Norges offisielle statistikk, rekke XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke Xi Trykt 1957 Nr. 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1954 Medical statistical report 58 Folketellingen 1. desember 1950 VI Personer 15 år og mer etter utdanning Population census December 1, 1950 VI Persons 15 years of age or more by education 59 Skattestatistikk Tax statistics 60 Norges handel 1955 Del II Foreign trade of Norway Part II 61 Telegrafverket Télégraphes et telephones de l'etat 6 Norges bergverksdrift 1955 Norway's mining industry 6 Norges postverk 1956 Statistique postale 64 Undervisningsstatistikk Statistics on education 65 Ulykkestrygden for industriarbeidere ni. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 66 Forsikringsselskaper 1955 Sociétés d'assurances 67 Kriminalstatistikk 1955 Criminal statistics 68 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1956 Population in rural districts and towns 69 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 70 Veterinærvesenet 1954 Service vétérinaire 71 Folketellingen 1. desember 1950 V Barnetallet i norske ekteskap Population census December 1, 1950 V Fertility of marriages 7 Sinnsykehusenes virksomhet Hospitals for mental disease 7 Norges elektrisitetsverker 1955 Electricity plants 74 Husholdningsregnskaper for jordbrukerfamilier 1954 Family budgets for farmers' families 75 Norges fiskerier 1955 Fishery statistics of Norway 76 jordbruksstatistikk 1956 Agricultural statistics 77 Norges kommunale finanser til Municipal finances 78 Norges industri 1955 Industrial production statistics 79 Statistisk årbok 1957 Statistical yearbook of Norway 80 Norges handel 1956 Del I Foreign trade of Norway Part I 81 Kredittmarkedstatistikk 1955 Credit market statistics 8 Folkemengdens bevegelse 1955 Vital statistics and migration statistics 8 Alkoholstatistikk 1956 Alcohol statistics 84 Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai 1955 april 1956 Family budgets for old age pensioners

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 9 NORGES FISKERIER 1956 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1958

4 Tidligere utkommet: For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren ( : «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene se Norges offisielle statistikk, rekke III, * * IV, senest nr. 1 * » * V, * 0 - * *- * VI, - * 18 - * »- * VII, - * 175 * * * VIII, * 199 Norges fiskerier 191 IX nr. 1, 19 IX nr. 9, 19 IX nr. 68, 194 IX nr. 88, 195 IX nr. 108, 196 IX nr. 19, 197 IX nr. 17, 198 IX nr. 197, 199 X nr. 17, 1940 X nr. 4, 1941 X nr. 59, 194 X nr. 85, 194 X nr. 15, 1944 X nr. 150, 1945 X nr. 199, 1946 XI nr. 19, 1947 XI nr., 1948 XI nr. 58, 1949 XI nr. 81, 1950 XI nr. 86, 1951 XI nr. 149, 195 XI nr. 05, 195 XI nr. 7, 1954 XI nr. 56, 1955 XI nr. 75. Standardbetegnelser brukt i tabellene : Explanation of symbols : Oppgave mangler Data not available Null Nil 0 Less than half the final Mindre enn 1/ 0,0 f digit shown Foreløpig tall Provisional figure Rettet tall A Revised figure A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 Forord Denne utgave av Norges fiskerier har om lag samme form og omfang som tidligere årganger av fiskeristatistikken. Det er kommet til en ny tabell som viser anvendelsen av hver enkel fiskesort. Det er videre tatt med oppgaver over verdiutbyttet av fisket i hver måned. Fiskeristatistikken omfatter også fangster som norske fiskere har brakt direkte i land i utlandet, og denne del av statistikken er nå mer fullstendig. Arbeidet med statistikken i Norges fiskerier har vært ledet av førstesekretær Knut Friis, som også har skrevet oversikten Bergen 17. februar Klaus Sunnanå Håvard Angerman

6 Foreword The present volume of the Fishery Statistics of Norway has almost the same form and extent as the preceding issues. A new table which shows the disposition of each species has been included. Furthermore data which give the value of the landings in each month have been added. The fishery statistics also include landings in foreign countries of fish caught by Norwegian fishermen, and these data are now more complete. The preparation of the statistics has been supervised by Mr Knut Friis, who has also written the survey, Bergen, 17th February Klaus Sunnanå Håvard Angerman

7 INNHOLD Oversikt. Side Fiskere, farkoster, anlegg, redskaper i I Mengde- og verdiutbyttet i alt Vintersildfisket 17 Feitsild- og småsildfisket 18 Islandssildfisket 1 Trålsildfisket i Nordsjøen og Skagerak 4 Brislingfisket 4 Skreifisket 6 Vårtorskefisket i Finnmark 7 Makrellfisket 7 Makrellstørj efisket 9 Pigghåfisket 0 Loddefisket 0 Fisket i fjerne farv ann 1 Småhvalfangst og selfangst Sammendrag på engelsk 6 Oversiktstabeller. I, Mengde- og verdiutbytte av alt sjøfiske , årlig gjennomsnitt , 190-9, 190-9, og Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter , årlig gjennomsnitt Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker = 100 i6 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark Møre og Romsdal Bruken av fangsten i8 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sjøfiske fordelt på hovedgrupper Vintersildfisket fylkesvis II. Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m.v. i vintersildfisket Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble brakt i land Bruken av feitsild og småsild distriktsvis Islandssildfisket. Antall innklareringer, mengde, verdi og tilvirkningsmåte Mengde-, verdiutbyttet og bruken av skrei og loddetorsk Norges Makrellag. Makrell og pir etter bruken og fangstmåten Norges Makrellag. Deltakingen i makrellfisket Makrellstørjefisket månedsvis Norsk fiske i fjerne farvann o 1. Fisket med trålere over 00 brutto register tonn Linefisket i fjerne farvann Småhvalfangsten. Antall hval, mengde- og verdiutbyttet i de ulike fangstfelt Antall småhval, mengde- og verdiutbytte månedsvis Selfangst Norges utførsel av fisk og fiskeprodukter

8 Tabellverk. Side VII. I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 40 II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrøk 4 III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 44 IV. Samlet mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og herreder 46 V. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 50 VI. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder 68 Fangstverdi i alt av de ulike fiskesorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder 70 VIII. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 7 IX. Fangstmengden av feitsild og småsild månedsvis i hvert fylke... 7 X. Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder. Møre og Romsdal 74 XI. XII. Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåned er. Troms 75 Fangstmengden av de ulike sorter fordelt etter ilandbringelsesmåneder. Finnmai k 76 XIII. Bruken av feitsild og småsild månedsvis 77 XIV. Fartøyene i en del fiskerier fordelt etter lengdegrupper i fot 78 XV. Fangstmengden fordelt etter redskapsarter 79 XVI. Bruken av de enkelte fiskesorter 8o XVII. Bruken av skreifangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter.. 81 XVIII. Skreifisket. Mengde, veidi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltaking i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 8 XIX. Deltakingen i skreifisket etter båttype og bruksart i de enkelte fylker XX. og fiskeridistrikter 84 Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakingen i de enkelte fiskeridistrikter 86 XXI. Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, bruken og deltakingen herredsvis 88 XXII. Linefisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, linestubber og fangstutbyttet i hver måned 89 XXIII. Trålfisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, tråltrekk og fangstutbyttet i hver måned 89 XXIV. Islandssildfisket. Deltakingen, turenes varighet og fangstutbyttet for de ulike tonnasje- og redskapsgrupper 90 XXV. Fiskeribefolkningens antatte forbruk av egen fangst 91 XXVI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land fordelt på hovedgrupper 9 Fiskeridirektoratet, oversikt 9 Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr i norske farvann med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 95 Omregningsfaktorer 94 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 96 Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund 98 Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 99

9 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken (Vanlige tall viser til tabell V, kursivtall til oversiktstabellene). Agnskjell Banktorsk Blekksprut Blåkveite Blålange Breiflabb Brisling Brosme Feitsild Fjordsild Fjordtorsk Flyndre, annen Forskjellig. Hoder av loddetorsk o Hoder av skrei 58 Horngjel 6 1 Hummer 64 1 Hvitting 54 1 Hyse (kolje) 5 1 Håbrann (lyster) 6 1 Islandssild 59 5 Krabbe (høvring) Kveite (helleflyndre) Laks 50 1 Lange 55 1 Lever av loddetorsk 57 1,) # skrei 56 1»» annen torsk 57»» blåkveite.... 5»» brugde » >> hyse 56 --»» håbrann »» håkjerring 6 1»» kveite 5»» lange og brosme. 56»» makrellstørje 61 Lever av pigghå 6»» sei 57»» annen 67..._ Lodde 50 1 Loddetorsk 5 6 Lyr 55 1 Lysing 55 1 Makrell 6o 1 Makrellstørje 6i 9 Mareflyndre (smørflyndre) 51 1 Matskjell 65 1 Pigghå (hå) 6 1 Piggvar 5 Pir 61 1 Reker 65 1 Rogn av skrei.57 1»» annen torsk »» rognkjeks 67» annen 67 Rødspette (gullflyndre) Sei 55 1 Sjøkreps Skate 6 1 Skrei 5 6 Småsild 59 4 Steinbit (flekk- og grå-) 61 1 Storsild Tang (tørket) 66 Tare, (tørket) 66 Tobis (sil) 6i Trålsild 59 1 Uer (augar, rødfisk) 6i 1 Vintersild 58 1 Vårsild Østers 1 Al 50 1

10 CONTENTS General survey. Page Fishermen, craft, processing plants, gear I I Quantity and value of total landings Winter herring I I I 7 Fat and small herring 18 Icelandic herring 1 Herring taken with trawl in the North Sea and Skagerak 4 Sprat 4 Spawning cod 6 Finmark cod 7 Mackerel 7 Tuna 9 Dogfish 0 Capelin 0 Fisheries in distant waters 1 Catch of small whales and sealing English summary 6 Survey tables. I. Quantity and value of all sea fisheries, , annual average , 190-9, 190-9, and Quantity and value of each kind, , annual average Open and decked fishing vessels by length, Average prices per metric ton for each kind, Index numbers of first hand fish prices, , 198= Minimum prices fixed by the fishermen's unions for eviscerated cod without head, landed on the coast from Finmark to More and Romsdal, Disposition of landings, Production of some fishery products, Landings in estimated round fresh weight, and value, by species groups, Winter herring by counties where caught, I I. Winter herring by disposition and type of fishing gear Data on participation etc. furnished by the supervisor of the winter herring fishing, Winter herring by counties and fishery districts where landed, Utilization of fat herring and small herring by districts where caught, Icelandic herring. Number of trips, quantity, value and utilization, Quantity, value and disposition of spawning cod and Finmark cod, by districts, Norway's Mackerel Association. Mackerel and young mackerel by disposition and type of fishing gear, Norway's Mackerel Association. Participation in the mackerel fishing, Landings of tuna by months, Distant water fisheries, Landings by trawlers of more than 00 gross register tons, Long lining in distant waters, Landings of small whales by districts where caught, Landings of small whales by months, Sealing, Exports of fish and fishery products,

11 Basic tables. Page I. Number of fishermen and fishery workers, fishing craft and fish processing plants, by counties and fishery districts 40 II. Quantity and value of chief fish species, by coastal regions 4 III. Quantity and value of chief fish species, by counties 44 IV. Total quantity and value, by counties and municipalities 46 V. Quantity and value of each kind, by counties and fishery districts. 50 VI. Total landings of each kind, by months 68 VII. Total value of each kind, by months 70 VIII. Fish sold by each of the fishermen's sales organizations, by months 7 IX. Landings of fat and small herring by months for each county... 7 X. Landings of each kind, by months. More and Romsdal 74 XI. Landings of each kind, by months. Troms 75 XII. Landings of each kind, by months. Finmark 76 XIII. Landings of fat and small herring in each month, by disposition 77 XIV. Vessels in some fisheries, by length 78 XV. Landings by types of fishing gear 79 XVI. Landings of each kind, by disposition 8o XVII. Landings of spawning cod in each county and fishery district, by disposition 8i XVIII. Spawning cod. Quantity, value, average prices, fishing methods and participation, by counties and fishery districts 8 XIX. Spawning cod. Participation in each county and fishery districts by type of vessels and fishing gear 84 XX. Finmark cod. Quantity, value, average prices, fishing methods utilization and participation, by fishery districts 86 XXI. Landings of chief fish species caught during the Finmark cod fishing, by municipalities 88 XXII. Long lining in West Greenland waters 89 XXIII. Trawl fishing in West Greenland waters 89 XXIV. Icelandic herring. Participation, duration of trips and landings, by tonnage groups and type of fishing gear 90 XXV. Estimated data on the fishermen's consumption of their own catch 91 XXVI. Total world catch of fish, crustaceans, mollusks, etc. and catch in some countries, by species groups 9 Appendix. Organization of the Norwegian Directorate of Fisheries 9 List of scientific and common names, in four different languages, of / fish, crustaceans, mollusks and other aquatic organisms in Norwegian waters, by Oscar Sund 95 Conversion factors 94 Principal species of fish, mollusks and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen 96 Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund 98 Fishery districts of Norway 99

12 Alphabetical list of sea products specified in the statistical tables (Ordinary figures refer to table V, figures in italics refer to the survey tables). Angler (monk) 6 1 Hornpike 6 1 Oyster 1 Blue ling 55 1 Kelp, dried 66 Pollack 55 1 Brill Ling 55 1 Plaice Capelin Liver, Finmark cod 57 1 Porbeagle 6 1 Cod, bank 54 1, spawning cod 56 1 Redfish , Finmark 5 6, cod, other 57 Sandeel 61 -, fjord 54 1, basking shark 64 1 Salmon , spawning 5 6, Greenland halibut 5 Saithe (coalfish) 55 1 Crab 64 1, Greenland shark 6 1 Sea weed, dried 66 Dogfish, picked 6 1, haddock 56 Skate, ray 6 1 Eel 5 0 1, halibut 5 Roe, spawning cod 57 1 Flatfish, other 5 1, ling and tusk 56. -, cod, other 57 Greenland halibut 5 1 1, picked dogfish 6 -, luxn.psucker 67 Haddock 5 1, porbeagle 6-, other 67 Sprat Hake 55 1, saithe 57 (brisling) 6o 1 Halibut 51 1, tuna 61 Tuna 6i 9 Herring, fat 59 4, other 67 Turbot 5, large (winter) Lobster 64 1 Tusk (torsk) 5 1, small 59 4 Mackerel 6o 1 Various 66 1, spring (winter) Mackerel, young 6o 1 Whiting 54 1, winter 58 Mussel, for bait 65 1 Witch 51 1 Herring, trawled 59 1 Mussel, for food 65 1 Wolffish 61 1 Herring, Icelandic 59 5 Norway lobster 65

13 Oversikt Fiskere, /arkoster, anlegg, redskaper. Ifølge oppgaver fra fiskenemndene på strekningen Østfold Romsdal og fra lensmennene på strekningen Nordmøre Finnmark var det ved utgangen av 1956 i alt yrk esf isker e. Av disse hadde fiske som eneyrke, 790 personer var oppgitt å være hovedyrkesfiskere og 5 9 personer hadde fiske som biyrke. Siden 1955 var tallet på fiskere gått tilbake med mann. Tilbakegangen gjaldt alle kyststrok med unntak av More og Romsdal. Den absolutte nedgangen var størst i Nord-Norge og på Vestlandet, mens nedgangen relativt sett var størst på Sørlandet og i Trøndelag. Nedgangen gjaldt bare fiskere som var oppgitt å ha fiske som hoved- eller biyrke. Tallet på eneyrkesfiskere var gått litt opp. Oppgavene over tallet på fiskere er usikre, og en antar at det faktiske tallet er noe lavere enn oppgitt. I tabell I er fiskerne gitt i fordeling på fylker og fiskeridistrikter. Tabellen gir også opplysninger om tallet på fiskeriarbeidere unntatt personer sysselsatt bare i fabrikkmessig fisketilvirkning. Oppgavene over åpne og dekte fiskef artøyer med maskin (hovedfartøyer) bygger på registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Alle fartøyer med maskin og som nyttes til fiske, er merkepliktige. Det var pr. 1. juli 1956 registrert 1 61 dekte motor- og dampfartøyer med en bruttotonnasje på i alt tonn og åpne motorfartøyer på i alt 7 00 bruttotonn, tilsammen 7 0 fartøyer med maskin med en bruttotonnasje på i alt tonn. I tabell er fartøyene gitt i fordeling på lengdegrupper i fot. Av åpne hj elpefarkost er uten motor (tabell I) var det ved utgangen av snurpenotbåter, 776 gavlbåter (landnotbåter med rull akter), 109 linedoryer og andre åpne båter uten motor. Oppgavene over tilvirkningsanlegg (tabell I) er innhentet på samme måte som tidligere. Oppgavene over hermetikkfabrikker er meddelt av Statistisk Sentralbyrå og omfatter hermetikkfabrikker som vesentlig var opptatt med nedlegging av sjøprodukter og som gjennomsnittlig i året sysselsatte minst seks personer. Oppgaver over redskapsmengden har en bare for vintersildfisket og sildefisket ved Island. De fartøyerne som var meldt til vintersildoppsynet var utstyrt med drivgarn, settegarn, snurpenoter, 5 dekkssnurpenøter, 15 landnoter og 1 tråler til en samlet verdi av 8,1 mill. kr. Islandssildflåten var utstyrt med drivgarn og 65 snurpenøter til en verdi i av alt 7, mill. kr. Utbyttet i alt av det norske sjøfisket i 1956 var tonn fisk, skalldyr m.v. til en førstehåndsverdi av 711, mill. kr. Fangstmengden i

14 Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjofiske. 1 1 Årlig gi.snitt og år Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr lo' I o Ioo o I ii I o I III ii o6 I o I o88 I I I IOI I I I I Tonn 1000 kr Ioo o o6o Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Fra og med 195 i hl sild = 9 kg, i skjeppe brisling 17 kg. Før hl sild =100 kg, 1 skjeppe brisling 0 kg. Fra og med hl lodde = 97 kg. Tidligere år 1 hl lodde = ioo kg.

15 1 Tabell. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter. Fiskesorter Gj.snitti Al Lodde Laks og sjøaure Kveite Mareflyndre Rødspette Blåkveite Pigg- og slettvar... Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Lever av skrei Lever av loddetorsk Rogn av skrei Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Trålsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Håkjerringtran Hå',kjerringlever Brugdelever Krabbe Hummer Reker Matskjell Agnskjell østers Tang og tare, tørket Annen lever Annen rogn Forskjellig I alt Tonn' i000 kr. Tonn' i000 kr. Tonn' i000 kr I C I I , ,1 I 8 I 805 I 01 I I I I f S II ( no " , IO II I ( roo I I I C III C S I I o6( " C 77 I o o C I i6o 087 I I I hl sild = 9 kg, i skjeppe brisling = 17 kg, I hl lodde = 97 kg (før 1955 I hl lodde = '00 kg).

16 14 Tabell. Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse.' Art og størelse Åpne fartøyer Under 0 fot fot )) » » » » 4 4 I alt Dekte fartøyer Under 0 fot fot 07 o » » I 741 I 77 I » » fot og over I I- o - I alt Åpne og dekte fartøyer i alt Under 0 fot fot » » I I » » fot og over I alt Tonnasje: Br.tonn Br.tonn Br.tonn Dekte fartøyer Åpne fartøyer 68 o8i Fra Fiskeflåten fiskerier). 1954, 1955 og 1956 (Årsberetning vedkommende Norges 1956 var storre enn i noe tidligere år. Det tidligere rekordår var I beregnet rund fersk tilstand utgjorde fangsten tonn i 1956, se tabell 9. Sild- og brislingfangsten var den neststorste som en har hatt. Torskefisket ga et stone utbytte enn i noe tidligere år tilbake til 196. Lodde-, hyse-, pigghå- og rekefangsten var rekordmessig. Av lodde var det en okfling i mengdeutbyttet på ca. 60 prosent. Storjefisket slo feil. Av de fleste andre fiskeslag var det et jevnt godt utbytte. Fangstmengden i alt i de to største fangstfylkene, Sogn og Fjordane og More og Romsdal, var henholdsvis tonn og tonn. I de tre nordligste fylkene ble det brakt i land i alt tonn, 4,5 prosent av hele den ilandbrakte fangstmengden. Verdien av den fangsten som ble brakt i land i Nord-Norge utgjorde 44,9 mill. kr. eller 4,4 prosent av

17 Tabell 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter. 15 Fiskesorter Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Ai 7, 958,10 688,91 15,16 Lodde 6,56 60,96 78,70 100,68 Laks og sjøaure io 141, ,11 II 198,54II 995,0 Kveite 706,1 948,18 775,14 985,85 Mareflyndre 1 49,15145, 19, 1490,8 Rødspette I 79,7 I 8,19 I 459, ,0 Blåkveite 568,51 560,76 58,68 57, ,05 Pigg- og slettvar I 487,8 I 60,5 I 711,15 746,97 Annen flyndre.. 745, : : I 10,4 I 6,51 Brosme 471,88 497,01 576,8 568,46 Hyse 546,6 54,7 519,49 Skrei 8o6,o8 Loddetorsk 745,94 658,95 Banktorsk 67,4 694,71 71,77 Fjordtorsk 681,58 697,49 710,91 Lyr Hvitting 741,55 789,01 679,69 75,6 686,8 69, : 6': 89 74: 77:, Sei 48,4 450,59 465,50 Lysing 64,79 I 4105,8 815,05 84,09 Blålange 516,57 60,99 794,8 658,59 Lange 659,8 8,57 898,5 Lever av skrei 605,0 569,90 64, 598,46 Lever av loddetorsk 5,97 488,84 58,5 4,58 Rogn av skrei 500,69 579,87 784,99 7,47 Vintersild 185, 184,18 01,70 17,01 Feitsild 7,59 189,41 7,58 1,45 Småsild 18,85 118,5179,4169,6 Fjordsild 9,1 507,7616,44 697,46 Trålsild 7,91 6,1 7,4 10,89 Islandssild 777,1 758,0 887,7 88,91 Brisling 94,8 97,48 I 005,70 I 00,1 Makrell 546,86 671,09 666, 604,9 Pir 45,C 56,61 64,5 5,74 I Makrellstørje 0,87 I 558,07 I 68,16 I 668,9 Uer 6, 06 56, 51,06 57,4 Steinbit 45,6 441,7 441,5 401,6 Horngjel 5,41 9,9 47,68 48,78 Breiflabb 747,44 I 1 44,48 I 58,8 I 9,9 Pigghå 47,8 87,5 45,8 4,8 Håbrann 97,8 88,70 870,9 519,44 Skate 478,85 515,75 54,1 496, Håkjerringtran I 941,1 10,44 548,87 I 91,0 Håkjerringlever 861,5 97,94 1 1,5 I 000,00 Brugdelever 466, ; ,45 757,51 Krabbe 554,41 51, 611,1 Hummer 850, ,80 955b, ,46 Reker 710,7 74,86 894,81 970,58 Agnskjell 64,1 414,44 78,9455,61 østers , 10 4,88 io 550, Tang og tare, tørket 145,48 11,77 14,74 167,0 Annen lever 657,4857,59 60,8 5,6 Annen rogn 474,59 58,16 65,64 719,97

18 Tabell 5. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker (1 9 8 = 1 0 0). 1 _ 16 Hovedgrupper Laks, aure, lodde Flyndre o.l Torsk o.l Sild, brisling, Makrell o Uer, steinbit Håbrann, pigghå Krepsdyr I alt i Ved beregningen av indekstallene er som vekter nyttet den gjennomsnittlige fangstmengden i årene Beregningen omfatter i alt sorter, som utgjorde 98 prosent av den gjennomsnittlige totalfangst i basisperioden. verdien i alt. Av norskfanget sild og annen fisk som var brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet, har en oppgaver over 7 741, tonn (beregnet fersk vekt) til en verdi av 5,9 mill. kr. Fisket i fjerne farvann ga et utbytte på tonn til en verdi av 94,8 mill. kr. Av fangstmengden var tonn sild og tonn torsk. En viser til tabell 0. Tabell 5 viser bevegelsen i førstehåndsprisene til fisker for de ulike grupper av fiskesorter. For første gang i etterkrigsårene siden 1946 var det generelt sett en nedgang i prisene på fisk ved salg fra fisker. Nedgangen skyldtes lavere førstehåndspriser på torsk og liknende sorter, makrell og størje og håbrann og pigghå. For torskefisk var prisene til fisker gjennomsnittlig 8 prosent lavere enn i foregående år. Prisene på en del andre fiskesorter gikk noe opp. Således var det for gruppen sild og brisling en økning på ca. 5 prosent. For all fisk m.v. sett under ett utgjorde prisnedgangen derfor ikke mer enn gjennomsnittlig 1,5 prosent. Hvorledes fangsten er nyttet går fram av tabell 7. Av sild og brisling ble tonn, 78 prosent, nyttet i mjøl og oljeproduksjon. Produksjonen av sildmj øl (mjøl av lodde medregnet) på tonn var større enn i noe tidligere år. Det ble saltet om lag like mye sild som i foregående år, men levert noe mindre mengde til hermetikk, frysing og til fersk bruk. Av annen fisk ble anslagsvis tonn hengt og tonn anvendt til salting. Produksjonen av tørrfisk utgjorde om lag tonn og av klippfisk ca tonn. Både tørrfisk- og klippfiskproduksj onen var større enn i noe annet år etter krigen. Avsetningsforholdene var gode, og til tross for den rekordmessige produksjon var størrelsen av lagerbeholdningene av tørrfisk og klippfisk ved utgangen av 1956 omtrent som i Det ble levert tonn lodde til oppmaling. Produksjonen av de viktigste fiskeriprodukter går fram av tabell 8. Verdien av utførselen av fiskeprodukter var 1 04,4 mill. kr., 18,90 prosent av verdien av all vareutførsel, og var større enn i noe tidligere år. Økningen i forhold til 1955 skyldtes vesentlig større utførsel av sildmjøl og også den økte tørrfisk- og klippfiskeksport. En viser til tabell 6.

19 Prissoner Prissone IA og I B.» IC» II A» II B» III»TVA» IV B» VA Til ising, frysing eller lettsalting Tabell 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark More og Romsdal.' Ore pr. kg Til henging eller fullsalting ) Prisene gjelder torsk over 4 cm (1956 : Over 4 cm). I prisene er inkludert tilskott fra Prisreguleringsfondet for fisk. I 1954 og 1955 var tilskottet 4 øre pr. kg for torsk brakt i land i prissonene I A og I B, øre pr. kg for torsk brakt i land i prissone I C og 1 øre pr. kg for torsk brakt i land i prissone II A. I tillegg til de oppgitte prisene ble det i tida 1. april januar 1955 betalt et tilskott på 5 øre pr. kg for torsk brakt i land i alle prissoner. I 1956 gjaldt tilskottet bare torsk anvendt til henging eller fullsalting og utgjorde i tida 0. februar-8. april øre pr. kg i prissonene I A og I B, 4 øre pr. kg i prissone I C og 1 øre pr. kg i prissone II A og i tida fra og med 9. april øre pr. kg i prissonene I A og I B, 6 øre pr. kg i prissone I C og øre pr. kg i prissone II A. ) Prissone I A og B omfatter Finnmark fylke. Prissone I C omfatter av Troms fylke Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier og den del av Trondenes som ligger i Senja. Prissone II A omfatter resten av Troms fylke og Vesterålen sorenskriveri av Nordland fylke med unntak av den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy. Prissone II B omfatter den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågely, Lofoten, Steigen, Bodø og Salten sorenskriverier av Nordland fylke unntatt Meløy og Rødøy herreder. Prissone III omfatter Meløy og Rødøy herreder og Rana og Alstahaug sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone IV A omfatter Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke og Namdal sorenskriveri av Nord- Trøndelag fylke. Prissone IV B omfatter resten av Nord-Trøndelag fylke og hele Sør-Trøndelag. Prissone V A omfatter Møre og Romsdal fylke. Vintersildfisket. De forste fangster av vintersild ble tatt 14. januar. Vintersildfisket var i begynnelsen værhindret. Driftsforholdene bedret seg siste uke av januar da hovedmengden av silda kom under land, og samlet dagskvantum kom da opp i opptil hl. I alt ble det i januar brakt i land hl storsild eller gjennomsnittlig hl pr. fiskedag. Gjennomsnittsresultatet pr. fiskedag var litt bedre enn i foregående sesong da fisket var sterkt værhindret. Fisket i februar var for det meste godt. Største dagskvantum var hl, og utbyttet pr. fiskedag var gjennomsnittlig hl. Storsildsesongen gikk ut 14. februar. Til da var det i alt oppfisket hl storsild. Kvantumet var nesten like stort som i rekordåret Vårsildfisket ga i alt hl og var det beste siden 195. Fisket var delvis værhindret. Vintersildsesongen gikk ut 8. mars. Det var da brakt i land

20 18 Tabell 7. Bruken av fangsten.' Fiskesorter og anvendelse Absolutte tall Prosenttall Tonn Tonn Sild og brisling Tonn Tonn % 0/0 % % Fersk Frysing Salting IO Hermetikk Mjøl og olje " I Agn I I I alt I I nnen fisk. Fersk Frysing II 10 Salting io o Henging Hermetikk Mjøl og olje o Agn o o o o I alt o Totalfangst. Fersk IO Frysing io Salting Henging Hermetikk o Mjøl og olje 785 oio I o Agn I I I I I alt I I I I Se også tabell XVI. hl vintersild til en førstehåndsverdi av kr På grunn av det forholdsvis gode vårsildfiske ble vintersildkvantumet det største som en har hatt. Det tidligere rekordår var 1954 med hl. Fiskerne fikk utbetalt en fraktgodtgjørelse på kr Omsetningsverdien av vintersildpartiet var kr Deltakingen i fisket var anslagsvis mann på 500 fartøyer. Det var færre garnfartøyer med enn i foregående sesong, men flere hjelpere. Tallet på snurpebruk viste bare en liten stigning. Det vises for øvrig til Vintersildfisket 1956 (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1956 nr. 6). Feitsild- og småsildfisket. Det var en betraktelig bedring i feitsildfisket i forhold til foregående år, da utbyttet var særlig lite. Småsildfisket var om lag som i foregående år. I alt ble det av feitsild brakt i land hl og av småsild hl. Økningen i utbyttet av feitsild sammenliknet med foregående år skyldtes et større forfangstsildfiske i More og Romsdal og Trøndelag. I januar, februar og mars hadde feitsild- og snåsildfisket lite omfang

21 19 Tabell 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter. Tonn. Produkter Frossen sild' Frossen agnsild Frossen fiskefilet Rundfrossen fisk 600 Frosne reker Frossen rogn Tørrfisk Saltet torsk o Klippfisk P L\ Saltet vintersild Saltet islandssild Saltet annen sild Røykt sild Krydret og sukkersaltet islandssild IO Ansjos, appetittsildl Hermetikk i altl Av dette Kippers 5i Vårsild, fersk i kraft eller tomat 895 I 4 66o 1086 Røykt småsild ' Urøykt småsild 1 o56 Z\ Røykt 47 brisling Sildemjølke I 199 Annen sildherm.etikk Makrell og størje Fiskeboller,- kaker,- pudding Krepsdyr Annen fiskehermetikk 879 I06 I 51 Sildmjøl" 5 00 I Fiskemjøl" '777' Levermj øl" Sildolje" Medisintran Annen trani ii Skarpsaltet torskerogn Sukkersaltet torskerogn1 804 I o8o I 040 Ikke agnsild. Beregnet på grunnlag av oppgaver fra Noregs Sildesalslag og etter utførselsstatistikken. Beregnet pa grunnlag av oppgaver over sild levert til agn. Hovedsakelig etter produksjonsstatistikken. 4 Beregnet. 5 Etter utførselsstatistikken og oppgaver over fisk brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet. 6 Oppgitt av De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening. 7 Beregnet : 1,5 hl fersk sild = boo kg saltsild. 8 Ikke krydret og sukkersaltet islandssild. Etter oppgaver ved innklarering. 9 Etter oppgaver ved innklarering. i Etter produksjonsstatistikken. 11 Oppgitt av Sildemelutvalget (Fiskemelutvalget) 1 Etter utførselsstatistikken. 1 Oppgitt av Saltrogneksportørenes Landsforening.

22 0 Tabell 9. Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sj ofiske fordelt på hovedgrupper.' Hovedgrupper Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. I Ferskvannsfisk Laks. aure, lodde Flyndre o 1 II o Torsk o Sild og brisling..... Makrell og makr.storje I I I Annen beinfisk I I Hai og skate Krepsdyr Skjell o Tang og tare I 667 I alt I I 0 I Det er bare få fiskesorter, eksempelvis sild brisling, makrell, som i fiskeristatistikken direkte registreres i rund (hel) vekt. For den fisk som på forste hånd omsettes i f. eks. sløyd hodekappet tilstand, er det i denne tabellen beregnet et tillegg for at vektmengden skal tilsvare vekten i rund, fersk tilstand. Inndelingen i hovedgrupper er foretatt etter FAO's «Yearbook of Fisheries Statistics» , a Omfatter bare ål. på hele kysten. Det vesentligste fiske foregikk i Nordland hvor det i Tysfjord ble tatt en del småsild og i Lødingen noen fangster av feitsild. Småsildfisket bedret seg i april i en stor del av Steigen Ofoten. Samtidig tok det til med et stort feitsildfiske i Møre og Romsdal særlig i Borgund, Giske, Vartdal, Hjørundfjord og Hareid i Sunnmøre og i Edøy i Nordmøre. Det foregikk også et spredt småsildfiske i More og Romsdal og på strekningen Sogn og Fjordane Rogaland. Feitsildfisket i More og Romsdal avtok i mai, men var framleis betydelig, især i Sunnmøre. Småsildfisket i More og Romsdal tok seg samtidig opp med særlig gode fangster i Nordmøre. Det foregikk også et godt småsildfiske i Ofoten og Tysfjord i Nordland. Fisket her avtok i den følgende måned mens feitsild- og småsildfisket fortsatte i store deler av More og Romsdal. Spesielt var småsildfisket i Nordmøre godt. I juni slo det også til med et stort feitsildfiske i Sør-Trøndelag i Frøya Skeia. Fisket foregikk nokså langt til havs. På denne strekningen tok fisket seg ytterligere opp i juli, men var avtakende i slutten av måneden, og hadde siden ikke noe særlig omfang. I juli ble det for første gang tatt stone fangster av småsild i Finnmark hvor fisket foregikk i Kistrand. I Kistrand og til dels i Hasvik og Talvik foregikk også et visst feitsildfiske. Både feitsild- og småsildfisket i Kistrand økte ytterligere i august. Feitsildfisket tok da et oppsving i store deler av Namdal i Nord-Trøndelag, særlig i Otterøy, og i Nordland i herredene Brønnøy og Vega, på Sør-Helgeland og i Salten Folla. Sildefisket lå i september nede over store deler av kysten med unntak av en del feitsildfangster som ble tatt i Nordland vesentlig på Helgeland og et visst småsildfiske i Kistrand i Finnmark. I den folgende måned ble det ikke tatt sildefangster i Finnmark. Derimot tok det til med et småsildfiske i Troms i Berg herred. Sildefisket i dette fylke var tidligere i året lite. I Nordland hadde sildefisket et betydelig

23 1 Tabell 10. Vintersildfisket fylkesvis Fylke hvor oppfisket Mengde Verdi Fangsten delt etter fangstmåte Garn Landnot Snurpenot HI 1000 kr. H1 Rogaland Too 67 Hordaland Sogn og Fjordane Too 4 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... T I alt HI I TOO 681 HI omfang på Helgeland, særlig når det gjaldt feitsild. Et visst småsildfiske foregikk også i Salten Folla og i Vågan i Lofoten. Det var i november måned en betydelig bedring i småsildfisket på storparten av kysten. Småsildfisket i Finnmark var godt i store deler av fylket med Lebesby, Alta og Kvalsund som de beste fangstherreder. I Troms foregikk det største fiske i Berg, Torsken, Helgøy og Ullsfj ord, og dessuten ble det tatt mindre fangster i en rekke andre steder i fylket. Også i Nordland var småsildfisker godt i storparten av fylket med det beste fiske konsentrert på Helgeland. Fisket i Sør-Trøndelag foregikk for det meste i Frøya Skeia og i More og Romsdal vesentlig i Nordmøre. I desember hadde feitsildfisket et forholdsvis lite omfang, og det var også sterk tilbakegang i utbyttet av småsildfisket. Den overveiende del av småsildfangsten ble tatt i Finnmark, Troms og Nordland. Islandssildlisket. I sildefisket ved Island deltok 17 fartøyer som foretok 14 turer. Fartøyene hadde en tønneutrustning på tur. hvorav tur. med salt, 4 66 tur. med sukker, 4 61 tur. med krydder og ledige tur. Det ble foretatt 149 turer med garn, 58 turer med snurpenot og 7 turer med både garn og snurpenot. En viser til tabell 15 og XXIV. Første utklareringsdato var satt til 1. juli både for garn- og snurpenotfartøyer. Fisket i juli foregikk vesentlig med snurpenot utenfor Nord-Island. Det ble tatt noen mindre fangster ved Ost-Island. Garnfisket i august foregikk for størstedelen ved Ost-Island og nord for Færøyane. Bare få fartøyer var ute i september og oktober. Fangstmengden ved Ost-Island utgjorde i alt 9 7 tnr. og ved Nord-Island tnr. Ved Færøyane ble det tatt tur. og ved Jan Mayen tur. Fangstfeltet var uoppgitt for tur. Det samlede fangstutbytte utgjorde tur. til en verdi av, mill. kr. Fangstutbyttet pr. tur var gjennomsnittlig 1 06 tur. for alle redskapsarter under ett. Garnfartøyene hadde en gjennomsnittsfangst på 19 tur. pr. fraværsdag og snurpenotfartøyene og de kombinerte fartøyene gjennomsnittlig 49 tur. pr. fraværsdag. Det gjennomsnittlige utbytte var bedre enn i foregående år særlig for snurpenot- og de kombinerte fartøyer. Turene hadde en gjennomsnittlig varighet på 49 dager for garnfartøyene og 6 dager for de øvrige fartøyer.

24 Tabell 11. Vintersildfisket. Bruken av f angsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild. 1) Absolutte tall Prosenttall Fangstmengde i alt 1954 HI Hi HI % % % Storsild ,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot I Ioo oi o V årsild,,84,87 10,1 8,59 0,76 0,4 0,9 66,61,46 0,9 5,1 4,6 1, 75,8 0,67 0,40 0,49 67, 78 1,16 1,06,61,45 10,5 80,6 0,85 0,5 0,41 7,59 6,08 0, Fangstmengde i alt ,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot Fangstmengde i alt Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands I IO 079 I I ,77 6,1 6,5 7,05,4 o,6o 0,49 68,88 1,04 o,o8 4,,47 9,6 80,9 1,05 0,0 0,4 1,7 7,68 5,84 69,08,79 0,90 0,4 9,8 5,90 5, 76,7 1,75 0,71 0, 5,65 60,57 46,79 9,5 0,56 o,o ,00 100,00 100, I I I I I I I Storsild og vdrsild tilsammen I ,98 5,04 11,56 74, 1 1,15 0,51 0,45 4,95,98 9,8 79,69 1,05 0,56 0,9 Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot o 945 6oi Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag ,01,1 0,78 64,6 4, 69 0,95 70,77 8,96 0,7

25 Tabell 1. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m. v Redskapsklasser Mann Antall Hoved- Lag far- tøyer Hjelpefartøyer Verdi i i 000 kr. Hoved- Hjelpe- Redfar- fartøyer tøyer skaper Settegarn Drivgarn Kombinert settegarn og drivgarn Snurpenot Dekksnurpenot Landnot Div. komb Hjelpere I alt IO I o I I I I i Fra Vintersildfisket (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1956, nr. 6). Oppgavene er ikke fullstendige. Den totale deltaking i vintersildfisket i 1956 var anslagsvis mann og 500 fartøyer. Tabell 1. Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble blakt i land Fylker og fiskeridistrikter Mengde I Fylker og fiskeridistrikter I Mengde Mandal (Vest-Agder) Jæren og Dalane Nord-Rogaland Rogaland Hardanger Sunnhordland Nordhordland Hordaland Bergen Sognekysten Fjordane Sogn og Fjordane Hl I I Hl Sunnmøre o Romsdal Nordmøre 000 Møre og Romsdal Frøya Skeia Fosen Ytre Trondheimsfj ord Sør-Trøndelag Namdal 7 00 (Nord-Trøndelag) Nord-Helgeland 45 bo Salten Folla Nordland I alt

26 Tabell 14. Bruken av feitsild og småsild distriktsvis Distrikt hvor oppfisket' Fersk eksport Mjøl og olje Fersk innenlands Hermetikk Salting Agn I alt Feitsild 995 Haugesund distr I 81 Bergen distrikt.. I IO 1 Ålesund distrikt Trondheim distr N.-Trøndelag To Nordland Troms o 986 Finnmark I alt feitsild Fredrikstad distr. I 809 Haugesund distr I 886 II I 5 Bergen distrikt I 850 4"1 Ålesund distrikt.. I o6 76 Trondheim distr N.-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Småsild I I I alt småsild IO I Etter Sild- og Brislingsalslagets og Feitsildfiskernes Salgslags distriktsinndeling. Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter Møre og Romsdal fylke. Trondheim distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden. Utenom Trondheimsfjorden. Trålsildfisket i Nordsjøen og Skagerak ble drevet av 88 fartøyer. I trålsildfisket i Nordsjøen deltok 69 fartøyer og i Skagerak fartøyer. Disse tallene omfatter 14 trålere som deltok på begge feltene. Sildefisket i Nordsjøen tok til i midten av juli og varte til ut i september. Noen få båter drev også trålfiske i oktober. Deltakingen var stor, men fisket ble stort sett mislykket på grunn av dårlig vær. I alt ble det brakt i land hl hvorav 97 hl ble saltet, hl levert til oppmaling og hl nyttet til agn. I Skagerak tok fisket til i begynnelsen av juli og varte til midten av oktober. Også på dette feltet var fisket værhindret. Fangstutbyttet utgjorde hl som ble levert til oppmaling. Trålsildfisket ga i alt et utbytte på hl til en verdi av kr Gjennomsnittsprisen til fisker var kr. 0,8 pr. hl. Dessuten ble det av en fabrikktråler levert 9 15 hl sild. Denne hadde også en fangst på hl tobis. Brislingfisket. Det ble drevet trålfiske etter vinterbrisling i den ytre del av Oslofjorden i januar. Fangstene ble dels eksportert fersk og dels levert til ansjos. Det var avsetningsvansker i første halvdel av januar, og fisket var siden værhindret. Fisket i februar var ubetydelig. I alt ble det brakt i land 81 skj. vinterbrisling.

27 5 Tabell 15. Islandssildfisket Fangst av norskfanget islandssild. Tilvirkningsmåte Hvor hj emført Antall innklareringer Skarpsaltet hode kappet Behandlet annerledes Krydret Sukkersaltet Matjes- behandlet I alt Stavanger Karmøy Haugesund Austevoll Fana Fedje Bergen Florø Måløy Ålesund Tnr Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr o I I I o I 470Ioo ioi 50 I 79 8 Herøy Vartdal Molde I Kristiansund Tnr o I I 5 I 016 I 8 I 050 I alt 14 j1168j Det ordinære brislingfiske tok til 9. mai med opptak fra 1. juni. Fisket falt særs dårlig ut i Hordaland og Rogaland. I Hordaland var Akrefjorden, Etne, Ølen, Granvinsfjorden og Masfjorden de viktigste fangstfelter. Indre del av Hardangerfjorden var stengt for brislingfiske i tida 9. juni til 0. juli, da brislingen holdt for lav fettprosent. Den overveiende del av brislingfangsten i Rogaland ble tatt i Sand, Sauda og Hjelmeland herreder. I Sogn og Fjordane var fangsten litt stone enn i foregående år. Brislingfisket i Vest-Agder var litt mindre enn i Her ble den overveiende del tatt på Lista. Brislingfisket på Østlandet ble betydelig mindre enn i foregående år. Fisket i indre del av Oslofjorden var godt. Trålbrislingfisket i ytre Oslofjord tok til i midten av september med både bunntrål og flytetrål. Fisket var bra i september oktober, men var siden hindret av dårlig vær. Høstfisket med trål ga en samlet fangst på 5 8 skj., og i alt ble det av trålfanget brisling, medregnet fangstene i januar, brakt i land skj. I trålbrislingfisket deltok 47 fartøyer. I juli ble det tatt gode snurpenotfangster av brisling i Nord-Trøndelag. På disse feltene har det ikke foregått brislingfiske i stone omfang siden for krigen. Den overveiende del ble tatt i Levanger. Et mindre fiske foregikk utenfor Steinkjer og i Asen og Verdal herreder. Dessuten ble det tatt enkelte fangster av brisling i Vanylven herred i More og Romsdal. Fisket var smått i august og september, men tok seg opp igjen i oktober og slo særlig godt til i de to siste måneder av året. Det samlede kvantum av brisling utgjorde 0 06 skj. Av dette var 9 7 skj. omsatt gjennom Sild- og Brislingsalslaget og skj.