Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 15/17 Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS 2. Forslaget som ble sendt på høring, Gjeldende retningslinjer, datert Høringssvarene (lenke til ansattsidene - UiS) Bakgrunn: Forslag til reviderte retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre ved UiS ble sendt på en bred høring internt ved UiS, samt IRIS, 9. november 2016, med frist for kommentarer/innspill 9. desember De reviderte retningslinjene skal erstatte gjeldende retningslinjer av 26. januar Revisjonsarbeidet er en oppfølgning av styresakene US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og US 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Det har kommet til sammen seks innspill i høringsrunden, herunder 4 fra SV-fakultetet, som inkluderer Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) og Senter for innovasjonsforskning (CiR), samt programområdet Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer (som p.t. er tilknyttet SEROS), TN-fakultetet og IRIS. Tilbakemeldingene fra fagmiljøene i høringsrunden har vært grundige, og på enkelte punkter peker de ønskede løsningene i forskjellige retninger. Det vedlagte forslaget til reviderte retningslinjer tar hensyn til innspill som har kommet i høringsrunden. Når det gjelder beslutning om opprettelse, samt videreføring, av forskningssentre ved UiS, jf. retningslinjene pkt. 5 og pkt. 24, foreslår universitetsdirektøren at myndigheten, etter retningslinjer fastsatt av universitetsstyret, skal ligge til universitetsdirektør/ansatt rektor. Dette forslaget har imidlertid vært problematisert i høringsrunden, da det har vært hevdet at beslutninger om opprettelse/videreføring av forskningssentre ikke alene kan ses på som faglig organisering, men må anses å være strategiske valg, og at det derfor er naturlig at beslutningene løftes opp til universitetsstyret. Universitetsdirektøren har, ettersom universitetsstyret fastsetter kriteriene for opprettelse og videreføring sentrene, valgt å foreslå at myndigheten til å fastslå at kriteriene er møtt legges til universitetsdirektør/ansatt rektor (f.o.m ). Forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til reviderte retningslinjer for forskningssentre ved UiS. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Michael Brune seniorrådgiver 1

2 RETNINGSLINJER FOR ETABLERING OG DRIFT AV FORSKNINGSSENTRE VED UIS Vedtatt av universitetsstyret Disse retningslinjene erstatter retningslinjene av Hovedformål med retningslinjene Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av offentlige sentertildelinger, som f.eks. SFF, SFI og FME. De reviderte retningslinjene er en oppfølgning av US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Hovedformålet med retningslinjene er å fastsette tydeligere kriterier for behandling av søknader om å etablere forskningssenter ved UiS, herunder søknadsprosedyren for slike søknader. Videre skal retningslinjene klargjøre organisatoriske forhold knyttet til sentrene, blant annet ledelse, plassering og økonomiske forutsetninger. Retningslinjene skal også bidra til å klargjøre evalueringskriterier for etablerte sentre. Forskningssentre ved UiS Etablering og utvikling av forskningssentre ved UiS er et hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfanget og forskningskvaliteten ved UiS. Forskningssentrene utgjør således et sentralt bidrag i å nå de målene UiS har satt for forskning i sin strategi og representerer spissingen av forskningen. Etablering av forskningssentre er derfor sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og derigjennom styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til ekstern finansiering. Forskningssenter er en organiseringsform som kan være aktuell for sterke fagmiljøer ved UiS som samarbeider med eksterne parter innen et avgrenset fagområde. Det er naturlig at noen programområder ved UiS utvikler seg og søker om å bli organisert som forskningssenter. I ETABLERING Vilkår for opprettelse av forskningssenter 1. Et forskningssenter må ha eksterne partnere, som forplikter seg til å bidra med faglige og/eller økonomiske ressurser til aktivitetene ved senteret. Den nærmere fastleggelsen av bidrag fra eksterne partnere skjer i en konsortieavtale. Denne avtalen fremforhandles mellom UiS og de eksterne partnerne når vedtak om opprettelse av senteret foreligger. Mal utarbeidet av UiS skal benyttes som utgangspunkt. På søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale med de eksterne partnerne som tydeliggjør partenes intensjoner om å bidra i et forskningssenter ved UiS. 2. Forskningssentre må videre oppfylle visse kvantitative og kvalitative kriterier: Kvantitative kriterier: Minst 9 vitenskapelig ansatte ved UiS skal bidra i senteret, fortrinnsvis fast ansatte. Senteret må ha minst en ekstern, helst flere, partner(e) som forplikter seg til å bidra med faglige og/eller økonomiske ressurser i senteret Kvalitativt vil vurderingen skje på grunnlag av følgende momenter: Forskningen som skal utføres ved senteret, herunder; tematisk spissing, samfunnsrelevans, forholdet til UiS strategi, ambisjoner og potensial, «impact» og gjennomførbarhet. Senterleder må kunne vise til erfaring fra forskningsledelse. Vitenskapelig ansatte som skal bidra i senteret må kunne vise til meritter. Yngre forskere må kunne vise til potensiale. Vitenskapelig ansatte som skal bidra i senteret må kunne vise til en portefølje av forskningsprosjekter med ekstern finansiering, og må kunne vise til at det i forskergruppen jobbes aktivt mot EUs rammeprogram for forskning. 1

3 Organiseringen av senteret, herunder samarbeid med eksterne partnere og internasjonal orientering. Det må foreligge full finansieringsplan 1 for hele senterperioden. Søknadsprosedyre 3. Søknader fremmes via institutt og fakultet. Dekan ved aktuelt fakultet skal godkjenne søknaden før denne fremlegges forskningsutvalget for uttalelse, jf. pkt Forslag om etablering av nye forskningssentre skal fremlegges forskningsutvalget for uttalelse. 5. Endelig beslutning om opprettelse av nye forskningssentre fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m i forbindelse med innføring av ny ledelsesform ved UiS). II DRIFT Organisering 6. Forskningssentre ved UiS skal være tilknyttet en vertsenhet, fortrinnsvis et fakultet. 7. I de tilfeller hvor senteret er et samarbeid mellom flere institutt og/eller fakultet ved UiS skal det inngås avtaler mellom vertsenhet og de samarbeidende enheter knyttet til driften av senteret, herunder, men ikke begrenset til, opprettholdelse av faglig kompetanse i senteret, bidrag til drift av senteret og tilgang til forskningsinfrastruktur. 8. Ansatte ved UiS som skal bidra ved senteret opprettholder sin organisatoriske tilknytning ved UiS. Styre og ledelse 9. Forskningssentre ved UiS skal ledes av en senterleder. Senterleder ansettes av vertsenhet i samsvar med universitetets ansettelsesreglement. Senterleder skal fungere som prosjektleder og fatter beslutninger vedrørende senterets daglige drift. Senterlederen skal, innenfor rammen av prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og kostnadsplan, ha stor selvstendighet i faglig sammenheng også når det gjelder organisering av senteret. Senterleder deltar i rekrutteringsprosesser ved ansettelse av personell som skal bidra i senteret. Rekrutteringsprosessen skal følge universitetets ansettelsesreglement. Kjønnsbalanse skal tilstrebes for alle ansettelser. 10. Senterleder skal gis anledning til å delta i relevante fora på fakultetsnivå, herunder ledermøter. 11. Senteret skal ha eget styre. 12. Senterets styre skal normalt bestå av 5-8 medlemmer. Senterleder fungerer som sekretær og saksansvarlig overfor styret. Styret skal bestå av leder for vertsenhet, minst en representant fra de faglige bidragsyterne til senteret ved UiS, samt en representant fra hver partner. Eventuelle øvrige styremedlemmer skal rekrutteres eksternt. Styret velger selv sin leder, som bør være et eksternt medlem. Eksterne styremedlemmer bør enten være fremragende forskere innen senterets forskningsområde, eller fra ledelsen for relevante bedrifter eller forvaltningsorganer. Styret skal minimum ha to medlemmer som på tidspunkt for oppnevnelse ikke er tilknyttet UiS. Kjønnsbalanse skal tilstrebes ved oppnevning av medlemmer til styret. 13. Senterstyret skal innkalles til møte minst 2 ganger i året, eller når senterleder eller 2 av medlemmene i styret krever det. Styret oppnevnes for 3 år av gangen. 1 Kravet om at «full finansieringsplan» må foreligge allerede i søknadsfasen ble vedtatt for etablering av nye forskningssentre i US 87/15, jf. også US 13/15. Med «full finansieringsplan» menes en plan for de finansieringsbehovene som oppstår ved etableringen av senteret, så som ansettelse av senterleder og kostnader til en administrativ koordinator. 2

4 14. Senterstyrets fremste oppgave er å bidra til at senteret fungerer optimalt for å oppnå de målene innen senterets definerte forskningsområder som fremgår av den inngåtte konsortieavtalen. Dette omfatter også formidlingsplanen for senteret. Styret skal godkjenne senterets regnskap og årsrapport. Styret skal videre sikre at samspillet mellom senter, vertsenhet og eventuelle partnere fungerer på en god måte. 15. Det skal inngås konsortieavtale mellom UiS, som vertsinstitusjon for forskningssenteret, og øvrige partnere som blant annet skal fastsette målene for senteret, herunder mål som vil bli vurdert ved midtveisevalueringen, jf. pkt. 26 flg. Lokalisering 16. Senteret bør være samlokalisert, fortrinnsvis på eller i nærheten av vertsenheten, alternativt på andre steder ved UiS. Administrasjon 17. Senteret skal ha en administrativ koordinator ved vertsenheten, jf. pkt. 8 og 9. Stillingen kan være en deltidsstilling. 18. Senteret skal benytte administrative tjenester ved vertsenheten etter nærmere avtale. 19. Det forutsettes at vertsenheten avsetter administrative ressurser for å betjene senteret. Dette gjelder administrative funksjoner som økonomi- og regnskapstjenester, ekspedisjon, post, rekvisita, ITtjenester, informasjon (herunder tilpasning og oppdatering av senterets nettsider) og andre relevante administrative tjenester for senteret. 20. Hvor samarbeidende enheter ved UiS bidrar med administrative tjenester til senteret skal det inngås en avtale mellom vertsenhet og samarbeidende enheter. Finansiering og budsjett 21. Senteret skal ved oppstart utarbeide et budsjett for senteret basert på interne og eksterne midler, herunder prosjektmidler, donasjoner mv. Budsjettet skal baseres på reelle kostnader og må være godkjent av partnerne. Budsjettet skal også synliggjøre forventet egenfinansiering fra partnerne i senteret. Det forutsettes at senteret utarbeider årlige driftsbudsjetter for løpende aktivitet ved senteret. UiS sentralt dekker 1/3 av egenfinansieringen av senteret, jf. kravet om «full finansieringsplan» i retningslinjenes pkt. 2, kulepunkt 6. Rapportering 22. Det skal årlig rapporteres om senterets faglige resultater og finansieringsgrunnlag. Rapportering, som skjer på fastsatt skjema, gjøres til forskningsdirektøren i løpet av første tertial påfølgende år, og inngår som grunnlag for den årlige rapporteringen av forskningsvirksomhet ved UiS til universitetsstyret. 23. Senteret skal årlig rapportere til vertsenhet om den økonomiske situasjonen ved senteret, så som kostnader, status med hensyn til budsjett, og ved eventuelle avvik redegjøre for oppfølgning. 3

5 III FUNKSJONSTID OG EVALUERING Funksjonstid 24. Forskningssentre ved UiS har i utgangspunktet en levetid på fem år. Denne kan forlenges i en ny femårsperiode, forutsatt at UiS etter midtveisevalueringen, jf. pkt. 26 flg., tilrår videre drift av senteret. Beslutning om videreføring av senteret utover første femårsperiode fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m ). 25. Et forskningssenter avvikles enten etter fem år, jf. pkt. 26, eller etter endt tiårsperiode. Eventuell fortsettelse av organisering som forskningssenter ved UiS forutsetter ny søknad om senteretablering. Midtveisevaluering 26. Forskningssentre vil bli evaluert senest innen utløpet av første halvdel av femte driftsår, og resultatene av denne evalueringen vil danne grunnlaget for beslutning om videre drift av senteret, jf. pkt Evalueringen vil ta utgangspunkt i de målsetninger som er nedfelt i konsortieavtalen i forbindelse med etableringen av senteret, samt de momentene som nevnes nedenfor: Forskning Senteret har en klar forskningsprofil, driver langsiktig, temarelevant forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor det området som er trukket opp i søknaden og viser dette gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. Senteret arbeider tverrfaglig/flerfaglig. Både vitenskapelig ansatte ved UiS og partnere bidrar til senterets forskning. Finansiering Senteret må ha en klar plan for søknadsaktivitet til EUs rammeprogram for forskning, samt kunne vise til minst tre innsendte søknader til EUs rammeprogram for forskning. Senteret må ha en klar plan for øvrig ekstern finansiering av forskningsprosjekter, samt kunne vise til minst en søknad til Norges forskningsråds programmer årlig. Internasjonalisering Senteret har lykkes med å markere seg internasjonalt. Senteret tiltrekker seg utenlandske forskere, både stipendiater, postdoktorer og gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning på en effektiv måte, og bidrar til å utdanne høyt kvalifisert personell på senterets arbeidsområder. Senteret er i inngrep med utdanning, særlig på master- og doktorgradsnivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen til senterets fagområder. Organisering og ledelse Senteret har oppnådd synlighet og en klar senteridentitet. Senteret har et aktivt styre som understøtter senterledelsen og bidrar til at senteret når sine mål. 4

6 Forslaget som ble sendt på høring, : RETNINGSLINJER FOR ETABLERING OG DRIFT AV FORSKNINGSSENTRE VED UIS Gjeldende fra xx.xx.201x Disse retningslinjene erstatter retningslinjene av Hovedformål med retningslinjene Retningslinjene gjelder forskningssentre ved UiS som ikke etableres som følge av eksterne tildelinger, som f.eks. SFF, SFI og FME. De reviderte retningslinjene er en oppfølgning av US 13/15 (Evaluering av forskningssentre ved UiS) og 87/15 (Prinsipper for organisering og økonomisk styring av forskningssentrene). Hovedformålet med retningslinjene er å fastsette tydeligere kriterier for behandling av søknader om å etablere forskningssenter ved UiS, herunder søknadsprosedyren for slike søknader. Videre skal retningslinjene klargjøre organisatoriske forhold knyttet til sentrene, blant annet ledelse, plassering og økonomiske forutsetninger. Retningslinjene skal også bidra til å klargjøre evalueringskriterier for etablerte sentre. Forskningssentre ved UiS Forskningssenter er en organiseringsform som kan være aktuell for sterke fagmiljøer ved UiS som samarbeider med eksterne parter innen et avgrenset fagområde. Det er naturlig at noen programområder ved UiS utvikler seg og søker om å bli organisert som forskningssenter. Forskningssenter er en mer formell organisering og forutsetter at også eksterne parter involveres og bidrar i senteret. Et forskningssenter ved UiS er en tidsbegrenset organisasjonsform med en på forhånd fastsatt lengste levetid. I ETABLERING Vilkår for opprettelse av forskningssenter 1. Et forskningssenter må ha eksterne samarbeidspartnere, som forplikter seg til å bidra med ressurser til senteret. Den nærmere fastleggelsen av bidrag fra eksterne samarbeidspartnere skjer i en konsortieavtale. Denne avtalen fremforhandles mellom UiS og de eksterne samarbeidspartnerne når vedtak om opprettelse av senteret foreligger. Malen som er utarbeidet av UiS skal benyttes som utgangspunkt. På søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale med de eksterne samarbeidspartnerne som tydeliggjør partenes intensjoner om å bidra i et forskningssenter ved UiS. 2. Forskningssentre må videre oppfylle visse kvantitative og kvalitative kriterier: Kvantitative kriterier: Minst 9 vitenskapelig ansatte ved UiS skal bidra i senteret. Må ha minst en ekstern, helst flere, samarbeidspartner(e) som forplikter seg til å bidra aktivt i senteret Må kunne vise til jevn tilgang av eksternt finansierte forskningsprosjekter. Må kunne vise til minst to søknader til EUs rammeprogram for forskning, eller deltakelse i prosjekt, innen de siste fem år forut for søknaden. De ansatte ved UiS som skal bidra i senteret må kunne vise til aktiv publiseringsinnsats de siste tre år forut for søknaden. Kvalitative kriterier: Forskningen som skal utføres ved senteret, herunder; tematisk spissing, samfunnsrelevans, forholdet til UiS strategi, ambisjoner og potensial, «impact» og gjennomførbarhet. Senterleder må kunne vise til erfaring fra forskningsledelse. Forskerne som er tilknyttet senteret må kunne vise til meritter, samt potensiale hos yngre forskere. Organiseringen av senteret, herunder samarbeid med eksterne partnere og internasjonal orientering. Det må foreligge full finansieringsplan og budsjett for hele senterperioden. Søknadsprosedyre 3. Søknader fremmes via vertsenheten/nærmeste leder og fakultet. Dekan ved aktuelt fakultet skal godkjenne søknaden før denne fremlegges Forskningsutvalget for uttalelse, jf. pkt. 4. 1

7 4. Forslag om etablering av nye forskningssentre skal fremlegges Forskningsutvalget for uttalelse. 5. Endelig beslutning om opprettelse av nye forskningssentre fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m i forbindelse med innføring av ny ledelsesform ved UiS). II DRIFT Organisering 6. Forskningssentre ved UiS skal være tilknyttet en vertsenhet, fortrinnsvis et institutt. 7. I de tilfeller hvor senteret er et samarbeid mellom flere institutt og/eller fakultet ved UiS skal det inngås avtaler mellom vertsenhet og de samarbeidende enheter knyttet til driften av senteret, herunder, men ikke begrenset til, opprettholdelse av faglig kompetanse i senteret, bidrag til drift av senteret og tilgang til forskningsinfrastruktur. I slike tilfeller kan det også vurderes om det er mer hensiktsmessig at senterets vertsenhet ligger på fakultetsnivå, og at det rapporteres til dekan. 8. Ansatte ved UiS som skal bidra ved senteret opprettholder sin organisatoriske tilknytning ved universitetet. Styre og ledelse 9. Forskningssentre ved UiS skal ledes av en senterleder. Senterleder ansettes av vertsenhet i samsvar med deres reglement for ansettelser. Senterstyreleder deltar i rekrutteringsprosessen. Senterleder skal fungere som prosjektleder og fatter beslutninger vedrørende senterets daglige drift. Senterlederen skal, innenfor rammen av prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og kostnadsplan, ha stor selvstendighet i faglig sammenheng også når det gjelder organisering av senteret. Senterleder deltar i rekrutteringsprosesser ved ansettelse av personell som skal bidra i senteret. Rekrutteringsprosessen skal følge universitetets ansettelsesreglement. Kjønnsbalanse skal tilstrebes for alle ansettelser ved senteret. 10. Senterleder skal gis anledning til å delta i relevante fora på fakultetsnivå, herunder ledermøter. 11. Senteret skal ha eget styre. 12. Senterets styre skal bestå av 5-8 medlemmer. Senterleder fungerer som sekretær og saksansvarlig overfor styret. Styrets medlemmer oppnevnes av samarbeidspartnerne. Styret velger selv sin leder, som med fordel kan være et eksternt medlem. Styret skal bestå av leder for vertsenhet, samt en representant fra hver samarbeidspartner. Øvrige styremedlemmer skal rekrutteres eksternt. Eksterne styremedlemmer bør være fremragende forskere ved andre institusjoner eller fra ledelsen for relevante bedrifter eller forvaltningsorganer. Styret skal minimum ha to medlemmer som på tidspunkt for oppnevnelse ikke er tilknyttet UiS. Kjønnsbalanse skal tilstrebes ved oppnevning av medlemmer til styret. 13. Senterstyret skal innkalles til møte minst 2 ganger i året, eller når senterleder eller 2 av medlemmene i styret krever det. Styret oppnevnes for 3 år av gangen. 14. Senterstyrets fremste oppgave er å bidra til at senteret fungerer optimalt for å oppnå de målene innen senterets definerte forskningsområder som fremgår av den inngåtte konsortieavtalen. Dette omfatter også formidlingsplanen for senteret. Styret skal godkjenne senterets regnskap og årsrapport. Styret skal videre sikre at samspillet mellom senter, vertsenheten og eventuelle samarbeidspartnere fungerer på en god måte. 15. Det skal etableres rutiner som sikrer at vertsenheten holdes orientert om aktiviteten ved senteret og endringer i denne. 16. Det skal det inngås konsortieavtale mellom UiS, som vertsinstitusjon for forskningssenteret, og øvrige samarbeidspartnere som blant annet skal fastsette målene for senteret, herunder mål som vil bli vurdert ved midtveisevalueringen, jf. pkt. 28 flg. Lokalisering 17. Senteret bør være samlokalisert, fortrinnsvis på eller i nærheten av vertsenheten, alternativt på andre steder ved UiS. 2

8 Administrasjon 18. Senteret skal ha en administrativ leder ved vertsenheten, jf. pkt. 8 og 9. Stillingen kan være en deltidsstilling. 19. Senteret skal benytte administrative tjenester ved vertsenheten etter nærmere avtale. 20. Det forutsettes at vertsenheten avsetter administrative ressurser for å betjene senteret. Dette gjelder administrative funksjoner som økonomi- og regnskapstjenester, ekspedisjon, post, rekvisita, IT-tjenester, informasjon (herunder tilpasning og oppdatering av senterets nettsider) og andre relevante administrative tjenester for senteret. 21. Hvor samarbeidende enheter bidrar med administrative tjenester til senteret skal det inngås en avtale mellom vertsfakultet og samarbeidende fakultet. Finansiering og budsjett 22. Senteret skal ved oppstart utarbeide et budsjett for senteret basert på tildelte midler. Budsjettet skal baseres på reelle kostnader og må være godkjent av samarbeidspartnerne. Budsjettet skal også synliggjøre forventet egenfinansiering fra deltakerne i senteret. Det forutsettes at senteret utarbeider årlige driftsbudsjetter for løpende aktivitet ved senteret. 23. Forventet egenfinansiering av senteret på UiS hånd skal dekkes av henholdsvis vertsenhet for senteret (normalt institutt), fakultet og UiS sentralt med ca. 1/3 hver. Rapportering 24. Det skal utarbeides en årlig rapport som redegjør for senterets faglige resultater og finansieringsgrunnlag. Rapporten legges frem for forskningsdirektøren i løpet av første tertial påfølgende år, og inngår som grunnlag for den årlige rapporteringen av forskningsvirksomhet ved UiS til universitetsstyret. III FUNKSJONSTID OG EVALUERING Funksjonstid 25. Forskningssentre ved UiS har i utgangspunktet en levetid på fem år. Denne kan forlenges i en ny femårsperiode, forutsatt at UiS etter midtveisevalueringen, jf. pkt. 28 flg., tilråder videre drift av senteret. Beslutning om videreføring av senteret utover første femårsperiode fattes av universitetsdirektør (t.o.m ) /rektor (f.o.m ). 26. Forskningssentre avvikles etter utløpet av andre femårsperiode. 27. Et forskningssenter som avvikles, enten etter fem år eller etter endt tiårsperiode, vil kunne fortsette i en ny form om det er grunnlag for det, men dette forutsetter at det fremsettes en ny søknad om senteretablering. Midtveisevaluering 28. Forskningssentre vil bli evaluert i løpet av femte driftsår og resultatene av denne evalueringen vil danne grunnlaget for beslutning om videre drift av senteret, jf. pkt Evalueringen vil ta utgangspunkt i de målsetninger som er nedfelt i konsortieavtalen i forbindelse med etableringen av senteret, samt de momentene som nevnes nedenfor: Forskning Senteret har en klar forskningsprofil, driver langsiktig, temarelevant forskning på høyt internasjonalt nivå innenfor det området som er trukket opp i søknaden og viser dette gjennom doktorgrader, vitenskapelig publikasjoner, fremlegg på anerkjente internasjonale konferanser og andre former for vitenskapelig merittering. Senteret arbeider tverrfaglig/flerfaglig. Forskere fra både vertsenhet og samarbeidspartnere deltar aktivt i senterets forskning. Senteret har vist fremgang i publiseringsaktivitet i forhold til etableringstidspunktet. Finansiering 3

9 Senteret har vist fremgang i forhold til etableringstidspunktet. Senteret deltar aktivt i søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter (NFR og EU). Internasjonalisering Senteret har lykkes med å markere seg internasjonalt. Senteret tiltrekker seg utenlandske forskere, både stipendiater, postdoktorer og gjesteforskere. Forskerutdanning og rekruttering Senteret ivaretar forskerutdanning på en effektiv måte, og bidrar til å utdanne høyt kvalifisert personell på senterets arbeidsområder. Senteret er i inngrep med utdanning, særlig på master- og doktorgradsnivå, og bidrar til å styrke rekrutteringen til senterets fagområder. Organisering og ledelse Senteret har synlighet og en klar senteridentitet. Senteret har et aktivt styre som understøtter senterledelsen og bidrar til at senteret når sine mål. 4

10

11

12

13

14

15