Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt Nr. 84. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 85. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 86. Fagskolestatistikk 1941/42.-43/-1-4. (gcoles professionnelles.) 87. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 88. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 89. Norges postverk (Statistique postale.) 90. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) 91. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 92. Kriminalstatistikk 1941 og (Statistique de la criminalité pour les années 1941 et 1942.) 93. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 94. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 95. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 96. Skolestatistikk (Instruction publique.) 97. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 98. Norges handel (Commerce.) 99. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) Siruasykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Rekke X. Trykt Nr Norske skip i utenriksfart 1938 og (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne.) 102. Nasjonalinntekten i Norge (Revenu national en Norvige.) 103. Arbeidslønninger i industrien 1943 og (Salaires des ouvriers industriels.) 104. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) 105. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 106. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) 107. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 108. Norges industri (Statistique industrielle.) 109. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 110. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvège.) 111. Norges handel (Commerce.) 112. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 113. Norges private akjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 114. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 115. Norges Brannkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 150 NORGES FISKERIER 1944 GRANDES PÊCHES MARITIMES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1948

4 For årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III,» »» IV, senest nr. 123» »» V, --» 220 -» »---» VI,» 183» ii »» VII,» 175» »» VIII,» 199 For årgangen »--» IX,» 13» :9324 -»-» IX, 1) 39»933 1»» IX,» 68..»_._»» IX, 1) 88 --» 1935»» IX,» 108» 1936»----» IX,» » »---» IX,» 172»._. 1938»» IX,» 197» 1939»--» X,» 17» 1940»--» X, 43» 1941»» X,» X, 85» 1943 n-- X,» 1 25 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( : nnorges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerien utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i»norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeriståtistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsbereth nr. 2) og i»vintersildfisket 1942(( Årsberetn nr. 3). A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 INNHOLD Tekst. Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske, og tyske navn, ved O. Sund I Forord II Fiskeriene i 1944: Fiskere 13 Fiskefarkoster.. 13 Fiskeredskaper 13 Anlegg for produktenes tilvirkning 13 Hva havet ga 14 Torskefiske 19 Sildefiske Annet fiske 64 Oversiktstabeller. Tabell I. - og verdiutbytte av norsk fiske og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis Utbyttet av en del viktige fiskearter Fangstmengden i 1944 fordelt på måneder i6 5. Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte De store torskefiskeriene (skrei og loddetorsk) og verdiutbytte, anvendelse Vårtorskefisket i Finnmark Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet Skreifiskeriene i hvert distrikt , verdi, anvendelse, deltagelse 29 IO., Vintersildfisket Samlet mengde og verdi fylkesvis I I. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. 14 9v. 4 i Fangstmengden av vintersild 1944 fordelt på de herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild Fetsild- og småsildfisket Brislingfisket. Samlet mengde og verdi fylkesvis Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter Deltagelsen i brislingfisket i8. Seifisket Makrellfisket Fangstmengde og fangstverdi Makrellfisket Deltagelse fylkesvis 67 2 I. Makrellfisket. Drivgarnsesongen 1944 distriktsvis Laks- og sjøaurefisket ' Hummerfisket Krabbefisket Bankfisket og heimefisket Småhvalfangst på norskekysten Produksjon av en del fiskeriprodukter 74

6 Geografiske spesifikasjoner. Side I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land distriktsvis 78 II. og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk 80 III. og verdi av ulike fiskesorter, fylkesvis 82 IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder. 84 b. og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 87 V, Skreifiskeriene fiskeritekniske og handelsmessige oppgaver etter statistikkdistrikter 134 VI. Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket) VII. Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst, fylkesvis 149 Spesifisert innholdsliste for tabell IV b. Side Vintersild 87 Fetsild 87 Småsild 88 Fjordsild 90 Brisling 90 Skrei 91 Lever av skrei. 91 Rogn av skrei. 91 Melke av skrei 91 Hoder av skrei 91 Loddetorsk 94 Lever av loddetorsk 94 Hoder av loddetorsk 94 Rogn, annen 95 Lever, annen 95 Banktorsk 98 Fjordtorsk 98 Sei 101 Hyse 103 Lyr 106 Hvitting 107 Side Lange 108 Blålange 110 Lysing 110 Brosme 110 Laks 112 Sjøaure 114 Al 115 Hummer..... e 116 eker. 117 Krabbe 118 Makrell 119 Pir 120 Makrellstørje 120 Horngjel 121 Kveite 121 Blåkveite 122 Gullflyndre 123 Mareflyndre 124 Piggvar 125 Slettvar 126 Side Uer 126 Breiflabb 127 Steinbit 127 Pigghå 128 Håbrann 129 Hå,kj err in gtran 130 Håkjerringlever 130 Brugdelever. e. 130 Brugdekjøtt 130 Håkj erringkjøtt 131 Skate 131 Matskjell 132 Agnskjell 132 østers 132 Tang, tørket 132 Tang, rå 133 Tare 133 Tareaske.... e. 133 Lodde 133 Forskjellig 133 Alfabetisk liste over sjoproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kti rsivtall til oversiktstabellene). Agnskjell 132 Banktorsk 98 Blåkveite 122 Blålange 110 Breiflabb 127 Brisling 90 Brosme 110 Brugdekj øtt 130 Bru gdelever Fetsild Fjordsild Fjordtorsk Forskjellig 133 Gullflyndre (rødspette) Hoder av loddetorsk 94 Hoder av skrei 91 Horngjel Hummer Hvitting Hyse (kolje) Hå (pigghå) Håbrann (lyster) Håkjerringkjøtt Håkjerringtran 130 Håkjerringlever Krabbe (høvring) Kveite (helleflyndre) Laks Lange Lever av loddetorsk 94 Lever av skrei 91 Lever, annen 95 Lodde Loddetorsk 94 22

7 Lyr Lysing 110 Makrell Makrellstørje Mareflyndre (smørflyndre) Melke av skrei 91 Pigghå (hå) Piggvar Pir 120 Reker Rogn 95 Sei Sjøaure Skate Skjell (agn-, or-, våb) 132 Skrei Slettvar Småsild Steinbit (flekk- og grå-) Tang (rå) 133 Tang (tørket) 132 Tare 133 Tareaske 133 Uer (augar, rødfisk) Vintersild østers Al

8

9 TABLE DES MATIÈRES Introduction. Pages Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus importants, avec traductions en quatre langues vivantes par O. Sund Io Avertissement II Les pêches maritimes en 1944 Pêcheurs 13 Embarcations I3 Engins de pêche. 13 Etablissements industriels pour la préparation des produits de la pêche 13 Résultats des pêches en Pêches à, la morue 19 Pêches au hareng 40 Autres pêches 64 No du Tableaux généraux et rétrospectifs. tableau I. Pêche norvégienne dans les eaux nationales et étrangères Prise totale et valeur Produits débarqués par préfectures. Prise totale et valeur Certaines espèces importantes Prise totale et valeur Prise totale par mois en Importance des produits de mer par rapport à, la quantité et valeur totale Les grandes pêches à, la morue de mer (skrei) et à, la morue du Finnmark (loddetorsk). Prise et valeur, utilisation de la matière première Pêche printanière au Finnmark Contenu moyen de rogue et de foie de la morue Pêche de morue de mer (skrei) par régions Prise, valeur, destination, participation 29 Io. La pêche hivernale au hareng Prise totale et valeur par préfectures I I. Pêche hivernale au hareng. Participations en 1944 selon les données fournies par l'inspecteur général des pêches 42 Captures débarquées dans les différentes communes (villes) en Pêche hivernale au hareng: Utilisation de la prise et emploi, des procédés de capture, séparément quant à, hareng grand et à. hareng de printemps Hareng gras et petit hareng Esprot. Prise totale et valeur par préfectures Captures par semaines en 1944 dans certaines régions importantes Pêche à l'esprot: Participation Lieu noir (colin). Pêche Maquereau. Prise totale et valeur Participation, par préfectures Pêche au filet dérivant, par districts, Saumon et truite de mer. Pêche Homard. Pêche Crabe. Pêche o 25. Pêche sur les bancs et petite pêche Capture de petites baleines par les concessionnaires Production d'un certain nombre de produits de pêche

10 No. du Tableaux des répartitions géographiques. Pages tableau I. Pêcheurs, ouvriers des industries affiliées à, la pêche, embarcations, II. établissements industriels, districts de pêche 78 Principaux produits de la mer. Prise et valeur par régions 8o III.» Prise et valeur par préfectures IV. a. Prise et valeur totale par villes et communes b. Prise et valeur des divers produits séparément, par villes et communes V. La pêche h la morue de mer (skrei). Données techniques et commerciales par districts de pêche '34 VI. La pêche printanière à la morue du Finnmark (loddetorsk) VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures, par préfectures 149 Pages Hareng d'hiver. 87 Hareng gras Petit hareng 89 Hareng des fjords 90 Esprot 90 Morue de mer (skrei) Poisson vidé 91 Foie 91 Rogue 91 Laite 9 1 Têtes 91 Morue du Finnmark (loddetorsk).: Poisson vidé 94 Foie 94 Têtes 94 Rogue d'aut provenances 95 Foie d'aut. provenances 95 Morue des bancs Morue des fjords Lieu noir (colin, merlan noir) Table des matières spécifiée du tableau IV b. Pages Eglefin 103 Lieu (merlan jaune) 106 Merlan 107 Lingue 108 Lingue bleue iio Merlus iio Brosme (tusk) i i o Saumon 112 Truite de mer 114 Anguille 115 Homard '16 Crevettes 117 Crabe ii8 Maquereau 119 Maquereau jeune 120 Thon 120 Orphie 121 Flétan 121 Flétan noir 122 Plie (carrelet) 123 Plie cynoglosse 124 Turbot 125 Pages Barbue 126 Sébaste norvégien. 126 Baudroie 127 Loup de mer 127 Aiguillat 128 Taupe (lamie long-nez) I29 Laimargue. I, Huile de foie , Foie 13 0 Pèlerin Foie 13o Chair 130 Laimargue Chair 131 Raie 131 Moule inodiole comestible. 132 Huitres 132 Varech, séché cru 133 cendre de 133 Capelan de Terre Neuve 133 Divers 133 Les produits de la mer traités dans l'annuaire, rangés par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Eglefin Aiguillat 128 Anguille 115 Barbue, voir Turbot Baudroie 127 Brosme (tusk) 1 IO Capelan de Terre Neuve. 133 Carrelet, voir Plie 123 Chair, voir Laimargue, Pèlerin 130 Cendre de Varech, voir Varech 133 Colin, voir Lieu noir... 1 o 1 Crabe 118 Crevettes Cynoglosse, voir Plie cyno- 71 glosse Divers Eglefin Esprat Flétan Flétan noir Foie, voir Morue de mer, Morue du Finnmark, 18 Pèlerin, Laimargue o 18 Foie d'autres provenances. 95 Hareng d'hiver H7ireng des fjords Hareng gras Hareng, voir Petit hareng

11 Homard Huile, voir Laimargue Huitres Laimargue. Chair 131 Huile de foie, Foie 130 Lamie, voir Taupe 129 Laite de morue de mer. 91 Lieu (merlan jaune) io6 71 Lieu noir (colin, merlan noir) Io' 64 Lingue 1 o8 71 Lingue bleue "o 71 Loup de mer Maquereau Maquereau jeune Merlan (comp. Lieu, Lieu 120 noir) Merlus 'Io Morue de mer. Poisson vidé Foie Rogue Têtes Morue des bancs Morue des fjords Morue du Finnmark: Poisson vidé Foie Têtes Moules (commune et modiole) 132 Moules comm,estible 132 Orphie 12 1 Pèlerin. Huile de Foie Ch air Petit hareng Plie (carrelet) Plie cynoglosse Raie Rogue, voir Morue de mer 91 Rogue d'aut. provenances 95 Saumon Sébaste norvégien Taupe (lamie long-nez) Thon Truite de mer Turbot et barbue Tusk (brosme) iio 71 Varech, séché 132

12 . Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann. 1 Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar. Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål Labrus spp Wrasse Labre Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W halibut Heilbutt Blålange M olvet byrkelange W. Blue ling Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L. Mussel Moule commune... Miesmuschel Breiflabb Lophius Piscat orius Angler, monk Baudroie Seeteufel Brisling Clupea sprattus L. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pèlerin Riesenhai G apeflyndre Drepanopsetta platessoides. Long rough dab Balais Doggerscharbe Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr. Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheefsnut Gullflyndre Pleuronectes L.. Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål. Conger vulgaris Guy.. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Garnies trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel Betone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer Hvitting Godas merlangus L Whiting Merlan Wittling Hyse Gadus aglefinus L Haddock Eglefin. Schellfisch Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hagylling Chimæra monstr osa L. Rabbitfish Chimère Seeratte Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass bl. Wittling Knurr. Tri gla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer pagurus L. Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite Hippoglossus vulgaris Fl. Halibut Flétan Heilbutt Laks Salmo salar L. Salmon Saumon Lachs Laksestørje Lampris guttatus L Kingfish, opah Lampris Gotteslachs Lange. M olva molva L Ling Lingue Leng Lodde Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre Lodde Neuve Loddetorsk Godas morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm.. Finmarkdorsch Lomre Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Limande Lyr Gadus pollachius L Pollack Lieu Pollack Lysing M erluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse Rotzunge Orskjell, se Agnskjell. Pigghå Squalus acanthias L. Dogfish Dornhai Pigghvarr Rhombus maximus L Turbot Turbot Steinbutt Pir, årsmakrell Scomber scomber L Mackerel, jg Maquereau jeune. Makrele, jge. Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks. Cyclopterus lumpus L Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche Sandhummer N ephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Sei Gadus virens L Coalfish saithe Lieu noir, colin.. Köhler Sil Ammodytes spi' Sand-eel Lancon Sandspierling Sild CluPea harengus L Herring Hareng Hering Sjøs ure Salmo truffa L Sea trout Truite de mer. Meerforelle Skate Raja batis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Skrei Gadus morrhua L Cod (spawning) Morue de mer Laichdorsch Skrubb Pleuronectes llesus L. Flounder Flet Flunder Sletthvar Rhombus lavis L. Brill Barbue Glattbutt Sprut, se Akkar. Stavsild Ar gentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katfisch Strømsild Ar gentina sphymna L Less silv. smelt Argentin Glasauge Sypike Godas minutus Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria spi' Kelp Varech Tang Tangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable Tert (Smålaks) Saltno salar L Grilse Saumoneau Junglachs Torsk Godas morrhua L Cod Morue Kabeljau Tunge. S olea vulgaris Sole Sole Seezunge Uer S ebastes marinus L. Redfish Sébaste norvégien.. Rotbarsch Våbskjell, se Agnskjell. Øyenpåle Gadus esmarki Nillss. Norway pout Østers Ostrea vulgaris L Oyster Huitre Auster Ål Anguilla vulgaris L Eel Anguille Aal 1 Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfor. tegnelsen foran. Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent, ne figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.

13 FORORD»Norges Fiskerier«1944 er utarbeidet på samme måte som foregående årgang. Teksten er på enkelte punkter noe knappere. Bergen i juli Ola Brynjelsen. G. M. Gerhardsen.

14 AVERTISSEMENT Les matériaux qui constituent la base de la publication»pêches Maritimes«1944 sont à peu près les mêmes que dans l'anneé précédente. Sur certains points le texte a été rédigé d'une manière moins détaillée qu'autrefois. Bergen, juillet 1946.

15 FISKERIENE i Fiskere. Etter oppgavene fra lensmenn som var pålagt å konferere med Manntallstrygdens forretningsfører var det i slutten av 1944 i alt fiskere i Norge. Av disse hadde fiske som eneste erverv, som hovederverv og hadde fiske som bierverv. Disse tallene er fordelt på de enkelte herreder og byer i etterretningsbladet»fiskets Gang«1946 nr. 13, side 147. Fiskefarkoster. Oppgavene over fiskefarkostene er fremdeles meget svake. Det arbeides med en revisjon av merkeregistret og en skal derfor komme tilbake med en mer utførlig beskrivelse av denne del av statistikken i en senere årgang av»norges Fiskerier«. Fiskeredskaper. Det er heller ikke for 1944 innhentet oppgaver over fiskeredskaper. Anlegg for produktenes tilvirking. Tallene er utarbeidet på samme måte som før. Også på dette felt håper en å få bedre statistikk med det forste og skal derfor komme tilbake til saken i. en senere årgang.

16 14 Hva havet ga. Alle de driftsvansker som krigen forte med seg gjorde seg også gjeldende i 1944, og til dels med øket styrke. Det er derfor faktisk en framgang når fangstresultatet i 1944 ble omtrent det samme som året for. Samlet fangstmengde i 1944 var , førstehåndsverdien var 168,9 mill. kroner. Værforholdene som de store sesongfiskeriene, vintersildfisket og skreifisket, ble drevet under, var lite tilfredsstillende, men forekomstene var til gjengjeld meget gode. Av vintersild ble tatt 3,2 mill. hl til en førstehåndsverdi av 51,9 mill. kroner, og av torsk ble i alt fisket 137,6 mill. kg til en førstehåndsverdi av 56 mill. kroner. Tabell 1. - og verdiutbytte av all norsk fiske ' Ar Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Forholdstall gj.snitt = 100 J tona * o io o & III o o I ' oo o I Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med. utbyttet av fiskernes hvalfangst på norskekysten var 4,9 mill. kroner i 1944, se tabell 26.

17 15 Tabell 2. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter tylkesvis. Fylke () Gj.snitt Ve di (moo ) Gj.snitt Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark o o I I 378 I 663 II II III I olo IO i6o I 913 I 346 I o I II II I I alt Fra og med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt som silda var tatt i eller utenfor. Dette må. tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet i de forskjellige distrikter, se»norges Fiskerien 1941, s. 34. Tabell 3. Utbyttet av en del viktige fiskearter : År Sild Brisling Torski- Hyse' Makrell Kveite Gullflyndre I II() Io o I I ) Vekten gjelder sloyd fisk o III o o 5o : II ii6 9 35r II I I o I I I I I o6o I 244 I 842 I 566 I 810 I I I 931 I I 044 I

18 16 Tabell 4. Fangstmengden i 1944 Sort Januar Febr. Mars April Mai Vintersild IO Småsild I ii 063 Fetsild Brisling Norges Råfisklags totalomsetning Av dette: Torsk Hyse Sei Lange og brosme Flyndre 3050 III67 73 Uer i6 Pigghå I 56 6o 7043 Steinbit Blåkveite Råfisk i alt Rogn 6o I Torskelever I Hyselever 3 4 i6 1 6 Seilever Biprodukter i alt II 216 i Levende torsk6 84 'or Levende sei6 140 Månedsoppgaver for bankfiske m. v i 454 I 858 I MakrelF I I 671g Reker I alt oppgitt månedsvis /0 9,4 37, 028,1 4,44,' Fiskerier hvor intet er oppg. månedsvis, Total Total i Tabellen bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og Lingsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsmenn.

19 17. fordelt pa måneder'. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Uoppgitt I alt twin I I JII II I i i6o III II IOII I _ III I I I ,9 3,9 3,7I 2,5I2, I5375 II I o,6 0,7 0,4 100, dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Vesentlig etter oppgaver fra oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til og med Nordmøre. 5 Det som ble fangstene. 7 April, mai og juni etter oppgaver fra Norges Makrellag. For resten av sesongen

20 Tabell 5. Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte. Arter Nr utbytte' 18: utbytte Nr % 1000 % Vintersild I , I 30, Småsild , , Skrei , , Fetsild , , Sei , , Lever , , Fjordtorsk , , Brisling , , Hyse II , II , Rogn , ,14 5 Loddetorsk o 0, I 998 1, Banktorsk oo.b , Makrell , Fjordsild o,6o , Pigghå , I 008 0, Lyr 19 I I 1730,69 I 113 Brosme , I 279 0, Krabbe Lange , Kveite ,11 I I 333 0,79 1 Sio Uer (rødfisk) o,o , Reker 21 I IO , Gullflyndre , I 188 Hummer o,o o.86 I 741 Laks ,09 6io , Blåkveite , , Skjell , , Hvitting ,ii Blålange , o,o6 27 Al , Makrellstørje o,o Steinbit 20 I I Skate, o,o , Håbrann , Håkjerringlever < < 4 Mareflyndre i680, , Brugdelever , o,o8 74 Sjøaure , , Horngjel o,oi , østers , , Pigg- og slettvar. 40i6 < ,01 25 Andre sorter , I 6o6 0, Tilsammen ioo,o ioo,o 16o 836 Sammendrag: Sild, brisling, 65,87 makrell Torskearter , Andre , ,7 43, 1 11, Vekten av de sorter som oppgis i hl er angitt som om 1 hl = 1 tønne 100 kg. 2 Rødspette, kongeflyndre. 3 Smørflyndre. 4 Torsk. sei, lange, blålange, brosme, hyse, hvitting og lyr.

21 19 Alt annet fiske var meget dårligere i 1944 enn året for. Fetsildfisket ble således redusert til min.dre enn tredjeparten av mengden i Småsildfisket ga 65 % av mengden i 1943 og brislingfisket 66 %. Seifisket ble redusert med ca. 1/3. Av hyse ble tatt mindre enn halvparten. Av annen fisk ble også tatt noe mindre enn for. n og verdien av biproduktene stiller seg noe bedre på grunn av det gode torskefiske. Norges Levendefisklag omsatte av torsk og sei bare 1,7 mill. kg i 1944 mot 3,1 mill. kg i Resultatet av makrellfisket var 3,5 mill. kg mot 6,6 mill. kg året for. Ser en på de store grupper, vil det gå fram at summen av sild- og brislingfisket ga mindre mengde, men på grunn av de forholdsvis gode vintersildpriser, stone verdi enn i Totalomsetningen til Norges Råfisklag var stone enn året for, både i mengde og verdi. Om enn fangstmengden i 1944 lå omtrent på samme nivå som året før, var der allikevel forskyvninger i fangstresultatene på forskjellige deler av kysten. I de to nordligste fylker, Finnmark og Troms, var fangstmengden betydelig mindre enn i 1943, mens Nordland hadde nær det samme resultat. I Trondelagsfylkene og sørover til og med Hordaland viste derimot den samlete fangstmengde stigning fra 1943, særlig for Møredistriktene og Sogn og Fjordane. Rogaland viste ingen vesentlig endring, mens resten av fylkene jevnt over hadde mindre samlet fangstkvantum enn i utbyttet gikk stort sett i samme retning. I tabell 4 er fangstmengden fordelt pd måneder. For 1944 er det bare , eller 6,5 % av hele landets fangstmengde som ikke kan fordeles på måneder, da det her ikke foreligger oppgaver som viser når på året disse kvanta er oppfisket. Torskefiske. Av torsk ble i 1944 i alt fisket og solgt mot i Av dette var oppgitt å være skrei, loddetorsk, banktorsk og fjordtorsk. Fisket etter skrei og loddetorsk ga i folge tabell 6 et samlet resultat på sløyd fisk (1943: ), hl lever (1943: ), hl rogn (1943: ) til en samlet førstehåndsverdi på 47,6 mill. kroner (1943: 34,8). Fangstmengden bedret seg med omlag 30 % fra 1943, men ligger fremdeles tilbake for fangstmengdene i mellomkrigstiden (1935 unntatt) og de to forste krigsårene. Leverholdigheten øket betraktelig i Året viste 89 liter pr kg fisk mott kun 70 liter i Rogninnholdet i skreien var, etter de foretatte beregninger, used-

22 .,!4 '-' P Cn g a.) o be o g,,..... al.) 77 -,;-:,-!,.. E,2,4 C).7.41 $-* 4-i 0,-.9 --),--. i -4-) C.) (f). CO C'.) in 0 N. N 00 0 A.C) c en 0, 4 0 0, in 0 X in 00,n N or),c) C), cr) (\ re)t (1) d on 00 Cn in CO 0 CC '7t , 0 GO or: c', C) ) t- N 1-1 0,00 0),r)00 N N In in N.00 H N,r) CO N. CO C.OC:) in in N H ')I CI') (,1 N t cno o,.., menino cr c.:oo. In 0,,n N 0,,f) N. ii- C)in 0, N..., i 0) t--- 0 N.00,0 0) N CO X d- 0) or) LO ct- 0, t"-0 of,, I 1:-) Jr) t--. N CO 01 N. 0 0, Cl Cn,i- Cr) 0 '1- d-.4,t- C.. F-i 1-.,.,-.1 N. Cr) Ce) N CY. C.C,N 00 in 0 d- d- -I-. N. in,n 0 in t-i- c if),-.1 en -,r- Cr) d-,-, d- rr,00 N 0, N. 0 d -CO d- t - cl Cl I-I ( r) (r.) CO CO (:5 N cn in t- in Lo cr en in cn (, cl in. c, t- N. o't co N. (:) coo cn, cn er) en C7-, N l' C.O i:) C.O 11"),0 71- in d- d- N N d-,n in t- Cr') (,1 (1 cv cl..),--4 i ;-, d- in Inc. cr) in N.,n i-i in oc) t-. 1--i (X) d- i - in,o o en N. c 1.. i':,' N t-..t. C) cr) qt. AC) cr) t--- 0,1 C 7 )00 t". in in,,0 (,)00 CS) or) d- N d- 0, if E. C.. --/ 1-' rd N CO 1/4,0 In t\. 00 CO Inc 1-i o0 0 N cn t- co o..,1-. (4 N CY),.C..- Fo.,- ô ::-' et. -4' in en o -r) CI",). 1-r in in in in t- in (v (4 N or) d- CC-) en co cp.,.,. t...,. cr) g C1) 0 N 0 -,t- d- d- 0 cl) 0,d-k0 co N. t - in LO 0.0 ),. Z) - Cn cx) 0 d- C ',I"' (I) r-.4 e:',,c..., C.") U-). N. 0) N 0 d- 0 0, 0 N,C). i--, N. d-. C, (,-) N 0) cc _ X X in 0 or) C) or) i.0 in in i--, No0 d- N,.0 00 X 0 0, 00 qd CL) H.- te L'1, O t-.. C,,--1 cl N.,r) in N. N N 0 0, N d- in,t" If) 7t- 1-1 "7t,.0 I-.1 Cl O C ,'' rd X d- 00 C.O in on 0 N.,--, X in in en en in,t-co, I-. C/3 C.O C...N.N.. N I. I t-i i-i i i I-4 H t-, i C) 1;,,g I, E..,. C1),,,..!I:4. (,) `,"", C., 14.5,,,.: (C').) in d- r -)r) 0,. N. N CD, d- d- d- 0) t-...0 X k0 N. N N. N. O or) c0 N -.--,,, N. C i d C, 0,. -d- d- CD in d-. N (D I ,-.1 N 71-7i-,.C) t, cy c; oo in Ce) M in d- c0 k0. S or) N. N 00 Cl Cr) 'no in N (,-),.0-1- cr.) (y.) C c. H H H H N H C.H N 2 in in C...c) ko t--o N-oo N. t, N d- in o, ko, cn -tt- Lr, ko I', U),-* ' c75 cn --, v,.., ) CD C..),r+.., 1.-i , 0. -,7,.,; C, N d- Nd- Ooncx.;0 NNCntd- 0,000,M.N in. in b -,F,i c,.0 c-, c-.3,,c) oo,0 en (4 ko.,i-cx) in, c, oo c., Ln c' (,1 co on o. -,.,,-,, -,-. moo i.--.. co c N 0 ) -71- in 0) -71- d- d- d- N N 0 in (72,,..., c-)..., - N.NN NNMNNN. I,,...i CC 0, H N. N d- d-00 Cr) C) 00 C.4) ('C) in.cy in N.. N 00- N. 0 C 1,.,t-c0 C,M 0, 0, 0 0, in en. 00 t'-. N L', C, H H 0 01N, Cl 00 0,, 41,... til 0, 7- H NO r'c\c\c.0c.cc.cc cc 1 ;',- cn...., o N C.') 7f- (4 H CC) N N. N..2 N.00 C l d - on or) d - 0) in 1,_,..,,..,-, CC) in r ) N 0.,rr. c).. N N c,-) N -I- (4 (4 co,t- ir) f--- 4-r) ),t C',) rz) co.1- t- cv. ---, 4-) ci,).4...) i-cd (i) G') o N. if-,co. cst or) t C, u") C. 0 0, cr),0 rn C, 00 C.0 d- In,... if) -,r 0 Cr' (z. o\ 0) N....,. 0, X. t --- d- in N. d- C,,, in 0, N. Cr' -7, C, Lc) ci C, CT CT Ln.4.,.-..' 0. (4 'rco 1-r) 1:.,r) CY-) C--- N , (4 CO. (1,4.0,t. N...) On l.0 in 5 in t----. cv cc co oo r-,tr) C 0 t.... (,1C. GO, `-' N C.-' N N cn or) d- cl) Y) cp re) or), SD N. t---,.0 in t" N. In ( r). N. 1-4 F-i C. C),.., ---' r---,..., Z. C,) ct > Cf) u-) 1/ N. 01 In (4 k.o co o)co ko 0 N N N. in N t-,... cl,s;) X 00 ir,:-.. c:c.) o t-s. in N. d- c\1 q0,,r) 0 N. in d- C') 0, C.0 -,j- in co 00 N. f.-) ) O N H 01 N. (,) CO 0, CO c") N. t- H 0 N d , N. if- C) trl (,1 in C.,,0 (;) 0N 0 0)00 l'-.0 0 N-00 d- t:). N. N N d- t- 2 d- N or) N in d- N N cr) N N. 1-4 N N or, N,r -,I- cr.) -1 CD -1-) o to 0 OC CD C*.),.C). t (Y) d-. "1" if) on on 'I-,t In..t. tr-)0 in 00, tr ) o,.. ci N N. ce) t--,.0 o o 0) io in o (4 (,, en in t-... in(x)..7t- en NAo N- ko _., re) d- 0, 0, or) 0 N. C) CO Cn 0 N 0) N d- (,) N 0 ir, 4-1-rt- o r`l CC) in (:71 (:), C) 00 N C1') t - N. CO N. 0) N re) C N. k.0 on -a-.1- in if: in,c) N.,0 t' t- in,0 in in en,i- ko.c, co In Z) Z) d- r c.) r'cj b.j '6)- - t-i 4.) a) 1-1.,-J- I,-. d- N., cn ln v..).71- N,-.1.0 H CO k0 CT 0 q:, N. 0 `,1- N. N, Ci- 1-r) H C.0 ), r) in cxd 0, C) N.. N. N. N. N r) 0 C CO q:),.0 t tr; "C:1" Cr) N,n00 0', N.. 00 N.,n C C,.0 N. t... (4 C.O -E.. en en ci, N.. N k.0 rf)00 CO,..0 d-00 X. ::;, N.. N. d- 0). 0, -"C OD -,i- tr,--4 (4 t---, cz.) v.') G. t--.k.0 co 0 t---. N 00 in s:;) Cr') cr) in '-c') 71- C. 0, C c4.(4,-,. N H 1-4 H -4-) '-' i- ',,:- C,) 0 C/1. rzi),i 0,0 0 0 cel (Y') d- N or). cx) N. 0 0) N.k0. el-. t cr) 1,-.0 C:3 C C` 00 Cn r) r'. tac:) Cl'). in in GO 0, 00 0 d- N- N. 0, N 0 o rr: (r) v - in in.4 t"-- 0) N N d- N d-. 0). 0,.. CO N N..r1 0 N- CC 0.,-,,.., H,r) H CO..) in N 00 0 ce) N. 1,-.-. d- N 0.. t--. 0, CC. 00..) c). re;,c). C.O ta.,0) rn 0, C\1,0 d- 7t- H Cr).CD k0 H ir) (,) H Cl H H H H.N.NN.,o4... HHHI i-i N. r-i H 4.-4 I , O.4 C4 C r) t- ln C-.) N- CC (:):). N on 71- in,c S.00 CS, 0. N re) d N N N N N N N N N N or) or) cl) en en c,) e.--, Cl') e,-) Cr',r,.1-,1.-,ro) 0, 0, C, 0, 0, 0, CT CT - C, 0, 0, 0, 0, 0, 0, C, 0, 0) 0, 0, C, C), C, C-.... E , fr.... J.. i...,

23 21 vanlig rik med 59 liter pr kg fisk (1942: 55 liter). Dette er det største tall for gjennomsnittlig antall liter rogn pr kg skrei som fiskeristatistikken har registrert siden beregningene første gang ble tatt med for året Klippfiskproduksjonen i 1944 er beregnet til Etter oppgave fra Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening var produksjonen av tørrfisk Vinterfisket i Finnmark. Vanskene for fisket var, som følge av krigssituasjonen, blitt ytterligere Act, hvilket også ga seg utslag i mindre oppfiskete kvanta, til tross for en noe større deltakelse i fisket. Til beskrivelse av fisket hitsettes følgende fra fiskeriinspektør SKOTNES' kvartalsrapport for tiden 1. januar til 31. mars 1944:»I begynnelsen av kvartalet har agnmangelen hindret linefisket. Uvær og sperringer av fiskefeltene har også vært en medvirkende årsak. Det har også vært tidsbegrensede sperringer med forbud mot å reise på sjøen. Agnsilden fra Troms har ikke vist seg å være særlig god. Den har vært meget små og krilblandet. Fisken står som regel på denne årstid ned mot bakken, som for Øst-Finnmarks vedkommende er sperrete områder. To båter dristet seg i siste halvdel av januar ned mot bakken utenfor Båtsfjord med utmerket resultat tross agnet var gammelt. Fiskerne har opplyst at der har vært stor fisketyngde utenfor kysten i januar og februar, men på grunn av sperringer og agnmangel er forekomstene ikke blitt nyttiggjort. I midten av februar ble distriktet tilført en del storsild sydfra, og dessuten begynte et par båter rekefiske inne i Varangerfjorden. På grunn av liten deltakelse i rekefisket ble der ikke tilført Vadsø og omkringliggende steder det agnkvantum som der var behov for. I de forskjellige fjorder i Vest-Finnmark og inne i Laksefjorden har der vært fanget ikke ubetydelig torsk på mindre snurp- og stengenøter. En del av de større skøyter er også ultimo februar reist på Lofotfiske. Håkjerring har også herjet ph de forskjellige strøk av kysten, og har forvolt større og mindre brukstap. Garnfiske har som vanlig vært drevet, men ikke med noe særlig godt resultat. Ultimo februar begynte et utmerket fiske på Breivikfjorden på garn og til dels også på fløytline og jukse. Derimot var det smått med garn på Hasvikeggen. Uvær hindret imidlertid driften, og tilstedeværelsen av håbrand forårsaket en del brukstap. Primo mars ble Hasvikeggen minesperret, og en del drivminer ble også observert.«vinterfisket etter 1. januar resulterte i en fangstmengde på torsk mot i Deltakelsen i fisket øket en del fra 1943, og kom opp i 955 deltakende farkoster med mann (1943: 884 farkoster, mann).

24 22 Vcirtorske/isket i Finnmark. Det dårlige totale fangstutbytte, som har karakterisert dette fisket i krigsårene, satte også sitt preg på Loddeinnsiget kom også, dette året under land ved Bugøynes Varangerfjorden, men loddeforekomstene var kortvarige. Fisket varte bare kort tid, og var hindret av uvær. Alle forhold tatt i betraktning holdt fangstmengden seg bra oppe sammenliknet med det foregående år. Der ble i alt fisket opp torsk mot i Den største deltakelse i 1944 var farkoster med mann mot farkoster og mann i Der ble ellers tatt opp 355 hyse mot i 1943, 74 brosme og uer (72), 376 steinbit (488), 232 sei (133), 92 kveite (191) og 57 flyndre (90). V cirtorskefisket i Finnmark. Tabell 7. Oversikt for årene Sløyd torsk i alt saltet Av dette hengt brukt fersk Samlet Lever verdiutbytte Antall farkoster mann I I 365 I I hl 24 6o I I I 571 I 545 I 286 I 552 I II Oppsynet ble satt den 27. mars og hevet den 24. juni. I sin kvartalsrapport for tiden 1. april til 30. juni har fiskeriinspektor SKOTNES blant annet skrevet folgende om vårtorskefisket:»lodden ble i år for forste gang observert den 25. mars utenfor Bugøynes. Noen dager etter ble store mengder formerket inn igjennom Varangerfjorden, og en tid etter langs kysten helt til Honningsvåg. Loddemengden avtok snart, først og fremst i Varangerfjorden.. Merkelig nok fulgte ingen fisk av betydning med det forste loddeinnsig. Det gikk ca. 14 dager â 3 uker for det ble fart i fisket. Påsken kom også i denne tid, hvorfor driften ikke ble så intens som vanlig. Uvær hindret også driften betydelig. Fisket for Ost-Finnmark kom ikke ordentlig i gang før i begynnelsen av mai, og varte en kort tid. Allerede i midten av mai var loddefisket avtagende, og lodden kom også bort. Fiskerne mente den var seget ut på dypere vann Så vidt vites er lodde ikke

25 23 benyttet som agn vestenfor Honningvåg. For Vest-Finnmark har fisket vært betydelig Der var en stund mangel på agnsild. Senere er en del forfangstsild blitt benyttet. Den ble ansett for å være meget god, litt rødåte i, og dessuten ganske fet, men allikeval ble det ikke de fiskefangster som en forutsatte. For Breivikfjorden avtok fisket betydelig allerede i begynnelsen av mai. Fisket der var ofte hindret av agnmangel. Dessuten har driften under vårfisket vært hindret av sperringer, minebelter og tidsbegrensete forbud mot utror. Særskilt for Ost-Finnmark har driften vært hindret av flyåtak på en del av fiskerflåten. Dette har medført at fiskerne har vært engstelige for å drifte på sjøen. Hertil kommer at der var stor mangel på fiskeredskaper og den alminnelige utrustning som fiskerne har behov for under fisket. Tilgangen på solar, smøreolje og den alminnelige rasjonerte proviant ble derimot ikke forverret. Arbeidsforholdene på kaiene i år har vært noe bedre enn fjoråret. Den samme ordning som den 18. juni f. å. ble etablert med tyskerne, slik at kaiarbeiderne skulle frigis de dager tilgangen av fisk var rikelig, fikk jeg utvirket skulle gjelde også i år. En del russiske fanger har deltatt i produksjonen på Vardø.«Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær: Hasvik: Den beste fiskeforekomst var i Dmmesfjorden på grunn av at der sto en del småsild inne i fjorden hele vinteren og utover våren. Fisken søkte derfor særlig nær land. Fisket ble dog svært meget hindret på grunn av mindre pent vær. Noe vesentlig fisk i bakken sto der ikke og ble det heller ikke fisket der noe vesentlig på grunn av minesperringer. Breivik/jorden: Til å begynne med sto fisken langt ute og været hindret rasjonell drift, så det ble ubetydelige fangster. Men senere ut i sesongen kom den helt inn i fjordbotnen, så de øverste av garnbåtene kunne se den stå fast på garnene. Fisken var for øvrig stor i forhold til mange andre år. I år som i fjor har samlingen og lottene pr. mann blitt nærmest det dobbelte, men da fiskerne ikke kan følge den ut i eggen på grunn av minesperringen, måtte fisket brått opphøre. Loppa: På grunn av minebelter på de vanlige fiskefelt er fisket i hr foregått inne i fjordene og ellers under land. Det var ingen lodde til stede og ingen loddefisk, kun mager fjordfisk. Værforholdene var gode. Ro/soy: Deltakelsen i fisket har i år i likhet med i fjor på grunn av forholdene vært liten, idet ingen fremmede fiskere deltok i fisket for dette distrikt. De to første uker av oppsynstiden, i tiden 27. mars til 8. april, ble der drevet litt hjemmefiske med bunngarn i en fjord som ligger på.

26 24 sydostsiden av Rolfsoy. Den heter Valfjord. Dette fisket ble drevet av små motorbåter og robåter, og gjennomsnittsfangstene dreiet seg omkring 300 kg. Fisken var svært små, gjennomsnittlig 3 kg. I slutten av april gikk de fleste fiskerne i gang med line, men fangstene var så små at mange ikke fant det lønnsomt å drive. Forst omkring den 20. mai merktes en liten bedring i fisket, idet fangstene dreiet seg fra kg pr. linesjøvær, men det gikk snart i mink. Erfarne fiskere mener at årsaken til dette var at lodden kom så nært at fisken strok mot lodden. Lodden var nemlig ikke lenger vest enn til Honningsvåg. Linefisket foregikk 3/4 mil nordvest for»tunæringen«, en næring ved innseilingen til Tufjord, og dybden som ble fisket på. var fra favner. Omsetningsforholdene var gode, men agntilførselen må sies å ha vært mindre bra, idet agnsild er tilført distriktet med rutebåt en gang i uken. Værforholdene var gunstige, overveiende nordlig og maks -vær. Ingøy: Det har i det hele tatt ikke vært noe fiske i år. Det kvantum som er oppfisket er for det vesentligste tatt på skjelline og sild, og fisket har foregått kloss i land. Gjesvær: Vårtorskefisket for Gj esvær 1944 innfridde ikke de lofter som det til en begynnelse så ut til å ville gi. Etter fiskernes mening var der ikke så ganske liten fisketyngde til stede, og under normale driftsforhold ville vel resultatet blitt et annet. Været var fra årets begynnelse så vakkert som det ikke har vært på mange år, og utover vinteren ble der ilandbrakt pene fangster. Disse gunstige forhold så ut til å ville vedvare også etter oppsynets ikrafttreden den 27. mars, idet det var et strålende vær den første tid utover. Men disse gode utsikter fikk dog en brå avslutning, idet der omkring vasketider satte inn med et vedholdende ruskevær, som til sine tider gikk over til veritabelt storuvær. Og dette varte ved det meste av april måned, og langt ut i mai. Omkring 20. april ble det noen dagers virkelig godvær, og samtidig kom de forste lodderykter fra værene østenfor. Den skulle være på sig vestover. Dette skapte en bølge av optimisme blant fiskerne, som mente at dette dannet opptakten til de gamle, gode loddeår. De mente sin optimisme så meget mer berettiget som det nå var 20 år siden siste veritable loddefiske, og etter gamle merker skulle lodden ikke være borte i mer enn 20 år. Fra Kjollefjorddistriktet kom den sigende vestover Porsangerfjorden til feltet utfor Honningsvåg, Kamøyvær og Skarsvåg, og viste seg også så vidt rundt Nordkapp ved knivskjærodden. Der ble på noen få dager gjort gode fangster på loddeegnet men det beste fiske foregikk dog på juksa. De gode forhåpninger om et fortsatt godt fiske skulle dog snart bli gjort til skamme, for like

27 25 hastig som lodden kom, like hastig forsvant den, og dessverre med den også fisken. Skøytene og motorbåtene gikk da til Skarsvåg hvor der noen dager foregikk et godt juksafiske. Fangstene ble da vesentlig levert der, og båtene herfra kom tilbake. Mens det beste fisket sto på her, foregikk de vesentlige fangster på feltet mellom Knivskjærodden og Lysenæringen, 1 til 2 kvartmil fra land, men fisken sto meget spredt. Den gjennomsnittlige dybde var favner. Stort sett var det meget stor fisk, fiskevekt opp til 450, og leverholdighet opp til Den fisk som senere er fanget er såkalt bottenfisk, og av ringere kvalitet. Enkelte fiskere påstår at det delvis dreier seg om fisk som er kommet fra Lofothavet, da der er funnet angler og forsyner i den av den type som er brukt i Lofoten. En del kveite, men hittil vesentlig småkveite, er oppfisket. Enkelte storrusker er tatt i de senere dager, og det ser ut til at dette fisket er i tiltagende. Brosme og steinbit er det fisket lite av i år, og det samme gjelder hyse, flyndre og sei, som det bare er kommet en ubetydelighet av. Hyse og seifisket venter man seg dog fremdeles noe av. Seien forekommer jo for øvrig vesentlig utover sommeren. Summa summarum av vårtorskefisket 1944: Det sletteste på mange år. Kamøyvar og Skarsvcig: Våren 1944 kom lodden helt uventet under land så langt vest. Fiskerne var ikke forberedt på at det skulle bli juksafiske, og av den grunn var det ingen som var klar til å begynne de forste dagene. Været var forholdsvis dårlig og det forhindret småbåtene stort sett å komme ut. Grunnen til kortvarig fiske skyldes at det var ingen tilsigsfisk, det var bare fisk som har stått hele vinteren under land. Honningsvåg: Oppsynet ble satt den 27. mars Værforholdene var meget stormende nordost og ostlig vind med sno. Den 15. april var forste sjoværsdag, da var lodda kommet under land. Juksafisket foregikk utenfor Sværholt. Den 27 april var fisken seget inn til Nordvågen. Det foregikk ikke noe bankfiske. Fiskefarkoster besto mest av robåter og motorsjarker. Lodda siste gang under land den 16. mai Kjelvik: Lodden kom 20. april. Fisket foregikk på Kamoyfjorden da det ikke var noe særlig å få på innersiden av Helnes. Været var dårlig den forste uke lodden kom, hvorfor mindre båter ikke fikk være med fra begynnelsen på grunn av den hårdsokte vei. Lebesby: Under dette vårfiske kom lodda under land og ble tatt på Govik den 12. april 1944, men noe vesentlig med loddetorsk ble det ikke. Derimot sto det en jevn fisketyngde av gytetorsk i hele distriktet.