Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 69/15 Forskningsrapport UiS 2014 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Saken gjelder: I denne saken presenteres resultatene for UiS i 2014 på de fire forskningsindikatorene som gir RBOuttelling; vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. For å få et overblikk over hvordan UiS ligger an i forhold til sektoren for øvrig, sammenlignes våre resultater med resultatene for de andre universitetene. Videre blir resultatene vurdert i forhold til ambisjonene i Strategi for UiS og fakultetenes måltall for forskningen frem til 2017, presentert i fakultetenes respektive handlingsplaner. Et sammendrag av årsrapportene fra programområdene og forskningssentrene blir også gitt i denne saken. Ulike strategiske tiltak for å fremme forskningen er innført i Disse blir beskrevet nærmere senere i saken. Forskningsresultatene fra 2014 er på samme nivå eller dårligere enn i 2013, med unntak av NFR-inntekter. Det har vært en gledelig økning i NFR-inntekter, mens resultatene for de tre øvrige forskningsindikatorene; publisering, avlagte doktorgrader og EU-inntekter viser en nedgang, eller resultat på samme nivå som i Både i 2013 og i 2014 ble resultatet på vitenskapelig publisering 0,71 publiseringspoeng per UFF. Dette er for lavt når vi vet at gjennomsnittet for universitetene i 2014 er på 0,89 poeng per UFF. Det er kun UiN som presterer dårligere enn UiS på publisering i Antallet avlagte doktorgrader var mye lavere i 2014 enn i EU-inntekter svinger fra år til år og UiS ligger ikke så dårlig an i forhold til de andre universitetene. Det mest bekymringsfulle er for liten vitenskapelig publisering av våre faglige ansatte. Universitetsdirektøren vil minne styret på at UiS har satt seg ambisiøse mål for forskningen frem mot 2020, så potensialet er enda større enn hva resultatene for 2014 tilsier. Universitetsdirektøren ønsker med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som viser utviklingen i forskningsresultater for UiS og da med hovedvekt på resultatene for Forslag til vedtak: 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Styret ber universitetsdirektøren vurdere mulige forslag for å få økt publiseringen ved UiS og komme tilbake til styret med en egen sak om dette i løpet av høsten Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 69/15 Forskningsrapport UiS 2014 Innledning Forskning er en viktig del av kjernevirksomheten ved UiS. Vi har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus i Styret vil i denne saken få fremlagt resultatene av forskningsproduksjonen ved UiS i Det er store forventninger til god forskningskvalitet, både fra Kunnskapsdepartementet, NFR og fra samfunnet for øvrig. Norge må få på plass flere verdensledende forskningsmiljøer i årene fremover, er signalene gitt på flere arenaer det siste året, senest ved Kunnskapskonferansen 5. mai, der Forskningsbarometeret og Tilstandsrapport for høyere utdanning ble presentert av kunnskapsministeren. UiS har tatt grep i løpet av 2014, blant annet med innføringen av ToppForsk-UiS og tildeling av kvalifiseringsmidler til yngre, fremragende forskere ved UiS. Dette blir nærmere beskrevet senere i saken. For å gi et best mulig bilde av hvordan UiS kommer ut på de fire forskningsindikatorene som vi blir målt på 2, er det relevant å sammenligne oss med de andre universitetene. Det blir derfor gjennom hele saken gjort sammenligninger med de øvrige universitetene. Tallene er hentet fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning og fra DBH. Fra 2012 til 2014 scorer vi dessverre lavere på flere av forskningsindikatorene. Derfor er det viktig å stille noen spørsmål om forskningen ved UiS, og organiseringen av forskningsaktiviteten vår: Hvorfor publiserer vi mindre enn de fleste andre universiteter? Hvorfor har vi lavest andel av samforfatterskap med internasjonale forskere i 2014? 3 Er våre forskningsmiljøer ikke gode nok? Er forskningen ved UiS organisert på den mest formålstjenlige måten? Klarer vi å nå de målene vi har satt for oss selv? Og ikke minst, hvilke strategiske grep kan vi ta for å bedre våre resultater? I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 2012 og I tillegg listes opp måltallene for UiS i 2017 og Måltallene for 2017 er hentet fra Årsrapport UiS 2013, planer 2014, mens måltallene for 2020 er hentet fra Strategi for Universitetet i Stavanger (vedtatt i styremøtet , justert ). Tabellen gir dermed et bilde av hvordan vi ligger an i forhold til de mål vi har satt oss i ulike strategi- og handlingsplaner. I fortsettelsen av denne saken vil måltallene for 2017 bli brukt fordi disse sammenfaller med fakultetenes handlingsplaner for Resultatene for 2014 viser en nedgang både på avlagte doktorgrader og på EU-inntekter. Publiseringen holder seg på samme lave nivå som i 2013, mens NFR-inntekter viser en gledelig økning. Tabell 1: Resultater UiS 2013 og 2014 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Res Res Måltall 2017 Måltall 2020 Publ.poeng per UFF 4 0,71 0,71 0,99 1,05 Avlagte doktorgrader NFR-inntekter per UFF 47,2 68, EU-inntekter per UFF 14,6 11, Som vi ser i tabell 1 er måltallene for 2020 ambisiøse for alle forskningsindikatorene. I strategiplanen sies det at Universitetet i Stavanger skal nå disse målene ved å prioritere: Toppforskning og publisering - satsing på programområder for forskning - gjennomføring av et toppforskningsprogram som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council 1 Styret har tidligere fått lignende statusrapporter om forskningen ved UiS i styresak US 52/12 og i US 41/14. 2 Vitenskapelig publisering, inntekter fra EU og NFR og antall avlagte doktorgrader 3 Fra Tilstandsrapporten Høyere utdanning 2015 vedlegg tabell V5.1 4 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling definert av KD 2

3 - anvendbar næringsrettet, praksisnær profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet - økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - økt vitenskapelig publisering med internasjonalt medforfatterskap - internasjonal utveksling av forskere - stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere - tilgang til avansert vitenskapelig utstyr for å tiltrekke oss topp internasjonal kompetanse og eksterne samarbeidspartnere 5. Punktene over viser både at UiS ønsker å være et offensivt universitet når det gjelder forskning, og at tiltakene for å gjennomføre målene er mange. Universitetsdirektøren vil særlig fremheve innføringen av ToppForsk-UiS, et toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere som Universitetet i Stavanger (UiS) i samarbeid med Universitetsfondet har fått på plass. Budsjettet for programmet er på millioner kroner og 2015 er første året programmet er virksomt. Målet er at vi gjennom ToppForsk-UiS skal styrke vår posisjon i utlysninger av SFF og SFI. Dette er et ambisiøst mål, og kan bare oppnås gjennom langsiktig og systematisk innsats på alle nivåer i organisasjonen. Samtidig viser målsettingene i strategien at UiS også har klare ambisjoner om å heve det generelle nivået på forskningsaktiviteten opp til samme nivå som de øvrige universitetene. Vi må klare å spisse forskningsinnsatsen inn mot noen spesielt lovende miljøer, samtidig som vi ivaretar bredden. Universitetsdirektøren ønsker med dette å gi en oppdatert statusrapport av forskningen ved UiS i 2014 som kan gi styret grunnlag for beslutninger om strategi og tiltak. Mål og resultater på forskningsindikatorene I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2014 på de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi gi et sammendrag av resultatene for programområdene og forskningssentrene i Avslutningsvis vil vi skissere noen tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: 1. Vitenskapelig publisering 2. Tildeling til NFR-prosjekter 3. Tildeling til EU-prosjekter 4. Avlagte doktorgrader. 1. Vitenskapelig publisering Indikatoren måler antall publiseringspoeng per institusjon. Poengene er både et produkt av publiseringens omfang og dens kvalitet. Kvaliteten er uttrykt ved at publisering i de mest prestisjefylte kanalene gir ekstra uttelling (nivå 2 versus nivå 1) 6. Vi ser fra figur 1 at UiS i 2014 hadde 0,71 publikasjonspoeng per UFF, totalt 490 publiseringspoeng. Oversikt over resultatene vises i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vi ser at måltallet for UiS i 2017 er på 0,99 publikasjonspoeng. Snittet for universitetene i 2014 per UFF var på 0,89 publikasjonspoeng. UiS ligger altså et godt stykke fra vår langsiktige målsetting om å ligge på nivå med de øvrige universitetene. 5 Fra Strategi for UiS Fra Om kvaliteten ved norske universitet, KD

4 Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter linjen er måltall på 0,99 poeng/uff for UiS. Vi ser at alle universitetene har naturlige variasjoner i publiseringen. Ifølge Tilstandsrapporten 2015 (s.94) har flere av universitetene knapt hatt utvikling på publiseringsindikatoren siden Det gjelder blant annet universitetene i Bergen, Oslo og Stavanger. Universitetet i Agder har derimot hatt kraftig vekst i publiseringen per faglig ansatt i denne femårsperioden. Det er all grunn til å være ekstra oppmerksomme på publikasjonsaktiviteten ved UiS i Det må tas opp i linjeledelsen for å avdekke hva som kreves for å oppnå det ambisiøse målet UiS har satt seg for Resultater for og de enkelte fakultets mål for 2017, presenteres i figur 2. Det er Det teknisknaturvitenskapelige fakultet som står for flest publiseringspoeng, 228 poeng i 2014 likt med året Vi ser også i figur 2 at man ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet publiserer mer en ett poeng per faglig ansatt, mens AM og de øvrige fakultetene ligger på omtrent halvparten. Vi ser at alle enheter har et stykke å gå for å oppnå de målene de har satt seg. Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i henhold til deres handlingsplaner. 2. Tildeling til EU-prosjekter EU-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF) ble innført som kvantitativt styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra EU er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 7. 7 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra EU prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 4

5 Horisont 2020 Sommeren 2014 lanserte regjeringen den nye strategien for Norges deltakelse i Horisont 2020 og det blir i strategien stilt store krav til institusjonen om å øke antall søknader og innvilgede midler fra EU. UiS har levert 15 søknader til Horisont 2020 i I 2013 var antallet 9. Så langt er to prosjekt innvilget (Triangulum - Smart cities og Edison). Triangulum er et stort prosjekt som er en viktig satsing for EU. Prosjektet er på totalt ca. 240 MNOK (205 MNOK finansieres av EU). Ca. 60 MNOK går til vår region og ca. 12,5 MNOK av disse igjen går til UiS. Det er flere aktører i regionen som er med i prosjektet og Stavanger kommune er den regionale koordinator. I tillegg har det blitt sendt inn to COST-aksjoner som begge har fått finansiering. Det ene, E-READ, er koordinert og ledet av UiS. I tillegg er det blitt finansiert et ERA- Net prosjekt (FACSK). Det er gledelig at flere miljøer ved UiS (SEROS og CIR) har vært koordinator for søknader enn i tidligere år. Figur 3 viser oversikten over FP7-midler innhentet i 2014, siden de første midlene fra Horisont 2020 først kommer i Vi ser av figur 3 at resultatene for UiS svinger en del fra år til år. Tall fra vedlegg til Tilstandsrapporten viser at UiS i 2014 ligger på en 5. plass av alle universitetene på EU-inntekter per UFF-stilling. UiT, UiA og UiN ligger lavere enn UiS på denne oversikten. Figur 3: EU (FP7)- inntekter per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. Vi ser fra figur 4 at det er TN som har størst tilslag på FP7-prosjekter.Noen prosjekter går dog på tvers av fakultetene og involverer også forskere fra IRIS som er innleid av UiS. I tillegg ligger nesten 89 % av alle FP7- kontrakter ved et av UiS sine forskningssentre ved TN (CORE, CIPSI, CIAM og SEROS), eller ved SV (SEROS). SV har nådd sine måltall for EU-prosjekter i 2014, mens TN har gått mye tilbake fra resultatet i AM og HUM har ambisjoner om å få flere prosjekter. 5

6 Figur 4: EU (FP7)- inntekter per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt av fakultetene i henhold til sine enkelte handlingsplaner. Regjeringen har satt ambisiøse mål for Norges deltakelse i Horisont Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram. Utfordringen for UiS fremover blir da å motivere flere av våre forskere og fagmiljøer til å søke. Det trengs også en ekstra satsing i forhold til ERC. Generelt kan vi si at det har vært en god aktivitet ved UiS knyttet til H2020 sine første utlysninger, men at det absolutt er et potensiale for å sende enda flere søknader fra alle fakulteter. 3. Tildeling til NFR-prosjekter NFR-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF 8 ) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter 9. Det ble i 2014 sendt 72 søknader til NFR med UiS som prosjekteier. Dette er en økning fra 2013, men fortsatt ikke på nivå med søknadsaktiviteten i Innvilgelsesraten på søknadene sendt fra UiS har også økt betydelig fra 9,1 % i 2009, til over 25 % i 2013 og UiS ligger, i likhet med de andre nye universitetene UiA og UiN, langt bak de eldre universitetene i NFRtildelinger per UFF-stilling (figur 5). Ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 er UiS det universitet med størst prosentvis fremgang i NFR-inntekter fra med 46 % fremgang 10. Til sammenligning hadde UiA en nedgang på 13,4 % og UiN en nedgang på 3,5 %. UiS sine NFR-inntekter er mer enn firedoblet siden 2005 (fra 10,7 mill. NOK i 2005 til 48,2 mill. NOK i 2014). UiS har satt seg ambisiøse mål for ekstern finansiering, til et nivå som er jevnt med snittet av de andre universitetene innen For å nå målet for 2017 må UiS mer enn doble NFR-inntektene de neste to årene. Tildelingen til det nye nasjonale senter for økt oljeutvinning med 10 mill. per år fra NFR vil bidra betydelig til å nå dette målet. 8 Undervisnings, forsknings og formidlerstilling stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 9 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra NFR prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 10 Fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 Vedlegg (tabell V 4.17) 6

7 Figur 5: NFRinntekter per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. Hvis man ser på NFR-inntekter per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at TN og HUM hadde klar fremgang fra 2013 til For TN var det IOR-senteret som stod for 86 % av denne økningen. Innvilgelsesraten ved UiS viser at UiS skriver gode søknader. Det er altså ikke nødvendigvis kvaliteten på UiS søknadene som er hovedårsaken til lave NFR- inntekter, men antallet søknader må økes for å oppnå målsettingene for NFR-inntekter i årene fremover. Det er forskningssentrene 11 ved UiS som står for størstedelen av NFR-tildelinger. Disse sto for 54 % av alle NFR-tildelinger i 2012, 60 % i 2013 og 64 % i Dette indikerer at mye av den fremste forskningen ved UiS er sentrert ved disse enhetene. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 viser at UiS er god på innvilgelse av søknader til rammeprogrammet og dette bør vi fortsette med NFR inntekter per UFF (x1000 kr) Figur 6: NFRinntekter per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner AM HUM SV TN 4. Avlagte doktorgrader Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne SEROS, CiR, CIAM, CENSe, CORE, CIPSI, IOR senteret, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret 12 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 7

8 Ved utgangen av 2014 var i overkant av 300 kandidater tatt opp på ph.d.-program ved UiS, mens 26 doktorgrader ble avlagt samme år. I Strategi for UiS står det at målet er å øke antallet kandidater til 350 og at antall uteksaminerte kandidater per år bør være 60 innen år UiS har relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Figur 7 under viser at det er langt færre avlagte doktorgrader per vitenskapelig stilling på de nye universitetene sett i forhold til de gamle universitetene. Ettersom ca. 30 % av institusjonenes stipendiatstillinger er finansiert av Kunnskapsdepartementet, sier indikatoren også noe om i hvilken grad regjeringen satser på ph.d.-utdanningen ved de enkelte institusjonene. Det har vært en skjevfordeling mellom de nye og de gamle universitetene når det gjelder rekrutteringsstillinger, men indikatoren påvirkes også av fullføringsrate og gjennomstrømningstid på ph.d.-nivå. Til tross for at tilfeldigheter, som kan spille inn på kandidatenes innleveringstidspunkt og disputastidspunkt, får store konsekvenser når antall disputaser er lavt, forteller denne indikatoren oss at det er god grunn til å øke institusjonens og fakultetenes oppmerksomheten rundt tidsbruk og kvalitet i ph.d.-utdanningen. Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter Ettersom fakultetene i sine måltall oppgir avlagte doktorgrader uten å ta hensyn til antall UFFstillinger, blir dette også gjort i figur 8, som viser fakultetenes resultater for og mål for Samtlige av fakultetene har store avvik mellom oppnådd resultat i 2014 (26 totalt for UiS) og de måltall de selv har satt for Figur 8: Avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS markøren er måltall satt av fakultetene i henhold til sine handlingsplaner. I 2014 hadde UiS kun 26 disputaser, det laveste antall siden Det er vanskelig å si noe generelt om denne nedgangen, ettersom vi opererer med små tall. Det er TN som representerer den største 8

9 nedgangen i antall avlagte doktorgrader i 2014 og fakultetet mener at det var tilfeldigheter som førte til at flere personer samtidig fikk utsatt disputasdato. Det at Uis ved utgangen av april 2015 allerede hadde gjennomført 14 disputaser hvorav 8 var ved TN, kan bygge opp under denne forklaringen. Det er likevel langt igjen til måltallet på 60 disputaser per år, og dersom man ser på veksten i antall kandidater tatt opp på program er det lett å se at antallet disputaser burde vært høyere ved alle tre fakultetene. Tabell 2 under gir en oversikt over totalt antall kandidater i UiS sine program fra universitetsdannelsen i 2005 og frem til Tabell 2: Totalt antall doktorgradsavtaler 13 vårsemester Årstall * HUM SV TN AM 1 2 Totalt UiS Etter en langvarig pause i tildelingen av nye stipendiatstillinger gjeninnførte regjeringen ordningen i 2014, og på budsjettet for 2015 ble UiS i første omgang tilgodesett med 4 stipendiatstillinger øremerket profesjonsfagene. I det reviderte statsbudsjettet fikk UiS tilleggsbevilgninger tilsvarende hele 20 nye rekrutteringsstillinger uten øremerkinger. Figur 9 under synliggjør fordeling av de 112 rekrutteringsstillingene som UiS har per Figur 9: Fordeling av årsverksramme for rekrutteringsstillinger 2015 De 20 rekrutteringsstillingene som ble tildelt over revidert statsbudsjett med virkning fra høsten 2015 er ikke fordelt på institutt, men står oppført på fakultet. Når det gjelder gjennomstrømmingstall har vi i likhet med de andre norske institusjonene problemer med å oppnå nasjonale måltall. Av norske kandidater tatt opp på program de siste fire årene har mellom 63 og 66 % disputert innen seks år. De nasjonale måltallene varierer mellom 75 og 85 % avhengig av fagområde. Tabell 3 under viser likevel trenden er at UiS sine kandidater jevnt over bruker noe kortere tid på å gjennomføre sin doktorgrad enn det som er gjennomsnittet for kandidatene ved alle landets universitet. 13 Alle som er tatt opp på doktorgradsprogrammene våre. 9

10 Tabell 3: Gjennomsnittlig gjennomstrømning i doktorgradsutdanning* - Brutto årsverk totalt** Årstall HUM 5,1 4,1 5 5,5 SV 3,5 3,8 5,6 4,8 TN 3,7 4 4,4 3,7 Totalt UiS 3,9 4,3 4,9 4,3 Gj.snitt alle universitet 4,6 4,6 4,7 4,7 * Data omfatter kun kandidater som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for **Brutto årsverk inkluderer blant annet arbeidsplikt og fødselspermisjoner. I likhet med de andre institusjonene viser også UiS sine tall betydelige forskjeller mellom fagområdene. HUMSAM kandidatene bruker jevnt over lenger tid enn kandidater som er tatt opp ved teknisknaturvitenskapelige fag. Dette skyldes i hovedsak at kandidater som er tatt opp ved HF og til en viss grad også ved SV-fakultetet ofte har arbeidsplikt inkludert i ph.d.-løpet sitt, mens dette er uvanlig ved TN. I tillegg er det av naturlige årsaker flere kandidater ved HF og SV som har fødselspermisjoner i løpet av ph.d.-studiet. Resultater av forskningsproduksjon ved UiS sammenlignet med øvrige universiteter Resultatene for UiS på de fire forskningsindikatorene beskrevet tidligere i saken gir et godt bilde av hvor UiS står både i forhold til tidligere resultater, i forhold til egne mål for 2017 og 2020, og i forhold til de øvrige universitetene. Men hvor mye utgjør resultatene for UiS i 2014 i rene kronebeløp? Forskningsaktiviteten ved UiS og i sektoren måles, og honoreres økonomisk, langs flere parametere, ikke kun på vitenskapelig publisering. Tilfang av forskningsmidler fra EU og NFR (forskningsfinansiering) og uteksaminering av doktorgradskandidater (fremtidig tilfang av forskere) er viktige parametere i målingen av omfang og kvalitet på forskningsproduksjonen. For å illustrere utviklingen i den samlede forskningsaktiviteten ved UiS har vi satt sammen de elementene som honoreres i den statlige finansieringsmodellen. På den måten får vi et kronemål på forskningsproduksjonen. Dette er gjengitt i tabell 4. Tabell 4: Forskningsproduksjon Endring %-vis endring NTNU ,40 % UMB ,17 % UIA ,95 % UIB ,65 % UIN ,11 % UIO ,58 % UIS ,21 % UIT ,73 % SUM ,28 % UNIVERSITETENE Tabell 4 viser det samlede økonomiske resultatet (kronebeløp) for hvert universitet når man legger sammen resultatene på de fire forskningsindikatorene. UiS ligger ganske stabilt i tidsrommet , med en økning på 23 % fra Denne oversikten viser at UiS har hatt en jevn, men moderat, økning i den samlede forskningsaktiviteten de siste 4 årene. Som beskrevet tidligere har UiS et mål om å komme opp på et nivå som er gjennomsnitt for alle universitetene på uttelling i NFR og EU, og på publisering. Nå ligger UiS godt foran både UiA og UiN. 14 Forskningsproduksjon inkluderer; NFR midler inkl. RBO, EU midler inkl. RBO, samt RBO knyttet til vitenskapelig publisering. Forskningsproduksjonen i denne tabellen inkluderer ikke doktordisputasene. 10

11 Organiseringen av forskningen ved UiS Programområder for forskning Deltakelse i programområdene Ordningen med programområder har eksistert siden Den gang var det 25 etablerte programområder, i 2014 var det av de totalt 35 programområdene ble godkjent fra , og de fleste av disse var programområder som søkte om forlengelse fra tidligere programområder. Fordelingen på fakultetene er som følger: 8 på TN, 16 på SV, 9 på HUM og 2 på AM. Til sammen deltar ca av våre forskere i et programområde. 122 av disse er eksterne, mange av de eksterne deltakerne er professorer. 128 av deltakerne er stipendiater. Dette betyr at ca. ¾ av våre forskere deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere utgjør ca. 74,6 % av totalt antall UFF-stillinger 16 ved UiS. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Universitetsdirektøren skulle gjerne ha sett at deltakelsen fra IRIS hadde vært større. Den er så å si ikkeeksisterende i programområdene. Alle programområdelederne oppfordres derfor særlig til å knytte til seg IRIS-forskere og også forskere fra SUS der dette er naturlig. Dette er helt i tråd med vedtakene i styresak US 17/07. Samlet vurdering av programområdene forskningsaktivitet- og resultater i 2014 De innsendte rapportene viser at det har vært god forskningsproduksjon i de fleste programområdene i 2014 (se vedlegg 6 tabell som gir en oversikt). Publiseringen 17 holder seg på ganske likt nivå som i 2013, men med en liten nedgang. Totalt antall artikler publisert ved UiS i 2014 var 517 artikler på nivå 1 og 140 på nivå % av alle artikler publisert på nivå 1 og 69 % av alle artiklene på nivå 2 er publisert i programområdene. Det er gledelig at eksterne inntekter totalt for programområdene er økt betydelig fra 2013 til 2014, fra 65,3 MNOK i utført aktivitet i 2013 til MNOK i 2014, en økning på ca. 31 %. Årsrapportene fra programområdene for 2014 viser god forskningsaktivitet i de aller fleste programområdene, men universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. Det er programområder som har lav publiseringsaktivitet og som ikke søker om eksterne midler. Det noteres at 5-6 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for både 2013 og Samtidig er det flere programområder som har hatt meget høy forskningsaktivitet i både 2013 og i Totalt for alle programområdene hadde disse prosjektinntekter/aktiviteter for 83,5 MNOK i Det er en oppgang på 18,2 MNOK fra 2013 (da var totalt utført aktivitet på 65,3 MNOK). Samtidig må det understrekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter kan være ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i stor grad henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. For noen kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren understreker at det må fastholdes at det skal stilles klare krav til forskningsproduksjon i programområdene i henhold til retningslinjene for etablering av programområder; vitenskapelig publisering og ekstern finansiering og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, bør avvikles. Dette vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Etter ca. 7 års erfaring med denne ordningen har det kommet opp et ønske om å revidere retningslinjene for etablering av programområder. I møte i 15 Dette tallet kan være beheftet med litt usikkerhet avhengig av hvordan hvert program rapporterer på «aktive deltakere» i programområdet. 16 Totalt 700 UFF stillinger ved UiS i Her telles det antall artikler, ikke publiseringspoeng per UFF. 11

12 forskningsutvalget 8. juni ble retningslinjene for opprettelse og drift av programområdene revidert (FU sak 20/15). Det vil fremover bli stilt klarere krav til forskningsproduksjon for å kunne opprettholde status som et programområde for forskning. Det viser seg dessverre at flere programområder ikke får brukt de tildelte midlene fra fakultetene. Hele 0,95 MNOK av de totalt tildelte 6,9 MNOK står ubrukt i Dette vil universitetsdirektøren se nærmere på, og vurdere om tildelingen av midler kan differensieres og omfordeles mellom programområdene. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I samsvar med vedtak i styresak US 04/10 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitet og prosjektportefølje for de etablerte forskningssentrene ved UiS i samarbeid med IRIS; SEROS, CORE, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, CIAM, COREC, DRILWELL og CIPSI og det nye nasjonale IOR-senteret som startet formelt i desember Fem sentre ble også evaluert i 2014, dette blir omtalt senere i saken. I tabell 5 under oppsummeres aktivitet og prosjektportefølje som er rapportert inn fra forskningssentrene for 2014: Tabell 5: Aktivitet og prosjektportefølje i forskningssentrene Eiere av senteret Leder Styreleder Start Antall stipendiater Antall forskere SEROS UiS, IRIS 1.am. Sissel Hauge Jore Einar Marnburg CENSE UiS, IRIS Prof. Mohsen Assadi *) CIR UiS, IRIS Prof. Ragnar Tveterås Terje Osmundsen DRILLWELL IRIS, UiS, Sintef, NTNU Forsk.dir. Sigmung Stokka (IRIS) Halvor Kjørholt COREC IRIS, UiS, Conoco Phillips Forsk.sjef Ying Guo (IRIS) Kåre Vagle ,5 NIOR UiS, IRIS, IFE Prof. Merete Vadla Madland Kåre Vagle CIPSI UiS, IRIS, Lyse, IBM Prof. Chunming Rong Torkell Gjerstad CIAM UiS + industripartn. Prof. Jayantha P. Liyanage Egil Brastad Hansen **) 10***) CORE UiS, IRIS, SUS Prof. Peter Ruoff Gro Johnsen TOTALT ,5 *Senteret har ikke hatt noe fungerende styre de siste årene **17 stipendiater er tilknyttet (ikke lønnet av) *** 10 forskere er tilknyttet CIAM (men ikke lønnet av) Samlet vurdering av senteraktivitet i 2014 Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har siden 2008 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å nå de ambisiøse forskningsmålene UiS har satt i sin strategiplan. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene for 2014, fra de etablerte forskningssentrene, viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategiplanen. Gjennom etablering av felles forskningssentre med IRIS har vi styrket samarbeidet mellom UiS og IRIS. Det er grunn til å tro at felles forskningssenter skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. De innsendte årsrapportene fra forskningssentrene (oppsummert i tabell 5) vitner om stor prosjektaktivitet. Som vist under rapportering av forskningsindikatorene står forskningssentrene også for en stor andel av den eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i

13 I sum hadde disse åtte felles forskningssentrene totalt 140 aktive prosjekter og 206 MNOK i prosjektinntekter/aktivitet i løpet av På denne måten tilfører de forskningen i Ullandhaugmiljøet betydelige ressurser. Verdien av den totale prosjektporteføljen per var på 226 MNOK. Samarbeid med IRIS Samarbeidet med IRIS er helt sentralt for UiS. De fleste forskningssentre ved UiS er etablert i felleskap med IRIS. Målet er å få en samlet kompetanse som kan bidra til at UiS og IRIS i fellesskap kan få tilslag på flere søknader om ekstern finansering, og da særlig på de store konkurransearenaer som SFF/SFI og liknende. Omfanget av samarbeidet i sentrene varierer mellom sentrene som man kan se i tabell 5 nedenfor. Forskningssamarbeidet med IRIS er organisert i hovedsak på to måter. Det første er eksemplifisert ved de tre petroleumssentrene (COREC, DRILLWELL og NIOR) som er regulert i konsortieavtaler med klar fordeling av finansiering og aktivitet mellom IRIS og UiS. Den andre samarbeidsformen finner vi i SEROS, Senter for innovasjonsforskning (CIR) og CENSe, som har et mangfold av prosjekter som utføres i IRIS av UiS-forskere. I tabell 6 under ser vi at det samlet er gjennomført prosjektaktivitet for store beløp i Det viser at det er en anselig økonomisk gevinst som ligger i det å ha felles forskningsprosjekter mellom UiS og IRIS. Det er 172 MNOK i felles prosjekter i Tabell 6: UiS og IRIS-aktivitet i felles NFR-prosjekter Aktive prosjekter Samlet kontraktsverdi UiS og IRIS Rest Kontraktsverdi pr Samlet aktivitet UiS og IRIS i 2014 Prosent av aktivitet utført på UiS Prosent av aktivitet utført på IRIS SEROS % 29 % CENSE % 66 % CIR % 57 % DRILLWELL % 92 % COREC % 82 % NIOR % 29 % CIPSI % 0 % CIAM % 0 % CORE % 0 % TOTALT Samlet aktivitet inkluderer aktivitet ved UiS og IRIS AS i 2014, samt egenandel lagt inn av UiS i perioden. Med aktivitet 2014 menes ekstern-finansiert aktivitet i perioden, mens egenandel er basismidler knyttet opp til eksterne prosjekter ved sentrene. Med virksomhet på IRIS (under UiS) menes den aktivitet utført ved UiS av IRIS ansatte i 2014 (og tilsvarende for virksomhet på UiS under IRIS AS). Både UiS og IRIS har målsetninger om å øke den eksterne finansieringen og å hente prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet, EU og arbeidslivet for øvrig. Derfor er det viktig at det er god kommunikasjon og samarbeid mellom fagmiljøene på UiS og IRIS slik at vi i fellesskap. Forskningssentrene er det viktigste redskapet vi har for å oppnå dette samarbeidet. Evaluering av forskningssentrene ved UiS Organisering og retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre i samarbeid mellom UiS og eksterne parter ble behandlet i styresakene US 56/08, 38/09 og US 25/10. I vedtatte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentrene er et av punktene: Selve senterkonstruksjonen skal normalt ikke overstige en tidsramme på 10 år (5-5), forplikter seg til å ivareta og videreutvikle den kompetanse som er bygd opp innenfor senteret i dets virkeperiode uavhengig av fremtidig organisasjonsform. Forlengelse baseres på jevnlig evaluering av senterets virksomhet og finansiering (fra US 56/08). 13

14 Ifølge konsortieavtalene som er utarbeidet og brukt ved opprettelsen av forskningssentrene fra 2008, eller senere, står det følgende: Eierne skal evaluere senterets virksomhet etter 4 år og ta stilling til måloppnåelse og videre virksomhet. I møte i forskningsutvalget ble følgende vedtatt: Forskningsutvalget støtter forslaget om en intern/ekstern evaluering av forskningssentrene ved UiS som skal evalueres etter å ha eksistert i 4 år eller mer; CIAM COREC, Senter for innovasjonsforskning, CenSe, CORE og SEROS. Forsknings- og innovasjonsavdelingen følger dette opp administrativt Evalueringsoppdraget ble tildelt IRIS og rapporten ble ferdigstilt 9. september 2014 og presentert for forskningsutvalget og lederne i de aktuelle forskningssentrene 15.september Rapporten ble sendt på intern høring. Styret fikk rapporten til orientering i styresak US 66/14 og det ble besluttet at den skulle sendes på intern høring og behandles i forskningsutvalget. Rapporten med tilhørende høringsuttalelser ble behandlet i møte i forskningsutvalget 1. desember Styret fikk den endelige saken med forslag til konklusjoner og vedtak til møtet 12. mars I styresak US 13/15 vedtok styret følgende: 1. Senter for Innovasjonsforskning (CIR) forlenges til , senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) forlenges til og Senter for organelleforskning (CORE) forlenges til og de avsluttes deretter. En eventuell fortsettelse av det enkelte forskningssenter fremmes i en ny søknad. 2. CenSe (Senter for bærekraftig energi) fortsetter i sin nåværende form inntil en arbeidsgruppe som nedsettes av universitetsdirektøren, har definert hvordan videre satsing på miljøvennlig energi kan revitaliseres og styrkes fremover med utgangspunkt i arbeidet som er gjort i CenSe. Arbeidsgruppen vil innen 1/ komme med en anbefaling om hvordan kompetansen og merkenavnet CenSE som er oppbygd kan videreutvikles i en annen form. 3. CIAM (Industriell teknologi og driftsledelse) endrer status fra forskningssenter til «klynge» senest 1.juni Nytt navn blir da Cluster on Industrial Asset Management. Konsortieavtalen revideres i tråd med vedtak. 4. CIPSI (Senter for IP-basert serviceinnovasjon) skal i god tid før avslutning av første fem-årsperiode vurdere videreføring i tråd med de reviderte retningslinjer som skal utarbeides (se neste vedtakspunkt). 5. Retningslinjer for etablering av forskningssentre ved UiS revideres i tråd med den informasjon evalueringen og høringsrunden har tilført. 6. Det innføres tydeligere prinsipper for organisering og økonomisk styring for de forskningssentrene ved UiS som fortsetter i neste periode som beskrevet i saken og dette gjennomføres med virkning fra Vedtak nr. 3 er allerede implementert og ny status er etablert av styret i CIAM. Universitetsdirektøren har satt ned arbeidsgrupper for oppfølging av vedtak nr. 2 og nr. 6 og disse er godt i gang med arbeidet. Toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere ved UiS (ToppForsk-UiS) UiS ønsker å være et offensivt og ambisiøst universitet når det gjelder forskning, noe som er uttrykt i Strategi for UiS Særlig verdt å merke seg i strategiplanen er prioriteringen av å etablere et toppforskningsprogram. ToppForsk-UiS ble allerede vedtatt etablert av styret den 14. juni 2012 (US 12/52 Forskningen ved UiS en statusrapport) og skal bidra til å styrke universitetets posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council (ERC). Universitetsdirektøren er meget glad for at Universitetet i Stavanger (UiS) i samarbeid med Universitetsfondet har fått på plass finansieringsgrunnlaget til ToppForsk-UiS. Midler fra programmet ble nylig tildelt to av våre yngre, lovende forskere: professor Rune Fitjar Dahl ved Handelshøyskolen ved UiS og førsteamanuensis Krisztian Balog ved institutt for data- og elektroteknikk. Budsjettet for hele 14

15 ToppForsk er ca millioner kroner og 2015 er første året programmet er virksomt. Et ToppForsk-prosjekt vil vanligvis inneholde to ph.d.-er + 60 % forskertid til en prosjektleder hvorav Universitetsfondet finansierer inntil 4 MNOK. UiS vil på slutten av året lage en ny utlysning av ToppForsk- UiS med kriterier som kan inkludere alle de potensielt sterkeste fagmiljøene ved UiS. Kvalifiseringsmidler til forskning til yngre fremragende forskere ved UiS Å få frem «yngre fremragende forskere» er et høyt prioritert område hvis vi skal tenke på forskningsfremtiden til UiS. En avgjørende faktor for å få tilslag i Forskningsrådet eller EU sine forskningsprogram er at forskeren som søker har en god CV. Rektormøtet vedtok derfor i november 2014 å dedikere 1,2 MNOK til dette formålet. Utvelgelsen av kandidatene kom fra fakultetsledelsen og er kvalitetssikret av forskningsdirektøren. Kriteriene for utvelgelsen er alder og oppnådd forskningsproduksjon i I 2015 har følgende fem forskere blitt tildelt midler ,- hver: 1. Professor Siri Wiig, institutt for helsefag 2. Førsteamanuensis Anne Kalvig, institutt for kultur- og språkvitenskap 3. Førsteamanuensis Reidar Mosvold, institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 4. Førsteamanuensis Krisztian Balog, institutt for data- og elektroteknikk 5. Førsteamanuensis Roger Flage, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Midlene kan brukes til frikjøp av undervisningstid og til utlegg i forbindelse med forskningen. Midlene kan ikke brukes til lønn til mottaker kr. av tildelingen er knyttet til krav om et opphold på minimum en måneds varighet ved et forskningsmiljø i utlandet. Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS God forskningsproduksjon forutsetter at UiS har vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. For å nå universitetets målsettinger har en i strategiplanen fastsatt at det skal rekrutteres forskertalenter og forskningsentreprenører som kan bidra til å styrke universitetets forskning og som derved vil heve UiS sin status som universitet. Det er også nedfelt en målsetting om å øke andel førstestillinger og høyere med prosentpoeng fra 2007 til Det har imidlertid vist seg å være krevende å øke andelen vesentlig. Som det fremgår av tabellen nedenfor var utviklingen positiv i årene , men flatet ut i perioden Det har vært foretatt en del ansettelser av universitetslektorer i perioden, dette selv om universitetets målsetting har vært å øke andel ansatte med førstestillingskompetanse eller høyere. Dette viser at universitetets policy på dette området ikke etterfølges godt nok i organisasjonen. Det vil kreve betydelig innsats og oppfølging i årene fremover for å oppfylle kompetansemålene. I personalpolitisk handlingsplan for (styresak 137/11) er dette fulgt opp med tiltak som skal bidra til å realisere målene. Som et tiltak for å bedre utviklingen fastsatte styret i 2012 en stillingsstruktur for undervisnings- og forsker-stillinger. Denne synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av undervisnings- og forskerstillinger. Det fremgår bl.a at rene undervisningsstillinger (stillinger under førstestillingsnivå) bare kan benyttes unntaksvis ved ansettelse av personer som bare, eller hovedsakelig, skal ivareta undervisningsoppgaver. Som et annet tiltak ble enhetene i de treårige bemanningsplanene bedt om å sette egne mål for økning av andel førstestillinger og høyere. Dette som en bevisstgjøring i forhold til overordnet målsetting. I tillegg til utfordringene en har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover få en betydelig avgang blant ansatte med høy vitenskapelig kompetanse som når pensjonsalder. I bemanningsplanarbeidet blir 15

16 enhetene bevisstgjort fremtidig rekrutteringsbehov for å nå fastsatte målsettinger og må iverksette nødvendige tiltak for å rekruttere personale med nødvendig kompetanse. Som det fremgår av figur 10 har andel vitenskapelig ansatte med førstestillingskompetanse eller høyere økt med 3,9 prosentpoeng fra 2011 til I 2014 ble andelen redusert med hele 2,4 prosentpoeng. Figur 10: Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UN1 og UN2) 80% 75% 70% 65% 62,2 % 64,0 % 66,1 % 65,9 % 67,3 % 69,8 % 67,4 % 71,0 % 73,0 % 60% 59,0 % 55% dbh07 dbh08 dbh09 dbh10 dbh11 dbh12 dbh13 dbh14 mål 2015 mål 2017 Universitetsdirektørens vurdering Oppsummert har vi i denne saken sett at: 1. Publiseringspoeng per UFF-stilling ved UiS var på samme lave nivå som i 2013 (0,71 publiseringspoeng per UFF). Vi har mye å gå for å nå vårt mål for 2020 som er på hele 1,05 poeng per UFF. 2. NFR-inntekter har økt betraktelig fra 2013 til Vi må sende flere søknader til NFR og EU. 4. EU-inntekter har hatt en nedgang fra 2013 til Antall avlagte doktorgrader i 2014 var klart lavere enn i Programområdene for forskning og forskningssentrene har i stor grad en god forskningsproduksjon, men noen programområder bør øke sin forskning. Forskningssentrene står for nesten alle EU-inntekter ved UiS i Innføringen av ToppForsk-UiS og tildeling av kvalifiseringsmidler til forskere er et strategisk viktig tiltak for å heve forskningskvaliteten ytterligere ved UiS. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren foreslå at vi viderefører ordningen med programområder for forskning. Dette er en ordning som har vist seg formålstjenlig til å øke forskningsaktiviteten ved UiS. En bevisst satsing på yngre fremragende forskere vil være et viktig bidrag til å styrke vår langsiktige forskningsstrategi, og til å oppnå våre ambisiøse mål for forskningen i Det er gledelig at andelen NFR-inntekter har gått opp i 2014, men vi trenger samtidig at flere forskere sender flere søknader til NFR. Forskningsmiljøene oppfordres til å søke midler fra de handlingsrettede programmene i NFR, og ikke bare FRIPRO. Vi har hatt en god utvikling i EU-tildelinger, men det er viktig også her å sende inn nok søknader til Horisont Fra forskings- og innovasjonsavdelingen vil det fremdeles prioriteres høyt å støtte fagmiljøene. UiS har de siste årene satset på å øke den eksterne finansieringen ved å tilby administrativ støtte i søknadsskriving og prosjektoppfølging. Dette har gitt gode resultater, men trykket må holdes oppe for å få enda flere og bedre søknader. Når det gjelder resultatene på de fire forskningsindikatorene er det særlig publiseringsnivået som er bekymringsfullt. Siden toppåret 2011 har vi ikke klart å komme opp på et lignende nivå. Universitetsdirektøren vil gå inn i dette og komme tilbake med forslag på tiltak som kan føre til forbedringer. Det må arbeides over flere akser samtidig. Vi må se på hvordan forskerne våre får tid til å prioritere å publisere, vi må legge til rette for rekruttering av unge forskertalenter, vi må sørge for at flinke forskere styrker sine internasjonale nettverk med økning av internasjonal sampublisering som mål. 16

17 Vi må vurdere muligheten for å innføre en tydeligere og mer bevisst tildeling (differensiert) av FoU-tid for å sikre at de forskningsaktive får mer forskningstid, og at forskningstid tildeles ut fra oppnådde resultater og veldefinerte prosjekter. Universitetsdirektøren vil arbeide frem alternative løsninger for å øke publiseringsaktiviteten ved UiS, og ønsker å presentere disse for styret i løpet av høsten Forslag til vedtak 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Styret ber universitetsdirektøren vurdere mulige forslag for å få økt publiseringen ved UiS og komme tilbake til styret med en egen sak om dette i løpet av høsten Stavanger John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka seniorrådgiver Vedlegg: 1. Tabell med oppsummerte resultater for programområder Tabell med fordeling av årsverk på ordinære undervisnings- og forskerstillingene (UN1) i sektoren 3. Tabell med oversikt over antall innsendte søknader til Forskningsrådet fra hvert enkelt institutt ved UiS fra 2011 til og med 2013, og for 2014 alene Utrykt vedlegg: Årsrapporter 2014 fra de enkelte programområdene Årsrapporter 2014 fra de enkelte forskningssentrene 17

18 VEDLEGG: Vedlegg 2: Fordeling av årsverk på ordinære undervisnings og forskerstillingene (UN1) i sektoren Stillingskode og tekst Høgskolene Universitetene UiS 1404 PROFESSOR PROFESSOR DOSENT HØGSKOLEDOSENT Totalt professor/dosent % % % 1011 FØRSTEAMANUENSIS FØRSTEAMANUENSIS FØRSTELEKTOR Totalt førstestilling % % % 1010 AMANUENSIS UNIVERSITETSLEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØGSKOLELEKTOR HØGSKOLELÆRER Totalt undervisningsstilling % % % 1111 FORSKNINGSSJEF FORSKER FORSKER FORSKER FORSKER Totalt forskerstilling % % 8 2 % Totalt Ved universitetene har 82% av de ansatte i ordinære undervisnings- og forskningsstillinger førstestillings-kompetanse eller høyere. Dette er femten prosentpoeng høyere enn UiS som har en andel på 67%. I høgskolesektoren er andelen 52%. Vedlegg 3: Oversikt over antall innsendte søknader til Forskningsrådet fra hvert enkelt institutt ved UiS fra 2011 til og med 2014, og for 2014 alene Enhet Institutt for matematikk og na Handelshøgskolen ved UiS 41 9 Institutt for petroleumsteknologi 20 5 Institutt for medie, kultur og samfunnsfag 19 6 Lesesenteret 18 7 Institutt for kultur og språkvitenskap 17 4 Institutt for data og elektroteknikk 15 4 Norsk hotellhøgskole 14 4 Ukjent 14 1 Læringsmiljøsenteret 15 1 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 11 9 Institutt for helsefag 10 4 Institutt for sosialfag 6 1 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 5 0 Arkeologisk museum 4 2 Institutt for barnehagelærerutdanning 3 1 Inst. konstruksjonsteknikk og materialteknologi 2 1 Institutt for musikk og dans 2 0 Sentral 2 2 Sum

19 19

20 Programområder 2014 Leder Int medl (a) Ekst medl Art. nivå 1 Art. nivå 2 Oppstart/forlengelse Stipendiater Monografi Formidl. Søkn. sendt Søkn. innvilg. Søkn. til vurdering (c) Internasj. aktiv. Utført aktivitet 2014 Gjenstående kontraktsverdi for UiS AM Prehistoric Farming at the North European fringe - Interdisciplinary Aspects C.E. Jensen AM BEVARES I.M. Egenberg North Sea Language History M. Steenros Religion, Kultur og Globalisering J. Skarpeid Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling U. V. Midthassel H U M S V T N Det lærende barnet E. Reikerås Læreres undervisningskunnskap S.E. Ohna Literacy og Læring P. H. Uppstad Culture and memory research B. Jager Utøverkunnskap i musikk og dans P. Dahl (d) Læringskulturer i barnehagen E. M. Johansson Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet O.A. Engen Law and Economics O. Kvaløy Tverrfaglig kjønnsforskning I. Rusnes Food markets and food consumption H. Hansen Arbeidsøkonomi M. Rege Reiselivsledelse J. Kr. S. Jacobsen Scandinavian Hospitality Research Group T. Øgaard Helsefremming ved kroniske plager B. Karlsen Samfunnsvitenskapelig rusforskning H. Sagvaag Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker E. Ramvi Ethics in health K. Akerjordet Pårørendeforskning K. Humerfelt Barn og unge under barnevernets omsorg I. Studsrød Livsfenomener og livskvalitet E. Dysvik Conditions of Normativity C. Wittusen Quality and safety in health care systems K. Aase Organelle biology: From Basic Research to Biomedicine and Biotechnology P. Ruoff Biomedisinsk dataanalyse T. Eftestøl Offshore Wind Energy J.B. Jakobsen Environmental Oilfield Chemistry M. Kelland Mathematical and Physical Modelling H. B. Larsen Petroleumsøkonomi P. Osmundsen Industrial asset management J.P. Lianage Understanding Petroleum Systems A. Escalona Totalt alle programområder Totalt alle programområder (a) Her er II-stillinger tatt med (b) Antall søknader som er sendt i 2014 for ekstern finansiering og pt er til vurdering (c) Gjenstående kontraktsverdi for prosjekter som var aktive pr (d) Dette er individuelle søknader og ikke programområdesøknader, siden de fleste finansieringskildene har sperre mot å gi bevilgninger til allerede statsfinansierte institusjoner. De tas likevel med i denne oversikten for å vise noe av omfanget av den eksternt finansierte virksomheten som er tilknyttet programområdet.