Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X Trykt 1947 (forts.) Nr,137. Skattestatistikken (Répartition d'impóts.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) Norges jernbaner 1941/ /45. (Chemins de ley norvégiens.) Skolestatistikk (Instruction publique.) Rekke X. Trykt Nr.143. Statistisk-økonomisk oversikt over året (AperÇu de la situation économique.) 144. Norges Brannkasse (Statistique de l'ollice national d'assurance contre l'incendie.) Alkoholstatistikk (Statistique de l'akool.) 146. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 147. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 148. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) 149. Norges handel (Commerce.) 150. Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) 151. Pelsdyrtellingen i Norge (Elevage d'animaux à lourrure.) 152. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 153. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége.) 154. Norges industri (Statistique industrielle.) 155. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 156. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d' épargne.) 157. Norges postverk (Statistique postale.) 158. Skolestatistikk (Instruction publique.) 159. Arbeidslønninger (Salaires des ouvriers.) 160. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur état sani- taire et médical.) 161. Jordbruksstatistikk (Superlicies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) Statistisk årbok (Annuaire statistique de la Norvége.) 163. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 164. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour ; - les travailleurs de l'industrie.) 165. Kommunevalgene (Elections pour les conseils communaux et municipaux.) 166. Kriminalstatistikk 1945 og (Statistique de la criminalité.) 167. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 168. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m.v (Dette etc. des communes.) 169. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 170. Skattestatistikken (Répartition d'impóts.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 199 NORGES FISKERIER 1945 GRANDES PÊCHES MARITIMES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1949

4 For årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III,» »--» IV, senest nr. 123» »» V,» * *--- * VI, - * * *--- * VII,» 175» »--» VIII, _» 199 For årgangen »» IX,» 13» 1932»» IX,» 39» 1 933»--» IX,» 68..._9 1934»» IX,» 88» 1935»» IX,» 108.._»_ 1936»» IX,» 139» 1937»» IX,» * *- * IX, * 197» 1939»» X,» 17» 1940»---» X, 43» »» X,» 59» 1942»» X,» 85 _.»..._ »---» X,» »» X, * 150 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( :»Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i»norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsberetn nr. 2) og i»vintersildfisket 1942» Årsberetn 1942 nr. 3). A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 INNHOLD Tekst. Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske, og tyske navn, ved 0. Sund 10 Forord Fiskeriene i 1945: Fiskere 13 Fiskefarkoster 13 Fiskeredskaper 14 Anlegg for produktenes tilvirkning 14 Hva havet ga 14 Torskefiske 22 Sildefiske.. 47 Annet fiske 67 Oversiktstabeller. Tabell 1. Samlet mengde- og verdiutbytte og verdiutbytte av norsk fiske i og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis Utbyttet av en del viktige fiskearter Fangstmengden i 1945 fordelt på måneder Sjøproduktenes betydning for det samlete irengcle- og verdiutbytte.. 20 De store torskefiskeriene (skrei og loddetorsk) og verdiutbytte, anvendelse Vårtorskefisket i Finnmark Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet io. Skreifiskeriene i hvert distrikt , verdi, anvendelse, deltagelse Norsk fiske i fjerne farvann Vintersildfisket Samlet mengde og verdi fylkesvis Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v Fangstmengden av vintersild 1945 fordelt på de herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild Fetsild- og småsildfisket Brislingfisket. Samlet mengde og verdi fylkesvis i 18. Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter Islandssildfisket Seifisket Makrellfisket Fangstmengde og fangstverdi Makrellfisket Fangstmengden fordelt på måneder Makrellfisket Deltagelse fylkesvis Makrellfisket. Drivgarnsesongen 1945 distriktsvis Laks- og sjoaurefisket Hummerfisket Krabbefisket Bankfisket og heimefisket Produksjon av en del fiskeriprodukter Hvalfangst Selfangst Småhvalfangst på norskekysten o II

6 Geografiske spesifikasjoner. Side I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land distatistikkdistrikter 140 striktsvis 84 II. og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrok 86 III. og verdi av ulike fiskesorter, fylkesvis 88 1V. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 90 b. og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 93 V, Skreifiskeriene : fiskeritekniske og handelsmessige oppgaver etter VI. Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket) VII. Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst, fylkesvis 153 Sp3sifisert innholdsliste for tabell IV b. Side Vintersild 93 Fetsild 93 Småsild 94 Fjordsild 96 Brisling 97 Islandssild 97 Skrei 97 Lever av skrei 97 Rogn av skrei 97 Melke av skrei 97 Hoder av skrei 97 Rogn, annen 99 Loddetorsk 103 Lever av loddetorsk 100 Hoder av loddetorsk 100 Lever, annen 101 Banktorsk 103 Fjordtorsk IN. Sei 106 Hyse 109 Side Lyr Hvitting 113 Lange 114 Blålange 115 Lysing 116 Brosme I 16 Laks 117 Sjøaure.. Ål 120 Hummer 121 Reker 122 Krabbe 123 Makrell 124 Pir 125 Makrellstørj e 125 Horngjel 126 Kveite 126 Blåkveite 128 Gullflyndre 128 Mareflyndre. N., Side Piggvar 13 1 Slettvar 131 Uer 13 1 Breiflabb 132 Steinbit 133 Pigghå 134 Håbrann 134 Håkjerringtran 135 Hå,kjerringlever 135 Brugdelever. 135 Brugdekjøtt 135 Håkjerringkjøtt 136 Skate 136 Matskjell 137 Agnskjell 137 østers 137 Tang, tørket Tare 137 Forskjellig Alfabetisk liste over sjoproduktene i statistikken. (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell 137 Banktorsk 103 Blåkveite 128 Blålange 115 Breiflabb 132 Brisling 97 Brosme '16 Brugdekjøtt 135 Brugdelever 135 Fetsild 93 Fjordsild 96 Fjordtorsk 104 Forskjellig 137 Gullflyndre (rødspette)..,. 128 Hoder av loddetorsk 100 Hoder av skrei 97 Horngjel Hummer Hvitting Hyse (kolje) Hå (pigghå) Håbrann (lyster) Håkjerringkjøtt Håkjerringtran Håkjerringlever Islandssild Krabbe (høvring) Kveite (helleflyndre) Laks Lange Lever av loddetorsk 100 Lever av skrei 97 Lever, annen Loddetorsk

7 Lyr iti 74 Lysing Makrell Makrellstørje Mareflyndre (smørflyndre) 13o 20 Melke av skrei 97 Pigghå (hå) Piggvar 131 Pir 125 Reker Rogn, annen 99 Sei Sjøaure Skate Skjell (agn-, or-, vab) 137 Skrei Slettvar 131 Småsild Steinbit (flekk- og gra-) Tang (tørket) 137 Tare Uer (augar, rødfisk) Vintersild østers Al

8

9 TABLE DES MATIÉRES Introduction. Pages Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus importants, avec traductions en quatre langues vivantes par 0. Sund 10 Avertissement I I Les péches maritimes en 1945 Pécheurs 13 Embarcations 13 Engins de péche 14 Etablissements industriels pour la préparation des produits de la péche 14 Résultats des péches en Péches à la morue 22 Péches au hareng 47 Autres péches 67 No du Tableaux généraux et rétrospectifs. tableau 1. Péche norvégienne, Prise totale et valeur Dans les eaux proches et lointaines Prise totale et valeur Produits débarqués par préfectures. Prise totale et valeur Certaines espéces importantes Prise totale et valeur Prise totale par mois en 1945 i8 6. Importance relative des divers produits de la mer, Prise et valeur Les grandes péches á la miorue de mer(skrei) et h la morue du Finnmark (loddetorsk). Prise et valeur, utilisation de la matiére première F'éche printaniére au Finnmark Contenu moyen de rogue et de foie de la morue Péche de morue de mer (skrei) par région.s. Prise, valeur, destination, participation Péche norvégienne dans les aux lointaines Péche hivernale au hareng Prise totale et valeur par pl.& fectures Péche hivernale au hareng. Participations en 1945 selon les données fournies par l'inspecteur genéral des péches Captures débarquées dans les différentes communes (villes) en Péche hivernale au hareng: Utilisation de la matiére première, engins de pkhe employés (grand hareng et hareng de printemps séparément) Hareng gras et petit hareng Esprot. Prise totale et valeur par préfectures Captures par semaines en 1945 dans certains régions importantes Péche en Islande Lieu noir (colin). F'éche Maquereau. Prise totale et valeur Prises par mois Participation, par préfectures Péche au filet dérivant, par districts, Saumon et truite de mer. Péche Homard. Péche Crabe. Péche Péche sur les bancs et petite péche Production d'un certain nombre de produits de péche Chasse aux baleines dans des parages lointains Phoques Chasse caiére aux petites baleines o

10 No. du Tableaux des répartitions géographiques. Pages tableau I. Pécheurs, ouvriers des industries affiliées á la péche, embarcations, établissements industriels, par districts de péche 84 II. Principaux produits de la mer. Prise et valeur par régions 86 III. _4_ Prise et valeur par préfectures IV. a. Prise et valeur totale par villes et communes 90 b. Prise et valeur des divers produits séparément, par villes et communes 93 V. La péche h la morue de mer (skrei). Données techniques et commerciales par districts de péche 140 VI. La péche printaniére A. la morue du Finnmark (loddetorsk) VII. Consommation par la population péch ieuse de ses propres captures, par préfectures 153 Table des matiéres spécifiée du tableau IV b. Pages Pages Hareng d'hiver 93 Lieu noir (colin, merlan noir) '06 Hareng gras 93 Petit hareng 94 Eglefin 109 Hareng des fjords. 96 Lieu (merlan jaune) 1 II Esprot 97 Merlan 113 Hareng d'islande Lingue 114 Morue de mer (skrei) Lingue bleue Poisson vidé 97 Menus 116 Foie 97 Brosme (tusk).... ii6 Rogue 97 Saumon 117 Laite 97 Truite de mer 119 Tétes 97 Anguille 120 Rogue d'autres Homard 121 provenances 99 Crevettes 122 Crabe Morue du Finnmark 123 (loddetorsk).: Poisson vidé 100 Foie 100 Tétes 100 Foie d'autres provenances I 0 I Morue des bancs Morue des fjords Maquereau 124 Maquereau jeune Thon 125 Orphie 126 Flétan Flétan noir 128 Plie (carrelet) 128 Plie cynoglosse 130 Pages Turbot 131 Barbue 131 Sébaste norvégien 131 Baudroie 132 Loup de mer 133 Aiguillat 134 Taupe (lamie long-nez) 134 Laim,argue. 1, Huile de foie 135 2, Foie 135 Pélerin Foie 135 Chair 135 Laimargue Chair. 136 Raie 136 Moule commune modiole Huitres Fucacées Varech,séché (fucus) 137 Laminaria 137 Divers 137 Les produits de la mer trait& dans l'annualre, rangés par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Eglefin Cynoglosse, voir Plie cyno- Aiguillat glosse Anguille Divers 137 Barbue, 131 Eglefin Baudroie 132 _ Esprot Brosme (tusk) Flétan Carrelet, voir Plie Flétan noir Chair, voir Laimargue, 136- Foie, voir Morue de mer, lerin Morue du Finnmark, Varech 137 Pélerin, Laimargue.... Colin, voir Lieu noir io6 68 Foie d'autres provenances. Coquillages v. Moules, Fucacées v. Varech, Lami- Huitres naria Crabe Hareng d'hiver Crevettes Hareng d'islande DDI

11 Hareng des fjords 96 Hareng gras 93 Hareng, voir Petit hareng. 94 Hom,ard 121 Huile, voir Laimargue. 135 Huitres 137 Laimargue. Chair Huile de foie Foie 135 Lamie, voir Taupe 134 Laminaria v. Fucacées Laite de morue de mer 97 Lieu (merlan jaune) Lieu noir (colin, merian noir) 106 Lingue 114 Lingue bleue 115 Loup de mer 133 Maquereau 124 Maquereau jeune 125 Merlan (cf. Lieu, Lieu noir) 113 Menus 116 Morue de mer. Poisson vidé 97 _ Foie 97 Rogue 97 Tétes Morue des bancs Morue des fjords 54 Morue du Finnmark: Poisson vidé Ioo Foie Ioo Tétes 1 oo 25 Moules (commune et mo- 20 diole) 137 Orphie 126 * P6lerin Foie Chair 135 Petit hareng Plie (carrelet) Plie cynoglosse Raie 74 Rogue, voir Morue de mer Rogue d'aut. provenances Saumon Sébaste norvégien Taupe (lam.ie long-nez) Thon Truite de mer Turbot Tusk (brosme) Varech, séché 137 _...

12 Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann.' Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar. Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål. Labrus spp. Wrasse. Labre. Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W halibut Heilbutt Blålange Molva byrkelange W. Blue ling. Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L Mussel. Moule commune... Miesmuschel Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk. Baudroie Seeteufel Brisling Clupea sprattus L. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pélerin Riesenhai Gapeflyndre DrePanopsetta platessoides Long rough dab Balais Doggerscharbe Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr LePidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheefsnut Gullflyndre Pleuronectes platessa L. Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål. Conger vulgaris Guy. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel. Belone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L.. Lobster Homard Hummer Hvitting Gadus merlangus L Whiting. Merlan Wittling Hyse Gadus aglefinus L. Haddock. Eglefin Schellfisch Håbrann Lamna cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hågylling Chimara monstrosa L. Rabbitfish Chimére Seeratte Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass... bl. Wittling Knurr Trigla gurnardus L. Gurnard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer agurus L. Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite HiPPoglossus vulgaris Fl.. Halibut Flétan Heilbutt Laks Salmo salar L. Salmon Saumon Lachs Laksestørje Lampris guttatus L. Kingfish, opah Lampris Gotteslachs Lange. Molva molva L Ling Lingue Leng Lodde Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre Lodde Neuve Loddetorsk Gadus morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm.. Finmarkdorsch Lomre. Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Limande Lyr Gadus pollachius L. Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L. Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Witch Plie cynoglosse... Rotzunge Cynoglossus vulgaris Orskjell, se Agnskjell. Pir, årsmakrell Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune. Makrele, jge. Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks. CycloPterus lumpus L.. Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L. Dab Limande Kliesche Sandhummer Nephrops norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Sei Gadus virens L. Coalfish saithe Lieu noir, colin... Köhler Sil Ammodytes spp Sand-eel Lancon Sandspierling Sild Clupea harengus L Herring Hareng Hering Sjøa ure Sea trout Truite de mer Meerforelle Skate Skate, ray Raie Roche Salmo trutta L Raja batis fullonica etc. Pigghå Pigghvarr Squalus acanthias L. Dogfish Aiguillat Rhombus maximus L. Turbot Turbot Dornhai Steinbutt Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Sletthvar Rhombus lavis L. Brill Barbue Glattbutt Skrei Skrubb Gadus morrhua L Cod (spawning). Pleuronectes flesus L. Flounder Morue de mer. Laichdorsch Fist Flunder Sprut, se Akkar. Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Ka tfisch Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt Argentin Glasauge Sypike Gadus minutus Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria spp. Kelp Varech Tang Tangbrosme Ones tricirratus Bl. Rockling Motelle Seequable Tert (Smålaks). Salmo salar L Grilse Saumoneau ' junglachs Torsk Gadus morrhua L Cod. Morue Kabeljau Tunge. Solea vulgaris Sole Sole Seezunge Uer Sebastes tnarinus L. Redf isis Sébaste norvégien.. Rotbarsch Våbskjell, se Agnskjell. Øyenpåle Gadus esmarki Norway pout Østers Ostrea vulgaris L.. Oyster Huitre Auster Ål Anguilla vulgaris L. Eel. Anguille Aal 1 Her er også tatt med sorter som ikke står oppført særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen foran. Quelques-unes des espkes indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent, ne figurent pas non plus dans la table des matiéres qui préckle.

13 Forord.»Norges Fiskerien 1945 er utarbeidet på samme grunnlag som i tidligere år. For første gang siden årgangen 1939 har en igjen fått med oversikt over fisket i fjerne farvann, en oversiktstabell over hvalfangsten (tabell 30) samt oversikt over selfangsten. Bergen i november Klaus Sunnanå Håvard Angerman.

14 Avertissement. Les matériaux constituant la base des domées fournies par les,»péches Maritimes«1945 sont ies mémes que les années précédentes. Toutefois, pour la première fois dequis 1939 la publication cornprend des aperçus statistiques relatifs á la péche dans les eaux lointaines, á la chasse á la baleine (tableau 30) et A la chasse an phogue. Bergen, novembre 1948.

15 FISKERIENE Fiskere. Oppgavene over antall fiskere gis av lensmennene som er pålagt å konferere med Manntallstrygdens forretningsfører. Bare de personer som sto i Mantallstrygden skal tas med i oppgavene. De som er med i trygden, men som bare driver småskipsfart, skal ikke regnes som fiskere. Etter lensmennenes oppgaver var der i alt fiskere i Norge ved utgangen av Av disse hadde fiske som eneste erverv, som hovederverv og hadde fiske som bierverv. Disse tallene er fordelt på de enkelte herreder og byer i etterretningsbladet #Fiskets Gang«1948 nr. 5, side 58. Fiskefarkoster. Oppgavene i fiskeristatistikken (grunntabell I) over dekkete motorfarkoster, dampskip og dekkete seilere er utarbeidet på grunnlag av de innkomne oppgaver til registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Registeret inneholder pr. 1. februar dekkete motorfarkoster, 168 dampskip og 63 dekkete seilere. Mellom 1943 og 1945 Ate antallet dekkete motorfarkoster med 285, mens antallet av dampskip og dekkete seilere gikk ned med henholdsvis 12 og 4. Oppgavene over One fiskefarkoster er innhentet gjennom Fiskeridirektoratets tellingsmenn. Ved utgangen av 1945 var det åpne båter med motor mot året for. For åpne båter uten motor var det en stigning fra i 1944 til i Antall doryer steg fra i 1944 til i Ved utgangen av 1939 omfattet merkeregisteret dekkete motorfarkoster, 286 dampskip og 127 seilere. På samme tidspunkt var

16 14 det i følge tellingsmennenes oppgaver åpne båter uten motor, åpne båter med motor og doryer. Tilsammen ate antallet motorfarkoster i fiskeristatistikken fra ved utgangen av 1939 til i Denne øking skyldes at det i krigsårene kom med i tallene en rekke farkoster som tidligere ikke var blitt oppgitt som fiskefarkoster. Dette henger igjen sammen med de fordeler det hadde med hensyn til driftsmidler å være innmeldt i merkeregisteret eller på en annen måte å bli regnet som knyttet til fiskeriene. I realiteten foregikk det en reduksjon av flåten i krigsårene, idet nybyggingene ikke dekket utrangsjeringen og slitasjen. Fiskeredskaper. Der er heller ikke for året 1945 innhentet oppgaver over fiskeredskaper. Anlegg for produktenes filvirkning. Tallene er samlet inn på samme måte som for. Oppgavene over tallet av trandamperier er dog ikke tatt med i denne utgaven av»norges Fiskerien. Årsaken til dette er blant annet den dårlige oversikt over trandamperiene i Nord-Troms og Finnmark etter ødeleggelsene. Ny oppgave over trandamperier er utarbeidet av Fiskeridirektoratet pr. 31. desember 1946, og denne vil bli tatt med i statistikken for Hva havet ga. Driftsvanskene fra krigsårene fortsatte også i Riktignok ble det lettere etter hvert med tilførslene av olje, men dette har ikke hatt noen avgjørende betydning for resultatet av fisket. Det meste av fangstene blir alltid brakt på land i årets første måneder, og da var det fremdeles krig. Alt i alt var resultatet av norsk fiske i 1945 meget tilfredsstillende. Den samlete fangstmengde var i alt til en samlet førstehåndsverdi på 189 mill, kroner, hvilket er en øking på vel i fangstmengde og en øking i førstehåndsverdien på vel 20 mill. kroner fra Økingen i fangstkvantumet skyldes vesentlig at resultatet av vintersildfisket ble så godt. En fangstmengde på nærmere 3,8 mill. hl vintersild var atskillig mer enn i noe annet krigsår. Fangstkvantumet lå ellers 16,5 % over fangsten i 1944.

17 Tabell 1. Samlet mengde- og verdiutbytte Årlig gj.snitt Norske farvann3 Fiskeriene' Fjerne farvann I alt utbytte av hvalfangst av selfangst utbytte tilsammen 1910/ / / o I I I I I ' o ' II 093 II ii oo o I I III I 'I 1000 Ii o I o I ' ' o I o8i ' Ì I 650 I 386 I II I I I I 735 I 56o I ioi o III Streken etter 1938 betegner overgang fra gammel til ny beregningsmåte. Fjerne farvann omfatter etter gammel beregningsmåte, Island, Nordsjøen, Færøyane og Grønland, etter ny beregningsmåte alt havfiske utenom kysten og de nærmeste kystbankene. Gammel og ny beregningsmåte er forklart nærmere i Norges Fiskerier 1939 side 27*, 28* og side 32 33*. Fiskernes forbruk av egen fangst er ikke tatt med. Se tabell VII, side Tallet er rettet fra og 194o-utgavene. 3 Skagerakkysten, Nordsjøkysten, Norskehavkysten og Ishayskysten (Finnmark). Damptrålernes fangst er etter gammel beregningsmåte med under»norske farvann«. Håbrannfiskernes fangst er for årene tatt med under»norske farvann». 4 en av springer- og småhvalfangsten er ikke tatt med. 5 Fangsten for de flytende kokerier som var bortleid til utlandet er ikke tatt med.

18 16 Tabell 2. - og verdiutbytte av norsk fiske År Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Forholdstall gj.snitt = o oo o o i ' I Ioo " o I I o ' ' Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med. utbyttet av fiskernes hvalfangst på norskekysten var 5,55 mill. kroner i 1945, se tabell "3 8o Skreifisket i Lofoten ga et fangstutbytte på bortimot , som ligger vel under utbyttet i De store torskefiskeriene ga i alt dårligere resultat enn i 1944, hvilket særlig skyldes tilbakegangen i Lofotkvantumet og et dårlig vårtorskefiske i Finnmark. Vinterfisket etter skrei i Finnmark lå nede på grunn av krigsforholdene, og der er ikke oppgitt noe fangstkvantum til fiskeristatistikken. Fetsildfisket ga ikke noe særlig godt utbytte. Fangstkvantumet ble i alt til en verdi av ca. 7,8 mill. kroner. Fangstutbyttet var allikevel over dobbelt så stort som i den mislykkete sesong Også for småsildfisket lå fangstmengden på omlag det dobbelte av mengden i året Brislingfisket var heller dårlig og lå i fangstmengde 9,7 % under resultatet året for. I 1945 kommer islandssilden for første

19 17 Tabell 3. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter tylkesvisi. Fylke () Gj.snitt (moo ) Gj.snitt Oslo I 199 Østfold Akershus 851 Buskerud 278 Vestfold Telemark I 323 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 1 Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Korreksjon I I I II II II' o8o o I I I I II II I I alt I Fra og med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt som silda var tatt i eller utenfor. Dette må tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet i de forskjellige distrikter, se»norges Fiskerier«1941, S Gjelder vintersild. Se grunntabell IV b, side 93. Tabell 4. Utbyttet av en del viktige fiskearter : År Sild Brisling Torsk' Seil Hyse' Makrell Kveite' figullyndre o II I o III I o oo I : I 58o II() o I I I I II I I I ) Vekten gjelder sløyd fisk.

20 18 Tabell 5. Fangstmengden i 1945 Sort Januar Febr. Mars April Mai Vintersild2 Småsild3 Fetsild3 Brisling Norges Råfisklags totalomsetning I o Av dette: Torsk Hyse Sei Lange og brosme 78 ii8 93 Flyndre Uer Pigghå 5 33 Steinbit 7 31 Blåkveite 17 Råfisk i alt Rogn 'pp Torskelever 267 goo Hyselever 2 9 Seilever 5 Biprodukter i alt ooi Levende torsk6 Levende sei6 Månedsoppgaver for bankfiske M. v. 6 Makre117 Reker I alt oppgitt månedsvis oio Fiskerier hvor intet er oppg. månedsvis Total 1945 Total 1944 III I , , , , I I II 420 1,6 II Tabellene bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og ningsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsmenn.

21 19 fordelt pd månederl. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Uoppgitt I alt I I i o I I I I I I I I iii 86o I 4 I ' I r I TO 2 OI I o6 I 391 I I I ,2 5, , 14, ,9 2,7 o,6 o,6 Ioo dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Vesentlig etter oppgaver fra oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til ou med Nordmøre. 5 Det som ble fangstene. 7 April, mai og juni etter oppgaver fra Norges bmakrellag. For resten av sesongen

22 20 Tabell 6. Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte. Arter Nr utbytte' Nr utbytte % 1000 % 1000 Vintersild I , , Småsild , , Skrei , , Fetsild , , Sei , Lever , , Fjordtorsk , , Brisling io , , Hyse , Rogn o,8o Loddetorsk I 998 Banktorsk , , Nlakrell , Fjordsild,i , , Islandssild , ,34 - Pigghå i008 Lyr I I 282 o,68 I 173 Brosme I 279 Krabbe 20 I Lange , , Kveite ,55 I 333 Uer (rødfisk) , Reker 22 I I , :.;ullflyndre ,o Hummer * o,o8 385 II , Laks ' , ,10 3 6o5 Blåkveite 23 I '.;kjell o,o Hvitting Blålange , ,01 94 Al , Vlakrellstørje I 243 o, iteinbit , skate , , Eiåbrann I Eiåkjerringtran , Vlareflyndre , I6o o,o8 203 Brugdelever , , joaure , , Eiorngj el , ,02 58 asters < Pigg- og slettvar < ,02 23 kndre sorter o6 Tilsammen , , Sammendrag: ';'ild, brisling, makrell , , rorskearter , , Andre , o I Vekten av de sorter som oppgis i hl er angitt som om 1 hl = 1 tønne = 100 kg. 2 Rødspette, kongeflyndre. 3 Smørflyndre. 4 Torsk. sei, lange, blålange, brosme, hyse, hvitting og lyr.

23 21 gang siden 1939 med i statistikken. Kvantumet var rimeligvis relativt beskjedent med et beregnet fangstutbytte på (Gjennomsnittet for 1930-årene var omlag ). Seifisket ble redusert med omlag 1/3 i forhold til året 1944, og hysefangstene med omlag 1/4. De samlete makrellfangster var ikke store, 3.231, og ligger lavere enn det dårlige året Norges Levendefisklag omsatte 2,9 mill. kg torsk og sei mot 1,7 mill. kg i Ser en på de store grupper går det fram at sild- og brislingfangstene er øket med omlag i forhold til Fangsten av torskeartede fisk er gått tilbake med omlag , og andre fiskesorter tilsammen med noe over I forhold til 1944 gikk Norges Råfisklags omsetning ned med over Økingen i landets samlete fangstmengde fordelte seg meget forskjellig på kystdelene. I Finnmark gikk fangstutbyttet tilbake fra vel i 1944 til i 1945, hvilket jo skyldes de særegne forhold som gjorde seg gjeldende i denne landsdelen. Når unntas Hordaland fylke kan det ellers for det meste sies å ha vært en alminnelig øking i fangstmengdene. For Rogalands vedkommende var der en sterk stigning i fangstresultatene fra ne her var omlag 55,4, stone enn i året for. Det samlete mengdeutbytte for Skagerakkysten var ubetydelig stone enn i I tabell 5 er /angstmengden fordelt d måneder. Grunnlaget for denne fordelingen er for den vesentligste del av fangstene oppgaver fra de store salgsorganisasjonene. I 1945 er det eller 7,3 / av hele landets fangstmengde som det ikke foreligger oppgaver om i hvilken måned fangstene er tatt. Norges Rcifisklags omsetning Biproduktene er ikke medregnet. Troms Nordland Av dette i Nord- Trøndel. Totalfangst Finnmark Sor- Trøndel. Nordmore Hele året. 1 II 866 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember o I I ton n I 276 o66 I II I n- 9 73

24 29 Norges Råfisklag har fordelt fangstmengden i sitt distrikt på fylker og måneder for året På grunn av forholdene i Finnmark har det ikke vært mulig for laget å foreta månedsfordelingen for dette fylket i det første halvåret. Tabellen på foregående side viser fordelingen. Biproduktene er ikke medregnet i tallene: Nedenfor er satt opp gjennomsnittspriser for alle sjø produkter under ett, gitt som gjennomsnittspriser i pr. 100 kg: ,92 9,67 9,81 21,16 23,12 25,03 26,05 25,04 Stort sett lå gjennomsnittsprisene i 1945 på de enkelte fiskesorter noe høyere enn i Når allikevel den totale gjennomsnittspris var lavere i 1945 må en være merksam på gjennomsnittsprisens avhengighet av fangstenes sammensetning av ulike fiskesorter. Det kan således nevnes at fangstkvantumet av vintersild og sommersild, som representerer de lavere førstehändsverdier, utgjorde 72 % av landets totale fangstkvantum i 1945 mot 63 % i Denne omstendighet har hatt sin merkbare virkning på den totale gjennomsnittspris. Gjennomsnittsprisen på vintersild falt fra 16,09 pr. hl i 1944 til 15,79 i Med hensyn til fetsild og småsild falt gjennomsnittsprisen pr. hl fra henholdsvis 28,74 og 16,51 i 1944 til 24,73 og 18 i Med en gjennomsnittspris pr. 100 kg i får en følgende prosenttal (indekstall) for alle sjøprodukter: Torskefiske. I 1945 ble det av torsk i alt fisket og solgt mot i Herav var oppgitt som skrei, som loddetorsk, som banktorsk og som fjordtorsk. Det samlete fangstresultat av fisket etter skrei og loddetorsk var i folge tabell sløyd fisk (1944: ), hl lever (1944: ) og hl rogn (1944: ). Den samlete førstehåndsverdi utgjorde 43 mill. kroner (1944: 47,6). Når unntas det dårlige resultatet av fisket i året 1943 må en helt tilbake til året 1919 for å finne et dårligere fangstår. Årsaken til de dårlige fangstene vil framgå av nedenstående beskrivelse av de enkelte fiskerier som går inn under betegnelsen»de store torskefiskeriem Leverholdhgzeten i den oppfiskete torsk var meget høy. En må

25 4.., I i a.) ak 0 71,- g 0 cc; H61...I. c.ii 4-, q) ir) 0 N. N 00 CA 1/40 CT CA t, en CT H 0 C1 VI 0 CO tr) CO rc in N d- H 1/40 d- d- cn1/40 C\ en N M i-i i-1 N. CO H 0 CO 0 (,),t' 00 <:, tr),tcoo0 CA t. H k0 kr) 0 CO 0 d- 0\ 1/40 N. d- 1/40 c, 0 in X en N. 74 cq 0 If) n` N 1-, H H CA 00 CT in 00 :1- CO 01 kc) 01 H N N /-4-1 )r) in N.00 H 0) N t, In CO N. In ir: CO.0,t.0 (7) N. 1r) It') C'd- d- N 01 N c,t N.00 en 0 0 H en en in 0 CA CA 0 1/40 H 0 g 74 Cli),,, in 0) tr) cn 4.) d,-+ N 0) In H Co 0 t--.. inc;;) H..,1.- in 0, (,) CT cr) 71- )-4 w,.w 7:1 i (T N 0 NCO q.) C\ N d- 0\ en v) d- CA N. \O M0..4 CD W.) 6. *r4 IIII ro rx, i-) VD l f) t,n CO CT N 0 CT CT Cr) * cn 0 d- d-d H ) H H. 1. N i. MenN MN cn 0 H 0.) H 0\ N CO ir) 0,ct-,t-,1- H N H in in 0 in d- 0 t, IC') 4-, H en..t. 0,r) -+ H -1- moo N 0) N. 0 '-Co 71- N. (sr) kt-) cu 0\.-1 ccc) ti) 4-, cno0 CO 00 N Cl') in 7t- it- D c;) co tr) en Cl on flil Cl in H CA d- N. CA CO N. 0\ CA 00 en CA cn CC) (:, Cl t, in g q) C:,irW) d- in -1- d- Cl Cl d- in in -tt- CO Cl Cl Cl Cl Cn 0 g I ;-,,1-. in ii-)co H en in Cl in H in co,j- 1.4 H CO -t- C) H inc qd en 1, Cl I,,,--, 1--, 0,., Cl '71- '1- C) cn d-1/40 co t, cn 0) CO t-.. in inks) CC) CO c.3 en d- N d- C\ in 0) cd..., Cl CO 0 in N. C-D H CO CO If) 00 H CO 0 Cl en '71- CO 0 N.,t- Cl Cl (:)' k.0 In,SD '. 0 6I,, 0 44 if') cr) 0 In d- q) H in In tr.) tr) tr)o -ti- tr) (4 (.1 (4 (-0 - t - c n cnv;) )-1 I-I I-1 cd -,-- cn.1 H H H H cn 0 e.) 0 ;... N 0 d-.71-,t- 0 cn 0) d- 0 X i-c- 0 0) H CA CO 0 d- 0 in C),-, fl-, 0 1/40 d- 0 in H N. 0) Cl 0 d- 0 CA 0 Cl 1/40 H H N. `71- H CT Or) Cl CA CO CO i.7.1 E cd - COCOin 0 en o, co is) in C.cp in H.N CO '71- Cl kc) CO CO 0 C\ CO C:)' in VD cd.4.-. N. CT H Cl N. in in N. Cl Cl 0 0\ Cl :1- in,i- in d- H d- 1/40 H 0) 0 0 cn 0 0 1/40 CO,i- co 1/40 in en 0 N,-.4 CO in in co cn in '71- CO 7f- H CO kr) 0 CT HHI-IHNHNH.1 rti NHHHHHHHHHHHH H 4 _ d rw bi0 ;.-,.w r- 0 4-"4 0 c D ',172, 44,Z 01 CC) in.1- CC) N. Cl C\ d- d- d- CA t, 1/4.0 cx:0 N. Cl N. N. o cn CO Cl N. N. Cl d-, ca C') H d- 'cl- IC, in ',1-1. Cl 0 H d- H Cl d- d- q) N. d- 0", en,n u) co in co co in,i-oo,.o H co t, Cl CO c, cn if)00 in Cl cn 1/40,f - CC) c`r) 0 CC) o HHHHNI-41.HNZW),nko 10 ) t--o t,00 N. N Cl 71- in CT 1/40 M...t on 'I' LI").C) N. In.. ra rn g 0 -W.4 J.-, * T.' -1' -1-) bl) 0 a) Z $-, co i rd,._ , -P a) -4-) 7d4 Cn C\ N d- N d- 0 MOO 0 N N CA N. d- 0\ 0 0 0) cn H N in H If) H -i-, u) N q7) CT (:)td CO LC) CY') C4 H,t- CO,r),--, CA00 1Ln C:3 4 CO C) 0 N.,=, H Cl 1-,:t N. en 00 N. en 0 Cl 0) 71- in 0) d-,1- "71-' `,1- Cl Cl o in H '71-H 0 ).,.. o H H Ni-INN NNcnNNNH N. H CO CT H N. Cl d- d-co en CA 00 CO cn in 0, in N. H Cl CO N. 0 0 CO,.. 7t-00 C.) in C:3 CT 0.c:; in en H00 N. Cl N. CT H H 0 C\r--Nc0 (:) in o 17,.,:; d- i-i N.4-0 N 00 in g,c) ko C4 d- q) N ino0 C\ 0\ q) 0 C:) 00. Cl CO d- Cl H er) Cl N. N 2 NCO VD CT,i- cn cn 71-0\ in in Cl Cl 0\ en00 o H H Cl Cl en Cl d- Cl Cl co d- in 1, In.C) d'kc) k C) 10 co,,i-.,1-. Cl H H,--i CO CO 0 N. ir) 00 H Cl er).cd N sc: i.n0 0 C\ en q) en CmX) 0 '71" in,0 q::' CO,. in.71-0 cn 0) 0) CT Cl H H CA cx) H N. 71- in N.,i- 0, H in 0, N. CC) 10 in II, (:, in cv,c) in H H 5 o H N ink 0) Lc') 0) In co 0 t--- t--- '41-CO 0 ir) Q Cl CO Cl k r) * er) r) C C.") in..9; in N. Cl CO CO CO 1-, in 0, 10 N. Clco H Cl 0,.1- S' Cl H Cl Cl 01 CC).4. cy') on CC) CC) l0 N. N- IC lo in j".. (X) H N. in CC) H Cl Cl H H.1 H 0 4' 4-) 4 +) 0 rcj bli g C) 4-) 0 ',..,t, E 15 cd > Cn 0 bi) 0 g 1-4 cl.) 0 4 in1/40 CO 0 N. 0) in Cl 10 CO 0) CO 1/40 0 Cl Cl N. in Cl N. Cl 1/40 co co in en,.., d- CA N. in Cl H d- Cl 1/40 in 0 N. in d- on CA d- 1/4.0 d-,n00 CO 10 t, \O VD 0 Cl H cn N. en CO 0\ CO C'r) D N. `71" H 0 Cl 'cl-0 d- CA N. in o 0 in Cl in CO CO H 0 0 CA 0 CT CO N. I0 0 NCO '',1- V.) H N. Cl Cl d- N. Cl o 71- Cl en Cl in q) d- Cl Cl en Cl H H H Cl H 1. Cl Cl er.) Cl cn CO H N. CO,I. H '.:1-. in cn en,d-..1- in..:1- in v:) in o 0, in o H N. Cl Cl N CO N. I0 0 0 CT 10 in o Cl Cl cn in N. in 00 d- en t, k0 NA 0... CC) CO 0 CO CO d- 0\ ON cn 0 N. 0 CO CA 0 Cl C\ d- 00 Cl d- en Cl 0 in d-.4 d- 0 Cl cr) in 0) 0) 0 COCl cn N. t,co N. CA Cl en 1/40 0 CO CO H tr) ff.) co,i- "ci- in in in \O NAO N. N. it'w) in in CO - IC qd CO in q-) q) -1- <:, in d- N. d- Cl H cn in in d- Cl HI0 H CO 10 CT 0 qd L'.0 'cl- N. ts CO CO,i- in H in,r) 00 CAOteCON.HNHN.N.Nin0HqD0 cn 0 r.) CO ICIC N. in d- CC) Cl in CO 0) N H CO N. in 0\ IC IC N. N. Cl 10 Cl :Et en cn en N. H Cl 10 M CO CO kid '',1- CO CO N. N. d- CA CA in CO.1- in cn H Cl N. C71 1/40 0*, t -.A0 en 0 N. Cl CO 1-r) k.0 CO cn in d- 00 d- H C\ 1/40 0 0,HHHNHNHH NHHHHHHHHHHHH H H tit) C) C.) cd 0 k0 0 0 CC) co :1- Cl Cr) H CO N. 0 CT N. IC i-i * H N. cn N. IC 0\ CA N. 0\ CO 0) 0 CO in Cl H N. q) cn H in In 00 0)X 0,i-N. N. (T Cl 0 CT,....,:-w-' c, (.,-., Co N. In in H N. 0, Cl Cl,t- Cl H 0 H CO Cl N..1-1/40 N. CO CO g 0 t2, cn,c),.., nhoo in in Cl CO 0 cc) N. N. H H 71-. Cl 0 H H N. C:3 10 H CO 10 rif) Lill... 0 H CC) I0 H.0 N. H CT en 0) Cl 1/40 d- d- H CC)IC 1/40 H in Cr) H 01 H 01 H i.-1 H H N H N N 1-1 N 1-1 H 1-1 H 1. H N H :. :.... :.... bi).cd bo 0 cn 0 H Cl en d- ).(")0 N.00 CA 0 H Cl en d- In k.0 N-00 C\ 0 H Cl en d- in Cl Cl ClCl NNNN Cl Cl cn c'n cn CO re, in (n in en eo d- d- d- d- 'I- d- (:), cy, ci) 0., c.) 0\ ca 0) CA CA CA C5, CS (:) C\ C:3 0) CA 0) 0', CA Ci*, 0) 0\ C:3' I...I I 1 '1..1 HHHHHI.HHHHHHH1-1 h.( H...

26 24 således tilbake til midten av 1930-årene for å finne registrert en fangstmengde med rikere leverinnhold. Leverholdigheten var 107 liter pr kg fisk mot 89 liter i 1944 (1935: 120). Torsken inneholdt også en ganske tilfredsstillende mengde rogn, således gjennomsnittlig 56 liter pr kg fisk (1944: 59). Klippfiskproduksjonen er beregnet av De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening til Etter oppgave fra Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening var produksjonen av tørrfisk Vinterfisket i Finnmark. På grunn av krigsherjingene og evakueringen av Finnmark lå forholdene for den del av befolkningen som var blitt igjen i de evakuerte områder slik an at dette fisket ikke kunne drives. Det er da heller ikke blitt oppgitt noen fangster av skrei fra vinterfisket i Finnmark til fiskeristatistikken. I sin rapport av 11. mai 1945 nevner fiskeriinspektør Skotnes at alt fiske i Finnmark stort sett har ligget nede siden høsten 1944 til ut i februar og mars måneder Vdrtorsketisket, i Finnmark. Dette fisket led sterkt under de vanskene som gjorde seg gjeldende etter at landsdelen var blitt fritt område. Deltakelsen i vårtorskefisket (loddefisket) var minimal, og fangstmengdene ble følgelig også meget små. Det så ut til å were stor fiskemengde til stede, men avsetningsforholdene var særdeles vanskelige. Det hersket også saltmangel. I alt ble det fisket opp bare torsk mot i (Gjennomsnittlig fangst : ). Den største deltakelse under fisket var 913 mann på 335 farkoster mot mann i 1944 på farkoster. (Gjennomsnitt : mann og farkoster). Utenom torsk ble det ilandbrakt 138 hyse (1944: 355), brosme og uer (74), 15 steinbit (376), 2 sei (232), 16 kveite (92) og 0 flyndre (57). Oppsynet med fisket ble satt den 3. april i Kiberg, Syltefjord, Hamningberg, Båtsfjord og Kongsfjord. For Skjånes og Vadsø fungerte lensmennene som oppsyn. I Vardø ble oppsynet satt 16. april. I sin situasjonsrapport, datert 29. mai, skriver fiskeriinspektør SKOTNES følgende om vårtorskefisket i Finnmark:»Lodden state opp under kysten medio mars. Noen særlig fisketyngde fulgte ikke med. Midt i april begynte et ganske godt juksafiske, særlig på strekningen Kiberg til Båtsfjord og delvis lenger vest. Avsetningsforholdene var meget vanskelige, da en del av kjøperne ikke har fått sine fiskebruk i orden. En del manglet driftskapital, og dessuten var det stor mangel på kaiarbeidere og salt.. Kaiarbeiderne klaget