Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 56/16 Forskningsrapport UiS 2015 Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Oversikt over programområder ved UiS Sammendrag rapportering programområder 2015 med økonomi 3. Oversikt over intern tildeling til programområdene i Utrykte vedlegg: årsrapporter 2015 fra programområder for forskning og forskningssentre Saken gjelder: Årsrapporten for forskning presenterer resultatene for forskningen som er utført ved UiS i I strategiplanen for UiS har vi satt oss ambisiøse mål for forskningen frem mot Denne saken viser at vi på mange områder er på riktig vei, men at vi fremdeles må holde trykket oppe for å kunne nå våre egne målsetninger. De fire forskningsindikatorene som gir økonomisk uttelling til universitetene, resultatbasert omfordeling (RBO) er følgende: 1. Vitenskapelig publisering 2. NFR-tildeling 3. EU-tildeling 4. Avlagte doktorgrader For å få et overblikk over hvordan UiS ligger an i forhold til resten av UH-sektoren, sammenlignes våre resultater med resultatene for de andre universitetene gjennomgående i rapporten. Videre blir resultatene for 2015 vurdert opp mot målene satt i Strategi for UiS og fakultetenes egne måltall for forskningen frem mot 2017, presentert i fakultetenes handlingsplaner. Som rapporten viser er det forskjeller mellom fakultetene når det gjelder oppnåelse av egne måltall. Rapporten viser at vi er på samme nivå som i 2014 når det gjelder vitenskapelig publisering, at vi har hatt en solid økning i antall avlagte doktorgrader i 2015, at NFR-tildelingene har gått kraftig opp de siste årene og at EU-tildelingene svinger fra år til år, men har hatt en liten økning fra 2014 til Likevel ligger vi langt bak de eldre universitetene på de fleste indikatorene. En omtale av programområder for forskning og forskningssentrene, og en oppsummering av årsrapportene fra disse blir også grundig presentert i årsrapporten. Ulike strategiske tiltak som er innført for å fremme forskningen, blir også beskrevet i saken. I år må årsrapporten ses i sammenheng med styresak US 57/16 PROFFOP-rapporten. I US 57/16 foreslås det konkrete tiltak på flere områder som universitetsdirektøren mener vil bidra til å forbedre UiS sine forskningsresultater. Årsrapporten for forskning ved UiS 2015 er mer en statusrapport og en rapport som sammenligner UiS med sektoren for øvrig, mens PROFFOP-rapporten presenteres tiltak for å øke forskningen. Universitetsdirektøren ønsker med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere satsingen på forskningen ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Forskningsnettverket for miljøvennlig energi rapporterer til styremøtet i juni 2017 om sin aktivitet i Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 56/16 Forskningsrapport UiS 2015 Innledning UiS har satset systematisk på forskning og forskerutdanning siden vi fikk universitetsstatus i Forskningen er en del av kjernevirksomheten ved vår institusjon og UiS har satt seg høye mål for forskningsaktiviteten frem mot Det er også store forventninger til gode forskningsresultater og krav om flere verdensledende miljøer fra både Kunnskapsdepartementet (KD), Forskningsrådet og fra samfunnet for øvrig. For å kunne innfri disse forventningene har de fleste universiteter, og deriblant UiS, satt i verk flere tiltak for å satse på fremragende forskere og forskningsmiljø, med mål om å øke og å forbedre forskningsresultatene. UiS etablerte i 2014 ToppForsk-UiS og tildeling av kvalifiseringsmidler til yngre fremragende forskere ved UiS og startet prosjektet Kvinner til topps. Disse blir nærmere beskrevet senere i saken. For å gi et best mulig bilde av hvordan UiS kommer ut på de fire forskningsindikatorene, er det relevant å sammenligne oss med de andre universitetene. Det blir derfor gjennom hele saken gjort sammenligninger med de øvrige universitetene. Gjennomgående scorer vi lavere enn de eldre universitetene på de fleste indikatorene, og må også se oss slått av UiA når det gjelder vitenskapelig publisering. Ved å lese denne rapport kan det derfor være betimelig å tenke på hvordan UiS skal klare de mål vi har satt og ikke minst hvilke strategiske grep vi kan ta for å bedre våre resultater. En mer gjennomgående analyse av disse problemstillingene blir gitt i styresak US 57/16 PROFFOPrapporten. Den saken presenterer også en del forslag til forbedringer på en del områder. Universitetsdirektøren vil derfor påpeke at det er viktig å se disse to sakene i sammenheng. I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 2014 og I tillegg listes opp måltallene for UiS i 2017 og Tabellen gir dermed et bilde av hvordan vi ligger an i forhold til de mål vi har satt oss i ulike strategi- og handlingsplaner. Resultatene for 2015 viser en klar oppgang på avlagte doktorgrader og på NFR-inntekter. Publiseringen holder seg relativt sett på samme lave nivå som i 2014, mens EU-inntekter øker. Tabell 1: Resultater UiS 2014 og 2015 måltall 2017 og 2020 Forskningsindikatorer Res Res Måltall 2017 Måltall 2020 Publ.poeng per UFF 1 0,75 0,76 2 0,99 1,05 Avlagte doktorgrader NFR-inntekter per UFF 68,9 72, EU-inntekter per UFF 11,4 15, Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling (UFF) stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 2 Publiseringspoengene er beregnet med den tidligere beregningsmetode slik at tallene sammenlignbar med 2014 tall og måltallene i UiS sin strategi. Fra og med 2015 innføres ny beregningsmetode for publisering. 2

3 Mål og resultater på forskningsindikatorene I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2015 for de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi gi et sammendrag av resultatene for programområdene og forskningssentrene i Avslutningsvis vil vi skissere noen iverksatte tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: 1. Vitenskapelig publisering 2. Tildeling til NFR-prosjekter 3. Tildeling til EU-prosjekter 4. Avlagte doktorgrader. 1. Vitenskapelig publisering Indikatoren for vitenskapelig publisering måles som antall publiseringspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF-stilling). I 2015 ble en ny beregningsmetode for vitenskapelig publisering innført, som vil ha følger fra og med budsjettåret Den nye beregningsmåten vil fremdeles differensiere mellom nivå 1 og nivå 2 tidsskrifter/forlag, hvor en publisering på nivå 1 gir 1 poeng og en publisering på nivå 2 gir 3 poeng. I den nye utregningsmodellen skal publiseringspoenget multipliseres med kvadratroten av summen av institusjonenes forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterdeler i publikasjonen. I tillegg gis det fra og med 2015 uttelling for internasjonalt samarbeid, ved at institusjonenes poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 hvis det er en eller flere internasjonale medforfattere (må være tilknyttet en utenlandsk institusjon). UiS hadde i 2015 totalt 739 publiseringspoeng, som er en økning på 11.2% fra Dette er en betydelig større økning enn de siste årene (3.8% i 2014 og ,7%) 3, og medfører at UiS er på fjerde plass over institusjoner med størst økning i publiseringspoeng (Tilstandsrapporten 2016). Det er også gledelig at man ser en større spredning i forfatterskap i publiserings listene for Men fordi UiS også økte antall UFFstillinger med 11% i 2015, ender allikevel indikatoren antall publikasjonspoeng per UFF-stilling på 0,95 som er likt som for 2014 (figur 1). Tallet hadde vært 0.76 med den gamle beregningsmetoden, opp fra 0.75 fra Det bemerkes at andelen stipendiater økte betydelig i 2015, med 18%, mens andelen undervisning og forskerstillinger økte moderat med 3%. Selv om det er gledelig at UiS ble tildelt flere stipendiater fra KD i 2015, vil dette altså forverre resultatet for alle forskningsindikatorene på kort sikt, fordi stipendiatene bidrar lite til indikatorene de første årene. Måltallet for UiS i 2017 er på 0,99 publikasjonspoeng per UFF, og er basert på den gamle beregningsmetoden. Man kan derfor ikke sammenligne resultater fra 2015 beregnet med den nye metode med måltallet for Til neste år bør måltallet derfor også justeres som følge av endring i beregningsmetode. Dessverre viser DBH-tall også at alle de andre universitetene med unntak av Nord Universitet (NU) hadde større uttelling enn UiS på innføring av den nye beregningsmetoden, og snittet for alle universitetene var i ,30 publikasjonspoeng per UFF. 3 Omregnet med ny metode for sammenligning. 3

4 Publikasjonspoeng per UFF 2,00 1,50 1,00 0, Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter beregnet etter den ny beregningsmetode. 0,00 NMBU NTNU UiT UiA UiB NU UiO UiS I tilstandsrapporten 2016 (s.97) trekkes UiS frem sammen med NMBU UiB og UiO, på universitet som har stagnert eller falt i publiseringen. Det ble allerede i forskningsrapporten for 2014, oppfordret til å ta grep for å øke publiseringen ved UiS. Et resultat av dette er at det nå er utarbeidet en rapport for resultatforbedring av forskning (styresak US 57/16) som foreslår en rekke tiltak for å oppnå de ambisiøse målene UiS har satt seg for Det er også forskjeller i publiseringstallene mellom de forskjellige fakultetene ved UiS. Det har ikke vært mulig å få regnet om fakultetstall mellom til den nye beregningsmetoden, derfor vises i figur 2 publiseringspoeng mellom beregnet med gammel metode, og for 2015 også med ny beregningsmetode for de enkelte fakultetene. Det er TN som står for flest publiseringspoeng, 363 poeng i 2015, som gir 1.54 publiseringspoeng per UFF. De andre enhetene ligger på om lag halvparten; AM med 0.87, HUM med 0.6 og SV med Figuren viser at AM har hatt størst fremgang i 2015, og både HUM og TN går frem litt fra 2014 tall. Selv om SV går litt tilbake fra 2014, kan man se at de får større uttelling enn HUM på innføring av ny beregningsmetode som gir uttelling for internasjonalt samarbeid. Kvinnelige forskere står kun for 31.3 % av publikasjonspoengene, mens de utgjør 49 % av UFF-stillingene. Dette er lavere enn ved noen andre universiteter med unntak av NTNU. KD måler kvaliteten på vitenskapelige kvalitet som andel nivå 2-artikler. UiS hadde 19.4 % forfatterandeler på nivå 2 i 2015, en økning fra 2014 (17.6 %), men lavere enn andelen for 2012 (23,3 %) og 2013 (24,4 %). UiS ligger foran både UiA (16.3 %) og NMBU (16,6 %), og cirka på nivå med NU (19.9 %). UiO og UiB utpeker seg med 27.5 % og 25.3 % artikler på nivå 2. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Publiseringspoeng per UFF AM HUM SV TN gml 2015-ny 2017 Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS Publiseringspoeng er beregnet etter gammel metode for , og i 2015 også med ny metode. 4

5 2. Tildeling til EU-prosjekter EU-tildeling (i 1000 kroner) per UFF er en indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 4. Indikatoren EU-inntekter per UFF svinger en del fra år til år ved de fleste universitetene, inkludert UiS (figur 3). Men både UiT, UiA og NU ligger jevnt lavere enn UiS på denne oversikten. Både UiO, UiB, NMBU og NTNU har mer enn dobbelt så høye EU inntekter per UFF stilling (figur 3). EU-tildeling per UFF (x1000 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 3: EU-tildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. EU-inntektene til UiS gikk opp fra 9,8 mill. kr i 2014 til 12,5 mill. kr i 2015, som tilsvarer en oppgang på 22 %. Etter et fall i EU inntekter pr UFF- stilling fra 2013 til 2014, er det en oppgang i EU-inntekter per UFFstilling fra 14,1 i 2014 til 15,4 i Oppgangen fra 2014 til 2015 skyldes både inntekter fra avsluttede FP7 prosjekter, og utbetaling til Triangulum Smart Cities som er det største EU- prosjektet tildelt UiS gjennom tidene. UiS deltok i 15 søknader til Horisont 2020 i 2015, samme antall som i En av disse søknadene ble innvilget. Figur 4 viser at det også er store svingninger fra år til år på fakultetene, men TN har jevnt over hatt størst tilslag på EU-prosjekter. 98 % av alle FP7- kontrakter ved er tilknyttet et av UiS sine forskningssentre (CORE, CIPSI, CIAM og SEROS). TN og HUM hadde en økning i EU-tildelinger per UFF i 2015, mens SV hadde en nedgang i Generelt er det større potensial ved alle fakulteter til å øke deltakelsen i Horisont 2020, noe som krever en øket satsning fra UIS. 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 EU-tildeling per UFF (x1000kr) Figur 4: EUtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt av fakultetene i sine handlingsplaner. 0,0 AM HUM SV TN 4 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanning Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 5

6 Hvordan øke deltakelsen i Horisont 2020? Regjeringen har satt ambisiøse mål for Norges deltakelse i Horisont Ambisjonen vil kreve en økning på over 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram. Utfordringen for UiS fremover er å motivere flere av våre forskere og fagmiljøer til å søke EU-midler. Det trengs også en ekstra satsing mot Excellent Science programmer i H2020 (ERC og Marie Sklodowska Curie). Selv om UiS har hatt en stor økning i antall søknader til Excellent Science hadde vi ingen tildelinger av nye prosjekter UiS har flere insentivordninger for å stimulere miljøene til å søke EU-midler. UiS får årlig midler fra Forskningsrådet gjennom prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont 2020 (PES2020). I tillegg har UiS de siste årene belønnet prosjektledere som har levert søknader til EU såfremt de har vært kvalitetssikret av EU-enheten ved UiS. Men fortsatt er det for få søknader hvis UiS skal nå målene som ønskes fra våre eiere og forslag om ytterligere insentiver og tilrettelegging er presentert i styresak US 59/16. EU-enheten ved UiS ble i 2015 bevilget 1,5 mill. kr (over tre år) fra Forskningsrådet til Horisont Vest. Dette er et nettverk med ca. 20 partnere fra akademia, næringsliv og det offentlige, som skal bidra til å mobilisere ulike næringsklynger i forhold til deltakelse i Horisont Nettverket dekker Vestlandet (Hordaland og Rogaland). 3. Tildeling til NFR-prosjekter NFR-tildeling per UFF-stilling (i x 1000 kr) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter. UiS har økt NFR-tildelingene signifikant de siste årene, inntektene er mer enn doblet siden 2011, fra 24.2 mill. kr. til over 56 mill. kr. i Dette tilsvarer 72.6 KNOK per UFF-stilling, en økning på 96 % fra Til tross for dette ligger UiS, i likhet med de andre nye universitetene UiA og UiN, fortsatt langt bak de eldre universitetene i NFR- tildelinger per UFF-stilling (figur 5). NTNU, UiO, UiB, UiT og NMBU hentet tilsammen inn 88 % av alle NFR-midlene i 2015 (Tilstandsrapporten 2016). Men selv om UiS ligger bak de eldre universitetene, ligger de langt foran både UiA (42.2) og NU (36.5) i NFR-tildelinger per UFF. UiS har satt seg ambisiøse mål for ekstern finansiering, til et nivå som er jevnt med snittet av de andre universitetene innen For å nå målet for 2017 må UiS øke NFR-tildelingene med 70 % de neste to årene NFR-tildeling per UFF (x1000 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 5: NFRtildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på kr per UFF for hele UiS. 5 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanning Beregnes ut fra inntekter fra NFR-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 6

7 Hvis man ser på NFR-tildelinger per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at SV og HUM hadde fremgang fra 2014 til 2015, mens TN var tilnærmet uendret. Det er forskningssentrene 6 ved UiS som står for størstedelen av NFR-tildelinger. Disse sto for 64 % av alle NFR-tildelinger i 2014 og 61 % i Dette indikerer at mye av den fremste forskningen ved UiS er sentrert ved disse enhetene. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 NFR-tildeling per UFF (x1000 kr) Figur 6: NFRtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner. 0,0 AM HUM SV TN Det ble i 2015 sendt 80 søknader til NFR med UiS som prosjekteier. Av disse ble 20 innvilget, og seks av disse var større tildelingene på over 7 mill.kr 7. Tre av de seks større tildelingene gikk til kvinnelige prosjektledere. Totalt ble det innvilget 73.2 mill. kr. til nye prosjekter i 2015 som vil fordeles over de neste tre-fem årene, mot 44.2 mill. kr i Dette er en betydelig økning på hele 66 %. Spesielt trekkes bevilging til det store prosjektet Two Teachers in the Class: Increasing the Opportunities to Differentiate Literacy Instruction ( ) fram. Lesesenteret ved prosjektleder Oddny Judith Solheim ble tildelt 28 mill. til dette prosjektet gjennom NFR-programmet LÆREEFFEKT. Søknadskvalitet - analyse av Forskningsrådets evaluering av søknader sendt fra UiS Forsknings- og innovasjonsavdelingen har gjort en analyse av evalueringene for 45 søknader sendt til Forskningsrådet i Alle større søknader til Forskningsrådet får en grundig evaluering, med tall/bokstavkarakterer på flere forskjellige kriterier sammen med en begrunnelse for hver karakter. Søknadene får også en totalkarakter på en skala fra 1-7, der 7 -fremragende, 6 - svært godt, 5 meget godt, 4 godt, 3 mindre godt, 2 svakt og 1 dårlig (se vedlegg 1 for beskrivelse av de 7 karakterene). Analyse ble gjort på totalkarakteren og av flere av de andre viktigste og vanligste kriteriene: Vitenskapelig kvalitet, prosjektleder, prosjektgruppe, gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og formidling og kommunikasjon. Noen av disse kriteriene får karakter som beskrevet 1-7, mens noen kriterier benytter karakterer A-C, hvor A er beste karakter. Snittet for totalkarakteren for de 45 evaluerte søknadene fra UiS 2015 var Snittet på søknadene er dermed lavere enn grensen for hva Forskningsrådet har satt som støtteverdig, som er karakteren 5. I mange utlysninger er konkurransen i tillegg så hard at man må ha minst totalkarakter 6 for å få innvilget søknaden. Snittet for 6 søknader sendt fra HUM var 4.83, snittet for 13 søknader fra SV var 4.77 mens snittet for 26 søknader fra TN var HUM og TN scorer likt på vitenskapelig kvalitet (4.83 og 4.84), mens SV har et lavere snitt på For vurderingskriteriet prosjektgruppe scorer TN (5.21) og SV (5.30) bedre enn HUM (5.00). Det er verdt å merke seg at alle fakultetene har betydelig høyere snittkarakter for forskningsgruppen enn snittkarakteren for vitenskapelig kvalitet. Dette tolker vi som at det er et potensial i forskningsgruppene til å produsere 6 SEROS, CiR, CIAM, CENSe, CORE, CIPSI, IOR-senteret, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret 7 To av disse ble kontraktfestet i

8 bedre søknader. Både HUM og SV gjør det betydelig bedre enn TN på vurderingskriteriene gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og formidling og kommunikasjon (tabell 2). Disse kriteriene er mindre viktige for totalvurderingen enn vitenskapelig kvalitet og prosjektgruppe, men kan bli viktige i den harde konkurransen i Forskningsrådet. Gjennomlesing av søknader fra TN indikerer at disse punktene ofte er mangelfullt beskrevet. HUM SV TN Karakter A B C A B C A B C Gjennomføringsplan Internasjonalisering Formidling Totalt Tabell 2: Tabellen viser antall ganger hvert fakultet fikk karakteren A - Meget godt, B - Godt, eller C Svakt på vurderingskriteriene gjennomføringsplan og ressursbehov, internasjonalisering og internasjonalt samarbeid og formidling og kommunikasjon. Konklusjonen for analysen av de 45 evalueringene er at kvaliteten på søknader til Forskningsrådet totalt ikke er god nok og at det ligger et stort potensial for UiS i å bedre kvaliteten på søknadene. Målrettede tiltak virker FIA satte i gang i gang et søknadsprogram for unge forskere, med fokus på Forskningsrådets søknadsmal og vurderingskriterier våren Programmet ble utvidet i 2015 og 2016, og har nå også tilbud for alle som planlegger søknad til Forskningsrådet. I 2016 består programmet av fire deler: 1) et dagskurs om hva som karakteriserer en god søknad 2) en todagers workshop om evalueringsprosessen 3) muntlig presentasjon av prosjekt med tilbakemelding fra ekspertpanel og 4) en Q&A sesjon, med mulighet for personlig rådgivning. Totalt 16 unge forskertalenter sendte søknader til FRIPRO i 2014 og i av disse hadde deltatt i FIAs søknadsprogram. Av disse fikk en innvilget midler (Amr Kataya ved CORE i 2015) og en fikk midler gjennom Toppforsk-UiS basert på søknaden til NFR (Rune Dahl Fitjar basert på søknad sendt til FRIPRO i 2014). Gjennomsnittskarakteren for de åtte kandidatene var 5.50, som er godt over snittet av de åtte kandidatene som ikke deltok i programmet (5.00). Dette viser at tiltak for å bedre kvaliteten på søknadene virker. FIA bistår også forskere i søknadsprosessen, med budsjett og formelle kriterier, men også med kritiske gjennomlesinger og tilbakemeldinger. Analysen av de 45 evalueringene viser også at søknader som FIA har bistått får bedre gjennomsnittskarakter enn de som ikke har fått bistand. FIAs medarbeidere har lest gjennom og kommentert på 20 av de 45 evaluerte søknadene. Snittet for totalkarakteren for de 20 søknadene FIA har lest og gitt tilbakemelding på er på Snittet for de 17 søknader hvor FIA ikke har vært involvert i prosessen overhodet, er på Dette er ikke åpenbart signifikant, men fordi karakterskalaen i realiteten går fra 3-7, kan en økning i snitt på 0.33 ha stor betydning for gjennomslaget i Forskningsrådet. I 2014 innførte SV en ordning hvor programområdene kunne søke om ekstramidler, inntil kr for frikjøp eller andre kostnader knyttet til søknadsskriving. De har totalt bevilget midler til 9 søknader, en EU-søknad, en søknad til KD og syv søknader til Forskningsrådet. To av de syv har ført til gjennomslag i Forskningsrådet. 4. Avlagte doktorgrader Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i 8

9 forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 8. UiS har relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Figur 7 viser at det er langt færre avlagte doktorgrader per vitenskapelig stilling på de nye universitetene sett i forhold til de gamle universitetene. Ettersom langt de fleste av institusjonenes stipendiatstillinger er direkte eller indirekte finansiert av Kunnskapsdepartementet, sier indikatoren også noe om i hvilken grad regjeringen satser på ph.d.-utdanningen ved de enkelte institusjonene. Det har vært en skjevfordeling mellom de nye og de gamle universitetene når det gjelder rekrutteringsstillinger, men de nye universitetene har ved de siste årenes tildelinger fått en større andel av rekrutteringsstillingene. Dette vil føre til et større antall avlagte doktorgrader i årene som kommer. Avlagte doktorgrader per UFF 0,3 0,25 0,2 0, Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter ,1 0, NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT 2015 var likevel et rekordår for UiS med 40 kandidater som avsluttet og disputerte ved universitetet. Figur 8 viser at framgangen skjer ved alle fakultet, selv om de små tallene gir relativt store årlige variasjoner. To av kandidatene som disputerte i 2015 tok graden dr.philos., én av dem disputerte ved TN og én ved SV. Ettersom fakultetene oppgir måltall for antall avlagte doktorgrader uavhengig av UFF-stillinger, er det disse tallene som er vist i figur Avlagte doktorgrader per fakultet Figur 8: Avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS Markøren for 2017 er måltall satt av fakultetene i sine handlingsplaner AM HUM SV TN 8 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 9

10 Det var en nedgang i totalt antall doktorgradsavtaler ved UiS i 2015 (tabell 3). Dette viser at UiS hadde et relativt beskjedent opptak av nye kandidater i 2015, samtidig med at antallet disputaser var høyt. I tillegg avsluttet 11 kandidater ved TN ph.d.-løpet uten å disputere. Tabell 3: Totalt antall doktorgradsavtaler Årstall * HUM SV TN AM Totalt UiS *tallene for høst 2015 er ikke publisert, derfor presenteres tall for vår 2015 Ved utgangen av 2015 var 283 kandidater tatt opp på et ph.d.-program ved UiS. I Strategi for UiS står det at målet er å øke antallet kandidater til 350 og at antall uteksaminerte kandidater per år bør være 60 innen år UiS må dermed øke antall disputaser med 4 i året de neste fem årene, og øke med 33 avtaler i året for å oppnå måltallene for Gjennomstrømning UiS har fram til i år hatt en bedre gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen enn gjennomsnittet blant universitetene, men i 2015 viser nettotall at UiS har en noe dårligere gjennomstrømningstid enn gjennomsnittet (Tabell 4). Dette kan skyldes at fakultetene og instituttene i en periode har arbeidet aktivt med å avslutte kandidater med gamle avtaler 9. Noen av kandidatene har klart å ferdigstille arbeidet med avhandlingen, og viser igjen i målingen av gjennomstrømningstid, mens andre har avsluttet sitt ph.d.-løp. Noen av ph.d.-programmene har fortsatt mange gamle avtaler 10. Dette kan også i framtiden føre til dårligere gjennomstrømning og høy andel kandidater som avslutter løpet. Ifølge tall fra DHB er det spesielt HF fakultetet som har mange gamle avtaler. Tabell 4: Gjennomsnittlig gjennomstrømning i doktorgradsutdanning 11 - Bruttotid/Nettotid Årstall HUM 4,1/3,4 5,0/3,8 5,5/3,0 5,9/4,0 SV 3,8/3,0 5,6/4,7 4,8/4,0 5,6/4,7 TN 4,0/3,3 4,4/3,3 3,7/3,1 4,3/3,6 Totalt UiS 4,3/3,4 4,9/3,6 4,3/3,3 5,3/4,0 Gj.snitt alle universitet 4,6/3,6 4,7/3,6 4,7/3,6 5,0/3,7 Tabell 4 viser betydelige forskjeller mellom fagområdene når det gjelder kandidatenes bruttotid brukt på ph.d.-utdanningen. Dette er ikke et særtrekk for UiS-kandidatene, men et trekk man finner igjen ved de fleste andre norske institusjoner. Bruttotallene inkluderer blant annet arbeidsplikt og fødselspermisjoner, noe som kan forklare store deler av variasjonen. Dersom man ser på nettotiden, hvor de nevnte faktorene blir trukket fra, jevnes forskjellene mellom fakultetene i stor grad ut. Forskjeller i nettotid kan gjenspeile faglige forskjeller som fører til økt tidsbruk, men kan også vise at rutiner i noen fagmiljø fungerer bedre enn andre. Bruttotid rapporteres her fordi det er dette tallet KD bruker som mål for gjennomstrømming. 9 DBHs definisjon av gamle avtaler: Antall doktorgradsavtaler som har gått over 5 år eller mer, med utgangspunkt i dato for finansiering 5 år eller mer ift. rapporteringsåret, og som fortsatt er aktiv som phd-student uten å ha levert doktorgradsavhandlingen. 11 Data hentet fra DBH sin rapport «Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning», og omfatter kun kandidater som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for 10

11 Organiseringen av forskningen ved UiS Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, større eller mindre enkeltstående forskningsprosjekter, programområder for forskning, forskningssentre og den nyeste organisasjonsformen av forskning; forskningsnettverk. Organiseringsformen forskningsnettverk ble innført i Programområder for forskning Ordningen med programområder for forskning har eksistert siden Styret har siden 2008 bevilget 6 MNOK hvert år til denne ordningen. Fordelingen videre har vært 1,9 MNOK til det enkelte fakultet og 300 KNOK til AM. I 2015 har fakultetene selv lagt til litt midler (som vist i vedlegg 2 (hovedark 2) slik at den totale rammen var på 6,285 MNOK. Ved oppstarten av ordningen ble det godkjent 25 programområder, mens i 2015 var tallet 37 (se vedlagt oversikt i vedlegg 3). Forskningsutvalget vedtok i møte 8. juni 2015 (sak 21/15) følgende reviderte retningslinjer som er gjeldende i dag. I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Forskningsdirektøren skal involveres for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder. 2. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Det er ønskelig med minst et møte mellom programområdene, forsknings- og innovasjonsavdelingen, institutt og fakultet i løpet av programområdeperioden. Forsknings- og innovasjonsavdelingen vil ta initiativet til å gjennomføre disse møtene i samråd med aktuelt fakultet og institutt. 4. Forskningsdirektøren vil forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalget og til styret. III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til ledelsen ved institutt/fakultetet og til forsknings- og innovasjonsavdelingen. 11

12 IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. De følgende første to punkter blir tillagt særlig vekt: 1. Den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Omfang av søknader og tilslag med ekstern finansiering. Ekstern finansiering, målt i form av BOAinntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Løpende utvikling over de siste 2 år skal også vise progresjon. 3. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater 12 gjennom sine årsrapporter kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av dekan eller prodekan for forskning før det innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren skal informeres, som igjen orienterer forskningsutvalget. Fordelingen av programområder på fakultetene var i 2015: 9 på TN, 17 på SV, 9 på HUM og 2 på AM, totalt 37 godkjente programområder. Til sammen deltok ca av våre forskere i et programområde. I tillegg rapporterer programområdene om 102 eksterne medlemmer. 154 av deltakerne er stipendiater, 22 av disse er eksterne. Dette betyr at ca. ¾ av våre forskere deltar i et programområde. Noen få forskere deltar i to programområder. Antallet deltakere totalt utgjør ca. 72 % av totalt antall UFF-stillinger 14 ved UiS. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Ordningen med programområder innbyr til et tett samarbeid med IRIS, men den er så å si ikke-eksisterende i de etablerte programområdene. Universitetsdirektøren skulle derfor gjerne ha sett at deltakelsen fra IRIS hadde vært større. Alle programområdelederne oppfordres derfor særlig til å knytte til seg IRIS-forskere og også forskere fra SUS der dette er naturlig. Samlet vurdering av programområdene forskningsaktivitet- og resultater i 2015 De innsendte rapportene viser at det har vært god forskningsproduksjon i de fleste programområdene i 2015, og en økning fra 2014 på de fleste indikatorene (se vedlegg 4 for oversikt). Publiseringen 15 har gått opp fra 322 artikler på nivå 1 i 2014 til 338 i Antall artikler publisert på nivå 2 har gått opp fra 96 i 2014 til 103 i Totalt antall artikler publisert ved UiS 16 i 2015 var 546 artikler publisert på nivå 1 og 144 på nivå % av alle artikler publisert på nivå 1 og 71,5 % av alle artiklene på nivå 2 er altså publisert i programområdene. Det er også flere programområder som rapporterer inn at de har mange aksepterte publikasjoner, publikasjoner som er ventet å bli publisert i Antallet formidlinger har også hatt en flott økning på 19 %, fra 1014 formidlinger i 2014 til hele 1247 i Det er gledelig at våre forskere er aktive i å formidle sine forskningsresultater i populærvitenskapelige kanaler. Det er derimot mindre bra at eksterne inntekter totalt for programområdene er sunket betydelig fra 2014 til 2015, fra 83,5 MNOK i utført aktivitet i 2014 til 65,5 MNOK i 2015, en nedgang på 18 MNOK, som tilsvarer en prosentvis nedgang på ca. 27,5 %. Gjenstående kontraktsverdi for programområdene totalt per var på 76 MNOK, en nedgang fra 90 MNOK i Årsrapportene fra programområdene for 2015 viser god forskningsaktivitet i de aller fleste programområdene, men universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. Det er programområder som har lav publiseringsaktivitet og som ikke søker om eksterne midler. Og det er en del programområder med mange medlemmer, hvor vi skulle ha forventet at aktiviteten hadde vært høyere. Det noteres at 5-6 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for både 12 Det må vises til at den faglige produksjon opprettholdes og at det er en klar progresjon hvis utgangspunktet ved opprettelsen er lavt. 13 Dette tallet kan være beheftet med litt usikkerhet avhengig av hvordan hvert program rapporterer på «aktive deltakere» i programområdet. 14 Totalt 779 UFF-stillinger ved UiS i Her telles det antall artikler, ikke publiseringspoeng per UFF. 16 Tall hentet fra DBH Database for statistikk om høgre utdanning. 12

13 2014 og Samtidig er det flere programområder som har hatt meget høy forskningsaktivitet i både 2014 og i Det må likevel understr ekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder her, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter kan være ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i stor grad henvist til de frie prosjektm idlene i NFRhvor konkurransen er ekstremt høy. For noen programområder kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren forutsetter at fakultetene selv tar ansvar for å følge med på at aktivite ten og produksjonen i programområdene (se vedlagte tabell 4, hovedark 1) samsvarer med retningslinjene for etablering av programområder; vitenskapelig publisering og ekstern finansiering og søknader om ekstern finansiering. Programområdene må vise tilfreds stillende progresjon og de som ikke gjør dette, bør avvikles. Dette vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Det viser seg dessverre at flere programområder ikke får brukt de tildelte midle ne fra fakultetene (se vedlegg 2, hovedark 2). Det samme så vi i Universitetsdirektøren vil gjøre oppmerksom på at kun 87 %av de tildelte midlene (totalt 6,285 MNOK)for 2015 ble brukt, samtidig som vi ser at noen programområder bruker mer enn de tildelte midlene. Universitetsdirektøren vil derfor oppfordre fakultetene til å se nærmere på hvordan midlene fordeles mellom programområdene, og hvordan midlene benyttes. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I samsvar med vedtak i styresak US 04/1 0 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitet og prosjektportefølje for de etablerte forskningssentrene ved UiS i samarbeid med IRIS; SEROS,CORE,Senter for innovasjonsforskning, COREC, DRILWELLog CIPSI,det nasjonale IOR-senteret (NIOR)og CenSE. Tabell 5 under gir en oversikt over forskningssentrene, med tidspunkt for oppstart, navn på ledere, antall forskere og antall stipendiater. Det er positivt at så mange stipendiater er tilknyttet forskningssentrene. En del av stipendiatene knyttet til forskningssentrene blir også regnet med i programområdene, siden det er noe overlapp mellom forskningssentre og programområder. Andelen stipendiater som deltar enten i programområder eller i forskningssentre, eller begge deler, er likevel god. Tabell 5: Oversikt over forsk ningssentrene *Senteret har ikke hatt noe fungerende styre de siste årene I 2014 rapporterte også forskningssenteret CIAMtil styret, men i styresak US13/1 5 fattet styret ved UiS følgende delvedtak i styresak: 13

14 3. CIAM (Industriell teknologi og driftsledelse) endrer status fra forskningssenter til «klynge» senest 1.juni Nytt navn blir da Cluster on Industrial Asset Management. Konsortieavtalen revideres i tråd med vedtak. CIAM er derfor ikke tatt med i oversikten for I samme styresak, US 13/15 fattet også styret følgende delvedtak vedr CenSE: CenSE (Senter for bærekraftig energi) fortsetter i sin nåværende form inntil en arbeidsgruppe som nedsettes av universitetsdirektøren, har definert hvordan videre satsing på miljøvennlig energi kan revitaliseres og styrkes fremover med utgangspunkt i arbeidet som er gjort i CenSE Arbeidsgruppen vil innen 1/ komme med en anbefaling om hvordan kompetansen og merkenavnet CenSE som er oppbygd kan videreutvikles i en annen form. I styremøtet ble styresak US 86/15 behandlet og følgende ble vedtatt: Det etableres et forskningsnettverk som inntil videre har fått navnet: «Forskningsnettverk innen miljøvennlig (bærekraftig) energi», men det gis åpning for at det kommer et annet navn i dialog med de vitenskapelige ansatte og styringsgruppen. Det ansettes en leder som koordinerer nettverkets aktiviteter og det nedsettes en styringsgruppe. Forskningsnettverket etableres ved årsskiftet 2015/2016 for en prøveperiode på 3 år. Forutsetninger for videre drift evalueres etter prøveperioden TN og SV øremerker til sammen 4 KD stipendiater til satsingen, i tillegg øremerkes ca. 1 mill. kr/år fra UiS sentralt til forskningsnettverket. En søknad sendes til Universitetsfondet i løpet av høsten 2015 om støtte til de 5 tematiske satsingene i forskningsnettverket (ca. 4 MNOK) Aktivitetene ved CenSE fortsetter som et programområde ved UiS under et nytt navn og inngår i forskningsnettverket. Det avtales egne økonomiske rammer for det nye programområdet mellom ledelsen på TN og nåværende leder for CenSE. CenSe har levert rapport som et forskningssenter for 2015 siden vedtaket over først ble gjort på slutten av året. I samme styremøtet ble et forskningsnettverk etablert for å samle kompetansen som UiS og IRIS har innen miljøvennlig energi og bærekraftige samfunn. Forskningsnettverket har fem tematiske satsingsområder som alle er omfattende forskningsfelt i seg selv; energieffektivisering, fornybar teknologi, omstilling i regionen, karbonfangst, bruk og lagring samt smarte byer. Både UiS og IRIS har sterke fagpersoner og miljøer som knytter seg til disse temaene. Universitetsdirektøren vil foreslå at forskningsnettverket for miljøvennlig energi, på lik linje med de øvrige forskningssentrene, rapporterer til styremøtet i juni 2017 om sin aktivitet i Samlet vurdering av senteraktivitet i 2015 Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har siden 2008 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å nå de ambisiøse forskningsmålene UiS har satt i sin strategiplan. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene for 2015, fra de åtte forskningssentrene, viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategiplanen. Gjennom etablering av felles forskningssentre med IRIS har vi styrket samarbeidet mellom UiS og IRIS. Det er grunn til å tro at felles forskningssenter skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. De innsendte årsrapportene fra forskningssentrene (oppsummert i tabell 5) vitner fremdeles om stor prosjektaktivitet. Det er gjennomgående en stor vitenskapelig produksjon i forskningssentrene, og det rapporteres om mange publikasjoner på nivå 2. Forskningssentrene står også for en stor andel av den 14

15 eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i 2015, som vist tidligere i denne saken, under rapportering av forskningsindikatorene. I sum hadde de åtte felles forskningssentrene med IRIS totalt 140 aktive prosjekter og 183,6 MNOK i prosjektaktivitet i løpet av Dette er lik andel prosjekter som i 2014, men dessverre en nedgang i prosjektaktiviteter, som var på hele 206 MNOK i Dette gjenspeiler den generelle trenden for UiS, med en generell nedgang i bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA). Ifølge styresak US 03/16 Avlagt årsregnskap 2015 viser BOA en samlet nedgang i inntekter på 8,1 MNOK. Forskningssentrene ved Ullandhaugmiljøet tilfører betydelige forskningsressurser. Og man kan notere det positive at den samlede verdien av den totale prosjektporteføljen ved utgangen av 2015 var på 284 MNOK som er 57 MNOK bedre enn ved utgangen av Samarbeid med IRIS De fleste forskningssentrene ved UiS er etablert i felleskap med IRIS og dette samarbeidet med IRIS er helt sentralt for UiS. Målet er å få en samlet kompetanse som kan bidra til at UiS og IRIS i fellesskap kan få tilslag på flere søknader om ekstern finansering, og da særlig på sentersøknader i Forskningsrådet eller i EU. I tabell 6 under oppsummeres aktivitet og prosjektportefølje som er rapportert inn for Vi ser at det samlet er gjennomført prosjektaktivitet for store beløp i Det viser at det er en anselig økonomisk gevinst som ligger i det å ha felles forskningsprosjekter mellom UiS og IRIS. Det er 162 MNOK i felles prosjekter i Tabell 6: UiS og IRIS-aktivitet i felles NFR-prosjekter Aktive prosjekter Samlet kontraktsverd i UiS og IRIS Rest Kontraktsverdi pr Samlet aktivitet UiS og IRIS i 2015 Prosent av aktivitet utført på UiS Prosent av aktivitet utført på IRIS SEROS % 30 % CENSE % 100 % CIR % 64 % DRILLWELL % 91 % COREC % 93 % NIOR % 36 % CIPSI % 0 % CORE % 0 % TOTALT Samlet aktivitet inkluderer aktivitet ved UiS og IRIS AS i 2015, samt egenandel lagt inn av UiS i perioden. Med aktivitet 2015 menes eksternfinansiert aktivitet i perioden, mens egenandel er basismidler knyttet opp til eksterne prosjekter ved sentrene. Med virksomhet på IRIS (under UiS) menes den aktivitet utført ved UiS av IRIS-ansatte i 2015 (og tilsvarende for virksomhet på UiS under IRIS AS). Omfanget av samarbeidet i sentrene varierer mellom sentrene som man kan se i tabell 6. Forskningssamarbeidet med IRIS er organisert i hovedsak på to måter. Det første er eksemplifisert ved de tre petroleumssentrene (COREC, DRILLWELL og NIOR) som er regulert i konsortieavtaler med klar fordeling av finansiering og aktivitet mellom IRIS og UiS. Den andre samarbeidsformen finner vi i SEROS, Senter for innovasjonsforskning (CIR) og CENSe, som har et mangfold av prosjekter som utføres i IRIS av UiS-forskere. Både UiS og IRIS har høye målsetninger om å øke den eksterne finansieringen gjennom prosjekter finansiert av Forskningsrådet, EU og arbeidslivet for øvrig. Det er derfor veldig viktig at vi har en god kommunikasjon og godt samarbeid mellom fagmiljøene på UiS og IRIS, slik at vi i fellesskap kan søke ekstern finansiering. Forskningssentrene er det viktigste redskapet vi har for å oppnå dette samarbeidet. 15

16 I styresak US 11/16 fikk styret seg forelagt rapporten fra arbeidsgruppen som hadde utredet muligheten for et tettere samarbeid mellom UiS og IRIS (mandat skissert i styresak US 85/15). I Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren heter det at dagens struktur i universitets- og høyskolesektoren ikke er egnet til å møte fremtidens utfordringer Med stortingsmeldingen som bakteppe, i tillegg til strandet fusjonsforhandling mellom UiS og HSH (US 80/15) og det eksisterende UH-landskapet, med større institusjoner gjennom fusjoner, har det vært viktig å få utredet et mulig tettere samarbeid mellom UiS og IRIS. Det var bakgrunnen for at en arbeidsgruppe ble nedsatt. Arbeidsgruppen skisserer i rapporten tre mulige scenarier for tettere samarbeid mellom, og fremtidig integrasjon av forskningen, ved UiS og IRIS: (Scenario 1 Integrert forskningsvirksomhet UiS & IRIS (IFUI), Scenario 2a Virksomhetsoverdragelse av IRIS Samfunnsforskning (SEEF) og scenario 2b) Virksomhetsoverdragelse av IRIS FoU (EEFF). Etter behandlingen av US 11/16 vedtok styret følgende: Styret ber universitetsdirektøren komme tilbake med en videre utredning av økonomiske og juridiske utfordringer for de tre scenariene. Utgangspunktet skal være visjonen om å sammen bygge kunnskapsregionen Stavanger gjennom en forsterket satsing på forskning og innovasjon. Styret ber om at det skaffes en formell tilbakemelding fra stiftelsen Rogalandsforskning på deres standpunkt i saken. Styret ber universitetsdirektøren om å avsette ressurser til å dekke kostnader knyttet til en videre utredning. Stiftelsen Rogalandsforskning, som er den andre eier av IRIS, har vedtatt følgende i styremøte : Styrets vedtak: Styret mener at alternativer som medfører virksomhetsoverdragelse av IRIS til UIS ikke er aktuelt. Styret støtter imidlertid fortsatt at det jobbes videre med scenario nummer 1 (tettere og bedre samarbeid mellom UIS og IRIS), og at IRIS må ha anledning til å utforske andre samarbeidsløsninger og konstellasjoner innenfor instituttsektoren i inn- og utland i parallell med pågående prosess med UIS. Og IRIS vedtok følgende i styremøte : Styrets vedtak: Styret i Stiftelsen Rogalandsforskning fattet følgende vedtak i sitt styremøte ; «RF mener at alternativer som medfører virksomhetsoverdragelse av IRIS til UIS ikke er aktuelt». Med dette som utgangspunkt mener styret at virksomhetsoverdragelse ikke er realistisk for IRIS nå. Styret mener at fokus på tettere samarbeid mellom de to organisasjonene må fortsette med fornyet kraft. Styret ønsker å følge utviklingen i samarbeidet mellom UIS og IRIS og vil ha dette på agenda i styremøtene fremover. Styret ønsker i tillegg til hovedsporet om tettere samarbeid med UiS, at IRIS skal fortsette sonderinger for å finne mulige nye samarbeidspartnere og/eller eiere i tillegg til UiS og RF. Dette kan gjøres med utgangspunkt i hele eller deler av IRIS. Forutsetningene for å utrede videre de tre scenarier er derfor vesentlig endret. Styret til IRIS har også utrykt at de ikke ønsker å gå for scenarier som innebærer overtakelse eller integrering av IRIS-Samfunn, men at de ønsker et tettere samarbeid. UiS styret vil få en status på styremøtet til høsten hvordan denne sak følges opp. Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS God forskningsproduksjon forutsetter at UiS har vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. For å nå universitetets målsettinger har en i strategidokumentet fastsatt at det skal rekrutteres forskertalenter og forskningsentreprenører som kan bidra til å styrke universitetets forskning og gjennom det heve UiS sin status som universitet. Det er også nedfelt en målsetting om å øke andel førstestillinger 16