FISKERISTATISTIKK 1967

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 262 FISKERISTATISTIKK 1967 FISHERY STATISTICS 1967 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN

4 DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN

5 Forord I «Fiskeristatistikk 1967» er det tatt inn følgende nye tabeller: Tabell 16. Bruken av fangsten månedsvis. 22. Fiskets totalregnskap. 26. Fiskere i 1966 fordelt etter alder. De viktigste ilandbringelseskommuner. XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrøk. XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde. XXII. Bruken av verdensfangsten. XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk. Det er tatt med to diagrammer som viser den historiske utvikling av mengde- og verdiutbyttet av det norske sjøfiske. For øvrig følger fiskeristatistikken for 1967 samme opplegg som for året Førstesekretær Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen 25. februar 1970 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

6 Preface In Fishery Statistics 1967 the following new tables are added: Tabel 16. The disposition of the landings by months. >> 22. Aggregate account of fishery. >> 26. The numer of fisherman by age. >> II The most important municapalities for landing of the catch. >> XIX. The number of fishermen by coastal areas. XX. The most important fishery nations according to catch quantities. >> XXII. The disposition of the world catch. >> XXIII. Norway's part of the European and world catch. Further, two diagrams have been added, showing the historical development of quantity and value of the Norwegian sea fishery. Otherwise, the Fishery Statistics 1967 is presented on the same lines as for Mr. Bjorn Gullachsen has written the survey and supervised the work on the compilation of the statistics. The Directorate of Fisheries, Bergen, 25 February 1970 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

7 Innhold Oversikt Side I. Det statistiske materialet 11 IL Hovedresultater av fisket 12 a. Mengde- og verdiutbyttet i alt 12 III. De enkelte fiskerier 19 a. Skrei- og vårtorskefisket 19 b. Vintersildfisket 21 C. Feit- og småsildfisket 22 d. Islan.dssildfisket 23 e. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerak 23 f. Brislingfisket 25 g. Makrellfisket 25 h. Bunntrålfisket 26 i. Loddefisket 28 j. Andre fiskerier 28 Seifisket 28 Makrellstørjefisket 28 Håbrann- og haifisket 29 Pigghåfisket 29 Rekefisket 29 Fisket i fjerne farvann 29 Småhvalfangst 29 Selfangst 29 IV. Bruken av fangsten 29 V. Priser, statstilskott, lønnsomhetstall, nasjonalregnskapstall, m v 30 VI. Fiskere 38 VII. Fiskefarkoster 39 VIII. Anlegg for tilvirkning av fisk 41 IX. Produksjon 43 X. Utførsel og innførsel av fiskeprodukter 43 Sammendrag på engelsk 45 Diagrammer 1. Mengdeutbytte av sjøfisket Verdiutbytte av sjøfisket 17 Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket. 1. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge 19 III. De enkelte fiskerier. 6. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis Vintersildfisket fylkesvis Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis Islandssildfisket Islandssildfisket Fisket i Nordsjøen og Skagerak Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangstmåneder og fangstområder 27 IV. Bruken av fangsten. 15. Bruken av fangsten Bruken av fangsten månedsvis og i alt 31 V. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall etc. 17. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker Gjennomsnittspriser i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m. v. ved fisket og forstehåndsomsetningen Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer. Gjennomsnitt pr. fartøy Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker Fiskets totalregnskap Fiskets bidrag til bruttonasjonalproduktet. Investeringer i fisket Kjente utlån til fiske m v 38

8 Side VI. Fiskere. 25. Tallet på fiskere Fiskere etter alder 39 VII. Fiskefarkoster. 27. Antall fiskefarkoster med maskin fylkesvis Åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 40 VIII Anlegg for tilvirkning av fisk. 29. Anlegg for tilvirkning av fisk 41 IX. Produksjonen. 30. Produksjon av en del fiskeprodukter 42 X. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 31. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 44 Tabeller. I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 48 II. De viktigste ilandbringelseskommuner 61 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 66 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 67 VI. Fangstmengden etter redskapsarter 68 VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 69 VIII. Fangsmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 70 IX. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 72 X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 74 XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker XII. og fiskeridistrikter 76 Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 78 XIII. Vårfisket i Finnmark 80 XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen 81 XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt 81 XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 82 XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 83 XVIII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 84 XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrøk 85 XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde 85 XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper XXII. Bruken av verdens-fangsten 87 XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 87 Vedlegg. 1. Omregningsfaktorer Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoologiske, engelske, franske og tyske navn Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (5511) 101 Standardtegn 0 0,0 Oppgave mangler Null Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig tall Rettet tall

9 Contents General survey. Page I. The statistical material 11 II. Principal results of the fishery 12 a. Quantity and value of total landings 12 III. The individual fisheries 19 a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery 19 b. Winter herring fishery 21 c. Fat and small herring fishery 22 d. Icelandic herring fishery 23 e. Fishery in the North Sea and the Skagerak 23 f. Sprat fishery 25 g. Mackerel fishery 25 h. Ground fish trawling 26 i. Capelin fishery 28 Other fisheries 28 Saithe 28 Tuna 28 Porbeagle and shark 29 Dogfish 29 Deep water prawn 29 Fisheries in distant waters 29 Catch of small whales 29 Sealing 29 IV. Disposition of landings 29 V. Prices, subsidies, costs and earnings, contribution to the gross domestic product, investments, etc. 30 VI. Fishermen 38 VII. Fishing vessels 39 VIII. Plants for fish processing 41 IX. Production 43 X. Exports and imports of fish and fishery products 43 English summary 45 Diagrams 1. The yield in quantity of all Norwegian sea fisheries The yield in value of all Norwegian sea fisheries 17 Textual tables. II. Principal results of the fishery. 1. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc The product weight and the value of landings of processed fish products The yield in quantity and in value distributed on fishing areas Landings in Norway from foreign vessels 19 III. The individual fisheries. 6. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries quantity, value and utilisation, distributed on districts The winter herring fishery broken down by counties The winter herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring The fat herring and small herring fisheries, set out by counties and months The Icelandic herring fishery The Icelandic herring fishery Fishing in the North Sea and in the Skagerak Catches of mackerel and of young mackerel broken down by types of fishing gear The bottom trawl fishery. Quantity of catches according to months of catch and to fishing grounds 27 IV. The disposition of the landings. 15. The disposition of the landings The disposition of the landings by months 31 V. Prices, subsidies, costs and earnings, national account figures, etc. 17. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman Average prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc Subsidies for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at firsthand sales. Governmental grants paid towards gear, bait, etc Trading results of fishing vessels operating all the year round. Average per vessel Fishermen's annual income in different districts. Average per fisherman 36

10 Page 22. Aggregate account of fishery Contribution to the Gross domestic product. Investments in the fishery Disclosed loans made towards the fishery, etc 38 VI. Fishermen. 25. The number of fishermen The number of fishermen by age.. 39 VII. Fishing vessels. 27. Number of fishing vessels distributed on counties Open and decked fishing vessels with engines by size 40 VIII. Plants for fish processing. 29. Plants for fish processing 41 IX. Processing. 30. The production of some fishery commodities 42 X. Exports and imports of fish and fishery products. 31. Exports and imports of fish and fishery products 44 Appended tables. I. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 48 II. The most important municipalities for landing of the catch 61 III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 62 IV. The disposition of the various species of fish 66 V. The value of the various species of fish, according to disposition 67 VI. The quantities caught by fishing gear 68 VII. The herring and sprat fishery by fishing gear 69 VIII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months.. 70 IX. Monthly sales by the fishermen's sales co-operatives 72 X. The fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear XI. The spawning cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the individual counties and fishery districts 76 XII. The spawning cod fishery. Quantity, fishing method and disposition of the catch in the individual counties and fishery districts 78 XIII. The Finnmark young-cod fishery 80 XIV. The winter herring fishery. Registered participation 81 XV. The Icelandic herring fishery. Participation, catch quantities according to fishing areas 81 XVI. The bottom trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 82 XVII. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 83 XVIII. Sealing. Participation and yield 84 XIX. The number of fishermen by coastal areas 85 XX. The most important fishery nations, according to catch quantities 85 XXI. Aggregate world catches of fish. The catches in some countries, distributed on on principal groups of species 86 XXII. The disposition of the world catch 87 XXIII. Norway's part of the European and world catch 87 Appendices. 1. Conversions factors Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund Fishery districts of Norway List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1. January Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (5511) Explanation of Symbols.. Data not available Nil 0 Less than half the final digit shown 0,0 Provisional figure Revised figure

11 Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Tekst Tekst Tabell I tabeller Tabell I tabeller Side Side Side Side Akkar Makrell og 26 Blåkveite Makrellhai Blålange Makrellstørje Breiflabb Nordsjøsild og 25 Brisling Pigghå (hå) Brosme Piggvar 14 Feitsild og 22 Pir Fjordsild Reke Flyndre, annen Rogn av skrei Forskjellig (annen fisk) »» vårtorsk 15 Hoder av vårtorsk )» annen torsk Hoder av skrei »» rognkjeks Horngjel 14»» annen fisk Hummer Rødspette (gullflyndre) Hvitting Sei Hyse Sjøaure Håbrann Sjøkreps Islandssild ,23 og 24 Skate Krabbe Skrei og 20 Kveite Slettvar 14 Laks Smørflyndre (mare- Lange flyndre) Lever av vårtorsk Småsild og 22 --»» skrei Steinbit (flekk- og grå-) »--» annen torsk Storsild 14 og 21»» blåkveite 15 Strømsild »» brugde Sverdfisk»» hyse Tang (tørket) »» håbrann 15 Tare (tørket) »---» håkjerring 15 Tobis (sil) og 25»---» kveite 15 Torsk, annen »» lange, brosme 15 Uer (rødfisk) »» makrellstørje Vassild )» pigghå 15 Vintersild og 21»» sei Vårsild 14 og 21»» annen fisk Vårtorsk og 20 Lodde Østers Lyr Øyepål og 25 Lysing Ål

12 Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Table Text I tables Page Page Blue ling Brill 14 Capelin Catfish Cod, Finnmark young and 20 -, other , spawning and 20 Crab Dogfish, picked Eel Flatfish, other Garfish Greenland halibut Haddock Hake Halibut Heads, Finnmark young cod , spawning cod Herring, fat 48-60, large (winter)., small Ling, spring (winter)., winter, fjord, North Sea, Icelandic Liver, Finnmarkyoung cod 48-60, spawning cod 48-60, cod, other 48-60, basking shark , Greenland halibut, Greenland shark, haddock 48-60, halibut, ling and torsk, picked dogfish., porbeagle 14 and and and and and and ,23and Table Text I talles Page Page Liver, saithe 48-60, tuna , other Lobster Mackerel and 26 Mackerel, young Mako, Mackerel shark Monk Norway lobster Norway pout and 25 Oyster 14 Pollack Plaice Porbeagle Prawn, deep water Redfish Roe, spawning cod , Finnmark young cod 15, cod, other , lumpsucker , other Sandedl and 25 Salmon Saithe Sea trout Seaweeds, (kelp) dried », other Silver smelt, gr Silver smelt, less Skate, ray Sprat Squid Swordfish Turbot 14 Torsk Various Whiting Witch

13 Oversikt I. Det statistiske materialet. Fiskeristatistikk 1967 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten, import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, investeringer, antall fiskere og fiskefartøyer m. v. Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge. I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster ikke småhvalfangst og selfangst brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelder fangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i statistikken. Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg. Fisk som bringes på land i tilvirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egen tabell for produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. I tabell 2 er tatt inn en rubrikk som viser all fangst i beregnet rund, fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Med unntak av brisling skjer fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslags distrikt er gitt på fiskested. Oppgavene over ilandbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet førstehåndsomsetning av fisk. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. På grunnlag av innklareringsoppgayer som fartøyførerne gir gjennom tollkontorene, utarbeider Fiskeridirektøren spesiell statistikk over islandssildfisket. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier. For fisket etter laks og sjøaure fås tall fra Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Oppgavene over østers og sanking av tang fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne av selfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene. Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeid på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

14 12 II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket gav i 1967 et utbytte på i alt tonn til en samlet førstehåndsverdi av mill. kroner. For tredje år på rad ble det notert ny fangstrekord for fisket. Fangstkvantumet var tonn større enn rekordresultatet i Betydelige prissenkninger på ferdige mel og oljeprodukter, og dermed også på råstoffet, medførte imidlertid at førstehåndsverdien gikk ned med 149 mill. kroner sammenliknet med Av fangsten var i tonn (41 prosent) sild og brisling, tonn (7 prosent) torsk med biprodukter og tonn (52 prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare m. v. Totalfangsten omregnet til rundfiskvekt utgjorde tonn i Det store fangstkvantum i 1967 skyldtes i første rekke at fisket etter sild og makrell i Nordsjøen gav uvanlig store fangster for fjerde år på rad. Dette fisket alene gav et utbytte på 13,3 mill. hektoliter, det er 1 mill. hektoliter mer enn rekordfisket etter vintersild i Det samlete feit- og småsildfisket ble også større i 1967 enn i noe tidligere år. I alt ble det oppfisket 4,9 mill. hektoliter feit- og småsild, mot 2,4 mill. i 1966 og 4 mill. hektoliter i det tidligere rekordår som var Også for loddefisket ble det notert ny fangstrekord i I alt ble det tatt 4,2 mill. hektoliter mot 3,9 mill. hektoliter i 1966 som var tidligere rekordår for fisket. Utbyttet av skreifiskeriene i 1967 ble omtrent som året før, mens derimot fisket etter hyse og sei viste sterk fangstnedgang i Utenlandske fiskere leverte direkte i Norge 1441 tonn i Disse fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk. Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke helt fullstendige. De oppgaver som kom inn for 1967 viste et kvantum på tonn, omlag det doble av kvantumet i Dette skyldtes øking i direkteleveringene av frossen torskefilet i Storbritannia. 3 norske fartøyer som deltok i fisket utenfor Vest-Afrika leverte sin fangst av makrellhai og sverdfisk i Vest-Tyskland og Italia.

15 13 Tabel! 1. Mengde - og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter Sild og brisling Andre fiskesorter2 I alt To nn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr * Prosent * Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 88. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og self angst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

16 14 Tabell 2. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Ål Strøm- og vassild... Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis Uer Steinbit... Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Annen hai- og sverdfisk Skate Uspesifisert fiskl. Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Østers (inkl. yngel) Akkar Tang og tare, tørket. Gjennomsnitt Ilandbrakt Iland- Iland- Iland- Førstebrakt Første- Rund brakt Første- Rund brakt Første- mengde, hånds- mengde, hånds- fersk mengde, hånds- fersk mengde, hånds- fersk verdi fersk verdi vekt3 fersk verdi vekt3 fersk verdi vekt2 vekt 2 vekt2 vekt2 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr

17 15 Tabell 2 (forts.). Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt Ilandbrakt Forste- mengde, hånds- verdi fersk vekt2 Ilandbrakt mengde, fersk vekt Rund fersk vekt3 Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Rund fersk yekt3 Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Førstehandsverdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Lever av: Kveite Blåkveite Lange og brosme... Hyse ' Skrei Vårtorsk Annen torsk Sei Makrellstørje Pigghå. Håkjerring - Håbrann Brugde Uspesifisert Rogn av: Skrei Vårtorsk Annen torsk Rognkjeks Uspesifisert I alt Vesentlig torskefisk. 2 Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. 3 For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt er rundvekten beregnet (Nominal catch).

18 16 Diagram 1. Mengdeutbytte av sjøfisket Råfiskvekt 1000 tonn. /000 lom, boo/onn..36cc 2,'Ore _ if30o 260 'II 240 I _-,o III / 0// Sild og bris//og..._.- Torsk... Anne/, s* III /800 /800 /6X 111 /600 /400! /400 /200 /000. r v i.' vim A I /00 i / 1 Ai.... i...v.. e! 't,,".. V ' s.., '' -- ''''',..1 Ill - I I ir 1- / a i... A n 11 A' it i, ; ",,,,,,, I, li 1., / A 1 N./ r A.!...A / kl.,., *"..../...,, Ill... n I, q N % i k,,,,1. 1 i t li 11, it i %..%., , ,... 1,ft -, 5 /9/0 /920 /930 /940 /950 /960.,, t,, i i N. s - I i :,4, i,,, v." t,44 : t : :.."1 --e'l. /200 /

19 Diagram Verdiutbytte av sjøfisket Mill. kr. 41//1 At.- AO Ar /300 1/300 /200 1/200 //00 /000 - / 0/ Silo, og,6r/s/ing Torsk Aim el 1//00 / ,,. : t 1 : / W M A A re' wi..,----' y :,...---/- /9/0 /920 /930 /940 /950 /960! I --ṫi J J00 i r f. I 1 i 200 /00 2

20 18 Tabell 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter Produkter Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Laks, frossen Kveite, frossen » filet 0 1 Blåkveite, filet Brosme, saltet Hyse, filet 0 1» saltet Torsk, filet » saltet Sei, saltet Lange, saltet Sild, saltet » krydret eller sukkersaltet Fiskemjøl Makrellstørje Uer, filet » saltet 6 14 Steinbit, filet Håbrann, frossen Reke, kokt Brunhai, frossen Makrellhai,» Sverdfisk,» Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell 2 med omregnet fersk vekt. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land. Tabell 4. Mengde- og verdiutbytte fordelt fangstområder Fangstområde Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn Prosent 1000 kr. Prosent Tonn Prosent 1000 kr. Prosent / alt Kystfarvann og mere kystbanker Fjernere farvann Elerav : Skagerak Nordsjøen og Shetland Island Færøyane, Hebridene Norskehavet Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Grønland Newfoundl Vest-Afrika Uoppgitt

21 19 Tabell 5. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge Fiskesorter Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Danmark Sverige Færøyane I alt Kveite Halibut Tonn kr. 6 1 Brosme Torsk Tonn kr. 0 1 Hyse Haddock Tonn kr Torsk Cod Tonn kr Øyepål Norway pout Tonn kr Hvitting Whiting Tonn kr. 6 3 Sei Saithe Tonn kr Lange Ling Tonn kr. 4 0 Vintersild Winter herring Tonn kr Nordsjøsild North Sea herring. Tonn kr Makrell Mackerel Tonn kr Breiflabb Monk Tonn kr Pigghå Dogfish Tonn kr. 4 3 Reke Deep water prawn Tonn kr Forskjellig Various Tonn kr I alt Total Tonn kr Disse fiskekvanta er import og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene over det norske sjøfisket. III. De enkelte fiskerier. a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket ble i 1967 satt den 30. januar og hevet den 22. april. Totalfangsten ble tonn, eller tonn mer enn i Etter hovedopptellingen den 22. mars deltok det i alt farkoster med en besetning på mann. De tilsvarende tall for 1966 var farkoster og mann. På grunn av vanskelige markedsforhold for eksporten av fiskevarer, ble det en god del forskyvning i produksjonen og anvendelsen av råstoffet, sammenliknet med tidligere år. Den oppståtte krise i filetindustrien, gav seg utslag i at bare 228 tonn av totalkvantumet ble anvendt til filetproduksjon. Forskyvningen slo sterkest ut i torrfiskproduksjonen, idet hele tonn, eller 72 prosent av totalkvantumet gikk til denne anvendelse.

22 20 Hydrografiske målinger viste at temperaturforholdene under lofotfisket var ugunstige og at fisken derfor stod på dypt vann. Dette hadde linefiskerne store fordeler av, og lineflåtens andel av fangsten økte fra 17,1 prosent i 1966 til 32,0 prosent i 1967 trass i at deltakelsen var omlag den samme. Garnbrukerne med 60,6 prosent av deltakelsen hadde 51,0 prosent av fangsten, en nedgang på 18,7 prosent fra Juksafiskerne Ate sin prosentvise andel av fangsten fra 7,3 prosent i 1966 til 14,7 prosent i Værforholdene var stort sett bra under lofotfisket i 1967, men som vanlig på den årstid var det enkelte uværsperioder som forårsaket full og delvis landligge. Det var i alt 186 fiskekjøpere i virksomhet under lofotfisket i Med unntak av Trøndelag gav skreifisket ellers i landet et noe mindre utbytte enn året før. I Finnmark ble det tatt tonn skrei, mot tonn i Troms hadde tonn mot tonn året før. I Nordland utenom selve lofotfisket ble det oppfisket tonn skrei i 1967, mens kvantumet i 1966 var tonn. I Trøndelag og Møre og Romsdal ble det tatt henholdsvis tonn og tonn. De tilsvarende tall i 1966 var tonn og tonn. Det samlede skreikvantum for hele landet ble tonn i 1967, mens utbyttet i 1966 var tonn. Deltakelsen i fisket økte noe i 1967, spesielt i Finnmark. Det deltok i alt fartøyer med en samlet besetning på mann. I 1966 var tallene fartoyer og mann. Oppsynet for vårfisket i Finnmark ble satt den 20. mars og hevet 17. juni. I alt ble det i 1967 oppfisket tonn vårtorsk mot tonn i Også deltakelsen var omlag den samme i de to år. Således deltok det i fartøyer med en besetning på mann, mens deltakelsen i 1966 var fartøyer og mann. Tabell 6. Skrei og vårtorskefisket. 1 Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis Distrikter hvor brakt i land Skrei: Sloyd fisk Deltaking Fersk Verdi og fros. Annen Hengmg toyer Salting I alt i alt2 Far' Mann fersk sen filet Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr. Finnmark Froms Lofotfisket i Kordland ellers' Trøndelag Niøre og Romsdal krei i alt Vårtorsk: Finnmark Se også tab. XI XIII i tabelldelen. 2 Omfatter også verdien av biprodukter. 3 Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. 4 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 327 tonn til hermetikk og 3 tonn til oppmaling. Av dette 22 tonn til dyrefor. Av dette 847 tonn til hermetikk. 9 Av dette 3 tonn til hermetikk og 21 tonn til oppmaling.

23 21 b. Vintersildfisket. Det var betydelige mengder sild som kom inn til norskekysten vinteren 1967, men vedvarende uvær hindret fisket sterkt, særlig i vårsildperioden. Hovedtyngden av fisket foregikk i området Buagrunnen Sula i Fosna, men det var også vårsild på Sunnmørsfeltene. Været hindret imidlertid fisket fullstendig på disse felt. Den første storsildfangst ble tatt den 31. januar 45 n.mil nordvest av Orskjæra. Storsildsesongen gikk ut den 23. februar og vårsildsesongen varte til 1. april, men etter 12. mars var det bare ubetydelig fiske. Det ble i alt ilandbrakt hektoliter vintersild, hvorav hektoliter storsild og hektoliter vårsild. I 1966 var vintersildkvantumet hektoliter. Det ble innmeldt i alt 654 lag med mann til oppsynet i 1967, mot 624 lag og mann i I alt deltok det 31 garnlag, 339 snurpenotlag, 28 trålere og 256 hjelpere. Den reelle deltaking i vintersildfisket ligger imidlertid noe høyere enn innmeldingene til oppsynet viser. Til Noregs Sildesalslag ble det således innmeldt fangster på over 50 hektoliter fra i alt 806 fartøyer. Snurpernes andel av det totale kvantum vintersild utgjorde 98,7 prosent i 1967 mot 96,6 prosent i Samtlige snurpere nyttet kraftblokk og ringnot. I 1966 var det 4 snurpere som ennå fisket med konvensjonell type nøter og doryer. Tabell 7. Vintersildfisket fylkesvis Fylke Hvor oppfisket H1 Mengde Fangsten etter fangstmåte Hvor Garn Snurpenot Trål Handbrakt Storsild Vårsild Storsild Vårsild Storsild Vårsild. H1 I H1 H1 HI H1 H1 111 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Mør og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tabell 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild.' Absolutte tall Prosenttall Storsild Storsild Vårsild Vårsild I alt I alt HI H1 H1 % % % Fangstmengde i alt ,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport ,70 6,78 4,28 Frosset for eksport ,80 8,51 7,94 Saltet, røykt ,47 4,29 5,25 Mjøl og olje ,18 75,27 79,25 Hermetikk ,72 4,23 2,19 Agn ,53 0,78 0,58 Fersk innenlands ,60 0,14 0,51 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag.

24 22 C. Feit- og småsildfisket. Det ble rekordutbytte i feit- og småsildfisket i I alt ble det oppfisket hektoliter feit- og småsild, mot hektoliter i 1966 og hektoliter i det tidligere rekordår I sommersildfisket i Nord-Norge deltok det 261 snurpere, 61 landnotbruk og 13 trålere. Med den store deltakelse og det gode fisket, varte det ikke lenge før avtaksproblemene meldte seg ble et år som vil bli husket på grunn av de stadige meldinger om fiskestopp. I tiden 7. juni 5. september ble det under sommersildfisket gjennomført fiskestopp 13 ganger med i alt 59 døgn. Av fangsten ble hele 92,7 prosent tatt i de tre nordligste fylker. Finnmark hadde 63,2 prosent av totalutbyttet av feit- og småsild, Troms 13,8 prosent og Nordland 15,7 prosent. Hele 55,2 prosent av fangsten ble tatt under sommersildfisket, i månedene juni, juli og august. Tabell 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis Nr. Måneder Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Ill H1 Ill H1 H1 H1 H Januar Februar Mars 21 4 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Nr. Måneder Sør-Trøndelag More/Romsdal Andre fylker Y I alt Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H1 HI HI H1 H1 H1 H1 HI 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Angir fylket hvor silda er oppfisket.

25 23 d. Islandssildfisket. Det var svært smått med sild på de vanlige felt ved Ost-Island, hvor et lite antall norske drivgarnsbåter deltok. Tidlig i juli ble det påvist gode forekomster av sild av islandssildkvalitet på havet vest og nordvest av Bjørnøya. Her opererte også det tidligere hvalkokeriet «Kosmos IV» som tok imot sild for salting og frysing fra fiskefartøyene, og den nye tanksnurper «Uksnøy>> som lakesaltet hodekappet sild i tank. Driverne flyttet over til dette felt fra Island, og en rekke snurpere drev uavhengig og leverte sine fangster til fabrikker i Nord-Norge. I alt ble det levert tønner krydret, sukret eller skarpsaltet islandssild, mens den samlede utrustning var på tønner. En vesentlig del av årskvantumet, tønner, ble tilvirket av «Kosmos IV»-ekspedisjonen. Denne ekspedisjonen brakte også i land hektoliter frossen sild. Det var 3 dagers fiskestopp under fisket på Bjørnøyfeltene. Av fabrikksild ble det landet hektoliter, mot hektoliter i Av tilvirket islandssild ble det i 1966 landet tønner. I fabrikksildfisket i 1967 deltok det 72 snurpere med 864 mann, mot 59 snurpere og 650 mann i I saltsildfisket var deltakelsen i fartøyer med en besetning på 345 mann. Året før var deltakelsen 16 fartøyer og 168 mann. e. Nordsjøfisket. En stor flåte av ringnotsnurpere samlet seg i havner på sørvestkysten ved nyttår, og allerede i forste uke av januar ble det tatt store makrellfangster sørvest av Lindesnes. I Nordsjøen foregikk det ringnotfisket året igjennom, unntatt i månedene februar og mars da fartøyene konsentrerte seg om vintersild- og loddefisket. Da ringnotfisket tok til igjen Tabell 10. Islandssildfisket Fangstmåned Fabrikksildfisket: Juli August September I alt Island Områder hvor oppfisket Færøyane Jan Andenes- Mayen Bjørnøya Uoppgitt I alt Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr Fisket etter sild til salting: 39 Juli 45 August September 49 Uoppgitt I alt , alt: Juli August September Uoppgitt I alt Herav 303 tonn frossen.

26 24 Tabell 11. Islandssildfisket Tilvirkningsmåte Hvor brakt i land Skarpsaltet med hode Fabrikksild hodekappet Krydret I alt Sukkersaltet Annerledes behandlet Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tur. Tn.r.I HI Stavanger... Haugesund.. Karmøy Askøy Lindås Bergen Vågsøy Ålesund Herøy Harekl. Borgund Molde Sandøy Kristiansund Frøya Bjugn Namsos Nesna Meløy Bodø Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord.. Tromso Nordkapp.. -Uoppgitt ' I alt I I Frossen. i Nordsjøen i slutten av mars ble det tatt en del sild, men makrell ble snart dominerende, og fortsatte å være det gjennom hele året med unntak av juni, juli og august da fangstene hovedsakelig bestod av nordsjøsild. Ved Shetland ble det fisket fra begynnelsen av juni, men fisket var ujevnt. Ved flere anledninger ble det av avtaksmessige grunner nødvendig å stoppe nordsjøfisket for levering av råstoff til mel- og oljeindustrien. I makrell- og sildefisket i Nordsjøen, Skagerak og ved Shetland ble det i 1967, i tiden 10. mai til 12. november innført fiskestopp i alt 12 ganger med til sammen 72 døgn. Råstoff til konsumleveringer var ikke rammet av fiskestoppene, men for slike leveringer ble det nødvendig å innføre kvoteordninger for råstoff fra nordsjøfisket. Ifølge Noregs Sildesalslag deltok det i nordsjøfisket snurpere, 193 trålere med fangst over hektoliter, 208 reketrålere med fangst under hektoliter og 101 hjelpere. Den samlede deltakelse har nok vært noe større, idet en del fartøyer utelukkende har omsatt sin fangst gjennom Norges Makrellag. Under nordsjøfisket i 1967 ble det tatt ca. 3,7 mill. hektoliter sild og 9,3 mill.

27 25 hektoliter makrell til sammen 13 mill. hektoliter som er ny fangstrekord for dette fisket. Den tidligere fangstrekord for fisket var fra året før da det ble oppfisket ca. 4,9 mill. hektoliter sild og ca. 5 mill. hektoliter makrell. f. Brislingfisket. Brislingfisket for produksjon av hermetiske brislingsardiner begynte den 24. mai og gav gode fangster i de fleste distrikter allerede fra starten. Allerede den 15. juni var det innmeldt skjepper brisling, og det ble nødvendig å iverksette fiskestopp fra den 17. juni. Fisket kom ikke i gang igjen før etter fellesferiens slutt den 20. juli. Fisket ble fremdeles meget godt og fram til den 7. august ble det tatt skjepper. Som i 1966 foregikk det rikeste brislingfisket i Hordaland der det ble fisket i alt skjepper. Oslofjorden hadde i skjepper, Sogn og Fjordane skjepper, Rogaland skjepper, Trondheimsfjorden skjepper og Vest-Agder skjepper. Brislingen var i 1967 gjennomgående av meget god kvalitet, med fettprosent helt opp i 20. Hele 90,2 prosent av brislingkvantumet ble anvendt av hermetikkindustrien, mot 76,4 prosent i g. Makrellfisket. Det ble i 1967 notert ny fangstrekord for makrellfisket for femte år på rad. I alt ble det oppfisket tonn makrell mot i 1966, tonn i 1965 og tonn i Det moderne ringnotfiske har fullstendig snudd opp ned på tidligere års forestillinger om makrellutbyttet, idet maksimalutbyttet fra det tradisjonelle kystfiske med garn, dorg, snøre og not lå på ca tonn årlig. Makrellutbyttet i 1967 utgjorde hele 28,6 Tabell 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak Fangstfelt Sorter Øyepål Sild Tobis Andre fiskesorter I alt Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skagerak Nordsjøfelt: Egersundbanken Fladengrunn Jærens Rev Koralbanken Patchbanken Shetland Tampen Sirahavet/-hola Steinrevet Store Fiskebank Lille Fiskebank Vikingbanken I alt Verdi 1000 kr. Omfatter Noregs Sildesalslags omsetning

28 26 Tabell 13. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter Absolutte tall Tonn Tonn Tonn 0/0 Trål ,2 Snurpenot ,8 Drivgarn ,8 Landnot, snurpelandsteng, bunngarn ,5 Dorg ,5 Uoppgitt ,2 I alt ,0 Verdi 1000 kr I Prosenttall /0 0,0 0,0 96,0 98,0 1,8 0,9 0,3 0,0 1,9 1,0 0,0 0,1 100,0 100,0 prosent av årets totalfangst av de norske fiskerier og mer enn det doble av loddekvantumet som kvantumsmessig var nummer to i rekken av de norske fiskerier i Det tradisjonelle makrellfisket til konsum gav også et godt utbytte i I alt ble det levert ca tonn til bedre anvendelse mot ca tonn i Drivgarnfisket kom først i gang i begynnelsen av mai måned, og som året før var dette fisket konsentrert på Sørlandet. Det ble imidlertid ilandbrakt en del drivgarnmakrell også på Øst- og Vestlandet. Drivganfisket må karakteriseres som bra, selv om kvantumet ble noe mindre enn året før. Dorgefisket startet ved månedsskiftet mai/juni. Også her ble kvantumet noe mindre enn året før. På strekningen Grimstad Sandefjord var fangstene bra i juni måned, mens det i juli og august slo best til på strekningen Egersund Mandal. Snurpefisket under kysten gav i sommermånedene et dårlig resultat, men senere i sesongen ble det et langt bedre utbytte. Harpefisket på revet startet i slutten av august og sluttet ved månedskiftet oktober/november. Kvantumet ble omtrent som i 1966, ca. 6 mill. kg. Under makrellfisket ble det iverksatt fiskestopp 3 dager i juni og 1 dag i mai. Det ble dessuten innført kvotebegrensninger i dorge- og harpefisket. h. Bunntrålfisket. Ved utgangen av 1967 hadde i alt 398 stor- og småtrålere tillatelse til å drive fiske med bunntrål. Fra 119 mottok en fangstoppgaver og fra 196 fikk en melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i Av de 83 fartøyer en ikke mottok melding eller oppgaver fra, antar en at bare et mindre antall har drevet trålfiske. Anslagsvis regner en med at oppgavene over deltaking og samlet fangst ligger ca. 10 prosent for lavt. Trålernes totalfangst i 1967 var basert på mottatte fangstoppgaver 1,6 prosent stone enn i 1966 og 39,0 prosent større enn gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden Saltfiskkvantumet utgjorde tonn eller 50,8 prosent mer enn i 1966, mens filetkvantumet steg med 35,9 prosent til tonn frossen filet, som er det største årskvanturn filet som hittil er ilandbrakt av norske trålere. Det skyldes ikke minst at det ble levert et nytt fabrikkskip i tillegg til de to som allerede var i drift. Ferskfiskkvantumet viste en nedgang på 2,9 prosent fra 1966 til 1967, og utgjorde ca tonn i I alt deltok det 29 stortrålere (trålere over 300 br.reg.tonn) hvorav en som ikke leverte sin første fangst før i De øvrige 28 stortrålernes gjennomsnittstonnasje var 563 bruttotonn og den samlede besetning 626 mann, dvs. gjennomsnittlig 22,4 mann pr. fartøy. Det har funnet sted en oppgang i gjennomsnittsbemanningen på grunn av til-