FISKERISTATISTIKK 1972

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 284 FISKERISTATISTIKK 1972 FISHERY STATISTICS 1972 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1976 ISBN

3 DOVES TRYKKERI A.S BERGEN

4 Forord Fiskeristatistikk 1972 følger stort sett samme opplegg som for året Konsulent Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen, 1. april 1976 Knut Vartdal Arthur Holm

5 Preface The fishery statistics for 1972 appear in the same form as the statistics for Mr. Bjorn Gullachsen, has written the survey and supervised the work on the compilation of the statistics. The Directorate of Fisheries, Bergen, 1. April 1976 Knut Vartdal Arthur Holm

6 Oversikt I. Det statistiske materialet II. Hovedresultater av fisket a. Mengde- og verdiutbyttet i alt III. De enkelte fiskerier a. Skrei- og vårtorskefisket b. Vintersildfisket c. Feit- og småsildfiske d. Islandsildfiske e. Nordsjøfisket f. Brislingfisket g. Makrellfisket h. Bunntrålfisket i. Loddefisket j. Andre fiskerier Seifisket Makrellstørjefisket Håbrannfisk Pigghåfisket Polartorsk Rekefisket Innhold Fisket i fjernere farvann Småhvalfangst og self angst Bruken av fangsten Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall, m v Fiskere Fiskefarkoster Anlegg for tilvirkning av fisk Produksjon Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter IV. V. VI. VII. VIII. IX. X. XI. Sammendrag på engelsk Figurer 1. Mengdeutbytte av sjøfisket Verdiutbytte av sjøfisket Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket. 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske 2. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m. v 3. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstmengdo Ar og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter Mengde- og verdiutbytte fordelt på fangstområder 6. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge III. De enkelte fiskerier. 7. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser og deltaking distriktsvis 8. Feitsild og småsild fordelt fylkes- og månedsvis 9. Nordsjøsild, øyepål m.v. fordelt på fangstfelter 10. Brisling. Bruken av brisling fordelt på fangst i norske fjorder og i Nordsjøen. 11. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangstmåneder og fangstområder 13. Loddefisket V. Bruken av fangsten. 14. Bruken av fangsten Bruken av fangsten, månedsvis i 1972 og i alt VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall m. v. 16. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 17. Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m. v. ved fisket og forstehåndsomsetningen 19. Enkelte driftsresultater for helårsdrevne større trålere. Gjen.snitt pr. fartøy Enkelte driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot. Gj.snitt pr. fartøy Side

7 21. Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Side Fiskets totalregnskap Nasjonalregnskapstall for fiske Kjente utlån til fiske m v 43 VII. Fiskere. 25. Tallet på fiskere Fiskere etter alder 45 VIII. Fiskefarkoster. 27. Tallet på registrerte fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde Tallet på åpne og dekte registrerte fiskefarkoster med maskin etter størrelse IX. Anlegg for tilvirkning av fisk. 29. Tallet på' anlegg for tilvirkning av fisk 47 X. Produksjon. 30. Produksjon av en del fiskeprodukter XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 31. Utforsel og innforsel av fisk og fiskeprodukter Tabeller. I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 54 II. De viktigste ilandbringelseskommuner 69 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 74 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på, anvendelse 76 VI. Fangstmengde etter redskapsarter 78 VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 80 IX. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 82 X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 84 XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 88 XII. Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 90 XIII. Vårfisket i Finnmark 94 XIV. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 95 XV. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 96 XVI. Selfangsten. Deltaking og utbytte 98 XVII. Antall fiskere fordelt på kyststrøk 1948, 1960, 1971 og XVIII. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde XIX. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper XX. Bruken av verdens-fangsten1958, XXI. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 1958, Vedlegg. 1. Omregningsfaktorer Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoologiske, engelske, franske og tyske navn Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 115 Standardtegn.. Oppgave mangler Null f Mindre enn en halv av den brukte enhet 0, Foreløpig tall Rettet tall

8 Contents General survey. Page L The statistical material 11 II. Principal results of the fishery 12 a. Quantity and value of total landings 13 III. The individual fisheries 21 a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery 21 b. winter herring fishery 24 c. Fat and small herring fishery 24 d. Icelandic herring fishery 24 e. Fishery in the North Sea 24 f. Sprat fishery 26 g. Mackerel fishery 28 h. Ground fish trawling 28 i. Capelin. fishery 30 j. Other fisheries 31 Saithe 31 Tuna 31 Porbeagle 31 Picked dogfish 31 Polar cod 31 Deep water prawn 31 Fisheries in distant waters 32 IV. Sealing and catch,,f small whales 32 V. Disposition of landings 33 Vi. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts figures etc 35 VIl. Fishermen 44 VI1I. Fishing vessels 45 IX. Plants for fish processing 47 X. Production 49 Xi. Exports and imports of fish and fishery products 49 English summary 51 Diagrams 1. Total landings of marine fish Total value of marine fish catches Textual tables. II. Principal results of the fishery. 1. Total yield of the Norwegian sea fisheries Quantity and value by species etc The ranging of the individual species of fish according to the catch quantities Year and quantity of record-catch of each species The product weight and value of landed processed fish Landings and value by fishing areas Landings in Norway by foreign fishing vessels 21 The individual fisheries. 7. Spawning cod- and Finnmark young cod fisheries. - Disposition, and participation by districts The fat herring, and small herring fisheries, by counties and months North Sea herring, Norway pout etc. by fishing grounds The sprat fishery. Disposition of landings from Norwegian fjords and the North. Sea Landings of mackerel and young mackerel by fishing gear, The bottom trawl fishery. Catches by months and fishing grounds The capelin fishery V. The disposition of the catch. 14. Disposition of cath, Disposition of catch by months 1972 and total VI. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts figures etc. 16. Price indices for fish etc. at first hand sales Average first hand prices in Norwegian kroner per metric ton for each species of fish, etc Government grants and payments from price regulation funds for the regulation of prices and expenditure etc. in connection with fishery and the first hand sales of fish, Mill. kr Economic results for whole-year operated larger trawlers Average per vessel Some mainfigures showing the economic results for selected groups of whole-year operated fishing vessels over 40 feet. Average per vessel 40

9 Page 21. The fishermens annual income by district. Average per fisherman Aggregate account of fishery, National account figures for fishery at current prices Registered loans to the fishing industry 43 VII. Fishermen. 25. The number of fishermen Fishermen by age 45 VIII. Fishing vessels. 27. Registered powered fishing vessels by counties and length Open and decked powered fishing vessels by size, IX. Plants for fish processing. 29. The number of plants for fish processing 47 X. Processing. 30. Production of some principal fishery products XI. Exports and imports of fish and fishery products. 31. Exports and imports of fish and fishery products, Appended tables. I. Quantity and value of landings by species, counties and fishery districts 54 II. The principal landing municipalities 69 In Quantity and value of landings by counties, fishery districts and municipalities 70 IV. Disposition of catches of the various species of fish 74 V. The value of the catches by species and disposition 76 VI. Catches by species and fishing gear 78 VII. Herring and sprat catches by fishing gear, VII1. Total landings by species and month 80 IX. Sales through the fishermens' sales cooperatives, by month 82 X. Catches in distant waters by fishing area and gear 84 XI. The spawning cod fishery. Participation by type of vessel, fishing gear, counties and fishery districts 88 XII. The spawning cod fishery. The catches by fishing gear, disposition, counties and fishery districts 90 XIII. The Finnmark young-cod fishery 94 XIV. The bottom trawl fishery. Vessels, fishing time and cathes in the various fishing areas and vessel size groups 95 XV. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 96 XVI.. Sealing. Participation and catches 98 XVII. The number of fishermen by coastal district 1948, and XVIII. The principal fishing nations ranged by total catch quantity XIX. Total world catch and some countries' national catches by main groups of species 101 XX. Disposition of world catch 1958, XXI. Norway as fishing nation in European and global scale 1958, Appendices. 1. Conversions factors Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund Fishery districts of Norway List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 juli Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 115 Explanation of Symbols.. Data not available Nil 0 } Less than half the final digit shown 0,0 Provisional figure Revised figure

10 Alfabetisk nite over sjøproduktene i statistikken Tekst Tabell I tabeller Side Side Tekst Tabell I tabeller Side Side Akkar Blåkveite Blålange Breiflabb Brisling Brosme Feitsild Fjordsild Flyndre, annen Forskjellig (annen fisk) Hestmakrell Hoder uspesifisert Horngjel..... Hummer Hvitting Hyse Håbrann Islandssild Kolmule.... Krabbe Kveite Laks Lange Lever av vårtorsk»» skrei » * annen torsk s» brugde 54-68»» hyse »» makrellstørje # * sei s # annen fisk Lodde Lyr Lysing Makrell Makrellhai Makrellstørje Nordsjøsild _.. 14 Pigghå (hå). _. 14 Piggvar og 27 Polartorsk Reke 14 og 23 Rogn av skrei 14» s vårtorsk 14»» annen torsk. 15»» rognkjeks 15»» annen fisk og og og Rødspette (gullflyndre) Sardinella og Sei... _ Sjøaure og Sjøkreps Skate Skrei Slettvar Smørflyndre mareflyndre) Småsild og 23 Steinbit (flekk- og grå-) Strømsild. _ og 26 Sverdfisk og 19 Tang (tørket) Tare (tørket) Tobis (sil) og 25 Torsk Torsk, annen 14 Uer (rødfisk) Vassild og 25 Vintersild Vårtorsk. 14 og 22 østers 15 Øyepål og 25 Al

11 Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Table Text 1 tables Page Page Table I Page Text tables Page Blue ling Brill 14 Blue whiting 14 and 25 Capelin and 30 Catfish Cod, Finnmark young.. 14 and , other , spawning J 14 and 22 Crab Eel Flatfish, other Garfish 15 Greenland halibut Haddock Hake Halibut Heads, unspecified Herring, fat and 23, small and 24, winter , fjord , North Sea and 25, Icelandic, 54-G8 14 H orse mackerel Ling_...,.,..., Liver, Finnmark young cod 15, spawning cod , other cod. basking shark , haddock saithe , tuna 54-68, other ',Aster Mackerel Mackerel, votuw.., Make, Mackerel shark I and Monk Norway lobster Norway pout and 25 Oyster 15 Picked dogfish Plaice Polar cod Pollack Porbeagle Prawn, deep water Redfish Roe, spawning cod 15, Finnmar young c od , other cok 15, lumpsudcker , other Sandeel and 25 Salmon Sardinella Saithe Sea trout Seaweeds, (kelp) dried », other Silver smelt, gr and 25 Silver smelt, less and 25 Skate Sprat and 27 Squid Swordfish 15 and 19 Torsk Turbot 14 Tuna Various Whiting Witch '

12 Oversikt Det statistiske materialet Fiskeristatistikk 1972 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten, import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, antall fiskere og fiskefartøy m. v. Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge. I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster ikke småhvalfangst og selfangst brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelder fangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i statistikken. Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg (råfiskvekt). Fisk som bringes på land i tinirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egen tabell for produktvekten av ilandbrakt tihirket fisk. I tabell 2 er tatt inn en rubrikk som viser all fangst i beregnet rund fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Med unntak av brisling skjer fordelingen av Askemengden på kommuner og fylker etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslags distrikt er fordelt på fiskested. Oppgavene over ilandbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet førstehåndsomsetning av fisk. Spesiell fangststatistikk over Asket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket og vårfisket i Finnmark gjennom oppsynene for disse to fiskerier. For fisket etter laks og sjøaure er tallene gitt av Statistisk Sentralbyrd. Oppgavene over østers og sanking av tang og tare fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne av selfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene. Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenem.ndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens register r merkepliktige norske fiskefarkoster.

13 Hovedresultater av fisket Det norske sjøfisket ga i 1972 et utbytte pa i alt tonn til en samlet førstehandsverdi av mill. kroner. Årsfangsten var tonn større enn i Mengdeutbyttet i 1972 var det nest høyeste i fiskerienes historie. Forstehåndsverdien i 1972 var 20 mill. kroner høyere enn i 1971 og var større enn i noe tidligere dr. Av fangsten i 1972 var tonn (11 prosent) sild og brisling, tonn (11 prosent) torsk med biprodukter og tonn (78 prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare, Totalfangsten omregnet til rundfiskvekt utgjorde tonn i Det gode fangstutbyttet i 1972 skyldtes i første rekke loddefisket som ga et rekordutbytte på 1,6 mill. tonn, tilsvarende hele 53 prosent av den totale fangstmengde. Utbyttet av skrei var det beste siden Utbyttet av vårtorsk og annen torsk var derimot betydelig mindre enn i foregående år. Det samlede torskekvantum i 1972 ble ca tonn lavere enn i Utenom lodde ble det notert fangstrekorder for øyepål, lange og sardinella. Med unntak av nordsjøsild var utbyttet i sildefiskeriene fortsatt lavt. Det var også nedgang i fangstutbyttet av makrell i Skagera,k og Nordsjøen. Norske snurperes deltakelse i fisket etter hestmakrell, makrell og sardinella etc. utenfor Vest-Afrika ga et utbytte på tonn, mot tonn i Utenlandske fiskere brakte i land direkte i Norge tonn i I 1971 var kvantumet tonn. Fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk. Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke helt fullstendige. Oppgavene som kom inn for 1972 viste et kvantum på tonn, praktisk talt samme kvantum som foregående år.

14 3 Tabel Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Total yield of the Norwegian sea fisheries) Årlig gj.snitt og år Year and annual average Torsk med biprodukter Cod incl. by-products Tonn 1000kr. Sild og brisli Herring and rat Andre fiskesorter' TOTM Others kr. 1 alt Total Tonn 1000 kr * * , ' rn , _ ' i6987 5S : I : i ProsentiPercentages : " : Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 104. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hand, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og seilat,irst. er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Quantities of fish landed on a fresh weight basis. The conversion factors for landed processed products are shown on page 104. Values are first hand values, i.e. actual amounts paid to the fishermen at the time of first sales after deduction of dues to the fishermen.' sales cooperatives protected by law. The statistics comprise all landings by Norwegian, fishing vessels in Norway as well as in foreign ports. Products from whaling and sealing are not included. The figures exclude subsistence catch, 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare. Including variou8 by-products and dried seaweed&

15 z ^g, g ci) c.a)4 çz CA,f 00 IC) CS:, C7 C5* TeD 71,,--, (>1 C7 Ct >T 1 -- (>1 14:) e7:1,7.1,f t-- :,,:,, CA,t,t r-. Ce: t-- to th! CXD IN IN IN IN t- C:7 10,t I 10,cfq,_, 0-1 CO cn th th COc/7 CD IN p- 1 CA C:7 CO Ir7 t-- C:7 CeD CO IN,.14 COIN,7h,7N CO CO CSD CO t- IN IN IN IN,f CO r. CO COe: CY: CO (XD IN IN C:7 Cn C:7 ct c:7 C: C:7 C:7 IN c:7 c:7 I f7 i 1C7 cz (>1 Ce Ct CXD C:7 10 I IN c:7 Cn c:7 c:7 -,h tet cn c:7 CXD,t1`Cti 01 C,: CD c:7,-, c:7 en If7 cip lez ct C:7 1 CC) Cn CXD th tc cyz ez c:) 00 CXD C:7 1,17 CA c:7 Cn CXD Cn t-- Cn,71H C:7 (37 g S'2IN (Y7 CD CA C00 CT e7, ca CA Ct t- c:7 VI t 00 C7 Ç.': CA t- t- 1,-,T C0 et t-- cn t- O (:7 c:7 p-,th CAl c:7 I, IN CID CX) ct c:7 4.4 IN If: 00 r. I, CC) thi cip CID 1-- c:7 c:7 et t-- t.- cx) o o o t-- aq CA cxd 1-- c:7 IfD t-- t-- t-- CC) cxd C:7 CT 00 INI 1, 17.r 12'. If: Cn c:7 Ct c:7 r. C) 1,f: If: C:.4 If: CY: g g CC: IN r. 00 cq 1c.=,f,t Cr) 00 '... 0 IC) VD 00 CZ 01 O VD CO 10 CO C.: IN I, C: f:) CY: CY: C: Ire)C r-- c) CO,--, 10 t--' CO 00 "-g CO Ì c:) CO C:7 t- ct CO,14 cid t-- IN C:7 CO 0-1 t-- CO t-- c:) ro I, cip tr.. If: r. IN CD cn CXD01 (:) 1177 trd CO CT to CO Cn C) If: C:) C:7 t- C CA ( Ct t- t- c,t cq CT CA Ct 1.0 GC C) cr) C) th 'rh r-, CYZ N CO ",0 c,;),f ed1 GI t- C) Cer) ir cyt t,.. cn 1:-. ca CA CO t--,cti CA C7,,,.'H C:7 CXD (n et 00 ct CY: CO 04 CO r.-.4 i N. CO,th 1I7 I 1I7 If: CXD - vz t... CO CO tc m, cyz t.. r., 00 if7 t-- CO (37 C:7 IN 00 t-,ti 1.C7 ce:. CXD if t-,-, C:7 t-- 1 CO CC (:7 '0,,,,,l, Ct CC CO GO te:d t-- en CD CO t-- t-- Ct t-- CO 1c7,7h 1I7 CD C:7 10 1C7 CD p Ct g rti b10 CO,-,,-,,i4 C,: CO 09 IN C1: r. c.1 p.-, r.. c..7.) Nt Nt CO10 GO.9 ID g C : 0: Cq C: X.a`i CI: CT,-1 CO H E,1.0,-,.9 r..4 r ;:l a å5 `" g rn 0 ry2, C) o Zt " CO,f,tH IN,--, (:7 C:7 C-75-4 c,d,-, CO Ct,--, 1,7 C:7 C:7 I C:7 Cn IN,-,,t CY7 cxd 00 Cet 1 C:7 CX) CO (n,-, 1f7 C:7 Cn CXD `Cti IN r. I:, 9C) Ct Ct,f C:7 00 ci0 CO CO 1 r. r. Cn r. Cn e.: V: th C,D, 1 CO t- t- ;1., ced r-, r. c.> to t7-.. IN...0 c) CXD Ct.,14,tH t-- CXD CC, CD CXD IN IN thi t7.-.4 IN CO g g r ). CO r-,.4 C.4.Z 10 4-:, COr-r Ir: r...9 C: CO CY: Vi Ct C:7 Cn Cn Cn CD 0t-,-, r. kr: 1, ',le 1, CO 0-1 IN t- Cr) I:: CY: CO (n CO CO t-- cxd CO IN CC IN,f (57 th C7 cxd t-- CO th CYD c5d CO -ch t-- C3D CYD :YD CYD CXD Cf ) cod cld IN C:7 CO C:7 Ct p- 01,fD 10 C CO 00 It'D 00 CO t- c.0 C) c,".) Cn 1YD r-, C) CAD i Cip CYD,-"i,_, th CO c:co rr-.) If: thi Cn C) Cn c:) C) C5D C:) CX) CnCC CO ro CO c) CO Io c) 1C;: CO,,h,,h,..., th (:) c) c),,i, ic:).,,, I,. t,.. CO,.., ct. c) cez ct 1f7,I,M IN th Cet CXD CXD COC.) 00 CO 0: r. et) :1 'cd,4 rrz c) CC IYZ ',Il (IN,. t-- Ct, C7 to,i1 Ct ce cxd CO IN Ce7 CXD CI, IN CD CYD C,D thi CYD CO t r- o 0 p-g o., CYD, `.. 0: INLC 7 cn 10 -,,,ti t--. C; c,d tt,--i c:d Io (n CXD IN IN,t1.i 1--,-.4 CN CO e,) g ;'-',--1,--4,-ic),--1 CO Cr) 0 thi trd CO r-,t" thi CO CYD CN CYD 0 Cn Cn Cn g C),C) t-- r. CY: CO CO IN th,-... C: r. CC: 01 Ei-i z:.1 cyd 1.-4,-, 4 cq01 cd.4,, th,..1 (:) th (IN CeD C:7 r. trz c) CC C,7 il- CXD CX) IN - ct t ca Ct cx) t-- CXD t- IN C7 CA -0-1 CXD,4-7m cl cl c) rh C:7,di IN to ic e: r-.1 Cl 01 C".) CO CC cld. CT CO ct if7,-, CA CD CO C:7 t-- dl p-.4 c.( CO 1,- CO 1.-. t-- IN t-- 10 CXD co,--i th C) Ct t--,f CA Ct,-, c.n ' If: CYD (2) c)cy: G,I IC 01 LCZ r-. CO ICD Cr) Cn thi 01 IN 'c. 0-1 CO GO C) G,' r. CX),d,CO CO (:) Crl.4 r. r...i 10 (:) '44 CO r...91 tr IN 10,f CD N. r-ri!....4 (:) c:) ced (:) IN ',i4 (N (N ct p-p,th CO,IN CA,-, cn t-- t-- C.57 Cn IN CA Cn CO,14 IN CO CO CT C7 C7,,,,1 If7 1.0 Cl GC C.: C:.1 CO,:ti ac tr.,,,,..--i GC CO CT CT CA CD,t1 CO ed 10,-., Cn t-- CYD 1-- ce,--i CO CO CO CXD CO CO ct CXD CO CO CO CD CC 10 cq CD 1-- g c.c) r. IN,t,,cfq CO CA CA CXD CYD m.-4 C'l.4,f OD CO CO r. CO COCl t"... C) '' 10 r. r..114 OC ".Cti Cq COr. r., t,. tn. th cc c.1 r-4 rri H CC).. - (a... ID.. i r7, , p.c,.. : : ,..t,, 8 : *4', :. g.., : D. Ire).. 0 4,1%.. ;, ) t.. '''' g 'Z' * 'P' :à : : : : * IN " c. ql)... _.... kr Z1 r.g 7,,t : t, t3.. r.t,..sa Q ;t '8. : : :,d, : : pṭ.2, T. -'4.. tt. c:, g: c`/. Zzt ' : : S t t- a,,, `-) t,,, : ;.: : : Z' :,.,, t. r.') i-g ''' : :.7, 0 - g g.t, cd -.,, -.0 t r,, 4 ;i1 'e '' '''' 3,%> '&' 3 -cs rs_,...-,,., w, 0. t. w cd :.2, ce <D,... " if,,..), g..., r-g 4 0,,, -t2 'tel pk.,,, ts1..c.,,.t ci),-,., ci, -cl, c) g,._1 &:).., ----,.. z.±,.:,%) _71. i e. -,.,...4 '4, '' i., 0,--1 g P,;',Î k, y.i o pb,, C:Pl+i. Pg 2' "8ki 711 nzs d A :.,, - 4i. g -. -,-,, E--,, w 0ri' tx,z,.`) ' cp ''' 7-ii 41,- o "-", 7-4',..., --' ç.) b.0, -4' t, ) c..., a)!- P., ri, +.,., '-' g ),... be, 4.4 ''. rcl r0 " 4 ts1 r-i e Q) M.. a, C) -,i r.,. '-' te r4.s `", PI Fi c: 'el ed e -4 PL, 0 g 0 k g. 5, 0 A ts,,c-tg 81,z, ';'): c'd) t 8 P- 4 cd r"r. 4 M) , R',,,,1 T., V, 0 'Pa Ti LI ts),,, el 55,--N :,5 c) ca 74 E td..:'.,' 0 g '',,41 t cd g -,-E5 t> >-, c) 'W,' P>4:4 c3 -E1 "55 E. c) CD "4 'ci' 11 ct '7'ii CO 4 14 '41 gl C4 g 44 'Il co -11 (S) ; ci5..: Pi-4 C/ r;:7i'2; c/2 41

16 15 I., t... 41) m ts' M 1.( r., N Gt i 1---,-i 00 ','' 'f ',:. I i (2) tocoxnnn C0 N,7141=N 0 =11,ct4 co,--1 It') QC GC 0 VD,i4 CZ CC C.S N *--, C't C..0 0,--I.C,f,,C,',f ed, tr..,m ifz 1,,D.. 00 (:: v.. 00 v.:,,l.i cq,, cc,. r., 9 c- CO CA,-1 Cn CO I I 00 coicncomn 0,7t1C Mr--iNN,liCO3-, ir.),140,-. C) (N N'itiN.CC MM N N C*:,,.,6 r. r.,-, I 1 C l C O 1 C N 0 C O N C 0 N C NOOMXCH=,t10000r.M,..,.. M MN,714NIC,ti MCOM e)ctr X I0 OOMN N NN CO N tc),.,09 r. 00,--INCOCOGOM,..MCOM,ft-t-NIONI-c),-, C) ICZ,ctiOMMOO,--qMN,--INMMNN N -ri cq cs),--i 00 CA Cq CO t- t- t- CO Gt Cq C) Cq,t C),. Nti t- M,-,1 C),-+ CA,li ic" Gt lc) r. IN e e))1)e)000mconmcoc)mn0concoc NOOMOOXM 711MM,..M.,--i CO MNMNN '71.1VD N N i.f,.:) C.,1).. ir., CC) li'd 00 Itt CA.--i 09 Cq 0 tr) CO r-i 01,,,-1 i0 CZ M ts) cs) CA Gt C) 1-(t 00 C) co 00 Cq z0 C) Cn t- Gt t- co, t NM=M=)N00,-iNc0 It).,-.!-INC) M CON,-4,4 00 MN CD N,TtiN C) r-in N N N N C),--i,..., MICIMOON,ti,-icONOM,tiCO,.NN,...NMOO NOOM,--iNNOOMMCON,14M N,--i,--INN C)MOOMMCNNMM M N,f N,--i N01,t9,zti M CO COr-,,14 '0 =XCO C)..COCOCO= 01 t0 C) 0 N 00 0 cs),d40c)coc) 0.7tiMMMcON00.NCZ I0,..-4MC)00 71q,-, 01 = 00,..,- X MM Cn ,--4N N Cn N,..ri r d'ix0m.,,-.ctt-mmnx,-1 N.p.,Nr-ic=M t-,--imccortimoommnmm N `,1, CD r... ICD 0 N CS: 4-:, 4::) C) 7ti cn N NI tr: 7ti ced N 7tir-4,-ICZNGt01 rtic.0 M Gt a-, r. 'Cil.00, MICZ,-(MM,Ii0000(rr.r.MC000N.0MC)Git 01 O C 10 NNIft...= Micte)=COMOON M COCO 10,--i Cn VD N N N,-, Gt,...,,-. tr) Cn Gt Ct C) ).('z,-, G'' r--in CZ M --,. VZ,ti e.--, t- M N,.-i C- 00 Cn X c:) 0,,f4 N M N r.-1,1.4 r. il I 1,M9,.-1 N NN,l'itO 0,,F1 COI(),. M. LO CC, r.,...,..., N N Nr-IMN. X X.00 N,t,fi r.-..,--,,..-, N 0 1,ti 9 trz X cc,-i CD 7ti CC N CO C) MOM 00 M e)gt CZ r. /...". 0MNMOON,c9.1.,714.M0OM IttM CONN,-. r. 01,-i Mi-40O01e)00,...ef4t-,--i00 01,14 IA,-1 CA Ca.ON,FiCCC,CNI. t- tc,,-i c- Cq r, C) N t CON,,C) N CA M r-i,- N 0N ct r., cz CD N r,. c,i,...,.. Gt N0 1(t. trzm IC) CO,...r,.:,.,. '0 r-,,-.. NM "it r-. ts) Gt r- *4.* ,-...\ 0,,t1,--1 N ',tit-,..0 Cq ir). N r N Cn 0,7fi,-I 00r, = r. /----'---, c0 000,I ,... CO MCIN CO 00d.I 'd.4n00g91 t.0 00.,i, CnC:0 C t-,-11c)00 10.,-, N...,,.. 00,.., C) ''8 : : : : : : P,S "-C P., 0).. qi) 0) ''...s. t... c,.)... ec q) 0, * -k.3...,.. e...,,_ :... *. P.-Z.,.1-, :.C,..,..o P.e..,k C) co. r tt,- ) co r,,...q_ ' `',,- '..Q& r0 tlt ", 4,. (:). Ir. 0,-. 0 0)0)0... 4*--;, 0) P1:3.. Q...t C..)t)'. 't3 r t,,... ''''gi'l::,-1 Okt r S. Z..,L) p,. 0.., ':,,,--h:1 0.p, 0) co 4.,%0...,..D4; 0).,.., 0 't2 rn,24 0) tzt 0) te. ''ZO' t' ; L.' 4., Z -P tt, - (Z t) I, ''' w. 6 t2 'W, ''.,,, r\'' t3 t) 6 ''.0 c,tb ".0 r' ',''.,,.,1),-k *Et'. 0'.72_k.1)t,q, p.(:, t.,...,),=, I I-, 0) _, 4..., t3 r., 0 ''' 0 0. e (.r.1 O C',... '' ''''. 4 R4 -, '-4 Iel, '-'''' "ZD t -"' t) ;14 '' i-4 p,;,71'' * ; d 4't3 k, 4 * c, P `' ki4 7) r, 7) ''t,.w tt tzt N--,, 4:' r:11,-k Ç).,,,) g,t,,-+-' co tl). r-,, z pq ci) e t: 0,w a) t cd r. C, 'tt :,.. 2., ).,.S:. bnr cl:, co,,,,, ---.., bp t:3 ;1,,-W P. m m g:4,-w -4.. c0. 43 ''-',,.. co.4-4 E ', 7:74) p'4),15 to4lia e',;.,_ț52 ca o 7, ---- c) -31 E F, al ;, c) "-, "4,,;-. o zt 0 p-ci --. og.,..,,,,130,nd$.0be tt 0'-' 0 r4. -0-,4 6 scd...40e-4t,jd0 c*,,cd,og m.wrn,.,..p.b"140' gtp.ip,,woctoom 0 J4ct00 00 p4odd,cm,wed q.),bledg'5d0-4m d cc-,1r=4 c/cppp-iccfr:4.c.-,1e t1c.cic..-4 =,cti CC, ad (n C) CO r, C CM N Cq r-.4 a) CO N C N Gt Gt Cq CA CO r. 'C, r. 0 N CA 0Ċn Cq C) M N N 0 M C.0 M 00 N C5. If' r. CO ts) 0,.., 00 CA 09 N C) Ct CM Cq r. 10,-. M (X),19 c.c) N r "t3 '4).E PI! 0 Pi e'z 24.4 tj ai (1) ;,44 r't3z g r-cj g g (1) c) C.) EO *48 7) g c ), ;.4 CD "C O C4 4C'n r CD C. 0 O oce p, o E ;-.0Z) c) O (1) -t 148 cp 0 T., al P ) 44 C);-, ;7,':1 0.) F. C) t3 Z,f) Pt3

17 16 Figur 1. Mengdeutbytte av sjøfisket Råfiskvekt 1000 tonn. Total landings of marine fish Fresh weight 1000 tons. /40001onn /0007'ons tonn blooton millii mair /a1/ /obi 5/Id oý tris/ing lierrkgandsprd lbrsk cod Anne/ other /800 /6 i! I I /800 /600 /# /200 /00o 90 iiirior07 i i A A II A 1" ly Wr i I - ii ii i 1 v AV 1 r I I LI 1 i IN i / o i \\\ \ / - \ 1 r t r.\ *.../.....* ******.,.. A, % 7-1 ", i \II Ni A. / -...L._ * , L-J--1. IF v iir 1 y1, y 1 / I li / \,111 19/0 / /940 / /970 /./..,,,/ : 1 in \-', /11 -: \./ V /

18 ,.. 17 Figur 2. Verdiutbytte av sjøfisket Mill. kr. Total value of marine fish catches Mill. kroner. Min. kr. Kiion Kr, 1600 Mill. Kr. Million kr P/00, i /200 i /00 l000 /ail Io/a/ 5Y/dog frisk -Ay Torsk cod Ilme/ eiher Iferringandsprat f ill ir c1 4, E / o g-,-..i... /,',\-- al A.. -- :-...f \.,;-4,-,,,-,...,,.-;,,,..- A A 1 /910 /920 /930 /9/10 / if ifivirir lir A /960., ,... :....,.: 1I 1 \/* 1 I ki \ v i_i_i_ii..a.,l. / co ioo 2

19 , 18 Tabell 3. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstmengde Ar og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter. The ranging of the individual species offish according to the catch quantities Year and quantity of record-catch of each species Nr. Fiskesort Tonn No. Species Prosent av totalkvantum Percentage of total-catch Rekordutbytte Record - catch Tonn I År Year Lodde (kipelln 2 Torsk God: Skrei Spawning cod Annen torsk Other cod... Vårtorsk Finnmark y. cod ,5 I alt, Total ,6 I Sild: Herring: 604 Nordsjosild North Sea herring Sardinella Sardinella.... Feitsild Fat herring.. Småsild Small herring. Fjordsild Fjord herring alt Total ,0 I Øyepål Norway pout... 5 Makrell Mackerel.. 6 Sei Saithe Hestmakrell Horse mackerel 8 Hyse Haddock Pigghii, Picked dogfish 10 Tobis Sandeel. 1.1 Brisling Sprat 12 Lange Ling Tang og tare Se,awee,d dried 14 Blåkveite Greenland halibut 15 Brosme Torsk.. 16 Reke Deep water prawn 17 Uer Redfish Steinbit Catfish.. 19 Krabbe Crab Laks, sjøaure Salmon, Sea trout 21 Annen fisk og biprodukter Various and by-products , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 T alt Total ,

20 19 Tabell 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter The product weight and value of landed processed fish Produkter Products 9- Tonn 1 kr. Tonn1(5)0 kr. Ton 8 Laks, frossen Salmon, frozen Kveite, frossen Halibut, frozen Blåkveite, filet Greenland halibut, fillets frossen frozen Brosme, saltet Torsk, salted Hyse, filet Haddock, fillets frossen Haddock, frozen, saltet salted.... Torsk, filet Cod, fillets.. frossen» frozen.. saltet,» salted.... Sei, filet Saithe, fillets....» saltet,» salted..... Lange, saltet Ling, salted Sild, saltet Herring, satled krydret eller sukkersaltet 11 erring, cured» frossen Herring, frozen Fiskemjøl Fish meal.. Tran Cod liver oil.. Makrellstørje Tuna..... Iler, filet Redfish, fillets frossen frozen saltet salted.... Steinbit, filet Catfish, fillets frossen» frozen. Håbrann, frossen Porbeagle, frozen Reke, kokt2 Deep water prawn, boiled..... Kreps, kokt Norway lobster, boiled.. Skate, frossen Skate*, frozen Makrellhai, frossen Maco shark, frozen Sverdfisk, frossen Swordfish, frozen..... Diverse haifisk, frossen Various sharks, frozen Pigghå, frossen, Picked dogfish, frozen,... Di -verse fisk, filet Various fish, fillets :), i I _I Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabou1 2 med omregnet fersk vekt. Landed quantities of processed fish are included in table 2. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land. Comprice deep water prawns boild on board and ashore,

21 20 Tabell 5. Mengde- og verdiutbyttet fordelt på fangstområder. Landings and value by fishing areas. Fangstområde Fishing area Mengde Verdi Mengde Quantity Value Quantity Tonn Prosent 1000 kr. Prosent -Tonn Prosent 1000 kr. Percentageages Percent- Percentages Verdi Value Prosent Percentages alt Total Kystfarvann og mere kyst - banker Inshore and coastal 1 banks Fjernere farvann Distant waters Herav : Of which: Skagerak Skagerrak. Nordsjøen North Sea Island Iceland... Fwroyane, Hebridene Faroes, Hebrides.... Erskesjøen Irish Sea... Norskehavet Norwegian Sea Barentshavet Barents Sea Bjørnøya og Spitsbergen Bear Island and Spitsbergen Grønland, Labrador Newfoundland Greenland, 21 Labrador Newfoundland Vest- Afrika West-Africa. Uoppgitt Not known R ! ii

22 21 Tabell 6. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge. 1972'. Landings in Norway by foreign fishing vessels Fiskesorter Species Landinger fra fiskefartøyer hjem e- horende Landings by vessels from: Danmark Denmark Sve- Fmr- Isrigeøyaneland Sweden Faroe Iceland Islands I alt Total Kveite Halibut Tonn 1000 kr. Brosme Torsk Tonn 1000 kr. Hyse Haddock Tonn kr. Torsk Cod Tonn kr. 2 0 Oyephl Norway pout. Tonn kr Hvitting Whiting Tonn kr. 0 Sei Saithe.... Tonn kr. 1 Lange Ling Tonn kr. 0 Nordsjøsild North Sea, herring.. Tonn kr. Makrell Mackerel.... Tonn 1000 kr. Breiflabb Monk Tonn 1000 kr. 0 Tobis Sandeel... Tonn kr Pigghå Picked dogfish TonnI kr. 0 0 Reke Deep water prawn Tonni kr. 2 1 Forskjellig Various.. Tonn kr. 0 0 I alt Total Tonn kr p_ O Disse fiskekvanta er importert og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene over det norske sjøfisket. These are imported quantities and are not included in the Norwegian fishery statistics. III. De enkelte fiskerier. a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket i 1972 var i kraft fra 28. januar til 26. april. Totalfangsten ble mot tonn i Utbyttet av lofotfisket i 1972 var det beste siden Ved hovedopptellingen den 22. mars var det til stede i Lofoten fartøyer med en samlet besetning på mann. Det var en øking på 213 fartøyer og en øking i besetning på mann sammenlignet med 197]. Det ble tatt gjennomsnittlig kg fisk pr. deltakende fisker, som er det beste resultat pr. fisker i Lofotfiskets historie. motsetning til foregående Lofotsesong var det ikke problemer med avtaksforholdene. Allerede i første uke etter at oppsynet var satt var 123 landkjøpere kommet i gang med fiskemottak. Dette hadde sin grunn i at markedsutsiktene for fisk var meget lovende noe som ga seg sterke utslag i saltfiskproduksjonen og i kvantum til filet. Den foringsord'

23 Distrikter hvorfe brakt i land og fros- Districts sen filet where landed Fresh and frozen fillets Tonn Skrei: ksfpauming cod: Finnmark Troms.., Lofotfisket Nordland ellers Trondelag Moro og Romsdal 39 Annen fersk Other fresh Tonn lovd fisk I eltaking sh gutted fish without head Participation Annen frossen Other frozen Tonn 22 Tabell 7. Skrei- og vårtorskefisket. 1 Anvendelser og deltaking distriktsvis Spawning cod- and Finnmark young cod fisheries.' Disposition, value and participation by districts Henging Dried Tonn Salting Salted Tonn Her- ITIetikk Canned Tonn o ' , Far- 1 alt toyer Mania Total Vessels Men Tom} Skrei i alt Spawn,ing cod total '1 1794M Vårtorsk: Finnmark young cod: 11,T171P ark , Se også tab. XI-XIII i tabelldelen. See also tables Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. Until the period when the official supervisory bodies for the Finnmark cod-fishery were in operation. 3 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. During the period when the official supervisory bodies were in operation, and inside the supervision district. 4 Omfatter ogsit skrei tatt i LofoteTi, ut-nom oppsynstida. Including spawning cod caught in Lofoten outside the supervision period. 5 Av dette i tonn dyrefor. Of which 1 ton for animal feed. '6 Av dette tonn saltet filet. Of which tons of salted fillets. Herav 2 tonn til dyrefor. Of which 2 tons for animal feed. fling som ble etablert med føring av fisk til filetfabrikker utenom Lofotens oppsynsområde.virket ogsa, gunstig for avtaket. Dessuten hadde de fleste tilvirkningsanlegg i 1972 anskaffet llel&emaskiner. Disse tre hovedfaktorer ga det utslag at Lofotfisket i 1972 kunne avvikles uten noen form for regulering av fisket. På grunn av det gode fisket som fant sted ble det imidlertid problemer med avsetningen av lever, rogn og hoder. Lofotfisket ble i 1972 avviklet under meget gode vær- og driftsforhold. Tar en for seg de enkelte bruksklasser, fisket garnfiskerne, som utgjorde 60,4 prosent av deltakerne 63,4 prosent av kvantumet, eller kg fisk pr. fisker. Linefiskerne utgjorde 14,8 prosent av deltakerne. De fisket 22,0 prosent av kvantumet, eller kg fisk pr. fisker. Juksafiskerne som utgjorde 18,0 prosent av deltakerne, fisket 6,2 prosent av kvantumet, eller kg fisk pr. fisker. Snurrevadflåten utgjorde 6,8 prosent av deltakerne og fisket 8,4 prosent av kvantumet, eller kg fisk pr. fisker. I lofotsesongen 1971 var gjennomsnittstallene , , og kg fisk pr. fisker for henholdsvis garn, line, juksa og snurrevad. Det samlede skreikvantum for hele landet ble tonn, mens utbyttet i 1971 var tonn. Fangstutbyttet i 1972 var det beste siden I alt deltok det fartøyer med en samlet besetning på mann i 1972, mot fartøyer og mann i I Finnmark ble det tatt tonn skrei i 1972 mot tonn i året før. Troms

24 23 Tabell 8. Feitsild og småsild fordelt fylkesi- og månedsvis The fat herring and small herring fisheries by counties' and months Måneder Months l Finnm ark Troms Nordland N ord:frondela..) Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Fat herring Small herring Fat herring Small herring Fat herring Small herring Fat herring Small herring H1 Hi H1 HI HI H1 fill HI Januar January Februar February Mars March April April I Mai May Juni June Juli July August August September September Oktober October November November Desember December I alt Total , Måneder Months Sør-Trøndelag More/Romsdal Andre fylker I alt Feitsild SmAsild Feitsild Småsild Feitsild 'an'i]d Ueitsild Småsild Fat Small Fat Small Fat Small Fat Small herring herring herring herring herring herring he herring H1 H1 HI HI Iil Hi ill H1 Januar,January Februar February Mars March April April Mai May Juni June Juli July August August Septemoer September C), j 3 U; Oktober October b 8S;- 91: 669 Ii. 273 lu 37 1 November November Desember December alt Total S36() Angir fylket hvor silda er oppfisket. The county where caught. hadde tonn mot tonn i Nordland utenom selve Lofotfisket ble det oppfisket tonn mot tonn t Trøndelag og More og Romsdal ble det tatt henholdsvis tonn og tonn skrei. De tilsvarende tall i 1971 var og tonn. Oppsynet for värfisket i Finnmark ble satt den 20. mars og hevet den 17. juni. Det ble i alt oppfisket tonn vårtorsk, mot tonn i foregående år. Utbyttet i 1972 er det laveste siden likhet med foregående år ble det heller ikke i 1972 nødvendig for Norges Råfisklag å iverksette ordninger med fangstkvoter for de forskjellige redskapstyper, eller å gjennomføre fangstdirigering under vårtorskefisket. 1 vårfisket deltok det i fartøyer med en samlet besetning på I 1971 var deltakelsen fartøyer og mann.

25 24 b. Vintersild. På grunnlag av behandling i kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhav (NEA FC ) og etter et mote i Bergen i oktober 1970 mellom representanter for Danmark, Island. Norge og Sovjetunionen, ble det med virkning fra 1. januar 1971 inngått en avtale mellom Island, Norge og Sovjetunionen for regulering av fisket etter Atlantoskandisk sild i ICES statistisk område I, II og Vb. I følge avtalen ble fangsten av vintersild i 1971 begrenset til det kvantum som vedkommende land fanget i For småsild og feitsild ble fangsten i 1971 begrenset til 70 prosent av det kvantum som ble fanget av vedkommende land i På et ekstraordinært NEAFC-møte i Moskva i desember 1971 gjorde Norge, Island og Sovjetunionen avtale om totalt forbud mot vintersildfisket i 1972, med unntak av et begrenset fiske i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser. Til disse undersøkelser ble fra norsk side nyttet Johan Hjort» (6. januar-2. februar) og <<Havdrøn» ( januar). Det ble også leiet 5 snurpere for prøvefisket fra17. januar til 11. mars. Det ble imidlertid ikke registrert sild verken på sonar eller ekkolodd, og en må således gå ut fra at bare ubetydelige mengder gytemoden sild kom inn til norskekysten i C, Feit- og småsildfisket. Reguleringstiltakene i feit- og småsildfisket ble ytterligere skjerpet i I alt ble det tillatt oppfisket hl feit- og småsild mot hl i Den tillatte kvote for 1972 var ikke oppfisket da Fiskeridirektøren i forskrift av bestemte at fiske etter atlanto-skandisk sild var forbudt fra Bakgrunnen for dette forbud var at sild som ble fisket på Ingoyfeltet var oppblandet med kjønnsmoden sild som inneholdt rogn og melke, som etter internasjonal avtale ikke var tillatt å fiske i Feit- og småsildfisket foregikk stort sett fra midtsommers og utover hosten på strek.- ningen fra Trøndelag til og med Troms. Silden var av stor størrelse og uvanlig god kvalitet. På grunn av mindre tilførsler av sild fra Nordsjøen var det stor etterspørsel etter feitsild og det ble oppnådd relativt gode priser pr. hl. I alt ble det oppfisket hl sild, hvorav hl feitsild og hl småsild. I 1971 var utbyttet bi feitsild og hl småsild. Av fangsten ble 78,5 prosent tatt i Trøndelag og Nordland. d. Islandsildfisket. Det ble ikke fisket islandssild i Nordsjøfisket. For nordsjøsild var det også i 1972 iverksatt fangstreguleringer. På et ekstraordinært NEAFC-møtet i Moskva i desember 1971 ble det vedtatt å forby fisket etter nordsjøsild i 1972 fra 1. april til 15. juni. I denne fredningstiden kunne Fiskeridirektøren gi tillatelse til å fiske tonn for anvendelse til konsum og agn. I melding fra Fiskeridirektøren av , ble det som nasjonal regulering, innført forbud mot ringnotfiske etter nordsjøsild for oppmaling til mel og olje når samlet kvantum til dette formål nådde tonn. Forbudet trådte i kraft 27. juli. Det området forbudene omfatter var begrenset i nord av 62 n.br. og i vest av 4 v.1., fra denne lengdegrads skjæringspunkt med 62 n.br. til den skotske kyst og i den Engelske kanal av 1 v.l. og i ost av en linje trukket fra Skagen til Paternoster fyr. Rett over nyttår gikk ca. 30 snurpere til Nordsjøen, de fleste for å fiske havbrisling, men noen for å prove etter sild. Fra Doggerbank ble i januar ilandført ca hl sild og fra Shetland en fangst på 500 hl. Loddefisket begynte tidlig i 1972, og de fleste snurpere gikk nordover. 5 fartøyer var igjen for å fiske etter havbrisling og sild. Det ble fra ca. 40 n.m. øst av Newcastle ilandfort i februar ca hl sild og i mars ca hi sild, herav 1 fangst fra Rona på bi og 1 fangst fra ost for Shetland på hl. Etter