Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen HF NOTAT UTEN OPPFØLGING Universitetsdirektøren Dato: Orientering om interne lektor- og grunnskolelærerstudenter som følger masterprogrammene ved Det humanistiske fakultet Vi har lagt med tall for de tre siste årene, slik at det er mulig å se utviklingen. Innledningsvis oppsummerer vi følgende: Det er totalt registrert 241 lektorstudenter høsten 2015 på lektorprogrammet. Alle lektorstudenter følger ett av instituttets masterprogram de to siste årene av sin utdanning. Fra 2013 til 2015 har det vært totalt 64 studieårsverk fra grunnskolelærerutdanningen inn i instituttets masterprogram. Fra 2017 innføres 5-årig grunnskolelærerutdanning nasjonalt. Tilsvarende lektorutdanningen, vil alle grunnskolelærerstudenter følge instituttets masterutdanning de siste to årene av sitt studieløp. Årets opptak viser at det var totalt 209 nye studenter registrert 15. september 2015 på våre grunnskolelærerutdanninger. Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) IKS tilbyr følgende masterprogram Lesevitenskap Historiedidaktikk Literacy Lektorstudentene har et dybdefag (fag 1) og et breddefag (fag 2). Fag 2 tilsvarer en årsenhet, mens de skal følge masterprogram innen fag 1. Studenter på lektorutdanningen: Master i Literacy Studies: (kull ) MLIMAS: Antall studenter som skriver på avsluttende masteroppgave: 14 studenter Kull 2012, MLI305: Antall studenter som startet på sitt 4 år på lektorprogrammet høsten 2015: 8 studenter Kull 2013 med engelsk som fag 1: 12 studenter Kull 2014 med engelsk som fag 1: 17 studenter Kull 2015 med engelsk som fag 1: 27 studenter Totalt registrerte med engelsk som fag 1: 86 studenter Master i Historiedidaktikk: (kull ) MHIMAS: Antall studenter som skriver på avsluttende masteroppgave: 12 studenter Kull 2012, MHI305: Antall studenter som startet på sitt 4 år på lektorprogrammet høsten 2015: 14 studenter Side: 1/3

38 Kull 2013 med historie som fag 1: 14 studenter Kull 2014 med historie som fag 1: 25 studenter Kull 2015 med historie som fag 1: 28 studenter Totalt registrerte med historie som fag 1: 96 studenter Master i lesevitenskap: (kull ) MLEMAS: Antall studenter som skriver på avsluttende masteroppgave: 6 studenter Kull 2012, MLE315: Antall studenter som startet på sitt 4 år på lektorprogrammet høsten 2015: 11 studenter Kull 2013 med nordisk som fag 1: 7 studenter Kull 2014 med nordisk som fag 1: 7 studenter Kull 2015 med nordisk som fag 1: 12 studenter Totalt registrerte med nordisk som fag 1: 45 studenter studenter REALFAG som fag 1: 12 studenter registret høsten Totalt registrert på lektorprogrammet: 241 lektorstudenter høsten Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) IGIS tilbyr masterprogram i utdanningsvitenskap (MA UTD) med fagprofiler innenfor Idrett Matematikkdidaktikk Spesialpedagogikk Norskdidaktikk Pedagogikk MA UTD er et masterprogram med 48 heltidsplasser og 36 deltidsplasser. Grunnskolelærerstudenter som velger et 5-årig løp følger et av masterprofilene. Studenter på grunnskolelærerutdanningene: Årstallet viser til det året studenten er i sitt 4. år på grunnskolelærerutdanningen og samtidig går i sitt første år på masterprogrammet. Spesialpedagogikk: 2015: : : 5 Pedagogikk: 2015: 3 Matematikkdidaktikk: 2015: : : 7 Norskdidaktikk: (I tillegg kommer sambruk med IKS på enkelte emner. Har satt det studenttallet i parentes) 2015: 3 (ikke kjent enda, det gjelder emne som går på våren). 2014: 2 (2) 2013: 1 (7) Idrett/kroppsøving: 2015: 1 Side: 2/3

39 2014: : 4 Lektorprogrammet er 5-årig der studentene allerede vises igjen i antall lektorstudenter som følger masterprogrammene på IKS. Når grunnskolelærerutdanningen blir 5-årig vil vi få tilsvarende tall for studenter inne på MA UTD. Elaine Munthe dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde, tlf.: Side: 3/3

40 Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/ Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Universitetet i Stavanger Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Universitetet i Stavanger. Vedlagt følger tilbakemelding til Universitetet i Stavanger fra departementet. Departementet forventer at Universitetet i Stavanger setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

41 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

42 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Universitetet i Stavanger Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Universitetet i Stavanger satser særskilt på petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring, samfunnssikkerhet og utdanningsvitenskap. Universitetet vektlegger nyskaping og innovasjon og har en viktig rolle for den regionale kunnskapsutviklingen. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. UiS ligger over gjennomsnittet for universitetene i gjennomføring både på bachelor- og mastergradsutdanningene og antall studiepoeng per student har gått litt opp det siste året. Det er fremdeles rom for forbedringer, og UiS skriver i årsrapporten at de vil fortsette å jobbe målrettet med studiekvaliteten fremover. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at institusjonen kartlegger årsakene til frafall, vurderer eventuelle tiltak de har satt i gang og iverksetter adekvate tiltak for å redusere det frafallet institusjonen kan gjøre noe med. Studiebarometeret 2015 ble lagt fram i februar Departementet forventer at universitetet bruker Studiebarometeret for å utvikle læringsmiljøet og studiekvaliteten. UiS oppfyller ikke kandidatmåltallene for sykepleierutdanningen, GLU 1-7, GLU 5-10 og integrert femårig lærerutdanning. Departementet forventer at årsrapporten omtaler og vurderer oppfyllelse av kandidatmåltallene og forklarer hvilke grep som gjøres for å nå målene. Departementet vil særlig være interessert i hvilke kvalitetsmessige forbedringer en vil knytte til lærerutdanningene. Grunnskolelærerutdanningene omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene er planlagt gjennomført fra Den nye rammeplanen for femårig grunnskolelærerutdanning vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. Det ble 26. januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra neste år (høsten 2016). Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å 1

43 motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. UiS har hatt en nedgang i antall doktorgrader det siste året. Gjennomstrømningen, målt i andelen kandidater som har disputert seks år etter opptak, har også blitt dårligere, og ligger lavere enn måltallet som er satt for sektoren. I årsrapporten vises det til tiltak for å bøte på denne utfordringen, blant annet gjennom et samarbeid om veilederopplæring med universitetene i Stavanger og Nordland. Departementet vil understreke at det er svært viktig at stipendiater tidlig integreres i solide internasjonalt orienterte forskningsmiljøer. Departementet er opptatt av at universitet skal nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet. Det er gledelig at Stavanger sammen med Manchester og Eindhoven ble ett av tre fyrtårn i EUs storsatsing på å utvikle smarte byer. Inntekten fra EU er likevel lave, og har falt siden i Det har vært en positiv utvikling i antall utvekslingsstudenter på Erasmus+ mellom 2013 og 2014, men det totale antallet utvekslingsstudenter ligger fremdeles under det målet UiS selv har satt. Departementet imøteser resultatene av tiltakene som UiS iverksetter for å øke internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid og studentmobilitet. Universitetet har som målsetting å ligge på nivå med de øvrige universitetene når det gjelder vitenskapelig publisering. Avstanden opp til de beste er stor, og har økt etter at UiS har hatt en nedgang i publiseringen i noen år. I 2014 har nedgangen stoppet opp. Andelen publikasjoner på nivå 2 er høy, spesielt på matematisk-naturvitenskapelige fag. Dette er positivt. Uttellingen i Norges forskningsråd har utviklet seg i riktig retning, men også her er resultatene relativt svake. Kunnskapsdepartementet er positive til tiltakene som er iverksatt, blant annet faglig konsolidering og etablering av et toppforskningsprogram for yngre fremragende forskere. Departementet forventer at tiltakene som skisseres i årsrapporten for å bedre uttellingen gir resultater. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Universitetets faglige satsingsområder er petroleums- og offshorerelaterte fag, risikostyring og samfunnssikkerhet og utdanningsvitenskap, og med helsefag, økonomi- og ledelsesfag og formidling- og museumsvirksomhet som særlige utviklingsområder. Det er positivt at styret nå trekker inn studieporteføljens strategiske betydning. I tråd med universitetets visjon har universitetet utviklet et godt samarbeid med samfunns- og næringsliv. I arbeidet med strategi har universitet gjennomført en bred strategiprosess og videreutviklet sin profil gjennom faglig konsolidering som et innovativt og nyskapende universitet. Innovasjon som satsningsområde integreres bedre i studieporteføljen og i forskning gjennom de fire tverrgående prosjektene. 2

44 UiS vil sammen med universitetene i Agder og Nordland ta et særskilt nasjonalt ansvar for profesjonsrettet utdanning og forskning. Departementet viser til at også andre institusjoner, for eksempel høyskolene i Buskerud og Vestfold, Telemark og Oslo og Akershus har dette som satsningsområde. UiS bør vurdere hvilken betydning endringer i universitets- og høyskolesektoren kan få for samarbeid og utvikling av satsningsområder. Departementet merker seg at handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet ( ) resulterte i at universitetet nådde sine egne mål på området. Departementet understreker viktigheten av at UiS opprettholder aktiviteten rettet mot arbeidslivet også nå etter at handlingsplanen er utløpt. UiS har gode resultater på kommersialisering og relativt høye BOA-inntekter. Universitetet har gode strategier for formidlingsvirksomhet og kommunikasjon og er en tydelig regional aktør. Departementet merker seg etableringen av felles forskningssentre med IRIS, og merker seg styrevedtaket om mer forpliktende samarbeid mellom UiS og IRIS. Det er positivt at IRIS' strategi skal drøftes i lys av ny struktur i sektoren. Departementet imøteser orientering om utviklingen. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Det er viktig at institusjonene i enda større grad utnytter mulighetene som ligger i teknologien til å utvikle kvaliteten i eksisterende studier og tilby fleksibel utdanning. Den nyutviklede MOOCen i medikamentregning er et godt eksempel på slik bruk og det er positivt at UiS integrerer IKT i sin strategi og har mål om en "gjennomgripende ecampus". Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. I det videre arbeidet med utvikling av campus oppfordrer departementet UiS til å sørge for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus når det er behov for endringer. I Meld. St. 18 ( ) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og 3

45 høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. Meld. St. 18 ( ) viser til at en sammenslåing av Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund vil gi et større og sterkere universitet i sørvest. Departementet ser positivt på at Universitetet i Stavanger har mål om en kongelig resolusjon om sammenslåing med Høgskolen Stord/Haugesund så snart som mulig i august, og vil fortsette dialogen med institusjonene om dette. Øvrige tilbakemeldinger Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av UiS hadde svært få lærlinger i forhold til sin størrelse pr. oktober Departementet forutsetter at UiS øker antall lærlinger innen oktober 2016 for å bidra til at sektoren samlet sett når målsettingen. 4

46 RETNINGSLINJER FOR PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING VED UIS Gjeldende fra 1. juli 2015 Hovedformålet med ordningen er å videreutvikle flere uformelle forskergrupper til å jobbe sammen i programområder, samt å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Et annet mål med ordningen er å øke den eksterne finansieringen ved UiS, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Et delmål er at et programområde kan på sikt utvikle sin forskning på et så høyt nivå at de kan være kandidater til å søke de nasjonale ordninger for fremragende forskningsmiljøer (SFF, SFI, FME, ol.) eller etablere et forskningssenter ved UiS med eksterne partnere. Et programområde defineres som en gruppe som har utviklet et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter. Gjennom programområdet forplikter fagfolkene seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid, og vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i programområdet de neste tre til seks årene. OPPRETTELSE I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde (se for øvrig også søknadsmal). Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av Ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Forskningsdirektøren skal involveres for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder. 2. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Det er ønskelig med minst et møte mellom programområdene, forsknings- og 1

47 innovasjonsavdelingen, institutt og fakultet i løpet av programområdeperioden. Forskningsog innovasjonsavdelingen vil ta initiativet til å gjennomføre disse møtene i samråd med aktuelt fakultet og institutt. 4. Forskningsdirektøren vil forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalget og til styret. III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til ledelsen ved institutt/fakultetet og til forsknings- og innovasjonsavdelingen. VIDEREFØRING ELLER NEDLEGGELSE AV EKSISTERENDE PROGRAMOMRÅDE IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. De følgende første to punkter blir tillagt særlig vekt: 1. Den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Omfang av søknader og tilslag med ekstern finansiering. Ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Løpende utvikling over de siste 2 år skal også vise progresjon. 3. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater 1 gjennom sine årsrapporter kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av dekan eller prodekan for forskning før det innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren skal informeres, som igjen orienterer forskningsutvalget. V. Godkjenningsprosedyre: 1. Søknad om opprettelse eller videreføring programområder fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er) innen 3 måneder før utløp av godkjent periode. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyret vedtar endelig godkjenning av programområder. 2. Forskningsutvalget (FU) orienteres om godkjenning eller videreføring av programområder. 1 Det må vises til at den faglige produksjon opprettholdes og at det er en klar progresjon hvis utgangspunktet ved opprettelsen er lavt. 2

48