FISKERISTATISTIKK 1968

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 7 FISKERISTATISTIKK 98 FISHERY STATISTICS 98 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN

4 DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN

5 Forord Fiskeristatistikk 98 er tatt inn to nye tabeller (tabell og tabell ). For øvrig følger fiskeristatistikken for 98 samme opplegg som for året 97. Konsulent Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen,. november 97 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

6 Preface In Fishery Statistics 98 two new tables are added (table and table ). Otherwise, the Fishery Statistics 98 is presented on the same lines as for 97. Mr. Bjorn Gullachsen has written the survey and supervised the work on the compilation of the statistics. The Directorate of Fisheries, Bergen, November 97 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

7 Innhold Oversikt Side I. Det statistiske materialet II. Hovedresultater av fisket a. Mengde- og verdiutbyttet i alt III. De enkelte fiskerier a. Skrei- og vårtorskefisket b. Vintersildfisket, C. Feit- og små' sildfisket d. Islandssildfisket 4 e. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerak 5 f. Brislingfisket g. Makrellfisket h. Bunntrålfisket 7 i. Loddefisket 9 j. Andre fiskerier 9 Seifisket 9 Makrellstørjefisket 9 Håbrann- og haifisket Pigghåfisket Rekefisket Fisket i fjernere farvann IV. Småhvalfangst og selfangst V. Bruken av fangsten VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall, m. v VII. Fiskere 7 VIII. Fiskefarkoster 4 IX. Anlegg for tilvirkning av fisk 4 X. Produksjon 4 XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 45 Sammendrag på engelsk 47 Figurer. Mengdeutbytte av sjøfisket Verdiutbytte av sjøfisket Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket.. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske. Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v 4. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstkvantum 98. År og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter 8 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter 9 5. Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder 9. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge III. De enkelte fiskerier. 7. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis 8. Vintersildfisket fylkesvis 9. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis. Islandssildfisket 4. Islandssildfisket 5. Fisket i Nordsjøen og Skagerak 4. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter 7 5. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangsmå'neder og fangstområder 8 V. Bruken av fangsten.. Bruken av fangsten 7. Bruken av fangsten, månedsvis og i alt VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, n.asjonalregnskapstall m. v. 8. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 9. Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m. v. ved fisket og forstehåndsomsetnin.gen 5. Driftsresultater for helårsdrevne større trålere. Gjennomsnitt pr. fartøy. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 4 fot. Gjennomsnitt pr. fartøy 7

8 . Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Side 8 4. Fiskets totalregnskap 9 5. Nasjonalregnskapstall for fiske 9. Kjente utlån til fiske ra v 4 VII. Fiskere. 7. Tallet på fiskere 4 VIII. Fiskefarkoster. 8. Tallet på fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde 4 9. Tallet på åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 4 IX. Anlegg for tilvirkning av fisk.. Tallet på anlegg for tilvirkning av fisk 4 X. Produksjon.. Produksjon av en del fiskeprodukter 44 XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter.. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 4 Tabeller. I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 5 II. De viktigste ilandbringelseskommuner III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner 4 IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 8 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 9 VI. Fangstmengde etter redskapsarter 7 VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 7 VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 7 IX. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 74 X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 7 XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker XII. og fiskeridistrikter 78 Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 8 XIII. Vårfisket i Finnmark 8 XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen 8 XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt 8 XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 84 XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 85 XVIII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 8 XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrok 8 XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde 87 XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper XXII. Bruken av verdens-fangsten 89 XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 89 Vedlegg.. Omregninsfaktorer 9. Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 9. Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoologiske, engelske, franske og tyske navn 95. Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Standardtegn. Oppgave mangler Null o } Mindre enn en halv av den brukte enhet, * Foreløpig tall Rettet tall

9 Contents General survey. Page I. The statistical material II. Principal results of the fishery a. Quantity and value of total landings III. The individual fisheries a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery b. Winter herring fishery c. Fat and small herring fishery d. Icelandic herring fishery 4 e. Fishery in the North Sea and the Skagerak 5 f. Sprat fishery g. Mackerel fishery h. Ground fish trawling 7 i. Capelin. fishery 9 Other fisheries 9 Saithe 9 Tuna 9 Porbeagle and shark Dogfish Deep water prawn Fisheries in distant waters IV. Sealing and catch of small whales V. Disposition of landings V. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts, figures etc. VIl. Fishermen 7 VIII. Fishing vessels 4 IX. Plants for fish processing 4 X. Production 4 Xl. Exports and imports of fish and fishery products 45 English summary 47 Diagrams. The yield in quantity of all Norwegian sea fisheries The yield in value of all Norwegian sea fisheries Textual tables. II. Principal results of the fishery.. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries. The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc 4. The ranging of the individual species of fish according to catch quantity in 98 Year and quantity of record-catch of each species 8 4. The product weight and the value of landings of processed fish products 9 5. The yield in quantity and in value - distributed on fishing areas 9. Landings in Norway from foreign vessels III. The individual fisheries. 7. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries - quantity, value and utilisation, distributed on districts 8. The winter herring fishery - broken down by counties 9. The winter herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring. The fat herring and small herring fisheries, set out by counties and months. The Icelandic herring fishery 4. The Icelandic herring fishery 5. Fishing in the North Sea and in the Skagerak 4. Catches of mackerel and of young mackerel - broken down by types of fishing gear 7 5. The bottom trawl fishery. Quantity of catches according to months of catch and to fishing grounds 8 V. The disposition of the landings.. The disposition of the landings 7. The disposition of the landings by months VI. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts figures etc. 8. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman 9. Average first hand prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc 4. Subsidies and grants from price regulation funds for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at firsthand sales 5. Trading results of large trawlers operating all the year round. Average per vessel.

10 Page. Some trading results of fishing vessels over 4 feet operating all the year round. Average per vessel 7. Fishermen's annual income in different districts. Average per fisherman 8 4. Aggregate account of fishery 9 5. National accounts figures 9. Disclosed loans made towards the fishery, etc 4 VII. Fishermen. 7. The number of fishermen 4 VIII. Fishing vessels. 8. The number of fishing vessels distributed on counties and by length 4 9. The number of open and decked fishing vessels with engines by size 4 IX. Plants for fish processing.. The number of plants for fish processing 4 X. Processing.. The production of some fishery commodities 44 XI. Exports and imports of fish and fishery products.. Exports and imports of fish and fishery products 4 Appended tables. I. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 5 II. The most important municipalities for landing of the catch III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 4 IV. The disposition of the various species of fish 8 V. The value of the various species of fish, according to disposition 9 VI. The quantities caught by fishing gear 7 VII. The herring and sprat fishery by fishing gear 7 VIII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months.. 7 IX. Monthly sales by the fishermen's sales co-operatives 74 X. The fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear 7 XI. The spawning cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the individual counties and fishery districts 78 XII. The spawning cod fishery. Quantity, fishing method and disposition of the catch in the individual counties and fishery districts 8 XIII. The Finnmark young-cod fishery 8 XIV. The winter herring fishery. Registered participation 8 XV. The Icelandic herring fishery. Participation, catch quantities according to fishing areas 8 XVI. The bottom trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 84 XVII. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 85 XVIII. Sealing. Participation and yield 8 XIX. The number of fishermen by coastal areas 8 XX. The most important fishery nations, according to catch quantities 87 XXI. Aggregate world catches of fish. The catches in some countries, distributed on principal groups of species 88 XXII. The disposition of the world catch 89 XXIII. Norway's part of the European and world catch 89 Appendices.. Conversians factors 9. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen 9. Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund 9 4. Fishery districts of Norway List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels 95. Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Explanation of Symbols.. Data not available Nil o Less than half the final digit shown * Provisional figure r Revised figure

11 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Tekst Tabell I tabeller Side Side Akkar 5-4 Blåkveite 5-4 Blålange 5-4 Breiflabb 5-4 Brisling 5-4 Brosme 5-4 Feitsild 5-4 og Fjordsild 5-4 Flyndre, annen 5-4 Forskjellig (annen fisk) Hoder av vårtorsk 5- Hoder av skrei 5- Horngjel 4 Hummer 5-4 Hvitting 5-4 Hyse 5-4 Håbrann 5-4 Islandssild 5-4,4 og 5 Krabbe 5-4 Kveite 5-4 Laks 5-4 Lande 5-4 Lever av vårtorsk 5-5» skrei 5-5» annen torsk 5-5» blåkveite 5» brugde 5-5» hyse 5-5» håbrann 5 håkjerring 5»»» kveite 5» lange, brosme. 5» makrellstørje » pigghå 5 >> sei 5-» annen fisk Lodde 4 Lyr 5-4 Lysing 5-4 Tekst Tabell I tabeller Side Side Makrell 5-4 og 7 Makrellhai 9 Makrellstørje 5-4 Nordsjøsild 5-4 og Pigghå (hå) 5-4 Piggvar 4 Pir 5-4 Reke 5-4 Rogn av skrei 5-5 -» vårtorsk 5»» annen torsk. 5-5»» rognkjeks 5-5 -» annen fisk 5-5 Rødspette (gullflyndre). 5-4 Sei 5-4 Sjøaure 5-4 Sjøkreps 5-4 Skate 5-4 Skrei 5-4 og Slettvar 4 Smørflyndre (mareflyndre) 5-4 Småsild 5-4 og Steinbit (flekk- og grå-). 5-4 Storsild 4 og Strømsild 5-4 Sverdfisk 9 Tang (tørket) 5-4 Tare (tørket) 5-4 Tobis (sil) 5-4 og Torsk, annen 5-4 Uer (rødfisk) 5-4 Vassild 5-4 Vintersild 5-4, og Vårsild 4, og Vårtorsk 5-4 og Østers 4 Øyepål 5-4 og Al 5-4

12 Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Table Text I tables Page Page Blue ling 5-4 Brill 4 Capelin 5-4 Catfish 5-4 Cod, Finnmark young. 5-4 and -, other 5-4 -, spawning 5-4 and Crab 5-4 Dogfish, picked 5-4 Eel 5-4 Flatfish, other 5-4 Garfish 5-4 Greenland halibut 5-4 Haddock 5-4 Hake 5-4 Halibut 5-4 Heads, Finnmark young cod 5- -, spawning cod.. 5- Herring, fat 5-4 and -, large (winter). 4,and, small 5-4 and -, spring (winter). 4,and, winter 5-4,and, fjord 5-4 -, North Sea 5-4 and -, Icelandic 5-4,4and5 Ling 5-4 Liver, Finnmark young cod 5-5, spawning cod 5-5, cod, other 5-5, basking shark. 5-5, Greenland halibut 5, Greenland shark. 5, haddock 5-5, halibut 5, ling and torsk 5, picked dogfish. 5, porbeagle 5 Table Text I tables Page Page Liver, saithe 5-, tuna 5-5, other 5-5 Lobster 5-4 Mackerel 5-4 and 7 Mackerel, young 5-4 Mako, Mackerel shark 9 Monk 5-4 Norway lobster 5-4 Norway pout 5-4 and Oyster 4 Pollack 5-4 Plaice 5-4 Porbeagle 5-4 Prawn, deep water 5-4 Redfish 5-4 Roe, spawning cod 5-5, Finnmark young cod 5, cod, other 5-5, lumpsucker 5-5, other 5-5 Sandedl 5-4 and Salmon 5-4 Saithe 5-4 Sea trout 5-4 Seaweeds, (kelp) dried 5-4», other. 5-4 Silver smelt, gr. 5-4 Silver smelt, less 5-4 Skate, ray 5-4 Sprat 5-4 Squid 5-4 Swordfish 9 Turbot 4 Torsk 5-4 Various 5-4 Whiting 5-4 Witch 5-4

13 Oversikt. Det statistiske materialet Fiskeristatistikk 98 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten, import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, antall fiskere og fiskefartøyer m. v. Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge. I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster ikke småhvalfangst og selfangst brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelder fangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i statistikken. Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg. Fisk som bringes på land i utilvirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egen tabell for produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. I tabell er tatt inn en rubrikk som viser all fangst i beregnet, rund, fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Med unntak av brisling skjer fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslags distrikt er gitt på fiskested. Oppgavene over i landbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet førstehåndsomsetning av fisk. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. På grunnlag av innklareringsoppgaver som fartøyførerne gir gjennom tollkontorene, utarbeider Fiskeridirektøren spesiell statistikk over islandssildfisket. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark, og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse fiskerier. For fisket etter laks og sjøaure fås tall fra Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene over østers og sanking av tang fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne av selfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene. Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

14 II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket ga i 98 et utbytte på i alt 7 tonn til en samlet førstehåndsverdi av mill. kroner. Mengde- og verdimessig ble utbyttet av fiskeriene mindre enn i de nærmest foregående år. Årsfangsten var således tonn mindre enn i 97, og 48 tonn mindre enn i 9. Likevel var totalfangsten i 98 den tredje største norske årsfangst som er oppnådd. Førstehåndsverdien i 98 var 5 mill. kroner mindre enn i 97, 74 mill. kroner mindre enn i 9 og 45 mill. kroner mindre enn i 95. Bare disse tre årene har gitt høyere verdiutbytte enn 98. Av fangsten var i tonn (7 prosent) sild og brisling, 74 tonn ( prosent) torsk med biprodukter og 9 48 tonn ( prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare m.v. Totalfangsten omregnet til rundfiskvekt utgjorde tonn i 98. Nedgangen i fangstkvantumet i 98 skyldtes i første rekke at vintersildfiske sviktet fullstendig. Videre var det nedgang i utbyttet av snurpefisket etter makrell og sild i Nordsjøen. Med unntak for det mindre betydningsfulle fjordsildfisket var det også kvantumsnedgang i de øvrige sildefiskerier. Seifisket utbrakte likeledes langt mindre fangstutbytte enn året før. På den annen side ga loddefisket rekordutbytte, for fjerde år på rad. Torskefiskeriene ga likeledes godt utbytte i 98, således ble det notert ny fangstrekord for annen torsk enn skrei og vårtorsk. Nye fangstrekorder ble også oppnådd for blåkveite, lange og lysing. Sild, som i de fleste år fram til 94-5 har dominert sterkt i fangststatistikken med over 5 prosent av fangstutbyttet, utgjorde i 98 bare 7 prosent av den totale fangstmengde. Torskens prosentandel av det totale fangstutbytte har vist tilbakegang gjennom flere år, trass i at kvantumet absolutt sett har holdt seg godt oppe, og lå i 98 pd prosent. Gruppen «Andre fiskesorter» har derimot økt sin andel av totalfangsten fra om lag prosent de siste drene for 955 til hele prosent i 98. Denne økning skyldtes særlig den rivende utvikling i loddefisket og i makrellfisket i Nordsjøen. Mens utbyttet av disse fiskesorter for 95 utgjorde en beskjeden andel av totalfangsten, var det samlede utbytte av makrell og lodde i 98, mill. tonn eller halvparten av den samlede norske fangstmengde. Fangstmengden som utenlandske fiskere brakte i land direkte i Norge viste en merkbar økning i 98, vesentlig på grunn av levering av nordsjøsild i norske havner av en del islandske fartøyer. Samlet ble det levert 5 tonn av utenlandske fiskere i Norge i 98, mot 44 tonn i 97. Disse fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk. Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke helt fullstendige. Oppgavene som kom inn for 98 viste et kvantum på tonn, en økning på 8 78 tonn fra 97. økningen skyldtes stone direkteleveringer av torskefilet i Storbritannia, og en del ladninger av sild til oppmaling i skotske havner.

15 Tabell I. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter I kr. Sild og brisling kr. Andre fiskesorter kr. kr * * * * Prosent Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 9. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og selfangst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

16 4 Tabell, Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Al Strøm- og vassild. Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar. Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Ly sing Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tob is Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Annen hai- og sverdfisk Skate Uspesifisert fiskl.. Krabbe Hummer Sjøkreps Reke!asters (inkl. yngel) Akkar Tang og tare, tørket. Gjennomsnitt 9-9 nandbrakt Første- mengde, hånds- verdi fersk vekt' kr. Ilandbrakt mengde, fersk vekt * kr. Rund fersk vekt Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt kr. Rund fersk vekt Førstehandsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt Førstehåndsverdi kr

17 5 Tabell (forts.). Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt 9-9 Ilandbrakt Iland- Forstebrakt Forste- mengde, hands- mengde, hånds- fersk verdi fersk verdi vekt vekt kr. kr * Rund fersk vekt Ilandbrakt mengde, fersk vekt kr. Rund fersk vekts Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt Førstehåndsverdi kr. Lever av: Kveite Blåkveite Lange og brosme 4 8 Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Sei Makrellstørje Pigghå Håkjerring Håbrann Brugde Uspesifisert Rogn av: Skrei Vårtorsk 94 7 Annen torsk 5 5 Rognkjeks Uspesifisert Vesentlig torskefisk. Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt er rundvekten beregnet (Nominal catch).

18 Figur. Mengdeutbytte av sjøfisket Råfiskvekt tonn. / /ono / /') - 5o V ammemosmowwww. / // Sild og bf-xs/ing Tors* 4,4 '. POO /8.. itm? / /4.. I!I ' ril" /4 I I I;! ii I I I I I I I / el, It I. 4 t 4 s t i w :. i i I f; I II I i I I II I / ' '' I--'4" r AVO A 'i I i i i : i 8 II i * t it I t % ; II, ii t, t A. A II A A. ' I I V % t',i... /.I 'ill I, I, s I, V,...; :!WY %, 4 :,, il I I i t It I 4, hi %i n :: I 8 \ t ili ::: / i si 4, I tssit - se 4 I II t: '44_ - " N I Is % if h. I f t" If 4 A i..a st I. i v...',,,_,, e i..."..** '4`...,... *".....e..v. ' *.." e., ;,... "....% A A.4N..,«i t..f.' "t's i. 's : /i) /,i) /?/)JOLI)/7) iorki) tuft/ lar..4,, -

19 , Figur. 7 Verdiutbytte av sjøfisket Mill. kr. I 4,/// kr 4//7/Ar, / // Atm et / o// Stict og bris/ing Tors* / SOO I 4. / 4,:-,,---., -, ,,,. ; - :.-::, / r ::-.4...,..., \ f..., \r,...int..v.n...;,,,,, ,,,,i.., ar.... 4,..d,,,lor..,.,. i i! L :l :ii ja '. Itt I. i.. A,,,, i t., /V i I: I i f i / i ii,ia A i 4e.,A,v,, I, Ar.,.. - t --, *!g! ----, I le. fri \vind itt IJ:ð I tr.. : I!L *** 9 /9 /94 /545 /9

20 8 Tabell. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstkvantum 98. År og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter. Nr. Fiskesort 98 Prosent av totalkvantum Rekordutbytte Ar Makrell , Sild: Feitsild Nordsjøsild Islandssild Vintersild Småsild Fjordsild Lodde , 5 7, Torsk: Annen torsk Skrei Vårtorsk 5 Sei Øyepå'l 7 Hyse 8 Pigghå 9 Blåkveite Lange Brosme Tang og tare Reke 4 Uer 5 Krabbe Kveite 7 Annen fisk og biprodukter , 7,9 7, ,8 997,8 8 7,7 7,7 8,,5 7, 4 77, 498, 8, 4, , 88 97

21 9 Tabell 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter ' Produkter kr. kr. Laks, frossen Kveite, frossen Blåkveite, filet 7 Blåkveite, frossen 4 9 Brosme, saltet Hyse, filet» saltet Torsk, filet » saltet Sei, saltet 8 Lange, saltet Sild, saltet » krydret eller sukkersaltet Fiskemjøl Makrellstørje Uer, filet 9 7 9» frossen 45 7» saltet ( 4 9 Steinbit, filet » frossen 8 7 Håbrann, frossen Reke, kokt Kreps, kokt 9 Skate, frossen Makrellhai, frossen Sverdfisk, frossen Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell med omregnet fersk vekt. Omfatter både reke kokt ombord og på land. Tabell 5. Mengde- og verdiutbyttet fordelt på fangstområder Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi Prosent kr. Prosent Prosent kr. Prosent Kystfarvann og nære kystbanker.... Fjernere farvann Herav: Skagerak.. Nordsjøen. Island.... Færøyane, Hebridene Irskesjøen. Norskehavet Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Grøndland Newfoundl. Vest-Afrika Uoppgitt O O O i O O O 4 O o

22 Tabell. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge. 98'. Fiskesorter Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Danmarrige øyane land land Sve- Fær- Skot- Is- Neder- land Kveite Halibut kr. Brosme Torsk kr. Hyse Haddock kr. Torsk Cod kr. Oyepål Norway pout 7 8 kr. Hvitting Whiting kr. Sei Saithe 8 kr. 7 Lange Ling kr. Nordsjøsild North Sea herring kr Makrell Mackerel 44 kr. 55 Breiflabb Monk kr. Tobis Sanfleel 4 kr. 48 Pigghå Dogfish kr. Reke Deep water prawn kr. 4 4 Forskjellig Various kr. 9 - O O i Total kr Disse fiskekvanta er importert og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene over det norske sjøfisket III. De enkelte fiskerier. a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket i 98 var i kraft fra 5. januar til. april. Totalfangsten ble 4 7 tonn mot 95 tonn i 97. Fangstutbyttet i 98 er det beste siden 959. Ved hovedopptellingen den. mars deltok det i alt 44 fartøyer med en samlet besetning på mann. Det var 4 fartøyer og 79 mann mer enn i 97. Det ble tatt gjennomsnittlig 8 kg fisk pr. deltakende fisker, som er det beste resultat siden 947. Det var vanskelige avsetningsforhold i en del av sesongen. Værforholdene var etter måten bra under lofotfisket. Det inntraff ikke egentlige uværsperioder av lengre varighet, men frisk bris til liten kuling med uvanlig tett snøkave preget været gjennom hele sesongen. Garn- og linebåtene i Ost-Lofoten hadde sjøvær

23 nesten hver driftsdag. Fisket for Værøy og Røst var mer utsatt, og båtene der hadde flere dagers landligge på grunn av været. Snurrevadflåten og juksabåtene var en god del værhindret. Garnfiskerne, som i 98 representerte 57, prosent av deltakerne, tok, prosent av årets lofotkvantum. Linefiskerne utgjorde 7, prosent av deltakerne og fisket,5 prosent av fangstmengden. Juksafiskerne, som representerte,5 prosent av deltakerne, fisket 9, prosent av kvantumet. Snurrevadfiskerne, som utgjorde 4, prosent av deltakerne, fisket 5, prosent av totalfangsten. Sammenliknet med foregående år hadde garnfiskerne og snurrevadfiskerne langt bedre utbytte i 98. Linefiskerne hadde atskillig dårligere og juksafiskerne noe dårligere fangstutbytte enn Aret før. Med unntak for Møre og Romsdal ga skreifisket ellers i landet et større utbytte enn året før. Det samlede skreikvantum for hele landet ble 85 7 tonn, mens utbyttet i 97 var 84 tonn. Deltakelsen i fisket gikk derimot ned, fra 5 5 fartøyer med 7 8 mann i 97 til 4 77 fartøyer med en samlet besetning på 4 84 mann i 98. Svikten i deltakelsen faller særlig på vinter-fisket i Finnmark. I Finnmark ble det i 98 tatt 5 tonn skrei, mot 8 8 tonn i 97. Troms hadde tonn mot 4 tonn året før. I Nordland utenom selve lofotfisket ble det oppfisket 5 8 tonn skrei i 98, mens kvantumet i 97 var 9 tonn. I Trøndelag og Møre og Romsdal ble det tatt henholdsvis 4 tonn og 45 tonn. De tilsvarende tall i 97 var 4 tonn og 99 tonn. Oppsynet for vårfisket i Finnmark ble satt den 8. mars og hevet den 5. juni. Det ble i alt oppfisket 4 48 tonn vårtorsk i 98, mot tonn i 97. På grunn av vanskelige avsetningsforhold ble det i deler av sesongen innført kvotebegrensninger fisket. Årsaken til avtaksvanskene var først og fremst det totale sammenbrudd i tørrfiskleveransene til Nigeria-markedet. Det var bare fryseriene som opprettholdt et normalt avtak under årets fiske. For trålerne ble det innført regulering og fangstdirigering. For fartøyer under 5 br. reg. tonn ble kvotebegrensning iverksatt fra 7. april, og for fartoyer over 5 br. reg. tonn fra. mai. Fangstdirigering ble iverksatt fra 8. mars, og Tabell 7. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis. 98. Sløyd fisk Distrikter hvor Fersk brakt i land Annen Hengfersk ing og frossen filet Skrei: Finnmark Troms Lofotfisket4 Nordland ellers Trøndelag 9 Møre og Romsdal Salting Verdi i altz kr Deltaking Fartoyer Mann Skrei i alt Vårtorsk: Finnmark Se også tab. XI-XIII i tabelldelen. Omfatter også verdien av biprodukter. oppsyn for vårtorskefisket ble satt. I oppsynstida og oppsynsdistriktet. Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. Av dette 49 tonn til hermetikk. 7 Av dette 5 tonn til oppmaling. 8 Av dette tonn til hermetikk. Av dette 85 tonn til hermetikk og tonn til oppmaling. ' Av dette 9 til hermetikk.

24 i løpet av vårfiskets varighet hadde trålere under 5 br. reg. tonn hatt dagers fiskestopp, trålere mellom 5 og 5 br. reg. tonn 9 døgn og trålere over 5 br. reg. tonn 7 døgn. På grunn av reguleringene i fisket ble deltakelsen av fiskere fra fylker utenom Finnmark langt mindre enn vanlig. Samlet gikk deltakelsen tilbake fra 48 fartøyer med 5 mann i 97 til 547 fartøyer med 4 47 mann i 98. b. Vintersildfisket. Vintersildfisket i 98 ble en total skuffelse. Det ilandbrakte kvantum utgjorde i alt hl vintersild herav hl storsild og 5 45 hl vårsild. Kvantumet er det minste som er ilandbrakt siden 889. Den forste storsildfangst ble tatt den 8. februar. Fangsten var på hl og ble tatt av en snurper 5 n. mil av Svinøy. Samme dag ble det tatt en snurpefangst på 5 hl i posisjon 5' nord og øst. Uheldige hydrografiske forhold langs land gjorde at silda sto langt fra land og for det meste dypt i sjøen. Sildemengdene som søkte inn mot kysten var meget små, og værforholdene var usedvanlig dårlige. Bortsett fra et fåtall sildetrålere besto flåten hovedsaklig av ringnotsnurpere. Deltakelsen var meget stor i begynnelsen av fisket. Foruten sør-norske fartøyer, var så godt som hele snurpeflåten fra Nord-Norge til stede. De fleste snurpere forlot imidlertid feltet da loddefisket tok til. Ifølge oppgaver fra Noregs Sildesalslag deltok det 97 snurpere i vintersildfisket. Av disse hadde bare 75 fangster pd over 5 hl. Videre var det 9 garnbåter, tråler og 5 hjelpere som leverte fangster på over 5 hl. Til oppsynet var det i alt innmeldt 58 fartøyer med en samlet besetning på 5 mann. Av den samlede fangst av vintersild i 98 ble 58 hl tatt med garn og trål. Resten av kvantumet, 74 9 hl, eller 99,8 prosent, ble tatt av snurpeflåten. De forholdsvis få og små fangstene som ble oppnådd i 98 ble i det alt vesentlige levert til konsum-anvendelse. Bare om lag prosent av vintersilda gikk til oppmaling. Tabell 8. Vintersildfisket fylkesvis. 98. Fylke Mengde Hvor C. Feit- og små.sildfisket. Utbyttet av feit- og småsildfisket i 98 ble ca. mill. hl mindre enn rekordutbyttet i 97. ble det tatt 8 8 hl i 98 mot bl året før. Fangstresultatet i 98 er likevel det fjerde beste som er notert for feit- og småsild. I Nord-Norge startet feit- og småsildfisket samtidig med loddefiskets opphør i slutten av april. Fisket foregikk i det alt vesentlige i området Varanger Tana og på ban- Pfisket HI Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane... More og Romsdal Sør-Trøndelag 8 Nord-Trøndelag 589 Nordland Troms Shetland 78 Hvor ilandbrakt H H Garn Fangsten etter fangstmåte Trål Storsild Vårsild. H H H Snurpenot Storsild Vårsild Storsild! Vårsild H H I f8

25 Tabell 9. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild. 98. Mengdetall Prosenttall Storsild Vårsild Storsild Vårsild H H H % % % Fangstmengde i alt ,,, Foredlingsmåte Iset for eksport ,4 5,9 7, Frosset for eksport ,, 9,89 Saltet, røykt ,9,88,57 Mjøl og olje ,,59,77 Hermetikk ,7 4,5 7,94 Agn ,4,,8 Fersk innenlands ,58 74,5 8, Tabell. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes'- og månedsvis. 98. Måneder Finnmark Troms Nordland FeitsidSmåsild Feitsild Småsild Feitsildl Småsild HI H HI HI HI Nord-Trondelitg Feitsild Småsild HI HI Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Sør-Trøndelag Feitsild Småsild H H Møre/Romsdal Andre fylker Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H H H H liii HI Januar Feb ruar 89 Mars 5 Ap ril 8 44 Mai 5 5 Juni 5 4 Juli 78 August September 5 Oktober 7 November 78 Desember I Angir fylket hvor silda er oppfisket

26 4 kene utenfor Finnmark. Silda var gjennomgående stor og av fin kvalitet. Fisket var relativt godt i mai, juni og juli med et oppfisket kvantum i Nord-Norge på henholdsvis 875, og 8 hl. I midten av august avtok fisket sterkt, og utover hosten ble det bare tatt småslumper. I motsetning til i mai august, da storparten av fangstene ble nyttet som industriråstoff, gikk relativt mye til bedre anvendelse i høstmånedene, og da særlig til salting og agn. Deltakelsen i sommersildfisket var også i 98 meget stor. deltok 9 notbruk og trålere, mot notbruk og trålere i 97. Av fangsten ble hele 9,9 prosent tatt i de tre nordligste fylker. Finnmark hadde 8, prosent av totalfangsten, Troms, prosent og Nordland 5,5 prosent. Av det samlede feit- og småsildfisket ble 8, prosent tatt i månedene mai, juni og juli. Det var ikke nødvendig å foreta noen innskrenkninger i fisket i 98. d. Islandssildfisket. Også i 98 foregikk islandssildfisket i området Bjørnøya Jan Mayen. Etter havforskernes prognoser var det små utsikter for å øke kvantumet i forhold til året før, og dette slo til. Vanskelige temperaturforhold i sjøen og dårlige å' teforhold førte til at silda holdt seg dypt, og det ble sjelden større samling på stimene. Dessuten var silda mer sky enn vanlig, slik at det aldri ble noen riktig fart i fisket. Med de positive erfaringer en hadde fra foregående sesong på Bjørnøya Svalbardfeltene når det gjaldt tilvirkning av islandssild, ble det som ventet økt deltakelse i 98. Samlet var det en utrustning på Tabell. Islandssildfisket. 98. Fangstmåned Fabrikksildfisket: Juni Juli August September Oktober Uoppgitt Island 5 8 Områder hvor oppfisket Færoyane Jan Mayen Uoppgitt Andenes- Bj ornøya kr Fisket etter sild til salting: Juli August September Oktober Uoppgitt : Juni Juli August September Oktober Uoppgitt Herav 87 tonn frossen '

27 5 Tabell. Islandssildfisket. 98. Tilvirkningsmåte Hvor brakt i land Skarpsaltet med hode Krydret Fabrikksild Sukkersaltet Annerledes behandlet hodekappet Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. HI Stavanger.... Haugesund.. Karmøy Austevoll Fjell Askøy Lindås Bergen Vågsøy Ålesund Herøy Hareid. Molde..... Kristiansund Frøya Meløy Bodø Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord. Torsken Tromso Nordkapp. Uoppgitt I Herav 8 79 hl levert som frossen sild tønner for sjosalting, og det ble hjembrakt og omsatt med vrakerattest 78 tønner. Tilsvarende tall var i 97 henholdsvis 7 5 tønner og 59 tonner. I saltsildfisket deltok farføyer utrustet med garn, fartøyer med not og rene kjøpefartøyer. Et nytt trekk i tilvirkningen av islandssild i 98 var tankføring av fersk islandssild for tilvirkning ved landstasjonene i Nord-Norge. ble det tilvirket 58 tønner saltet islandssild på denne måte. Til mel- og oljeproduksjonen ble det ilandført 57 7 hl islandssild mot 477 hl i 97. I dette fisket deltok det fartøyer i 98, mot 7 året før. e. Nordsjøfisket. Ifølge Noregs Sildesalslag deltok det i nordsjøfisket i 98 5 snurpere, 9 trålere som hver leverte fangster til en verdi på over kr. 5 i løpet av året, og 7 reketrålere som leverte fangster til fangstverdi på under kr. 5. Videre deltok det 84 hjelpere. Utbyttet av fisket ble noe mindre enn rekordkvantumet i 98. ble det oppfisket,4 mill. hl makrell og nordsjøsild, mot mill. hl i 97. Av 98-kvantumet var 8, mill. hl makrell og, mill. hl sild. I 97 var tallene 9, mill. hl makrell og,7 mill. hl

28 Tabell. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. 98.' I Andre Fangstfelt Øyepål Sild Tobis fiskesorter Skagerak Nordsjofelt: Bressaybanken Egersundbanken Fladengrunn Jærens Rev Pat ehb anken. Shetland Sirahavet/-hola Steinrevet Store Fiskebank Tampen Vikingbanken I Verdi kr Omfatter Noregs Sildesalslags omsetning sild. Det var i 98 ikke behov for inmkrenkninger i fisket pd grunn av avtaksvansker. Dette skyldtes en betydelig økning i sildemelindustriens mottaksevne, dels på grunn av økt maskinkapasitet, men kanskje met på grunn av utvidet bruk av eksisterende kapasitet ved flere fabrikker. I 98 foregikk det rikeste sildefiske i tidsrommet juni august. Om lag 8 prosent av ail nordsjøsild Ne tatt i denne periode, og fisket foregikk hovedsakelig på feltene ved Shetland, Egersundbankeri og i Skagerak. Snurpefisket etter makrell ga best resultat i oktober november med et utbytte på om lag 5 prosent av årsfangsten. Også i månedene.april og mai var makrellfisket rikt i Nordsjøen. f. Brislingfiske.. Brislingfisket oie åpnet den 9. mai. Fisket fikk en bra start, men det viste seg at i flere distrikter var fisket over på et par dager. Årets brislingfiske må betegnes som meget dårlig. ble det oppfisket 49 7 skjepper brisling i 98. Av dette kvantum var 74 skjepper omsatt nord for Stad. Sør for Stad ble det omsatt i alt 4 59 skjepper brisling I. selve brislingsesongen (9. mai-5. oktober) ble det på strekningen Stad Svenskegrensen bat e levert ca. 5 skjepper brisling i størrelsesgruppen 9-,5 cm, og ca. 75 skjepper brisling over,5 cm til hermetikkindustrien. Brisling til ansjos ble det også levert svært lite av i 98, for lite til å dekke totalbehovet. I kystfisket etter brisling, feit- og småsild deltok det mellom Stad og Svenskegrensen 58 bruk som leverte fangster til en verdi på over kroner. g. Makrellfisket. Det ble i 98 oppfisket i alt tonn makrell og pir, mot tonn under rekordfisket året før. Fangstutbyttet i 98 var det nest beste i makrellfiskets historie. Det tradisjonelle makrellfisket til konsum ga et godt resultat også i 98. ble det levert ca. tonn til bedre anvendelse mot ca. 5 tonn i 97. Av kvantumet leverte kraftblokksnurperne ca. tonn. I tidsrommet januar mai ble det ilandført ca. 4 tonn konsum-makrell fra kraftblokksnurperne, storparten av dette i april og mai.

29 7 Tabell 4. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Mengdetall Prosenttall / / Trål ,,, Snurpenot , 98, 98, Drivgarn ,8,9,9 Landnot, snurpelandsteng, bunngarn ,,, Dorg ,9,, Uoppgitt ,,, ,,, Verdi kr Drivgarnfisket kom ikke skikkelig i gang før i slutten av april måned og var i det vesentlige konsentrert på Sørlandet. Det ga noe mindre utbytte enn året før. Dorgefisket startet ved månedsskiftet mai/juni og viste en nedgang i kvantum fra året før i de østlige distrikter. På strekningen Mandal-Egersund ble kvantumet omtrent som i 97. Snurpefisket under kysten i sommermånedene var nærmest mislykket. Derimot ble det levert en del småmakrell fra landnotfiskerne. Harpefisket på Revet begynte i midten av august. Samtidig med dette fisket ble det levert større kvanta makrell fra kraftblokksnurperne til konsum. Mottaksvansker gjorde at makrellfisket ble stoppet i dager, den. august, den 7. september og den. oktober. I tillegg ble makrellfisket til konsum kvoteregulert i hostmånedene. For fisket til mel- og oljeindustrien ble det ikke iverksatt fiskestopp eller regulering. h. Bunntrålfisket etter torsk m.v. Ved utgangen av 98 hadde i alt 8 stor- og småtrålere tillatelse til å drive fiske med bunntrål. Fra fartøyer ble det mottatt fangstoppgaver, og fra 9 fartøyer ble det mottatt melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i 98. Fra 59 fartøyer, alle under bruttotonn, mottok en hverken melding eller oppgaver i 98. En antar at bare et mindre antall av disse har drevet trålfiske etter torsk o.. Anslagsvis regner en med at oppgavene over deltaking og samlet fangst ligger om lag 5 prosent for lavt. Trålernes totalfangst var - basert på mottatte fangstoppgaver -,5 prosent større enn i 97 og, prosent større enn gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden Saltfiskkvantumet utgjorde 458 tonn som var 4 prosent mer enn i 97, mens filetkvantumet steg med hele 5,7 prosent til 7 5 tonn frossen filet, det største årskvantum filet hittil ilandbrakt av norske trålere. Økingen i filetproduksjonen har sammenheng med at det i 98 var 5 fabrikkskip som leverte fangster, mot i foregående år. Ferskfiskkvantumet viste en øking på,5 prosent fra 97 til 98 og utgjorde 8 9 tonn. Avsetningsforholdene for trålernes fangster var stort sett bra i 98. I perioden april-juni måtte det imidlertid iverksettes fangstbegrensning og fangstdirigering for ferskfisktrålerne på grunn av store kvanta av ilandbrakt fisk, særlig torsk. var det stortrålere (trålere over bruttotonn) som drev fiske i 98. Disse hadde en gjennomsnittlig størrelse på bruttotonn og en samlet besetning på 75 mann, eller gjennomsnittlig,5 mann pr. tråler. Driftstiden var gjennomsnittlig uker, mot 8 uker i 97. Den totale ilandbrakte fangst (omregnet til ferskfiskvekt) fra stortrålerne steg fra 4 88 tonn i 97 til tonn i 98, en øking på 8, prosent. Fangstverdien var i 98,8 mill. kroner, eller 4, prosent høyere enn i 97. ble 5,5 prosent

30 8 Tabell 5. Bunntrålfisket. Fangstmengden' etter fangstmåneder og fangstområder Måneder og fangstemråder Torsk Sei Hyse Uer Annet og uspes. Biprodukter ' Måneder: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Uoppgitt og korreksjon Fangstområder: Kaninbanken Aurmanskkysten st-finnmark Vest-Finnmark Røstbanken til Malangsgrunnen Elelgelandsbanken VIorekysten Vestlandet Skagerak 4 q(olpenbanken åsebanken Tordkappb anken rhor Iversensbank entrabanken 4 57 Bjørnøya Vest-Spitsbergen yd-spitsbergen Elopen ordvest-spitsbergen.. 5 Island gordsjøen Campen, Shetland og Tikingbanken 95 Test-Grønland labrador qéwfoundland Joppgitt og korreksjon Ialt Omfatter ikke trålfiske etter sild, øyepål, tobis og liknende sorter. Ilandbringelsesmåneder.

31 9 av totalkvantumet ilandbrakt i utenlandske havner. Dette var vesentlig filet og saltfisk levert i henholdsvis Hull og Esbjerg. Vel 4 prosent eller nesten 8 tonn av stortrålernes totalfangst ble tatt ved Vest-Grønland. Det er en økning på 4 tonn fra 97. Kvantumet fra Ost-Finnmarks-feltene steg betydelig fra året før, mens kvantume t fra feltene ved Vest-Finnmark og Røstbanken Malangsgrunnen ble betydelig redusert sammenliknet med 97. Det var i 98 bra fiske på Skolpenbanken og ved Bjørnøya Ifølge innkomne oppgaver deltok det 9 småtrålere i 98 mot 9 i 97. av småtrålerne i 98 var moderne hekktrålere i størrelsen - bruttotonn. Småtrålernes samlede besetning gikk opp fra 9 mann i 97 til 85 mann i 98, noe som blant annet skyldtes tilveksten av hekktrålere. Gjennomsnittsbemanningen steg fra 7,5 mann i 97 til 8, mann i 98, og gjennomsnittlig driftstid fra 8 uker i 97 til,9 uker i 98. brakte småtrålerne i land 49 4 tonn fisk mot 5 79 tonn i 97, en stigning på 8,4 prosent. Førstehåndsverdien utgjorde 49,7 mill. kroner eller 57,8 prosent mer enn i 97. Det vesentligste av småtrålernes fangster ble tatt på feltene utenfor Ost-Finnmark, på Mørekysten og på Skolpenbanken. Fangstene på disse områdene utgjorde henholdsvis 5, og prosent av de ilandbrakte kvanta. Størstedelen av stigningen i fangstkvantumet fra 97 til 98 kan henføres til Ost-Finnmark og Skolpenbanken.. Loddefisket. For fjerde år på rad ble det notert ny fangstrekord i loddefisket. ble det oppfisket hl lodde i 98 mot hl i 97. Den første fangst i den ordinære loddesesong ble tatt den 7. februar. Fisket startet i Varangerfjorden og fortsatte vestover. I februar ble det tatt 7 hl det vesentligste i området Varanger Tana. mars ble det fisket ca. mill. hl, hovedtyngden på strekningen Varanger Tana, men fisket foregikk også i områdene Porsanger Laksefjord og Sørøysund Måsøy. Også i første halvdel av april var fisket godt, med et kvantum på ca., mill. hl.loddefisket avtok raskt senere i april og opphørte omkring den. april. Den ordinære loddesesong ble avsluttet med et fangstutbytte på ca. 5 mill. hl, storparten fisket på de østlige felter. I det ordinære loddefisket deltok det snurpere og 8 trålere, mot 94 snurpere og 9 trålere i 97. I juli ble det registrert loddeforekomster i området ved Hopen. En del fartøyer rustet seg ut for fiske på disse forekomster. Dette sommerfiske ga et totalutbytte på henimot 4 hl. For å holde kontinuitet i fisket var det også i 98 nødvendig gjennom fangstdirigering å spre råstoffet over et stort område. Den fylkesvise fordeling av det i landbrakte lodderåstoff var i 98 følgende: Finnmark,8 prosent, Troms 4, prosent, Nordland, prosent, Trøndelag,9 prosent, Møre og Romsdal, prosent og Sogn og Fjordane og Bergen til sammen,5 prosent. Utgiftene til frakter, omlastning og beredskap beløp seg til ca.,4 mill. kroner. Av dette ble 4, mill. kroner utbetalt til fiskefartøyer. j. Andre fiskerier. Seifisket. Også i 98 gjorde avsetningsforholdene det nødvendig å iverksette en rekke periodiske reguleringer og innskrenkninger i seifisket. I Norges Råfisklags distrikt ble det således gjennomført tvungen fangstdirigering av not- og trålfanget sei i alle prissoner i tillegg til meget strenge reguleringer av fisket. Laget dirigerte i alt seifangster, hvorav 597 var låssatt. ble ca. 45 prosent av seikvantumet i Råfisklaget omsatt på denne måte. ble det i 98 oppfisket 7 tonn sei, hele 5 7 tonn mindre enn i 97. På grunn av små forekomster gikk makrellst ørjefisket i 98 kraftig tilbake sammenliknet med året før. ble det tatt 58 tonn størje i 98 mot 58 tonn i 97. Mesteparten av størjen ble tatt på feltene utenfor Hordaland. På feltene utenfor Vest- Afrika ble det av norske fartøyer tatt 44 tonn størje.

32 Håbrann- og haifisket. I 98 deltok tre norske fartøyer i haifisket ved Vest- Afrika. Fangstutbyttet ble 8 tonn makrellhai, 55 tonn sverdfisk og 44 tonn størje. I april satte disse tre fartøyene og to andre kursen for håbrannfeltene utenfor Nord- Amerikas østkyst. På grunn av dårlige forekomster varte fisket bare en kort tid, og fartøyene dro da til håbrannfeltene vest av Irland. Fangstutbyttet ved Newfoundland var 7 tonn håbrann, og ved Irland 8 tonn håbrann. ble det i 98 tatt 884 tonn håbrann hvorav 87 tonn på fjerne farvann. Kystfisket var i 98 langt bedre enn i de nærmest foregående år. Deltakelsen i kystfisket var varierende. Til enkelte tider var den nede i - fartøyer, mens det til andre tider var 5- linefartøyer ute på fiske samtidig. ble det i 98 tatt 597 tonn kysthåbrann. Pigghåfisket ga et godt utbytte i 98. Det ble oppfisket i alt 997 tonn, mot 5 8 tonn i 97. Deltakelsen i fisket var god, og fisket ble drevet intenst fra årets begynnelse til 5. juni da det måtte innføres fiskestopp på grunn av avsetningsvansker. I september tok fisket til igjen, og det ble tatt betydelige kvanta med pigghå fra da og ut året. Fisket foregikk på de vanlige felt på kysten, Tampen og nordover til Frøyabanken, Shetland og Orknøyene. Dessuten ble det med godt resultat driftet på et nytt felt nord for Shetland. Utbyttet av rekefisket i 98 ble 7 tonn, 8 tonn mindre enn året før. Nedgangen i fangstutbyttet skyldtes i første rekke redusert deltakelse. Devalueringen av pund sterling høsten 97 innebar et markert fall i eksportprisene og gjorde det nødvendig med et radikalt nedslag i førstehåndsprisen. En rekke fiskere gikk derfor over til annet fiske, f. eks. drivgarnfiske etter laks, som ga bedre inntektsmuligheter. Fisket i fjernere farvann ga et utbytte på i alt 8 44 tonn, som tilsvarer 49 prosent av totalfangsten. I 97 var prosenttallet 44. Utenom de fiskerier i fjernere farvann som er omtalt tidligere, var det line- og trålfisket ved Vest-Grønland og Newfoundland som ga best resultat. I torskefisket deltok i alt 4 linefartøyer som gjorde til sammen 7 turer; videre deltok trålere som gjorde turer. På håbrannfeltene utenfor Nord- Amerika deltok det 5 linefartøyer. I drivgarnfisket etter laks ved Vest-Grønland deltok det 5 fartøyer. Omregnet til råfiskvekt ga det samlede fisket ved Grønland og Newfoundland i tonn, mot 9 tonn i 97. IV. Småhvalfangst og selfangst. Småhvalfangst. I sesongen 98 ble det utstedt 45 konsesjoner for småhvalfangst. Det deltok fartøyer med en samlet besetning på 7 mann. Gjennomsnittslengden på fartøyene var 4, fot, og fangsten varierte fra til 4 hval pr. fartøy. Sesongen varte fra 5. mars til og med 4. september, med fredning på alle felter fra. til. juli. I området nord for 7 nordlig bredde og øst for lengde varte imidlertid fredningen fra. juli og ut sesongen. I farvannet øst for 5 østlig lengde gjaldt sistnevnte bestemmelse også sør for 7 nordlig bredde. ble det fanget 4 hval mot 59 hval i 97. Fangsten i Barentshavet og i områdene rundt Svalbard, Bjørnøya, Shetland, Island, Grønland og Jan Mayen utgjorde i alt 7 hval eller 8,5 prosent av totalfangsten. Antallet kystfanget hval utgjorde 7, eller,5 prosent av totalfangsten. Selfangst. Den norske selfangst ga i 98 et samlet fangstresultat på 4 45 dyr til en samlet verdi ved innklarering på,4 mill. kroner. Fangstresultatet ble lite tilfredsstillende, og utgjorde bare ca. 5 prosent av fangsten i 97. Deltakingen i selfangsten har i de senere år gått sterkt tilbake. I 98 deltok i alt 9 fartøyer, mot 45 i 97. Overgangen til helårsfiske med kraftblokk og ringnot, og prisfall på norske selfangstprodukter forklarer delvis nedgangen i deltakelsen. For 98 er det også rimelig å anta at beskjæringen av den tillatte fangsttiden med 5 dager ved Newfoundland, dager i Vest- og

33 Nordisen og 5 dager i østisen har vært medvirkende til den uvanlig lave deltakelse. Til tross for at det praktisk talt ikke ble fanget whitecoats ved Newfoundland dominerte fangsten på dette felt totalfangsten også i 98. utgjorde fangsten ved Newfoundland dyr, som tilsvarer 4 prosent av totalfangsten. V. Bruken av fangsten. Oppgaver over bruken av fangsten viser at bortimot, mill. tonn eller 7 prosent av totalfangsten ble anvendt til mel og olje i 98. Tilsvarende tall for 97 var,4 mill. tonn og 79 prosent. Av det samlede sild- og brislingkvantum i 98 gikk 8 prosent til mel- og oljeindustrien. Av all annen fisk m. v. ble 7 prosent av fangsten anvendt til mel og olje. Det høye tallet i denne gruppe skyldes det omfattende snurpefisket etter makrell til oppmaling, og rekordutbyttet av lodde. Det var i 98 en sterk tilbakegang i kvantumet som ble anvendt til henging. Derimot hadde fryseindustrien en betydelig økning i råstofftilførselen sammenliknet med året før. Råstoffkvantumet som gikk til salting og fersk konsum var omtrent av samme størrelse som i 97. Det var noe nedgang i kvantumet som ble levert til hermetikkindustrien. Tabell. Bruken av fangsten Fiskesorter og anvendelse Sild og brisling: Fersk bruk Frysing Salting etc Hermetikk Oppmaling og dyrefor Agn Mengdetall Prosenttall / / / / Annen fisk m.v.: Fersk bruk Frysing Salting etc Henging Hermetikk Oppmaling og dyrefor Agn : Fersk bruk Frysing Salting etc Henging Hermetikk Oppmaling og dyrefor Agn

34 Tabell 7. Bruken av fangsten månedsvis i 98, og i alt Måned/ÅrI Fangst i alt Herav brukt til Konsumfisk' Industri- og forfisk / Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Korreksjon , , , , , , , , , , , , , , 75 8, ,7 8 79, , , , , , ,9 7 85, ,7 5 98, 9, I I7, , 7, , 4,7 7,7 7, 48, 5,8 4,9 49, 5,8 55,5 45, 9, 44,, 4,9 7,9 8, , , 5 4 7, 88 78, , , , , , , , 4, ,4 7 44, , 888, 4 9,4 i Fisk til menneskeføde. Omfatter fisk til mel og olje og til dyrefor, og fisk som er brukt til agn. Bruken av fangsten til menneskeføde og til industriformål og dyrefor framgår av tabell 7. Tallene viser at kvantumet av sild og fisk som er anvendt til menneskeføde ikke har økt i løpet av den siste 5- års periode. Det har skjedd en fordobling av fangsten i samme periode, men økningen har i sin helhet gått til mel- og oljeproduksjon. VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstabell m. v. Prisindeksene for salg fra fisker (tabell 8) viser en økning på prosent fra 97 til 98 for all fisk m. v. under ett. Økningen var litt større enn fallet i prisindeksen fra 9 til 97. Det var særlig sterk stigning i prisindeksen for sild og brisling sammenliknet med 97, et år som viste ekstraordinært lavt indekstall for sild og brisling på grunn av et betydelig prisfall på ferdige mel- og oljeprodukter og dermed også på råstoffet til denne anvendelse. Med unntak for gruppen «Uer, steinbit, tobis» var det en viss nedgang i pris-

35 Tabell 8. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker (9 ). I Hovedgrupper Laks, aure, lodde Flyndre o forsk o Bild, brisling Niakrell o Uer, steinbit, tobis... 4 Flabrann, pigghå Krepsdyr Ved beregningen av indekstallene er som vekter nyttet den gjennomsnittlige fangstmengden i årene Denne gjennomsnittlige fangstmengde utgjør 97 prosent av den gjennomsnittlige totalfangst i vektbasisperioden. Indeksene er beregnet etter Laspeyres formel. indeksen for de øvrige hovedgrupper. Når det gjelder gjennomsnittsprisene for de enkelte fiskesorter vises til tabell 9. Til regulering av priser og kostnader m.v. ved fisket og førstehåndsomsetningen ble det utbetalt 98,4 mill. kroner av statsmidler i 98, eller 4, mill. kroner mer enn i 97. Størsteparten av støttemidlene 58,9 mill. kroner ble utbetalt i form av pristilskott, fraktutjamningstilskott og frakttilskott m. v. Disse tilskottene inngår i fiskeristatistikken i førstehåndsverdien og også i pristallene i tabell 8 og 9. Til nedskrivning av prisene på fiskernes driftsmidler ble det, som tabell viser, utbetalt i 98 i alt 5,4 mill. kroner av statsmidler i form av agntilskott, redskapstilskott og kondemneringstilskott til fiskefarkoster. Sammenliknet med 97 var det en nedgang i redskapstilskottene med,8 mill. kroner. Kondemneringstilskottene gikk ned med 5 mill. kroner, mens agntilskottene Ate med,7 mill. kroner. Til klassifiserings- og fettprøveordning for sild ble det ikke utbetalt statstilskott i 98, idet utgiftene slik som i 97 ble belastet Prisreguleringsfondet for sild. Sosialfondet for fiske- og fangstnæringen fikk tilført 4, mill. kroner i 98, eller, mill. kroner mer enn i 97. Som i 97 ble det ikke tilført statsmidler til Garantifondet for fiskere. Fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer gjengis i tabell enkelte gjennomsnittlige drift sresult at er for 97 og 98 for helårsdrevne storre trålere, dvs. hekktrålere over 5 bruttotonn og sidetrålere over bruttotonn. Trålernes driftsresultater var gjennomgående klart bedre i 98 enn i 97, og fiskerlottene var likeledes høyere enn året før. I tabell gjengis fra lønnsomhetsundersøkelsene til Budsjettnemnda for fiskenæringen enkelte gjennomsnittlige driftsresultater for 98 for helårsdrevne fiskefarkoster over 4 fot som har drevet visse typiske fiskerier eller fiskerikombinasjoner. Tabellen viser store variasjoner fiskeriene imellom i lønnsevne og fiskerlott. Høyest lønnsevne pr. årsverk og høyest fiskerlott pr. år blant de undersøkte farkostene ble gjennomsnittlig oppnådd av farkoster over fot som drev bankfiske i Troms. Lavest lå farkostene mellom 4 og 7 fot i Trøndelag som drev kombinert fiske. Fra en statistikk over fiskernes årsinntekter som utarbeides årlig i Fiskeridirektoratet gjengis i tabell en del gjennomsnittstall for riket i alt og for større dis-

36 4 Tabell 9. Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk mv.' Fiskesorter Ål Strømsild og vassild. Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar. Annen flyndrefisk. Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Lever av skrei Lever av vårtorsk.. Rogn av skrei Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild, saltet...» fabrikk.. Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis (sil) Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever Krabbe Hummer Reke Østers (ekskl. yngel) Tang og tare, tørket Annen lever Annen rogn Inklusive pristilskott, fraktutjamningstilskott, fraktilskott m. v.

37 5 Tabell. Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m.v. ved fisket og førstehåndsomsetningen. Mill. kr Statstilskott Pris- og fraktutjamningstilskott m. v. for fisk 4, 5, 5,9 5,9, Pris- og frakttilskott m. v. for sild 4,7,4 54, 5,8 58,7 Klassifiserings- og fettprøveordning for sild,8,,4 - - Agntilskott 7, 7, 7,9 7,8 8,5 Redskapstilskotti 7,8 5, 4, 7,5,7 Kondemneringstilskott, fiskefarkoster.. 7,7 9, 8, 5,, Tilskott til Sosialfondet for fiske- og fangstnæringen 7,4,,5 8, 4, Tilskott til Garantifondet for fiskere..,,, Statstilskott i alt 8,8 9, 78, 5, I 98,4 Utbetalinger fra prisreguleringsfond:,9 Klassifiserings- og fettproveordning for sild,5,4 Førings- og prisreguleringstilskott sild m. v. til fabrikk, netto4 4,7 4, 74,55,8 Andre tilskott til førstehåndsomsetningen, Disse utbetalinger i alt 5, 4.9 7, f, i Statstilskott i alt fratrukket avgift ved eksport av fiskeredskap. Av fondets midler gis tilskott til nedskriving av trygdepremier for utøverne i fiske- og fangstnæringen. Fondet har til formål å dekke underskott i forbindelse med utbetaling av garantert minstelott til fiskere og fangstfolk. 4 Tilskott i alt fratrukket innbetalt prisreguleringsavgift for råstoff til sildolje- og sildemelindustrien. Utbetalte føringstilskott, mill. kr., innbetalte avgifter, mill. kr. trikter. Den gjennomsnittlige samlede årsinntekt pr. fisker i riket i 98 viste en nedgang sammenliknet med året før, og utgjorde i 98 kr. 5 mot kr i 97, og kr. i 9. Som i de siste foregående år lå gjennomsnittsinntekten høyest i Møre og Romsdal. Lavest var gjennomsnittsinntekten i Trøndelag. Gjennomsnittsinntekten for fiskere i 98 gikk ned for samtlige kyststrøk sammenliknet med året før. Av tabell 4, som gir et sammendrag av fiskets totalregnskap, framgår det at den beregnede totale arbeidsinntekt i fisket i 98 utgjorde 99, mill. kroner, som er 97,7 mill. kroner mindre enn i 97 og hele 4,7 mill. kroner mindre enn i 9. Den beregnede totale arbeidsinntekt er således blitt halvert i løpet av to år. Tabell 5 viser blant annet at fiskets bidrag til bruttonasjonalproduktet i 98 ifølge foreløpige tall utgjorde 98 mill. kroner som tilsvarer, prosent av det samlede bruttonasjonalprodukt. Fra 97 er det en nedgang på 7 mill. kroner. Det beregnede antall årsverk i fiske lå som i 97 på ca. 5. De samlede bruttoinvesteringer i fisket utgjorde ifølge de foreløpige tall 44 mill. kroner, eller en nedgang på 55 mill. kroner sammenliknet med året før. Nettoinvesteringene i fisket gikk ned med 7 mill. kroner til 5 mill. kroner i 98. Nedgangen gjorde seg gjeldende både for fartøyer, redskaper, utstyr og sjøhus. For redskaper, utstyr og sjøhus var kapitalslitet større enn bruttoinvesteringene i 98, og nettoinvesteringene således negativ.

38 Tabe. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne større trålere.' Gjennomsnitt pr. fartøy. År, fartøytype og fartøystørrelse Tallet på fartøyer Fartøystørrelse brt. Fangstkvantum' tonn Fangstinntekt kr. Til avskrivning og forrentning av egenkap. kr. Fiskerlott pr. år kr. 97 Hekktråler& 5-99 brt ,';» -599» ± 4 7,» -999» ,( Sidetrålere -99 brt ± 5,» 4 brt. og over ± 87 8,( 98 Vanlige hekktrålere 5-99 brt ,(» -599» ,» -999» ,9 Fabrikkskip ,9 Sidetrålere -99 brt ,» 4 brt. og over ,( i Basert på regnskaper fra trålerne. Se ellers Fiskeridirektørens årlige melding «Trålfiske». Omgjort til sløyd fersk vekt. Rederiets andel av fangstinntektene fratrukket rederiets kostnader og renteutgifter, men ikke avskrivning på fartøy. 4 Eksklusive fabrikkskip. Av tabell går det fram at de samlede utlån til fiske, fiskeutklekking og selog hvalfangst ved utgangen av 98 beløp seg til 755 mill. kroner, eller 8 mill. kroner mer enn på samme tidspunkt i 97. Omlag prosent av lånene pr. / 98 var gitt av statsbankene, og omlag 4 prosent av forretnings- og sparebanker. De resterende prosent var først og fremst gitt av statskassen, av forsikringsselskaper og av statsforvaltningens fond.

39 7 Tabell. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 4 fot. 98. Gjennomsnitt pr. fartøy. Fiskerier, landsdeler og farkostlengder Tallet på farkoster i utvalget Lønnsevne4 Drifts- Inntid Kost- Pr. Pr. Fisker- tekter nader manns- årslott i alt i alt ukeverk verk pr. år Dager kr. kr. kr. kr. I kr. Skreifiske m. v. i Nord- Norge, 4-59,9 fot 9 8,, 55,J 9,9 Reketråling, «rem og komb. i Nord-Norge 4-59,9 fot Bankfiske i Troms ,8 49,7 5, 85 7,,9 fot og over Div. komb. i Trøndelag ,5 8,4 48, 7,8 4,7 4-9,9 fot Div. komb. i Møre og R.- dal og Sogn og Fj,7 8,7 8, 77 7,4 4 fot og over Sildetrål med komb. i Hordaland og Rogaland , 45,,9 44, 8,7-79,9 fot Reketråling, «ren» og , 9,7 7, 4 8, 4, komb. i Sør-Norge 4-59,9 fot 8 94,5 5,9 4, 5,7 9, Linefiske - Grønland og Newfoundland 45, 8,5 57, 79,4,7 Ringnotsnurpere - hele landet over 8 fot , 74,4, 5 4,,5 Basert på regnskaper for et utvalg av farkoster. Se ellers Budsjettnemnda for fiskenæringen : «Lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer over 4 fot». Nord-Norge omfatter de tre nordligste fylker. For «Reketråling, ren og komb.» er imidlertid også Trøndelagsfylkene inkludert. Sør-Norge omfatter riket for øvrig, bortsett fra for gruppen dleketråling, ren og komb.» som består av fartøyer fra Hordaland og sørover. Inklusive avskrivninger på farkost og redskaper, gjeldsrenter og kalkulatoriske renter på egenkapitalen. 4 Lønnsevne -=-- inntekter i alt kostnader i alt kalkulatoriske renter. VII. Fiskere. Ifølge oppgaver fra de kommunale fiskenemnder var det i alt fiskere pr. / 98 mot til samme tid i 97. Nedgangen i fiskertallet gjorde seg gjeldende i alle fylker unntatt Troms, Sør-Trøndelag og de to by-fylkene. Tallet på fiskere som har fiske som hoved- og biyrke viser fortsatt nedgang. Sammenliknet med 97 var det derimot 8 flere som drev fiske som eneste yrke. Med eneyrkesfiskere menes personer som ikke har annet arbeid i året enn fiske. Som hovedyrkesfiskere betraktes personer som har fiske som sitt viktigste yrke, men som også har hatt annet arbeid ved siden av fiske. Biyrkesfiskere er fiskere som har hatt annet yrke enn fiske som sitt viktigste yrke. I 9 foretok Statistisk Sentralbyrå en fullstendig fiskertelling. Hovedtall fra tellingen er gjengitt i «Fiskeristatistikk 9». Det vises også til de to siste linjer i tabell 7. Tall over fiskernes aldersfordeling ifølge tellingen er gitt i «Fiskeristatistikk 97».

40 8 Tabell. Fiskernes årsinntekter' i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker. Ar Distrikt 97 Skagerakkysten Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Norge Utvalgets størrelse Tallet pål Pst. av fiskere alle fiskere 4 5,8 7,8 85 9, 47, 77 7,5 Kr Netto jord- og skogbruksinntekt Kr Annen inntekt Kr Sum Kr Netto fiskeriinntekt Gjeldsrenter som ikke kan fordeles på næring Kr Netto inntekt Kr Herav : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere 799 7, , 9 8, 7 5, ± Skagerakkysten Vestlandet Møre og Romsdal Trøndelag Nord-Norge 45, 4,5 9, 94 8, 7, Herav: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Bivr kesfiskere 4 _ 7, 54,7 8, 47 5, Etter utskrifter av likningsoppgaver for et utvalg av fiskere. Se ellers «Fiskernes årsinntekter», årlig melding fra Fiskeridirektøren. Ana-Sira Svenskegrensen. Stad Ana-Sira.

41 9 Tabell 4. Fiskets totalregnskap Mill. kr * A. Inntekter: Registrert førstehåndslevert fisk m v 798, 7,7 7, 87,9 45, Førstehåndsverdi av produkter fra selfangst og småhvalfangst. 47, 4,9 4,4 8,, Uregistrert fangst og fangst til eget bruk,8 4, 7,8 9,,5 Andre inntekter,,4,,7 4, - -Slum A. Inntekter 9,, 44, 89, 9,. Kostnader: Drivstoff 8,8 97,,,,9 Agn 7, 8,,8 5,4 7, Salt, is, sukker, krydder, kasser og tønner,7 4,, 4, 8,7 Andre kostnader,9,5 4,4 4,8 47,7 Uspesifisert 5,8 7, 8,7 9,5,4 Kapitalslit,, 57, 9, 48, 'Ium B. Kostnader 458, 5, 548,5 59,5 9, Kettoprodukt 44, 97, 89, 95, 499,8 -I- statstilskott 4 5, 4,4,5 7,8,5 - renter av egen- og lånekapital. 8,8 9, 98,,4, Beregnet total arbeidsinntekt 7,9, 8, 597, 99, Etter «Totalregnskap for fiskenæringen», framlagt av Budsjettnemnda for fiskenæringen. Fraktfart, bortleie av produksjonsfaktorer og egne investeringsarbeider. Vedlikeholdsrekvisita, assuranser, tjenester fra havnevesenet og annen vare innsats. 4 Kondemneringstilskott og utbetalt statsgarantert minstelott. Andre statstilskott (pristilskott, redskapsog agntilskott) inngår i de enkelte inntekts- og kostnadsposter. Nasjonalregnskapstall for fiskel Tabell 5. Mill. kr., løpende priser * Fiskets bidrag til: bruttonasjonalproduktet Prosent,8,,, nettonasjonalproduktet Faktorinntekt i fiske Utførte årsverk () i fiske Bruttoinvestering Kapitalslit Nettoinvestering Av dette til: Fartøy 9 5 Redskap, utstyr ±5 Sjøhus ± Inkl. selfangst. Etter oppgave fra Statistisk Sentralbyrå.

42 Langiver I I. juni 4 Tabell. Kjente utlån til fiske m.v." Mill. kroner I.. des. juni des. I juni des. juni I des. juni i. des. tatskassen tatsforvaltningens fond sitatsbanker ' Forretnings- og sparebanker Forsikring kn.dre Fiske, fiskeutklekning, selfangst og småhvalfangst. Etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Tabell 7. Tallet på fiskerel. 98. F ylke Eneste yrke Hovedyrke Biyrke Antall I % Antall % Antall I % Antall % Østfold Akershus 45 7 Oslo 4 Buskerud 8 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 59 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Prosent Prosent 45 5 Ifølge oppgaver fra de kommunale fiskenemndene. Etter Statistisk Sentralbyrås fiskertelling 9,

43 4 VIII. Fiskefarkoster. Statistikken over åpne og dekte fiskefarkoster (hovedfarkoster) med maskin bygger på Fiskeridirektørens register over merkepliktige fiskefarkoster. Alle dekte og åpne farkoster med maskin er merkepliktige dersom de nyttes til ervervsmessig fiske. Pr. / 98 var det registrert 8 fiskefarkoster. Av disse var 9 87 farkoster eller hele 8 prosent under fot farkoster eller prosent var mellom og 9 fot, og farkoster eller bare knappe prosent var over 9 fot. I 97 var det i alt registrert 4 fiskefarkoster. Den nedgang i totaltallet på fiskefarkoster som statistikken for 97 og 98 viser er imidlertid ikke reell. I slutten av 97 ble det satt i gang en større revisjon av merkeregisteret. Revisjonen førte blant annet til at omlag 4 farkoster, som sannsynligvis skulle vært slettet av registeret på et tidligere tidspunkt fordi de ikke lenger var i fiske, først ble slettet i 98. Dette gjaldt i alt vesentlig åpne båter, og til dels dekte trefarkoster under 4 fot. Reell sammenlikning mellom 97 og 98 kan derfor vanskelig gjøres for åpne båter og dekte trefarkoster under 4 fot på grunnlag av tallene i tabell 9. Når det gjelder trefarkoster over 4 fot og stålfarkoster fant en under revisjonen bare unntaksvis farkoster som skulle vært slettet av registeret. De endringer fra 97 til 98 som tallene i tabell 9 uttrykker kan derfor betraktes som reelle for disse kategorier av farkoster. Hovedtendensen i utviklingen for denne del av flåten var nedgang i tallet på trefarkoster mellom 4 og fot - særlig i størrelsen 4-8 fot - og økning i tallet på stålfarkoster, særlig større stålfarkoster. Tabell 8. Tallet på fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde 98. Fylker Under fot -59 Over fot 4 Østfold Akershus 7 9 Oslo Buskerud 8 49 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utarbeidet på grunnlag av opptelling av Merkeregisteret pr. / 98.

44 4 Tabell 9. Tallet på åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 97 og 98. Størrelsesgrupper Under fot. - 4 fot.. 5-9» - 9» 4-49» 5-59» - 9» 7-79» 8-89» 9-99» -9» -9» fot og over Åpne båter Dekte trefartøyer Dekte stålfartøyer I ah..... asje i alt Br.tonn Br.tonn Br.ton.n Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn Utarbeidet ph grunnlag av opptelling av Merkeregisteret pr. / 97 og / 98. Ix. Anlegg for tilvirkning av fisk. Tallene i tabell over hermetikkfabrikker og fabrikker som produserer mel og olje er gitt av henholdsvis Statistisk Sentralbyrå og Norsk Sildolje- og Sildemelindustris Salgslag A/L. De øvrige tall over anlegg for tilvirkning av fisk bygger i det vesentlige på oppgaver fra de kommunale fiskenemndene. Disse oppgaver er til dels usikre. Utviklingen de siste år har gått i retning av langt bedre utnyttelse enn tidligere av produksjonskapasiteten i de industrielle anlegg for tilvirkning av fisk. Dette gjelder særlig for mel- og oljeindustrien og hermetikkindustrien, og har sammenheng med bl. a. gjennomførte rasjonaliseringstiltak og jevnere råstofftilgang. I filetindustrien er derimot produksjonskapasiteten på langt nær utnyttet store deler av året, i første rekke på grunn av fortsatt ujevne tilførsler av fisk. I Nord-Norge, hvor den overveiende del av filetindustrien holder til, har fryseanleggene en årlig produksjonskapasitet på ca. tonn filet (tilsvarer ca. 44 tonn råfisk i beregnet sløyd vekt). I 98 ble det produsert filet i Nord-Norge av tonn råfisk, som tilsvarer en utnyttelse av bare 7 prosent av den mulige årskapasitet. I 97 var kapasitetsutnyttelsen bare 7 prosent, men dette hadde sammenheng med den spesielt vanskelige markedssituasjonen det året og dermed forholdsvis små råstoffinnkjøp. Også de fleste tradisjonelle fiskebruk - tørkerier, salterier m. v. - har svært ujevn kapasitetsutnyttelse.

45 4 Tabell. Tallet på anlegg for tilvirkning av fisk pr. / 98. Fylker Trandamperier Salterier Fisketørkerier Sildolje og sildemjøl fabrikker Røkerier Ishus Fryse/ kjøleanlegg Kjøleanlegg uten maskinelt utstyr Herme tikkfabrikker Fiskemj ølfabrikker Østfold Akershus, Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 4 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 8 Troms 8 Finnmark Si I I i En del av tilvirkningsanleggene har kombinert drift. Pr. / 98. Herav 4 båter som kan tilvirke tran. X. Produksjon. Sildolje- og sildemelfabrikkene fikk i 98 mindre råstofftilførsler enn året før. Av sildolje ble det produsert omlag 9 tonn mindre enn i 97 og av sildemel ca. 9 tonn mindre enn året for. Størst svikt i produksjonen hadde fabrikkene på strekningen Nordmøre Måløy, idet fabrikkene i dette distrikt kun mottok ca. 5 prosent av 97-kvantumet. På grunn av rekordfisket etter lodde oppnådde fabrikkene i Nord- Norge like bra råstofftilgang som året før. Fabrikkene fra Hordaland og sørover hadde en forholdsvis liten nedgang i produksjonen av mel og olje. Produksjonen av tørrfisk hadde dårlige vilkår i 98. Fortsatt stopp i eksporten til Nigeria førte til reduserte råstoffinnkjøp. Det oppsto dessuten problematiske tørkeforhold på grunn av mye regn og rått værlag. Endelig ble, som følge av sterk kulde, en langt større del enn vanlig av lofotfisken uskikket for primamarkedene, noe som forverret situasjonen i tørrfisknæringen ytterligere. ble det i 98 produsert 8 tonn tørrfisk som er det laveste produksjonstall siden 949. Produksjonen av klippfisk i 98 ble om lag som året før. Hermetikkproduksjonen var til dels hemmet av dårlige råstofftilførsler og gikk noe ned sammenliknet med 97, trass i at det ble importert en del brislingsråstoff. Produksjonen av frossen fiskefilet gikk sterkt opp i 98. alt ble det produsert 79 5 tonn som er den største årsproduksjon som er notert. Derimot ble det produsert langt mindre av rundfrossen fisk i 98 enn året for. Tranproduksjonen fortsatte å synke og nådde i 98 et lavere nivå enn noensinne. Trass i at vintersildfisket sviktet totalt ble produksjonen av saltet sild omlag av samme størrelse som året før. Dette skyldtes en økning i produksjonen av saltet islandssild og saltet nordsjøsild.

46 44 Tabell. Produksjon av en del fiskeprodukter Produkter Frossen agnsild' Annen frossen sild' Frossen sildefilet Rundfrossen fisle Frossen fiskefilet7 Frossen fiskefilet, produsert ombord9 Frossen reke 7 Frossen rogn7 Tørrfisk' Saltet torsk o I Klippfisk' Saltet vintersild Saltet islandssild5 Saltet annen sild' Røykt sil& Krydret og sukkersaltet islandssild Ansjos, appetittsild7 Hermetikk i alt7 Av dette: Kippers Vårsild, fersk i kraft el. tomat Røykt småsild Urøykt småsild Røykt brisling Sildemjølke Annen sildhermetikk Makrell og størje Fiskeboller, -kaker, -pudding Krepsdyr Annen fiskehermetikk Sildmjøl7 Fiskemjøl'? Levermj ø7 Sildolje8 Damptran av torsk o... Annen tran av torsk o... Tran av annen fisk' Skarpsaltet torskerogn4 Sukkersaltet torskerogn } } i Beregnet på grunnlag av oppgaver fra sildesalgslagene. Beregnet. Etter statistikken over utenrikshandelen. 4 Oppgitt av Saltrogneksportørenes Landsforening. 5 Ikke kry. het og sukkersaltet islandssild. Etter oppgaver ved innklarering. Etter oppgaver ved innklarering. 7 Etter industristatistikken. 8 Oppgitt av Sildemelutvalget. Etter fangstoppgaver fra trålerne.

47 45 XI. Utforsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. Den norske utførsel av fisk og fiskeprodukter viste i 98 en nedgang sammenliknet med året for. ble det eksportert for mill. kroner mot 87 mill. kroner i 97. Utførselen av fisk og fiskeprodukter utgjorde i 98 verdimessig,7 prosent av Norges totale utførsel, mot 4, prosent i 97. Årsaken til nedgangen var i forste rekke en sterk tilbakegang i eksporten av sildolje og sildemel på grunn av mindre tilgang på råstoff og fordi markedsforholdene var vanskelige både for mel og olje. Det var sterk økning i utførselen av frossen fiskefilet, spesielt til U.S.A. som etter hvert er blitt det betydeligste marked for norske dypfrosne fiskeprodukter. De vanskelige forhold i tørrfisknæringen, i første rekke på grunn av svikten i utførselen til Nigeria, slo ut i forholdsvis lave utførselstall også i 98. Klippfiskeksporten viste også i 98 en fallende tendens. Utførselen av hermetikk var omtrent av samme størrelse som den har vært de siste år. Når det gjelder de enkelte varegrupper, viser en ellers til tabell. En gruppering etter bestemmelsesland av verdien av Norges utførsel i 98 av fisk og fiskeprodukter, unntatt herdet fett som det ikke kan skaffes landfordeling for, viser at 7,4 prosent av eksporten gikk til EFTA-området,, prosent til EEC-området og 4, prosent til andre markeder. I 958 var de tilsvarende tall : til EFTA-området 8, prosent, til EEC-området,9 prosent og til andre markeder 48,9 prosent. Innførselen av fisk og fiskeprodukter i 98 var kvantumsmessig en del stone, men verdimessig om lag prosent mindre enn året før.

48 4 Tabell. Utforsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 9-8.i Varegrupper Utforsel: Fersk sild Frossen sild Fersk fisk og filet Frossen filet Rundfrossen fisk Tørrfisk Klippfisk Saltet sild Kryddersaltet, sukkersaltet og eddikbehandl. sild Saltet fisk Røykt sild og fisk Ferske og frosne krepsdyr Fisk- og krepsdyrhermetikk Sildmjøl, fiskemjøl, levermjøl Saltet og sukkersaltet rogn Sildolje Tran Raffinert sjødyrolje m.v. Herdet fett av sildolje... Andre fiskeprodukter Mengde 9 I kr. kr. kr Verdi Pst. av utførsel i alt , , 4,7 Innførsel: Fersk sild Frossen sild Fersk fisk og filet Frossen filet Rundfrossen fisk Tørrfisk Klippfisk Saltet sild Kryddersaltet, sukkersaltet og eddikbehandlet sild Saltet fisk Røykt sild og fisk Ferske og frosne krepsdyr Fisk- og krepsdyrhermetikk Sildmjøl, fiskemjøl, levermjøl Saltet og sukkersaltet rogn Sildolje Tran Raffinert sjødyrolje m.v. Andre fiskeprodukter Pst. av innførsel i alt , 85 9,4 Etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Omfatter sild-, fiske- og hvalolje ,4

49 47 English summary The tables in Fishery Statistics comprise the whole of the Norwegian sea fishery; thus they do not include the freshwater fishery in rivers and lakes. In 98 the Norwegian sea fishery gave a total yield of,7, tons of an aggregate first-hand value of Norw. kr., mill. Of the catch 7,598 tons (7 per cent) was herring and sprat, 74, tons ( per cent) was cod with subsidiary products, and,9,48 tons ( per cent) other fish, shellfish, seaweed and kelp, etc. In round-fish weight the aggregate yield of the catch amounted to,855,79 tons. Compared with 97 the yield decreased in quantity by 49,75 tons or 4. per cent, and in value by Norw. kr. 5 mill. or.5 per cent. Primarily it was the winter herring fishery that failed in 98. The landings of herring and mackerel from the purse seiners operating in the North Sea also declined as compared with 97. In addition, there was a decline in the catches of, amongst others, small herring, fat herring, Icelandic herring, sprat, saithe and deep water prawn. On the other hand, the abundant capelin fishery in Finnmark resulted in a new catch record of capelin in 98. Records were also set in the yields of Greenland halibut, ling and hake. Although the catches of Finnmark young cod declined in comparison with 97, the cod fisheries gave the largest aggregate yield since 959. This was mainly due to increased catches of spawning cod and of cod in distant waters. In comparison with the preceding year, increased yields apart from the peak catches already mentioned were also achieved of haddock, picked dog-fish and Norway pout. There were small changes compared with 97 in catches of species not mentioned above. At the end of 98 there were 47,797 fishermen in Norway. Of these,,9 had fishing as their sole occupation,,47 had fishing as their principal occupation, and,4 had fishing as a subsidiary occupation. At the same time there were on the register,8 fishing vessels with engines. Of these, 7,48 were open boats; 8,54 decked wooden vessels; and 4, decked steel craft. In 98 fish and fish products to a total value of Norw. kr., mill. were exported, which was Norw. kr. mill. less than in 97. The greatest decrease in exports refers to herring oil, herring meal, klipfish and stockfish. On the other hand, exports of frozen fish fillets increased substantially. Quantities delivered by foreign vessels at Norwegian ports are not included in the Norwegian statistics of catches. Over the three-year period 9-8 foreign fishing vessels landed the following quantities in Norway: in 9, 5,4 tons; in 97,,44 tons; and in 98,,5 tons. The returns covering Norwegian catches landed directly abroad are not quite complete. According to the figures available, Norwegian fishermen in 98 landed 8,979 tons direct in foreign countries; this quantity refers mainly to fillets of cod delivered at British ports.

50 .

51 Tabeller

52 5 Tabell I. Mengde og verdi av hver fiskesort Nr. Fiskesorter Østfold Akershus Oslo Buskerud Ål Strømsild og vagsild Lodde Laks og sjøaure. Kveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Oyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever.., Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever Seilever Skreirogn Annen torskerogn Skreihoder Vårtorskehoder Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje. Storjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare. Annen og uspesiiisert fisk m. v.. Uspesifisert lever. Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn O 8 49 kr O kr kr kr

53 5 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Vestfold Telemark Aust-Agder Mandal Lista Nr. kr O kr O kr. 4 O O O O O O o kr kr

54 Nr. Fiskesorter Al Strømsild og vassild Smørflyndre... Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever Seilever Skreirogn Annen torskerogn Skreihoder Vårtorskehoder Uoppgitt Vest-Agder kr. 5 Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort Vest-Agder Jæren og Dalane Nord-Rogaland kr kr kr. 49 Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette O f 5 Vintersild 4 Feitsild 74 Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Størjelever Tobis Uer 5 Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann 4 7 Skate 7 9 Brugdelever 8 4 Krabbe Hummer Sjøkreps 7 Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare Annen og uspesiiisert fisk m. v Uspesifisert lever. Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn

55 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter Rogaland Sunnhordland Hardanger Nordhordland Hordaland Nr o kr kr kr O kr. kr

56 54 Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort Nr. Fiskesorter Bergen Sognefjorden Sognekysten Fjordane Al Stromsild og vassild Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre.. Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepå', Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever Seilever... Skreirogn Annen torskerogn Skreihoder Vårtorskehoder 8 4 Vintersild Feitsild 8 4 Småsild 5 Fjordsild Nordsjøsild 944 Islandssild Brisling 74 Makrell 9 88 Pir 59 7 Makrellstørje.. Størjelever Tobis Uer 7 7 Steinbit O O Breiflabb Pigghå 5 Håbrann Skate Brugdelever.. Krabbe Hummer O 9 Sjøkreps Reke 7 Akkar Usp. hoder Tang og tare. Annen og uspesiiisert fisk m. v.. 58 Uspesifisert lever. 59 Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn 8 8 O 58 kr O 5 8 kr kr kr

57 55 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Sogn og Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Møre og Romsdal Nr. 9 kr. 45 kr. 7 8 kr kr kr ,

58 5 Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort Nr. Fiskesorter Al Strømsild og.vassild Lodde 4 Laks og sjøaure. 5 Kveite Blåkveite 7 Rødspette 8 Smøflyndre 9 Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk 4 Annen torsk... 5 Øyepål Hvitting 7 Lyr 8 Sei 9 Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever 4 Vårtorskelever 5 Annen torskelever Seilever 7 Skreirogn 8 Annen torskerogn 9 Skreihoder Vårtorskehoder. Vintersild Feitsild Småsild 4 Fjordsild 5 Nordsjøsild Islandssild 7 Brisling 8 Makrell 9 Pir 4 Makrellstørje. 4 Størjelever 4 Tobis 4 Uer 44 Steinbit 45 Breiflabb 4 Pigghå 47 Håbrann 48 Skate 49 Brugdelever 5 Krabbe 5 Hummer 5 Sjøkreps 5 Reke 54 Akkar 55 Usp. hoder Tang 5 og tare Annen og uspesifisert fisk m. v.. Uspesifisert lever. Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn Frøya Skeia kr Fosen o o 4 o 4 kr o o 5 9 Ytre Trondheimstjord kr o o o Sør-Trøndelag kr

59 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Indre Tron.dheimsfjord kr Namdal kr. 57 Nord-Trøndelag Sør-Helgeland Nord-Helgeland 4 -- kr. kr. kr o o o o 5 4 o o o o o o o o o Nr.

60 Nr. Fiskesorter Salten Steigen Al Strømsild og vassild Lodde 4 Laks og sjøaure 5 Kveite Blåkveite 7 Rødspette 8 Smørflyndre 9 Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk... 5 Oyepål Hvitting 7 Lyr 8 Sei 9 Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever 4 Vårtorskelever 5 Annen torskelever Seilever 7 Skreirogn 8 Annen torskerogn 9 Skreihoder Vårtorskehoder Vintersild Feitsild Småsild 4 Fjordsild 5 Nordsjøsild Islandssild 7 Brisling 8 Makrell 9 Pir 4 Makrellstørje.. 4 Ste:.j elever 4 Tobis 4 Uer 44 Steinbit 45 Breiflabb 4 Pigghå 47 Håbrann 48 Skate 49 Brugdelever 5 Krabbe 5 Hummer 5 Sjøkreps 5 Reke 54 Akkar 55 Usp. hoder Tang 5 og tare Annen og uspesifisert fisk m. v.. Uspesifisert lever. Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn 58 Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort Ofoten Lofoten Vesterålen kr. kr. kr. kr

61 59 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Lyngen- Uoppgitt Nordland Vågsfjord-Senja Kvaløy-Malangen Nordland Kvænangen kr. kr. kr. kr. kr. Nr O Si

62 Tabell I (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort Nr. Fiskesorter Al Strømsild og vassild Lodde 4 Laks og sjøaure 5 Kveite Blåkveite 7 Rødspette 8 Smørflyndre 9 Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk 4 Annen torsk 5 Øyepål Hvitting 7 Lyr 8 Sei 9 Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever 4 Vårtorskelever 5 Annen torskelever Seilever 7 Skreirogn 8 Annen torskerogn 9 Skreihoder Vårtorskehoder Vintersild Feitsild Småsild 4 Fjordsild 5 Nordsjøsild Islandssild 7 Brisling 8 Makrell 9 Pir 4 Makrellstørje 4 Størjelever 4 Tobis 4 Uer 44 Steinbit 45 Breiflabb 4 Pigghå 47 Håbrann 48 Skate 49 Brugdelever 5 Krabbe 5 Hummer 5 Sjøkreps 5 Reke 54 Akkar 55 Usp. hoder 5 Tang og tare 57 Annen og uspesifisert fisk m v 58 Uspesifisert lever Rognkjeksrogn TJspesifisert rogn Tait Troms o Alta Hasvik kr. kr O o Sørøysund Måsøy kr

63 i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Porsanger Laksefjord kr Tana Vardo Varanger Finnmark Nr. kr. lkr. kr. kr i

64 Tabell I. (forts.). Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 98. Nr. Fiskesorter Uoppgitt hele landet Utført direkte fra feltet Nr Ål Strømsild og vassild Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette Smørflyndre Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Hyselever Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever Seilever Skreirogn Annen torskerogn Skreihoder Vårtorskehoder Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Størjelever Tobis Uer Steinbit Breiflabb Pigghå Håbrann Skate Brugdelever Krabbe Hummer Sjokreps Reke Akkar Usp. hoder Tang og tare... Annen og uspesifisert fisk m. v.. Uspesifisert lever. Rognkjeksrogn Uspesifisert rogn kr kr kr

65 Tabell II. De viktigste ilandbringelseskommunerl 98. Kommune kr. Viktigste sorter Eigersund Makrell, nordsjøsild Karmøy 8 49 Makrell, nordsjøsild, øyepal Tromso Feitsild, lodde, torsk Nordkapp Lodde, feitsild, torsk Kristiansund Lodde, feitsild, makrell, sei Ålesund Torsk, makrell, lange Askøy Makrell, nordsjøsild Vadsø Lodde, feitsild Båtsfjord Lodde, feitsild, torsk, hyse Vågsøy Makrell, nordsjøsild, pigghå Herøy Nordsjøsild, makrell, lodde Fjell Makrell, nordsjøsild Vågan Torsk, lodde, feitsild Flora Makrell, nordsjøsild Flekkefjord Makrell, nordsjøsild Meløy Lodde, feitsild Bjugn Lodde, feitsild Loppa Lodde, feitsild Vestvågøy 5 44 Lodde, torsk, feitsild Bodø Lodde, feitsild Hammerfest Torsk, sei, hyse Vardø Torsk, hyse Kommuner med ilan.dbrakt kvantum på minst 5 tonn og/eller verdi av ilandført kvantum på minst 5 mill. kroner.

66 4 Fylker, fiskeridistr. og kommuner Akershus Vestby Frogn Nesodden.. Oppegård.. Bærum Asker Buskerud Drammen. Lier Røyken... Rurum Vestfold Svelvik ['often Tønsberg... Sandefjord. Larvik Stavern... Sande Mengde Verdi Fylker, fiskeridistr. og kommuner Telemark Kragerø.... Porsgrunn.. Bamble... Mengde Tabell III. Samlet mengde og verdi i de Verdi Fylker, fiskeridistr. og kommuner kr. kr. Østfold Halden Fredrikstad Moss Hvaler Skjeberg.. Kråkerøy.. Onsøy Råde Rygge Våle Borre 8 Sem Nøtterøy 8 Tjøme Sandar 58 Tjølling... 5 Brunlanes Lyngdal.... Kvinesdal. Lista Uoppgitt Rogaland Eigersund. Sokndal Hå Forsand Aust-Agder... Risør 7 89 Strand Hjelmeland Tvedestrand 5 5 Arendal.... Oslo Grimstad Lillesand... Tromøy... Hisøy Fjære Landvik... Vest-Agder Kristiansand Mandal Søgne Lindesnes. Mandal Farsund... Flekkefjord Jæren Dalane Haugesund 7. Klepp Sola Sandnes.... Stavanger.. Suldal Sauda Finnøy Rennesøy.. Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy... -Utsira Gjesdal Vindafjord. Uoppgitt.. Nord-Rogaland Hordaland Etne Olen Sveio Bømlo Stord Mengde ' Verdi kr

67 enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner 98. Fylker, fiskeridistr. Mengde og kommuner Fitjar Tysnes Fusa Samnanger Os Austevoll.. Sunnhordland 5 Fylker, Fylker, Verdi fiskeridistr. Mengde Verdi keridistr. fis Mengde Verdi og kommuner og kommuner kr. kr. kr. Sogn og Fjordane Høyanger. Vik Ørsta 4 Norddal... 4 Stranda Balestrand. Leikanger. Sogndal... Aurland Ørskog 7 Sykkylven Giske Haram Lærdal 7 Årdal 7 5 Sunnmøre Luster 7 4 Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Ulvik Granvin Kvam Hardanger Sognefjorden Gulen Solund Hyllestad. Askvoll Fjaler Gaular Sognekysten 45 8 Molde Vestnes Rauma 5 8 Nesset 95 9 Midsund Sandøy Aukra 4 Fræna Romsdal Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Arna Vaksdal... Modalen... Osterøy... Åsane Meland Øygarden.. Radøy Lindås Flora Førde 4 Naustdal Bremanger 9 Vågsøy 4 Selje 4 Eid 7 Gloppen... 5 Stryn 5 Fjordane Austrheim. 5 Fedje Masfjorden 7 85 Kristiansund Eide 7 Averøy 4 44 Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal. 5 Aure 5 Halsa Tustna Smøla Uoppgitt Nordmøre Nordhordland Bergen Møre og Romsdal Ålesund Vanylven.. Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Sør-Trøndelag Hemne 84 Snillfjord.. 84 Hitra 94 Frøya 58 Agdenes... 9 Frøya Skeia i Inkluderer en del kvanta som er levert til fabrikker i Stavangers omegn. Inkluderer en del kvanta som er levert til fabrikker i Bergens omegn

68 Fylker, fiskeridistr. og kommuner Orland Bjugn Åfjord Roan Osen Uoppgitt... Fosen Trondheim Rissa Orkdal Skaun Malvik Mengde Fylker, Verdi fiskeridistr. Mengde og kommuner Verdi kr. kr. Indre Trond- 49 heimsfjord 7 4 Namsos Namdalseid Fosnes 5 Flatanger.. Vikna Nærøy Leka 98 5 Namdal Tabell III (forts.). Samlet mengde og verdi i de Fylker, fiskeridistr. Mengde Verdi og kommuner kr. Rødøy Meløy N.-Helgeland Bodø Gildeskål. Saltdal Fauske Skjerstad.. Bodin Sørfold Steigen Salten-Steigen Ytre Trondheimsfjord. 79 Nordland 9 Bindal 7 9 Tysfjord Brønnøy Vega 79 -Vevelstad 7 Herøy 747 Alstahaug Leirfjord... 4 Vefsn Ofoten Nord- Trøndelag Levanger.. Steinkjer Stjørdal Frosta Leksvik Verdal Mosvik Verran.. Inderøy... 4 o o 9 Sør-Helgeland Dønna 4 Nesna... 4 Rana Hemnes Lurøy Træna Narvik Hamarøy.. Lødingen.. Tjeldsund Ballangen Ankenes... Røst Værøy Moskenes.. Vestvågøy Vågan Uoppgitt.. Lofoten

69 enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner Fylker, fiskeridistr. Mengde Verdi og kommuner kr. Fylker, fiskeridistr. Mengde og kommuner Fylker, Verdi fiskeridistr. Mengde Verdi og kommuner l kr.ii kr. Hadsel Bø Øksnes Sortland. Andøy Vesterålen. Uoppgitt Troms Harstad. Kvæfjord.. Skånland Bjarkøy. Ibestad. Gratangen. Salangen. Sørreisa Dyrøy Tranøy... Torsken Berg Vågsfjord- Senja... Tromsø. Målselv. Lenvik Balsfjord Finnmark 4 Alta 54 Loppa 5 4 Hasvik Alta Hasvik Kvaløy Malangen. Karlsøy.. Lyngen.. Storfjord. Kåfjord.. Skjervøy.. Nordreisa. Kvænangen Lyngen Kvænangen Hammerfest. Sørøysund.. Kvalsund... Måsøy Sørøysund Måsøy Nordkapp Porsanger Lebesby Porsanger- 5 Laksefjord Gamvik Berlevåg Tana C Tana Vardø Båtsfjord Varde( Vadsø Nesseby... Sør-Varanger Varanger I Uoppgitt Utført direkte fra feltet

70 8 Tabell IV. Bruken av de enkelte fiskesorter.' 98.. Fiskesorter Ål Strømsild Lodde Laks, sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Skreilever Vårtorskelever Skreirogn Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell og pir Makrellstørje Tob is [Jer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Østers Akkar Tang og tare, tørket Annen lever Annen rogn Forskjellig Fersk bruk Frysing Henging Salting etc Herme-.Pniatikk lmg og dyrefor Agn Ved fordeling av fangsten på anvendelse har en hovedsakelig bygd på oppgaver fra fiskesalgs- agene. I en del tilfelle er anvendelsen satt skjønnsmessig.

71 9 Tabell V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelsel. 98. kr. Fiskesorter Fersk bruk Frysing Henging Salting etc. Hennetikk Ya " hng og dyrefôr Agn Ål 77 Strømsild 77 Lodde Laks, sjøaure Kveite Blåkveite Flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål 5 5 Elvitting 7 75 Lyr Sei Lysing 5 Blålange Lange Skreilever 9 9 Vårtorskelever Skreirogn Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell og pir Makrellstørje Tobis 8 8 Uer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Brugdelever Krabbe Hummer Sjøkreps Reke østers Akkar 5 5 Tang og tare, tørket Annen lever Annen rogn Forskjellig Ved fordeling av førstehåndsverdien på anvendelse har en hovedsakelig bygd på oppgaver fra fiskesalgslagene.

72 7 Tabell VI. Fangstmengden etter redskapsarter Snurpenot Landnot Fiskesorter Trål Garn Line Juksa Al Strømsild og vassild Lodde Laks, sjøaure Kveite, flyndre o Skrei Vårtorsk Annen torsk, sei, hyse o.. Øyepål Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell, pir Makrellstørje Tobis Annen beinfisk Håbrann, pigghå o Krepsdyr Akkar Biprodukter Fiskesorter o Teine, Dorg ruse, kilenot Skraper o.l Uoppg. og andre redsk. Al Strømsild og vassild Lodde Laks, sjøaure Kveite, flyndre o. I. Skrei Vårtorsk Annen torsk, sei, hyse o Øyepål Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell, pir Makrellstørje Tobis Annen beinfisk Håbrann, pigghå o. Krepsdyr Akkar Skjell, østers Tang, tare Biprodukter Av dette 485 tonn tatt med snurrevad. Av dette tonn med snurrevad. Av dette tonn tatt med komb. garn og snurrevad. 4 Av dette 58 tonn lever av brugde, tatt med harpun.

73 7 Tabell VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap Vintersild: Feitsild: Småsild: Nordsjøsild Islandssild: Fjordsild: Fiskesort/år Redskap Trål Snurpenot Garn / % o 8 / Landnot % / Brisling: sild og brisling: i

74 7 Tabell VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter Nr. Fiskesorter Februar Mars April Mai Juni Januar Ål Lodde Laks, sjøaure Kveite Blåkveite Rødspette Annen flyndrefisk Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Skreilever Vårtorskelever Annen torskelever Seilever Skreirogn Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis [Jer Steinbit Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akker Tang og tare Annen lever Annen rogn Forskjellig Prosent II ,5 5, 4,7,,4,

75 7 etter ilandbringelsesmåneder Juli August Sept. Oktober Nov. Desember Korreksjon Nr ,8 8, 5,, 7,9,,5

76 74 Tabell IX. Fiskesalgslagenes Nr Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaland Fiskesalgslag S/L S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesalslag Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Norges Råfisklag Norges Makrellag S/L Habrandfiskernes Salslag Norges Levendefisklag S/L Noregs Sildesalslaa Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad.. Salgslag Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaland Fiskesalgslag S/L S/L Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesalslag Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Norges Råfisklag Norges Makrellag S/L Håbrandfiskernes Salslag Norges Levendefisklag S/L Noregs Sildesalslag Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad.. Januar Februar Mars April Mai kr kr. kr. ' kr. kr

77 75 omsetning månedsvis. 98. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Korreksjon Nr I kr. kr. kr. kr kr. kr kr kr. kr

78 7 Nr Redskapsart og fiskesort Line: Kveite Blåkveite Brosme Hyse Torsk Blålange Lange Uer Pigghå Håbrann Makrellhai Sverdfisk Annet Biprodukter Garn: Laks Islandssild Vintersild Snurpenot: Lodde Islandssild Nordsjøsild Makrell Trål: Kveite Blåkveite Hyse Torsk Øyepål Nordsjøsild Tobis [Jer Annet Biprodukter Alle redskaper: Laks Lodde Kveite Blåkveite Brosme Hyse Torsk Øyepål Blålange Lange Islandssild Vintersild Nordsjøsild Makrell Tobis [Jer Pigghå Håbrann Makrellhai Sverdfisk Annet Biprodukter Skagerak kr. Nordsjøen og Shetland kr i Tabell X. Fisket i fjernere farvann, i Island kr Færøyane, Hebridene, Rockall, m.v. kr i «Fjernere farvann» omfatter områdene utenfor de nære kystbanker. Medregnet fangster med juksa ved Bjørnøya, Spitsbergen og Vest-Grønland. Noe av fangsten tatt ved Hebridene og

79 etter fangstfelt og redskap Norske- Barents- I Bjørnøya havet havet i og Gronland Spitsbergen Newfoundl. Vest-Afrika Uoppgitt kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr : ( f ( ] E :.: ( II ( ] e ( ç_ 77 9( 9] X: f_ ( a ( e ( f, 95( ` `, & ( Rockall. 4 Fangsten tatt i Irskesjøen. 5 Herav 44 tonn størje, verdi 8 tusen kr.

80 78 Tabell XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og Nr. Møre og Romsdal Sunnmøre Romsdal Nordmøre 4 Sør-Trøndelag 5 Frøya-Skeia Fosen 7 Nord-Trøndelag 8 Namdal Distrikt-navn Åpne båter med og uten motor Fartøyer ; Mann Fartøyenes art Dekte båter Fartøyer Mann Nordland 9 Sør-Helgeland Nord-Helgeland Salten-Steigen Ofoten Lofoten 4 Av og var i Lofoten oppsynsdistrikt under oppsynstiden: 5 Vesterålen ) 44. P Troms 7 Vågsfjord-Senja 8 Kvaløy-Malangen 9 Lyngen-Kvænangen Finnmark Alta-Hasvik Sørøysund-Måsøy Porsanger-Laksefjord 4 Tana 5 Vardø Varanger Omfatter også en del åpne og halvdekte båter med motor

81 79 etter bruksart i de enkelte fylker og fiskeridistrikter. 98. Fartøyer og mannskap i alt Fartøyer I Mann Trål Uoppgitt Snurrevad Snurpenot Fartoyene fordelt etter bruksart Garn Line Snøre Garn Line med sammen andre med redskap snøre Nr Si

82 Nr. Fylker og - fiskeridistrikter Skrei, sløyd Trål Snurr evad Snurpenot 8 Tabell XII. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og Fangstmåte Garn Line Snore Uoppgitt Sløyd Filet Fersk Hengt til rundfisk Møre og Romsdal I Sunnmøre '747 Romsdal Nordmøre Sør-Trøndelag 5 Frøya-Skeia Fosen Nord-Trøndelag 8 Namdal Nordland 9 Sør-Helgeland Nord-Helgeland Salten-Steigen Ofoten 44 8 Lofoten Av og var! Vesterålen Lofoten oppsynsdistrikt under oppsynstiden: Troms 7 Vågsfjord-Senja Kvaløy-Malangen Lyngen-Kvænangen Ti Finnmark Alta-Hasvik Sørøysund-Måsøy Porsanger-Laksefjord Tana Vardø Varanger to il ' 44 9 t t o : t5 t Av dette tonn til oppmaling. Av dette 5 tonn til oppmaling. Av dette 59 tonn til oppmaling. 4 Av dette hl frosset til dyrefor. 5 Av dette 54 hl til hermetikk. 45 hl til hermetikk. 7 Av dette tonn til dyrefor og tonn til oppmaling. 8 Av dette 4 tonn til oppmaling , '

83 bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter skrei Lever Tiltil Saltet Her- fersk damp- andre damp- vendt fry- Skarp- ker- herme- Rogn Hengt Til Til Til virk. An- Til Suk- Til NI rot- metikk anven- tran tran- tran fersk sing saltet saltet tikk skjær delse sorter H H HI HI H H H PD ; 9 87 'I : L F ' : E ; : ' ' o , , , ' Av dette 88 tonn rundfrossen. " Av dette tonn rundfrossen og 5 tonn til oppmaling. " Av dette 7 tonn til oppmaling. Av dette 5 hl til hermetikk. Av dette hl til hermetikk. 4 Av dette 9 hl til hermetikk. Av dette 55 hl til hermetikk. Av dette hl til hermetikk. 7 Av dette 9 hl til hermetikk. 8 Av dette 7 hl til dyrefor. 9 Av dette 7 hl til dyrefor.

84 8 Tabell XIII. Vårfisket i Finnmark. 98. Alta Hasvik Porsanger Sørøy- sund- Tana Vardo Var- Lakse- anger Måsøy Torsk kr. Kveite kr. Hyse kr. Sei kr. Andre fiskesorter kr. Lever HI kr. Rogn HI kr. Hoder stk. kr Vårfiske i alt kr Fangstmåte: Torsk fisket med trål snurrevad snurpenot garn line» snore 47 ' Foredlingsmåte: Torsk, fersk» fersk og frossen filet»» henging til rundfisk.» henging til rotskjær»» salting» til hermetikk Torskelever til damptran. H» andre transorter» fersk anvendelse» Tilvirket damptran, torsk.» Tranprosent, torsk Torskerogn til sukkersalting H skarpsalting»» fersk anvendelse» , , , , , , ,4 5 Deltaking: Åpne båter uten motor Mann Åpne båter med motor Mann Dekksfartøyer Mann Hovedfartøyer Mann tonn tatt med komb. garn og snurrevad. 48 tonn tatt med komb. garn og snurrevad. 8 tonn tatt med komb. garn og snurrevad.

85 8 Tabell XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen. 98. Redskapsklasser Antall Hovedfartøyer Hjelpebåter Settegarn 5 Drivgarn Snurpenot 9 45 Trål 5 Hjelpere Fra «Vintersildfisket 98». (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 98 nr. ). Tabell XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt. 98. Garn Saltsildfisket Fabrikksildfisket Snurpenot Snurpenot Antall fiskefarkoster Besetning Antall turer Fangstfelt: Island 9 Færøyane Jan Mayen 555 Andenes Bjørnøya 58 Uoppgitt Dessuten deltok kjøpefartøyer.

86 84 Tabell XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse. 98. Fangstområder og storrelsesgrupper Antall Antall fartøyer turer Antall Tråltid, tråltrekk timer Antall fiskedager Fangstmengde tonn' Fangstområder: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet Vest-Grønland, Newfoundland og Labrador Størrelsesgrupper: 5 br.tonn og mer br. tonn -99» Fangstområder: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet Størrelsesgrupper: -99 br.tonn 5-99» -49» 5 99» Under 5 br. tonn Stortrålere over br.reg. tonn Småtrålere under br reg. tonn :E Fangstmengde er her gitt i ferskfiskvekt uten biprodukter. Omfatter ca. 99 prosent av stor - trålernes totale fangstmengde. Antall turer på hvert område summert er ikke lik samlet antall trål - turer da en tråler kan ha fisket på flere områder i løpet av en tråltur. 4 Omfatter 99 prosent av småtrålernes totale fangstmengde.

87 85 Tabell XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområdel. 98. Sorter, fangstområder Antall og måneder hval Kjøtt Spekk Dyrefor Vågehval: Skagerak Vestlandet Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Vest-Finnmark Ost-Finnmark Barentshavet-Ostfeltet Barentshavet-Nord-Østfeltet og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og Jan Mayen Andre sorter: Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Barentshavet-Nord-Østfeltet og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og Jan Mayen Disse sorter i alt: Skagerak Vestlandet Møre og Trøndelag Helgeland Vestfjorden Vesterålen og Troms Vest-Finnmark Ost-Finnmark Barentshavet-Ostfeltet Barentshavet-Nord-Ostfeltet og Spitsbergen Bjørnøya Shetland, Island, Grønland og Jan Mayen Måneder: Mars April Mai Juni Juli August September kr. kr. kr. - kr I I Etter oppgaver fra Fiskeridepartementets Fangstkontor

88 8 Tabell XVIII. Selfangsten. Deltaking og ubytte Av dette i april mai juni Innklareringer asje, brutto reg. tonn Besetning Turer Fangstmengde: Grønlandssel i alt Antall Av dette: Unger» Eldre dyr» Klappmyss i alt» Av dette: Unger» Eldre dyr» Storkobbe» Snadd» 8 8 Levende isbjørn» Døde isbjørn» 9 Kvitfisk Samlet antall av disse dyr Samlet spekkproduksjon Hajerringlever Fangstverdi: Alle fangstprodukter Selfangernes håkjerringfiske Selfangernes samlete bruttoutbytte. kr kr. kr Tabell XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrok. 948, 9, 9 og 98. Ar Distrikt Herav med fiske som Eneste Hoved- Biyrke yrke yrke 948' Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge 9 Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge 9' Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge Sørlandet/Vestlandet Møre/Trøndelag Nord-Norge Etter tellinger foretatt av Statistisk Sentralbyrå. Etter op pgaver fra de kommunale fiskenemndene

89 87 Tabell XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde' 98 og 97. Rundfiskvekt Land Nr. tonn Nr. tonn Peru Japan Sovjetsamveldet China (fastlandet) Norge USA India Spania Canada Danmark Chile Indonesia Sør-Afrika Thailand Storbritannia Namibia (Sørvest-Afrika) Filippinene Republ. Korea Frankrike Vest-Tyskland Island S Verdensfangsten i alt Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 98, Vol.. Inklusive ferskvannsfisk etc. Siste tilgjengelige tall (anslag for 9). 4 7

90 88 Tabell XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper. 98. tonn. Rund fersk vekt. Hovedgrupper Verdens fiskefangst i alt Norge Danmark Færøyane Island Sverige Frankrike Italia, Ferskvannfisk 7,, 4,,, Laks o.. Flyndre o Torsk o Sild o. L Makrell o Annen beinfisk'... Hai, skate o Uspesifisert fisk.. Krepsdyr Skjell o Annet 7, 5, 9 48, 4, 4 4, 5 78, 4, 8 54, 4, 8, 99, 5,9. 5, 7, 78, 9, 5,,,,, 4, 7, 4,7, 4,,4 8,8 7, 4,4,,,4 95, 9,9,,7, 78, 7,8,9 4,7,4 4,,, 5,,, 5,,,8,4,,,7,,, 74,,,8 4,9 5, 7,4 4,7, 94,5, 4, 9, 4,7 4, 84, 4,8,,7 5, 79,,4 Namibia Sovjet- Stor- Vest- Sør- Nederland Polen sam- Spania Afrika) (Sørvest bri- tannia4 Tyskland Afrika Hovedgrupper veldet Ferskvannfisk Laks o.. Flyndre o Torsk o. Sild o Makrell o Annen beinfisk" Hai, skate o. Uspesifisert fisk.. Krepsdyr Skjell o Annet Hovedgrupper,4 *,8 45,,5,,7,,,7,,5,5, 4, 7,5 4,4 4,8,,8, 7, 57,8 9,8,8 7, 9, 8,9, 4, 4,9 57,8 94,4 5,8,9 858, 99,8 8,,4 8,,,7,,,, 8,8,9 9,5,,8,7,, -,9, 5,8,4,,,8,9,9,5 4,9,,,, 49, 9,8 5,,9 7, 8,5 4,7 -, 4,,4,8,8 7,,9..,,8, 4,7 8, 5, 9,9 8,, 98,7 Canada Chile Peru Filippinene India Japan Sambandsstatene Thailand Ferskvannfisk Laks o Flyndre o Torsk o Sild o.. Makrell o. Annen beinfisk' Hai, skate o Uspesifisert fisk Krepsdyr Skjell o Annet 8,,9 4,9 4, 55,7,5 5,, 7, 5,7 5, 4,5 48, 4, 8, 5,5 7,7 55,8 54, 7,, 4, 4,5,4 7,8,5, 7,5,,5, 44,5 8, 8,, 7,9 7,4 7,9,7 4,7 7,8,,, 4,5 99, 4,5 579,8, 5,,7 7,9 5,,7,,8 45,, 58,, 8,9,4,5 7,5 5,9, 75, 57, 7, 7,8 5, 77,4 88, 47,7 5,9 8, 48,,,, 4,8 49, 44, 7, 5, 944, 5, 8 9,8 88,8 Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 98, vol.. Omfatter tobis, uer, breiflabb, steinbit m. v. Fangsten for China er anslått til 5 8, tusen tonn Omfatter ikke fisket i elver og innsjøer. 4 Eksklusive Nord-Irland.

91 89 Tabell XXII. Bruken av verdensfangsten 958 og Rundfiskvekt. Millioner tonn Verdensfangsten Til menneskelig konsum i alt Herav: Fersk Frosset Saltet etc Hermetikk Til annet bruk i alt, 5,5 57, 7,9 7, 8,5 4,8 8, 8,4,8,,9 7, 8, 8,, 4, 5, 5,, 8,7,7 4, 9,4 4, 8,7 8,5 7,5 8, 8, 8, 5, 5,5,,8 Herav: Oppmaling Andre formål 4, 5, 7,7,,, Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 98, Vol. 7.,,8,, Tabell XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 958 og Tusen tonn rundfiskvekt Norges f iskef angst Samlet fiskefangst i Europa Norges fangst i pst. av Europas fangst ,, 4,8 7,4,7 Verdens fiskefangst i alt Norges fangst i pst. av verdensfangsten Kilde: FAO Yearbook of Fishery Statistics 98, Vol , 4, 5, 5,4 4,4

92 9 Vedlegg Appendix Omregningsfaktorer. hl fersk sild 9 kg. (For 95 hl kg.) hl fersk strømsild og vassild = kg. hl fersk lodde = 97 kg. (Før 955 hl = kg.) hl fersk brisling = 85 kg. (Før 95 hl = kg.) hl fersk tobis = kg. hl lever = 95 kg. hl rogn = kg. hl melke = kg. hl tran = 9,5 kg = hl lever. skjeppe ( liter) fersk brisling 7 kg. (Før 95 skjeppe = kg.) skjeppe fersk makrellgyt kg. hl makrell -- 9 kg. liter østers = 5,5 stkr. = kg. kg saltet torsk o.l kg sløyd hodekappet fersk fisk (Vest-Grønland: 94 kg). kg fiskemjøl = 47 kg råfisk. tønne tran = liter. fat tran 8 kg. tønne saltet rogn kg. tønne agnskjell = kg. Conversion factors. hectolitre fresh herring = 9 kg.(prior to 95, hectolitre kg.) hectolitre fresh silver smelt = 95 kg. hectolitre fresh capelin = 97 kg. (Prior to 955, hectolitre = kg.) hectolitre fresh sprat = 85 kg. (Prior to 95, hectolitre = kg.) hectolitre fresh sandedl = kg. hectolitre liver 95 kg. hectolitre roe kg. hectolitre milt kg. hectolitre liver oil = 9,5 kg = hectolitres liver. skjeppe ( litres) fresh sprat = 7 kg. (Prior to 95, skjeppe = kg.) skjeppe young mackerel, fresh = kg. hectolitre mackerel = 9 kg. liter oysters = 5,5 individual oysters = kg. kg salted split cod and similar species = 7 kg fresh eviscerated fish without head (except cod from West Greenland waters = 94 kg). kg fish meal (groundfish species = 47 kg raw fish.) barrel (tønne) liver oil = litres. barrel (fat) liver oil = 8 kg. barrel salted roe = kg. barrel mussels for bait = kg.

93 9 Vedlegg Appendix Nyttefisk og viktige skjell- og krepsdyr i norske farvann. Tegnet av Thorolv Rasmussen. Målene gjelder vanlig stor markedsvare. ligiver;^ingr 5 cm. gris/ing / CM. Lodde /5 cm. 7brsir 8 cm. 5tavsiloi JO Cm. Ilyse 5 CM. ' Lyr- 7 cm. ti ANM.' Ho/mliie 5 cm. 5y,o/lre CPIZ Lys/79 /oo - Lange /oo cm. Tangbrosme 4' C/7 Øyepcft 5cm. z, - Bidlange / cm..brostne Cf77. Storsii cm 5 cm. Hvei/e cm. Ga,oeflyndre cfi7.../ C C to.' DO W >4; ; OPY"' Gt//lflyndre cm. Skrubbe go cm. 5aridtlyndre cnz

94 9 It ". 4,/ %%;9; Mareft (smårfl.) * C/77. Lomre 4 cm. Piqq vdp' cm. '\\ \ Siefivar crn. MaIrrells/rie cm. lassvar zi 5 Crit. Mairrell O cm, LaIrsestôde Ago. cm. IA liesiemakrell C/7Z Gråsteir7bit loo cm riel-rirsteit7bit 7 cm 4 di 7 CM. Nay -/ Ro97-(jeks 4 cm CM.

95 9 Vedlegg Appendix 4..: tsk-- - -T 7-4.; 44 8 OITA/ /7):),(7..?7//S P/7 /94/ tot- /Voi-9). ireriet- Norske fiskeredskaper. Se forklaring motstående side.

96 94 Vedlegg 4 Appendix 4 risk eristatistikkdistrikter Fylkesrenser Ovrqt d kt s9ren ter J.% ANDY/ tij LANsay, TROMS - 5, 4 (, ArS4J 'p NORDKYN NORDKAP- 8 V. 9,s, / NGEFF. FJORD., AN E Rs- :t\i,./aord Rev, Bdoo: 9, ILA 4 S SAGT EN 7 re 4 BERGE HAUGESUbw K A RMØY... STAV.G, to'4. TRÆNA- VE Ait. V KNA 4. 'et 'e KR. SUN ` &4,7 9 r STAT-' riaa Len-. su : UNDESNES.HER4 ARENDAL tn HEDMARK: AN FS 7 BIN- DA... De 4 fiskeristatistikk-distriktene:. Østfold fylke 4. Ytre Trondheims. Akershus fylke fjord. Oslo fylke -4. Sør-Trøndelag 4. Buskerud fylke fylke 5. Vestfold fylke 5. Indre Trond-. Telemark fylke heimsfjord 7. Aust-Agder fylke. Namdal 8. Mandal 5-. Nord-Trøndelag 9. Lista fylke 8-9. Vest-Agder fylke 7. Sør-Helgeland. Jæren og Dalane 8. Nord-Helgeland. Nord-Rogaland 9. Salten-Steigen -. Rogaland fylke. Ofoten. Hardanger. Lofoten. Sunnhordland. Vesterålen 4. Nordhordland 7-. Nordland fylke -4. Hordaland fylke. Vågsfjord-Senja 5. Bergen fylke 4. Kvaløy-Malangen. Sognefjorden 5. Lyngen-Kvæn- 7. Sognekysten angen 8. Fjordane -5. Troms fylke -8. Sogn og Fjordane. Alta-Hasvik fylke 7. Sørøysund- 9. Sunnmøre Måsøy. Romsdal 8. Porsanger-. Nordmøre Laksefjord 9-. More og Romsdal 9. Tana fylke 4. Vardo. Frøya-Skeia 4. Varanger. Fosen -4. Finnmark fylke Storre kystdeler: - 5: Østlandet 9-: Innlandet eller - 9: Skagerakkysten Salten - 9: Sørlandet -7: Vest-Finnmark 8-8: Nordsjøkysten 8-4: Øst-Finnmark -8: Vestlandet (Barentshavet) -: Sør-Norge 7-4: Nord-Norge Norske fiskeredskaper. (side 9) Arr. av Oscar Sund. I. Spydprinsipp -4:. Pik (flyndre, kveite).. Lodd (do.).. Alejern (-saks, -gaffel). 4. Klepp, hytt. II. Lokkeprinsipp: A. Krokredskap (5-4) 5-8. Håndsnører, dypsagn (-«juksa») (5, Sørlandet,, Vestlandet, 7, Nord-Norge, 8, More). (a. blysøkk, b. jernstein, c. tinnbeite, d. pilk). 9. Sprutdregg.. Makrelldorg (e. beite).. Snik (k. kavlstaur).. Sildhekle (av vormgut).. Botnline (i. ile,. line, f. forsyn, d. dregg, k. kavl. b. blåse, fb. flaggbøye). 4. Håkjerringline (k. kjetting). B. Bur (5-8). 5. Aleteine.. Hummerteine (k. kavl). 7. Hummerglip (d. dubbel, k. kork, a. agn). 8. Mortglip (b. bom, a. agn). III. Ruseprinsipp (9-): 9. Torskeruse (k. kork).. Kilenot, laksenot (. landgarn, ledeg., t. tønne, s. streng, st. stang).. Bunngarn (p. påler, s. samleruse). IV. Snareprinsipp: Garn (-5) (k. korktelne, s. steintelne, i. ile).. Trollgarn (g. grovmasker).. Botnsett. 4. Fløytsett (b. blåser). 5. Drivgarn (ka. kabel, r. riar, sl slag, st. stjert). V. Innsperringsprinsipp (notpr.):. Snurpenot (sn. snurpeline, n. notbåter,. lettbåt, sl sildlodd, m. moderskip). 7. Landnot. VI. Sileprinsipp (8-): 8. Snurrevad (k. kavl eller kork). 9. Trål, trawl (o. oterbord, dør, s. skyggetau, sk. stålkuler, r. ruller (bobbins).. Reketrål (os. som 9. k. kavl, st. teglsøkker).. Sokkenot.

97 95 Vedlegg 5 Appendix 5 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefartoyer. Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole... Musche Akkar Ommatostrephes sagittatus. Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål Labrus spp. Wrasse Labre Lippfisch Blåkveite Reinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W halibut Heilbutt Blålange Molva byrkelange W. Blue ling Lingue bleu Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L. Mussel Moule commune.. Miesmusche Breiflabb Lophius piscatorius L Monk, Angler Baudroie Seeteufel Brisling Sprattus sprattus L. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosme brosme Asc. Torsk Brosme, Tusk.... Lumb Brugde Cetorhinus maximus Gnn Basking shark Pèlerin Riesenhai Gapeflyndre Hippoglossoides platessoides Long rough dab Balais Doggerscharbe Rauhe Scharbe. Fabr. Geitskjell, se Blåskjell Glassvar Lepidorhombus whiffjagonis W. Megrim Cardine Schefsnut Havmus Chimoera monstrosa L Rabbitfish Chizére Seeratte Havål Conger conger L. Conger eel Congre Meeraal Horngjel Belone betone L Garfish Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer Hvitting Merlangus merlangus L. Whiting Merlan Wittling Hyse Melanogrammus aeglefinus L. Haddock Eglefin Schellfisch Håbrann Lamna nasus Bon Porbeagle Taupe Heringshai Håkjerring Somniosus microcepalus S. Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merlan potassou.. Bl. Whittling Knurr Trigla spp. Gurnards Grondin Knurrhähne Krabbe Cancer pagurus L. Crab Crabe Taxchebkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell Kveite Hippoglossus hippoglossus L. Halibut Flétan Heilbutt Laks Salmo salar L. Salmon Saumon Lachs Laksestorje Lampris guttatus L. Kingfish, opah Lampris Gotteslachs Lange Molva molva L. Ling Lingue Leng Lodde Mallotus villosus M. Capelin Capelan de Terre Lodde Neuve Lomre Microstomus kitt W. Lemon sole Limande sole Limande Lyr Pollachius pollachius L.. Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius merluccius L.. Hake Merlus Seehecht Wakrell Scomber scombrus L. Mackerel Maquereau Makrele Makrellhai Isurus oxyrinchus Mako, shark Mako Makrelen hai liakrellstorje Thunnus thunnus L. Tunny Thon Thunfisch Drskjell, se Agnskjell Pigghå Squalus aconthia,s L. Picked Dogfish. Aiguillat Dornhai Piggvar Psetta maxima L Turbot Turbot Steinbutt Nr, årsmakrell Scomber scombrus L. Mackerel, young.. Maquereau jeune.. Makrele, jge. [teke Pandalus borealis Deep water prawn Crevette Garneele Etognkjeks Cyclopterus lumpus L. Lumpsucker Lompe Seehase Etradspette Pleuronectes platessa L. Plaice Plie, carrelet Scholle andflyndre Limanda limanda L. Dab Limande Kliesche ei Pollachius virens L. Saithe Lieu noir, colin... Köhler Seelachs sild Clupea harengus L. Herring Hareng Hering joaure Salmo trutta L. Sea trout Truite de mer.... Meerforelle jokreps Nephrops norwegius Norway lobster. Langoustine Kaisergranat ikate Raja batis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche kjell, se Agnskjell, Blåskjell 5krei Gadus morhua L. Spawning cod.... Morue en fraie... Laichdorsch ikrubbe Platichthys fiesus L Flounder Flet Flunder, Butt ;lettvar Scophthalmus rhombus L. Brill Barbue Glattbutt, Kleist morflyndre Glyptocephalus cynoglossus L Witch Plie cynoglosse... Rotzunge ;prut, se Akkar teinbit Anarhichas spp Catfishes, Wolf fishes Loup de mer Katfische itromsild Argentina sphyraena L Silver smelts Argentine Glasaugen verdilsk Xiphias gladios Swordfish Espadon Schwertfisch ypike Gadus minitus Poor cod Capelan Zwergdorsch Caggmakrell Trachurus trachurus L. Horse Mackerel. Saurel Stöcker, Holzmakrele rang (tare) Laminaria spp Kelp, seaweed Varech Tang Cangbrosme Onos tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable Cert (smålaks) Salmo salar L. Grilse Saumoneau Junglachs robis (sil) Ammodyte,s spp Sandeel Lancon Sandspierling Corsk Gadus morhua L. Cod Morue Kabeljau,Dorsch runge Solea solea L. Sole Sole Seezunge Jer Sebastes spp Redfishes Sébaste norvégien. Rotbarsche Tassild Argentina silus Gr silver smelt. Saumon doré Goldlachs Ttibskjell, se Agnskjell Tårtorsk Gadus callarias L. Finnmark young cod Morue du Finnm.. Finnmarkdorsch yeptil Trisopterus e,smarkii F55. Norway pout Tacaud norvégien. Stintdorsch sters Ostrea vulgaris L Oyster Huître Auster Anguilla anguille L. Eel Anguille Aal Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen Some of these species are not given separately in the landings statistics and therefore are not included in the table of contents.

98

99 97 Vedlegg Appendix Tidligere utkommet Previously issued For årene til og med 899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 9 hvert år av fiskeridirektøren (9-94: «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene se Norges offisielle statistikk, rekke III, ->> »-» IV, senest nr. -» »-» V, -» -» »-» VI, - >> 8 -» »-» VII, - >> 75 -» »-» VIII, -» 99 Norges fiskerier 9 NOS IX, 9 IX 9, 9 IX 8, 94 IX 88, 95 IX 8, 9 IX 9, 97 IX 7, 98 IX 97, 99 X 7, 94 X 4, 94 X 59, 94 X 85, 94 X 5, 944 X 5, 945 X 99, 94 XI 9, 947 XI, 948 XI 58, 949 XI 8, 95 XI 8, 95 XI 49, 95 XI 5, 95 XI 7, 954 XI 5, 955 XI 75, 95 XI 9, 957 XI, 958 XII 7, 959 XII, 9 XII 89. Fiskeristatistikk 9 NOS XII, 9 XII 44, 9 XII 79, 94 XII, 95 XII 5, 9 XII 4, 97 XII. 7

100

101 99 Vedlegg 7 Appendix 7 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar 97. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January 97. I serien Norges offisielle statistikk (NOS) Rekke XII Boktrykk 97 Nr. 57 Økonomisk utsyn over året 99 Economic Survey Sidetall 5 Pris kr. 5, - 58 Syketrygden 98 National Health Insurance Sidetall 5 Pris kr. 9, - 59 Folkemengdens bevegelse 98 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 5 Pris kr. 7, - Skogbrukstelling. september 97 II Census of Forestry II Sidetall 9 Pris kr., - Psykiatriske sykehus 98 Mental Hospitals Sidetall 49 Pris kr. 7, - Fiskeristatistikk 97 Fishery Statistics Sidetall 99 Pris kr. 8, - Statistisk årbok 97 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 4 Pris kr. 5, - 4 Utenrikshandel 99 II External Trade II Sidetall Pris kr., Rekke A Offsettrykk 97 Nr. 9 Dødsårsaker 98 Causes of Death Sidetall 79 Pris kr. 5, Industristatistikk 98 Industrial Statistics Sidetall Pris kr., Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 98 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4,5 Kriminalstatistikk Fanger 97 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 49 Pris kr. 5, Sykehusstatistikk 98 Hospital Statistics Sidetall Pris kr. 4,5 4 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet. september 99 Salaries of Bank Employees Sidetall Pris kr. 4,5 5 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet. september 99 Wage Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity Sidetall Pris kr. 4,5 Bygge- og anleggsstatistikk 98 Construction Statistics Sidetall 7 Pris kr.,5 7 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar. oktober 99 Educational Statistics Folk High Schools Sidetall 7 Pris kr.,5 8 Undervisningsstatistikk Høgre allmennskoler. oktober 99 Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 45 Pris kr. 4,5-9 Sosial hjemmehjelp 98 Social Home-Help Services Sidetall 7 Pris kr. 4,5 - Rutebilstatistikk 98 Scheduled Road Transport Sidetall 5 Pris kr.,5 - Helseundersøkelse 98 Health Survey Sidetall 9 Pris kr. 4,5 Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 5, Veterinærstatistikk 98 Veterinary Statistics Sidetall 9 Pris kr. 5, - 4 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri. kvartal 99 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 9 Pris kr. 4,5 5 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn. mars 99 Wage Statistics of Central Government Employees Sidetall 89 Pris kr. 5, Regnskapsstatistikk 97 Accounting Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,5 7 Helsestatistikk 98 Health Statistics Sidetall Pris kr. 5, 8 Barneomsorg 98 Child Welfare Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,5 9 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 99 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 5 Pris kr.,5 - Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 9 Pris kr. 4,5 Hotellstatistikk 99 Hotel Statistics Sidetall Pris kr.,5 Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket September 99 Wage Statistics for Wage- Earning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 9 Pris kr.,5 Byggearealstatistikk 98 Building Statistics Sidetall Pris kr. 5, 4 Forbruksundersøkelse 97 III Survey of Consumer Expenditure III Sidetall 77 Pris kr. 5, 5 Kriminalstatistikk Fanger 98 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 5 Pris kr. 5, Arbeidsmarkedstatistikk 99 Labour Market Statistics Sidetall 7 Pris kr. 5, 7 Lønnsstatistikk for ansatte i helsevesen og barneomsorg. mai 99 Wage Statistics of Employees in Health Services and Child Nursing Sidetall 85 Pris kr. 5, 8 Utenrikshandel 99 I External Trade I Sidetall Pris kr., 9 Samferdselsstatistikk 98 Transport and Communication Statistics Sidetall 7 Pris kr.,

102 Rekke AOffsettrykk 97 (forts.) Nr. 4 Stortingsvalget 99 II Storting Elections II Sidetall 9 Pris kr. 5, 4 Skattestatistikk 97 Tax Statistics Sidetall Pris kr. 5, 4 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal 99 Wage Statistics for Workers in Public Construction Activity Sidetall 9 Pris kr. 4,5 4 Jaktstatistikk 99 Hunting Statistics Sidetall 4 Pris kr. 4,5 44 Undervisningsstatistikk Universiteter og høgskoler Høstsemesteret 98 Educational Statistics Universities Autumn Term Sidetall 7 Pris kr., 45 Varehandelsstatistikk 98 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 87 Pris kr. 5, 4 Skogavvirking til salg og industriell produksjon 98-9 Roundwood Out for Sale and Industrial Production Sidetall 7 Pris kr. 4,5 47 Laks- og sjøaurefiske i elvane River Fishing of Salmon and Sea Trout Sidetall 7 Pris kr. 5, 48 Ferieundersøkelsen. 98 Holiday Survey Sidetall 55 Pris kr. 5, 49 Sivilrettsstatistikk 99 Civil Judicial Statistics Sidetall Pris kr. 4,5 5 Lønnsstatistikk 99 Wage Statistics Sidetall 89 Pris kr. 5, 5 Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler. oktober 99 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall Pris kr. 5, 5 Sosialhjelpstatistikk 98 Social Care Statistics Sidetall 8 Pris kr. 5, 5 Veitrafikkulykker 99 Road Traffic Accidents Sidetall Pris kr. 5, 54 Stortingsvalget 99 III Storting Elections III Sidetall 49 Pris kr. 5, 55 Folkemengden êtter alder. desember 99 Population by Age Sidetall 5 Pris kr. 5, 5 Flyttestatistikk 99 Migration Statistics Sidetall 5 Pris kr. 5, 57 Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler. oktober 99 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 77 Pris kr. 5, 58 Regnskapsstatistikk 98 Accounting Statistics Sidetall 7 Pris kr. 4,5 59 Skattestatistikk 98 Kommuner og handelsdistrikter Tax Statistics Municipalities and Trade Districts Sidetall 9 Pris kr., Alkoholstatistikk 99 Alcohol Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,5 Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 98 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 5 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 97 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 9 Pris kr.,5 Skattestatistikk 98 Tax Statistics Sidetall Pris kr. 5, 4 Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 99 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 57 Pris kr. 5, 5 Rutebilstatistikk 99 Scheduled Road Transport Sidetall 5 Pris kr.,5 Skogstatistikk 99 Forestry Statistics Sidetall 7 Pris kr., 7 Finansinstitusjoner 99 Financial Institutions Sidetall 5 Pris kr., 8 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel. mars 97 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 5 Pris kr. 4,5 9 Kredittmarkedstatistikk 98 Credit Market Statistics Sidetall Pris kr. 7, 7 Elektrisitetsstatistikk 99 Electricity Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,5-7 Laks- og sjoaurefiske 99 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 47 Pris kr. 5, 7 Barneomsorg 99 Child Welfare Statistics Sidetall 5 Pris kr. 4,5 7 Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 99 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4,5 74 Bygge- og anleggsstatistikk 99 Construction Statistics Sidetall 7 Pris kr.,5 Rekke XII Boktrykk 97 Nr. 5 Økonomisk utsyn over året 97 Economic Survey Sidetall 79 Pris kr. 5, - Syketrygden 99 National Health Insurance Sidetall ca. Pris kr. 9, - 7 Fiskeristatistikk 98 Fishery Statistics Sidetall Pris kr. 8,

103 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART) Nr. To artikler om norsk industri Two Articles on Norwegian Manufacturing Industries Sidetall 4 Pris kr. 7, Virkninger av skattereformen av 99 Effects of the Taxation Reform of 99 Sidetall 5 Pris kr. 7, The Stability of Input-Output Coefficients Stabilitet i krysslopskoeffisienter Sidetall 4 Pris kr. 7, Inntektsfordelingsvirkninger av skattereformen av 99 Income Distribution Effects of the Taxation Reform of 99 Sidetall 9 Pris kr. 7, 4 Dataregistrering, dataarkiver og samfunnsforskning Data Registration, Data Banks and Social Research Sidetall 4 Pris kr. 7, 5 PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy PRIM I En modell av pris- og inntektsfordelingsmekanismen i en åpen økonomi Sidetall Pris kr. 7, Konsumets og sparingens langsiktige utvikling Consumption and Saving in the Process of Long-Term Growth Sidetall 8 Pris kr. 5, 7 Om bruk av stikkprøver ved kontoret for intervjuundersøkelser, Statistisk Sentralbyrå On the Use of Sampling Surveys by the Central Bureau of Statistics, Norway Sidetall 4 Pris kr. 7, 8 Personmodeller, personregnskapssystemer og persondataarkiver Population Models, Population Accounting Systems and Individual Data Banks Sidetall 8 Pris kr. 7, 9 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn Variations in the Maturity Level of New Born Infants Sidetall Pris kr. 7,

104

105 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH). Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH). Vedlegg 8 Appendix 8 Nr. 4 Innføring i maskinregning. Hefte. Addisjonsmaskiner 5 Innføring i maskinregning. Hefte. Kalkulasjonsmaskiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk Adresseliste for folkeregistrene Standard for handelsområder 9 Varenomenklatur for industristatistikken Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk 4 Standard for gruppering av sykdommer skader dødsårsaker i offentlig norsk statistikk Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 7 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk 9 Norsk Engelsk ordliste

106 Pris kr. 8, Publikasjonen utgis i Kommisjon hos H. Aschehoug & Co.. Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere