Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 51/17 Forskningsrapport UiS Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Oversikt over programområder ved UiS 2. Sammendrag rapportering programområder med økonomi 3. Oversikt over intern tildeling til programområdene i 4. Forskningssentre rapportering tabell 5. Utrykte vedlegg: årsrapporter fra programområder for forskning og forskningssentre Saken gjelder: Styret har siden 212 fått en årlig rapport om forskningsresultatene ved UiS. Årsrapporten for forskning presenterer forskningsresultatene ved UiS for det foregående år. UiS har ambisiøse mål for forskning, noe som gjenspeiles både i Strategi for UiS og i forslag til revidert strategi, se US 43/17 og i US 44/17 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 218. Årets forskningsrapport viser at vi har hatt en positiv utvikling av forskningsresultatene i. Universitetsdirektøren ønsker med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret et bedre grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere videre satsing på forskningen ved UiS. Gjennomgående i saken blir våre forskningsresultater sammenlignet med resultatene for de andre universitetene. Videre blir resultatene for vurdert opp mot målene satt i Strategi for UiS og fakultetenes egne måltall for forskningen frem mot 217, presentert i fakultetenes handlingsplaner. Som rapporten viser er det forskjeller mellom fakultetene når det gjelder oppnåelse av egne måltall. Forskningsrapporten viser at: Andelen vitenskapelige publiseringspoeng totalt ved UiS økte betydelig fra 215 til, men vitenskapelige publiseringspoeng per UFF-stilling gikk litt tilbake. Antall avlagte doktorgrader steg betraktelig fra 215 til. NFR-tildelingene til UiS har økt de siste årene, og hadde en liten økning i NFR-tildeling per UFF også i. EU-tildelinger svinger fra år til år, og hadde en fin fremgang per UFF-stilling også i. Vi må fremdeles øke både antallet og kvaliteten av søknader til Forskningsrådet og EU for å nå være ambisiøse mål. Vi ligger fremdeles langt bak de eldre universitetene på alle forskningsindikatorene. Det er ulikt mellom fakultetene i hvor stor grad de har greid å nå sine måltall for forskningen. Programområdene for forskning og forskningssentrene har i stor grad en høy vitenskapelig publisering, med en liten tilbakegang på andel publikasjoner på nivå 2 i. Forskningssentrene står for en stor andel av den eksterne finansieringen til UiS. UiS har fremdeles for få førstestillinger i forhold til våre egne måltall. En omtale av programområder for forskning og forskningssentrene, og en oppsummering av årsrapportene fra disse blir gitt en egen presentasjon i denne rapporten. Internasjonalt samarbeid har gitt høyere uttelling på publiseringsindikatoren fra 215. Styret vil i denne saken for første gang få en detaljert oversikt over hvilke institusjoner, både nasjonale og internasjonale, UiS-forskere publiserer sammen med. Dette er et viktig bidrag for å kunne opprette mer formelle samarbeidsrelasjoner på institusjonsnivå, og ikke kun på personnivå. Dette samsvarer med forslag til revidert strategi for UiS, jf. US 43/17 der det skisseres at UiS skal satse på økt internasjonalisering og søke å oppnå flere internasjonale forskningspartnere. Et særlig uttrykt mål er å øke samarbeidet med andre 1

2 ECIU-partnere. For å kunne holde oppe trykket for å nå våre ambisiøse mål for forskningen, vil universitetsdirektøren påpeke at det er viktig å sette av strategiske midler i årene fremover. Forslag til vedtak: 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Styret ber universitetsdirektøren følge opp oversikten over sampublisering presentert i denne saken og koble arbeidet sammen med forslag til revidert strategi for UiS om økt internasjonalisering og økt samarbeid og sampublisering med andre institusjoner og land. 3. Styret ber universitetsdirektøren sette av strategiske midler årlig for å kunne oppnå de ambisiøse målene som er satt for forskning ved UiS. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

3 US 51/17 Forskningsrapport UiS Innledning Resultatene for viser nok en gledelig økning på forskningsindikatorene 1 ved UiS. Etter at UiS i en periode hadde svakere forskningsresultater, var trenden i ferd med å snu i 215. Universitetsdirektøren er derfor godt fornøyd med at resultatene i er enda bedre enn for året før, med unntak av publiseringspoeng per UFF. Vi ser at våre strategiske satsinger har gitt resultater. Blant annet har satsingen på yngre, fremragende forskere gitt resultater. En av dem som fikk tildelt midler gjennom programmet ToppForsk-UiS i 215, professor Rune Dahl Fitjar ved SV-fakultetet, fikk i innvilget et større EU-finansiert forskningsprosjekt, RUNIN, med 35 millioner kroner. Det er første gang UiS har fått koordineringsansvar for et større EU-finansiert forskningsprosjekt. Det er ekstra gledelig at prosjektet er forankret i universitetets medlemskap i ECIU, hvor seks av universitetspartnerne i prosjektet er medlemmer. Vi er på omtrent samme nivå som i 215 når det gjelder vitenskapelig publisering, mens vi har hatt en rekordstor økning i antall avlagte doktorgrader i. Både NFR-tildelingene og EU-tildelingene i har gått opp fra 215. I tabell 1 gis det et kort sammendrag av våre resultater på de fire forskningsindikatorene for både 215 og. I tillegg listes opp måltallene for UiS i 217 og 22. Tabell 1: Resultater UiS 215 og måltall og 22 Forskningsindikatorer Res. 215 Res. Måltall 217 Måltall 22 Publ.poeng per UFF 3,95,94,99 1,2 EU-tildeling per UFF 15,4 18, NFR-tildeling per UFF 72, Avlagte doktorgrader Kilder i denne saken: US 1/17 Årsrapport -217, US 56/16 Forskningsrapport UiS, Tilstandsrapport for høyere utdanning 217 (KD), -tall fra DBH. 2 Måltallene for 217 er hentet fra Årsrapport -217, jf. styresak US 1/17 3 Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling (UFF) stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). I var det 892 UFF-stillinger ved UiS. 3

4 Mål og resultater på forskningsindikatorene Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: 1. Vitenskapelig publisering 2. EU-tildeling 3. NFR-tildeling 4. Avlagte doktorgrader. 1. Vitenskapelig publisering Indikatoren for vitenskapelig publisering måles som antall publiseringspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF-stilling). I 215 ble en ny beregningsmetode for vitenskapelig publisering innført, som har virkning fra og med budsjettåret 217. I den nye utregningsmodellen multipliseres publiseringspoenget med kvadratroten av summen av institusjonenes forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterdeler i publikasjonen. UiS hadde i totalt 85 publiseringspoeng, som er en økning på 8.9 % fra 215. Men fordi UiS også økte antall UFF-stillinger med ca. 9,6 % i, ender allikevel indikatoren antall publikasjonspoeng per UFFstilling på,94 mens tallet for 215 var på,95 poeng (figur 1). DBH-tall viser at landsgjennomsnittet ligger på 1,31 poeng per UFF, så UiS har absolutt noe å strekke seg etter for å komme opp på nivå med landsgjennomsnittet. Publikasjonspoeng per UFF 2, 1,5 1,,5, NMBU NTNU UiT UiA UiB NU UiO UiS Figur 1: Publikasjonspoeng per UFF for alle universiteter linjen er måltall på,99 poeng/uff for UiS. Det er også forskjeller i publiseringstallene mellom de forskjellige fakultetene ved UiS. Det er TN som står for flest publiseringspoeng, 48 poeng i, som gir 1,48 publiseringspoeng per UFF. De andre enhetene ligger på om lag halvparten; AM med,92, HUM med,57 og SV med,8. Kvinnelige forskere ved UiS står for 34,7 % av forfatterandelene, bak NU, UiO og UiT, men foran NMBU, UiB, UiA og NTNU. KD måler kvaliteten på vitenskapelig kvalitet som andel nivå 2-artikler. 158 publikasjoner ved UiS er publisert på nivå 2. Det utgjør 2,5 % av alle publikasjonene på UiS, som er noe under landsgjennomsnittet på 23,2 %. 4

5 2 1,5 1,5 Publiseringspoeng per UFF AM HUM SV TN Figur 2: Publiseringspoeng per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner. 2. EU-tildeling EU-tildeling per UFF 4 er en indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 5. Her rapporteres inn både Horisont 22, FP7, randsoneprogrammer (COST, JTI etc.) og EUs utdanningsprogram. Indikatoren EU-tildeling per UFF svinger en del fra år til år ved de fleste universitetene, inkludert UiS. UiT, UiA og NU ligger jevnt lavere enn UiS på oversikten i figur 3. UiO, UiB, NMBU og NTNU har imidlertid over dobbelt så høy EU-tildeling per UFF. EU-tildeling per UFF (x1 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 3: EU-tildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på NOK 25 per UFF for hele UiS. EU-inntektene til UiS gikk opp fra 12,5 MNOK i 215 til 15,6 MNOK i, noe som tilsvarer en oppgang på 24,8 %. Det har nå vært to år med økte EU inntekter pr UFF- stilling, for det siste år er det en oppgang i EU-inntekter per UFF-stilling fra NOK 15,4 i 215 til NOK 18,3 i. UiS deltok i 15 søknader til Horisont 22 i, en liten økning fra 215. To av disse søknadene ble innvilget og det er svært gledelig at UiS er koordinator for begge disse prosjektene. Figur 4 viser at det også er store svingninger fra år til år på fakultetene, men TN har tradisjonelt hatt størst tilslag på EU-prosjekter, mens begge de nye koordinatorprosjektene som ble innvilget i er ved SV. De fleste av alle Horisont 22- kontrakter ved UiS er tilknyttet et av forskningssentrene (CORE, CIPSI, SEROS og Senter for leseforskning). 4 Oppgis i hele 1 NOK. 5 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanning 217. Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 5

6 5, 4, 3, 2, 1, EU-tildeling per UFF (i NOK1) Figur 4: EUtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt av fakultetene i sine handlingsplaner., AM HUM SV TN Generelt er det større potensial ved alle fakulteter til å øke deltakelsen i Horisont 22, noe som krever en øket satsning fra UIS. Det ble derfor bestemt av styret at man skulle etablere nye insentiver for å mobilisere til H22 deltakelse. Hvordan kan UiS øke deltakelsen i Horisont 22? Regjeringen har satt ambisiøse mål for Norges deltakelse i Horisont 22. Deltakelse i H22 er også fremhevet i utviklingsavtalen med KD. Det blir derfor svært viktig for UiS å følge opp muligheter innen H22. Utfordringen for UiS fremover blir å motivere flere av våre forskere og mobilisere fagmiljøene til å søke H22-midler. UiS må øke satsingen inn mot Marie Sklodowska Curie innen Excellent Science i H22, men også innen de store samfunnsutfordringer (Societal Challenges) i H22. EU er i gang med å utforme arbeidsprogrammene for Det virker som om arbeidsprogrammene i stor grad samsvarer forslag til revidert strategi for UiS. UiS sin deltakelse i noen av de tidligere innvilgede prosjektene (f.eks. Triangulum- Smart Cities) posisjonerer UiS for nye prosjekter i perioden I tillegg til deltakelse i flere COST aksjoner, er UiS også koordinator for European Research Network (E-READ) som samler mer enn 12 forskere fra 33 land. UiS har i forsterket insentivordningene for å stimulere de ulike fagmiljøene til å søke EU-midler (ref. styresak US 59/16). I ble det derfor for første gang lyst ut midler for seks H22 posisjoneringskoordinatorer ved UiS. Rektormøtet vedtok i desember hvilke fagmiljøer man skulle satse på i forhold til posisjonering innen H22. UiS, ved EU-enheten, søker årlig midler fra Forskningsrådet gjennom prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont 22 (PES22) og har for 217 fått innvilget 1,4 MNOK. UiS, ved EU-enheten, ble i 215 også bevilget 1,5 mill. kr (over tre år) fra Forskningsrådet til Horisont Vest. Dette er et nettverk med ca. 2 partnere fra akademia, næringsliv og det offentlige, som skal bidra til å mobilisere ulike næringsklynger i forhold til deltakelse i Horisont 22. Nettverket dekker Vestlandet (Hordaland og Rogaland). 3. Tildeling til NFR-prosjekter NFR-tildeling per UFF-stilling (i NOK 1) ble innført som kvantitativt styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for 29. Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter. UiS ligger fortsatt langt bak NTNU, UiO, UiB, UiT og NMBU (heretter de eldre universitetene) i NFRinntekter per UFF-stilling (figur 5), men langt foran både UiA (49.8) og NU (29.1) i NFR-tildelinger per UFF. 6

7 NFR-tildeling per UFF (x1 kr) NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT Figur 5: NFRtildeling per UFF for alle universiteter linjen er måltall på KNOK 1 per UFF for hele UiS. Hvis man ser på NFR-tildelinger per UFF-stilling på fakultetsnivå (figur 6) ser man at SV og HUM hadde stor fremgang fra 215 til, mens TN ligger på samme nivå og AM en del tilbake fra 215 til. Det er forskningssentrene 6 ved UiS som står for størstedelen av NFR-tildelinger. Disse sto for 61 % av alle NFRtildelinger i 215 og 58 % i. 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, NFR-tildeling per UFF (i NOK 1) Figur 6: NFRtildeling per UFF per fakultet ved UiS markøren er måltall som er satt per fakultet i samsvar med fakultetenes handlingsplaner., AM HUM SV TN Det ble i sendt 72 søknader til NFR med UiS som prosjekteier. Av disse ble 12 innvilget, hvilket svarer til en suksessrate på 16,6 %. Seks tildelinger var fra 3,8 MNOK og oppover. Søknadskvalitet - analyse av Forskningsrådets evaluering av søknader sendt fra UiS i Forsknings- og innovasjonsavdelingen har gjort en analyse av evalueringene for 51 søknader sendt til Forskningsrådet i. Alle større søknader til Forskningsrådet får en grundig evaluering, med tall/bokstavkarakterer på flere forskjellige kriterier sammen med en begrunnelse for hver karakter. Noen av disse kriteriene får karakterer fra 1-7, hvor 7 er høyest, mens andre kriterier benytter karakterer A-C, hvor A er best. Snittet for totalkarakteren for de 51 evaluerte søknadene fra UiS var For de søknadene kommentert av forsknings- og innovasjonsavdelingen, var snittkarakteren noe høyere (4.89). Karaktersnittet på søknader sendt fra TN (4.88) ligger noe høyere enn for de andre fakultetene. Snittet på søknadene er uansett lavere enn grensen for hva Forskningsrådet har satt som støtteverdig, som er karakteren 5. I mange utlysninger er konkurransen i tillegg så hard at man må ha minst totalkarakter 6 for å få innvilget søknaden. 6 SEROS, CiR, CORE, CIPSI, IOR-senteret, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret 7

8 Konklusjonen for analysen av de 51 evalueringene er at kvaliteten på søknader til Forskningsrådet totalt sett ikke er god nok og at det ligger et stort potensial for UiS i å bedre kvaliteten på søknadene. 4. Avlagte doktorgrader Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 7. UiS har, i likhet med de nye universitetene relativt få disputaser per UFF-stilling, sammenliknet med de eldre universitetene. Dette er et særtrekk ved alle de nye universitetene. Blant disse utmerker UiS seg, med høyest andel disputaser per UFF-stilling (se figur 7). Det har vært en skjevfordeling mellom de nye og de gamle universitetene når det gjelder rekrutteringsstillinger, men de nye universitetene har ved de siste årenes tildelinger fått en større andel av rekrutteringsstillingene. Dette vil føre til et større antall avlagte doktorgrader i årene som kommer, en tendens som allerede viser seg ved UiS.,3,25,2,15 Avlagte doktorgrader per UFF Figur 7: Avlagte doktorgrader per UFF for alle universiteter 213-.,1,5 215 NTNU NMBU UiA UiB NU UiO UiS UiT I opplevde UiS for andre år på rad et rekordstort antall i avlagte doktorgrader. Det var totalt 47 disputaser, 7 flere enn i 215. Figur 8 viser at framgangen særlig skjer ved TN Avlagte doktorgrader per fakultet Figur 8: Avlagte doktorgrader per fakultet ved UiS Markøren for 217 er måltall satt av fakultetene i sine handlingsplaner. 1 5 AM HUM SV TN Fra NOU 211:6 Et åpnere forskningssystem 8

9 Det var en liten oppgang i totalt antall doktorgradsavtaler 8 ved UiS i (tabell 3). Det er viktig å poengtere at tallet for som er presentert i denne rapporten, angir antall doktorgradsavtaler per vårsemester. Tidligere år har det vist seg at antallet avtaler øker i høstsemesteret. Det er derfor grunn til å tro at det vil bli en solid økning i antall doktorgradsavtaler totalt for. Dette kan føre til at UiS når måltallet på 35. Tabell 3: Totalt antall doktorgradsavtaler (pr høst) 213- Årstall HUM SV TN AM Totalt UiS Ved utgangen av var 283 kandidater tatt opp på en doktorgradsutdanning ved UiS. Fordelt etter fakultet er det særlig TN som viser et stabilt høyt antall doktorgradsavtaler. I tillegg har SV hatt en kraftig økning i antall ph.d.-kandidater siden 214. I Strategi for UiS står det at målet er å øke antallet kandidater til 35 og at antall uteksaminerte kandidater per år bør være 6 innen år 22. UiS er på god vei å nå dette målet. I hadde UiS 2 offentlig sektor ph.d. (1 ved TN, 1 ved HUM). UiS hadde også 12 nærings-ph.d. i (4 ved SV, 8 ved TN). Her disputerte 1 fra SV og 2 fra TN i løpet av. Gjennomstrømning I 211 innførte KD styringsparameter for gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen. UiS oppnådde i det beste resultatet i gjennomstrømning siden innføringen i 211. Styringsparameteren forteller hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsstudium. Ved utgangen av hadde 3 av 44 kandidater opptatt på ph.d.-utdanning ved UiS i 21 fullført sitt doktorgradsløp. Dette utgjør en andel på hele 68,2 %. UiS ligger dermed over snittet i sektoren og gjør det bedre enn flere andre universiteter som for eksempel UiA (53,3 %), UiB (65,3 %) og UiO (66,7 %). Sett på fakultetsnivå ligger HUM (55,6 %) og SV (5, %) likevel langt bak måltallet på 75 % 1, mens TN (8, %) nærmer seg måltallet på 85 % 11. Det kan vise seg formålstjenlig i denne sammenhengen å følge tettere opp de kandidater som har stått på programmet lenger enn 4 år, og som har kommet svært langt uten å levere avhandlingen, for å sørge for at de disputerer så snart som mulig. Økningen sammenlignet med 215 der andelen var kun 49,1 prosent, er likevel bemerkelsesverdig (se styresak US 34/17 for mer informasjon). UiS får for øvrig ros for gjennomstrømningen på ph.d.-nivå i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 217, publisert : «Det er verdt å nevne at UiS har økt gjennomstrømmingen betraktelig i år.» (s. 38) Hvem publiserer UiS-forskere sammen med? 12 I forslag til revidert strategi for UiS, se US 43/17, fremgår det at UiS skal satse på økt internasjonalisering og søke å oppnå flere internasjonale forskningspartnere. Et særlig uttrykt mål er å øke samarbeidet med andre ECIU-partnere. I den sammenheng er det av interesse å kartlegge allerede eksisterende publiseringssamarbeid med internasjonale forskere/institusjoner. Dette for å kunne videreutvikle samarbeid på personnivå til et mer formelt institusjonelt samarbeid. 8 En doktorgradsavtale er en avtale som inngås ved opptak på ph.d.-utdanningen. Det er ingen ansettelseskontrakt. 9 Tallene for høst er ikke publisert, disse rapporteres først inn til DBH 15/ Derfor presenteres tall for vår 1 Måltall fastsatt av KD i St.meld. nr. 3 (28-29) Klima for forskning 11 Måltall fastsatt av KD i St.meld. nr. 3 (28-29) Klima for forskning 12 Data er hentet fra Cristins NVI rapportering: og DUCT, tabelau server/cristin 9

10 Internasjonalt medforfatterskap belønnes særskilt i ny beregningsmetode for publikasjonspoeng (fra 215) ved at institusjonenes publikasjonspoeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 hvis det er en eller flere internasjonale medforfattere (må være tilknyttet en utenlandsk institusjon). Vi ser en økning i internasjonalt medforfatterskap for UiS i løpet av de siste fire årene, se figur 9 under. Dette indikerer økning også i internasjonalt samarbeid generelt. Figuren viser til vitenskapelige publikasjoner som har hatt minst en internasjonal medforfatter. % andel vit. publ. med minst en internasjonal medforfatter, (Cristin) UIS TN SV HUM Figur 9: Oversikt over internasjonalt medforfatterskap UiS og fakultetsvis 213- Andel publikasjoner med internasjonalt medforfatterskap er stigende, men UiS ligger langt under de eldre universitetene, se oversikt over publiseringssamarbeid for i figur 1. Publiseringssamarbeid % andel publikasjoner internasjonalt og nasjonalt samarbeid Internasjonalt Nasjonalt NMBU UIB UIT UIO NTNU NU UIS UIA 55,5 5,7 5,5 48,3 45,1 4,8 39,2 36,7 44,5 49,3 49,5 51,7 54,9 59,2 6,8 63,3 Figur 1: Publiseringssamarbeid nasjonalt og internasjonalt for universitetssektoren i 1

11 Andelen publikasjoner en institusjon har på nivå 2 sier noe om kvaliteten på forskningen som utføres. Ifølge DBH indikerer nivå 2 en vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje. Publikasjoner i kanaler på nivå 2 får derfor høyere uttelling enn publikasjoner på nivå 1. For flere institusjoner ser vi i figur 11 at flest nivå 2- publikasjoner finnes blant de publikasjonene som har hatt internasjonalt medforfatterskap. Dette tolkes som at internasjonalt samarbeid holder høy faglig kvalitet. Ved UiS, UiA og NU er antall publikasjoner på nivå 2 med nasjonalt og internasjonalt medforfatterskap nesten likt, men med noen flere nivå 2- publikasjoner med nasjonalt medforfatterskap. % andel publikasjoner på nivå 2 for nasjonalt og internasjonalt samarbeid - universitetsnivå - 55,6 44,4 56,9 43,1 6, 4, 57,9 57,1 42,1 42,9 5,5 49,5 53,1 52,5 46,9 47,5 UIB UIO UIT NMBU NTNU UIA NU UIS Internasjonalt - N2 Nasjonalt - N2 Figur 11: Nasjonalt og internasjonalt samarbeid - andel publikasjoner på nivå 2 universitetsnivå I figur 12 ser vi at det er forskjeller fakultetene imellom på hvor mye de publiserer sammen med utenlandske forskere. Ved TN er det en like stor andel av nasjonale og internasjonale medforfattere, mens AM publiserer mest sammen med norske forskere. % andel publikasjoner på nivå 2 for nasjonalt og internasjonalt samarbeid - UiS fakultetsnivå - 75, 5, 53,3 46,7 61,1 38,9 25, TN SV HUM AM Nasjonalt - N2 Internasjonalt - N2 Figur 12: Nasjonalt og internasjonalt samarbeid - andel publikasjoner på nivå 2 - fakultetsnivå 11

12 I publiserte UiS-forskere sammen med forskere fra 353 ulike institusjoner fra 58 land utenfor Norge. I tabell 4 er listet de 14 landene som UiS har mest publiseringssamarbeid med. Flest publikasjoner ble produsert i samarbeid med forskere fra ulike institusjoner i USA, Storbritannia og Sverige. Dette gjelder også for de tre foregående årene. LAND Sum USA Storbritannia Sverige Danmark Kina Nederland Tyskland Finland Australia Spania Italia Canada Frankrike Polen New Zealand Sveits Portugal Egypt Russland Tabell 4: Internasjonalt samforfatterskap antall vitenskapelige publikasjoner per samarbeidende land Kun de land med flest medforfatterskap er listet (Cristin,Tableau, DUCT). Hvis vi går lenger ned i publiseringstallene og ser på hvilke internasjonale institusjoner UiS-forskere publiserer mest sammen med, jf. tabell 5, ser vi at andelen samarbeid med enkeltinstitusjoner endrer seg i tisdrommet Mens Gøteborgs Universitet, Københavns universitet og Lunds universitet har hatt jevnt med sampubliseringer hvert av disse årene, utpeker Karolinska institutet og University of Florida seg med høyest antall sampubliseringer i. Verdt å merke seg er at av våre ECIU-partnere er det kun Aalborg Universitet som kommer med i oversikten. 12

13 INSTITUSJON SUM Göteborgs universitet Københavns Universitet Karolinska Institutet Lunds universitet Politechnika Rzeszowska im. Ignacego Lukaszewicza University of Otago University of Florida Yale University State University of New York at Binghamton Helsingin yliopisto Universiteit van Amsterdam Universidad del País Vasco Radboud Universiteit Nijmegen Stockholms Universitet Aarhus Universitet Aalborg Universitet Duke University Linnéuniversitetet King's College London, U. of London Ersta Sköndal högskola Fuzhou University Tabell 5: Internasjonalt samforfatterskap - antall NVI poster per samarbeidende institusjoner Organiseringen av forskningen ved UiS Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, større eller mindre enkeltstående forskningsprosjekter, programområder for forskning, forskningssentre og den nyeste organisasjonsformen av forskning; forskningsnettverk. Organiseringsformen forskningsnettverk ble innført i 215. Programområder for forskning Styret har siden 28 bevilget 6 MNOK hvert år til ordningen med programområder for forskning. Fordelingen er 1,9 MNOK til det enkelte fakultet og 3 KNOK til AM. Ved oppstarten av ordningen ble det godkjent 25 programområder, mens i var tallet (se vedlagt oversikt i vedlegg 1). Fordelingen av programområder på fakultetene var i : 9 på TN, 18 på SV, 9 på HUM og 2 på AM, totalt 38 godkjente programområder. Til sammen deltok ca av våre forskere i et programområde. Noen få deltar i to programområder. I tillegg rapporterer programområdene om 118 eksterne medlemmer. 158 av de 575 interne deltakerne er stipendiater, 24 av disse er eksterne stipendiater. Dette betyr at antallet 13 Et av programområdene ved SV; Mediert autentisk virkelighet er ikke med i rapporteringsoversikten for, siden området kom i gang først høsten og har dermed fått innvilget fritak for rapportering for. 14 Dette tallet kan være beheftet med litt usikkerhet avhengig av hvordan hvert program rapporterer på «aktive deltakere» i programområdet. 13

14 deltakere totalt utgjør ca. 64,5 % av totalt antall UFF-stillinger 15 ved UiS. Det er særlig positivt at så mange av stipendiatene våre er tilknyttet et programområde. Ordningen med programområder innbyr til et tett samarbeid med IRIS, men det er dessverre så å si ikkeeksisterende i de etablerte programområdene. Universitetsdirektøren skulle gjerne ha sett at deltakelsen fra IRIS hadde vært større. Alle programområdelederne oppfordres derfor særlig til å knytte til seg IRISforskere og også forskere fra SUS og VID der dette er naturlig. Samlet vurdering av programområdene forskningsaktivitet- og resultater i De innsendte rapportene viser at det har vært god forskningsproduksjon i de fleste programområdene i, med en økning på noen av indikatorene fra 215, men også en nedgang på andre (se vedlegg 2 for en nærmere oversikt). Publiseringen 16 har gått opp fra 338 artikler på nivå 1 i 215 til 371 i. Antall artikler publisert på nivå 2 har dessverre gått litt ned fra 13 i 215 til 95 i. Totalt antall artikler publisert ved UiS 17 i var 576 artikler publisert på nivå 1 og 158 på nivå 2. 64,4 % av alle artikler publisert på nivå 1 og 6 % av alle artiklene på nivå 2 er altså publisert i programområdene. Det er også flere programområder som rapporterer inn at de har mange aksepterte publikasjoner, publikasjoner som er ventet å bli publisert i 217. Antallet formidlinger har dessverre hatt en nedgang fra 1247 formidlinger i 215 til 17 formidlingsbidrag i. Selv om antallet formidlinger har gått noe ned, er det gledelig at våre forskere i programområdene fremdeles var aktive i å formidle sine forskningsresultater i populærvitenskapelige kanaler, eller på konferanser og seminarer, i Det er derimot mindre bra at eksterne inntekter totalt for programområdene er sunket betydelig fra 215 til, fra 65,4 MNOK i utført aktivitet i 215 til 5,9 MNOK i, en nedgang på 14,5 MNOK, noe som tilsvarer en prosentvis nedgang på ca. 22,2 %. Gjenstående kontraktsverdi for programområdene totalt per var på 8,8 MNOK, en gledelig oppgang fra 76,2 MNOK i 215. Årsrapportene fra programområdene for viser god forskningsaktivitet i de aller fleste programområdene, men universitetsdirektøren vil fremheve at aktivitet og resultater på de ulike indikatorene er ulikt fordelt mellom programområdene, resultatene likeså. Det er programområder som har lav publiseringsaktivitet og som ikke søker om eksterne midler. Og det er en del programområder med mange medlemmer, hvor vi skulle ha forventet at aktiviteten hadde vært høyere. Det noteres at 5-6 programområder kun har hatt en begrenset forskningsaktivitet når vi ser på de samlede resultater for både 215 og. Et av programområdene ved TN har sågar rapport null aktivitet i både 215 og. Samtidig er det viktig å fremheve at det er flere programområder som har hatt meget høy forskningsaktivitet både i 215 og i, det gjelder programområder ved både HUM, TN og SV. Det er også viktig å ta i betraktning at flere av programområdene er nyopprettet fra og at det dermed må forventes at det kan ta litt tid før aktivitetene og resultatene er oppe på et akseptabelt nivå. Det må også understrekes at det er vanskelig å sammenligne på tvers av fagområder, siden finansieringsmuligheter og publiseringsmuligheter kan være ulike. Noen har tilgang til egne NFRprogrammer og andre eksterne kilder. Andre er i stor grad henvist til de frie prosjektmidlene i NFR hvor konkurransen er ekstremt høy. For noen programområder kan det å finne relevante journaler som ligger på nivå 2 også være en spesiell utfordring. Universitetsdirektøren forutsetter at fakultetene selv tar ansvar for å følge med på at aktiviteten og produksjonen i programområdene (se vedlegg 2) samsvarer med retningslinjene for etablering av programområder; vitenskapelig publisering og ekstern finansiering og søknader om ekstern finansiering. Universitetsdirektøren vil oppfordre fakultetene til å ta grep overfor de programområder som har lav aktivitet over tid. Programområdene må vise tilfredsstillende progresjon og de som ikke gjør dette, bør 15 Det var totalt 892 UFF-stillinger ved UiS i (tall fra DBH og Tilstandsrapporten for høyere utdanning 217). 16 Her telles det antall artikler, ikke publiseringspoeng per UFF. 17 Tall hentet fra DBH Database for statistikk om høgre utdanning. 14

15 avvikles. Dette er det opp til fakultetsstyrene å avgjøre, men det vil også vurderes fortløpende av forskningsdirektør og forskningsutvalget. Det har tidligere dessverre vist seg at flere programområder ikke får brukt de tildelte midlene fra fakultetene (se vedlegg 3), samtidig som vi ser at noen programområder bruker en del mer enn de tildelte midlene. Det samme gjelder for, men underforbruket har heldigvis blitt redusert fra året før. I 215 stod det igjen hele KNOK i ubrukte midler av intern tildeling, mens dette var redusert til KNOK i. Selv om det er bra at underforbruket er blitt redusert vil universitetsdirektøren likevel oppfordre fakultetene til å se nærmere på hvordan midlene fordeles mellom programområdene, og hvordan midlene benyttes. Forskningssentre UiS har organiserte forskningssentre på flere fagområder. I tillegg ble det i opprettet et forskningsnettverk for miljøvennlig energi, ledet av førsteamanuensis Siri Kalvig. Forskningsnettverket rapporterer fra i år av, på lik linje med de øvrige forskningssentrene. Forskningsnettverket for miljøvennlig energi har fem tematiske satsingsområder som alle er omfattende forskningsfelt i seg selv; energieffektivisering, fornybar teknologi, omstilling i regionen, karbonfangst, bruk og lagring samt smarte byer. Både UiS og IRIS har sterke fagpersoner og miljøer som knytter seg til disse temaene. Tabell 6 gir en oversikt over forskningssentrene med en oppsummering av aktivitet og prosjektportefølje som er rapportert inn for. Vi ser at det samlet er gjennomført prosjektaktivitet for store beløp i. Det viser at det er en anselig økonomisk gevinst som ligger i det å ha felles forskningsprosjekter mellom UiS og IRIS. Det er positivt at så mange som 96 stipendiater var tilknyttet forskningssentrene i, 1 flere enn i 215. En del av stipendiatene knyttet til forskningssentrene blir også regnet med i programområdene, siden det er noe overlapp mellom forskningssentre og programområder. Andelen stipendiater som deltar enten i programområder eller i forskningssentre, eller begge deler, er likevel god. Tabell 6: Oversikt over forskningssentrenes prosjektaktivitet i Forskn.senterEiere Start Senterleder Styreleder Antall Antall forskere phd-er Antall aktive prosj. Prosjekt aktivitet (i mill.)** Rest kontraktsver di (i mill.) pr SEROS UiS, IRIS am. Sissel Haugdal Jore Gro Ellen Mathisen ,6 19,1 CORE UiS, SUS, IRIS am. Hanne Røland Hagland Gro Johnsen 13, ,3 16,3 CIR UiS, IRIS 27 Prof. Ragnar Tveterås *** 2, ,1 38,5 COREC Conoco Phillips, 22 Forsk.sjef Ying Guo Kåre Vagle 6,5 12 1, 11,8 CIPSI UiS, IRIS 213 Prof. Chunming Rong Torkell Gjerstad ,4 1,9 NIOR UiS, IRIS, IFE 213 Prof. Merete Vadla Madland Kåre Vagle , 72,3 Drillwell IRIS, UiS, Sintef P211 Forskn.dir. Sigmund Stokka Stein Børre Torp ,2 69, FME* UiS, IRIS 1. am. Siri M. Kalvig Øystein Lund Bø ,5 2,9 175,2 96, ,1 24,8 *Forskningsnettverket har kun med oversikt for aktivitet knyttet til lederen **Inkl. egenandel ***ingen styreleder Samlet vurdering av senteraktivitet i Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre har helt siden 28 vært et viktig hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og forskningskvalitet ved UiS. Forskningssentrene utgjør et sentralt bidrag i å nå de ambisiøse forskningsmålene UiS har satt i sin strategiplan. Forskningssentrene representerer spissingen av forskningen ved universitetet. Etablering av forskningssentre er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene for, fra de syv forskningssentrene og forskningsnettverket for 15

16 miljøvennlig energi, viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategien for UiS. Gjennom etablering av felles forskningssentre med IRIS har vi styrket samarbeidet mellom UiS og IRIS. Det er grunn til å tro at felles forskningssenter skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. De innsendte årsrapportene fra forskningssentrene (oppsummert i tabell 6) vitner fremdeles om stor prosjektaktivitet. Det er gjennomgående en stor vitenskapelig produksjon i forskningssentrene, og det rapporteres om mange publikasjoner på nivå 2. Forskningssentrene står også for en stor andel av den eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i, som vist tidligere i denne saken, under rapportering av forskningsindikatorene. I sum hadde de åtte felles forskningssentrene med IRIS totalt 13 aktive prosjekter og 156,1 MNOK i prosjektaktivitet i løpet av. Forskningssentrene ved Ullandhaugmiljøet tilfører betydelige forskningsressurser. Og man kan notere det positive at den samlede verdien av den totale prosjektporteføljen ved utgangen av var på 24 MNOK (se vedlegg 4 for en nærmere oversikt over prosjektporteføljen til de enkelte forskningssentre). Forskningssamarbeid med IRIS De fleste forskningssentrene ved UiS er etablert i felleskap med IRIS og dette samarbeidet med IRIS er helt sentralt for UiS. Målet er å få en samlet kompetanse som kan bidra til at UiS og IRIS i fellesskap kan få tilslag på flere søknader om ekstern finansering, og da særlig på sentersøknader, eller store søknader, i Forskningsrådet, eller i EU. Omfanget av samarbeidet i sentrene varierer mellom sentrene som man kan se i tabell 7. Forskningssamarbeidet med IRIS er organisert i hovedsak på to måter. Det første er eksemplifisert ved de tre petroleumssentrene (COREC, DRILLWELL og NIOR) som er regulert i konsortieavtaler med klar fordeling av finansiering og aktivitet mellom IRIS og UiS. Den andre samarbeidsformen finner vi i SEROS og Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS God forskningsproduksjon forutsetter at UiS har vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. For å nå universitetets målsettinger har en i strategidokumentet fastsatt at det skal rekrutteres forskertalenter og forskningsentreprenører som kan bidra til å styrke universitetets forskning og gjennom det heve UiS sin status som universitet. Det er også nedfelt en målsetting om å øke andel førstestillinger og høyere med 15-2 prosentpoeng fra 27 til 22. Det har imidlertid vist seg å være krevende å øke andelen vesentlig. Som det fremgår av figur 13 var utviklingen positiv i årene 27-21, men flatet ut i perioden Det var videre en gradvis økning i før en i 214 fikk en betydelig reduksjon i andel førstestillinger eller høyere. Fra 214 til har andelen økt gradvis med 1,4 prosentpoeng. Målsettingen for var 72%, resultatet ble 68,8. Det har vært foretatt en del ansettelser av universitetslektorer i perioden, dette selv om universitetets målsetting har vært å øke andel ansatte med førstestillingskompetanse eller høyere. Dette viser at universitetets policy på dette området ikke følges opp i organisasjonen. 16

17 Figur 13: Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger og professor II (UN1 og UN2) Ved universitetene totalt sett hadde 77 % av de ansatte i ordinære undervisnings- og forskerstillinger (UN1) førstestillingskompetanse eller høyere ved rapportering til DBH i. Dette er nærmere ni prosentpoeng høyere enn ved UiS. Det vil kreve betydelig innsats og oppfølging i årene fremover for å oppfylle kompetansemålet om 77% førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger ved UiS i 22. Som et tiltak for å bedre utviklingen fastsatte styret i 212 en stillingsstruktur for undervisnings- og forsker-stillinger. Denne synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av undervisnings- og forskerstillinger. Det fremgår bl.a. at rene undervisningsstillinger (stillinger under førstestillingsnivå) bare kan benyttes unntaksvis ved ansettelse av personer som bare, eller hovedsakelig, skal ivareta undervisningsoppgaver. Som et annet tiltak blir enhetene i sine langsiktige bemanningsplaner bedt om å sette mål for økning av andel førstestillinger og høyere. Dette som en bevisstgjøring i forhold til overordnet målsetting. I tillegg til utfordringene en har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover få en betydelig avgang blant ansatte med høy vitenskapelig kompetanse som når pensjonsalder. I bemanningsplanarbeidet blir enhetene bevisstgjort fremtidig rekrutteringsbehov for å nå fastsatte målsettinger og må iverksette nødvendige tiltak for å rekruttere personale med nødvendig kompetanse. Tiltak for å fremme forskningen ved UiS i I universitetets planer for 18 var det økt forskningsproduksjon som var hovedutfordringen. UiS ønsket derfor: Å generelt snu utviklingen med nedgang i resultatene på de fire forskningsindikatorene Å implementere reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging og tildeling av forskningstid (vedtatt i styremøte ) Å spesielt øke ekstern finansiering gjennom flere innvilgete prosjekter i Forskningsrådet og EU Å satse betydelig innen innovasjon og nyskaping i Rogaland Å skape et grunnlag for at fagmiljøene kan få til et tverrfaglig samarbeid Å stimulere yngre fremragende forskere. Flere av disse punktene ble behandlet i Rapport fra arbeidsgruppen som skal utvikle prinsipper for forskning og oppdragsporteføljen ved UiS felles institusjonelle mål og verktøy (PROFFOP), som ble lagt frem for styret 8. juni i US 57/16. Arbeidsgruppen valgte i rapporten å fremheve 7 sentrale forslag til vedtak som de mente ville bidra til å øke omfang og kvaliteten på forskningen ved UIS, både på kort og på 18 Årsrapport for UiS 215 Planer 17

18 lang sikt. Dette er overordnete vedtak på institusjonsnivå, men det forutsettes at disse må implementeres og forankres ute i resten av organisasjonen: 1. Det etableres forutsigbare og transparente ordninger rundt forskertermin og mobilitetsstipend for alle fagansatte, og omfanget av tildelinger økes. 2. Det legges til rette for å etablere organiseringsformer som fremmer institusjonelt, tverrfaglig forskningssamarbeid. 3. Insentiver som ToppForsk-UiS, kvalifiseringsmidler og Kvinner til topps prioriteres i budsjettarbeidet. 4. Det etableres veiledere for karriereløp og karriereutvikling for forskere. 5. Det etableres en mer strategisk og planmessig tilnærming til eksterne finansieringskilder, særlig mot NFR og H Det innføres en systematisk prioritering i tildeling av tid til forskning og søknadsarbeid. 7. Det utvikles en institusjonell politikk på hvordan studentene i større grad trekkes inn i forskningen. Følgende fellestiltak ble igangsatt, og til dels gjennomført, i og fortsetter i 217: Satsing på organiseringsformer som fremmer tverrfaglig forskningssamarbeid Et eksempel ble initiert den 13. desember, da UiS arrangerte en workshop med rundt 6 forskere og forskningsadministratorer fra Universitetet i Stavanger (UiS), IRIS og Stavanger universitetssjukehus (SUS) der hensikten var å etablere et forskningsnettverk i helse og helseteknologi. Målet med nettverket er å legge til rette for sterkere arenaer for forsking på tvers av fagdisiplinene innen helse og helseteknologifeltet som kan oppnå internasjonal slagkraft. Flere slike workshop innen andre aktuelle forskningsområder vil bli gjennomført i 217. Satsing på innovasjon og nyskaping Samhandlingsforum for innovasjon og klyngeutvikling er et av fire samhandlingsforum som ligger under Verdiskapingsforum. Formålet til samhandlingsforumet er å bidra til at forsknings- og innovasjonsprosjekter får regional oppbakking og å utvikle næringsklynger for innovasjon og klyngesøknader innen blant annet ARENA, NCE og GCE. Dette er nærmere beskrevet i årsrapporten om innovasjon i styresak US 52/17. Satsing på økt ekstern finansiering Styret ved UiS innførte 8. juni insentivordninger for å fremme en mer strategisk og planmessig tilnærming til EU. Disse skal tilgodese koordinator og fagmiljøet for EU-prosjekter. Det settes også av midler sentralt som skal fordeles til posisjoneringskoordinatorer ute på det enkelte fakultet. Ordningene settes i verk fra 217 og UiS forventer å se resultater av denne satsingen i de kommende år. Det gjennomføres årlig flere ulike kurs og søknadsseminarer rettet inn mot forskere som ønsker å søke prosjekter i Forskningsrådet og i EU. Satsing på yngre fremragende forskere: Å få frem yngre fremragende forskere var også i et høyt prioritert område for UiS og ordningene med ToppForsk-UiS og kvalifiseringsmidler for unge fremragende forskere ble videreført. Det er 6 forskere som er tildelt midler gjennom ToppForsk-UiS så langt, to av prosjektene startet i 215, mens fire startet i. Rapporter fra de aktuelle forskerne fra viser at det er en ordning som fungerer godt, og som nevnt innledningsvis i denne saken, har en av forskerne fått tildelt et stort EU-prosjekt, noe som blir fremhevet av forskeren selv å være et direkte resultat av tildelingen av midler fra ToppForsk-UiS. Det er ansatt 11 stipendiater/postdoktorer på de seks prosjektene som er finansiert med midler fra ToppForsk-UiS i 215 og. Ordningen med kvalifiseringsmidler for yngre, fremragende forskere blir også godt mottatt blant de som har fått tildelt midler. Det er totalt 13 forskere som har fått tildelt kvalifiseringsmidler i 215 og. De har fått ro til å forske og mulighet til å reise. Dette vil forhåpentligvis bidra til at UiS får flere forskere som blir mer synlige innen deres forskningsfelt og som igjen vil øke deres muligheter for å skaffe ekstern finansiering. 18

19 TilTopps Prosjektet Kvinner til topps- UiS i bevegelse og balanse (TilTopps), finansiert av Forskningsrådet og BALANSE, har som mål å bedre kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger. Prosjektet består av flere deler, blant annet et opprykksprogram for å stimulerer kvinner i førstestilling til å bli professor, en forskningsdel utført av Nettverk for kjønnsforskning for å avdekke barrierer og drivere for kvinner ved TN, og en arbeidsgruppe som arbeider for nye måter å rekruttere på ved TN for å bedre balansen i søknadsbunkene. Opprykksporgrammet har allerede gitt resultater ved at to av prosjektets 22 deltakere i ble tildelt kvalifikasjonsopprykk til professor. Satsing på veilederutvikling Veilederutviklingskurs (VUK) ble avholdt to ganger i løpet av. VUK er et samarbeidsprosjekt mellom UiS, UiA og Nord Universitet. UiS har også tatt initiativet til å etablere et nasjonalt «Train the trainers»-kurs. Hensikten med et slikt kurs er å kvalifisere fagpersoner til å kunne lede veilederutviklingskurs. UiS gjennomførte i en spørreundersøkelse blant alle doktorgradsgivende institusjoner nasjonalt, med stor respons. Det ble også avholdt en workshop i Stavanger i november, der de fleste av respondentene på spørreundersøkelsen deltok. UiS ønsker å være et offensivt og ambisiøst universitet når det gjelder forskning, noe som er tydelig uttrykt i Strategi for UiS , og i forslag til revidert strategi, jf. US XX/17. Universitetsdirektøren vil understreke at for å oppnå de målsetninger som er satt i strategien for UiS, er det viktig at det avsettes strategiske midler for å opprettholde ordningene som er beskrevet over. Disse ordningene er viktige tiltak for å bygge opp flinke forskere ved UiS som vil kunne bidra betydelig til å bygge sterke fagmiljøer med internasjonale partnerskap. Direktøren vil derfor legge til rette for forlengelse av ordningene i de kommende år. Forskere som ble hedret i Det er på sin plass å fremheve våre forskere som i løpet av har blitt hedret med ulike hederspriser. Det blir hvert år delt ut ulike priser for forskere som har utmerket seg innen forskning, formidling og innovasjon. Lyses forskningspris Lyses forskningspris er satt opp for å fremme fremragende forskning samt for utvikling av strategiske forskningsområder og gode fagmiljø. Prisen er en ærespris til forsker eller forskergruppe ved UIS eller IRIS som i løpet av siste året har utmerket seg med vitenskapelig arbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå. I ble prisen tildelt professor Karina Aase og hennes forskningsgruppe Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer. Juryen viste i sin begrunnelse til at Aase og forskergruppen i løpet av fjoråret utrettet en betydelig innsats i arbeidet med å bygge et fremragende forskningsmiljø som jobber for å finne løsninger innen viktige samfunnsutfordringer. Sammen med forskergruppen har Aase markert seg både med høy vitenskapelig publisering og med stor suksess med eksternt finansierte prosjekter i 215. Stavanger Forums formidlingspris Formidlingsprisen er satt opp av Stavanger Forum og har til formål å gjøre fagstoff og forskningsresultater kjent utenfor fagmiljøer ved UiS og IRIS. Prisen er en påskjønnelse til ansatte og studenter som i løpet av det kalenderåret prisen gjelder for, har utmerket seg som aktive formidlere til omverdenen. I ble prisen tildelt professor Klaus Mohn, som er en av de mest profilerte forskerne ved Universitetet i Stavanger. Juryen viste til at Mohn blir mye brukt av mediene til å kommentere og analysere energiøkonomi og er kjent som en særs aktiv formidler og ivrig samfunnsdebattant. Sparebank 1 SR-banks innovasjonspris Sparebank 1 SR-banks innovasjonspris skal stimulere til forskningsbasert nyskaping og til kommersialisering av forskningsresultater, og prisen tildeles ansatte ved Universitetet i Stavanger og IRIS som i løpet av det siste året har utmerket seg. I ble prisen tildelt gründer og doktorgradskandidat Murshid Mikael Ali. Han fikk prisen for kommersialisering av en ny tjeneste i finansmarkedet. Juryen la vekt på at Ali er en aktiv 19

20 entreprenør som har utvist nyskapende tenking og generert kommersielle resultater. Videre at han har oppnådd mye i ung alder, samt at han utviser stort engasjement og innovasjonsvilje gjennom kommersialiseringen av sin forskning. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren vil oppsummere med å si at vi i forskningsrapporten har sett at det er utført mye god forskning ved UiS i. Vi er omtrent på samme nivå som i 215 når det gjelder vitenskapelig publisering, vi har hatt en rekordstor økning i antall avlagte doktorgrader i og både NFR-tildelinger og EUtildelinger gikk opp i. Utfordringen i år, og i årene fremover, blir å opprettholde, og helst øke, aktivitetsnivået. Skal vi nå forskningsmålene ved UiS vil dette kreve ekstra ressurser. Universitetsdirektøren mener derfor at det er påkrevd å sette av strategiske midler årlig for å kunne opprettholde de fellestiltak som allerede er etablert, samt mulighet for å innstifte nye tiltak. Programområdene for forskning har i stor grad hatt høy forskningsaktivitet i. Vi har sett at forskningssentrene tilfører UiS betydelige forskningsressurser og står for en stor andel av de eksterne inntektene ved UiS, også i. Imidlertid har noen programområder hatt minimal forskningsaktivitet. Universitetsdirektøren ber de enkelte fakultetene følge opp dette. Programområdene kunne også med fordel ha knyttet til seg flere forskere fra IRIS, SUS og VID. Publiseringsoversiktene, som for første gang er presentert for styret, viser at vi har mer å gå på når det gjelder å få opp antall publiseringer med internasjonale forskere. Universitetsdirektøren ønsker at UiS utvikler mer formelle samarbeidsavtaler med internasjonale institusjoner for å øke sampubliseringen, og vil knytte dette arbeidet opp mot implementeringen av revidert strategi, jf. US 43/17. Forslag til vedtak: 1. Styret tar denne saken og årsrapportene fra programområdene for forskning og forskningssentrene til orientering. 2. Styret ber universitetsdirektøren følge opp oversikten over sampublisering presentert i denne saken og koble arbeidet sammen med forslag til revidert strategi for UiS om økt internasjonalt samarbeid og sampublisering med andre institusjoner og land. 3. Styret ber universitetsdirektøren sette av strategiske midler årlig for å kunne oppnå de ambisiøse målene som er satt for forskning ved UiS. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Jorunn H. Barka Seniorrådgiver 2