NORGES FISKERIER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII (Grandes pêches maritimes.) UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. OSLO

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 0. NORGES FISKERIER 7 (Grandes pêches maritimes.) UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

4 For årgangene - se Norges Offisielle Statistikk, rekke III.,, 00-0 n IV, senest nr. 0- V, - 0,,, -7,, VI, - If VII, For årgangen 7, VIII, - " VIII, - 7»,,,, VIII, - 7 I årgangen : Side * te linje nedenfra står l'7* iste,,ovenfra 7* iste,, 7* nen ff ff 7, 7* de 7* te neden fra *,te Rettelser: 7, skal være 7. ff 0, ff -70..,.,, 7,,, 0.,,,7,--»,. 0,,,,. ",.» 0 7 dampmedisintran, skal være 0 7. AiS John Griegs Boktrykkeri, Bergen.

5 FORORD. Den foreliggende årgang av Norges Fiskerier fremtrer i alt vesentlig i samme form som forrige årgang. Forsåvidt angår tilveiebringelsen, verdien m. m. av de fiskeristatistiske oplysninger henvises til den oversikt man gav i innledningen for. Utarbeidelsen av statistikken har også denne gang påhvilt assistent Kristian Bratland. Fiskeridirektørens kontor, Bergen august. Asserson. H. J. Salvesen.

6

7 INN HOLD. Oversikt over fiskerinæringen i 7. Side Personell og arbeidsmidler * Fiskere og fisketilvirkere * Fiskefarkostene 0* Fiskeredskapene * Anlegg for fiskens tilvirkning m v * - og verdiutbytte 7* Oversikt over utbyttet av fiskeriene i årene 0-7 7* Fiskeriene 7 * Utbytte av de enkelte fiskerier * Torskefiskeriene * Sildefiskeriene: * Brislingfisket * Laksefisket * Makrellfiskeriene * Hummerfisket * Banktorsk * Fjordtorsk 0* Sei 0* Lange 0* Blålange 0* Brosme * Hyse * Kveite * Gullflyndre * Al * Uer (rødfisk) * Reker * Makrellstørje * Utlendingers fangst innbragt til Norge * Sel- og hvalfangst m. v * Håkjerringfiske * Selfangst m. v. * Bottlenosefangst * Hvalfangst * Fiskeeksporten * Anhang: Statistiske oversikter for lengere tidsrum * Tabeller. Tab. Side Personell og arbeidsmidler Fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster, tilvirkningsanlegg og fiskeredskaper fylkesvis

8 Tab. Side Utbytte av fiskeriene Torskefiskeriene (torsk, sei, hyse, lange, brosme etc.) Sild, brisling, laks, sjøørret Makrell, kveite, gullflyndre, ål, uer, hummer, reker, forskjellig" Nærmere opgave ang. forskjellig" i tabell a b 70 Alle saltvannsfiskerier i hvert av de storre kyststrok 7 Nærmere opgaver vedk. de storre fiskerier 7 Skreifiskeriene 7 Loddefisket i Finnmark 7 7 Fetsild- og småsildfisket 7 Vårsild- og storsildfisket 0 Brislingfisket 0 a 0 Kystmakrellfisket 0 b Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst ( Fisk til husbehov") Table des matiéres. Aperçu de l'industrie de pêche en 7. Pag. Personnel et matériel * Pêcheurs et marchands préparateurs * Embarcations de pêche 0* Engins de pêche * Etablissements pour la préparation des poissons etc. * Produit en quantité et valeur 7* Les pêches en 7 * Produit de chaque pêche * Pêches de morue * Pêches de hareng * Pêches d'esprot * Pêches de saumon et de truite de nier * Pêches de maquereau * Pêches de homard * Morue des bancs * des fjords 0* Lieu noir 0* Lingue 0* bleue 0* Tusk * Eglefin * Flétan' * Plie * Anguille * Sébaste * Crevette * Thon commun * Pêche par des étrangers débarquée en Norvège *

9 Pag. Pêche de phoques et de baleines etc. * Pêche de leiche * Chasse de phoques etc * Chasse de baleine à. béc (Hyperoodon) * Chasse de baleine (rorqual) * L'exportation de produits des pêches * Supplément: Revue statistique pour périodes étendues des pêches ' Tableaux. Tab. Pag. Personnel et matériel Pêcheurs, ouvriers de poisson, embarcations de pêche, établissements et engins de pêche, par provinces Produit de pêches Espèces de genre gadoide (morue, églefin, lingue, tusk etc). Hareng, esprot, saumon et truite de mer Maquereau, flétan, plie, anguille, sébaste, homard, crevettes, diverses" Données plus détaillées sur Forskjellig" (diverses) de tab. a b 70 Toutes les pêches maritimes sur les princ. parties de la côte 7 Données plus détaillées sur les pêches principales 7 Pêches de morue de mer adulte ( Skrei") 7 Pêches de morue à capelan de Finnmark ( Loddefisk") 7 7 Pêches de hareng gras et de hareng petit 7 Pêches de hareng d'hiver et de hareng grand 0 Pêches d'esprot 0 a 0 Pêches de maquereau 0 b Consomption domestique de poisson par les pécheurs

10 De i statistikken opførte fiskearter med fransk og engelsk oversettelse samt deres zoologiske navn. Norske navn Noms français English names (italics) Noms zoologiques Torsk (banktorsk, fjordtorsk) Morue, cabillaud, Cod (skrei, gytetorsk) - cabillaud grand d'hiver Cod, spawning spring and winter Cabillaud Loddetorsk (Finnmark) de Finnmark au printemps, Sei (stor) (pale) (mort). Hyse (kolje) Lyr Hvitting Lange Blålange Brosme Sild Vårsild, fetsild, storsild, småsild Brisling Makrell Makrellstørje Horngjel Laks Sjøørret Lodde Kveite (helleflyndre) Svartkveite (blåkveite) Gullflyndre (kongeflyndre, rødspette) Mareflyndre (smørflyndre, hundtunge) Piggvar Al Uer (rødfisk) Grå Steinbit { Flekket Blå Skate (rokke) Håkjerring Håbrand, lyster Hummer Krabbe (hovring, paltorsk) Reker østers Blåskjell Agnskjell Akker, blekksprut Bottlenose (nebbhval, døgling) Finnmark cod Lieu noir, charbonnier, Coalfish, Sait he do. gr. moyenne, do. medium do petits, do small Eglefin, Haddock Lieu Merlan jaune, Pollack Merlan, Whiting Lingue, Ling Blue ling Tusk, torsk Hareng, Herring h. d'hiver, gras, grand, petit, Spring, fat, large, small Esprot, Sprat Maquereau, Mackerel Thon commun, Tunny Orphie, Hornpike Saumon, Salmon, Grilse Truite de mer, Sea-trout Capelan, Caplin Flétan, Halibut (Flétan noir) Black halibut Plie, Plaice Plie cynoglosse, Witch Turbot, Turbot Anguille, Eel Norway haddock Loup de mer, Catfish Raie, Rays and Skates Leiche, Greenland shark Taupe (requin de hareng), Porbeagle Homard, Lobster Crabe, Crab Crevette, Shrimp, prawn Hultre, Oyster... Moule, Mussel Moule pour appât, Bait mussel Seiche, Squid Bottlenose Gadus callarias, L. Gadus virens, L. Gadus æglefinus, L. Gadus pollachius, L. Gadus merlangus, L. Molva molva, L. Molva byrkelange, Wahlb. Brosmius brosme, L. Clupea harengus, L. Clupea sprattus, L. Scomber scomber, L. Thymus vulgaris. Belone vulgaris, Flem. Salmo salar, L. Salmo trutta, L. Mallotus villosus, O. F. Müll. Hippoglossus vulgaris, L. Platysomatichthys hippoglosso des, Wahlb. Pleuronectes platessa L. Platessa cynoglossus, (L.) Rhombus maximus, L. Anguilla vulgaris, L. Sebastes marinus, L () ( do. viviparus, Kr.) () Anarrhicas lupus, L. () - minor, Olafs. () - latifrons, Steenstr. ( Raja batis, L. () clavata, L. () Laemargus microcephalus, Bl. Schn. Lamna cornubica (Omel.) Homarus vulgaris, L. Cancer pagurus, L. Pandalus borealis, Kr. Ostrea edulis, L. Mytilus edulis, L. Mytilus modiola, L. Ommatostrephes todarus, d'or Hyperoodon rostratus, Müll.

11 Fiskerinæringen i 7. I. Fiskere og fisketilvirkere. Fiskere. Antall: 00 07, 7, Det samlete antall av fiskere i viste en nedgang av 0 i forhold til antallet i. I 7 er,der derimot en økning av sammenlignet med. Økningen i antallet er størst for den gruppes vedkommende som har fisket som eneste erhverv () og dernest for den som har det som bierhverv (7). Fylkene fra og med More og nordover hadde et større antall fiskere i 7 enn i, likeledes Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Av det samlete antall fiskere i 7 hadde 7 eller 7 procent drevet fiske som eneste erhverv ( 0). eller 0 pct. som hovederhverv ( ), 7 eller pct. som bierhverv ( 77). Av de enkelte fylker figurerte Nordland med det største antall personer som var beskjeftiget med fisket. I 7 utgjorde antallet av fiskere i dette fylke eller ganske miaktig fjerdedelen av landéts samtlige. More som dernæst hadde det største antall hadde 0 0 ferre enn Nordland. Av fiskere alene i gruppen»eneste erhverv«, hadde Nordland 7 flere enn More. Troms hadde 7 eller det tredjestørste antall fiskere, men ikke mer enn vel halvt så mange som Nordland. Derefter kommer i rekkefølge Hordaland med, Finnmark med 7, Sør-Trøndelag med, Rogaland med Og Sogn og Fjordane med 0. Av disse fylker hadde Sør-Trøndelag det største antall fiskere henhørende under gruppen»eneste erhverv«. Av ostkystens fylker hadde Vestfold og Østfold det største antall fiskere med henholdsvis og. Fisketilvirkere. Antall: 7, 0 0, 7 0. Fn meget stor del av det samlete antall personer som i 7 var beskjeftiget med fiskeproduktenes tilvirkning (bortsett fra den fabrikkmessige fremstilling) finnes opført på More, nemlig 77. De øvrige fylker hadde et betydelig mindre antall. Nordland hadde 7 tilvirkere altså'ikke halvt så mange som Møre, Rogaland, Sør-Trøndelag og Finnmark.

12 0* Fabrikkarbeidere. For 7 foreligger ider kun,opgave over utførte antall timeverk ved hermetikk-, sildolje- og guanofabriikkene, ikke over arbeiderantallet Man regner årsverk (altså en arbeider i full beskjeftigelse ett år) = 00 timeverk. Det samlete antall timeverk utgjorde 7 00, som fordelte sig med 700 på hermetikkfabrikkene, på sildolje- og sildemelfabrikkene og 00 på guanofabrikkene. II. Fiskefarkostene. Nedenstående opgaver over dampskiber, dekkete motorfartøier og dekkete seilfartøier er hentet fra»fortegnelsen over merkepliktige norske fiskefarkoster«. Opgavene omfatter foruten de farkoster som benyttes til selve fisket, også fartøier som spesielt anvendes i sild- og fisketransporten på kysten, agndampere, losjifartøier, slepefartøier og selfangere. Det bemerkes, at en økning i antallet behøver ikke altid å bety en tilvekst av nybyggete fartøjer, men kan skyldes at allerede eksisterende fartøier har gått over til sådan virksomhet at de kommer inn under loven om registreringsplikt for fiskefartøier. For foreligger ikke opgaver over ovennevnte fartøier. Dampskiber. Antall:, Antallet av dampskiber er sammenlignet med antallet av motordrevne fiskefartøier ganske ubetydelig. Av de enkelte fylker var det største antall dampskiber hjemmehørende i Møre og det næststørste i Rogaland. Antallet utgjorde henholdsvis og 0. I de øvrige fylker var antallet betydelig mindre. Av fylkene på strekningen fra og med Vest-Agder og østover var det bare Oslo og Vestfold som hadde dam pskib er Motorfartoier med dekk. Antall: 0, 7 0. Den norske fiskeflåte dannes hovedsakelig av motorfartøier dekkete og åpne. Det største fylkesvise antall av dekkete fartøjer sees opført på Nordland med. Møre kommer ikke langt efter med. Hordaland og Troms figurerer også med store tall, begge med litt over tusen fartøjer hver. De fylker som dernest hadde størst antall var Rogaland med, Finnmark med 7, Sør-Trøndelag med og Sogn og Fjordane med fartøier. Av østkystens fylker stod Østfold med fartøier langt foran de øvrige. Seilere med dekk. Antal: 00, 7 0.

13 * Antallet synes å være i jevn tilbakegang. Sannsynligheten for at antallet av,disse fartøjer fremtidig vil bli øket ved nybygninger er ternmelig liten. De fleste seilere hørte hjemme i Hordaland, Rogaland, Sør- Trøndelag og Vest-Agder. Åpne molorbeiter. Antall:, 0, Antallet av omhandlede båter er fortsa# stigende. Dette kan for en del tilskrives de økonomiske forhold innen bedriften, som tildels har nødvendiggjort,en 'omlegning til billigere drift Her siktes særlig til torskefisket. Av disse båter fantes de fleste i Nordland, 7 eller omkring av landets samtlige. I Møre og Rogaland forekom de i et antall mellem 00 og 00. Nogen ferre var Ider i Vestfold, Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder, men i ing'en av disse fylker var antallet under et halvt tusen for Vestfolds vedkommende en god del over. Åpne båter uten motor. Antall:, 7, Også av disse båter var antallet voksende, men forøkelsen fra til 7 var i virkeligheten ikke så stor som ovenstående tall gir uttrykk for. I opgavene for et par herreder i Nordland var i nemlig opgitt feilaktig et betydelig mindre antall enn i 7. Av de enkelte fylker hadde Nordland flest åpne motorbåter, nemlig 7. Dernest korn Møre med 7, Hordaland med 7 og Sør-Trøndelag med. Av øvrige fylker som hadde et ganske stort antall mellem 000 og 000 var Troms, Sogn og Fjordane, Finnmark, Nord-Trøndelag og Rogaland. Doryer. Antal: 70, 7, 7. Doryene fordelte sig vesentlig på Troms, Nordland og Møre. Fiskeredskapene. n av de forskjellige fiskeredskaper var med et par undtagelser nær storre i 7 enn i. Bare antallet av snurpenøter for sei, stengenøter for sild og torskegarn viste en mindre nedgang. Tiltross for stigningen i redskapsmengden som tallene viser, er forholdet stort sett det, at nyanskaffelsene ikke står i forhold til hvad der normalt skulde forekomme av årlig avgang. Dette forhold henger sammen med fiskernes utilstrekkelige fortjeneste. Nedenfor vil bli gitt en kort oversikt over hvordan forholdet stiller sig med hensyn til antallet av de forskjellige redskaper. Det gjøres opmerksom på, at i sin almindelighel kan man på grunn av opgavenes skjønsmessige natur ikke uten videre betrakte tilgang eller tilbakegang i antallet av de forskjellige redskaper, som et korrekt uttrykk for det virkelige forhold.

14 * Snurpenoter for sild. Antall:, 0, 7. Når antallet i 7 er så meget mindre enn i skyldes det den omstendighet, at der i antallet for er medtatt snurpenøter for lodde, som i denne årgang er opført særskilt. Man bemerker, at der for Møres vedkommende som hadde det største antall av dette redskap, var en ganske stor nedgang i antallet fra til 7, nemlig henholdsvis 7 og. Rogaland og Nordland hadde dernest flest snurpenøter for sild med henholdsvis 70 og. Snurpenoter for brisling. Antall:,, 7. Den hovedsakelige Idel av disse nøter hørte hjemme i Hordaland og Rogaland. Snurpenoter for sei. Antall:, 7 7. Antallet holder sig temmelig uforandret. Det største antall av snurpenøter for sei eller 7 stk. sees opført på Møre, som hadde langt flere sådanne nøter enn Nordland og Finnmark, som dernest kom med 7 og 7. Snurpenoter for makrell. Antall: 7, 7. var det første år opgaver over antallet av dette redskap blev innhentet. Dette forhold kan for endel forklare årsaken til den forholdsvis store økning i antallet for 7. Tilgangen falt i størst grad på Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Henimot halvdelen av det samlete antall eller nøter tilhørte Vest-Agder; Rogaland hadde 0. I hvert av de øvrige fylker hvor dette redskap forekom, Aust-Agder undtatt, utgjorde antallet bare nogen få stykker. Snurpenoter for lodde. Antall: 7. Tidligere er antallet av dette redskap medtatt sammen med snurpenøter for sild. n fordelte sig på de tre nordligste fylker med det største antall på Finnmark. Stengenoter for sild. Antall: 0, 7 0. Nedgangen i antallet i 7 rammet flere fylker, men særlig Vestfold, Østfold og Troms. Fra Hordaland fylke og nordover forefantes dette redskap i et forholdsvis stort antall i de forskjellige fylker. Størst antall hadde Nordland med, så Hordaland med, Møre med, Troms med og Sør-Trøndelag med 0. Stengenoter for brisling. Antall:, 7. Den forholdsvis store forøkelse i antallet i 7 skyldtes særlig tilgang i Vestfold fylke. Også i Østfold var der tilgang om ikke i samme store grad. Begge disse fylker viste imidlertid tilbakegang i antallet av stengenøter for sild og det er meget sannsynlig at opgavegiverne har forvekslet disse redskaper. Ved siden av disse fylker må også nevnes Møre og Sogn og Fjordane. Henimot / eller av idet samlete antall av idette redskap tilhørte Hordaland.

15 * Slengene/er for sei og annen fisk. Antall : 7, Møre fylke sees opført. med 0 av disse noter, hvilket er et betydelig storre antall enn i noget annet fylke. Hordaland hadde det næststørste antall eller, Sogn og Fjordane og Rogaland. I Nord- Trøndelag, Troms og Finnmark, hvor redskapet forekommer i mindre utstrekning enn lenger syd, steg antallet ganske betraktelig i 7. Stengenoter for makrell. Antall: 0, Her bemerkes særlig den store fremgang i antallet for Vest-Agder, fra i til i 7. Dette antall stod dog en god del tilbake for Hordaland og Rogalands, hvor de fleste,makrellnøter fantes (henholdsvis 0 og 7). Brislingirengder og låsnoter. Antall:, 7. For Nordlands vedkommende var antallet av låsnøter (for sild) fortsoft nedadgående. I utgjorde antallet således, i 0 og i 7 7. Nedgangen, som synes merkelig, kan ikke forklares på annen måte enn at den må skyldes opgavenes ufullstendighet. For flere fylker, således More, Sogn og Fjordane, Rogaland og Akershus var der en titgang for ide enkelte fylker fra til. Den største mengde 0 eller omtrent / av totalmengden hørte hjemme i Hordaland. Nærmest Hordaland, men langt efter kom Rogaland med, Møre med og Sogn og Fjordane med 7. Synkenoter for sei. Antall: 7,, 7. Dette redskap forekommer ikke på syd- og østkysten. Redskapet har sin sydgrense i Rogaland, hvor der forefantes et mindre antall. Antallet i 7 fordelte sig nokså jevnt hovedsakelig på fylkene fra og med Møre og nordover (Nord-Trøndelag undtatt), Troms hadde de fleste synkenøter. Sildegarn. Antall: 0 0, 7 7, 7 0. Møre, hvor antallet av sildegarn utgjorde, stod her i en klasse for sig, idet ikke noget fylke tilnærmelsesvis hadde et så stort antall. Sør-Trøndelag kom som nr. med 0 0 og Nordland som nr. med 7, altså ikke mer enn omkring halvt så mange som Møre. Efter disse kom Rogaland, Nord-Trøndelag, Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane med en mengde mellem 000 og Torskegarn. Antall: 0, 00, 7 7. Nedgangen i antallet i 7 falt vesentlig på More; hvor antallet gikk tilbake med ca. 000 til 7 7. More fylke hadde dog fremdeles den største mengde av torskegarn. Nordland hadde,den næststørste og viste en forøkelse i antallet av vel 000 garn. Fylkets samlete mengde utgjorde 7. Tilsammen henhørte til disse to fylker omkring / av hele mengden. Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark kom dernæst med mellem 000 og 000 garn.

16 * Makrellgarn. Antall: 7, 7 07, 7 7. Hovedmengden av garnene fordelte sig som tidligere på Vest-Agder med 7, på Rogaland med og på Vestfold med 7. Reketråler. Antall:,, 7 0. Som omtalt i forrige årgang har reketrålfisket utviklet sig adskillig i årene siden og særlig i Møre fylke, hvor det største antall av dette redskap fantes i 7. Siden er antallet i Møre tredoblet. Forøvrig viser antallet for de fleste fylker stigning i løpet av de senere år. Efter Møre hadde Østfold reketrålier, Vestfold 7, Vest-Agder og Telemark. Nordenfor Sør-Trøndelag forekom idette redskap ikke. Snurrevad (flyndrenøter). 7, 7. Antallet er fremdeles stigende og man kan nok regne med at det fortsalt vil øke, idet flyndrenoten er et effektivt fiskende redskap og forholdsvis billig å anskaffe. I 7 har det særlig funnet en utstrakt anvendelse i de tre nordligste fylker. I Nordland var der således en tilgang av, i Troms og i Finnmark. Diet største antall forefantes i Nordland, hvor der var 0 flyndrenøter eller henimot dobbelt så mange som i Møre, hvilket fylke hadde idet næststørste antall med 0. Derefter kom Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane med henholdsvis 7, og. Snurrevad (rundfiskvad). Antall: 7. Dette er første gang opgaver over antallet av dette redskap er blitt innhentet. Rundfiskvadet hører hos oss til blandt de nyeste redskapsarter. Det brukes særlig på Møre. Utenfor dette fylke er def vesentlig i Sogn og Fjordane det har funnet nogen anvendelse. Kilenater. Antall: 70, 7, 7. Her var en ganske betraktelig tilgang i 7, som fordelte sig på de fleste fylker og særlig på Sør-Trøndelag, Troms, Møre og Finnmark. Laksefisket har i de aller seneste år gitt et godt kvantitativt utbytte og dette. kan for en del forklare årsaken til den store økning i antallet av kilenøter. Sør-Trøndelag hadde det største antall 0 og derefter kom Møre med 07, Nordland med 0 og Sogn og Fjordane med 00, altså et temmelig antall. Dernest fulgte Finnmark, Hordaland, Nord-Trøndelag og Troms med mellem 00 og 00. Al- og hummerteiner. Antall: 7,, 7. Den vesentligste del av forøkelsen i antallet i 7 falt på Vest- Agder. I More synes 'anvendelsen av teiner å være i fremgang. Det største antall fantes i Vest-Agder,og Rogaland, som tilsammen hadde mer enn halvdelen av totalmengden eller hver 'henholdsvis 7 0 og 7. Aust-Agder og Hordaland hadde også et betydelig antall, men langt ferre enn de to førstnevnte, nemlig henholdsvis og 7.

17 * Torsks. og dieruser. Antall:, 70, 7 ' 0. Fisket med ruser har tatt et betydelig opsving i Møre og i 7 kom der til henimot 00 stk. i dette fylke. Ert lignende antall sees også mengden for Akershus å were blitt foroket med. I Møre forekom det største antall av dette redskap med 7 og derefter kom Aust-Agder med, Vestfold med 07, Telemark med 70 og Rogaland med 7. Fiskeredskapenes samlete verdi var i beregnet til. mill. kroner, i til. mill. kroner og i 7 til. mill. kroner. Belopene refererer sig til hell skjønsmessige ansettelser. anslagene omfatter foruten forannevnte redskaper også liner og bunngarn etc. Av de enkelte fylker representerte Møre i 7 i likhet med det foregående år den istørste. kapitalinnsats på fiskeredskapenes område med. pct. av den samlete verdi eller. pct. mindre enn i. Nordland hadde den næststørste andel eller 7. pct. av totalverdien og så fulgte Hordaland med pct., Rogaland med 0. pct., Troms med 0 pct., Finnmark med 7. pct., Sogn og Fjordane med. pct. og Sør- Trøndelag med. pct. Gjennemsnittsverdien av fiskeredskaper pr. fisker varierte temmelig meget for de ienkelte fylker. Dette er som nevnt i forrige årgang nokså naturlig, idet 'driitsmåtene for de samme fiskerier kan være nokså uensartet innen de forskjellige fylker. Et annet forhold som her spiller sterkt inn er, at en driftsmåte, som er særlig utpreget i et fylke, kan kreve større kapitalinnsats enn i et annet, hvor 'driftsmåten vesentlig kan være anlagt for anvendelse av billigere utstyr. Gjennemsnittsverdien pr. fisker i 7 viste nedgang for samtlige ovennevnte fylkers vedkommende i forhold til. Nedgangen var størst for Møre, Rogaland og Hordaland, som var ide fylker som hadde 'den høieste gjennemsnittsverdi. Efter de foreliggende,opgaver skulde hver fisker i landet i 7 gjennemsnittlig være i besiddelse av fiskeredskaper til,en verdi av 0, hvilket betegnet en nedgang av i forhold, til. Nedgangen skyldtes ikke at mengden av redskaper var gått tilbake, men henger sammen med den almindelige forringelse i verdiene. Rogaland, som i hadde størst verdi pr. fisker, holdt i 7 samme stilling med en gjennemsnittsverdi av 7 Møre og Hordaland holdt også stillingen fra som nr. og med henholdsvis og Derefter kom,sogn Fjordane med en gjennemsnittsverdi av 0,Finnmark, Sør- Trøndelag, Troms og Nordland Det bemerkes, at ide anførte gjennemsnittstall er fremkommet på grunnlag av idet samlete antall fiskere altså inklusive bierhvervsfiskerne. Gjennemsnittstallet blir derved trukket en del ned og stiller sig kanskje på grunn herav ugunstigere for det ene enn for det annet fylke.

18 * Fylker med højt antall sådanne fiskere vil særlig bli rammet ved denne beregningsmåte. IV. Anlegg for fiskens tilvirkning m. v. Hermetikkfabrikker. Antall: 0,, 7. Hovedtyngden av vår!hermetikkindustri ligger fortsatt i Rogaland hvor antallet av fabrikker i 7 blev forøket. med 0. Det behøver dog ikke være nye fabrikker allesammen, idet årsopgavene over disse fabrikker bare omfatter fabrikker i drift. I Rogaland var i 7 beliggende 07 hermetikkfabrikker altså over halvdelen av det samlete antall. Dernest følger Hordaland med fabrikker, Sør-Trøndelag med I I, Sogn og Fjordane og Østfold med hver 0. Sildolje- og sildemelfabrikker. Antall:. 0,, 7 7. Disse fabrikker er ay stor betydning for såvel vintersild- som småsildfisket, idet man uten, disse neppe vilde kunde finne avsetning for de store mengder sild som opfiskes. Rogaland fylke hadde de fleste fabrikker, nemlig 7, Møre og Nordland kom dernest hver med. Ellers kan nevnes Hordaland hvor 'der er 7 og Sør-Trøndelag hvor der er fabrikker. Guanofabrikker. Antall:, 7 0. Antallet i 7 fordeler sig på Møre med, Sogn og Fjordane, Nordland og Sør-Trøndelag med - hver. Trandamperier. Antall:, 7. Opgavene omfatter som tidligere kun de 'dampener som anvender kjeler med damptrykk. Tas alle dampener med blir antallet meget større enn ovennevnte opgaver viser. Hovedmengden av damperiene som bruker kjeler med idamptrykk var beliggende i Finnmark,ag Nordland. Fabrikkmessige fiske/ørkener. Antall: 7, 7 0. Møre står her i en. særstilling, Wet ikke mindre enn av samtlige tørkerier var beliggende i dette fylke, hvilket var - mer enn i. Sogn og Fjordane hadde det næststørste antall, nemlig. Salterier. Antall: 0, ', 7. Opgavene er som nevnt i tidligere årganger av mindre verdi, idet der er nokså forskjellig opfatning med 'hensyn til hvilke anlegg som fortjener betegnelsen salteri. Rogaland hadde i 7!salterier, langt flere enn 'noget,annet fylke. Forøvrig kan nevnes More med, Nordland med o.g. Finnmark og Hordaland med henholdsvis og 7. Rokerier. Antall:,, 7. Den forholdsvis stare økning i antallet i 7 falt vesentlig på de tre nordligste fylker og Møre. I sistnevnte fylke og Oslo fantes det største antall røkerier, nemlig henholdsvis og.

19 7* Ishus. Antall: 7, 0, 7. Økningen i antallet av ishus er ikke skjedd i den grad man skulde ventet efter iden utvikling som ferskfiskeksporten har undergått i de senere år. Økningen i antallet for 7 fall særlig på Finnmark, Vest- Agder og Nordland. I Nordland var beliggende, i Sør-Trøndelag, i Finnmark, i Nord-Trøndelag 0, i Sogn og Fjordane og i More ishus. Fryserier. Antall:,, 7 7. De fleste fryserier er nærmest basert på opbevaring og lagring av fiskeprodukter og tildels også andre varer. Frysning av fisk har som nevnt i forrige årgang ennu ikke fått nogen praktisk betydning, når bortsees fra agnfrysningen og en del frosset fetsild. V. - og verdiutbytte. Oversikt over utbyttet av fiskeriene i årene 0-7. År Norske farvann og verdiutbytte av fiskeriene) ton n 000 Fremmede') farvann 000 Ialt 000 A av gj.sn.- verdi 0 utbytte u av hval- og selfangst tbytte tilsam - men , , , , , , , , , , , , , , , , , O, , , 0 Gj.snitt Cij.snitt ) Island, Nordsjøen, Færoiene, Grønland. ) Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke medregnet. Se herom tabell, side.

20 * Fiskeriene 7. Den samlete fangstmengde i var av rekordmessige dimensjoner og 7-års står ikke langt tilbake. Når fangstmengden i 7 blev så stor 'skyldtes delle i første rekke sildefiskeriene, som i sin helhet gav et utbytte adskillig over det normale. Torskefiskeriene gav også d godt utbytte, særlig Lofotfisket. Vårtorskefisket i Finnmark blev derimot en skuffelse. De fleste av våre øvrige sesongfiskerier og de mindre fiskerier som,drives året rundt gav igjennemgående et utbytte som var større enn gjennemsnittsfangsten i de siste 0 år. Den totale fangstmengde i 7 utgjorde Dette var 7 mindre enn i og mer enn i. Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst er ikke medregnet. Sammenlignet med igjennemsnittsfangsten pr. år i ti-året 0- og i ti-året - viste 7-års fangst et overskudd av henholdsvis 00 7 og 0. Procentvis utgjorde stigningen i 7 respektive og. Av den samlete fangst falt 7 på de forskjellige sildesorter og 0 0 på torsk (vekten gjelder sloiet fisk). Sammenlagt medvirket disse tall med. pct. av totalmengden mot. pct. i. Fangs& erdien av fiskeriene i 7 på førstehånd blev mindre enn i ide foregående år til og med. I idet hele må året for fiskernes vedkommende betegnes som økonomisk sett meget,dårlig. Særlig var date en følge av ide ualmindelig slette priser som blev opnådd for produktene av torskefiskeriene.. Det var imidlertid ikke bare disse priser som var utilfredsstillende. Men forholdet var med enkelte undtagelser det samme forsåvidt iangikk alle priser på råproduktene av fiskeriene. Forøvrig vil prisene bli nærmere,omialt under avsnittet vedrørende de enkelte fiskerier. Den samlete førstehåndsverdi av fiskeriene i 7 var. mill. en betegnet en nedgang av. mill. og 0 miii. i forhold til og. Denne store nedgang falt i første rekke på torskefiskeriene, hvis verdi gikk ned med. mill. fra til 7. Gjennemsnittsverdien pr. år av fiskeriene i ti-året 0- utgjorde. mill. Omregnet efter iengrossprisindeksen (Det Statistiske Centralbyrå's) utgjorde den reelle verdi i 7. miii. Til tross for at fiskekvantummet i 7 var pct. større enn gjennemsnittlig i tidsrummet 0- lå den reelle førstehåndsverdi av fisket. mill. under gjennemsnittsverdien i samme tidsrum. Torskefiskeriene spilte på langt nær den samme rolle for den samlete verdiavkastning av fiskeriene i 7 som i og de nærmest foregaende år. Mens torskefiskerienes andel av totalverdien i utgjorde 0. mill. eller. pct. var de tilsvarende tall i 7 mill. og. pct. Nedgangen utgjorde. miii. eller. pct. en

21 * av sildefiskeriene utgjorde 0 mill., som svarte til. pct. av den samlete verdi. Denne verdi betegna også nedgang i forhold fil, men ganske uvesentlig sammenlignet med torskefiskeriene. miii. Tilsammen medvirket ialtså forske- og sildefiskeriene med. pct av den samlete verdi av fiskeriene i 7...utgjorde disse fiskeriers andel 7. pct Fylkesvis fordeler verdien av ilandbragt fisk sig på Nordland med næsten en fjerdedel av totalverdien eller miaktig pct Møre fylke hadde den nwststørste andel med pct og så Rogaland pct., Finnmark pct, Hordaland pct, Troms pct. og Østfold pct. Sistnevnte fylkes forholdsvis store andel er bemerkelsesverdig. Fra nordmennenes fiske på fremmede farvann, ved Island, Færøiene og i Nordsjøen blev bl en verdi av. miii. brag( hjem til Norge. n var omkring dobbelt så stor.som i, men verdien. mill. mindre. utbyttet av hvalfangsten som i 7 utgjorde 0.7 mill,. viste et underskudd av. miii. i forhold til. Det fangete antall hval var mindre.enn i, men der blev allikevel utvunnet mer olje i,7 000 fat mer. 7 har for samtlige hvalfangstselskaper vært vanskelig, for enkelte få endog ødeleggende. Vanskelighetene var ikke skapt av sviktende produksjon, men de var resultatet av sterkt reduserte priser på verdensmarkedet og av iden meget betydelige kronestigning. utbyttet av sel- og bottlenosefangsten utgjorde 000 mot i. Det samlete verdiutbytte av hval-, sel- og bottlenosefangsten utgjorde således ialt mill. eller mill. mindre enn i. Legges verdien av hval- og selfangsten og fiskeriene i 7 sammen fåes et beløp av. mill. kroner eller henholdsvis. mill. og 7.7 mill. kroner mindre enn i og. Omregnet efter,engrassprisindeksen utgjorde 7-års reelle verdi 7. mill. kroner. TH sammenligning med for-krigsverdien kan anføres at gjennemsnittsverdien pr. år i ti-året 0- utgjorde. mill. Ved bedømmelsen av 7- års fremgang i verdi i forhold til nevnte gjennemsnittsverdi må man være,opm,erksom på, at foruten iden foran 'omtalte store forøkelse i fiskeutbyttef, har også hvalfangsten gitt et stigende fangstutbytte. Den produserte mengde hvalolje i 7 var således mellem / og ganger større enn den gjennemsnittlige årsproduksjon i Arene 0-. Utbytte av de enkelte fisketier. (Se også de tabellariske oversikter side * og flg.) Torskefiskeriene gav i sin helhet et fangstutbytte som kan betegnes som litt over middels godt. Det nådde ikke iden samme størrelse som i

22 0*, men var nog& stone enn i. Def gode totalutbytte skyldtes først og.fremst fisket i Lofoten, som var rikere enn det har vært i noget år siden, ida partiet var miii. stk. stone. Vårtorskefisket (iodidefisket) i Finnmarken blev forsåvidt en skuffelse. Der blev iopfisket bare vel I/ av mengden i. Den samlete fangst av torsk utgjorde. mill. stk.. miii. mindre enn i. Omgjort til vekt.utgjorde mengden sløiet fisk (altså uten hode og innvoller). 7- års fangst lå over igjennemsnittsfangsten pr. år i ti-året 0- og - med henholdsvis. miii. og. miii. stk. Til produksjon av klippfisk blev anvendt. mill. stk. et i og for sig forhold til,de senere år meget stort kvantum, men 7. mill. mindre enn i. Den,gjennemsnittlige mengde som er medgått hertil i Arene - utgjorde. mill. stk. pr. år,og lå således en god del under mengden i 7. Det til rundfisk anvendte kvantum utgjorde 7. miii. stk. Dette er. mill. mindre enn i, ida produksjonen nådde ;en ;hide som aldrig for. Siden 0 er idet bare Ar, nemlig, og som kan opvise en stone rundfiskproduksjon enn den i 7. Torskens leverholdighet har i de senere år vært usedvanlig stor og kulminerte i. Fra 'dette år har leverholdigheten vært nedadgående. 7 'dannet ingen undtagelse. Den beregnede leverholidighet pr. 000 fisk gikk dette år betraktelig ned. Efter den foretatte beregning gav 000 fisk i 7.gjennemsnittlig liter lever, men 0 liter i, 7 liter i, 7 liter og 0 liter i. Man må tilbake til for A finne et Ar,med lavere leverholdighet enn i 7. Distriktsvis sett var fisken i Lofoten mest leverholdig. 000 fisk gav her liter lever, i Troms liter, i Finnmark (skrei) liter og i More 7 liter. Loddetorsken i Finnmark,gav liter. Det samlete leverparti i 7 utgjorde, 00 mindre enn i. Praktisk talt hele mengden 7,medgikk til produksjonen av dampmedisintran, hvorav der i 7 blev tilvirket 7 Tranpartiet utgjorde pct. av levermengden, som blev anvendt hertil. Produksjonen av dampmedisintran har holdt sig meget hoi i de senere Ar, og i betegnet den således rekord med en mengde som var 0 større enn i 7. Gjennem,snittsproduksjonen pr. år i ti-året 0- 'utgjorde 0 hi. og i - Av rogn utgjorde mengden i , en mengde som, ar stone enn i. 7-års mengde var adskillig over middels stor (og av rekorddimensjoner. Torskens rognhadighet var i in helhet omtrent som i 00,0 fisk gav i 7 gjennemsnittlig liter, liter. For Lofoten alene var fisken mer rognholidig i 7

23 * enn i, men står ellers adskillig tilbake for årene, og. Av rognpartiet i 7 blev saltet for eksport utbyttet av torskefiskeriene utgjorde 0.7 'mill. og var helt utilfredsstillende. I og var verdiutbyttet henholdsvis.7 mill. og 0. mill. stone. I ti-året 0- utgjorde gjennemsiïiisverdien 'pr. år. mill.,eller. mill. mer enn i 7, når dette års verdi omregnes fra nominell til reell verdi. Den lave verdi i 7 h enger sammen med ide ualmindelig 'Slette priser som dette år blev opnådd for fisken -,gjennemsnittlig. pr. 00 stk. sløiet torsk mot 7.7 i, 0.7 i og års.pris ligger endog betydelig under prisene for krigen. For årene 0- utgjorde således gjennemsnittsprisen. mot.7 i 7, omregnet efter engrossprisindeksen. Den lave fiskepris i 7 skyldies vesentlig at der ved fiskets begynnelse tå store beholdninger tilbake av klippfisk og tørrfisk - særlig av torrfisk - fra 'clef rike fiske i. Dette forhold hadde sin.naturlige innvirkning på prisene som blev anlagt for fiskekjopet i 7. Lever- og rognprisene stillet sig bedre 'elm fiskeprisene, tennskjont,også disse var lavere enn i de foregående år. Gje'nnemsnittsprisen pr. lever utgjorde.7 mot.0 i, 0.77 i og. i. Gjennemsnittsprisen pr. rogn utgjorde 0. mot. i,. i og.7 i. Deltagelsen i torskefiskeriene var ikke så stor som i og. En medvirkende årsak hertil var kanskje de - dårlige utsikter med hensyn til fiskeprisene. Efter.det rike fiske i Lofoten reiste ikke så mange fiskere som vanlig fra Lofoten og Troms til Finnmarken for å delta i vårtorskefisket Deli:ageism i dette fiske blev som følge herav endel under middels. Det samlete antall fiskere som deltok i skreifiskeriene 7 er opfort med, hvorav 0, deltok i vårtorskefisket i Finnmark. De tilsvarende fall i var henholdsvis 77 og. Tallene må reduseres for å få frem det virkelige forhold, da samme fiskere på grunn av flytning for,deltagelse i fisket i forskjellige strok kan være tellet mer enn en gang. Fangstutb'yttef av vinterskreiliskeriene (utenom vårtorskefisket Finnmark) blev ualmindelig stort og lå betydelig over hvad man vil kalde for en middelfangst Deite må i første rekke tilskrives fisket Lofoten der som nevnt foran gav henimot rekordutbytte. Den samlete fangst av,skrei utgjorde. mill. stk.,. mill. mer enn i. Siden har der ikke vært,opfisket en så stor mengde. Mer enn. av den samlete fangst eller noiaktig 77 pct. var opfisket i Nordland fylke. - Til produksjon av klippfisk blev anvendt. mill. stk. og til rundfisk. mill. Det første tall yar. mill. mindre enn i og

24 * da annet. miii. større. Leverpartiet Utgjorde mot 7 7 i. Av 7-års leverparti blev anvendt tit produksjon av dampmedisintran, hvorav blev utvunnet 0 Ptoduksjonen i var 0 større og betegna rekord. n av rogn er,omfalt tidligere. Prisene var som nevnt foran Meget lave og som folge herav blev verdiutbyttet ikke mer enn halvdelen av -års eller.7 mill. (. mill. ). Til belysning av den uforholdsmessig lave verdi kan nevnes at verdien i, ida fiskepartiet var noget stone enn i 7, utgjorde. mill. Gjennems.nittsprisen for 00 stk. sloiet fisk utgjorde i 7. mot 7.7 i, for 0.0 stk. rund fisk. mot.0 i, for lever.7 mot kn.0 i, for rogn 0. mot. i. Særlig var fiskeprisene slette og 'ser man tilbake til viser det sig at gjennemsnittsprisen pr. 00 stk. sloiet fisk dette år utg.jorde.. mer enn i 7 uten hensyn til den forandrede pengeverdi. Lever- og rognprisene stillet sig derimot adskillig bedre i var gjennemsnittsprisene henholdsvis. og.0. Angående skreifisket i,de enkelte distrikter bemerkes, af fisket i Finnmark (inntil vårtorskefisket begynner) var lift over middels godt. Den,opfiskete mengde utgjorde. mill. stk., 0. mill. mindre enn i. Fiskets verdi er opført med 0. mill. Deltagelsen i fisket var ikke så stor som i 0 fiskere deltok. I Troms lå fiskeutbyttet en god del over middelfangsten i de siste 0 år. Fiskepartiet utgjorde. mill. stk., 0. mill. større enn i. en av fisket blev 0. mill. I fisket deltok et mindre antall enn i 7 fiskere. Nordland. I dette fylke spiller fisket i Lofoten hovedrollen.. Lofotfisket blev dette år sjeldent rikt. Værforholdene var særdeles gunstige under hele fisket og medvirket i hoi grad.' til,det kvantitative godt resultat. Strømforholdene var dog ikke helt gunstige på enkelte,steder, men gav i sin almindelighet ikke nevneverdige vanskeligheter. Man maa langt tilbake i tiden for å finne et år hvor fiskestimene var så rike under Lofoten som idette år, og det eiendommelige var at fisk,einnsigene var rike såvel i den østlige som den vestlige del av Lofoten. I den beste fisketid i mars var det ofte nokså vanskelig i de mest overfylte vær å bli av med fangstene. Enkelte fiskere tilvirket sin fisk selv, for herved A opnå et bedre økonomisk utbytte. Fiskepartiet utgjorde. mill. stk. og for å finne en stone mengde må man som nevnt tidligere.gå tilbake fil. Gjennemsnittsfa,ngsten pr. år i ti-året - utgjorde. mill.. stk. under halvdelen av 7-års fangst. I var partiet mill. stk. mindre enn i 7. Det økonomiskkresultat blev gjennomgående slett grunn av de lave fiskepriser og de fremdeles store driftsutgifter. Såvel

25 * prisene som avsetningsforholdene på fisk iog fiskeprodukter lå slik an foran Lofotfisket at det allerede på iden tid var gitt at et lønnsomt fiske neppe kunde påregnes. Men at prisene skulde bli så lave som tilfeldet var hadde vel ingen tenkt sig muligheten av. Gjennemsnittsprisen pr. 00 stk. sloiet fisk utgjorde ikke mer enn. mot. i og. i.. En så lav,gjennemsnittspris kan ikke sees å were opnådd siden 7. For lever og rogn blev befall gjennemgående bedre priser - gjennemsnittsprisen var henholdsvis 0.00 og 0.00 mot i respektive 0.00 og.00. Deltagelsen i fisket var i og for sig stor, men mindre enn i de foregående to år. På grunn av tde dårlige utsikter foran fisket var det mange av de faste Lofoitsøkende som undlot å,delta i fisket Fiskernes antall ufgjorde. - Utenom Lofoten,opsynsidistrikt (Helgeland, Salten og Yttersiden) blev i fylket forøvrig iopfiskef. miii. stk. skrei - noiaktig samme kvantum som i. Mestedelen herav er fisket på yttersiden av Lofotoene og på Helgelandskysten. Fylkets samlete kvantum utgjorde således 0.7 mill. stk. til en verdi av. mill. I Nord-Trøndelag var fisket ikke så godt som i, men utbyttet står dog over,gjennemsnittsfangsten for de siste 0 år. Fiskepartiet utgjorde. mill. stk.,. mill. i. utbyttet androg til 0. mill. og stod tilbake for -års med 0. mill. 0 fiskere deltok. Sør-Trøndelag var fisket meget godt. Den opfiskete mengde -. mill. stk. - stod på hide med mengden i, men ellers tildels betydelig over en rekke tidligere års. Middelfangsten for ide siste 0 år lå på et adskillig lavere nivå -. mill. stk. Fiskets verdi utgjorde 0. mill., 0. mill. mindre enn i. Deltagelsen i fisket var ikke så stor som i - fiskere deltok. I More blev fisket nærmest mislykket og da i forste rekke for Sunnmores vedkommende. 'Vets fiske gav for hele fylket mill. stk. skrei, beregnet til en verdi av. mill. Fisket var betraktelig bedre i, cia den fiskete mengde utgjorde. mill. stk. Deltagelsen i fisket var noget mindre enn i. Der deltok mann. I Sogn og Fjordane var resultatet meget dårlig. Ialt blev opfisket 0. mill. stk. mot. mill. i. I var fisket like dårlig som i 7, men forøvrig må man tilbake til 0 for å finne et tilsvarende dårlig år. Fiskets verdi er beregnet til 0. mill.,. mill. mindre enn i. 0 mann deltok i fisket. Vårtorskefisket (loddefisket) i Finnmark i 7 blev en skuffelse og fangstutbyttet må betegnes som under middels. forhold fil mengden i utgjorde den vel / av denne. Sammenlignet med gjennemsnittsfangsten pr. år i ti-året -7 viste 7- års mengde et underskudd av form. Det nærmeste år som hadde

26 * en mindre mengde var. Til tros's for det.dårlige fiske var allikevel fiskeprisene en del lavere enn i. Leverprisene var derimot adskillig højere. Gjennemsnittsprisen for 00 kg. sløiet fisk utgjorde.0 mot 0.0 i og for lever. mot. i. Det samlete verdiutbytte av fisket blev ikke større enn mill.,. mill. mindre enn i. Til. produksjon av rundfisk blev anvendt henimot / av den hele mengde eller 77. n som medgikk til produksjon av klippfisk utgjorde. En mindre mengde anvendtes til rotskjær. Fiskens leverholdighet var liten og en god del mindre enn i ide foregående år. Den ringe fiskemengde i forbindelse med dette forhold gjorde at leverpartiet blev nokså uvesentlig 0 mot 0 i. Av de 0 blev 7 anvendt til fremstilling av dampmedisintran. Herav blev tilvirket 0, 0 mindre enn i. Deltagelsen i fisket betegnet en ytterligere nedgang fra og. En medvirkende årsak hertil må sannsynligvis ha vært de dårlige utsikter foran fisket som prisene i Lofoten gav. I fisket deltok 0 mann mot i. Sildefiskeriene. Den samlete fangst av sild blev ualmindelig stor. Såvidt kan sees er tdef bare i ett år tidligere at sildefiskeriene har gitt et større fangstutbytte enn i 7, og det var i. Totalutbyttet i disse år utgjorde henholdsvis 000 og 000 Differansen dreier sig således omkring / miii. Totalutbyttet i var 000 mindre enn i 7. Størst andel i det samlete kvantum i 7 hadde vårsildfisket, idet omkring halvdelen eller pct. falt på dette fiske alene. pct. mer ienn i. Derefter kom småsildfisket, hvis andel utgjorde pet. en nedgang av pct i forhold til. Så fulgte storsildfisket med 7 pct. og dernest fetsiltdfisket med pct. Prisene var uforholdsmessig lave og sammenlignet med de nærmest foregående år nedadgående for alle sildesorters vedkommende. Den samlete verdi av sildefiskeriene utgjorde 0 'mill., hvilket betegnet en nedgang av. i forhold til og mill. i forhold til. For krigen, i gjennemsnitt for årene 0-, utgjorde verdien. mill. pr. år. Omregnet efter engrossprisindeksen utgjorde 7-års reelle verdi mill. og var :således 0. mill. mindre enn den nevnte gjennemsnittsverdi for årene 0-, til tross for at den topfiskete mengde i 7 var i 000 større enn gjennemsnittsfangsten i dette tidsrum. Vårsildfisket. Når undtas har der ikke i noget år vært et så rikt fiske som i 7. I,det hele har de siste år, og 7 gitt kvantifativmessig sett store mengder. I 7 utgjorde den ropfiskete mengde hi., i 000 mindre og i 000 mindre. I rekordåret var mengden 000 hi. større enn i 7, så differansen var ikke av nogen vesentlig

27 * betydning. 7-års fang:st lå 000 over gjennemsnittsfangsten pr. år i årene 0-0 og 77 NO over -gjennemsnittsfangsten pr. år i årene -0. Det store overskudd i forhold fil tidsrummet 0 0 må i vesentlig grad tilskrives snurpenotftsket, som dengang ikke blev drevet i så stor utstrekning som nu. Garnfiskerne er den redskapsklasse under vårsildfisket som i almindelighet samlet bringer tillands de største mengder. Således var cleft også i 7. Av den samlete fangst blev 000 eller pct. fisket med garn (drivgarn og settegarn). Fisket med landnoter lykkedes ikke videre i 7. Utbyttet blev bare 000, mindre enn i. Da var snurpenotfisket adskillig bedre, idet dette gav et utbytte av mot 000. Som under torskefiskeriene nådde også prisene under sildefiskeriene et lavmål. Gjennems itisprisen pr. vårsild, som var utregnet til.0 var.7 mindre enn gjennemsniftsprisen i årene 0-0. Taes iden forandrede.pengeverdi med i betraktningen vil misforholdet selvsagt tre enda tydeligere frem. I var gjennemsnittsprisen noget hoiere, nemlig., i rog adskillig Mere, henholdsvis. og 7.. Som følge av de lave priser blev det samlete verdiutbytte av fisket ikke mer enn.7 mill. eller 0. mill. stare enn i. Deltagelsen i fisket var ordinær, når bortsees fra More og Sogn og Fjordane, hvor deltagelsen var betydelig stone enn i. Det samlete antall fiskere utgjorde. Herav var 7 garnfiskere, 77 landnotfiskere og ;snurpenotfiskere. Garnbåtenes antall opgis til 7, landnotlagene til og ;snurpenotlagene til 7. Storsildfiskei. Heller ikke i 7 tok dette fiske sin begynnelse for efter nyttår. Fisket var i sin helhet -kvantitativt ikke så godt som i. Der blev iopfisket h., mindre enn i. I og for sig må dog fisket henregnes til et over middelsår. Når undtas var den -opfiskete mengde i 7 stone enn i de foregående år til og med 0. Gjennemsnittsfangsten pr. år i årene -7 lå under mengden i 7. Som vanlig blev den hovedsakelige del av fangsten ilandbragt i More. For Sør-Trøndelag var fisket rent ubetydelig, men for Sogn og Fjordane bedre enn vanlig. Prisene var ytterst slette og gjennemsnittsprisen for hele fisket. pr. ht. er,den laveste som. nogensinne skal være iopnådd. I IA,gjennemsnittsprisen noget Mere, i og var den litt mer enn,dobbelt så stor. I,gjennemsnitt for årene 0-0 utgjorde prisen. pr. Storsildfisket med drivgarn, som krever en meget kostbar utrustning, bragte deltagerne således et elendig utbytte og flere opnådde ikke balanse i rdriften. Det samlete verdiutbytte av fisket var

28 * beregnet til. miii., hvilket betegnet et underskudd av. mill. forhold ii og. 'mill. i forhold til. Deltagelsen i fisket var endel større enn i, da den var mindre enn på mange år. I 7 utgjorde det samlete antall fiskere som deltok og herav var 'drivgarnsfiskere, resten landnot- og isnurpenotfiskere. Storsildfisket er ikke :lenger utelukkende et drivgarnsfiske. Både snurpenot-og.landnotbrukene ideltar nu i,dette fiske. I 7 deltok 70 garnbåter, 0 landnotlag og snurpenotlag. Av ide sistnevnte leverte 0 lag sin fangst på steder utenom Sogn og Fjordane hvor silden var fisket. Det vesenfligste av denne sild, som var storsild, er i iopgavene for de steder hvor den blev ilandbragt opført som vårsild. F eisildfisket. Dette fiske har i de senere år vært en stor skuffelse, idet der har vært ganske ubetydelige mengder av den store sild som egner sig til saltning til handelsvare. 7 var ingen undtagelse herfra. Riktignok var den samlete iopfiskete mengde dette år større,enn i, og, men det synes,dog.ikke å fremgå av iopgavene, at mengden som har egnet sig til isaltning var større, heller tvertimot.. Der blev 7 'opfisket ialt 000 mot i. Fisket var best i Trøndelag-fylkene og var her betydelig bedre enn i Nordland og Troms. I Finnmark var fisket helt mislykket. Det økonomiske utbytte av fetsildfisket utgjorde. mill. og for å finne en tilsvarende lav verdi må man tilbake til før-krigsåret. I var verdien 0. mill. større og i. mill. større. Gjennemsnittsprisen pr. 0. lå betydelig under de foregående års, men lift over gjennemsnittsprisen i Arene 0-0. I Sør-Trøndelag blev gjennemsnittlig betalt. pr. og i Nord- Trøndelag.. Diet er lift påfallende, at gjennemsnittsprisen for småsild i sistnevnte fylke var større enn for fetsild. I Nordland og Troms var gjennemsnittsprisen henholdsvis. og. pr. Av disse fylker opnåddes altså de beste priser i Troms. I likhet med var deltagelsen i 7 meget stor. Antallet av fiskere utgjorde 0. Deltagerne i småsildfisket er dog.da medregnet. Dette deltagerantall var praktisk tall idet samme som i, men omkring større enn i. Det samlete antall fordelte sig med 7 på garnfiskere, 0 på landnoffiskere og på snurpenoffiskere. Antallet av garnbåter som deltok utgjorde, av landnotlag 0 og av snurpenotlag. Sannsynligvis er diet siste tall noget for lavt, da det har vist sig å være vanskelig for opgavegiverne å skaffe opgave over antallet av snurperne på grunn av deres hurtige bevegelighet. Størst deltagelse i fisket var der i Sør-Trøndelag, dernest i Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

29 7* Småsildfisket. Som omtalt i forrige årgang er det forbundet med store v,anskeligheter å skaffe fullstendige opgaver over utbyttet av dette fiske. Dette gjelder særlig snurpernes fangst, som vesentlig går til sildoljefabrikkene. I 7 blev efter de foreliggende opgaver, som må ansees A were noget smkopfisket ialt Dette er den største mengde som hittil er iopfisket. Tidligere hadde rekorden med en mengde som temmelig nøiaktig motsvarte 7-års. Også i var den opfiskete mengde usedvanlig stor, men stod dog tilbake for mengden i 7 med Utenom de her nevnte år var det bare som kunde opvise en mengde på over mill. Alle de øvrige år lå betraktelig under. Den aller vesentligste del av fangsten i 7 var gjort i de tre nordligste fylker, som tilsammen medvirket med 7 pct av totalfangsten. Innen disse fylker falt fisket rikest i Nordland; Troms stod ikke langt efter. Småsilden finner hovedsakelig anvendelse i sildoljeindustrien, men en større del også i hermetikkindustrien. Gjennemsnittsprisen pr. for hele fisket. --. var ubetydelig lavere enn i (.0). Det var den laveste gjennemsnittspris siden. I Nordland, Troms og Finnmark lå gjennemsnittsprisen under den forannevnte, i fylkene sønnenfor betraktelig over. Det,samlete verdiutbytte utgjorde. miii. mot. mill. i. Undtatt lå 7-års verdi over verdien i årene til og med 0. Sildefisket i Nordsjøen var også i 7 helt betydningsløst. Det blev bare drevet av et par farføier hvis samlete fangst utgjorde 0 tnr., som utbragte 00. Sildefisket ved Island gav i motsetning til et meget godt fangstutbytte og kan betegnes som over middels. Deltagelsen fra norsk side var noget større enn i og (let antas at der deltok ea. 0 farføier. Fullstendige opgaver over nordmennenes fangst foreligger ikke. A7 norsk-fanget sild blev hjemført ialt 000 tnt. Dette var mer enn dobbelt så meget som i og kanskje det største parti som hittil er bragt hjem. Av nordmennenes fangst antas det forøvrig at der blev solgt ca fersk sild på Island. Det vesentligste herav blev solgt til sild oljefabrikkene, men endel også til saltning. Dessuten blev der skibet saltet sild direkte fra fangstfeltet til utlandet uten anløp av norsk havn. Opgayer herover foreligger ikke. Det rike fiske bevirket imidlertid en sterk nedgang i prisene på hvorfor fisket økonomisk sett blev en skuffelse. Saltsildprisen gikk så langt ned at den neppe levnet nogen fortjeneste. Fartøiene, som hadde kontrakt med sildoljefabrikkene på Island om leveranse av fersk sild, gjorde clef best. Gjennemsnittsprisen for den hjemførte sild var beregnet til. pr. e, verdien av salt og e fraregnet. I lå gjennemsnittsprisen betydelig høiere. og for å finne en

30 * lavere pris enn i 7 må man tilbake til. Som følge av de lave priser utgjorde verdien av den hjemførte sild bare. mill.,. mill. mindre enn i til tross for at mengden dette år som nevnt ikke var halvt så stor som i 7. I utgjorde verdien. mill. og. miii. Brislingfisket slog meget godt til 7. I enkelte idistrikter i Ostfold, Rogaland og Hordaland var fisket rent eksepsjonelt godt. Mot sedvane fikk fisket i 7 størst omfang i Østfold, hvor der blev opfisket 00 Det nestbeste fiskedistrikt var Hordaland hvor fangsten utgjorde Derefter fulgte Rogaland med og Sogn og Fjordane med 7 Der blev i sesongen opfisket ialt til en verdi av. mill. En så stor mengde har ikke vært opfisket siden. Den var næsten en gang til så stor som i og førstehåndsverdien næsten ganger større. Gjennemsnittsfangsten pr. år i ti-aret -7 utgjorde 000, altså en differanse av 000 i favør av 7. Sesongens gjennemsnittspris pr. utgjorde.7, hvilket var en adskillig højere pris enn i og. Til tross for at den lå en god del under gjennemsnittsprisen i en rekke år før, var dog fiskerne gjennemgående fornøiet. Det samlete verdiutbytte utgjorde som nevnt. mill., det nestsførste som nogensinne er opnådd. I var verdien. mill. mindre. Det gode fiske bevirket en større deltagelse i fisket enn nogen gang tidligere. Antallet av deltagende fiskere utgjorde, mens gjefinemsnittstallet i årene -7 lå betydelig lavere 7. Hovedmengden eller 0 var snurpenotfiskere og 07 landnotfiskere. Antallet av de respektive notlag utgjorde og. Laksefisket blev ikke så godt som i, men lå allikevel over et middels års. D'en iopfiskete mengde utgjorde 7, 0 mindre enn i, som gav det største utbytte som nogensinne er opnådd. 7-års mengde var visstnok den som nådde nærmest op til rekordåret. Oven. nevnte opgaver angår kun isjøfisket Best var fisket i Sør-Trøndelag, Nordland og Møre. Gjennemsnittsprisen gikk i 7 ytterligere ned og utgjorde. pr. kg. Prisene har i de siste år gått betraktelig nedover og nærmer sig prisene før krigen. I var,gjennemsnittsprisen.0, i., i. og i 7 altså.. utbyttet av fisket utgjorde. miii., 0. mill.. mindre enn i. Det er i det hele mindre enn i de mellemliggende år fra og med. Av sjeorrel blev opfisket 70 til en verdi av 000. n var litt mindre enn i og, men ellers større enn i en rekke tidligere år. Gjennemsnittsprisen.70 pr. kg. var nedadgående.

31 * Kys/makrellfisket gav i 7 et fangstutbytte adskillig over det almindelige. Ialt blev opfisket, hvilket betegnet et overskudd av 0 og 0 i forhold til henholdsvis Og. Sammenlignet med.gjennemsnittstangsten pr. år i ti-året -7 var der et overskudd av 0 i favør av 7. Det største fiske foregikk som vanlig i Rogaland og Vest-Agder, hvor der blev opfisket mer enn holydeten av idet samlete kvantum. Av de øvrige fylker kom Østfold, Vestfold og Aust-Agder først. Fiskets samlete verdi utgjorde. miii. og gjennemsnittsprisen 0.7 pr. 00 kg. en var 0. mill. større enn i, men stod ellers tilbake for de foregående år helt til. Med hensyn fil deltagelsen i fisket, har de under makrefflisket ansatte tellingsmenn levert opgave herover. Der var fastsatt to tellingsdager, nemlig 0. juni og. august henholdsvis når idrivgarnsfisket er på det højeste og notfisket m. v. er mest i sving. Ved første Melling deltok ialt idrivgarnsfiskere, som var fordelt på fartøjer. Ved annen optelling ideltok et betydelig større antall fiskere, nemlig 77. Herav benyttet landnot, snurpenot og 0 dorg, snore etc. Hostmakrellfisket i Nordsjøen (dorgefisket) blev i 7 drevet av bare fartøjer og var således ganske betydningsløst. I deltok kun og i. Utsiktene for at dette fiske vil bli av samme betydning som før krigen er små. Da kunde deltagelsen nå op i flere hundrede fartøjer. Den samlete fangst 7 utgjorde tnr. til en verdi av 00. Hummerfisket har i de senere år gitt et meget godt utbytte. Dette var også tilfelle i 7, omenn fisket dette Ar ikke var fullt så godt som i. Det var 'dog litt bedre enn i, men ellers 'dårligere enn i de dernest foregående år. Fisket blev pa vestkysten i den beste tid av sesongen genert av en lengere uværsperiode, hvorved det opgis at flere tusen teiner gikk tapt. Diet taggete antall 7 utgjorde stk. mot 000 stk. i. 7-års fangst stod over igjennemsnittsfangsten i ti-året -7 med stk. - De 'største, mengder blev iogfisket i Rogaland, Vest-Agder, Hordaland' og' Aiist-Agder. Fisket i Rogaland og Østfold viste betydelig nedgang sammenlignet med. Gjennemsnittsprisien i 7 Var lavere enn i årene før krigen, men lå en del over prisen i. En medvirkende årsak til den lave pris var den uforholdsmessig hoie luksustoll på hummer i Tyskland, som stagnerte eksporten adskillig. Gjennemsnittspriisen for 00 stk. hummer utgjorde i 7., i 7.0 og gjennemsnifflig i årene Det samlete verdiutbytte androg til 000 og var mindre enn i de foregående år. D'en opfiskete mengde av banktorsk har i de siste år vært adskillig storre enn i de foregående år siden. Der blev i 7 opfisket ialt

32 0*, hvilket var en noget mindre mengde enn i og, men 0 større enn gjennemsnittsfangsten i ti-året -7. Det største fiske foregikk Finnmark, hvor 0 pct av den samlete fangst i 7 blev opfisket. Ellers fiskedes adskillig i Nordland, Møre og Troms. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. viste en nedgang fra. i til. i 7 og idet samlete verdiutbytte fra 000 til Gjennemsnittsprisen i 7 var lavere enn før krigen, i utgjorde den.. Av fjordtorsk blev i 7 opfisket mer enn i, eller 07. Dette var den største mengde siden, da der blev opfisket. I ide mellemliggende år varierte mengde mellem 00 og 00. Den iopfiskete mengde har i de senere år vist en stigende tendens, hvilket forhold henger sammen med den økete interesse for hjemmefisket eller idet såkalte daglige fiske. De største mengder av flordtorsk blev opfisket i de tre nordligste fylker og Rogaland. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde. mot. i og 0. i. Det samlete verdiutbytte var opført med. mill., 0. mill. mindre enn i og. mill. mindre enn i. Utbyttet av seifisket blev ualmindelig stort og det iopfiskete kvantum var betydelig større enn i de foregående år til og med. Særlig var fisket meget rikt i Finnmark, hvor mer enn / eller 7 blev pfisket av den samlete fangst, som utgjorde 0. n lå over og -års med henholdsvis og og over gjennemsnittsfangsten pr. år i ti-aret -7 med. Utenom Finnmark foregikk idet betydeligste seifiske i Møre, Nordland, Troms og Rogaland. Seien tilvirkes vesentlig til tørrfisk og har sitt hovedmarked Vest-Afrika, hvor forbruket ier sterkt økende. Gjiennemsnittsprisen for denne fiskesort var i likhet med de øvrige gått adskillig nedover og utgjorde i 7. pr. 00 kg., i., i. nog i årene 0- gjennemsnittlig.7. Den store mengde i 7 bevirket en stigning i verdien av 0. mill. i forhold til, men et underskudd av. mill. sammenlignet med. en utgjorde. mill,. Av lange blev fisket en god idel mer enn i, da bankfisket i det hele var mindre godt. Den opfiskete mengde androg i 7 til og viste et overskudd av i forhold til. I og Var mengden ubetydelig mindre. Den alt overveiende del blev opfisket på bankene utenfor Møre. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. gikk ned fra.0 i til.7 i 7, mens verdien som følge av den større mengde gikk op fra 000 til hr Fisket efter blålange fait i 7 en del bedre enn i det foregaende men stod ellers betydelig tilbake for fisket i årene,,

33 * og. Der blev opfisket ialt mof.. I årene varierte mengden mellem 00 og 00. I de dernæst foregående år fil og med 7 var mengden tildels betydelig mindre enn i 7. Det meste av fangsten blev ilandbragt i Møre. Gjiennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde.77 og det samlerte -verdiutbytte De tilsvarende tall i var henholdsvis.7 og 000. Av brosme blev opfisket e kvantum som :å under middels, men som dog var noget større enn i og betydelig mindre enn i og. tali blev opfisket mot 0 i, mens gjenitemsnittsfangsten pr. år i ti-året -7 utgjorde 07. Forekomsten av denne fiskesort var størst i Møre og.nordland. Gjenniemsnittsprisen pr. 00 kg., som utgforde.., gikk tilbake fra.07 i og.7 i. I løpet av år var prisen altså gått nedover til næsten idet halve. en av fisket heap sig til 000, 000 mindre enn og mindre enn i. I gjennemsnitt for årene 0- utgjorde verdien pr. år adskillig mer enn i 7, nemlig 000. Den iopfiskete mengde av hyse har vært meget stor og adskillig over middels i de siste år. Av disse år hadde 7 og en temmelig lik mengde, henholdsvis 7 og 7 7, mens mengden i og var noget mindre, henholdsvis 7 og års mengde var 7 større enn gjennemsnittsfangsten pr. år i tiåret -7. Utenfor Finnmarkens kyster forekom store mengder av hyse. og,den vesentligste idel av totalfangsten i -7 eller 7 pct. sees å være ilandbragt ildette fylke. Det blev således forholdsvis mindre mengder som ;iland:bragtes i de øvrige fylker og av disse kan først og fremst nevnes Nordland, Møre,og Rogaland. Hysen blev hovedsakelig hengt til tørrfisk, men tder ieksporterfes også litt i fersk tilstand. Gjennemsnitts, prisen holdt sig praktisk fait uforandret fra, men i forhold til var der et stort Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde i 7..., i. og i års pris lå ubetydelig over før-krigsprisen. Fiskets samlete verdi utgjorde mill. og var 0. mill. større enn i, men. mill. mindre enn i. Kveitefisket. Det kvantitative utbytte av dette fiske har i de senere år vært.meget stort, men ikke noget år har utbyttet tilnærmelsesvis vært: så. stort som i 7. Kveitefiskerne.utvidet sift fangstfelt dette -år. til bankene vied Bjørnøya, hvor det viste sig å være.en ganske stor forekomst av kveite og torsk. Den samlete fangst utgjorde 0 og stod over -års med 0. Gjennemsnittsfangsten pr. år i ti-året -7 utgjorde 7, altså en idifferanse av i favor av 7. Dette år blev de -største mengder ilandbragt i de tre nordligste fylker og.møre. Også for idenne fiskesort, som hører til en av våre kostbareste, var prisene nedadgående, men stillet sig allikevel nogenlunde gunstig i forhold

34 * til før-krigsprisene. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde 7.7, en nedgang av 7. og.7 sammenlignet med prisene henholdsvis i og. Det samlete verdiutbytte blev noget større enn i og utgjorde. mill. en betegnet en betraktelig stigning i forhold i verdien før krigen. I gjennemsnitt pr. år for årene 0- utgjorde iden således 0. mill. Fisket av gullflyndre gav i 7 et utbytte av 000. Dette er den største mengde som nogensinne er 'opfisket og større enn i, hvilket år figurerte med den nwststørste mengde. Hvilken rivende utvikling dette fiske har gjennemgått vil best kunne sees av følgende tall: 7,, 77, Opgavene over utbyttet av dette fiske er fremdeles utilfredsstillende iog til tross for at supplerende oplysninger er blitt indhentet må iopgavene antas å være for lave. Efter de foreliggende 'opgaver synes fisket i 7 å ha vært best i Finnmark, hvor der blev ilandbragt 00, i Nordland og i Troms. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde 7.0 og er gått betraktelig ned siden,,cla gjennemsnittsprisen var 7., i ' 7.7 og i.00. Det samlete verdiutbytte i 7 utgjorde. miii. Alefisket som lå nede i de nærmeste år efter krigen har i de siste år stadig gitt øket avkastning og synes i det hele å innebære ganske gode utviklingsmuligheter. I 7 blev topfisket ialt, mer enn i. Østfold hadde den største andel i mengden, dernest Rogaland o,g Møre. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. 7.7 som viste en nedadgående tendens, stillet sig allikevel gunstigere enn de fleste andre fiskepriser. Alen hører i,det hele til en av våre kostbareste fiskearter. Fiskets samlete verdi utgjorde 000 mot 000 i. Av uer (rodfisk) blev i 7 opfisket en mengde som var adskillig over middels 00. Den iopfiskete mengde var større enn i, men noget 'mindre enn i. Så langt tilbake som til 0 kan det ikke sees å were 'opfisket et så stort kvantum som i (0 ). Differansen mellem dette år og 7 er ganske uvesentlig. Gje-nnemsnittsfangsten pr. år i. ti-aret -7 stod tilbake for.7-års med. Det betydeligste fiske foregikk i Nordland hvor forekomsten fra gammel tid av har vært meget stor. Mer enn halvdelen eller - blev opfisket i dette fylke. For denne fiskeart opnåes, gjennemgående lave priser, hvilket for en,del har sin skyld i at forbruket av uer er innskrenket til innlandet, en ren ubetydelighet blir eksportert. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. i 7 utgjorde. mot. i og den samlete verdi 000 mot 000. Rekefisket hadde i 7 et meget godt år og den opfiskete mengde betegnet rekord. Dette fiske hører også til de fiskerier

35 * som i de senere år ier gått betydelig frem. Det kan således nevnes, at den opifiskete mengde som i 0 utgjorde 7 fonn, var i kommet op til 7, steg ytterligere i til 0, gikk i ned for igjen A stige i 7 til en mengde som aldrig for. Utbyttets forøkelse fordelte sig stort sett på.de fleste fylker hvor dette fiske foregikk. en klasse for sig stod dog Møre, hvor fisket i var rent ubetydelig, mens idet nu spiller en ganske vesentlig rolle for idet samlete utbytte. Der 'opnaddies ganske gode priser. Gjennemsnittsprisen pr. 00 kg. utgjorde. mot 0. i og.0 i. Fiskets samlete verdi er ført op med. mill., hvilket betegnet en stigning av 0. mill. i forhold til. Makrellstoriefisket. Efter de foreliggende opgaver blev icier i 7 opfisket 0 makrellstørje, som utbragte en verdi av 70. Av denne mengde blev idet meste opfisket i Sør-Trøndelag og Møre, henholdsvis og, i Østfold.7 og i Rogaland.. Utlendingers fangst innbragt til Norge. Da fullstendige opgaver herover ikke foreligger må det som herunder meddeles ikke opfattes som uttrykk for det virkelige forhold. Av svenske fartøier, som ialt gjorde turer, blev i 7 ilandbragt og solgt i Kristiansand tnr. makrell fra dorgefisket i Nordsjøen. n som de svenske dorgemakrellfiskere har indbragt hertil i de senere år har vært sterkt avtagende. I utgjorde den således tnr. og i 000 tnr. Til Oslo fiskebrygge blev innbragt fisk til en verdi av. mill. av svenske og danske fiskere. en betegnet en nedgang av 0. mill. sammenlignet med. Nedgangen falt særlig på torsk, hvorav der blev innbragt en mengde av til en verdi av. mill., av makrell innbragteis fil en verdi av 000. Til Haugesund innkom svenske fiskere med tnr. nordsjømakrell, som blev solgt til en samlet verdi av Sel- og hvalfangsten m. v. Ildkierringfiskel gav et adskillig stone fangstutbytte i 7 enn, men stod ubetydelig over utbyttet i. Der blev utvunnet ialt 0 håkjerringlever til en verdi av 000. De filsvarende i var henholdsvis 0 hi. og 000. Bajerringfisket blev hovedsakelig idrevet av fartøjer fra Møre og Finnmark og til disse fylker innbraktes i 7 henholdsvis 0 hi. og 0 lever.

36 * Selfangst m. v. i polaregnene ). Antallet av farkoster som har deltatt i selfangsten i de senere år er gått betydelig tilbake. En ikke uvesentlig medvirkende årsak hertil har vært reduksjonen i antallet av selfangerfartøier, som er gått tapt ved forlis. Nyanskaffelsene til erstatning av de tapte fartøier har på grunn av de vanskelige økonomiske forhold innen bedriften på langt nær skjedd tilsvarende. I 7 deltok ialt 0 fartøjer. Antallet var hele 0 mindre enn i, mindre enn og mindre enn i. Fartøienes nettodrektighet i 7 utgjorde tilsammen 7, i 0. Besetningenes samlete antall androg til mann, hvilket var 7 færre enn i. Antallet av 'deltagende,dampskiber har holdt sig nogenlunde jevnt, men er dog nedadgående. I 7 deltok og i de foregående to år henholdsvis 0 og. Samlet representerer dampskibene i 7 en nettoasje av 7. Dampskibenes samlete besetning bestod av ialt 7 mann. Nedgangen i (deltagelsen i 7 falt særlig på motorfartøiene, hvorav 0 deltok. Antallet av disse fartøier var således i motsetning til de foregående år ikke så meget større enn antallet av dampskiber. I 'deltok således ikke mindre enn og i 0 m/f. Nedgangen i antallet var som idet fremgår herav ganske betraktelig, men gir ikke grunn til nogen engstelse. Tilsammen utgjorde motorfarkostenes drektighet i 7 0 netto ( i ). Mortorfakostenes samlete besetning utgjorde 7 mann. Delfagelsens fordeling på de forskjellige fylker sees av nedenstående tabell: Fylke Antall farkoster Samlet Netto drektighet Antall besetning Dampskibe Netto Antall Beset drektigh. ning Hvorav... Motorfartoier Netto Antall drektigh. Besetning Oslo Vestfold Aust-Agder.. Rogaland. Hordaland... Mere Nordland... Troms Finnmark... lalti 0,,0 7,, 0, 07, 07,7 7, 7, 7,0 7,,,,0,, 7, ,,, 0,0 0, 07,0 7 Selfangerflåten blev i 7 ved forlis meget sterkt redusert. Hele fartøier representerende en samlet netto drektighet av. ) Se Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 7, hefte nr. XII.

37 * gikk tapt under fangstvirksomheten dette år. Det var særlig fartøiene fra Troms som.bukket under for det stormende vær og de hårde isskruinger. De fleste forlis fant sted i Kvitsjøen hvor isforholdene var meget vanskelige. Stort sett blev fangstresultatet i 7 i sin helhet omtrent som i. Tas i betraktning at fangsten i 7 skal fordeles på 0 færre fartøjer enn i skulde konklusjonen av dette bli, ait fangsten pr. fartøj må ha vært stone i 7 enn i. Vær- og isforholdene i Kvitsjøen var i første halvdel av mars gode, men resten av måneden og i første halvdel av april var det omvendt. Fangsten blev betydelig hindret i denne tid. Forekomsten av sel var efter ide innkomne fangster å dømme noget bedre enn i. I Nordisen var vær- og fangstforholdene dårlige.og selen gikk lite på isen. I Vesterisen var det derimot bra vær- og isforhold omtrent gjennem hele sesongen. I april ',v feltet. hjemsøkt av et par orkanaktige stormer. Forekomsten av sel opgis A ha vært stone enn på mange år. I Danmarkstredet var isforholdene vanskelige og forekomsten av sel mindre enn i foregående år. Fangsten av Grønlands-sel, der som bekjent.danner hovedgrunnlaget for vår selfangst, utgjorde ialt 0 stk. I dette tall er inkludert fangsten både i Østerisen (Nordisen, Novaja Zemlia og utfor HVitehavet) og i Vesterisen (Jan Mayen og Danmarkstredet). Fangstmengden tilsvarer 'omtrent noiaktig fangsten i, idet der var en 'differanse i favor av dette Ar av bare. Fangsten i 7 var.dog betydelig mindre enn i, som imidlertid var ualmindelig godt fangstår. I. utgjorde fangsten 7 0 stk. Efter opgav:ene var av det samlete antall i 7, hvilket tilsvarer pct., voksne dyr..n viser et stort overskudd sammenlignet med. Av voksne dyr blev dette år fanget 70 og den procentvise andel utgjorde. Det fangete antall av unger (før og efter hårskiftet) i 7 androg til 70 eller pct. av totalfangsten. Antallet er mindre enn i og den procentvise andel blev redusert med. Skinn som på fangstfeltet er blitt isbrent (solbrent) og av den grunn ikke bragt med hjem, er ikke medregnet i clisse tall. Klappmyss/angsten foregår omtrent utelukkende i Vesterisen med Danmarkstredet. På de øvrige felter treffes den mer sjeldent,og i tilfelle mest enkeltvis. Fangsten av klappmyss var i 7 sammenlignet med de nærmest folgende år god. Det fangete antall dyr som utgjorde er større enn i, og. I disse år androg fangsten til henholdsvis 0, og 0, og har således falt nokså jevn i de siste år. For 7 has opgaver over fangstens fordeling på voksne dyr og unger. I motsetning til hvad der var tilfelle med Grønlands-selen er de voksne klappmyss i flertall. Antallet av voksne dyr utgjorde så-

38 * ledes og av unger inntil år (blågris og storgris) 7. Procentvis blir forholdet henholdsvis 0 og 0. Tilsvarende opgaver for de foregående år foreligger ikke. Av storkobbe blev fanget ialt. Fangsten herav har gått betydelig tilbake i løpet av de senere år. I og utgjorde fangsten det flerdobbelte av fangsten i 7, nemlig henholdsvis 70 og 70, men i var den adskillig mindre. Fangsten i 7 betegnet således en ytterligere nedgang. Det fangete antall av hvalross 0 var adskillig større enn, men nådde ikke samme størrelse som i. I disse år blev fanget 0 og,0. Det er ikke hvert år like lett å kunne gjøre fangst på hvalross, meget avhenger av isdannelsen. Det er nemlig helst på steder som er vanskelig tilgjengelige for fartøier at Iden finnes i nogen mengde. Av isbjørn blev fanget ialt 00, hvorav blev hjemført levende. Det fangete antall i var mindre. I og var fangsten av et adskillig større omfang henholdsvis 70 og 7. Det fangete antall av snadd (ringsel) i 7 er,opgitt til. Tilsvarende opgaver for tidligere år foreligger ikke. Den samlete mengde av spekk utgjorde i 7. Dette var en omtrent tilsvarende mengde som i, da der blev utvunnet, men mindre enn i. Overvintringsekspedisjonenes fangstutbytte er ikke medtatt i 'ovenstående opgaver. Fordeles fangstutbyttet på de forskjellige farkosters hjemstedsfylker stiller forholdet sig således som vist i efterfølgende tabell: Fylke Grønlandssel Voksne Unger hanner for efter g g hunner hårskiftet stk. stk. Storkobbe stk. Hvalross stk. Klappmyss Voksne Jrnz hanner inntil g hunner gris og stk storgris) ' stk. Snadd stk. Dock stk. Isbjørn -Levende stk. Spekk Oslo Vestfold, Vest-Agder Rogaland () Hordaland... 0 i 7 More Nordland Troms Finnmark Ialt I Prisene på såvel spekk som skinn var i 7 særdeles lave, således at verdiutbyttet i sin helhet og for de fleste fartøier gjennemgående blev mindre tilfredsstillende. Gjennemsnittsprisen for spekk fra fangsten i

39 7* Kvitsjøen og Vesterisen ansettes til 7 øre pr. kg., mens den var noget lavere. øre -- for spekk fra fangsten i Danmarkstredet. For store skinn var,gjennemsnittsprisen.7-.0, for hårfaste hvite 0.00 og for småsel.7. Disse priser er opgift fra Ålesund. Den samlete 'innklareringsverdi av fangsten i 7 er beregnet til kroner. Dette er noget mindre enn i da verdien var opgitt til '000 kroner. I de dernæst foregående to år og var verdiutbyttet betraktelig større, henholdsvis og 000 utbyttet i 7 lå således under halvdelen av disse års økonomiske utbytte for -års vedkommende ganske betydelig under halvdelen. Innklareringsverdien fordelt på farkostenes Nemstedsfylker sammenlignet med og fremgår av nedenstående opstilling: Fylke Oslo.. Vestfold Aust-Agder Vest-Agder. 7 Rogaland Hordaland More.. 0 Nordland.. 7 Troms Finnmark Som det vil sees var ider nedgang i verdien i forhold til for alle fylkers vedkommende med undtagelse av Rogaland og Hordaland, som viste en ganske betraktelig 'stigning. Sett i forhold tit lå verdien i 7 for de fleste fylker omtrent under det halve og tildels endog lavere. Møres andel i den samlete innklareringsverdi i 7 utgjorde.7 pct., hvilket svarte ganske nøiaktig til fjorårets procenttall (.). Troms fylke som dernæst hadde den største part med. pct., viste en økning av. pct. i forhold til. Tilsammen medvirket altså nevnte to fylker med. pct. av totalverdien. Dette var et noget større tall enn i både og, da Møre og Troms fylkers samlete andel ufgjorde henholdsvis 7. og 7. pct. Fra disse fylker er spranget til næste stort, o: Finnmark, hvis procentvise andel utgjorde 7., dernæst kommer Nordland med. pct. De tilsvarende tall ifjor var. og.. Overvinfringsekspedisionene. I 7 blev innklarert over Tromso

40 * norske overvintringsekspedisjoner som bestod av mann hver. Den ene ekspedisjon ankom fra Ny-Ålesund og den annen fra Hornsund. Fangstutbyttet opgis ved innklareringen til ialt: isbjørnskinn, hvitrevskinn, blårevskinn, istorkobbeskinn, snaddskinn, inn (00 kg.) spekk og sekker (0 kg.) dun til en samlet innklareringsverdi av kroner. Bottlenosefangst blev i 7 kun drevet av fartoi fra More, som fanget ialt bottlenoser. Av disse blev utvunnet ca. 0 fat olje eller 00 kg., som blev solgt til en gjennemsnittspris av ore pr. kg. Det samlete verdiutbytte utgjorde således 0. Den norske hvalfangsi i 7. Nordfeltene Antall selskaper Antall hvalbåter Faste stasjoner Flytende kokerier Antall hval Antall fat olje Spania 7 0 Portugal Norges vestkyst og Svalbard 0 Meksiko 70 7 Sum Sydfeltene Antall selskaper Antall hvalbåter Faste stasjoner Flytende kokerier Antall hval Antall fat olje Syd-Shetland Syd-Georgia Syd-Orknoy ) Rosshavet Vest-Afrika Yerukysten Australia 7 7 Sum All norsk fangst I ca. 70 Fangstverdi av olje og guano: Nordfeltene... ca..7 mill. Sydfeltene.» Sum ca. 0.7 mill ca ) Det ene selskap her er det samme som et av Syd-Georgia-selskapene. Derfor ikke tellet med. Det annet er konsesjonslost ( pelagisk").

41 * VI. Fiskeeksporten. Oversikten nedenfçr, hentet fra»norges Handel«, viser utførselen av de viktigste fiskeprodukter: I Enhet 7 Fersk sild 7 0D 07 Fersk fisk,, Tørrfisk,, i Klippfisk,, Salt sild,, S Annen sait fisk,, Hermetikk,, Rogn Dampmedisintran, Annen tran,, Herdet hvalfett Sett under ett er utførselen av sild og fisk litt større enn i. Der er litt nedgang i utførselen av fersk sild, men til gjengjeld er utførselen av fersk fisk øket, likesom der også er utført noget mere tørrfisk og annen salt fisk. Utforselen representerte et middels godt år i mengde og lå for de viktigste sorter adskillig over, men prisene var meget dårlige, og verdiutbyttet blev derfor utilfredsstillende. Utførselen a V hermetikk er omtrent som i, men derimot har der vært mindre utforsel av tran, som imidlertid viste rekordtall i. Utforselsverdien av fiskeriproduktene i 7 utgjorde 7. mill. der motsvarer. pct. av den totale utførselsverdi. en viser et underskudd av 7. mill. i forhold til, men den procentvise andel er gått op med 0. pct.

42

43 Anhang: Statistiske oversikter for lengere tidsrum.

44 Sjøprodukter anført i nummerorden efter mengdeutbyttet i 7. [r. Arter ) 7 0 ) 0, /0 ) o/0 Vårsild 0 7, 7 00, 0 0. Skrei 7 0, 7 7,, Småsild 0 7, ,00 Storsild 7 0, 0 0 0,0 70, Loddetorsk 7, ,7 Fetsild 7, 7, Sei 0, 0 0, 0 0, Brisling 0 7,7, 7, ) Lever 00,, ) Islandssild,,,. Hyse 7, 7, 0,? Fjordtorsk 07,,, Kystmakrell,07 7 0, 0 0,7 i Ll [ Rogn ,0 7 0,7 7 0, i Banktorsk 0, ,7 0 0,7 ; Kveite 0 0, 0 0, 0, ' Lange 0, 70 0, 0 0, ; Gullflyndre ) 000 0, 7 ' 0, 77 0, Tareaske 77 0, 0, 00 0, Brosme 0, 0 0, 0, Uer (rødfisk) 00 0, 7 0, 0 0, ; Reker 0, 0, 0 0, Laks 7 0, 07 0, 0, Skate 0, 0 0,0 0,0 Lyr 7 0,0 7 0,0 7 0,0 Krabbe 0,07 0,0 70 0, Blålange 0,0 0,0 0 0, Håbrand 0, ), Hummer 0 0,0 0, Hvitting 7 0,0 0,0 0 0 Al 0,0 0,0 0,0 Håkjerringlever 0,0 0,0 0 0,0 Agnskjell 0,0 0,0 0,0 Islandstorsk 7 0,0 7 0,0 0 0,0 Lodde 0,0 0 0, 0, Steinbit 0,0 0,0 0,7 Sjøørret 70 0,0 7 0,0 7 0,0 Brugdelever 0,0 ) ) Svartkveite 0,0 <0,0 <0,0 Mareflyndre') 0,0 0,0 ) Makrellsterje 0 0,0 ) ) ±. Nordsjømakrell <0,0 <0,0 0,0 Blåskjell ( 0,0 00 0,0 0,0 Piggvar < 0,0 7 < 0,0 < 0,0 Nordsjøsild <0,0 <0,0 0,0 Horngjel < 0,0 0 < 0,0 < 0,0 Østers <0,0 <0,0 <0,0 Grønlandstorsk ,0 Andre og ikke særskilt. nevnte 0,0 0,0 0, Tilsammen , ,00. 00,00 Sammendrag: Sild, brisling, makrell, ,0, Torskefiske (alle) ) 07,0 77,0, Andre 0,7 7 7, ) Vekten av de sorter som opgis i eller stykketall er angitt som om eller e var -= 00 kg., makrell / kg., hummer fra Vestlandet -= 0,, fra Sot-- og Østlandet -= 0, g., krabbe / kg., ål _,-- / kg., horngjel = / kg., liter reker = / kg., 000 stk. østers, 000 stk. skttll = hl, sløiet skrei -=, kg. foi Nordland og sønnenfor og,7 kg. for Troms og Finnmark. ) Rødspette, kongeflyndre. ) Torsk, sei, lange, blålange, brosme, hyse, hvitting og lyr. ) Ikke medtatt i og tidligere. ) Tidligere medtatt under ondre ) Smørflyndre.

45 * utbytte av endel av de viktigste fiskearter 0-7. År Sild Torsk') Sei Brisling Makrell Gjennemsnitt / Gjennemsnitt ) Vekten gjelder sloiet fisk utbytte av endel av de viktigste fiskearter 0-7. ' -r 000 Torsk Sild Makrell Sei Brisling 0 av gj.-sn.- verdi /0 av gj.-sn.- verdi A) av gj.-sn.- verdi /0 av gj.-sn.- verdi Vo av gj.-sn. verdi ,7 7, 0,,, ,7 0 0,, 7 0, 7, 7 7,S , 7, 0,7 70,7S... 7, 77 0,, 0, 70,7S... 0,, 7, 7,,... 7,, 7,,0, ,0 7, 0,,0 7 7,S ,,77 7 7, 000, 0,...,0 0, 7 0,, ,7, 0, 7, ,7,7,, 0 00,7...,, 7 007,C,7...,0, 7,,7 0,...,,, 7,0 7,...,0,7,, 0,0..., 007,7 0,0 0,, ,0 0,07, 7, ,7 0 0,7 7,,7 7 0, - Gj. >n

46 Torskefiskeriene (skrei og loddetorsk) 0-7. og verdiutbytte, fiskens anvendelse, deltagelsen i fisket m. v. Vekt (sloiet fisk) Stk. fisk 000 Utbytte Lever hi. Rogn Samlet verdi 000 pr. 00 stk. rund fisk Klippfisk 000 stk. Russefisk 000 stk. Fiskens anvendelse Rundfisk 000 stk- Rotskjær 000 stk. Fersk fisk 000 stk. Hermetikk 000 stk. Leverens anvendelse Til dampmedisintran Til andre transorter. Tilvirket dampmedisin- Iran Antall fiskere Gj.snitt - ) Også hermetikk ,7,0, 7,,,70, , 0 7,,0,0, ,,7, Gj.snitt : C ; 7, 7,,, 0,,7,, ? 07? 0? O ) ) ) ) ) ') L) ) I 07 0,

47 Vinter- og vå,rtorskefisket i Finnmark og skreifisket i Troms fylke -7. Finnmaik fylke Troms fylke År Vinterfisket Vårfisket (Loddefisket) Ialt , G Gj.snitt Lofotfisket -7. År Opfisket mengde i 000 stk. Anvendt til Klippfisk Rundfisk,) 000 stk. 000 stk. Lever Rogn Tilvirket dampmedisintran hi. Antall fiskere Antall fisk pr. fisker Gj.snitt - 0 0j.snitt 0- Gj.snitt , O ,0 7'0' ' : ) For årene -0 også innbefattet annen tørrfisk. 7

48 * Skreifisket i Nordland fylke -7. Ar Lofoten og Vesterålen Salten Nord- Helgeland Ser- Helgeland Ialt 0 7 Gj.snitt stk stk. 000 stk. 000 stk stk Z Skreifisket i Trondelagfylkene og More fylke -7. Ar Nord- Trøndelag fylke Sør- Trøndelag fylke Trøndelagen ialt Romsdal Sunnmore Nordmore More ialt 000 stk. 000 stk. 000 stk. 000 stk. 000 stk. 000 stk. I 000 stk Gj.snitt -7 7 I Skreifisket sonnenfor Stat -7. Sogn og Fjordane 000 stk Gj snitt -7 I Bergen 000 stk stk. 0 0 Rogaland 000 stk. 7 n Hordaland Vest- Agder Ialt syd for Stat 000 stk. 000 stk

49 7* Skrei-, lever- og rognpriser m. v. -7. År Skrei Sloiet Rund pr. 00 stk. Lever pr. Rogn Kr. Kr. Kr. Kr. Gj.snitt, ,,, 0,,,.,,7 00, 0, 0,, 0,,7, 7, 70,70,,7, 7,,7 0,70 0,7 0,,,7 0,7 0,07 0,77, 7,7,0,0, 7,,,7 0, Fiskehoder pr. 00 stk. Kr.,0,,,,0,,,,,,07 År Torskens rogn- og leverholdighet -7. More fylke Lofotfisket Troms fylke Finnmark fylke a) Skrei Loddetorsk Ialt Skrei og loddetorsk Antall liter lever eller rogn pr. tusen fisk Lever Rogn Lever Rogn') Lever Rogn Lever Rogn Lever Lever Rogn ) Stk. pr. 00. lever Utbytte av torskefiskeriene i 7 i forhold til gj.sn.utbyttet -7. Kystdel Enhet Gj.snittsutbyttet - 7 Utbytte 7 Avvikelse fra gj.snittet -7 Absolut Prosentvis "innmark fylke :-,7 rroms fylke } 0 -I- +, iordland fylke , rrøndelagen Vlore fylke 000 stk ,0 --:- -:- 7 yd for Stat 70 -:- -i-- 7,0 Ialt 000 stk , ) I opsynschefens beretning er mengde av rogn og fisk lagt til grunn for beregningen på det stadium av fisket da nyttiggjørelsen av rognen ophører. Denne beregningsmåte er vel i og for sig riktigere, men for A kunne sammenligne distriktene er vi her nødt til å legge den hele skreimengde til grunn for beregningen. ) For rognens vedkommende er bare skreimengden lagt til grunn for beregningen. ) For Troms og Finnmark fylkes vedkommende forståes her ved skrei",7 kg. sløiet fisk.

50 År hi Vårsild Gjennemsnittspris pr.,,0,,,,7, Antall fiskere Storsild ) Gjennemsnittspris pr. Antall fiskere,0?,00? 0,?,?,7?,?,? 000 Fetsild Gjennem- 000 snittspris Antall pr. fiskere 000 h l. Småsild Gjennem- 000 snittspris pr., 0, 7,,?.7, 0, ,0 0, 00 0, 00 00, 0 0,07-0 7, , 00 ), 0 0 7, 0 7, 00, 7 0, 0 7, , 0 7 0, 7 7 7,7 0 00, , , 07 7,7 7 0,, 07 0,0 7 7, , 7 7 7, 7 7, ,,0 0, , 7, , ,7 07 0, ,0 70 7, 0, ,0 70 7, (ìj.snitt 0-0 Gj.snitt -0 (ij.snitt ,7, 0 70 ) Også østlandssild. 7, Sildefiskeriene og verdiutbytte, pris, deltagelsen i fisket , , 7, 0, 7 7,,0 70, 7, 07 0,,, 7, 0 7,, 7 0 7,0 7,7 70,7, ,7, 7 0 -,7 7 0, 00 7,7 0, ,0,0 7,,, 7,7 7 7,0,7 0 0, 7, ,0 0, 7,0, ,, 0, 70,0 0, 0, 0 7 7,0 0,0 0 0,0 0 0, 0 0, 7,07 777,, 7 7,7

51 * Nordsjøsild, islandssild og brisling -7. "zs (.) Nordsjøsild (,) -, us, 70 r7.) g.,c) cll Islandssild V) cll 7: Brisling En. - tu c.) v a > c) , 0, ,00,00 0, 0,00, 0,00, 7,,00 0, ,,,,00,,,7,, Gj.snitt -7 Gj.snitt , ,0 ) Heri kun medtatt den til Norge hjemførte islandssild. 0 ) 7 7 0,0 0,7 7,7,,,7,7,,70, Laks- og sjoørretfisket og 0-7. F ik., 0 i 7 Gj.snitt 0-7 Laks Vest Agder ) 0 7 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. 0 7 More Sør-Trøndelag 7 7 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Andre fylker 7 Ialt ) , Gj.sn.pris pr. kg.,0,,0,7,,0,,,, Sjøørret ialt, , 000 kr Gj.sn.pris pr. kg.,0,0,,,,,0 0,70, ) Tallet beriktiget.

52 0* Kystmakrellfisket og 0-7. Fylke 0 i ') 7 Gj snitt 0-7 Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. Andre fylker Ialt Gj.sn.pris pr. 00 kg.,7 7,7 70 7,0 0,7 0,,0,, 0,7, ) For årene og 0- er vekten beregnet (omregnet fra stykketall til vekt efter forholdet: makrell / kg.). Hummerfisket og 0-7. _ s i 000 stk. I 0 7 itiri Østfold Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 0 0 Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland Sogn og Fjordane More " 0 7 Andre fylker Ialt Beregnet vekt, 7 0, 000 kr Gj.sn.pris pr. 00 stk. 0,0 0, 0,,07,,, 7,0,, Gj.sn.pris pr. kg. kr,,,,, ),,,,0,

53 * Bankfisket, hjemmefisket etc. -7. År Banktorsk Fjordtorsk Sei 000 Gj.sn.- pris pr. Meng. 00 kg. 000, - 0j.sn.- pr is pr. 00 kg. 000 Gj.sn.- pris pr. 00 kg. 00 7, 70 0, 0 70,0 70 7,0 7,, 0 7, 7,0 7, 0 70, , , 7, 0, 7 7,,7 7 7,0 7,7 077, 0 0, 7, 0 7, 70 0, 0 0 0, 707, 7, 0 0 7, 7 7, 07 0, 0, Gj.snitt Gj.snitt ,7 År Lange Blålange Brosme 70 7,0, 7 00,7 0 7, 0 0, 7, 0, 7 7,, 7 77, 0, ,7, 0, 0 0 7,7 7 7, 77 7, 7 7, 0,7 0,0, 0, 0, 70,7 70,0,7 0 0, ,7,77, Gj.snitt Gj.snitt , 7, -,0 Ar Hyse Kveite Gullflyndre 7, 0, 7 7, 0 0, 0 0,, 0 0, ,,07 7, 7 0,,0 0, 7 7,0 7,7 0 0, , 7,7 7 7, 0 0, , 0 0,0 7, ,7 7 77, 0 0,0 7,00 7 7, , ,0 0j.snitt j.snitt ,0, - 7,

54 * At Uer Reker 000 Gj.sn.- Gj.sf.- pris pr. pris pr. 00 kg kg. 000 Gj.sn.- pris pr. 00 kg. 0 7 Gjennemsnitt -7. Gjennemsnitt , 0, 0,00,70 00,00,7,0, 0,0 7,7 70, ,00,,7,7,7, 0,,,,, ,0,,, 0,,,0,0 0,,,00 Hvalfangsten Nordfeltene: Antall selskaper 0 S - hvalbåter 0 7 C - faste stasjoner E - flytende kokerier - - utbytte: antall hval fanget 0 ) fat olje, tusen, 7 utbytte: (verdi av olje etc.) mill. kr,7,,,, 7, 0,,0,0,7 Sydftltene: Antall selskaper hvalbåter faste stasjoner 7 E - flytende kokerier 7 7 utbvtte : antall hval fanget ) 0 ii fat olje, tusen utbytte: (verdi av olje, etc.) mill.,7,,0, 0,,, 0,0,0 Nord- og Sydfeltene tils. av olje etc. mill. kr,,, 7,0,,0,0,0 7,0 0,7 For nord- og sydfeltene tilsammen 0 hval.

55 Tabellverk

56 Fiskerier 7 Tabell. Fylkesvis fordeling av fiskere, Nr. Gruppe " c ci") - -0 cn Cci E ; Antall fiskere: Eneste erhverv 7 Hovederhverv Bierhverv 7 Ialt Fisketilvirkere ) 0 Fabrikkarbeidere, antall timeverk (tusen) ) 7 Fangstmenn) 07 Fiskefarkoster: Åpne båter uten motor ) med motor ) 00 Doryer Seilere, dekkete 0 Mortorfartoier, dekkete 0 Dampskibe 70 Anlegg for fiskens tilvirkning: Hermetikkfabrikker ) Sildolje- og sildemelfabrikker ) 7 Guainofabrikker) 0 Trandamperier) Fabrikkmessige fisketorkerier 0 Salterier ) Røkerier (fabrikkmessige) Ishus Fryserier 7 Redskaper: Kilenøter Snurpenoter for sild 7) - brisling. - sei 7 makrell - lodde Stengenoter for sild 0 - brisling.. - sei o. a makrell.. 07 Brislingtrengder og låsnøter Synkenoter for sei Garn for sild - torsk 7 - makrell 7 Reketråler 0 Snurrevad (flyndrenoter).. Do. (rundfiskvad).. Teiner for ål og hummer Ruser for ål og torsk av forannevnte redskaper (000 ) 7 av andre foran ikke nevnte redskaper ) (000 ) 7 0 Sarnia v erdi av redskap ( 000 ) ) Opgave over fiskere, tilvirkere, åpne båter og redskaper mangler. ) Herunder ) Omfatter også halvdekkete båter. ) Antall timeverk utfort ved hermetikk-, sildolje- og verk. Det virkelige antall arbeidere er ukjent. ) Industristatistikkens tall. ) Bare hertil noter for vårsild, fetsild og islandssild. ) Liner, bunngarn etc. ) -års opgave. Oppersoner optatt i sjømannsforsikringen, som har drevet både fangst og fiske.

57 Fiskerier 7 fiskeriarbeidere, fiskefarkoster, anlegg og redskaper. a a 0.) cu,,,, Its -, be c.) b ' ', ".= o, c i). - ":, -r ' < 70 '"' % ) = P El 'ci 7; e Cl) To,, -; e.- -,T, Z wo ;, e7,t,.0 r = oa cr) u_i Et( Et.' b.0 'u ' - i' c EL-, gṅ Nr c., , Z ( ( V, `, f -- -d ( ' X 7 7 7f d _ ( `., : & ( i 0 7 & ( ', ' Z kommer ikke de arbeidere som er beskjeftiget med den f abrikkmessige tilvirkning. guanofabrikkene. årsverk (altså en arbeider i full beskjeftigelse ett år) regnes = 00 timebyggede og brukte hus, ikke almindelige pakkboder og sjøhus. 7) Heri innbefattet snurpegaven, som tildels er skjonsmessige, omfatter fangstmenn, optatt ij fiskerforsikringen samt

58 Fiskerier 7 Tabell. og verdi 7 Torsk Nr. Fylker og herreder Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjord- Antall Ber. vekt 000 stk. l) I. Fylkene. Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland) Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More) Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark ,, 700,7 0, 0 0, 00 7, 7, ,, 0 7, 0 00, 0 Riket7), , II. Byer og herreder. Os/o ) 7 0 Østfold fylke. Halden Idd Berg Skjeberg Hvaler Torsnes Fredrikstad Moss Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Ialt ) skrei i sloiet stand er i 7 satt lik,7 kg. for Nordland og sonnenfor og,7 kg. for Troms er ankommet til Oslo fiskebrygge fra Oslofjorden innenfor Drøbak. ) Herav blålange, verdi 00,, blålange, verdi 0. ) Hertil kommtr 7 islandstorsk, verdi 00. 0) Herav verdi 00. ) Hertil kommer 0 islandstorsk, verdi 0. ) Herav, blålange, 7) Hertil kommer 7 islandstorsk, verdi 0.

59 av torskeartet fisk. Fiskeri er 7 0 I 7 torsk Sei Lange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr. ] , 00 7, , ) 00,, 7 7, , 7, 7 0 0, ,, 7, 7,7 0,7 0, ), ), 7) 0, ), ), ), ) 07 ) 0 0, 0) , 0 70, 0, 7 7, 0, 0, 77, 0,,7,,,7 7 0,7 0 7, 0 7,, 7, I,7 0, 7, , 0, ,,,, J,, 0,,,, 7, S , , _ 77 0 I, 0 0, 7 7 og Finnmark som vanlig. ) Også lyr og sei. ) Også sypiker og øienpål. ) Omfatter bare den fisk som ) og verdi ikke medtatt i det samlete utbytte. 7) Herav 0, blålange, verdi,. ) Herav,7 blålange, verdi 70. ) Herav blålange, verdi 0. ) Herav, blålange, verdi. ) Herav blålange, verdi 0. ) Herav, blålange, verdi 7. 7

60 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi Nr. 7 Torsk Hvor ilandbragt Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. 7 0 Akershus fylke. Drøbak Vestby Son As Frogn Nesodden Ullern sogn Nordstrand sogn Bærum Asker 00 0, , Ialt 0, 0, 0, Buskerud fylke. Drammen Lier Røyken Hurum Ialt Vestfold fylke. Tønsberg Horten 00 Holmestrand 00 Svelvik 0, Åsgårdstrand Strømm 00 Skoger Sande 000 Botne Våle Borre Stokke 00 0, Sem 700 0, Nøtterøy Tjøme Larvik 00 0 Sandefjord 000 Sandeherad 000 ) Tjølling , Fredriksvern Brunlanes 00 0 ) Ialt, 7,7 ) Også lyr. ) Også hvitting.

61 av torskeartet fisk. Fiskerier 7 g _ 0 7 Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr 70 0,, , 0 0, , , 00, ( 0, 0 0, 0, 0 ] : i 0, 00 0, 0 -- _ - -- _ ( - : MO : 00 0, 0 00 _ 0, 0 0, 0 lz n Õ D r 0 00 D 7. 0, ( ) 00-7, 00,7 0, 7

62 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi- 7 Torsk Nr. Hvor ilandbragt Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. 7 Telemark fylke. Kragero Brevik Langesund Stathelle Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Ialt i Aust-Agder fylke. Grimstad Tvedestrand Arendal Risen- Søndeled Lillesand 7 Flosta Dyvåg Holt 0 Stokken Tromøy His Øyestad Fjære Landvik Eide 7 Vestre Moland. Høvåg , , , 00 0, i000 Ialt I Vest-Agder fylke. Kristiansand Mandal Tveit Oddernes Randesund Sogne 7 Halse og Harkmark Sør-Audnedal Spangereid 0 Flekkefjord Farsund Lista Herad Også blålange. ) 0 000, 00 0, 00 0, ) 00 ) 0, 0 Vårsildopsynets opgave, opgitt i stk. og omgjort efter en beregnet vekt av

63 av torskeartet fisk. Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr. to , 0 0, 00 7, , , , 0, 00, , 0 0, , , , 0 0, 0 0, 0 0, 0 0, 00 0, , 0 0 I, , 0 0, 0, , 70 0, , , kg. pr. sloie't fisk.

64 Fiskerier 0 7 Tabell (forts). og verdi I 7 Torsk Nr. Hvor ilandbragt Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. I Spind Austad Lyngdal 7 Feda Kvinesdal Hidra 0 Nes i0 0, 0 0, 00 0, 0 0, 0, Ialt,7 0, 0 0, Rogaland fylke. 0 Stavanger ') Sandnes Eger sund by Eigersund herred. Ogna Sokndal by og herr. Lund Nærbø Varhaug Klepp) Høyland Håland Hetland Randaberg Haugesund) Kopervik Skudeneshavn Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitingsoy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Äkra Skudenes ) 000 i) ) ') 7 00 ') 00 ) 0, ) 0 0 0, 0 i Vårsildopsynets opgave, opgitt i stk. og omgjort efter en beregnet vekt av, kg. pr. fisk. torsk, verdi 0. ) Opgave mangler. ')

65 av torskeartet fisk. Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr. lonn kr, , , 0, 0,, ,, , , 0, , i) 7) ISO , , , , 0 0, 0 0, 7 0 0, 0 0, 0 0, 0, 0, 0, , 0, 0, 0, 0, ) Også lyr, blålange, brosme, hyse og hvitting. ) Også banktorsk. ) Hertil kommer 0 islands-

66 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi Nr. Hvor ilandbrapj Skrei Antall Ber. vekt 000 stk. Torsk Banktorsk 7 Fjordtorsk Sei I 0 Stangaland i) Avaldsnes 0 00 Torvastad Utsira Skåre Tysvær 000') Bokn 7 Skjold 7 Vats, Ialt ) Hordaland fylke. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad 00 Skånevik Etne Fjelberg 7 Ølen Vikebygd 000 Sveio Valestrand 00 Moster ') Bømlo 7 00 ) Bremnes 00 ') Stord 0 Fitjar 0 Tysnes 7 Fusa Strandvik 0 Os 0 Samnanger Fana 0 Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg 7 Haus Bruvik Hosanger 0 Modalen Hamre Asane Alversund. Meland Herdla 7 00) Manger Hjelme Hordabo 7 00 Sæbø 0 Lindås Austrheim 00 0 Masf jorden Varsildopsynets opgave, opgitt i stk. og omgjort efter en beregnet vekt av, kg. pr. sloiet fisk. torsk, verdi 0.

67 av torskeartet fisk. Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr , , ,7, ) ) 0 ) 7 000e) I0, ) 0e) 0e) , 0 0, , J ) Også lyr, blålange, brosme, hyse og hvitting. ) Også blålange. ) Hertil kommer 0 islands-

68 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi Nr. Hvor ilandbragt Skrei 7 Torsk Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik 7 Granvin Kvam Jondal Ialt 7 0 Bergen ) Sogn og Fjordane fylke. Luster Hafslo Årdal Lærdal Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Førde Naustdal Vevring Kinn og Florø Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Gloppen Innvik Stryn , 0, , , 0 0, , Ialt I , 00, ) Også blålange. ) Vårsildopsynets opgave, opgitt i stk. og omgjort efter en beregnet vekt av ikke medtatt i det samlete utbytte. ) Også hvitting. ) 0 kg.

69 av torskeartet fisk. Fiskerier 7 0 I 7 Sei Lange Blålange Hyse Brosme (kolje) Hvitting Nr ) , 00. 7, 00, 0 7, ??????????, ) 0 0,) 0 0, 0 0, 00 t, r , 0 0, 0, 00 0, 0 ) 0 0, 0 0, 7 ( f ( n ( ', 0 W: 0, f ( _ , 7 0 ( ' &-. 0, 0 0, 0 0 7, 00 0, 0, kg. pr. slefiet fisk. Opgaven omfatter kun hvad der er ilandbragt i tiden under vårsildfisket og er

70 Fiskerier 7 Tabell (forts.) og verdi Nr. Hvor ilandbragt 7 Torsk Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. More fylke. 0 Alesundl) ) 0 Vanylven Syvde Sande Rovde 0, 0, 7 Herøy S Ulstein Hareid Vartdal 0, 0 0 Ørsta Volda 00 Dalsfjord 0, 00 Hjørundfjord Sunnylven ) Norddal Stranda 7 Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra 7 Haram 7 Molde Tresfjord 0, Vestnes , Voll 0, 0 0 Eid 0, 0 Grytten 0 Hen 00 Veely Eresfjord og Vistdal 00 Nesset 0, Bolsoy Fræna Nord-Aukra 0 00 Sør-Aukra } 0 Sandøy Hustad Bud Kristiansund 7 ) 00 7 Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide -^ Frei Gjemnes ) Hertil kommer 7 islandstorsk, verdi 00. ) Også fjordtorsk. ) Også blålange og

71 av torskeartet fisk. 7 Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolj e) Hvitting Nr , ,) , 0 _ 00, _ 00 0, _ , 0, 0 0 0, 0 0 0, , _ _ _ , II brostne. ) Også lyr, lange, blålange, brosme og hyse. ) Også banktorsk.

72 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi Torsk 7 Nr. Hvor ilandbragt Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal 7 Stangvik Asskard Surnadal 0 Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna Edøy Bratvær 7 Hopen Ialt) 70 7, , 0 0, 0, 0 0, , Sør-Trøndelag fylke. Osen 0 Roan Stoksund Jossund 70 Nes 7 Bjugn Stjørna Agdenes 0 Ørland 0 Sør-Frøya Nord-Frøya 0 00 Hitra Kvenvær 00 Fillan Sandstad - 7 Heim Hemne Snilfjord 0 Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Trondh jern Børsa Geitastrand 7 Buvik Byneset Strinda 0 Malvik Ialt , , 0, 0 0, 0 0, , 0 0, , 7 7, i) 0 kg. ) Også blålange. ) Også blålange og brosme. ) Hertil kommer 7 islandstorsk 00 00

73 av torskeartet fisk. Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr ' , ",È 0 0, , 0-0 i) , - -- f 00 0, 0-0, , 0 ( a ( , '; , f ( , , 0 70,,, c ) ( c C ' 000 0, , , , 0 0, , ) , , = , , 0 0, 0 0, , 0 0, ' 0 0, 0 0-0, , 0 0, , 0 0, 0 0, , , 0,7 70, 7,, 7, Terdi 00.

74 Fiskerier 7 0 Tabell (forts.) og verdi Torsk 7 Nr. Hvor ilandbragt Skrei Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk. Nord-Trøndelag fylke. Levanger by Skatval 00 Stjørdal 000 Lanke 0, 0 Leksvik Frosta 00 7 Asen Skogn 00 Frol 00 0 Verdal 70 Ytterøy 0, Mosvik 0, 0 Verran Inderøy 70 Røra Sandvollan 0 7 Sparbu Steinkjer 0 Egge 0 Beitstad 0 Malm 00 Namsos 0 Vemundvik 0, Klinga 0, Fosnes 0 Otterøy 0 7 Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid 0 Foldereid 0 lalti 7 7, , 0, 0 0 0, 0, Nordland fylke. 7 0 Bindal Vik Brønnøys) Brønnøysund )... Vega Velfjord Vevelstad Tjøtta Mosjøen Vefsn 70 ) , , 00 0, ) Også blålange. ) Også fjordtorsk. ) Opgave mangler.

75 av torskeartet fisk. Fiskerier 7 0 I 7 Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Hvitting Nr , ! , 0 0 7, 7 -^ 0 0 0, 0, 0, 00, 7, , 0, 0, 0 0, 0, ,7 0,, ,) , 0 0, , 0 7 0, 0 0, 0 7 0

76 Fiskerier 7 Tabell (forts). og verdi Nr. Hvor ilandbragt Skrei 7 Torsk Banktorsk Fjordtorsk Sei Antall Ber. vekt 000 stk Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Mo Nord-Rana Lurøy Trama Rødøy Meløy Bodo Narvik Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Søn old Nordfold Kjerringøy Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen. Lødingen Tjeldsund SvdIvær Vågan Gimsøy Borge sogn Valberg sogn Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy og Rost Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes lalti , ) 7 ) ) ) Også blålange. ) Også banktorsk. ) Også fjordtorsk , 0 0, ) ) , 0 0, ) 00 ) 00 0 ) , 0 0,

77 av torskeartet fisk. Fiskerier Sei Lange Blålange Brosme Hse (ko y lje) Hvitting Nr, , 0 `," 0 0, 0 0, 0 `,.' , 7 7 U ) 0 00 lf '; --.. ( ', T 700 0, , T ( 00, 0 7, E I -- T Ç 0 ( 00 ' 0, : 0 0, 0, 0, 0 & ( 00 0, 7 0, ' 0 7 : 0! ' it , _ , ,7, 0, 0, 0

78 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi 7 Torsk Nr. Hvor ilandbragt Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Antall 000 stk. Vekt Meng. Meng. Troms fylke. Tromsø Harstad Kvæfjord 0 Trondenes Sandtorg Bjarkøy 7 7 Ibestad Gratangen Astafjord 0 Anden-ja Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken 7 0 Hillesøy Lenvik 0 Målselv Malangen Balsfjord Tromsoysund 70 Lyngen 00 Sørfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy &) Nordreisa 70 0 Kvænangen Ialt , , 7 Finnmark fylke. Alta Talvik Loppa Øksfjord Hammerfest ) -V Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Kjelvik Kistrand Lebesby og Kjøllefj Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Vadsø Nord-Varanger Sør-Varanger Vardø by Vardø 0 herred Ialt ) Også banktorsk. ) Også blålange.

79 av torskeartet fisk. Fiskerier 7 0 I 7 Sei Lange Blålange Brosme Hyse (kolje) Nr , 0 0, 0, , ) , , , 0 0, , ,

80 Fiskerier 7 Tabell. og 7I Sild Nr. Fylker og herreder Vårsild Storsild Fetsild Småsild ) bl. I. Fylkene Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. 7 0 More 7 Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Riket yer og her.eder. Oslo ) ) Østfo Halden Idd Berg Skjeberg Hvaler Torsnes Fredriks Moss Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Id fylke ad Ialt I 00 ) Under -streks. ) Opgitt liter småsild (gres-sild) og kg. snesesild (garnsild). ) Fisket i sjøen.

81 verdi av sild- og laksearter. 7 Fiskerier 7 0 7! Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks ) Sjoørret Nr. tnr. tnr , ,, , , 0 0, ,, , , , 7 7, , 7, ,7 0, ,, ,7 7 7, ,, , , 70, - - -, 7 7, 00 l'i , 0, , 0 70, , , 70 0, , , 00 0, 00 z , ( 7 0 0???? ' , , , , - - ( , , ,, 7 ) Opgaven omfatter bare hvad der er ankommet til Oslo fiskebrygge fra Oslofjorden innenfor Drøbak.

82 - 0 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og Sild 7 Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild Akershus fylke. 7 0 Drøbak Vestby Son As Frogn Nesodden Nordstrand sogn Ullern sogn Bærum Asker Ialt 0) ^ Buskerud fylke. Drammen Lier Røyken Hurum IaltI Vestfold fylke. 7 0 Tønsberg') Horten Holmestrand Svelvik Åsgårdstrand Strømm Skoger Sande Botne Våle Borre -^ Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Larvik Sandefjord Sandeher ad Tjølling Fredriksvern Brunlanes Ialt ) Opgave mangler. ) Også storsild V

83 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 I 0 f 7 Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks Sjoorret Nr_ tnr. tnr E , 0, 0, , , 0, 0 0, , , 0 0, ,7 0,, 0 0, , ,, 7 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, ^

84 Fiskerier 0 7 Tabell (forts.). og 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild 7 Telemark fylke. Kragero Brevik Langesund Stathelle Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Ialt Aust-Agder fylke. Grimstad Tvedestrand Arendal Risør Søndeled Lillesand Flosta Dyvåg Holt Stokken Tromøy His Oyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg 0 0 Ialt Vest-Agder fylke. Kristiansand Mandal Tveit Oddernes Randesund Sogne Halse og Harkmark Sør-Audnedal.... Spangereid Flekkefjord Farsund Lista Herad Spind Austad Lyngdal

85 - 0 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 0 Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks 7 Sjøørret Nr. tnr. tnr. 0, - 0, 0, 0,, a 0, , 0, , 0, 0 0, , 0, 0, 0, 0, , ,,7, 0,,,,,,, 0, 0, 0, 0, ,, 0, 0,, 0,

86 - 0 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild hi. 7 0 Feda Kvinesdal Hidra Nes Ialt Rogaland fylke Stavanger Sandnes Egersund by Eigersund herred Ogna Sokndal by og herr. Lund Nærbø Varhaug Klepp) Høyland Håland Hetland Randaberg Haugesund Kopervik... Skudeneshavn. Hole Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitingsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernaroy Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra 000 Skudenes 700 Stangaland 00 Avaldsnes 00 Torvastad Utsira 00 Skåre 700 Tysvær ) Også Kopervik og Skudeneshavn. ) Se Åkra og Skudenes. ) og verdi ikke medtatt i

87 verdi av slid- og laksearter. Fiskerier 7 0 Sild Nordsjøsild Innfort islandssild I Brisling Laks 7 I Sjøørret Nr. tnr. tnr. y,7 7, 7 7, ) ) -- 7 ) I _ 000 7,,,, , 000 0, 0,, 7 7 0, 7 0, 7 000, 7 00, 000 0, 0, 0, 0,, 0, 0 0, 00 0, 000 0,7, , _V- 0,, 0, 0, 0, 0, ) 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 0 0, 0, , det samlete utbytte. ) Utenom vårsild og laks mangler opgave.

88 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og 'r. Hvor ilandbragt I I 7 I Sild Vårsild Storsild Fetsild Småsild Bokn Skjold 7- Vats 0, Ialt Hordaland fylke. Varaldsøy -- Strandebarm Kvinnherad WO Skånevik Etne Fjelberg Ølen -- Vikebygd Sveio., i Valestrand Moster Bomlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes. 7 Fusa Strandvik s -- '0 Samnanger ' Fana ' Austevoll ' Sund A Fjell Askøy _. 0 00! Laksevig!7 Haus! Bruvik _ Hosanger 0 Modalen.. a Hamre Asane. Alversund Meland } Herdla Manger V7 Hjelme Hordabo Saabo 0 Lindås Austrheim Masfjorden Ullensvang Kinsarvik -- _ ES Eidfjord -- Ulvik 7 Granvin. Kvam t Jondal. Ialt

89 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 I 0 7 Sild Nordsjosild Innfort islandssild Brisling Laks Sjoorret Nr tnr. tnr , ( , 000, , 00 E , 7, , 0, , , , 0 0, 0 E , ( - VV , E , 000 0, , 700 0, 000 C V , , 0 E , , le , lç _ _ C , _ _ Z ,' , 7 0, , E _ , , 7 0,7 70 E , 000 0, V - - C , 0 0, , 00 0, '; - f &'. - 0, t -V C00 7, 00 0, 0 E, _ , ( - - -, , 0 - E - - 0, , C , 00 ; LK: , E ( _ ,7 0, , 00 0, 70 E , 0 0, 0 zg ,7 0, 0

90 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og I 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild Bergen Sogn og Fjordane fylke. Luster Hafslo Årdal Lærdal Sogndaat Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad.... Askvoll Fjaler Gaular Førde Naustdal Vevring Kinn og Florø Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Gloppen Innvik Stryn ir Ialt More fylke. 7 Ålesund Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy S Ulstein Hareid Vartdal

91 verdi av sild- og laksearter. 7 Fiskerier 7 0 Sild Nordsjøsild Innfort islandssild 7 Brisling Laks Sjoørret Nr. tnr. tnr. hi i? -a _V^ ,,,,, 0, 0,,.0,,, 0, 0,,,, 7,,, 0, 0, 0, 7, , 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0,, , 70 0, , 000 0, 0 7

92 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild 0 Ørsta Volda Dalsfjord Hjørundfjord.. Sunnylven Norddal Stranda 7 Stordal Sykkylven Ørskog 0 Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Molde 7 Tresfjord Vestnes Voll 0 Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy 7 Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra 0 Sandøy Hustad Bud Kristiansund Kvernes Grip Bremsnes 7 Kornstad Eide Frei 0 Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal 7 Stangvik Asskard Surnadal 0 Aure Stemshaug Valsøyfjord } ) Blanding.

93 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier I Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks Sjeorret Nr. tnr. tnr. 00 ) 00 0, , , 000 0, , , , , , , , , _ , 0 0, ii , 0, - 0, 0 0, , , , , 0,7 7 _ , , 00 0, , , 7 0, 0-7 0, , , 0, , , , -, , , , , 0, , 0, 0 _, , 7 0,, 70 0, 0 _ 0, , 00 0, , _ _ -, 00 0, 00 -_ - _ , -- 0, i

94 Fiskerier 7 0 Tabell (forts.). og 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild 00 Halsa 000 Tustna Edøy Bratvær Hopen Ialt Sør-Trøndelag fylke Osen Roan Stoksund Jossund Nes Bjugn Stjørna Agdenes Ørland Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snilfjord Vinje Rissa Lensvik Stadsbvzd Trondh jern Børsa Geitastrand Buvik Byneset Strinda Malvik Ialt 0 ' ,) ) Nord-Trøndelag fylke. Levanger by Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta ) Også storsild og småsild. ) n anslått av utg

95 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 I 0 Sild Nordsjøsild Innført Islandssild 7 Brisling Laks Sjoorret Nr. tnr. tnr. kr. 7 7,, 0, 000 0,, 00 0,, 0,,7 7 7, , ,, 7 0 0, 00, , 7, , 0, 7 0, 00, 00, 000, 000,7 00, 7 0, 7,, 077 0,) 000, 70, , 7 0, 00 0, 0 0, , 0 0 0, 0 0, , 0, , 0, , 0, 0, 0, 00 0, , , 0 0, 00

96 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og 7 Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild Sild Åsen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Steinkjer Egge Beitstad Malm Namsos Vemundvik Klinga Fosnes Otteroy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Ialt ) Nordland fylke Bindal Vik Brønnøy ) Brønnoysund ). Vega Velfjord Vevelstad Tjøtta Mosjøen Vefsn Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy Nordvik Donnes Nesna Hemnes Mo Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy ) ) ) Også småsild. ) Sandsynligvis vårfanget storsild. ) Også sjoorret. ) Opgave mangle

97 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 0 I 7 Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks Sjøørret Nr. tnr. tnr , 70 0, , 0, , , , 0, , , 0 0, , , 00, , , , , , 0 0, , , , , , , , 0, ) I \, 00 - A - f , , 00 0, , , 0 0, _ - _ _ - _ , , - --, ,) , , , 00 0, , , , (laks undtatt).

98 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og I 7 Sild Nr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild Meløy Bodø Narvik Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordf old Kjerringøy Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen.. Lødingen Tjeldsund Svolv ær Vågan Gimsøy Borge sogn Valberg sogn Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy og Rost Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Ialt Troms fylke Tromso Harstad Kvæfjord Trondenes Sandtorg Bjarkøy 7 Ibestad Gratangen Astafjord 0 Andorja Lavangen Salangen Dyrøy..., ) Også sjøørret. ) Også fetsild.

99 verdi av sild- og laksearter. Fiskerier 7 0 I 7 Sild Nordsjosild Innfort islandssild Brisling Laks Sjoorret Nr. tnr. tnr. h. ' ,,, 0, 0, 0, 0,7 0, 0, 0, 0,, 0, 0,7') 0, ) 0, 0,, 0, 0, 0,,,,7,, 0, 0, 0,7 0, 0, , 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, C 7 0 0, 70 I,, 0, , 00 0, 00 0, 00 0, 0 0, 00 0, 00 0, ,

100 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og 7 Sild qr. Hvor ilandbragt Vårsild Storsild Fetsild Småsild [ Sørreisa L Tranøy [ Berg [7 Torsken [ Hillesøy 7) 7 00 [ Lenvik --?0 Målselv?I Malangen 707) Balsfjord 0 Tromsøysund Lyngen 00 70? Sørfjord _ Karlsøy 000 ) Helgøy 000') ?. Skjervøy ? Nordreisa Kvænangen Ialt Finnmark f vike. Alta Talvik Loppa Øksfjord Hammerfest Hasvik Sørøysund Kvalsund -- Måsøy Kjelvik LO Kistrand Lebesby og Kjøllefj [ Gamvik -- [ Berlevåg L Tana L Nesseby L Vadso [7 Nord-Varanger L Sør-Varanger.... [ Vardo by?0 Vardø herred.... Ialt I t0 7 7 ) Også sjøørret. ) Også fetsild. Sandsynligvis vårfanget storsild.

101 verdi av sild- og laksearter. 7 Fiskerier Sild Nordsjøsild Innfort islandssild Brisling Laks Sjøørret Nr. tnr. tnr. 0, 0,,, 0, 0, ), 0,, 0,,7, , 0, ,, 7,, 0,,, ),,,,7 7, , a , 0, 0

102 iskerier 7 Tabell. og verdi av makre Nr. Fylker og herreder f 7 I I 0 Makrell Nordsjomakrell Kveite ) Gullflyndre ) Al Kystmakrell tnr. Meng. Meng. Meng. Verd I. Fylkene. Oslo _ Østfold , , 7 Akershus , 00, U Buskerud 000- _ 0, 00 0( Vestfold , 07, 70, ( Telemark , , 7 f 7 Aust-Agder 7 - -,, 7, 7 V; Vest-Agder , 0,, Rogaland , 7 70, 7, f 0 Hordaland 0,7 070, 00 7, T. Bergen Sogn og Fjordane.., 7 - -, , & Møre, ,, 7 Sør-Trøndelag...., , 0,, P Nord-Trøndelag ,7 7,, 7f Nordland ,, 0-7 Troms , 7 0, Finnmark Riket , 000,, : II. Byer og herreder. Os/o ) : Østfold fylke. Halden ( Idd Berg , 0 7 Skjeberg , 00 0 Hvaler " Torsnes ' , 00 0( 7 Fredrikstad Moss ( Kråkerøy Onsøy Råde & Rvp-ge _. 0, a Jeløy Ialt , , 7 ) Omfatter en rekke i tabell b særskilt opførte arter, deriblandt også lever og rogn av fisk m, ) Omfatter bare hvad der er tilført Oslo fiskebrygge fra Oslofjorden innenfor Drøbak. ) Helleflyndi landet --- 0, kg.

103 Fiskerier 7 yndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. I I 7 0 Uerb) Hummer Reker Forskjellig') All saltvannsfisk tilsammen Sum av tabell, og. Nr. 'lengde 000 stk. Beregn. vekt') ton n 0, 0, 0,,, 00,, 0,, 0, 0 0 7, 0, 00 00, 0,, ,,7, 7 0 I 0,,, 0 0 I, 0 700, ,,,7 7,7,, , 07 70,7, ,7 0 0, , 0, I 7 000, 0,,7 7 7, 0 07, 7 0, 00, , 0,7, 70, 70 0,,,, 77,7,7, 7 0, 7Ó0, , 7,, 00,7, 7, 70, 7,7, 0 00, - 7,, - 0, , 0, 7 07, , , 0, 0,, 0,, , 0 00,,, 0, 0, , ,,,, 0,7, ,,7,,, 0,,,,,,7 0 00, CO undtagelse av verdien av rogn av skrei og av lever av skrei og loddetorsk, da denne inngår i fiskens verdi. ) Kongeflyndre, rødspette. ) Rødfisk. ) hummer fra sør- og østlandet er regnet 0, kg., fra vest 7 0

104 Fiskerier 7 0 Tabell (forts.). og verdi av makrell Nr. Hvor ilandbragt 7 I 0 Makrell Kystmakrell Nordsjømakrell mr. Meng. Kveite Gullflyndre Meng. Meng. Al 7 0 Akershus fylke. Drøbak Vestby Son As Frogn Nesodden Ullern sogn Nordstrand sogn Bærum Asker Ialt I 700 -Y- 0,, ,, Buskerud fylke.. Drammen Lier Røyken Hurum Ialt , 0, 0, Vestfold fylke Tønsberg') Horten Holmestrand Svelvik Åsgårdstrand Strømm Skoger Sande Botne Våle Borre Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Larvik Sandefjord Sandeherad Tjølling Fredriksvern Brunlanes 7 0 Ialt I , 0, , 07 ) Opgave mangler med undtagelse av opg. over makrellfisket , 00 0, 00 0, 00 0, 00 0, , 00 0, 00 0, , 70, 0

105 Fiskene 7 ndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. I I 7 I 0 Uer,engde 000 stk. Hummer Beregnet vekt Reker Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. w, Sum av tabell, og. IN 0, 0, 0 00, , , , 0, 7 0 0, 0 7, - 0, , 0 0, , 0 0, , 0, 0 0 7, 0, 0 7 0, 0, , 00 00,, 0,, 7,7, , 00, 0 0, , 0 0, 0 -^ 0, 70, , i000 00, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 00 0, 0, 07, , 00, , 0 0, , , 00 7, i 0 000, , ,, , 7, I 7, 0 0

106 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrell Nr. Hvor ilandbragt j Makrell Kystmakrell Nordsjorr akrell Kveite 7 Gullflyndre 0 Ai tnr. Meng. Meng. Meng. 7 Telemark fylke. Kragerø Brevik Langesund Stathelle Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Ialt , 0, ^ -^ 7 0, 7, Aust-Agder fylke. Grimstad 7 Tvedestrand ) 00 Arendal Risør Søndeled Lillesand 0 0 Flosta Dyvåg ) Holt Stokken Tromøy His Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, ( 0( 0( ( lalti 7, I, I 7, , 0, ( Vest-Agder fylke. 7 0 Kristiansand.. Mandal Tveit Oddernes Randesund Sogne Halse og Harkmark Sør-Audnedal Spangereid Flekkefjord Farsund Lista Herad Spind Austad Lyngdal ) ) 0 ) 0 ) , 0 0, 0, , 0, , 7 7 ') Dyvåg inklusiv. ) Se Tvedestrand. ) Den samlete mengde for Kristiansand, Oddernes, Randesund o,

107 Fiskerier 7 lyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. ] 7 0 I lengde Uer Hummer Reker 000 stk. Beregn. vekt Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr. 0, 0, 00 0, , 0, , 0, , 00 7, , , 0, , 00 7, 0 7, 70 0, 0 07, 7 7, 00 0, 0 -, , 00, 000, 000 0, 00 0, 0, 00 0, 0, 00 0, 0, , 000, , , , 7 0, 0, 0, 0 0, 0,, 7 7, , 70-7, , , 0, , 0 -,i00 -,7 0 00, 00, 00 70, , 00, 0 -,, 0 0, 0700, 7 0, 7 7 0, 0, , , , , i , 7, 00 0, 0, 700, , 70 0, 0 7, -, 0 7, 00 0, 0, 00 07, 0 7-7, 7, 00 7, 7 7, 00, 0, 0,7 70, 0 0, 7 00, 0 7, 0 - -, 00, 7, , 0 ogne utgjorde 7 og er skjønsmessig fordelt på nevnte by og herreder med henholdsvis qs, /,! og /.

108 - Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrej 0.. Nr. Hvor ilandbragt Kystmakrell Makrell Nordsjomakrell Kveite 7 Gullflyndre 0 Al tnr. Meng. Meng. Meng. Verd 7 Feda 0, C Kvinesdal 0, Hidra Nes 0 0 Ialt , 0,, Rogaland fylke. Stavanger Sandnes Egersund by Eigersund herred. Ogna Sokndal by og herr. 7 Lund Nærbø Varhaug 0 Klepp) Høyland Håland Hetland Randaberg Haugesund Kopervik 7 Skudeneshavn Hole Forsand 0 Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy.. Kvitingsoy Vikedal Sandeid 7 Imsland Nedstrand Sjernarøy 0 Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda 7 Suldal Åkra Skudenes 0 Stangaland Avaldsnes Torvastad Utsira Skåre Tysvær ) ') ') 0 ) ) , , , 0, , 0, 0 0, 0 0, ) Også smørflyndre. ) Herav 00 pir (småmakrell). ) Lensmannens opgave redusert med 0 VI laks undtatt.) 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,

109 Fiskene r 7 Flyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. I 7 ( 0 i Uer Hummer Reker Forskjellig 000 stk. Beregn. vekt t onn. All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr , 0-0, 0, ,, 0 -, , , 7,7 0 0,7 00, ??? 000, 70, ,, , 0, 70 0, , 0-0 0, , , , 00,7 iii i-i:, ' , - -, , , , ,, 7-0, , , , 00 0, , , 0, , 0, - - -, 00, , , 0, 0-0, - - 0, , , , 7 -, 00 -, 0 0, , , , , , , , , 7 -., 7 000, 7 0, , , , , , , , 7 7. _ , , ,, , , , , 0 -, , , da mengden antas medtatt i opgavene for Haugesund, Stavanger og Bergen. ) Opgave mangler (vårsild og

110 - Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrell I 7 Makrell Kveite Nordsjø- Gullflyndre Nr. Hvor ilandbragt Kystmakrell makrell IP.. tnr. f Meng. Meng. I 0-- Al Meng. 7 Bokn Skjold Vats Ialt , 0, 0, 7 70, 7, Hordaland fylke. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Olen Vikebygd. Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes Fusa Strandvik Os Samnanger Fana... Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Asane Alversund Meland Herdla Manger Hjelme Hordabo Sæbø Lindås Austrheim Masfjorden Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal Ialt ) Også smørflyndre Nte 0 0, 0, 0, 0 0, 0, 0,, ') C ) 0,'), , 0, 0, -- 0, 0, 0, 0, L700 0 ) '00 7, 7

111 - 0 7 Fiskerier 7 lyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. 7 0 I Uer Hummer Reker Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr. engde 000 stk. Beregn. vekt 7 0,,,, , , 7 0 7, ,7,, , i 0, 0, 0, 0 i I,7 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0 7, , 0, 0,,,, 0, 0, 0,, , ^ , I,7 0 7,,, 0, 0,,, 0, 0, ,, 7,7,,,, 00, 7,7 0,, 00,,7 0, 0,, 7,,,, 0,, 0,, 0,, 00, 7,, 0,, 7,, 0 00, ,,,, {

112 Fiskerier 7 Nr. Hvor ilandbragt Kystmakrell Makrell Tabell (forts.). og verdi av makrel Nordsjoamakrell tnr. 7 Meng. Kveite Gullflyndre Meng. 0 Meng. Ai Verd Bergen 00 Sogn og Fjordane fylke. 0, Luster 00 Hafslo Årdal 0, 0 0, - 0 Lærdal Sogndail Aurland 7 Leikanger 0, - 00 Balestrand 0, 70 0, 0 Vik 0 Kyrkjebø Brekke Gulen 00 0 Solund 0 0, 0 Hyllestad 00 0, 0 Askvoll Fjaler Gaular Førde 0 Naustdal Vevring Kinn og Florø Bru Eikefjord Bremanger 7 7 0, 00 Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Gloppen Innvik Stryn Ialt, 7, , 0, 0, 0, 0, , 0 More fylke. Ålesund Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy S 7 Ulstein Hareid Vartdal , , , , 00 0, 0

113 Fiskerier 7 lyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. 7 0 Uer Hummer Reker Aengde Beregnet 000 stk. vekt Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og 0, , , , 00 0,7 7, , 7 7, 700 7, 7, 7 0 0, 7 0,, 0,7 0, 0, a-, , , 0, 7 -, 0,7 7, 0 0-0,, , 7 07 _. - -, 000, , , 7,, , 0 07 ^-, , 0, , 0 7, 0-0, 0, 0 0 0,,, 0 0, , 000,,, 07,,7 7 I 0, 0 I , 0, 7 0 0, 0, 0 0,7 7 0, 0, 000, 0 0, 0 0, 0, , 0 0, 77, 00, 7, 7 0, 0 0, 00 00,

114 Fiskerier 7 0 Tabell (forts. og verdi av makrel Nr. Hvor ilandbragt Kystmakrell Makrell Nordsiomakrell 7 0 Kveite Gullflyndre Ai l tnr. Meng. Meng. Meng. 0 Ørsta Volda Dalsfjord Hjørundfjord.. Sunnylven Norddal Stranda 7 Stordal Sykkylven Ørskog 0 Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Molde 7 Tresfjord Vestnes Voll 0 Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy 7 Fræna Nord-Aukra Sor-Aukra. 0 Sandøy Hustad Bud Kristiansund Kvernes Grip Bremsnes 7 Kornstad Eide Frei 0 Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal 7 Stangvik Asskard Surnadal 0 Aure Stemshaug Valsøyfjord 7') 00 ) 00 0, , 0 0, 0 0 0, 0, 7 0 0, 0, 0, 0, 0, , - _- - 0, 0, , 00 0, 0, 0, , 00 0, , ) Innbefattet 0 smårni akrell. ) Innbefattet 0 småmakrell.

115 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrell Nr. Hvor ilandbragt I Makrell Kystmakrell Nordsjomakrell 7 0 Kveite Gullflyndre Al tnr. Meng. Meng. Meng. Halsa Tustna Edøy Bratvær 7 Hopen 0 0, 0 0, 0 0, - - 0, 00 0, , , Ialt, 0 0 7,, 7 Sør-Trøndelag fylke. i Osen Roan Stoksund Å 00 0 Jøssund Nes Bjugn 00 Stjørna 0, 00 Agdenes Ørland 00 0 Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra 0, 0 0, 0 Kvenvær 70 0, 0 Fillan 0I Sandstad Heim 0, 00 0 Hemne 0 Snilfjord 0, 0 0, 0 Visnie Rissa 0, 0 0, 0, 0 Lensvik 0, 00 0, 0 Stadsbygd Trondh jern Børsa Geitastrand 7 Buvik Byneset Strinda 00 0 Malvik Ialt, 7 0, 0 0, 0,, 0, 0,, 00 0 Nord-Trøndelag fylke. Levanger by Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta ,

116 - 0 Fiskerier 7 lyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. I 7 0 Uer Hummer Reker Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr. lengde Beregnet 000 stk. vekt, 0, , 00 0, , 0, 00, 0, 00 0, 0 -V- 0, 00. 0, , , 0, , 70, , 77 0, 0 0, 0, 00 0, 0, 0, 0, 0, 0 0, 0, , 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, , 0, 0, 7,,,,,7,, 0,, 0, 0 0 / ,, 0, 0, 0 0, 0 7, 7 7, 0 7,7 0 7, ,,, 7 0,7 07 7, 0 7, i, , ,7 7 77, 0, 7i 7, 0 0,7 0 7, 0 07, 7 0, 00, 0 0, , 7, 7 0 0, 0, 00

117 p rndrearter I angde :onn Uer Fiskerier 7 m. v. og fiskets samlete avkastning. Hummer Beregnet 000 stk. vekt 0, 0, 00 0, 0 0, , 0,, 0 77,7, Reker 0, , 7 00 I Forskjellig 0 I All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. 00 0,, 000, 7, 7 7, 0, 0 7 0,, 70, Nr , , 0 0, , 0 0, 0, , 70 7, , 7, , 0 - -, 0, 0 0, , ,, 0 0,,, 70,7, 0, 7, 0, ,7 00, 70 -, 7 - -,7 00, , 0, 70 0, 0, ,7 0 7,7 0 0, 0 - -, 7 0, 0 7 -, ,7 -, 0, 0 7, 0,7 70 0, 7 0, 70, 0 0,,7, 0, 0,,

118 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrel Nr. Hvor ilandbragt I Makrell Kystmakrell Nordsjomakrell Kveite 7 Gullflyndre tnr. Meng. Meng. Meng. Verd Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Steinkjer Egge Beitstad Malm Namsos Vemundvik Klinga Fosnes Ottéroy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Ialt 0, 00 0, 0, 0, 0, 0 0, , 0, 0, 0 0,,7 0, 0, 0 7, SOD 7 0,, ) Nordland fylke. Bindal Vik Bronnoy ) Bronnøysund ). Vega Velfjord Vevelstad Tjøtta Mosjøen Vefsn Alstahaug Stamnes Leirfjord.... Heresy Nordvik Destines Nesna Hemnes Mo Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy , - - 0, I I , 0, 0, ) 0, 7 0, C I 00 I Skjonsmessig anslått av utg. ) Opgave mangler (laks undtatt).

119 Fiskerier 7 lyndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. I I 7 0 I Uer Hummer Reker Forskjellig All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr. lengde Beregnet 000 stk. vekt 0 7 0,, , 00 00, 70 0,,, 7, 0, 0, 0,,, ,,7,,, ,,,7, 7,7 77,7,, 7,, 7, 0,,,,,7 7, , 0, ,, 0 0, 7,, 0, , {, 0, 0 0,, 7 77, 0,7 7,,, 7,, 0,,, 0, } C0 77

120 Fiskerier 7 Tabell (forts,). og verdi av makrel Nr. Hvor ilandbragt 7 0 Makrell Kystmakrell Nordsjomakrell Kveite Gullflyndre Al l tnr. Meng. Meng. Meng. Verd Meløy 00 Bodø 0 Narvik 00 7 Gildeskål 000 Beiarn... Bodin 00 0 Skjerstad Fauske 00 Saltdal Sørfold Nordfold 00 Kjerringøy 00 Leiranger Steigen 7 00 Hamarøy 00 Tysfjord Ankenes 7 Evenes 00 Ballangen 00 Lødingen 00 Tjeldsund 0, 00 Svolvær 00 Vågan Gimsøy 000 Borge sogn Valberg sogn C0 0 Buksnes 7 00 Hol 00 - Flakstad Moskenes 0 Værøy og Rost Hadsel 00 Bo Øksnes Langenes Sortland 0 Dverberg 0 00 Bjørnskinn 00 Andenes 7 00 Ialt 0, 00 ) 0 0, , Troms fylke. 7 0 Tromso Harstad Kvæfjord Trondenes Bjarkøy Ibestad Gratangen Astafjord Andørja Sandtorg I Skjønsmessig anslått av utg.

121 7 Fiskerier 7 yndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning. 7I Uer Hummer Reker lengde ionn 000 stk. Beregn. vekt Forskjellig 0 All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr ') ) 7 00 C0 00, 07, 7,, 7 - -, 0, , , 0, 0 0, 0, , - -, -,,,, -,, 70,, 0 7, 7 0, 0 7, 0 07, - - Z, 7 0 0, 00, 0 0, -, 7, - 0 7, -, , , - -, 0, , 0 0, - 07, 0 7, 0,, 0, 07 7, 0,, 0 0, 7, 00,7 0 7, 0 7, 0, - - 0, 77, 0, 0. 0, 0, 0, 0i0 7, 0, , , 0, , 0 7, 00 -^ 0, , 0 -^ 0 0

122 Fiskerier 7 Tabell (forts.). og verdi av makrel Nr Hvor ilandbragt I 7 0 Makrell Kveite Gullflyndre Ai Kystmakrell Nordsjamakrell. tnr. Meng. Meng. Meng. Lavangen Salangen. Dyrely 00 Sørreisa 0, 0 _. Tranøy 00 Berg Torsken Hillesøy 00 0 Lenvik 00 0 Målselv _... _ 0 Malangen -- 0, 0 00 Balsfjord , 0 0, 00 Tromsøysund _ Lyngen. _... Sørfjord _ Karlsøy _ Helgøy Skjervøy _ Nordreisa... 0, CO 0 Kvænangen..., _ _ Ialt 0, 7 0, 0 I I Finnmark fylke. Alta... Talvik Loppa Øksfjord Hammerfest Hasvik 0 00 Sørøysund 00 7 Kvalsund._... _ 0 Måsøy Kjelvik Kistrand. _ 000 [ Lebesby og Kjøllefj. 00 Gamvik _ Berlevåg Tana... Nesseby Vadsø Nord-Varanger [ Sør-Varanger Vardø by Vardø herred Ialt

123 Fiskene r 7 yndrearter m. v. og fiskets samlete avkastning., I tengde Uer Hummer Reker Forskjellig Beregnet 000 stk. vekt All saltvannsfisk tilsammen. Sum av tabell, og. Nr. 0, 0, 0, 0, 0, -^ , 00, -, 00 00, 0 00, 7, 0, 0, 007, 0 7, 0 70,7 0 -, , , ,, 70 0, 0,7 0, 00, 0 0,7 7, , 00, , , , 7 07, - - 7, , 7 070,7 0, 0, 00 0,7 0,7 0, 0 0,,7 0 0, 7-7, 0, 0 7 7, 7 i l 0 077, - 00 I 0, , 7, , 70 7, 0 0, ,, -, 7, 00,, 70 0, 7 0,,,, 0 00, , 0

124 Fiskeri er 7 70 Tabell b. Rubrikken Forskjellig 7 t 0 Nr. Fylke Lyr Piggvar Mareflyndre") Svartkveite ) Steinbit) Oslo _ -- Østfold 0, Akershus,7 0 0, 00 0, 0 Buskerud Vestfold, 00 0, 00, 0, 70 Telemark Aust-Agder, 0 0,, Vest-Agder 7, 7 0, Rogaland, , 0 Hordaland, Bergen. Sogn og Fjordane 0, More 0 _ Sør-Trøndelag 0, 0 0, 0, 70 Nord-Trøndelag 0, 0, 0 Nordland, 0 00, 7 Troms _ Finnmark Ialt 7, 7, , 0 7 I 0 Nr. Fylke Krabbe ) østers Agnskjell ) Blåsk ell ) Lever t) 000 stk av ) Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Tr oms Finnmark Ialt ) ) Derav av skrei og loddetorsk ; verdien herav 0 00 er ikke medtatt her, da de skrei. en av rogn ikke medtatt her, da den er innbefattet i fiskens verdi. ) Havkatt. ) Blåkveiti Av brugde blev fanget stk. ") Av brugde blev fanget stk. ) Av brugde blev fanget 0 sti

125 tabell opløses således. 7 Fiskerier Horngjel Makrellstørje Lodde Skate) Habrand Nr. 0, 0, 70 0, ,,, 0, 0 7, , 0, 0, , - 0 0, --,, 7 7, Håkjerringlever Brugdelever Rogn ) Tareaske Andre arter Ialt Nr _ I 7 0") ) ") ) , , ,, 7, 7,,7,, ,, 7,,,,,7 7,7 0,,,7, 7,, 0, 70, er innbefattet i fiskens verdi. ) Hovring, paltorsk. krabbe regnes =--- / kg. ) Opgitt 0 snes. ) Bare 7) Rokke. ) Hestskjell, orskjell, vhskjell. ) Gjeitskjell. ") Smorflyn -dre. ) Av brugde blev fanget stk. ) Av brugde blev fanget ialt 0 stk

126 Fiskerier 7 7 Tabell. Alle saltvannsfiskeriers 7 Nr. Fiskesort Enhet Skagerakkysten Vestlandet More Tronde Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Islandstorsk Sei Lange Blålange Brosme Hyse Hvitting Vårsild Storsild Fetsild Småsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Llks Sjøørret Kystmakrell... Nordsjømakrell. Kveite.. Gullflyndre Al Uer Hummer.... Reker Forskjellig Ialt 7 Tonn ff tnr. - tnr. PP. 0,7 7 0, 0,,, ,,, 7,,,, 7,7 7,, ,,,7, 7 0, , 0,,,,,, 0,, 00, 00, , 70 7,,7, 70,,, ,7,, 0,,,,,, 70, , 7,,,7, 0, 7, ,, 7, 0,, 0,7 7, 70, 0, a n 7 0 ) Rogaland, Hordaland PP 7 7, 07, 7, 00, 7, 07, 70, 77,, 07, 0,7 0,7. 707,7 0, t og Sogn og Fjordane , , 7 7 7,, 0 7, 0 0, 0 7, 7 00,, 0,, , 7,7 7 77, 0,7 0, 7 77,7, 7, 0, 7, 0, 7, 0 0 7,, , 7,, 0 7, 0,7 7,,7,, 0 00, 0,,,, 7,,

127 fangst- og verdiutbytte. 7 Fiskerier 7 0 lagen Nordland Troms Finnmark Riket. \] kr , , 0 00, 7 07, , 7 7, , 0 0,7 7 -, 707 0, 0 - -, 7 0,, 0, 0 0 0, 0 7, 7 7 7, , ', , , , ' L 0, 70, 7 7, 70, 0,,, 00 0, 0 70, 00 7 C ; 0 0, 0, , : 0, 0, i0 C ,, , 7, 0 0, , , - -' ,, 7 0, 70, 0! 7 0 0, 07, , , , , , 0 707, 0 7, 0. 0,7 00, 7 77, 7, 0 0 : 0 7, 0 0,, , , 7, 0 0, 7 0, 7 0 7, 70 0, 0 0, , , 77 0, , 70, 0, , , , 0, 7 7! 07 0, 0 7,7, , 7 ( , 7 7, ' ,7 7, 7 7 7, , 7 0, 7, 0, 00 0, ze 0 0, 7 0 0, 70 0, 0 77, 77 77, 7 7, 7 0, , 7 LI. 0,, 7 7, , 7 ( 0, 70 7, , 0, 7

128 Fiskerier 7 7 Tabell. Skreia. Fangst, pris, verdi 7 Gjennemsnitts- Nr. Fylke Antall skrei 000 stk. Lever. Rogn Solgte hoder 000 stk. Sløiet fisk pr. 00 stk. Lever pr. Rogn pr. 7 0 Vest-Agder Rogaland') 0 Hordaland -- Bergen. Sogn og Fjordane 0 More Sør-Trøndelag Nord-Tøndetag Nordland 0 7 Derav i Lofoten opsynsdistr. { 00 under opsynstiden Troms 077 Finnmark 7 Ialt I , ) 0,70,, 7,,,,, ),7,0,0,, 0,00 7,7,7,7 ) 7,,,,, 0,00 0,,0 0,') ) Fisken solgt rund, hvorfor verdien av lever og rogn ikke er opfort særskilt. ) Utregnet efter en rund. ) Utregnet efter en mengde av ) Utregnet efter en mengde av 70 0 Tabell (forts.). b. De deltagende farkosters Nr. Fylke ih 7 Åpne biter Uten motor Med motor Motorfartoier Dampskibe Antall Antall Antall Antall Besetning Besetning Besetning Besetning Vest-Agder --- Rogaland Hordaland Bergen. Sogn og Fjordane... - Møre Sør-Trøndelag') 7. Nord-Trøndelag Nordland Derav i Lofoten.opsynsdistr. u nder opsynsaden { 0 Troms Finnmark ) Ialt ) Dessuten deltok 7 dekkete seilbåter, besetning mann. Dessuten deltok seilskoiter, be-

129 - 0 fiskeriene. og deltagelse i fisket. 7 Fiskerier 7 priser 0 7 Solgte hoder pr. 00 stk. Rund fisk pr. 00 stk. Sloiet fisk Lever. Rogn Solgte hoder Tilsammen Antall deltagere Antall farkoster Antall doryer Nr. 7,,0,,7,,0 7,7,00,0,,,0,,0,7, 0,0,07, mengde av stk., resten solgt rund. ) Utrcgnet efter en mengde av 000 stk., 7} resten solgt Skreifiskeriene. art, besetning og utrustning. 0 7 Antall mann Garn Antall farkoster Antall mann Deltagernes og farkostenes utrustning Line Antall farkoster Snore Antall Antall mann farkoster Garn og andre redskaper Antall mann Antall farkoster Line og snore Antall mann Antall farkoster Nr setning mann } 0 77

130 Fiskerier 7 7 Tabell (forts.).. Doryer, fangstmåte og Nr. Fylke Doryenes fordeling pi: Åpne båter Motorfartøjer. Antall skrei fisket med: Garn 000 stk. Line 000 stk. Snøre 000 stk. 7 Fiskens Saltet i twiner og Klippfisk kasser 000 stk. (persefisk etc.) 000 stk. 7 0 Vest-Agder. Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Derav i Lofoten opsynsdistrikt under opsynstiden Troms Finnmark 0 0 Ialt ) ) , ) ) Også hermetikk. ) Herav 000 stk. fisket med snurrevad. ) Også solgt fersk. ) Også Tabell 7. a. Fangst, pris verdi, deltagelse Nr. Finnmark fylke tors k Fangstmengde Lever Solgte hoder 000 stk. Sliaiet fisk pr. 00 kg. - Gjennemsnittspriser Lever pr. Solgte hoder pr. 000 stk Alta Loppa-Øksfjord Hammerfest Hasvik Sørøysund Kvalsund Måsøy Kjelvik Kistrand Lebesby og Kjøllefjord Gamvik Berlevåg Nesseby Vadsø Nord-Varanger Sør-Varanger Vardø by Vardø herred Ialt ) ,00 7, 7,07, 7,00 7,00 7,7,7 7,00 7,,70 7,00,,0',, 7,00,7,0 0,00,00,00,00 00,,77 0,00,,0,,00 0,00 000, 0,00 0,00,0,,00 0,00,,7,0,,00,00,00,7 0,70 ) Det vil si vårtorsk, som er fisket i Finnmarken efter opsynets ikrafttreden. ) Innbefattet lever Under vårtorskefisket i Finnmark i 7 blev ca. torsk fisket med not.

131 - 0 Skreifiskeriene. fangstens anvendelse. 77 Fiskerier 7 I 0 anvendelse Rundfisk 000 stk. Rotskjær 000 stk. Ferskfisk 000 stk. Hermetikk 000 stk. Leverens anvend. Til dampmedisintran Til andre transorter Tilvirket dampmedisintran 7 Rognens anvendelse Saltet til eksport Solgt fersk Nr. Til hermetikk ) ') ) 7 snore. ) Også line og snore ) 7 7 ) ) ') 0 ) Loddetorsk. ) i fisket og fangstmåte. 7 0 Slokt fisk Lever Solgte hoder Tilsammen Antall deltagere Deltagelse Antall farkoster Antall doryer torsk fisket med : Garn Line Snore og andre redskaper Nr ( av sei og hyse. ) Også snore. ) Også garn og snore ) ') ) 7 0 ) 7 7 )

132 Fiskerier 7 7 Tabell 7 (forts.). b. De deltagende farkosters art, Nr. Finnmark fylke Åpne båter Motorfartoier Uten motor Med motor 7 Seilskoiter Antall Antall Antall Antall Besetning Besetning Besetning Besetrung 7 Alta Loppa Øksfjord 0 07 Hammerfest 0 Hasvik 7 0 Sørøysund 0 Kvalsund 7 7 Måsøy. Kjelvik 0 Kistrand Lebesby og Kjøllefjord 0 0 Gamvik Berlevåg Nesseby Vadsø 7 0 Nord-Vat anger 7 0 Sør-Varaner Vardø by 00 7 Vardø herred 7 Ialt 00 I 7 0 I 0 0 h -rr Tabell. Fylkesvise opgaver over deltagelsen i Nr. Fylke Fetsild Gj.sn. Os Småsild Gj.sn. pris 7 Samlet antall fiskere ) Oslol),0 Østfold ) 00, ,77 Akershus Buskerud 0 0,00 Vestfold 7 7, Telemark, ,0 7 Aust-Agder Vest-Agder ) 00,7 Rogaland ), 0,0 0 Hordaland 00, 000,7 Sogn og Fjordane 0, 0 0, More 0, 0 7,07 Sør-Trøndelag 7, 0 00, Nord-Trondelag ) 7, 7, Nordland,) 0, 70, Troms ) 0, , 7 Finnmark) 0, Ialt I 7 0, 7 0 7, ) Opgave over deltagelsen og fangstmaten mangler. n skjønsmessig opfort som fisket med messig opført med 0 pa garn og 00 pa landnot. ) Deltagelsen opført vesentlig skjønsmessig fordelt med '/ pa garn og / pa landnot. ) Opgave over fangstmaten for Rødøy og Lødingen mangler. pa snurpenot. Opgave over snurpenotfiskerne mangler for Bo. Opgave over fangstmaten for Harstad 7) Opgave over fangstmaten for Lebesby mangler for en del. n ( 00 ) skjønsmessig fordelt

133 - Loddetorsk. besetning og fangstens anvendelse. 7 Fiskerier Klippfisk Russefisk Fiskens anvendelse Saltet i er og kasser Rundfisk Rotskjær Ferskfisk Leverens anvendelse Til damp- Medisintran hi. Til andre transorter Tilvirket dampmedisintran Nr og utbyttet av fetsild- og småsildfisket. 0 Antall Antall Fisket med Garnfiskere Landnotfiskere Snurpenotfiskere Garnbåter Landnotlag Snurpenotlag Garn Landnot Snurpenot Nr landnot. Opgave over deltagelsen og fangstmåten mangler for Fredrikstad. n (0 ) skjønsav utg. ) Opgave over deltagelsen og fangstmåten for Vikna mangler. n ( 770 ) skjonsmessig n (tils. 0 0 ) skjønsmessig fordelt med 0 på garn, 0 0 på landnot og mangler. n (0 000 ) skjonsmessig fordelt med / på garn, / på landnot og, på snurpenot. med / på landnot og / på snurpenot

134 Fiskerier 0 7 Tabell. Fylkesvise opgaver over deltagelsen 7 0 Nr. Fylke Vårsild- Gj.- snittspris Samlet antall fiskere Garnfiskere Antall Antall Landnotfiskere Snurpenotfiskere Garnbåter Landnotlag Snurpenotlag Vest-Agder 000, Rogaland 000, Hordaland 0 000, Bergen 0 000, Sogn og Fjordane.. 7 0, Mere 7, Sør-Trøndelag Ialt 0, ) 0 snurpenotlag leverte fangsten utenfor Sogn og Fjordane. ) Innbefattet i garnfiskerne. Tabell 0 a. Fylke Gjennemsnittspris Samlet antall fiskere 0 Oslol) 0,00 Østfold ) 00, 0 7 Akershus 000, 0 Buskerud 00, Aust-Agder,00 Vest-Agder,00 0 Rogaland ), 7 Hordaland, 70 Sogn og Fjordane ) 7, 70 More, 7 Ialt 0 77, ) Opgave over deltagelsen og fangstmåten mangler. n skjønsmessig Fredrikstad mangler. n ( 7 ) er skjonsmessig fordelt med 00 Sand herred, hvor der blev opfisket 7 0, vesentlig med snurpenot. ) Opgave

135 Fiskerier 7 pg utbyttet av vårsild- og storsildfisket. I 7 0 ' fisket Garn Fisket med Landnot hi. Smirp enot Samlet antall Garnfiskere fiskere Storsidfisket Antall Antall Fisket med Landfiskerfiskere Snurpenot- Garnbåtenotlag Land- Snurpenotlag Garn Landnot Snurpenot N r ) ) Brislingfisket. Antall Antall Fisket med Landnotfiskere Snurpenotfiskere Landnotlag Snurpenotlag Landnot Snurpenot , opfort som fisket med landnot. ) Opgave over deltagelsen og fangstmåten for på landnot og hi. på snurpenot. ) Opgave over deltagelsen mangler for over deltagelsen for Luster og Aurland herreder mangler.

136 Fiskerier 7 Tabell 0 b. Fylkesvise opgaver over del-., J 7 iste optelling foretatt 0/ 7 Nr. Fylke Samlet antall fiskere Drivgarns- Dorg, snøre etc. Landnotfiskere fartoier fiskere MI-baler fiskere lag Oslo..._. Østfold 0 _ Akershus Buskerud...._ Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder ' Rogaland -- 0 Hordaland.._. Bergen i. Sogn og Fjordane..._. More Sør-Trøndelag Ialt 7 ) Også snurpenot. Det bemerkes, at tabellen forsåvidt angår deltagelsen er forskjellig fra tabellene i tidligere år. kystmakrellfisket mot av lensmennene tidligere. Sammenligningsgrunnlaget med tidligere år er derved brudt. Tabell. Fiskerbefolkningens Nr. Fylke Antall 000 stk. Skrei Loddetorsk Annen torsk Oslo'). Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen ) Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ialt ) Opgave mangler. ) Opførte tall omfatter forbruket under vårsildfisket. Opgave forovrig mangler. I opgavene mangler for en del spesifikasjon av forbruket, kun totalverdi er angitt. For enkelte herreder mangler opgave helt.

137 Fiskeri er 7 agelsen i og utbyttet av kystmakrellfisket. amlet ntall skere 0 nen optelling foretatt / 7 Drivgarns- Dorg, snore etc. Landnot- fiskere fartoiefi.skere far- toter fiskere lag 00 7 F Snurpenotfiskere lag etc. Driv- Dorg, garn snore Snurpenot Nr I ) Dette skyldes det forhold, at de benyttede opgaver for 7 er avgitt av tellerne som fungerer under antatte forbruk av egen fangst. 7 0 Sild Makrell Uer Sei Ikke særskilt nevnt Ialt Nr

138 Rekke VIII. Trykt 7 (forts. svite): Nr.. Fengselsstyrelsens årbok. (Annuaire de l'administration générale des prisons.) 7. Folkemengdens bevegelse. (Mouvement de la population.) Trykt : Nr.. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling. januar. (Les divisions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le ler janvier.). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.) 0. Sinnssykeasylenes virksomhet. (Hospices d'aliénés.). Lønninger 7. (Gages et salaires.). Den private forsikringsvirksomhet i Norge -. (Assurances privées en Norvège pendant les années -.). Forsikringsselskaper. (Sociétés d'assurances.). Den Norske Statskasses Finanser /-/. (Finances de l'état.). Norges jernbaner -7. (Chemins de fer norvégiens.). Forsømte barn og. (Traitement des enfants moralement abandonnés.) 7. Norges industri. (Statistique industrielle de la Norvège.). Meieribruket i Norge i. (L'industrie laitière de la Norvège en.). Sundhetstilstanden og medisinalforholdene. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 0. Sjømannsforsikringen. Fiskerforsikringen. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.). Norges postvesen 7. (Statistique postale.). Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen. (Assurances contre les accidents du travail.). Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 7-. (Salaires des ouvriers agricoles 7-). Det civile veterinærvesen. (Service vétérinaire civil.). Norges telegrafvesen -7. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Skolevesenets tilstand -. (Instruction publique.) 7. Fattigvesenet. (Assistance publique.). Norges kommunale finanser -. (Finances des communes.). Stortingsvalget 7. (Elections en 7 pour le Storting".) 70. Folkemengdens bevegelse. (Mouvement de la population). 7. Alkoholstatistikk -7. (Statistique de l'alcool.) 7. Norges fiskerier. (Grandes pêches maritimes.) 7. Tariff avtaler og arbeidskonflikter 7. (Conventions collectives et conflits du travail en 7.) 7. Norges skibsfart 7. (Navigation.) 7. Norges handel 7. (Commerce.) 7. Private aktiebanker 7. (Banques privées par actions.) 77. Landbruksareal og husdyrhold. Representativ, telling. (Surperficies agricoles et élevage du bétail de l'année. Recensement représentatif. 7. Norges bergverksdrift 7. (Mines et usines.) 7. Pantegjelden. i Norge ved utgangen av og. (Dette hypothécaire en Norvège à la fin des années et.) 0. Sykeforsikringen 7. (Assurance-maladie),,. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.). Norges sparebanker 7. (Caisses d'épargne.)

139 Rekke VIII. Try kt g: Nr.. Meieribruket i Norge i 7. (L'industrie laitière de la Norvége en 7.). Sinnssykeasylenes virksomhet 7. (Hospices d'aliénés.). Det civile veterinærvesen 7. (Service vétérinaire civil.). Forsikringsselskaper 7. (Sociétés d'assurances.) 7. Lønninger. (Gages et salaires.). Den norske Staskasses finanser /-/0. (Finances de l'état.). Norges telegrafvesen 7-. (Télégraphes et téléphones de l'état.), 0. Skolevesenets tilstand -7, (Instruction publique.),. Sjømannsforsikringen. Fiskerforsikringen. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.). Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret -. (Salaires des ouvriers agricoles -.). Kommunevalgene. (Elections en pour les conseils communaux et municipaux.). Norges jernbaner 7-. (Chemins de fer norvégiens.). Norges postvesen. (Statistique postale et municipale.). Fengselsstyrets årbok. (Annuaire de l'administration générale des prim. ns.) 7. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen. (Assurances contre les accidents du travail.). Husdyrbruket - Produksjon. Representativ undersøkelse for året 0 7- /. (Fie vage du bétail; production. Recherche representative.). Meglingsinstitusjonens virksomhet 7 og. Tariffavtaler og arbeidskonflikter. (Entremise publique 7 et. Conventions collectives et conflits du travail en.) 00. Norges kommunale finanser -7. (Finances des communes.) 0. Kriminalstatistikk og. (Statistique de la criminalité pour les années et.) 0. Norges fiskerier 7. (Grandes pêches maritimes.) Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker : Statistisk Arbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: de årgang. Oslo (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistiske Meddelelser. Senest utkommet: de bind. Oslo. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet. Sekstende bind. Oslo. (Bulletin mensuel (; commerce extérieur en. Seizième année.) fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. -. desember 0. Kristiania, og. (Catalogue de la Statistique officielle) Statistiske Oversigter. Kristiania. Statistiske oversikter. Oslo. (Résumé rétrospectif et.) Samtlige verker er tilsalgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av Norges handel", årgangene,,, og, er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. 7. august.