Norges Offisielle Statistikk, rekke X og (Statistique Officielle de la Norvège, série X et XI.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X og (Statistique Officielle de la Norvège, série X et XI.) Rekke X. Trykt Nr.171. Statistisk-økonomisk oversikt over året (Aperçu de la situation économique.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Statistiske Oversikter (Résumé rétrospectif.) Sunnhetstilstanden og rnedisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 180. Norges industri (Statistique industrielle.) Sinnsykehusenes virksomhet 1943, 1944, (Statistique des hospices d'aliénés.) Fagskolestatistikk 1944/ /47. (Ecoles professionnelles.) Bondenes bruttoformue og gjeld 1940, 1944 og (Fortune et dette des propriétaires.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) 185. Arbeidslønninger (Salaires des ouvriers.) Norges handel (Commerce.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers de l'industrie.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges postverk (Statistique postale.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc Sinnssykehusenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Statistisk årbok (Annuaire statistique de la Norvège.) Trafikkulykker (Accidents de circulation.) Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Norges elektrisitetsverker (Usines d'éléctricité.) Rekke XI. Trykt Nr. 1. Økonomisk utsyn over året (Aperçu de la situation économique.) - 2. Folketellingen i Norge 3. desember I. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. (Recensement du 3 décembre Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomérations.) - 3. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) - 4. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) - 5. Norges handel (Commerce.) - 6. Arbeidslønninger 1918, (Salaires des ouvriers.) - 7. Kriminalstatistikk 1947 og (Statistique de la criminalité.)

3 NORGES OF FISIELLE STATISTIK K. XI. 32 NORGES FISKERIER 1947 LES PÉCHERIES NORVÉGIENNES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950

4 Fo: årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III,»» »»» IV senest nr.» V,» »-- il VI, * I _3.PS» »» VII,» r75» »» VIII,» 199 For årgangen 1931»» IX,» 13» »» IX,» 39» »» IX,» 68 n »---» IX,» 88» 1935»» IX,» » 1936 s---» IX,» b »--» IX,» 172 -D »-» IX,» 197 -» »-» X, * 17 -» »-» X, * 43» »» X,» »» X,» 85» »» X,» 125» »» X,» 15 0» »» X,» 199» 1946» # XI,» 19 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( :»Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i *Norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsberetn nr. 2) og i»vintersildfisket 1942«(Årsberetn nr. 3). A s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 Forord. Grunnlaget for innhentingen av fiskeristatistikken har vært det samme i 1947 som i de siste årene. Ved vektberegningen av sildefangstene er det i denne årgangen brukt andre vekttall pr. hl enn tidligere. Det vises her til sidene I ny oversiktstabell er tatt med utførselen av fisk og fiskevarer. Denne tabellen var sist tatt inn i»norges Fiskerier» i årgangen Bergen i febuar Klaus Sunnanå Håvard Angerman.

6 FISKERIDIREKTORATET BERGEN Fiskeridirektør: Klaus Sunnana. Underdirektør: Trygve Aas. Juridisk konsulent og kontorsjef: Olav Lund. Fiskerikyndige konsulenter: Keire Halme, Magyar O. Kristensen, Georg Rokstad. Fiskeridirektoratets administrative avdeling. Administrasjons- og regnskapskontoret. Kontorsjef: John Haugen Mo. Regnskapssjef: Nils Johannessen. Kontoret for statistikk, etterretningsvesen og økonomiske undersøkelser. Kontorsjef: Hdvard Angerman. Båtkontoret. Kontorsjef: Frithjof Amundsen. Skipskyndig konsulent: Lars Selsvik. Kontoret for fiskersamvirke, sosiale tiltak og undervisning. Kontorsjef: Kristian Bratland. Undervisningskonsulent: Hans Tambs-Lyche. Kontoret for tilvirkning, omsetning og kvalitetskontroll.. Kontorsjef og inspektør: Christian Heitmann. Vrakerinspektører: Pettey Haraldsvik, Sverre Nielsen. Ferskfiskinspektør: F. J. Grahl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstituit. Direktor: Guaner Rollefsen. Vitensk.konsulenter: Gunnar Dannevig, Finn Devoid, Jens Eggvin, Birger Rasmussen, Kristian Fr. Wiborg. Statens Utklekningsanstalt. Styrer: Alf Dannevig. Flødevigen pr. Arendal. Fiskeridirektoratels Kjemisk-Tekniske For skningsinstifult. Direktor: Eivik Keen. Vitensk.konsulenter: Lars Aure, Kåre Bakken, Olaf Brekkon, Sverre Hjort- Hansen, Olaf Karlsen, Leif Rein Arid, Einar Sola. Fiskeridirektoratets Bygnings- og Maskintekniske Avdeling. Styrer: Overingeniør Olav Eidsvik. Overingeniører: Gustav A. Lorentzen, Hans Tveitsme. Fiskeriinspektørene. Finnmark: Ragnvald Skotnes, Vardø. Troms: Bjorn Berg (fung.), Tromso. Nordland: Nils Gjerde, Bodø. More og Trøndelag: Aksel Noss, Trondheim. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane: Ola Haland (fung.), Kopervik. Skagerakkysten: Ludolf E. Buvik, Kristiansand.

7 INNHOLD Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 14 Fiskere. 15 Fiskefarkoster 15 Anlegg for produktenes tilvirkning i6 Utbyttet av fisket. Fiskemengden etter ny vektberegning for sild og brisling 16 Oversikt over fisket i Torskefiskeriene 27 Skreifisket i Finnmark 29 Vårtorskefisket i Finnmark 29 Skreifisket i Troms 32 Skreifisket i Vesterålen og på yttersiden av Lofotøyene 33 Lofotfisket 33 Skreifisket i Helgeland og Salten 39 Skreifisket i Nord-Trondelag 40 Skreifisket i Sør-Trøndelag 41 Skreifisket i More og Romsdal 42 Sildefiskeriene 47 Vintersildfisket 47 Fetsild- og småsildfisket 52 islandssildfisket 59 Trålsildfisket i Nordsjøen 63 Brislingfisket 63 Annet fiske 67 Seifisket 67 Makrellfisket 68 Bankfisket for More og Romsdal 70 Fisket i fjerne farvann 75 Fisket med stortrålere 75 Linefisket 75 Håkjerringfisket 78 Hå.brannfisket 78 Tilvirkning og omsetning 79 Sel- og hvalfangst 8o Grunntabeller 88 Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 16o Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av O. Sund. 162 Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 163 Oversiktstabeller. Tabell. utbyttet av sild og brisling , gjennomsnittstall 1930/ Samlet fangstmengde fordelt på måneder Samlet fangstmengde fylkesvis , gjennomsnittstall 1930/39. 18

8 Tabell 4. Samlet mengde- og verdiutbytte fordelt på norske og fjerne farvann , gjennomsnittstall , 1920/29 og 1930/ Samlet mengde- og verdiutbytte fordelt på sild og brisling, torsk med biprodukter og annet Samlet mengde- og verdiutbytte fylkesvis , gjennomsnitt 1930/ og verdi av en del viktige fiskesorter Fangstmengden i 1947 fordelt på måneder og verdi av ulike fiskesorter Absolutte og relative tall 26 bo. Skrei og loddetorsk , verdi, bruken, 28 ii. Skrei og loddetorsk Gjennomsnittlig rogn- og leverholdighet 12. distriktsvis Vårtorskefisket i Finnmark , verdi, bruken, 30 deltakelse Skreifisket i de enkelte distrikter , verdi, bruken, 14. deltakelse 35 Vintersildfisket , verdi, gjennomsnittspris, fangstmåte. 15. For 1947 fylkesvise oppgaver 48 Vintersildfisket Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt 16. for storsild og vårsild. Absolutte og relative tall 49 Vintersildfisket Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v Vintersildfisket Fangstmengden fordelt på de herreder (byer) hvor fangsten ble brakt i land 52 18a. Fetsild-. og småsildfisket. - og verdiutbytte fylkesvis b. Bruken av fangsten distriktsvis c. Bruken av fangsten månedlig d. Salgslagenes omsetning., verdi og anvendelse månedsvis Islandssildfisket , gjennomsnitt 1930/39. Antall innklareringer, mengde, verdi og tilvirkningsmåte, for 1947 fordelt på ilandbringelsessteder 6I 20. Brislingfisket , verdi og gjennomsnittspris fylkesvis Brislingfisket Ukentlige opptak i en del viktige distrikter Seifisket og verdi fvlkesvis Makrellfisket og verdi fylkesvis Makrellfisket og verdi. Fangstmengden fordelt på måneder, absolutte og relative tall 69 25a. Makrellfisket. Oversikt distriktsvis b. Bruken av fangsten Laks- og sjøaurefisket , verdi og gjennomsnittspris. Fangstmengden av laks fylkesvis 71,27. Hummerfisket distriktsvis, verdi, gjennomsnittspris Krabbefisket fylkesvis, verdi, gjennomsnittspris Bankfisket og heimefisket , verdi, gjennomsnittspris 73,30. Norsk fiske i fjerne farvann , Fisket med trålere over 5o bruttoregistertonn (stortrålere«) , , verdi, deltakelse Stortrålernes fangster 1947 fordelt på ilandbringelsesfylker Linefisket i fjerne farvann og verdi fordelt på fangststeder og ilandbringelsesfvlker Bruken av fangsten, fang-st i alt Absolutte og relative tall Bruken av fangsten, skrei og loddetorsk Absolutte og relative tall 8o 36. Bruken av fangsten, vintersild og sommersild Absolutte og relative tall 8o '37- Produksjon av en del fiskeriprodukter 1939, Hvalfangst a. Småhvalfangst. Antall hval, vekt og verdi distriktsvis b. Antall hval, vekt og verdi fordelt på måneder c. Antall hval, vekt og verdi jo. Selfangst og verdi, deltakelse 4 2. Utførsel av fisk og fiskeprodukter og verdi 84 85

9 Grunntabeller. Side I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte statistikkdistrikter 88 II. og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk III. og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 92 IV. a. Samlet fangstmengde og -verdi i de enkelte byer og herreder 94 b. og verdi av hver enkelt fiskesort herredsvis 97 V. a. Skreifisket., verdi, gjennomsnittspris, fangstmåte og samlet deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 1947, i alt b. Skreifisket. Deltakelsen etter båttype og bruksart i de enkelte c. statistikkdistrikter 1947, i alt Skreifisket. Bruken av fangsten i de enkelte statistikkdistrikter 1947, i alt d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelsen herredsvis 149 e. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket., verdi, fangstmåte og bruken herredsvis 15 0 f. Vinterfisket i Finnmark. av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelse herredsvis 154 VI. a. Vårtorskefisket i Finnmark., verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakelse i de enkelte statistikkdistrikter 158 b. Vårtorskefisket i Finnmark. av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakelse herredsvis 156 VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 159 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell Lever av sei iû6 Banktorsk,o8 73»» annen r o8 Blåkveite Lodde 143 Blålange Loddetorsk 104 Breiflabb 138 Lyr Brisling roo 64 Lysing Brosme Makrell 131 Brugdekjøtt 141 Makrellstørje Fetsild Mareflyndre (smørflyndre) Fjordsild roo 26 Matskjell Fjordtorsk Melke av skrei Forskjellig 143 Nordsjøsild ror 26 Gullflyndre (rødspette) Pigghå (h5.) Hoder av loddetorsk 104 Piggvar 137 Hoder av skrei Pir 132 Horngjel Reker Hummer Rogn av skrei 102 Hvitting »» annen torsk 105 Hyse (kolje) » annen 105 Hå (pigghå) Sei Håbrann (lyster) 14o 73 Sjøaure Håkjerringkjøtt 141 Skate 14i 78 Håkjerringtran Skjell (agn-, or-, våb) 142 _. Islandssild 'or 61 Skrei Krabbe (høvring) o 72 Slettvar 137 Kveite (helleflyndre) Småsild Laks Steinbit (flekk- og grå-) Lange Storsild 49 Lever av loddetorsk 104 Tang (tørket) 143»» skrei 102 Tare »-» annen torsk 105 Uer (augar, rodfisk) »» brug de r4r Vintersild 97 48»» hyse 107 Vårsild 49»» håbrann 107 østers »» håkjerring 141 Ål »» pigghå ro8

10

11 Avertissement. Les principes selon lesquels ont été établies les données fournies par»norges Fiskerier«1947 (»Les pêcheries norvégiennes«1947) sont les mêmes que les années précédentes. Dans la présente édition on s'est servi, en ce qui concerne les captures de harengs, d'autres coefficients que précédemment dans les calculs de conversion en kilogrammes des quantités indiquées en hectolitres. Voir pp Les exportations de poissons et d'autres produits de la mer sont indiquées dans un tableau général et rétrospectif qui n'a pas été publié dans»les pêcheries norvégiennes«depuis Bergen, février Klaus Sunnana. Håvard Angerman.

12 TABLE DES MATIERES Pages Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus importants, avec traductions en quatre langues vivantes par Oscar Sund 14 Pêcheurs 15 Embarcations de pêche 1 5 Etablissements de transformation de la matière première Résultats de la pêche. Prises , évaluées selon un nouveau mode d'estimation du poids pour les harengs et les esprots i6 Aperçu général de la pêche en Morue 27 en fraie, Finnmark 29 de printemps, Finnmark 29 en fraie, Troms. 32 Vesterålen et côté nord et ouest des îles Lofoten 33 Lofoten 33 Helgeland et Salten 39 Nord-Trøndelag 40 Sør-Trøndelag 41 More et Romsdal 42 Hareng 47 d'hiver 47 gras et Petit hareng 52 d'islande 59 pris au chalut dans la mer du Nord 63 Esprot 63 Autres pêches 67 Lieu noir 67 Maquereau 68 Poissons pris sur les bancs de Møre et de Romsdal 70 Pêches dans des eaux lointaines 75 au chalut 75 à la ligne de fond 75 à, la laimargue 78 à. la taupe 78 Transformation de la matière première et vente 79 Chasse à. la baleine et au phoque 8o Tableaux de base 88 Poissons et fruits de mer comestibles des eaux norvégiennes 1.6o Engins de pêche 162 Plan des districts de pêche (auxquels se réfèrent les données statistiques) No du Tableaux généraux et rétrospectifs. tableau t. Prise totale de hareng et d'esprot , moyenne annuelle '930/ par mois r8 3. par préfectures , moyenne annuelle 1930/39 i8 4. et valeur , répartition sur eaux norvégiennes et eaux lointaines; moyennes annuelles pour 1910/19, 1920/29 et 1930/ et valeur , répartition sur hareng, esprot, morue et produits en dérivés, autres produits 22 6 et valeur par préfectures , moyenne annuelle 1030/ et valeur pour certaines espèces importantes

13 8. Prise totale par mois en et valeur pour différentes espèces Chiffres absolus et chiffres relatifs 26 Io. Morue en fraie (skrei) et morue du Finnmark (loddetorsk). Prise, valeur, utilisation i. - Contenu moyen de rogue et de foie par districts Morue de printemps du Finnmark Prise, valeur, utilisation, participation en fraie par districts Prise, valeur, utilisation, participation Hareng d'hiver Prise, valeur, prix moyen, engins employés. 15. Pour 1947 par préfectures Utilisation, engins employés (grand hareng et hareng de printemps séparément). Chiffres absolus et chiffres relatifs i Participation etc. selon les données fournies par l'inspecteur 17. général des pêches 50 Prise par lieux de débarquement des captures gras et petit hareng. a. Prise et valeur par préfectures h. Utilisation de la capture par districts C. - par mois d. Ventes par l'intermédiaire des coopératives de vente. Quantités, valeur et utilisation par mois d'islande , moyenne annuelle I93 0/39, Nombre d'entrées en douane, prise, valeur, mode de transformation; pour 1947 répartition par lieux de débarquement Esprot Prise, valeur et prix moyen par préfectures Captures par semaines dans certaines régions importantes Lieu noir Prise et valeur par préfectures Maquereau Prise et valeur par préfectures Prise et valeur, prise par mois. Chiffres absolus et chifres relatifs a Données par districts 70 b Utilisation de la capture Saumon et truite saumonnée Prise, valeur et prix moyen Captures par préfectures Homard Prise par districts, valeur, prix moyen Crabe Prise par préfectures, valeur, prix moyen Pêche sur les bancs et petite pêche 194o 47. Prise, valeur, prix moyen Pêche norvégienne dans des eaux lointaines , des grands chalutiers (embarcations d'une jauge brute de plus de 50 tonneaux) , Prise, valeur, participation Prise par préfectures de débarquement ii, la ligne de fond dans les eaux lointaines Prise et valeur par lieux de capture et par préfectures de débarquement Utilisation de la prim Prise totale Chiffres absolus et chiffres relatifs Morue en fraie et morue du Finnmark Chiffres absolus et chiffres relatifs 8o 36. Hareng d'hiver et d'été Chiffres absolus et chiffres relatifs 8o 37. Produits de la pêche. Quantités produites de certains articles 1939, Baleines. Chasse dans les eaux lointaines côtière aux petites baleines. a. Capture, poids et valeur 1947 par districts 82 b par mois 83 C Phoques. Capture, valeur, participation Exportations de poissons et de produits de la pêche Quantités et valeur 85

14 Tableaux de base. I. Participation à., la pêche. Pêcheurs, ouvriers engagés dans les industries de transformation des produits de la pêche, embarcations, établissements industriels, par districts de statistique 88 II. Principaux produits de la pêche. Prise et valeur par régions 90 III. par préfectures 92 IV. a. totales par villes et communes 94 b. des divers produits par communes 97 V. Morue en fraie. a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, participation totale par b. districts de statistique 1947, totaux annuels Participation, embarcations, engins employa, par districts de statistique , totaux annuels c. Utilisation de la prise, par districts de statistique 1947, totaux annuels d. en dehors du Lofoten et du Finnmark. Participation par communes 149 e. Prise, valeur, engins employés, utilisation, par communes 150 f. Pêche d'hiver au Finnmark. Prise des différentes espèces, valeur totale, utilisation et participation par communes 154 VT. Morue de printemps au Finnmark. a. Prise, valeur, prix moyen, engins employés, utilisation et participation par districts de statistique 153 b. Prise par espèces, valeur totale, utilisation et participation par communes 156 VII. Consommation par la population pêcheuse de ses propres captures 159

15 Les produits de la mer traités dans l'annuaire, rangés par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Églefin.. Aiguillat Anguille Barbue, Baudroie Brosme (tusk) Capelan du nord Carrelet, voir Plie Chair, voir Laimargue, Pèlerin Colin, voir Lieu noir.... Coquillages, v. Moules, Huîtres Crabe Crevettes Cynoglosse, voir Plie Divers Églefin Esprot Flétan noir Foie d'aiguillat d'églefin de laimargue de lieu noir. de morue du Finnmark de morue en fraie.. d'autres variétés de pèlerin de taupe d'autres provenances Goémon (cf. Varech)... Hareng de la mer du Nord. d'islande d'hiver de printemps (pris après le 15 fevrier, cf. Grand hareng) des fjords. Grand hareng (pris avant le 15 fevrier, cf. h. de printemps) gras Petit hareng Homard Huile, voir Laimargue Huîtres. Laimargue. Chair Huile de foie Lamie, voir Taupe Laite, v. Morue en fraie Lieu (merlan jaune) Lieu noir (colin, merlan noir) Lingue ir9 73 bleue 12I 73 Loup de mer Maquereau jeune 132 Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) Merlus Morue en fraie. Poisson vidé Foie Rogue Têtes 102 roo 64 Laite Morue des bancs ro Morue des fjords du Finnmark: 107 Poisson vidé Foie i o6 Têtes 104 Moules (commune et mo- 104 diole) Orphie Pèlerin. Foie Chair Petit hareng v. Hareng Plie carrelet io8 cynoglosse Raie roi 26 Rogue de morue en fraie Tor autres variétés d'autres provenances 105 Saumon Sébaste norvégien I00 26 Taupe (lamie long-nez) Thon Truite de mer Turbot Tusk (brosme) Varech séché (cf. Goémon) f

16 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann. 1 Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål Labrus op. Wrasse. Labre. Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W. halibut Heilbutt Blålange Moines byrkelange W. Blue ung. Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilies edulis L. Mussel Moule commune. Miesmuschel Breiflabb Lop/sins piscatoritts Angler, monk Baudroie Seeteufel Brisling Clupea sprattus L.. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhimts ntaxintus G Basking shark Pèlerin Riesenhai G apeflyndre Drepanopsetta plat essoides Long rough dab Balais Doggerscharbe Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr Lepidorhombus whiff W.. Megrim Cardine Scheefsnut Gullflyndre Pleuronectes platessa L.. Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål Conger vulgaris Cue. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Garant trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel Be/sne vulgaris Pl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer Hvitting Gadus merlangus L. Whiting Merlan Witt/ing Hyse Gadus aglelinus L. Haddock Eglef in Schellfisch Håbrann Zamia cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hågylling Chimara mons/rosa L. Rabbitfish Chimère Seeralle Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass bl. Wittling Knurr Trigla gurnardus L. Gumard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer pa gurus L.. Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite HipPoglossus vulgaris Fl.... Halibut Flétan Heilbutt Laks Sa/mo salar L. Salmon Saumon Lachs Laksestørje Lam/ais gutta/us L. Kingfish, opah Lampris Gotteslachs Lange Mo/va mo/va L. Ling Lingue Leng Lodde Mallotus villosus.1! Caplin Capelan de Terre Lodde Neuve Loddetorsk Godas morel/na L. Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorsch Lomre. Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Limande Lyr. Gadus ps//ac/sins L. Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L. Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje. Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse Rotzunge Orskjell, se Agnskjell. Pigghå Squalus acanthias L. Dogfish Aiguillat Dornhai Pigghvarr Rhombus maximus L. Turbot Turbot Steinbutt Pir, årsmakrell Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune Makrele, jge. Reke Panda/us borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks. Cyclopterus lure pus L.. Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche Sandhummer Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Sei Gadus virens L. Coalfish saithe Lieu noir, colin... Köhler Si! Ammodytes opp Sand-eel Lancon Sandspierling Sild. Clupea harengus L. Herring Hareng Hering Sjoa ure Sa/mo truffa L. Sea trout Truite de mer. Meerforelle Skate Raja batis tullonica etc. Skate, ray Raie Roche Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Skrei. Gadus morrhua L Cod (spawning)... Morue de mer... Laichdorsch Skrubb Pleuronectes flesus L. Flounder Flet Flunder Sletthvar Rhombus lavis L. Brill Barbue Glattbutt Sprut, se Akkar. Stavsild Argentina si/us Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus. Catfish Loup de mer Katfisch Stromsild Argentina sphyrzna L. Less. silv. smelt. Argentin Glasauge Sypike Gadus mtnutus Mut, Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria opp. Kelp Varech Tang Tangbrosme Oms tricirratus Bl. Rock/ing Motelle Seequable Tert (Smålaks) Sa/mo salar L. Grilse Saumoneau Junglachs Torsk Gadus morrhua L Cod Morue Kabeljau Tunge So/ca vulgaris Sole Sole Seezunge Uer Sebastes marinus L. Reddish Sébaste norvégien.. Rotba,sch Våbskjell, se Agnskjell. Oyenpåle Gadus esmarki Niiss. Norway pout østers Ostrea tu/gars L.. Oyster Ho/tre Auster Al Anguilla vulgaris L. Eel Anguille Aal 1 Her er også tatt med sorter som ikke står oppfort særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen foran. Quelques-unes des espèces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent ne figurent pas non plus dans la table des matières qui précède.

17 FISKERIENE Fiskere. Det samlete antall fiskere i 1947 var Av disse var eneervervsfiskere, hovedervervsfiskere og biervervsfiskere. Tallet IDA fiskere i alt var gått tilbake med siden 1946, da det samlete antall var Tilbakegangen gjorde seg bare gjeldende for gruppene hoved- og biervervsfiskere. Tallet p å dem med fiske som eneerverv gikk derimot noe opp. I grunntabell I pa side 88 er gitt en fordeling av antall fiskere på de enkelte fylker og statistikkdistrikter. Antall fiskere gikk tilbake i samtlige fylker utenom Finnmark. Tilbakegangen var størst for Troms, men fordelte seg ellers jevnt på de enkelte fylker. Det største antall fiskere hadde framleis Nordland med , deretter Troms med og More og Romsdal med En viser til etterretningsbladet»fiskets Gang«1949 nr. 32, hvor det er tatt inn en herredsvis fordeling av antall fiskere i Oppgavene over antall fiskere er i likhet med tidligere Ar gitt av lensmennene. I henhold til tidligere instruks sto lensmennene under utarbeidelsen av disse oppgavene i kontakt med Manntallstrygdens forretningsfører. Fiskefarkoster. Oppgavene over dekkete motorfarkoster, dampskip og dekkete seilere utarbeides på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige fiskefarkoster. I grunntabell I på side 89 er fort opp tellingsresultatet pr. 15. juli Den forrige opptelling av registeret gjaldt pr. 1. februar I følge oppgavene til merkeregisteret er siden dette tidspunkt tallet på dekkete motorfarkoster gått tilbake fra til farkoster. Også antallet av dekkete seilere og fiskedampskip viser nedgang.

18 16 De åpne båter ble talt opp gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Opptellingen viste at det i løpet av 1947 var kommet til åpne båter med motor slik at det samlete antall var økt til Tallet på åpne båter uten motor var steget fra i 1946 til i Antall doryer var gått noe tilbake. Tallet for 1947 viste mot i Anlegg for produktenes tilvirkning. I grunntabell I på side 89 er fort opp antall av forskjellige tilvirkningsanlegg med fordeling på de enkelte fylker og statistikkdistrikter. Oppgavene ble innhentet på samme måte som i Fiskemengden etter ny vektberegning for sild og brisling. En har tidligere i fiskeristatistikken satt en hektoliter fersk sild til 100 kg og en skjeppe fersk brisling til 20 kg når det gjaldt å beregne vekten av disse fiskesortene. Nå viser nøyaktigere målinger at vekten av en hektoliter sild som regel ligger på kg mens vekten av brisling dreier seg om kg pr.skjeppe. For sild vil tallet variere noe idet det er minst for de feteste sildesortene. En burde derfor egentlig nytte forskjellige omregningstall for vintersild, fetsild og småsild. Men da vektavvikelsene ikke er særlig store, har en funnet det tilstrekkelig med et felles omregningstall for samtlige sildeslag, og har satt en hektoliter fersk sild til 93 kg. For brisling er det nye omregningstallet satt til 17 kg. pr. skjeppe, dvs, at en hektoliter brisling blir lik 85 kg. Disse nye omregningstallene er brukt i denne årgangen av fiskeristatistikken, og vil også senere bli brukt som faste omregningstall. De mengdetall for sildefangstene som ble satt inn i tidligere årganger av fiskeristatistikken er således for store. Forskjellen kan dreie seg om tonn ettersom hvor mye sild og brisling som ble tatt i de enkelte år. Det kan imidlertid sies at det i tiden før begynnelsen av 1930 årene var mer korrekt 6, foreta omregningen av sild- og brislingfangstene etter det gamle forholdet. Grunnen til det er at det tidligere var vanlig å nytte toppet mål ved oppmålingen av fangstene. Ved oppmålingen gjorde en bruk av stamper på. 50 liter. Disse hadde en større diameter i åpningen enn i bunnen og det kunne derfor bli ganske vesentlig overmål. Endringer i dette ble innført da Stor- og Vårsildlaget trådte i virksomhet i Fra da av ble»heist mål» vanlig. Et par år senere ble det videre bestemt at»strøket mål«skulle gjelde

19 17 Tabell 1. utbyttet av sild og brisling. Gf.snitt , årlig Ar Vinter sild Fetsild Småsild Fjordsild N rdsielsild Islandssild Sild i alt Br isling tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Gj.snitt 1930/ II() I IO io for all vintersild, men den gamle oppmålingsmetoden ble i noen tid bibeholdt for fetsild og småsild. Først etter hvert ble strøket mål innført også for disse sildesortene. Det er således vanskelig å finne et nøyaktig tidspunkt fra hvilket de nye omregningstall skal gjøres gjeldende. En har valgt å trekke grensen ved 1935 og dette skulle i alle fall være tilnærmet riktig. Islandssilden, som blir brakt i land i tilvirket stand og omsatt i tonner, blir ikke berørt av denne omregningen. I forrige utgave av»norges Fiskerier«ble det foretatt en endring i vektberegningen av islandssilden. Mens en tidligere hadde satt en tonne tilvirket sild lik 100 kg fersk vekt, gikk en fra og med 1946 over til å nytte forskjellig tonnevekt for de ulike tilvirkningsmåter. Deretter ble saltsildvekten Okt med 25 % for å komme fram til fersk vekt som er den vekt fangststatistikken skal gi uttrykk for. (Se omregningskoeffisientene i note 2 til tabell 19 side 61). Vektmengden av islandssild ble derved noe stone enn etter de tidligere beregninger. De nye tallene ble gitt tilbake til 1929, men det ble ikke foretatt noen endring i de tidligere beregnete totaltall for alt fiske svarende til den nye vektberegningen for islandssilden. Samtidig som en innførte nye omregningstall for vintersild og sommersild har en imidlertid funnet det hensiktsmessig å la den gamle tonnberegningen for islandssildfangsten gå ut av statistikken fra og med 1935 for i stedet å ta inn de nye tonntall. I de folgende tabeller er gitt omregnete vektmengder for samtlige sildeslag fra 1935 til Videre er gitt de nye tall for totalfangstens fordeling på måneder, likesom det er gitt nye fylkestall. Tabellen over den månedsvise fordeling av den totale fangstmengden går bare tilbake til 1939 siden månedsoppgaver først ble oppgitt for dette året.

20 18 Tabell 2. Samlet mendeittbylte av norsk Måned tonn tonn tonn tonn Januar o Februar Mars April Mai Juni Juli August r4 639 September Oktober TO 049 November Desember T alt månedsvis Uoppg. månedsvis Samlet fangst.r ' III Tabell 3. Fylke Samlet mengdeutby,te av norsk fiske, gj.snitt tonn tonn tonn tonn tonn østfold Oslo og Akershus o I Buskerud i8o Vestfold Telemark i 371 I 298 I 443 I 284 I 599 Aust-Agder I 479 I Vest-Agder II 390 II Rogaland Hordaland m. Bergen III Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag II Nordland I8I 984 Troms Finnmark I alt I alt gammel beregning o Differanse Herav 2 cxj6 tonn vintersild som ikke kan fordeles på fylker.

21 19 fiske fordelt pd mdneder tonn tonn tonn tonn tonn o II II ir F18 67T fordelt pd fylker. Gf.snitt , drlig tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn I I I I 66o I III I / o o o III I

22 20 Oversikt over fisket i Det samlete utbytte av saltvannsfiskeriene i 1947 var tonn til en førstehåndsverdi av 299,5 mill. kroner. Den største fangstmengden som fiskeristatistikken har oppgaver over for tidligere år ble tatt i 1933 og utgjorde tonn. Fangstmengden i 1947 lå således bare om lag tonn under denne rekordfangst. en av fangstmengden var i 1947 større enn i noe tidligere år. Fangstmengden har økt hvert år siden krigen sluttet. Fra 1945 til 1946 økte den samlete fangst med tonn. Økningen fra 1946 til 1947 var på tonn. Når 1947 ble et så godt år, skyldtes det særlig de vellykte torskefiskerier. Utbyttet av vårtorskefisket i Finnmark steg fra tonn til tonn, skreifangsten gikk opp fra tonn til tonn og utbyttet av banktorskefisket økte fra tonn til tonn. Fangstmengden av fjordtorsk var på tonn, om lag det samme som i I alt økte torskefangsten medregnet biprodukter fra tonn til tonn. Det var videre godt utbytte for en rekke andre fiskesorter. Seifangsten steg fra tonn til tonn, hyse fra tonn til tonn og kveite fra tonn til tonn. Gode værforhold og store forekomster førte til et usedvanlig godt makrellfiske, og det ble i alt fanget tonn makrell. Det er den største fangstmengde av denne fiskesort som har forekommet siden Det var betraktelig økning i fangstmengdene av pigghå, uer, steinbit og blålange. Av lyr, lange, hvitting, hummer og reker ble det derimot fanget mindre enn foregående år. Det var også økning i de samlete sildefangster. Sild i alt økte fra tonn til tonn. Vintersildfisket ga et utbytte på 5,3 mill. hl. Større deltakelse forte til en betraktelig oppgang i fangstmengden av islandssild og nordsjøsild. Islandssildfangsten økte fra tonn til tonn og fangstmengden av nordsjøsild fra 681 tonn til tonn. Fetsild- og småsildfisket slo derimot feil, og mengdeutbyttet ble mindre enn i Fetsildfangsten gikk ned fra tonn til tonn og småsildfangsten fra tonn til tonn. Av brisling ble det også tatt mindre enn foregående år. Fangstmengden i 1947 var tonn. For en fordeling av den samlete fangst på de enkelte fylker viser en til tabell 6. Av fylkene hadde Nordland den største fangstmengde i 1947 mcd i alt tonn. Ilandbrakt fangst for More og Romsdal var tonn og for Sogn og Fjordane tonn. Finnmark hadde den største framgang med hensyn til fangstmengde. Her økte fangstmengden fra tonn til tonn. I grunntabell III på side 92 er det foretatt en fordeling av hver fiskesort på de enkelte fylker.

23 Tabell 4. Samlet mengde- og verdiutbytte Norske farvann Fiskeriene' utbytte utbytte av av Fjerne I alt hvalfair; sfangst sel- tilsammen farvann2 Gj.snitt. t tonn 1000 tonn / E / / Årlig I I IOI II I o6i oo3 T I r IOI Soo o , o I goo o III o Son I io Ioo o I III III I $ , Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke tatt med. 2 Fra og med 1939 ny beregningsmåte. Fjerne farvann omfatter etter gammel beregningsmåte, Island, Nordsjøen, Færøyane og Grønland, etter ny beregningsmåte alt havfiske utenom kysten og de nærmeste kystbankene. Gammel og ny beregningsmåte er forklart nærmere i Norges Fiskerier 1939 side 27*, 28* og side 32*-33*. For årene er håbrannfiskernes fangst tatt med under»norske farvann«. 3 en av springer- og småhvalfangsten er ikke tatt med. 4 Fangsten for de flytende kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.

24 Tabell 5. - og verdiutbytte av alt norsk liske Ar Sild og brisling bli'orsk med produkter Annet I alt Forholdstall gj.snitt 1930;39 = 100 tonn ' 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn , i ! : up ' H o : Ioo 301, III ' d o I r d o f I III Ioo 90 2 II() o ' ! III ' i i , , , I Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med. utbyttet av fiskernes hvalfangst på. norskekysten var 4,98 mill, kroner i 1947, se tabell 39. I tabell 8 er gitt en månedsvis fordeling av fangstmengden. Det framgår her at det i løpet av månedene februar, mars og april ble tatt tonn eller 65,6 A av årets totalfangst. Utenom vintermånedene var august den måned da fangstmengden var størst. Den største del av småsildfangsten ble tatt i denne måned. Fordelingen på måneder er vesentlig foretatt på. girl:1110g av cppgaver fra cmsetningslagene I 1947 var det tonn, eller 5,9 A av landets samlete fangstmengde som ikke kunne fordeles rå måneder. Den gjennomsnittlige tcrinpris Leregnet for all fangst under ett gikk opp fra 266 i IÇ. 2,6 til 2- ÇO i Av oppstillingen på side 27 framgår bevegelan i tcnnprieen for årene tilbake til 1938.

25 23 Tabell 6. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis'. Fylke (tonn) Gj.snitt 1930/ (bonn ) Gj.snitt 1930/39 Oslo Østfold Akershus I Buskerud Vestfold Telemark I 812 I Aust-Agder 2 84S i Vest-Agder Q 732 TT 390 -/ -6, i Rogaland II 395 Hordaland Bergen I Sogn og Fjordane Møre og Romsdal III II 311 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag I 398 Nordland Troms o Finnmark I I alt Fra o, med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt som silda var btatt i eller utenfor. Dette må tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet i de forskjellige distrikter, se»norges Fiskerieni 1941, s. 34. Tabell 7. Utbyttet av en del viktige fiskearter : 1 Ar Sild Brisling Torskl Seil Hyse' Gu - Makrell Kveite 1 f1 yridre tonn tonn tonn, tonn tonn tonn tonn tonn ] i , I I o i I JO X i olo, I IO I 474 : J I I I I i I 252 I ii I I 566 I i 810 I I i , I 778 1) Vekten gjelder sløyd fisk.

26 24 Tabell 8. Fangstmengden i 1947 Sort Januar Febr. Mars April Mai tonn tonn tonn tonn tonn Tintersild= ;MASH& I 434 etsild' çordsjosild, slandssild -- 3risling orges Råfisklags totalomsetning I v dette: Torsk Hyse øi I o8o 619 Sei I Lange og brosme I 099 Kveite or Flyndre Uer Pigghå Steinbit Blåkveite 6 Råfisk i alt Rogn I Torskelever 1 88o Hyselever ço 23 8 Seilever, 6r Biprodukter i alt _,evende torsk ,evende sei dånedsoppg. for bankfiske m. v I dakrell og pir' _eker 'or : alt oppgitt månedsvis % 9,3 43,2 19,8 6,5 3,4 Fiskerier hvor intet er oppg. mndv. Total Total Tabellen bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og ningsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av en skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsmenn.

27 25 fordelt pd måneder'. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Uoppgitt I alt tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn I 328 I , I I i o8i I ! I 932 I i II o3 5 63o I I I I I 46 I I i I 183 I 005 I 288 I I ' o ,7 3,0 4,4 2,1 1,5 2,3 1,5 100, II 707 II dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Etter oppgaver fra oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til og med Nordmøre. 5 Det som ble fangstene. 7 April- september etter oppgaver fra Norges Makrellag. For resten av sesong-

28 Tabell 9. og verdi av ulike fiskesorter Arter Nr utbytte' Nr utbytte tonn % tonn 10G0 % 1100 Vintersild I , , Småsild , II ,18 6i88 Skrei , I ,37 6o 777 Fetsild , , Sei , , Lever , ,25 2 6o6 Fjordtorsk , , ,rz Brisling , Tj , Hyse II , , Rogn , , Loddetorsk , , Banktorsk , , Makrell , , Fjordsild I 260 Islandssild , , Nordsjosild ,41 68I 20 I 841 0, Pigghå , , Lyr I 264 0,42 I 396 Brosme , I 681 0, Krabbe , ,15 I 843 Lange , , Kveite , , Uer (rødfisk) I I 586 0, Reker 25 I , Gullflyndre I I 778 0,59 I 437 Hummer 31 85o o,o , Laks , , Blåkveite 28 I I Skjell o,o Hvitting o,o8 I Blålange o,o , Al , Makrellstørje , , Steinbit 26 I o Skate , ,04 30 Håbrann I , Håkjerringtran o,o , Mareflvndre ,0, , Brugdelever , ,02 85 Sjøaure o 43 x , Horngjel X x 19 østers 43 9 x 6.,, ,03 53 Pigg- og slettvar X ,01 34 Andre sorter I 215 0,41 T 465 Tilsammen T00, , Sammendrag: Sild, brisling, makrell 6, , Torskearter , Andre , , 43, , So hl. sild = 9? kg, 1 skjeppe brisling _= 17 kg. 2 Rødspette, kongeflyndre. 3 Smørflyndre. 4 Torsk, sei, lange, blålange, brosme, hyse hvitting og lyr.

29 o1194i Gj.snittspris for all fangst under ett Indekstall, Kroner pr. tonn 93 ioi Gj.snittspris for all fangst unntatt sild og brisling Indekstall Kroner pr. tonn , I C,j.snittspris for sild og brisling Indektall Kroner pr. tonn ' , Når det gjelder de enkelte fiskesorter kan det bemerkes at gjennomsnittsprisen for skrei pr. tonn var okt fra 272 i 1946 til 309 i 1947 og for loddetorsk fra 248 til 293, mens tonnprisen for sei gikk ned fra 310 til 298. For vinter- og sommersild var gjennomsnittsprisene steget. Gjennomsnittsprisen for vintersild gikk opp fra 11,83 til 14,61 p.r. hl, for fetsild fra 16,07 til 17,19 pr. hl og for småsild fra 8,90 til 12,91 pr. hl. Torskefiskeriene. Torskefiskeriene ga meget godt resultat også i 1947 og den samlete fangst økte med tonn sammenliknet med foregående år. Det ble i alt tatt tonn (1946: tonn). Herav var tonn skrei ( tonn), tonn loddetorsk ( tonn), tonn banktorsk ( tonn) og tonn fjordtorsk ( tonn). Når biproduktene regnes med, utgjorde den samlete torskefangsten i tonn ( tonn). en av fangsten var 105,7 mill. kroner (78 mill. kroner). Det var økning i fangstmengdene av samtlige torskearter. Den største absolutte økning forekom for skrei, mens økningen relativt sett var størst for loddetorsk og banktorsk. For disse to sistnevnte sortene ate fangstmengdene til henimot det dobbelte av fjorårets. Den gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet for den oppfiskete mengde skrei og loddetorsk var henholdsvis 36 liter og 100 liter pr kg fisk. Dette var betydelig lavere enn foregående år. Rognholdigheten var i liter og leverholdigheten 113 liter pr kg. fisk. Klippfiskproduksjonen for 1947 anslås til tonn (30.300) og tørrfiskproduksjonen til tonn (14.168).

30 1/41 0 i.,.0 CO = to 0 Z P t cl) 01-, 0 '-... 'c -;'4-' 4., n0 in 4--j H I.,M C) NJ I. H rt. cl) di, c) 4, d N.. N CO CA 1/400'0' 1--..cn 0'. 0 CAs-nOon ccnco cninn cad-)r) ".1- <t- MC CS CO N CO.. SCO CO HI-00-1-,0 CO 1-7J C, COCO 0 CO d- H i40,c) 0 CO 0 d- CT i0 N. d-,40 N it') CO r--,40 I0,..c' CO d- N H H H0'00 0' InC0 HI- M 00 IL4 0',-. N N d, d in CO 0 it CO H 0'N S. un CO to un Co S.CO,0.0 1,,..0 CA N, un un N Ht-.1-0,-.. H. N CO N N t--.x, MC) 0 Hi 00MMO 0, 0, 0,0,-4 0 NN CO 0' CON CT CO H CO 0 t - U-In0. "Zt- U-) C)N ONcn',t-.-, N N CO I0 0, (,) H1-0, 00 I.0 d- CT N-,0 COO CT N "71 I I I 1/410 ';'tci un r,nco CA r- o ch oh 01 HI- 01 0,I-,l- I.-, 71-0\00 N. - i-,. - c i H 0-, cr) cl cn C4 C4 '1".. 0,NooLnod d-.n..,-.) 1.1'10 IO d1-0 N.N lo to 4-4 to.1- CO d-,--, d- COCO N 0, N d- r - MO,n,C) c,.., CO moo CO CA 0 N CO CO d ) CO CO co N CO N c-.,'' I I I N CO H 0',r r- choo r- ch 0'00 CO CS CO on CS N N- CO CO 00,...0,..0,o In,c) it. In i- d-n N d- r.) ri-1 d-cnn N N Ns.0 c.i '-) k., ' i"'.7.4'-',s) E, ;.- Iti cd s.., 1 0 cd -4" u) (I) O a) 1-. C) I V, cd...: ''Cf, cl.) 4 "4,/, bk, E '-- I-. H 0.,14 _, a) H., a).4, CO, CO N In H InDO -.. CO "1,o r-4 u-),..p,,0 CO N. N IN. H,it) CI CO N- '0 CO r- CO choo r- un mc moo 0o CO H1'' N HI- CT in ch r-co.-4 cn N...),0. CO co ul Do 0., co o <1-,X) 0 t- d- CI N ON,0 sr) C^.. in H1-,.0 H in in CO CO till0) 7j- CO N N N co 71- co COCO 1,. H 71- H - I-1. :iu- t- -1. t- 0 CO CA,1-,0 CO 1-- s. to t0 0, L0 0\ CO 0..ds- 0 CO r-'40 I.-). N...0", N 0 Hr 0 0) 0 N LO.. C, d-. 0, CO N 0, CO CO d co 0. co.,0 COLc 40 to 1..., N N LO 00.YJ 0 0\ 00 u.0 Icd,.0 \I- 00 N N. In CO r-.. N N c, 0., N..t. CO..ct- CO "1,0. 0\ 0 0 CO. -1- co Tt- cro 10 COCO (0 N.. 00 Lr) u.-,-) rn u-) -f- Do N- HC/)40 Go,...o o cr o N HN.N.. N INHNHHHHHHH H N N.; 000,,-I NN 0,n`d-CT Nd- N,-000 I0 NN NNO C OH-) N NN IN 1-,.1 0, CT H d N-40,n HY -, N 0.- 0` H N d- HNC N d- CT 00 ),c, HCO c) CO CO d- 00 i.0 EMN , 00M00 CO cc cnn.0 H N-. I-1 c.1. H H N.?,,r) U-1,0,-0,4) t'4,0 I, C0 o I-- f - N d in 0, 40 in )0 ST --, co ":1- LO I0 1", LO N co g 0 m 0 C) w "4-; Hi 4, CO g 0, 0 -, 0,..4 u) 4,...54 o cr) 7-t.4= ,,1) -1-, d CI) 4.1 0,...,. -- -, E ti cd GI) N-HOM000 NNCAN-H1-0,00C,MHNunHm.t-roc, V, 0,0 00,..0 on N, ). ON'.30 ON sc-) ON C I OC ON 0,0 N.,C> c -, o HI-Nc000NH, 2NCTHI- InCTd- d- d- d- NNO,r)Hd.HN t- =,.., 0 H NHNN N010INNNH H 0'. NN HY d- CO M0TX, ,inNH NO0 N-0 OCO inm..t; CO cr 0\ 0 cr. CO, CO - co r, N N. CT H H 0 CT N-N CO CT CO 0 CO CO 1,-, N HI- 0 N CO un a,0 I.0 C 4 d-i0 N M00 I0 C, CT I0 IC) I0 0 IC) CO 00 4n c, N H CO r0 N N N 2 O0 I.0 CT d- CO CO d- 0, CO CO CO N N CT , 8 (4 01N HI- N N CO d-inl---, 40,0 d-,0 i0,0c0,4-hi-n... H CO I; f H MOO H N 01,0 N CA,c),..0 0 ON (.0%0 on 0)00,C) d- cr)).0 NO c0 cp N..X CO C, CS CS ci. Co CO H s. Hj- CO t--.. t- 1:7, IN CO (D1 t,... fr),c. COO 1-, I- 0.) c7, 0, CO.. o. N MC CS 4!) C1 \ CO to ) N. N. <I-00 0 CO N. CO 0 LO `,/- <,.., Cn.0 Ir) u-) N. N 00 c0 on H un CSC 1--. ol. DO N C, Hi- HI- 0% o C4 00 c,) Hr M H0 0-) cc),0 IN l',,...0,40 In IN00 H IN- in H-) H (V ("I 0 N H, H H H '' IN H c,,..7 0 N, CT CO NIDCO CT GO,0 0 N N 1- CO N 1--, N,0 CO CO un CO 40,0.. H. Co S. CO N. t-01,0 MO 1--un Hi- MC, t-...0 HI- COCO c0,0.1-0 ON. co v... co CO (SOO on,0 S- t-. 0 N 01-0 d" 0, N. u-) 0, COCO o c, COCO H CT 0 0, 00N-40 0 N001 N-10H f - 01 N d i - N <1-4.c). N ).(-)L0 ml- N N 0-)NHHHNHH N N 00 N d- d- cc) d- d-,0 H c0 a) -1-> H CA 0 f24 40 H t -... CO d- r- -d- u-)c,-.: CO t- CO -1- u-wd CO 0 0, CO 0 H N CT CT CO N ,I.0 CO 0 N N CO CO N. CO))) d- CO S.,0 t--, , c000 H- COCocn 0 t--0c0 COO N COt-c0 N '1- MN 0 MH- H H ro. CO,f) Ol (7, 0 CON CO t-- N-00 N- CS N on,0 0 CO CO H.N.. LC MOO CO CO CO LO,..0 L---L0 t... N.. Los:0 CO CO Co -1-,0,L) 00 un,0,0-1,0 Moo , e) 70 0tip a) H a/ N H CO CO CO d- N H IC) H CO 40 CS d- to. t C) H- H In,--, IC) in COCO 0,01-, HNHINN NMOHCOMM t-- un t- co N COCO Cs 1-- H on N-,n C,,..0 k0 S. t - - N..0 NCO H...7 N H N'0 0-)30 CO I0 HI-U0 CC H lc> N. N. -1- CI Cl moo t- Len c.r7 sco o.,ço 0' r. 40 CO 0 I N CO MC CO CO If) HI-00 Ht.. 0' N I- N. N..-.. Cl MN.N.INI HINH 1-ri-INN i C) 0 CO CC MI 0 c-oco ci-n co HCO N..0 0' N.I0 1--, 71-.N-cON-ID 04 0' N.IO N. 0 CO H CON H N-10 CO-In.000 0'C0 0 d- N. N. 0, N 0 0)0'- CO CO H N CT C I N '1- di 71-. CJ) CO N L--- t-c sco 00,0 H ô H CO CO CONGO 0 CO t - N- H H d- N 0 H H N-0"0..0 IN, GO k.0 HI- 0, H. 40 IN 4,0 t ,) cc,4,,p.1- d. cn,.0 ).0. re-) on. cc) 1-4 0,00 N HNHNNI-1 N i IH IN IN I--I IN 1--I N H H H 0-1 H CI H CO..1- VI NcOd- uw2.n.00 0' 01--iNeO d s. NNNNNN N 00MM)H0MH10-1MMMHI- d- Ht- d- d Hi- d- d- 0, GT 0, GT CT CA CA CA CA CA C", CS Co CA CS CA CA CS CA CA CS CS CA CS CS,-, -. H. H.... H. IN IN.1 M IN IN IN 44 IN I. / I IN 44 H

31 Skreifisket i Finnmark. 29 Skreifisket i Finnmark har ligget nede helt siden 1942, men tok seg godt opp i Fangstmengden i 1946 var på tonn mens gjennomsnittsresultatet for 1930-årene var ca tonn. Fangstmengden i 1947 økte til tonn og verdien inklusive biprodukter var 3,8 mill. kroner. Deltakelsen var også vesentlig større. Det deltok mann og 923 farkoster mot mann og 439 farkoster i I forste halvdel av januar ble driften en del hindret av storm og kulde. Det var meget fisk til stede under kysten av Ost-Finnmark, og da værforholdene bedret seg i siste halvdel av måneden, ble det tatt gode fangster. Det var dårlig vær også i forste halvdel av februar liksom for hele mars. Redskapsforholdene hadde bedret seg betydelig siden 1946, men det var likevel framleis mangel på angler, forsyn og blåser. Kassematerialer var det også for lite av. Vansker med ferskfiskforsendelsen sørover forte til at hovedparten av fangstene ble saltet. Det var delvis mangel på agn. V drtorskefisket i Finnmark. Til tross for kort fangsttid gikk fangstmengden opp fra tonn til tonn. en inklusive biprodukter var i ,5 mill. kroner. Det var sterk økning i deltakelsen sammenliknet med Det deltok mann på farkoster (1946: 929 farkoster, mann). Tilstrømningen av fremmede fiskere til fylket forte til mangel på egnebuer, og det var også vansker med h skaffe tilstrekkelig husrom. Lodden støtte opp under kysten i Varangerfjorden den 20. mars. På grunn av kulden sto lodden dypt i sjøen. Det egentlige fiske tok til 31. mars. Det var i første del av april overveiende surt og kaldt vær med liten drift og små fangstef. I resten av måneden bedret værforholdene seg, og det forekom storfiske for Vest-Finnmark, særlig for juksafiskerne. For Ost-Finnmark var fisket forholdsvis dårligere. Juksafisket i dette distrikt tok seg opp i mai. I midten av mai forsvant lodden og det ble for hele Finnmark omtrent svart for fisk både for line og juksa. Oppsynet ble hevet den 21. juni. Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær: Alta: Det har intet loddefiske vært i Alta. Et par båter har leilighetsvis fisket litt torsk som har vært mager og nesten uspiselig. Hasvik, Breivik/jorden: Seg inn på Breivikfjorden for gytning allerede omkring første dagene i januar som vanlig. Seg ut slutten av mai måned. Værforholdene i år var ganske bra. In goy og Rot/soy: Det bar i år for Ingov og Rolfsøy ikke vært lodde til stede, og det har heller ikke vært noen vesentlig fisketyngde. Det oppfiskete parti er for det meste fisket utenfor Magerøyværene. Gjesvær: Oppsynet trådte i kraft den 31. mars. Lodden kom

32 I Tabell 11. Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet Ar More og Finnmark fylke I alt Romsdal Lofotfisket Troms fylke. Lodde Skrei- og Kg fylke Skrei torsk loddetorsk pr. Antall liter pr. boo kg fisk roo liter Lever Rogn ILever1Rogn ' Leverl Rogn Lever Rogn Lever Lever irogn 2 lever o o roo ioo I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører, lagt til grunn for beregningen. For A kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til A. legge hele skreimengden til grunn for beregningen. 2 Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen. under land den 8. april, og det viste seg at der var bra med fisk, men det var ikke loddetorsk. Det var torsk som seg ut fra fjordene, gvtetorsk. Den var stor og mager. Fisken sto nær land på 30 favners dybde og lodden sto under land til den 12. mai. Det var dårlig med landkjøpere, kun 1. Mesteparten av fisken måtte fraktes til andre fiskevær og selges der. Driftsmåten var den samme som for. Værforholdene var bra under fisket, mest sørvestlig og vestlig vind. Kamøyvær og Skarsvdg: Lodden kom første gang under land her den 8. april. Det var meget fisk på juksa. Småbåtene hadde opptil to vendinger med kg på en dag og skøytene alminnelig fra til kg pr. dag. Største fangst her i distriktet var en storsjoldrager fra Skarsvåg som hadde kg den 16. april. Juksafisket varte ut april måned. Her var ikke loddetorsk, men alminnelig»gottfisk«. Fisket foregikk på Kamøyfjorden fra Helnes til Nordkapp nær land. Været var nokså stormende i april, og hindret meget fisket. Det var vestlig til nordlig vind med snebyger. Lodden forsvant helt de siste dager av april, og med lodden fulgte også fisken, så det har vært så å si helt svart siden. Noe linefiske av betydning har det ikke vært etter 30. april. Det ble fanget en merket torsk på line den 30. april. Den veiet 4,7 kg og var 82 cm lang. Fisken var satt ut ca. 2 n.m. ost til sør av Ureberget den 20. mars Honningsvdg: Fisket var meget hindret på grunn av dårlig vær. Fisket foregikk på Laksefjord, Porsanger og rundt Magerøya. Der var ikke loddefisk til stede, kun vinterskrei og fjordfisk. Lebesby: Fisken sto i fjordene, og den besto bare av»gottfisk«. Kjøllefjord. Været var meget ugunstig. Av 83 dager var det 23 stormdager. Fisken sto i bakken og inne i fjorden, hovedsakelig var det bare»gottfisk«.

33 31 Tabell 12. Vdrcorskelisket i Finnmark Ar Sloyd torsk i alt saltet Av dette hengt brukt ti Lever Samlet verdiutbytte farkoster Antall mann tonn tonn tonn tonn hl 1000 : o [ II 730 [ [ [ , i I [ I 736 i [ 94 -i , : I 998 I [945 I ' 913 [ I [ Finnkongkjeila: Fisken sto fra ca. 120 favner til favner. Værforholdene har vært temmelig dårlige. Lodden kom omkring 20. mars. Mehamn: Lodden ble formerket i fisken her 25. mars, og støtte under land for alvor 1. april. Det var store mengder av den. Lodden forsvant omkring 10. mai, og tok fisken med seg. Det beste fiske var i den tiden lodden støtte under land. Her var da en niasse båter, men de turde ikke stoppe her, da avsetningsforholdene var så dårlige. Gamvik: Værforholdene under fisket var bra. Fisken sto nær land, men kort tid, ca. 10 dager. Vardo: Fra oppsynet ble satt 31. mars og til ut april var været forholdsvis gunstig, men fra de forste dager av mai slo været helt om og ble stormende. Mesteparten av det oppfiskete kvantum ble fanget i siste halvdel av april og forste halvdel av mai. Juksafisket må sies å ha vært det som har brakt mest i land denne sesong, til tross for den korte tid dette varte. Dette skyldtes at det driftet så mange båter her i denne sesong. I den korte tid juksafisket varte sto fisken nær land. Det var lodde til stede, men ingen ekte loddetorsk. Det meste av linefisket foregikk langt ute, til dels på bankene. I den siste periode av sesongen ble det tatt en del hyse på floytline nær land. I det store og hele kan en si at vårsesongen ble mislykket, og dette skyldtes i forste rekke de ugunstige værforhold, men også at loddetorsken uteble. Kiberg: Fisket slo fullstendig feil i år. Fiskerne var av den oppfatning at der overhodet ikke hadde vært innsig av fisk fra havet, men at den fisk som var her seg ut fra fjorden og stoppet opp i fjordmunningen for en tid da den traff på lodden. Det er nemlig sikkert at mens det nær land ble gjort til dels bra fangster (på juksa) var det så å si svart for line på bankene. Lodden ble forste gang formerket den 19. mars og forsvant omkring den 22. mai. Fisket ble atskillig hindret av dårlig vær med landligge. Syltefjord: Værforholdene var ganske gode. Fisken sto nær land, men kun 2 ukers godt fiske. Fiskesort: Hovedsakelig kun fjordfisk med forekomster av skrei og loddefisk i fåtall.

34 32 Båtsfjord: Lodden ble bemerket første gang omkring 20. mars, men seg ikke under land for 1. april. Noen fisketyngde ble det ikke før omkring 20. april, men den ville ikke ta på juksa før omkring 25. april. Fra da og til 5. mai ble det tatt gode fangster på dette redskap. Linefisket ble en skuffelse. Delvis dårlig vær og agnmangel hindret også driften. Resultatet ble at storparten av flåten sluttet og gikk hjem til påske. Fisket tok seg imidlertid opp på banken med jevnt gode fangster, men på grunn av liten deltakelse ble det ingen nevneverdig økning av partiet. Driftsmåten var omtrent den samme som i tidligere år, mens båter og utstyr gjennomgående sås å være i god stand med delvis nyanskaffelse. Det forekom ingen ulykker under fisket i oppsynstiden. Nesseby: Værforholdene under årets fiske var bra. En del av fiskerne kom imidlertid sent i gang med fisket, og en del av belegget sluttet for sesongen var ferdig. Dette skyldtes såvidt skjønnes mangel på bruk, og da først og fremst mangel på garnbruk. Sor-Varanger: Lite torsk under hele fisket. Derimot bra med kveite. Værforholdene var forholdsvis gode under hele fisket. Grense Jakobselv: Stadig vekk nordvestlig, nordlig og nordostlig vind og kuling. Alle er vindretninger som er pålandsvær for dette sted og således til stor hinder for fisket. Fisken sto den meste tid på ca. 150 m dyp. Skreifisket a Troms. Resultatet av fisket var meget godt. Samlet fangstmengde var tonn (12.461). en av fangsten inklusive biprodukter utgjorde 7,4 mill. kroner. Værforholdene i begynnelsen av januar var gode og fisket tok til like etter nyttår. I denne tiden var det godt fiske med jevne fangster for alle bruksarter for Amoy, Toisvåg, Burøysund, Hillesøy, Gryllefjord, Torsken, Mefjordvær og Tromso. Værforholdene i februar var såpass gode at det i alle fall for større farkoster ikke ble nødvendig med landligge. I mars ble fisket delvis hindret av urolig vær med sterk kulde. Forholdsvis tidlig i sesongen var det en del fiskere som til tross for godt fiske forlot værene i Troms for å dra til Lofoten, idet de der regnet med mindre brukstap og mindre slitasje på redskapene. Agntilførslene var ikke gode for alle distrikter under hele fisket. På de tider da det var stor ferskfiskomsetning, oppsto mangel på kassematerialer og spiker. Det var også betydelig fare for drivminer. Fisket avtok i begynnelsen av april. Oppsynet for Senjafisket ble satt 20. januar for oppsynsdistriktet Hillesøy og øyfjord og 13. januar for Berg og Torsken. Oppsynet ble hevet 19. april for begge distrikter. I Karlsøy og Helgøy herreder varte skreisesongen fra slutten av januar til slutten av mars. I Berg og Torsken oppsynsdistrikt ble det oppfisket et kvantum på tonn (4.820). Lensmannen i Berg skriver om fisket:

35 33»I slutten av februar og begynnelsen av mars måned var fisket særs godt. I uken som endte 24. februar var ukefangsten kg og i uken som endte 3. mars var ukepartiet kg og i uken til 10. mars kg. Under oppsynstiden har det vært 50 sjøværsdager med hel eller delvis utror. Det ble til å begynne med nyttet akkar til agn og senere storsild. Det har under fisket ikke vært noen vansker hverken for agn eller driftsmidler til fiskerne. Omsetningsforholdene har vært gode og fisket må karakteriseres som særs godt.< Skreifisket i Vesterålen og pd yttersiden av Lo/ot-øyene. Skreifisket ga meget godt utbytte i 1947 for denne strekningen. Det beste fiskedistrikt var liksom i 1946 Oksnes og Langenes. Her ble i alt tatt tonn (6.594). Driften for dette distrikt tok til i begynnelsen av januar og varte til først i mai med beste fiskeuke i tiden 22. februar til 1. mars. For Andøya tok fisket til 5. januar og sluttet 19. april. Fisket var best i uken til 9. februar. Samlet fangstmengde var tonn (3.747). For Bo var fangstmengden tonn (4.205). Her tok også driften til i de første dager av januar, og varte til 10. mai med den beste fiskeuke fra 16. februar til 22. februar. I Borge begynte fisket 19. januar og var slutt 25. april. Det oppfiskete kvantum var på tonn (4.320) og den beste fisketid var fra 8. februar til 29. februar. Deltakelsen var større enn i foregående år for alle disse distrikter. På strekningen Andøya Borge ble i alt brakt i land tonn mot tonn i Lolotfisket. Utbyttet av skreifisket i Lofoten har i årene etter krigen vært i sterk vekst. I 1947 ble det tatt på land et rekordmessig kvantum. Fangstmengden av sløyd skrei i 1947 var på tonn. I 1946 var det tilsvarende tall tonn. Det største kvantum som en har oppgaver over for tidligere år, er tonn og ble tatt i Av biproduktene utgjorde lever hl. og rogn hl. Fiskens leverholdighet var mindre enn i 1946, nemlig 107 liter pr kg fisk mot 120 liter i Rognholdigheten var 47 liter pr kg fisk, også mindre enn foregående år. en av skreifangsten med biprodukter utgjorde 54,3 mill. kroner. en i 1946 var 43,8 mill. kroner. Av det samlete kvantum på tonn gikk tonn til salting, tonn til henging mens tonn ble brukt fersk. Den relative andel av det totale kvantum som er anvendt fersk har gått tilbake i de siste årene. I 1947 gikk ferskandelen opp til 10 % mot 8 % i foregående år. I 1945 utgjorde det ferske forbruk om lag 46 'X, av fangsten i alt.

36 34 Oppsynet ble satt den 30. januar og var i kraft til 23. april. Værforholdene var usedvanlig gode. Det forekom under sesongen 2 hele landliggedager for Vest-Lofoten og 1 hel landliggedag for Ost-Lofoten. Deltakelsen var mindre enn foregående år. Det deltok i mann og farkoster mot i mann og farkoster. Da oppsyn ble satt, var det allerede kommet en hel del fiskere til værene og flere steder var regulær drift begynt. Som i tidligere år var line- og juksafiskerne ankommet først og hadde tatt til med fisket. Fra flere vær ble meldt om bra fiskeforekomster og oppsig, som f.eks. for Kabelvåg, Stamsund, Sund og Rost. Det ble imidlertid klaget over dårlig agn, småsild, og av den grunn vanskelig å bedømme fiskeinnsiget. Det var ankommet frossen storsild som ville bli nyttet som agn i neste uke og en håpet da på bedre fangster. Det var i alt innmeldt mann på båter. Av disse var 48 garnbåter, 725 linebåter og 261 juksabåter. I 1. driftsuke (som endte 1. februar) ble oppfisket tonn, derav ble 556 tonn saltet, 410 tonn hengt, tonn iset mens 40 tonn gikk til fersk filét. I 2. driftsuke (8. februar) var været urolig med vekslende vind fra sydost til nordvest-nord med sludd- og snøbyger. Dette hindret fisket en del for juksaflåten. Storsilden ga ikke de fangstresultater som en hadde ventet, fangstene gikk heller ned enn opp. Fra noen vær ble det meldt om agnmangel, da tilførslene av frossen storsild var for små i forhold til behovet. Den fetsild en hadde til rådighet, ble av fiskerne ansett for dårlig agn som de nødig ville bruke. I begynnelsen av uken så det ut som en stone fiskestim var seget opp på Kanstadfjorden. Det ble da tatt garnfangster på opp til kg. Fisket dabbet imidlertid av og var helt smått ved ukens slutt. Samtidig med at fisken seg opp ph Kanstadfjorden, ble fisken også formerket for Risvær, og en antok det var bra med fisk til stede på strekningen Svellinghavet Ingelsoy. For Kabelvåg, Hopen og Henningsvær syntes det som om en betydelig fiskestim var seget opp og hadde spredt seg på disse felter. Reine meldte om nytt innsig, og for Sørvågen, Værøy og Rost ble det antatt å were stor fisketyngde til stede. Den fisk som hittil hadde seget opp langs Lofoten, sto forholdsvis nær land og høyt i sjøen så å si overalt. En hadde inntrykk av at betraktelige fiskemengder var seget opp langs Lofoten og hadde godt håp om storfiske om ikke noe uforutsett skulle inntreffe. Deltakelsen var okt jevnt og ved ukens slutt var innmeldt båter, derav 280 garnbåter, linebåter og juksabåter. Besetningen utgjorde mann, av disse fra Lofoten. Ukeutbvttet var tonn. Fangstmengden i alt var tonn og anvendelsen tonn saltet, tonn hengt, tonn iset, 1 tonn salt filét og 104 tonn fersk filét. På samme tid i 1946 utgjorde fiskepartiet tonn og båtantallet båter med mann. I motsetning til foregående uke var driftsforholdene og været i 3. driftsuke (15. februar) særdeles tilfredsstillende. Det var imidlertid ennå ikke kommet slik fart i fisket som en hadde ventet. Fiskeinnsiget for Ost-Lofoten lot til å være mindre enn antatt. Det fiske som i uken foregikk fra og med Hopen og østover var nærmest et»ranglefiske«.

37 35 Tabell 13. Skreifiskeriene År Sløyd skrei i alt saltet Av dette hengt1 brukt fersk Lever Rogn Samlet verdiutbytte farkoster Ar,all mann tonn tonn tonn hl hl 1000 a. Lofotfisket II '5 9" '' b. Skreifisket i Troms fylke IO I I I I IO I 749 c. Vinterfisket i Finnmark fylke etter nyttår I I I I 734 I ) I I I II I o66 d. Skreifisket Nordland utenom lofotfisket Ioo II I I I 19_ o I e. Skreifisket i Trøndelag I I I I 870 I I f. Skreifisket i More og Romsdal I oo I o I I I I ' Vesentlig rundfisk men også noe rotskjær. 2 I oppsynstiden og oppsynsdistriktet. 3 Alt som ble fisket i tiden fra 1. januar til oppsyn med vårtorskefisket ble satt. 4 Omfatter skreifisket i Vesterålen og yttersiden, i Ofoten, Salten og på Helgeland samt skreifisket i Lofoten utenom Lofotsesongen. Angående de enkelte distrikters betydning henvises til grunntabellene.

38 36 Fra og med Henningsvær og vestover tok fisket seg litt opp og må betegnes som noenlunde bra hva linefangstene angår. For garn var fangstene særs dårlige så A si overalt med unntak av Hopen, Henningsvær og Stamsund, hvor det ble tatt en del tilfredsstillende fangster. I denne uken var det bare Reine som meldte om nytt innsig av fisk. For Sørvågen, Værøy og på yttersiden av Rost var fisketyngden sannsvnligvis stor. De øvrige lofotvær fikk neppe noe vesentlig nytt tilsig og heller ikke var noen vesentlig fisketyngde til stede for disse. Fisken sto framleis overalt nær land og på en dybde av ea meter. Tilstrømningen av fiskere fortsatte og ved ukens slutt var innmeldt båter. Av disse var 501 garnbåter, linebåter og juksabåter med i alt mann, herav fra Lofoten. Ukefangsten var tonn slik at fangsten i alt steg til tonn. Anvendelsen var tonn til salting, tonn til henging, tonn iset, 8 tonn salt filét og 229 tonn fersk filét. På samme tid i fjor var fiskepartiet tonn. Det var da båter med mann til stede. Det gode været fortsatte også i 4. driftsuke (22. februar) med lett skiftende bris av vest dreiende til nord. Sist i uken kom litt snø. Fisket tok seg en del opp for værene fra og med Skrova og østover til og med Rinøy uten at en kan si det kom noe fart i fisket for disse vær. For Svolvær og til dels også for Kabelvåg og Hopen var det framleis smått med fisk både på garn og liner. Fisket for Henningsvær og Stamsund tok seg svært godt opp i uken. Fisket var godt for alle bruksarter og toppfangstene kom opp i kg på garn, kg på lina og kg på juksa. Storparten av garn- og en betraktelig del av juksaflåten hadde nå trukket til og forsamlet seg for disse vær. For Stamsund og vestover ble det fisket riktig godt, men her var det nattline som dominerte sammen med den del av juksaflaten som ikke var trukket østover. Samtidig meldtes fra flere Vest-Lofotvær som f.eks. Reine og Sørvågen om fiskeinnsig og om at en antok det var stor fisketyngde til stede. Fra Lofotens ytterside kom det inn flere gode garnog nattlinefangster. I Værøy og Rost fortsatte fisket med store fangster. For Værøy ble det fisket omtrent likt både på yttersiden og innersiden. For Rost var det yttersiden som ga de beste fangster. Det var nå innmeldt i alt båter. Av disse var 651 garnbåter, linebåter og juksabåter med en samlet besetning på mann, herav fra Lofoten. Fiskepartiet var nå tonn som var tilvirket slik: tonn saltet, tonn hengt, tonn iset, 25 tonn salt filet og 439 tonn fersk filét. Ukefangsten var tonn. På samme tid i fjor var det oppfisket tonn. Båtantallet var da med mann. 5. driftsuke (1. mars) begynte med nordost kuling som gikk over til ost lett skiftende bris. Det var svært kaldt. Den sterke kulde hindret juksafisket en del. Fisket på Ost-Lofoten ville ikke ta seg opp, men avtok snarere. Det ble heller ikke meldt om tilsig av fisk, men at fisken flyttet seg vestover. For Henningsvær tok fisket sterkt av sist i uken, mens fangstene for Stamsund og Ballstad tok seg godt opp. For Stamsund ble det først i uken fisket over hele feltet og det ble antatt å være betydelig fiskemengder til stede. Sist i uken hadde fisken flyttet seg og de beste fangster ble da tatt på vestre Stamsund fiskehav. Fisket var jevnt godt både på garn, line og juksa. Det ble framleis fisket

39 37 godt i Værøy både på innersiden og yttersiden. For Rost tok fisket en del av for yttersiden, men godt opp for innersiden. De beste fangster for innersiden ble tatt i syd av Vedøy og inn mot egga på bottengarn og floytlina. Det var på dette tidspunkt små sjanser for et godt fiske i Ost-Lofoten. Båtantallet var steget til Av disse var 725 garnbåter, linebåter og juksabåter rued i alt mann, derav fra Lofoten. Ukefangsten var tonn slik at det samlete kvantum steg til tonn. Været i 6. driftsuke (8. mars) var en del urolig og kaldt med sterk, vestgående strøm. Dette resulterte i en del landligge og brukstap især for Vest-Lofoten. Fisket for Ost-Lofoten la på samme nivå som i forrige uke, men ved ukens slutt bedret det seg litt for Rinøy og Kjeøy. Fra Risvær til og med Hopen var fisket svært dårlig. Det samme kan til dels også sies om Henningsvær. Fra Stamsund og vestover til Lofotodden ble det fisket jevnt over godt på lina. De beste garnfangster ble notert for Stamsund og særlig Ballstad. For Værøy var fisket som for. Fisket på yttersiden av Rost var så å si slutt. På innersiden hadde fisken spredt seg over hele feltet, og det ble fisket godt på alle bruksarter og nær botten. Tyngdepunktet av innsiget syntes likevel framleis å holde seg 2-4 kvartmil sør av Skomvær. Fiskerne fortsatte å komme til Lofoten og ved ukens slutt var det innmeldt båter. Av disse var 784 garnbåter, linebåter og juksabåter rued i alt mann. Ph samme tid i fjor var båtantallet 5.481, derav 805 garnbåter, linebåter og juksabåter med tilsammen mann. Fiskepartiet var nå tonn mot i fjor tonn. Ukens fiske var tonn. 7. driftsuke (15. mars). Mandag satte det inn med frisk sydvest bris til kuling hvilket gjorde at det så å si ble hel landligge i Vest-Lofoten både for liner og juksa. De øvrige dager i uken var det pent vær med lite strøm, ideelle fiskeforhold. Ukepartiet ble også det neststørste som ble tatt i denne sesong. Det gode fiske i forrige uke for Henningsvær og vestover Lofoten tok seg ytterligere opp i denne uke. Fra Henningsvær og Stamsund hie det meldt om»storfangsten på garn med opp til kg. Fra Ballstad med opp til kg. Fra og med mandag 10. mars var det tillatt å bruke skjell som agn. Dette agn ga ikke det oppsving i fisket som en hadde ventet for midt ut i uken da det korn melding om natt- og daglinefangster på opp til kg. Liknende fangster ble også tatt på snik og juksa. Det ble fisket godt for samtlige vær fra og med Henningsvær og vestover til og med Sørvågen. I Ost-Lofoten meldte Rinøy og Kjeøy om et noenlunde bra. garnfiske. På liner og juksa var det derimot smått. For de øvrige Ost-Lofotvær var det omtrent svart for alle slags redskaper. Dermed var det også så å si forbi med sjansen for et godt fiske i Ost-Lofoten. For Værøy og Røst var det framleis godt fiske både på garn og liner. Båtantallet lå under fjorårets og var nå 5.223, hvorav 917 garn-, line-, og juksabåter med i alt mann, herav fra Lofoten. Ukens fiske var og i alt oppfisket tonn. Driftsforholdene i 8. driftsuke (22. mars) var særlig begunstiget av godt vær, svak strøm og rolig sjø. De ideelle driftsforhold ble utnyttet av alle bruksarter til det ytterste. Ukeutbyttet ble det største i denne sesong og lå ca tonn over fjorårets beste fiskeuke. Da fisket

40 38 var på det beste, kom det melding fra så å si samtlige vær fra Stamsund og vestover langs Lofoten om >kjøpermangel«. Det så derfor en tid ut som at en skulle komme opp i en liknende omsetningskrise som forrige år til tross for at det i år var dobbelt så mange kjøpefartøyer i Lofoten. Det var også flere landkjøpere. Etter konferanse med Råfisklaget ble de disponible kjøpefartøyer og oppkjøperbåter dirigert vestover Lofoten hvor situasjonen var mest prekær. Dette avverget også omsetningsvanskene. Fisket foregikk på de samme felter som i forrige uke. Det var særlig fløytgarnene og daglina soin brakte de største fangstene. Juksa- og snikfisket kom også bra med, men ikke i så stor utstrekning som fløytgarn og daglina. Fisken syntes nå å ha begynt å sige vestover for etter hvert å forlate Lofoten. Fisketyngden for Vest-Lofoten og Værøy var likevel antakelig stor. For Rost lot fisket til å være avtakende samtidig som fisken hadde flyttet seg lenger fra land --- inn i Vestfjorden og opp i sjøen. Det var framleis kommet nye fiskere til Lofoten og båtantallet var nå kommet opp i med mann mot i fjor båter og mann. Fiskepartiet var kommet opp i tonn og hadde dermed overskredet fjorarets fiskeparti med tonn. Det ble i uken oppfisket tonn. 9. driftsuke (29. mars). Det var godt vær og gode driftsforhold også denne uke med gode om enn mindre fangster både på garn, line og juksa. Fisket foregikk framleis så å si kun for Midt-Lofoten og Vest-Lofoten samt for Værøy og Rost. Sist i uken meldte Skrova om et ganske bra juksafiske. Kabelvåg meldte likeledes om at fisket tok seg godt opp for distriktet både for garn og liner. Dette var formodentlig fisk som sto langs landbakken og var ferdig med gytingen og på vei ut fra Lofoten. De fleste meldinger gikk ut på at fisken befant seg på vestsig. 384 bater med mann meldte seg ut i løpet av uken. Fiskerne var således sin vane tro så smått begynt å forlate Lofoten for å komme seg heim til påske. Fiskepartiet var steget til tonn og lå nå over fjorårets kvantum på samme tid med tonn. Ukens fiske var tonn, det var også mer enn fjorårets fiske i samme uke. 10. driftsuke (5. april). Været holdt seg pent med lett vekslende bris, smul sjø og rolige strømforhold. Fisket fikk således foregå uhindret av værforholdene, men som vanlig ble fisket ikke drevet så intenst i den stille uke som ellers. En del av fiskerne reiste heim for godt, mens en del kom tilbake straks over påske og fortsatte driften. Fisket for Ost-Lofoten som nå ble drevet av et mindre antall båter, ga forholdsvis bra gjennomsnittsfangster både på garn og liner når unntas fisket for Kjeøy, Risvær og Brettesnes. For Midt-Lofoten tok fangstene betydelig av og lå omtrent på samme høyde som for Ost-Lofoten. For Vest- Lofoten tok fisket også en del av. Til tross for at fisket var avtatt meldte Reine og Sørvågen at en antok det framleis var stor fisketyngde til stede for disse vær. På innersiden av Værøy og Røst tok fisket seg godt opp både på garn og liner. Som nevnt var fiskerne begynt å forlate Lofoten og en stor del allerede reist heim. Båtantallet i uken gikk ned til Av de gjenværende båter var 364 garn-, lineog juksabå,ter med tilsammen mann. Fiskepartiet steg til tonn og lå således over fjorårets sluttparti med tonn. Ukens fiske var tonn.

41 39 Driftsforholdene i 11. driftsuke (12. april) var forholdsvis bra så fisket for det meste kunne foregå. uhindret av været. Fisket for Ost- Lofoten var nå så godt som avsluttet enda om en av og til for enkelte vær kunne få drivverdige fangster. Fra Stamsund og vestover holdt fisket seg så noenlunde på samme høyde som i forrige uke. For Værøy og Røst tok fisket på yttersiden seg litt opp, mens det for innersiden tok sterkt av. Dagsfangstene lå også for disse værs vedkommende omtrent på samme høvde som i forrige uke. Alle tegn og meldinger gikk ut på at det nå ble fisket på restene av den for dette året utsigende skrei. Båtantallet gikk sterkt ned og ved ukens slutt var det båter, hvorav 182 garnbåter, 918 linebåter og 703 juksabåter. Besetningen var tilsammen mann, herav fra Lofoten. Det er sannsynlig at det oppgitte antall båter og mann er i høveste laget, da en del nok reiste heim uten å levere inn sine båt- eller Værmerker. En skulle imidlertid anta at tallet er så noenlunde riktig. Ukens fiske var tonn og fiskepartiet utgjorde i alt tonn. 12. driftsuke (19. april). I begynnelsen av uken satte det inn med frisk bris til kuling av sørvest, hvilket gjorde at en kun fikk 4 sjøværsdager. Det dårlige vær brakte ikke så lite avbrekk i fisket som nå etter hvert hadde ebbet ut. Ved ukens slutt hadde de fleste fiskere avsluttet fisket og var reist heim. Fisket kunne dermed ansees for slutt for denne sesongen. Det lå riktignok ennå noen linebåter igjen i enkelte vær i Vest-Lofoten, Værøy og Røst men disse fortsatte kun for å nytte opp tidligere innkjøpte agnkvanta. Fiskepartiet var ved fiskets slutt kommet opp i tonn. At en kom opp i et slikt kjempemessig parti kan en takke det gode vær og de gode driftsforhold hele vinteren igjennom i forbindelse med masseinnsig av fisk for hele Midt- og Vest-Lofoten samt for Værøy og Røst. Når en ser hen på det oppfiskete kvantum og deltakelsen på mann, kommer en uvilkårlig til det resultat at de fleste fiskere reiste heim fra Lofoten med et godt utbytte av vinterens intense drift og slit. De fleste fiskere vil formodentlig også huske dette Lofotfiske som et av de beste hva vær og driftsforhold angår. Fiskepartet ble som nevnt tonn der er tilvirket således: tonn saltet, tonn hengt, tonn iset, 147 tonn rotskjær, 66 tonn saltfilét og tonn ferskfilét. Det høveste belegg i vinter var båter, herav 944 garnbåter, linebåter og juksabåter med tilsammen mann. Av fiskepartiet er tonn oppfisket på garn, tonn på line og tonn på juksa. Ukens fiske var tonn. Skreifisket i Salten og Helgeland. Skreifisket i dette området har vært avtakende i årene etter krigen og det var fortsatt nedgang også for Det ble dette året brakt på land et kvantum på 829 tonn mot i tonn. Deltakelsen var om lag på samme størrelse som i Lensmannen i Lurøy skriver om fisket for Selvær og Træna: 1) Heri inkludert fiskernes eget forbruk 581 tonn. 2) Av dette eget forbruk 20 tonn. 3) Av dette eget forbruk 561 tonn.

42 40»Vinterfisket begynte med seifiske på garn for Selvær. Det var i alt 16 garnskøyter som deltok i fisket. I midten av januar begynte man å få en del skrei, og ved utgangen av januar var det fisket ca. 89 tonn. I første uken av februar ble det fisket bra med skrei, 8. februar var skreipartiet kommet opp i ca. 178 tonn. Flere båter sluttet da for å dra til Lofoten. Det forekom nå en periode med dårlig vær og vanskelige strømtilhøve, slik at fisket ble hemmet. Ved utgangen av februar var skreipartiet ca. 210 tonn. Den 5. mars var samtlige båter sluttet for Selvær. En del mindre båter begynte da med line for Troena, og det ble også driftet en del med garn uten at det ble noe fart i fisket. Det ble fisket en del skrei for Træna også i april, men det var for det meste av mindre båter. Det samlete skreiparti for vinteren ble 3)) tonn. I alt var det 27 farkoster soul deltok i fisket med tilsammm 133 manns besetning.«om fisket for Myken og Valvær skriver lensmannen i Rødøy:»Oppsynet trådte i virksomhet 20. januar, og ble hevet 28. mars. Det var under fisket meget godt vær, men det var ingen tyngde av fisk til stede. Det ble oppfisket i alt 127,5 tonn skrei. Det var rikelig med drivstoffer og agn, men delvis bruksvansker. Utbyttet for fiskerne ble dårlig.«skreifisket i Nord-Trøndelag. Også for dette distrikt var det nedgang i fangstmengden sammenliknet med Det oppfiskete kvantum var på 325 tonn mot i tonn. Værforholdene var forholdsvis gode, men det var liten deltakelse. Skreifisket i Flatanger var fullstendig mislykket og det ble ikke iverksatt noen oppsvnsordning der. I innberetningen for Viknaværene skriver oppsynsbetjent J. E. Loznno:»Omkring midten av februar måned ble gjort forsøk med snore for Nordøya, litt senere med line både for Nordøya og Gjeslingan, og der ble gjort gode fangster. På line opptil 400 stk. skrei både for Nordøya og Gjeslingan, på begge steder temmelig langt utpå. Fra 20. februar inntrådte sterk kulde, men fremdeles var fangstene på line etter forholdene gode. Det var enda bare noen få båter som drev forsøk. Oppsynet ble satt 22. februar. For Sargjeslingan ble det snart klart at fisken ikke var A finne igjen, og for Nordøya og ytre Vikna i det hele var fangstene minimale. Fra midten av mars gikk det litt skrei opp i Trugråsa øst for Nærøy. Noen vesentlige fangster ble ikke gjort der heller, men fisken holdt seg til omkring 8. april, da den seg ut derfra. Senere ble fisket litt utfor Nordøya og Skjærvær. Utbyttet av skreifisket må betegnes som under middels, og for Gjeslingan som totalt mislykket. Hva årsaken kan være, er det ikke godt å anføre. Det var i alle fall klart at her for Vikna var skrei i februar, men at den så forsvant. En kan gjette på temperaturen og muligens storsildens tilstedevæielse og sig, men alt dette er ikke undersøkt, noe som skulle vært gjort. Av annen fisk er også i denne sesong fanget

43 41 som vanlig. Et par båter fra Gjeslingan, som bar driftet med kveitegarn vest på Folla mellom Nylandskjaeret og Villa, har gjort det ganske bra. Om kveiten skal noteres at den i mars måned og helt fram til 10. april ikke var utgvtt. Deltakelsen i fisket har vært liten. Mange fra distriktet reiste til Lofoten, og for øvrig lå folk heime og ventet på tidender. Da der ingen gode tidender ble, reiste de ikke ut, men driftet heime som det hovde. Været var i februar mars alminnelig bra, svær kulde til utover første halvdel av mars, og dette gjorde det vanskelig, til dels umulig å drifte. For Sorgjeslingan driftet et par båtlag med kveitegarn og gjorde det bra. Enda pr. 12. april ble fanget kveite som ikke var utgytt. I tiden 24. februar til og med 19. april er for Sørgjeslingan notert 29 hele sjøværsdager, 12 delvise og 6 hele landliggedager. For Nordøya 28 hele, 9 delvise og 6 landliggedager, iberegnet son- og helligdager. Storsild ble merket i fisken allerede under de forste prover i februar, men den kom ikke opp under land, og ingen fangster av sild ble gjort enda pr. 14. april. Her er for Vikna sikkert betingelser for fangst av storsild, og med kjølelager på Rørvik og en utbygd moderne sildoljefabrikk i distriktet skulle driftsmulighetene være bra tilrettelagt.«skreifisket i Sør-Trøndelag. Prøvefiske etter skrei tok til i januar og ga fangster på opptil kg på garn og 600 kg på snore. Værforholdene i februar og mars var gode, mens fisket i april ble en del hemmet av dårlig vær. For de fire oppsynsdistrikter i fylket Sula, Bogøy og Mausund oppsynsdistrikt, Kya og Humlingsvær oppsynsdistrikt, Halten oppsynsdistrikt samt Titran oppsynsdistrikt var den samlete fangstmengden om lag tonn. De beste fiskedistrikter var Sula, Bogoy og Mausund og Halten oppsynsdistrikter. Fangstmengden for hele fylket var tonn mot tonn i Oppsynsbetjenten for Sula, Bogøy og Mausund skriver :»Oppsynstjenesten trådte i virksomhet 1. februar og ble hevet 19. april. Fisket må betegnes som noe under et middels år. Det har etter fiskernes formening ikke vært noen fisketyngde opp under grunnene i år, liksom uvær og til dels agnmangel har hindret fisket betydelig. Fangsten var på 551 tonn. For det samlete oppsynsdistrikt deltok 444 mann fordelt på 101 motorbåter samt 9 robåter. Det har i oppsynsdistriktet vært stasjonert 6 fiskekjøpere på hamna og 4 på land. Deltakelsen sammenliknet med foregående år var 148 mann mindre, og sammenliknet med mann mindre. Nedgangen må etter min formening skyldes at fiskerne søker seg over til sikrere og bedre fortjenester i andre yrker. Det kan også være andre ting som spiller inn. Sunnhetstilstanden blant fiskerne hai vært tilfredsstillende. Noen mulktforelegg ble ikke utferdiget.«i innberetningen for Titran skriver oppsynsbetjenten:»fiskerioppsynet ble satt 10. februar og avsluttet 25. april. Været var i den første tid godt og det ble gjort forsøk på. fiske på de vanlige

44 42 fiskegrunner med bra resultat. Det var ennå få fremmede fiskere til stede. Været ble utover vinteren mindre heldig for fiske med små båter på grunn av delvis kuling, spaall og sterk kulde. Når unntas siste halvdel av april måned har det vært bra tilgang på sild til agn, da det har foregått et bra sildefiske med drivgarn. Det deltok i fisket som utelukkende foregikk med håndsnøre 53 robåter med 102 mann, 27 dekkete motorbåter med 105 mann og 20 åpne motorbåter med 65 mann. Noen ulykkelig hendelse på sjøen forekom ikke. Det ble utferdiget ett forelegg for forseelse mot fiskeriloven.«skreifisket i More og Romsdal. Fisket så meget lovende ut til å begynne med, men til tross for stort sett gode værforhold gjennom hele sesongen ble utbyttet mindre godt. Det samlete skreikvantum var på tonn mot i tonn. Deltakelsen var mindre enn i Oppsynssjef Andr. L. Giske har skrevet folgende oversikt:»de forste forsok etter torsk ble gjort i midten av januar. For Ona viste det seg at der i likhet med forrige sesong var bra med fisk på Landmedbakken, men det så ut for at den søkte opp i sjøen når silda kom, og fangstene ble derfor den forste tid ujamne. Sildefiskerne kom i år tidlig i kontakt med torsken og der ble over hele Mebotn tatt bra fangster med torsk på snøre liksom man fikk opptil 50/60 stk. fisk i sildegarna. Utsiktene var således oppmuntrende. Imidlertid viste det seg at fisken ikke kom inn på de indre banker, og resultatet ble derfor mislig over hele distriktet. Omkring midten av mars forsøkte noen stone båter med garn på Mebotn, og der viste seg å være meget fisk til stede da fangstene til å begynne med var fra til kg pr. båt på nattgarn. Grunnet de go-de fangster ble der straks rustet ut flere stone båter med garn, men det viste seg snart at fisken var på utsig, så de som begynte sist, fikk lite utbytte. Stort sett må utbyttet av årets fiske ansees som mislig over hele distriktet -- unntatt herfra er dog Ona Bjørnsund hvor fisket til dels var bra. Været var i hele sesongen gunstig, så redskapstapene var ubetydelig. Der ble forvoldt en del skade av sildefiskerne, men de har alle ordnet seg i minnelighet og med oppsynet som mekler. Deltakelsen i fisket var 706 båter med en samlet besetning på mann mot båter med mann i 19,16.«Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte distrikter: Sande: Torskefisket var det dårligste som har vært på 16 år, siden jeg begynte som oppsynsbetjent. Grunnen var vel hovedsakelig det rike sildefiske som slo til her i år, og de ualminnelig gode værforhold, så alle farkoster som hadde sildegarn drev dette fiske. Det ble også det største sildefiske som har vært for sildegarnsdriverne siden Sildelagets stiftelse.

45 43 I begynnelsen av februar fikk flere sildedrivere 40 til 50 stk, torsk i garnene, så man forsto jo at torsken var til stede, men det ble ikke brukt etter torsken for 13. mars. Det viste seg nå at der var lite fisk å få på torskegarnene, mens derimot snorebåtene fisket godt; således hadde 6 små snorebåter tilsammen 23 tusen kilo torsk. Garnbåtene fikk nå godt med sei og der ble oppfisket med garn kg sei. Kvantumet med torsk ble kg. Her var innmeldt 40 motorbåter med 224 mann, her var ingen mulktforelegg og ordenen på sjø og land var god. Herøy: Torskefisket har i mange år vært dårlig her i Herøy i sammenlikning med hva det var for en år siden. I år ble det ingen unntakelse, men visstnok det dårligste år av alle. I et sildejag i februar var der sammen med silden bra med torsk, og man tok til å tro at det kanskje kunne bli noe fiske. Da silda trakk seg fra land reiste dessverre også torsken. Riktig nok var det ikke ordentlig skrei men av den såkalte sildetorsk, og med forskjellige farger. Av riktig skrei kom her i år en ubetydelig mengde, og som resulterte i svært liten deltakelse i fisket. Her ble i år oppfisket i alt kg slovd torsk, hvorav kg ble anvendt fersk og resten, kg, antas forbrukt av fiskerbefolkningen Som en ovenfor vil se ble torskefisket helt mislykket. Været var godt og vegntap ble det heldigvis ikke. Ordenen på sjø og land var god. Ulstein: Då oppsynet vart sett den 3/2 var det rike sildefiske i full gang, og få tenkte på torsken. Ut i februar var det nokre mindre båtar som prøvde med rykk, men den var ikkje serleg villig å bita på, og ikkje såg det ut for at der var noko serleg med fisk. Garn var vanskeleg å setja ut med der var so mykje drivande vegn i sjøen. Sidan vart det prøvt med garn, men fisk vart det lite av ph dei og, det var vanleg ei stk, torsk for natta. Ut i mars vart det ein del betre, og fleire stone båtar byrja med torskegarn. Dei store båtane hadde garna for det meste utanfor Djupet når veret var laglegt, men noko serleg stor fisketyngde var ikkje der heller. Største fangsten på ein dag var 700 stk. og av det var det ein god del sei og lyr. Det vart prøvt på alle vanlege fiskeplasser både innafor Djupet og utanfor, med same dårlege fangstresultat. Litt betre var det nordanfor Grasoya i Vallafluda og Storesoyla. I det store og heile vart torskefisket i Ulstein oppsynsdistrikt svert magert. Utbyttet vart på 38 båtar med 130 mann berre kg. Færingane som åra for hev gjort det so godt inn under land, vart det og eit svartår for. Mest all fisken vart seld fersk i år, og berre kg vart salta. Vegnskade var det lite av, for veret var for det meste rimeleg. Hjå fiskarane har det vore den beste orden og forståelse i heile vinter både på land og sjø. Giske og Vigra: Fra oppsynet var satt den 3. februar var torskefiskarane opptatt med sild- og seifiske. Dette fiske slo godt til, og været var trygt men kaldt, så en må mange år tilbake for å finne liknende her i distriktet.

46 44 Her var ellers liten fornemmelse av torsk med seifiskarane, så det ble ikke satt ut torskegarn for 5. mars. Fisket på nattgarn var fra 240/2440 kg. Fisket ble dessuten mindre dagane utover til 13. mars da fisket tok seg opp på Medbotnen med fangster fra 2700/5440. Det ble hovedsakelig en båt som fisket på Medbotnen mellom 13. og 20. mars, da torsken så å si forsvant fra Medbotnen. Så ble det spørsmål mellom fiskarane hvor fisken ble av. Fisket ble fortsatt med spredte fangster på noen få hundre kg her, og der på fiskefeltet, men ikke på samme plass hver dag. Således fortsatte fisket med garn, line og snore inntil oppsynet ble hevet. Det ble således et dårlig torskefiske i Giske og Vigra oppsynsdistrikt. For hele distriktet er ingen fisk saltet, den er tilført Fordelingskontoret i Ålesund og er medtatt i oppgaven for Alesunds oppsynsdistrikt. Her var innmeldt 53 dekkete motorbåter med 316 mann. Deltakelsen i år var litt over fjorårets. Borgund: Oppsynet i Borgundfjorden ble satt 3. februar i år, som vanlig ble der fisket en del torsk i indre del av fjorden på denne tid, men i år ville ikke fisken trekke inn i fjorden. Fisken kom bare til Kavelen som ligger midt i fjorden, men, heller ikke her ble det noe storfiske. Gamle folk kunne ikke minnes et sånt skralt fiskeår som i år. Det mislykte fiske tror mange skyldes den usedvanlig tørre vinter vi hadde her uten nedbor i 3 måneder. Totalkvantumet for fjorden ble kg og deltakelsen var også mindre enn normal, her var innmeldt 241 båter med 487 mann, herav 208 garnbåter og 38 sneirebåter. Ordenen på sjøen var god. Ålesund: Vårtorskeoppsynet ble i år satt 3. februar, det foregikk da et uvanlig rikt sildefiske og seifiske i Fellesdistriktet, men fiskerne trodde jo også på at skreien ville komme, inn i år da de i enkelte sildegarnsetninger fikk opptil 40/59 stk. torsk for natten. Det gode sildog seifiske holdt ved like til mars måned, så det ble først satt ut torskegarn mars og nattfangstene ble fra 250/2500 kg og kulminerte i midten av mars med nattfangster på 2700/3500 kg. Fra 24. mars ble fisket helt skralt med spredte småfangster overalt i distriktet, 2-3 linebåter fikk de første sjøvær gode fangster på opptil kg. Men fisket tok snart slutt og det ble et skralt fiskeår i år. Fiskerne påsto at fisken gikk uvanlig høyt i sjøen, og var derfor vanskelig å treffe på. Det ble i år forvoldt en del skade av sildegarnsdriverne på torskegarnssetningene, men de fleste ordnet opp seg imellom, så ordenen på sjøen var god. Totalkvantumet ble mindre enn i fjor med kg mot i fjor kg. Her var innmeldt 30 båter med 129 mann, herav 26 garnbåter og 2 linebåter og 2 snorebåter. Ulla: Foruten noen mindre av distriktets motorbåter som drev med snurrevad og småtrål da oppsynet for More ble satt, var alle større og best utrustete fiskefarkoster i full drift etter storsilden, de fleste med drivgarn. Dette fiske begynte i Svinoyhavet, men de forste dager i februar tok det seg også opp på Storholmfeltet hvorved alle

47 45 forsøk med stående redskap ble helt utelukket. De par forsok som ble gjort med torskegarn ga i forhold til de utsatte bruk bra fangster, men faren for tap av redskapene var for stor, så videre drift ble innstillet. I slutten av februar dabbet drivgarnfisket på Storholmfeltet av, og det ble atter satt ut torskegarn, men som sedvanlig ph denne tid ble fangstene mest små og ujevne. Alt tydet på at fisken gikk hut i sjøen, og ikke søkte bunn. I uken mars ble fisket sterkt hindret av vestavind og et usedvanlig snøfall, men dette var kun forbigående, og under hele fisket fortsatte det enestående godvær. Da anskaffelse og midler til reparasjon av redskapene var noe lettere i år var de fleste storre motorfarkoster bedre rustet for deltakelse i lofotfisket ; hvor Haramsbåtene ved deltakelse alltid har hevdet seg godt. Tilslutningen i år herfra ble storre enn i tidligere år, herved ble deltakelsen i hjemmefisket mindre, liksom også utrustningen av redskaper hos disse var minimal. I hele mars måned var detingen fisketyngde til stede. Det må nærmest betegnes som et rangel, for i slutten av måneden å dabbe helt av. De enkelte forsøk som ble gjort med linebruk ga også et mindre tilfredsstillende resultat. Omenn årets fiskekvantum ble betydelig mindre enn i foregående år, må dette dog vesentlig tilskrives den usedvanlig slappe deltakelse, liksom også en vesentlig del av fangsten i år ble levert i andre distrikter. Ved avslutning av denne min 25. beretning som oppsynsbetjent i Ulla distrikt, kan jeg ikke unnlate å gi fiskerne i distriktet min varmeste anerkjennelse for deres lojalitet mot lov og vedtekter. Siden innvilgelse av dispensasjon for Ulla fra 25 i Møreloven har her kun forekommet ubetydelig påtale av forseelser. Likeså takker jeg fiskere og foresatte for godt samarbeid, vennskap og velvilje i disse år. OnaBiornsund: Forsøksfiske begynte allerede i forste halvdel av januar. Fangstene varierte fra til 1000 kg torsk og sei på båten. Da oppsynet ble satt den 3. februar hadde fisket slappet noe av. Utover- i februar ble forsøkt med garn og snore, fangstene var små og varierte fra 50 til kg torsk og sei på båten. I siste halvdelen av februar ble fangstene på snøre bedre, opptil 1000 kg på båten. Torskefloen, som var på innsig til kysten, gikk oppe i sjøen, så det ble ikke noen større fangster i februar på garn. I begynnelsen av mars bedret fisket seg på garn. Den 6. mars fikk således 3 båter kg torsk ved Onaroren. Det ble da satt fullt bruk av garnbåtene. Sildegarnsdriverne skiftet da også bruk og satte ut torskegarn. Fisket var til 10. mars begunstiget med det beste bruksvær, men da ble det en ukes tid bare delvis bruksvær med sterke stromsetninger, som satte garnene sammen i vaser. Dette bevirket en del garntap. 9 båter sluttet da fisket her og reiste til Lofoten for å fortsette fisket der. I den folgende tid bedret været seg, og fisket ga et noenlunde bra utbytte for de garnbåtene som brukte på vestsiden av Onaroren. For de som brukte på østsiden av roren var fisket mer ujevnt. Fisken gikk i år nemlig ikke så langt inn ph fiskebankene som i de to foregående år. For line var fisket mislykket.

48 46 I oppsynstiden ble det oppfiskete kvantum kg torsk, derav kg salta, kg eksportert fersk, kg anvendt til hermetikk og kg brukt heime. Kvantumet i fjor var kg torsk. Det ble således en tredjedel mindre i år. Deltakelsen i fisket var også mindre i år. I 1946 var båtantallet 61 med 391 mann. I år deltok 52 båter med 347 mann. Ordenen på sjo og land var god. Det er ikke innkommet klager eller anmeldelser til oppsynet. Bud Hu stad : Da oppsynet tok til 3. februar hadde allerede en del mindre båter på grunn av det gode vær forsøkt både med snore og line, og fisket var nokså bra. De største båter var i full gang med storsildfisket, og fortsatte med dette i hele februar måned, enkelte ut i mars. I de forste dager av mars ble det satt ut torskegarn. Fangstene var noe ujevne enkelte båter fikk riktig bra fangst og andre kunne være omtrent fri. Fra 20. mars til påske deltok 57 båter med 262 mann i torskefisket. Fiskekvantumet ble i alt kg. Fisken ble solgt til oppkjøperne i fersk tilstand. Det største kvantum ble av disse eksportert, nemlig kg kg saltet og til hermetikk kg. På grunn av det gode vær var det ikke noe nevneverdig redskapstap i år. Orden på sjø og land var i år særs god. Honningsoy Årsbog: Som vanleg dei siste åra når oppsynet vart sett, var dei fleste dekksbåtane på pigghå- og storsildfiskje ogso i år. Nokre båtar frå Sandov dreiv ogso i år seifiskje ute på vanlegt skreifelt frå midten av desember. Dei heldt dette gåande for fangst av skrei utover sesongen, men resultatet vart so dårleg at dei slutta opp drifta lenge for sesongen var slutt. Linebåtane prova etter skreien heile sesongen, men fiskje var ikkje noke å rope hurra for. Ikkje kunne en seia det var svart og ikkje var det noke fiskje av verd. Ujarnt var det og, enkelte dagar fekk dei opptil kilo eller so, og neste dagen var det ikkje noko. I det fine veret som var i vinter, kunne det ha vore fiska mykje meir i fall det hadde kome ei retteleg skreifær. Deltakingi i fiskje var noko mindre enn i fjor. Det var innmeldt til oppsynet 18 dekkete motorbåtar og 3 opne motorbåtar med 74 mann. 5 båtar med garn og 13 med line. Det oppfiska kvantum var kg. All fisken vart brukt fersk, og verdet på fyrste hand vart Framfæri på sjøen var god. Intet multforelegg. Kristiansund--Grip: Garnbåtene her fra distriktet begynte også i år å drive etter seien i midten av desember, og fortsatte sammenhengende til sesongens slutt. Seifangstene var gjennomgående bra i januar og i forste halvdelen av februar. Med det gode driftsvær som var, ble resultatet av seifisket upåklagelig. Ved oppsynets ikrafttreden den 3. februar var enda ikke nevneverdig av torsk A merke, men omkring midten av måneden så det likevel ut som det skulle bli litt bedring. Storsilden kom fram på denne tiden også her på kysten, og da så tett som neppe noe år for. Det ble da til at fisken blandet seg med silden så fangstene på vanlige redskap

49 47 ble betydelig. Da så. silden atter etter en ukes tid trakk seg mer og mer ut fra kysten, fulgte også fisken med. Folgen ble at der på de vanlige felt ble helt fritt for fisk etterpå, og noe videre tilsig kom ikke fram under hele sesongen. Med unntak av noen dager i midten av mars har været weft særdeles rolig og godt. Henimot slutten av sesongen slo det om til mer mildt og urolig vær. Deltakelsen var av forskjellige grunner nokså liten, og utbyttet av torskefisket for distriktet her må vel sies å være mislykket. Fiskekvantumet utgjorde i alt kg. I fisket deltok 27 båter med 107 mann. Nord- og Vestsmola: I hele januar måned var det et fint vær med smul sjø og gode forhold for de få båter som drev fiske utenfor Smola. På det vanlige feltet utenfor Veidholmen var det kun én båt som drev med torskegarn i januar, og vedkommende båt fisket bra. Da det led ut i februar var det 2 båter til som begynte med torskegarn på samme felt. Været begynte da å bli dårligere, og driften ble av den grunn noe ujevnere, og fisket slo ikke til som i foregående måned med samme bruk. Snørefisket, særlig for de mindre båter, var noe værhindret i februar og med liten deltakelse fra de større båter. Dette må vel være skyld i det knappe kvantum som ble oppfisket i nevnte måned. I slutten av februar begynte været å bli noe bedre, men vi fikk da en kulde som satte en stopper for nesten alt som kaltes for snørefiske. Det var bare noen få båter av de største som var ute noen få timer midt på dagen, men utbyttet ble negativt så lenge kuiden varte. Og denne kuldeperioden tok dessverre bort de to første uker av mars måned også. Etter fiskernes mening var det ikke så lite fisk til stede like for denne kulden satte inn. Men fisken kom bort, og fiskerne var enige i at det var denne strenge kulden som må ta skylden for det. Den siste halvdel av mars var ikke så kald, og fiskerne kom igjen liksom i aktivitet, men fisket var meget hindret av agnmangel. Linefisket var lite drevet i vinter, og utøverne av dette bruk var ikke noe særlig preget av optimisme, hva en heller ikke skal vente seg når utbyttet av dagens fangst ofte ikke dekket de fornødne utgifter. Det var i år en god del mindre båter innmeldt til torskefisket enn i det foregående år. Innmeldt har vært 24 dekkete motorbåter, 104 mann, 42 åpne motorbåter, 134 mann og 23 robåter, 52 mann, i alt 89 båter, 290 mann. Vintersildfisket. Sildefiskeriene. Samlet fangstmengde var hl, herav storsild hl og vårsild hl. Beregnet etter 93 kg pr. hl utgjorde vektmengden tonn. Fangstmengden i 1946 var hl ( tonn). hvorav storsild hl og vårsild hl. I januar ble tatt hl i februar hl, i mars hl og i april hl. Snurpenotsilden utgjorde hl (46,81,/0 ), garnsilden hl (51,98 %) og landnotsilden hl (1,21 %).

50 48 Tabell 14. Vintersildlisket Fylkene særskilt 1947 hl Gj.sn.1 pris pr. hl Fangsten delt etter fangstmåte Garn hl Landnot Snurpenot hl hl Rogaland. I , Hordaland , Sogn og Fjord I , I More og Romsd , Sør-Trøndelag I 15, I alt , , I , I I I ,85 I ,65 I ,47 I , I Salgs verdien var (1946: ). Nettoutbetaling til fiskerne utgjorde ( ). Heri er inkludert et kvalitetstillegg på landnotsilden på mens fraktgodtgjørelsen på er fratrukket. Gjennomsnittspris pr. hl storsild var 15,76, vårsild 12,81 og for vintersild i alt 14,61. I 1946 var gjennomsnittsprisene henholdsvis 14,04, 10,60 og 11,83. Av totalfangsten ble hl (1946: hl) iset for eksport, hl (14.766) frosset for eksport, hl ( ) saltet, hl ( ) anvendt til mel og olje, hl ( ) til hermetikk, hl (80.572) til agn og hl (94.640) brukt fersk innenlands.' I folge oppgaver til oppsynet deltok mann på båter (1946: mann og båter). Den nedgangen som tallene viser er bare tilsynelatende og skyldes mangelfull innmelding til oppsynet. Den virkelige deltakelse var omtrent som i foregående sesong. På grunnlag av Noregs Sildesalslags oppgaver er den faktiske deltakelse i 1947 beregnet til om lag mann. For beskrivelse av fisket hitsettes av oppsynssjef Vikses beretning for vintersildfisket i 1947:»Arets vintersildfiske var begunstiget av gode værforhold. Mange uttalte at man knapt kunne huske maken. Riktignok var det til dels kaldt, men ellers hadde man det beste arbeidsvær med smul sjø så å si gjennom hele sesongen. Under storsildsesongen hadde man kun en dag da fisket var absolutt værhindret, og under vårsildsesongen var 1) Oppgavene over bruken av fangsten er senere korrigert, se note 2 til tabell 13.

51 1 Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for Tabell 15. storsild og vårsild I Fangstmengde i alt hl hl hl hi Storsild. I ' '1 100 /* 100 Foredlingsmåte: Iset for eksport ,98 9,29 11,88 21,08 Frosset for eksport ,67 7 o,86 0,74 Saltet ,60 2 4, 34 28, 19 30, 03 Fabrikksild I ,60 56,34 40,94 24,7 6 Hermetikk ,83 3,1 3 4,34 9, 62 Agn ,94 3,19 2,34 3,4 8 Fersk innenlands ,38 3,44 11,45 19 Fangstmåte: Snurpenot ,94 58,80 62,77 44,65 Garn I , Landnot , 77 0,65 9,41 22,30 Vårsild. Fangstmengde i alt x Foredlingsmcite: Iset for eksport ,62 17,38 11,24 17,59 Frosset for eksport ,11 0,45 1,02 1,73 Saltet ,69 19,27 15,82 25,51 Fabrikksild I I , ,70 6o,o8 42,57 Hermetikk ,43 5,81 4, 54 4, 8 3 Agn ,99 1, 4 8 0,91 1,99 Fersk innenlands i,oi 1,91 6,39 5, 78 Fangstmcite: Snurpenot ,30 25,93 27,80 27,60 Garn I ,35 73,56 61,36 69,45 Landnot ,511 10,84 2,95 l 1 Storsild og vårsild tilsammen. Fangstmengde i alt TOO Too Ioo Ioo Foredlingsmdle: Iset for eksport ,36 14,47 11,45 18,82 Frosset for eksport ,84 8 0,97 1,38 Saltet ,85 21,09 1 9,74 27,09 Fabrikksild ,29 54,65 54,00 36,32 Hermetikk , 46 4, 85 4, 48 6,51 Agn' ,96, 2,10 1,36 2,51 Fersk innenlands ,24 2,46 8,00 7, 37 Fangstmåte: Snurpenot I I i I ,81 37,72 38,90 33,58 Garn I , ,71 50,71 56,68 Landnot ,211 0, ,74 1 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag Fangstmengden av henstandssild er fordelt skjønnsmessig på de ulike anvendelser. 2 Herav er ifølg3 senere oppgaver overført til frossen eksport 2946 storsild , vårsild hl., 1947 storsild hl., vårsild

52 I Vintersildfisket. Tabell 16. Oppsynss'efens oppgaver over deltakelsen m. v Cd o cd E bp cd F. CL, 4c1) tid,w O;,.0 41 Antall notbåter c.a. fangstbåter ra/motor u/motor 4 _p, co.cd i 1000 i. i Cll 0 0 S-A CD,94 'L) -'.;1.),-- t5 Tj ' ta, 4) cd Settegarn Drivgarn II 493 8o Kombinert settegarn og drivgarn i Snurpenot o Landnot o 435 Kombinert snurp- og landnot I alt I 561 I det kun få dager at så var tilfelle kanskje mest i mars måned i det nordre distrikt. Det var også liten nedbør noe som for øvrig framkalte vannmangel i enkelte fiskevær. Sesongen ble kort. Silden korn således ikke før 27. januar, og fisket var ph det nærmeste slutt i begynnelsen av mars. I løpet av januar ble det gjort flere forsøk på å konstatere om silden var i anmarsj, men resultatene var negative og det var heller ikke sildesyner. Da silden opptrådte på Svinøyhavet natten til den 27. januar, korn den således plutselig og opptrådte snart i store mengder som hurtig trakk sørover. Det var meget sild til stede så å si gjennom hele storsildsesongen særlig da på strekningen Fedje Romsdalsværene. Storsilden gikk hardt både natt og dag, og det ble derfor mange sprengte nøter og mange søkklenker. Vårsildfisket ble nærmest en skuffelse for de fleste, ikke minst i det sore distrikt. Til å begynne med mente man at det ikke var så lite vårsild under kysten, men - den sto djupt. Den trakk heller ikke inn på de vanlige fiskeplasser som f.eks. Karmsundet, Børnmelfjorden, Sørøyene og Nordøvene -- ja, ikke en gang til Røvær. Det samlete kvantum vintersild som ble oppfisket utgjør i følge Noregs Sildesalslags oppgaver hl. Den tidligere rekord var satt sesongen 1938 da det ble fisket hl. Arets resultat er dog langt gunstigere enn en sammenlikning mellom disse tall viser når man tar hensyn til den korte tid årets kvantum er fisket i. Årsaken til det gode resultat er i første rekke værforholdene i forbindelse med flåtens økete effektivitet. Særlig spilte ekkoloddet en stor rolle. Det store kvantum som ble oppfisket på så kort tid, skapte selvsagt avtaksvanskeligheter. Særlig snurpeme måtte til dels gå lange strekninger for å losse som f.eks. fra Svinøyhavet til Stavanger. Med bedre avtaksforhold ville utvilsomt resultatet blitt ennå bedre. Såvel snurperne som driverne hadde en god sesong. For settegarnfiskerne ble sesongen ujevn og noe dårligere enn vanlig, og for landnotlagene var det atter et dårlig år.

53 51 Av det oppfiskete kvantum er hl storsild og hl vårsild. På de forskjellige redskapsklasser fordeler det oppfiskete kvantum seg således: Garnsild hl hvorav vel 1,7 mill. bl drivgarnsild, hl snurpenotsild og hl landnotsild. Drivgarnsfisket var meget rikt, idet det som nevnt ble oppfisket vel 1,7 mill. hl mot vel 1 mill, foregående år. Fisket var best på strekningen Runde Bulandet, men for øvrig ble det på det nærmeste drevet sammenhengende på strekningen Romsdalsværene--Utsirahavet. Det ble således ingen klasedannelse. Fra slutten av februar eller begynnelsen av mars avtok deltakelsen sterkt på de fleste felter. Årets settegarnsiiske ble ikke så lite av en skuffelse. I alt ble oppf isket hl s. ettegarnssild mot ca foregående sesong. Så å si hele kvantumet ble fisket ved Urter og Sve, Karmøys vest- og sørside og ved Egersund. Silden sto som før nevnt djupt, og trakk ikke inn på de øvrige settegarnsfelter. Sørvest av Geitung konstaterte fiskerne at silden hadde gytt på favners djup. Selv om været var bra, var det til dels stri strøm som framkalte klasedannelser og derav følgende ganske store garntap. Arets snurpenottiske var meget rikt, idet det som nevnt tidligere på det nærmeste ble oppfisket hl snurpenotsild. Dette er det største kvantum snurpenotsild som hittil er fisket i løpet av en sesong. Ca hl var storsild. Skjønnsmessig kan det sies at hl ble fisket nord for Stad, vel hl i Sogn og Fjordane, ca hl i Hordaland og ca hl i Rogaland. Snurpenotfisket begynte ved 4-5 tiden om morgenen den 27. januar kv.m NV av Svinøv. Til å begynne med var det bare få snurpere til stede, men flåten strømmet straks til. Utover dagen utviklet seg et rikt fiske som også fortsatte den 28. og 29. på strekningen fra Svinøy til vest av Kråkenes. Det ble tatt mange helst store fangster på opptil hl. Det var få eller ingen snurpere som ikke fikk fangst disse dagene. Enkelte fikk fangst 2 ganger. Ut på kvelden den 29. januar inntrådte delvis værhindring for snurperne. Værhindringen opphørte allerede den 31. januar, og fra denne dag foregikk snurpenotfisket under gode værforhold resten av storsildsesongen. Den 31. januar ble snurpet vest av Kvanhovden, og de etterfølgende dager ble det meldt om snurping på stadig sørligere felter. I slutten av storsildperioden ble det så å si snurpet på hele strekningen fra Bulandet til Utsira. Over alt var fangstene gode. Gjennomsnittsfangstene lå de fleste dager over hl på samtlige felter. Fisket var best på strekningen Nordøyene i Hjelme til Bulandet, men en enkelt dag den 13. februar var også en stor fiskedag på Utsirahavet. Det ble ikke forsøkt med snurpenot nord for Stad i denne tid, og sør for Stad fikk man ofte inntrykk av at man valgte fangstfelt like meget av hensyn til avtaksforholdene som av andre grunner. Som nevnt tidligere må også dette års landnothske karakteriseres som mislykket. Fa' lag rustet ut, og de som rustet ut ble for det meste skuffet, idet silden ikke trakk så langt inn at den kom på kastehold. Det ble dog tatt enkelte slepesteng. De fleste steng var små. Av større

54 Tabell 17. Fangstmengden av vintersild 1947 fordelt pci de herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land. 52 hl hl hl Vest-A gder fylke Haugesund Manger Hidra Skåre I Hjelme Hordabø Bergen og Austrheim Hordaland fylker: Bergen Rogaland fylke Kvinnherad Egersund og Fjelberg 4 Soo Sogn og Fordane Eigersund I4C 000 Sveio fylke Stavanger Bomlo Gulen Hetland Bremnes Solund 600 Sandnes 950 Stord Ask von Strand I 400 Fitjar IS 500 Kinn og Flom. iii 65o Rennesøy Fusa Bremanger Bokn I 500 Strandvik Sør-Vågsøy 272 COO Kvitsøy Os Skudeneshavn Austevoll More or Romsdal Skudenes Fana 900 fylke Åkra Sund Ålesund Stangaland Fjell Sande Kopervik Askew 26 Ioo Heresy Avaldsnes Laksevåg Frxria Utsira 100 Al versund II 700 Sandoy Torvastad Herdla Kristiansund steng ble det egentlig kun satt 2, nemlig den 10. februar i Torskangerpollen og ved Hendanes på henholdsvis og hl. Av samtlige 68 låser inneholdt kun 19 mer enn hl. Av totalkvantumet landnotsild på hl var hl storsild og hl vårsild hl ble tatt opp i Sogn og Fjordane, ,5 hl i Hordaland og 424 hl i Rogaland.«Fetsild- og smdsildfisket. Både fetsild- og småsildfisket falt mindre heldig ut i Fetsild ble det tatt meget lite av når en ser bort fra at forfangstsildperioden var ganske vellykket. Småsildfisket i de nordlige distrikter ble muligens i årets 3-4 forste måneder mindre enn det kunne ha blitt fordi at fiskere flest la seg etter torskefisket, som på denne tid var ualminnelig rikt. Utover høstparten ble både fetsild- og småsildfisket sterkt hemmet av uvanlige dårlige værforhold. Om fisket i januar, februar og mars er det ikke noe større å si. Det kan bemerkes at det i Troms forekom en del småsild 20/34 stk. pr. kg og storfallen hermetikkvare 13/16 sentimeter i Sørreisa, Kvefjord, Kalfjord og til dels på Malangen utover i januar og begynnelsen av februar. Samtidig var det til dels bra med sild til stede i Ofoten (Herj angen 6g Rombakken). I Troms og Ofoten var ukeopptaket pr. 11/1 oppe hl, men i alminnelighet i denne periode bare ph rundt om hl.

55 53 I slutten av måneden da det rike torskefisket begynte å gjøre seg gjeldende, gikk notfolkene fra. Ph Helgeland hadde en i januar litt fiske på Rana, Halsfjord i Tjøtta, Ursfjord og i Vefsri, men det ble ikke noe større av det. I Trøndelag ble det fisket med avbrytelser av uvær og isvansker i Åsenfjord og Innherad forøvrig. Ukefangstene kunne dreie seg om opptil hl agn- og hermetikkvare. I slutten av måneden stilnet fisket i Trøndelag helt av, og etter 15. februar foregikk det heller ikke fiske i Nord-Norge. Det ble nå en helt stille periode til vintersildfiskets slutt. I uken til 5. april var forfangstsildfisket i full gang. Til å begynne med var det bra i Sund og Austevoll i Hordaland, ved Måloy og på Sunnmøre. Trøndelag hadde et ubetydelig fiske. I uken til 12. april var det fremdeles en del sild h få i Måløydistriktet, men her var det stort sett slutt med forfangstsilddriften i uken til 19/4 da det ble opptatt ca hl i Selje og Bremanger. Sunnmøre var det beste forfangstsilddistrikt. Som vanlig tok fisket av etterhvert, og varte til ut i juni. Det beste fisket foregikk i april måned; således var det pr. 124 stengt hl, i uken til 19/ Ill, uken til 26/ , uken til 3/ , uken til 10/ hl, uken til 17/ hl. Det største fiske foregikk i Vanylven, Herøy, Sande, dessuten en del i Borgund, Ulstein, Orskog, Skodje med videre. Etter en del uvær og dårlig fiske slo det i Hordaland på ny til med betydelig forfangstsildfiske i uken til 10. mai. Det ble fisket på strekningen Børnmelfjorden Fjell. I uken til 17/5 var ukefangsten oppe i Id. Mot slutten av måneden slaknet dette fiske av. Det var også forekomster av forfangstsild i Ryfylke, Romsdal, Nordmøre og i Innheradsfarvann i Trøndelag, men i ubetydelig målestokk i forhold til Sunnmøre og Hordaland. Silden i Innherad besto formodentlig av støsild. I alt ble det fisket mellom 170- og hl forfangstsild, som var betydelig mer enn året før. Atskillig av forfangstsilden ble i april brukt til ising for eksport ( hl), likeledes i mai (ca hl), og om lag like store kvanta ble levert til sildolje. Meget ble også. brukt som agn. Med hensyn til småsild- og mussafisket ble dette ikke særlig omf attende i vårperioden. I april ble det tatt hl i Stjørna i Trøndelag, og det forekom også litt mussa ph Nordmøre, i Romsdal og ved Måløy. Fangstene gikk til sildolje. I begynnelsen av mai ble mussafisket av betydelig omfang i Romsdal, først og fremst i Isfjorden, senere også i Voy og Tresfjord. Ukefangstene kunne nå opp i godt hl, som ble levert hovedsakelig til hermetikk. I Trøndelag ble det fisket litt 12 sentimeters mussa i Stjørna og i Innherad. I juni måned under brislingfisket ble det kastet en del småsild størrelse 20/34 stk, pr. kg i Osterfjorden i Hordaland samt i Sogn, antakelig hl i Osterfj. og hl

56 Tabell 1 8. Fetsild- og smdsildlisket. a. - og verdiutbytte, fylkesvis Fyl hvor oppfiskt Fetsild' Småsilda Fetsild' Småsilda hl 1000 hl 1000 hl 1000 hl 1C00 Rogaland i Hordaland Sogn og Fjordane. 581 II Møre og Romsdal I Sør-Trøndelag I Nord-Trøndelag Nordland I Troms I I Finnmark I alt i Inntil zo stykker pr. kg fersk. 2 zo stykker og flere pr. kg fersk. i. Bruken av fangsten distriktsis Distrikt hvor oppfisket" Fersk innenlands Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikk- Hermesild tikk Saltet Agn hl hl hl hl hl hl hl Fetsild Haugesund distr ' Bergen distrikt I 388 I Ålesund distrikt I 627 Trondheim distr i 618 IO I 332 N.-Trønde o 16o 130 Nordland Troms II Finnmark I alt fetsild I Småsild Haugesund distr Bergen distrikt I Ålesund distrikt I Trondheim distr N.-Trønde Nordland I II Troms Finnmark I alt småsild I Noregs Sildesalslags distrikt er brukt grensene for lagets distriktskontorer. Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter Møre og Romsdal fylke. Trondheim distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden. 2 Utenom Trondheimsfjorden.

57 55 Måned c. Bruken av fangsten månedlig Fersk Oppfisket Saltet Agn innen- Fersk Fabrikk- Hermeeksport sild tikk i alt lands hl hl hl hl hl hl hl Fetsild. Januar 2 S Februar Mars April Mai Juni I o Juli I 232 IOI I August I 018 September Oktober I November o Desember I alt fetsild I JO 053 Småsild. Januar I Februar Mars - April Mai i8 I Juni Juli I 292 August September Oktober November I Desember 36 o I alt småsild Fetsild og småsild tilsammen. Januar II 191 IO 242 oo3 9 o Februar I Mars April II Mai Juni I Juli August September I 293 Oktober November I Desember I o 136 I alt fetsild og småsild

58 Tabell 18d. Salgslagenes omsetning av ane Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikksild hl hl hl Noregs Sildesalslag. 1 Fetsild i alt Januar Februar Mars. 5 April goo Mai I Ì Juni I Juli I August I o September I iioktober November Desember 40 I Småsild i alt Januar i6 Februar 17 Mars 18 April Mai o68 zo Juni Juli August I September I Oktober November 3676e Desember I Fetsild og småsild i alt i o Notliskarsamskipnadens Sildesalslag. 28 Fetsild i alt Januar o Februar i Mars _. 1 2April _. 53 Mai _. 54 Juni Juli 333 II August _ ;7 September II Oktober ;9 November o8o [o Desember o [1 Småsild i alt I ' [2 Januar CO [3 Februar oo6 14 Mars -- 5 April Mai I Juni _ Juli 936 II 543._ August ;o September Sr,i Oktober I ;2 November I o88 ;3 Desember ,4. Fetsild og smcisild z. alt I I Lagene tilsarnmen. 5,5 Fetsild I Småsild _ 5o I alt

59 fetsild og småsild månedsvis Saltet Hermetikk Agn Fersk innenlands ' hl hl hl hl II II I 900 II ioi I I I Jo ii 39 I I 667 8o I, I I ISI r I I I II I I o jo 419 I o I I _ ' 45 I 072 ii 26o I I I DDT I ogo I II ioi II S I , I I ,

60 58 i Sogn. I slutten av juni ble det fisket mussa i Sandstadsundet og småsild i Stjørna i Sør-Trøndelag. I hele denne periode var sildefisket i Nord-Norge rent tilfeldig og bagatellmessig. Sildesyner på bankene utfor Nordland/Troms førte til at et forsøksfartøy ble sendt ut. Dette arbeidet seg fra Vestfjorden nordover utenskjærs til Malangen (banken) uten å finne noe sild. Fetsildfisket i annet halvår ble fullstendig mislykket. Det eneste distrikt som hadde litt fetsild i ren tilstand var Sør- og Nord-Trøndelag, hvor det foregikk en del drivgarnfiske i juli-august. Det meste av distriktets fetsildfangst ble imidlertid tatt i lag med småsild. Annet halvår bød i det store hele heller ikke på noe som helst sammenhengende og mer betydelig fiske utenom Trøndelag. I hele Nord- Norge var de fiskerier som oppsto kortvarige, og de ble avbrutt av uværsperioder. Uvær var i det hele til stor hindring for sildefisket i siste halvår. Henimot slutten av juli slo det til med betydelig notfiske i Bjugn, og senere i Stjørna i Trøndelag. Etterhvert ble det også kastet i Valsfjord, imsterfjorden, ved Hommelvika, Hasselvika og flere steder. I november måned tok fisket seg opp i de indre farvann av Trondheimsfjorden, således ved Levanger. Steinkjær og som vanlig i Åsenfjorden. Sin rikeste periode hadde dette fiske i begynnelsen av august, da det i uken til 9/8 ble stengt for Uthaugsdistriktet, Valsfjorden og Imsterfjorden nærmere hl. Fisket var for øvrig godt i mesteparten av august, i september slakkere. En annen fjord som hadde vedholdende godt fiske i samme tidsrom var Oppeløyfjorden i Nord-Trøndelag. Etter at det i juli-august hadde vært en del fiske i Kolvereid og flere steder i Namsen slo det til i Oppel- Oyfj. i uken til 30/8. Ukefangsten ble hl. Fisket varte med slakkere perioder helt til ut i desember måned. I ukene til 8. og 15. november hadde dette fiske påny en god periode med ukefangster på og hl. Med hensyn til sildkvaliteten kan det bemerkes at fangstene i de ytre distrikter av Sør-Trøndelag mest besto av storfallen småsild tildels blandet med fetsild. Oppeløyfjorden ga mest mussa eller mussa og småsild i blanding. I Sør-Trøndelag foregikk atskillig salting, eksport- og hermetikk- samt sildoljeleveranse, i Nord-Trøndelag mest hermetikkleveranse. Også de til dels gode fangster som ble tatt i Indre Trondheimsfjord mot slutten av året ble overveiende levert til hermetikk. I Nord-Norge hadde en litt fiske i Ofotendistriktet og forskjellige steder på Helgeland i juli og begynnelsen av august, men noen større samling over fisket ble det ikke før i uken til 16/8 da det på Bjerangsfjord og Tjongsfjord i Meløy ble tatt hl småsild størrelse 20/34.

61 59 I Helgelandsområdet foregikk det for øvrig en del fiske framover høsten, men værforholdene la store hindringer i veien, slik at notbrukene mest sate til andre felter. Fisket fikk dermed et tilfeldig preg. I midten av november begynte en del notbruk å fiske krill i Ytre Senja i Troms. I uken til 15. november var således fangsten for Sifjord hl, Torsken hl. Samtidig ble det tatt hl agnvare i Malangen og 600 hl småsild i Ullsfjord. I uken til 22/11 var fangstene for Ytre Senja hl, uken til For resten av året lå ukefangstene for Troms, hvor det nå også var litt fiske på Gratangen samt for Eidsfjord i Vesterålen, på opptil hl, fremdeles hovedsakelig bare krill til sildolje. I Finnmark fantes det ikke sild av betydning. På More foregikk det gjennom hele høstparten bare et spredt og mer tilfeldig fiske, likeledes lenger sør. Fra midten utover mot slutten av november ble det imidlertid på Vestlandet fisket hl mussa ved Hornelen i Nordfjord. Betegnende for sommer- og høstperioden var dens mangel på fetsild og mangel på mussa av god hermetikkvalitet (10-13 sentimeter). Det var mest blandingsvare av småsild og mussa eller småsild industrien fikk. Når det gjelder fetsild hadde More og Romsdal størst fangst med hl, dernæst følger Hordaland med hl, Sør-Trøndelag med hl, Sogn og Fjordane med hl og Rogaland med hl. Alle disse distrikter er typiske forfangstsilddistrikter, og fangsten besto da også overveiende av denne sildesort. Når det gjelder småsild hadde Nord-Trøndelag hl med godt fiske i Oppeløyfjord og Namdal for øvrig samt i Indre Trondheimsfjord. Sør-Trøndelag hadde hl, Troms hl, Nordland hl, Møre og Romsdal hl. Det ble i alt fisket hl fetsild (og forfangstsild) mot hl året for, samt fisket hl småsild (og mussal mot hl året for. For øvrig viser en det til tabellene 18a, b og c samt til den herredsvise fordeling over fisket. Sildefisket ved Island. Det var i likhet med i 1946 fremdeles meget gode salgsutsikter for islandssild og prisene var så vidt høye, at de direkte ansporet til deltakelse i fisket. Et betydelig stone antall fartøyer enn i de to foregående etterkrigsår var nå klargjort til fiske, og likeledes var det rommeligere adgang til redskapsanskaffelser. Forsyningene av tomtønner, salt, krydder og sukker var tilfredsstillende. I likhet med i 1946 deltok også i 1947 noen svenske og danske fartøyer med norsk fiskemannskap og norske redskaper, men deres antall var langt ferre enn i 1946.

62 60 De første snurpere var utklarert den 24. juni, mens storparten av snurpeflåten kom avsted i løpet av de forste 10 dager av juli måned. Driverne var også til dels tidlig ute, men enkelte avgikk først til Island de siste dager av juli måned. Det ble meldt underhånden fra feltet at det skulle være bra fiske ved Grimsoyflaket den 10., 12. og 13. samt 14. juli. Det skulle da være norske snurpere som hadde fangster på 300 til 600 tørnier. Det het seg at utsiktene var bra. I uken som endte 19. juli var fisket også til dels bra, dog var det uvær i slutten av uken. Fra feltet ble det berettet at 3 4 norske snurpere hadde last og ville gå hjem. På samme tid forelå melding om at Islands eget fiske hadde gitt hl sild til fabrikkene og tnr. hodekappet saltsild. Omkring denne tid ankom KNM»Nordkyn«til feltet for å tjenestegjøre som hjelpeskip for fiskeflåten. Korvetten hadde også som oppgave å holde Fiskeridirektoratet underrettet om fiskets gang.»nordkynos telegrammer fra feltet gir en god beskrivelse av fisket. Telegrammene gjengis nedenfor: 25/7: De siste dager har det vært meget godt snurpenotfiske syd for Langanes. For drivgarnfiskerne er fisket mindre bra. Fartøyene har siste natt fisket fra 1 til 70 tonner. 5/8: Drivgarnfisket framleis dårlig. Litt snurpefiske utfor Thistilfjord og Melrakkasletta. Godt vær. 7/8: Drivgarnfisket i går og i dag har vært noe bedre. Snurpefisket var bra i går. 9/8: 7. og 8. august ujevne til dels gode drivgarnfangster 0 til 140 tnr., middelfangst 30 tnr. I dag jevnere fangster Hunafloi, middelfangst 60 tnr. Resten av feltet værhindring. 7. og 8. august en del snurping sør for Langanes. 11/8: I dag drivere fra 0 til 150 middelfangst ca. 40 tnr. En del snurping på Månøyfeltet. 12/8: Drivgarnfiske i dag 0 til 100 gjennomsnittlig ca. 30 tur. Litt snurping ved Grimsey. 14/8: I går middelfangst garnfiske ca. 50 i dag 25 tnr. Snurpefisket i går få fangster, i dag jevnere bra fangster ved Grimsey, fremdeles ute på dypet. Været fortsatt godt, blir nå borte fra feltet til 18/8. 20/8: I går og i dag en del snurpefiske. Drivgarn bare delvis drift på grunn av været 15 til 75 tnr. 25/8: På grunn av bunkring og»rovena«s forlis i forbindelse med dårlig radiomottaker har vi dessverre vært forhindret fra å gi fiskemelding. Snurpefisket na ytterst smått, ingen kjente fangster etter lørdag. De fleste norske snurpere gått hjem med full fangst. Drivgarn-

63 Tabell 19. Islandssildfisket Fangst av norsk fanget islandssild. Hvor hjemført 15 :-.. bk 7_,'" 1-. -' c2,k., -, Hjemført i alt 61 Tilvirkningsnate Skarpsaltet Hodekappet Matjesbehandlet cu c-, 4, od '''., 7,-.4--'.4 71,r, a),,, Z 0 a.) cd.0, pri t ; tnr. tar, tnr, tur. tnr. tnr. tur. Kristiansund Molde Ålesund o o Måløy Bergen I I Haugesund Karmøy Stavanger o I I alt roo kr, Gj.sn.pris pr. tn. netto 71,90 93,72 116,50 85, ,16 Beregnet samlet verdi I I I kg. kg. kg kg. kg. kg. kg. Beregnet ferskfiskvekt o kr, tnr. tnr, tar, trn,tur, tur, tur. I alt too ( c r8i Gj.sn. 1930/ fartøyer gjorde 2 turer og i fartøy gjorde 3 turer. 2 I tn skarpsaltet er satt 85 kg, I til hcdekappet = 88 kg, i tri mates -= 93 kg, i In krydret -= 95 kg, r tn sukkersaltet 95 kg, r In annerledes -= 88 kg. beretter er saltsildvekten økt med 25,/o. fisket siste natt mislig 0 til 60 tnr. En del drivere gått hjem med last, and re små fangster. 26/8: Drivgarnfisket i dag jevnt bra fra 0 til 150 middelfangst ca. 45 tnr. I kveld værhindring. Siste døgn litt snurpefiske ved Svineleikartangen og Ostlandet. 28/8: I går få drivgarnfangster på grunn av uvær. I natt ujevne fangster fra 0 til 125 middelfangst ca. 12 tnr. Framleis litt snurping ved Svineleikartangen. 29/8: Drivgarnfisket foregår vestsiden Skagenbanken. I natt fra 0 til 90 middelfangst ca. 30 tnr. Intet snurpefiske siste døgn. 30/8: I dag drivgarnfangster fra 0 til 240 tnr. middelfangst ca. 40. En del drivere klar for hjemtur. 3/9: Drivgarnfisket i dag svært ujevnt, fangster fra 0 til 150 middel-

64 62 fangst ca. 15 tnr. Mange fiskere avslutter fisket denne uke.»nordkyn«akter å avslutte oppsynstjenesten lørdag 6. september. 5/9: I går ytterst slett fiske fra 0 til 50 middelfangst ca. 5 tnr. I dag godt fiske på et område n.v. av Grimsey fra 0 til 120 middelfangst ca. 35 tnr.»nordkyn«avgår i morgen til Reykjavik, beregnet ankomst Bergen 11. september. Det ser ut for at også Island avsluttet sommerdriften på denne tid. Den 30. august meldte Fiskifjelag Islands om samlet saltsildproduksjon på tnr. hodekappet sild og om leveranse til sildoljeindustrien på hl. Av dette parti var hl og mr. produsert i august måned. Atskillige norske snurpere kom hjem i tiden fra 26. juli og utover til 10. august. En del av dem gikk straks ut på ny tur, mens enkelte gikk over til annet fiske tråsildfisket på Fladengrund. De fleste av driverne kom hjem i september måned de fleste innen 28. september, men et par båter var først hjemme den 14. og 17. oktober. Det ser ut for at snurperne brukte noe mer eller mindre enn en måned pr. tur, mens driverne jevnt over har brukt ca. 2 måneder på turen. I fisket deltok det 202 fiskefartøyer, hvorav 47 rene snurpere, 153 rene drivere og 2 fartøyer med begge slag redskaper. Dessuten ble det utklarert 3 lastebåter for avhentning av sild og leveranse av utstyr. Det samlete antall utklarerte fartøyer var dermed 205. Ett av fiskefartøyene, en driver m/k»sunset«, forliste på hjemturen, og en av lastebåtene, cl/s»rovena«av Oslo, sprang lekk under sleping av et fiskefartøy utfor Langanes og sank. Mannskapene ble i begge tilfelle reddet. Når lastebåtene og m/k»sunset«medregnes ble det utført 221 turer, idet 14 fartøyer tok 2 turer og 1 fartøy 3 turer til feltet. På annen fangsttur skiftet 3 av fartøyene over fra snurpenot til garn, mens to av snurperne også tok med garn på annen tur, slik at det tilsammen ble utfort 4 kombinerte turer. Flåten var tilsammen utrustet med bort imot tomtonner. Det ble hjemført tnr. fiskepakket sild fra feltet mot tnr. året før da turtallet var 146. Av fangsten oppgis tnr. å være skarpsaltet, tur. hodekappet, tur. matjesbehandlet, tnr. krydret, tnr. sukkersaltet og 927 tnr. annerledes behandlet. Det kan opplyses at det norske fiske ved Island i årene 1930/39 gjennomsnittlig ga fiskepakkete tønner på gjennomsnittlig 164 turer pr. år. I 1947 benyttet fiskeflåten seg i stor utstrekning av hå.kj erring- og selfangstfartøyer som passerte Nord-Island på hjemvei fra Danmarkstredet til å frakte hjem sildepartier. Således ble 11 håkjerring- og selfangere innklarert med partlast av islandssild.

65 63 En av de lastebåtene som var utklarert til feltet var utstyrt for hjemføring av fersksild i kasser. Silden skulle benyttes til sildolje. Forsøket falt mindre heldig ut, da det etter befrakterens opplysning ikke samlet noen nevneverdig interesse blant fiskerne. Det hjemførte fersksildparti var derfor bare på 220 kasser. Alt i alt må sesongen regnes for en av de bedre. Prisene på silden var gode og fiskerne antas å ha hatt en god lott. en av fisket er beregnet å utgjøre 17,9 mill, kroner mot 1 mill. kroner i Trdlsildlisket i Nordsjøen. Fisket ble drevet i månedene juli oktober med august og september som den beste fangsttid. Utbyttet ble tonn mot i tonn. en av fangsten var 1,8 mill. kroner (1946: ). Over halvparten av fangsten ble brakt i land i Rogaland fylke mens den øvrige del gikk til Hordaland, Vest-Agder og More og Romsdal. Sikre tall for deltakelsen foreligger ikke men er anslått til å være om lag 10 ganger større enn i Det deltok den gang 7 fartøyer. Brislingfisket. På bakgrunn av det ganske gode brislingfiske i 1946 ble det stillet store forventninger til fisket i Det var kommet flere bruk til og redskapsutrustningen var komplettert og forbedret. For omsetningen av fisken ble de samme prisbestemmelser som ble fastsatt i 1946 også gjort gjeldende for Ved førstehåndssalg var prisen 13 pr. skjeppe for brisling av 9-111/2 sentimeters størrelse og minst 7 % fettinnhold, for brisling over 11 1/2 cm eller med mindre enn 7% fett 6.50, brisling under 9 cm i for øvrig lovlige steng 1. pr. skjeppe, og brisling for salg til fremstilling av ansjos 16. pr. skjeppe. Fisket innfridde ikke helt de forventninger som ble stillet, og må sies å ha vært noe under middels. Gjennom prøvefiske var det blitt godtgjort og bestemt at kastingen på Vestlandet kunne ta sin begynnelse den 29. mai kl , mens nedleggingen kunne begynne den 2. juni. For Oslofjordens vedkommende ble det bestemt at fisket kunne begynne den 6. juni kl. 12 middag. På Vestlandet ble sesongåpningen fangstmessig sett ganske vellykket. Den 2. juni regnet en med et grovt anslag å ha i lås skjepper i Sogn og Fjordane og Nordhordland, skjepper i Sunnhordland, skjepper i Ryfylke og skjepper i Vest-Agder. I Sogn og Fjordane ble det stengt både i Sunnfjord og Ytre Sogn, i Nordhordland hovedsakelig i Masfj ord, i Sunnhordland i ytre Hardanger, Akre, Matre, Skåneviksområdet etc., og i Ryfylke i Høgsfjord, Gannsfjord og Hylsfj ord. I Vest-Agder foregikk fisket ved Flekkefjord og

66 64 Tabell 20. Brislingfisket Fylke 7! '13 : 1) " Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal I alt skj I ot skj. 12, , , , , I0,00 I , , , , , , roo ski. 14,o , , , , , , ,67 II , , , _ 637 I ,67 II , ,92 I :3: : ;15 8: , , 8 4 Farsund. Med enkelte unntak var fangstene i det nordligste området av god kvalitet både hva fett og størrelse angår. I Sunnhordland besto fangstene i en blanding av 1- og 2-årsfisk, hvorav meget var småfallent, en del så småfallent at det måtte slippes uten opptak. I Rogaland og Vest-Agder var varen god. I uken til 7. juni foregikk det fortsatt betydelig fiske i Sunnhordland, hvor det dog framleis var meget utkast. Et lovende fiske på 2-årsfisk i Ålfjorden, viste seg å gi en vare med under 7% fett. Det var pent med brisling å få både i Dalsfj ord, Gulen og Sogn i Sogn, til dels i blanding med sild. I Rogaland var det nærmest stille med kastingen. I Oslofjorden hvor fisket begynte 6. juni ble det kastet skjepper i Holmestrandsfjorden, skjepper i Bundefjorden, 6/700 skjepper i 114-ossesundet og 5/600 skjepper i Vestfjorden ved Tønsberg. I uken som endte 14. juni ble det tatt spredte fangster i Sogn, og i Sunnhordland var det liten samling over fisket. I Rogaland var det helt stille. I Oslofjorden foregikk det fiske ved Holmestrand og Son ihvert fall nok til dekning av distriktets eget råstoffbehov. På Vestlandet regnet en med å ha i lås råstoff til 8 dagers drift ved hermetikkfabrikkene. uken til 21. juni foregikk det en del fiske i Sogn ved Frønningan, Lærdal, Kaupanger og Nærøyfjorden. I Sunnhordland ble det tatt en del småfangster og i Rogaland skjepper i Lysefjorden. I Oslofjorden foregikk det en del kasting ved Holmestrand, Horten, Fredrikstad samt i indre Oslofjord. I uken som endte 28. juni var fisket smått. På Vestlandet ble det

67 65 Tabell 21. Tilforselsuken som endte 7. juni juli august sept oktober I I. - i nov desbr. 13. Uoppgitt ukentlig Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter 'CI,- c cl) ZX 0 -,- -,S;)',Y),.._,; d "*" ctl P ;,-,..,) h2 (10`.', cnc1,4 "0 Z 41 gc 0 "I '. C" Tj.,- o -.-: cd (r) lo a.) b.() ocd 70,d 1. o -o _. -.V..c-4. z. Z c>. t,.cd 0 8 (f)..7 C C) CI) P 1.,,. o u _f_d,.r-.- u) tf) 4,. a- zs) 0 b,. v, 0 I alt skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. skj. sk.i skj. skj I I I 398 I I g I I G II I C _ I g c c - ' IO C Too I , I I ii 52 26o bare tatt noen småslumper i Sunnhordland, mens det i Oslofjorden ble satt enkelte større steng i Hvalerområdet. Disse inneholdt tildels noe storfallen vare. Ved utløpet av denne uke - for industrien fjerde driftsuke - var opptaket på rundt om skjepper. I uken som endte 5. juli ble det tatt enkelte småfangster i Sogn og Sunnhordland, og det foregikk ellers litt stengning ved Kirkøy i Hvalerdistriktet. Fabrikkene vestpå begynte nå å mangle råstoff og noen av dem gikk i gang med ferier. I ukene som endte 12., 19., 26. juli og 2. august ble det satt et og annet steng i de forskjellige distrikter. De ordinære lag var gått hjem, og fangstene ble gjort av hjemmelag på deres lokale områder. I uken som endte 9. august var det litt kasting i Eidfjord i Hardanger

68 66 og ved Ulvik tilsammen 1.500/2.000 skjepper. I uken som endte 16. august foregikk det fremdeles litt fiske på disse steder, dessuten i Akreog Matrefjord. Fangsten kunne dreie seg om skjepper. En del av de brukene som hadde rustet seg på ny, gikk hjem igjen. I uken til 23. august forelå det ingen fangstmeldinger, i uken til 30. august melding om enkelte mindre fangster ved Utåker, Sunnhordland, i Akre- og Matrefjord samt i indre Hardanger. I ukene til 6., 13., 20. og 27. september forelå det intet fangstnytt. I uken som endte 4. oktober meldtes det at fisket etter ansjosvare var begynt i Oslofjorden. Fisket hadde vært variabelt, og hadde i løpet av 14 dager gitt skjepper. I uken til 11. oktober fortsatte dette fiske med ukefangst på ca skjepper og i uken til 18. oktober med 1.000/1.500 skjepper. Det meldtes nå også at en del norske sildetrålere deltok i trålingen etter brisling ved Skagen. Angivelig skulle deltakelsen være på rundt om 7 fartøyer. Fisket hadde hittil hatt små resultater. I uken til 25. oktober og 1. november meldtes det om lite eller intet fiske både for Oslofjorden og Skagen. I uken til 8. november fikk 2 bruk ved Hyen i Nordfjord skjepper brisling. I Oslofjorden foregikk et beskjedent fiske, og fra Skagen meldtes det at enkelte trålere nå hadde samlet fangst på 100 tonner krydret vare. Trålerne var utstyrt for krydring av fangsten ombord på selve feltet. I uken til 15. november hadde trålerne ved Skagen enkelte gode driftsdøgn med opptil skjepper i fangst. I Oslofjorden foregikk kasting ved Kragero-Lyngør med resultat skjepper. På Vestlandet var en del bruk gått inn i Sognefjorden og andre steder vestpå ble det tatt en og annen småslump. I uken til 22. november ble det fisket skjepper i Lysterfjord i Sogn. I Oslofjorden ble det tatt noen hundre skjepper ved Kragerø. Ved Skagen fortsatte 3 trålere driften, 2 eller 3 hadde sluttet av. Det ble nå importert svenskfanget brisling til ansjosfabrikkene ved Oslofjorden. I uken til 29. november var fangsten i Lysterfjorden noe mindre enn uken for, brislingen sto dypt. I Oslofjorden meldtes det fanget skjepper i Vestfjorden. Trålerne ved Skagen sluttet av, og resultatene meldtes å ha vært bra for de fartøyer som hadde holdt lengst ut. Det skal ha deltatt 3 trålere fra Egersund 3 fra Karmøy, 1 fra Bergen, 1 østfra og 1 fra Kristiansand S. I uken til 6. desember sto brislingen i T,,zsterfjorden i Sogn fortsatt dypt, roen ved å sokke ned snurpenotene ble det tatt en del fangster angivelig skjepper. I uken til 13. desember lot det til at fisket hadde stilnet helt av. Det samlete brislingfiske i 1947 er notert med en fangst på tilsammen skjepper mot skjepper i Resultatet ligger som

69 67 Tabell 22. Seifisket i' l l tonn tonn tonn tonn Skagerakkysten Rogaland I 756 I I Hordaland I I I Bergen Sogn og Fjordane I I I SO I More og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms o Finnmark I alt oo nevnt en del under middels. Blandt fylkene hadde som vanlig Hordaland størst fangst med skjepper, dernæst Sogn og Fjordane skjepper, Rogaland skjepper, Vestfold skjepper, Akershus skjepper og Østfold skjepper. Annet fiske Seifisket. Fangstutbyttet av sei var i 1947 på tonn. Det var tonn mer enn det kvantum som ble brakt på land i foregående år, og også betydelig mer enn gjennomsnittsutbyttet for årene på tonn. en av fangsten i 1947 var 12,4 mill. kroner. Levermengden av sei utgjorde hl til en verdi av 1,1 mill. kroner. Seisnurpefisket i Finnmark tok til i juni, men det ble ikke tatt fangster av betydning for i august. Det var bra fiske i september, oktober og november til tross for at værforholdene i denne tiden stort sett var ugunstige. I Troms ble det i juli tatt gode fangster på opp til kg for Torsvåg, men fisket var dårlig til og med september. I oktober var det store seiforekomster for Kvænangen, Malangen, Kaldfjord, Ersfjord, Sommarøy, Torsken og Gryllefjord med fangster på opp til kg. For resten av fisketiden var det gode forekomster og bra fangster i de dager været tillot drift. Seifisket i Nordland ga mindre utbytte enn i Værforholdene var dårlige i tiden augustoktober. For Møre og Romsdal steg seikvantumet til det dobbelte av det som ble brakt på land i 1946, men fisket i 1946 hadde riktignok vært særs dårlig. Det ble ikke tatt nevneverdige fangster før i juli.

70 68 I denne og den følgende måned var værforholdene gode, men ut over høsten hindret været full drift. I tabell 22 er det gitt en fordeling av fangstene på de ulike kyststrøk for årene Det største kvantum ble tatt i Finnmark. Her økte fangsten fra tonn til tonn. Seifangsten var for øvrig steget på hele strekningen fra Finnmark til og med More og Romsdal, unntatt for Nordland, men var noe mindre på Vestlandet og på Skagerakkysten. Hovedmengden av seifangsten ble tatt i tiden juli oktober og juli var den beste fangstmåneden (se tabell 8). De oppgaver en har over seifangstens fordeling på måneder er ikke helt fullstendige. Makrellfisket ga et meget godt utbytte i utbvttet av makrell utenom pir ble i alt tonn og verdien 7,1 mill. kroner. I 1946 var fangsten tonn til en verdi av 5,3 mill. kroner. For tidligere år viser en til tabell 24. Vest-Agder og Rogaland hadde de største ilandbrakte kvanta, og den beste fangstmåned var mai da 41,5 % av fangstmengden ble tatt. Den gjennomsnittlige tonnprisen for makrellen gikk ned fra 721 kroner i 1946 til 553 kroner i Det foreligger oppgaver over anvendelsen for det kvantum som ble omsatt gjennom Norges Makrellag, tonn. Til det innenlandske marked ble omsatt fersk tonn. Det var sterk stigning siden 1946, men den relative andel av det totale kvantum som gikk til fersk bruk innenlands utgjorde i 1947 bare 49,4 % mot i %. Det innenlandske forbruk kunne som naturlig var ikke økes i så sterk grad som fangstmengden. Det overskytende kvantum måtte anvendes på annen måte. En stor del av fangsten ble frosset eller saltet, mens resten hovedsakelig ble anvendt til hermetikk, filét og agn. På grunn av at det gode fiske også fortsatte utover i ettersesongen, foresto Norges Makrellag omsetningen helt til 1. oktober. Til beskrivelse av fisket hitsettes folgende av lagets beretning: >Første fiskedag var 30. april. I månedene mai juni var det i år et enestående godt vær og fisket ble praktisk talt ikke værhindret en eneste dag i disse to måneder. Fra omkring 10. mai til begynnelsen av juli var det også usedvanlig store forekomster av makrell. Fiskemengdene var særlig store i Haugesund-, Egersund- og Kristiansanddistriktene. I Langesund- og Fredrikstaddistriktene tok fisket seg først opp senere i sesongen, og store fangstmengder ble ikke tatt før 28. og 29. mai. Det vedvarende storfiske ble en ytterst stor påkjenning for lagets administrasjon og tekniske apparat. Styret så det som sin plikt å disponere etter den hovedlinje at fisket skulle holdes i gang så langt som det var mulig å skaffe plasering for makrellen til anvendelser soin kunne tenkes å gi noenlunde lønnsom drift for fiskerne. Etter hvert som fisket skred fram var det likevel umulig A unngå begrensninger,

71 69 Tabell 23. Hvor brakt i land Makrellfisket M?.ngde 1 j tom' tonn tonn tonn Oslo 23, , , E Akershus - 67, Østfold I 147, , , , Buskerud -- 40, , , Vestfold 894, , , , Telemark 763, , o 185, , Aust-Agder ,2 I , ,o , Vest-Agder , ,6 I , I 296, Rogaland 2 743, I 704, , Hordaland og Bergen 239, , , , Sogn og Fjord. 16, ,0 II , , Andre fylker 525, , , , I alt , , , , Tabell 24. Makrellfisket Fangstmengden fordelt pd måneder. Fangstmåned 177 rd 0 0 ct ct - Fangstverdi -/ <4 o b.0 -, C.% P-1 4'.4t 61) tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn I alt I I E ,) » x » o » » I * I I I » I o Prosenttall I alt 1947 I , 5 28,8 14,9 6,1 4,2 4,2 )) ,0 57, 2 1 4,9 14,8 7,9 4.6] -» ,0 29,3 43,4 15,2 5,0 0,4.- 6, ,0 46, 7 33, 5 7,9 3,8 0,4 7, ,0 43,6 43, ,8 4,0» / ,0 19,8 62,3 1 1,9 4,5 1 0, ,0 31,3 45,3 8,6 4,0I,4 1 9, ,0 11,8 52,4 10,8 5,04, 3 15, ,0 1,8 43, 8 20,4 14,8 11,2 3,2 3, ,0 6,2 31,5 31,7 8,51 7,3 o,8 2, ,0 0,4 21,7, 36,9 12,9 9,2 7,9 0,4 10, ,0 4 1,41 34,3 6,8 6,5 15,2 0,7 4,0

72 70 Tabell 25. Makrellfisket Etter Norges Makrellags årsberetninger. a. Oversikt distriktsvis. Lagets distrikter' Haugesund Egersund Kristiansand Langesund Fredrikstad Fangst tatt l på land- I alt liggedager Ant. leverandører Fangstmengde i kg I i I Fangstverdi i I I Fangstmengde pr. leverandør i kg Fangstverdi pr. leverandør i I 197 I Gj.snittspris i øre pr. kg 57, ,26 59,16 53,01 63,96 49, 65 58,09 Nærværende tabell omfatter det som hvert distrikts hjemmehørende fiskere har brakt i land, uansett hvor. De øvrige makrelltabeller i dette hefte har for hvert distrikt oppført hele den i distriktet ilandbrakte fangst, uansett fiskernes hjemsted. b. Bruken av langsten kg 0/0 kg o/0 kg 0/0 Brukt fersk innenlands , ,4 Eksportert fersk , ,7 Saltet ,o ,1 Frosset , , ,9 Hermetikk , ,4 Filet ,4 Agn ,5 Utkast og svinn i 884 0,I , Røyking, fôr, hummermat, svinn ,4 I alt , o8 100,0, roo,o idet en ellers ville fått ilandbrakt store makrellkvanta som det ikke hadde wart mulig å finne anvendelse for og følgelig bare hadde påført fiskerne direkte tap. Landligge måtte beordres for fiskedagene 30/5, 5/6, 14/6, 16/6, 21/6, 23/6 og 24/6. Dessuten ble det fra og med 17. juni gjenommført en sterk kvantumsbegrensning som ble stående til og med 2. juli. Til tross for begrensningene i fisket ble det i mai--juni oppfisket et rekordkvantum, nemlig ca. 9,1 mill. kg. De største dagskvanta ble nådd fiskedagene 28., 29. og 31. mai. På nevnte tre fiskedager ble ilandbrakt tilsammen ca. 1,5 mill. kg. I juli, august og september foregikk vesentlig snurpenotfiske som først ble drevet under kysten og senere på Danskerevet. Dessuten ble det fisket en del dorgemakrell utenfor danskekysten. Oppsynssjef Andy. L. Giske har etter anmodning skrevet følgende oversikt over bankfisket fra More og Romsdal i 1947:

73 71 Tabell 26. Laks- og sjoaurefisket Laks, mengde i tonn Fylke Vest-Agder Rogaland Hordaland o Sogn og Fjordane ri Møre og Romsdal o Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag o Nordland Troms Finnmark r Andre fylker I alt Irii Gj.snittspris pr. kg ,30 1, , 09 5,4 8 5,88 5,64 5,46 Sjøaure i alt, tonn , i Gj.snittspris pr. kg. 1, 48 1,57 1,64 2,97 2,72 3,03 3, 1 9 3,33 3, , ,33»Bankfisket kom i år ikke i gang før i slutten av mai måned. Årsaken hertil var usikkerhet omkring fiskeprisene. Da en nå var kommet så vidt langt ut i sesongen, begynte fisket på Tampen med en gang, og første båten kom inn derfra den 27. mai med ca kg rundfisk og kg kveite. Størstedelen av flåten fisket nå på Tampen og Shetland og det ble tatt jevnt gode fangster fra til kg rundfisk (for det meste lange) og fra 300 til kg kveite pr. båt pr. tur. Foruten rike forekomster av lange så det ut som det også var bra med kveite til stede, men dette kan i hvert fall delvis ha sin årsak i det gode fiskevær, som gjorde det mulig å drifte på større dybde. Fisket på Tampen og Shetland kulminerte i uken som endte 16. juni med en ukefangst på ca. 1 mill, kg rundfisk, men holdt seg også godt til utgangen av juli måned. Da det i år ikke ble fisket på Halten, Skjoldryggen og Røstbanken i begynnelsen av sesongen, regnet en med at det skulle være regningssvarende å prove på disse felt, og det viste seg å holde stikk. Noen båter som driftet på disse felt, hadde jevnt over godt utbytte både av rundfisk og kveite, idet fangstene gikk fra til kg rundfisk og opptil kg kveite pr. båt.

74 72 Tabell 27. Hummerfisket Kystst rok i tonn Skagerakkysten ro Vestlandet o More og Romsdal Tor rot Nordenfor ro 9 I I alt , o i I I 741 I Gj.snittspris pr. kg. kr 2,11 2,08 2,23 3,07 3,5o 3,76 3,7 8 5,12 6,41 6,20 Tabell 28. Krabbefisket i 1000 stk Skagerakkysten Rogaland Hordaland I 216 I 364 Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag I Nord-Trøndelag Nord-Norge I alt 4 o8o 3 8o woo Gjennomsn.pris pr. stk., Fisket på Færoybankene tok seg godt opp i midten av juni måned, og det ble tatt fangster på opptil kg rundfisk og kg kveite og dessuten en del saltfisk. På Islandsryggen tok fisket seg bra opp i slutten av juli og det ble tatt flere gode fangster av kveite. Som regel gikk fangstene fra til kg kveite pr. båt og dessuten en del saltfisk, men nådde enkeltvis opp til kg kveite. Enkelte båter som driftet på Nord-Island hadde opp til kg kveite og kg saltet torsk. På Storegga var det også bra med fisk til stede særlig fra juli måned og utover hosten. Fangstene gikk som regel fra til kg rundfisk og fra 400 til kg kveite pr. båt. Omkring 10. september ble det omslag i været, og det var ulaglig fiskevær til 23. oktober. Dette hemmet i stor grad høstfisket etter kveite.

75 7 3 rab ell 29. Bank fisket og heimefisket Banktorsk Fjordtorsk Sei Ar llengde Gj.sn.- pris pr. Too kg. Gj.sn.- pris pr. ioo kg. Gj.sn.- pris pr. Ioo kg. tonn 1000 tonn 1000 tonn I , , II , , I I 34, , , , , , , , , , , , , , ,81 Ar Lange Blålange Brosme I , , i I , I , ,56 3 o6o I , , , I , , , , , , , , , , , I 68o 29,76 Ar Hyse Kveite Gullflyndre ,44 I ,24 88o , ,8 0 I 015 I , , ,14 I 126 I , , , I , , , , , , , I ,32 I 474 I ,62 Ar Al I Uer Reker , I , , , , , ,46 I , , ,95 I , , , ,90 I , , i ,90 Ar Lyr Steinbit Skate , , , I ,82 I 492 6o8 40, , I ,70 I , I 796 I ,29 I , , I 936 I , , , I , , , I ,05 I o 35, Ar Håbrann Hå (pigghå) 1 Krabbe , T , , ,04 I , , , , ,96 I , , ,40 i , I , , , ,73 6o ,

76 74 Da været ga seg gikk en hel del av de stone båter ut på kveitefiske, og de mindre båter gikk til Botnane. Det viste seg at det var bra med fisk til stede både på kveitefeltet og Botnane, men på grunn av at kveiten sto nokså knapt, ble fisket ujevnt. Fangstene for kveitefiskerne varierte fra 400 til kg pr. båt. For botnafiskernes vedkommende gikk fangstene fra 100 til kg rundfisk, 500 til kg skate og til kg pigghå. I uken som endte 3. november ble der ilandfort kg lange, kg brosme, kg kveite, kg skate og kg pigghå. En stor del av flåten sluttet nå av sesongen for å gjøre klar for vinterfisket. De båter som fortsatte driften hadde til dels bra fangster, særlig av skate og pigghå. Fra 10. desember ble været mer ustabilt med kuling og storm fra sydvest til nordvest, slik at driften etter den tid ble ubetydelig. Det oppfiskete kvantum i sesongen utgjør: Lange 6,4 mill. kg, brosme 1,8 mill. kg og kveite 0,95 mill. kg. Utbyttet av årets fiske må anses som meget tilfredsstillende selv om kvantumet av lange er gått betydelig ned i forhold til foregående sesong. Det har gjennomgående vært bra vær gjennom hele sesongen, og agnforsyningen har også vært bra.(( Av pigghd ble det i 1947 fisket tonn til en verdi av 1,5 mill. kroner. Fangstmengden var mer enn dobbelt så stor som i 1946 da det ble tatt tonn til en verdi av 0,7 mill. kroner. Gjennomsnittsfangsten for var tonn. Av brugdekjott ble omsatt 1 tonn og av hdkjerringkjott tonn. ne for 1946 var henholdsvis 97 tonn og 1 tonn., Nedgangen i fangstmengden av makrellstørje har fortsatt. Det ble tatt 210 tonn i 1947 mot 227 tonn i For kveite var det fortsatt økning i fangstmengden, og det ble i 1947 tatt tonn mot tonn i Fangstmengden av gullflyndre viste også Aning, men ikke like sterk som for det foregående år. Fangstmengden var i tonn og i tonn. utbyttet av denne fiskesort lå betydelig under gjennomsnittsfangsten for 1930-årene på tonn. Fangstmengden av uer, steinbit og dl var for alle tre sorter økt fra foregående år. Fangstmengdene var henholdsvis tonn (1.471), tonn (767) og 268 tonn (167). Utbyttet av rekefangsten gikk ned fra tonn i 1946 til tonn i 1947.

77 75 Fisket i fjerne farvann. Utbyttet av fisket i fjerne farvann har tatt seg godt opp siden krigen sluttet. Den oppfiskete mengden inklusive biprodukter var i 1947 på i alt tonn og verdien var 30,8 mill. kroner (se tabell 30). I 1946 ble det fra fjerne farvann brakt i land tonn. Utbyttet i 1947 lå noe under det som ble tatt i Fangstmengden var den gang tonn. Nedgangen skyldes hovedsakelig at utbyttet av linefisket i fjerne farvann var meget mindre enn i Heller ikke trålfisket ga like store fangstmengder som i utbyttet av islandssild-, nordsjøsild-, håkjerring- og håbrandfisket var derimot stone enn i det siste førkrigsåret. I prosent av den totale fangstmengde utgjorde fangstene fra fjerne farvann i ,3 %. I 1946 var den samme andel 2,4 % og i ,5 %. For tidligere år enn 1939 er det ikke mulig å foreta direkte sammenlikninger idet definisjonen av begrepet «fjerne farvann«ble endret fra og med dette året. For 1939 ble under fjerne farvann bare tatt med fangstene av torsk og kveite utenom biprodukter fra Grønland, Island og Færøyane og videre islandssild og nordsjøsild. De øvrige sorter ble tatt med under norske farvann. For 1939 og senere år er derimot all fangst inklusive biprodukter som ikke er tatt på kysten eller de nærmeste kystbankene, regnet med under fjerne farvann. Stortrålernes fangster er i sin helhet fort under fjerne farvann, enda om en del kan være tatt på kystbankene. Det samme gjelder håbrannfangstene. Siortrålerne. I 1947 var 9 trålfartøyer kommet i virksomhet, mens det i 1946 kun var 3 trålere som var i drift. Disse 9 trålere foretok i alt 39 fangstturer med en samlet varighet av døgn. I 1947 ble det gitt tillatelse for trålerne til å foreta salg til fersk anvendelse. Den samlete mengde som ble omsatt fersk, utgjorde 210 tonn. Det samlete fangstutbytte medregnet biprodukter var på tonn. Det var noe mindre enn i 1939 da det samme antall trålere var i virksomhet, men det ble den gangen foretatt flere turer til fangstfeltene. en av totalfangsten var 3,8 mill. kroner. Med foredlingskostnadene fratrukket utgjorde verdien 3,5 mill. kroner. En viser for øvrig til tabell 31. Linefisket i fjerne farvann. Fangstutbyttet var tonn inklusive biprodukter til en verdi av 2,6 mill. kroner. Fangsten besto hovedsakelig av torsk, og det meste ble tatt ved Bjørnøya. Det samlete mengdeutbytte var over dobbelt så stort som i 1946, men utgjorde bare litt over en tredjedel av den mengde som ble tatt i Linefiskernes fangster i 1947 ble noe redusert på grunn av den sterke tråldrift på de samme felter. Det deltok 63 båter i fisket ved Bjørnøya, 4 ved Vest-Grønland og 1 ved Island.

78 Tabell 30. Norsk fiske i Herne farvann ' r 1 ' " ' ' ' ',r 1 1 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 hr. Linefisket i fjerne farv., lever og rogn medregnet Islandssildfisket ro Nordsjøsddfisket I I Fisket med trålere over 50 tonn (»stortrålere«), lever og rogn medregnet I 320 I 051, Håkjerringfisket i fjerne larv. (tran og lever) Håbrannfisket I I I alt Foredlingskostnadene er trukket fra. 2 Saltfisk er omregnet til råfisk ved å øke saltfiskvekten med 72%. Tabell 31. Fisket med trålere over 50 bruttoregistertonn (»stortrålere«) ' Antall fartøyer Antall mann Antall turer ; Turenes varighet i alt døgn I I 383 Antall effektive fiskedøgn I Fangstmengde: Omsatt fersk tonn 210 Saltfisk av torsk I 876 Saltfisk av sei 8o Annen saltfisk Saltfisk i alt Beregnet råfiskmengde". II Tran tnr I Rogn Samlet fangstmengde' tonn I Samlet fangstverdi" I Tabellen bygger på oppgaver som fartøyets fører gir for hver tur. 2 Ved omregning til råfiskvekt er saltfiskvekten økt med 72%. 3 Beregnet: i tønne tran liter tran = kg lever. i tonne rogn -= 16o liter _= 160 kg. 4 Brutto salgsverdi.

79 77 co o 0".,o) Q s, 06 Q us, oi oo o,:t el 0 H HU)CO I I tr) I C) ICo N I Ci) aas) n" O.,. on. co t-co 0. C)iQ CO Oc O H k.0. co Co coc Coco 0 H.0 N (0 )0 In CO 0 ON o,-ro N N N. (.1,f) o 0c,..0 cr, H O 0 co. H141NQO HOC Q H01H 71- o CO- 1, c.1 H HOC 0 N N.0 N CO N. COOED 0 (3).0 t-- N,r;CJC H CO.0 O en <1- cn uoeq' cc u") d-c9 CO 0 Cd CO O,, 4-44

80 I Tabell 33. Linelisket i ferne farvann ) Fangststed Ilandbringelsesfylke Torsk Kveite Annen fisk Lever I alt tonn tonn tonn l' bl I tonn I Bjørnoya: Troms I More og Romsd I alt Grønland: More og Romsd I Island: More og Romsd Færøyane: Sør-Trøndelag Total I Saltfisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever. I verdien er foredlings. kostnadene trukket fra. Hdkjerringfisket i f 'erne farvann ga et utbytte på tilsammen 851 tonn tran. en var 2,6 mill. kroner. Den overveiende del, 467 tonn, skrev seg fra selfangernes håkjerringfiske i Grønlandsstredet. Det mislykte fiske i 1946 hadde bare gitt 133 tonn. Det var i båter som drev fiske etter håkjerring i kombinasjon med selfangst. Utenom disse deltok 10 fartøyer i det spesielle håkjerringfiske med fangst i tiden april september. Fangststedene var Nordishavet, Svalbardområdet og Grønlandsstredet. De spesielle hakjerringfiskere brakte i land 376,5 tonn tran til en verdi av 1,9 mill. kroner og dessuten 7 tonn lever til en verdi av kroner. Av hdbrann ble tatt tonn til en verdi av 2,3 mill. kroner. I 1946 var utbyttet tonn til en verdi av 0,8 mill. kroner er det første etterkrigsår for hvilket fangstmengden har vært større enn gjennomsnittsutbyttet for på tonn. Det foreligger muligheter for en betydelig økning av dette fiske, men på grunn av vansker med omsetningen måtte en også i 1947 opprettholde den tidligere ordning med kvantumsbegrensning for hver tur og begrenset adgang til utseiling. For en beskrivelse av islandssildfisket og nordsjosildfisket vises til side 59 cg 63.

81 79 Tilvirkning og omsetning. Fiskeristatistikken har bare anvendelsesoppgaver for skrei (3.0- loddetorsk med biprodukter, for de makrellfangster som blir omsatt gjennom Norges Makrellag og for samtlige sildesorter utenom nordsjøsilden og fjordsild. For de øvrige fiskesorter mangler en slike oppgayer. Den fangstmengde som en kjenner anvendelse for gjennom direkte oppgaver utgjorde i tonn eller 83 % av hele det ilandbrakte kvantum. For resten av fangsten har en foretatt en skjønnsmessig beregning over bruken. I tabell 34 har en foretatt en slik fordeling av den totale fangst på de forskjellige anvendelsesmater. En ser at av den totale fangst på tonn i 1947 ble tonn nyttet fersk, tonn anvendt til mel og olje og tonn til salting. Den del av den samlete fangstmengde som er gått til fersk bruk, har sunket fra 46 % i 1944 til 22 A,' i 1946, mens det derimot fra 1946 til 1947 er foregått en oking i bruken av fersk fisk fra 22 % til 27 %. Den forholdsmessige del som er gått til produksjon av mel og olje steg til et maksimum (44 %) i 1945, men sank deretter både i 1946 (35) og 1947 (32). Saltekvantumet er steget fra 21 % i 1944 til 28 % i En legger her merke til den utpregete omlegging i årene med 17 % av totalkvantumet til salting i 1945 og 29,/0 i Tabell 34. Bruken av den samlete fangst Tonn Prosent Fersk Saltet I' Hengt Hermetikk Mel og olje Agn II I 2 2 Totalfangst En har også beregnet de relative tall for de ulike anvendelsesmåter for skrei og loddetorsk, se tabell 35. I 1946 så vel som i 1947 ble de største mengder av skrei og loddetorsk anvendt til salting. Deretter kom anvendelsen til henging og til fersk og hermetikk. Den mengde som blir brukt fersk og til hermetikk har avtatt i de senere årene både absolutt og relativt. Den relative andel av det samlete kvantum som ble anvendt fersk og til hermetikk var i % og i %, men var i 1946 sunket til 15 %. I 1947 var tallet 18 %, noe høyere enn foregående år.

82 80 Tabell 35. Bruken av skrei og loddetorsk Tonn Prosent Fersk og herm Saltet 29 o Hengt IS o Ialt ICO 100 For anvendelsen av vintersild- og sommersildfangstene viser en til tab ell 36. Her er anvendelsesmåtene fersk, salting, hermetikk, sildemel og sildolje og agn. Den største mengde gikk i 1947 likesom i de foregående år til mel og olje. På samme måten som for skrei- og loddetorskfangstene har den andel som er anvendt fersk, avtatt i de senere årene for så å stige noe i Saltekvantumet for sildens vedkommende har relativt sett vært noenlunde det samme i de to årene 1946 og 1947, som tilfellet også var for torsken. Etter det store spranget fra 1944 til 1945 når det gjelder fabrikksilden med en prosentdel til mel og olje på 3,2 % i 1944 til 60 % i 1945 er senere den relative andel fabrikksild gått ned til 53 c1/0 i Den relative andel av det totale kvantum som er gått til agn, har holdt seg temmelig fast på omlag 3 %. Tabell 36. Bruken av vintersild og sommersild Tonn Prosent Fersk III Saltet Si o Hermetikk [ Mel og olje o Agn I I I alt roc) Icio roo too I tabell 37 er gitt en oversikt over produksjonen av en del viktigere fiskeriprodukter. Produksjonen har okt for samtlige av de produkter som tabellen omfatter. Hvalfangst og selfangst. I tabell 38 er gjengitt de viktigste tall for hvalfangsten i årene Oversikten er som tidligere hentet fra Statistisk Arbok for Norge.

83 81 Tabell 37. Produksjon av en del fiskeriprodukter tonn tonn tonn tonn tonn tonn Klippfisk' Tørrfisks too Fiskemel o Sildemel' Sildolje' o86 16 ow Sildehermetikk Annen fiskehermetikk 4 to o Saltsild Medisintran to to TOO II 748 Skarpsaltet rogns i Sukkersaltet rogns ç anslag oppgitt av De Norske Klippfiskeksportorers Landsforening. 2 Oppgitt av :Norges Torfiskeksportorers Landsforening. 3 Oppgitt av Sildemelutvalget (Torskemelutvalget). 4 Etter produksjonsstatistikken til Statistiske Sentralbyrå. 5 Beregnet på grunnlag av salgslagenes oppgaver over hva som ble brukt til salting. En har gått ut fra at 1.5 hl fersk sild gir too kg saltsild. 6 Oppgitt av Saltrogneksportorenes Landsforening..Norges Fiskerier«1946 gir i noter til den tilsvarende tabell opplysninger om hvorledes tallene for 1939 er framkommet. Notene 1-6 ovenfor gjelder årene Oppgavene over smdhvalfangsten (tabell 39) er innhentet gjennom Industridepartementets Fangstkontor. Det ble i alt fanget hval i Den samlete vekt av kjøtt, spekk og bein var tonn og verdien var 5 mill. kroner. I 1946 var vektmengden tonn og verdien 3,4 mill. kroner. Det deltok mann på 264 båter. Deltakelsen i 1946 var mann på 268 båter. I en oversikt over sesongen skriver Fangstkontoret:»De første fangster ble som vanlig tatt på Vestlandet ved Espevær i februar. Utbyttet var 4 spekkhoggere. I mars og april foregikk fangsten i Vestfjorden. Det ble i disse måneder fanget i alt 70 vågehval med en kjøttvekt på 96 tonn. På de øvrige felter kom fangsten i gang fra mai måned. Juni ble en meget god fangstmåned og var den beste for hele året. Det ble da fanget 940 hval med en kjøttvekt på tonn. På Finnmarken begynte innrykket av båter først i slutningen av juni måned med juli som den beste fangstmåned. Fangstforholdene var imidlertid ikke særlig gunstige. Hvalen sto langt til havs og værforholdene var dårlige. Det deltok mange fangere med små fartøyer og resultatet for disse ble magert. De større fartøyer som kunne ligge lenger ute og vente på sjangsen, gjorde det relativt bra. Til tross for de dårlige fangstforhold var sesongen meget tilfredsstillende. Det ble fanget over 500 flere hval enn i noe tidligere år.«

84 8-7 Tabell 39. Smcihvalfangsten a) Meng.ie og verdi av hver sort i hvert distrikt. Fangstområdel Antall hval Kjøtt Spekk Bein I alt ngde Meng- de I I/ kg. kg. kg. kg. 7a gehval I Skagerak o 1 I II Vestlandet ;hetland/færøyarie i II More og Trøndel o V Helgeland V Vestfjorden o III _ Ï TI Vesterålen TH Vest-Finmark. 68 I TITI Ost-Finnmark ;valbard alt I I q)ekkhogger II i I ;hetland/færøyane i i8o S III IV I I 000 I I 780 I- 345 V I I VI , I 825 II VII r, 2,.., 300 I,, TITI 1 i 600 i 68o goo I 995 ;valbard I 691 alt o6 3ottlenose [II o VI ;valbard o c alt olo ;rindhval hetland/foeroyane Ioo I 475 III I alt )isse sorter tilsammen I I S II III hetland/færøyane i III IV V I 105 I I o ; VI f VII ( riii f valbard ( alt I o '; 1 Bare de områder hvor det var fangst av 1, edkommende sort er tatt med.

85 83 b. Fangstmengden av alle sorter undetgitt konsesjon fordelt pel måneder. Fangstmåned An tall hval Kjøtt Spekk Bein I alt Meng. 1 kg kg kg kg Februar I I iiars I pril dai I oo8 098 luni I i I lull I I 501 I I kuerbust >eptember 67 io o 45o )ktober ovember ii IS SUM ' 4 4, T Ar Antall hval c. Vekt og verdi Kjøtt Spekk Hodeolje Samlet Meng. verdiutbytte tonn tonn tonn I I I I 012 I I I o ' I I Medregnet verdien av bein og andre biprodukter. 2 Medregnet verdien av bein. 3 Omfatter også storhval fanget på utvidet konsesjon. Self angsten viste stor øking i fangstutbyttet. En viser til tabell 40. Det ble tatt i alt dyr og spekkproduksjonen var på tonn. Dette var omtrent samme mengdeutbytte som i 1939, men deltakelsen var da stone. Det deltok i mann med 49 bater. Disse foretok i alt 86 turer til feltene. Fangstverdien i 1947 var 9,7 mill. kioner. For en beskrivelse av fangstforholdene viser en til Arsberettring vedkommende Norges Fiskerier Ved siden av selfangsten drev selfangerne i Grønlandsstredet som vanlig håkjerringfiske, og yerdiutbyttet av dette fiske var 1,4 mill. kroner.

86 84 Tabell 38. Hvalfangst Nordfeltene: Antall selskaper hvalbåter landstasjoner utbytte: antall hval fanget fat olje, tusen 1,4 15,9 7 utbytte: (verdi av olje etc.) mill. 1,8 1,5 1,0 8,6 6,6 Syd/ellene: Antall selskaper 12 IO t 2 hvalbåter landstasjoner. 1 flytende kokerier II 12 IO utbytte: antall hval fanget II fat olje, tusen utbytte: (verdi av olje etc.) mill. 42,8 36,4 95,2 31,0 2,5 1,8 12,0 24,5 121,1 330, 6 Nord- og sydfelt. tils.: Antall hval fanget IO 213 II I Antall fat olje, tusen av olje etc., mill. 44, 6 37,9 95,2 31,0 2,5 1,8 12,0 25,5 129,7 337, 2 1 Fangsten for de flytende kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med. 2 Fangsten er delvis gjort ved Peru. 3 I sesongene 1942 og 1943 gjelder fangsten bare Peru-kysten. Kokeri og hvalbåter var av Nortraship bortleid til U.S.A., og verditallet viser nettobeløpet av bare-boat charteret. 4 De norske hvalfangstselskap drev pelagisk fangst for felles regning. Tabell 40. Selfangst Antall innklarerte fartøyer Disses nettotonnasje I I Antall mann Antall turer Fangstmengde: Grønlandssel i alt stk Herav: Unge dyr» Voksne dyr» o Klappmyss i alt Herav: Unge dyr» Voksne dyr» I Storkobbe» Hvalross» 6 90 I Snadd» Levende isbjørn» Døde isbjørn» Samlet antall av disse dyr» Samlet spekkproduksjon tonn I Fangstverdi: Alle fangstprodukter I I 075 I 560 Selfangernes håkjerringsfiske» i Selfangernes samlete bruttoutbytte i II I Tallene er rettet fra tidligere utgaver.

87 85 Tabell 41. Utførsel av fisk og liskeprodukter 1) Fersk sild : 2 tonn V.nn tonn Vårsild Storsild Fetsild I Småsild o r 68o Brisling I alt Fersk fisk : 2 Torsk, filet annen Lange 1 I I I 704 I 040 Sei Hyse, filet i annen Makrell I I Kveite 46 I Flyndre Al I 083 Hå (pigghå) Håbrann I 703 I Laks. 42 I Skate, rokke Fersk rogn ioi I I 131 Annen 17 I 202 I I I alt ! o8 Tørrfisk : Rotskjær Rundfisk, finnmarksvare 57 I annen og Afrikafisk Lange TOI Sei Hyse Brosme I I alt Klip p! isk: Torsk Lange o Sei Hyse Brosme I alt o Salt sild: Vårsild Storsild Fetsild I Skjæresild Nordsjøsild Islandssild Brisling Sild, kryddersaltet Brisling kryddersaltet (ansj.) I 2 I alt Etter «Norges Handel«, utgitt av Statistisk Sentralbyrå. 2 Herunder iset eller frosset.

88 tonn tonn tonn Fisk, saltet, i kasser og tanner Fisk, saltet, Las i /aria)/ og jernbanevogn Sild, røykt Hunmicr T 3 Reker I Hermetikk: Brisling, røykt og uroykt I Småsild o Vårsild og storsild (kippers) II Annen I alt io Sildemel, fisher/lei, fisheguano m.v. Sildemel I I Fiskemel I Fiskebeinmel 30 9 Levermel I 193 II Fiskeguano Hvalguano Sel- og kobbeskinn I 049 Rogn, saltet: Av torsk Annen 18 I 59 io6 0,4. 46 I alt p I I5174, Tran: Dampmedisintran I Råmedisintran II Blank tran 256 I Brunblank tran Brun tran Av sel 729 I Av bottlenose etc Håtran Vitaminolje, kveiteolje m.v. I I Sildolje 33 I ( I alt Hevdet spisefett I 1 Herdet tekvisk fett 91435' Total ,4,

89 Grunntabeller.

90 Fiske 1947 Tabell 88 I a. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, Statistikkdistrikt ti f.4 > Antall fiskere 78 0.),L) Åpne båter uten med motor motor Fiske- o Hele riket I Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Mandal I 248 8o Lista Vest-Agder IO Jæren og Dalane Nord-Rogaland I I -II Rogaland Hardanger Sunnhordland I 133 I I 259 II 14 Nordhordland I 904 I I Hordaland Is Bergen Sognefjorden Sognekysten I I Fjordane Sogn og Fjordane Sunnmøre I Romsdal I I I Nordmøre I I More og Romsdal Frøya Skeia I I Fosen i I 314 I Ytre Trondheimsfjord. 53 To Sør-Trøndelag Indre Trondheimsfj ord Soi Namdal I Nord-Trøndelag Sør-Helgeland I Nord-Helgeland Salten Folla Steigen Ofoten Lofoten I Vesterålen I I Nordland , Vågsfjord Senja I Kvaløy Malangen I 043 8oi Lyngen Kvænangen Troms / Alta Hasvik Sørøysund Måsøy 200 I Porsanger Laksefjord o Tana I Vardø i6o Varanger I Finnmark To o

91 fiskefarkoster og anlegg pa land, distriktsvis. farkoster.2, '14 89 Fiske 1947 Anlegg for fiskens tilvirkning Kjøleanlegg,2, 6,., a) 1')0 O -al >, 4) -4,.,. d Z -4' W bil -6,t 1"--', " cl 1-4 C.-. co Cf),'" tcc os -0 --,. a).- -,-' co J... 0 k.. Fii *2,41.. E cl -cs 4.) I) O c.cy -1, E T1 $.., -4, TJ.- v ) cp.- 4-2, (11 :-+ C;1 -I-,,... o gl cq :-4 6t.0,,.611a),.2,., '^ > cp cu 03 Z" I ' Io I II I I i , x o' / o bo I II II II

92 Fiske Tabell II. og verdi av ulike Nr. Fiskesort Skagerakkysten Vestlandet More og Romsdal tonn tonn tonn 1. Vintersild , , Fetsild 5 753, IO 746, Småsild I 286, , Nordsjøsild 126, , , Fjordsild 2 869, Islandssild, fersk , , Brisling 2 078,4 I , o, Skrei 110, ,9 I Lever av skrei 5,8-244, 4 1o. Rogn av skrei 4,0 59,6 Rogn, annen 2, , Loddetorsk 13. Lever av loddetorsk 14. Lever, annen , I 342, Banktorsk 132, , , Fjordtorsk i 610, I 124, I 346, Sei 488, , Hyse 348, , I 032, I9. Lyr I 248, , , Hvitting 614, , , Lange 101, I 496, i , OI I 22. Blålange 1, , , Lysing 7, , , Brosme 9, , I 965, Laks 68,2, ,9 I , Sjøaure 1 7, , Ai 852, o 45, , Hummer 327, , , Reker I 370, ,4 714, , Krabb 36,0 18 8o I ,2 I Makrell 9 285, , , Pir 54, , , Makrellstørje 71, , , Horngjel 12, Kveite 39, ,5 39 1, 46 7 I 022, Blåkveite Gullflyndre 85, o,o , Mareflyndre 99, , , Pigg- og slettvar 11, ,o , Uer 2, , , Breiflabb 9, , , Steinbit 0, , , Pigghå 5, ,2 I I 732, Håbrann 94, ,7 I , Håkjerringtran 6, , I3rugdelever 112, Brugdekjøtt 1, Håkjerringkjøtt Skate 20, , , Agnskjell 6, , r. Matskjell 0, , østers o, , , Tang, tørket 70, ,0 I Forskjellig 201, , , I alt , , ,

93 91 Fiske 1947 fiskesorter på større kyststrøk. Trøndelag Nordland Trams Finnmark Riket Nr. Mangde Vei di tonn tonn tonn tonn tonn 2 139, , , , , , , _4_9, , , , ,1 I , I 705, , , , , , ,8 I 706,0 681, , , ,0 985,6 149,9 7511,9 IO 67, , , , , , , I 748,3 I 748, , , , , , , , , , , ,4 I , ,9 I , , , , ,3 I , , I 340, I 293, , , , , I05,5 I , , , , , i08, , , , , ,1 8 mo 643, ,7 545' , , , , ,6 40_ r , , , , , , , , , , , , , , , , , I I , , , , o6o I 783, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 II 957 2,4 I 526 5, o, : , , , , ,2 I o, , , , , I 358, I 918,9 68o ,4 I 034 2, ,7 I , , ,3 I 159 5, , ,9 I , , , ,2 I ,2 5o o8o 4 6 1,0 Soo , , ,2 III , , , ; , , ,0 8, , I 131, , , , o8o , ,

94 Fiske " Tabell III. og verdi i.; Z Hele riket Oslo og Akershus Ostfold Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder 1 Skrei tonn ,5 i ,2-2 Loddetorsk tonn , moo 7518,9 3 Banktorsk tonn , ,4 boo 8 299, ,3 4 Fjordtorsk tonn ,1 104,7 265,4 75,0 232,4 256,9 192,4 484, 0 Too 9 344,6 112,6 239,5 82, ,1 184,2 443,8 5 Sei tonn ,5 98,4 20,0 43,9 17,1 133,7 168,2 moo ,8 6,o 69,1 14,0 30,9 21,4 98,5 95, 0 6 Lange tonn 9 095,4 0,7 24,9-7,1 20,9 1,7 46,2 T ,4s 0,6 19,8-5, 0 16,8 1,0 28,6 7 Blålange tonn 643, , boo 192, , Brosme tonn 5 646, ,5 9, o, ,3 3,7 9 Hyse tonn 14645,2 7,4 21,8 10,0 41,5 34,6 40,6 292,2 moo 7 266,9 5,5 17,1 8,6 32,5 27,8 29,7 145,1 ro Hvitting.. tonn 787,7 25,7 267,8 10,0 91,8 104,7 39,2 75,1 i ,7 21,0 188,1 8,o 63,5 68,o 21,9 51,6 ri Fjordsild... tonn 2 869,8 38,4 159,1 46,5 267,9 124,0 495,9 I 738, ,6 21,3 98,6 24,0 146,1 78,9 83,3 399,4 12 Vintersild tonn , loco , Fetsil'l. tonn , , Småsild tonn , moo 6541, Brisling tonn 7 644,9 613,0 502,9 23,4 711,7 31,9 15,0 190,5 moo 5 323,6 491,3 390,5 11,7 523,6 29,1 13,7 133,7 16 Nordsjøsild. tonn 4 169, ,0 moo 1 842,3! ,1 /7 Islandssild tonn , , I8 Laks tonn 917,61 2,3 5,1 20,0 1,0 5,6 33, ,o1,4 14,3 32,9 133,0 4,7 35,4 213,8 19 Sjøaure tonn 1 43,51 i,o - 1,3 o,6-2,4 i ,0, 3,8-4,9 2,1-9,1 20 Makreii.... tonn ,9 123, ,0-894,5 763, , ,0 Too() 7 083,5 23, 0 647,8-389,2 I 448; , ,7 21 Kveite. tonn 5 171,9 - o,6-0,8 37,8 I ,9-1,3-0,4 1,3 o,6 72,7 22 Gullflyndre tonn 474,1 2,1 16,9 2,0 20,5 17,2 o,8 26,5 I000 I 778,0 3,2 23,7 3, 031,4 22,9 1,2 35,3 23 Al tonn 268,1 7,3 28,4 1,3 8,4 8,4 16,9 11, ,0' 25,2 69,8 3,51 21,5 20,7 41,1 27,1 24 Uer tonn 2 589,2 - I, I ,0 I ,4-0, o,6 25 Hummer tonn 849,6 1,4 11,6 0,91 27,3 13,5 62,1 210,5 1000, 5 264,4 7, 0 64,2 4,6 129,6 66,1 334,4 1404,6 26 Reker tonn I 92 56,6 233,7 27,0 143,0 213,4 125,5 571,2 I ,2 175,9 62 7, 0 79,51 367,7 579, 6 320,4 1783,4 Forskjellig tonn ,4 88,3 351,1 7,5! 119,1 125,7 166,2 I 322,3 I ,5 8o,o 209,2 7,5! 94,4 111,4 122,7 781,4 I alt tonn ,4 977, ,1 218, ,8 I 734, , ,6 romp kr 9nn <26 ^7 ni,-7 R 9 FIRT T 9/(1 RI '7 '76A n AS ,1.8.0

95 93 Fiske 1947 av ulike fiskesorter fylkesvis. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Troms Sot-- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark, iio,o ,9 I 380,7 324, , ,4 II 346,3 I , ,5 777,2 179, , , , , ,9 173,4-689,3 102, ,8 546,2 6, , ,2 I 989,5 3 93,3-284,9 51, ,4 211,7 2,5 739, ,7 749,4 455,5 292,1 _ 376,4 I 346,1 i 884,6 I 017, , , , ,9 174,1-201,5 728,9 953,7 508, ,6 I 338,2 I 558, ,2 I 246,6 68,3 I 307, , 3 185, , , ,7 5 I 028,6 579,8 21,0 495, ,7 930,9 67,4 I 53 0, 0 I 240, ,5 353,9 106,9 - I 035, ,2 417,3 64,8 568, 0 108,0 0, ,7 52,2-506, ,0 187,7 31,6 209,3 34,3 4,2-0,5 367,3 18,9-224,3 27,1-7 1,9-106,9 7, 0-67,3 8,o - 219,3 138,5-289,2 I 965, ,0 938,6 886, ,7 61,3-110, , ,1 216,9 105,1 I 031,9 109,5-97,5 I 032,6 944,1 223,4 I 340,7 I 293, , , 4 66,3-51,6 546,6 511,2 117,6 682,8 577, ,6 39,3 12,2-4,2 7,9 68,o 6,8 35, ,8 5,5 2,0 3,5 26,5 2,8 31, II , , , ,8 2139, J9509, , ,8 187x4,5 361, , ,9-915, , ,2 515,5 745, , ,3-145, ,9 350,5 126, , ,9-899, , , , , ,1-14 1,8 68,4-163,2 321, , ,5 595,5 486,1-888,4 3 oo8, ,2 10, ,5 I 959,7 - I 151,4 6, ,9 I 002,8 655,7-104, o8,r 536, 0 364,1-65, _ II 591, ,9 100, , , ,1 89, , ,9 71, ,0 134,6 89, 062,1 76,9 169, ,1 466,5-8o6,8 389,8 862,3 544,3 317,0 372,5 621,2 4,2 6,6-6,9 7,6 4,0 3,4 3,9 1,0 0, ,9 21,6-23,6 25,5 1 3, 1 10,4 13,1 2,7 1, ,1-239,3 16,4 63,3 459,3 2,7 - - _ 20 I 406,2-146,2 15,1 47,6 217,4 2,01.._ ,4 15,8-112, ,7 102,8 48,3 745,8 893, , ,8 30,7-224,0 I 974,0 207,0 89, ,8 I 647, ,6 22,7 7,5-29,8 62,1 40,0 31,7 340,6 138,3 715, ,7 11,5-77,2 49,2 39,0 408,7 164,0 833,2 30,5 91,0-4233:8 38,2 1,6-1, ,0 218,4-57,7 91,0 3, 0-2, ,9 1,8 109,8 0,9 12,9 26,1 5 I 674,9 457,8 251,8 24 0, 4 LI 22,5 o,6 1 20,0 35,9 I 087,8 249,3 157,1 250,9 104,9-58,4 102,5 3,8-1, I 845,5 599,0-304,4 485,5 13,2-6, ,3 1-15,8 106,0 58,5 6,o 31,8 115, ,7 30,9-48,6 308,9 154,2 12,7 71,5 256, , , , , , ,8 105, , , ,3 I 485,6 I 546,5 I 613, , ,9 I 376,5 35, , ,2 I 537, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

96 Fiske Tabell IV a. Samlet mengde og verdi tonn tonn br. tonn kr 1,1 Riket i alt , Sandefjord 139, Lyngdal 7650 Tjølling 45, Feda 55, Oslo 230, Stavern. 330, Kvinesdal 1,6T 040 Brunlanes 298, Hidra Nes Østfold fylke 778, , Uoppgitt Idd 0,4 herredsvis Lista 3 422, Berg 104, Vestfold 65, Skjeberg. 117, Uoppgitt Hvaler 789, Telemark f , herredsvis Vest-Agder 1 7, Torsnes 48, Kragerø 525, Borge 1,6 I 742 Brevik 5, Fredrikstad I 505,0 I Langesund. 894, Moss 90, Sannidal.. 9, Kråkerøy. 2,5 I 929 Skåtøy 185, Onsøy.. 198, Bamble.. 11,4 13 5o8 Råde 123, Eidanger.. 99, Rygge 104, Uoppgitt Uoppgitt herredsvis herredsvis Telemark 3, Østfold 46, Aztst-Agd , Akershus f. 746, Grimstad.. 357, Drøbak 68, TN. edestr... 17, Vestby 17,0 16 oi8 Arendal. 882, Son 54, Risør 648, Ås 19, Søndeled 367: Frogn 5, Lillesand Nesodden 137, Flosta 172, Nordstr. 2, Dypvåg 305, Bærum 78, Holt 16, Asker.. 72, Stokken 37, Aker 232, Tromøy Oppegård 5, Hisøy 23, Uoppgitt Øyestad 62, herredsvis Fjære Akershus 52, Eide 5, V. Moland 7,3 II 953 Buskerud f. 218, Høvåg 331, Drammen LO Uoppgitt Lier 3, herredsvis Røyken 89, Aust-Agder 1,4 I 287 Hurum. 124, Uoppgitt herredsvis Buskerud 1,2 I 042 Vestfold f. Tønsberg' Horten Holmestr. Åsgårdstr Strømm Skoger Sande 2 631,8 144,3 142,4 174,9 21,9 22,3 22,7 170, " Vest-A gd. f. Kristiansand Mandal Tveit Oddernes Randesund Søgne Halse og Harkmark S.-Audnedal 9 732, , , , , I 146, , , ,9 266 Tol 6 292, Spangereid Botne... 33, Mandal Vale 70, Borre... 83, Flekkefjord 364, Stokke... 45, Sem 68, Lista Farsund 374, ,9 49 Nøtterøy 189, Herad 50, Tjørne 551, Spind 53, Larvik 10, Austad 149, Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund h, Egersund by Ogna Varhaug Nærbø Jæren og Dalane Klepp Sola Madla Randaberg Stavanger Hetland Sandnes Høyland Høle Forsand Strand Mosterøy Rennesøy Finnøy Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Imsland Sand Sauda Suldal Vikedal Sandeid Vats Skjold Tysvær Bokn Kvitsøy Skuderiesh. Skudenes Åkra Stangaland ±Kk ple rsvni eks.. a d Utsira Torvastad Haugesund , , , ,0 89,4 18,2 91,7 IO 659,2 13,2 345,2 36,8 1, ,1 111,7 71, I o goo , , , , : ,I 28,5 16,7 140, , , , ,o,6 35,1 2 7,4 9,0 69, , ,2' ,0 0, ,8 73, ,o , I 231, , , , I 267,8 I , , , ,

97 95 Fiske 1947 i de enkelte byer og herreder. 1 tonn tonn tonn ' Skåre 2 345, Uoppgitt Ørsta 56, N.-Rogaland , herredsvis Volda 57, Hordaland 396, o Dalsfjord 35, Uoppgitt Hjorundfj. 110, e herredsvis Bergen , Sunnylven 1,7 940 Rogaland 141, Norddal 1,o Sogn og Stranda. o, Hordaland f , Fjordane f , Stordal 1, Varaldsøy 9, Luster... 24, Sykkylven 35,3 14 8o4 Strandeb. 1, Hafslo.... 6, Ørskog Kvinnherad 425, Lærdal... 56, Skodje Kinsarvik 3, Sogndal , Borgund 719, Eidfjord. 39, Aurland , Giske , Ulvik 29,7 26 o8o Leikanger.. 184, Vigra. I 953, Granvin 0, Balestrand 51, Vatne 33,3 1962c Kvam 8,o Vik 235, Haram , ,2 Jondal 15, Kyrkjebø Sunnmøre Hardanger Lavik 33,5 32, ' Brekke 27, Molde iviolue , , I 046, , Sognefjord. Tresfjord.. 36, Vestnes , , Gulen 6 882, Voll 52, , Solund , io8 Eid 21, c 284, Hyllestad.. 159,4 mo 031 Grytten 230, , Askvoll , Hen 257,5 43 'Sc 195, Fjaler... 92, ve0y 62,7 6099g 276, Sognekysten ,1 I Eresfjord og 2 579, Vistdal 7,4 5 18c Skånevik Etne Fjelberg. Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord. Fitjar Tysnes.. Fusa , , Førde 50,5 o Nesset... 36, ,4 I Naustdal 381, s0Y... 78, Vevring. 277, o Fræna , Kinn og,. I Nord-Aukra ,_., 1 0, 159, r., riorø ,7, 2 3o3 u 027 a CSør-A kr. 765, Strandvik 74,31 217, ibru Sandøy... 6 oox,o i 265 9ic Os 1,2 Eikefjord IO 135,6 I Bremanger 3,31 i 009 Hustad... Samnanger 1 935, nremanger - II 255, Bild 3 845, Austevoll,., Selje , Romsdal 14693, Sunnhordl , 0 š8o 755 Sør-Vågsøy II 244, , N.-Vågsøy ,8 i ' r... IN.r.sund 8 912, ,7 i Davik , Grip I 776, c 4 248, Eid 34, Bremsnes ,6, , Gloppen.. 9, Kornstad.. I 371, ç 4,9 A, Innvik , Eide /1, c Stryn... 15,oI,., 415 4,4 Frei 1o,8 II 24ç Fjordane ,9' Gjemnes 1 7 7Iç 295, Ore 5,9 7 o6. 3, ,joppgitt j Straumsnes 25, '10, herredsvis Tingvoll 251, , Sogn og Øksendal 2,8 II , Fjordane 152, Ålvundeid , Sunndal 3,o 6 2 5c , More og Stangvik.. 107, , Romsdal f , Asskard. 17,5 6 52c 5 111,6 I Ålesund , Surnadal 9, , Vanylven , Aure 367, c Fana Sund Fjell Askøy.. Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Meland Herdla Manger Hjelme Hordabø Sæbø Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Nordhordl. 10, Syvde , Stemshaug. 611,4 45, o ' Sande , Valsøyfjord 26, Ç , Herøy S.. loi 392, Halsa 7, , Ulstein... I 335, Tustna 568, ( 462, Hareid , Edøy 486, , Vartdal.... 3, Brattvær 2 234, ":

98 Fiske 1947' 96 Hopen... Uoppgitt Nordmøre Uoppgitt herredsvis Møre og Romsdal.. S.-Trondel. f. Agdenes. Sør-Frøya.. Nord-Frøya Hitra... Kvenvær.. Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfj ord. Vinje Frøya-Skeia tonn Tabell IV a. Samlet mengde og verdi tonn tonn 2 834, Verran... 21, Beiarn... 22,2 I , Inderøy.. 89, Bodin , , Røra 0,4 752 Skjerstad.. 10, Sandvollan 118, Fauske... 19, Sparbu , Saltdal... 54, Steinkjer 12, Sørfold , Egge 17, Nordfold ,0 586 Beitstad 91, Kjerringøy 44, Malm 5, Salten-Folla 2 436,2 I , I. Trondh.fj , , Narvik , , 0 i Namsos 12,6 7 III Leiranger.. 593, , Vemundvik 126, Hamarøy.. 161,o , Klinga 14, Tysfjord , , Fosnes 465, Ankenes.. 830, , Otterøy 453, Evenes... 23, ,6 8o 709 Flatanger 179, Ballangen.. 44,4 434, Nærøy 238, Lødingen , , Vikna i 366, Tjeldsund.. 17, ,8 Io 864 Leka 209, Steigen- 72, Gravvik 59,7 36 oo8 Ofoten 5 013,5 i , Kolvereid ,4 I Foldereid 13, Svolvær -voivær , Namdal I6760, Ørland , Vågan , Osen 501, ,6 Uoppgitt Gimsøy , Roan 251 ()II herredsvis Borge sogn , Stoksund I 204, N.-Trøndel. 30, Valberg sogn 562 Åfjord 164, Buksnes , Jossund ,1 /7S /7-7, I 330,7 -',' 269 -' 430 -',' Nordland f , Hol 23198, Flakstad. Nes Bindal 131, , Bjugn 4 968, ,7, ' Sømna.. * 649, Moskenes , Stjørna Brønnøy.. 2 i,o Værøy... DD 406, ,, 521 Fose , Brønnøys. 188, Røst 3 928, o9 Vega 857, Lofoten , , o Rissa Lensvik R Velfjord. ord... 18,8 II 760 3' Vevelstad. 43, Hadsel i 688, Stadsbygd mo io 921,-r.,,,,, 0 0 Holum 399, Bø 6 665, Trondheim 986, Mosjøen 2,2 I Øksnes 4057,0 I Børsa. 3, Vefsn Langenes 7 775, Geitastrand 6', 8 27,0 35, 4630 Dre a... o,8 I 200 Sortland. 126, Buvik Alstahaug NIstajhaug v Dverberg 588, Byneset 6, , Stamnes.. 38,o Bjørnskinn 98, Strinda 18, / Leirfjord ol Andenes 7 587, Malvik 59, Herøy , Vesterålen ,7 ' Y.Trondh.fj Uoppgitt herredsvis S.-Trøndela N.-Trondel./ Levanger.. Skatval... Stjørdal. Leksvik. Frosta... Åsen Skogn. Fred Verdal... Ytterøy.. Mosvik... I 402, Nordvik , Uoppgitt Sør-Helgel ,2 I herredsvis Nordland I 115, , Dønnes , Nesna Troms fylke , , , Hemnes Harstad 1 147, , Korgen... 2, Kvæfjord 678, , Sør-Rana.. 25, Trondenes 288,5 115, , Nord-Rana 255, Sandtorg 0, , Lurøy , Sk'anland 24, , Træna... I 282, Bjarkøy. 945, I 129, Rødøy... I 106, Ibestad 57, , Meløy ,o Gratangen 415, , N.Helgel , Astafjord 21, , Andørja 26, ,4 841 Bodø I 440, Lavangen.. 82,8 II , Gildeskål 493, Salangen.. 71,

99 i de enkelte byer og herreder. (Forts.). tonn 97 Fiske 1947 tonn tonn Dyrøy... 33, o Skjervøy ,4 i Kjelvik II 402, Sørreisa.. 702, Nordreisa , Kistrand , Tranøy... 27, Kvænangen 363, Lebesby og Berg 4 126,2 I Lyngen- Kjollefj , Torsken , Kvænangen 8 187, Porsanger- Vågsfjord- Senj a , Coppgitt Laksefj ,3 6 o Finnmark f. Alta Talvik Loppa- Øksfjord Hillesøy Lenvik Målselv Malangen.. Balsfjord.. Tromsøys. Tromsø... Kvaløy , , , , , , , herredsvis Troms... oo_,4 316 olo , , -) , Gamvik. Berlevåg.. Tana Tana 3 197,o I , , , Vardø by , Vardø herr , , Vardø , Hasvik 3 526, Nesseby , Malangen , Alta-Hasvik 4 905, Vadsø , N.-Varanger 427, Lyngen , Hammerfest 3 741,8 I S.-Varanger Kåfjord. 6, Sørøysund I 978,2 683, , Storfj ord.. 7, Kvalsund I 969,9 649,948 Varanger I 797, Ullsfj ord 321, Måsøy 6 144, Uoppgitt Karlsøy. I 053, Sørøysund- herredsvis Helgøy. 804, Måsøy , Finnmark 3 q04, Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Vintersild i alt... Alengde Rogaland Eigersund h i (Jæren og Dalane) Bokn Kvitsøy 350, Skudenes , Åkra Avaldsnes - - I I/ 5/9 hl Vintersild forts,hl Hjelme Lindås Austrheim Nordhordl C8 Sogn og Fjordane f Gulen 70 Soo I Solund Askvoll Sognekyst. I Vintersild forts. hl Grip Bremsnes Brattvær Hopen Nordmøre Sandoy Hustad Bud o6 Romsdal I Utsira Kinn Torvastad S.-Trondel. f Bremanger , I Skåre Sør-Froya Selje (Frøya- N-Rogaland Sør-Vågsøy Skeia) N.-Vågsøy I Hordaland f Davik Bømlo Ej ordane i Fetsild Bremnes i alt Fitjar I More og Austevoll I Romsdal f Rogaland Sunnhordl Sande Sola Herøy I o Hetland Sund Giske Hole I Fjell 39 05c, i Vigra Forsand Herdla Sunnmøre I Strand

100 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Fetsild forts. Mosterøy Rennesoy Nedstrand Sjernarøy Fister Skjold Tysvær Bokn Kvitsøy Skudenes Åkra hi I o I More og Kopervik 74 Romsdal f Sandvollan 2Avaldsnes Vanylven Sparbu Torvastad 191 Syvde Beitstad N.-Rogaland Sande L-Trondh.fj Herøy S Ulstein... Flatanger bo Hordaland f Hareid Nærøy Kvinnherad Orsta Vikna (Hard.) Volda Kolvereid Fjelbrg 71 I 045 Hjørundfj. Foldereid Vikebygd 97 I 428 Sykkylven Namdal Sveio Orskog Valestrand Skodje I Nordland f Moster Borgund I Sømna Bømlo Haram Brønnøy Bremnes Tjøtta Stord. Sunnmøre Vefsn 83 I 191 Fitjar Leirfjord Tysnes Tresfjord Nordvik 14 46c Os Bolsøy S.-Helgeland I Austevoll Romsdal 65 I 165 Sunnhordl Fana Sund Fjell Askøy Bruvik Hosanger 1-Tamre Herdla Hjelme Hordabø Lindås Austrheim Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Lærdal Sogndal. Brekke Sognefjord. Gulen Solund Hyllestad Askvoll Sognekyst I _5 Pt I io o I I IO Fetsild forts. Vevring. Kinn og Florø. Bru Eikefjord Bremanger Selje Davik Fjordane Bremsnes Tingvoll. Stangvik Aure Stemshaug Tustna Nordmøre Sør-Trøndelag fylke. Agdenes.. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra. Kvenvær Fillan Sandstad Heim. Hemne Frøya-Skeia Orland Stoksund Åfjord Jøssund Nes Bjugn... Stjørna hl I I Fosen IO I ro Fetsild forts. hl Rissa 216 (Y. Trondheims fjord) 1 N.-Trondel./. Levanger Stjørdal. Leksvik. Frosta Åsen Inderøy. Dønnes Nesna... Nord-Rana Lurøy... Rødøy Meløy N.-Helgel. Gildeskål Sørfold Salten-Folla Leiranger Tysfjord Ankenes.. Steigen- Ofoten 345 I 560 Troms f Kvæfjord Trondenes Sandtorg 86 o o Gratangen Astafjord 771 Lavangen Salangen Sørreisa Torsken Vågsfjord Senja I o8o I bo ,' I IC 67( 12 20( '. 3 7 IO 37( I 03( 2 26, & oc) 10 38( 29( : 2 13, 2 87; ' '

101 99 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Fetsild forts. la Smasild forts. IA hr. Småsild forts. bl Hillesøy I 673 Hyllestad.. I Orland Malangen Askvoll Roan Tromsoys Sognekysten Stoksund Kvaløy- Åfjord Malangen I Vevring Jøssund Kinn N. es 2 o6o Lyngen I o64 Bru 82 I 383 _Dirign Li's-fjord.. 3,4 Bremanger Stjorna Lyngen- Selje Fosen Davik 2 Kvænangen 617 -n I 368 i./ nvi I Rissa Stryn Buvik Fjordane Malvik ' Småsild i alt Ytre Trond- More og heimsfjord jo Romsdal f Vanylven I Syvde N.-Trondel.f , Sande Rogaland f. Sola Hole Ardal. Jelsa Skjold N.-Rogaland Hordaland f. Kvinnherad (Hard.) Fjelberg. Olen Vikebygd Sveio Bomlo Bremnes Tysnes Strandvik Os Sunnhordl. Fjell Bruvik Hosanger Modalen Hamre Alversund Meland Manger Lindås Austrheim Fedje..Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Lærdal Sogndal.. Balestrand Vik Kyrkjebø Sognefjord. Gulen Solund Herøy Ska.Lia..tval Ulstein Stjørdal.. I I 854 -Volda Leksvik.. 72 I 043 Hjorundfj Frosta Ørskog Asen I i' Borgund Skogn Haram I 940 Inderøy I0 7 ir8 Sunnmøre Sandvollan 720 IO Sparbu Tresfjord Egge Vestnes Tr.heimsf Voll I 163 Grytten Vemundvik I i8i Hen Klinga... III I 720 Veøy Fosnes I 029 Nesset Otterøy Bolsoy Flatanger Fræna Na2r0 Y Sor-Aukra. I Vikna Hustad 510, Kolvereid Romsdal Io Foldereid Namdal r o Bremsnes Ride Nordland f Tingvoll Bindal Stangvik Somna o Aure I Brønnøy Stemshaug Brønnøys I 662 Tustna III Tjøtta Nordmøre Ve fsn " Leirfjord S. -Trondel. I Nordvik Agdenes S.-Helgeland Sør-Frøya Nord-Frøya Donnes... 55o I 231 Hitra Nesna... I 082 II Kvenvær Hemnes Fillan Nord-Rana Sandstad I Lurøy Heim 740io 716 Rødøy o Hemne MelOy I Frøya-Skeia , N-Helgeland

102 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Småsild forts. hl br. Fjordsild forts. hi Fjordsild forts. hl Gildeskål.. I Son Spind Beiarn I 510 Ås Feda 6o I 260 Saltdal Nesodden.. IO 650 Hidra 45 i 800 Sørfold Asker Nes I Salten-Folla Lista II Buskerud f Leiranger Tysfjord.. Ankenes Røyken. Hurum Brisling i alt skjepper Tjeldsund Oslo Steigen- Vestfold f Østfold f Ofoten Flinten Asgårdstr b960 Skjeberg o86 Hvaler...vaær Hadsel... I Sande I 250 Torsnes (Vesterålen) Våle Stokke 18 I 170 Fredrikstad Moss Troms fylke Sem Kråkerøy i 929 Kvæfjord.. Nøtterøy I I 450 Onsøy i Trondenes Sandefjord I Råde Skånland Tjølling. 8o Rygge I I Bjarkøy... Stavern ,1 Uoppgitt 0 Gratangen.. Brunlanes herredsvis Astafjord 7 Østfold Lavangen Telemark f. i Salangen Kragerø Akershus f Dyrøy i 625 Brevik Vestby Sørreisa Langesund Son Berg Sannidal Ås 85 0 II 050 Torsken Skåtøy Frogn Vågsfj ord- Eidanger Nesodden Senja Bærum Aust-Agd. f Asker I I Tvedestrand 56! Aker i 827 Malangen I Arendal Oppegård Tromsøys. I Risør Uoppgitt Kvaløy- Lillesand IO 112 herredsvis Malangen Flosta 2 93 Akershus Dypvåg. 25 I 002 Lyngen I 711 Holt Buskerud L'llsfjord Nordreisa.. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Eide V. Moland IO 6o IO 60 Røyken. Hu-rum Uoppgitt herredsvis Buskerud o Høvåg Vestfold f Fjordsild Tønsberg i alt V est-agd Horten Kristiansand Holmestr Oslo Mandal Stromm... I Østfold fylke Tveit Skoger... I Berg Oddernes Sande oo6 Skjeberg Randesund Botne... I Hvaler Søgne Våle 4 o6o Fredrikstad Spangereid Borre Onsøy Mandal Stokke I Råde 6o 3900 Sem I Rygge Flekkefjord Nøtterøy 875 II 375 Farsund Uoppgitt Akershus f Lista herredsvis 971 Drøbak Herad Vestfold Ç 1042

103 101 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Brisling Brisling torts. skjepper hr. forts. skjepper Islandssild tonn i alt , Telemark f Moster Kragerø Bremnes Rogaland , Skåtøy IO 771 Tysnes Stavanger 294, o8 Bamble Strandvik ioi 147 Skudenesh. 945, , A? kra LT0ppgitt 4 649, Sunnhordl , ixopervik 986, herredsvis Fjell Haugesund 4 715, Telemark Bruvik... I N.-RogalandN II 591, Hosanger o2 Aust-Agd. f , Hamre Bergen , Søndeled o3 Alversund Sogn og Dypvåg Herdla Fjordane f. 100, Uoppgitt Lindås... I Sør-Vågsøy 100, herredsvis Austrheim (Fjordane) Aust-Agder Masfjorden 26 gzo More og Vest-Agd Nordhordl Romsdal f , Flekkefjord Uoppgitt Ålesund 6 687, Lista herredsvis (Sunnmøre) Spind Hordaland o 362 Molde... 88,o Nes (Romsdal) Sogn og Lista io 177 Kr.sund Fjordane f (Nordmøre) Uoppgitt Luster o herredsvis Hafslo Nordsjosild hi Vest-Agder Lærdal i alt Sogndal I V.-Agder f Auriand o 889 Oddernes Leikanger.' Spangereid Rogaland f. Sokndal by og herred (Jæren og Dalane) Madla Hetland Sandnes Hole Balestrand Mandal Vik ; Flkkefj ord Kyrkjebø (Lista) Lavik Brekke Rogaland f Eigersund h Sognefjord Egersund by 5 66o Forsand Gulen Jæren og Strand Solund Dalane Årdal Hyllestad.. I Stavanger io Hjelmeland o66 Askvoll II 856 Skudenesh Erfjord Fjaler Skudenes Sand Skjold... Sognekysten I Äkra Førde Kopervik o N. -Rogaland Vevring Avaldsnes Uoppgitt Kinn-Florø Haugesund irs 6o6 herredsvis Bru N.-Rogaland Rogaland Eikefjord 47 61i Hordaland Hordaland/ Eid I Kvinnherad Varaldsøy Gloppen (Hardanger) Kvinnherad Stryn 102 I Bømlo Kinsarvik Fjordane Os Eidfjord Uoppgitt Sunnhordl Ulvik o 21 58o herredsvis Sund ioi 490 Kvam Sogn og Fjell Jondal Fjordane Askøy Hardanger More og Herdla Skånevik Romsdal f Nordhordl Etne 984 II 470 Skodje... 8^ Bergen Fjelbarg (Sunnmøre) More og Olen Uoppgitt Romsdal f Vikebygd herredsvis Herøy Sveio Møre og Haram Valestrand Romsdal Sunnmøre

104 1 Fiske Tabell 1V b. og verdi ay hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Sløyd fisk Lever Rogn Hoder 1 tonn hl bl Skrei i alt , Sogn og Fjord. fylke , Sør-Vågsøy 9o,o Davik 20, IO350 Fjordane I More og Romsdal fylke 2 736, Ålesund 939, Sande 27, I Herøy 34, Ioo Ulstein 47,6 : Borgund 202, II 000 6o I 616 Haram 84, I Sunnmøre 336, IO 000 IO 870 Vestnes 7, o Fræna 115, 'I Nord-Aukra 316, Sandøy 213, I Hustad 70, o Bud I 25, I 200 I 000 Romsdal 848, Kristiansund 65, o 20 I Grip 55, io8o 44 6 Bremsnes 9 8, o 788 Kornstad 56,2 28 Ioo 56 3 o8o Tustna 29, I Edøy 3,5 I o Brattvær 109, Hopen 133, , Q Nordmøre 552, Sør-Trøndelag fylke 1 380, ' Sør-Frøya II Nord-Frøya 942, Hitra 5, Kvenvær 32, Frøya-Skeia I I Osen 63, I 740 Roan 63, Stoksund 13, Fosen 140, Nord-Trøndelag fylke 324, Vikna (Namdal) 324, Nordland fylke , Vega 113, o - Herøy 125, I 500 Sør-Helgeland 239, o I 500 Donnes 38, Lurøy 6o,o Træna 300, Rødøy 127, o 8 800r 6o Nord-Helgeland 525,

105 103 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Skrei forts. Sløyd fisk Lever Rogn Hoder tonn hi hl kr Gildeskål 37, I Sørfold 6, Nordfold 12, Hj erringøy 8, Salten-Folla l64 I I Hamarøy 87, I Ledingen 2 492,0 747 boo Steigen-Ofoten 2 579, I Svolvær 11556, Vågan , _ Gimsøy 050, I Borge 5 832,0 i Buksnes , I Hol , I o Flakstad 9 225, Moskenes , I Værøy 8 927, Røst 3230, Lofoten , Hadsel 536, Bø , Oksnes 2 616, I Langenes 5 131,4 I Dverberg 476, I 725 Andenes 3 654,o I , I Q Vesterålen 17755,4 6 o I Troms fylke , Bjarkøy 1 47, S Berg , Torsken 4 334, 8 I Vågsfjord-T-Senja 6 933, Hillesøy , Tromsøysund 2 655, I Tromso 2 048, I Kvaløy-Malangen 8851, Karlsøy 576, Helgøy 436, Skjervøy I 332, Soo Lyngen-Kvænangen 2 346, I Finnmark fylke , Alta 1,0 650 Talvik 156, Loppa-Oksfjord 5 14, Hasvik I 871, I IC) Alta-Hasvik 2 543, Hammerfest 242, Sørøysund 44 6, o Kvalsund 632, Måsøy I 075, Sørøysund-Måsøy 2 397, I f0280

106 Fiske Tabell IV b. Mengd og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Skrei forts. Sløyd fisk Lever Rogn Hoder tonn hl hl kn Kjelvik 994, o Kistrand 36, Lebesby og Kjøllefjord I 051, Porsanger-Laksefjord 2081, Gamvik 124, Berlevåg 551, Tana 95, Tana 770, Vardø by 1 005, Vardø herred 2 107, x Vardø 3 112, Nesseby 66, Vadsø Nord-Varanger 119,4 116,6 37 o _ Sør-Varanger 138, Varanger 441, Sløyd fisk Lever Hoder tonn hl Loddetorsk i alt , Finnmark fylke Alta 2,0 640 r alvik _ 153, Loppa Øksfjord 138, Hasvik 817, Alta Hasvik 1 110, Elammerfest 335, Sørøysund 148, Kvalsund ii8, Måsøy I 948, I I 220 Sørøysund-Måsøy I I 220 Kjelvik 4 169,3 I IOI Kistrand 84, i Lebesby og Kjøllefjord , i o Porsanger-Laksefjord 6 255, Gamvik 1783, Berlevåg 1752, Tana 35, Tana Vardø by 3 667, o6o Vardø herred 5643, Vardø 9310, Nesseby 10, Vadsø 154, Nord-Varanger 91, Sør-Varanger 39,6 To Varanger l 295,

107 105 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Annen torskerogn i alt... More og Romsdal t. Haram... (Sunnmøre) Fræna Sandøy Hustad... Bud Romsdal Kr.sund... Bremsnes.. Kornstad Brattvær Hopen... Nordmøre S.-Trondel. f. Kvenvær Hemne... Frøya-Skeia Karlsøy o Romsdal f Helgøy Ålesund Skjervøy '45 Volda Kvænangen Haram 25 I Lyngen- Sunnmøre Kvænangen o Fræna o Finnmark Nord-Aukra Annen A nr en hl torskerogn torse lever hl kr hl forts. for ts Bjarkøy Sogn og " Sørreisa Fjordane , Berg Bremanger 38 1 goo Torsken Selje 6o Vågsfjord- Sør-Vågsøy goo Senja N. N -Vågsøy Davik Hillesøy Fjordane goo 1, zo (Kvaløy Malangen) More og Hammerfest Sør-Aukra Måsøy... IO 400 Sandøy 22 I Hustad Soo Sørøysund- I Bud o 40 Måsøy Lebesby og Romsdal o Kjøllefjord Osen Kr.sund o (Porsanger Roan 360 Laksefjord) Bremsnes Stoksund 9 Kornstad Fosen Aure Annen rogn Tustna N.-Trondel.f i alt Edøy Flatanger Brattvær 200 IO 000 Nærøy Rogaland Hopen Vikna Stavanger 20 8 Nordmøre Namda (N.-Rogal.) More ou S. - Trondel. I Nordland f o Romsdal t Agdenes Vega Sør-Frøya 18o Herøy Ålesund o Herøy T45 Nord-Frøya S. -Helgeland go Haram... Kvenvær Heim : Dønnes Sunnmøre Hemne Lurøy 30 I 200 Snillfjord:: 1 50 Træna Meløy goo S.-Trondel. f Vinj e Sør-Frøya Frøya-Skeia N.-Helgel. Nord-Frøya Orland Bodo io Frøya-Skeia Osen (Salten- Roan Folla) Nordland f Stoksund oo Leiranger Langenes Jossund (Steigen-. (Vesterålen) Stjørna Ofoten) 2 So Fosen Svolvær r (Lofoten) Annen Øksnes 42 I 68o torskelever N.-Trondel.f Langenes i alt Verran Sortland (f. Trond- Rogaland f Vesteråle heimfj.) Troms fylke Kvæfjord Sola Flatanger Haugesund Nærøy N.-Rogaland 363I725 Vikna 157, 7 828

108 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Annen torskelever Annen torskelever hi hl forts. forts. Leka 29 Ullsfjord Gravvik 50 Karlsøy Namdal Helgøy Skjervøy I Nordreisa.. 25 I 210 Nordland f Kvænangen Somna Brønnøys Lyngen- Vega To Kvænangen Alstahaug Herøy 42 2 boo Finnmark f Sør-Helgel Loppa-Øksf. 40 Hasvik o8o Dønnes Alta-Hasvik Lurøy Træna 205 IO 250 Hammerfest Meløy Sørøysund Kvalsund N.-Helgel Måsøy o Bodo Sørøysund- 6 I Gildeskål 17 86o Måsøy Salten-Folla Kjelvik II Leiranger Kistrand.. roo Lødingen Lebesby og Kjøllefj Tjeldsund 2 90 Steigen- Porsanger- Laksefj Ofoten Svolvær. Borge Buksnes Hol Flakstad 496 IO i IO o6o Gamvik. 150 Berlevåg Tana Seilever i alt Rogaland f Utsira... Haugesund N.-Rogaland Hordaland Herdla (Nordhordl.) Vardø by Vardø herr. I Moskenes Vardø Orland... Osen Værøy 25 I Røst 30 I 500 Nesseby. 7 Roan Lofoten IVadsø I 320 Stoksund S.-Varanger Stjørna Varanger I I I Fosen 209 IO c150 Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Vesteralen Troms fylke Harstad Kvæfjord Bjarkøy Sørreisa. Berg Torsken Vå.gsfjord- Senj a Hillesøy.... Tromsøys. Tromso Kvaløy Malangen Sogn og Fjordane IO 285 Askvoll (Sognek.) I Bremanger Selje 2 360, Sør-Vågsøy Soo Seilever forts. N.-Vågsoy.. Davik. Fjordane More og Romsdal f. Haram... (Sunnmøre) Nord-Aukra Sandøy Bud Romsdal Bremsnes Kornstad Aure Valsøyfj ord Hopen Nordmøre S.-Trondel. f. Agdenes. Sør-Frøya N.-Frøya.. Hitra. Kvenvær Fillan Heim. Hemne Snillfjord Vinje Frøya-Skeia N.-Trondel. fylke. Verran (Indre Trondh.fj.) Nærøy Vikna Gravvik.Namdal Nordland 1. Sømna Brønnøys. Alstahaug Herøy... S.-Helgeland Dønnes Lurøy... hl repo I o o i6o 8o o I o o o

109 Seilever forts. Træna Rødøy N.-Helgel. Bodo Gildeskål Bodin Salten-Folla Narvik Lødingen Tjeldsund Steigen- Ofoten Vågan Hol Moskenes Værøy Røst Lofoten Hadsel Bø Oksnes Andenes Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland Troms fylke Kvæfjord Bjarkøy Sørreisa Berg Torsken. Vågsfj ord- Senj a Hillesøy Lenvik Tromsøys. Tromso Kvaløy- Malangen hl o I I I 000 I 510 ii 600 i6o o I 654 I IO o Soo II o Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Seilever forts. hl 1-1}selever forts. hl Kvalsund Værøy Måsøy (Lofoten).. Sørøysund- Hadsel Måsøy Bø Øksnes Kjelvik Langenes Kistrand.. II 440 Vesterålen Lebesby Porsanger- Troms fylke Laksefjord Berg 3 66 Gamvik Torsken Berlevåg Vågsfj o rd- Tana Senj a 5 1o8 Vardø by Tromso TOO Vardø h (Kvaløy- Vardø 257 IO 280 Malangen) Karlsøy Nesseby Helgøy Vadsø Skjervøy S.-Varanger 4 2 I 68o Lyngen- Varanger Kvænangen 804 IToppgitt herredsvis Finnmark f Finnmark Kjelvik (Porsanger- Laksefj.) Ilyselever Gamvik i alt Berlevåg Rogaland f Tana Sola 6o I 380 Haugesund Vardø by N.-Rogaland Vardø herr. I Vardø Sogn og Fjordane f Nesseby Askvoll Vadsø (Sognek.) Selje 2 Varanger Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Fjordane More og Romsdal f I 058 Uoppgitt herredsvis Finnmark Karlsoy Bud 4 Helgøy (Romsdal) 59 Rogaland f Skj ervøy.. I Kornstad Haugesund Nordreisa (Nordmøre) (N.-Rogal.) Kvænangen 32 I 280 S.-Trondel.f Lyngen-. Sør-Frøya Hordaland/ Kvænangen I Nord-Frøya Fana 8o Håb rannlever i alt Herdla Frøya-Skeia 202 Finnmark Nordhordl Loppa... 2 $0 Nordland f Hasvik o8o Lødingen Sogn og Alta-Hasvik Tjeldsund 20 Fjordane f Hammerfest Steigen- Sør-Vågsøy Sørøysund.. 8, Ofoten 3 6o (Fjordane)

110 Fiske Tabell 1V b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Håbrannever forts. hl o kr More og Romsdal f Ålesund (Sunnmøre) 5Kornstad 200 (Nordmøre) S.-Trondel.f. Nord-Frøya (Frøya- Skeia) Nordland f. Bodø (Salten- Folla) Pigghålever i alt.... Rogaland f. Haugesund (N.-Rogal.) Hordaland f Sund Herdla Fedje Nordhordl o I Annen lever i alt... Vest-Agd. f. Flekkefj ord Nes Lista Rogaland 1. Stavanger (N.-Rogal.) Bergen... Sogn og Fjordane f. Askvoll. (Sognek.) Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Fjordane More og Romsdal f. Ålesund... Herøy... Haram... Sunnmøre S.-Trondel. f. Ørland... Jossund Fosen hl N.-Trondel.f. 6 Nærøy... 6 (Namdal) Nordland f i 6_ Vega ir Sør-Vågsøy 82, Nordland f Herøy Fjordane 102, Træna... 2 So S.-Helgeland (N.-Helgel.) I More og Bodø Lurøy Romsdal f , (Salten- Træna ,.esund... i 2 289, o8 I 520 Folla) Herøy N.-Helgel , I Sogn og Fræna.. ro Fjordane f Nord-Aukra Gulen Sør-Aukra , Askvoll Sandøy Sognekyst Bud 30 I Rogaland f. 173, Romsdal Sokndal by og Bremanger herred 9, Kr.sund N.-Vågsøy Bremsnes Fjordane Kornstad 16o' 6400 Nordmøre 239 II 020 More og Romsdal f. Sandøy... Bud Romsdal Kr.sund... Bremsnes.. Kornstad Hopen... Nordmøre Annen lever forts. Bo Andenes Vesterålen Troms fylke Torsken. (Vågsfj ord- Senja) 600 Hillesøy 600 Tromsø Kvaløy- Malangen I 200 o ro 600 I I Finnmark 1. Loppa- Øksfjord (Alta- Hasvik) Banktorsk i alt... Vest-Agd. f. Kr.sand. Oddernes.. Spangereid Mandal Farsund. Austad... Hidra Nes Lista I (Jæren og Dalane) Sola 7, Stavanger 6o,o Skudenesh. 6, Skudenes 3,5 i 890 Åkra 16, Kopervik 20, Haugesund 5o, N.-Rogaland 163, Bergen , Sogn og Fjordane f. 102, Selje 20, tonn ,4 132,4 4,0 o,6 27,3 3 1,9 8,o 11,5 56,0 25, o o

111 109 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Banktorsk forts. tcnn Banktorsk forts. tonn Fjordtorsk forts.!engde tonn Ulstein , Flakstad 10, Akershus 1. 57, Vatne... 4, Moskenes 4, Drobak 31, Haram... 26, Værøy 52, Vestby 300 Sunnmøre 2 583,3 Rost 70, Son 2, Lofoten 149,0 Nesodden 7, Fræna 8 7, Nordstrand 0,4 400 Nord-Aukra 67, Hadsel.. 21, Bærum 5,0 5 85o Sør-Aukra 116, Bø 20, Asker 11, Sandøy 12, Øksnes 175, Hustad , Langenes 395, Buskerud f. 75, Bud 1 54, Dverberg 9, Røyken. 35, Romsdal 617,9 Andenes 100, Hurum... 40,0 44 coo Vesterålen 722, Kr.sund 4 214,8 1 57o 9o7 Fest/ old /. 232, Grip 15, Troms fylke 7 618, Tønsberg 40, Bremsnes 25,7 II 300 Harstad , Horten... 5, Kornstad 158, Bjarkøy , Holmestr. 8, Tustna 230, Salangen.. 4, 0 I 720 Åsgårdstr. 5, ,7 Nordmøre 4 644, 6 I Berg Strømm 0, I Torsken. 262, Sande 7, S.-Trondel. f. 546, Vå',gsfj ord- Vale 0, Sør-Frøya 43, Senja 2 623,8 I Stokke 11, Nord-Frøya 34 6, Sem 0,7 700 Frøya-Skeia Hillesøy... 17,3 6 9,8 Nøtterøy 28, Tromsøys. 454, Tjørne 40, Osen 20, Tromso , Larvik... 2, Roan 89, Kvaløy Sandefjord Stoksund 4,2 I 248 Malangen 3 643,7 I Tj oiling.. 18, Jossund. 56 Stavern. 6,o Fosen 114, Helgøy 81, Brunlanes Skjervøy I 243, Trondheim 4 1, Kvænangen 26, Telemark f. 256, (Y. Trondh.- Lyngen- Kragerø... 75, fjord) Kvænangen 350, Brevik... 1,7 800 Langesund 96, N.- Trondell 6, Finnmark f , Sannidal 2, Levanger o,8 375 Hammerfest 375, Skåtøy 75, (I. Trondheimsfjord) Sørøysund- Sørøysund.. 48, Eidanger.. 6, Vikna 5, Måsøy 423, Aust-Agd. f. 192, (Namdal) Grimstad.. 30, Vardø by.. 631, Tvedestrand Vardø herr. Nordland f 2 100, , , Arendal 12, Vega 38, Vardø 1565,9 5-5, Risen- 4 8, (S.-Helgel.) Søndeled o,6 54 Dønnes 35, Lillesand 11,3 II 284 Nesna 105, Fjordtorsk Flosta 5, ,4 Meløy... 76,4 149 i alt , Dypvåg N.-Helgel. 217, Holt 4,03 co Oslo 47, Stokken 5,8 5 Soo Bodo Gildeskål Bodin Salten-Folla 957, 6 12,2 1, Østfold fylke Berg Skjeberg. Hvaler 265,4 69,5 24,0 12, Tromøy. Hisøy Øyestad Eide V. Moland 10,0 4, 8 10,0 L5 2, lo i , Ankenes 1,1 495 Torsnes... 0,8 936 Høvåg 3, (Steigen - Borge o,6 702 Ofoten) Fredrikstad 103, V est-agd. f. 484, Svolvær. 6, Moss 10, Kr.sand. 303, Vågan... 0,5 22i Onsøy 2, Mandal Borge 3,0 840 Råde 22, Tveit 250 Buksnes 2,0 800 Rygge 20, Oddernes 5,

112 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. FjorOtorsk forts. tonn Fjordtorsk forts. tona 292,1 Randesund 5, Hordaland f Kinn 0,4 Sogne 17, Varaldsøy 280Bru 1 Spangereid 21,0 ro 923 Strandeb. 240 Bremanger 8,o; Mandal 373, Kvinnherad 4800Selje Flekkefjord 11, Hardanger - I Sør-Vågsøy N.-Vågsøy.. Farsund. 6, Skånevik 0,5 325 Davik... Lista 20, Etne 0,4 287 Eid Herad 4,885o Fjelb2rg Gloppen. Spind. 760 Ølen 2,2 I 232 Innvik Feda 10, Vikebygd 1,0 65 Kvinesdal 0Fjordane I,0 6,o 700 Sveio Hidra 15,0 5,03 Io 500 Valestrand Nes 45, Moster 2,5 i 625 Lista -111, Bømlo 5, Rogaland f. 455, Bremnes, ,56 Sokndal by Stord 900 4,0 og herred 5, Fitjar 2 Soo 7,04 Eigers. herr 24, Tysnes 200 Egersund by 71, Fusa 160 1,4 Ogna 12, Strandvik ,03 Varhaug 1,5 Os Nærbø 4, Samnanger 1, ,0 Austevoll Jæren og 76,3 Dalane Sunnhordl Klepp Sola 2,5 24,0 I Fana Sund 6,o , ,06o Madla... 6,o Fjell 000 2,0 Stavanger 210, Askøy I Høyland 0,7 455 Laksevåg Hole 0,5 35o Bruvik 1, ,0 Strand 2,7 I 620 Herdla Mosterøy 2,6 I 560 Manger 9, Rennesøy 5, Hjelme 25, ,o Finnøy 2,0 I 300 Hordabo Nedstrand 0,5 300 Sæbø 1, Sjernarøy 1,2 720 Lindås 8, Fister 1,0 650 Austrheim 3,5 20,010 Årdal 1,0 800 Fedje 000 Hjelmeland 2,5 I 625 Nordhordl 207, Jelsa 3, Erfjord 0,5 300 Imsland Sogn og 0,5 350 Sand Fjordane f. 376, Sauda Luster 0, Vikedal Sogndal. 1,5 I 050 0,4 280 Sandeid. Aurland I, Balestrand 195 Vats 130 Skjold Vik 1,5 I 050 4, Tysvær Kyrkjebø 1, ,5 I 225 Bokn. Sognefjord 4,0 I 960 5, Kvitsøy 10, Skudenesh. Gulen o,6350 6, Skudenes Solund 3,5 r , Åkra Hyllestad 2,0 I , Stangaland Askvoll. 17, o Kopervik Fjaler 1,0650 I0, Avaldsnes 130 Sognekysten 31, Utsira 3, 1 i 632 Førde 2, Haugesund 3, Naustdal 150 N.-Rogaland 335, Vevring. 1,5 996 Fjordt-ifsk I kr forts. tonn More og Romsdal f. Ålesund Sande Herøy S Ulstein Hareid Vartdal Volda Dalsfj ord Hjørundfj. Sunnylven Sykkylven Ørskog Vatne Haram Sunnmøre Molde Tresfj ord. Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset l3olsoy Fræna Sandøy Hustad Bud Romsdal Kr.sund Bremsnes Frei Gjemnes. Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Aure 30,4 2,9 4 0, 5 42,0 118,4 77,1 18,0 5,0 339, , , , , , ,o ,4 I 836 0,4240 o,8480 0, ,0 I , ,2 /- 26, , ,2 2,0 3,5 0,4 1,0 1,7 0,6 0,8 1,5 13,4 5,0 16,0 100,0 22,0 171,4 71,0 17,4 1,2 1,0 1,5 0,5 Lo o, o,6 1,5 2,0 1,2 44,6 I 600 I I Soo

113 15,7 8,2 0,5 25,6 1 44,1 276,2 1 77,7 791, ,6 21,0 158,7 552,2 82,7 149,4 55,5 24,1 50,8 5, 0 3,5 13, Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Fjordtorsk forts,tonn kr, Stemshaug Valsøyfj ord Halsa Tustna Edøy Brattvær Hopen Nordmøre S.-Trondel.f. Agdenes Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra. Kvenvær Fillan Sandstad Heim. Hemne Snillfjord Vinje Frøya-Skeia Fjordtorsk forts. Beitstad. Malm. T. Tron dh. fj Namsos. Vemundvik Klinga Fosnes Otteroy. Flatanger Nærøy Vikna. Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nordland f. Bindal... Somna tonn 3, 0 4, 0 128, ,6 28,8 83,5 64,9 83,5 478,1 12,0 22,5 Fjordtorsk forts. tonn 16,o , ,o 8 To() 8,o ,5 750 I 115, Brønnøy Brønnøys Ørland 484, Vega Osen 40, Velfj ord Troms Iyike 3 626, Roan 3 0, Vevelstad lo 575 Harstad... 3, Stoksund Tjøtta Kvæfj ord.. 90,9 244, Trondenes 8o,o Åfjord 1,4 718 Mosjøen 6o Bjarkøy ,2 6o 719 Jøssund Vefsn 0, ,05 Ibestad... 10,0 Nes 210 Drevja 0, ,0 5 88o Gratangen.. 8,o Bjugn Alstahaug 257, , Astafjord 5,0 I Stj ørna... Stamnes. 12,0 4 Soo 800 Andorja... 6,o Fosen Leirfjord 2, Lavangen 1,7 731 Herøy 300, Salangen.. 2,5 I 075 3,2 Rissa Nordvik I , Dyrøy... 5, Stadsbygd 594 Sør-Helgel. I 633, Sørreisa. 45, Trondheim 39, ,2 Tranøy... 15, Børsa 89 Dønnes ,0 Berg 817,6 Geitastrand Nesna ,0 Torsken. 61, ,0i Strinda 86o Hemnes ,5 Malvik 93o Korgen 230 Vågsfjord- Sør-Rana 15,0 Senj a I 358, Y.Trond'n.fj , Lurøy 288, Træna 254, Hillesøy 1 79, ,03 N.-Trondel.f , Rødøy ,6 Lenvik olo ,0I Levanger by 1 9, ,3 Målselv 720 Meløy Skatval 2,0 i 18o Tromsøys. 364, N.-Helgel. I85_2, Stjørdal 1,2 708 Tromsø 283, Leksvik 0,8 520 Bodø 190, o Kvaløy Frosta 20,0 800 Gildeskål 100, Malangen 838, Skogn 7, Bodin 17, Fro' 8, Lyngen 100, Skjerstad 4, 0 I 715 Verdal 19, Fauske 1 Kåfjord. 3,0 I Ytterøy-. 0, Sørfold 65,0 Storfj ord.. 2, Mosvik L Nordfold 7, Ullsfj ord.. 200, Verran... 11,0 5 oio Kjerringøy 23,0 IO 750 Karlsøy. 92, Inderøy. 21, Helgøy 69, Salten-Folla 418,0, Røra 118 Skj ervøy.. 709, Sandvollan 3,0 I 770 Narvik Nordreisa 90, Sparbu 0,5 300 Leiranger 240,0 Kvænangen 164, Steinkjer 3,6 I 764 Hamarøy.. 33, Lyngen- Egge 2,0 j 180 Tysfjord ,5; Kvænangen 1429, o,61 0,4, 15,0 112,5 30,5 516,9 147,8 24,4 27,6 Namdal 889,2 I 770 Ankenes Evenes Ballangen. Lødingen 600 Tjeldsund 243 Steigen- 232 Ofoten.. 524, Svolvær... 5, Vågan... 13, Gimsøy... 42, Borge sogn. 3, Hol 1,3 II 728 Moskenes 85, Lofoten 152, Hadsel. Øksnes... Langenes.. Sortland. 61,6 114,3 41,6 78,0 Dverberg.. 9,8 I3j ornskinn 18,o Vesterålen 323, o o

114 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. fjordtorsk forts. Finnmark t. Talvik... Loppa- Oksfjord Hasvik. Alta-Hasvi k Hammerfest Kvalsund Måsøy... Sørøysund Måsøy Kjelvik Kistrand.. Lebesby og Kjøllefj. Porsanger- Laksefj Gamvik Berlevåg Tana Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardo tonn 4 216, , ,4 68,9 12 7, 4 675,6 2 33,9 359,3 268, ,4 36, ,3 Sei forts. Sande... Stokke... Sem Nøtterøy Tjøme Larvik Sandefjord Tjølling Stavern Brunlanes I Telemark f. Kragerø... "9 2 [CI Brevik Langesund i Sannidal.. Skåtøy Eidanger ,8 225, o,o , , , , ,0 Nesseby Vadsø 103, N.-Varanger 18, ,5 S.-Varanger ,2 Varanger ,5 7,1 Aust-Agd. f. Grimstad.. Tvedestrand Arendal. Søndeled Flosta Holt Stokken Tromøy. Hisøy Øyestad. Eide V. Moland Høvåg.... Vest -A gd. f Kr. sand. Mandal Tveit Oddernes Randesund Sei 105 Hordaland f , ,6360 i alt ,o Varaldsøy Østfold fylke 98, , Strandeb. 18o 20, Berg Sogne 3, Kvinnherad Hvaler Spangereid 6, ,9, Hardanger 20,9 IO 540 Borge r6o Mandal 4 1, Fredrikstad I , Moss 2,0 600 I 268 Onsøy 2,8 I Råde 3, Rygge 8, Akershus f. Drøbak Vestby... Son Buskerud f. Hurum Flekkefjord Farsund Lista Herad Spind Feda Kvinesdal Hidra Nes Lista 20, , Rogaland f. Sokndal by 43, og herred 12, Eigers. herr 1, 51 I 050 Egersund by tonn 2,0 7,0 2,0 1,5 o,6 2,0 1,0 6,8 17,1 1 4, 5 1,0 1,2 133,7 11,4 0,7 36,0 2,9 0,5 2,0 7,0 6o,o 1,6 6,5 1,0 0,5 3,6 168,2 11,6 1,8 2,2 8,6 35,0 4,5 0,7 11,9 14,0 50, goo I 600 I I o o o 360 I I o o , , Vestfold 1. 25, Tønsberg 5, Horten 34, ,2 Holmestr. 7,0' Ogna Sei forts. -Varhaug Nærbø Jæren og Dalane Klepp Sola Madla Stavanger Høyland. Hole Strand.. Mosterøy Rennesøy Finnøy Fister Årdal. Hjelmeland Jelsa Erfjord fmsland Sand Vikedal Sandeid. Skjold Tvsvær Bokn Kvitsøy. Skudenesh. Skudenes Åkra Stangaland Kopervik Avaldsnes Utsira Haugesund N.-Rogaland Skånevik Etne Fjelberg. Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bomlo Bremnes Stord. Fitjar Tysnes Fusa Strandvik Os Austevoll Sunnhordl tonn 6,o , ,6 o,6 29,0 4, 0 900,0 1,5 0,5 4,5 0, ,5' I 000 3,0 I 500 3, , , , ,0 500 o, , , ,2 6 Ioo 2, ,o , , , ,o , , o 316, I 989, ,5 o, 1,5 3,0 9,0 15,0 17,0 3,3 10,5 20,6 17,8 10,0 5,0 2,0 4, 8 25,0 148, I I jo 68o o I

115 113 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Sei forts. Fana Sund Fjell Askøy Laksevåg Herdla Manger Hjelme Hordabø Sæbø Lindås Austrheim Fedje Masfj orden Nordhordl. Bergen.. Sogn og Fjordane 1. -Sogndal. Vik Kyrkjebø Sognefjord ;ulen. Solund Hyllestad kskvoll Fjaler Sognekysten Førde N-austdal Tevring. Kinn og Florø 3ru 3remanger -Selj e Sør-Vågsøy 'L-Vågsøy Davik id ;loppen. Fjordane tonn Sei forts. tonn Sei forts. tonn 20,0 4 zoo Sykkylven 3, 0 I 200 Roan 355, , Ørskog... 14, Stoksund 751, , Haram... 27,0 lo 260 Åfjord 67,5 II 051 8o,o Sunnmøre 2 904, JOSSUIld. I 638, , N---.'s 5, 0 I , Tresfjord.. 0,5 250 Bj ugn 0, , 0 lo 9 20 Vestnes... 2,5 I 25 0 Stjørna 28, , Voll 8,o Fosen 3 547,7 62o ,o Eid 3,0 I 500 7,0,, 940 Grytten. o,i 50 Rissa 1, , Hen 1,0 525 Stadsbygd.. 4, 0 i 600 4, 0 I 840 Veøy 2,2 I Ioo Trondheim 37, , Eresfjord og Børsa , Vistdal 3, Geitastrand 0,6 294 I 077, Nesset -,-, Da. 1 4, Strinda... 5,0 I 950 søy 5,0 i 9 8 Malvik , Fræna 123, Y.Trondh.fj, 48, N.-Aukra 4,8 I 923 Sør-Aukra 5 4 i , Sandøy 18, N. Tvondel. f. 185, Bud 24, Levanger.. 9, I20 Skatval... 0, ,4 200 Romsdal 206, Stjørdal , Kr.sund 772, Leksvik... 2, , Grip 563, Frosta... 5, 0 I 95 0 Bremsnes I 615, Skogn... 1, ,8 780 Kornstad 447, Verdal... 6, , Frei 5,0 I 760 Ytterøy... 0, ,0 760 Gjemnes 8,o Mosvik... 9, , Ore 2,0 Soo Verran... 8, , 0I 800 Straumsnes 8,o Inderøy... 3,3 I , Tingvoll 4,0 i 600 Sandvollan Lo 49 0 Øksendal 0,5 180 Sparbu ,1 638 Sunndal 0, Steinkjer.. 0, , Stangvik 6,o 2 Too Egge 98 1,0 561 Asskard... 8,o Malm. 0,5 245 Surnadal.. 4, I. Trondh.fj. 23, , Aure 38, , Stemshaug 26 Namsos... 1, , Valsøyfjord 9, Vemundvik 0, , Halsa. 2,0 400 Klinga... 0, , Tustna 3, Fosnes... 8,o , o Edøy 0,5 214 Otteroy... 10, o8o Brattvær 121, Flatanger.. 3,0 I 140 2,5 I 050 Hopen 610, Nærøy... 19, Nordmøre 4 229,9 I Vikna... 23, , Leka 19, Gravvik.. 22, S. -Trondel. f , _., Vlore og Kolverem 28, Agdenes.. 48, ?ornsdal / Foldereid 0,5 210 Sør-Frøya 56, 'Gesund , N.-Frøya.. 568, Namdal 137, Tanylven 200, Hitra... 9, ;yvde. 6,o I 620 Kvenvær Nordland f , , , Fillan 35,9 1 ;ånde , Bindal... 29, 0 II 037 Terøv Sandstad i 573 Somna... 24, istein 12, ,3. Heim Brønnøy.. 8, Iareid 1, Hemne 8,o Brønnøys. 44, fartdal 2,0 I 000 Snillfjord.. 7, Vega 16, rsta. 5, Vinje 4,o I 56o Velfjord... 4, Tolda 4,7 i 88o 11, Frøya-Skeia Vevelstad... 7, )alsfjord 897, Tjøtta... 1,9 635 Ij ørundfj 4, Ørland 442, Mosjøen unnylven 0,5 250 Osen 269, Vefsn 125

116 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Sei forts. Drevja... Alstahaug tonn 76,0 Stamnes.. 11, Kvæfjord.. 33,0 Leirfjord. 300 Trondenes II 220 Herøy ,4 lo 600 Bjarkøy , Nordvik. 6,o Ibestad... 40, ,0 S.-Helgeland 251, Gratangen Astafjord 10,0 3 16o Dennes , Andørja... 15, ,02 Nesna... Sørreisa , ,o 7 Hemnes. 5,0 800 Tranøy ,4 Korgen Berg ,6 Sør-Rana.. 8,o 2 88o Torsken Lurøy... 66,o Vågsfj -Senja 449, Træna , Rødøy... 3 Io 727 Hillesøy , Meløy , Lenvik... 15, Nord-Helgel. 817, Målselv... 3,5 I 155 Tromsøys. 364, Bodø Tromsø... i oo8,1 Gildeskål ,9 25,0 3,9 33,5 2,2 8,o 17,0 4, 0 5,0 218,5 5, 7 117,2 3, 5 1,7 35,3 1,4 3 1,9 11 4,4 3, ,2 567,3 223,1 134,8 4, 5 13,0 9,0 I 500, ,7 493, ,9 23, 3 Bodin 45, 4 r6 593 Kvaløy- Østfold Skjerstad. I,o 562, Malangen f.. Fauske Sørfold Nordfold o,8 5,0 2, I mo ,5 2,0 Salten-Folla 1 54, ,5 50,0 Narvik... Leiranger Hamarøy.. Tysfj ord.. Ankenes.. Evenes... Ballangen.. Lødingen... Tjeldsund.. Steigen- Ofoten Svolvær. Vågan... Gimsøy. Borge Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Lofoten Hadsel... Bø Øksnes Langenes Sortland Bjørneskinn Andenes Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland I 092 IT i I I IO I Sei forts. Troms fylke Harstad... Lyngen... Kåfjord. Storfjord.. Ullsfjord Karlsøy. Helgøy... Skjervøy.. Nordreisa.. Kvænangen Lyngen.. Kvænangen Uoppgitt herredsvis Troms... Finnmark f. Talvik... Loppa Øksfjord Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund.. Måsøy... Sørøysund- Måsøy Kjelvik Kistrand.. Lebesby og Kj ollefj Porsang.- Laksefj. tonn 4 187, , , ,2 52,7 184,4 50,0 95, II 000 II I 513, , , , ,8 337, 0 39 I 367,0 i 066,3 830,0 I 894, ,9 I ,o 17, , o ,8 I Sei forts. Gamvik.. Berlevåg.. Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Nesseby... Vadsø... N.-Varanger S.-Varanger Varanger Uoppgitt herredsvis Finnmark.. Hyse i alt... Berg Skjeberg. Hvaler... Fredrikstad Moss Onsøy Råde Rygge Akershus 1. Drøbak... Son Asker. Buskerud f. Røyken. Hurum... Vestfold f. Horten... Holmestr. Asgårdstr... Strømm Sande. Stokke Nøtterøy.. Tjøme... Larvik... Sandefjord Tj oiling... Stavern. Brunlanes Telemark f. Kragerø... Brevik... Langesund Sannidal.. Skåtøy Eidanger.. tonn 381,3 259,4 640,7 24,9 227,2 252,1 10,0 1 79,5 99,0 45, 6 334, , ,2 21,8 3, 4 1,5 2,5 9,4 1,3 I,o 2,5 7,4 3,8 3,5 10,0 6,o 4,0 41,5 1,6 16,o 2,0 2,0 I,0 0,5 6,9 3,0 4, 0 3,6 34,6 6,o 21,8 6,o o,6 8o o , I I e 6oc c 23ç, i 6oc 90c 40c C 2 40C 2 81c ' c

117 115 Fiske 1947 Fabel! IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Hyse forts. Hyse forts. tonn 40,6 4ust-Agd. f Sand 2,1 -,irimstad Vikedal Tvedestrand 0,5 450 Sandeid. rendal. 15,0Do 5 00Skjold isør 12, Tysvær -illesand 74 Bokn =losta 0,7 519 Kvitsøy. Jypvåg. 192 Skudenesh. -bolt 0,5 400Skudenes 2,8 ;tokken Åkra, Tromøy 3, Stangaland 1,2 iisøy 840 Kopervik 2,0 )yestad I 600Avaldsnes Gde 6o Utsira T. Moland 0, ]60 Haugesund N.-Rogaland 192, est-Agd. f. çr.sand. landal veit >ddernes Zandesund ogne ;pangereid Mandal 105, , , ,5400 8, , lekkefj ord rarsund.,ista Ierad pind. 3,5 'eda Cvinesdal 7 bidra 15,3 IO 700 es 20, ,8 Lista 'ogaland f. okndal by og herred :igers. herr :gersund by gna Jæren og Dalane 130, , , , , ,5 I ,9, , , , ,5, , Hordaland f. Varaldsøy.. Strandeb. Kvinnherad Hardanger Skånevik.. Etne Fjelberg. ølen Sveio Moster Bømlo Bremnes Stord. Fitjar Tysnes Fusa Strandvik Os Austevoll Sunnhordl Fana Sund Fjell Askøy Herdla Hjelme Hordabø Lindås Austrheim Fedje. tonn 0,5 3,8 3,0 3,0 2,3 5,0 20,0 121,0 16,5 1 4,3 972,1 109,5 0,I 2,0 ola 144, ,065o [adla 300 tavanger 500, o [øle 0,5 350 I 120 trand 0, [osterøy,3 780 Nordhordl 58, ennesøy 65 innøy 1,0 650 Sogn og edstrand 0,5300 Fjordane f. 97, ernarøy. 0,8 480 Luster... 0,6 390 ister 1,5 975 Sogndal... 2,5 I 750 rdal 160 Aurland... 0,6 390 jelmeland Balestrand 1, ,5350.Isa \Tik 2,5 I 750 rfjord 0,5 300 Kyrkjebø i,o nsland Sognefjord. 6, ,4 0,5 0,I 3,0 i 6 6:8 5, 4 17,0 0,5 5,5 0,4 2,5 5,0 4 8,9 2,0 1,2 12,0 3,0 4, 0 25,0 6,o 2,0 I,0 2,0 Hyse forts. 210 Gulen 140 Solund 300 Hyllestad Askvoll i 680 Fjaler. i 68o Sognekyst. I Naustdal Kinn og o Florø 130 Bru Bremanger 130 Selje 113 Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Gloppen Innvik Fjordane More og I 200 Romsdal f. 531 STaa rlansr irtstdfadei 325 Herøy 7o 9:50:f I 040 Volda H II 050 Sunnylven 300 Sykkylven Ørskog 144 Haram 228 Sunnmøre i I Molde... Tresfjord.. Vestnes... Voll Eid Grytten. Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Sør-Aukra Sandøy Hustad Bud Romsdal Kr.sund... Grip Bremsnes Kornstad Frei Gjemnes. tonn 0,7 3,7 2,0 4, 9 11,5 10,7 3,2 3,5 53,6 8,1 79, ,6 48 9, 1 6o,o 20,0 14,0 0,5 I,0 3,2 I,0 0,I 3,0 51,8 644, 5 6,o 1,5 3,5 2,0 2,0 0,I 0,7 0,8 1,8 1,8 9,2 1 4,2 1,2 22,2 124,3 16,5 207,8 52,5 4, 0 7,8 51,5 0, I i 600 I IO I o 150 i 86o 24 goo I I 400 I I 296 I ro

118 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Hyse forts. tonn Øre 62 Ytterøy. Straumsnes 1,5 930 Mosvik Tingvoll 0,8 500 Verran Øksendal 150 Inderøy. Sunndal 150 Sandvollan Stangvik 0,7 280 Sparbu Asskard 0,5 175 Steinkjer Surnadal 600 Egge Aure 15, Beitstad Stemshaug 1,9 923 Malm I. Valsøyfjord 3,9 I 970 Trondh.fj Halsa. Tustna Edøy Brattvær Hopen Hyse forts. tonn Sørfold... Nordfold.. Salten-Folla Narvik... Leiranger Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes... Ballangen.. Lødingen.. Tjeldsund.. Steigen- Ofoten.. 6,o , , , , , ,8 I 26c 1,2 54c Soc 1,5 75c 3,0I 500 1, , Fosnes 8,o Nordmøre Otterøy 10, Svolvær. 221 Flatanger 10, Vågan... 28, ( S.-Trondel , Nærøy 9, Gimsøy 19, ' 2,0 Agdenes. 9, Vikna 64, Borge 86c 2,0 Sør-Frøya 31, Leka 9, Buksnes 90C 6,9 N.-Frøya 205, Gravvik 2,7 I 225 Flakstad 3 76; Hitra. 8, Kolvereid 18, Moskenes 67,5 37 oof. Kvenvær 7, Foldereid 0,I 77 Værøy 32, c 3 Fillan 2, Namdal 1 42, Rost 1, : Lofoten 21 1o634( Sandstad Heim. Hemne 0,5 7,0 18,7 3,5 8,2 0,8 10,0 2, II I 240 Hyse forts. Namsos. Vemundvik Klinga Nordland f , Hadsel IOC 24,2 Snillfjord 0,7 420 Bindal 1,6 729 Bo 13 78( Vinje 2,0 I 200 Somna 8, Øksnes 119, 057 8o 1 Frøya-Skeia 278, Brønnøy 7, Langenes 3748 : ( Brønnøys. 13, Sortland. Ørland 516,o ( Vega 29, Dverberg 6,o 3 24( Osen 5, Velfjord r,o 580 Bjørnskinn 17,0 9 18( Roan 50,0 4, Vevelstad 1,5 695 Andenes Stoksund 2,7 I 269 3o Åfjord 3,0 I 493 Vesterålen , Jøssund. 22,7 ro Uoppgitt Nes 4, , herredsvis Bjugn o, ,0 88o Nordland 137, Stjørna 6,o ,8 792 Fosen 564, Tjøtta Mosjøen Vefsn. Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy Nordvik S.-Helgeland tonn 32,8 1,6 139, I Troms fylke 1 293, : Rissa 0, Stadsbygd Harstad... 0,5 27t 0,4 286 Kvæfjord.. 22, ' Trondheim 84, Trondenes 2,0 i 081 Børsa. 138 Dønnes 3, Bjarkøy... 2,1 I 13' Geitastrand " 6o Nesna... 0,7 294 Ibestad... I,0 37' Strinda 8,o Hemnes. 0,5 280 Gratangen.. 0,8 43 Malvik 7, Korgen Astafjord o,6, Sør-Rana.. I,0 560 Ytre Trondheimsfj ord 100,5 Lavangen ' 1 Andørja Lurøy... 37' 15, ,9, 594" 45 Træna... 23, Salangen.. z,oi (36, Rødøy... 16,,o N.-Trondel.f. 223, Sørreisa. 7 Levanger Meløy... 69, by Tranøy... '" ' Skatval. 2,0 I , Berg 33,5 '773 Stjørdal. 2,0 I 380 Torsken. 68, Leksvik. 2,3 I 587 Bodø 9, Vågsfjord- 135,0 Frosta Gildeskål 1 3, Senj a Skogn 5, Bodin 4,4 I ,2 Frol 0, Skjerstad o,8 323 Hillesøy Verdal 12,0 7 o8o Fauske 1,2 54 Lenvik 53 2,2 1,5 24,6 2,0 0,4 8,o 0,5 0,5 0,5 80,9 6,7 0,4 1,6 kr, 217 I I

119 i 117 fiske 1917 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder, Hyse forts. Nlålselv.... Tromsøys. Tromsø Kvaloy- Malangen Lyngen... ;torfjord Karlsøy. "Jelgøy Skjervøy Kvænangen Lyngen- Kvænangen.Toppgitt ierredsvis ['roms innmark f Palvik.oppa- Oksf. -lasvik Uta-Hasvik iammerfest ;ørøysund.. <valsund låsøy.... ;orøysu nd- Måsøy (jelyik <istrand,ebesby og Kjollefjor 'orsanger- Laksefjor ;amvik.. 3erlevåg. Tan rardø by. rardo herr. Yard Tesseby... 'ads(?)... :.-Varange.-Varanger Varange Toppgitt erredsvis 'innmark. tonn tonn Lyr forts. tonn Verd 2,5 I 325 Lyr Randesund 5, , i alt , Sogne 25, " Ost/old fylke 81, Spangereid 44, Berg Mandal 563, , , Hvaler 8, ,.._, Iekkefjord 5, Fredrikstad 47' Farsund... Moss 0,6 43, , Lista Onsøy , , o,i, 3053 Råde Herad 3,9... 4, _._ 73o Spind... 1,8 1 o8o 88, Rygge 8' Austad... I,o , Feda 16, , Akershus f. 3, Kvinesdal 90 Drøbak... 2, Hidra... 19,0 II , Vestby Nes 90, Son o,8 640 Lista. 331, Asker r6o Rogaland f. 577, , Buskerud f. 5, Sokndal by 1 Røyken. 5, og herred. 142, Eigersund h»1 3, Vestfold f. 71, Egersund by 23,7 II , Tønsberg 7, Ogna 34,7 17 oo8 3, Horten... 1,5 I 050 Varhaug. 7, , Holmestr... 4, Nærbø 39, , Sande... Stokke... 75, Nøtterøy.. 66, , Tjøme " " 14, Larvik... 82, Sandefjord 2,0 2,0 2,0 3,0 6,6 i I TOO Jæren og Dalane Klepp, Sola Madla 1,2 48,2 1, Tjølling... 4, Stavanger 150, Stavern... 3, Hovland 1,5 177, Brunlanes 35, Hole 0,8 400 Strand I,I , Telemark f. 51, Mosterøy 2, 0 Soc 3,6 I 449 Kragerø... 15,5 I() 852 Rennesøy 8, Brevik... 2,2 I 505 Finnoy 6,o L171, Langesund 14, Nedstrand.. o,8 32c Sannidal.. 2,0 I 600 Sjernarøy 1,8 72c [ 460, Skåtøy , Fister 2,0 i ooc Eidanger.. 2,0 I 560 Årdal. 2, c 202,9 642, Aust-A, d. f. Grimstad d.. Tvedestrand A rendal... Risør Lillesand 140,0 50, ,_ 3o 360 Hjelmeland Jelsa Erfjord I Imsland sand 7,5 5,5 1,0 2, 0 I,0 0,4 2, ( , I'7 I 00C 36,0 65e 15, Sauda , , Vikedal , Flosta 0,5 359 Sandeid... 4, ,. 5924, Dypvåg Ii00 4, vats 0,4 201 Stokken 3, Skjold Hisøy 1,6 I 120 8, Tysvær 4,0 I 72( 13, Øyestad.. 6, Bokn 6,o , Eide 1,0 800 Skudenesh. 4,5 2 29, 23, V- Moland 2,0 I Skudenes.. 1o', 18, Høvåg 3,6 2 oat() Åkra 12,1 6 17: 129, V est-agd. f. 895, Stangaland 7 Kr.sand. 435, Kopervik.. 5, Mandal 46, Avaldsnes o,6 30( Tveit L 70 Haugesund 135,1 84 IC 611, Oddernes 6,o N.-Rogaland 427, (

120 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Lyr forts. 173,2 Hordaland t Varaldsøy 54 Strandeb. 120 Kvinnherad 2,0 I 000 Hardanger 2,3 I 174 1,5 Skånevik Etne Fjelberg o,6240 Ølen o,8320 Vikebygd 500 6,02 Sveio 820 Valestrand 2,0 I 000 Moster 1, ,9I Bømlo 755 Bremnes. 8, Stord., ,04 Fitjar 500 3,0I Tysnes 350 Fusa 90 Strandvik 1,5 725 Os 4,0 I ,0 Austevoll , Sunnhordl Fana 1,5 63o Sund 4, ,o Fjell Askøy 2,5I 750 Laksevåg 0,5 360 Bruvik 0,5 200 Herdla. 5, Hjelme 50, Hordabø 2,6 I 092 Lindås 3,5 I 505 Austrheim 0,5 235 Fedje. 18, Nordhordl. 97, Sogn og Fjordane t. Sogndal. Vik Kyrkjebø Sognefjord. Gulen Hyllestad Askvoll Sognekysten Naustdal Vevring. Kinn og Florø Bru N.-Vågsøy Eid Fjordane More og Romsdal f. Ålesund... tonn 12, o 0, ,1I o8o 32 1, ,0400 2, , ,2 I 68o , , , ,o Lyr forts. Dalsfjord. Hjørundfj. Sunnylven Sykkylven Orsk6g Sunnmøre Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten. Hen Veøy Eresfj. og Vistdal Nesset Bolsøy Sandøy Bud Romsdal Kr.sund Grip Frei Gjemnes Ore Øksendal Sunndal.... Stangvik Åsskard Surnadal Aure Valsøyfjord Halsa: Hopen Nordmøre S.-Trondel. f. Agdenes.. Sor-Frøya Nord-Frøya Fillan Heim. Hemne Snillfjord Vinje Frøya-Skeia Orland. Stjorna Fosen Rissa Stadsbygd Trondheim Strinda Malvik Y.Trondh.fj. N.- Trondel. Levanger Leksvik tonn 0,5 2,0 9,2 0,4 o,8 Lo 0,I 0,7 0,7 0,7 o,6 0,5 0,4 7,2 3,2 L3 0,4 3,0 0,5 0,4 :1,0 10,8 62,7 2,0 48,8 3,9 3,0 0,5 59,7 I,0 L3 0,7 0,5 0, L7 3,1 0, I8o 16o o I 200 8o o I 426 I Lyr forts. Skogn Inderøy. Sandvollan Sparbu... Egge I.Trondh.fj. Flatanger Nærøy Leka Namdal Nordland t. Bindal Vega Sør-Helgel. Luray Træna N.-Helgel. Gildeskål (Salten- Folla) Hvitting i alt... Oslo Ost/ old fylke Berg Skjeberg. Hvaler Torsnes Borge Fredrikstad Moss Onsøy Råde Rygge... Akershus f. Drøbak Vestby Son As Nesodden Nordstrand Bærum Asker..... Buskerud f. Røyken. Hurum lest/old f. Tønsberg Horten... Holm estr. Asgårdstr... Strømm. Sande... Stokke Nøtterøy Tjørne tonn Verd o, , ,31 083! ,4 138 o, , ,4 13g 0, ,7 4,5 267,8 9,1 6,o 20,8 0,5 21 3,0 12,0 3,0 3,2 21,2 2,8 0,I 2,1 1,2 1,0 1,0 1,0 12,0 10,0 4, 0 6,o 91,8 io,8 14,3 13,0 3,0 0,4 1,4 20,0 4,0 3e 1< ( 4 01( ] 4 20( ( ",., 2 40( 8 40( 2 IOC 2 56( ( 69( 96( 8oc 80( 8ol i So , JO OD 9 ro. 2 IC/. 16, 32. oa o

121 119 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder.!hitting forts. Larvik 0,5 300 Sandefj ord 10, Tj oiling... 3,0i Stavern. 800 Brunlanes 10, Telemark f. Kragerø Brevik Langesund Skåtøy Eidanger A 39,2 ust-agd. f Grimstad 0,5, 300 0,4 Tvedestrand,320 Arendal. 20, Risør 5, Lillesand,167!36 Flosta 1,5 Dypvåg Holt Stokken 4, Tromøy. 4, ,51 Hisøy 900 1,0600 Øyestad. Eide 160 V. Moland 160 Vest-Agd. f. Kr.sand. Mandal Tveit Oddernes Randesund Spangereid Mandal 0,4 Farsund. 200 Feda Kvinesdal Nes 0, , Lista 3,0 I 508 Rogaland 1. Egersund by Ogna Jæren og Dalane Madla Stavanger Høyland. Hole tonn 104,7 10,4 1 82,71 10,4 1 I,0 75,1 67,6 1,2 2,0 0,9 72,1 39,3 0,7 o,8 1,5 30,0 o, o66 tivitting forts. Strand Fister Årdal. Hjelmeland Jelsa Erfjord imsland Vikedal Skjold Tysvær Bokn N.-Rogaland Hordaland f. Varaldsøy Strandeb. Kvinnherad Hardanger Skånevik Moster Bomlo Bremnes. Tysnes Fusa Strandvik Sunnhordl. Fjell Bruvik Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Luster Sogndal. Aurland Balestrand Vik Kyrkjebø Sognefj ord. Hyllestad Askvoll Fjaler. Sognekyst. Innvik (Fjordane) More og Romsdal f Orsta. 35 Orskog 208 Sunnmøre Molde. 243 Voll Eid I-f 750 en Nesset 120 Bolsoy 400 I Romsdal l01111 Hvitting forts. tonn 150 Frei 0, , Surnadal 100 0,4 288 Aure o, ,0 650 Valsøyfjord So iso roo Nordmøre 1, ,5 250 S.-Trondel.f. 68, Agdenes. 0,5 o,6 2, Fillan 0,9 301 I,o 500 Heim. 1, Snillfjord , Vinje 39 12, Frøya-Skeia 1, Orland 22, Jøssund 2,2 1, ,2 555 Stjørna 4,0 I 560 Fosen 28,2 II ,8 280 Trondheim 35, ,8 720 Børsa. 98 1,6 640 Geitastrand 98 3,5 I 750 Strinda 1, ,5 300 Malvik 1,5 585 roo Y.Trondh.fj. 37, , N.-Trondel.f. 6, ,0 800 Skatval 147 0,5 250 Stjørdal ,5 I 050 Frol 50 Verdal 2,0 780 Sparbu 25 4, Beitstad. 0, Malm. 0, I.Trondh.fj. 3,8 i 642 0, o Namsos. 1, ,4 200 Vemundvik 2,0 I 000 Klinga 72 3,4 I 707 Otterøy. 1,5 570 Namdal 3,0 I 156 0, Nordland f. 35, Andenes. 35, ,7 305 (Vesterålen) 25 Lange 7, i alt 9 095, Ost/old fylke 24, ,0 400 Berg 1,3 I oo6 1,2 500 Hvaler 854 0,9 356 Fredrikstad 22, ,0 I 000 Moss 50 1,0500 Rygge Akershus f. 0, ,0 380 Drøbak 0, ,3 2 4'49 Son 240

122 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Lange forts. tonn Lange forts tonn 10,0 Vestfold f. 7, Sandeid Tønsberg.. 1,2 840 Skjold Horten... 0,5 400 Bokn o,8 320 Tjøme... 1,0 Soo Kvitsøy. 1,8 903 Larvik Skudenesh. 2,5 I 400 Sandefj ord 106 Åkra 2,0 I Stavern. 1,5 goo Stangaland Brunlanes.. 2,6 I 899 Kopervik 0,5 250 Utsira 0,9 481 Lange forts. tonn Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Innvik Fjordane More og Ronzsdal I. Ålesund Sande Herøy Volda Dalsfj ord. Hjørundfj. Sunnylven Sykkylven Ørskog Vatne Haram Sunnmøre Kr.sund.. Grip Bremsnes Kornstad Frei Sunndal Stangvik Åsskard Aure Edøy Brattvær Hopen Uoppgitt herredsvis Nordmøre S.-Trondel. f. Agdenes. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær 129,9 1,5 780,4 8,0 0, 1 012, , ,4 Telemark f. 20, Haugesund ,7 I ,04 Kragerø N.-Rogaland 339, Langesund 20, ,0 106, ,0 Skåtøy Hordaland f I 200 Eidanger.. Varaldsøy 90 0, Strandeb. 6o 2,0 I 000 2,0 50 Aust-A gd. 1. Kvinnherad I 000 1, Grimstad.. 1,2 720 Hardanger 2,3 I 150 8o 2,0 Tvedestrand 90 Skånevik.. 50 I ,07000 Flosta IOS Etne 67 27,0 Holt 0,I 50 Fjelberg. 6o ii 60o V. Moland 35 Olen 6o 4 764,5 i ,0 Vikebygd 600 3,0 Vest-Agd. 46, Sveio I 500 Molde... 4, Kr.sand. 11, Valestrand 2,5 I 250 Tresfjord Mandal... 2,6 I 552 Vestnes... II0 1 Moster,4 675 Oddernes 0,6 Voll 2,0 I Bømlo, ,04 Sogne 1,5 762 Bremnes 05 Eid 8,o Spangereid 2,4 648 Stord. 1,7 85o Grytten 0,I 30 2,0800 Mandal 18, Fitjar Hen 83 Tysnes I,o 500 Veøy 1, o Flekkefjord 3, Fusa Eresfjord og Farsund. 3, Strandvik 50 Vistdal 90 Lista 2,0 I 400 Os 1,2 600 Fræna 59, Feda 1,4 840 Nord-Aukra 49, Hidra Sunnhordl. 12, , Sør-Aukra 299,4 no 783 1,0 Nes 6,o Fana 500 Sandøy. 125, Lista 27, Sund 6, Hustad 6o, , Fjell Bud 113, ,03 Rogaland , Askøy 000 Romsdal 7 23, ,0 Sokndal by Herdla 600 5,0 og herred 1,2 684 Lindås 2 Goo 3,0 Eigersund h 1,8 803 Austrheim I 500 Egersund by 9,0 Fedje. 30, ,3 Ogna 2,9 I 268 Nordhordl Jæren og Sogn og Dalane 1 4, Fjordane f , ,8 Sola 23,5 Sogndal Madla o,8 Aurland 0, Stavanger 110,0 Vik 1,5 75o Kyrkjebø 0,5 250 Høle 100 2,9 Strand 0,4 200 Sognefj ord. I 531 Nedstrand 0,9 0,5 250 Gulen 324 Sjernarøy 0, , Solund I,0 Fister 8o Hyllestad Hj ,0 elmeland 3,2 600 Askvoll Jelsa 2,6 I 482 Fjaler 120 Erfjord 150 Imsland Sognekysten 20, , Sand 0,8 456 Naustdal 120 Sauda 130 Kinn og 92,3 Vikedal. 2,5 I 250 Florø , 7 2,8 202,8 77,3 0,5 2,5 I o,8 6,9 8,5 851,4 417,3 1,0 4,0 36,0 0,7 5, I I

123 tonn 1,8 0,9 2,0 0;6 5,3 Snillfj ord. I00 Salten-Folla Frøya-Skeia 51,8 5,0 I Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt prodekt i de enkelte byer og herreder. Lange forts Fillan Sandstad Heim Hemne Ørland Osen Roan Stoksund J assund.. tonn 3,' 0,5 0,8 Blålange forts Rogaland f 921 Sand 197 (N.-Rogal.) I Hordaland f. Varaldsøy (Hardanger) Bremnes.. Stord Sunnhordl tonn , ,5 I 125 I, ,5 I 575 Stamnes 0,5 r8o 0,5 131 S.-Trondel. Leirfj ord. Finnmark f. 36 Loppa-Oksf. 0,5 f. 18, Herøy 31,2 /4 374 Stoksund.. 66 I (Alta-Has- Iossund S.-Helgeland 5 8, , vik) Donnes 24, Fosen 11, Lurøy 10, Blålange Træna 9,5 3 7'75 i alt , Rissa 39 Rødøy 12, Vestfold 1. 1,2 882 Stadsbygd 50 Meløy Trondheim 7, Tønsberg. 1,0 800 N.-Helgel. 99, i Sandefjord 82 Y.Trondh.fj. 7, Stjørna 0,6 7, Sund o, Værøy... Fosen 5,5 390 (Nordhordl ) 50, Røst 43,0 I 940 Rissa 108 Lofoten 120, Sogn og Stadsbygd 0,5 188 Fjordane f. 0,5 290 Hadsel 24, Trondheim 257, Sogndal... 0, Bø 36, Børsa '18 Kyrkjebø. 0, 150 Øksnes 54, Geitastrand 30 Lang-enes Sognefjord. 0,5 290 Strinda 25, Sortland. 0,9 301 Y.Trondh.fj. 258, Dverberg More og Uoppgitt Bjørnskinn 1,6 640 Romsdal f. 367, herredsvis Andenes.. 40, Alesund... ' 18, S.-Trøndelag Herøy... o, , Vesterålen 183, Hareid... 0,4 200 Uoppgitt N.-Trondel.f. 64,8 Dalsfjord herredsvis 2,0 Skatval. Hjorundfj. I Nordland.. 95, Verdal Sunylven n 1, Inderøy. 25 Troms fylke 108, Sykkylven 8o 0,9 248 Ørskog... 0,5 200 I. Trondh.fj. 633 Kvæfjord.. 1,3 Trondenes 6,o I 500 Vatne... 10, Namsos. 13, Haram... 7,2 0,4 192 Bjarkøy... I 9 4 Flatanger 2, Berg 97 Sunnmøre Nærøy 3,2 368 Torsken. 26, Vikna Molde 6, , Vågsf.-Senja 47, o5 Leka 3,0 I 457 Voll 1,0500 Eid 1,0500 7,6 Gravvik 1,5 712 Hillesøy ,13 Kolvereid 108 Veøy 0, Tromsøys. Foldereid 29 Tromsø 15, Eresfjord og Namdal 55, Kvaløy- Malangen 33, Uoppgitt herredsvis N.-Trondel. Nordland f. Bindal Brønnøys. Vega 1,3 0,4 15,0 26,2 7,4 8,3 568,0 2,0 16,7 I 490 Bodo 72 Gildeskål 225 Bodin 392 Nordfold Leiranger 507 j (Steigen- 156 I Ofoten) Svolvær Vågan I 999 Flakstad. 294 Moskenes Skjervøy.. Lyngen Kvænangen PPgitt 36 herredsvis Lange forts. Karlsøy Helgøy... Vistdal roo Fræna 25, N.-Aukra 19, Sør-Aukra 68, Sandøy 19, Hustad ro,o Bud 18, Romsdal Kr.sund 55, Vevelstad Asskard... 2,0 700 Nordmøre Alstahaug 8,o Troms... 20, , ,6 46,8 15,0 0,6 I,0 4, 8 6,

124 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. 13Ia lane forts. Nordland f. Somna (S.-Helgel) Dønnes Træna Bø Sortland. Andenes Vesterålen. Uoppgitt herredsvis Nordland Troms fylke Trondenes Torsken. Vågsfj.Senja Uoppgitt herredsvis Troms Lysing i alt Østfold fylke Fredrikstad Rygge Vestfold f. Tønsberg Vest-A gd. f. Nes (Lista) Rogaland f. Egersund by (Jæren og Dalane) Skudenesh. (N.-Rogal.) Sogn og Fjordane f Selje Eid Fjordane More og Romsdal f. Herøy (Sunnmøre) Hen Bolsøy Romsdal. Kr.sund.. (Nordmøre) S.-Trondel. Jøssund. (Fosen) tonn tonn Brosme forts tonn 1 224, Brosme Strandvik 75 1, i alt , Os 1,0 500 Austevoll 5, Telemark f ' 0 6 7i9 750 Eidanger..,6 Sunnhordl 22, / Fana. Lo , Aust-Agd. f. 0,5 250 Sund 3, 0 I , Arendal. 0, Fjell 20, ,4 94 Askøy 4, , Vest-A gder f. 9, Herdla 15, , Spangereid 60 Manger 12, (Mandal) Hjelme 15, Hidra 5, Hordabø.. 4, ,7 II 3I 0 Nes 4,0 I 600 Lindås... 2, , Lista 9, Austrheim.. 3, Fedje , , Rogaland f. 6, Sokndal by 219, Nordhordl. 115, , og herred 1,5 696 Sogn og Eigersund h, 0,9 282 Fjordane f. 289, Egersund by 2,7 818 Sogndal... Lo 500 5, Ogna 2,4 731 Aurland Jæren og Balestrand 0, 1 50 Dalane 7, Vik 2,0 I 000 9, Kyrkjebø 150 Sola 10, Sognefjord. 3,6 I 5, Stavanger ioo,o Gulen 1, Strand 477 o, i 150 Solund.... 7, Nedstrand 0,4 200 Hyllestad.. I,0 Sjernarøy 0, , Askvoll , , Fister Fjaler.... 0,3 120 Hjelmeland Lo 500 1,0 an) Jelsa L8 goo Sognekyst. 36,3 II 618 i,o 6o0 Erfjord 125 Naustdal.. Too Imsland 0,5 250 Kinn og Sand 0,5 250 Florø... 25, , Vikedal 0,5 250 Bremanger 27,7 II o8o 29 Sandeid. 2,0 I 000 selje 2, ,7 440 Vats 150 Sør-Vågsøy 180, Skjold.. 0,4 200 N.-Vågsøy.. 14,2 5 68o Bokn 0,7 350 Gloppen Kvitsøy. 3, Fjordane 249, Skudenesh. 7, ikkra 0,7 5, More og 490 Kopervik o,61 3' ' I 500 Romsdal f , , I 4 0 Utsira 0,5 212., Haugesund 72, Ålesund , Sande... 7, ,7 49 N.-Rogaland 211, Herøy... 71, Volda 0,5 180 Hordaland f. 138, Hjørundfj. 2,5 I 000 1, Varaldsøy 48 Sunnylven Kvinnherad 1,0 500 Sykkylven 4 0 6o Hardanger Li 548 Ørskog 0,5 200 Haram 8, Skånevik.. 25 Sunnmore 843, ,5 160 Valestrand 2,0 I 000 8o Moster... 1,6 698 Molde 10, Bømlo... 3,9 I 755 Voll 1,0 500 Bremnes.. 3,6 I 620 Eid, c.) 39 Stord.... 2, Veøy Fitjar 2,0 700 Eresfjord og Tysnes o,5 250 Vistdal... 75

125 tonn 30,8 18,5 95,4 39,0 8o,I 78,0 354,4 47 6,7 4, 2 149,2 104,3 2,0 0,7 3,6 16, o o , , Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Brosme forts. Nesset Fræna N.-Aukra Sør-Aukra Sandøy Hustad Bud Romsdal Kr.sund.. - Grip Bremsnes Kornstad Ore Asskard Aure Edøy Brattvær Hopen Uoppgitt herredsvis Nordmøre S.-Trondel. f. Agdenes. Sør-Frøya N.-Frøya Hitra. Kvenvær Fillan Sandstad Heim. Hemne Snillfjord Frøya-Skeia Orland Osen Roan Stoksund Afjord Jossund. Fosen 57 0,9 8,5 52,5 11,8 2,1 0,4 0,5 77,6 0,8 2,8 26:8 21,0 21,3 72,& o Brosme forts. Uoppgitt herredsvis N.-Trøndel. Nordland f. &mina Brønnøys. Vega Alstahaug Stamnes. Herøy S.-Helgeland Dønnes Lurøy. Træna Rødøy Meløy N-Helgeland Bodø Gildeskål Bodin.. Salten-Folla Leiranger (Steigen- Ofoten) Svolvær. Vågan Gimsøy. Flakstad. Moskenes Værøy Røst Lofoten Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland. Dverberg Bj ørnskinn Andenes. 'Vesterålen Uoppgitt herredsvis 3 89,5 972 I Nærøy 8, Hillesøy T5,3 164 Buskerud f. 5,1 Vikna. 8 3, Tromsøys. 137, Drammen 2 Leka 5,7 178 Tromso 1 44, Lier 3,0 Kolvereid 1, Kvaløy- Røyken. Namdal 103, I Malangen 296,5 6031g Hurum o,8 tonn 15,2 938,6 I,o 5,8 69,2 13,0 52,1 141,4 27,3.22,0 21,0 28,0 25,0 123,3 3,2 3,5 1,5 8,2 2,0 0,4 60,4 0,4 6,2 12,4 8,1 28,5 116,4 46, 8 55,9 9 1,4 91,1 0,4 2,0 1,9 100, o o I o8 I o 6o Brosme forts. Karlsøy. Helgøy Skjervøy Kvænangen Lyngen- Kvænangen Uoppgitt herredsvis Troms... Finnmark 1. Talvik... Loppa-Øksf. Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Måsøy.. Sørøysund- Måsøy Kjelvik Lebesby og Kj øllefj Porsanger- Laksefj. Gamvik.. Berlevåg.. Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Vadsø S.-Varanger Varanger Uoppgitt herredsvis Finnmark tonn 51,1 26,8 118,3 2,2 169,8 51 1,9 20,4 26,5 48, 8 104,2 20,6 51,0 175,8 91,0 20,6 111,6 48,9, 12,9, 61,8 27,71 21,3 49,0 0,5 0,7 62,4 Laks i alt 917,6 Rissa 123 Trondheim 346, Nordland 157, Østfold V.Trondh.fj. 346, fylke 2,3 Troms fylke 886, Idd 0,4 Uoppgitt Harstad 20 MOSS herredsvis 73, Kvæfjord 1,7 340 Onsøy o,6 Sør-Tr.lag Trondenes 15,0 5 ioo Rygge Bjarkøy 60, N.-Tycndel.f. 119, Berg 23, Akershus f. Levanger by 11 7 Torsken. 121, Drøbak 0, (I.Trondh.f.) Vågsf.-Senja 222, Bærum Flatanger 5, II , IO o IO o bo I I o

126 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Laks forts. Vestfold f. Tønsb2rg Holmestr. Asgårdstr Strømm. Skoger Sande. Våle Borre Sem Nøtterøy. Tjøme... Larvik Sandefjord Tjølling. Stavern.. Brunlanes Telemark 1. Bamble Eidanger.. Aust-Agd. f. Arendal. Søndeled. Lillesand Flosta Tromøy. Hisøy Øyestad. Fjære. Eide V. Moland Vest-Agd. f. Kr. sand. Mandal Tveit Oddernes Randesund Sogne Halse og Harkmark S.-Audnedal Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund. Lista Herad Spind. Austad Lyngdal. Feda Hidra Nes Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund h. tonn 20,0 2,8 0,4 1,7 0,7 2,0 1,0 0,5 5,9 2,0 1,0 1,0 0,9 5,6 o,6 0,5 2,0 0,4 0,5 0,8 33,9 1,2 16,o 1,6 o,i 1,2 7, 8 5,3 2,7 2,5 21,2 1, 4 1,6 4,0 0,4 0,4 1,1 0,5 3,9 2, IO IS oo r88 II ro I Lista 12, ,9 9,7 8, Laks forts. Ogna N ærbo... Jæren og Dalane Klepp Sola Stavanger Høle Forsand Strand Mosterøy Rennesøy Finnøy Nedstrand Fister Årdal. Hj elmeland Jelsa Imsland Sand Suldal Vikedal Sandeid. Skjold Tysvær Bokn Skudenesh. Skudenes.. Stangaland Kopervik Torvastad N.-Rogaland Hordaland f. Varaldsøy Strandeb. Kvinnherad Kinsarvik Eidfjord. Granvin Kvam Jondal Hardanger Skånevik Etne Fjelberg Ølen Sveio Bomlo Bremnes Fitjar Tysnes Strandvik Os Samnanger Austevoll Sunnhordl tonn 2,5 4,5 24,9 4,0 4,4 1 17,0 1,2 1, ,7 0, I 0,9 0,9 2,0 2,1 0,4 2,6 0,5 0,5 0,I 0, 2 I 300 0, I , 2 o,8 1,5 26,0 71,7-0,9 0,I 2,2 o,8 0,7 o,8 0,5 1,9 3,2 0,5 1,7 4,5 15, I I o I o I i 823 II I 040 II 225 I ' og verdi er ikke tatt med i fylkessummene. Laks f )rts. Fana Sund Fjell Askøy Haus Bruvik Hosanger Hamre Asane Meland Herdla Slanger Hjelme Hordabø Sæbø. Austrheim Fedje. Nordhordl. Sogn og Fiord4-!gze f. Lærdal Sogndal. Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Sognefjord. Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler. Sognekysten Førde Naustdal Vevring. Kinn og Florø Bru Bremanger Selj e Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Eid Gloppen. Innvik Stryn. Fjordane Hore og Romsdal 1. Ålesund Sande Herøy Ulstein Hareid tonn 2,0 2,5 3,7 4,4 15,9 2,1 5, 1 0,5 8,7 1,6 3,7 o,6 1,3 54,0 13 1,5 0,4 8,2 5,2 7, 7 4,0 1,6 3,3 1 32,0 2,4 10,0 8,6 13,1 2,0 36,1 0, 4 1,3 3,2 6,5 5,5 6,8 5,0 19,6 5,2 6,o 1,5 0,9 62,2 64,0 1 12,0 1,2 9, 8 0, roo ro I II II Soo IO ooc,

127 Stangvik 0, Surnadal 0, Vemundvik, Aure 0, Klinga 0, Valsøyfj ord 2, Fosnes 23, Halsa 1, Otterøy. 16, Tustna 3, Flatanger Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Laks forts. Vartdal Ørsta Volda Hjorundfj, Norddal Stranda. Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Haram... Sunnmøre Molde. Tresfjord Vestnes tonn o,6 0,8 0,5 I,0 2,0 19, 1 0,5 0, Laks forts N.-Frøya 625 Hitra. I 450 Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord Vinje 245 Frøya-Skeia i Ørland Osen Roan Stoksund 490 I Åfjord tonn Laks forts. 2, Brønnøys. o, Vega 4, Vevelstad 4, Tjøtta 2, Mosjøen 1, Vefsn 900 Drevja 300 Leirfjord. 0, Herøy 64, Nordvik. 8, S.-Helgeland 8, Dønnes 3, Nesna 4, Hemnes. o, Korgen 1, Sør-Rana I 090 I Jøssund. Lurøy Voll 0, Nes 8,o Eid 0, Bjugn 097 : Rødøy Grytten 837 I Stjørna Meløy... Hen 630 IFosen 44, N-Helgeland Veøy 1,0 4, Eresfjord og Rissa ,8 Vistdal Lensvik Nesset 1, Stadsbygd 2, Bolsøy Børsa. 1, I 320 Fræna Geitastrand 0,7 5, Nord-Aukra Buvik , Sør-Aukra Byneset Sandøy Strirtda I 172, Hustad Malvik 1, 4 9 o63,5f Bud I 560 Y.Trondh.fj. 25, Romsdal 6, N.-Tronclel.f 89, Kr.sund 18, Levanger by Bremsnes 0, Skatval. 0, Kornstad 6,o Stjørdal. I 800 Eide 0,8, Leksvik. 0, Frei Frosta 0 : Gj emnes 0, Skogn 980 Ore 0, Frol 300 Straumsnes 3, Mosvik 745 Tingvoll 5, Inderøy. 488 Øksendal 2,5 To 485 Rora 490 Ålvundeid 0,I 600 Sparbu o, ,8 Sunndal 0, I. Trondh.fj Edøy 0, Nærøy, Brattvær 1, Vikna... 4, Hopen Leka 4, , Gravvik 1, Nordmøre 38, Kolvereid 1, S.-Trondel. f. 134, Namdal Agdenes. 21, Sør-Frøya 27, Nord/avd f. 62, l og verdi er ikke tatt Bindal Somna 1, o, med i fylkessummene. Brønnøy I 300 Gildeskål.. Beiarn... Bodin. Skjerstad.. Fauske... Saltdal... Sørfold... Nordfold.. Kj erringøy Salten-Folla Hamarøy.. Tysfjord.. Evenes... Lødingen.. Tjelds-und Steigen- Ofoten.. Vågan... Valberg. Buksnes. Hol. Flakstad Moskenes Lofoten Hadsel... Bø Sortland Bjørnskinn Vesterålen Troms fylke Kvæfjord Trondenes Bjarkøy Ibestad Gratangen Andørja tonn 0,4 1,6 2,5 2,6 3,5 2,7 2,4 17, I 2,1 6,o 0,8 0,4 5,0 2,9 3,0 20,4 4,9 2,3 0,9 0,7 2,1 2,5 0, 4 13,0 o,6 0,4 o, Soo ii Io , ,6 0,5 2,8 5,6 0,4 2,7 1, I 200 I II I '28 I , 2, , o,3 I I 000 I 500 I 000

128 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Laks forts. Lavan gen. Salangen Dyrøy Sørreisa. Tranøy Berg Torsken. Vågsfj ord- Senja Hillesøy... Lenvik... Målselv.. Malangen.. Bols fj ord.. Tromsøys. Tromsø.. Kvaløy Malangen Storfjord.. Karlsøy. Skjervøy.. Nordreisa.. Kvænangen Lyngen-. Kvænangen Finnmark 1 Alta Talvik Loppa- Oksfj ord Hasvik Alta-Hasvik Sørøysund.. Kvalsund.. Måsøy Sørøysund- Måsøy.. Kjelvik Kistrand.. Lebesby og Kj øllefj ord Porsanger- Laksefj ord Gamvik. Berlevåg Tana Tana Vardø herr. (Vardø) Nesseby... N.-Varanger S.-Varanger Varange Sjoadre tonn kr tonn forts, tonn 600 Sjoaure Stangaland 350 Lo i alt... 43, Kopervik I 005 Ost,old, f N.-Rogaland 4, Rygge... 18o 450 1, Hordaland f. 6, , Akershus f. 1, Varaldsøy 240 Son ol Nordstrand Soo 300 Strandeb ,o 27 26o Kvinnherad o,3 900 Bærum 800 Kinsarvik.. 0,I 280 Asker. 0,5 i 88o Eidfjord.. 0,5 I 750 7, Granvin , Vestfold f. 1, Jondal Tønsberg 700 3,8 Hardanger 1, o Skoger Sande 8 " Etne o,i , Nøtterøy.. 0,4 I , o Fjelberg. o,r 280 Stavern ølen 280 Brunlanes 364 Vikebygd , Sveio 0,6 2 I00 1, Telemark f. 0, Valestrand 0,5 I 750 0, Sannidal Tysnes 1, ,7 31 9o5 Skåtøy... 0,5 I 920 Fusa 250 0, Strandvik 750 2, Vest-Agd. f. 2, OS 700 Kr.sand , Sunnhordl. 3,3 ro , Mandal , Tveit 200 Bruvik... 0,5 I 694 Sogne 600 Hosanger , Halse og Hamre... 0, , Harkmark Lindås... o,r , Mandal 0, AUStTheiI Fedje , Flekkefjord 1 I 089 Nordhordl. 1, , Farsund. 1 1, , Lista 200 Austad 38 0 Sogn og... 1, Feda I 284 Fjordane f. 6, o, Nes 1, Lærdal , Lista 1, Sogndal... 1, Aurland... I 050 4, Rogaland f. 4, Leikanger Balestrand 0,5 I 855 1, Stavanger 1 r,o Vik 3,5 i5 885 Hole 0,i Forsand 0, Kyrkjebø.. 2, , Strand.... Lavik Mosterøy Brekke ,_ Rennesøy 0, I 275 Sognefjord. 4, Finnøy 350 Nedstrand 700 Solund... 0,5 I 750 7, Sjernarøy 0, Fjaler , Fister , Årdal. I 050 Sognekysten 0,6 2 I00 49, Hjelmeland 700 Jelsa 525 Førde , Sand 0,5 i 750 Naustdal Skjold 0,6 I 800 Eid 0, , Bokn Glopp 350 en... o, , Innvik , og verdi er ikke tatt Stryn , med i fylkessummene. Fjordane 2,

129 127 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Sj o au re forts. More og Romsdal f. Herøy... Vartdal... Ørsta. Hjørundfj. Stranda. Stordal... Ørskog Sunnmøre Molde Voll Eid Veøy Nesset Bolsøv Fræria, Hustad Bud Romsdal Kr.sund Korn stad. Ore Tingvoll. Øksendal Aure Valsøyfj ord Halsa Nordmøre S.-Trondel. f. Hitra. Heim. Hemne... Snillfj ord. Vinje Frøya-Skeia Jøssund. Stjørna Fosen Rissa Børsa. Geitastrand Buvik Strinda Malvik Y.Trondli.fj Sjoaure tonn forts. tonn tonn N.-Trondeld. 3, Ai 7, Levanger i alt , Skatval Ost/old f... 28, Stjørdal. 350 Skjeberg... 2, Leksvik. 0,5 I 750 Fredrikstad I, ,4 I 432 Frosta Onsøy... 3, Skogn... i 061 Råde 21, Verdal... I 050 Rygge 0, Verran ". 0, Inderøy Akershus f. 7, ,1 7 o86 T. Trondh.fj. 2, Drøbak 0,4 I 050 Nesodden I I2o Vemundvik 750 Bærum 6, Asker. o, Klinga... 0, Fosnes... 0,5 1 75o 30 Kolvereid,. ' Buskerud f. 1, Røyken. 0,5 I Namdal 1, Hurum o, ,7 5 95o 0, Vordland f. 3, Vestfold f. 8, , I 005 Bindal..., Tønsberg rønnøys. 1' '- Horten 3, , Vevelstad.. T Vale 300 0'4 I "" Stokke 442 S.-Helgeland 1, Nøtterøy 0,4 I , Tjørne 0,5 I 750 0,4 I 400 Nesna... 0, Stavern. 1 1, Hemnes Brunlanes 2, ,5 I 750 Korgen... 0, Sør-Rana Telemark f. 8, Rødøy Kragerø 1, N-Helgeland 1, Langesund 4, Sannidal Fauske Skåtøy 1, , Nordfold Eidanger 661 Salten-Folla 0,4 949 Ankenes... 0, Aust-Agd. f. 16, (Steigen- Grimstad o, , Ofoten) Tvedestrand 0,5 750 I 173 Arendal 3, Risør 3, , Troms fylke 1, Lillesand o,7 i Lavangen.. 0, I- 2D0 Flo sta 0, , Salangen.. 0, DYPvåg 6, , Tranøy Do Holt 0,5 I 750 Vågsfjord- Høvåg 375 Senja Vest-Agd. f. 11, ,6 1 Soo Hillesøy Kr.sand. 7, o, 1 0, Målselv Mandal 1, Kvaløy- Søgne 1, Spangereid 0, Malangen 786 Mandal , I 0.0 Helgøy -,... 0,4 I 300 Farsund. 420 i75 (Lyngen- Lista 0, Kvænangen) Nes 0,5 I o Lista 1, II Finnmark f. 0, Kistrand.. 0, Rogaland f. 30, Dg verdi er ikke tatt (Porsanger- Stavanger 24,0 6o med i fylkes 3ummene. Laksefi.) Mosterøy o.ç I 225

130 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Al forts. Rennesøy Jelsa Tysvær Stangaland Kopervik Haugesund N.-Rogaland Hordaland f. Varaldsøy Kvinnherad Hardanger Fjelberg.. Ølen Moster Bremnes. Fitjar Tysnes Fusa Strandvik Os Sunnhordl Fana Sund Askøy Hamre Herdla Hjelme Manger Lindås " ' Nordhordl. Uoppgitt herredsvis Hordaland Sogn og Fjordane f. Sogndal.. Leikanger. Balestrand Vik Sognefjord. Gulen Solund Askvoll Fjaler Sognekysten Sør-Vågsøy Eid Fjordane More og Romsdal 1. Ålesund... Herøy... Ørskog... Sunnmøre Bolsøy (Romsdal) Kr.sund... tonn 0, 2,0 3, 4 30,5 91,0 0,5 0,8 0,4 5,6 3,6 o,6 2,5 0,I 0,4 13,7 0,8 0,4 2,1 3,5 9,0 3,0 23,8 3,0 5,0 8,6 0,7 7,1 1,0 9,0 5,0, 1,2 6,2 38,2 5,0 0,5 I,0 6,5 1,3 2 4, I 200 I , , I Al forts. Frei Surnadal Halsa Tustna Brattvær Nordmøre S.-Trondel.f. Stjerna... (Fosen) Rissa Trondheim Y.Trondh.fj. Nordland f. Alstahaug (S.-Helgel.) Hummer i alt... Østfold f... Berg Hvaler Fredrikstad Onsøy Råde Rygge. Akershus 1. Drøbak... Son Nordstrand Bærum Asker.563 Buskerud f. 750 Røyken Hurum I Soo Vestfold I. Tønsberg.. Horten... Åsgå rdstr. Stokke... Nøtterøy.. Tjøme... Larvik... Sandefj ord Tjølling. Stavern. Brunlanes Telemark f. Kragerø... Langesund Skåtøy... Eidanger. tonn 0,4 2,0 0, 3,0 0,4 30,4 1,6 1,0 0, 3 0, 3 o,6 1,0 1,0 849,6 11,6 1,2 0,7 6,4 3,0 1,4 0,9 0,I 0, I 0,9 0,5 0,4 27,3 7,0 0,I 3,0 1,8 2,0 2,4 4,0 1,9 4,7 13,5 4, 1 5,2 4,1 Hummer forts. 600 Aust-Agd. f. 5 5oo Grimstad Tvedestrand 6 oöo Arendal 720 Risør Lillesand Flosta Dypvåg Holt I 500 Stokken Tromøy. 825 Hisøy 650 Øyestad. i 475 Ei. V Moland loland Høvåg I I I goo IO 000 TO zo Vest-Agd. f. Kr.sand. Mandal... Oddernes.. Søgne Halse og Harkmark S.-Audnedal Spangereid Mandal Farsund. Lista Herad Spind. Austad Feda Hidra Nes Lista Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund h Egersund by Ogna Varhaug Nærbø Tæren og Dalane Klepp Sola... Madla Stavanger Høyland Høle Forsand Strand Mosterøy Rennesøy Finnøy Nedstrand Stj ernarøy tonn 62,1 8, 4 0,4 12,0 8,8 3,9 3, 1 12,5 0,4 4, 0 0,8 2,5 0,5 4,3 210,5 92,2 20,4 12,5 2,3 0,4 i0,8 138,9 3 15,0 0,7 3,5 5,1 0,9 11,0 5,2 71, Soo o I j , ,o 2,5 12,8 6,o 3,7 8,2 41,2 4, 9 23,0 1,2 71,1 0,I 0,5 1,7 7,2 2,6 2,0 3,0 6,o I

131 tonn 1,6 0,4 0,4 3,0 4,3 15,0 5,8 7,2 18,7 0, I 4,1 1,5 6,8 10,0 6,5 209,7 104,9 0,5 II I 400 I lo o 75o 75o I , I Too 0, ,o , ,6 10 o8o 11, , ,o , I 500 o, , , , , ,0 6o , I, , , o 1, , ,8 o,6 3,0 3, IO , , , Kinn og Østfold fylke 233, Florø 8, Berg, ru o, Hvaler 20, Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Hummer forts. Fister Årdal Hj elmeland Jelsa Erfjord Skjold Tysvær Bokn Kvitsøy. Skudenesh. Skudenes Åkra Stangaland Kopervik Avaldsnes Utsira Torvastad Haugesund Skåre. N.-Rogaland Hordaland f. Kvinnherad (Hardanger) Skånevik Fjelberg. Olen Vikebygd Sveio. Valestrand Moster Bømlo Bremnes Fitjar Tysnes Fusa Strandvik Os Austevoll Sunnhordl. Fana Sund Fjell Herdla Manger Hjelme Lindås Austrheim Fedje. Nordhordl. Sogn og Fjordane f. 58,4 ltxulen 5,5 iolund 8,5 Askvoll 16,9 iognekysten 30,9 Hummer forts. Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Fjordane More og Romsdal 1. Ålesund... Sande. Herøy Dalsfj ord.. Haram... Sunnmøre Molde. Fræna Såndøy Hustad... Bud Romsdal Kr.sund Grip Bremsnes Kornstad Frei Straumsnes Åsskard Aure Valsøyfjord Halsa. Tustna.. Edøy Brattvær Hopen Nordmøre S.-Trondel. f. Sør-Frøya Nord-Frøya Kvenvær Frøya-Skeia Nordland f. Træna... (N.-Helgel.) Tysfjord. (Steigen- Ofoten) Reker i alt Oslo tonn 4, 8 3,2 8,6 1, 4 27,5 102,5 25,1 4,5 10,0 2,0 4 1, 7 o,8 1,2 1 4,1 19,1 1,7 36,9 1,9 0,5 2,2 11,2 1,0 0, 4 0,I 2,0 1,5 2,1 0,4 2 3,9 Reker forts Fredrikstad Onsøy Rygge Akershus Drøbak... Vestby Son AS I Nesodden Nordstrand I Asker Buskerud 1. Røyken j Hurum liest! old f I Tønsberg I Horten I Holmestr I Nøtterøy Tjørne Larvik... Sandel jord Stavern 800 Brunlanes j Telemark f. 4 3oo Ntagerø... I 400 I Langesund 225 I Skåtøy... I zoo Eidanger.. 18o Aust-Agd. f. Grimstad.. Arendal. Risør Lillesand Dypvåg. Tromøy. søy Øyestad. Vest-A.M. f. Kr.sand. Mandal Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund. Austad Hidra N es Lista tonn 171,1 40,0 0,5 36,6 9,9 2,0 9,0 0,5 0,5 1 4,5 27,0 24,0 3,0 143,0 13,0 9,7 12,0 4,0 77,1 1-6,o 10,8 213,4 22,3 1 44, 3 45, 6 1,2 125,5 5,9 52,0 43,1 3, 1 3,4 10,0 2,0 6,o 571,2 359, 0 5,1 12,8 376,9 15,1 7,5 1 45,5 26,0 1 94,3 206, oT I I 500 I I roo orb II I I Rogaland f Sokndal by og herred Eigersund h. Egersund by Ogna 28,2 8,6 55,0 6, Jæren og Dalane 98,

132 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Reker forts. Stavanger Finnøy Jelsa Stangaland Kopervik Haugesund N.-Rogaland Hordaland I. Fjelberg. Bømlo Bremnes Tysnes Sunnhordl. Austrheim (Nordhordl.) Sogn og Fjordane 1. Sogndal. Leikanger Balestrand Sognefjord. Gulen Askvoll Sognekysten Kinn og Florø. Sør-Vågsøy Fjordane Møre og Romsdal f. Ålesund Vanylven Ørsta. Vatne Sunnmøre Molde... Sør-Aukra Romsdal Kr.sund... Bremsnes.. Kornstad Stangvik.. Aure Halsa Tustna Nordmøre 5.-Trondel. t. Sandstad.. Heim. Hemne... Frøya-Skeia Ørland... Roan tonn Reker forts. tonn Krabbe forts * 1000 stk. 47, Jossuncl... 4, Rogaland f. 652, ,0 g 600 Stjørna... 2, Sokndal by 0,5 i 600 Fosen i6, og herred 18,o ,035,0,. 33 Trondheim Egersund by 2, , (Y.Trondhf.) Jæren og 7, Dalane , N.-Tronde/./. 6, Frosta... o,6 I 500 Madla... 4,0 I Skogn Randaberg 3,0 goo o, Steinkjer.. o,i 250 Stavanger 300, , I.Trondh.fj. 1, Hetland... 4, ,3 6 goo Otterøy... Mosterøy R.. 28,6 8 58o Lo ,o io 000 Rennesøy.. 3,o 9oo (Namdal) Nedstrand.. 28,0 9, ,7 2 Ioo Nordl a nd f. 31, S jernarøy.. 15, Stamnes.. 6,8 ii 56o Fister 2,0 600 (S.-Helgel.) Skjold 4,o i 600 Meløy... Tysvær 2,5 75o 19, Bokn 6,o i , (N--Helgel.) Kvitsøy. 50,5 16 i6o 3, Bodø 0, (Salten- Stangaland 70 o,r 300 Folla) Kopervik.. 6,o 1 Soo 3,2, Narvik 3, Avaldsnes o Ankenes 1, Haugesund 175, , Steigen- N.-Rogaland 632, , Ofoten 5, Hordaland I , , Troms fylke 115, Vikebygd.. 30,0 ro 500 Balsfjord I o,o Sveio 90, ,5 I 5oo Tromsø , o Valestrand 60, , Kvaløy- Moster 7, Bømlo 12, , Malangen 115, Bremnes 235, Stord 488, stk, Fitjar 15, , Krabbe Tysnes 20, ' ' i alt , Fusa 50 3, Strandvik 2,0 600 o,8 I 600 Østfold fylke 0,9 452 Os 1, ,4 I zoo Berg 0,9 452 Austevoll.. 5,0 I , Vestfold f. 3, Sunnhordl. 966,0 348 rgo 0,5 720 Tønsberg 25 3,8 IO 915 Nøtterøy.. 3,0 I 500 Sund 9,5 2 85o Fjell 12, II 635 Aust-Agd. f. 0, Askøy 0, , Stokken... 0, Laksevåg -,,... o 800 Eide 0,i 50 Herdla... 10, '8 3 57w, V. Moland o,i 50 Manger... 25, , Hjelme... 60, ,0 3 oroo 16, V est-agd. f. 67, Hordabø.. 12, , Kr.sand Sæbø 1,1 330 Mandal... 3,0 750 Lindås Lo 300 o,6 I 440 Tveit Ioo Austrheim.. 185,o , Randesund 0,5 15o Fedje.... 8o,o Søgne 10, Nordhordl. 398, o 58, Spangereid 0, ,7 224 Mandal 20, Sogn og 5, Fjordane f , Lo Flekkefjord 16, Gulen , Feda 9,7 I 948 Solund , , Nes 20, Askvoll... I 109, ,4 lo 050 Lista 46, Sognekysten 1 400,

133 ' Krabbe forts. l000 stk Kinn og Florø 161,6 Bru 36,7 Bremanger 150,0 Selje 130,0 Sør-Vågsøy 390,0 N.-Vågsøy 122,0 Davik 132,8 Fjordanei 123,1 S.-Trondel. f. iør-frøya N-ord-Frøya Kvenvær Fillan 3andstad jeim. Frøya-Skeia 2 500,4 854, 2 592,0 325,0 97,2 4,0 192, , Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. tonn 0,6392 o, ,02 Soo 1,0 I 000 7, Gulen 24 o,, Solund 3, Askvoll 4,85 28o Vest/old , Sognek. 8, Horten Move og 5, Romsdal f ,5 Holme str. 0, More og 63,3 Tjørne 709, , Romsdal ,03 Sandefjord Vanylven.. 20, , Ålesund 000 2,0 Stavern. 241, Syvde 5,0 I 250 I 400 Brunlanes Syvde Sande ,0 1 75, Sande 1,2 960 Herøy , Telemark f. 763, Vartdal Ørskog 5,5 65o Kragerø... 0,5 369, Ørsta 500 Vatne 6,o 620 4t 0,5 Langesund Volda , tt44 Haram , D ajord 23, ,o Aust-Agd. 2 J03, Hjørundfj.. Sunnmøre 2408, Grimstad.. 245,8 141,413 Sykkylven 225 Arendal. 668, Fræna 2,0 600 Sunnmøre 36, Risør 460, Hustad Lillesand 333, Bud 67, Eid Lo 800 Flosta 16o,o ,7436 Hen Romsdal 69, Dypvåg , Nesset 6o 5, Kr.sund , Vest-Agd , Bolsøy 7,3 Kr. sand Kornstad. 2, , Romsdal Frei Mandal 288,1 o, Halsa Oddernes I , 0 Soo, 4 Tustna 400,0 R andesund 8o , Edøy 614, Sogne I 035, Brattvær 60, S.-Audnedal 205, Hopen. 217, Mandal 3 700, Nordmøre 3 616, )sen,toan 3toksund Fosen ordland 1. ;ornna S.-Helgel.) Cræna N.-Helgel.) 3odø Salten- Folla) 130,0 190,0 8o,o 400,0 525,9 525,0 o,6 Makrell i alt... Oslo Østfold fylke Hvaler Fredrikstad Onsøy Råde Flekkefjord Farsund Austad Hid ra Lista Rogaland f. Sokndal by og herred Egersund by Jæren og Dalane Stavanger Skudenes Kopervik 8o 000 Utsira Haugesund Skåre N.-Rogaland i68 Bergen.... Sogn og 86 Fjordane f. Sogndal. Aurland tonn ,9 23, ,0 544,0 553, 8 4 8, 5 0,7 2743,1 195,8 628,2 824,0 2 47, 7 5,4 80,9 426,2 624,1 534, 8 I 919,1 239,3 16,4 1,5 0,7 Makrell forts. Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Sognefjord. 174, , I23, , , Kr.sund... Kornstad Frei Ore Straumsnes Tingvoll Asskard Surnadal Aure Valsøyfjord Halsa. Edøy Hopen Nordmøre 5, , LoI 000 1,5 I 500 1,5 I 050 0, , 140 0, , S.-Trondel.f. 459, Agdenes.. 4, Fillan 8,o Heim. 90, Hemne 280, Snillfjord... 10, Vinje 50, Frøya-Skeia 442, Orland... 12, Bj u gn ' ' 4,5 goo Fosen 16,5 8 wo Børsa. 100 o5o (Ytre Ioo Trondh.fj.)

134 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Makrell forts. tonn Pir forts. tonn 4,0 N. Tro edel.!. 2, Solund 4, Hordaland Leksvik. 1,0 500 (Sognekyst.) Fusa Skogn 276 Sør-Vågsøy 8, Strandvik 1, Frol ' 100 (Fjordane) Os 1,5 I 875 Inderøy Sunnhordl. 20 3,4 Sparbu 105 Møre og ,4 Romsdal f I.Trondh.fj 1,7100f Sund 375 Ørsta. 120 Namsos. 1, Lindås Ørskog 2,5 I 750 (Namdal) Nordhordl. o, ,7 Sunnmøre I 870 Molde 46, More o, 1, ,4 Pir Tresfjord Romsdal i alt , Eid 2,0 I 200 Herøy Oslo 44,0 Bolsøy (Sunnmøre) 10,012 Romsdal. 49, Straumsnes 500 Østfold fylke 3, Tingvoll Tustna ,0 4 Soo 1,3' 1,1I Fredrikstad 542 (Nordmøre) Hopen Onsøy 768 Nordmøre [5,Ii868 S.-Trondel.f o Telemark f. 80 Fillan S.-Trondel. f 86, ,03 Langesund So Hemne 000 Agdenes.. 13,4 16 o8o Aust-Agd. f 5, Frøya-Skeia 1 3 o6o Heim. 1,6 i 896 Hemne 1,0 I 200 Arendal Makrellstørje i alt 209, Orland Frøya-Skeia 16, ,4 68,3 Vest-Agg Flekkefjord 1,4 700 Østfold fylke 40, Stjørna r,o 95o (Lista) 2,0 Berg Fosen 69, Hvaler 6,4 1,5i Romland f , Rissa 800 Fredrikstad 20, Sokndal by (Ytre 10,012 og herred 0,8 Onsøy Trondh.fj.) Egersund by Råde 0,4 400 o,8 367 Rygge... 0,7 735 Jæren og N.-Trandel.f Dalane Vestfold f. Flatanger , ,6 10,0II 640 Tønsberg Vikna 505 1,5 I 875 Stavanger I 227, ,o10000 Nøtterøy Namdal 1II 678 Kopervik ,03 Tjøme 750 Haugesund 36, San defj ord Nordland f. 3, ,2 N.-Rogaland 274, Tjølling. 125 Brønnøys. I 380 1,0I Uoppgitt Stavern , 6,o herredsvis Brunlanes Lurøy Rogaland.. 6o,o Meløy. 1, Telemark f. 8, , Hordaland f. Langesund 0,7 124, ,1 IO 175 Vågan Kvinnherad Aust-Agd. 22,5 5, f (Lofoten) (Hardanger) Tvedestrand ,5 Skånevik ,94 2, Fjelberg. 788 Risør Stord. 15, Vest-Agd. 0,5 f ,4 Sunnhordl Nes 0,5 625 Uoppgitt (Lista) herredsvis 18,0 Rogaland f ,2 Hordaland Egersund h. 3, Bergen Egersund by 346 Sogn og Jæren og 3,9 Fjordane /. 15, Dalane Vik 105 Stavanger 1 0,0 II 000 Kyrkjebø Sognefjord 2,01 I 400 2,3, I 505 Haugesund N.-Rogal. 4, ,1 16 o66 Makrell Størje forts. Horngjel i alt... Østfold fylke Skjeberg. Hvaler... Fredrikstad Moss Onsøy Råde' Rygge Akershus f. Son tonn 12, , , ,5350 2, o, , o,i 98

135 133 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Horngjel forts. Buskerud f. 240 Røyken ,6 Vestfold f Sande 300 Våle 100 Stokke Tjøme. 0,5 250 Sandefjord 0,4 210 Telemark f. Kragerø. Sannidal. Skåtøy.... Eidanger.. V est-a gd. f 0,7 280 Nes 0,7 280 Austevoll (Lista). Sunnhordl. Kveite i alt , Østfold f... Fredrikstad Onsøy... Vestfold t. Stavern. Brunlanes tonn V est-a gd. f. 37, ,3 Kinn og Kr. sand. 1,9 3, Florø 4, Ørland Mandal. 0,5995 Bru 200 Osen Spangereid o,8 i 644 Bremanger Io, Roan 2, ,2 3,2 Mandal Selje o,8 i 600 Stoksund ro 490 Sør-Vågsøy 80, Farsund 3, Åfjord ,3N.-Vågsøy 3, Lista 0,5 900 J øssund ,4Eid 800 Hidra 20, ,4 Stjørna o Nes 10, Fjordane T00, Fosen 14, ,6 Lista Rogaland f. 67, Sokndal by -145 og herred Eigersund h. 2, Egersund.. 4, ,0I Ogna 976 Jæren og Dalane 8,o Sola Stavanger tonn 3, , , , , , ,4 900 i ,2 0,9 0,5 0,4 9, 1 59,4 15,8 0,4 3,6 1 2,4 0,5 1,0 I,0 8, ,7 643,6 4,0 1 0,5 0,4 14,5 673, /- > I I TOO Telemark f. 0, Kragerø. I TO 150 Langesund 0, , Skåtøy Eidanger Gulen o,6 I 235 Solund. 3, Hemne A ust-a gd. f. 600 Askvoll , Arendal. 600 Sognekysten 10, , , Kveite forts. Kvitsøy... Skudenesh. Åkra Stangaland Kopervik Utsira.. Haugesund N.-Rogaland Hordaland f. Kvinnherad (Hardanger) Bømlo... Bremnes.. Stord Fitjar Strandvik Os Sund Fjell Herdla.. Austrheim Fedje Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Sogndal. Vik Kyrkjebø. Sognefjord. More og Romsdal f Ålesund. Sande Herøy Hareid Volda Ørskog Skodje Vatne Haram Sunnmøre 0,6 1,0 0,4 4,3 6,6 112,3 0, I I I o Kveite forts. Molde.... Tresfjord.. Vestnes... Voll Eid Eresfjord ogl Vistdal..1 Nesset Bolsøy Fræna... N.-Aukra Sør-Aukra. Sandøy.. Hustad... Bud Romsdal Kr.sund. Grip Bremsnes Kornstad. Aure Valsøyfjord Edøy. Brattvær. Hopen.... Nordmøre S.-Trondel. f. Agdenes... Sør-Frøya N.-Frøya Hitra. Kvenvær. Fillan Sandstad Heim.. Vinje Frøya-Skeia Stadsbygd.. Trondheim Y.Tr.heimsf. N. _T rondel.f Levanger by Leksvik... I.Trondh.fj. Otterøy... Flatanger.. Nærøy... tonn 8,9 0,I 0,5 7,5 6,0 32,6 18,4 10,7 16,7 102,6 126,6 0,9 66,8 27,6 o,6 2,5 20,9 2 46,3 102,8 2,5 2 0,5 o,6 0,5 0,9 2,5 0,7 59,0 59,7 48,3 0,4 o,6 1,o 16,o 1,9 kr, i8 69cŸ o I I ' 867 i I

136 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Kveite forts tonn 17,2 Vikna Leka 6,9 II Gravvik, ,2 Kolvereid Namdal 47, Nordland f. 745, Hadsel Bindal... 3, B0 Oksnes Sømna.. 5, Langenes Brønnøy.. 2, Brønnøys. 13, Sortland. Vega 26, Dverberg. Velfjord 1,0 I 500 Bjørnskinn Vevelstad 8, Andenes Tjøtta.... Mosjøen Vefsn. Drevja.. 1, , Vesterålen Alstahaug 4, Stamnes. 1, Leirfjord Herøy.... Nordvik. 1,2 I 68o 20, S.-Helgeland 90, ,0 Dønnes Nesna 7, Hemnes... 2, Sør-Rana 0,5 I 035 Lurøy... 13, Træna... 10, Rødøy. 15, Meløy , N-Helgeland 89,1; ,1 Bodo ,4 Gildeskål.. T8 215 Bodin... 28, Skj erstad.. Fauske. 3, ,6 II 503 Sørfold 31, Nordfold 3,8 7 56o Kjerringøy 8, Salten-Folla 109, Narvik.. Leiranger Hamarøy Tysfj ord.... Ankenes.. Evenes.... Ballangen Lødingen.. Tjeldsund.. Steigen- Ofoten 3, ,7 3 1,7 1,2 1,2 2,3 1,5 0,I , Svolvær... 5,9 II 732 Vågan , ,7 Gimsøy Borge 1, Buksnes 0,5 I 000 Hol 2, Kveite forts. Flakstad.. Moskenes Værøy. Røst Lofoten Troms fylke Harstad... Kvæfjord Trondenes Bjarkøy.. Ibestad... Gratangen Astafjord Andørja Dyrøy Sørreisa Tranøy. Berg Torsken Vågsfjord- Senj a Hillesøy.... Tromsøys. Tromso.... Kvaløy- Malangen Lyngen... Karlsøy. Helgøy Skjerøy Kvænangen Lyngen- Kvænangen Finnmark f. Talvik.... Loppa-Oksf. Hasvik.. Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund.. Måsøy.. Sørøysund- Måsøy Kjelvik. Kistrand.. I tonn 12, , , , , , , , ,7 I 170 2, ,5, , ,7, : , ,o , ,06 o6o 2, , , , o,8 I 768 2, , , ,2 25,2 168,7 355, 8 549,7 o,8 30,9 1 5,5 55, 2 17,6 120, ,2 55,3 74,6 38,9 168,8 193,8 47, 5 1 3,5 198,3 453, 1 258,3 26, Kveite forts. Lebesby og Porsanger- Laksefj. Gamvik. Berlevåg. Tana Tana Vardø by Vardø herr. Vardø Nesseby. Vadsø. N.-Varanger S.-Varanger Varanger Blåkveite i alt Nordland f. Hadsel. Bø Oksnes.. Langenes Sortland. Andenes Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland Troms fylke Bjarkøy Dyrøy.... Tranøy Torsken. vågsfjord Senja Uoppgitt herredsvis TTOITIS Finnmark f. Vardø by.. (Vardo) tonn 82,5 367,5 120,7 91,8 3,0 215,5 355,5 397,4 752,9 4,7 112, ,6 33, 2 165, , ,8 3, 7 5,4 177,3 740,8 4,0 400,0 I 331,2 63,6 14,3 1,0 0,5 6,3 8,0 6,3 Gullflyndre i alt ,1 Oslo 1,4 Østfold ,9 Berg 2,2 Skjeberg 1,8 Hvaler... Borge o,3 Fredrikstad 8, III I o o o

137 135 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Gullflyndre I forts. tonn 3,1 6,8 MOSS 0, Sola Kornstad Onsøy 2, Mosterøy 0,5 750 Frei Råde 0,9 I 395 Skudenes 1,2 i 68o Aure 1,4 I 731 Rygge 42 0 Åkra 3, Tustna 1, ,9 Kopervik 0,9 I 620 Edøy Akershus f. 0,7 780 N.-Rogaland 13, Brattvær Vestby o,i 75 Hopen 2, ,5 Son 465 Hordaland f Nordmøre 24, Nordstrand 0, i 8o Stord ,0 Asker 160 Strandvik 100 S.-Trondel. I ,4 Agdenes.. I 736 0,5 Sunnhordl. 640 Buskerud f. 2, Sør-Frøya 1,5 I 710 7, Røyken. 1,0 I 500 Sund 360 N.-Frøya Hurum... Lo I 500 Fjell 2, Hitra. 0,7 2,0 Herdla Kvenvær.. 1,0 I Vestfold f. 20, Hjelme 2, Fillan Tønsberg.. 5,5 8 Soo Austrheim Sandstad 244 Horten... o,6 900 Fedje 203 Heim. 1,5 I 710 Holmestr... 7, 0ro 500 Nordhordl. Hemne 372 7, , Åsgårdstr Snillfjord Stramm... 0, I 200 Sogn og Vinje ,8 Sande... Lo i 250 Fjordane f Frøya-Skeia 1 4, Våle 150 Sogndal Ørland 5, Stokke 510 Vile 0,4 525 Osen o,6 769 Nøtterøy 2, Sognefjord. 0,5 665 Roan 1, Tjøme 1, Sandefjord Gulen Stoksund 1, , Tjølling. Solund Åfjord 323 o, , Stavern. Hyllestad 280 Jassund. 5, ,8 Brunlanes 1,0 Askvoll Nes 0,5620 I 450 Bjugn Sognekysten 11, Stj ørna... 4, ,7 Telemark 1. 17, Kinn og Fosen ,6 Kragerø Florø ,5 2,0 Brevik Bremanger Rissa ,2 Skåtøy Selje I 68o Stadsbygd 5,06 Eidanger.. 16, Sør-Vågsøy Trondheim ,8 N.-Vågsøy 2, Y.Trondh.fj Aust-Agd. 1. 0, Eid ,7 N.-Trondel.f Grimstad.. 0,4 150 Fjordane 18, Levanger by Arendal ,4 600 Flekkefjord o,7 924 Farsund 1, Hidra 4, 05 Soo Nes 363 Lista 6, Rogaland f. 22, Sokndal by og herred 0,r 8o Eigersund h. 3, Egersund 4, Ogna, 1, Jæren og Dalane 9, Gullflyndre forts. Frosta Øyestad More og Verdal 1,0 I ,1 Romsdal f Inderøy. 1,1I 364 Vest-Agd. f. 26, Ålesund 8, Røra 144 Kr.sand... 19, Sande 1,3 I 625 Sandvollan 0, Sogne, 163 Herøy 0,7 875 Sparbu 130 Mandal 19,9 Volda Steinkjer 248 Ørskog. 250 Haram 6, I. Trondh.fj. 3, Sunnmøre 16, Molde Tresfj ord. Vestnes Bolsov Sør-Aukra Sandøy Hustad Bud Romsdal Kr.sund Bremsnes tonn 0, o, ,9 I , ,9 i 186 2, , , Gullflyndre forts. Namsos. Klinga Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Namdal Nordland f. Bindal... Sømna tonn , ,8 7 o8o 15, , o, ,2 I , , ,2 I 418 6,o 7 349

138 Fiske 19 i Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Gullflyndre forts. Brønnøy Brønnøys. Vega Vevelstad Tjøtta Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy Nordvik. S.-Helgeland Dønnes Nesna Lurøy Træna Rødøy Meløy Nord-Helge!. Bodø Gildeskål Bodin Skjerstad Fauske Sørfold Nordfold Kjerringøy Salten-Folla Leiranger Hamarøy Tysfjord. Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Steigen- Ofoten Svolvær. Vågan Gimsøy Borge Buksnes. Flakstad Moskenes Værøy Røst Lofote Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes. Vesteråle Troms fylke Harstad... Kvæfjord. tonn Gullflyndre forts, tonn tonn 4, Trondenes Lo I 190 Mareflyndre 6, Bjarkøy... 12, i alt , , Tranøy... 2, Østfold fylke 54, ,5 i 845 Berg 2, Hvaler... 5, ,4 498 Torsken. 11, Fredrikstad 45,7 57 Ir() 6, Vå.gsf.-Senja 51, Moss o, ,1 I 318 Onsøy 2, Hillesøy... 7, Rygge , Lenvik ,7 788 Målselv Akershus f. 1, , Balsfjord.. i 18 Drøbak Tromsøys. 10, Bærum 235 3, Tromsø... 47, Asker 0, , Kvaløy- Buskerud f. 1, , Malangen 66, Hurum 1,0 I 500 5, , Karlsøy.. 9,7 II 401 Vestfold f. 8, ,6 Helgøy , Tonsb2rg 2, Skjervøy.. 6, Horten 300 2, , Lyngen Asgårdstr 120 I 500 2, Kvænangen o Nøtterøy Lo 0, 1 Tjøme 1,0 I Sandefjord 3, ?7 Finnmark , Stavern. 0, , ,,, Talvik ,5 259 Brunlanes 0,9 I 260 5"7 Loppa-Oks f. 9, , Hasvik... 33, Telemark f. 26, ' Alta-Hasvik 42, Kragerø 0, ,5 7 Soo Langesund 24, ,1 I 320 Hammerfest 93, Skåtøy 0, ,4 504 Sørøysund.. 5, ,4 480 Kvalsund.. 1, Aust-Agd. f. 5, måsoy... 28, Grimstad 210 0,6 660 Tvedestrand 230 0,4 - D 6o Sørøysund- Arendal. 1,2 I 200 Måsøy 129,2 151 I00 28o Risør 0,9 904 Lillesand 30 Kjelvik... 57, Flosta 272 9,9 II 964 Kistrand.. 37, Dypvåg. o, , Lebesby og Holt 0,I 8o 19, Kjøllefj. 26, Tromøy 1,5 i 800 4, Porsanger- 2, Laksefj 12 1, Vest-Agd. 1. 2, ,0 I 200 Kr.sand 1,2 I , Gamvik... 69,2 8o 230 Oddernes , Berlevåg.. 112, Søgne , Tana 20, Spangereid 70 20, Tana 201, Mandal 1,8 i99 111, , Vardø by 33, Farsund , Vardø herr. 26, Nes 0,5 500 o, , Vardø Lista 11, , Nesseby... 3, Rogaland f. 57, , Vadsø... 24, Stavanger 57, , N.-Varanger 9,2 ro 679 (N.-Rogal.) 8, S.-Varanger 22, o Hordaland. f. 1, Varanger Askøy r,o I , Uoppgitt Austrheim io8 4, herredsvis Fedje ,2 I , Finnmark.. 100, Nordhordl. L 120,

139 Mareflyndre Piggvar forts, forts. tonn tonn I I I Piggvar i alt Ost! old fylke Berg Fredrikstad Onsøy Rygge Akersl,us f. Drøbak... Nesodden.. Nordstrand Bærum Asker. Buskerud f. Røyken. Vestfold f. Tønsberg Horten... Åsgårdstr... Tjørne. Stavern. tonn Stjørna 100 Skåtøy 3 83 Fosen Telemark f. 0,4 546 o,8 Kragerø Skåtøy Aust-Agd. f. Grimstad.. Tvedestrand Arendal. Vest-Agd. f. Kr.sand. Sogne Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund Lista Nes Lista 0,5 475 Rogaland f. 7, Egersund by o,i 65 (Jæren og 6,7 Troms f. 5, Dalane) Torsken.. 1,0 930 Sola , ,5 700 Skudenes fkkra N.-Rogaland Hordaland f. Strandvik (Sunnhordl.) 137 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte by er og herreder. Sogn og Fjordane f. Sogndal. (Hardanger) Solund (Sognek.) Kinn og Horn... (Fjordane) More og Romsdal 1. Herøy (Sunnmøre) Sandøy (Romsdal) Kr.sund... Kornstad Frei Brattvær Hopen Nordmøre 26,9 0,6 o, 1,4 0,5 0,5 1,2 1,2 1,2 0,7 0,8 0,4 4,6 0,8 1,2 0,4 0,5 2,2 3,4 7, o 320 Soo r Soo I r6o S.-Trondel. f 5,3 Telemark 1. 0, J øssund... o, Kragerø, Trondheim (Ytre Trondh.fj.) N-Trandel.f. Frosta Verdal... Inderøy. I. Trondh.fj. Nordla ad f. Brønnøys. Stamnes Herøy... S.-Helgeland Meløy (N.-Helgel.) Bjørnskinn (Vesterålen) (Vågsfj ord- Senja). Lenvik... Tromsøys. Tromso... Kvaløv- Malangen 1,2 1,0 9,4 o,6 2,3 3,0, 0,8' 1,5 6,5 4,5 7,1 0,] 4,0 3,0 7,1 2,4 0,9 0,6 1,7 3,0 1,0 4, I I o Møre og Romsdal f. 8,2 Fræna... 1,2 Bud 6,2 Romsdali 7,4 Hopen o,8 (Nordmøre) Nordland f. Somna Vega S.-Helgeland Slettvar i alt... Ost! old fylke Berg Fredrikstad Onsøy Vestfold 1. Tjørne.... Nordland 1. Vega (S.-Helgel.) Lurov Uer i alt i alt Ost/old fylke Torsnes Fredrikstad Rygge Vest-A gd. 1. Hidra Nes Lista Rogaland f. Eigersund h. Egersund by Jæren og Dalane Hordaland f. Bremnes Strandvik Sunnhordl. Sund Fedje. Nordhordl. 0,5 0, , ,1 0,6 0,4 1,0 0,7 1,0 0,9 0,6 0,9 1,8 1,3 1,5 7 13a G , ,4 0 I, I

140 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Uer forts. tonn Bergen , Sogn og Fjordane f. 0,9 568 Vik 38 (Sognefj.) Solund 180 Askvoll o,i 50 Sognekysten 0,4 230 Sør-Vågsøy 0, (Fjordane) More o 12,9 Romsdal.f Dalsfj ord 30 (Sunnmøre) 2,0 Voll i 600 Eid Soo Nesset 108 Sandoy 1,7 I 360 Romsdal 4, Bremsnes 2,8 I 466 Kornstad 1,2960 Frei 63 Straumsnes 180 Hopen 0,7 536 Uoppgitt Nordmøre 6o 26,1 S.-TYOndel. f Agdenes. 0,9 675 Sør-Frøya 3, , N.-Frøya Kvenvær o, ,5 Fillan Sandstad,4 280 Heim. 150 Hemne 0,5 40 Snillfjord 0, , Frøya-Skeia Uer forts. Fosnes... Otterøy. Flatanger.. Nærøy... Vikna... Leka Gravvik Kolvereid Namdal Uoppgitt herredsvis N.-Trøndel. Nordland f. Bindal... Sømna Brønnøys. Vega Vevelstad Alstahaug Stamnes. Leirfjord Herøy S.-Helgeland Dønnes Nesna Hemnes. Sør-Rana Lurøy.. Træna Rødøy Meløy N-Helgeland tonn Bodø 45, Gildeskål 109, Finnmark f. 251, Bodin Talvik... 0,8 8, Skjerjestad o,6 390 Loppa-Oksf. 5, Fauske 0,5 325 Alta-Hasvik 6, Sørfold 6, Kjelvik 83, Nordfold 0,7 436 (Porsanger- Ørland 1,0 713 Salten-Folla 172, Laksefj.) Osen 1,6 I 280 Roan 2,8 2 roo Narvik 4, Gamvik. 116 Stoksund 0,6 431 Leiranger 7,0 (Tana) 55, Åfjord Hamarøy 3,0 I 937 Vardø by Nes Tysfjord.. 1,5 975 Vardø h. 107, ,0 Bjugn 105 Ankenes 1, Vardø ,6 Fosen Evenes 6,o 3 goo Ballangen 5, Stadsbygd 225 Lødingen 3,0 I 950 Breiflabb 19,0 Trondheim 1,8 I 530 Steigen- i alt Y.Trondh. fj. 2,1 I 755 Ofoten 31, Østfold fylke 0, ,5 Uoppgitt Svolvær. 3, Hvaler herredsvis Vågan 61, Fredrikstad 200 S.-Trøndel. 3, Gimsøy 2,1 I 365 Vestfold f. 210 N.-Trondel.f. 5 Lofoten 67,3 Tønsberg Tjøme... Levanger by 0,9 800 Hadsel 20, ,5 (T.Trondh.f.) Bø 4, Telemark f ,5 Klinga Øksnes 60, Langesund 725 1,5 1,5 1,9 0,5 13,3 8,7 3, 1 11,3 4 2, 1 7, ,9 0,4 1,8 5,2 4 1, 7 I, I 0,8 84,1 137,0 39,6 1,6 0,5 70,0 95,0 4 8,5 124,7 38 I 200 I 200 I '' I i Uer forts. Langenes Sortland Andenes Vesterålen Troms fylke Harstad... Trondenes Bjarkøy... Ibestad... Gratangen.. Astafjord Andørja... Salangen.. Dyrøy... Sørreisa. Tranøy... Torsken. Vågsfjord- Senj a Hillesøy... Lenvik... Målselv... Balsfjord.. Tromsøys. Tromsø... Kvaløy- Malangen Kåfjord. Karlsøy. Skjervøy.. Lyngen- Kvænangen tonn 95, ,o , , , , , , ,890 2,0 I 260 2,0 I 260 2,0 I ,0630 3,0I 890 2,0 I , , , , , , , , , ,

141 0, More og 1,3 Romsdal f. 324 Kr.sund 0, ,5 Kornstad Aure Nordmøre 1, Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Breiflabb forts. Aust-Agd. I. Dypvåg Vest-Agd. f. Kr. sand. Oddernes Sogne Mandal Flekkefjord Farsund Hidra Nes Lista Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund h. Egersund by Jæren og Dalane Sogn og Fjordane f. Vik (Sognefj.) S.-Trondel. 1. Stjørna (Fosen) tcmn tonn 63 Steinbit 65 i alt ,9 Øst/old f Rygge... 0, I Vestfold f. 241 Tjørne I 332 Sandefjord o,1 Orland... Nordland f. 0,8 275 Osen Herøy Stoksund (S.-Helgel) Afjord Lurøy 4 Stjorna Træna 120 Fosen Meloy. 45 N-Helgeland 0,5 205 Bodo (Salten- Folla) 6,4 1,8 0,7 0,5 3,0 1,0 2,0 3,4 7,7 0,6 39 Hordaland 1 75 Sund 500 Herdla I 000 Lindås 71.; Fedje N ordhordl Sogn og 67 Fjordane f. 122 Sogndal. 223 Kyrkjebø Sognefjord. 412 Solund Mare og Romsdal f. Veøy Bolsoy Sandøy Romsdal' Kornstad Aure Tustna Hopen Nordmøre S.-Trondel. Agdenes Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra. Fillan Heim. Vinje Frøya-Skeia 3,4 2,5 0, 4 3,4 Steinbit forts. tonn N.-Trondel.f Levanger Skatval Stjørdal. 45 Leksvik. Frosta 230 Skogn 16o Verdal 70 Sparbu I. Trondh.fj I , (Sognekyst.) Stavanger Skudenesh. 2,0 1, Skudenes 0,4 160 Akra 1,6 640 Haugesund 1,0 400 N.-Rogaland 6, , L , , , , ,3, o,6215 3,0 1I 050 4, , , Flatanger.. Nærøv Vikna Leka Gravvik I 574 Kolvereid , 1 1 I ,Ii 42 ' 21 0, ,0 I 998 Rissa 0,4' 236 Trondheim 4, Strinda. 49 Malvik 9 3 Y.Trondh.fj.5, ,4 0,4 0,4 "7 I,0 0,7 Namdal 2,7 Nordland f. Bindal... 1 Somna....! Brønnøy.. i 'Brønnøys. Vega Vevelstad Alstahaug 1 Heresy! 5.-Helgeland Donnes Lurov 1 ræna Rødøy-.... Melø; N-Helgeland Bodo Gildeskål Bodin Nordfold Salten-Folla Leiranger (Steigen- Ofoten) Vågan Moskenes Værøv Rost Lofoten Hadsel... Bo Oksnes Langenes Sortland. Bj ornsk in n Andenes Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland 3,3 I 030 6,o I 920 7,0 I 300 1, , , ,4 936o 5, , , ,0 8,4 1,6 8,8 1,0 19,8 22,1 7,9 r,o 7,0 2,0 40, 5 4, , ,3 I 314 2, ,41 i , o, ,0i 08o 5,2 I ,2II I 388

142 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Stei r, b it forts, tonn Troms fylke 297, Pigghå Harstad 0,7 154 i alt , Kvæfjord 6, Ost/old fylke 2,5 875 Trondenes 1,0 2,5340 Onsøy 875 Bjarkøy 12,1342S Berg 59 Torsken. 2,8 916 Vågsfjord- Senja 23, Karlsøy. Helgøy Skjervøy Kvænangen Lyngen- Kvænangen Finnmark f. Talvik... Loppa-Oksf. Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund.. Måsøy... Sørøysund- Måsøy Kjelvik Kistrand.. Lebesby og Kjøllefj. Porsanger- Laksefjord Gamvik. Berlevåg Tana Uoppgitt herredsvis Finnmark.. 39, 1 4, 5 1 4,0 0, 4 58, ,3 12,2 35,5 12,7 60,4 78,8 5,7 5,4 50, ,2 3,0 2 35,9 58,7 1 43,4 202,1 219,8 Vestfold f. Nøtterøy Telemark f. Eidanger.. Hillesøy... 8, Vest-Agd. Tromsøys. 68, f Tromso... Kvaløy- Malangen 139,7 216, III I I 714 I , Flekkefjord Hidra Nes Lista Rogaland f. Stavanger Fister Skudenesh. Kopervik Utsira Haugesund N.-Rogaland Hordaland 1. Bomlo Bremnes Sunnhordl. Sund Fjell Herdla Fedje. Nordhordl. Sogn og.. Fjordane f. Vik Kyrkjebø Sognefjord. Gulen Solund Askvoll Sognekysten 2,0 0,4 L5 2,0 79,9 1,5 2,0 4, 7 8,o 3,7 6o,o 79,9 164,5 10,5 38,0 48, 5 13,0 10,0 30,0 63,0 116,0 24,5 63,6 361, ,2 Kinn 26, Vardø by.. 163, Bremanger 445, Vardø herr. 282,3 III 624 Telemark t. Sør-Vågsøy 3 160, Kragerø... Vardø 445, N.-Vågsøy 19, Langesund Fjordane 3 651, Skåtøy... Nesseby... 3,5 435 Vadsø... 26,7 Aust-Agd More og N. -Varan ger 2 f S.-Varanger Risør 4, Varanger 54, o 862 Romsdal f. Ålesund Herøy Sunnmøre Fræna Sandøy tonn 0,4 0, ,8 0,5 0, ,8 421,0 2 54,0 675,0 2,0 2 1, io o o t8o o Pigghå forts. Hustad... Bud Romsdal Kr.sund... Grip Bremsnes Kornstad Brattvær Hopen Nordmøre S.-Trondel. f. Sør-Frøya N.-Frøya Frøya-Skeia Stjørna (Fosen) N.-Trondel.f. Nærøy Vikna. Namdal Nordland Vega Herøy S.-Helgeland Træna (N.-Helgel.) Bodø (Salten- Folla) Håbrann i alt Ostf old fylke Hvaler... Fredrikstad Vestfold f. Stavern Brunlanes Vest-Agd. f. Kr. sand. Spangereid Mandal tonn 22,0 5, 8 51,6 182,8 3,0 492, 4 32 o,6 7,2 1 00_,2 6 2,1 0,4 1,2 1,6 0,5 2,3 2,1 2, I o , , 4 III 0,4 82 o, o 1, ,0 4,9 1,0 3,9 6,7 5,0 1,7 23,3 22,7 4,9 4,9 54,9 6 6, roo 3 948

143 141 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Håbrann forts. Farsund. Hidra Nes Lista Håbrann tonn forts. Rogaland t. 126, ,3 Eigersund h Egersund by 4, Jæren og Dalane 17, Stavanger Skjold Skudenesh. Kopervik T.Ttsira Haugesund N.-Rogaland Sogn og Fjordane f. Askvoll (Sognekyst.) Kinn og Florø... Sør-Vågsøy Fjordane More og Romsdal 1. Alesund (Sunnmøre) Bolsøv Sandøy Romsdal 8, , , , o,o Lo , , Lurøy... Træna. Meløy N-Helgeland Bodo (Salten- Folla) Svolvær. Vågan Lofoten Hadsel Andenes Vesterålen Tr fylke Kvæfjord Berg Hordaland ,9 ' Fjell 30, Vågsfjord- 2,3 Herdla 428, Senja I 159 Fedje 154 Nordhordl. 5, , , , Bergen , ,6 1,2 Finnmark. f. Kjelvik (Porsanger- Laksefjord) Hakjerringtran i alt 0,4 5,6280 Rogaland f , Haugesund 5, (N.-Rogal.) 12,4 9 88o 236,5 221, Sogn og Fjordane f. Askvoll (Sognekyst.) 8o More og 6, Romsdal f. 663, , Alesund 66o,6 2 oo8 549 Håkjerr Kr.sund 948 (Sunnmøre) kjøtt i alt 147 1,2 Grip I,0 350 Kr. sund 2, Rogaland f Kornstad (Nordmøre) 3,5 Kopervik Brattvær 3, (N.-Rogal.) N.-Trondel.. 2, Nordmøre 8, Vikna. 2,9 I 240 N.-Trondel.f Trandel. f. 2, (Namdal) Vikna 47 Nord-Frøya 2,2 I 760 Leka 6o (Frøya- Troms fylke 182, Narndal 107 Skeia) Tromso 182, Roan 150 (Kvaløy- (Fosen) Malangen) N.-Trondel.f. 103 Skate hl. Nærøy 103 H åkj erringlever i alt i alt , Ostf old fylke 38 Nordland f. 26, More og Rygge Brønnøys Romsdal f Vega 2,3 603 Ålesund Vestfold f. 50 S.-Helgeland 2,5 I 743 (Sunnmøre) Tjøme tonn 3,5 1,8 5,4 4, 8 0,4 2,5 2,9 1,5 9, 0 10,5 2,3 2,1 0,9 0,9 Verd i Håkjerringleve r forts. Trews fylke Tromso (Kvaloy- Malangen) Finnmark f. Vardø by (Vardo) Brugd elever i alt.... Hordaland f. Herdla Fedje. Nordhordl. Sogn og Fjordane 1. Sør-Vågsøy (Fjordane) S.-Trondel. f. Nord-Frøya (Frøya- Skeia) Nordland f. Træna (N.-Helgel.) Brugdekjøtt i alt Sogn og jordane f. Askvoll (Sognekysten) hi I o I o o , Soo I I tonn 1,0 1,0 1,

144 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Skate forts. Telemark f. Langesund Eidanger.. Aust-Agd. f. Lillesand.. Flosta Dypvåg Vest-Agd. f. Kr.sand. Sogne Mandal Hidra Nes Rogaland f. Stavanger Haugesund N.-Rogaland 1, , I 246 I Sogn og 119,5 II 950 østers Fjordane f. 6, "9,5 "95 95o i alt... Kyrkjebø Hosanger 11 9,4 II 940 Aust-Agd. (Sogne fj.) Lindås 6,o 600 f Sør-Vågsøy 6,6 I 45 2 Nordhordl 3 Holt 64, (Fjordane) More og Romsdal f. Ålesund. Herøy... Haram... Sunnmøre Molde. Veøy Sandøy... Hustad... Bud Romsdal Kr.sund... Bremsnes.. Kornstad Brattvær Hopen... Nordmøre N.-Trondel.f. Verdal... (I.Tronclh.f.) Nærøy.. (Namdal) tonn 3,0 3,0 2,0 1,0 3,0 23,5 17,0 20,0 o,6 0,7 61,8 I Soo 400 I S.-Trondel. f. 25 Stjørna 25 (Fosen) Sk ate forts. Lurøy Træna Meløy N -Helgelan Bodo (Salten- Folla) Matskjell i alt Oslo Akershus f. Drøbak. Hordaland f. Bremnes.. (Sunnhordl.) Fana Askøy S.-Trondel.f. Nord-Frøya (Frøya- Skeia) Agnskjell i alt.. Vestfold f. Stavern. Hordaland j. Eidfjord. Ulvik. Hardanger Fjell Askøy Bruvik Hamre Alversund Meland Lindås Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Sogndal. Vik Sognefjord. tonn 3, Lista 3,6 o,8 2,8 0,4 16,6 10,8 2,8 13, 6 1,0 2,0 296,6 210,9 4,3 0,5 215,7 0,4 4, 4 10,0 4,0 19, Nordland Vega I 679 Herøy S.-Helgeland I I i o ITO 132 0,5260 1,0 1,9 3,0 379,3 0,6 368,4 4,0 10, , tor II II I Agnskjell forts. S.Trondel. f. Agdenes. Sør-Frøya Nord-Frøya Heim. Frøya-Skeia Ørland Nes Stjørna Fosen Nordland f. Velfjord... Alstahaug Stamnes. Leirfjord.. Herøy... S.-Helgeland Lurøy... (N.-Helgel.) Hadsel.. (Vesterålen) Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund Jæren og Dalane.. Stavanger Hordaland I. Bremnes.. Os Sunnhordl, Fana Laksevåg Nordhordl tnr Sogn og Fjordane f o i Gulen (Sognek.) More og Romsdal f Veøy (Romsdal) hl Soo o IO Hertil kommer stk. østersyngel, verdi Hertil kommer stk. østersyngel, verdi

145 143 Fiske 1947 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. tonn tonn Forskj. forts. Tang, toilet Forskj. Flekkefjord i alt... 95, i alt 408, (Lista) tonn o,8 114 Hordaland J. 40, Oslo 28, Rogaland f. 101, Herdla... 40, Stavanger 501, Sogn og Fjordane f. 30, Solund... 30,0 I- 500 (Fjordane) Østfold 1... Fredrikstad Akershus f. Asker 149,5 149, (N -Rogal.) More og Fusa Romsdal f. 25, Hopen Strandvik... 25,0 I 500 Vestfold f. 37 (Nordmøre) Brunlanes 37 Sunnhordl. 9,0 9, Hordaland t. 0,8 555 Kvam... 0,5 430 (Hardanger) Tare Telemark f. 6, More og i alt , Kragerø... 0,6 528 Romsdal f. 78, Hordaland Langesund Ålesund 5, , , Skåtøy.... o,6 528 (Sunnmøre) Herdla ,0 4o 000 Tresfjord 1,5 450 (Nordh.1.) Vestnes 3,0 750 Lodde hl. A ust-agd. f. 5, Romsdal 4, i alt Risør 1,0 I Stokken 4, Bremsnes.. 0,4 369 Finnmark (Nordmøre) Kjelvik IO 663 (Porsanger- Vest-Agd. f. 2, Trondef..l. 26, Laksefjord) Kr.sand. 399 Trondheim 26, N.-Varanger Søgne 1,3 529 nitre (Varanger) Mandal 1,5 928 Trondh.fj.)

146 Fiske Tabell V. Skreia. - og verdiutbytte. Gjennomsnittspriser. ce Distriktsnavn Skrei sløyd Lever Gjennomsnittspriser Skrei 1 Solgte Solgte sløyd Lever Rogn i hoder Skrei Rogn Melke hoder pr, 100 pr. hl, pr. hl.lpr. 100 sløyd kg stk. tonn hl hl hl 1000 stk. 18 Fjordane 110, ,00 50,00 35, (Sogn og Fjord.) 19 Sunnmøre.. I 336, , ,37 40,00 2, Romsdal , ,33 54,8 9 40,00 2, Nordmøre 552, ,4 8 53,62 40,00 2,5] More og Romsd 2 736, , 63 54,43 40,00 2,47 I Frøya-Skeia I 24 I ,24 52,50 40,00 2, Fosen 1 40,4 _ , ,8 3 39, Sør-Trøndelag I 380,7 I , 05 52,21 39,9 8 2, Namdal 324, , 7 55,00 37,70 2, (Nord-Trøndel.) 27 Sør-Helgeland 239, , 42 54, 9 37, 95 3, o 28 Nord-Helgel 525, Ioo 43, ,00 40,00 2, Salten-Folla 64, , 30 55,00 35,00 3, Steigen/Ofoten 2 579, I ,98 55,00 23,80 2, Lofoten , ,64 54,9 8 37,82 2, Av 30. osi 31. var Lofoten opps% ns- l distrikt under oppsynstiden , ,66 54,99 37,69 2, Vesterålen , ,3 2 54, 97 38,51 2, Nordland , o6o ,9 8 37,69 2, Vågsfj./Senja 6 933, ,04 54,86 37, 54 2, Kvaløy- Malangen 8 851, I ,82 54,08 36,96 2, Lyngen-- Kvænangen 2 346,2 I 639 I ,95 52,97 38,04 2, Troms ,4 17 o6o I ,67 54, , 34 2, Alta -Hasvik 2 543, ,68 43, ,77 1, Sørøys./Måsøy 2 397,0 I ,46 4 2,54 36, Porsanger - Laksefjord 39 Tana 40 Vardø 2 081,9 I ,03 44,01 36,46 1, , ,20 43, , ,56 43,99 39, Varanger 44 1, ,61 43,86 36, Finnmark II 346, ,07 43,64 36,89 1, I alt , ,88 54, 53 37,67 2, oI , ,17 49,95 3 6,35 2, ,0, 1 0, ,72 59,961 39,03 4, , i ,72 59,69' 38,66 3, , ,09 59,29 38,43 3, III I ,17, 58,83 37,72 3, , ,76 2, ,501 29,53 14,15 1, ,04 15,63 10,61 1, , ,11 26,68 17,341 3, ,01 23,63 17,621 1,

147 145 Fiske 1947 fisket Fangstmåte. Samlet deltakelse. Lever Rogn Melke Fangstmåte Samlet deltaic.,-, Solgte Tilsammen 7ri - g u, hoder Garn Line Snore 'a g, 3 7ci <L) -5 cç;. -5 a= 0 4,-", tonn tonn tonn , I ,5 286,1 136, lc , 0 61,7 27, ( 23 ho ,2 197,7 211, ,7 545, 5 375, ,5 I 139, I ,6 9,1 66, :: ,1 9,4 I 206, I ,8 240,9 15, ( I ,0 165,7 3, '" ,5 87, I ,0 9,3 3, Ç , 0 354, 0 73,0 Jo , , , I ] o , , , '61, ,2 485, , , , , ,0 12, ,4 4425, e, o,o 1 686,2 100, oo , ,5 112, , , , ( ,0 646,6 I 560, ', ,0 203, ,0 345,5 77, Ç , ( ,5 179,5 200, , , , o I , , I I , , , I , , , o , , , ,32696 o , , , o i i I I I I ' II 289 I

148 Fiske Tabell V (forts.). b. Deltakelsen etter Ii.3 o Ei o 1:1 P w Z LA Distrikt-navn Åpne båter Båtenes art Uten motor Med motor Antall hovedfarkoster Antall mann Antall hovedfarkoster Antall doryer Antall mann Antall hovedfarkoster Dekksbåter Med motor Antall doryer Antall mann (8 Fjordane (Sogn og Fjordane) (9 Sunnmøre i ZO Romsdal H Nordmøre Møre og Romsdal Frøya Skeia Fosen II Sør-Trøndelag Tio Namdal (Nord-Trøndelag) 27 Sør-Helgeland Nord-Helgeland Salten Folla Steigen Ofoten Lofoten 334 6o I oio I Av 30. og 31. var i Lofoten oppsyns- k distrikt under oppsynstiden o I I Vesterålen 55 1 TO Nordland o I Vågsfjord Senja Kvaløy Malangen Lyngen Kvænangen Troms Alta Hasvik Sørøysund Måsøy Porsanger Laksefjord ' Tana Vardø Varanger Finnmark Riket i alt 1947 I I I I o o I oo6 I I o I I

149 , 147 Fiske 1947 Skreifisket. båttype og bruksart. Bruksart Garn Line Snore Antall Antall farkoster ' mann Antall ' faikoster Antall mann Antall fark. Antall mann Garn sammen med andre redskap Antall farkoster Antall mann Line sammen med snore Antall farkoster Antall mann E E o I IS II I 7 zo I II Jo I I I / I III I I I IO I o I ioi IO o o o 16 6o Ioo ' I 574 i Do II o II I I 68o I I II IO 960 I o3 I I I IO 969 I I I JO I I

150 Fiske I i 1 I I 1 icn ' 0 ON H- 00 Ot--.N. V -4- H- Ln N L--,..0 LC 1N N CI so,orr)--, Nso.x 01 N ",', C 0 N ti 0 tn. CO 0 Ht COL N- N. H- L-0 N 0" C On x ) 7g d- X. 0^, N H- Lin oc N - H c..11 C) 0 X t--. r".. g...l i' 1 E-00 C,c7) Oc c,0 0 ON N - ^c: -0 HI- ' g CI N d-71- ni N -,,...0 CI '- ^ "I-,-, 0 ce, I-, I. HI H i N N CI) I II I I CB 7-1 VC 01) k '-' (I) 'V '0.0 0 g P 1c11 7' I,--i.0 X 7t- H-in H i,--. t--- - > crl g. '''l '54 ' :a H- X N, 1, I rn I I ii I I..Nd- tni.c)n,ol.000, tn. to- Oci.n0H1- X N"c0.ni ic)n not). N 0, N. tc-00 X H C) 0-, C) k,.0 N. c,-lx c N-. - H- 1. N H-L.0 tn.. H. 1, H- X 00 \C). N. N.1 '..0 N. 1. 1,,c cci u"'. H -, 0 N 7, d tn-d- i-c)l.00yl C' H CxN. tn OLN..11-,.0N_c. xni, -. LC N 01.. ni ni 71-.^^1-.0 Cc C, CJ.0 S) XN. 1,- C -.0 N.. N.,-)..a- V.1- sn 'fl co so t...1 H ro rs N i 0 I I I N. N 7-, ni ci x I ct N,--, N (n 1., a.) 41., o 0. "i:: a) E_, E _ ca,.., 14 '' -4, :73, Q), 4.) c),1_, (4 0.W 2 t 4.). 1 4, 4., N. 0 N- Lci N 'C 'fl cr., sr) 'fl o x. so CO ro n.- 0, NW. 1H- C.,-) I,.71-1 H- CL,--, - Ht- N. O..ces.o N- HX in in.11,0 H- 0 X Ix a.,-, x,o HIM O 0",C"OX.-)u-)0..000N-X ni On H1-00H-0,..")71-Occnt--cn. iiin icn 00 nt 0 in0c). 0 cn cn c,-; X 4 c,,,..0sc,,,, a.ceeoso c.o. N.1-,0 X 0 wo x N. X X. rn 0.1,r) '.0,0 <4, N.. I H 000 i-,-.1 un 0' 0-0, 7+1 i 01 OC 1 "1... l ' ' 1 N-00 0 unço in 'in,o, I CI HI.. "r) 0n0 (fl tniii).ni 17) OLCOLN... HO',r, cr, cl vo 0,. N..( H N,r) In X H- H- tn. HÕ Oc Gn un 0 d- o',,. ii I II I I N N col 0 C,'") H X H- d- CC Ṇ 1ni I 1 c-) 0 to- d- N. - inn, in Lyn,r; H N. o4. mu-) H-,0 o., N. o., N,..0 cn ni tn. 0 N o,,. - - N. N O., H- CO 0 N...L.0 7,- N N 0 1,-,.. NN.0 Ln L.0 cc) N 01 N se, Lx N- L.C) CA n1 CO 'fl N. 0 t- cx 'C so c, - tn. CT. H,Y", N ic) L..0 CO 71-0 Oc d- d-. cl, c.,, X X.--. N. on o X N 0,z) 00 0 N N rn Cc C, cn 0 N N- N cli N... to- X cc),.0-,s)"ci 41 Hr;-; C' N.0.:; I '-' " I I I H- ' `,. i ' -,, ') t -' 1 2 I M 4 r : 4 I I 1 I ( " n t g- ). A-7, LC I.0, 0 CL" to, S) HIN HI- oc in N C 0 0 N c) cc, Lc) rn Lc; 0 t- 00 CL) ni1 ni11 ri) 0-0"."-) \ z-. " 1-,' 6 4 t-:..' 0 z) Oc N 0c. x t,-, c, so. N..cnCL. 00, Cni.-10,0.in 0,C,.l-nrn unin..n.alocy-lq:) eo ; p 2. N l cc-) ni ni ni d-n. 0,unCOHC X 070n0N.N.n.. N. H N H In 0-, (.-, cc) tn c) c) c) COD to' '81 f t-:-. ' t-:: t: 71 0:71:10IIIII Mil IIIIIo7t,1,711-1,II IIIIIIIi 0) 1.. g!-r! - i -! 4o '''' o : ;-.,o V,4!,c 0 o 0-, o o 0 7-)Ntn.N. N1/40co.7,-0.x. -.(:).") CXci. COr.,:i 6 -t, t-:.,-, s.6 4 t-:: H N, tio ''' izt,...0 '0,,0 0,. LC ton Cc N 0, Ix un in. s. 0.9,."7'. '-g X,4-. SO,--trnt-...,,,0 41- N CT;...' Z! ;....4, 4L+ 3 CZ) 4-4 (1) gl o CO O Q-s Ill II IIIIH 'c '''Il I Ililill cc) 00 0 uo so..-o d- un N Cl cc) 0.. i re) s. 6 ci'.1-. M.. H.,-.) I o 45.. H,...o sr, os rr=,-. IS) oc 71- fr). H cnxcn m o oo,ocncn 0 ni tn C) H,C) N. 00 -CC HI-CCci cc to- in to-00 ci L6,,,:i 6 'F' n' ' '; U7,--,. cc-, "i"),c),c) st> 6 6 cl, OCncn L.0. CO N un,0 cn tn. 0, H- to- u") H 0, cs, 0-, - 4 H N- 1C)Hcn (1N-0'.1- N. N 4 H - o.. I... uo... N. cn,. 00 oo N In. con OL t (;) 00H- 0 N-. 'c-, H-N. L.0 cc) H-00 OL d- 71-sr) a o d- i.) LID 4,6 'fī U'''', OS ,il r'i.7.6 Wi '6,--;'., N',; N.' te:i X.' C., CS,6 N- C' 0`. 0^, C). 413.,-z 1 I. Do H..i- N t--. d- ;.0 C.7.,... 7.,. d-,nx x.i;:-) nix 71-cnniL.0 N. cn 0 H-0 i. N 1 0 -,-,) "4 '0 r'l " X c.---,n ni d- CO cc). I,-, a,c-,-., ni Ta ca 2 En > 00,..0 0-, 0 c, 70 in,,- co... N N- g 0 00 GC 0C "' a :,b4), ,.. t un...,z,,.,.._, 6 '6' O I-,,..., 4, 71 ca (1) 0 47,. H- Hi- Ht H-. to 0,,,, cc). CL, --6. ^c. - q cl. u) Y) a) g "-1 lc 0) Cr, CL 0. > ncl _,. Q) H os g g sg...cd cr, (0. H H., cd a) ca g ,,,.11l oo a). rg 0.-I 41- oi-,-,...1 bo g d g I.)0 (11 "ii -E; bic,... -W 0, 0 cfl c_, I. 7.), b, k)...,. go g v),-cil..., a.) I. --, i. bk... $ I. `.' H to-c-i) t I 7,' ":1, g c) cd IS, 0 1 l'...j1 I 'd d -*- o.). 4-, 0 c.0 C/) Cd be E -.O E 6" Td ro1 T) Z I Z s.)) ;,721.0:1 z a9 0.0 cl) o., Zo7," _ d,..., (i) 70 s-, 4., 0 g.)..,s 0 ca CD i,t in sts ;I?,,.. P 'd 00 `" ''' E., rti a) be. I ''' ' d.., 0 Z - tz o - ;--, n c) si) ',4 L..,.,, m 0,,, y) 0 4 +,,.., ;- 0 1,-,Ltg.- `4_, ' oo L.40 g 00d.4, so,, c). a).sca,--. tdco ca ca cd.1li OD P4 Z q Pr-1 ;1. Z 00 Z t Z.' R> >-.., 00 PLI F-i 1..; 4 oo X (3, o.. N CO L.0 t--.00 Cr, 0.Ci en HI- in L 0 1"--00 ON C 1. I.. el N N el N N N N CO x COe,) Cf") c,-.) cn cin CO on Hi' HI-

151 149 Fiske 1947 Tabell V d. Skreifisket utenom fisket i Finnmark og lofotfisket. Deltakelse. Nr. Herred (by) z = cd 54-' cd El 0. --' 41,4 a) 03 >. -9. ":4 "".453 7' c8.4a' Ix < c5,1 Herav `6' t; 1t; ô t' ô ;,ici z,.;,.48 HP "c) a 1 "cl 5,) 5 c) 0 Z ' et 24 e. a, a) 5.' a> "g t ''' 4'5 A 5 N. Herred (by) d cd 7-4' < -j.,,--1--' cp cd '.-.,..,, -c1,3 '-C ' '),A '7-1 <,,c_l t) '6 ;,-' -8 4 E 1.) z 0 a.,ai.'-,4 o Herav Q)0 :,,, E 2..< 5 ti '8' ' C?) 5 A 1 Troms i alt SOr-TYCinde - 2 Bjarkøy ii 3 8 lag i alt Berg Nord-Frøya 66o Torsken o Sør-Frøya Ioo Hillesøy Hitra Tromsøys Kvenvær i8 7 I 7 Tromso Osen 220 SO Karlsøy Roan ii 8 9 Helgøy Stoksund II 2 I o Skjervøy More og Romsdal i alt Ålesund II Nordl. i alt I Sande Vega Herøy Herøy.... 6o Ulstein Dønnes Borgund Lurøy.. 6o Giske Træna i 48 Vigra Rødøy Haram Gildeskål o Vestnes Bodin Fræna Sørfold Nord-Aukra Nordfold Sandøy Kjerringøy Hustad Hamarøy Bud Gimsøy Kr.sund Borge Ioo 57 Grip TO 26 Bø Bremsnes.. 45 II II 27 Øksnes Kornstad II 28 Langenes 420 6o o Tustna Dverberg Edøy 29 II 1 0 I 30 Andenes Brattvær Hopen Sogn og 31 Nord-Tron- Fjordane ialt delag i alt Sør-Vågsøy Vikna Davik

152 Fiske Tabell V e. Skreifisket utenom Fangstmengde, fangstverdi, Nr. Herred (by) Skrei sløyd Fangstmengde Lever Rogn I alt Fangstverdi sløyd skrei Herav for lever rogn tonn hl hl Troms i alt , Bjarkøy 147, Bev" 2 451, I 550 I Tors b ken 4 334, I Hillesøy , I 659 I Tromsøysund , I Tromso 2 048,2 I Karlsøy 576, Helgøy 436, to Skjervøy I 332, II Nordland i alt , Vega 113,4 II() Herøy 125, Donnes 38, I 15 Lurøy 6o,o I - 16 Træna 300, Rødøy. 127,5 16o 6o Gildeskål 37, I 19 Sørfold 6, Nordfold 12, Kjerringøy I 8, Hamarøy 87, Gimsøy 2050, I Borge 5 832,o I Moskenes 65, Værøy 30, Røst 30, I - 28 Hadsel 536, Bo , I Øksnes 2 616, I 395 I o Langenes 5 131, I Dverberg 476, Andenes 3 654,o I 550 I 522 I Nord-Trøndelag i alt 324, Vikna 324, i8o Sør-Trøndelag i alt , Nord-Frøya 942, Sor-Frøya i Hitra 5, Kvenvær 32, Osen 63, Roan 63, I 43 Stoksund 13,

153 151 Fiske 1947 fisket i Finnmark og lofotfisket. fangstm Ate, anvendelse. Fangstmåte Bruken av fangsten sløyd skrei med Sløyd skrei Rogn garn line I snore saltet hengt fersk saltet Lever til damptran Tilvirket damptran Ni tonn tonn tonn tonn tonn tonn hl I hl hl 5 793, ,5 112, ,1 199, , ' ,2-36,5 110, ,8 I 753,7 - I 092,8 46,1 I 312, I , ,1 12, ,2 25,6 I 753, ,5 I 237, ,4 83,6 I 030,7 I I 511,9 I 143,9 - I 224,8 15,1 I 415, I , ,2 924,2 - I 124, ,5-196,4 9,4 370, ,9 199,5 10,9 226,5 6o ,9 672,8 100,0 I 063,3 8,9 260, , , , ,2 7494, II - 110,0 3,4 3, 0 110, ,0 55, ,0 105, ,0 2,0-10,0 6,o 22, o,o o,o ,0 50,0-30,0 30,0 240,0 IO ,5 35,0 6,o 32,0 89,5 5 16o , ,9 34, ,0 1,0 1, , ,0-2, , , , ,0 72,0 3,0 76,0-11, o,o I 220,0 220, , 0 368,0 325,0 I ,0 I 850,0 762, , ,0 516,o ,1 32,7 19,6 55,4-10, , ,0 - - IO ,0 16,0 30, ,6 96,5 42,9 16,8-519, ,5 935,7 442, ,2 374,4 I 626,3 I I 616,1 I 000,0 - I 277,5 472,7 865, I , ,0-2841,2 452,2 I 838, , 0-238, 0 119,0 119, ,0 600, ,0 697, 0 975, ,8 240,9 15,0 4,0 5,6 315, ,8 240,9 15,0 4,0 5,6 315, ,1 9,4 1206,2 74, , ,5 842,1 49,4-893, , , ,1..._. - 32, ,1 30,0 11,4-52, ,0 3,0 3 13,3-49, ,3 3, 0 6,5-13,

154 Fiske Tabell V e. Skreifisket utenom Fangstmengde, fang stverdi Nr. Herred (by) Fangstmengde Skrei sløyd Lever Rogn I alt Fangstverdi sloyd skrei Herav for lever rogn tonn hl hl More og Romsdal i alt 2 736, Ålesund 939, Sande 27, I 47 Herøy 34, I 48 Ulstein 47,6 51 To Borgund 202, i 16 IoI II 3 5o Haram 84, I 51 Vestnes 7, Fræna 115, I 53 Nord-Aukra 316, Sandoy 213, Hustad 70, I 56 Bud I25, I 57 Kristiansund 65, I I 58 Grip 55, I 59 Bremsnes 98, o Kornstad 6,zJ I 61 Tustna 29, I 62- Edøy 3, Bratt vær 109, Hopen 133, Sogn og Fjordane i alt 110, Sar-Vågsøy 90, I 67 Davik 20, I I TO I

155 fisket i Finnmark og lofotfisket (forts.). fangstmate, bruken. 153 Fiske 1947 Fangstmåte Bruken av fangsten sløyd skrei med Sløyd skrei Lever Rogn 1 til garn line snore saltet hengt fersk saltet damptran Tilvirket damptran Nr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl 1 815,7 545,5 373,7 215, , ,5 283,4 70,0 2,5 937, ,7-23,3 27, , , , ,3-45, ,0-22, , ,0 2,7-9, , ,4 4,0 3, ,3 3,3 3, 0 17, , ,1 2,2 79,0-237, ,2 3,4 3,0 42,6-171, ,0 10,0 9,7 13,0-57, ,0 43,0 1 0,0 3 94, ,0 31,5 14,2 1,7-64,0 I ,4 9,6 3,8 3,6 52, ,7 62,8 4,1-94, ,6 48, , o 0,9 27,3 1,0 2,6-26,6 i ,5 3, ,9 95,8 3,2-106, ,6 0,5 96, , ,0-110, ,0-90, , ,

156 Fiske Tabell V f. Vinterfisket Oppfisket mengde Nr. Distriktsnavn Torsk Hyse Kveite Andre fiskesorter Lever Rogn Hoder tonn tonn tonn tonn hl. hl stk. Finnmark fylke i alt , ,2 321,4 274, Alta 1, Talvik 156,8 1,7 7,3 1,2 I Loppa 514,0 25,6 21,9 19, Hasvik 1 871,6 11,3 14,5 19,8 I ) - Alta-Hasvik 2 543,4 38,6 43,7 40,8 i Hammerfest 242,2 8,3. 21, Sørøysund 446,4 5,6 0,9 4, Kvalsund 632,6 8,7 1,7 1, Måsøy I 075,8 37,0 26,2 15, Sørøysund-Måsøy 2 397, 0 59,6 28,8 43,2 I II Kjelvik 994,4 8o,8 32,9 36, Kistrand 36,4 15, Lebesby og Kjøllefj I 051,1 29,8 1,4 26, Porsanger-Laksefj 2 081,9 110,9 49,3 63,0 I Gamvik 124,8 14,6 3,0 21, IC. Berlevåg. 551,1 253,3 12,5 9, Tana 95, 0-3, 0 20, I8 Tana 770,9 267,9 18,5 50, Vardø by 1 005,0 725,6 61, Vardø herred. 2107,1 1031,7 91,7 30, Vardø 3 112,1 I 757,3 153,4 50, Nesseby 66,5 3,4 1,0 1, Vadsø 119,4 19,7 14,0 7, Nord-Varanger. '16,6 2,9 1,7 7, Sør-Varanger. 138,5 8,9 11,0 10, Varanger 441,0 34,9 27,7 26,

157 155 Fiske 1947 i Finnmark Samlet fangstverdi Saltet vanlig tonn Bruken av torskefangsten. Elen gt Fersk Saltet filet Fersk filet Til virket damp - tran - tonn tonn tonn tonn hl. Deltakelsen Antall mann Antall båter , , , , ,6 127,6 14, ,2 139,8 169, o i 565,8 89,5 192,2-24, I 785,6 356,9 376,8-24, ,8 _ 55,4.. _ ,5 38,2 35, ,3 133, ,7 283,1 118, ,3 454,4 399, I ,7 85,2 419, II ,3 27, ,4 24,7 287, I 238,4 137,0 706, / o,6 16,9 27, If ,2 38,2 169,7 - Nr It o,o 35, o 30 1'; ,8 115,1 232, IE ,7 19,3 39 1, IC I 775,2 153,5 178, ( ,9 172,8 569, ] ,4 46, o 27 Z' ,4 15,3 6,o - 28, II 2:, ,9 30,0 17, ' , 1 38,4 62, ,4 104,1 131, , (

158 Fiske Tabell VI b. Vårtorske- Nr. Torsk Hyse Kveite Andre fiskesorter Lever av torsk, sei og hyse Hoder tonn tonn tonn tonn hl 1000 stk. Finnmark fylke i alt , , , , Alta 2,0 2 Talvik 153,2 1,5 3,2 13,8 3 Loppa 138,1 0,6 12,1 7 1, Hasvik, Breivikfjorden 817,5 7,0 21, Alta-Hasvik. 110,8 2,3 22,3 1o6, Hammerfest 335, 9 15,1 55,9 45, Sørøysund 148,2 16,9 18, Kvalsund 118,1 1,I 5,0 3, Måsøy, Rolvsøy og Ingøy. 149,6 0,4 11,8 11, Io Måsøy ,7 61,7 37,0 719 ix Måsøy, Gjesvær 662,7 5,0 39,1 41, ' 12 Sørøysund-Måsøy, 55 22,0 190,4 1 57, Kjelvik 111,5 9, Kjelvik, Kamøyvær, Skarsvåg 499, 1 7,9 13,1 28, Kjelvik, Honningsvåg ,7 91,8 124, i6 Kistrand 84, 2 2,6 2 5, Lebesby 119,7 4,0 3,6 24 Lebesby, Kjøllefjord 882,5 8o,o 40,4 85, Porsanger-Laksefjord 6 255, , , Gamvik 303,5 3,5 8,1 7, Gamvik, Mehamn 066,3 67,5 57,2 55, Gamvik, Finnkongkeila 4 1 3,5 2,8 4, Berlevåg I 189,5 106,4 48, Berlevåg, Kongsfjord 562,5 20,5 8,4 18, Tana 35,0 26 Tana 3 570, 3 200,7 12 7,4 226, I Vardø by 3 667,o 206,7 203,0 1 59, Vardø herred, Kiberg 443,4 63,2 40,9 1 9, Vardø herred, Syltefjord 372,2 11,3 5, Vardø herred, Båtsfjord 4 828,o 638,6 215,8 267, Vardø 93,0,6 919,8 460,8 452, Nesseby 10,0 2,0 L4 7, Vadsø 154,0 8,7 6o,, 39, Nord-Varanger 91,7 8,3 8,6 2 3,4 35 Sør-Varanger 36,1 2,0 1 4,8 26, Sør-Varanger, Gr. Jakobselv 3,5 0,5 1, Varanger 295,3 21,5 86,4 96,8 262

159 157 Fiske 1947 fisket i Finnmark. Samlet fangstverdi Saltet Bruken av torskefangsten. Hengt til rundfisk Hengt til rotskjær Fersk Filet Tilvirket damptran av torskelever Deltakere Antall i alt Mann Båter tonn tonn - tonn tonn tonn lal , , ,8 537, Nr _ 2,0-4 2 I , 0 120,5 I6,I 13, ,5 1 44, ,6 103,2-216, ,1 233,8 16,3 276,6 8o ,0 3,0 3,4 163,5 8o f ,7 1 13,5 17, ,2 20,0 43,8 28,1-6o oo8 103,2 35,7 10, ,8 130,9 34,3-223, IO ,6 87,8 3,0 242, II ,5 287,7 108,7 451,6 223, ,5 65, , ,7 165,1 4,2 85, ,6 88,6 2,7 918, ,7 67,6 12, ,8 63,4 0, ,5 777,711,5 12, , ,7 18,9 1039,4 12,9 I 515 I ,2 159,9 7, ,4 656,4 29,7 5,8 _ ,9 328,1 10,0 0, ,9 952,2 - _ 21, ,1 429,5 20,9 3, IO ,0-5,0 6o I , ,1 68,0 35, ,8 936, ,7 98,7 971 I ,3 100,9 5, ,0 278,7 16,7 0, I 122, ,1 25,3 791,1 201,8 I 405 I , ,5 47, ,7 300, , ,4 93,3 6,4 19, ,5 6o,6 10,7 1, ,9 27,1 5, ,5 2,0 1, ,8 191,5 24,2 22,

160 Fiske Tabell VI a. Vårtorskefisket i Finnmark Sammendrag for fiskeristatistikkdistriktene. Fangstmåte, fangstmengde, priser, verdi, bruken og deltakelse. Pors- Sørov- Alta Statistikkdistrikt - anger- sund- Hasvik Tana Vardø Varanger I alt Laksefjord Måsøy Distrikt-nummer Fangstmengde: Torsk fisket ra. garn tonn 350,0-78,4 256, 0 20,0 91,7 796,1 -»- line» 563,1 932, , , ,2 42,1 IO 771,2 -s- snore» 197,7 I 567, , , ,4 161,5 II 456, 0 -»- not» - 50,0 19, ,6 I alt torsk (sløyd) tonn r 110, , ,6 295, ,9 Lever hl 457 i Solgte hoder i000 stk Andre sorter fisk tonn 130,9 369,7 i 156,9 554, ,6 204,7 4249,4 Gjennomsnittspriser: Torsk (sløyd) pr. i oo kg 30,96 30,93 29,52 27,14 29,38 28,08 29,3 0 Lever pr. hl» 40,03 39,99 40,01 40,01 40,00 39,97 40,00 Solgte hoder pr. r000 st» 16,29 17,18 17,31 19,62 17,29-18,03 : Torsk sløyd , Lever» Solgte hoder» I 220 JO C0 I alt av torsk» Andre sorter» oo6 282 Samlet verdi» Foredlingsmdte: Sløyd torsk saltet tonn 584,1 I 478, ,8 940, ,8 56, ,5 -»-- rundfisk» 233,8 287,7 I 227, , ,5 191, »- rotskjær» 16,3 108,7 18,9 68,o 47,1 24,2 283,2 -»- fersk vanl.«276,6 451,6 I 039,4 35, ,7 22, ,8 -»- filét» ,7 12,9-300,5-537,1 Lever til damptran hl 457 i * andre transort. * II 403 # fersk anv. * Tilvirket damptran» 8o 520 I o Tranprosent % 1,4 9,2 26,8 17,1 44,4 1, 1 100,0 Deltakelse: Åpne båter uten motor Antall mann I 092 Åpne båter med motor 5 II Antall mann Dekksbåter med motor Antall mann I III Ialt. Antall hovedfarkost i 858» mann 757 I 215 I 432 I

161 159 Fiske 1947 Tabell VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst.' Nr. I Fylke Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse tonn tonn tonn Oslo' 2 Østfold 17 IC Akershus Buskerud 2 I Vestfold Telemark IO Jo Aust-Agder Vest-Agder Rogaland I0 Hordaland I' Bergen' 'z Sogn og Fjord. 20 To II Møre og Romsd Sør-Trøndelag o Nord-Trøndelag Nordland. I o Troms Finnmark o I alt I tonn N.r. Sild Makrell Uer Sei Sorten unevnt3 hl tonn tonn tonn I alt o8o I I I 400 I IO I 580 6o II 37o o8o 36 IC) o II II II 510 ii I I zgo IOI o Disse mengder og verdier er ikke regnet med i noen av de andre tabellene i nærværende hefte. 2 Oppgave mangler. 3 I oppgavene mangler for en del spesifikasjon av forbruket, bare totalverdien er angitt.

162 Nyttefisk og viktige skjell- og Tegnet av Thorolv Rasmussen. IZSIrièrri/77 Soo cm. vo cm. --- Torsk 80 cm 5?/-5/msi/c/ 2o cm. A ,27 5tausi/c/.50 cm. Lodde /5 CP? 17yse 50 CM. Lyr 70 cm...5e1 80 Cm Xe/mule 25 c/m. Sypilre 20 cm. Zys//79 /oo C/77. Lange /00 cizz Ta/zybrosizze sv cm 0/e/7,oål /5 cm 8/å/a/79,e /oo cm. 210SMe 60 CM. /7o/-mq/e/ 65 cm. MR/ //1/ N. Stors/Z 20 cm live/le 200 CM. ea/5efly/7dre 20 cm 4*. 11:04, 411,.,,est V4% ,,1291/0 " Skrubbe vo cm. # 0" Samciflyndre Jo cm

163 krepsdyr i norske farvann. Mdlene gjelder vanlig stor markedsvare. Lomre 40 on. Marefl (5mOr77) 40cm. PigOvar 60 C/77 Lairseslôrje Mahrel/s/6rie 290 cm AlaIme// 40 cm '"''''''')»)»n'tp , 1,1. fie.516vnakre// rOsteirb/t loo f/elrirsiembit 72o an ea 70 C/77 AF7sIrie// 74 C/77.

164 12 *Art " '00 17 h 1:,»:+14: '2> - _ Thorg/y /Fa 1/.51P/7 /94/ for 2Vo /-9 Irerier" A

165 Fisk eristatistik kdistrik ter Fylkes9ren5er d,siroitsg,nse, NO RDK NORDKAP\ 38 1' oop I_KS FJORD/,ItNGE-7? PORS-jr ANGEK )1 '.1 40 SVARDO WIRY 30 LANGSy 3 cf, ' 310: (;2 7.8 LA RI3ST BODO.' S4TEN 444,,. KR SUN 6'0 20 4,0 19 STAT-* maaløyro 17 e 141, BERGET KAUGESU ttarh0y-i. 5TAV.G3, / VIKNA 23 e INDE5NES TR/ENA- VEGA es- RENDAL a- r-./ HEDMARK 8 RANA/ F SN... De 41 fiskeristatistikkdistriktene: 1. Østfold fylke 21. Ytre Trondheil s 2. Akershus fylke fjord 3. Oslo ly'ke Ser-TrOndelag 4. Buskerud fy Ike fylke 5. Vestfold fylke 25. Indre Trondheims- 6. Telemark fylke fjord 7. Aust-Agder fylke 26. Namdal 8. Mandal - j Nord-Trøndelag 9. Lista., / fylke 8-9. Vest-Agder - fylke 27. Ser-Helgeland 70. Jæren og Dalane 28. Nord-Helgeland il. Nord-Rogaland 29. Salten-Folla Rogaland '4/Ike 30. Steigen-Of sten 12. Hardanger 31. Lofoten 13. Sunnhordland 32. Vesterdlen 14. Nordhordland Nordland fylke 12-14, Hordaland fylke 33. Va'gsfjord -Senja 15. Bergen fylke 34. Kvaløy-Malangen 16. Sognefjorden 35. Lyngen-Kvan- 17. Sognekysten angen. 18. Fjordane Troms fylke Sogn og Fjordane35. Alta-Hasvik fylke 37. Sorøysund- 19. Sunnmøre Meisøy 20. Romsdal 38. Porsanger- 21. Nordmøre Laksefjord More og Romsdal 39. Tana fylke40. Vardø 22. Froyd-Skreia.11. Varanger 23. Fosen Finnmark fylke Sterre kys/deler: 1-5: Østlandet 29-30: Innlandet eller 6-8! Skagerakkysten Salten 1-10: Sørlandet 36-37: Vest-Finnmark 9-18: Norsjeysten 40-41: Øst-Finnmark 10-18: Vestlandet 38-41: Østhavet (Barents- 1-25: Sør-Norge havet) 27-41: Nord Norge Norske Fiskeredskaper. Arr. av Oscar Sund. I. Spydprinsipp 1-4: 1. Pik (flyndre, kveite). 2. Lodd (do.). 3. Ålejern (-saks, -gaffel). 4. Klepp, hytt. II. Lokkeprinsipp, A. Krokredskap (5-14) 5-8. Handsnorer, dypsagn (-,juksa) (5, Sørlandet, 6, Vestlandet, 7, Nord-Norge, 8, More). (a. blysokk, b. jsrnstein, c. tinnbeite, d. pilk). 9. Sprutdregg. 10. Makrelldorg (e beite). 11. Snik (k. kavistaur). 12. Sildhekle (av vormgut). 13. Botnline (i. ile, 1. line, f. forsyn d. dregg, k. kavl, b. blase Ib. flaggbøye). 14. Hålderringline (k. kjetting). B. Bur ( Åleteine. 161 Hummerteine (k. kalv). 17. Hummerglip (d. dubbel, k. kork, a. agn). 18. Mortglip (b. hom, a. agn). III. Ruseprinsipp (19-21 : 19 Torskeruse (k. kork). 20. Kilenot, laksenot (1. landgarn, ledeg., t. tonne, s. streng, st. stang). 21. Bundgarn (p. påler, s. samleruse). IV. Snareprinsipp: garn (22-25) (k. korktelne, s. steintelne, i. ile). 22. Trollgarn g. grovrnasker). 23. Botnsett. 24. Floytsett (b. blåser). 25. Drivgarn (ka. kabel, r. riar, sl. slag, st. st(ert). V Innsperrinsprinsipp (notpr.): 26. Snurpenot (sn. snurpeline, n. notbåter, 1. lettbåt, sl. sildlodd, ra. moderskip). 27. Landnot. VI. Sileprinsipp (28-31: 28. Snurrevad (k. kavl eller kork). 29. Trål, trawl (o. oterbord, der. s. skyggetaug, sk. stålkuler, r. ruller, (bobbins). 30. Reketrål (o. s. som 29. k. kavl. st. teglsøkker). 31. Sokkenot.

166 Norges Offisielle Statistikk, rekke XI. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 1950 (forts.) Nr. 8. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) - 9. Norges industri (Statistique industrielle.) 10. Lonnstellingen (Recensement des salaires.) 11. Sinnssykehusenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) Stortingsvalget (Elections pour le»stortinga.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) Skattestatistikken (Ripartition d'impôts.) 17. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Norges private aksjebanker og sparebanker 1947 og (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) Norges fiskerier (Les pêcheries norvégiennes.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et,médical.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m.v (Dette etc. des communes.) Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marins pêcheurs etc.) Husholdningsregnskaper mai 1947-april (Budgets de familles.) Husdyrbruket. Produksjon 1946 '17. (Elevage du befall; production. Recherche représentative.) Norges industri (Statistique industrielle.) Lonnstellingen (Recensement des salaires.) Norges postverk (Statistique postale.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers de l'industrie.) Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Folketellingen i Norge 3. desember II. Trossamfunn. (Recensement du 3 décembre II. Population de droit classic par culte.) Norges fiskerier (Les pêcheries norvégiennes.)

167 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914, 1926 et 1948.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av følgende årganger av»statistisk Arboke og»norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige årganger til og med Norges Handel samtlige årganger til og med 1918, dessuten , , september AS JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI, BERGEN