(Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1939.

Transkript

1

2 Rekke IX. Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt 1. Nr. 1 Syketrygden 1. (Assurance -maladie nationale.) 1. Norges jernbaner 1-. (Chemins de f er norvégiens.) 1. Skolevesenets tilstand 1-. (Instruction publique.) 1. Norges industri 1. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 1. Bedriftstellingen. oktober 1. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au octobre Jordbruksstatistikk 1. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 10. Sjømannstrygden 1. Fiskertrygden 1. (Assurances de l'état contre les Telegrafverket 1-. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 1. Fagskolestatistikk 1/-1/. (Écoles professionnelles.) 1. Norges postverk 1. (Statistique postale.) 1. Bedriftstellingen. oktober 1. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recense- I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs ment d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 1. Skattestatistikken 1/. (Répartition d'impôts.) 1. Sinnssykeasylenes virksomhet 1. (Statistique des hospices d'aliénés.) 1. Det sivile veterinærvesen 1. (Service vétérinaire civil.) 1. Industriarbeidertrygden 1. (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 1. Forbruket av trevirke på gårdene 1/. (Consommation de bois sur les fermes 11.) 10. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) 11. Folkemengdens bevegelse 1. (Mouvement de la population.) 1. Norges fiskerier 1. (Grandes pêches maritimes.) 1. Norges Handel 1. (Commerce.) 1. Norges private aksjebanker og sparebanker 1. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 1. Bedriftstellingen. oktober 1. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Apercu général. Les unités économiques.) 1. Norges bergverksdrift 1. (Mines et usines.) 1. Norske skip i utenriksfart 1. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1.) 1. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 1. Det sivile veterinærvesen 1. (Service vétérinaire civil.) 10. Meieribruket i Norge 1. (L'industrie laitière de la Norvège 1.) 11. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 1. (Dette etc. des communes.) 1. Forsikringsselskaper 1. (Sociétés d'assurances.) 1. Rekruttering 1. (Recrutement.) 1. Syketrygden 1. (Assurance-maladie Nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 1 NORGES FISKERIER 1 GRANDES PÊCHES MARITIMES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO 11

4 For årgangene 1-1 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III,» »-» IV, senest nr. 1» »-» V,» 0 -» »-» VI,» 1 -» »-» VII,» 1, -» # )) VIII,» 1 For årgangen 11..._#» IX,» 1 IX, -»- 1»» IX, -»- 1 *»» IX, -»- 1 -»-»» IX, -»- 1 -»-»» 10 IX, -»- 1 -»-»» 1 -»-- 1 -»-» IX,» 1»_. 1 -»-» IX,» 1 For årene til og med 1 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 100 hvert år av Fiskeridirektøren (100-10:»Norges Fiskeristyrelse«). As John Griegs Boktrykkeri, Bergen.

5 FORORD»Norges Fiskerier 1«har omtrent samme omfang og form som årgangen 1. En del av oversiktene er trengt mer sammen. Til gjengjeld er tatt med en mer utførlig omtale av fisket i fjerne farvann og mer om feitsild- og småsildfisket og makrellfisket. Om alt dette har det for tidligere år vært gitt beretninger i serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«. Av nye ting nevnes videre en månedlig fordeling av fangstmengden, bygget på oppgaver gjennom sesongen til etterretningsbladet»fiskets Gang«. Oppgavene i»norges Fiskerier«har i flere år ikke stemt helt over ens med Årsberetningene og oppgavene i»fiskets Gang«, som Årsberetningene bygger på. En har nå i størst mulig utstrekning søkt å rette på dette. Bergen i mai 11. Etter bemyndigelse Ola Brynjelsen. G. M. Gerhardsen.

6 INN HOLD. Tekst : Side Forord * Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved O. Sund * Fisketegninger av Thorolv Rasmussen * Fiskeristatistikkdistriktene (kartskisse) 10* Fiskeriene i 1 11* Fiskere 11* Fiskefarkoster 11* Fiskeredskaper 1* Utbytte i 1 1* Torskefiske 0* Fisket i fjerne farvann * Sildefiske 1* Annet fiske * Fangst brakt i land av utlendinger i det sydlige Norge * Hvalfangsten og selfangsten i 1 * Redskapstepninger av Thorolv Rasmussen, arr. og klassifisert av O. Sund 1* Oversikter : Antall fiskere, antall farkoster, redskapsverdi og en del redskapstall 1 1* Samlet mengde- og verdiutbytte på forste hånd * Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakt fisk fylkesvis 1* Utbyttet av en del viktige fiskearter 10-1* Sjøproduktenes betydning for samlet mengde- og verdiutbytte 1* Fangstmengden i 1 fordelt på måneder 1* Torskefiske. All skrei og loddetorsk under ett 10-1 * Vårtorskefisket i Finnmark 1 * De store skreifiskeriene (Lofoten, Troms og Finnmark) 10-1 * Alt skreifiske i Nordland fylke Mengdeutbytte * Skreifisket sør for Nordland fylke Mengdeutbytte... * Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet * Gjennomsnittspriser på skrei, lever, rogn og fiskehoder 10-1 * Norsk fiske i fjerne farvann * Norsk linefiske i fjerne farvann 1 *

7 Sild- og brislingliske. Side Vintersildfisket. Mengde og verdi 1. Deltakelsen * Fangstmengde av vintersild sør for Stad 1 og 1 fordelt på de herreder hvor fangsten ble tatt * Vintersildfisket. Anvendelse av fangsten 10-1 * Nordsj øsildfisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser 11-1 * Feitsild- og småsildfisket. Deltakelse, mengde- og verdiutbytte Fangstens anvendelse 1-1 * Brislingfisket. Deltakelse, mengde- og verdiutbytte * Islandssildfisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser og anvendelse 1 * Annet fiske. Makrellfisket. Fangstmengde, fylkesvis, fangstmåte, anvendelse og fangstverdi * Makrellfisket 1. Deltakelse, fylkesvis * Laks- og sjøaurefisket 11-1 * Hummerfisket Fangstmengde fylkesvis. Samlet verdi * Bankfisket og heimefisket 10-1 * Hvalfangst 10-1 * Selfangst * Utførsel av fisk og fiskeprodukter. Mengde og verdi 1- * Grunntabeller: Tabell 1. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, farkoster, anlegg på land og redskaper fylkesvis Tabell. Mengde og verdi av viktige sorter på stone kyststrøk Tabell. Mengde og verdi av viktige sorter fylkesvis Tabell. Mengde og verdi av viktige sorter. Herreds-(by-)vis a. Skagerakkysten b. Vestlandet 1 C. Møre og Romsdal og Trøndelag 0 d. Nord-Norge e. Spesifikasjon av»forskjellig«i tab., a d, fylkesvis Tabell.. Skreifiskeriene: fiskeritekniske og handelsmessige oppgaver, etter statistikkdistrikter 0 Tabell. Fiskeribefolkningens forbruk av egen fangst, fylkesvis.

8 TABLE DE MATIÈRES. Texte et tableaux rétrospectifs. Pag. Preface * Nomenclature (en norv., anglais, français et allemand) des animaux marins traités dans cet ouvrage (par Oscar Sund) * Les plus importants animaux marins des mers norvégiennes, dessinés par Thorolv Rasmussen * Les districts de statistique de pêche, avec carte 10* Les pêches en 1 11* Pêcheurs 11* Embarcations 11* Engins de pêche.. 1* Produit des pêches en 1 1* Produit de chaque pêche 0* Marée. debarquée par des etrangers aux ports de la Norvège méridionale * Chasse de baleines et de phoques * Tableaux rétrospectifs 11*--0* Les principaux engins de pêche en Norvege, dessinés par Th. Rasmussen. Arrangement et legende par Oscar Sund 1* Tableaux pour l'année 1. Tab. 1. Pêcheurs et ouvriers en industries affiliées, embarcations, établissements et engins de pêche, par prefectures (fylker) Tab.. Produit et valeur de chaque espèce par regions majeures Tab.. Do. par prefectures Tab.. Do. par communes a. Côte de Skagerrak b. Norvège orientale (Lindesnes Stad) 1 c. Møre Trøndelag (Stad Leka) 0 d. Norvège septentrionale e. Details sur»divers«, par prefectures Tab.. Pêches de»skrei«(morue pondante): clonées techniques et commerciales, par rayons. statistiques Tab.. Consommation de marée de propre capture par la population pêcheuse, par prefectures

9 Nyttelisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, ved O. Sund. Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn I Fransk navn Tysk navn Berggylt og blåstål. Blålange Blåskjell (geit-) Breiflabb (marulk) Brisling Brosme Brugde Gapeflyndre (leirfl.). Glasshvarr Gullflyndre (rødspette) Havål (konger-) Hestemakrell Horngjel - Hummer Hvitting Hyse (kolje) Hå (pigghå) Håbrann (lyster) Hågylling (havmus) Håkjerring Kolmule (blågunnar) Knurr Krabbe (hovring) Kveite (helle flyndre) Laks Laksestørj e Lange Lodde Loddetorsk Lomre Lyr Lysing Makrell Makrellstørje Mareflyndre (smørfl ) Pigghvarr Reke Rognkjeks Sandflyndre Sandhummer Sei Sil Sild, vårsild, storsild, feitsild, småsild Labrus spp. Molva byrkelange W.. Mytilus edulis L Lophiuspiscatorius Clupea sprattus L Brosmius brosme L.. Cetorhinus maximus G. Drepanopsetta platessoides Lepidorhombus whiff W. Pleuronectes platessa L. Conger vulgaris Cuv. Caran% trachurus L... Belone vulgaris Fl.. Homarus vulgaris L. Gadus merlangus L.. Gadus aglefinus L... Squalus acanthias L. Lamna cornubica Gm. Chimara monstrosa L. Somniosus microcephalus Gadus poutassou R..... Trigla gurnardus.. Cancer pagurus L Hippoglossus vulgaris Fl Salmo salar L Lampris guttatus L.. Molva molva L.... Mallotus villosus IVI.. Gadus morrhua L Pleuronectes microcephalus Gadus pollachius L..... Merluccius vulgaris L. Scomber scomber L.... Thynnus thynnus L.... Cynoglossus vulgaris. Rhombus maximus L.. Pandalus borealis Cyclopterus lumpus L Pleuronectes limanda L Nephrops norvegicus. Gadus virens L Ammodytes spp Clupea harengus L.... Skrubb Pleuronectes /lents L Sjøaure Salmo trutta L Skate Raja batis etc Skjell (agn-) Mytilus modiola Skrei Gadus morrhua L. Sletthvarr Rhombus lavis L Stavsild Argentina silus Asc.... Steinbit, flekk- og grå- Anarrhicas minor, lupus Strømsild Argentina sphyrana L... Svartkveite (blåkveite) Rheinhardtius hippoglossoides W. Sypike Gadus minutus Onos Tangbrosme tricirratus Bl.... Tare (-aske) Laminaria spp Torsk, fjord-, bank- Gadus morrhua Uer (rødfisk) Sebastes marinus L Øyenpåle (øyepale).. Gadus esmarki Nilss. Østers Ostrea vulgaris L Al Anguilla vult:aris L Wrasse Blue ling... Mussel Angler (Monk) Sprat Tusk (Torsk) Basking shark Long rough dab Megrim Plaice Conger eel Horse mackerel Hornpike Lobster Whiting Haddock Dogfish Porbeagle Rabbitfish... Greenland shark Couch's whiting Gurnard Crab Halibut Salmon Kingfish, opah Ling Caplin Finnmark cod Lemon dab Pollack Hake Mackerel Tunny Witch Turbot Shrimp Lumpsucker Dab Norw. Lobster Coalfish Sand-eel Herring spring large, fat, small Flounder Sea trout.. Skate Mussel Cod (spawning) Brill gr. silver Smelt Catfish less. silv. Smelt Greenland halibut Poor cod Rockling Kelp Cod Redfish Oyster Eel Vieille Lingue bleue Moule Baudroie Esprot Brosme Pélerin Balais Cardine Plie Congre Saurel Orphie Homard Merlan Eglefin Aiguillat Taupe Chimère Laimargue. Merl. poutass. Grondin Crabe Flétan Saumon Lingue Capelan Morue (de Finm ) Limande sole Lieu Merlu Maquerau. Thon Cynoglosse. Turbot Crevette Lompe Limande Lieu noir, colin. Lançon. Hareng, de printemps, grand, gras, petit... Flet Truite de mer Raie Moule Morue (pond.) Barbue Loup de mer. Argentin... Flétan noir. Capelan Varec Morue Sébaste Huitre Anguille Lippfisch Blauleng Miesmuschel Seeteufel Sprott Brosme Riesenhai Doggerscharbe Scheefsnut Scholle Meeraal Stöcker Hornhecht Hummer Wittling Schellfisch Dornhai Heringshai Seeratte Eishai bl. Wittling Knurrhahn Taschenkrebs Heilbutt Lachs Gotteslachs Len g Lodde Finmarkdorsch Limande Pollack Seehecht Makrele Thunfisch Rotzunge Steinbutt Garneele Seehase Kliesche Kaisergranat Köhler Sandspierling Hering, Frühjahrs-, Gross- Fett-, Klein- Flunder Meerforelle Roche Muschel Laichdorsch Glattbutt Goldlachs Katfisch Glasauge Schwarzer Heilbutt Zwergdorsch Seequabbe Tang Kabeljau Rotbarsch Auster Aal

10 Nyttefisk og viktige skjell- og Tegnet av Thorolv Rasmussen. Måkftr thq 00 cm. Brzyde 000 CM. grishiy 1 0. (/d 0 CM. Lodde / an. Torsk 0 an. /1)/se so cm. - - N, Lyr 0 C/. Ifolmale cm. y,oi -e 0 cm. ZyS /00 cm Lange /00 cm. grosrne 0 CM. Itortqle/ an. Blêlange /00 C/Z Tc/1-0/e Storsil cm Hveite 00 C/. Gapeflyncire 0 cm. BairveiZe O C/?..1, 0 r 0 :> 0.N U.)... 0 C. \ 0),, C.; n / / Gol/flyndre o cm. krobbe,0 cm. Sandflyndre sa cm

11 -,... krepsdyr i norske farvann. Målene gjelder vanlig stor markedsvare. " :. Lomre 0 C/ Mare& (smår/z),0 cm. Ø 1- -,,, \\\\ /eithvar 0 etri. 1..hvcr an. Piqqhvar 0 ctn. LaIrsestôde /00 C/. Mairrells1"de 00 Cm. Nairrel/ 0 cmj. /,,,,,.. '''")))))))11)11)))»11,)NL liestemakrel 0 cm. Gråsteinbit too cm feirirsteinbit 10 cm. Nav/ 00 CM WM/ Rödnebb 0 cm. Rognkjeks 0 cm. Berggylt 0 cm. Rake cm. 11klicivyl/inq (havmas) 0 cm. / cm Sandhummer Nummer 0 Cm ev" _gramiguagp, Mrat)Ie / cm B/Jskjell cm Østers cm. Agnskjp/1 an.

12 riskeristatistikkdistrikter Fyikesqrenser övriqe distriktsqrenser TROM pa NORDKYN NORDKAP 1, K FJORD/,NGE PORSI. ANGE 0 VARDO LANGSY 1 '1' g11 (.1a,,'"/ \ fro ). ILA TUNA- AtIA., 1 øst/old fylke. Ytre Trondheims-. Akershus fylke fjord FS. Oslo fylke --. Sør-Trøndelag., VEGAcr, Buskerud fylke fylke 1. Vest/old fylke. Indre Trondheims- BIN- 1 DA F. Telemark fylke fjord. Aust-Agder fylke. Namdal V I KNA a.,. Mandal -. Nord-Trøndelag. Lista fylke,cs,,%. --. Vest-Agder fylke. Sør-Helgeland " Jæren og Dalane. Nord-Helgeland `)P0IP'e 11. Nord-Rogaland. Salten-Folla.; Rogaland fylke 0. Steigen-Ofoten,f jt/1 1. Hardanger 1. Lofoten RilElil ( 1 1. Sunnhordland. Vesterdlen,.1. KR. S U NV1-* 1. Nordhordland. -. Nordland fylke 1-1. Hordaland fylke. Vcigsfjord -Senja ei Bergen fylke. Kvaløy-Malangen la 1. Sognefjorden. Lyngen-Kvan Ake 1 Sognekysten angen IM STAT-' : 1. Fjordane -. Troms fylke AA Llayalt : 1-1. Sogn og Fjordane. Alta-Hasvik "... fylke. Sorøysund-- LAND HEDMARK*: 1. Sunnmøre Måsery 0. Romsdal. Porsanger- 1 Ç 1. Nordmøre Laksefjord '',.. t 1-1. Møre og Romsdal. Tana 1t fylke 0. Vardo BERGE I Bi )Dial.r. SAGTEN De 1 fiskeristatistikkdistriktene: - Frøya-Skeia 1. Varanger. Fosen -1. Finnmark fylke Storre kystdeler: ki AUGESU KARMSY S 1-: Østlandet -0: Innlandet eller TAV.i# -: Skagerakkysten Salten = 1-10: Sørlandet -: Vest-Finnmark ARENDAL g 1-1: Nordsjøkysten 0-1: Ost-Finnmark 10-1: Vëstlandet -1: østkavet (Barents - d` 1; 10-: Sør-Norge havet) LINDESNES -1: Nord Norge

13 FISKERIENE I 1. Fiskere. I 1 var 1.00 personer ervervende fiskere. Dette er ca. 00 flere enn i 1. Når økningen ikke var større, så kan dette skyldes direktoratets innskjerping av bestemmelsen om at bare ervervsfiskere skal tas med i statistikken. 1 En skulle imidlertid i alle tilfelle kunne anta at den sterke økning i tallet på fiskere, som etter disse oppgavene har funnet sted i 10-årene, nå må antas å were slutt. Tallet på slike som drev fiske som eneste erverv gikk tilbake fra.1 i 1 til.0 i 1. Tallet på biervervsfiskere gikk tilbake fra 1.0 til 1.01, for hovedervervsfiskere Ate tallet fra. i 1 til. i 1. Det samlede antall fiskere fordelte seg således med, på eneste erverv,,1 % på hovederverv og, $/0 på bierverv. Tallet på fiskere i Finnmark økte fra 0 til 10, i Troms fra 1. til 1.0. I Nordland gikk tallet tilbake fra.0 til.1, i Nord-Trøndelag fra. til.0 i Sør-Trøndelag fra. til.1. I More og Romsdal økte tallet fra 1. til 1., i Sogn og Fjordane var det omtrent uforandret (.1 i 1,.1 i 1), i Hordaland gikk tallet tilbake fra til., i Rogaland var det en liten økning fra.0 til.. Nærmere detaljer finner en i grunntabell 1 og i oversiktstabellen på side 1* hvor tallene også er gitt for hvert av de 1 statistikkdistrikter. Fiskefarkoster. Oppgave over dekkete seilere, motorfartøyer og dampskip er også for 1 hentet fra den fortegnelse over merkepliktige norske fiskefarkoster som var ført a jour til midten av februar 10. (Merkeregisteret 100. Det er iår foretatt noen mindre rettelser. Hovedresultatet er Vanskene med å få denne ervervsstatistikken riktig er omtalt i»norges Fiskerier 1«side 1* og følgende som det henvises til.

14 1* imidlertid omtalt tidligere.. Etter lensmennenes oppgaver var det ved utgangen av 1.1 åpne båter uten motor (i 1:.), 1.0 åpne båter med motor (i 1: 1.). Om de åpne båtene kan gis følgende detaljer som en har innhentet opplysninger om i de senere år: Åpne båter 1 Snurpenotbåter Gavlbåter Andre åpne båter I alt 1 uten motor 1 med motor I I alt I uten motor 1 med motor I I alt I uten motor 1 med motor I I I alt I 1 Tallet på doryer gikk tilbake fra.1 til.1. Lensmennene er imidlertid i stor utstrekning nødt til å bygge sine oppgaver på anslag. Merkeregisteret 10 omfatter 1.00 dekkete motorfarkoster og 10.0 åpne, hvorav 0 brønnbåter, i alt.0 motorfarkoster og dampskip. Omtrent tredjeparten (,0 //0) av de registrerte motorfarkoster var fra 1 til 10 år gamle, 1, % fra 11 til 0 år,, % fra 1 til 0 år og 1 % eldre. For, % var alderen ikke oppgitt. Gjennomsnittsalderen jor alle de registrerte motorfarkoster var 1, dr. I Finnmark var gjennomsnittsalderen 1, år, i Troms 1, år, i Nordland 1, år, i Nord-Trøndelag 1 år, og i Møre og Romsdal 0,1 år, i Sogn og Fjordane 1, år, i Hordaland og Bergen 1, år, i Rogaland 1, år og på Skagerakkysten 0, år. Dampskipenes gjennomsnittsalder var, dr. I de siste 10-årene er det bare bygget ett fiskedampskip. 10 dampskip, eller, % av alle, var over 0 år gamle. De fleste motorfarkoster var meget små. Halvparten (, %) var mindre enn 0 fot lang,, % var på mellom 0 og 0 fot og 1,1 % mellom 0 og 0 fot. Bare,1 var over 0 fot. De fleste dampskip 1 av i alt var mellom 0 og 10 fot lang.

15 Antall fiskere, antall farkoster, redskapsverdi og en del redskapstall i hvert av statistikkdistriktene 1. Statistikkdistrikt I 0 11 I I I. Østfold I 1 0. Akershus 1 1. Oslo o o 0. Buskerud Vestfold I 0 I 1. Telemark Aust-Agder 0 1. Mandal I Lista I 1 I 1 III -. Vest-Agder. i Jæren og Dalane II. Nord-Rogaland Rogaland 1. Hardanger. 1. Sunnhordland 1. Nordhordland 1-1. Hordaland 1. Bergen 1. Sognefjorden 1. Sognekysten 1. Fjordane 1-1. Sogn og Fjordane.. 1. Sunnmøre. zo. Romsdal 1. Nordmøre More og Romsdal Frøya - Skeia. Fosen. YtreTrondh.fj. -. Sør-Trondel.. I.Trondh.fjord. Namdal - N.-Trondel.. Sør-Helgeland. Nord-Helgel.. Salten - Folla 0. Steigen-Ofoten 1. Lofoten. Vesterålen.. -. Nordland.. Vågsfj.-Senja. Kvaløy- Malangen. Lyngen- Kvænangen. -. Troms.... Alta-Hasvik.. Sørøysund- Måløy.. Porsanger- Laksefjord.. Tana 0. Vardø 1. Varanger Finnmark Riket i alt I alt I III 1 ooi I I I I oo Antall fiskere Alle, med og uten motor. Herav med fiske som eneste yrke I o I 01 I 0 0 I 0 I 1 1 I 11 1 oo o 1 I I Herav dekkete hovedyrke I 0 1 I 0 I I I o Antall farkoster I alt I 10 IoI 0 I 01 0 I 1 1 I III 1 I I Red-. skapsverdi i alt Ioo I 1 I I 0 I I 1 I I A-1 Garn for sild, torsk og makrell II o II 0 o Antall redskaper stk. I0 I 1 I I ), 0 C/ td stk IO To ) ba g (1) (1) stk I I u) 0 0 obp 1000 stk I !, 1 loi 1 o ' I

16 1* Fiskeredskaper. Lensmennenes anslag pr. 1. desember 1 viser en samlet redskapsverdi på litt over mill. kroner, altså. omlag 1 million kroner mer enn i 1. Det er i oppgavene stort sett regnet med samme redskapsverdi som i 1. De maksimalpriser på redskaper som blev fastsatt. november 1 gjorde det mulig å forhøye prisene på nye redskaper., men prisstigningen vil i verdianslagene først komme til syne i tallene for 10. Oppgavene for redskapsmengden viser at det var flere kilenoter for laks enn året for, noen færre snurpenoter for sild, men flere av alle andre slags snurpenoter. Det var flere stengenoter for småsild, brisling og for makrell, færre for vårsild, feitsild og sei. En merker seg videre en fortsatt tilbakegang i tallet på åleteiner og en ganske betydelig tilbakegang i tallet på hummerteiner. Det var litt flere sildegarn enn i 1, betydelig færre torskegarn og også færre makrellgarn. I oversiktstabellen på side 1* er redskapsverdien og tallet for de viktigste redskaper oppgitt for hvert av statistikkdistriktene. Etter oppsummeringen i denne tabellen var det i alt nær garn for sild, torsk og makrell. Til dette kommer en del andre garn som ikke var særskilt oppgitt. Videre var det i alt noe over.000 stengenøter og,000 teiner og ruser. I grunntabell 1 er redskapstallene for 1 gitt fylkesvis. Det bemerkes at oppgavene over redskaper anses for meget usikre. Utbytte i 1. Saltvannsfiskeriene ga i 1 et samlet mengdeutbytte på 1.0.1, altså omlag mindre enn i 1. Verdien på forste hånd var derimot storre, nemlig 100. mill. kroner i 1 mot. mill. kroner året før. Mengdeutbytte på over 1 million har det tidligere bare vært i 1, 1 og 1. En må tilbake til 1 for å finne stone verdiutbytte enn i 1. Det at mengden i 1 var mindre enn i 1 og verdien stone, må sees på bakgrunn av fangstens sammensetning. Fangstmengden av vintersild utgjorde i 1. (, mill. hl) altså mindre enn i 1, som med. hadde rekordmessig vintersildfiske. Av islandssild var også fangstmengden mindre, av feitsild ble det fisket betydelig mer, av småsild omtrent samme mengde som i 1. Disse andre sildesorter utgjør imidlertid årligårs en forholdsvis

17 1* liten del av fangstmengden i sammenlikning med vintersild. Alt i alt ble der av sild, der som kjent er en forholdsvis billig vare, fisket 1. i 1, altså noe mer enn gjennomsnittsfangsten for de 10 siste årene (.0 ), men betydelig mindre enn i 1 (.11 ). Brislingfisket ga også mindre mengdeutbytte enn i 1. Når forskjellen mellom totalfangsten i 1 og 1 likevel ikke ble mer enn 0.000, så skyldes dette skreifiskerienes rekordmessige utbytte. Resultatet ble 1. sløyd skrei (1: 1.1). Fangstmengden av rogn og lever ble som følge av den store fiskemengden også betydelig stone. I særskilt tabell på s. 1* er tallene for samlet mengde og samlet verdi satt opp fylkesvis regnet etter det sted hvor fangstene ble brakt i land. Fylkesvise oppgaver for de enkelte sorter står i tabell, herredsvise oppgaver i tabell. For noe stone kyststrok er det i tabell gitt oppgayer for hvert enkelt produkt i 1, og for samlet mengde og verdi en oversikt for flere år. Disse støn e distrikters prosentvise andel av samlet fangst er regnet ut i oppstillingen nedenfor. Av distriktene hadde Nordland fylke størst andel både av mengden og verdien med.,. /,, av mengden og med, mill. kroner,, % av verdien. Nest etter Nordland korn, når det gjaldt mengdeutbytte, Rogaland, som på grunn av vintersildfisket hadde, % av mengden (1. ). Rogalands andel av verdien var 1, % (1, mill. kroner). I det store og hele var ellers fordelingen på distriktene i 1 omtrent son.' i 1. Prosentvis andel av mengden Prosentvis andel av verdien Skagerakkysten Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Trondelagfylkene Nordland Troms Finnmark io I alt

18 1* Samlet mengde-. og verdiutbytte i årene Årlig gj.snitt Norske farvann Fiskeriene' Fjerne farvann' I alt Gj.sn. verdi 10 ' = 100 Verdiutbytte Verdiav utbytte hval- tilsamog sel- men fangst / 10/ , gl I 0 o I I 0 1 I ' , ny 0 0 I' 0 II oo o II ') 0 oio 1 1 I I III I I 00 0 I 0 o 1000 kr I ' Ioo PH JoI III " 1 1 o III 1 o o Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke tatt med. Se tabell, side Etter gammel beregningsmåte Island, Nordsjøen, Færøyane og Grønland, etter ny beregningsmåte alt havfiske utenom kysten og de nærmeste kystbankene. Gammel og ny beregningsmåte er forklart på s. *. Skagerakkysten, Nordsjøkysten, Norskehavkysten og Ishavskysten (Finnmark). Damptrålernes fangst er etter gammel beregningsmåte med under»norske farvann«. Verdien av springer- og småhvalfangsten er ikkp tatt med. Fangsten for de flytende kokerier soin var bortleid til utlandet er ikke tatt med.

19 1* Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakt fisk fylkesvis. Fylke Gj.snitt Mengde () Verdi (I000 ) Gj.snitt 10- Oslo Østfold Akershus Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I I 1 I 1 I I I I I II II III 1 I I I I 0 0 II 0 1 II I 0 Utbyttet av en del viktige fiskearter 10-. År Sild Torsk') Sei') Brisling Makrell Mengde Gjennomsnitt ' o ' o Verdi Gjennomsnitt II() (HI I I I 0 I 0 I I I 0 I 0 0 I I 1) Vekten gjelder sløyd fisk.

20 1* Sjoproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte. Arter Nr. 1 Mengdeutbytte' 1 1 Nr. 1 Verdiutbytte % 1000 vårsild Vintersild Istorsild, 1 1 1, 0 0 I Skrei 1 1, 1 1, 1 Småsild 11 1, 10 1,0 Banktorsk, 0 1,1 Sei, 1,0 Loddetorsk 0,1, Feitsild, IO 0 bo 00, 1 1 Lever, 1 1 I 1, 1 II Hyse 1 1, 1 1 0, 0 Islandssild IO 1 1, , Fjordtorsk 1 1, 1 1, 0 Rogn 1 0 0, - - Hå (pigghå) 1 10 o, 0 1 0, Makre11 1 0, 0 1 I 1, I Brisling 1 0 0,1 1 o 1 1 1, 0 Lange 1 0, 0 0, Brosme 1 0, 0, 10, , Kveite Reker ,1 0,0 1 Krabbe Gullflyndre 0 1 0, 0, , 1 I 1, I 1 1 Håbrann 1 0,1 1 0,1 Lyr Uer (rødfisk) Laks Hummer Nordsjøsild 001 I 1 I I 11 0,1 0,1 0,1 0,11 0,10 10 I I 11 I 0 1 0,1 01 0,0 1 0, ,0 0 Håkjerringtran o,o 0, 10 Skate o,o I 01 o 1 0,1 Blålange 0 o,o o,o Svartkveite 1 0,0 o,o Ål 0,0 0, Steinbit 0,0 0, 0 Hvitting 0,0 10 0,10 Skjell 0,0 10, 1 Brugdelever 0 0, ,0 Mareflyndre. 1 0,0I 1 o,o 10 Makrellstørje. 1 0,01 1 0,0 Sjøaure 0,0I , Horngjel 0 0 < 0,01 0,01 Østers 1 < 0,01 o,o Pigg- og slettvar < 0,01 0,0 0 Andre sorter... 0,1 0, Tilsammen I ,00 I 0 o ,00 1 Sammendrag: Sild, brisling, makrell Torskearterl Andre 0 1 0,,, 1 o, 0,1 1 o 1,0 1 Vekten av de sorter som oppgis i hl eller stykketall er angitt som om i hl I tønne = boo kg, hummer fra Vestlandet = 0, kg, fra Sør- og Østlandet _---- 0, kg, I sløyd skrei =, kg for Møre og Romsdal og sønnafor (, kg),, kg for Trøndelagen (, kg),, kg for Nordland (, kg) og, kg for Troms og Finnmark. (Merk: Tilsvarende riktige tall for 1 er satt i parentes. De var feil oppgitt i 1-utgaven). Rødspette, kongeflyndre. Smørflyndre. Torsk, sei, lange, blålange, brosme, hyse, hvitting og lyr. også islandstorsk. Kystmakrell og nordsjømakrell.

21 1 * "Cr) , r.s. t: + o ""b f) c o CO C in t, u re) in re) 1/0 C) 00 re) Ci H t'' o '1 N q) rn S. 1- N ri"). en cc co 1-1 ifl cy.) (. rr) )- I 11) C".) o (1; o s I o 0 )-r) in t, N in t--- t,,c; L0 00 1/.0 c.,-) tr'),r) 0' Cr) 0.,,.. cf) d- c.,) ^ rr) N o I CI) H 1- N I",i"-- H CI N! oc '1- H t) 'l in occx) o cc C)tf) - tr) - 00,r) oc - ce) I t, eel..1-0., C 1 N ' I N 'CO Hr').. "1" N N " a) 0, cu 0 a). ) to 0 0 rw 0 Ood cd.,r.),...g.,.,.., _. - :Q) -d, "Ci.'..' - =1.-) ÌP,...,, c,.. ocd. occ --,. I- fa, --) +) g <1.) Co..,1.. (1). CI).- --).., cr.).-,.,.... -),.- a) + ) cn --,,. CI) 00 0),W E. FW,- a). tv) v) -,... C). ;.., 1 :',--.,... up. "CI a) 0 " --) " --+ cn a) '-. r-.,.. -1-),.C.) CI) Z ''-1,- 0 --,, rc). co rzi,- 0 ca ) u) 0 cu up cn,,.., ", -, ct,w, r. '1-1 1,. 1i tr') " ';'..1 c> 't g :N rt ---, 0 'r. a) >, ;-.., M tr) g --, Q cd r- a) qt ''''' E- 1 )-.Tq g Z c') o I 1 C) I cv 0 0 rn 0) 0 0 t- 0 cr) N H 0 (.; t'. H q.) I 1 N I- I lc) 0 CX) el- - 0 H o 00 If) o 00 0 o I I - L,, () CI L', CV r,) c N N 00 1-r) N CI N CX) Cr) H n 1r) 'r) re) CX) C,,,C1 VD- H o O ge cc C) In CK) IC) rr) CO --) te z bb b, co.. rt ct,-w -. cn CL) cn 0Q) CD,--I M,_, 0 Q) -... cn O od. Ce PL.,, C/) CD,.., --1 g be CI) O 11)rg '-H t:1) 0 a),..... o u) (i),...,a - ci) W --),.. Cll rd i.., E 0., W, 0 0,a).,..,, bo. 0 o ej, Q) V tvd *i),"(tri to c..s c) E 1. T) Q) rn o». (..,.., -- cd,..., C) 0 bip I--; 0... ;' 0 C),-. s. --' ra t. o 0 E A, a) 0) a)- cn a) d _,,.W," 0. ci) t,0 n.--,. c) c)... O cn i-w.tp:'d rcs ;-, -", Q) c, 0,s'_) O -, a) -d., a > - I. cd E -e) ;-. ),.0 0 :j > O ).. &I cu a) ;.., a) --' Q) tlo be "C) LI,cu tai) 1- "C e-, 1) (1) ;-1 ) + Ct g g - d-co,i- CX) t', lfl!1 Ci CX) H OH 0 "1- ir). 0", H en I I N- C) C cd 0 co N - '"',.c:_) a). a) bl),cz 0 co H ;--, 0 t--; a) 1-1 N cd ti) rs:,.... g up N 01 N CX) t, C/(: If).1- Cr)0 H In o C:), H.,. 'V re) H O O N- I. I 1-11) '..T.:1 0 Tj I H H H N I I cf) a) a! -1 N N 1-1 N Z 'I' cli 00 N N 1, I. - ci t-,. >,d- ot) ir co d to LO co ri-) r' cc Fq LC) O be c v cv,t- I. q:), II g 0. Ur) O cd L cnoo co (n O H Cr) I I 1-oO 1-1 H "I le) ir) cf) N- 0 0,1-ri. H c) c tr). 00 ci 0 0,r) 1 (Y) C C \,C) tr) tr) r) r1) Ci,1-,1- q) MOO L`, te) Ln in C) C).C) t^, ) cnc) 01 N re) t - H CY) N H H c.,) 00 Ci- t', CI o ) fl C 1 Clcn O (X) 00 ri 0 MI )... I l0 N N H `1- H co O ICI cc c.e) (X) N 1-1 N 0 bi) cl) bi) bio gco ai rn --) O.Cd P, - E P-i r. VI cn ev) t0, Cd --) -t- ;-T-( 1-1 (1) Cll F.0 CI) ; I 0 rc.) O (1) al u) --J. br) c) cd ;-,. O ct -, cl) C) Cf) rc rci -.., c) t,-, u),_ e') --) i-. E ).Cd LL) --», P.. -i.--i

22 0* Torskefiske. Resultatet av»de store torskefiskeriene(< (fisket ved kysten og på kystbankene etter skrei og loddetorsk) ga meget stort utbytte i 1, nemlig over sløyd fisk (11. ) mot i 1 og 10.1 i 1 og % mer enn gjennomsnittlig for de siste 10 år. Fisketallet i 1 er beregnet til..000 stykker, levermengden var 1.0 hl, rognmengden 0. hl, samlet fangtverdi i 1 1, mill. kroner, altså noe mer enn i 1 med, mill. kroner. Regnet i gjennomsnitt pr. 100 stykker usløyd fisk ble verdien lavere:, i 1 mot,1 i 1. Dette kommer seg av at biproduktene ikke oppnådde så gode priser i 1 som i 1. Staten hadde også i 1 garantert minstepriser på råfisken, i det vesentlige som i 1, nemlig 1 øre pr. råfiskkilo på Lofoten og øvrige skreidistrikter og 1 øre pr. råfiskkilo på Finnmark, alt for velbehandlet, bløgget og sløyd vare. Gjennomsnittsprisen på sløyd skrei og sløyd loddetorsk ble derfor omtrent som i 1. På biproduktene val det ingen minstepriser. Både for lever, rogn og hoder ble gjennomsnittsprisene meget lave i 1. Skreilever oppnådde gjennomsnittlig 1, pr. hl, rogn gjennomsnittlig 10,1 pi. hl. og fiskehoder 10,1 pr stykker. Tilsvarende gjennomsnittspriser i 1 var henholdsvis,, 1, og 1,. Disse og tidligere års gjennomsnittspriser er satt opp i oversiktstabellen på side *. Gjennomsnittsprisene under vårtorskefisket i Finnmark står i oversiktstabellen på side *. For sløyd torsk ble betalt 1,0 pr. 100 kg, for lever 11,1 pr. hl. og for hoder, pr stk. Tilsvarende priser i 1 var henholdsvis 1,, 1, og, (, '/0) råfisk ble saltet, en vesentlig del av dette ble for eksport tilvirket til klippfisk..1 (, %) ble hengt rund,.1 (1,1 %) hengt som rotskjær og. (, %) anvendt fersk eller til hermetikk. Leverutbyttet pr stk. sløyd torsk ble liter altså omtrent som i 1, men svært lavt i jamføling med tidligere år. Ved sammenlikning av de siste 10 årene vil en se at leverholdigheten var størst i 1 med 0 liter pr stk. sløyd fisk. Samlet leverutbytte under skrei- og loddefisket i 1 ble som vist på side * 1.0 hl, hvorav 1.1 hl (, 1/0) ble anvendt til dampmedisintran og resten til andre transorter. Det ble i alt produsert 1. hl dampmedisintran, hvilket regnet i forhold til den anvendte levermengde gir en tranprosent på,. I 1 var tranprosenten,, i 1,. Utbyttet av rogn ble som nevnt, i alt 0. hl, hvorav.0 hl ble saltet og 0.0 hl anvendt fersk eller til hermetikk. I alt ble det

23 1* under de store torskefiskerier av sløyd torsk, lever og rogn brakt i land., som etter fangstmeldingene gjennom sesongen innen hvert distrikt fordelte seg således på månedene i 1. halvår: Fangstmengden av skrei og loddetorsk med biproduktene lever og rogn fordelt på måneder 1. Finnmark Troms Nordland Sot. for Nordland I alt Januar Februar Mars April Mai Juni Uoppgitt 1 0 I I I0 II I 0 1 0/0. II Total I00 Dessuten i månedene oktober desember 1 II 1 I de foreløpige månedsoppgaver var det oppgitt for meget. Medtatt under fjordtorsk. Ovei-sikt over de viktigste skreifiskeriene i de siste 10 årene er satt opp på side *. En vesentlig grunn til at fangstmengden i 1 ble så stor finner en i lofotfisket, som ga atskillig stone mengdeutbytte og stone verdiutbytte enn i en rekke av de nærmest foregående år. Sluttresultatet ble 11.1 sløyd skrei og samlet verdiutbytte 1, mill. kroner. Dette er stone mengde og stone verdi enn i noe år etter 10. Deltakelsen i 1 var også noe stone enn året for:. hovedfarkoster med.0 mann mot. farkoster med. mann i 1. En detaljert beskrivelse av fiskets gang, deltakelsen og utbyttet, finnes i utvalgsformannens beretning, som det henvises til. Skreilisket i Finnmark, som tok til en god tid for nyttårsskiftet, ble også bemerkelsesverdig rikt. Både bankskøyter og mindre fartøyer fisket godt. I alt ble det fra nyttår til loddefiskeoppsynet ble satt (. mars) brakt i land 1.1 sløyd skrei, til en verdi (med biprodukter) på, mill. kroner, altså omtrent dobbelt så stor mengde og verdi som året for og over det tredobbelte av årsgjennomsnittet for de 10 siste årene. I vinterfisket deltok. farkoster med. mann, deltakelsen var således også her noe stone enn tidligere.

24 * V drtorskefisket (loddefisket) foregikk i 1 langt til havs, ofte som et rent bankfiske. D et var derfor meget vanskelige forhold for småbåtene, som bare i sjeldne tilfeller kom bort i fangst. Lodde støtte ikke under land. Litt stone fisketyngde var til stede i mai måned på strekningen fra Honningsvåg til Vardo. Dette fisket ga som mengdeutbytte.0 sløyd torsk (mindre enn i 1 og mindre enn gjennomsnittet for de 10 siste årene) og dessuten. andre fiskesorter, vesentlig hyse. Vårtorskefiskets samlete fangstverdi i 1 var, mill. kroner mot, mill. kroner i 1. I verditallene er også verdien av andre fiskesorter og alle biprodukter regnet med. I alt deltok i 1. hovedfarkoster med.0 mann i torskefisket. Dette er noe mindre enn i 1, da deltakelsestallene var.1 farkoster med 11. mann. I»Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«1 nr. VI] finnes herredsvise oppga ver om fangst og deltakelse m. v. vedrørende fisket i Finnmark. Tall ene i årsberetningene er oppgitt av Fylkesmannen, men er så langt det har vært mulig, avstemt med de oppgaver som er kommet direkte til Fiskeridirektøren. Skreifisket i Troms i 1 må betegnes som meget godt. I alt ga det 1. sløyd skrei, mot 10.1 i 1. Samlet fangstverdi i 1 var. mill. kroner. Resultatet ble så pass tilfredsstillende til tross for mindre gunstige værforhold. Skreifisket i Vesterålen og pd Lototoyenes ytterside var også bra til tross for at været også der til en viss grad hemmet driften. Fangstmengden for Vesterålen var.1 sløyd torsk, altså noe mer enn i noen av de 10 siste årene. I Nordland, sør for Lofoten, ble skreifisket nærmest mislykket. Viktigste distrikt er Steigen Ofoten med.1 i 1 mot.0 året før. Utbyttet lå likevel noe over gjennemsnittet for de 10 siste årene. Skreifisket i Nord-Trøndelag ga, altså bare noe over halvparten av fangstmengden i 1 og ikke meget over tiendeparten av gjennomsnittet for de 10 siste årene. Skreifisket i Sør-Trøndelag ga 1.0, akkurat dobbelt så stor fangstmengde som i 1, skreifisket i More og Romsdal. i 1 mot.1 i 1. Skreifisket sør for Stad ga sløyd skrei i 1.

25 * c d.) 1 1. (1) i-1,..-, ' ' 0 :1,M E '-' E cd E-1.. ;,:i d (g. I-, - -) cx) v:) if) 0 N c0 0\ 0 0\ 0\ N. Cr) 0\. 0 CT,r) 0 00 '1'. 1/0 `- `1- Cf) g) 0) en N er - 1-, t---oo. cp co 0 en moo 0\ inco 0 cc d-. g) gd 0 X 0 1- CT 1/0 t, t-g) 'Z' N g) ir) ',I- (, C:100 C;\ incx) d-oo ce) v:) cy i - in in 1, ) N t--- in 00 t-, ir) 0\ t,00 1/0 V0 N.1/0 0, H H..., N en N N N.00 en 0 0 ).. co co in 0 0\ f) 01,.b d) f) t I ( 01 u-1,-, oo c;) t--. ir),0. d- N. > cn --) E rw (, t., o t.00,c:) 0) N 00 co Ti- c) er")0 00 Z,-I,. *.W Cid r... %, b0 ^ a) *-* I I %.0 in N.. N oo (, N. 0 CA 0) en * en 0..) H H I. H. I-I i-' 0 N t- rn 0a).- - -) 01N cc if) N. in 1/C) tr.),..., ce-) a) t- in.-,-1 1- en 00 N 0\ N. 0 to ba --) 01 I- On Ce) 00 CO 01 V, N co if) d- in g:) x cd N if). 0) 1 t, CT 00 t, 0) 0) X co CT x P Cf) g:).c) 1/C) if) ) d- in 1- t N N d- in in ir)00. CD I 1-1 en it) N in. ino /0. Le) t-- d- d- CT en *1/0 en N. en 0) 00 N. in in1/0 cox 0) co N. 0 ""' re ct - N co 1/0 in t X X inc N on I-X 0 t, N if) cy, c) cl Lc) r" g 1-+,,.-q;) 0,-1 Le) in in Lr) inc..- tr) ci cy ( re),1- I- C/ cd - cn I- H 1- I. F. g 0 Q) i, g N d- d- * 0 en 0\ *1/0 00 N. N. in1/0 c", 1-1 ko t,c) i- 1- (-,,. v.., a; 0 in. t, 0 ( 0 d- 0 0\ 0. t, d , oo CI) :- ;:i oo ;- > L' g a) --; in 0 cil 0) mi. in Oq:) in i-i N-00 '1- N VD 00 X) Cr) a),- 'dog 0\ N..1 N r,.. if) ir) t'.. Ci N C) CT ci 1- in 1- ir) K) 0 0 g) CO 1-1 r e 1-00 ''' 'FA 1/0 tn cn o N.. 00 in in cn cn in T1-00 If) I. 1- H H C H CI N I-1 H I. H.1 F. H H H H H en In,r On 01. N. N 0) d- d- -1-0) N1/0 X,0 N. N N.. 0) i N. N ',I- (, CN H.1- t.g:) LIf),1-1-- N 0. t-. N 1- t-.1- w, E rw --.0 in en en in /.0 1- r1) N. N c0 0) co,r)co in N (e) 0 cll w cn bf) ,M 1-. cn.) -+ ci,) c, 'o,--, F. H 1. C I C 1.,r) It) g) g) LO N-g) t,00 N. N. N r. r.li, o -I a) 1:1. I. 0 -p R,ki CT N 1- N 1-0 co00 0 N N 0) 1-, 1-0) 0 0 0, ce),..,, a) 0 --, -- ( 1/0 0) 0C) 00 1/0 en N, 1/0., *00 ir) I- 0, 00 et u.) a\ 0 cd Cf) 0 a),-w g.-w ci) rt:, rw g 1., g 0bel "1- o t`. C)00 C`. Cf) N 0) 1 in CD, N C 0, H H N.NN 0 NNcONNN,--. t---..,... co CT. N. N "I" `tr 00 cn 0) CO 00 rn if") 01 In t -..,, \ (Y) 0\ 0\ 0 0\ in,,., co.00 t---n N.0.,. I. 0 0\ 1. ' 0) --..,, N d- 0 N 00 tn "a* v::) 1/0 N d-c) N 1f)00 l,c) IC:1 01 o N 00 d- N 1-i en N N. N. N.00 1/0 0) d- en en d- 0\ in ce) c,' H.NNenNd-NN ' 00 d- in t. in1/0 1-1/) 1/0 1/0 c0 o, i rci) 1._, N. nc0. cl cr) g) t, 0 ) in g) 0 Q\ ci-)0 cr) C00 - W...,,...; r, L.,,. in t- 0 cn CT 0\ 0\ N 0-, I. C N...,/- tf) N. t- ci,-. &_,..'cd. r-" -1; C:h in (, 0' 0\ c, in fr E. 0. C'l Ln1/0 0, in CT in er) ).1 1.., --,.. cn. C,.., d N 00 c I 1/0-1- en en LO in L in N. N 00 co co 1- in c), c) t-... Cl) -.) --,.1 -, H 0 0 :1 "C,,... ''' Q.) P- '"--) 0cn U). $. ;.., P.I -, C) W...-..,..,, El t; ed > (/) tat, 0 g a) (1) - c' N.Ci Ci c,) en MI- c,) C11 ce) cn1/0 L,- t -1/C) 1/0 tr) t, c, cx) I-,--, H I-1 H...,. N. H H l0 l.c;) 1-1 ON -1 (:) 1 N. 00 C1\. 1,1"' C , ' NI- 0\ t--- N 0\ 1/0 l' CO C\ 00 t'- N `, t-z-00- c,") cii ci") ca i-' co" 00" t... ii) O.' c,is.- oo- ci:iods!.;.. 1- If) N. tf)00 0 te) ce).1- ce).1-.t. ce).1- In lc) tr),l. H H /0.1 t en `,i-,-. `" in en en 1- d- in d- inc), in N N N. en N1/ ) 1/0 in 0 N ( en in N. in00 d- en c d- 0) 0\ en 01, 000 Q\O N 0) '1'00 N ''''' '1-0 CI CY) ir) 0, CT0c0 N col-- t',00 N. 0) N en,,c) 0 co,i-,i- In In ir)%0 t,..1/c) t t-. itn0 in in n 1-1/0 g.) 00 - t'.,. C.1 ri-) in in.n.i (::).. CO 0 C C),,C) t', C) co oo -zt- ir) /0 Ln inc0 0 ', 0 t--0 t (- H N N. N 0 O 00,C) 0 t".. tr) '1- CO N,r)00 0\ tts, N. In 01 g) : (Y) Cr) fr) N. H N 1/C) /0 *00 oo )-,,;;) N. N...t. 0).-1 N N. 0\ 1/0 0) t...1/0 en 0 N. N 00 in1/0 en en in *00 r-i I. 1- I- N H N F- 1- csi 1- I- 1- F-I H H - H I. H N.00 N 0) N 0) d- 1,- CT co /- incx) co r... t- 1- N 1- in o 0 0 st- ir) ir) 1" - 0 0, ir) g) U). e,,t 0, r') d- i. n e i ir) r. ''- cn 0\ 00 C Cil - N Cf) l0 en 0 N N N * r., CO (I). N CT 00 C:0 in 0). 0)00 0 0) d-. 0) 0) cr) cr).1- tr),0 tr) 00 l ) q) N q) CO.:1-,1 cr) cr; t-.1-1, Cn ci),t. N cn,--1 co N. 0 CT N. c:) p.--,..t.,--, N.. rm --)...),, "CI O'00 (T 0 co 1--, In (, H N.,,,C) cr),-, in no 0., co 0,t. a cr) cr) t-, ir) in. 1"-, CT N ci 1- N 1-,-- CT. 0. co N g cu G cn }.,_ r. r -,c),-, in. X in in ci co 0 rn N. t' H /-1,t- Cq CD. H,... U0. ' (;) H co H l.c) N. H CI c o )c,,,0.1-..zt- co1/ N. ( N,.., (1...,.,.., H H H H.1 ( `,1-1, VW.) U.), H 00 moo t--- in,-, e,,.. 0) cz (1) ei 00 N. 0) d-c0 d-,0 N ir) 00rn d- q:) c t--- co 0 N N co ir) tr; q;).1.. N N 01 d- 0\. 00o c t,o0 co 0 O' -),-- CL) c1 co g en ;.., co 0 N i) f co. 1-,-,..0 1-,t - en 1- N. t,0\ N CV. C:) 00 gd N g) N.00,t, '.0 ts N N. 1---g) N. t----g) Lc ko tr, it-) `11:1... i-i o.t 0.1 CI (,) '11- tf)::. C--.00 e: A 0. C cn.1- if) LO N-00 0) N N N N N N CI N N N cncnc ntencncncylcncnen 0, 0, 0, 0, 0, ct,ct (T 0-) 0) CT CT CT CT 0) C\ (T CT 0\ CA H i-.1 H H 1-1. H H H Cs. cil g) 1/) N- on en (,) c,1 I. cv 0 (e) g) H t g) CV 00 t-,.1- (;) 0\ 0 N N Le) en t, 0 1/0 C) CT VD t--. In.1 If) t.-. N..,.,r) l h. 0\,r) C't g) 00 (:) 00 q-.) 0 N N t-. In ( t...,r 0,0 C) 1-0) t, in C., 1. Ci l0 in C) t'.., ) '1- on CT NI- N. to g) 0 N. CO N. CO 00 C00 00O N. `ti- H 0 N 1- ȯ in N tno0 DO,-- \O 0 0\ 0 ct Go t--,0 0 t d-0 1.-,,... c:' d-n enn in1/0-1-n N enn,-... N p, i. N N en,1-.1- t--. 0 tf) N. In in N..) -)...,. " i I cn 0 c r) ',.1,' 0) \,, H (1) O '. --) -) cd --) (1) 0 E CL) $.. Pd t ct.; sa..) cn el) cn E CU '.1,d :1 c ') z rw. ( E (1) '0 cd CII C), 0) c) a) cn $. 0 $. (1) --) g -,- r-w W -.) bk), 0) L.. (L) r. cd 0 ti) ocd c a) q) g (1) (1) ça, C/I r^. CDg (1) ro rn Lt v 1..., g C') $.,E; fli bio I- ow 0, bid a.) (f) C L), T.C c ci.)

26 Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket). a. FangstmAte, fangstmengde, priser, verdi, anvendelse og deltakelse 1. Statistikkdistrikt Alta Hasvik Sor øv- - sund, _ iviasøy Forsanger Laksefj ord Tana Vardø Varanger I alt Distrikt-nummer Fangstmengde : Forsk fisket med garn line» 11 I 1 1 II 1 1 snøre» 10 I I 0 not» [ alt Torsk (sløyd)» I 1 II 1 0 Lever hl. I 0 I Solgte hoder I 000 stk Andre sorter fisk Gjennomsnittsriser: Torsk (sløyd) pr. Ioo kg 11, 11, 1, 1,0 1,00 1,00 1,0 Lever pr. hl», 1,01 10,0 11, 1,, 11,1 olgte hoder pr stk.»,0,,,1, 10,0, Verdi: 1' orsk sloyd o 0 10 Lever» 1 oo 1 o io 0 II 1 Solgtehoder» ioo 0 10 [ alt av torsk» o 1 kndre sorter» Ioo amlet verdi» Anvendelse: ;løyd torsk til klippfisk og saltfisk I rundfisk» I I 1 rotskjær» I fersk anv.» I 1 10 Lever til dampmedisintr. hl 1 ii andre transorter» Filvirket dampmed.-tran» Franprosent % 1, 0,,, 0,,,0 Deltakelse: pne bdter uten motor Antall mann /pne Mier med motor Antall mann Dekkete bdter (med motor) Antall mann I o 1 1 rail. Antall hovedfarkoster ii 0» doryer --» mann I I 00 I I 0 0 b. Fangstmengde og fangstverdi 10-. Ar Sløyd torsk Lever Samlet verdi hl 1000 Antall mann , Gjennomsnitt År Sløyd torsk Lever hi 1 0 o Hertil kommer hl brukt fersk. Etter fylkesmannens beretning. o Samlet verdi 1000 Antall mann II 1 0 1

27 * De store skreifiskeriene 10-. Ar Sløyd skrei i alt Anvendt tile Samlet verdiutbytte Klippfisk og saltfisk Lever Rogn Deltakelse antall Torrfisk farkoster mann I hl hl 10001a. Lofotfisket.' Gj.snitt I I o 1 0 z o io Ioo o 0 1 IO 01 II IO : ' 0 0 o Skreifisket i Troms fylke Gj.snitt ii o I I 0 I 1 I o 1 1 o 01 0 I 1 I 1 I I I 1 I 0 I 0 I 10 I,, I Vinterfisket i Finnmark fylke etter nyttår I I 1 I I I oo I 01 I 0 I I 0 I I 1 I I Gj.snitt I I 1 I 1 I oppsynstiden og oppsynsdistriktet. Detaljerte opplysninger om hvert e ars lofotfiske finner en i utvalgsformannens årlige beretninger»lofotfisket«i serien»arsberetning vedk. Norges Fiskerier«. Alt som ble fisket i tiden fra I. januar 1 til oppsyn med vårtorskefisket ble satt. Resten er anvendt fersk. For lofotfiskets vedkommende bare rundfisk. For Troms og Finnmark også noe rotskjær, men vesentlig rundfisk.

28 Alt skreifiske i Nordland fylke 10-, mengdeutbytte av skrei (sløyd). År Lofoten Steigen Ofoten Salten Folla Vesterålen Nord- Helgeland Sør- Helgeland I alt 1o I I I I II II Gj.sn I 0 11 Skreifisket sør for Nordland fylke 10-, mengdeutbytte av skrei (sløyd). År Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Trøndelag i alt Romsdal Sogn og Fjordanel Sunnmore Nordmore Møre og Romsdal i alt Gj.sn. 10- Alt I 0 I I 1 1 I I 0 I I 0 I I.1 o 10 I sør for Stad. For hele distriktet sør 0 0 I 0 I for Stad. I o 0 00 I 0 1 Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet 10-. o Ar Møre og Romsdal fylke Antall liter pr. i000 fisk Finnmark fylke Lofotfisket Troms fylke. Lodde Skrei torsk Levert Rogn LeverlRognilLeverl Rogn I Lever Rogn Lever Lever Rogn Ialt Skrei- og loddetorsk Stk. pr. I oo liter lever Gj.sn no o I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører lagt til grunn for beregningen. For å kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til å legge hele skreimengden til grunn for beregningen. Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen. For Finnmark og Troms fylkes vedkommende forståes her ved»1 skrei«, kg sløyd fisk

29 * Gjennomsnittspriser på skrei, lever, rogn og fiskehoder 10-. År Skrei Lever 11 Rogn Fiskehoder SløydRundSløyd pr. moo stk. pr. 100 stk. pr. Ioo kg. pr. hl. Kr. Kr.' Kr. Kr. Kr. Kr , o. 11., 1, 1, m Gj.sn Gammel beregningsmåte: Linefisket: Island sløyd torsk - kveite FærøyaneA sløyd torsk --Islandsryggen I - kveite Grønland sløyd torsk kveite. Linefisket i alt Islands sil dfisket Nordsjøsildfisket I alt etter gammel beregn. Tillegg ved ny beregn.måte: Fisket ved Bjørnøya og Spitsbergen: Sløyd torsk - kveite Annen fisk fra alt linefiske Lever, tran og rogn fra alt linefiske Fisket med trålere over 0 (»stortrålere«) : Sloyd fisk Tran Rogn Hå,kjerringfisket i Danmarkstredet (tran) Håbrannfisket Samlet tillegg Ny total Norsk fiske i fjerne farvann. Mengde II Verdi" I 11 I o Mengde 11 0 Verdi" I Mengde 1 Verdi" 1 I 1 I I verditallene her er fraregnet pr., antatt omtrent svarende til foredlingsomkostningene. Saltfisk er her omregnet til råfisk ved å øke saltfiskvekten med prosent. En slik omregning vil ikke svare helt til de faktiske forhold, da all den hjemførte saltfisk ikke er like saltmoden. Vesentlig lange og brosme. Ved Bjørnøya og Spitsbergen ble det foruten med liner også fisket med snøre (juksa). Stortrålernes fangster er ikke med her Io I ,

30 * Fisket i fjerne farvann. Det er vanskelig å gi en klar definisjon av begrepet»fremmede farvann«. I»Norges Fiskerier«er tidligere bare medtatt råfisk av torsk og kveite fra Island, Færøyane og Grønland og dessuten islandssild og nordsjøsild. Alt annet er med under»norske farvann«. I en ny beregning, som blir gjengitt på side *, tas også med biproduktene av disse fiskesorter og råfiskvekten av det som er brakt hjem av andre fiskesorter, vesentlig lange og brosme. I Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier er det som i etterretningsbladet»fiskets Gang«brukt betegnelsen»fjerne«farvann. Denne betegnelsen har fått et noe videre omfang enn»fremmede«, idet Want annet også fisket i Svalbardområdet (Bjørnøya og Spitsbergen) ble tatt med, enda dette område er norsk, og således ikke i egentlig forstand kan betegnes som fremmede farvann.»fremmede«farvann kommer etter den nye beregningsmåten som gjengis i nærværende hefte, til å falle sammen med betegnelsen»fjerne, som derfor vil bli benyttet i dette hefte. Betegnelsen omfatter fisket utenom kysten og de nærmeste kystbankene. Etter denne noe videre definisjon, har en funnet å måtte ta med alt fiske med trålere over 0 brutto, enda dette fiske til enkelte årstider foregår på kystbankene, dog i alle tilfelle utenom sjøgrensen. Videre har en i tillegget tatt med line-, snøre- og småtrålfisket i Svalbardområdet, håkjerringfisket i Danmarkstredet og hå,brannfisket. Begrepet fjerne farvann vil på denne måten omfatte alt vesentlig havfiske i snevreste forstand. Det er likevel å merke at meget av det kystbankfiske som nå drives så å si langs hele kysten, også nærmest har karakter av havfiske. Mengden og verdien av dette lar det seg imidlertid ikke gjøre å skille ut fra det rene kystfisket. Tallene for fisket i fjerne farvann har en i oversikten på side * satt opp etter ny beregningsmåte for årene 1, 1 og 1. For tidligere år er det ikke gjort korreksjoner. I sammenlikning med totalfangsten var slutt-tallene disse: Utbytte i alt Prosent Herav: Norske farvann Prosent Fremmede (fjerne) farvann Prosent Mengde Verdi Mengde Verdi I I 0 o I Mengde Verdi 1000 hr