NORGES FISKERIER FISKERIDIREKTØREN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 86 LES PÊCHERIES DE NORVÈGE UTGITT AV

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 86 NORGES FISKERIER 1950 LES PÊCHERIES DE NORVÈGE UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1952

4 For årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III, o »» IV, senest nr. 123» »» V,» 220 -» »- >> VI,» 183._» » VII,» 1 75» »» VIII,» 199 For årgangen 1931»» IX,» 13»---.»» IX,» 39» 1933 #» IX,» »» IX,» 88» 1935»» IX,» 108» 1936»» IX,» 139» 1937»» IX,» »» IX,» 197» 1939»» X,» 17 * 1940»» X, * 43..._».,_ 1941»» X,» 59»..._ 1942»» X,» 85» 1943 *» X,» 125» 1944»» X,» 150.». 1945»» X,» 199» 1946» * XI,» i9» 1947»» XI,» 32 -» » )) XI, )) 58 _._»_ 1949»» XI,» 81 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( :»Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i»norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsberetn nr. 2) og i»vintersildfisket 1942«(Årsberetn nr. 3). Ks John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 Forord.»Norges Fiskerier«1950 er utarbeidet etter samme plan som årgangen To nye tabeller vedrørende linefisket ved Vest-Grønland er kommet med i denne utgave. Bergen i november Klaus Sunnanå Håvard 4_Axgerman.

6 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Fiskeridirektør: Klaus Sunnanå. Underdirektør: Trygve Aas. Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund. Fiskerikyndige konsulenter: Kåre Halme, Magnar O. Kristensen, Georg Rokstad. Fiskeridirektoratets administrative avdeling. Administrasjons- og regnskapskontoret. Kontorsjef: John Haugen Mo. Regnskapssjef: Nils Johannessen. Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser. Kontorsjef: Håvard Angerman. Båtkontoret. Kontorsjef. Frithjof Amundsen. Skipskyndig konsulent: Lars Selsvik. Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning. Kontorsjef: Kristian Bratland. Undervisningskonsulent: Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll. Kontorets leder: Inspektør Christian Heitmann. Vrakerinspektører: Pettey Haraldsvik, Sverre Nielsen. Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Direktør: Gunnar Rolle/sen. Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devold, Jens Eggvin, Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg. Statens Utklekningsanstalt. Styrer: Alf Dannevig. Flødevigen pr. Arendal. Fiskeridirektoratets Kjemisk-Tekniske Forskningsinstitutt. Direktor: Eirik Heen. Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kåre Bakken, Olaf Breekkan, Sverre Hjort- Hansen, Jens Jebsen, Olaf Karlsen, Leif Rein Njå, Einar Sola. Fiskeridirektoratets Bygnings- og Maskintekniske Avdeling. Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik. Overingeniør: Hans Tveitsme. Fiskeriinspektørene. Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø. Troms: Bjorn Ben,' (fung.), Tromso. Nordland: Nils Gjerde, Bodo. More og Trøndelag: Aksel Neess, Trondheim. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Håland (fung.), Kopervik. Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand.

7 INNHOLD Oversikt. Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 14 Fiskeriene i 1950: Fiskefarkoster 15 Fiskeredskaper 15 Tilvirkningsanlegg 15 Oversikt over fiskeriene i 1950 i6 Torskefiskeriene 19 Skreifisket i Finnmark 21 Vårtorskefisket i Finnmark 21 Skreifisket i Troms 25 Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 25 Lofotfisket 29 Skreifisket i Salten og Helgeland 30 Skreifisket i Nord-Trøndelag 30 Skreifisket i Sør-Trøndelag 31 Skreifisket i More og Romsdal 33 Sildefiskeriene 37 Vintersildfisket 37 Fetsild- og småsildfisket 39 Islandssildfisket 5 0 Trålsildfisket i Nordsjøen Brislingfisket Annet fiske 6o Seifisket 6o Makrellfisket 60 Bankfisket fra Møre og Romsdal 64 Fisket i fjerne farvann 65 Fisket med stortrålere 65 Linefisket 65 Håkjerringfisket 67 Håbrannfisket 69 Tilvirkning og omsetning 69 Småhvalfangst og selfangst 70 Oversiktstabeller. I. - og verdiutbytte av alt norsk fiske fordelt på sild og brisling, torsk med biprodukter og annet. Gjennomsnitt 1920/29, 1930/ 39, 1940/49. For samlet mengde og verdi også relative tall, 1940/49 Ioo og verdi av de enkelte fiskesorter , gjennomsnitt 1940/ Gjennomsnittspriser pr. for de enkelte fiskesorter Gjennomsnittspriser pr. for all fangst under ett, for all fangst unntatt sild og brisling, og for sild og brisling 1938, Også relative tall, 1938 = De fastsatte priser til fisker for sløyd torsk uten hode ilandbrakt på strekningen Finnmark Møre og Romsdal og verdi av samlet fangst fordelt på fylker , gjennomsnitt 1940/ Fangstmengden fordelt på måneder For 1950 spesifisert på sorter Skrei og loddetorsk. a. av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken b. Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet distriktsvis Vårtorskelisket i Finnmark av fisk, lever, samlet verdi, bruken, deltakelsen 30

8 lo. Skreifisket i de enkelte distrikter av fisk, lever, rogn, samlet verdi, bruken, deltakelsen 32 II. Vintersildfisket. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte For 1950 fylkesvise oppgaver 38 b. Bruken av fangsten og fangstmåte, storsild, vårsild og vintersild i alt, absolutte og relative tall, C. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m.v d. Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor fangsten ble brakt i land 195 4' 12. Fetsild- og smdsildfisket. a. og verdi fylkesvis b. Bruken av fangsten distriktsvis 195o 44 C. Bruken av fangsten månedsvis d. Salgslagenes omsetning., verdi, bruken månedsvis Islandssild/is/?et. a. Antall innklareringer, mengde, verdi, tilvirkningsmåte, gjennomsratspriser, bruken , gjennomsnitt For 1950 oppgaver for hvert ilandbringelsessted 5 I b. Deltakelsen m.m For 1950 fylkesvise oppgaver Nordsiosildfisket., verdi, gjennomsnittspriser, bruken Brislingfisket og verdi fylkesvis, gjennomsnittspriser 56 16, Seifisket og verdi fylkesvis 6o 17. Makrellfisket. a. og verdi fylkesvis i b. og verdi, fangstmengden fordelt på måneder Absolutte og relative tall 6i C. Bruken av fangsten, absolutte og relative tall, Etter Norges Makrellags årsberetninger 62 d. Deltakelsen For 1950 fylkesvis Norsk fiske i fjerne farvann. a. og verdi 1939, b. Fisket med trålere over 5o br. reg. ())stortrålere«) 1939, , verdi, deltakelse 66 C. Storstrålernes fangster fordelt på ilandbringelsesfylker 195o 68 d. Stortrålernes fangster fordelt på måneder e. Linefisket i fjerne farvann og verdi fordelt på fangststeder og ilandbringelsesfylker 71 f. Linefisket ved Vest-Grønland 1939, g. Linefisket ved Vest-Grønland Bruken av fangsten for sild og brisling, annen fisk og i alt, absolutte og relative tall, Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, Smdhvalfangsten. a. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder C. Antall hval, vekt og verdi Selfangst 1939, , verdi, deltakelsen Utforsel av fisk og fiskeprodukter. og verdi ' Tabellverk. I. Antall fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte statistikkdistrikter 82 II. og verdi av ulike fiskesorter på stone kyststrok 84 III. og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 86 IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 88 b. og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 91 V. Skreifisket. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt b. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte statistikkdistrikter 1950, i alt C. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter 195o, i alt d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen herredsvis 141

9 Tabell Side VI. Vårtorskefisket i Finnmark. a., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakelsen i de enkelte statistikk. distrikter '44 b. av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelsen herredsvis, 195o, i alt VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 145 Tegninger. Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 146 Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund 148 Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 149 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell Lever av pigghå 131 Banktorsk 99 18» <4 sei io6 _ Blåkveite »» annen 132 Blålange "4 18 Lodde 135 Breiflabb Loddetorsk Brisling, Lyr "o 18 Brosme "4 18 Lysing Fetsild Makrell Fjordsild Makrellstørje, Fjordtorsk ioo 18 Mareflyndre (smørflyndre) Flyndre, annen Matskjell Forskjellig Nordsjøsild Gullflyndre (rødspette)..., Pigghå (hå) Hoder av loddetorsk 99..._ Piggvar 128 Hoder av skrei..., 96 Pir Horngjel Reker Hummer Rogn av skrei Hvitting I I I 18»» annen torsk 103 Hyse (kolje) » annen 133.._. Hå (pigghå) Sei, Håbrann (lyster) Sjøaure Håkjerringkjøtt 132 Skate Håkjerringtran Skjell (agn-, or-, vå,b) 134 Islandssild Skrei Krabbe (høvring) Slettvar 128 Kveite (helleflyndre) Småsild Laks Steinbit (flekk- og grå-) i3o 18 Lange Storsild 40 Lever av loddetorsk Tang (tørket' » )> Skrei Tare, tørket 134»» annen torsk Uer (augar, rødfisk) »» brugde Vintersild 91 38»» hyse 109 Vårsild 40»» håbrann 132 østers »» håkjerring Al

10 Omregningsfaktorer. 1 hl fersk sild = 93 kg (For hl 100 kg.) 1 e skarpsaltet islandssild (med hode) = 85 kg salt vekt 1 (hodekappet) = 88»- I» matjesbehandlet» (med hode) = 93 1 (hodekappet) = 93 1 krydret = 95 sukkersaltet» = 95 1 e annerledes behandlet islandssild = 88»» Fersk vekt beregnes ved å legge til 25 % for islandssild med hode og 30 % for hodekappet islandssild. (For e islandssild kg fersk vekt.) 1 skjeppe brisling (1/5 hl) 17 kg. (For skjeppe brisling = 20 kg). 1 hl brisling 85 kg. (For hl brisling 100 kg.) 1 hl sildolje -- 92,5 kg. 100 kg saltet fisk 172 kg fersk fisk. 1 skjeppe makrellgyt 16 kg. 1 hl lodde kg 1 e tran 116 liter. 1 fat tran kg. 1 hl tran 92,5 kg = 2 hl lever. 100 kg tran 2,16 hl lever. 1 hl lever 100 kg. 1 hl rogn = 100 kg. 1 e rogn kg. 1 hl melke --= 100 kg. 1 hummer = 0,5 kg (Vestlandet), 0,4 kg (Sørlandet og Østlandet). 1 krabbe = 0,5 kg. 1 e agnskjell kg. J. liter østers = 15,5 st = 1 kg.

11 Avertissement.»Norges Fiskerier«(»Les Pêcheries de Norvège«) 1950 'est préparé sur le modèle du plan de l'année On a fait entrer dans cette édition deux nouveaux tableaux concernant la pêche à. la ligne de fond à l'ouest du Groenland. Bergen, novembre Klaus Sunnanå. Håvard Angerman

12 TABLE DES MATIbZES Texte. Pages Nomenclature scientifique des principaux poissons et fruits de mer avec traduction en quatre langues vivantes par Oscar Sund 14 Les pêcheries en : Bateaux de pêche 15 Engins de pêche 15 Etablissements de transformation des produits de la pêche 15 Aperçu général des pêcheries en 1950 r6 Morue 19 Morue en fraie, Finnmark 21 de printemps, Finnmark 21 en fraie, Troms 25 Vesterålen et côté nord et ouest des îles Lofoten. 25 Lofoten 29 - Salten et Helgeland 3o Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hareng d'hiver 37 gras et petit hareng 39 d'islande 5o _. pris au chalut dans la mer du Nord 55 Esprot 56 Autres pêches 6o Lieu noir 6o Maquereau 6o Pêche des bancs faite par des pêcheurs de More et de Romsdal. 64 Pêches dans les eaux lointaines 65 Pêche des grand chalutiers 65 Pêche A, la ligne de fond 65 Pêche de la laimargue 67 Pêche de la taupe 69 Transformation de la matière première et vente 69 Hareng More et Romsdal Chasse à la petite baleine et au phoque 70 No. du tableau. Tableaux généraux et rétrospectifs. 1. Prise et valeur totales , répartition sur hareng et esprot, morue et produits dérivés, autres produits. La moyenne de 1920/29, 1930/39, 1940/49. Pour prise et valeur totales aussi des chiffres relatifs, 1940/49 = Prise et valeur pour les différentes espèces de poissons , la moyenne de 1940/ Prix moyens par e pour les différentes espèces de poissons Prix moyens par e pour la totalité de la pêche, pour l'ensemble de la pêche non compris le hareng et l'esprot, pour le hareng et l'esprot seuls 1938, Aussi des chiffres relatifs,

13 No.du tableau. Pages 5. Les prix que reçoivent les pêcheurs, fixés pour la morue flaquée sans tête débarquée sur la côte s'étendant du Finnmark au More et au Romsdal Prise et valeur totales par préfectures , moyenne annuelle 1940/ Prise totale par mois Pour 1950 répartition par espèces Morue en traie (skrei) et morue du Finnmark (loddetorsk). a. Quantité de poisson capturé, de foie, de rogue, valeur totale, utilisation b. Contenu moyen de rogue et de foie, répartition par districts Morue de printemps du Finnmark Quantité de poisson capturé, de foie, valeur totale, utilisation, participation Morue en fraie par districts Quantité de poisson capturé, de foie, de rogue, valeur totale, utilisation Hareng d'hiver. a. Prise, valeur, prix moyens, engins employés Pour 1950 par préfectures 38 b. Utilisation de la capture, engins employés (grand hareng, hareng de printemps, séparément et globalement). Chiffres absolus et chiffres relatifs c. Participation etc. selon les données fournies par l'inspecteur général des pêches d. Prise par communes (villes) de débarquement des captures Hareng gras et petit hareng. a. Prise et valeur par préfectures b. Utilisation de la capture par districts c. Utilisation de la capture par mois d. Ventes par l'intermédiaire des coopératives de vente. Quantités, valeur et utilisation par mois Hareng d'islande. a. Nombre d'entrées en douanes, prise, valeur, mode de trans formation, prix moyens, l'utilisation , la moyenne de 1945/49. Pour 1950 données par lieux de débarquement 51 b. Participation etc Pour 1950 par préfectures Hareng tris au chalut dans la nier du Nord. Quantité, valeur, prix moyens, utilisation Esprot Prise et valeur par préfectures, prix moyen Lieu noir Prise et valeur par préfectures o 17. Maquereau. a. Prise et valeur par préfectures b. Prise et valeur. Prise par mois Chiffres absolus et chiffres relatifs 61 c. Utilisation de la capture, chiffres absolus et chiffres relatifs d. Participation Pour 1950 par préfectures Pêche norvégienne dans les eaux lointaines. a. Prise et valeur 1939, b. Pêche des grands chalutiers (bateaux d'une jauge brute de plus de 50 eaux) 1939, Prise, valeur, participation 66 c. Pêche des grands chalutiers Prise par préfectures de débarquement 68 d. Pêche des grands chalutiers par mois e. Pêche à, la ligne de fond dans les eaux lointaines Prise et valeur par lieux de capture et par préfectures de débarquement 71 f. Pêche à, la ligne de fond à l'ouest du Groenland 1939, g. Pêche à, la ligne de fond à l'ouest du Groenland Utilisation de la prise. Hareng et esprot, autres espèces et prise totale. Chiffres absolus et chiffres relatifs, Produits de la pêche. Quantités produites de certains articles 1939, Chasse côtière aux petites baleines. a. Quantité capturée, poids et valeur par districts b. Quantité capturée, poids et valeur par mois c. Quantité capturée, poids et valeur Phoques. Quantité capturée, valeur et participation 1939, Exportation des produits de la pêche. Quantités et valeur

14 No. du tableau. Tableaux de base. Pages I. Participation à, la pêche. Ouvriers engagés dans les industries de transformation des produits de la pêche, bateaux de pêche et établissements industriels par districts de statistique 82 II. Principaux produits de la pêche Prise et valeur par régions 84 III. Prise et valeur par préfectures 86 IV. a. Prise et valeur totales par villes et communes 88 b. Prise et valeur des divers produits par communes 91 V. Morue en fraie. a. Prise, valeur, prix moyens, engins employés et participation par districts de statistique 1950, totaux annuels b. Participation selon les bateaux et engins employés, par districts de statistique 1950, totaux annuels c. Utilisation de la prise, par districts de statistique 1950, totaux annuels d. en dehors du Finnmark et du Lofoten. Participation par communes 141 VI. Morue de printemps au Finnmark. a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, utilisation et participation, par districts de statistique 144 b. Prise par espèces, valeur totale, utilisation, participation, par communes 1950, totaux annuels VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures (évaluations) 145 Gravures et carte. Poissons comestibles et principaux fruits de mer des eaux norvégiennes. Dessins de Thorolv Rasmussen 146 Engins de pêche. Dessins de Thorolv Rasmussen, arrangement et classification d'oscar Sund 148 Plan des districts de pêche (auxquels se réfèrent les données statistiques). 149

15 Les produits de la mer traités dans l'annuaire, rangés par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Églefin Homard Aiguillat Huile, voir Laimargue Anguille Huîtres Barbue, 128 Laimargue Chair 132 Baudroie Huile de foie Brosme (tusk) Lamie, voir Taupe 13 I 21 Capelan du nord 135 Lieu (merlan jaune) III 21 Carrelet, voir Plie Lieu noir (colin, merlan noir) Chair, voir Laimargue, Pè- Lingue lerin bleue Colin, voir Lieu noir Loup de mer Coquillages, v. Moules, Maquereau Huîtres jeune Crabe Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) 1 i i 21 Crevettes Merlus Cynoglosse, voir Plie Morue en fraie. Poisson vidé Divers Foie Églefin Rogue Esprot Têtes 96 Flétan Morue des bancs noir Morue des fjords roo 21 Foie d'aiguillat 131 du Finnmark: d'églefin 109 Poisson vidé de laimargue Foie de lieu noir 1 o6 Têtes 99 de morue du Finnmark de morue en fraie d'autres variétés de pèlerin de taupe d'autres provenances 132 Goémon (cf. Varech) Hareng de la mer du Nord d'islande d'hiver 43 de printemps (pris après le 12 fevrier, cf. Grand hareng) 45 des fjords Grand hareng (pris avant le 12 fevrier, cf. h. de printemps) 45 gras Petit hareng Moules (commune et modiole) 134 Orphie Pèlerin. Foie Chair Petit hareng v. Hareng Plie carrelet cynoglosse Raie Rogue de morue en fraie. 96 D» autres variétés 103 d'autres provenances 133 Saumon Sébaste norvégien Taupe (lamie long-nez) Thon Truite de mer Turbot 128 Tusk (brosme) Varech séché (cf. Goémon)

16 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann.' Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål. Labrus spp. Wrasse. Labre. Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W. halibut Heilbutt Blålange Molva byrkelange W Blue ling. Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L Mussel Moule commune.... Miesmuschel Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk Baudroie Seeteufel Brisling CluPea sprattus L.. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pèlerin Rieenhai Gapeflyndre Drepanopsetta platessoides. Long rough dab Balais Dogg e rschai be Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr. Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheefsnut Gullflyndre Pleuronectes platessa L... Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål. Conger vulgaris Cum. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel Belone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L.. Lobster Homard Hummer Hvitting Gadus merlangus L. Whiting. Merlan Wittling Hyse Gadus æglefinus L Haddock Eglefin Schellfisch Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hågylling Chimæra monstrosa L Rabbitfish Chimère Seeratte Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Fishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass... bl. Wittling Knurr Trigla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer agurus L. Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite Hippoglossus vulgaris Fl.. Halibut Flétan Heilbott Laks Salmo salar L Salmon Saumon La, hs Laksestørje Lampris guttatus L Kingfish, opals Lampris ( ottel-lachs Lange. Molva molva L Ling Lingue Lodde. Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre LodC,e Neuve Loddetorsk Gadus morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorsch Lomre. Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Lim ande Lyr Gadus pollachius L Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse. Rotzunge Orskjell, se Agnskjell. Pigghå Squalus acanthias L Dogfish Aiguillat Dornhai Pigvarr Rhombus maximus L Turbot Turbot Steinbutt Pir, årsmakrell Scomber scomber L Mackerel, jg Maquereau jeune. Makrele, jge. Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks. CycloPterus lumpus L. Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche Sei Gadus virens L Coalfish saithe Lieu noir, colin... Köhler Sil Ammodytes spp Sand-eel Lancon Sandspierling Sild Clupea harengus L Herring Hareng Hering Sjoa ure Salmo trutta L Sea trout Truite de mer. Meerforelle Sjøkreps Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Skate Raja batis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Skrei Gadus morrhua L Cod (spawning) Morue de mer Laichdorsch Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder Slettvar Rhombus lavis L Brill Barbue Glattbutt Sprut, se Akkar. Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katfisch Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt Argentin Glasauge Sypike Gadus minutus Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria sp. Kelp Varech Tang Tangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable Tert (Smålaks) Salmo salar L Grilse Saumoneau Junglachs Torsk Gadus morrhua L Cod Morue Kabeljau Tunge Solea vulgaris Sole Sole Seezunge Uer. Sehastes marinus L. Redfish Sébaste norvégien.. Rotbarsch Våbskjell, se Agnskjell. Oyenpåle Gadus esmarki Niliss. Norway pout østers Ostrea vulgaris L Oyster Huitre Auster Al Anguilla vulgaris L. Eel Anguille Aal i Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen foran. Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.

17 FISKERIENE Fiskefarkoster. Oppgavene i fiskeristatistikken over dekte motorfarkoster, dampskip og dekte seilfarkoster utarbeides på grunnlag av FiskeridirektOrens register over merkepliktige norske fiskefarkoster (»Merkeregisteret«). folge den siste opptelling pr. 15. august 1950 omfattet registeret 127 dampskip, dekte motorfarkoster og 20 dekte seilfarkoster. De åpne farkoster er talt opp gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Ved utgangen av 1950 utgjorde tallet på åpne motorfarkoster Av åpne farkoster uten motor var det og av doryer Fiskeredskaper. Fullstendige oppgaver over redskapsmengde og -verdi foreligger ikke. Det var under vintersildfisket i 1950 i bruk drivgarn til en verdi av , settegarn til en verdi av , 946 snurpenoter til en verdi av , 428 landnoter til en verdi av og 11 tråler til en verdi av Den samlede redskapsverdi utgjorde 44,3 mill. i 1950 mot 28,5 mill. i Den norske islandssildflåte var i 1950 utstyrt med drivgarn til en verdi av og 41 snurpenoter til en verdi av I 1949 utgjorde redskapsverdien for islandssildflåten 4,5 mill. Tilvirkningsanlegg. I grunntabell I ph side 82 er fort opp antall av forskjellige tilvirkningsanlegg med fordeling på fylker og statistikkdistrikter. Oppgavene er innhentet på samme måte som i 1949.

18 16 Oversikt over fiskeriene i Sett under ett ga de norske fiskerier et tilfredsstillende resultat i Den totale fangstmengde og -verdi står bare tilbake for rekordfiret Sammenliknet med 1949 var det en Økning i fangstmengden på og i fangstverdien på Det samlede mengdeutbytte av saltvannsfiskeriene i 1950 var (1949: ). en av totalfangsten utgjorde (1949: ). Den Økning som fant sted i mengdeutbyttet skyldtes hovedsakelig det rike vintersildfisket. Særlig ga storsildfisket godt utbytte. Av fetsild ble det tatt en noe storre fangstmengde enn i de senere år. Småsildfisket gikk sterkt tilbake på grunn av ugunstige værforhold i tiden januar mars og på hostparten som følge av at silden sto dypt. Fangstmengden av fjordsild var omtrent på samme storrelse som i Det samme var tilfelle for nordsjosildens vedkommende. Sildefisket ved Island samlet en mindre deltakelse enn i de nærmest foregående år, og fisket slo fell. Brislingfisket ga likeledes et dårlig utbytte. Den samlede sild- og brislingfangst kom imidlertid opp i (1949 : ), det vil si ca mer enn det gjennomsnittlige mengdeutbytte av fisket i alt i 10-års perioden 1940/49. Den samlete fangst av torsk var noe storre enn i I alt ble det tatt , biprodukter medregnet (1949 : ). Skreifisket var bedre enn i foregående år i alle distrikter, unntatt i MOre og Romsdal. PrOvedriften med snurpenot under lofotfisket falt heldig ut. Vårtorskefisket i Finnmark ga et like dårlig utbytte som i foregående sesong. Den samlede fangst av sei gikk ytterligere noe opp. Seifangsten i Finnmark ble ikke,så Jstor som i 1949 til tross for Økt deltakelse i seisnurpenotfisket. For Andenes, MOre og Sogn og Fjordane foregikk et godt vinterseifiske. Makrellfisket slo godt til. Likesom i forrige sesong måtte det innfores fangstbegrensning og stopp i fisket. Med uhindret drift var det muligheter for at fangstkvantumet kunne ha kommet opp i det dobbelte av hva som faktisk ble oppfisket. Hummerfisket ga et noe bedre resultat enn i foregående år, mens fangsten av reker var på omlag samme storrelse som i Krabbefisket avtok sterkt på grunn av vansker med omsetningen. På grunn av det mislykte islandssildfiske var det samlede fangstutbytte i fjerne farvann noe lavere enn i Fangstmengden utgjorde i alt , biprodukter medregnet, mot i I

19 Rettelse. Folgende tall i tabell 1, side 17, må rettes : av annet fra til av torsk med biprodukter 1950 fra ti/ av annet fra tit

20

21 Tabell 1. - og verdiutbytte av alt norsk fiske År Sild og brisling 2 Torsk med biprodukter Annet I alt I alt 1940/49 = / / / ' op o o oo o " " o6o o Ioo " o bo 781 bo ' o I o I I COI 522 I III I I I o8i I o " ioi 113 boo o I o 8o Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Fra og med 1935 hl sild = 93 kg, i skjeppe brisling = 17 kg. For hl sild 100 kg, 1 skjeppe brisling 20 kg. 3 Korrigert.

22 18 Tabell 2. og verdi av de enkelte fiskesorter , gi.snitt Nr. 1 Sort Gjennomsn. 1940/ Nr. I Vintersild Fetsild Småsild o II Nordsjøsild 2 ( ) ( ) I Islandssild 23(8 884) ( ) II Fjordsild 2 (3 117) ( ) Brisling Skrei 'To Lever av skrei Io '344' Rogn av skrei o I o II Loddetorsk 1 I Lever av 242 loddet o85 I I Banktorsk o Fjordtorsk Sei II Hyse IO Lyr I I 843 I I 868 I Hvitting Lange I Blålange Lysing IO Brosme I I 366 IQ' I Laks Sjøaure ioi Al Hummer o Reker Krabbe I I Makrell Pir I 3' Makrellstørje I 712 I Horngjel o 33 Kveite Blåkveite I I Gullflyndre I I 402 I I Mareflyndre Annen flyndre.. 2 (2) (I 589) II Pigg- og slettvar Uer I I Breiflabb o Steinbit I I Pigghå Håbrann Håkjerringtran. 2 i k400, \ I 251 I I 358 I 969 Ioo ) Håkjerringlever. 2 (139) ( ) 274 i N 46 Brugdelever I 18o ) ( ) oo Annen lever i 1 48 Annen rogn 2 476) ( ) Skate Agnskjell ' Matskjell } 5 754o østers 17 ioo Tang, tørket Forskjellig I 471 I I I alt I I hl sild 93 kg, i skjeppe brisling =- 17 kg. 2 Ikke oppgaver for samtlige år 1940 Se ta b. 3»Norges Fiskerier<< Korrigert o o

23 19 relasjon til landets samlede fangstmengde iutgjorde mengdeutbyttet fra fjerne farvann 4,3 %. 1 tiden januar mars ble det tatt i alt ca. 71 c/o av (ten samlede mengde mot ca. 66 % i samme tidsrom i Av de enkelte fylker var det Sogn og Fjordane som hadde den storste fangstmengde. Fangstmengden i dette fylke utgjorde Fangstmengden i de tre nordligste fylker utgjorde tilsammen Gjennomsnittsprisen for den samlede!fangstmengde gikk ned fra 288 pr. i 1949 til 271 pr. i For all fangst unntatt sild og brisling gikk gjennomsnittsprisen opp fra 504 pr. til 522 pr., mens det fant sted en nedgang i gjennomsnittsprisen for tsild,og brisling fra 184 pr til 163 pr.. Gjennomsnittsprisen for skrei steg fra 379 pr. til 442 pr. og for loddetorsk fra 347 pr. til 394 pr.. For sei var det en nedgang i gjennomsnittsprisen fra 282 pr. til 255 pr.. Gjennomsnittsprisen pr. 111 vintersild var 13,68 mot 14,45 i 1949 og gjennomsnittsprisen for fetsild var 22,82 pr. hl (1949 : 19,90) og for småsild 14,74 pr. hl (1949 : 12,09). Maksimalprisbestemmelsene for forstehåndsomsetningen av fisk ble opphevet fra 1. januar 1950 for strekningen Finnmark til og med Fjordane. I stedet fastsatte prismyndighetene grenser for hvor hoyt fiskesalgslagene kunne gå ved sine bestemmelser tom minstepriser ved salg fra lagenes medlemmer. De fastsatte Øverstegrenser for salgslagenes minstepriser ble lagt til grunn ved fastsettelsen av maksimalpriser og regulerende bestemmelser for den videre omsetning. I følge de tidligere maksimalprisbestemmelser hadde prisene for fisk levert til fersk bruk vært hoyere enn for fisk til annen anvendelse. Dc nye Øverstegrenser for fiskesalgslagenes minstepriser var for strekningen nordover fra og med Salten sorenskriveri de samme for levering til ising og lettsalting- som for levering til henging og fullsalting. Torskefiskeriene. Årsaken til Økningen i det samlede kvantum torsk skyldtes et storre utbytte av skrei- og banktorskefisket. Fangsten av fjordtorsk gikk noe ned. Den gjennomsnittlige leverholdighet av skrei og loddetorsk var 123 liter pr kg fisk. Skreiens rognholdighet var 55 liter pr kg fisk.

24 Tabell 3. Gjennomsnittspriser pr. for de enkelte fiskesorter Nr. Sort Nr Io II o Vintersild Fetsild Småsild Nordsjøsild Islandssild Fjordsild Brisling Skrei Lever av skrei Rogn av skrei Loddetorsk Lever av loddetorsk. Banktorsk Fjordtorsk Sei Hyse Lyr Hvitting Lange Blålange Lysing Brosme Laks Sjoaure Al Hummer Reker Krabbe Makrell Pir. Makrellstørje Horngjel Kveite Blåkveite Gullflyndre Mareflyndre Annen flyndre Pigg- og slettvar Uer Breiflabb Steinbit Pigghå Håbrann Hå,kjerringtran Håkjerringlever Brugdelever. Annen lever Annen rogn Skate Agnskjell Matskjell østers Tang, tørket pr. 169,76 265,90 111,63 - I 281, : , , ,05 439,94 347, ,36 393,68 544, ,41 790,90 499,73 459,40 803,71 392, , , , ,45 795,38 495,98 809,19 748,88 I 721,61 868,13 I 964,50 410,53 I 262,45 I 280,48 - I 516,95 596, ,70 254, 03 I 206,60 I ,47 515, ,59 287, ,77 191, ,81 59,14 pr. lonn pr ,82 95,73 502,47 833,46 401,28 697,19 271,70 499, ,40 359,95 368,72 454,35 309,72 456, 3 552,82 662,69 481,14 378, ,00 343, , , , , ,28 469,10 720,86 697,91 I 157,24 777, 76 I 805,99 431,63 I I 287,30 589,23 658,15 607,15 282,05 239,47 730, ,07 399,02 452,81 379,07 274, , ,67 90,00 157,07 184,85 138,82 441,66 827,17 296,72 696,35 308,79 545, ,69 293,04 400,08 391,42 480,17 298,08 496,21 600,64 659,54 415,11 298,82 545,10 297, , , , , ,17 503, ,97 448, 47 I 209,56 711,25 I 873,16 395,49 I 206,24 I 255,56 - I 203,07 612,74 436,63 354,45 252,62 797, ,96 I 778,47 400,64 454,74 398,00 36, ,20 117, ,56 52,63 pr. 153,60 179, ,73 627,81 760,72 409,40 761,97 337, ,61 335, ,62 453, , ,55 284,67 484,61 581,20 629,23 452,38 305,12 473,33 313, , , , , ,58 581,66 591,14 581,93 I 203,99 459, ,92 410,40 I 201,60 I 059,35 705,27 256,13 672,56 386,51 358,13 266,94 I 056, ,09 I 339,91 518,84 494,61 366,70 345, ,32 118, ,44 65,67 pr. 1 55,37 214,02 130,03 427,62 716,84 375,81 797, ,00 743, , , ,03 425,66 461,39 281,90 493,77 587,89 617,93 45, ,22 410,00 330, , ,48 2 5o8, , ,34 626,84 489,68 517,31 446,57 258, ,72 I 236,92 I 073,64 726,34 I 297,53 754, , ,43 279,83 I 242, ,06 I 650, ,48 370,78 329, ,18 150, , , 1 7 pr. 147,10 245, ,49 309,55 717, ,55 441,80 728,37 406,06 393, ,54 504,61 493, 3 254,81 506, ,55 655,34 557, ,82 671,88 357, , , , , ,31 542,70 439,95 404, 0 835,12 560, ,34 479, 76 I 285,41 I 086,79 371,17 I 387,63 443,0 / 476,83 348,83 272,86 I 449, ,47 I 997, ,75 413,12 359, ,03 40, , 65 57, II

25 Tabell 4. Gjennomsnittspriser pr. 1938, ' Gj.snittspris for all Kroner fangst under ett pr. Indekstall Gj.snittspris for Kroner all fangst unntatt pr. sild og brisling Indekstall I Gj.snittspris for Kroner sild og brisling pr. Indekstall Skreifisket i Finnmark. Værforholdene var usedvanlig gode under fisket bortsett fra noen dager i slutten av januar da fisket var stormhindret. Fisketyngden var forholdsvis stor, særlig på Skolpen og Nordbanken og utenfor Gjesvær. Lodden korn svært tidlig, og ble merket av linefiskerne allerede i januar. Det var i denne sesong færre meldinger om brukstap på grunn av tråldriften. I fisket deltok mann på 965 farkoster mot mann og 818 farkoster i Vårtorskefisket i Finnmark. Oppsynet med vårtorskefisket trådte i kraft 27. mars og ble hevet 4. juni. Værforholdene var stort sett ugunstige. Liksom i de nærmest foregående år var der heller ikke denne sesong noe storre innsig av loddetorsk. Fangstene besto for det nieste av skrei. Det dårlige fangstresultat skyldtes for en del agnmangel. Det deltok mann på farkoster mot mann og farkoster i Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær : Havøysund: Værforholdene var ikke de beste da det til stadighet var kuling fra nord eller nordvest. Den eneste fisketyngde av betydning sto utenfor Hjelms0y. Denne fisketyngde forsvant snart og fisket ebbet ganske fort ut. Gjesvcer og Hjelmsøy: Da oppsynet trådte i kraft var det noen små garnfangster som varte bare en kort tid. Omkring den 25. april var det noen juksafangster som også varte bare noen dager. Fangstene var små. Fra den 26. april

26 22 Tabell 5. De fastsatte priser til fisker for sloyd torsk uten hode ilandbrakt på strekningen Finnmark More og Romsdal Prissoneri Levert direkte ved fryseri 2 Til henging, fullsalting og sukkersalting Til all annen anven delse Levert direkte ved fryseri 3 Til henging, fullsalting og nen an- Til all an- sukkersaltingvendelse3 Prissone I A - I B IC II A - JIB A IV A IV B ore pr. kg ore pr. kg ore pr. kg ' ore pr. kg ore pr. kg ore pr. kg Prissone I A omfatter Varanger, Vardø og Tana sorenskriverier av Finnmark fylke. Prissone I B omfatter Hammerfest og Alta sorenskriverier av Finnmark fylke. Prissone I C omfatter av Troms fylke Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier og den del av Trondenes sorenskriveri som ligger i Senja. Prissone II A omfatter resten av Troms fylke og Vesterålen sorenskriveri av Nordland fylke med unntak av den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy. Prissone II B omfatter den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Steigen og Salten sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone III omfatter Rana og Alstahaug sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone IV A omfatter Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke og Namdal sorenskriveri av Nord-Trøndelag fylke. Prissone IV B omfatter resten av Nord-Trøndelag fylke og hele Sør-Trøndelag. Prissone V A omfatter Møre og Romsdal fylke. 2 Prisene inkluderer tilskudd fra Prisutjevningsfondet for fisk. Tilskuddet utgjorde 3 øre pr. kg i prissone I A, B og C og II A, 2 ore pr. kg i prissone II B og i ore pr. kg i prissone III. 3 Prisene inkluderer tilskudd fra Prisutjevningsfondet med i ore pr. kg i sonene I A, B og C. 4 Maksimalpriser gjeldende fra og med 1. januar Øverste grenser for fiskerlagenes minstepriser gjeldende fra og med 1. januar begynte linefisket, som varte til den 3. juni. Fangstene med line var små hele tiden. Fisken var stor og fet. Den sto hele tiden på dypt vann, ca favners dybde. Lodden kom den 15. mars under land, men med lodden var det ikke noe fisk å merke. Været var bra hele tiden, mest vestlig vind. Det ble ikke tatt noen fangster pa not her utfor Giesvær i år. Driftsmåten er den samme som før, ingen forandringer. Ingøy og Rolfsøy: ingen fisketyngde. Lodden kom 15. mars og forsvant 1. mai. Honningsvåg : Værforholdene var stormfulle. Lodden kom første gang under land den 21. mars og forsvant 21. mai, men det var ikke fisk som fulgte. Det var 27 sjøværsdager. Kamøyvær og Skarsvåg : For Kamøyvær og Skarsvåg må en betegne vårfisket som meget dårlig. Lodden kom under land til dette distrikt omkring den 25. mars, men her fulgte ikke noen særlig fisketyngde med lodden. Garnfisken var full av lodde og fiskerne fikk garnene fulle av lodde i Åpnanbakken. Fisken var fet og fin. Den veiet gjennomsnittlig 3,5 kg. Lodden forsvant omkring 25. mai. Bankfiskerne berettet at der ute hadde springeren lodde soin forlot kysten, og jaget den

27 23 i nordost, muligens under isen. Juksafisket slo helt feil. På sildeegnet line var det meget fisk. Det varte til omkring midten av mai, men agnmangelen forårsaket liten drift. Værforholdene var meget gode i år. Kistrand: Belegget var jevnt fordelt over tiden. Ingen større fisketyngde noe bestemt sted. Gamvik: Dårlig fiske gjennom hele vårsesongen. Værforholdene var gode. Tvilord: Gode værforhold. Fisken sto fra ca. 90 favner til 130 favner. Mehamn: Største fisketyngde var i tiden 15. mars-20. april. Værforholdene har stort sett vært ganske bra. Fisken sto i»bakken<<. Vardo by. Værforholdene var fra oppsynstidens begynnelse og utover april måned meget gunstige, men fisket, som i første halvdel av denne måned foregikk med garn, var ujevnt. Det ble fisket både på dypt og grunt vann. Juksafisket skuffet, da fangstene var meget små og fisket av kort varighet, idet juksafisket opphprte omkring 6. mai. Fisken var jevnt over småfallen, men fet. Den første notfangst ble levert den 27. april, og det ble i de nærmest påfølgende dager tatt en del med not, og det ble med dette redskap oppfisket en del mer enn i fjor. Linefisket, som begynte ved juksafiskets slutt, ga til dels gode fangster i bakken, men her gjorde agnmangelen seg så sterkt gjeldende at det kun ble ett høyst to sjøvær pr. uke. Da agnmangelen var over var den forholdsvis store fiskeflåte reist hjem og linefisket begynte da også å ebbe ut i bakken. Mindre båter var også i denne tid hindret av været. Omkring 25. mai ble det også fra banken ilandført til dels bra fangster, men bankfisket var også av kort varighet og delvis stormhindret. Omkring 15. juni hadde så å si alle fremmede fiskere forlatt Vard0, og det oppfiskede kvantum i de to siste uker av oppsynstiden var ubetydelig. Fra sistnevnte dato var været det aller beste. Som en konklusjon til ovenstående kan en trygt si at vårfisket i Vard0 denne sesong stort sett skuffet. Kiberg: Lodden formerkedes den 27. april for Kiberg. Fisken sto ganske nær land, så småbåtfiskerne nådde også til. Her var en stor fisketyngde omkring mai, men da var det stor agnmangel. Det var bare noen båter som fikk seg en del kasser isa-sild, og disse fisket seg en ganske stor lott. Været her på Varanger var en tid dårlig så meget av agnet ble av dårlig kvalitet da det ble nyttet, og fangstene ble små de dager dette agnet varte. Hamningberg og Syltefjord: I februar var fisken inne på Syltefjorden, men gikk ut i mars, og var senere ikke nærmere enn 2 kvartmil av land. Bra værforhold i fisketiden, dog gjorde agnmangelen et stort avbrekk i fisket da linefisket tok til. Båtsfjord: Første uke i sesongen ga det beste utbytte, idet fangstene på garn var jevnt gode. Fisken to da fra bakken og oppover botn. Samtidig var det rikelig med lodde. Det var lite å få på andre redskaper. De første juksafangstene ble tatt omkring 15. april, men der ble ikke nevneverdige fangster for omkring 25. Samtidig ble det tatt noen mindre fangster på loddeagn. Juksafisket ble I grunnen en skuffelse for Båtsfjords vedkommende, da en i den tid fisket skulle gi noe utbytte manglet båter, og dessuten var været dårlig. Derimot så det bedre ut for linesesongen, skjønt det heller ikke her ble som ventet. Da lodden forlot stedet, omkring 15. mai, ble det vanskelig om agn så det ble liten drift. Den minimale agntilforsel tillot ikke mer enn ett sjøvær for uken for de båter som drev på banken, og det ble heller ikke fulle haling-er. Til tross for dette ble fangstene gjennomgående bra. Etterat agnsituasjonen bedret seg, tok fisket av, så mange båter fant det ikke regningssvarende å drifte og avsluttet nokså tidlig i sesongen. Det ble heller ikke noe nevneverdig utbytte for de som ble sesongen ut.

28 24 0 N N H 0 0 0) I, en I, 00 N tr) N in d- Q if,cx) 00 g.) N 0 t, H 0 in N. cl) 00 1,-)00 in00 N in00 `71" 0 N. qd 1-4 1/40 00 in 71-,e) Cr)N 00 N H oo in (4 in \,p 1/40.4 in N N 0. N H 0 d- N t,c0 Cl 0 t oo in.1- on o N CT in E1 (.1 H H (4 if),d cn 00 0 d-00 d- a H en 0 en 0) C) N d- N 1, ( r) Cf) co o rn H H t N N N Z) H H H d- MN ent,k000g)00 N co N C N N H H en cn cr) 0 H.4 oo oo in C) oo cn -ct- tr co00 (.4 c, 0, 0, (4 co c, 3 2 0, 0, co ko in 0, er) N d- ef)00 01 C:1 1 in H Ce) H Cr) 01 L C) 1 1 c ) H H N en t N. CT N.00 N N 1/40 er) en H H N N C er) in In H cn C0 11") 00 N. d- ClLO er),1- H C) el- H 1-4 H N H H H H in if) en CT N. 0, N-00 ( *1 k.0 d- 0 t,..:1- N t--00 N.ir) t, N N t, 1-i 0 C4 H 1/40 H 1/40 N. 0 en 1 / 40 H en H 01 In H CO ',1- ef) 00 N CO 0) ill d- t, N d- CT t,. 0,.0 )--4 N 00 H g) CT d- ri) c) CT) d- N. cn CY 0 0) co ca..1-. co in 01 H (;) in cn in in 1,00 k0 (Tk.0 ', t, in,t, In N co cn..;1-k0 k.0 N. C,1,t- H 'I,--. cn N.1-0 en N N er)l,n No0 N..0)00 Nk000 r.,1 cn (.4 H (,1 in,k-..1-ko N...1-co N H c:n ON 0..`:s,.0 t H N d- in 0 o 1.n H C,n In H 71" ri c, N ef) N H H 0 rd re) H 1, CT N in 0 N H 0 cx).1 00 C \ 01 d- C) N H en in 0 d- t, N co t, t, ON,1-.4 OP; l0.-4 re) d- en en 'd- H cy-) cy1 0 er) cn 0 d- N H H CO d-00 d-. CO in N CO k0 t, i/- d- in oo 0 co in 0) 0) t... cp (;) N. 0 H N N. (4 ko N. d- N. H 00 d- 0 in H H,e) 1/4.0 N.-1 g) N t,. C\I N 1/40 d- ef) g) ' -.c 0 g),4 in in Hin in d- N H enc1n Ok0 rn t,. cl N 00,n N N H N ',1- en N 01 ''Zi- 1/ g cn LC. c:5 N. t co N N.1- t-- en H en `,1- t,.,4 ri N HHHN o H J:Q 0 H in 0, ir) t, er) d- N d- en Z) N H qd (;) N (r) in N CT C 00 N ts, I, en Z) N en C. in (:, CD d- N CX) 00 d- N d- g) N. d- d- g) 0, H H if)00 N in I, t,. N d- H N g) er) C),C) 0 Z) g) H N H H t,.. en.1.. (4 H co co cr) N. t, d- 0 N N.00 in 1-. d- en d- er) 0 CO t, er) en -1- d- CT g-.) k.0 0) d- 0 N N 1--, N CT 0, 0 H N H ee) 0) \O CX) d-.- N N P-1 N N. N 00 ).., k0 0,00 N N in.4 c:31 o 4-, in CI 00 H C\I H Z) en 40 cf ) H H N g) H H 1-4 H H N o ri 0,ninH N 000 'I' H cn d- N. d-nz) H N. en 0 00 H,i- q:) H if)00 N 00 d-.--, N en N 0 if) 0 0 N. N. 0) g) Q H if) el CO 0 CT 'd.00. er) 0 0)00 H N 4r)00 d- N, Z) d- H N. H H If) t-- ) Ner)NN cn N. i-i VD k0 N N in 0 00 er).1- en 0 H I, I', N CT d-, X H N H N t H N Hoe 0 d- 0, N CI en 8 N N H N d- 0) 0) H 00 t, C0 N CC P-, N H op N. 0) 01 in cr) cz, ce) hi.4 CI 'It N H 0 H zt It_) N... '1- d- 0 t, 00 k.0 t, '71-.4 t ir) CO N N 0, en00 N.H efll0 N.N 010 H (n0 NO0 010 en " ON 00 C:). CO 01 N /40 CO N. CO N.,j- k0.,1-. 0 Ovx) c.-) i--, co cr) kr) N. in co H H t N (> N 0 H O"O In re")qp 00 (1,4:) H '. CO H in cv 0) co oo (V) t, k0 0\ Le) 0 in M (4 H 1-4 N 00,n N C\I in if) 00 H 00 0 H H H.1 d" Cn 0 tr) N 0\ c** cn 0) ko N. N d- N c'r) 0 N N H N d-.. o, N 00 rn Cr) tr - cn tt Q Cf t-- N ei N H (r) H 0 tr)q N d- H H N N Q ço 0 in in.1- N. on 00 ro cn d- oo N 00 0 CO N 00 N N CX) en 08 en cn N. 0) q) H N H H 1/40 N H in in t, H N H 00 N.N 0 NCO CTCTenCTN 00 0) (4 onc C5) ln. 00 N (,1 in in t, 0) in N. N c:5 D H en 1, en Z) N HHH F4 H H H in N 01 en 0 Q 1 r)%.0 N d- H 0 0, d- C.50 en 0 cn cn ko re) C,.,r) t, CA d- 0 Lc) tr) 0 d-."). U) MOO CO N c'el en N N.. Qcn. N. 1,00 in.4. c) kr) 0 CT 0 ro,i- N. I-- in.1 in 0 0,t* ( 4 q) c'n N. "I- C4 Cl tn -4-kt) 0 CO d- d-00. CD H ONritt) cn xn tn N H1f)HOON.H X g c`i H HHHZli(n00HqDenMCN.00 en N H H H '4' H,t Vi N H ',.. 0 en... HQ N N. I-I.1 00 le) occh 11) H H HHN (=>,.. in CT NHOHN re)h cnix)n H rn N N N.00 N.qp 00 N L1) en 01 N. `tt- H 01 N. LO CT 1 / 40 H `1" in (4 1-4 (4N op Q¼.0 cl) H HQ en en L, V:) t.0 00 H t", CT CT CO 0) oo H oo t-4 inksd N 0 ko d-co Q. 0)00 N 0 cn H H H N e r) c H N N tr cdh d- 0,-) N. 1/40 CD N H N tf') hi H H H k.0 co 0 H 01.(:) Ce) H N H Q en N CTCTCTCTHCTer)00d-HHNOOM0e1 CTN c'octmct d- trin H N H N. 01 if) t,n C c N., 0000g)gD H "1-00 N,r) 0 N. 7t- re) N ernd g:) d- CT d- d- er) CT 0 g) en C) 1flC4OOtflQ 0 1,AO er) k.0 0) 0 d- 0 0,. $11 H N N. H d- er) i-r) Q d- (1 k0 C I H H C4 ir) 0 00 N Cr) ct op N H en op qd0n 0NHNHOOOk.0 cf) H N N in h4 HHHH r-i ci) : d.. cd nz:1cd 7:1. 0 o 71 ) 4 cl) '7J o : v3 cn rc:j rc, 0 ;S? rci 0 0 rd ta0 tak) g cd bd ts1 g rti 4 cd ct (;) 0 u) E 75 r:.)1.4!) ncl 1Tjb cl) rd 0 ci) 0 cd cr) cr) a)c) ts PC4 E-4.11 r> g PC1 cf) cr) E-q 44 o. : 0 cl be, "Ci cd ci) ba,-. E cd a) 0 0.) o Pri rci,_, 7.73 H., " P '0 7, rci rd be to Cd te bi) c d c t 73o cn E 7E5.. E 4...!) od -0,12,, 0 0 EV E (1) y) <1.) bit) t-4 $.4 ;.-4, in7i3rw -ciicu0(1)0 0 c.)0zzs100s...= ts) 0 E-4 P:1 cn cn Z