TOTALREGNSKAP FOR FISKE- OG FANGSTNÆRINGEN

Transkript

1

2 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 83/34 TOTALREGNSKAP FOR FISKE- OG FANGSTNÆRINGEN ÅSTATISTISK SENTRALBYR OSLO - KONGSVINGER 1983 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE Fiske og fangst STIKKORD Total regnskap

4 FORORD Arlige totalregnskap for fiskenæringen utarbeides i Statistisk Sentralbyrå etter oppdrag av Budsjettnemnda for fiskenæringen. Totalregnskapet brukes av representanter for fiskenæringen og myndighetene under forhandlingene om statsstøtte til fiskenæringen. Totalregnskapet publiseres både i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå og som eget notat fra Budsjettnemnda for fiskenæringen. Det totalregnskap som her legges fram, omfatter beregninger for årene Merverdiavgiften er holdt utenom beregningene. Investeringsavgiften er tatt med under de respektive kostnadsposter. Arbeidet er utført av konsulent Hans Kristian Østereng. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 19. desember 1983 Arne øien Svein Lasse Røgeberg

5

6 INNHOLD _Side 1. Prinsipper for bereg n ingene 7 I 2. Inntekter 8 3. Kostnader Oppgjør. Vedl egg 1. Spesifikasjon av statsti l skott og avgifter Matfiskoppdrett Pens jonsgi vende inntekt Omregningsfaktorer 37 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) 38 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten * Foreløpig tall

7

8 7 1. PRINSIPPER FOR BEREGNINGENE Oppstillingene av årlig totalregnskap for fiske- og fangstnæringen tar sikte på å gi en samlet oversikt over inntekter og utgifter i denne næringen sett under ett og å vise hvilke verdier som er skapt i beregningsåret gjennom utnyttelse av de produksjonsfaktorer - arbeid og kapital - som er satt inn i næringen. Beregningene er i henhold til Standard for næringsgruppering i offisiell norsk statistikk, avgrenset til å omfatte ervervsmessige virksomheter: a) Hav- og kystfiske. Fangst og ilandbringelse av fisk og skalldyr. Bløgging, sløying og ising av fisk før levering til foredlingsanlegg eller oppkjøper., Salting, filetering, frysing og annen foredling om bord i fartøyet. Innsamling av tang og tare. b) Sel- og hvalfangst.. Fangst, behandling om bord på fangstfartøyet og ilandbringelse av småhval og sel. c) Ferskvannsfiske. Fiske i elver og innsjøer. d) Matfiskoppdrett. Utklekking og oppdrett av fisk og skalldyr. Totalregnskapet for fiske- og fanstnæringen omfatter bare a) Hav- og kystfiske og b) Sel- og hvalfangst. 3) Matfiskoppdrett er tatt med som vedlegg, mens c) Ferskvannsfiske er det ikke gjort beregninger for. På inntektssiden er den viktigste post verdien av registrert førstehåndslevert fisk mv., som inkluderer skalldyr og bløtdyr, rogn og lever, og fiskeprodukter tilvirket om bord i fiskefartøyer. Fra og med totalregnskapet er alle mengdetall i rund vekt. Noen av mengdetallene er derfor ikke sammenliknbare med tall i tidligere publikasjoner. Videre inngår verdien av annen ilandbrakt fangst, dvs. verdiutbyttet av selfangst og hvalfangst, uregistrert fangst, og fiskernes forbruk av egen fangst. Under inntektene tas også med verdien av fiskernes egne monterings- og vedlikeholdsarbeider på egne varige driftsmidler (farkoster, redskap, sjøhus mv.). Bortsett fra fiskernes inntekter av fraktfart med egne fiskebåter, er inntekter som fiskere og fangstfolk har med virksomhet utenom fiske og fangst, f.eks. ved industri- og anleggsarbeid, jordbruk og skogbruk, holdt utenom beregningene. Subsidier som utbetales til fiskere gjennom salgslagene inngår i førstehåndsverdien av ilandbrakt fangst. Avgift til salgslagene er trukket fra. På kostnadssiden inngår verdien av samlet forbruk av vareinnsats og tjenester levert fra andre næringssektorer (reparasjon, vedlikehold, drivstoff, agn, preserveringsstoffer, emballasje, assuranse, havneavgifter mv.). Videre tas på kostnadssiden med kapitalslit, dvs. den verdiforringelse som under produksjonenes gang har funnet sted på varig produksjonsutstyr som farkoster, redskap, sjøhus mv. Kostnadene er beregnet til den pris som næringen betaler, dvs. subsidier er trukket fra. I prisene som nyttes er merverdiavgiften, som ble innført fra 1. januar 1970, ikke inkludert verken i inntekter eller kostnader. Dette prinsipp er valgt fordi merverdiavgiften er uten virkning for nettoinntekten til registrerte næringsdrivende (da den ved fradragsretter er gjort nøytral). Ikke-registrerte produsenter (produsenter med mindre enn kr 6 000,- i årlig omsetning fra fiske eller annen næring) er også behandlet som om de var registrerte næringsdrivende. Dette er gjort dels ut fra det usikre beregningsgrunnlag, idet det også innenfor denne gruppe er adgang til_ registrering, og dels fordi det antas at beregnede merinntekter og merkostnader som merverdiavgiften utgjør for de ikke-registrerte produsenter i gjennomsnitt for gruppen vil være av tilnærmet samme størrelsesorden, og således i meget liten grad vil påvirke resultatet i totalkalkylen. Ved innføring av investeringsavgift fra 1. januar 1970 ble avgiften (13 prosent) stort sett lagt på varer og tjenester som tidligere var belagt med omsetningsavgift (13,64 prosent). Avgiften er kostnadsført under de respektive poster. Ikke-registrerte næringsdrivende er ikke avgiftspliktige. Investeringsavgiften er likevel beregnet brutto, da det for de enkelte kostnadsposter ikke foreligger materiale som kan danne grunnlag for beregning av andelen av varer og tjenester som går til ikkeregistrerte produsenter.

9 8 Ved å trekke de samlede kostnader fra de samlede inntekter kommer en fram til fiske- og fangstnæringens nettoprodukt, som således er definert som den samlede produksjonsverdi i denne næring med fradrag for de varer og tjenester som er mottatt fra andre næringssektorer og for kapitalslit. Dette gir et uttrykk for den inntekt som er skapt i beregningsåret av den arbeidskraft og den kapital som er satt inn i fiske- og fangstnæringen. For å komme fram til det faktiske vederlag til arbeid og kapital må en legge til statstilskott og trekke fra produktavgift på fisk som ikke inngår ved beregningen av de enkelte poster. Når en videre fra vederlaget til arbeid og kapital trekker renteutgifter på lånt kapital, framkommer vederlaget til arbeid og egenkapital. Ved deretter å trekke fra rentegodtgjørelse til egenkapital kommer en endelig fram til de beregnede totale arbeidsinntekter. Noe av den totale arbeidsinntekt for fisket og fangsten vil tilfalle personer som har sitt hovedyrke i andre næringer. På den annen side omfatter ikke beregningene det som fiskerbefolkningen tjener ved virksomhet utenfor fisket, f.eks. i jordbruk, industri mv. Oppstillingen av totalregnskapet bygger for en stor del på offisiell statistikk.. For en rekke poster er imidlertid det statistiske grunnlag mangelfullt eller usikkert. Under gjennomgåelsen av de enkelte regnskapsposter er det gjort nærmere rede for beregningsgrunnlaget og beregningsmetodene. 2. INNTEKTER 2.1. Oversikt Verdien av registrert førstehåndslevert fisk mv. utgjorde i årene rundt 93 prosent av fiske- og fangstnæringens totale inntekter (se tabell 1). De resterende 7 prosent av totalinntekten fordelte seg på sel- og hvalfangst, uregistrert fangst, fangst til eget bruk, inntekt av fraktfart, egne investerings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider på egne varige driftsmidler. y Tabell 1. Oversikt over fiske- og fangstnæringens totalinntekt 1979 ' * Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. I alt 3 399,3 100, ,3 100, ,8 100, ,3 100,0 Registrert førstehåndslevert fisk mv ,3 92, ,9 92, ,6 93, ,0 92,7 Sel- og småhvalfangst 48,2 1,4 51,5 1,4 49,3 1,1 52,9 1,3 Uregistrert fangst 80,3 2,4 87,7 2,3 94,5 2,2 104,0 2,5 Fangst til eget bruk 10,1 0,3 10,5 0,3 10,7 0,2 11,2 0,3 Fraktfart 17,9 0,5 17,3 0,5 17,5 0,4 17,0 0,4 Egne investeringsarbeider 7,4 0,2 7,9 0,2 8,4 0,2 9,0 0,2 Egne reparasjons- og vedlikeholdsarbeider 93,1 2,7 98,5 2,6 105,8 2,5 113,2 2, Registrert førstehåndslevert fisk mv. Tabell 2 viser for hvert av de fire årene mengde og verdi av registrert førstehåndslevert fisk mv. i 10 hovedgrupper. Tabell 4 gir detaljerte mengde- og verditall for de enkelte fiskeslag. Verdien av registrert førstehåndslevert fisk mv. er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten etter fradrag av merverdiavgift, men uten fradrag av produktavgift. Førstehåndsverdien inkluderer tilskott av forskjellige slag og de tillegg i råstoffpriser som skyldes fiskers egen tilvirking av fangsten. Avgift til salgslarvene er trukket fra. Godtgjøring for føring skal i prinsippet inngå i fiskeristatistikkens førstehåndsverdi. Det er mulig at en mindre del av denne føringsgodtgjørelsen ikke er kommet med.

10 9 Totalfangsten i 1979 utgjorde tonn til en verdi av mill.kr. I forhold til året før var dette en økning i ilandført kvantum på rundt tonn eller 2 prosent. Sammen med en prisøkning på gjennomsnittlig 5 prosent medførte dette at total førstehåndsverdi kom til å ligge høyere enn året for. I 1980 var det en kvantumsmessig tilbakegang på vel tonn i forhold til Totalfangsten ble således tonn. Imidlertid steg verdien på det ilandførte kvantum med 371 mill.kr til mill.kr. Førstehåndsverdien av levert fangst i 1981 økte med 14 prosent til mill.kr. Ilandfort kvantum økte med 6 prosent og kom oppi tonn. Både mengde og verdi av førstehåndslevert fisk sank i 1982 i forhold til året før med henholdsvis 2 og 3 prosent. Den totale fangstmengden på tonn var en tilbakegang på tonn. Verdien var mill.kr i 1982, som er 115 mill.kr lavere enn året før. De enkelte fiskerier i-1982 I samsvar med avtalen mellom Norge og Sovjetunionen fikk Norge en torskekvote på tonn medregnet tonn kysttorsk. Dessuten gav Sovjet tonn av sin kvote norsk-arktisk torsk til Norge slik at totalkvoten ble på tonn. I Nordsjøen utgjorde Norges andel tonn torsk, hvorav 600 tonn ble overført til Sverige. I 1982 ble det i alt fisket tonn torsk til en førstehåndsverdi av mill.kr. Fangsten av sei viste en kvantumsmessig økning med tonn fra 1981 til 1982, mens verdien sank med 32 mill.kr i samme periode. Totalt var fangstmengden tonn til en verdi av 527 mill.kr. Utbyttet av rekefisket økte med vel tonn til tonn, og verdien økte med om lag 47 mill.kr til 416 mill.kr. For vinterloddefisket var det fastsatt en norsk totalkvote på tonn i Både vinter- og sommerloddefisket var regulert ved fartøykvoter. Totalt sank fangstmengden med tonn til f tonn. Verdien sank med 71 mill.kr til 629 mill.kr i forhold til De norske kvotene av kolmule i EF-sonen (vest for De britiske øyer) og ved Færøyene, var i 1982 på henholdsvis og tonn. Totalt ble det oppfisket tonn som er tonn mer enn i Likevel sank verdien med 2,5 mill.kr til 64 mill.kr. Fisket etter sild var også i 1982 underlagt strenge reguleringer. Fangst av atlanto-skandisk sild ble begrenset til en kvote på tonn med garn og tonn med not. Fangsten for 1982 viser en oppgang på tonn til tonn. Verdien økte med 28 mill.kr til 79 mill.kr. Brislingfisket i norsk sone i Nordsjøen var ikke kvoteregulert, mens fisket etter havbrisling i EF-sonen var begrenset til tonn for norske fiskere. Fisket var regulert med fartøykvoter. Norske fiskere kunne totalt fange tonn makrell i Nordsjøen og Skagerrak i I tillegg kunne Norge som prøvefiske ta et kvantum på tonn nord for 62 N. I området vest for Skottland og den vestlige del av den engelske kanal fikk Norge ta tonn makrell. Det ble også gjort avtale med Færøyene om at Norge kunne fiske inntil tonn i"færøysk sone nord for 62 N. I alt utgjorde oppfisket kvantum tonn mot tonn i Førstehåndsverdien sank og var henholdsvis 122 og 128 mill.kr.

11 10 Tabell 2. Mengde og verdi av førstehåndslevert fisk og sild mv. 9 grupper * Tonn kr Tonn kr Tonn kr Tonn kr rund vekt rund vekt rund vekt rund vekt I alt Sild og brisling Lodde, øyepål, tobis, kolmule mv.1) Makrell og pir Torsk Sei, hyse, brosme, l ange mv.2) Kveite, blåkveite og annen flyndre Laks, aure, Al ' Annen og uspesifisert fisk 3 ) Skalldyr og4 bløtdyr mv. 4 ) ) Mv.=polartorsk, hestmakrel-1 og sardinella. 2) Mv.=blålange, lyr, lysing og hvitting. 3) Medregnet breiflabb, havål, håbrann, uer, steinbit, pigghå, rognkjeks, brugde, vassild, makrellstørje, horngjel og skate. 4) Mv.=akkar, tang og tare. K i 1 d e: Fiskeridirektoratet. Tabell 3. Anvendelse av det totale kvantum av førstehåndslevert fisk og sild mv Tonn pst.tonn Pst. rund vekt rund vekt 1981 Tonn rund vekt Pst. 1982* Tonn rund vekt Pst. I alt , , , ,0 Ising, fersk , , , ,4 Frysing , , , ,5 Henging , , , ,4 Salting, krydring,. " røyking , , ' 8, ,7 Hermetisering , , , ,7 Oppmaling og dyrefor t) , , , ,8 Agn , , , ,5 1) Medregnet tang og tare. K i 1 d e: Fiskeridirektoratet.

12 Tabell 4. Fangstmengde og førstehåndsverdi, etter fiskeslag * Fiskeslag m.m. Tonn kr Tonn Tonn k kr Tonn kr rund vekt rund vekt rund vekt rund vekt Fangst ial t , e Al Havål Laks, sjøaure Sommerlodde Vinterlodde Vass i ld :, Annen au re Kveite Rødspette B l åkveite Smørflyndre Annen flyndre Brosme Skrei Vårtorsk Annen torsk Lys i ng Lange Blål ange Hyse Sei Lyr Polartorsk Øyepål Kol mu le Hvitting Steinbit Tobi s Uer ' Rognkjeks ' Brei fl abb Horngjel Hestmakrel l Smås i ld Feitsi ld Vi nters i l d Nordsjøs i ld Fjordsi ld Kystbrisling Havbrisling Makrellstørje Makrel l Pir Håbrann Brugde Pigghå 7 314, Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Annen fisi sk Uspesifisert Hode Tang og tare K i 1 d e: Fiskeridirektoratet.

13 , - 12 Tabell 5. Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) Tonn rund vekt lofj ø^ Frys- Heng- Fiskeslag m.m. I alt Salting Herme- Fersk krydring ol^e,,^ Agn ing ing tikk røyking dyrefor Annen bruk Fangst i alt Al Havål 3 3 Q Laks, sjøaure Lodde Vassild Annen aure Kveite Rødspette Blåkvei te Smørflyndre Annen fl ynd re Brosme , 58 3 Skrei Vårtorsk Annen torsk Lys ing Lange B l ål ange Hyse Sei Lyr Polartorsk ^ øyepål , Kolmule Hvitting Steinbit Tobi s Uer Rognkjeks Brei fl abb Horngjel " Hestmakrel l Småsi ld Feitsild " Vi nters i ld Nordsjøsild Fjordsi ld Brisling Y - varebrisling Makrellstørje Makrell Pir _ - Håbrann Brugde Pigghå Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Akkar Annen fisk Uspesifisert Tang og tare ) Bruken av fangsten slik den er oppgitt på sluttseddelen. Den faktiske bruken kan være en annen. 2) Medregnet klippfisk. K i 1 d e: Fiskeridirektoratet. 0 0

14 13 Tabell 5 (forts. Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) Tonn rund vekt Fiskeslag m.m. I alt Fersk Frys- Heng- Saltin, Herme- Mjøl, Annen krydrin ing ing tikk ol^e Agn,^ bruk røyking j dyrefor Fangst i alt Al Havål Laks, sjøaure ) Lodde Vass i ld Annen aure Kveite ^ ' Rødspette _ - ^ ,., 0-0 Blå kveite Smørflyndre ' - 4 Annen flyndre ` - 2 Brosme Skrei Vårtorsk Annen tors k.:...l Lysing Lange Bl ål ange Hy se '- 2 Sei Lyr Polartorsk Øyepå l Kolmule Hvitting Steinbi t ` - 0 Tobis Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel Hestmakrel l Småsild.....: Feitsild Vintersild Nordsjøsild Fjordsild Brisling Y - varebrisling Makrellstørje Makrel l Pir Håbrann Brugde Pi gghå Skate, rokke Krabbe _ 0 Hummer Sjøkreps Reke Akkar Annen fisk Uspes i f isert Tang og tare ) Se note 1, s ide ) Se note 2,.side 12. 3) Medregnet matmjøl, Nor Sea Mink-mjøl og lodde til rognproduksjon

15 14 Tabell 5 (forts.). Anvendelse av førstehåndslevert fangst» Tonn rund vekt Frys- Heng- Salting, Herme- Fiskeslag m.m. I alt Fersk krydring olje,gagn ing ing tikk røyking ) dyrefor Annen bruk Fangst i alt Al Havål La ks, sjøaure Lodde Vassild Annen aure Kvei te Rødspette Blåkveite. * Smørflyndre Annen flyndre Brosme Skrei ' Vårtorsk ' Annen torsk ' Lysing Lange, Blålange Hyse Sei Lyr Pol artorsk øyepål Kolmule Hvitting Steinbit Tobi s Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel Hestmakrell Småsild Feits i ld Vintersild Nords jøs i ld Fjordsild Bri sli ng Y -varebrisling Vinterbrisling Makrellstørje Makrell Pi r Håbrann Brugde Pigghå Skate, rokke Krabbe ` Hummer Sj økreps Reke Akkar Annen fisk Uspes i f i sert Tang og tare ) Se note 1, side 12. 2) Se note 2, side

16 15 Tabell 5 (forts. Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) * Tonn rund vekt Fiskeslag m.m. Frys- Heng- Salting, Herme- MjoI I alt Fersk A ing ing krydring tikk olje,aagn røyki ng ) dyrefor Annen bruk Fangst i alt Al Havål Laks, sj øaure Lodde Vassild Annen aure Kveite Rødspette Blåkvei te Smørflyndre Annen flyndre ' Brosme ' Skrei G66 ^ _ - - Vårtorsk,41 760` Annen torsk ' Lysing _ Lange B l ålange , Hyse ' Sei Lfr Polartorsk øyepål ^ Kolmule Hv i tting Steinbi t Tobi s Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel _ - - Hestmakrell Småsild Feitsil d '819 _ Vintersil d Nordsjøs i l d Fj ords i ld Bris l ing Y -varebri sl ing Vi nterbrisl i ng Makrel l størje Makrell Pir Håbrann Brugde Pigghå S kate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps _ Reke Akkar Annen fisk Uspesi f i sert Tang og t a re ) S e note 1, s i d e 12. 2) Se note 2, si de

17 16 Tabell 6. Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) kr Mjøl Frys- Heng- Salting, Herme- Fiskeslag m.m.. I alt krydring olje, Agng ing ing tikk røyking dyrefor Annen bruk Fangst i alt Al Havål Laks, sjøaure Lodde Vassild Annen aure Kveite Rødspette Blåkvei te Smørflyndre Annen flyndre ' Brosme Skrei Vårtorsk Annen torsk...., Lysing Lange Blål ange Hyse Sei '193 * Lyr Polartorsk øyepål Kolmule Hvitting Steinbit Tobis Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel Hestmakrell Små s i ld Fei ts i ld a Vintersild Nordsjøs i ld Fjordsild Brisling Y-varebrisl i ng * Makrellstørje Makrell , Pir Håbrann Brugde Pigghå Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke ' Akkar Annen fisk Uspesifisert Hode Tang og tare ) Se note 1, side 12. 2) Se note 2, side

18 17 Tabell 6 (forts. Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) kr Salting, Mjøl, Frys- Heng- Herme- Fiskeslag m.m. Ialt Fersk krydring l.^e,^ ing ing tikko røyking 2i dyrefor Agn Annen bruk Fangst i alt Al Havål _ Laks, sjøaure Lodde ) Vassi ld Annen aure ; Kvei te ; Rødspette Blåkveite Smørf l yndre ' Annen flyndre Brosme Skrei Vårtors k Annen tors k ' Lysing Lange Blålange Hyse Sei Lyr Polartorsk = øyepål Kolmule Hvitting Steinbi t Tobis Uer Rognkjeks Brei fl abb Horngjel 3 3 ' - j Hestmakrel l _ 300 Småsild Feitsild Vintersild Nordsjøsild Fjordsild Bri s l ing Y - varebrisling Makrellstørje Ma kre ll Pir Håbrann Brugde Pigghå Skate, rokke Krabbe Hummer Sj økreps Reke Akkar Annen fisk Uspesifisert Hode Tang og tare ) Se note 1, side 12. 2) Se note 2, side 12. 3) Se note 3, side

19 18 Tabell 6 (forts.). Anvendelse av førstehåndslevert fangst. 1) kr Salting, Frys- Heng- a Herme- Mjøl, Fiskeslag m.m. I alt Fersk krydring olje, ing ing tikk røyking ' dyreflir Agn Annen bruk Fangst i alt Al Havål La ks, sjøaure Lodde Vassild Annen aure r Kvei te Rødspette Blåkveite Smørflyndre Annen flyndre Brosme Skrei ' Vårtorsk Annen torsk Lysing Lange Blålange Hyse Sei Lyr Polartorsk , Øyepål Kolmule Hvitting Steinbi t Tobis Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel Hestma krel l ' Småsild Feitsild Vintersild Nords jøs i ld Fjordsild Bri sl i ng Y -varebrisling Vi nterbri sli ng Makrellstørje Makrell Pir Håbrann Brugde Pi gghå Skate, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps Reke _ Akkar Annen fisk Uspesifisert Hode Tang og tare ) Se note 1, side 12. 2) Se note 2, side

20 Tabell 6 (forts. Fiskeslag m.m. Anvendelse av førstehåndslevert fan9 st. l ) * kr. I alt Fersk Frysing 19 He ng- Salting, Herme- Mj øl, krydring olle, Agn ing t ikk røyking I dyrefor Annen bruk Fangst i alt Al Havål 2 Laks, sjøaure Lodde Vassild Annen aure 13 Kveite Rødspette Bl åkvei te Smørflyndre. 479 Annen flyndre 290 Brosme Skrei Vårtorsk Annen torsk Lysing Lange Blålange Hyse Sei Lyr Polartorsk 46 Oyepå l Kolmule Hvitting 144 Steinbit Tobi s Uer Rognkjeks Breiflabb Horngjel 0 Hestmakrel l 16 Småsild Feitsi ld Vintersi ld Nordsjøs ild Fjordsi l d Brisling Y-varebrisling Vinterbrisling Makrellstørje Makrel l Pir - Håbrann 307 Brugde Pi gghå Skat e, rokke Krabbe Hummer Sjøkreps 253 Reke Akkar Annen fisk Uspesifisert Hode Tang og tare ) Se -note 1, side 12. 2) Se note 2, side 12.

21 Tabell 7. Førstehåndslevert fisk og sild mv., etter salgslag 20 Salgslag * Tonn kr Tonn kr Tonn kr Tonn kr rund vekt rund vekt rund vekt rund vekt I alt Fjordfisk S/L Skagerrakfisk S/L Rogaland Fiskesalgslag S/L S/L Hordafisk ' Sogn og Fjordane, Fiskesalslag ] Sunnmøre og Romsdal Fiske- salslag Norges Råfisklag Norges Makrelllag S/L ? Håbrandf i s kernes Salslag Noregs Sildesalslag Fe i ts i ldfi skernes Salgslag Omsatt utenom - salgslagene K i 1 d e: Fiskeridirektoratet Sel- og småhvalfangst Verdiutbytte av selfangst sank, mens hvalfangsten steg med 11,5 prosent fra 1981 til Totalt steg verdiutbytte med 7 prosent fra 1981 til Tabell 8. Sel- og småhvalfangst Art Antall kr Antall kr Antall kr Antall kr Sel og småhval Sel i alt Grønlandssel Klappmyss Annet Småhval i alt 1) Vågehval Spekkhogger ) I verditallene er det medreknet alle tilskudd til fanger. K i 1 d e: Fiskeridirektoratet.

22 Uregistrert fangst og fangst til eget bruk Tallene for fangst til eget bruk bygger på mengdeoppgaver fra fiskeritellingen for 1971 over fiskernes forbruk av egen fangst. For senere år er det regnet med årlig nedgang på 5 prosent. De årlige verditall er beregnet på grunnlag av prisene for fisk til fersk anvendelse i vedkommende år. Beregningene er foretatt særskilt for torsk, sei, hyse, sild, makrell, uer og en sekkepost "andre sorter". Uregistrert fangst er fisk som fiskerne omsetter direkte til forbrukerne uten at fangsten blir registrert i fiskeristatistikken. Verditallene for uregistrert fangst bygger på anslag gjort i Fiskeridirektoratet for en del år siden, på grunnlag av blakt annet forbruksundersøkelser. For senere år har en regnet med uforandrede, mengder og brukt prisutviklingen for fangst til eget bruk. Tallene er meget usikre. Tabell 9. Uregistrert fangst og fangst til eget bruk kr * Uregistrert fangst Fangst til eget bruk Egne monterings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider Denne posten omfatter verdien av det arbeid som fiskerne selv utfører på egne varige driftsmidler (redskap, farkost, sjøhus mv.). For året 1971 er ukeverkstall fra fiskeritellingen for 1971 brukt. Egne monteringsarbeider (redskap) er anslått til 1/4 av fiskernes-for- og etterarbeid til fisket. For senere år har en regnet med 3 prosent årlig nedgang i arbeidsinnsatsen. Timetallet pr. uke er satt til 35. Timelønnen er beregnet på grunnlag av lønnssatser i korresponderende ervervsmessig virksomhet. En har for redskapene (montering, reparasjon og vedlikehold) gått ut fra lønnstellingen i 1971, gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv overtidstillegg og andre tillegg på tidlønnsarbeid, voksne menn, produksjonsarbeidere i repslagerier og fiskegarnfabrikker. For senere år har en økt denne lønnssats i takt med utviklingen i gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i tekstilfabrikker (lønnsstatistikk fra NAF), eksklusiv betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. En har for farkost gått ut fra lønnstellingen i 1971, gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn, produksjonsarbeidere, hjelpearbeidere i treskipsbyggerier, eksklusiv overtidstillegg og andre tillegg på tidlønnsarbeid. For senere år har en økt denne lønnssats i takt med utviklingen i gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i skipsbyggerier (lønnsstatistikk fra N.A.F.), eksklusiv betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. En har for sjøhus mv. framskrevet timefortjenesten i takt med utviklingen i gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn, hjelpearbeidere, håndverksbedrifter i tømrerfaget (lønnsstatistikk fra N.A.F.), eksklusiv betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. De time lønninger som er brukt i beregningene blir dermed (kr): Redskap Farkost Sjøhus mv ,08. 30,23 28, ,04 32,31 30, ,14 35,94 33, ,51 39,45 38,21

23 Tabell 10. Egne arbeider på egne varige driftsmidler. Mill.kr ' I alt 100,5 106,4 114,2, 122,2 Monteringsarbeider på redskap 7,4 7,9 8,4 9,0 Reparasjons- og vedlikeholdsarbeider 93,1 98,5 105,8 113,2 På redskap 47,6 51,0 54,4 58,0 På farkost 39,9 41,4 44,7 47,6 På sjøhus mv. 5,6 6,1 6,7 7, Fraktfart Denne post omfatter inntekt opptjent av'fiskere som i en del av året driver fraktfart med fiskefarkoster. Tallene er anslått i Statistisk Sentralbyrå. Tabell 11. Fraktfart. Mill.kr ,9 17,3 17,5 17,0 3. KOSTNADER 3.1. Oversikt Verdien av samlet forbruk av vareinnsats og tjenester fra andre næringssektorer utgjorde i årene om lag 61 prosent av fiskerisektorets totale kostnader (se tabell 12). Av kostnadene til vareinnsats er det drivstoff-, reparasjons- og vedlikeholdsutgifter som teller mest. Den største hovedpost på kostnadssiden er kapitalslitet, dvs. den verdiforringelse som under produksjonens gang har funnet sted på varig produksjonsutstyr som farkoster, redskap, sjøhus mv. Kapitalslitet utgjorde i årene om lag 39 prosent av totalkostnadene. Tabell 12. Oversikt over fiske- og fangstnæringens totalkostnader * 1982* Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. I alt 2 357,2 100, ,1 100, ,6 100, ,0 100,0 Vareinnsats 1 449,8 61, ,4 60, ,0 61, ,2 61,9 Herav drivstoff (439,3) (18,6) (508,0) (20,3) (564,9) (21,1) (642,3) (23,6) Kapitalslit 907,4 38,5 979,7 39, ,6 38, ,8 38,1 Det er nedenfor gjort rede for hvordan de enkelte kostnadsposter er beregnet Vareinnsats Reparasjons- og vedlikeholdskostnader og drivstofforbruket er beregnet i Statistisk Sentralbyrå (se og 3.2.2). Beregningen av de andre kostnadspostene bygger dels på resultater fra Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser for fiskefartøyer, dels på andre opplysninger fra Fiskeridirektoratet (se 3.2.3, og 3.2.5).

24 23 Tabell 13. Kostnader til vareinnsats. Mill.kr * 1982* A. I alt (B+C) 1 449, , , ,2 B. Varer og tjenester mottatt fra andre sektorer 1 356, , , ,0 1. Reparasjon og vedlikehold 735,9 737,1 742,7 699,6 På redskap. 62,6 59,660,0 72,0 På farkost 670,5 674,4 679,3 623,8 På sjøhus mv. 2,8 3,1 3,4 3,8 2. Drivstoff r, 439,3 508,0 564,9 642,3 Brenselolje r 403,1 470,0 523,1 596,9 Bensin 10,7 1 3,4 14,4 14,6 Smøreolje og smørefett 25,5 24,6 27,4 30,8 3. Agn 25,1 24,7 31,2 46,0 Fryst akkar 7,6 12,4 17,7 33,2 Fryst makrell, pir 16,2 10,0 10,6 9,8 1 Annet,3 2,3 2,9 3,1 4. Salt, is, sukker, krydder 8,7 10,6 14,0 14,3 5. Ka sser, tønner, annen emballasje 6,1 6,5 7,0 7,8 6. Vedl i kehol dsrekvi s i ta 67,4 70,8 90,6 89,4 7. Assuranse 23,8 18,0 14,9 14,0 8. Havnetjenester. 5,0 5,3 6,1 6, 6 9..Annen var e innsats 37,0 39,2 45,4 40,0 10. Uspesifisert vareinnsats 8,4 9,7 13,4 15,0 C. Egne reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, lønn 93,1 98,5 105,8 113, Reparasjon og vedlikehold mottatt fra andre sektorer Denne posten omfatter reparasjons- og vedlikeholdskostnader utover kostnader til vedlikeholds rekvisita som forbrukes i det daglige stell og pass. Materialer som medgår til egne reparasjons- og vedlikeholdsarbeider på' egne varige driftsmidler er anslått til 50 prosent av beregnet "lønn" for det arbeid som fiskerne selv utfører på egne varige driftsmidler. Selve lønnen er ført som egen post i tabell 13. Bortsatt reparasjonsarbeid på sjøhus mv. antas å være ubetydelig. For fiskeredskap er bortsatt reparasjonsarbeid anslått lik verdi av reparasjonsarbeid på fiskeredskap utført av næringen "Produksjon av tauverk og nett" (Kilde: Statistisk Sentralbyrås industristatistikk). Bortsatt reparasjonsarbeid på fiskefarkoster er anslagsvis satt lik 95 prosent av verdien på reparasjonsarbeid på fiskebåter utført av industrien (Kilde: Statistisk Sentralbyrås industristatistikk) tillagt reparasjoner i utlandet (Kilde: Statistisk Sentralbyrås utenriksregnskap) Drivstoff Fra petroleumsstatistikken oppgis salg fra oljeselskapenes egne anlegg til fiskenæringen, mens salg til fiskenæringen fra andre anlegg (forhandlersalg) blir gruppert sammen med innenriks sjøtrans port. Andelen av forhandlersalget til fiskenæringen er anslått ut fra drivstoffutgiftene fra lønnsomhetsundersøkelsen for fartøyer over 40 fot. Prisgrunnlaget er direkte oppgaver fra oljeselskapene samt Prisdirektoratets maksimalpriser Agn Ifølge Fiskeridirektoratet ble det gitt subsidier for tonn i 1979, tonn i 1980, tonn i 1981 og tonn i Agnkvantumet i 1982 fordelte seg med 111 tonn sild, tonn makrell, 80 tonn lodde, tonn akkar og 214 tonn reker. Følgende anslåtte priser er lagt til grunn for beregning av agnkostnadene i 1982: Sild kr 1,67 pr. kg, makrell kr 1,36 pr. kg, akkar kr 2,68 pr. kg, lodde kr 0,97 pr. kg og reker kr 13,50 pr. kg.

25 Salt e is = sukker og krydder Kostnadstallene for salt bygger på oppgaver over ilandbrakt saltet fisk og saltet sild og beregninger av medgått salt pr. tonn fisk og pr. tønne sild. Ilandbrakt kvantum av saltet fisk i rund vekt i 1982 var tonn. Saltprisen steg til kr 419,20 pr. tonn fisk Kasser, tønner og annen emballasje Kostnadene for kasser er anslått til 1,0 mill.kr, mens kostnadene for tønner, som er beregnet på grunnlag av ilandført saltet, krydret og sukret sild, har vært ubetydelig i de senere år. Kostnadstallene for annen emballasje bygger på oppgaver over fabrikktrålernes og saltfisktrålernes forbruk av engangsemballasje. Denne kostnadsposten som i 1979 var på 5,1 mill.kr, var i t på 5,5 mill.kr, i 1981 på 6,0 mill.kr og i 1982 på 6,8 mill.kr Vedlikeholdsrekvisita Denne posten omfatter vedlikeholdsrekvisita som forbrukes i det daglige stell og pass. Kostnadene er anslått med støtte i resultatene fra Fiskeritellingen, lønnsomhetsundersøkelsene for fiskefartøyer samt Totalregnskapets tall for reparasjoner og vedlikehold Assuranse Kostnadsposten assuranse er beregnet som et nettotall, dvs. som differansen mellom premier for året og mottatte erstatninger for skader inntruffet i året. Kostnadstallene er anslått på grunnlag av resultatene fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser og oppgaver fra Reassuranseinstituttet for Fiskefarkoster Havnetjenester; annen vareinnsats Disse kostnadspostene er anslått ved hjelp av resultatene fra Fiskeridirektoratets iønnsomhetsundersøkelser Uspesifisert vareinnsats Kostnaden dekker driftsutgifter i utlandet og bygger på anslag i Statistisk Sentralbyrå Kapitalslit Her er nyttet nasjonalregnskapets kepi tal sl ittal l for fiske og fangst. Disse er i likhet med realkapitalen beregnet på grunnlag av bruttoinvesteringene i faste priser i de tilbakegående år og anslag for levetid for de ulike kapitalartene. Realkapital og kapitalslit i faste priser omregnes til løpende priser ved bruk av prisindekser for anskaffelse av de ulike kapitalartene. Beregningene er utført særskilt for de tre kapitalartene farkost, redskap og sjøhus mv. Dessuten er nå farkost oppdelt i 3 komponenter med forskjellige levetider. Disse er for skrog 40 år, 15 år for motor og 10 år for annet utstyr. Nasjonalregnskapets levetid for de 2 andre kapitalarter er 6 år for redskap og 45 år for sjøhus mv. Bruttoinvesteringene for redskap og farkost bygger på industri- og utenrikshandelsstatistikk, mens bruttoinvesteringene for sjøhus mv. er anslag. De løpende bruttoinvesteringsberegninger utføres med støtte i de periodiske fiskeritellingene.

26 25 Tabell 14. Bruttoinvesteringer etter art. Mill.kr Kapitalart 1979 Verdi Verdi i lop- i ende priser priser 1980 Pris- Verdi Verdi indeks i løp- i 0975= ende ) priser priser 1981* Pris- Verdi Verdi indeks i løp- i (1975= ende ) priser priser 1982* Pris- Verdi Verdi Prisindeks i løp- i indeks (1975= ende (1975= 100) priser priser 100) A. Bruttoinvestering (B- C) 789,4 591,7 594,7 388,9 834,7 526,3 647,7 385,4 B. Anskaffelser Rorbuer, sjøhus Fiskebåter Fiskeredskap 4,5 3,6 600,0 457,5 294,9 257,2 125,0 131,1' 114,7 3,3 494,0 216,2 2,4 137,5 3,5 336,7 146,7 604,9 167,2 129,3 318,0 2,4 377,8 229,0 145,8 160,1 164,0 3,7 475,0 223,0 2,3 160,9 279,4 170,0 151,3 147,4 C. Salg av fiskebåter ,0 126,6 86,9 118,8 117,4 101,2 91,7 82,9 110,6 54,0 47,6 113,4 Tabell 15. Kapitalslit etter art. Mill.kr Kapitalart 1979 Verdi i Verdi i løpende priser priser 1980 Verdi i Verdi løpende priser priser 1981* 1982* Verdi i Verdi i Verdi i Verdi i løpende løpende priser pri ser priser pri ser 907,4 I al t 730,4 979,7 702, ,6 687, ,8 644,4 9,4 Rorbuer, sjøhus 7,5 9,6 7,0 9,6 6,6 10,0 6,2 549,3 Fi s kebåter 418,8 594,6 405,3 634,5 396,3 640,4 376,7 348,7 Fi s kereds kap 304,1 375,5 290,4 394,5 284,1 385,4 261,5 Tabell 16. Nedskrevet realkapital etter art. Mill.kr Kapital sli t 1979 Verdi i Verdi i løpende priser priser 1980 Verdi i Verdi i løpende 1975 priser priser 1981 * 1982* Verdi i Verdi i Verdi i Verdi i løpende løpende pri ser priser priser priser I alt 5 023, , , , , , , ,0 Rorbuer, sjøhus ,3 120,2 158,8 115,5 162,3 111,3 172,8 107,4 Fiskebåter 3 952, , , , , , , ,8 Fiskeredskap- 919,9 802,3 878,1 679,1 866,7 624,1 757,3 513,8

27 26 4. OPPGJØR 4.1. Oversikt Tabell 17. Sammendrag av totalregnskap for fiske- og fangstnæringen. Mill.kr * 1982* Sum inntekter 3 399, , , ,3 Sum kostnader 2 357, , ; ,0 Nettoprodukt 1042, , , ,3 Statstilskott 38,4 419,4 385,4 337,5 Produktavgift på fisk 105,4 117,4 125,7 146,1 Vederlag til arbeid og kapital 945, , , ,7 Renteutgifter til lint kapital 196,5 210,2 243,8 288,9 Vederlag til arbeid og egenkapital 748, , , ,8 Rentegodtgjørelse til egenkapital 207,4 257,6 318,3 304,5 Total arbeidsinntekt 541, , , ,3 Relative tall. 1979=100 Sum inntekter 100,0 111,4 126,3 123,6 Sum kostnader 100,0 105,6 113,4 115,6 Nettoprodukt - 100,0 122,7 155,2 141,9 Vederlag til arbeid og egenkapital 100,0 183,0 218,2 184,5 Total arbeidsinntekt 100,0 205,5 243,0 198, Nettoprodukt Fiske- og fangstnæringens nettoprodukt framkommer som forskjellen mellom næringens totale inntekter og summen av (i) tjenester og ikke-varige produksjonsmidler mottatt fra andre næringssektorer, og (ii) kapitalslit på fartøy, redskap og sjøhus Statstilskott Den største delen av statstilskottene til fiske- og fangstnæringen inngår ved beregningen av de,enkelte inntekts- og kostnadsposter i totalregnskapet. Tabell 18 viser visse statstilskott som ikke inngår i inntekts- eller kostnadspostene og som er lagt til nettoproduktet for å finne vederlag til arbeid og kapital. Tabell 18. Utbetalte statstilskott som er tatt med i sammendraget. Mill.kr I alt 38,4 419,4 385,4 337,5 Kondemneringstilskott l ) 8,6 98,8 93,8 26,4 Statsgarantert minstelott 27,2 95,4 74,5 68,0 Ferietilskott - 35,3 31,8 47,2 Delvis dekning av assuranse - 45,0 50,2 50,8 Kostnadsreduserende driftstilskott - 138,2 125,5 134,2 Tilskott til lineegning 5,1 7,8 9,5 Føring av fisk fra fjerne farvann 2,6 1,6 1,8 1,4 1) En del av tilskottet tilfaller personer som har trukket seg ut av næringen.