NORGES FISKERIER FISKERIDIREKTØREN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 81 LES PÊCHERIES NORVÉGIENNES UTGITT AV

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 81 NORGES FISKERIER 1949 LES PÊCHERIES NORVÉGIENNES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1951

4 I or årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III,» »» IV, senest nr. 123.,>_ A- A V, - A 220 -» A- A VI, A 183» »» VII,... )>_ »» VIII,»» For årgangen 1931»» IX,» 13» 1932»» IX,» 39» 1933»» IX,» 68 -»- 1934»» IX,» 88» 1935»» IX,» 108» 1936»» IX,» 139» 1937»» IX,» 172..,>..._. 1938»» IX, A 197 -A- 1939»» X,» 17» 1940»» X, 43» 1941»» X,» 59» 1942»» X,» 85 --» 11943»» X,» 125» 944»» X,» 150» 1945»» X, )) 199» 1946»» XT,» 19» 1947»» XI,» 32 --» »» XI,» 58 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( :»Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i»norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsberetn nr. 2) og i»vintersildfisket 1942«(Årsberetn nr. 3). A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 Forord. I denne utgave av»norges Fiskerier<< er det gjort ytterligere bruk av statistiske oppgaver som er fremskaffet av fiskernes egne salgsorganisasjoner. Fjordfisk S/L har således gitt oppgaver over fangstens fordeling på herreder for strekningen svenskegrensen TOnsberg TOnne. Skagerakfisk, SiL har på samme måte som for 1948 gitt herredsoppgaver over sin omsetning. For hele Skagerakkystens vedkommende har en derfor kunnet frita lensmennene for oppgaveplikten til fiskeristatistikken, idet oppgavene over fiskere, farkoster og anlegg på denne strekning er gitt av de kommunale fiskenemnder. Sild- og Brislingsalslaget som begynte sin virksomhet i 1949, har utarbeidet herredsoppgavene over brisling o2- trålfanget sild. Laget har likeledes gitt herredsvise oppgaver over fetsild og småsild som er ilandbrakt på strekningen fra og med Rogaland til og med Sogn og Fjordane. Feitsildfiskernes Salgslag (tidligere Notfiskarsamskipnadens Sildesals lag) har utarbeidet herredsoppgavene over fetsild, småsild og lodde ilandbrakt på strekningen fra og med Mdre og Romsdal til og med innmark Månedsoppgaver fra fiskesalgslagene i SOT-Norge har muliggjort en forbedring av tabellen over fangstens fordeling på måneder. Oppgavene over antall fiskere er sloyfet da resultatene av Fiskeritellingen 1948 viser at tallene er lite holdbare. En viser til grunntabell VIII hvor oppgavene for 1948 er gjengitt etter de to kilder. Grunntabellene "V e og f er ikke med i denne utgaven, og heller ikke den distriktsvise oversikt over makrellfisket i drivgarnsesongen og oversikten over hvalfangsten. I stedet er det utarbeidet en del nye oversiktstabeller. Det gjelder tabellen over stortrålernes fangster fordelt på måneder, trål-- sildfisket i NordsjØen og tabellene over ideltakelsen i islandssildfisket og makrellfisket. Den siste grunner seg på oppgaver som er meddelt av Norges Makrellag. Det er videre gitt en tabellarisk oppstilling over de fastsatte priser for slyiyd torsk uten hode til de enkelte anvendelser og i de ulike prissoner i Norges Råfisklags distrikt. Bergen i juni Klaus Sunnanå Håvard Angerman.

6 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Fiskeridirektør: Klaus Sunnand Underdirektør: Trygve Aas. Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund. Fiskerikyndige konsulenter: Kdre Halmo, Magnar O. Kristensen, Georg Rokstad. Fiskeridirektoratets administrative avdeling. Administrasjons- og regnskapskontoret. Kontorsjef: John Haugen Mo. Regnskapssjef: Nils Johannessen. Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser. Kontorsjef: Hcivard Angerman. Båtkontoret. Kontorsjef. Frithjof Amundsen. Skipskyndig ko sulent: Lars Selsvik. Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning. Kontorsjef: Kristian Bratland. Undervisningskonsulent: Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll. Kontorets leder: Inspektor Christian Heitmann. Vrakerinspektorer: Petter Haraldsvik, Sverre Nielsen. Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Direktor: Gunnar Rolle/sen. Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devold, Jens Eggvin, Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg. Statens Utklekningsanstalt. Styrer: Al/ Dannevig. Flødevigen pr. Arendal. Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt. Direktor: Eirik Heen. Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kdre Bakken, Olaf Brakkan, Sverre Hjort- Hansen, Jens jebsen, Olaf Karlsen, Leif Rein Njd, Einar Sola. Fiskeridirektoratets Bygnings- og Maskintekniske Avdeling. Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik. Overingeniør: Hans Tveitsme. Fiskeriinspektørene. Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø. Troms: Bjorn Berg (fung.), Tromso. Nordland: Nils Gjerde, Bodo. More og Trøndelag: Aksel Ness, Trondheim. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Hdland (fung.), Kopervik. Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand.

7 INNHOLD Oversikt. Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 14 Fiskeriene i 1949: Fiskere 15 Fiskefarkoster I 7 Fiskeredskaper 17 Fisketilvirkningsanlegg i 8 Oversikt over fiskeriene i Torskefiskeriene 22 Skreifisket i Finnmark Vårtorskefisket i Finnmark 24 Skreifisket i Troms 30 Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 31 Lofotfisket 31 Skreifisket i Salten og Helgeland Skreifisket i Nord-Trøndelag Skreifisket i Sør-Trøndelag 37 Skreifisket i Møre og Romsdal 38 Sildefiskeriene 42 Vintersildfisket 42 Fetsild- og småsildfisket 44 Islandssildfisket 55 Trålsildfisket i Nordsjøen 60 Brislingfisket Annet fiske 64 Seifisket 64 Makrellfisket 64 Bankfisket fra Møre og Romsdal 68 Fisket i fjerne farvann 69 Fisket med stortrålere 69 Linefisket 69 Håkjerringfisket 69 Håbrannfisket 69 Tilvirkning og omsetning 71 Småhvalfangst og selfangst 73 Oversiktstabeller.. - og verdiutbytte av alt norsk fiske fordelt på sild og brisling, torsk med biprodukter og annet. Gjennomsnitt 1920/29, 1930/ 39, 1940/49. For samlet mengde og verdi også relative tall, 1940/49 = og verdi av de enkelte fiskesorter , gjennomsnitt 1940/ Gjennomsnittlig mengde- og verdiutbytte av en del sorter Gjennomsnittspriser pr. for de enkelte fiskesorter Gjennomsnittspriser pr. for all fangst under ett, for all fangst unntatt sild og brisling, og for sild og brisling 1938, Også relative tall, 1938 = De fastsatte priser til fisker for sløyd torsk uten hode ilandbrakt på strekningen Finnmark Nordmøre og verdi av samlet fangst fordelt på fylker , gjennomsnitt 1940/ Fangstmengden fordelt på måneder For 1949 spesifisert på sorter Skrei og loddetorsk. a. av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken b. Gjennomsn ittlig rogn- og leverholdighet distriktsvis

8 lo. Vdrtorskefisket i Finnmark av fisk, lever, samlet verdi, bruken, deltakelsen 34 I I. Skreifisket i de enkelte distrikter av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken, deltakelsen Vintersildfisket. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte 194o- 49. For 1949 fylkesvise oppgaver 43 b. Bruken av fangsten og fangstmåte, storsild, vårsild og vintersild i alt, absolutte og relative tall, C. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m.v d. Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor fangsten ble brakt i land Fetsild- og smdsildfisket. a. Men gde og verdi fylkesvis b. Bruken av fangsten distriktsvis C. Bruken av fangsten månedsvis d. Salgslagenes omsetning., verdi, bruken månedsvis Islandssildfisket. a. Innklareringer, mengde, verdi, tilvirkningsmåte, gjen- 110MSE:ttspriser 1939, , gjennomsnitt For 1949 oppgayer for hvert ilandbringelsessted 56 b. Deltokelsen m.v Trdlsildfisket i Nordsjøen , verdi, gjennomsnittspriser, bruken 6o 16. Brislingfisket og verdi fylkesvis, gjennomsnittspriser Seifisket og verdi fylkesvis Makrellfisket. a. og verdi fylkesvis 65 b. og verdi Fangstmengden fordelt på måneder, absolutte og relative tall 65 C. Bruken av fangsten d. Deltakelsen Norsk fiske i fjerne farvann. a. og verdi 1939, b. Fisket med trålere over 5o br. reg. (»stortrålere«) 1939, C. Storstrålernes fangster fordelt på ilandbringelsesfylker d. Stortrålernes fangster fordelt på måneder e. Linefisket i fjerne farvann og verdi fordelt på fangstfelter og ilandbringelsesfylker Bruken av fangsten for sild og brisling, annen fisk og i alt, absolutte og relative tall, Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, Smdlivalfangsten. a. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder C. Antall hval, vekt og verdi Selfangst 1939, , verdi, deltakelsen Utforsel av fisk og fiskeprodukter. a. og verdi o b. Utførsel av frossen fisk. og verdi Tabellverk. I. Antall fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte statistikkdistrikter 84 II. og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk 86 III. og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 88 Iv. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 90 b. og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 93 V. Skreifisket. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 1949, i alt ' b. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte statistikkdistrikter 1949, i alt C. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter 1949, i alt d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen herredsvis 144

9 Tabell Side VI. Vårtorskefisket i Finnmark. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakelsen i de enkelte statistikkdistrikter 145 b. av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelsen herredsvis, 1949, i alt VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 148 VIII Antall fiskere etter fiskeristatistikken og Fiskeritellingen fordelt på statistikkdistrikter Tegninger. Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 150 Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund 152 Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 153 Alfabetisk liste over sjoproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (I V b), kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell Lever av pigghå 134 Banktorsk IoI 21» «sei '08 Blåkveite »» annen 135 Blålange "5 21 Lodde 137 Breiflabb Loddetorsk ioi 34 Brisling Lyr Brosme Lysing 21 Fetsild Makrell Fjordsild Makrellstørje Fjordtorsk Mareflyndre (smørflyndre) Flyndre, annen Matskjell Forskjellig 37 21Nordsjøsild Gullflyndre (rødspette)..., Pigghå (hå) Hoder av loddetorsk lox Piggvar 131 Hoder av skrei 98 Pir Horngjel Reker Hummer Rogn av skrei Hvitting »» annen torsk 105 Hyse (kolje) » annen Hå (pigghå) Sei io6 64 Håbrann (lyster) Sjøaure Håkjerringkjøtt 135 Skate Håkjerringtran Skjell (agn-, or-, våb) 137 Islandssild Skrei Krabbe (høvring) Slettvar 131. Kveite (helleflyndre) Småsild Laks Steinbit (flekk- og grå.) Lange Storsild 45 Lever av loddetorsk Tang (tørket) »» skrei Tare, tørket 137»» annen torsk 104 Uer (augar, rødfisk) ))» brugde Vintersild 93 43»» hyse I I I Vårsild 45»» håbrann 135 østers »_.» håkjerring Ai

10 Omregningsfakforer. 1 hl fersk sild = 93 kg (For hl = 100 kg.) 1 e skarpsaltet islandssild (med hode) kg salt vekt 1 (hodekappet) 88» 1» matjesbehandlet (med hode) (hodekappet) = 93 1 krydret = 95 1» sukkersaltet = 95 1 e annerledes behandlet islandssild = 88»» Fersk vekt beregnes ved å legge til 25 % for islandssild med hode og 30 % for hodekappet islandssild. (For e islandssild 100 kg fersk vekt.) 1 skjeppe brisling (1/5 hl) -, kg. (For skjeppe brisling kg). 1 hl brisling -= 85 kg. (For hl brisling 100 kg.) 1 hl sildolje = 92,5 kg. 100 kg saltet fisk -= 172 kg fersk fisk. 1 skjeppe makrellgyt 16 kg. 1 hl lodde 100 kg 1 e tran = 116 liter. 1 fat tran ---: 180 kg. 1 hl tran =-- 92,5 kg 2 hl lever. 100 kg tran = 2,16 hl lever. 1 hl lever = 100 kg. 1 hl rogn = 100 kg. 1 e rogn = 160 kg. 1 hl melke 100 kg. 1 hummer 0,5 kg (Vestlandet), 0,4 kg (Sørlandet og Østlandet). 1 krabbe 0,5 kg. 1 e agnskjell = 100 kg. 1 liter østers -= 15,5 st = 1 kg.

11 Avertissement. Dans cette édition de»norges Fiskerier«(»Les Pêcheries de Norvège«) on a fait un usage supplémentaire sdes données statistiques recueillies par les organisations sde vente des pêcheurs. Fjordfisk S/L (la Coopérative sde vente pour les pêcheries des fiords) a ainsi fourni des données sur la répartition des prisses idans les,communes 'situées le long de la côte de la frontière de la Suède à. TOnsberg TOnne. Skagerakfisk S/L (la Coopérative de vente pour les pêcheries idu Skager-rak) a, par le même procédé qu'en 1948, présenté les chiffres sd'affaires sdes différentes communes. C'est pourquoi, sen ce qui concerne toute la côte du Skager-rak, on a pu exempter les fonctionnaires chargés de la police et des perceptions de leurs obligations de fournir des chiffres pour la statistique des pêcheries, puisque les renseignements sur les pêcheurs, sur les bateaux et sur les établissements ide cette ssection sont produits par les comités de pêche corn m u na u x. La Coopérative de vente sdu hareng et de l'esprot qui commença son activité ien 1949, a dressé les sdonnées communales,de l'esprot et du hareng pêché au chalot. En outre la Coopérative a fourni les chiffres des Prises d'hareng gras et sde jeune hareng 'débarquées sur la côte s'étendant du Rogaland jusqu'à»sogn og Fjordane«. La Coopérative de vente du hareng gras (auparavant la Coopérative de vente sdes pêcheurs aux seines) a préparé les données communales du hareng gras, du jeune hareng et du chaplain débarqués sur la côte s'étendant du MOre au Finnmark. Les données mensuelles des coopératives de vente du poisson du sud de la Norvège ont rendu possible 'un perfectionnement du régistre de groupement des prises mois par mois. Les statistiques consernant le nombre des pêcheurs sont supprimées, parce que les résultats du Recensement des pêcheries, seffectué en 1948, montrent que ces chiffres n'ont pas grande valeur. On voudra bien s'en 'rapporter au tableau,de base VIII 'oit les,données de 1948 sont reproduites sd'après les sdeux ssources. Les tableaux de base V e et f sont omis dans l'édition présente ainsi que les tableaux régionaux de la pêche du maquereau dans la saison de la pêche au»filet sdérivant«et les données d'ensemble de la pêche de la baleine. A leur place on a élaboré quelques nouveaux tableaux généraux 'et rétrospectifs. Ceux-ci décrivent d'abord les prises des grands chalutiers groupées par mois, ensuite la pêche du hareng pris au chalut dans la mer du Nord, set enfin la participation à la pêche du hareng d'islande set du maquereau. Ce sdernier tableau se base sur des chiffres donnés par Norges Makrellag (la Coopérative norvégienne de vente du maquereau). En outre, on ia établi,un tableau des prix sur la morue flaquése sans tête, fixés selon ses divers emplois et selon les zones idifférentes 'des prix sdans le district de Norges Råfisklag (la Coopérative norvégienne de vente du poisson brut). Bergen, juin Klaus Sunnanå Håvard Angerman.

12 TABLE DES MATIERES Texte. Pages Nomenclature scientifique des principaux poissons et fruits de mer avec traduction en quatre langues vivantes par Oscar Sund i 4 Les pêcheries en 1949: Pêcheurs 15 Bateaux de pêche 17 Engins de pêche 17 Etablissements de transformation des produits de la pêche i8 Aperçu général des pêcheries en 1949 i8 Morue 22 Morue en fraie, Finnmark 22 de printemps, Finnmark 24 en fraie, Troms 3o Vesterålen et côté nord et ouest des îles Lofoten. 31 Lofoten 3i Salten et Helgeland 33 Nord-Trøndelag 36 Sør-Trøndelag 37 More et Romsdal 38 Hareng 42 Hareng d'hiver 42 gras et petit hareng 44 d'islande 55 pris au chalut dans la mer du Nord 6o Esprot 6i Autres pêches 64 Lieu noir 64 Maquereau 64 Pêche faite sur les bancs de More et de Romsdal 68 Pêches dans les eaux lointaines 69 Pêche des grand chalutiers 69 Pêche à la ligne de fond 69 Pêche de la laimargue 69 Pêche de la taupe 69 Transformation de la matière première et vente 7 1 Chasse à, la petite baleine et au phoque 73 No. du tableau. Tableaux généraux et rétrospectifs. 1. Prise et valeur totales , répartition sur hareng et esprot, morue et produits dérivés, autres produits. La moyenne de 1920/29, 1930/39, 1940/49. Pour prise et valeur totales aussi des chiffres relatifs, 1940/49 = Prise et valeur pour les différentes espèces de poissons , la moyenne de 1940/ Prise et valeur moyennes pour quelques espèces de poissons Prix moyens par e pour les différentes espèces de poissons Prix moyens par e pour la totalité de la pêche, pour l'ensemble de la pêche non compris le hareng et l'esprot, pour le hareng et l'esprot seuls 1938, Aussi des chiffres relatifs, =

13 No. du tableau. Pages 6. Les prix que reçoivent les pêcheurs, fixés pour la morue flaquée sans tête débarquée sur la côte s'étendant du Finnmark au nord du More Prise et valeur totales par préfectures , moyenne annuelle Prise totale par mois Pour 1949 répartition par espèces. 28 Morue en fraie (skrei) et morue du Finnmark (loddetorsk). a. Quantité de poisson capturé, de foie, de rogue, valeur totale, utilisation b. Contenu moyen de rogue et de foie, répartition par districts Morue de printemps du Finnmark Quantité de poisson capturé, de foie, valeur totale, utilisation, participation Morue en fraie par districts Quantité de poisson capturé, de fois, de rogue, valeur totale, utilisation Hareng d'hiver. a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés Pour 1949 par préfectures b. Utilisation de la capture, engins employés (grand hareng, hareng de 43 printemps, séparément et globalement). Chiffres absolus et chiffres relatifs C. Participation etc. selon les données fournies par l'inspecteur général des pêches d. Prise par communes de débarquement des captures Hareng gras et petit hareng. a. Prise et valeur par préfectures b. Utilisation de la capture par districts c. Utilisation de la capture par mois d. Ventes par l'intermédiaire des coopératives de vente. Quantités, valeur et utilisation par mois o 14. Hareng d'islande. a. Entrées en douanes, prise, valeur, mode de, transformation, prix moyens 1939, , la moyenne de 1945/49. Pour 1949 données par lieux de débarquement 56 b. Participation etc Hareng Pris au chalut dans la mer du Nord Quantité, valeur, 16. prix moyens, utilisation 6o Esprot Prise et valeur par préfectures, prix moyen 6i 17. Lieu noir Prise et valeur par préfectures Maquereau. a. Prise et valeur par préfectures 65 b. Prise et valeur Prise par mois, chiffres absolus et chiffres relatifs 65 C. Utilisation de la capture d. Participation Pêche norvégienne dans les eaux lointaines. a. Prise et valeur 1939, b. Pêche des grands chalutiers (bateaux d'une jauge brute de plus de 50 eaux) 1939, c. Pêche des grands chalutiers Prise par préfectures de débarquement 72 d. Pêche des grands chalutiers par mois e. Pêche à la ligne de fond dans les eaux lointaines Prise et valeur par lieux de capture et par préfectures de débarquement Utilisation de la prise. Hareng et esprot, autres espèces et prise totale. Chiffres absolus et chiffres relatifs, Produits de la pêche. Quantités produites de certains articles 1939, Chasse côtière aux petites baleines. a. Quantité capturée, poids et valeur par districts b. Quantité capturée, poids et valeur par mois c. Quantité capturée, poids et valeur Phoques. Quantité capturée, valeur et participation Exportation des produits de la pêche. a. Quantités et valeur o b. Poisson congelé. Quantité et valeur

14 No. du tableau. Pages Tableaux de base. I. Participation à la pêche. Ouvriers engagés dans les industries de transformation des produits de la pêche, bateaux de pêche et établissements industriels par districts de statistique 84 Il. Principaux produits de la pêche Prise et valeur par régions 86 III. Prise et valeur par préfectures 88 IV. a. Prise et valeur totales par villes et communes 90 b. Prise et valeur des divers produits par communes 93 V. Morue en fraie. a. Prise, valeur, prix moyens, engins employés et participation par districts de statistique 1949, totaux annuels b. Participation selon les bateaux et engins employés, par districts de statistique 1949, totaux annuels c. Utilisation de la prise, par districts de statistique 1949, totaux annuels d. en dehors du Finnmark et du Lofoten. Participation par communes 144 VI. Morue de printemps au Finnmark. a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, utilisation et participation, par districts de statistique 145 b. Prise par espèces, valeur totale et utilisation, par communes 1949, totaux annuels VII. VIII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures (évaluations) 148 Participation à la pêche d'aprés les statistiques et selon le Recensement des pêcheries par districts de statistique Gravures et carte. Poissons comestibles et principaux fruits de mer des eaux norvégiennes Dessins de Thorolv Rasmussen 150 Engins de pêche. Dessins de Thorolv Rasmussen, arrangement et classification d'oscar Sund 152 Plan des districts de pêche (auxquels se réfèrent les données statistiques). 153

15 Les produits de la mer traités dans l'annuaire, rangés par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Églefin Homard Aiguillat Huile, voir Laimargue Anguille Huîtres Barbue, 131 Laimargue Chair 135 Baudroie Huile de foie Brosme (tusk) Lamie, voir Taupe Capelan du nord 137 Lieu (merlan jaune) Carrelet, voir Plie Lieu noir (colin, merlan noir) Chair, voir Laimargue, Pé- Lingue lerin bleue Colin, voir Lieu noir Loup de mer Coquillages, v. Moules, Maquereau Huîtres._... jeune Crabe Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) ii3 2 1 Crevettes Merlus Cynoglosse, voir Plie Morue en fraie. Poisson vidé Divers Foie Églefin Rogue Esprot Têtes 98 Flétan Morue des bancs Io' 21 noir Morue des fjords Foie d'aiguillat 134 du Finnmark: d'églefin III Poisson vidé Io' 34 de laimargue Foie Io' 21 de lieu noir 108 Têtes Io' de morue du Finn- Moules (commune et momark Io' 21 diole) 137 de morue en fraie Orphie d'autres variétés Pèlerin. Foie de pèlerin Chair de taupe 135 Petit hareng v. Hareng d'autres prove- Plie carrelet nances 135 cynoglosse Goémon (cf. Varech) Raie Hareng de la mer du Nord Rogue de morue en fraie d'islande )) autres variétés 105 d'hiver d'autres provede printemps (pris nances i36 après le 12 fevrier, Saumon cf. Grand hareng) 45 Sébaste norvégien des fjords Taupe (lamie long-nez) Grand hareng (pris Thon avant le 12 fevrier, Truite de mer cf. h. d.e printemps) 45 Turbot 131 gras Tusk (brosme) Petit hareng Varech séché (cf. Goémon)

16 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann.' Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar. OmmatostrePhes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål. Labrus spp. Wrasse Labre Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W. halibut Heilbutt Blålange Molva byrkelange W. Blue ling Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L Mussel Moule commune.. Miesmuschel Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk. Baudroie Seeteufel Brisling CluPea sprattus L. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pèlerin Riesenhai G apeflyndre Drepanopsetta platessoides. Long rough dab Balais Doggi-rschat be Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr. Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheetsnut Gullflyndre Pleuronectes platessa L.. Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål. Conger vulgaris Guy.. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel Belone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L Lobster Homard Hummer Hvitting Gadus merlangus L. Whiting. Merlan Wittling Hyse Gadus ceglefinus L Haddock Eglefin Schellfisch Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hågylling Chimæra monstrosa L Rabbitfish Chimère Seerat te Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R Blue whiting Merland poutass bl. Wittling Knurr. Trigla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer agurus L Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite Hippoglossus vulgaris Fl. Halibut Flétan Heilbutt Laks Salmo salar L Salmon Saumon Lachs Laksestørje Lampris guttatus L Kingfish, opah Lampris ofttslachs Lange. Molva molva L Ling Lingue Leimg Lodde. Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre Lodde Neuve Loddetorsk Gadus morrhua L Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorscla Lomre. Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Lim ande Lyr. Gadus pollachius L Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius vulgaris L Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L. Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse. Rotzunge Orskjell, se Agnskjell. Pigghå Squalus acanthias L. Dogfish Aiguillat Dornhai Pigvarr Rhombus maximus L Turbot Turbot Steinbutt Pir, årsmakrell Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune Makrele, jge Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks. Cyclopterus lumpus L. Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L Dab Limande Kliesche Sei Gadus virens L. Coalfish saithe Lieu noir, colin.. Köhler Sil Ammodytes sf Sand-eel Lancon Sandspierling Sild Clupea harengus L. Herring. Hareng Hering Sjoa ure Salmo trutta L Sea trout Truite de mer Meerforelle Sjøkreps Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Skate Raja balls fullonica etc. Skate, ray Raie Roche Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Skrei Gadus morrhua L Cod (spawning) Morue de mer Laichdorsch Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder Slettvar Rhombus lavis L Brill Barbue Glattbutt Sprut, se Akkar. Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katfisch Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt Argentin Glasauge Sypike Gadus minutas Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria sp. Kelp Varech Tang Tangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable Tert (Smålaks). Salmo salar L Grilse Saumoneau Junglachs Torsk Gadus morrhua L Cod. Morue Kabeljau Tunge Solea vulgaris Sole Sole Seezunge Uer. Sebastes marinus L. Redfish Sébaste norvégien Rotbarsch V5bskjell, se Agnskjell. Øyenpåle Gadus esmarki Nillss. Norway pout østers Ostrea vulgaris L.. Oyster Huitre Auster Al Anguilla vulgaris L. Eel. Anguille Aal Her er også tatt med sorter som ikke står oppfort særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen foran. Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.

17 FISKERIENE Fiskere. Denne utgaven av»norges Fiskerier«gir ikke den vanlige oversikt over antall fiskere. Son-i det ble nevnt i utgaven for 1948 viste Fiskeritellingen pr. 1. oktober 1948 at de tall som hittil er gitt i den offisielle fiskeristatistikk ligger altfor høyt. Differansen mellom Fiskeritellingens tall og fiskermanntallet (Manntallstrygden) er så stor at en ikke lenger finner å kunne gi tallene på det gamle grunnlaget. Så sant det er mulig vil en sgzike å få eliminert de store feilkilder som i denne sammenheng finnes i ovennevnte manntall. Nye.oppgaver.som viser tallet på fiskere med fordeling på ene-, hoved- og bivrke vil heller ikke bli gitt i fremtidige utgaver for en har funnet fram til et oppgavegrunnlag som gir tilfredsstillende opplysninger. følge den fiskeritelling som Statistisk Sentralbyrå foretok pr. 1. oktober 1948 ble det samlede antall fiskere i Norge oppgitt til personer. Fiskeristatistikken oppga for samme år et totalt antall fiskere på Fiskeristatistikkens oppgaver over det samlede antall fiskere lå således ca. 25 pst. for høyt. En hadde lenge antatt at fiskeristatistikkens oppgaver over antall fiskere var for høye og hadde gjentatte ganger gjort forsøk på å få korrigert tallene. Ved utarbeidingen av statistikken for 1938 ble det således sendt et rundskriv til lensmennene i de herreder hvor det oppgitte antall fiskere syntes å ligge særlig høyt i forhold til tallet på den samlede mannlige befolkning over 15 år. De siste tallene var hentet fra folketellingen for Eui gjorde i rundskrivet merksam på den mulighet at det i oppgaven kunne være tatt med personer som bare drev fiske til husbehov og ikke hadde næringen som levevei. De fleste tellingsmennene holdt fast ved den oppgaven som de først hadde gitt og aksjonen forte derfor ikke til noen nedgang i det oppgitte antall fiskere. SpOrsmålet om antall fiskere lød den gang:»hjemmehørende fiskere. Her medtas bare de i herredet (byen) hjemmehørende ervervsfiskere (ikke sportsfiskere) over 15 iår. Opplysninger vil antakelig kunne fåes fra kommunens manntalsnevnd for fiskertrygden, dog skal fiskere som ikke står i trygden også tas med. Tallene skulle gis i en fordeling på ene-, hoved- og biyrke. Tellingsmannen måtte således komme fram til et anslag over antall fiskere i herredet på egen bånd, men han kunne støtte seg til de oppgaver som ble ført av 1VIanntalsnevnden. Etter de oppgaver som en hadde over deltakelsen i sesongfiskeriene, gikk deltakelsen sterkt tilbake under krigen. Oppgavene over antall fiskere i fiskeristati-

18 stikken gikk imidlertid ned med bare 5-6 pst. fra 1940 til En undersøkelse sorn fiskeriinspektør Vatnaland foretok for Vestlandets vedkommende viste at nedgangen ville ha blitt sterkere dersom en bare hadde holdt seg til medlems-- tallet i Manntallstrygden. Som følge av dette endret en for 1942 spørsmålet for antall hjemmeh,orende fiskere og gikk over til å forlange oppgaver bare over antall fiskere i Manntallstrygden. Trygden kan også omfatte mannskaper på skip som er på mellom 4 og 50 br.reg. selv om farkosten ikke er med- på fiske. Unntatt fra trygden er mannskap på farkoster (også fiskefarkoster) over 50 br.reg.. Spørsmålet ble derfor formet slik : illjentmehorende fiskere. Her tas med bare de ervervsfiskere (ikke sportsfiskere) som hører hjemme i herredet (byen). Opplysninger bes innhentet fra Manntallstrygdens tillitsmann i distriktet om det samlede antall fiskere i Manntallstrygden. De personer som bare regnes til småskipsfarten, skal ikke were med her. Fordelingen på a, b og c nedenfor må foretas av Dem. Fiskere i Dessuten på Manntallstrygden storre fartøyer') a. Eneste erverv personer personer b. Hovederverv <( o C. Bierverv ««- I alt fiskere i 19 personer personer 1. Her medtas»mannskap, fiskarar og fangstmenner på norske farty som er på 50 brutto-register eller meir«, når disse har drevet fiske i 19. Se ellers lov av 10. desember 1920 om ulukkestrygd for fiskarar. Fra og med 1942 bygde en således på oppgavene til Manntallstrygden. Dette førte ikke til noen større nedgang i tallet på fiskere. Den fiskeritelling som ble foretatt av Statistisk Sentralbyrå i oktober 1948 skulle omfatte alle personer over 15 år som hadde drevet fiske i sjøen for salg eller hadde deltatt i slikt fiske i tiden fra 1. oktober 1947 til 30. september Personer som vanligvis drev fiske som yrke, men som på grunn av tilfeldige omstendigheter ikke hadde deltatt i fiske i dette tidsrom, skulle også tas med tellingen. Tellingen omfattet også fangstmenn. Tellingen ble administrert av de kommunale myndigheter. I alle kommuner hvor der var personer som drev fiske som erverv skulle ordførerne oppnevne et tellingsstyre. Som hjelpemiddel fikk tellingsstyret bl. a. utlevert en fortegnelse over de manntallsførte fiskere i kommunen. For alle fylkers vedkommende ble resultatet av tellingen et lavere antall fiskere enn etter fiskeristatistikken. Den største differansen forekom for Trøndelags- -fylkene og for Nordland. Her var tallene i fiskeristatistikken om lag 30 pst. høyere. Overensstemmelsen var bedre for Rogalands vedkommende. For dette fylke var fiskeristatistikkens tall omkring 17 pst. for hoyt. Hvert fylkes prosentvise andel av landets samlede fiskerbefolkning i følge lensmannsoppgavene stemte imidlertid godt overens med Fiskeritellingens oppgayer. For Skagerakkysten under ett og for fylkene Hordaland, Sør-Trøndelag og Finnmark var den prosentvise andel av det totale antall fiskere den samme bade i følge Fiskeritellingen og etter fiskeristatistikken. For de øvrige fylker var det en mindre differanse. Fiskeristatistikken ga derfor et i hovedtrekkene riktig bilde av hvorledes tallet på fiskere relativt sett fordelte seg på de ulike kyststrøk.

19 17 Det var dårlig overensstemmelse mellom fiskeristatistikkens fordeling av fiskere på ene-, hoved- og biyrke og den samme fordeling i følge Fiskeritellingen. Mens fiskeristatistikken oppga at 32 pst. av det totale antall var eneyrkesfiskere og 36 pst. var hovedyrkefiskere, var de tilsvarende tall etter Fiskeritellingen hen.- holdsvis 20 pst. og 60 pst. Fiskeristatistikken bygde på lensmennenes skjønnknessige fordeling. I Fiskeritellingen ble fordelingen foretatt på den måten at fiskerne selv skulle oppgi på skjemaet hva de anså som sitt hovedyrke. Dersom de ikke hadde anført at de hadde drevet annet arbeid ved siden av fiske i vedkommende tidsrom, ble de oppført som eneyrkesfiskere. Dersom de ogsä hadde hatt annet arbeid, ble de oppført som hovedyrkesfiskere, og dersom de hadde nevnt annen virksomhet som hovedyrke, ble de oppført som biyrkesfiskere. Det var naturlig at lensmennene fikk en så meget større andel som eneyrkesfiskere. En rekke av de personer som Fiskeritellingen anga som hovedyrkefiskere hadde sannsynligvis hatt annet arbeid i et så kort tidsrom at lensmennene ikke var merksam på det. En viser for øvrig til tabellverkets tabell VIII hvor antall fiskere etter fiskeristatistikken og etter Fiskeritellingen 1948 er gjengitt i en fordeling ph fylker og statistikkdistrikter. Fiskefarkoster. Oppgavene i fiskeristatistikken over dekte motorfarkoster, dampskip eg dekte seilfarkoster er utarbeidet på grunnlag av FiskeridirektOrens register over me rkepliktige norske fiskefarkoster (»Merkeregisteret0. IfOlge den siste opptelling pr. 15. august 1950 omfattet Merkeregisteret 127 dampskip, dekte motorfarkoster og 20 dekte seilfarkoster. De åpne farkoster er talt opp gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Ved utgangen av 1949 var tallet på åpne motorfarkoster steget til Av åpne farkoster uten motor fantes det og av doryer (se grunntabell I, side 84). Fiskeredska per. Fullstendige oppgaver over redskapsmengde og -verdi foreligger ikke. Det var under vintersildfisket i 1949 i bruk drivgarn til en verdi av kroner, settegarn til en verdi av kroner, 727 snurpenoter til en verdi av kroner, 4 tråler til en verdi av kroner og 201 landnoter til en verdi av kroner. Den samlede verdi av disse redskaper utgjorde 28,5 mill. kroner i 1949 mot 21,4 mill. kroner i Den norske islandssildflåte var i 1949 utstyrt med drivgarn til en verdi av kroner og 84 snurpenoter til en verdi av kroner. 2.

20 18 Tilvirkningsanlegg. I grunntabell I på side 84 er,fort opp antall av forskjellige tilvirkningsanlegg med fordeling på fylker og statistikkdistrikter. Oppgavene over antall fisketorkerier, salterier, rokerier, ishus og kjoleanlegg er innhentet gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Tallet på trandampener skriver seg fra Fiskeridirektoratets register over trandampe- Sildemelutvalget (Fiskemelutvalget) har meddelt oppgavene over sildemel- og sildolj efabrikker og fiskemelfabrikker. Oppgavene over antall hermetikkfabrikker har for tidligere år vært gitt av De Norske Hermetikfabrikers Landsforening, men er denne gang gitt av Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene omfatter hermetikkfabrikker som har vært opptatt med nedlegging av sjoprodukter og hvor det er utfort minst timeverk i året. Oversikt over fiskeriene i Hverken når det gj elder fangstmengde eller -verdi ble det i 1949 oppnådd et så godt resultat som ved rekordfisket i det foregående år. På grunn av uvær under vintersildsesongen ga vintersildfisket et betydelig mindre utbytte enn en hadde ventet. Til gjengjeld ga de Øvrige sildefiskerier samt brislingfisket et forholdsvis bra fangstresultat. utbyttet av islandssildfisket var et av de storste som er oppnådd hittil. Småsildfangsten var betydelig hoyere enn den har vært i de 3 siste og fetsildfisket ga likeledes et noe bedre utbytte enn i Derimot gikk fangstmengden av nordsjosild betraktelig ned på grunn av vanskelige omsetningsforhold. Alt i alt ga sild- og brislingfiskeriene et tilfredsstillende resultat, med en fangstmengde som ligger betydelig over gjennomsnittsutbyttet av disse 'sorter i årene Den samlede fangstmengde av torsk gikk noe tilbake. Nedgangen skyldtes mindre utbytte av skrei- og loddetorskefisket. På grunn av dårlige værforhold ble således lofotfisket nærmest mislykket. Utbyttet av vårtorskefisket i Finnmark ble også noe redusert sammenliknet med foregående ar. Derimot var det Økning i fangstmengden av banktorsk og fjordtorsk. Stigningen i banktorskkvantumet kan for en del fores tilbake til et utvidet linefiske ved Vest-GrOnland. Seifisket er det fiske som ved siden av vintersildfisket har vist storst ekspansjon i de senere år. Fangstmengden av sei Ode også i 1949 om enn ikke i samme grad som i Makrellfisket slo meget godt til, og utbyttet ble nesten like stort som i Det var likeledes godt utbytte av fisket etter hummer, reker og krabbe. Utbyttet av de andre sorter var omtrent som i foregående

21 Tabell 1. - og verdiutbytte av alt norsk fiske År, ' Sild og brisling2 Torsk med biprodukter Annet I alt I alt 1940/49 =100, 1920/ / / oi o o j Ioo ' o , I ioi 36, I Ioo o I io III o o I o I o I Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Fra og med 1935 i hl sild = 93 kg, i skjeppe brisling = 17 kg. For hl sild = 100 kg, 1 skjeppe brisling = 20 kg.

22 20 Fisket i fjerne farvann har etter hvert tatt seg opp og ga et mengdeutbytte av omtrent samme stdrrelse som i I relasjon til landets samlede fangstmengde utgjorde mengdeutbyttet fra fj erne farvann vel 5 prosent. Ved hjelp av månedsoppgaver over omsetningen fra de enkelte fiskesalgslag har en vært i stand til Ft foreta en mer fullstendig fordeling av fangsten på måneder. Av den totale fangstmengde er det ikke fullt (2,6 pst.) som ien slik fordeling ikke har kunnet foretas for. I 1948 utgjorde kvantum uoppgitt månedsvis vel Det ble i 1949 i månedene januar--mars tatt i alt 66 pst. av den samlede fangstmengde mot i 1948 i samme tidsrom ca. 68 pst. Av de enkelte fylker var det som i 1948 Sogn og Fjordane som hadde den storste fangstmengde. På grunn av den forholdsvis sterke nedgang i den totale fangstmengde som krigsforholdene forte med seg i årene , ligger gjennomsnittsfangsten for tidsrommet vel under gjennomsnittet for tiårsperioden I de to siste årene for krigen var den samlede fangstmengde kommet opp i noe over 1 mill., mens utbyttet i de 3 dårligste år under krigen dreide seg om vel Dette forte til at gjennomsnittsutbyttet, som for årene utgjorde ca , gikk ned til ca Det var derimot en betydelig Økning i verdiutbyttet. Gjennomsnittsprisen for den samlede fangstmengde, som i 1948 var 255 kroner pr., steg i 1949 til 288 kroner pr.. For sild og brisling var gjennomsnittsprisen 184 kroner pr. i 1949 og for annen fangst 504 kroner pr.. Det ble i 1949 foretatt en del endringer i prisbestemmelsene for salg av fisk fra fisker. For sloyd torsk uten hode som ble levert til salting og henging ble maksimalprisen satt opp med 5 Ore pr. kg i alle prissoner. Det forte for Finnmarks vedkommende til at maksimalprisen for torsk til denne anvendelse gikk opp fra 27 Ore pr. kg til 32 Ore pr. kg. For fisk levert til fersk bruk ble,det (?.,-jennomfort prissenkning i enkelte distrikter. Prissenkningen ble 'dog ioppveiet av tilskudd til fisker fra Prisutjevningsfondet for fisk gjennom Norges Råfisklag,og tilvirkerne. Prisene til fisker ble på idenne.måten,stort sett uforandret fra For fisk levert,direkte ved fryseri var prisen den isamme som i 1948, men fisker fikk i tillegg de samme tilskudd som nevnt foran, slik at forstehandsprisen for fisk levert ved ;fryseri i realiteten ble hevet med tilskuddssatsene i,de forskiellige prissoner. For laks og sjoaure ble maksimalprisene opphevet 19. april. Med virkning fra og med 15. juli ble også maksimalprisen for al opphevet.

23 21 Tabell 2. og verdi av de enkelte fiskesorter , gi.snitt Nr. Sort Gjennomsn. 1940/ Nr Io Vintersild Fetsild Småsild Nordsjøsild Islandssild Fjordsild Brisling Skrei Lever av skrei Rogn av skrei. Loddetorsk Lever av loddet. Banktorsk Fjordtorsk Sei Hyse Lyr Hvitting Lange Blålange Lysing Brosme Laks Sjøaure Ål Hummer Reker Krabbe Makrell Pir. Makrellstørje Horngjel Kveite Blåkveite Gullflyndre Mareflyndre Annen flyndre.. Pigg- og slettvar Uer Breiflabb Steinbit Pigghå Håbrann Håkjerringtran Håkjerringlever. Brugdelever Annen lever Annen rogn Skate Agnskjell Matskjell Østers Tang, tørket.. Forskjellig (I 385) 2 (8 843) 2 (3 117) II o I I 093 I (2) 24 I I (400) 2 (139) k 6 ) I 512 I alt ( ) ( ) ( ) o I' IO 663 I I I (I 589) ( ) ( ) ( ) loo I I ' I o I I 877 I I I I 915 I 731 I I II I I I I 420 I I o Io I I I o8o I o o lo I I I I o lo (3, 18 I I o I IO I I o _ II I I 602 I I hl sild 93 kg, i skjeppe brisling kg. 2 Ikke oppgaver for samtlige år 1940 Se tabell i o o

24 Tabell 3. Gjennomsnittlig mengde- og verdiutbytte av en dd sorter Nordsjøsild 413 I Islandssild Fjordsild I 481 o6o II Annen flyndre Håkjerringtran 650 I Håkjerringlever Annen rogn Gjennomsnitt 1946/49 * 1945/ / /49 * 1944/49 * 1947/ /49 Gjennomsnittsprisen for skrei steg fra 338 kroner pr. til 379 kroner pr. i 1949 og for loddetorsk fra 276 kroner pr. til 347 kroner pr.. Gjennomsnittsprisen for sei gikk ytterligere tilbake, idet den i 1949 var 282 kroner pr. mot 285 kroner pr. i For vintersild var gjennomsnittsprisen 14,45 pr. hl (1948: 14,28), for fetsild 19,90 ( 16,70) og for småsild 12,09 ( 12,53) pr. hl. Torskefiskeriene. Bade av skrei og loddetorsk ble det tatt et mindre kvantum enn i foregående år. Særlig var det stor svikt i skreifangsten. Derimot var det en del Økning i utbyttet av banktorsk og fjordtorsk. Den gjennomsnittlige leverholdighet for den oppfiskede mengde skrei og loddetorsk var 95 liter pr kg fisk, like stor som i foregående år. Rognholdigheten var noe storre, 51 liter pr kg fisk i 1949 mot 46 liter pr kg i Klippfiskproduksjonen i 1949 anslåes til (1948 : ) og torrfiskproduksjonen til (1948 : ). Skreifisket i Finnmark. Antall fiskere som deltok i skreifisket var noe mindre enn i foregående ãr. Fangstmengden viste også tilbakegang. Fisket var sterkt hemmet av uvær og etter hva en kunne merke var det heller ikke storre fisketyngde til stede. Mest på bankene utenfor Ost-Finnmark, men for en del også innunder kysten var det utstrakt deltakelse av fremmede trålere. Tråldriften forte til store brukstap og hemmet driften med de andre redskaper. Fiskens leverholdighet var 82 liter pr kg fisk, noe mindre