Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt :. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling. januar. (Les divisions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le ler janvier.). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.) 0. Sinnssykeasylenes virksomhet. (Hospices d'aliénés). Lønninger. (Gages et salaires.). Den private forsikringsvirksomhet i Norge -. (Assurances privies en Norvège pendant les années -.). Forsikringsselskaper. (Sociétés d'assurances). Den Norske Statskasses Finanser /-/. (Finances el? l'état). Norges jernbaner -. (Chemins de fer norvégiens.). Forsømte barn og. (Traitement des enfants moralement abandonnés.). Norges industri. (Statistique industrielle de la Norvège). Meieribruket i Norge i. (L'industrie laitière de la Norvège en.). Sundhetstilstanden og medisina:forholdene. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 0. Sjømannsforsikringen. Fiskerforsikringen. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.). Norges postvesen. (Statistique postale.). Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen. (Assurznces contre les accidents du travail.). Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret -. (Salaires des ouvriers agricoles -.). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.). Norges telegrafvesen -. (Télégraphes et téléphones de (État.). Skolevesenets tilstand -. (Instruction publique.). Fattigvesenet. (Assistance publique.). Norges kommunale finanser /. (Finances des communes.). Stortingsvalget. (Élections en pour le Storting".) 0. Folkemengdens bevegelse. (Mouvement de la population.). Alkoholstatistikk -. (Statistique de l'alcool.). Norges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.). Tariffavtaler og arbeidskonflikter. (Conventions collectives et conflits du travail en.). Norges skibsfart. (Navigation.). Norges handel. (Commerce.). Private aktiebanker. (Banques privées par actions.). Landbruksareal og husdyrhold. Representativ telling. (garperficies agricoles et élevage du bétail de l'année. Recensement représentatif.) Norges bergverksdrift. (Mines et usines.). Pantegjelden i Norge ved utgangen av og. (Dette hypothécaire en. Norvège ci la fin des années et.) 0. Sykeforsikringen. (Assurance-maladie). Sundhetstilstanden og medisinalforholdeue. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.). Norges sparebanker. (Caisses d'épargne.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII.. NORGES FISKERIER (Grandes pêches maritimes.) UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 0.

4 For årgangene - se Norges Offisielle Statistikk, rekke III.» 00-0»» IV, senest nr A,» V, - 0» , VI, - -» -,,VII, )f- For årgangen, VIII, - VIII, -» --» VIII, -», VIII, - 0 A/S John Griegs Boktrykkeri, Bergen.

5 FORORD. Utgivelsen av den foreliggende årgang av Norges Fiskerier er dessverre blitt forsinket. Forsinkelsen skyldes forhold som man ikke har vært herre over. Årgangen fremtrer i alt vesentlig i samme form som forrige årgang. For så vidt angår tilveiebringelsen, verdien m. m. av de fiskeristatistiske oplysninger henvises til den oversikt man gav i innledningen for. Dessverre må man meddele at det statistiske materiale for enkelte fiskeriers vedkommende fremdeles er meget mangelfullt. Det gjelder kanskje i første rekke flyndrefisket og fetsild- og småsildfisket, men også andre. Opgavene vedrørende flyndrefisket for viste sig således å være mindre enn hvad der ifølge eksportstatistikken skal være eksportert. Undersøkelser har forgjeves vært foretatt for å finne feilene. Efter Handelsdepartementets anmodning har direktoratet tatt loven om efterretningsvesenet vedkommende fiskeriene op til fornyet behandling. Utarbeidelsen av statistikken har også denne gang påhvilt assistent Kristian Bratland. Fiskeridirektørens kontor, Bergen. juli 0. Asserson, H. J. Salvesen.

6

7 INNHOLD. Oversikt over fiskerinæringen i. Side Personell og arbeidsmidler * Fiskere og fisketilvirkere * Fiskefarkostene * Fiskeredskapene 0* Anlegg for fiskens tilvirkning m v * - og verdiutbytte * Oversikt over utbyttet av fiskeriene i Arene 0- * Fiskeriene * Utbytte av de enkelte fiskerier * Torskefiskeriene * Sildefiskeriene * Brislingfisket 0* Laksefisket * Makrellfiskeriene * Hummerfisket * Banktorsk... * Fjordtorsk * Sei * Lange * Blålange * Brosme * Hyse. * Kveite * Gullflyndre * Ål * Uer (rødfisk) * Reker * Makrellstørie * Utlendingers fangst innbragt til No.rge * Sel- og hvalfangst m. v. * Håkjerringfiske * Selfangst m v * Bottlenosef angst 0* Hvalfangst * Fiskeeksporten * Anhang: Statistiske oversikter for lengere tidsrum * Tabeller. Tab., Side Personell og arbeidsmidler Fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster, tilvirkningsanlegg og fiskeredskaper fylkesvis,

8 Tab. Side Utbytte av fiskeriene Torskefiskeriene (torsk, sei, hyse, lange, brosme etc.) Sild, brisling, laks, sjøørret Makrell, kveite, gullflyndre, ål, uer, hummer, reker, forskjellig" Nærmere opgave ang. forskjellig" i tabell a b 0 Alle saltvannsfiskerier i hvert av de storre kyststrøk Nærmere opgaver vedk. de større fiskerier Skreifiskeriene Loddetorskfisket i Finnmark Fetsild- og småsildfisket Vårsild- og storsildfisket 0 Brislingfisket 0 a 0 Kystmakrellfisket 0 b Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst ( Fisk til husbehov") Table des matières. Aperçu de l'industrie de pêche en. Pag. Personnel et matériel * Pêcheurs et marchands préparateurs * Embarcations de pêche Engins de pêche 0* Etablissements pour la préparation des poissons etc. * Produit en quantité et valeur. Les pêches en, * Produit de chaque pêche ' Pêches de morue * Pêches de hareng ' Pêches d'esprot 0* Pêches de saumon et de truite de mer * Pêches de maquereau * Pêches de homard * Morue des bancs * f f YI fjords * Lieu noir * Lingue * bleue V Tusk ' Eglefin * Flétan * Plie *, Anguille * Sébaste " Crevette * Thon commun *

9 Pag. Pêche par cit.trangers débarquée en Norvège * Pêche de phoques et de baleines etc * Pêche de leiche * Chasse de phoques etc * Chasse de baleine à. béc (Hyperoodon) 0* Chasse de baleine (rorqual).. * L'exportation de produits des pêches * Supplément: Revue statistique pour périodes étendues des pêches * Tableaux. Tab. Pag. Personnel et matériel Pêcheurs, ouvriers de poisson, embarcations de pêche, établissements et engins de pêche, par provinces Produit de pêches Espèces de genre gadoide (morue, églefin, lingue, tusk etc.). Hareng, esprot, saumon et truite de mer Maquereau, flétan, plie, anguille, sébaste, homard, crevettes, diverses" Données plus détaillées sur Forskjellig" (diverses) de tab. a b 0 Toutes les pêches maritimes sur les princ. parties de la côte Données plus détaillées sur les pêches principales Pêches de morue de mer adulte ( Skrei") Pêches de morue à. capelan de Finnmark ( Loddetorsk").. Pêches de hareng gras et de hareng petit Pêches de hareng d'hiver et de hareng grand 0 Pêches d'esprot 0 a 0 Pêches de maquereau 0 b Consomption domestique de poisson par les pêcheurs

10 De i statistikken opførte fiskearter med fransk og engelsk oversettelse samt deres zoologiske navn. Norske navn Noms français English names (italics) Noms zoologiques Torsk (banktorsk, fjordtorsk) (skrei, gytetorsk) Loddetorsk (Finnmark) Sei (stor) (pale) (mort) Hyse (kolje) Lyr Hvitting Lange Blålange Brosme Sild Vårsild, fetsild, storsild, småsild Brisling Makrell Makrellstørje Horngjel Laks Sjøørret Lodde Kveite (helleflyndre) Svartkveite (blåkveite) Gullflyndre (kongeflyndre, rødspette) Mareflyndre (smørflyndre, hundtunge) Piggvar Al Uer (rødfisk) brå ) Steinbit Flekket J ' Blå Skate (rokke) Håkjerring Håbrand, lyster Hummer Krabbe (høvring, paltorsk)... Reker Østers Blåskjell Agnskjell Akker, blekksprut Bottlenose (nebbhval, dogling).. Morue, cabillaud, Cod cabillaud grand d'hiver Cod, spawning spring and winter Cabillaud de Finnmark au printemps, Finnmark cod Lieu noir, charbonnier, Coalfish, Sait he do. gr. moyenne, do. medium. do petits, do small Eglefin, Haddock Lieu. Merlan jaune, Pollack... Merlan, Whiting. Lingue, Ling Blue ling Tusk, torsk Hareng, Herring h. d'hiver, gras, grand, petit, Spring, fat, large, small Esprot, Sprat Maquereau, Mackerel Thon commun, Tunny Orphie, Hornpike Saumon, Salmon, Grilse Truite de mer, Sea-trout Capelan, Caplin Flétan, Halibut (Flétan noir) Black halibut Plie, Plaice Plie cynoglosse, Witch Turbot, Turbot Anguille, Eel Norway haddock Loup de mer, Catfish Raie, Rays and Skates Leiche, Greenland shark Taupe (requin de hareng), Porbeagle Homard, Lobster Crabe, Crab Crevette, Shrimp, prawn Huître, Oyster Moule, Mussel Moule pour appât, Bait mussel Seiche, Squid Bottlenose Gadus callarias, L. Gadus virens, L. Gadus æglefinus, L. Gadus pollachius, L. Gadus merlangus, L. Molva molva, L. Molva byrkelange, Wahlb. Brosmius brosme, L. Clupea harengus, L. Clupea sprattus, L. Scomber scornber, L. Thymus vulgaris. Belone vulgaris, Hem. Salmo salar, L. Salmo trutta, L. Mallolus villosus, O. F. Miill. Hippoglossus vulgaris, L. Platysomatichthys hippoglossoides, Wahlb. Pleuronectes platessa L. Platessa cynoglossus, (L.) Rhombus maximus, L. Anguilla vulgaris, L. Sebastes marinus, L () f ( do. viviparus, Kr.) () Anarrhicas lupus, L. (), minor, Olafs. () latifrons, Steenstr. () k Raja batis, L. () f clavata, L. () Laemargus microcephalus, Bl. & Schn. Lamna cornubica (Orne!.) - Homarus vulgaris, L. Cancer pagurus, L. Pandalus borealis, Kr. Ostrea edulis, L. Mytilus edulis L. Mytilus modiola, ' L. Ommatostrephes todarus, d'orb. Hyperoodon rostratus,

11 Fiskerinæringen i. I. Fiskere og fisketilvirkere. Fiskere. Antall: 000, 000, 0. Av det samlete antall fiskere i hadde fisket som eneste erhverv, hadde det som hovederhverv og 00 som bierhverv. Procentvis stillet forholdet for de enkelte erhvervsgrupper sig således: eneste erhverv, hovederhverv og bierhverv. Sammenlignet med viste idet første og det tredje tall nedgang med henholdsvis og pct., idet annet viste stigning med pct. Fisketilvirkere. Antall:, 0,. Nedgangen i antallet falt særlig på Møre, som forøvrig var clef fylke som hadde de fleste filvirkere. Fabrikkarbeidere. Opgave over antallet av disse arbeidere foreligger ikke for. II. Fiskefarkostene. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjon blev der for ikke utarbeidet nogen»fortegnelse over merkepliktige norske fiskefarkoster«, hvorfra fiskeristatistikken siden 0 har hentet opgavene over antallet av fiskedampskib, dekkete motorfarkoster og dekkete seilere. Man står derfor uten opgaver over antallet av nevnte fartoier for dette år. (Man har i tabellverket, tabell opført tallene for ). Dampskib. Anfall:, 0. Motorfartoier med dekk. Antall: 0, 0. Seilere med dekk. Antall: 00, 0. Åpne motorbåter. Antall: 0, 00, 00. Åpne båter uten motor. Antall:, 0, 0. Antallet er fortsatt økende, delvis på grunn av den omlegning til billigere 'drift, som har funnet sted innen enkelte fiskerier. Doryer. Antall: 0,,.

12 0* III. Fiskeredskapene. Sammenlignet med antallet av de forskjellige redskapsarter i viste antallet i litt stigning for de fleste redskapers vedkommende. Det gjelder også,de kostbarere redskaper som snurpenoter og stengenoter, mens antallet av sildegarn og torskegarn er gått noget tilbake. På grunn av opgave:nes skjønsmessige natur tør man dog ikke tillegge disse forskyvninger nogen :storre vekt. Nedenfor vil bli gitt en kort oversikt over hvordan forholdet stiller sig med hensyn til antallet av de forskjellige redskaper. Snurpenoter for sild. Antall:,,. Tilgangen i SO ikke var helt uvesentlig fait hovedsakelig på Hordaland og Nordland, for en mindre del også på Troms og Sogn og Fjordane. Snurpenoter for brisling. Antall:,,.,Snurpenoter for sei. Antall:,. Snurpenoter for makrell. Antall:,. Efter opgaven,e over deltagelsen i makrellfisket å dømme synes anvendelsen av snurpenøter under dette fiske å være økende hvad også redskapets stigende antall bekrefter. Snurpenoter for lodde. Antall:, Stengemoter for sild. Antall: 0, 0,. Fra til gikk.antallet tilbake, men viste i atter økning, således at antallet i defile år nådde næsten samme størrelse som i. Tilgangen var størst i Troms og Sogn- og Fjordane. Stengenoter for brisling. Antall:, 0. Stengenoter for sei og annen fisk. Antall: 00, 0. Stengeneter for makrell. Antall: 0,. Brislingtrengder og lås-noter. Antall:,. Antallet i bietegnet en økning av fra. Økningen var størst i Østfold, dernæst i Troms og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Buskerud.. Synkenoter for sei. Antall:,,. Nedgangen i antallet i fordelte sig på die fleste av de fylker hvor dette redskap forefantes. Sildegarn. Antall : 0 0, 0, 0. Den forholdsvis store nedgang i antallet i fall hovedsakelig på Møre, hvor antallet av garn gikk tilbake med ca. 000 fra. Litt nedgang forekom også i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Torskegarn. Antall: 0,,. Den vesentligste nedgang i antallet av torskegarn i fait også på More. Antallet redusertes fra i til 0 i, altså

13 * med, ca Opgavenes skjønsmessige karakter må dog tas i betraktning. - Man er nærmest tilboielig til å anta at tilbakegangen ikke er så stor som tallene viser. I Sogn og Fjordane var tilbakegangen også stor, fra 0 i til 0 i. Antallet i de tre nordligste fylker 'Nordland, Troms og Finnmark viste litt økning. Makrellgarn. Antall:,, 0. Reke/råler. Antall:, 0,. Antallet av dette redskap har i de.senere år vært stigende og stigningen fortsatte i. Tilgangen i,dette år var størst i Akershus og More. Snurrevad (flyndrenoter). Antall:,. Snurrevad (hysenoter). Antall:,. Nedgangen i.antallet i skyldtes for en vesentlig del at en op gavegiver i More, som i satte antallet av snurrevad til 0, reduserte!dette i til 0, hvilket tall 'vedkommende fastholdt å være riktig. Kilenøter. Antall: 0,,.. Antallet.av kilenoter har vært økende i de senere år. I var tilgangen størst i Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Finnmark. Ål- og hummerteiner. Antall:,,. Nedgangen ti antallet i var betydelig for Vest-Agders vedkommende, nemlig,00 teiner, mens antallet i Aust-Agder derimot gikk op med 00. Torsk og åleruser. Antall,:, 0., 0. Av økningen i anfallet i falt endel på Sør-Trøndelag, hvor interessen for usefiske har vært voksende i de senere år. Fiskeredskapenes samlete verdi var i beregnet til mill. kroner, i til. mill. kroner og i Ill : mill. kroner. Beløpene refererer sig til :helt skjønsmessige ;ansettelser. anslagene omfatter foruten forannevnte redskaper også liner og bunngarn etc. Ser man hen tit de forskjellige fylkers procentvise andel i redskapsverdien.stiller forholdet sig for endel fylker sammenlignet med såtedes: Møre pct.. pct. Nordland... Hordaland..0 Troms >> Rogaland Finnm.ark... Sogn og Fjordane. >x., Sør-Trøndelag.... Vest-Agder..... Nord-Trøndelag....

14 * Som man vil se, var der ingen vesentlig forskyvning i fylkenes andel i disse to Ar. Forskjellen var størst for Møres vedkommende, hvis andel er gått tilbake med pct. Anlegg for fiskens tilvirkning m. v. Hermetikkfabrikker. Antall: 0,,. økningen i antallet av hermetikkfabrikker i fordelte sig over 0 fylker. 'Stors t. var økningen i Hordaland og Møre med hver fabrikker. I ide øvrige fylker utgjorde tilgangen og fabrikker. For Rogalands vedkommende gikk antallet tilbake med. Sildolje- og sildemelfabrikker. Antall: 0,.,. Sildoljeindustrien synes å spille en større og større rolle for våre sildefiskerier og synes i det hele å være en industri som er i utvikling: Tilgangen av fabrikker i.fordelte sig jevnt over hele kysten fra. Vest-Agder til Finnmark med størst tilgang i Sør-Trøndelag og Vest- Agder henholdsvis med,og fabrikker. Guanotabrikker. Antall: 0,. Trandamperier. Antall:,. Opgavene omfatter som tidligere kun t de,damperier som anvender kjeler med trykk. Tas alle damperier med blir antallet meget større enn ovennevnte opgaver viser (i ca. 0 stone). Fabrikkmessige fisketorkerier. Antall: 0,, 0. Salterier. Antall: 0,,. 0. Opgavene,er som nevnt tidligere av mindre verdi, idet,der er nokså forskjellig opfatning med hensyn tit hv:ilke. anlegg som fortjener betegnelsen salteri. økningen i antallet i skrev sig.særlig fra More og i mindre grad bl. a. fra Rogaland og Nordland. For Møres vedkommende er der en økning i antallet fra av salterier, 'hvilket i sin. helhet,dog ikke er nogen virkelig tilgang. Opgave over disse anlegg manglet nemlig for for Kristiansund og Ålesund, mens der på nevnte byer i er opført tilsammen salterier. Rekerier. Antall:,,. Ishus. Antall:,,. Opførelsen av ishus på kysten går jevnt, men langsomt fremover.. var 'der en tilgang av ishus i Sør-Trøndelag og i Nordland. Fryserier. Antall:,,.

15 ' V. og verdiutbytte. Oversikt over utbyttet av fiskeriene i årene 0-. og verdiutbytte av fiskeriene ) Fremmede') Norske farvann Ialt farvann /o av gj.sn.- verdi 0- utbytte av hval- og selfangst 000 utbytte tilsammen Gj.snitt ,0,, 0,,,,,,, 0, 0, 0,,,0 0,,,,0,0, 0,0,, Gj.snitt - 00 ) Island, Nordsjøen, Fzeroiene, Grønland. ) Fiskernes forbruk av egen fangst er i kke medregnet. Se herom tabell, side. Fiskeriene. Alle de 'store fiskerier gav i a overordentlig godt fangstutbytte. Ikke niogensinne er,der samlet av de forskjellige fiskesorter blitt opfisket et,så stort kvantum som i dette år. "Vet istår i så henseende langt foran de øvrige år, hvorav iog kvantitativt står hoiest efter. I det store og hele har fangstmengdene i de senere år vært sterkt økende. I løpet av de siste 0 år er iden totale mengde fordoblet, et for-

16 * hold som må sees i forbindelse med utviklingen av fiskefarkostene og redskapene. I blev,opfisket ialt. Heri er ikke medregnet fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst. Gjennemsnittslangsten pr. år i ti-året 0- utgjorde 0 og i ti-året,-,. Det fremgår herav at den,optiskete mengde i var istørre enn den gjennemsnittlige fangst pr. år i ti-året - eller uttrykt i procenter:. Sammenlignet med og viste den opfiskete mengde i en økning av henholdsvis 0 og. Av den samlete fangst i falt 0 på de forskjellige sildesorter og på torsk (vekten gjelder siaiet fisk). Det første tall betegnet en stigning av 0 i forhold til, mens det annet viste litt nedgang. Fangstverdien av fiskeriene på førstehånd i utgjorde. mill., hvilket betegnet en økning av. mill. i forhold til verdien i. Procentvis utgjorde stigningen.. Økningen skrev sig hovedsakelig fra torsk og sild, som i verdi gikk,op med henholdsvis. og. mill fra. Stigningen for torskens vedkommende skyldtes at prisene, som i var meget lave, er steget, men allikevel må man tilbake til tiden før krigen for å finne tilsvarende lave priser som i. Av de forskjellige sildesorter var prisen for vårsild og småsild hoiere enn i, for storsild og fetsild lavere. Omregnet efter engrosprisindeksen (Det Statistiske Centralbyrå's) utgjorde den reelle verdi i 0. mill kroner mot. mill. i. Gjennemsnittsverdien pr. år av fiskeriene i ti-året 0- utgjorde. mill. kroner. Denne lå således bare. mill. kroner under den reelle verdi i. Holdes for øie at fiskekvantummet i var henimot det dobbelte av gjennemsnittsfangsten i nevnte ti-år ser man hvor langt mindre fiskerne iopnådide for sine varer enn i årene for krigen. Torskefiskeriene spiller fremdeles den viktigste rolle for den samlete verdiavkastning av våre fiskerier, men sildefiskeriene kommer ikke langt efter. Torskefiskerienes andel i verdien i utgjorde 0. pct., sildefiskeriene., altså tilsammen. pct. mot. pct. i og. pct. i. Den procentvise stigning fra til fordelte sig med. pct. på torskefiskeriene og. pct. på sildefiskeriene. Ser man hen til verdien av den ilandbragte fisk i de enkelte fylker, kommer Nordland her langt foran de øvrige og står i en klasse for sig. Av den samlete verdi i falt således henimot en tredjedel eller 0. pct. på dette fylke, en stigning på. pct. fra. Det må tilføjes, at torskefisket i Lofoten hvori deltar i stor utstrekning fiskere fra andre fylker spiller den viktigste rolle for verdiavkastningen av fiskeriene i Nordland. Nærmest Nordland kommer Møre, hvis andel utgjorde

17 *. pct. og så følger Finnmark med,., Rogaland 0., Troms., Sør-Trøndelag, Hordaland., Sogn og Fjordane. og Nord- Trøndelag.. Fra nordmennenes fiske på fremmede farvann ved Island, Færøiene og i Nordsjøen hjemførtes ialt til en verdi av. mill. kroner. n var omkring 000 mindre enn i, verdien 0. mill. større. Året var for hvalfangstens vedkommende noget bedre enn i det mindre gode år. Både fangsten av hval, produksjonen av olje og verdiutbyttet var større enn i. utbyttet utgjorde 0 mill. kroner og når hertil legges verdiutbyttet av selfangsten, 000 kroner, kommer det samlete verdiutbytte av,disse fangstgrener op i. mill. kroner, eller 0. milt kroner mere enn i. Ved å legge verdiutbyttet av ihval - og selfangsten samt fiskeriene sammen fåes et beløp av. mill. kroner. Dette viser en stigning av. mill. kroner sammenlignet med,det tilsvarende tall for, men nedgang sammenlignet med, og. Omregnet efter engrosprisindeksen utgjorde -års reelle verdi mill. kroner mot. mill. i. Den reelle verdi i lå mill. kroner over gjennemsnittsverdien pr. år i ti-året 0-. Man må ved bedømmelsen av -års fremgang i verdi i forhold til nevnte gjennemsnittsverdi være opmerksom på hvad der også blev anført i forrige årgang for -års vedkommende at foruten den foran omtalte store forøkelse i fiskeutbyttet, har også 'hvalfangsten gitt et stigende tangstut - bytte. Videre må taes i betraktning den økete 'kapital som er nedlagt i disse bedrifter. For fiskerienes vedkommende har man dessverre ikke tall som viser dette, men at kapitalinnsatsen stadig har vært økende er neppe tvilsomt. Hvad hvalfangsten angår, kan anføres at aktiekapitalen i de norske hvatfangerselskaper i årene før krigen utgjorde: 0 H mill. kroner, mill. kroner, mill. kroner og i 0 mill. kroner. I var aktiekapitalen i norske hvalfangstselskaper ca.. mill. kroner. Den totale nedlagte kapital i 'selskapene er imidlertid meget hotiere enn nevnte tall viser, idet hvalfangstbedriften jo stadig har vært i utvikling og der etterhvert er blitt avsatt fonds i,de allerfleste selskaper. Utbytte av de enkelte fiskerier. (Se også de tabellariske oversikter side * og flg.) Torskefiskeriene. Den samlete fangst av torsk i utgjorde eller regnet i stykker. mill. Fangsten blev ubetydelig mindre enn i og. mill. stk. mindre enn i det ualmindelig gode

18 * år. Fangsten i kan betegnes som noget over middels god. Den er større enn gjennemsnittsfangsten såvel i ti-året 0- som i ti-året -. Til produksjon av klippfisk anvendtes mill. stk. og til tørrfisk. mill.,begge tall motsvare omtrent tallene i. Torskens leverholdighet gikk i ytterligere tilbake, 000 fisk gav dette år gjennemsnittlig bare liter lever. Leverholdigheten kulminerte i da 000 fisk gav 0 liter, siden har den gått jevnt tilbake. Som følge av dette forhold blev det samlete leverparti i bare større enn idet årlige gjennemsnittlige leverkvantum i tiåret -, tiltross for at fiskekvantummet i var 0 mill. stk. større enn gjennemsnittsfangsten i nevnte 0-år. Leverpartiet utgjorde Herav medgikk 0 til produksjon av dampmedisintran, hvorav blev utvunnet Tranpartiet mot:svarte. pct. av leverpartiet, hvilket betegnet en nedgang i tranprocenten av. fra. Sammenlignet med den Adige gjennemsnittsprod,uksjon i ti-aret - lå produksjonen i 0 under denne. Rognpartiet blev meget stort, næsten like stort som i og, da rognpartiet var av rekorddimensjoner. Det utgjorde i, ca. 000 større enn det årlige gjennemsnittlige rognikvantum i ti-aret -. Av partiet saltedes til eksportvare. Prisene på produktene av torskefiskeriene, som i nådde et lavmål, gikk noget op i. Reelt lå prisene i lavere enn prisene i før-krigsåret. Den reelle pris pr. 00 stk. rund fisk stillet sig i disse år således:.,.. Den nominelle pris i utgjorde. pr. 00 :stk. rund fisk mot. i, det vil altså si en prisstigning på pct. Leverprisen var også noget større enn i, mens rognprisen var mindre. Gjennemsnittsprisen pr. lever utgjorde. og pr. rogn.. Det samlete verdiutbytte av torskefiskeriene i blev som følge av de Mere priser. mill. kroner større enn i, men mindre enn i, og. en androg til. mill. kroner, som omregnet til reell verdi utgjorde. mill., mens ;gjennemsnittsverdien av torskefiskeriene l ti-aret 0- utgjorde. mill. kroner. I torskefiskeriene deltok i et stort antall.fiskere, nemlig, hvorav Ideltok i vårtorskefisket i Finnmark. Gjennemsnittlig pr. år i ti-året - har deltatt 0, 0 fiskere. Antallet i var således noget større enn nevnte gjennemsnitt. Tallene må reduseres for å få frem idet virkelige forhold, da samme fiskere på grunn av flytning for deltagelse i fisket i forskjellige strøk kan were tellet iroer.enn en gang.. Fangstutbyttet av virderskreifiskeriene (utenom vårtorskefisket i Finnmark) blev som i ualmindelig stort og adskillig større enn en

19 * middelfangst. Den samlete fangst av,skrei utgjorde således. mill. stk.,og var ubetydelig eller 0. mill. 'stk. storre enn i. Man må tilbake til for A finne en større mengde, partiet utgjorde det Ar mill. stk. Produksjonen av klippfisk og rundfisk, henholdsvis. og. mill. stk., var temmelig nøiaktig lik produksjonen i. Leverpartiet utgjorde og derav blev 0 anvendt til produksjon av dampmedisintran. Produksjonen herav utgjorde 00, mindre enn i. Tranpartiet representerte., pct. av leverkvantummet, hvilket må 'betegnes som noget under middels. Rogn er iomtalt tidligere. utbyttet av vinterskreifiskeriene utgjorde. mill,. kroner og 'blev mill. større enn verdiutbyttet i. Fisk- og leverprisen viste stigning fra, rognprisen viste nedgang. Gjennemsnittsprisen pr, 00 stk. sløiet fisk steg fra. til.0', pr. hi. lever fra. til. og,gjennemsnittsprisen pr. rogn falt fra 0. i til. i,. Angående,skreifisket i de enkelte,distrikter bemerkes, at fisket i Finnmark (inntil vårtorskefisket begynner) gav et godt utbytte. Det (opfiskete kvantum. miii. stk. er større enn i noget av,de foregående 0 år. utbyttet utgjorde 000 kroner, et dobbelt så stort beløp som i. fiskere deltok. Troms var (fisket meget rikt,og den samlete fangst utgjorde. mill. stk. Gjennemsnittlig pr. år i det siste,0-ar er der opfisket mill. stk. en av 'fisket blev 000 kroner. I fisket deltok mann. Nordland. Fangstutbyttet av Lofotfisket var overordentlig stort. Værforholdene var gjennemgåend,e gunstige under hele fisket, 'bortsett fra en periode i februar hvor mindre godt vær hindret fisket. Stromforholdene gav derimot ofte vanskeligheter, skapte forviklinger og for- Arsaket redskapstap. Fangstutbyttet blev særlig godt for linefiskerne, delvis også for idypsagn og snik, hvorimot garnfiskerne stort sett avsluttet med et slett utbytte. Det endelige kvantum utgjorde mill. stk., og når man bortser fra -års totalparti,. 'mill., må man helt tilbake til for å finne et så rikt Lofotfiske. Det økonomiske resultat blev dog, som følge av de forholdsvis lave fiskepriser,og de ennu store driftsutgifter, 'gjennemgående ikke så tilfredsstillende for,den store mengde som man hadde tenkt 'sig. Gjennemsnittsprisen pr. 00 stk. sløiet fisk utgjorde.,og betegnet en kraftig stigning fra, da gjennemsnittsprisen utgjorde.. Leverprisen var også større enn i, rognprisen mindre henholdsvis 0 og 0.0 pr. Det samlete verdiutbytte av Lofotfisket er opført med. mill. kroner mot 0. mill. kroner i. utbyttet nådde omtrent'samme størrelse som i, men var 0. mill. mindre enn i Deltagel-

20 * sen i fisket var usedvanlig stor. Antallet av fiskere utgjorde og et så stort antall har ikke deltatt i Lofotfisket siden. Utenom Lofoten opsynsdistrikt (Helgeland, Salten og Yttersiden) blev i fylket forovrig opfisket. mill. stk. skrei 0. mill. mere enn i. Fylkets samlete kvantum utgjorde således. mill. stk. til en verdi av. mill. kroner. I Nord-Trøndelag fiskedes godt,og det samlete kvantum utgjorde mill. stk. fisk til en verdi av 000 kroner. Fiskepartiet var større enn i, og. I fisket deltok mann. Også i Sør-Trøndelag fiskedes godt og fiskemengden som utgjorde. mill. stk. er 'den største i løpet av de siste 0 år. utbyttet kom op i. miii. kroner og idet deltagende antall fiskere utgjorde. I Møre fait ifiset som i,det foregående år smått. Det opfiskete kvantum. Mill.,stk. er mindre enn i både og,og tillike mindre enn fylkets årlige gjennemsnittsfangst i ti-året -. Særlig dårlig var fisket på Sunnmøre. utbyttet stillet sig allikevel gunstigere i enn i og utgjorde henholdsvis. mill. og. mill. kroner. mann,deltok i fisket. I Sogn og Fjordane mislyktes fisket helt, bare 000 stk. skrei blev opfisket, mens,den årlige gjennemsnittsfangst i det siste 0-år utgjorde. 'mill. stk. I fisket deltok mann. Vårtorskefisket (loddetorskefisket) i Finnmark gav et kvantitativt utbytte isom i likhet med i må betegnes som, under middels. Det opfiskete kvantum 0 var mindre enn i noget av de foregåentde år og lå under den årlige gjennemsnittsfangst i ti-året -. Til produksjon av rundfisk medgikk 0 og til klippfisk 00. Det er et almindelig forhold, at der under loddefisket tørkes mer fisk enn der saltes. Fiskens leverholdighet har vært sterkt avtagende i de senere år og i var leverholdigheten mindre enn i noget av de siste 0 år. Efter en foretatt beregning gav tusen fisk dette år bare liter lever. Det samlete leverparti blev som følge herav ubetydelig og utgjorde Herav anvendtes til fremstilling av dampmedisintran, hvorav blev utvunnet Fiskeprisen var noget høiere enn i, men leverprisen lavere. Der betaltes gjennemsnittlig 0.0 for 00 kg. sloiet torsk mot.0 i,og. pr. lever mot. i. pet samlete verdiutbytte blev idog ikke fullt så stort som i og androg til. mill. kroner. I fisket deltok mann eller Here enn i. Sildefiskeriene. Det ssamlete 'fangstresultat av disse fiskerier utgjorde i 000 Dette er,det største kvantum som nogensinne er opfisket. I året, som tidligere hadde rekorden, androg det,opfiskete kvantum til 000 mindre enn i. Spesielt fet-

21 * sild- og småsildfisket falt ualmindelig rikt i og ida særlig i Troms fylke hvor sildeinnsiget var fænomenalt. Men iogså storsild- og vårsildfisket gav et meget godt utbytte. Bare ienkelte år kan opvise større fangstmengder. utbyttet av sildefiskeriene i sin helhet er opført med. mill. kroner, hvilket vil si i. iog. mill. mere enn i henholdsvis og. Omregnet efter engrosprisindeksen utgjorde den reelle verdi i. mill. kroner. Til isammenligning kan anføres at gjennemsnittisverdiien pr. Ar i iførkrigsårene 0- utgjorde. mill. kroner. Vårsildfisket gav kvantitativt et omtrent like rikt utbytte i som i. Ialt blev opfisket mot i. -års mengde er den tredjestørste som hittil er opfisket. Ojennemsnittsprisen pr. steg fra.0 i til. i og den samlete verdi fra henholdsvis. mill. kroner til.. Deltagelsen i fisket var ubetydelig mindre enn i. Der deltok ialt mann, hvorav 0 med garn, med landnot og 0 med snurp!eniot. Garnbåtenes antall opgis til, landnotlagiene til og isnurpenotlagene til. Storsiidfisket blev rikere enn idet har vært siden iog bare år tidligere kan opvise en større fangstmengde. Ialt opfiskedes, 000 mot i til en verdi av henholdsvis.. og. mill. kroner. Gjennemsnitfspirisen som utgjorde. pr. viste en nedgang av ore fra. Det er den laveste gjennemsnittspris helt siden 0. Deltagelsen i fisket var iomtrent som i og antallet av 'fiskere utgjorde, hvorav var garnfiskere. Dein materielle deltagelse bestod av garnbåter, landnotlag og snurpenotlag. Feisildfisket. Opgavene over idette så vel isom over småsilidlisket innhentes av lensmennene. Tilveiebringelsen av opgavene i de store distrikter i Nord-Norge er forbunnet med visse vanskeligheter. Særlig vanskelig stiller ;det sig med A skaffe oplysninger om isnurpefarkostenes fangster på grunn av disse,fartoiers ibevegelighet. Fangst av fetsild og småsild foregår som bekjent samtidig og grensen mellem!de to sorter er ofte vanskelig å trekke. I lensmennenes opgaver forekommer,derfor disse sildesorter opført samlet. i sådanne tilfeller er kvantummet opfort enten under ifetsild- eller småsildrubrikken. Med hensyn til faingstopgavene for så er idisse for små. Man hadde anledning til konstatere idette ved hjelp av de opgaver silidoljefabrikkene har avgitt i h. t. lov av. juni iom ifredning av isildeyngel. Man har forgjeves foretatt undersøkelser for A søke opgavene iberiktiget. Fangstutbyttet!blev som nevnt fidli,gere overordentlig stort i og den totale fangst 000!betegner rekord'. Hovedmassen solgtes til silidoljiefabrikkene. Den vesentligste del blev fisket i Troms,

22 0* nemlig 000 Kvaliteten av denne sild var gjennemgående dårlig og størrelsen liten. Disse 'forholdi forbindelse med et svakt saltsildmarked må tilskrives skylden for,at det saltede kvantum ikke blev så særlig stort dette år. en av hele fisket utgjorde. mill. kroner, en stigning av. mill. i forhold til verdien i. For å finne en større verdi må man tilbake til. Diet kolossale fiske bevirket en sterk nedgang i gjennemsnittsprisen, som redusertes fra 0. pr. i til. i. Deltagelsen i fisket var som i de senere år meget stor. Ialt deltok 0 mann, hvorav 0 garnfiskere, 00 landnotfiskere og snurpenottiskere. Av garnbåter deltok 0, av landnotilag 0 og av snurpenotlag 0. Tallene inkluderer også deltagelsen i småsildfiskiet. Sauisildfisket. Med hensyn til iopgavenes tilveiebringelse m. v. henvises til hvad der ovenfor under fetsildfisket er anført herom. Den optis,kete mengde av småsild var av rekordmessig størrelse og androg til 000 til en verdi av. mill. kroner. Også i og andrag mengden til noget over mill. og gjennemsnittlig pr. år i perioden - er der opfisket 000 Gjennemsnittsprisen utgjorde.0 pr. mot,. i. Noget sildefiske i Nordsjøen blev i ikke drevet av norske f iskere. Sildefisket ved Island gjorde en dårlig begynnelse, men fisket bedret sig etterhvert så det endelige resultat må betegnes som tilfredsstillende. norske fisk,efartøier av en samlet nettodrektighet av og med en samlet besetning av mann deltok i fisket. Deltagelsen var noget mindre enn i. Fullstendige opgaver over nordmennenes fangst foreligger heller ikke for dette år. Av norskfanget sild blev hjemført ialt 000 tønner eller 000 færre enn i, hvilket år imidlertid står i en klasse for sig. Videre antas,det at mellem og av nordmennenes fangst blev solgt fersk på Island. Hertil kommer erinvidere den saltede sild som blev skibet direkte fra fangstfeltet til utlandet. Opgave herover foreligger ikke. en av de 000 tønner som blev 'hjemført er beregnet til. miii. kronier, hvilket gir en gjiennemsnittspris av. pr. e mot. i og. i. Brislingfisket blev i sin helhet en stor skuffelse. På Vestlandet forekom praktisk talt ikke noget fiske, mens der fiskedes ganske bra i Oslofjorden, hvor en stor del av brislingsnurperne fra Vestlandet deltok. Den samlete fangst utgjorde 000, eller 000 mindre enn i og 000 mindre enn iden årlige,gjiennemsnittsfangst i ti-året -. -års fangst var fillike den minste siden 0. Gjennemsnittsprisen pr. hl,. var noget højere,enn i og utgjorde

23 *.. Det samlete verdiutbytte blev ikke større enn. mill. kroner mot. :mill. i. Are må betegnes som økonomisk slett for de aller fleste fiskeres vedkommende. Deltagelsen i fisket var mindre enn vanlig i de senere Ar. Antallet av fiskere utgjorde 0, hvorav hørte til landnotlag og til 0 snurpenotlag. Laksefisket gav,ef under middels fangstutbytte. n var mindre enn i alle år til og med og lå under den årlige gjennmsnittsfangst e i perioden -. Gjennemsnittsprisen utgjorde. pr. kg. og viste en stigning av øre og øre sammenlignet med prisen henholdsvis i og. en er opført med. mill. mot. mill. i og. mill. i. Av siorret blev opfisket il en verdi av n var fonn større enn i, men mindre enn i. Gjennemsnittsprisen. pr. kg. -- er fortsatt nedadgående. Kys/makrellfisket fait ikke så godt ut i som i, men var av omtrent samme omfang som i. Ial blev opfisket eller 0 mindre enn i. n tilsvarte nokså nøiaktig gjennemsnittsfaingsten i årene - som utgjorde. Gjennemsnittsprisen går fremdeles nedover og utgjorde i. pr. 00 kg. mot 0. i. Det samlete verdiutbytte nådde op i. mill., hvilket er iden minste verdi siden. I utgjorde verdien. og. mill. kroner. Deltagelsen i fisket var noget større enn i og ved første optelling a. juni deltok ialt mann, hvorav, var drivgarnsfiskere fordelt på fartøier. Ved den annen optelling. august var deltagelsen som vanlig betydelig større og ialt deltok,da fiskere. Herav benyttet landnot, dorg, snøre etc. og snurpenot. Hostmakrellfisket i Nords/øen (dorgefisket) blev ikke drevet av norske fiskere i. Hummerfisket gav en samlet fangst av stk. og en så stor mengde kan ikke sees å være opfisket efter århundredskiftet. I var,mengden omtrent like stor, nemlig 000 stk. I det hele tatt har hummerfangsten vært meget stor i de siste Ar. Størst fremgang viste fisket i Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland og Møre. Omgjort til vekt er fangsten i iberegnet til,. Gjennemsnittsipris,en pr. 00 stk. gikk tilbake fra. i til 0.0 i, men det større kvantum i bevirket allikevel en økning i verdien fra 000 i til i. Av banktorsk blev,opfisket 0, som er en noget mindre mengde enn ii, og. n var idog større enn gjiennemsnittsfangsten pr. år i ti-året -. Gje:nnemsnittsprisen var litt høiere enn i og og utgjorde. pr. 00 kg. og verdiutbyttet 000

24 * n av //ordtorsk blev usedvanlig stor, den største siden, som er det første år særskilte opgaver over fjordtorsk blev innhentet. n utgjorde mot 0 i. Finnmark, Troms, Nordland,og Rogaland bidrog mest til dette store kvantum og i de tre førstnevnte fylker har fisket efter denne fiskesort gått bra frem i de senere år. I gjennemsnitt pr. år i ti-året - er opfisket 0 eller 0 mindre enn i. Gjennemsnittsprisen som har gått sterkt ned i de siste år gikk i ytterligere ned fil. pr. 00 kg. utbyttet utgjorde. mill. kroner, 0. mill. større enn i. Av sei fiskedes 0, hvilket blev en noget større mengde enn i og i,det hele tatt istørre enn i alle foregående år til og med.. n lå 0 over den årlige gjennemsnittsfangst i ti-året -. Det største seifiske foregikk i Finnmark, hvor blev,opfisket og hvor dette fiske forøvrig har vist sterk økning i de senere år. Således utgjorde fylkets,opfiskete kvantum i, i, i 0 og i. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. falt fra. i til 0. i og verdien fra henholdsvis. mill. kroner til. mill. Nedgangen i verdien var således ganske ubetydelig. Av lange blev opfisket fonn, en noget mindre mengde enn i, men større enn i. n lå uvesentlig over den årlige gjennemsnittsfangst i fi-året -, som utgjorde. Gjennemsnittsprisen som for denne fiskesorts vedkommende stiller sig ganske bra i forhold til før-krigspris var noget høiere enn i og utgjorde.0 pr. 00 kg. I gjennemsnitt for årene 0- var prisen.. utbyttet utgjorde dog et noget mindre beløp enn i og er opført med 000 Fisket efter blålange artet sig noget bedre enn i og, men falt betydelig dårligere enn i og. Ialt blev opfisket 0, hvilket var mindre enn gjennemsnittsfangsten pr. år i ti-året -. Gjennemsnittsprisen viste stigning og utgjorde. pr. lee kg. mot. i. utbyttet beløp sig til 000 Av brosme utgjorde idet iopfiskete kvantum, det vil si 0 mindre enn hvad ider gjennemsnittlig blev opfisket pr. år i ti-året -. n var dog større enn og -års, som utgjorde henholdsvis og 0. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. beløp sig til. og det samlete verdiutbytte til 000 Begge tall er noget høiere enn de tilsvarende tall for. Av hyse fiskedes en overordentlig stor mengde, nemlig 0. Så vidt idet kan sees, er dette den største mengde som nogensinne er opfisket Det alt vesentlige eller 0 blev opfisket i Finnmark.

25 * Til sammenligning kan nevnes, at i som var et godt år, blev opfisket ialt og i gjennemsnitt pr. år i ti-året - 0, altså henholdsvis og 0 mindre enn i. Gjennemsnittsprisen utgjorde. pr., 00 kg. og var noget lavere enn i die foregående år. utbyttet er opført med. mill. kroner, 0. mill. og 0. mill. mer enn i henholdsvis og. Kveitefisket har i de senere år gitt et sterkt økende fangstutbytte, som for endel skyldes det nye fiske ved Bjørnøya. Den samlete fangst, som utgjorde 0 var 00 tänn større enn fangsten i det gode år og betegnet rekord. -års fangst lå over den Adige gjennemsnittsfangst i ti-aret -. Gjennemsnittsprisen som utgjorde. pr. 00 kg. gikk ned fra. i. Før krigen eller gjennemsnitt pi-. år i perioden 0- blev betalt. pr. 00 kg. utbyttet utgjorde. mill. kroner, 0. mill. mer enn i. Flyndrefisket gav i et større fangstutbytte,enn noget tidligere år. Dessverre er fangstopgavene fremdeles meget mangelfulde, således at man har ikke nogen oversikt over hvor meget der virkelig er opfisket. Fangstopgavene viser nemlig en mindre mengde enn den mengde som ifølge eksportstatistikken skal være eksportert. Undersøkelser har vært anstillet for å finne feilene, men tiltross for at man fra enkelte distrikter har erholdt supplerende opgaver, er man ikke kommet det riktige forhold stort nærmere. Ifølge de foreliggende opgaver utgjorde det opfiskete kvantum (der er eksportert 0 ). Den,opgitte mengde er større enn i og større enn i. Gjennemsnittsprisen øket fra.0 pr. 00 kg. i til. i og verdien fra henholdsvis. til. mill. kroner. Av ål blev opfisket, en noget mindre mengde enn i og, men større enn den årlige gjennemsnittsfangst ti-året -. Gjennemsniittsprisen pr. 00 kg. utgjorde 0. og betegnet en nedgang av. fra. en utgjorde 000 mot 000 i. Fisket efter uer (rodfisk) har tiltatt adskillig i de senere år og i blev opfisket fonn, en mengde som må betegnes som adskillig over middels stor. SA meget har ikke vært opfisket i løpet av de siste 0 år. Det opfiskete kvantum er storre enn i og større enn den Adige gjennemsnittsfangst i ti-året -. Gjennemsnittsprisen 'utgjorde i. pr. 00 kg. og viste fremdeles nedgang. D'en var således i., i. og.. en utgjorde 000 mot 000 i. Rekefiskei nådde ikke fullt så stort kvantum som i, men differansen var ikke nevneverdig. Det opfiskete kvantum i ' sees å være det næststørste som hittil er opfisket og utgjorde mof

26 * i. Gjennemsnittlig pr. år i ti-året i- blev opfisket eller mindre enn i. Interessen for dette fiske er økende. Gjennemsnittsprisen utgjorde. pr. 00 kg. mot. i og verdien er opført med 000 kroner. Av makrellstørje blev ifølge de foreliggende opgaver opfisket ialt til en verdi av kroner. De tilsvarende tall i var henholdsvis 0 og 0 kroner. Utlendingers fangst innbragt til Norge. en av all fisk som i innbragtes til Norge av utenlandske fiskere utgjorde ifølge de foreliggende opgaver, som ikke kan sies å være fullstendige, 0 kroner. Av dette beløp falt 0 kroner alene på,den fisk som innbragtes til Oslo. Resten fordelte sig på flere byer og distrikter. Av utenlandske fiskere er det bare svenske og danske som selger sin fangst i Norge. Svenskene driver fisket hovedsakelig i Nordsjoen med fast stasjon i Norge og danskene i Skagerak. n og verdien av den solgte fisk fordelte sig på de forskjellige fiskesorfer således: Torsk.. Hyse Nordsjømakrell (flekket) 0 inn Shetlandsmakrell,(,do. ). 0 Sommermakrell.. Flyndre,. Kveite Kolje, lyr og sei Hvitting, sypiker ok øienpål 0 Horngjel.... Al Snese:sild (garnsild) Laks.... Orret Hummer Østers.....

27 * Sel- og hvalfangsten m. v. Håkjerringlisket gav et meget godt fangstutbytte i. Enkelte av selfangerne som drev fangst i Danmarkstredef var også utrustet med håkjerringfiske for oie og disse gjorde (let ganske godt. Den samlete produksjon av håkjerringtran utgjorde hi. til en verdi av 0 kroner. Diet alt overveiende herav er opført på Møre fylke. Sel/angst M. v. i polaregnenel). Deltagelsen i selfangsten, som på grunn av forskjellige omstendigheter har vært sterkt nedadgående i de senere år, viste i en ikke uvesentlig stigning. Ved siden av at selfangerflåten i årenes lop er blitt betydelig redusert på grunn av forlis, er årsaken fil nedgangen delvis å finne i de gjennemgående økonomisk vanskelige forhold, som har gjort og for så vidt fremdeles gjør sig gjeldende innen bedriften. De foreliggende opgaver viser at ialt fat-wier deltok i selfangsten i en forøkelse av 0 fartøjer fra. Sammenligne med deltagelsen i årene, og lå deltagelsen i tildels en god del tilbake for disse. Av nevnte år var deltagelsen størst i, i hvilket 0 fartøier deltok, i og i. Fartøiene som deltok i representerte en samlet nettodrektighet av 0 mot i. I forhold fil var -års drektighet mindre. Det samlete antall personer som i beskjeftigedes i idenne gren av fangstnæringen androg til. I var antallet noget lavere, i og endel større, nemlig henholdsvis, og 0. I idet siste fem-ar - har der gjennemsittlig pr. år vært 'employert mann i selfangsten. Anvendelsen av dampskib i selfangsten er fortsatt i tilbakegang, omenn tilbakegangen fra til var nokså uvesentlig. I deltok dampskib. Til sammenligning skal anføres antallet i de f oregående år:, 0,. Siden er således 'dampskibene gått tilbake i antall med eller med henimot IA av antallet i. I samme tidsrum forliste idampskib under fangstvirksomheten. Antallet av 'deltagende motorfartgier viste en ikke ubetydelig stigning i i forhold til. Antallet nådde næsten samme størrelse som i l, men var dog endel mindre enn i. Nedgangen i de senere år har for :motorfartøienes vedkommende vært større enn for dampskibene. På den annen side har dog motorfartøiene vært rammet av forlis i en langt større grad enn dampskibene. Man vil av omstående tabell se hvordan ideltagelsen i fordelte sig på de forskjellige fylker: ) Se Årsberetning vedk. Norges fiskerier, hefte nr. X.

28 * Fylke Antall farkoster Samlet Netto drektighet Beset. fling antall mann Antall Dampskiber Nettodrektighet Besetning Hvorav Antall Motorfartoier Netto drektighet Besetning Vestfold Aust-Agder. Rogaland --- Hordaland More 0 0 Nordland 0 Troms 0 Finnmark 0 Ialt 0 Hvad forlis angår vil ganske sikkert bli et merkeår for våre selfangere. Is- og værforholdene i Kvitsjøen i den førsle del av denne sesong var nemlig aldeles fortvilet med storm av nordvest og vest, og isskruning praktisk talt fra fartøiene i første dager av mars kom inn i isen. Som følge av disse ugunstige forhold forliste et så stort antall fartøier i som vistnok aldri før, nemlig til en samlet nettodrektighet av. Fangst- og verdiutbytte. Tas hele fangsten under ett, viser det sig at det samlete antall fangete dyr i ier mindre enn i og tillike mindre enn i årene, og. Fangstmengden i lå således omkring 0 pct. under fangstmengden i, til tross for at deltagelsen var størst i. var av nevnte årrekke def beste fangstår. Deltagelsen var også størst dette år. De dyr som spiller den største rolle for våre fangstmenn er grønlandsselen (Phoca groenlandica) og klappmyssen (Cystophora cristata), som begge yngler tidlig iom våren. Den viktigste fangst av grønlandssel foregår i Kvitsjøiens munding fra først i mars og i Vesterisen (Jan Mayen feltet) fra først i april. Den første tid vesentlig efter de vårfødte unger, senere efter de øvrige årsklasser. Nordisen er olgså et viktig fangstfelt for grønlandsselen. Denne fangst begynner idog senere på Aret, da her ikke er nogen yngleplass. Den vesentligste fangst av grønlandssel i det hele tatt avsluttes med mai j-uni. Det samlete antall fangete grontandssel i utgjorde stk. I dette tall er ikke medregnet

29 * de forliste fartøiers tapte fangst. Heller ikke isbrente eller av annen grunn helt kasserte skinn av,grønlandssel. Antallet av sådanne kasserte skinn er mitt fil, men tallet er neppe helt fullstendig. Opgavene omfatter fangsten både i østerisen (Nordisen, Novaja Zemlja og utfor Hvitehavet) og i Vesterisen ( Jan Mayen og Danmarkstredet). Av det samlete antall i var ifølge,o,pigiav,ene voksne,dyr og ungsel. Prosentvis blir dette henholdsvis og. dyr var ikke opigitt spesif isert. Sammenlignet med ide foregående år viste -års fangst av grønlandssel nedgang. Det taggete antall i var således stk. størrie, i, i 0 og i stk. større. Som diet vil sees, stod særlig fangsten ii langt over fangsten i. -års fangst å under,den årlige,gjennemsnittsfangst i fem-året - med stk. Spesielt fangsten av ungsel viste nedgang i, hvilket for en vesentlig del tør skyldes ide foran omtalte dårlige fangstforhold i Kvitsjøen i begynnelsen av sesongen. Som nevnt foran var av fangsten i stk. eller pct. ungsiel mot 00 i,og 0 i. Av voksne,dyr blev tanget 0 stk. færre i enn i, men stk. flier enn i. De voksne dyrs procentvise andel steg fra i til i og ytterligere til i. Fangsten av klapp. myss foregår i Vesterisen, dels om våren på Jan Mayen feltet, men vesentlig om sommeren i Dainmarkstriedet. Den er større ienn ;grønlaindsselien og avgir mere spekk, men fanges ikke på langt nær i et så stort antall som dgrønnlandssselen. I var klappmy'ssfan,gsten begunstiget av godt vær og gode fangstforhiold, fangstene var dog noget ujevnt fordelt. Der blev fanget ialt stk., et stone antall enn i,de foregående år. I utgjorde tangsten, i 0, i og i 0 stk. Fangsten i falt som 'deft sees mindre god. I ide øvrige år undtatt har fangsten stort sett vært jevn. Gjennemsnittsfaingisten pr. år i fem-året - utgjorde 0 0 og fangsten i lå således over gjenn,emsnittet med stik. Av 'det samlete antall i opgis, stk. å være voksne 'kliappmyss og ungdyr. Procentvis blir forholdet henholdsvis og. dyr var ikke,opigitt spiesifisert. I foridelte fangsten sig med stk. på voksne og på ungdyr, eller med respektive 0 og 0 pct. Fangsten av storkobbe (Erignathus barba/us) som i årene og ikke var særlig stor i forhold til fangsten i og, viste litt bedring i. I dette år iblev fanget stk. eller omkring dobbelt så mange som i. I utgjorde fangsten

30 . * stk. og i de gode år og henholdsvis 0 og 0. Det fangete antall i var således ikke halvt så stort som i de sistnevnte to år. I gjennemsnitt pr. år i fem-året - fangedes storkobber. Fangsten av hvalross (Trichechus rosmarus) faller år om annet temmelig ujevn. Årsaken hertil må søkes i den omstendighet at hvalrossen holder sig vesentlig i egne som er vanskelig tilgjengelige for fartøier. I lå forholdene imidlertid bra an for denne fangst og der blev fanget ialt hva. iross, og flere enn i henholdsvis og. I blev,dog fanget et større 'antall enn i, nemlig 0, mens fangsten i var betydelig mindre stk. Den alt overveiende idel av hvalrossene blev i fanget i Nordisen vesentlig av fartøjer fra Møre 'og Finnmark. Et mindre antall 0 stk. hjemførtes levende. Den,gjennemsnittlige,årsfangst av hvalross i fem-året - utgjorde stk. Fangsten i lå således stk. over gjennomsnittet. Av isbjørn (Ursus antas) fangedes et betydelig større antall enn både i og. Av den samlete fangst i blev stk. hjemført levende. I da der fangedes ialt 00 isbjørn, hjemførtes levende. Antallet i var betraktelig mindre enn i og og utgjorde, mens det i og var større enn i de siste år, nemlig henholdsvis 0 og. I fem-året - er der gjennemsnittlig pr. år fanget 'isbjørn. Fangsten av snadd eller ringsel (Phoca foe/ida) kjennes ikke med sikkerhet. Til Tromsø skal være innbragt stk. I var det samlete antall iopgitt til. Ennvidere er opgitt at selfangerne i bragte med hjem levende hvitrev og levende blårev. Av moskusdyr, hvitfisk og hornfisk er ikke anmeldt nogen fangst. Den samlete mengde av spekk som blev utvunnet under fangsten i utgjorde 0. n var ubetydelig eller mindre enn i. I utgjorde spekkmengden fonn, i og i. Når undtas har mengden i de øvrige år således vært temmelig jevn. Gjennemsnittlig pr. år i fem-året - ier der utvunnet 000. Av efterfølgende tabell vil man se hvordan fangstutbyttet i fordelte sig på de forskjellige farkosters hjemstedsfylker.