Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 8. juni 2015 kl

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 8. juni 2015 kl Sted: styrerommet (AR T-401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Elaine Munthe Einar Marnburg Øystein Lund Bø Ole Madsen Martin Vogt Juhler Ole Ringdal Møtende vara: Tor Hemmingsen Trude Furunes Bjørn Hjertager Alexandre Dessingue Marianne Nitter Anne Selnes Sekretariat: Troels Jacobsen Bjarte Hoem Gry Sørås Jorunn H. Barka Observatører: Knut Holter Roald Omdal Enhet: UiS, rektor UiS, universitetsdirektør UiS, dekan, HUM UiS, dekan, SV UiS, dekan, TN UiS, direktør AM UiS, ph.d.-representant IRIS, adm. direktør UiS, prorektor UiS, prodekan SV UiS, prodekan TN UiS, prodekan HUM UiS, forskningssjef UiS, SK-direktør AM UiS, forskningsdirektør UiS, fung. utdanningsdirektør UiS, seniorrådgiver UA UiS, seniorrådgiver FIA MHS, prorektor for forskning SUS, representant Sakliste: FU sak 17/15 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU sak18/15 Godkjenning av referat fra møtet 20. april Referat ligger vedlagt. FU sak 19/15 Søknad om opprettelse av programområdet Tverrfaglige analyser av økonomiske forhold og samfunnskritiske funksjoner i risikostyring ved TN (V) Forskningsutvalget har mottatt revidert søknad fra institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved professor Eirik Bjorheim Abrahamsen om opprettelse av programområdet Tverrfaglige analyser av økonomiske forhold og samfunnskritiske funksjoner i risikostyring. Søknaden er behandlet og godkjent av fakultetsstyret ved TN. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget godkjenner opprettelsen av programområdet Tverrfaglige analyser av økonomiske forhold og samfunnskritiske funksjoner i risikostyring for en treårsperiode fra 1. juni FU sak 20/15 Samlet årsrapport 2014 for programområder for forskning (V) En samlet vurdering av forskningsresultatene fra programområdenes årsrapportene for 2014 blir presentert i denne saken.

2 Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar årsrapport 2014 for programområder for forskning til orientering. FU sak 21/ 15 Revisjon av retningslinjer for opprettelse av programområder (V) Ordningen med programområder for forskning har eksistert siden Retningslinjene/kriteriene for opprettelse og drift av programområder har vært revidert en gang i I denne saken foreslås det å revidere retningslinjene på nytt. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget til reviderte retningslinjer for opprettelse av programområder gjeldende fra 1. juli Forskningsutvalget støtter videre at ansvaret for ordningen med opprettelse og avvikling av programområder skal ligge på fakultetsnivå. Forskningsdirektøren skal involveres ved søknad om opprettelse av programområder for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren vil orientere forskningsutvalget om opprettelse eller nedleggelse etter vedtak i fakultetsstyrene fra fakultetene, og videre forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalget og til styret. FU sak 22/15 Internasjonal forskermobilitet ved UiS (V) Rapport for arbeidsgruppen følger saken. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler universitetsdirektøren at det nedsettes en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en handlingsplan for internasjonal forskermobilitet ved UiS. Arbeidsgruppen kan bestå av prodekaner for forskning, representanter fra FIA HR, SKA og IK. FU sak 23/15 Søknadsaktivitet til NFR våren 2015 (O) Det vil bli delt ut en foreløpig oversikt over søknadsaktivitet til NFR første halvdel av 2015 og det vil også bli gitt en kort orientering i møtet. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU sak 24/15 Instituttenes rekruttering til ph.d.-stillinger - Spørreundersøkelse (O) Det vil bli gitt en muntlig orientering om spørreundersøkelsen i møtet. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU sak 25/15 Innstilling til ToppForsk-UiS (O) Forskningsdirektøren vil gi en kort orientering om utlysning av ToppForsk-UiS, søknader, evalueringsprosessen og tildeling av midler til Rune Dahl Fitjar og Krisztian Balog. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU sak 26/15 SV-fakultetets erfaringer med å utvikle/arrangere skriveseminar for vitenskapelig ansatte (O)

3 Det blir gitt en orientering av prodekan Trude Furunes i møtet. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar saken til orientering. FU sak 27/15 Eventuelt

4 Universitetet i Stavanger Referat fra møte i forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 12:45 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst UiS, universitetsdirektør X Elaine Munthe UiS, dekan, HUM * Einar Marnburg UiS, dekan, SV X Øystein Lund Bø UiS, dekan, TN X Ole Madsen UiS, AM, direktør Martin Vogt Juhler UiS, ph.d.- representant Ole Ringdal IRIS, adm. dir. Møtende vara: Tor Hemmingsen UiS, prorektor Trude Furunes UiS, SV, prodekan X Bjørn Hjertager UiS, TN, prodekan X Alexandre Dessingue UiS, HUM, prodekan X Marianne Nitter UiS, AM, forskningsleder X Anne Selnes UiS, SKA direktør Sekretariat: Troels Jacobsen UiS, forskningsdirektør X Kristofer Henrichsen UiS, utdanningsdirektør ** Gry Sørås UiS, UA, seniorrådgiver Jorunn H. Barka UiS, FIA, seniorrådgiver X Observatører: Knut Holter MHS, prorektor for forskning Roald Omdal SUS, representant Odd Folke Topland møtte på vegne av Elaine Munthe og Bjarte Hoem møtte på vegne av Kristofer Henrichsen. I tillegg møtte senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal. Sakliste: FU sak 15/15 Godkjenning av referat fra møtet 9. februar Referatet fra møtet 9. februar 2015 ble godkjent. FU sak 16/15 Fordeling av 20 nye rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet Dokumenter i saken: Oversikt over rekrutteringsstillinger finansiert av KD pr Innspill fra dekanene/museumsdirektør om fordeling av de 20 nye stillingene, datert februar 2015 Forskningsdirektørens presentasjon til rektormøte Oppfølging av doktorgradskandidater og registrering av studentdata i FS, notat av med to rapport over doktorgradskandidater fremlagt Tabell med informasjon om gjennomstrømning av doktorgradskandidater pr institutt i perioden Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av , utrykt Fordeling av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet 2015, internt notat av FU sak 44/14 Status for ansettelse i rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet, fordeling av nye stillinger og fastsetting av årsverksramme, saksframlegg av , med bl.a Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet av Saken gjelder: I tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet av er universitetet tildelt midler til 20 nye rekrutteringsstillinger. 1/2

5 Som det fremgår av universitetets Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet har styret delegert myndigheten til å fordele nye rekrutteringsstillinger til universitetsdirektøren. Fordeling skal skje innenfor strategiske retningslinjer og rammer fastsatt av styret. Vedtak fattes i samråd med rektor og etter anbefaling fra forskningsutvalget. Forskningsdirektøren fremmer forslag til fordeling overfor forskningsutvalget. I samsvar med retningslinjene ble forskningsutvalget invitert til å foreslå fordeling av de nye stillingene. Forskningsdirektøren redegjorde for saken bakgrunnen for tildelingen av de ekstra rekrutteringsstillingene fra KD og den videre fordelingen av disse mellom fakultetene. Det ble en diskusjon rundt tildelingen. SV og HF uttrykte at de ikke var enige i den foreslåtte fordelingen, mens TN og AM bifalt forslag til fordeling, sammen med rektor og universitetsdirektør. Følgende fordeling ble foreslått: Forskningsutvalget, med unntak av SV og HF, anbefaler følgende fordeling av 20 nye rekrutteringsstillinger: 5 stillinger til Det humanistiske fakultet (HF) 7 stillinger til Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) 7 stillinger til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 1 stilling til Arkeologisk museum (AM) Etter slik fordeling vil universitetets årsverksramme på 112 stillinger fra fordeles seg med 27 til HF, 28 til SV, 55 til TN og 2 til AM. Fakultetene/museet bør ta hensyn til de føringer som fremgår av saksframlegget ved fordeling av stillinger til fagmiljø. 2/2

6

7

8

9

10 FU sak 20/15 Samlet årsrapport 2014 for programområder for forskning (V) Bakgrunn Ordningen med programområder for forskning har eksistert siden Etablering av programområder har vært et virkemiddel for å øke forskningsomfang og kvalitet ved UiS. Ordningen har på de fleste felt ført til mer tverrfaglighet og stimulert til økt forskningsaktivitet. Den har også gitt gode muligheter for å knytte masterstudenter og stipendiater tettere opp til forskningsmiljøene. Deltakerne i programområdene har fått etablert og styrket sine nettverk både internt og eksternt. Det er forskningsutvalget ved UiS som formelt godkjenner etablering av et programområde for forskning og som følger utviklingen av aktiviteten fra år til år. Styret ved UiS har årlig tildelt 6 MNOK gjennom budsjettet til dette formålet, siden ordningen ble etablert i Beløpet fordeler seg med 1,9 MNOK til hvert av de tre fakultetene, TN, SV og HUM, mens AM får tildelt 300 KNOK. Programområdene har hatt stor frihet til å bruke midlene slik de selv finner mest hensiktsmessig. Aktivitet i programområdene i 2014 I 2014 var det 35 godkjente programområder ved UiS. Fordelingen på fakultetene er som følger: 8 på TN, 16 på SV, 9 på HUM og 2 på AM. 25 av programområdene ble godkjent fra , og de fleste av disse var programområder som søkte om forlengelse fra tidligere programområder. Det betyr at flesteparten av de eksisterende programområdene er ferdige med sin treårsperiode ved utgangen av Forskningsutvalget må være beredt på en ny, stor søkerunde i løpet av høsten. De innsendte rapportene viser at det stort sett har vært en god aktivitet i programområdene i 2014 (se vedlegg 1 tabell som gir en totaloversikt). I US 41/14 ble det sagt at det var grunn til å følge med på publiseringsnivået i 2014, siden det hadde vært en nedgang siden toppåret For programområdene totalt ble det publisert 421 publikasjoner i 2014, 1 mer enn i Det er gledelig å registrere at de eksterne inntekter for programområdene er økt betydelig fra 2013 til 2014, fra 65,3 MNOK i utført aktivitet i 2013 til 85.3 MNOK i 2014, en økning på 30,6 %. Deltakelse i programområdene Til sammen deltar ca av våre forskere deltar i et programområde. 122 av disse er eksterne, mange av de eksterne deltakerne er professorer. 128 av deltakerne er stipendiater. Dette betyr at ca. ¾ av våre forskere deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere utgjør ca. 74,6 % av totalt antall UFF-stillinger 2 ved UiS. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Stipendiatene selv melder tilbake at dette gir en økt tilhørighet i et godt forskningsmiljø, og at det er en god måte til å «lære seg» forskning på. Det er videre verd å fremheve at de fleste programområdene rapporterer om omfattende bidrag til både master- og doktorgradsprogrammer. Det høye antallet av forskere som er tilknyttet et programområde viser at det har vært en attraktiv ordning for organisering av forskning ved UiS. Det betyr ikke at flere kunne ha gjort en innsats for å øke sin andel eksterne medlemmer. Forskningsdirektøren skulle også gjerne ha sett at deltakelsen fra IRIS hadde vært større. Den er så å si ikke-eksisterende. Alle programområdelederne oppfordres derfor særlig til å knytte til seg forskere fra IRIS eller SUS der dette er naturlig. 1 Dette tallet kan være beheftet med litt usikkerhet avhengig av hvordan hvert program rapporterer på «aktive deltakere» i programområdet. 2 Totalt 700 UFF-stillinger ved UiS i

11 Vitenskapelig publisering i programområdene De innsendte rapportene viser at det har vært god forskningsproduksjon i de fleste programområdene i 2014 (se vedlegg 1 tabell som gir en totaloversikt). Publiseringen 3 holder seg på ganske likt nivå som i 2013, men med en liten økning fra 420 artikler totalt i 2013 til 421 artikler i Totalt antall artikler publisert ved UiS i 2014 var 517 artikler på nivå 1 og 140 på nivå % av alle artikler publisert på nivå 1 og 69 % av alle artiklene på nivå 2 er altså publisert i programområdene. Det er flere publikasjoner på nivå 1 i 2014, 324 mot 312 i 2013, mens det er færre publikasjoner på nivå 2, 97 artikler i 2014 mot 108 i Antallet formidlinger har også hatt en nedgang fra 1210 formidlingsbidrag i 2013 til 1020 i Forskningsdirektøren hadde forventet at publiseringsnivået og formidlingen hadde vært litt høyere for totalen og han vil følge nøye med til neste års rapportering for å se om det er grunnlag for å avvikle noen av programområdene som har manglende produksjon over tid. Som vedlegg 1 viser er det ulikt fordelt hvor mye hvert programområde publiserer eller formidler. Noen programområder utmerker seg ved å publisere mange artikler på nivå 2, for eksempel Mathematical and Physical Modelling, Environmental Oilfield Chemistry, Religion, Kultur og Globalisering og Quality and safety in Health Care. Det er også gledelig å registrere at programområdet Utøverkunnskap i musikk og dans har publisert to artikler på nivå 2. Programområdene Religion, Kultur og Globalisering og Physical Modelling har også publisert godt på nivå 1. Andre programområder som har publisert godt på nivå 1, med 17 eller flere artikler er: Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling, Læreres undervisningskunnskap, Literacy og Læring, Reiselivsledelse, Samfunnsvitenskapelig rusforskning, Livsfenomener og livskvalitet, Biomedisinsk dataanalyse og Industrial asset management. Andre programområder kunne med fordel ha hatt en høyere andel artikler på både nivå 1 og nivå 2. Vi registrerer at både Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risiko og Law and Economics har publisert en del færre artikler enn i Programområdet Prehistoric Farming at the North European Fringe har heller ikke hatt en særlig høy produksjon av artikler i Ekstern finansering i programområdene Det fremgår av rapportene at det arbeides systematisk og målbevisst også med ekstern finansiering. Programområdene hadde ved utgangen av 2014 samlet en gjenstående kontraktsverdi på i alt 90 MNOK. Prosjektaktiviteten har i løpet av 2014 vært på 83,5 MNOK. Programområdene får inn en betydelig andel eksterne midler (se vedlagte tabell 1 for mer detaljert informasjon). Tilgang til og forbruk av midler vil variere fra år til år avhengig av fremdriften i det enkelte prosjekt. I tillegg har programområdene i alt sendt inn 94 søknader i løpet av 2014 som enten er innvilget, til vurdering, eller blitt avslått, omtrent halvparten av disse har gått til NFR. I flere rapporter nevnes det at selve arbeidet med søknadene og søknadsprosessen i seg selv, har gitt positive ringvirkninger i form av læring og av faglig «skjerping». Dermed kan avslåtte søknader legge grunnlag for bedre søknader i neste runde. Et sentralt formål med ordningen med programområder har hele tiden vært å styrke UiS aktivitet rettet mot ekstern finansiering av forskning. Det er ikke mulig å si ut fra de foreliggende rapportene i hvor stor grad de beskjedne tilskuddene til programområdene i seg selv har ført til økt søknadsaktivitet og økt finansiering. Rapportene viser imidlertid at det er god søknadsaktivitet. Det er grunn til å komplimentere programområdene og deres ledere med denne innsatsen særlig i Samlet vurdering av programområdene Årsrapportene fra programområdene for 2014 viser god forskningsaktivitet i de fleste programområdene. Forskningsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. I tillegg noteres det at 5-6 programområder kun har hatt 3 Her telles det antall artikler, ikke publiseringspoeng per UFF. 2

12 en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for 2013 og Rapporteringen fra de programområder som også ligger i et forskningssenter gir et noe skjevt bilde fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er oppnådd i programområdet og hva som ellers rapporteres under forskningssenteret. Samtidig må det understrekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter er til dels svært ulike. Noen har tilgang til egne NFR-programmer og andre eksterne kilder. Andre er i praksis henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. For noen kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Forskningsdirektøren vil understreke at det må fastholde at det skal stilles klare krav til resultater fra programområdenes side med hensyn til vitenskapelig publisering, formidling og ekstern finansiering, og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, kan bli avviklet. Dette må vurderes fortløpende av forskningsdirektør i samarbeid med dekaner og prodekaner for forskning, og videre av forskningsutvalget. Det må vurderes om det fremover bør bli stilt klarere krav til forskningsproduksjon for å kunne opprettholde status som et programområde. Dette blir nærmere omtalt i FU-sak 20/15 Revisjon av retningslinjer for opprettelse av programområder. Et annet moment som må trekkes frem i denne saken, er det faktum at flere programområder ikke får brukt de tildelte midlene fra fakultetene. Hele 0,95 MNOK av de totalt tildelte 6,9 MNOK står ubrukt i Forslag til vedtak: Forskningsutvalget tar årsrapporten 2014 for programområder for forskning til orientering. Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn H. Barka, seniorrådgiver FIA 3

13 Programområder 2014 Leder Int medl (a) Ekst medl Art. nivå 1 Art. nivå 2 Oppstart/forlengelse Stipendiater Monografi Formidl. Søkn. sendt Søkn. innvilg. Søkn. til Internasj. vurdering aktiv. (c) Utført aktivitet 2014 Gjenstående kontraktsverdi for UiS AM Prehistoric Farming at the North European fringe Interdisciplinary Aspects C.E. Jensen AM BEVARES I.M. Egenberg North Sea Language History M. Steenros Religion, Kultur og Globalisering J. Skarpeid Læringsmiljøet som støttende faktor for læring og utvikling U. V. Midthassel H U M S V T N Det lærende barnet E. Reikerås Læreres undervisningskunnskap S.E. Ohna Literacy og Læring P. H. Uppstad Culture and memory research B. Jager Utøverkunnskap i musikk og dans P. Dahl (d) Læringskulturer i barnehagen E. M. Johansson Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet O.A. Engen Law and Economics O. Kvaløy Tverrfaglig kjønnsforskning I. Rusnes Food markets and food consumption H. Hansen Arbeidsøkonomi M. Rege Reiselivsledelse J. Kr. S. Jacobsen Scandinavian Hospitality Research Group T. Øgaard Helsefremming ved kroniske plager B. Karlsen Samfunnsvitenskapelig rusforskning H. Sagvaag Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker E. Ramvi Ethics in health K. Akerjordet Pårørendeforskning K. Humerfelt Barn og unge under barnevernets omsorg I. Studsrød Livsfenomener og livskvalitet E. Dysvik Conditions of Normativity C. Wittusen Quality and safety in health care systems K. Aase Organelle biology: From Basic Research to Biomedicine and Biotechnology P. Ruoff Biomedisinsk dataanalyse T. Eftestøl Offshore Wind Energy J.B. Jakobsen Environmental Oilfield Chemistry M. Kelland Mathematical and Physical Modelling H. B. Larsen Petroleumsøkonomi P. Osmundsen Industrial asset management J.P. Lianage Understanding Petroleum Systems A. Escalona Totalt alle programområder Totalt alle programområder (a) Her er II stillinger tatt med (b) Antall søknader som er sendt i 2014 for ekstern finansiering og pt er til vurdering (c) Gjenstående kontraktsverdi for prosjekter som var aktive pr (d) Dette er individuelle søknader og ikke programområdesøknader, siden de fleste finansieringskildene har sperre mot å gi bevilgninger til allerede statsfinansierte institusjoner. De tas likevel med i denne oversikten for å vise noe av omfanget av den eksternt finansierte virksomheten som er tilknyttet programområdet.

14 FU-sak 21/15 Revisjon av retningslinjer for opprettelse av programområder (V) Hva saken omhandler Ordningen med programområder for forskning har nå eksistert i mer enn 7 år. De opprinnelige retningslinjene/kriteriene for å bli et programområde ble sist revidert i I løpet av denne våren har det gjennom ulike møter mellom forskningsadministratorene i FANE-UiS og i møte mellom forskningsdirektør og prodekanene for forskning, meldt seg et behov for å gjennomgå og å revidere retningslinjene på ny. Fakultetene og AM fikk frist til 18. mai 2015 med å gi tilbakemeldinger på hva som burde endres. Alle fakulteter og AM har gitt innspill innen fristen. De fullstendige innspillene fra det enkelte fakultet og AM ligger som vedlegg til saken. Denne saken gir en kort innføring i bakgrunnen for opprettelsen av programområder, retningslinjer og revisjoner av disse til nå og forslag til reviderte retningslinjer for fremtiden. Kort bakgrunn I styresak 17/07 ble ordningen med programområder for forskning første gang introdusert som en del av grunnlaget for en langsiktig forskningsstrategi for UiS. Problemstillinger ble presentert som under 1 : Den sentrale problemstillingen er hvordan UiS kan utvikle mer robuste forskningsmiljøer, i mange tilfeller i samarbeid med IRIS. Universitetsdirektøren foreslår at dette gjøres ved å stimulere dagens uformelle forskergrupper til å utvikle fast organiserte programområder. Det innebærer i praksis at vedkommende gruppe 1. utvikler et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer 3. har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde og planer for kompetanseutvikling 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, 5. støtter opp under UiS`prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Denne utviklingen kan best skje nedenfra og opp gjennom initiativ fra fagmedarbeidere ved UiS. Fagmiljøene ved IRIS inviteres til å delta i prosessen. Forslag om nye programområder må behandles på alle nivåer i organisasjonen. Det foreslås at det opprettes et sentralt forskningsutvalg med mandat fra styret for å ta ansvar for denne prosessen. Dette utvalget vil også fungere som en arena for samarbeid på tvers av fakultet og fagmiljøer. UiS bør ha ambisjoner om at flere av programområdene utvikler forskning på et så høyt nivå at de kan være fremtidige SFF-kandidater. Ordningen med organisering av programområder for forskning trådte formelt i kraft i Styret ved UiS har årlig bevilget 6 MNOK over budsjettet til programområdeordningen. Fordelingen har vært 1,9 MNOK hver til de tre fakultetene og 300 KNOK til AM. Forskningsutvalget besluttet i møte i februar 2012 å ta stilling til videreføring av ordningen med virkning fra I møte 4. juni 2012 i FU sak 31/12, sluttet forskningsutvalget seg til nye retningslinjer for ordningen med programområder for forskning skissert i saken: 1. Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr. 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 1 Fra US 17/07 Programområder for forskning ved UiS, side 1. 1

15 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes (jf. FU sak 31/12) 4. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for programområder som skal være i funksjon fra 1. januar 2013 settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. Etter dette behandles søknadene fortløpende. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. 10. Alle programområder i den eksisterende ordningen avvikles etter tre år, for de som ble godkjent i 2008 og 2009, ved utgangen av Disse kan søke om å komme inn i den nye ordningen basert på det samme forskningsprogrammet. Resultatene som er oppnådd, vil bli tillagt vesentlig vekt i vurderingen. 11. Deltagerne i et programområde forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i dette forskningsprogrammet. En forsker kan ikke delta i mer enn to programområder. Søknader skal angi tydelig hvilke forskere som deltar i programområdet. 12. Den årlige tildelingen til programområdene bør ikke være mindre enn kr , Ved bytte av ledere i programområdene, må det gis formell beskjed til forsknings- og innovasjonsavdelingen, som igjen informerer forskningsutvalget. 2 Høringsuttalelser oppsummert AM: Er fornøyd med ordningen og gjeldende retningslinjer. Ønsker ikke at kravene i punkt 3 «Kravene til forskergruppens faglige kompetanse» skal bli skjerpet. AM har en del ansatte i «forsker 1108» som ikke har forskningstid i sin stilling, men som forsker på fritiden. Det er viktig for museet å inkludere enkelte av disse ansatte inn i forskergrupper for kompetanseutvikling. HUM: Har ikke store innvendinger mot ordningen og gjeldende retningslinjer, men har et par punkter/kommentarer. Øønsker at det skal stå eksplisitt at Artistic research/kunstnerisk utviklingsarbeid faller inn under ordningen. Det blir stilt spørsmål ved om det er nødvendig å vurdere BOA-inntekter for programområdene årlig. Dette bør vurderes på slutten av perioden, ikke årlig. Rapporteringen bør skje årlig til FU og fakultetene. I samråd med fakultetene v/dekan eller prodekan for 2 Punkt 13 ble innført av forskningsutvalget 14. oktober

16 forskning fremlegger forskningsdirektøren til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. Minstestørrelsen på programområdene bør økes fra fem til syv-åtte (inklusive stipendiater). TN: Foreslår at det i søknad om opprettelse av programområder oppgis forskningsgruppens publikasjonspoeng og BOA-inntekter forrige år. Dette vil da danne grunnlag for målsetting og den videre rapportering i programområdene. Foreslår at opprettelse og tildeling av programområder foretas av fakultetsstyret. Foreslår at den årlige rapporteringen gis til fakultetsstyret som da også tar beslutning om eventuell avvikling av programområder. SV: Har mange forslag til endring av ordningen og revideringer av retningslinjene (se fullstendig tilbakemelding fra SV i vedlegg). Generelt har SV en innvending om at det finnes for mange enkeltdokumenter som beskriver opprettelse av programområder, retningslinjer, etc. og foreslår å samle dette i et felles dokument. Det er forskningsdirektøren enig i og vil etterfølge dette innspillet. Her oppsummeres de viktigste forslagene fra SV: Foreslår å øke kravet om antall medlemmer fra fem til syv og at det presiseres at disse må være vitenskapelig ansatte ved UiS. Det foreslås at fakultetsstyret ved SV får delegert ansvar for oppretting/videreføring av sine programområder. Som del av delegering av ansvar for oppretting/videreføring ønskes også dialogmøtene med gjennomføring delegert til fakultetet. Foreslå å innføre søknadsfrist på 3 måneder før utløp av godkjent periode for programområdet, for å ha forutsigbarhet i saksbehandlingen. Oppsummert ser vi at HUM og AM er stort sett fornøyde med ordningen slik den fungerer i dag og med eksisterende retningslinjer. AM vil ikke skjerpe kravet til kompetanse. Både HUM og SV vil øke minimumskravet for antall deltakere. SV og TN vil begge overføre ansvaret for godkjenning og nedlegging av programområder til sine respektive fakultetsstyrer. Delegering av ansvar til fakultetene? For: Fakultetene er tettere på fagmiljøene. Enklere å få til en kontinuerlig oppfølging av programområdene. Fakultetene er de nærmeste til å følge opp sine egne strategiplaner og handlingsplaner. Mot: Vanskelig å oppnå en helhetlig og institusjonell forskningsstrategi hvis ansvaret for ordningen skal delegeres til det enkelte fakultet. Forskningsdirektør er mer «uavhengig» fra fakultetet og mange programområder har meldt tilbake at det har vært fint å ha dialogmøter med forsknings- og innovasjonsavdelingen direkte. At dette har «løftet» forskningen og at man blir sett fra sentralt hold. Å ha ansvaret på sentralt nivå vil bedre ivareta tverrfaglighet mellom fakultetene. Den årlige rapporteringen til styret vil bli mer utfordrende å gjennomføre, med flere ulike ledd i rapporteringsarbeidet. Man risikerer å miste en enhetlig behandling av søknadene hvis man flytter ansvaret for endelig godkjenning av programområder og avvikling av programområder fra forskningsutvalget til fakultetsstyrene. Forskningsdirektørens vurdering Forskningsdirektøren vil anbefale at overordnet ansvar for ordningen med programområder for forskning fremdeles skal ligge på sentralt nivå, men at godkjenning og avvikling av programområder 3

17 blir gjort av fakultetstyrene. Dette må skje i samråd med forskningsdirektør og instituttlederne der hvor programområdene hører hjemme. Forskningsutvalget skal bli orientert om opprettelse og nedleggelse av programområder. Ved opprettelse av nye programområder sendes innvilget søknad som en orientering til FU. Fakultetene har ansvar for dette. Forskningsdirektøren har fortsatt ansvar for å utarbeide en årlig styresak om aktivitet i programområdene og om forskningen generelt ved UiS. Forskningsutvalget vil også få en årlig rapportering. Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) skal foreta den årlige rapporteringen som er bakgrunnen for styresak og sak til FU. Rapporteringen blir utført på samme måte som tidligere, med direkte kontakt med programområdelederne. Basert på innspillene fra fakultetene og forskningsdirektørens egne erfaringer foreslås reviderte retningslinjer for opprettelse av programområder for forskning ved UiS (vedlegg 1). Forslag til vedtak Forskningsutvalget støtter forslaget til reviderte retningslinjer for opprettelse av programområder gjeldende fra 1. juli Forskningsutvalget støtter videre at ansvaret for ordningen med opprettelse og avvikling av programområder skal ligge på fakultetsnivå. Forskningsdirektøren skal involveres ved søknad om opprettelse av programområder for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren vil orientere forskningsutvalget om opprettelse eller nedleggelse etter vedtak i fakultetsstyrene, og videre forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalg og til styret. 4

18 FU sak 21/15 Vedlegg RETNINGSLINJER FOR PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING VED UIS Gjeldende fra 1. juli 2015 Hovedformålet med ordningen er å videreutvikle flere uformelle forskergrupper til å jobbe sammen i programområder, samt å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Et annet mål med ordningen er å øke den eksterne finansieringen ved UiS, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Et delmål er at et programområde kan på sikt utvikle sin forskning på et så høyt nivå at de kan være kandidater til å søke de nasjonale ordninger for fremragende forskningsmiljøer (SFF, SFI, FME, ol.) eller etablere et forskningssenter ved UiS med eksterne partnere. Et programområde defineres som en gruppe som har utviklet et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter. Gjennom programområdet forplikter fagfolkene seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid, og vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i programområdet de neste tre til seks årene. OPPRETTELSE I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde (se for øvrig også søknadsmal). Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av Ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder. 2. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Det er 1

19 ønskelig med et årlig møte mellom programområder, forsknings- og innovasjonsavdelingen, institutt og fakultet. III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til ledelsen ved institutt/fakultetet og til forsknings- og innovasjonsavdelingen. VIDEREFØRING ELLER NEDLEGGELSE AV EKSISTERENDE PROGRAMOMRÅDE IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. De følgende første to punkter blir tillagt særlig vekt: 1. Den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Omfang av søknader og tilslag med ekstern finansiering. Ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Løpende utvikling over de siste 2 år skal også vise progresjon. 3. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater 1 gjennom sine årsrapporter kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av dekan eller prodekan for forskning før det innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren skal informeres, som igjen orienterer forskningsutvalget. V. Godkjenningsprosedyre: 1. Søknad om opprettelse eller videreføring programområder fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er) innen 3 måneder før utløp av godkjent periode. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyret vedtar endelig godkjenning av programområder. 2. Forskningsutvalget (FU) orienteres om godkjenning eller videreføring av programområder. 1 Det må vises til at den faglige produksjon opprettholdes og at det er en klar progresjon hvis utgangspunktet ved opprettelsen er lavt. 2

20 Fra AM: Jeg har bedt om innspill fra de to eksisterende programområdene og saken har vært diskutert i ledergruppen på museet. I sum er alle i grunnen fornøyde med slik det fungerer i dag. Vi er små og har kun to programområder, så på nåværende tidspunkt har ikke differensiering/spissing vært en aktuell problemstilling. Imidlertid er det et punkt der vi ønsker at kravene ikke skal bli skjerpet : "kravene til forskergruppens faglige kompetanse, pkt 3. Vi har en del ansatte i "Forsker 1108" som ikke har forskningstid i sin stilling, men som forsker på fritiden. Mange av disse har god oversikt over emperien (fordi det er de som graver). Det er videre viktig for museet og inkludere enkelte av disse ansatte inn i forskergrupper for kompetanseutvikling. Det er m.a.o. en vinn-vinn-situasjonen for hele gruppen. Mvh Marianne N

21 Tilbakemelding fra Det Humanistiske Fakultet ang. Kriterier for etablering av programområde Kriterier for etablering av programområde I møte i Forskningsutvalget 4. juni (sak 31/12) ble følgende vedtatt: Forskningsutvalget slutter seg til de nye retningslinjene for ordningen med programområder for forskning skissert nedenfor. Artistic research/kunstnerisk utviklingsarbeid faller inn under ordningen: 1. Hovedformålet med ordningen er å øke og å forbedre den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen den kvantitative og kvalitative veksten i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr. 2 er ekstern finansiering, primært målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes (FU sak 31/12 (pdf, 22,61 kb) 4. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. Kommentert [AD1]: Er det nødvendig å vurdere dette årlig? Det er viktig at programområder viser aktivitet ift. søknadsskriving og ekstern finansiering, om man har lykkes med å få inn inntekter bør vurderes på slutten av perioden ikke årlig. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU og fakultetene. I samråd med fakultetene (v/ dekan eller prodekan for forskning) fremlegger fforskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for programområder som skal være i funksjon fra 1. januar 2013 settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. Etter dette behandles søknadene fortløpende. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. 10. Alle programområder i den eksisterende ordningen avvikles etter tre år, for de som ble godkjent i 2008 og 2009, ved utgangen av Disse kan søke om å komme inn i den nye ordningen basert på det samme forskningsprogrammet. Resultatene som er oppnådd, vil bli tillagt vesentlig vekt i vurderingen. 11. Deltagerne i et programområde forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i dette forskningsprogrammet. En forsker kan ikke delta i mer enn to programområder. Søknader skal angi tydelig hvilke forskere som deltar i programområdet. 12. Den årlige tildelingen til programområdene bør ikke være mindre enn kr ,-.

22 FU sak 31/12 Vedlegg: programområder for forskning: oppsummering av behandling av søknader i det sentrale forskningsutvalget. I styresak 17/07 ble universitetsdirektørens forslag om å innføre en ordning med programområder for forskning begrunnet på denne måten: Hovedutfordringen for UiS som forskningsinstitusjon er å få flere av våre uformelle forskergrupper til å utvikle seg til programområder.. Dette innebærer i praksis at vedkommende gruppe utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter, har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere, har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområdeforankring i KD/NFR og EU sine satsingsområder og forskningsprogrammer). støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Kommentert [AD2]: Her er det nok ulike meninger på hva en minst størrelse på programområder burde være. Prodekan for forskning mener at 5 pers. ikke er tilstrekkelig nok dersom et PO skal være en aktiv forskergruppe som ikke bare driver med prosjekter, men også med utviklingsarbeid, kompetanse- og fagutvikling på et mer overordnet nivå. En minst størrelse på 7-8 kan være en god mellomløsning. Dessuten er det naturlig å tilføye at programområdet støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Når disse fem seks kriteriene er oppfylt, har en uformell forskergruppe utviklet seg til et organisert, sammenhengende programområde. Nøkkelen til dette er at de berørte fagfolkene forplikter seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid. Det betyr at de vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i dette programområdet de neste 3-5 årene. Det ble videre understreket at UiS bør ha ambisjoner om at flere av programområdene utvikler forskning på et så høyt nivå at de kan være fremtidige SFF-kandidater. Styret sluttet seg til at det ble innført en slik ordning og fastla en prosedyre som innebar at søknader skal komme fra forskergrupper og deretter behandles av berørte institutter og fakultetet og til slutt evnt godkjennes i det sentrale forskningsutvalget. Utvalget har siden høsten 2008 behandlet en rekke slike saker. I utvalgets diskusjoner og behandling av disse sakene er følgende faktorer blitt tillagt vekt i vurderingen av de fem kriteriene nevnt ovenfor: 1. Sammenhengende forskningsprogram Hva som menes med faglig sammenheng i et program vil variere fra et fagområde og en disiplin til en annen. I noen tilfeller vil prosjektene i et program være kumulative i den forstand at de bygger videre på hverandre, i andre tilfeller kan sammenhengen være definert ut fra felles bruk av teori eller analytisk tilnærming.

23 Det er ikke mulig å formulere en generell regel for dette. Likevel skal et forskningsprogram i denne sammenheng være mer enn en samling av enkeltstående prosjekter med en felles overskrift. Det skal være mulig å påpeke synergieffekter mellom de enkelte delene/prosjektene i programmet, slik at helheten blir større enn summen av enkeltprosjektene. 2. Forskergruppens størrelse Formålet med programområdene er å organisere forskning på en måte som er mer robust enn individuelle prosjekter og små forskergrupper. Et programområde skal sammensettes slik at forskningen ikke er helt avhengig av enkeltpersoner eller forhold mellom enkeltforskere. Det betyr i praksis at en gruppe må ha en minimumsstørrelse som i styresaken er anslått til minst fem medlemmer. Utvalget legger vekt på at disse som hovedregel har sin hovedstilling ved UiS, men at det ikke utelukker ett medlem med annen tilknytning for eksempel gjennom en II-stilling eller gjennom langvarig forskningssamarbeid med UiS. Utvalget har ikke funnet grunn til, foreløpig, å anslå noe øvre grense for hvor stor en forskergruppe i et programområde kan være. Det forutsettes at deltagerne i et programområde vil utføre hovedtyngden av sin forskning innenfor den faglige rammen som er angitt i programmet. Dette er ikke til hinder for at særskilt produktive forskere kan delta i inntil to programområder. Kommentert [AD3]: Se tidligere kommentar om størrelse 3. Forskergruppens faglige kompetanse Gruppen må ha kompetanse i bredde og dybde som er tilstrekkelig til å gjennomføre det forskningsprogrammet den selv har definert. Utvalget legger vekt på at dette primært dreier seg om reell og relevant forskningskompetanse. I dette ligger at det er av underordnet betydning hvilken formell stilling deltagerne i programområdet har. Det viktigste er at de har egen forskningserfaring innenfor vedkommende felt og at denne kan dokumenteres gjennom vitenskapelige publikasjoner. Utvalget legger videre vekt på at publiseringen bør være av relativt ny dato, fortrinnsvis innenfor de siste fem år. Dokumentasjon av vitenskapelig publisering skal fremgå av vedlegg til søknaden. Vanligvis vil kjernen i en forskergruppe bestå av professorer og førsteamanuenser, men det er ingenting i veien for at fagfolk i andre stillinger kan inngå i kjernen forutsatt at de har relevant forskningskompetanse. Programområdene skal også ha en plan for kompetanseutvikling som kan omfatte faglig kvalifisering på ulike nivåer og ikke minst veiledning av PhD-kandidater. 4. Potensial for ekstern finansiering Ett viktig formål med ordningen er å legge grunnlag for å øke den eksternt finansierte forskningen ved UiS. Vurderingen av hvilket potensial en forskergrupper har i så henseende, må nødvendigvis bygge på et betydelig innslag av skjønn. Utvalget legger på dette punkt vekt på 1) om det foreligger en plan rettet mot bestemte forskningsprogrammer eller andre finansieringskilder og/eller 2) hvilken erfaring deltagerne i gruppen enkeltvis eller i fellesskap har med ekstern finansiering. Utvalget har videre bestemt at programområdene skal rapportere tilbake om aktivitet og resultater på dette punktet i løpet av det første året etter at søknaden

24 er godkjent. Da vil det være langt bedre grunnlag for å vurdere om dette kriteriet oppfylles. 5. Forhold til MA- og PhD-programmer De ressursene som konsentreres og bygges opp i programområdene, skal komme utdanningene ved UiS til gode på alle nivåer, særlig de to øverste. Utvalget har derfor lagt vekt på at det i søknadene redegjøres for hvordan deltagerne bidrar til undervisning og veiledning særlig av PhD-stipendiater og MA-studenter. Prosjektbeskrivelsen skal følge NFRs mal for søknader så langt som mulig. Den skal være maksimum 10 sider med vedlegg. I tillegg kommer CVer på maks fire sider.

25 Til forskningsutvalget ved UiS Viser til e-post den 21. april vedrørende revisjon av retningslinjene for programområder for forskning, med frist i dag. Her følger vår tilbakemelding: Retningslinjene slik de fremstår i dag er litt uoversiktelige, og man må forholde seg til flere ulike dokument for å få full oversikt over hva som forventes i forbindelse med søknad om opprettelse/videreføring. Vi har derfor sett på de dokumentene som foreligger, og laget forslag til et nytt dokument, som foreslås å erstatte dagens retningslinjer. Innholdsmessig anser vi at de nødvendige punktene fra de gamle dokumentene er foreslått tatt med. Strukturen er bygget opp annerledes enn før, ordnet etter kriterier for opprettelse, og kriterier for videreføring, med underpunkter. I selve dokumentet er noen få ord streket over og foreslått omformulert. Tekst som er merket med gult er innholdsmessig ny, og er i hovedsak følgende: Det foreslås at kravene til antall medlemmer strammes inn noe (til syv), og at det presiseres at disse må være vitenskapelig ansatte ved UiS. Det foreslås at SV-fakultetet får delegert ansvar for oppretting/videreføring av sine programområder. Grunnen til at dette ikke er foreslått likt for hele UiS er primært fordi HUM ikke ønsker denne ordningen, og TN er i tenkeboksen på hva de ønsker. Forskningsdirektøren har signalisert muligheten for en todelt løsning. Som del av delegering av ansvar for oppretting/videreføring ønskes også dialogmøtene med gjennomføring delegert til fakultetet. Det er satt inn forslag om søknadsfrist 3 måneder før utløp av godkjent periode for programområdet, for å ha forutsigbarhet i saksbehandlingen. Vi ser frem til behandling av forslagene til reviderte retningslinjer. På vegne av dekanatet, Mvh Marianne Gjerlaugsen

26 RETNINGSLINJER FOR PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING VED UIS Hovedformålet med ordningen er å videreutvikle flere uformelle forskergrupper til å bli programområder, samt å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Et delmål er at flere av programområdene på sikt utvikler forskning på et så høyt nivå at de kan være fremtidige Senter for fremragende forskning (SFF)-kandidater. Definisjon: Et programområde er en gruppe som har utviklet et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter. Gjennom programområdet forplikter fagfolkene seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid, og vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i programområdet de neste tre til fem årene. OPPRETTELSE I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde (se for øvrig også søknadsmal). Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst fem syv vitenskapelig ansatte ved UiS 1 som medlemmer. Dette utgjør en kjerne ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. En forsker Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet og eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av PhD-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Forskningsutvalget (FU) vedtar oppretting av nye programområder, med følgende unntak: Det samfunnsvitenskapelige fakultet vedtar selv oppretting av sine programområder Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av forskningsdirektøren for FU eller av SV s dekan for SV-fakultetets programområder Dialog mellom programområdene og ledelse administreres av forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) eller SV-fakultetet for SV-fakultetets programområder 2. 1 Presisering av krav, før bare 5 medlemmer (ikke krav om at de var interne eller vitenskapelig ansatte). 2 Nytt forslag.

27 III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til FIA eller SV-fakultets administrasjon, som igjen informerer forskningsutvalget. VIDEREFØRING AV EKSISTERENDE PROGRAMOMRÅDE IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. Resultatene som er oppnådd foregående periode vil bli tillagt vesentlig vekt: 1. Det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, samt utviklingen gjennom perioden 2. V. Godkjenningsprosedyre: 1. Søknad om videreføring fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er) innen 3 måneder før utløp av godkjent periode 2. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Forskningsutvalget (FU) vedtar videreføring av studieprogram, med følgende unntak: Det samfunnsvitenskapelige fakultet vedtar selv videreføring av sine programområder.

28

29 FU sak 22/15 Internasjonal forskermobilitet ved UiS UiS har i sin strategi ( ) «et sterkt fokus på internasjonalisering, med fokus på student- og forskermobilitet, samarbeid og sampublisering. Mobilitet er et viktig virkemiddel for å opprette internasjonale nettverk og få utenlandske samarbeidspartnere, som videre vil øke internasjonal samproduksjon.» UiS har jobbet aktivt og systematisk med studentmobilitet (se styresak 31/10 om etablering av Internasjonalt kontor) og mobilitet på ph.d.-nivå, men har i liten grad hatt fokus på øvrig forskermobilitet. Det føres i dag ikke oversikt over forskermobiliteten ved UiS, og det finnes heller ikke måltall for ønsket aktivitet. Forskningsdirektøren og utdanningsdirektøren har derfor bedt representanter fra FIA, IK, UA og HR kartlegge hvordan det jobbes med forskermobilitet ved UiS. Som et ledd i dette arbeidet har arbeidsgruppen blant annet sett på hvilke administrative- og økonomiske støtteordninger som finnes ved UiS. I tillegg har arbeidsgruppen undersøkt hvordan andre universitet i Norge arbeider med forskermobilitet. 1. Viktighet av forskermobilitet Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å kunne hevde seg på den nasjonale og internasjonale konkurransearenaen innen forskning og innovasjon. UiS har, som de andre norske universiteter, mål om å øke deltakelsen i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont I «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7», understrekes også betydningen av internasjonalt samarbeid for å kunne dra nytte av kunnskap fra de fremste internasjonale fagmiljøene. En indikator på forskernes internasjonale aktivitet, er antall artikler med internasjonalt samforfatterskap. UiS ligger betraktelig under andre universitet og høyskoler som det er naturlig å sammenligne seg med, med en andel på rundt 30% i Til sammenligning hadde UiA en andel på 50% og UiN en andel på 40% 1. Regjeringen legger press på norske miljøer om å øke deltakelsen i Horisont 2020, og har et ambisiøst mål om at 2 % av midlene som lyses ut i Horisont 2020 skal tilbake til norske forskningsmiljøer. Dette innebærer at omfanget på den norske aktiviteten må øke betraktelig, også her ved UiS. Regjeringen forventer også aktiv deltakelse i Erasmus+, som blant annet omhandler mobilitet for vitenskapelig ansatte. I 2011 signerte UiS The European Charter for Researchers and the Code of Conduct of the Recruitment of Researchers (Charter and Code), som har som formål å legge til rette for forskerrekruttering- og et godt støtteapparat for forskermobilitet. Charter & Code forplikter institusjonen til å arbeide for å gi forskere attraktive arbeidsvilkår og muligheter for å utvikle sin karriere. UiS har iverksatt enkelte tiltak, men har så langt ikke arbeidet systematisk i forhold til denne avtalen. 1 «Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2014» fra Kunnskapsdepartementet, Vedlegg s:85.

30 2. Status for støtteordninger for forskermobilitet ved UiS Gode administrative- og økonomiske støtteordninger ved universitetet er en vesentlig suksessfaktor for mobilitet. Internasjonalt kontor ved UiS har ansvar for å yte støtte til innreisende- og utreisende studentmobilitet, men det finnes ikke en tilsvarende sentral støttefunksjon knyttet til innkommende og utgående forskermobilitet. Arbeidsgruppen har gjort en kartlegging av hvilke støtteordninger som finnes ved UiS knyttet til forskermobilitet. Kartleggingen viste at fakultetene jobber forskjellig med internasjonalisering; fakultetene har ulike insentivmidler for å finansiere utgående forskermobilitet og ulik administrativ støtte til utgående og innkommende forskere. Også personer i FIA, UA og HR-avdelingen har arbeidsoppgaver knyttet til forskermobilitet og internasjonalisering, men arbeidet er i liten grad systematisert og synkronisert, og ansvarsfordelingen er også til dels uklar. Internasjonalt kontor forvalter Erasmus+ mobilitetsstipend for studenter og ansatte, og har også ansvar for å gi veiledning til ansatte vedrørende stipendene. Ansattstipendene brukes av både faglig og administrativt ansatte til undervisningsoppdrag, studiebesøk, hospitering, kurs og annet og representerer også en viktig mulighet til å bygge forskernettverk. Per i dag finnes det ingen felles oversikt over de ulike støtteordningene ved UiS, og vitenskapelig og administrativt ansatte kan oppleve at det er vanskelig å finne relevant informasjon om mulighetene for utgående og innkommende forskermobilitet. Representanter fra IK, FIA og SKA arbeider med å samle inn informasjon om dagens finansieringsordninger og veiledningstjenester i en egen mobilitetsportal for ansatte. Denne portalen vil være klar innen sommeren Varierende mål for forskermobilitet ved de ulike fakultetene. I «Strategi for Universitetet i Stavanger » omhandles forskermobilitet og internasjonal vitenskapelig erfaring på et generelt plan, og uten konkrete mål(tall) for forskermobilitet. Det skilles ikke mellom inn- og utgående forskermobilitet i strategimeldingen 2. Universitetet mangler en overordnet politikk for internasjonal erfaring ved rekruttering. I dag har ulike institutt og fakultet varierende krav til internasjonal erfaring ved rekruttering av vitenskapelig ansatte. 4. Oppsummering og forslag til vedtak Kartlegging som er gjort i arbeidsgruppen viser at det pr. i dag ikke arbeides systematisk med tilrettelegging og støtte for internasjonal forskermobilitet, verken utgående eller innkommende. Det mangler konkrete mål for internasjonal mobilitet, og erfaring, for de vitenskapelig ansatte. Det er behov for en systematisk satsing på en økt internasjonalisering av forskningsaktiviteten ved UiS, om en skal ha muligheter til å konkurrere internasjonalt og utvikle forsknings- og utdanningsmiljø av høy internasjonal kvalitet. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at det utarbeides en handlingsplan for forskermobilitet ved universitetet. 2 Ved NTNU skiller en mellom utgående og innkommende forskermobilitet. Institusjonen har satt mål for internasjonal mobilitet for sine vitenskapelige ansatte, både for postdoktorer minst 30% skal ha et forskningsopphold i et godt utenlandsk fagmiljø i løpet av postdoktorperioden og for Ph.D. kandidater minst 40%. For å sikre forskermobilitet inn til NTNU, har en satt krav om at alle enheter ved NTNU skal ha planer for internasjonal rekruttering og relevante virkemidler for rekruttering av vitenskapelig ansatte, spesielt unge forskertalenter.

31 En handlingsplan for forskermobilitet kan omhandle følgende: Avklaring av rolle- og ansvarsfordeling for inn- og utgående forskermobilitet mellom stabsfunksjoner, FIA, Internasjonalt kontor og fakultetene. Måltall spesifisert for inn- og utgående forskermobilitet Krav til internasjonal erfaring ved rekruttering. Tiltak for forskermobilitet, både innkommende og utgående. Tilrettelegging for utgående forskermobilitet med vekt på støtteordninger (finansiering og veiledningstjenester) basert på en internanalyse for implementering av bestepraksis i forbindelse med Charter & Code. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget anbefaler universitetsdirektøren at det nedsettes en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en handlingsplan for internasjonal forskermobilitet ved UiS. Arbeidsgruppen kan bestå av prodekaner for forskning, representanter fra FIA HR, SKA og IK. Arbeidsgruppens medlemmer: FIA: Kyrre Aas, Vibeke Bull og Lena Forgaard UA: Gry Sørås IK: Trym Trym Eystein Nicolaysen Holbek og Katrine Hanh HR: Kjetil Kiil Troels Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Lena Forgaard, rådgiver FIA.

32 «Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2014» fra Kunnskapsdepartementet, Vedlegg s:85.

33 FU-sak 23/15 søknadsaktivitet til Forskningsrådet halvårig status Det ble i 2014 sendt 72 søknader til Forskningsrådet med UiS som prosjekteier. Så langt i år er det sendt 43 søknader, mot 52 søknader på samme tid i fjor. De tre største fakultetene sendte om lag like mange søknader i 2014; det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) sendte 21, det humanistiske fakultetet (HUM) sendte 22, det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) sendte 25, mens Arkeologisk museum (AM) sendte to søknader i 2014 (fig. 2). Så langt i år har TN sendt 23 søknader (53%), HUM 4 (9%) og SV 12 søknadene (28%). TN har altså sendt flere søknader frem til juni i år enn i hele fjor til sammen Antall søknader per fakultet juni 2015 TEK.NAT. HUM SV Figur 2: Oversikt over antall innsendte søknader fra de enkelte fakultetene fra 2009 til juni AM sendte en søknad i 2009, 2012 og 2013, og ingen i 2010 og 2011, og to i Den store økningen i søknadsaktivitet ved HUM i 2014 skyldtes lansering av det nye NFR-programmet i utdanningsvitenskap, Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT), som hadde sin første utlysning i februar HUM har hatt svært god uttelling i dette programmet så langt, med 9 av 16 innvilgete søknader. Fallet i aktivitet ved HUM i 2015 kan delvis forklares med at FINNUT vil ha neste hovedutlysning i september i Det er også sendt to søknader fra HUM om midler fra FINNUT til innovasjonsprosjekt, hvor offentlig samarbeidspartner som prosjekteier. Første halvår i fjor ble det sendt 13 søknader til FINNUT (25 %) og 13 søknader til FRIPRO (25 %), og det ble til sammen sendt søknader til 18 forskjellige Forskningsrådsprogrammer (24 forskjellige programmer hele 2014). I år har hele 60 % av søknader gått til FRIPRO (26 søknader), og det er sendt søknader til 11 forskjellige programmer. FRIPRO FRIPRO, Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte, har med unntak av 2014 vært programmet UiS forskere har søkt mest til. I 2014 ble det kun sendt 14 søknader til FRIPRO, mens gjennomsnittet i perioden har vært 23 søknader i året. Det er derfor gledelig at det i 2015 ble sendt 26 søknader til FRIPRO, fordelt i søknadskategoriene forskerprosjekt (8 stk.), unge forskertalenter (9 stk.), mobilitet (2 stk.), toppforsk (4 stk.), arrangementssøtte (1 stk.) og ukjent (2 stk.). Forskningsrådet innførte i 2013 kategorien «unge forskertalenter» i FRIPRO for å motivere de fremste, unge forskerne til en videre forskerkarriere. Det ble sendt 6 søknader fra UiS i denne kategorien til 1

34 Strukturert skriveseminar Trude Furunes Prodekan for forskning, SV-fakultetet Universitetet i Stavanger uis.no