FISKERISTATISTIKK 1969

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 73 FISKERISTATISTIKK 969 FISHERY STATISTICS 969 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 97 ISBN

3 DOVES TRYKKERI A.S 'BERGEN

4 Forord Fiskeristatistikk 969 følger stort sett samme opplegg som for aret 968. Konsulent Bjørn Gullachsen har skrevet oversiktm og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen 5. mai 97 Klaus Sunnana Per L. Mietle

5 Preface The fishery statistics for 969 appear in the same form as the statistics for 968. Mr. Bjorn Gullachsen, has written the survey and supervised the work on the compilation of the statistics. The Directorate of Fisheries, Bergen, 5 May 97 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

6 Innhold Oversikt Side l]. I. Det statistiske materialet s II. Hovedresultater av fisket a. Mengde- og verdiutbyttet i alt III. De enkelte fiskerier a. Skrei- og vårtorskefisket b. Vintersildfisket 3 C. Feit- og småsildfisket 3 d. Islandssildfisket 3 e. Nordsjøfisket 5 f. Brislingfisket 6 g. Makrellfisket 6 h. Bunntrålfisket 7 i. Loddefisket 8 j. Andre fiskerier 3 Seifisket 3 Makrellstørjefisket 3 Håbrann- og haifisket 3 Pigghåfisket 3 Polartorsk 3 Rekefisket 3 Fisket i fjernere farvann 3 IV. Småhvalfangst og selfangst 3 V. Bruken av fangsten 3 VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall, m. v 33 VII. Fiskere 38 VIII. Fiskefarkoster 4 IX. Anlegg for tilvirkning av fisk 4 X. Produksjon 43 XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 45 Sammendrag på engelsk 47 Figurer. Mengdeutbytte av sjøfisket Verdiutbytte av sjøfisket Teksttabeller.. Hovedresultater av fisket.. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske 3. Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v 4 3. Fiskesortenes innbyrdes rekkefolge etter fangstkvantum 969. År og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter 8 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter 9 5. Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder 6. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge III. De enkelte fiskerier. 7. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis 8. Vintersildfisket fylkesvis 3 9. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild 4. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis 4. Islandssildfisket 5. Islandssildfisket 6 3. Fisket i Nordsjøen og Skagerak Noregs Sildesalslags omsetning 7 4. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter 8 5. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangsmåneder og fangstområder 9 V. Bruken av fangsten. 6. Bruken av fangsten 3 7. Bruken av fangsten, mft'inedsvis og i alt 3 VI. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall m. v. 8. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker Gjennomsnittspriser til fisker i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m. v. ved fisket og førstehåndsomsetningen 35. Driftsresultater for helårsdrevne større trålere. Gjennomsnitt pr. fartøy 36. Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer over 4 fot. Gjennomsnitt pr. fartøy 37

7 3. Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Side Fiskets totalregnskap Nasjonalregnskapstall for fiske Kjente utlån til fiske m. v 4 VII. Fiskere. 7. Tallet på fiskere 4 VIII. Fiskefarkoster. 8. Tallet på fiskefarkoster med maskin fylkesvis og etter lengde 4 9. Tallet på åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 4 IX. Anlegg for tilvirkning av fisk. 3. Tallet på anlegg for tilvirkning av fisk 43 X. Produksjon. 3. Produksjon av en del fiskeprodukter 44 XI. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 3. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 46 Tabeller. I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 5 II. De viktigste ilandbringelseskommuner 65 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 7 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 7 VI. Fangstmengde etter redskapsarter 7 VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 73 VIII. Fangstmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 74 IX. Fisk6sagslagenes omsetning månedsvis ri 6 X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 78 XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker XII. og fiskeridistrikter 8 Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 84 XIII. Vårfisket i Finnmark 86 XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen 87 XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt 87 XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 88 XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 89 XVIII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 9 XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrok 9 XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde 9 XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper... 9 XXII. Bruken av verdens-fangsten 93 XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 93 Vedlegg.. Omregningsfaktorer 94. Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoologiske, engelske, franske og tyske navn Tidligere utkommet 7. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (55) 6 Standardtegn Oppgave mangler -- Null g Mindre enn en halv av den brukte enhet * Foreløpig tall Rettet tall

8 Contents General survey. Page I. The statistical material II. Principal results of the fishery a. Quantity and value of total landings III. The individual fisheries a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery b. Winter herring fishery 3 c. Fat and small herring fishery 3 d. Icelandic herring fishery 3 e. Fishery in the North Sea 5 f. Sprat fishery 6 g. Mackerel fishery 6 h. Ground fish trawling 7 i. Capelin. fishery 8 Other fisheries 3 Saithe 3 Tuna 3 Porbeagle and shark 3 Polar Cod 3 Dogfish 3 Deep water prawn 3 Fisheries in distant waters 3 IV. Sealing and catch of small whales 3 V. Disposition of landings 3 Vl. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts, figures etc. 33 VD. Fishermen 38 VII. Fishing vessels 4 IX. Plants for fish processing 4 X. Production 43 Xl. Exports and imports of fish and fishery products 45 English summary 47 Diagrams. The yield in quantity of all Norwegian sea fisheries The yield in value of all Norwegian sea fisheries Textual tables. II. Principal results of the fishery.. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries 3. The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc 4 3. The ranging of the individual species of fish according to catch quantity in 969. Year and quantity of record-catch of each species 8 4. The product weight and the value of landings of processed fish products 9 5. The yield in quantity and in value distributed on fishing areas 6. Landings in Norway from foreign vessels III. The individual fisheries. 7. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries quantity, value and utilisation, distributed on districts 8. The winter herring fishery broken down by counties 3 9. The winter herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring 4. The fat herring and small herring fisheries, set out by counties and months 4. The Icelandic herring fishery 5. The Icelandic herring fishery 6 3. Fishing in the North Sea and in the Skagerak Noregs Sildesalslags figures 7 4. Catches of mackerel and of young mackerel broken down by types of fishing gear 8 5. The bottom trawl fishery. Quantity of catches according to months of catch and to fishing grounds 9 V. The disposition of the landings. 6. The disposition of the landings 3 7. The disposition of the landings by months 3 VI. Prices, subsidies, costs and earnings, national accounts figures etc. 8. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman Average first hand prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc 34. Subsidies and grants from price regulation funds for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at firsthand sales 35. Trading results of large trawlers operating all the year round. Average per vessel.. 36

9 Pag. Some trading results of fishing vessels over 4 feet operating all the year round. Average per vessel Fishermen's annual income in different districts. Average per fisherman Aggregate account of fishery National accounts figures Disclosed loans made towards the fishery, etc. 4 VII. Fishermen. 7. The number of fishermen 4 VIII. Fishing vessels. 8. The number of fishing vessels distributed on counties and by length 4 9. The number of open and decked fishing vessels with engines by size 4 IX. Plants for fish processing. 3. The number of plants for fish processing 43 X. Processing. 3. The production of some fishery commodities 44 XI. Exports and imports of fish and fishery products. 3. Exports and imports of fish and fishery products 46 Appended tables. I. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 5 II. The most important municipalities for landing of the catch 65 III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 66 IV. The disposition of the various species of fish 7 V. The value of the various species of fish, according to disposition 7 VI. The quantities caught by fishing gear 7 VII. The herring and sprat fishery by fishing gear 73 VIII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months.. 74 IX. Monthly sales by the fishermen's sales co-operatives 76 X. The fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear 78 XI. The spawning cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the individual counties and fishery districts 8 XII. The spawning cod fishery. Quantity, fishing method and disposition of the catch in the individual counties and fishery districts 84 XIII. The Finnmark young-cod fishery 86 XIV. The winter herring fishery. Registered participation 87 XV. The Icelandic herring fishery. Participation, catch quantities according to fishing areas 87 XVI. The bottom trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 88 XVII. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 89 XVIII. Sealing. Participation and yield 9 XIX. The number of fishermen by coastal areas 9 XX. The most important fishery nations, according to catch quantities 9 XXI. Aggregate world catches of fish. The catches in some countries, distributed on principal groups of species 9 XXII. The disposition of the world catch 93 XXIII. Norway's part of the European and world catch 93 Appendices.. Conversians factors 94. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund Fishery districts of Norway List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels Previously issued 7. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (55) 6 Explanation of Symbols.. Data not available Nil Less than half the final digit shown, Provisional figure Revised figure

10 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Akkar 5-63 Blåkveite 5-63 Blålange 5-63 Breiflabb 5-63 Brisling 5-63 Brosme 5-63 Feitsild 5-63 Fjordsild 5-63 Flyndre, annen 5-63 Forskjellig (annen fisk) Hestemakrell Hoder av vårtorsk Hoder av skrei Horngjel Hummer 5-63 Hvitting 5-63 Hyse 5-63 Håbrann 5-63 Islandssild ,5 og 6 Krabbe Kveite Laks Lange Lever av vårtorsk»» skrei»» annen torsk -» blåkveite»» brugde»» hyse»» håbrann»» håkjerring -» kveite»» lange, brosme»» makrellstørje »» pigghå -» sei » annen fisk 5-63 Lodde 5-63 Lyr 5-63 Lysing 5-63 Tekst Tekst Tabell I tabeller Tabell I tabeller Side Side Side Side 4 Makrell og 8 4 Makrellhai 9 4 Makrellstørje Nordsjøsild og 7 4 Pigghå (hå) Piggvar 4 4 og 4 Pir Polartorsk Reke Rogn av skrei »» vårtorsk »» annen torsk »» rognkjeks »» annen fisk Rødspette (gullflyndre) Sei Sjøaure Sjøkreps Skate Skrei og Slettvar Smørflyndre (mare flyndre) Sild annen Småsild og Steinbit (flekk- og grå-) Storsild 3 og Strømsild Sverdfisk 9 5 Tang (tørket) Tare (tørket) Tobis (sil) og 7 5 Torsk, annen Uer (rødfisk) Vassild Vintersild ,3og 4 5 Vårsild 3 og 4 4 Vårtorsk og 4 Østers 4 4 Øyepål og 7 Ål

11 Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Table Text I tables Page Page Table I Page Text tables Page Blue ling Liver, porbeagle 5 Brill 4, saithe Capelin , tuna Catfish , other Cod, Finnmark young and Lobster , other Mackerel and 8, spawning and Mackerel, young Crab Mako, Mackerel shark 9 Dogfish, picked Monk Eel Norway lobster Flatfish, other Norway pout and 7 Garfish Oyster 4 Greenland halibut Plaice Haddock Polar cod Hake Pollack Halibut Porbeagle Heads, Finnmark young cod 5-63 Prawn, deep water , spawning cod Redfish Herring, fat and 4 Roe, spawning cod , large (winter).. 4,3and4, Finnmark young cod 5, small and 4, cod, other , spring (winter).. 3 and 4, lumpsucker , winter and 4, other , fjord Sandeel and 7, North Sea and 7 Salmon , Icelandic 5-634,5and6 Saithe , other 5-63 Sea trout Horse makrell 4 Seaweeds, (kelp) dried Ling », other Liver, Finmnarkyoung cod Silver smelt, gr , spawning cod Silver smelt, less , cod, other Skate, ray , basking shark Sprat , Greenland halibut. 5 Squid , Greenland shark.. 5 Swordfish 9, haddock Turbot 4, halibut 5 Torsk , ling and torsk 5 Various , picked dogfish.. 5 Whiting Witch

12 Oversikt. Det statistiske materialet Fiskeristatistikk 969 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten, import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, antall fiskere og fiskefartøyer m. v. Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge. I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster ikke småhvalfangst og selfangst brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelder fangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i statistikken. Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg. Fisk som bringes på land i utilvirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egen tabell for produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. I tabell er tatt inn en rubrikk som viser all fangst i beregnet, rund, fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Med unntak av brisling skjer fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslags distrikt er gitt på fiskested. Oppgavene over i landbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet førstehåndsomsetning av fisk. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. På grunnlag av innklareringsoppgaver som fartøyførerne gir gjennom tollkontorene, utarbeider Fiskeridirektøren spesiell statistikk over islandssildfisket. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark, og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier. For fisket etter laks og sjøaure fås tall fra Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene over østers og sanking av tang fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne av selfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene. Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeidet på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

13 II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket ga i 969 et utbytte på i alt tonn til en samlet førstehåndsverdi av mill. kroner. Årsfangsten var tonn mindre enn i 968 og 8 94 tonn mindre enn i 967. Førstehåndsverdien i 969 var 37 mill. kroner større enn i 968 og 87,5 mill. kroner mindre enn i 967. Av fangsten i 969 var 5 9 tonn (9 prosent) sild og brisling, tonn (4 prosent) torsk med biprodukter og 79 3 tonn (77 prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare. Totalfangsten omregnet til rundfiskvekt utgjorde tonn i 969. Nedgangen i fangstkvantumet i 969 skyldtes i første rekke de sterkt sviktende sildefiskerier. Det samlede utbytte av sildefiskeriene i 969 er det laveste som er notert. Det var også en reduksjon i utbyttet av snurpefisket etter makrell i Nordsjøen på ca. tonn. Derimot ga torskefiskeriene samlet det største utbytte siden 96, og loddefisket ga rekordutbytte for femte år på rad. Utenom lodde ble det i 969 notert fangstrekorder for annen torsk enn skrei og vårtorsk og for lysing og laks. Sild, som i de fleste år fram til 965 har dominert sterkt i fangststatistikken med over 5 prosent av fangstutbyttet, utgjorde i 969 bare 9 prosent av den totale fangstmengde. Det gode utbyttet av torskefiskeriene i 969 gjorde at torskens prosentvise andel av totalfangsten gikk opp til 4 prosent fra prosent i 968. Gruppen «Andre fiskesorter» utgjør en stadig større andel av totalfangsten. I 955 utgjorde denne gruppen 5 prosent av totalfangsten, i 96 3 prosent og i 969 hele 77 prosent. Økningen skyldtes i særlig grad den rivende utvikling i loddefisket og i makrellfisket i Nordsjøen. Mens utbyttet av lodde og makrell før 965 utgjorde en beskjeden andel av totalfangsten, var det samlede utbytte av disse fiskesorter i 969 ca.,4 mill. tonn, eller 6 prosent av den samlede norske fangstmengde. Utenlandske fiskere brakte i land direkte i Norge 97 tonn i 969. I 968 var kvantumet 3 65 tonn. Fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk. Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke helt fullstendige. Oppgavene som kom inn for 969 viste et kvantum på 3 9 tonn, en økning på 4 3 tonn fra 968. Økningen skyldtes stone direkteleveringer av torskefilet i Storbritannia, og en del landinger av sild i skotske havner.

14 3 Tabell. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter Sild og brisling Andre fiskesorter Tonn kr. Tonn kr. Tonn kr. Tonn kr * * Prosent * * Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 94. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og selfangst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

15 4 Tabell. Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m. v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt Ilandbrakt Første- mengde, hånds- verdi fersk vekt Ilandbrakt mengde, fersk vekt * Rund fersk vekt' Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt Rund fersk vekt3 Førstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt Førstehåndsverdi Tonn kr. Tonn kr. Tonn Tonn kr. Tonn Tonn kr Al t. Strøm- og vassild ( Lodde '4" Laks og sjøaure ( Kveite Blåkveite E Smørflyndre ( Rødspette Pigg- og slettvar Annen flyndre Z Brosme Hyse Skrei Vårtorsk :: Annen torsk E Øyepål E Polartorsk ( Hvitting Lyr Sei OK Lysing E Blålange Lange E Vintersild E Feitsild Småsild ( Fjordsild ( Nordsjøsild t_ Islandssild Annen sild ( Brisling Makrell Hestemakrell Pir Makrellstørje :.: Tobis f_ Uer Steinbit Horngjel Breiflabb ( Pigghå :-: Håbrann ` Hai- og sverdfisk t. Skate ] Uspesifisert fiskl Krabbe Hummer Sjøkreps ( Reke asters (inkl. yngel) Akkar Tang og tare, tørket ' 4 5.i

16 5 Tabell (forts.). Mengde- og verdiutbyttet av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt Bandbrakt Iland- Førstebrakt Første- mengde, hånds- mengde, hånds- fersk verdi fersk verdi vekt vekt Tonn kr. Tonn kr. Rund fersk vekt3 Tonn Bandbrakt mengde, fersk vekt Tonn * Iland- Første- Rund brakt Førstefersk hånds mengde, handshåndsverdvekt3 fersk verdi vekt kr. Tonn Tonn kr. Lever av: Kveite Blåkveite.... Lange og brosme. 7 3 Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Sei Makrellstorje Pigghå Håkjerring Håbrann Brugde Uspesifisert Rogn av: Skrei Vårtorsk Annen torsk Rognkjeks Uspesifisert Vesentlig torskefisk. Ilandlorakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. 3 For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt Er rundvekten beregnet (Nominal catch).

17 Figur. 6 Mengdeutbytte av sjøfisket Råfiskvekt tonn. / /ont t75 3 / tom /oomtos 8, - 8 _ 6o 6.., 4, /Roo /// lo/al Sie op tris/ay lierriagemesprol Torsk cod Awe/ &her _ 8 /6 /4 /o / _. A i il. \ il I I i l t i i I I 8o ATIr A I i i I - ir A,.,.. _ A A / A ti ' tw'ii, 6 V/ A l l"' r I 4ioo / I,.., ,, `v v,. A,`..., \ %i l l,/ I i,/ t i. i I. i,,-- \,/._.../ - '...".".... "' '.....,... ", v, r, i., v, A II... "'I...,... \./` i'..a" e-. \-9/ v \..9/ a L " I I i i i. mil, i /95V /96 i :. :. i - I : I i I I. i : i E _ I i, t i 4 : I I. s : :....., i 4vo : :: \,/ I -,iiiiiii _ 6 4 i, / I r : i, zoo

18 Figur. 7 Verdiutbytte av sjøfisket Mill. kr. k/.* Million rr. /3 //Z Afillion kr: 3 /o o // / // 7iȯ/ S//d og briskg Herring'spnri TOrslc cod lime/ o/her / 9 e 7 4' 3 / I.... A. "Ç ". S: o_ /9/ 9 /93 /9/ /95V /S6

19 8 Tabell 3. Fiskesortenes innbyrdes rekkefølge etter fangstmengde 969. År og kvantum for rekordutbyttet av de enkelte fiskesorter. Nr. Fiskesort 969 Rekordutbytte Tonn Prosent av totalkvantum Tonn Ar Makrell Lodde 3 Torsk: Annen torsk Skrei Vårtorsk , , , Sild: Nordsjøsild Feitsild Vintersild Småsild Fjordsild Annen sild Islandsild , Sei 6 Øyepål 7 Hyse 8 Pigghå 9 Polartorsk Brisling Tang og tare Blikveite 3 Lange 4 Brosme 5 Reke 6 Uer 7 Krabbe 8 Kveite Annen fisk og biprodukter 9 9 4, , ,3 3 4, 7 76,8 6 9, ,6 3 44,6 855,6 766, ,3 3 94, 77, 34, 35 69, ,

20 9 Tabell 4. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter Produkter Tonn kr. kr. Laks, frossen Kveite, frossen 3 68 Blåkveite, filet» frossen 4 39 Brosme, saltet Hyse, filet» saltet Torsk, filet » saltet Sei, filet saltet Lange, saltet Sild, saltet krydret eller sukkersaltet » frossen Fiskemjøl Tran Makrellstørje Uer, filet 7 9» frossen 45 7» saltet 9 Steinbit, filet » frossen 8 7 Håbrann, frossen Reke, kokt Kreps, kokt 3 39 Skate, frossen Makrellhai, frossen 8 38 Sverdfisk, frossen Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell med omregnet fersk vekt. Omfatter både reke kokt ombord og på land.

21 Tabell 5. Mengde- og verdiutbyttet fordelt på fangstområder Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi falt Kystfarvann og nære kystbanker.... Fjernere farvann Elerav: Skagerak.. Nordsjøen Island.. Færøyane, Hebridene Irskesjøen Norskehavet Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Grøndland Newfoundl. Biscaya Vest-Afrika.. Uoppgitt. Tonn Prosent kr. Prosent Tonn Prosent kr. Prosent

22 Tabell 6. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge Fiskesorter Daia- Svemark rige Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Færøyanland Skot- Island Nederland Kveite Halibut Tonn kr. Brosme Torsk Tonn kr. Hyse Haddock Tonn kr. Torsk Cod Tonn 3 kr. 3 Øyepål Norway pout Tonn 63 kr. 59 Hvitting Whiting Tonn kr. Sei Saithe Tonn kr. Lange Ling Tonn kr. Nordsjøsild North Sea herring Tonn 3 kr. Makrell Mackerel Tonn kr. Breiflabb Monk Tonn kr. Tobis Sandeel Tonn 4 kr. Pigghå Dogfish Tonn 4 kr. Reke Deep water prawn.... Tonn 4 kr. 9 Forskjellig Various Tonn kr. 7 7 O 5 5 o O O Total Tonn 35 kr Disse fiskekvanta er importert og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene over det norske sjøfisket. Herav 48 tonn, verdi 77 tusen kroner kjøpt av utenlandske fiskere på feltet. III. De enkelte fiskerier. a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket 969 var i kraft fra 7. januar til 5. april. Totalfangsten ble tonn mot 4 76 tonn i 968. Fangstutbyttet er det beste siden 959. Ved hovedopptellingen den. mars deltok i alt 66 fartøyer med en samlet besetning på 5 9 mann. Det var 48 fartøyer og 4 mann mindre enn i 968. Det ble tatt gjennomsnittlig 8 56 kg fisk pr. deltakende fisker, som er det beste resultat som er notert. Tidligere rekordår var 947 da det gjennomsnittlig ble tatt 7 3 kg lofottorsk pr. deltakende fisker. Det var meget vanskelige avsetningsforhold under hele sesongen. For første gang i lofotfiskets historie måtte Norges Råfisklag gripe inn med regulering av fisket og med dirigering av fangsten.

23 Det var meget gode værforhold det meste av den tid lofotfisket foregikk. Garnfiskerne, som i 969 representerte 6,6 prosent av deltakerne, tok 56,6 prosent av årets lofotkvantum. Linefiskerne utgjorde prosent av deltakelsen og fisket 5,9 prosent av fangstmengden. Juksafiskerne, som utgjorde 4,4 prosent av alle fiskere, fisket,7 prosent av kvantumet. Snurrevadfiskerne representerte 5 prosent av deltakelsen og fisket 6,8 prosent av fangsten. I lofotsesongen 969 var gjennomsnittstallene 8,, 6 4 og 8 kg pr. fisker for henholdsvis garn, line, juksa og snurrevad. Alle redskapsgrupper hadde et langt bedre fangstutbytte enn året før. Med unntak for Troms ga skreifisket ellers i landet et stone utbytte enn året før. Det samlede skreikvantum for hele landet ble 79 tonn, mens utbytte i 968 var 85 7 tonn. Deltakelsen i skreifisket var omtrent som året for. deltok 4 9 mann med en samlet besetning på mann i 969, mot henholdsvis fartøyer og 4 84 mann i 968. I Finnmark ble det i 969 tatt tonn skrei, mot 5 tonn i 968. Troms hadde 3 57 tonn mot tonn året før. I Nordland utenom selve lofotfisket ble det oppfisket 593 tonn skrei mot 5 86 tonn i 968. I Trøndelag og More og Romsdal ble det tatt henholdsvis 44 tonn og 84 tonn. De tilsvarende tall i 968 var 34 tonn og 345 tonn. Oppsynet for vårfisket i Finnmark ble satt den 7. mars og hevet den 4. juni. Det ble i alt oppfisket tonn vårtorsk i 969, mot tonn i 968. I likhet med foregtende år var det på et tidlig tidspunkt klart at avviklingen av vårfisket i Finnmark i 969 ville by pd store vanskeligheter, bl. a. på grunn av begrensede kvoter for henging av fisk under statens garantiordning. For alle fartøystørrelser og redskapstyper ble kvotebegrensning iverksatt fra 3. mars. I tillegg til kvotebegrensning var fisket regulert ved iverksettelse av fiskestopp, pålegg om bestemt antall liggedager mellom hvert sjøvær og tørnvis utror. I vårfisket deltok det i 969 i alt 675 fartøyer med en samlet besetning på 5 76 mann. Den tilsvarende deltakelse i 968 var 547 fartøyer med 4 47 mann. Tabell 7. Skrei- og vårtorskefisket.' Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis Distrikter hvor brakt i land Fersk og frossen filet Tonn Skrei: Finnmark3 859 Troms 5 47 Lofotfisket Nordland ellers Trøndelag 4 Møre og Romsdal Annen fersk Tonn Sloyd fisk Heng- Salting ing Tonn Tonn Tonn Verdi i alt kr. Deltaking Fartoyer Mann Skrei i alt I Vårtorsk: Finnmark Se også tab. XI-XIII i tabelldelen. Omfatter også verdien av biprodukter. 3 Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. 4 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. 5 Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 747 tonn til hermetikk. 7 Av dette 4 tonn til hermetikk. 8 Av dette 6 tonn til hermetikk. 9 Av dette 84 tonn til hermetikk. Av dette 74 tonn til hermetikk.

24 3 b. Vintersildfisket. I likhet med foregående år ble vintersildfisket i 969 en total skuffelse. Det ilandbrakte kvantum utgjorde i alt hl vintersild herav 5 9 hl storsild og 8 77 hl vårsild. Av kvantumet ble 793 hl tatt ved Færøyane. Vintersildkvantumet er det minste som er brakt i land siden 883. Den første storsildfangst ble tatt den 9. februar. Det ble da tatt noen små snurpefangster på opptil 35 hl 4 n. mil vest av Haltenbanken. Sildeinnsiget kom i 969 nordligere enn før, således ble det tatt fangster i området 65 3' nord og 7 5' øst, men hovedtyngden av silda seg etter hvert inn mot Trøndelagskysten. I den første tiden foregikk fisket hovedsakelig i området vest-nordvest av Sula i Fosna og Vingleia, senere i området Onadjupet Steinmaren. Fisket var til dels hemmet av sterk strøm og mye staurkval som jaget i sildestimene slik at silda var vanskelig å fange. Storsildsesongen gikk ut den. mars. All vintersild i 969 ble tatt med snurpenot og av totalfangsten var det bare,4 prosent som ble anvendt til mel og olje. C. Feit- og småsildfisket. Feit- og småsildfisket ble fullstendig mislykket i 969. Det ble i alt oppfisket hl feit- og småsild som er det dårligste utbytte fisket har gitt siden 96. Fangstutbyttet i 968 var ca. 3,8 mill. hl. Den sterke nedgangen skyldtes i første rekke at det rike feitsildfisket langs Finnmarkskysten som i en årrekke har foregått i tiden mai august fullstendig sviktet i 969. ble det tatt hl feitsild og hl småsild. Av fangsten ble 7, prosent tatt i de tre nordligste fylker. Finnmark hadde 9,8 prosent av totalfangsten, Troms,4 prosent og Nordland 4, prosent. I fisket i Nord-Norge deltok det 77 snurpere, 8 trålere og bruk med landnot. Dessuten leverte 78 garnbåter spredte småfangster. d. Islandssildfisket. Tilvirkning av islandssild på feltene ved Bjørnøya Svalbard ga etter måten fiskerne bra utbytte i 967 og 968. Fiskerne hadde derfor berettiget håp om at sesongen 969 også kunne gi brukbart utbytte, selv om en var klar over at den atlanto-skandiske silde- Tabell 8. Vintersildfisket fylkesvis Fylke Hvor oppfisket Mengde Hl Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane... Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 4 49 Nordland Troms Hvor ilandbrakt Hl Fangsten etter fangstmåte Garn Snurpenot Storsild Vårsild Trål Storsild Vårsild Storsild Vårsild. Hl Hl I Hl Hl Hl Hl Færøyane I I

25 4 Tabell 9. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild Fangstmengde i alt Foredlingsmåte Iset for eksport Frosset for eksport Saltet, røykt Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Mengdetall Prosenttall Storsild Vårsild Storsilsild I Vår- alt H ill H /, 9,9,5 7,5,45,,64 4,4 /, 8,9 3,7 3,78 9,85 4,96,34 /, 9,86,79 7,3,37,88,77 4, Tabell. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes' - og månedsvis Måneder Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Feitsild Små' sild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild HI HI H H H H Ill H Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Sør-Trøndelag Møre/Romsdal Andre fylker FeitsildSmåsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H H H H H H H H Januar Februar Mars 5 56 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Angir fylket hvor silda er oppfisket.

26 5 stammen var sterkt desimert de siste årene. I islandssildfisket 969 var det en samlet utrustning på 83 5 tønner fordelt på 97 fartøyer. Av disse var det 37 snurpere med tønner, 9 garnbåter med 6 94 tønner og 5 kjøpefartøyer med tønner. Hele flåten var på feltet fra omkring. juli. Havområdene Jan Mayen Bjørnøya og Svalbard ble finkjemmet, men en kunne bare konstatere svart hav på alle felter. Storparten av flåten holdt likevel ut til siste halvdel av august. Islandssildfisket i 969 ble med andre ord totalt mislykket, og årsutbyttet på 4 38 tønner og 3 hl fabrikksild er det laveste i fiskets historie. Som støtte til det feilslåtte islandssildfisket ble det av særlige støttemidler stillt til disposisjon for Arbeidsutvalget for islandssild,5 mill. kroner. Jevnt over betydde dette en utbetaling på kr. -3 pr. ekspedisjon. e. Nordsjøfisket. Ifølge Noregs Sildesalslag deltok det i nordsjøfisket i snurpere, 88 trålere som hver leverte fangster til en verdi på over kr. 5 i løpet av året og 99 reketrålere som hver leverte fangster til fangstverdi på under kr. 5. Videre deltok det 44 hjelpere. Utbyttet av fisket ble betydelig mindre enn i 968. ble det i 969 oppfisket 7, mill. hl makrell,, mill. hl sild og,9 mill. hl øyepål i Nordsjøen og Skagerak. De tilsvarende tall for 968 var,4 mill. hl makrell, 3, mill. hl sild og,7 mill. hl øyepål. Det rikeste sildefisket foregikk i tidsrommet juni august. Ca. 9 prosent av fangsten ble Tabell. Islandssildfisket Fangstmåned Fabrikksildfisket: Mai Juni Juli August September Uoppgitt Fisket etter sild til salting: Juli August September Uoppgitt : Mai Juni Juli August September Uoppgitt... Island Færøyane Områder hvor oppfisket Jan Andenes- Mayen Bjørnøya Shetland Uoppgitt Tonn Tonna Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn kr

27 6 Tabell. Islandssildfisket Tilvirkningsmåte Hvor brakt i land hode- kappet med hode Saltet Fabrikksild Krydret Stavanger Haugesund Askøy Bergen Vikna Bodo Tromso Nordkapp Uoppgitt Tnr Tnr Tnr Tnr H Herav 59 hl til agn. tatt i denne periode, og fisket foregikk hovedsaklig på feltene ved Shetland. Fisket etter øyepål var best i området sør-vest av Skagerak ved Jærens Rev. Snurpefisket etter makrell foregikk hovedsakelig i tidsrommet august oktober. Om lag 7 prosent av den totale makrellfangst ble da tatt, og fisket ga det beste resultatet på feltene sør-vest av Skagerak. f. Brislingfisket. Brislingfisket ble åpnet den 9. mai. ble det oppfisket skjepper brisling i 969, mot skjepper i 968. Av 969-kvantumet ble skjepper omsatt nord for Stadt. Sør for Stadt ble det omsatt i alt skjepper brisling. Av brislingfangsten ble hele 96 prosent anvendt til hermetikk. I kystfisket etter brisling, feit- og småsild deltok det mellom Stadt og Svenskegrensen 34 bruk som hvert leverte fangster til en verdi på over kroner. g. Makrellfisket. Det ble i 969 oppfisket i alt tonn makrell og pir, mot tonn i 968 og tonn under rekordfisket i 967. Det aller meste av fangsten gikk til oppmaling. ble det levert ca. 35 tonn til konsum mot ca. 3 tonn i 968. Av kvantumet i 969 leverte kraftblokksnurperne ca. 5 tonn. De første fangster med drivgarnmakrell ble tatt i slutten av april. Fisket kom imidlertid ikke skikkelig i gang før i begynnelsen av mai måned, og som i tidligere år ble det meste av fangsten tatt på strekningen Ulvøysund Farsund. Dorgefisket etter makrell startet opp i slutten av mai måned og fikk en lovende start. Imidlertid viste utviklingen at fisket likevel ikke slo til, og fangstene ble totalt sett små. De største kvanta ble levert i Korshavn/Farsund-distriktet, mens kvantumet fra Grimstad og østover viste en markert nedgang sammenliknet med 968. Snurpefisket under kysten var nærmest mislykket. I tiden 5. september til. oktober var det innført kvoteregulering i makrellfisket, men fiskerne hadde anledning til å levere inntil dagers kvantum i en levering.

28 7 h. Bunntrålfisket etter torsk m.v. Ved utgangen av 969 hadde i alt 84 stor- og småtrålere tillatelse til å drive fiske med bunntrål. Fra 88 fartøyer ble det mottatt fangstoppgaver, og fra 5 fartøyer ble det mottatt melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i 969. Fra 36 fartøyer alle under 3 bruttotonn, mottok en verken melding eller oppgaver for 969. En antar at bare et mindre antall av disse fartøyer har drevet trålfiske etter torsk o.. Anslagsvis regner en med at oppgavene over deltaking og samlet fangst ligger mellom og 7 prosent for lavt. Trålernes totalfangst i 969, basert på mottatte fangstoppgaver, var 6 prosent større enn i 968 og 79 prosent større enn gjennomsnittsfangsten p. år i 5-årsperioden Saltfisk-kvantumet var omtrent som året før, i alt ble det landet 56 tonn saltfisk i 969 mot 458 tonn i 968. Ferskfiskkvantumet viste en økning på 8 prosent sammenliknet med 968, fra 8 9 tonn i 968 til 5 5 tonn i 969. Filetutbyttet økte med 7 prosent, fra 7 56 tonn i 968 til 9 55 tonn i 969, som er det største årskvantum filet som hittil er ilandbrakt av norske fabrikkskip. Avsetningsforholdene for trålernes fangster var stort sett bra i 969. I tidsrommet 3. mars-8. september var det iverksatt fangstbegrensning og fangstdirigering på grunn av store kvanta i landbrakt fisk, særlig torsk. var det 3 stortrålere (trålere over 3 bruttotonn), herav 4 hekktrålere, som drev fiske i 969. Disse hadde en gjennomsnittlig størrelse på 68 bruttotonn og en samlet Tabell 3. Noregs Sildesalslags omsetning av nordsjøsild m.v. fordelt på fangstfelter 969. Fangstfelt Nordsjø- Øyepål sild Tonn Tonn Sorter Tobis Tonn Andre fiskesorter Tonn Tonn Norskekysten Skagerak Nordsjofelt: Egersundbanken Jærens Rev Koralbanken Sirahayeti-hola Patchbanken Vikingbanken Tampen Shetland Orkenøyane Bressaybanken Fladengrumi Doggerbank Nordsjøen uoppgitt Ved Irland Biskaya Uoppgitt Verdi kr

29 8 Tabell 4. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Trål Snurpenot Drivgarn Landnot, snurpelandsteng, bunngarn Dorg Uoppgitt Verdi kr. Herav 378 tonn hestemakrell. I Mengde Prosent Tonn Tonn Tonn ,,, , 98, 98, ,9,9, ,,, ,,, ,,, ,,, / / / besetning på 695 mann, eller gjennomsnittlig,4 mann pr. tråler. Driftstiden var gjennomsnittlig 35 uker, mot 36 uker i 968. Den totale ilandbrakte fangst (omregnet til ferskfiskvekt) fra stortrålerne steg fra tonn i 968 til tonn i 969, en økning på, prosent. Fangstverdien var i ,5 mill. kroner mot 66,8 mill. kroner året før. ble 8, prosent av stortrålernes fangst ilandbrakt direkte i utlandet, hvorav det meste var filet levert i Grimsby. Karakteristisk for fisket i 969 var den sterke reduksjon i fisket ved Vest-Grønland (nedgang fra vel 8 tonn til 4 tonn) og den tilsvarende økning i fangstene ved Bjørnøya og Spitsbergen (en økning fra vel tonn i 968 til vel 3 tonn i 969). Likeledes var det en sterk økning i fangstene tatt ved Vest-Finnmark, fra nesten 9 tonn i 968 til vel 6 tonn i 969. I likhet med tidligere år var det feltene ved Ost-Finnmark som ga det rikeste utbytte, i alt omlag 8 tonn mot 6 tonn i 968. Ifølge innkomne oppgaver deltok det 57 småtrålere i 969 mot 96 i 968. Av småtrålerne som driftet i 969 var hekktrålere, hvorav 9 i gruppen -99 bruttotonn og en i gruppen 5-99 bruttotonn. Småtrålernes samlede besetning gikk opp fra 85 mann i 968 til 99 mann i 969. Gjennomsnittlig var det 7,6 mann pr. tråler og den gjennomsnittlige driftstid var,9 uker pr. båt, den samme som i 968. brakte småtrålerne i land tonn fisk mot tonn i 968, en økning på 53 prosent. Førstehåndsverdien av småtrålernes fangster utgjorde 7,9 mill. kroner eller 43 prosent mer enn i 968. Det vesentligste av fangsten ble tatt på kysten av Øst- og Ve,t-Finnmark, i alt tonn eller 64 prosent av totalfangsten. Kvantumet økte her med 59 prosent sammenliknet med året før. Fangstmengdene tatt på Mørekysten, ved Bjørnøya og ved Vest-Spitsbergen var også større i 969 enn året før, mens utbyttet av fisket på Skolpenbanken var betydelig mindre i 969 enn i 968. i. Loddefisket. For femte år på rad ble det notert ny fangstrekord i loddefisket. ble det oppfisket hl lodde i 969 mot hl i 968. De første fangstene i vintersesongen ble tatt ved Hjelmsøya den 4. januar. Skikkelig fart i fisket ble det først andre uken i februar, fisket foregikk da vesentlig på feltene ved Torsvåg. I uken etter kom også fisket i gang på Ost-Finnmark. Ved utgangen av februar var det fra feltene i Troms og Finnmark ilandfort, mill. hl lodde. Fisket fortsatte i mars i områdene Senja-Torsvåg og Varanger-Tana. Også i denne måned ble kvantumet i overkant av, mill. hl. I

30 9 Tabell 5. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangstmåneder og fangstområder Tonn. Måneder og fangstemråder Torsk Annet Sei Hyse Uer og uspes. Biprodukter Måneder: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Uoppgitt og korreksjon Fangstområder: Kaninbanken Murmanskkysten Ost-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken. til Malangsgrunnen Helgelandsbanken.. Mørekysten Vestlandet Skagerak Skolpenbanken Gåsebanken Nordkappbanken Thor Iversensbank... Sentralbanken Bjørnøya Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen Nordvest-Spitsbergen Island Nordsjøen Tampen, Shetland og Vikingbanken Vest-Grønland Labrador Newfoundland Uoppgitt og korreksjon Ialt Omfatter ikke trålfiske etter sild, øyepål, tobis og liknende sorter. Ilandbringelsesmåneder.

31 3 slutten av mars dabbet fisket raskt av og vintersesongen sluttet med et samlet fangstkvantum på ca. 4,5 mill. hl lodde. I midten av juni startet så sommerloddefisket. De første fangstene ble tatt på Sentralbanken, men senere i sesongen foregikk fisket hovedsakelig i områdene Bjørnøya Svalbard Hopen og utenfor Nordkapp. Fisket holdt seg jevnt til i midten av september. ble det i denne periode fisket ca.,5 mill. hl lodde, hvorav ca. 9 hl på Nordkappfeltet. I vinterfisket etter lodde deltok det 4 snurpere og 35 trålere, mot snurpere og 8 trålere i 968. I sommerfisket deltok det i alt 59 snurpere. For å holde kontinuitet i fisket var det også i 969 nødvendig gjennom fangstdirigering å spre råstoffet over et stort område. Den fylkesvise fordeling av det ilandbrakte lodderåstoff var i 969 følgende: Finnmark 43,8 prosent, Troms 3, prosent, Nordland 7,3 prosent, Trøndelag 4,3 prosent og Møre og Romsdal,6 prosent. j. Andre fiskerier. Seifisket ga i 969 et samlet fangstutbytte på 9 9 tonn som var 5 88 tonn mer enn foregående år. Også i 969 ble det gjennomført tvungen fangstdirigering og fangstregulering for sei, og det ble nødvendig å iverksette meget strenge reguleringer av seifisket. Det var spesielt vanskelig å finne avsetning for sei til frysing i sommermånedene i forhold til produksjonskapasiteten ved fryseriene på land. Det ble oppfisket i alt 655 tonn makrellstørje i 969, mot 586 tonn i 968. Av størjekvantumet i 969 var 66 tonn tatt utenfor Vest-Afrika. Kystfisket etter størje startet opp den 3. juli og avsluttet med siste fangst den. august. Det deltok i alt 3 fartøyer i fisket, og gjennomsnittsvekten pr. størje var 36 kg. Håbrann- og haifisket. I 969 deltok det tre norske fartøyer i haifisket utenfor Vest-Afrika. Fangsutbyttet ble 76 tonn makrellhai, 46 tonn sverdfisk og 66 tonn makrellstørje. Det ble videre tatt 9 tonn håbrann ved feltene ved Irland, Shetland, Færøyane og Rockall. Kystfisket etter håbrann ga et noe mindre utbytte i 969 enn året før. ble det tatt 59 tonn kysthåbrann mot 597 tonn i 968. Deltakelsen i kystfisket var meget varierende. Til enkelte tider var deltakelsen nede i -3 fartøyer, mens det til andre tider var -3 linebåter ute på fiske samtidig. Pigghåfisket ga et godt utbytte i 969. Det ble oppfisket i alt 3 4 tonn, mot 997 tonn i 968. Økningen i utbyttet skyldtes at fisket vest-nordvest av Skottland ga et bedre utbytte i 969. Også i 969 var fisket på bankene innstillet i sommerperioden. Fisket etter p olar t or sk. Fra tidligere var det kjent at det i nordlige farvann, helt opp under iskanten var til dels store forekomster av polartorsk. Norske fiskere har tidligere ikke interessert seg for dette råstoff. For nærmere å kartlegge forekomstene og fangstmulighetene, ble det sommeren 969 satt i gang undersøkelser med fangstfartøy. Resultatet var gunstig, og i slutten av mai ble de første fangster levert fra området 7-73 nord og 4-45 øst. Frem til ca.. juni ble det fisket i alt ca. 83 hl polartorsk. ble det levert fangst fra 55 snurpere. Når deltakelsen og dermed kvantumet ikke ble stone skyldtes det loddefisket som startet opp i midten av juni. Rekefisket viser en stadig synkende tendens. ble det i 969 tatt tonn reke, mot 7 3 tonn i 968. Deltakelsen i fisket går også tilbake. Fisket i fjernere far vann ga et samlet utbytte på 43 7 tonn som tilsvarer 5 prosent av den norske totalfangsten. I 968 var utbyttet 8 44 tonn og prosenttallet 49. Utenom de fiskerier som er omtalt tidligere, var det line- og trålfisket ved Vest-Grønland og New-Foundland som ga best resultat. I torskefisket deltok det i alt 44 fartøyesom gjorde tilsammen 6 turer. Videre deltok det 7 trålere som gjorde 8 turer. I garnfisket etter laks ved Vest-Grønland deltok det 9 fartøyer. I 969 ble det også drevet provefiske etter sild på Georges Bank, syd av Nova Scotia. Utbyttet ble magert. ble det