ANNIMINS 111. Norges Offisielle Statistikk, rekke (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Rekke X. Trykt 1945.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt Nr. 70. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel (Commerce). 72. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 73. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 74. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 75. Norges postverk (Statistique postale.) 76. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 77. Skattestatistikken (Répartition d'imprits.) 78. Norges industri (Statistique industrielle.) 79. Arbeidslønninger i industrien (Salaires des ouvriers industriels.) 80. Norges kommunale finanser (Finances des communes). 81. Skolestatistikk (Instruction publique.) 82. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvgge.) 83. Norges elektrisitetsverker 1937 og (Usines d'électricité). Rekke X. Trykt Nr. 84. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 85. Norges fiskerier (Grandes plches maritimes.) 86. Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. (Écoles professionnelles.) 87. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 88. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 89. Norges postverk (Statistique postale.) 90. Meieribruket i Norge (L'industrie latigre de la Norvgge.) 91. Skattestatistikken (Répartition d'imp&s.) 92. Kriminalstatistikk 1941 og (Statistique de la criminalité pour les années 1941 et 1942.) 93. Veterinærvesenet (Service véterinaire.) 94. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'état.) 95. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 96. Skolestatistikk (Instruction publique.) 97. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 98. Norges handel (Commerce.) 99. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du Mail. Ricoltes etc.) Sinnsykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénes.) ANNIMINS 111

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 125 NORGES FISKERIER 1943 GRANDES PÊCHES MARITIMES UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1947

4 For årgangene se Norges Offisielle statistikk, rekke III, » IV, senest nr » »» V,» »-» VI, -» »» VII,» »» VIII,» 199 For årgangen 1931»» IX,» »» IX,» 39» 1933»» IX,» 68» »» IX,» 88» IX,» 1 8» 1936»» IX,» 139» 1937»» IX,» »-----» IX,» »» X,» »» X,» » X,» 59» 1942»» X,» 85 For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av Fiskeridirektøren ( :»Norges Fiskeristyrelse«). Det henvises også til serien»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier«utgitt av Fiskeridirektøren. Om de større fiskerier inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. I de siste år er mer av dette stoff tatt med i»norges Fiskerier«. For 1942 er all fiskeristatistikk som ikke finnes i»norges Fiskerier«samlet i»lofotfisket 1942«(Årsberetn nr. 2) og i»vintersild-!isket 1942«(Årsberetn nr. 3). A s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

5 INNHOLD Tekst Side Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr med zoologiske, engelske, franske, og tyske navn, ved 0. Sund.. I0 Forord Fiskeriene i 1943: Fiskere 13 Fiskefarkoster i6 Fiskeredskaper i7 Anlegg for produktenes tilvirkning 22 Hva havet ga 22 Torskefiske 31 Sildefiske. 53 Annet fiske 8i Tilvirkning og omsetning 92 Oversiktstabeller. Tabell 1. - og verdiutbytte av norsk fiske og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis Utbyttet av en del viktige fiskearter Fangstmengden i 1943 fordelt på måneder Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte Gjennomsnittspriser på første hånd De store torskefiskeriene (skrei og loddetorsk). - og verdiutbytte, anvendelse Vårtorskefisket i Finnmark Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet io. Skreifiskeriene i hvert distrikt , verdi, anvendelse, deltakelse Vintersildfisket ' Samlet mengde og verdi fylkesvis Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v Fangstmengden av vintersild 1943 fordelt på de herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land Vintersildfisket. Antall farkoster som leverte fangst til Noregs Sildesalslag 1943 og deres fangstmengde og fangstverdi, fordelt på redskaper fylkesvis etter utrusterens hjemsted Dagsfangster under vintersildfisket Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild Fetsild- og småsildfisket Brislingfisket. Samlet mengde og verdi fylkesvis Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter Brislingfangstene 1942 og 1943 fordelt etter fiskernes heimstad Deltakelsen i brislingfisket 1942 og Seifisket I Makrellfisket Fangstmengde og fangstverdi 84

6 Tabell Side 124. Makrellfisket Deltakelse fylkesvis Makrellfisket. Drivgarnsesongen 1943, distriktsvis Norges Makrellags distriktsvise daglige oppgaver over omsetningen Laks- og sjøaurefisket Hummerfisket Krabbefisket Bankfisket og heimefisket Smålhvalfangst på norskekysten Produksjon av en del fiskeriprodukter 95 Side Vintersild 117 Fetsild 117 Småsild 119 Fjordsild Brisling 121 Skrei 121 Lever av skrei 121 Rogn av skrei 121 Melke av skrei. 121 Hoder av skrei 121 Loddetorsk 124 Lever av loddetorsk 124 Hoder av loddetorsk 124 Rogn, ann en Lever, annen 127 Banktorsk 128 Fjordtorsk 129 Sei 131 Hyse 134 Geografiske spesifikasjoner. I. Antall fiskere, fiskearbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land II. fylkesvis... og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrok 99 II() III. og verdi av ulike fiskesorter, fylkesvis 112 IV. a. Samlet mengde og verdi i de enkelte byer og herreder 114 b. og verdi av hvert enkelt produkt herredsvis 117 V. Skreifiskeriene: fiskeritekniske og handelsmessige oppgaver etter statistikkdistrikter. 164 VI. Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket) VII. Fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst, fylkesvis Spesifisert innholdsliste for tabell IV b. Lyr Hvitting Lange Blålange Lysing Brosme Laks Sjøaure Ål Hummer Reker Krabbe Makrell Pir Makrellstørje. Horngjel..... Kveite Blåkveite Gullflyndre Side Alfabetisk liste over sjoproduktene i statistikken. Side Mareflyndre 154 Piggvar 155 Slettvar 155 Uer 156 Breiflabb 157 Steinbit Pigghå Håbrann 159 Håkj erringlever. 16o Brugdelever 16o Brugdekjøtt 16o Hå.kj erringkj øtt. 161 Skate 16I Skjell 162 østers 162 Tang, tørket. 162 Lodde 162 Forskjellig 162 (Vanlige tall viser til herredstabellen (IV b), kursivtall til oversiktstabellene). Banktorsk 128 Blåkveite 152 Blålange 14o Breiflabb 157 Brisling 121 Brosme 141 Brugdekjøtt i6o Brugdelever 16o Fetsild 117 Fjordsild 120 Fjordtorsk Forskjellig Gullflyndre (rødspette) Hoder av loddetorsk _ Hoder av skrei Horngjel Hummer _ Hvitting Hyse (kolje) Hå (pigghå) Håbrann (lyster) Håkj erringkj ott 16i

7 Håkjerringlever 16o 28 Piggvar Krabbe (høvring) Pir 150 Kveite (helleflyndre) Reker Laks Rogn 125 Lange Sei Lever av loddetorsk Sjøaure Lever av skrei Skate Lever, annen 127 Skjell (agn-, or-, Ab) Lodde 162 Skrei Loddetorsk Slettvar Lyr Småsild Lysing 140 Steinbit (flekk- og grå-) Makrell Tang (tørket) 162 Makrellstørje 15o 28 Uer (augar, rødfisk) Mareflyndre (smørflyndre) Vintersild Melke av skrei Osten Pigghå (hå) Al

8

9 TABLE DES MATIÉRES Introduction. Pages Nomenclature scientifique des poissons et fruits de mer les plus im.portants, avec traductions en quatre langues vivantes par 0. Sund Avertissement 12 Les péches maritimes en 1943 Péch eurs 13 Embarcations i6 Engins de péche 17 Etablissements industriels pour la préparation des produits de la péche 22 Résultats des péches en Péches h la morue 31 Péches au hareng 53 Autres p "eches 81 Production et tconlement 92 No du Tableaux généraux et rétrospectifs. tableau 1. Péche norvégienne dans les eaux nationales et étrangéres Prise totale et valeur Produits débarqués par préfectures. Prise totale et valeur Certaines espéces importantes Prise totale et valeur Prise totale par inois en Importance des produits de mer par rapport á la quantité et valeur totate Prix m,oyens obtenus par les pécheurs Les grandes péches h la morue de mer (skrei) et h la morue du Finnmark (loddetorsk). Prise et valeur, utilisation de la matiére première Péche printaniére au Finnmark Contenu nloyen de rogue et de foie de la morue o. Péche de morue de mer (skrei) par régions Prise, valeur, destination, participation 40 ii. La péche hi vernale an hareng Prise totale et valeur par préfectures Péche hivernale an hareng. Participations en 1943 selon les données fournies par l'inspecteur général des péches Captures débarquées dans les différentes communes (villes) en Péche hivernale an hareng. Nom,bre des bateaux fournisseurs du Noregs Sildesalslag (Association nationale pour la vente du hareng d'hiver), quantité et valeur de leurs captures d'aprés les engins par préfectures, d'aprés le domicile des amateurs Péche hivernale au hareng. Prise par jour Péche hivernale an hareng: Utilisation de la prise et emploi, des procédés de capture, éparément quant á hareng grand et á hareng de printemps Hareng gras et petit hareng Esprot. Prise totale et valeur par préfectures Captures par semaines en 1942 dans certaines régions importantes P6CHE h l'esprot: Quantité par communes d'aprés le domicile des pécheurs 1942 et Péche á l'esprot: Participation Lieu noir (colin). Péche Maquereau. Prise totale et valeur Participation, par préfectures Péche an filet dérivant, par districts, Vente par jour et par région d'aprés les données fournies par le Norges Makrellag (Association nationale pour la vente du m.aquereau), Saumon et truite de mer. Péche Homard. Péche Crabe. Péche Péche sur les bancs et petite péche Capture de petites baleines par les concessionnaires Production d'un certain nombre de produits de péche 95 I0

10 No du Tableaux des répartitions géographiques. Pages tableau Pécheurs, ouvriers des industries affiliées à la péche, em.barcations, établissements industriels, par préfectures Principaux produits de la mer. Prise et valeur par r égions Prise et valeur par p a. Prise et valeur totale par villes et communes b. Prise et valeur des divers produits séparément, par villes et com.- m,unes 117 La péche á la morue de mer (skrei). Données techniques et commerciales par districts de péche 164 La péche printaniére á la morue du Finnmark (loddetorsk) Consommation par la population pécheuse de ses propres captures, par préfectures 177 Pages Hareng d'hiver Hareng gras 117 Petit hareng 119 Hareng des fjords 120 Esprot 121 Morue de mer (skrei) Poisson vidé 121 Foie 121 Rogue 121 Laite 121 Tétes 121 Morue du Finnmark (loddetorsk). : Poisson via 124 Foie 124 Tétes 124 Rogue d'aut provenances 125 Foie d'aut. provenances 127 Morue des bancs Morue des fjords. 129 Table des matiéres spécifiée du tableau IV b. Lieu noir (colin, lan noir) Eglefin Lieu (merlan jaune) Merlan Lingue Lingue bleue Merlus Brosme (tusk) Saumon Truite de mer Anguille Hom.ard Crevettes Crabe Maquereau Maquereau jeune.. Thon Orphie Flétan Flétan noir... Plie (carrelet) Pages mer réfectures I Pages Plie cynoglosse.... Turbot 155 Barbue 155 Sébaste norvégien 156 Baudroie 157 Loup de mer 157 Aiguillat 158 Taupe (lamie long-nez) 159 Laim,argue. Huile de foie... 16o P élerin Huile de foie.. i6o Chair i6o Laimargue Chair 161 Raie 161 Moules (commune et modiole) 162 Huitres 162 Varech, séché 162 Capelan de Terre Neuve 162 Divers 162 Les produits de la mer traités dans l'annualre, ranges par ordre alphabetique. (Les chiffres ordinaires se rapportent au tableau des produits par communes (IV b), les chiffres en italiques aux tableaux généraux et rétrospectifs.) Aiglefin, voir Eglefin Esprot Aiguillat Flétan Anguille 145 Flétan noir Barbue, voir Turbot Foie, voir Morue de mer, Baudroie Morue du Finnmark, Brosme (tusk) Pélerin Capelan de Terre Neuve. 162 Foie d'autres provenances 127 Carrelet, voir Plie Hareng d'hiver Chair, voir Laimargue, Pélerin Hareng gras H-Ireng des fjords Colin, voir Lieu noir. Hareng, voir Petit hareng Crabe Homard Crevettes Huile, voir Laimargue. Cynoglosse, voir Plie cynoglosse Laimargue Chair 16i Huitres Divers 162 Huile de foie.. 16o 28 Eglefin Lamie, voir Taupe

11 Laite de morue de mer 121 Lieu (merlan jaune) 136 Lieu noir (colin, merlan noir) 131 Lin gue 138 Lingue bleue 140 Loup de mer 157 Maquereau 149 Maquereau jeune 150 Merlan (comp. Lieu, Lieu noir) 137 Menus 140 Morue de mer. Poisson vidé 121 Foie Rogue Tétes 121 Morue des bancs 128 Morue des fjords 129 Morue du Finnmark: Poisson vidé 124 Foie 124 Tétes 124 Moules (commune et mo- 91 diole) Orphie Pélerin. Huile de Foie... 16o Chair Petit hareng Plie (carrelet) Plie cynoglosse Raie Rogue, voir Morue de mer Rogue d'aut. provenances Saumon Sébaste norvégien Taupe (lamie long-nez) Thon Truite de mer 91 Turbot et barbue Tusk (brosme) Varech, séché 162

12 Nyttelisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann. 1 Norsk navn Zoologisk navn Engelsk navn Fransk navn Tysk navn Agnskjell Mytilus modiola Mussel Moule modiole Muschel Akkar Ommatostrephes todarus Squid Calmar Kalmar Berggylt og blåstål. Labrus spp. Wrasse Labre Lippfisch Blåkveite Rheinhardtius hippoglos- Greenland Flétan noir Schwarzer soides W. halibut Heilbutt Blålange Molva byrkelange W Blue ling Lingue bleue Blauleng Blåskjell Mytilus edulis L Mussel Moule commune.. Miesmuschel Breiflabb Lophius piscatorius Angler, monk. Baudroie Seeteufel Brisling CluPea sprattus L.. Sprat Esprot Sprott Brosme Brosmius brosme L. Tusk, torsk Brosme, Tusk Brosme Brugde Cetorhinus maximus G Basking shark Pélerin Riesenhai Gapeflyndre Drepanopsetta platessoides Long rough dab Balais Doggerscharbe Geitskjell, se Blåskjell Glasshvarr Lepidorhombus whiff W. Megrim Cardine Scheefsnut Gullflyndre Pleuronectes platessa L Plaice Plie (carrelet) Scholle Havål Conger vulgaris Cue. Conger eel Congre Meeraal Hestemakrell Caranx trachurus L. Scad Saurel Stöcker Horngjel. Belone vulgaris Fl. Hornpike Orphie Hornhecht Hummer Homarus vulgaris L. Lobster Homard Hummer Hvitting Gadus merlangus L. Whiting Merlan Wittling Hyse Gadus æglefinus L. Haddock Eglefin Schellfisch Håbrann Lamna.cornubica Gm Porbeagle Taupe Heringshai Hågylling Chimæra monstrosa L. Rabbitfish Chimére Seeratte Håkjerring Somniosus microcephalus Greenland shark Laimargue Eishai Kolmule Gadus poutassou R. Blue whiting Merland poutass.. bl. Wittling Knurr Trigla gurnardus L. Gumard Grondin Knurrhahn Krabbe Cancer pagurus L Crab Crabe Taschenkrebs Kråkeskjell, se Blåskjell. Kveite Hippoglossus vulgaris Fl. Halibut Flétan Heilbutt Laks Salmo salar L. Salmon Saumon Lachs Laksestørje Lampris guttatus L Kingfish, opah... Lampris Gotteslachs Lange Molva moles L Ling Lingue Long Lodde Mallotus villosus M Caplin Capelan de Terre Lodde Neuve Loddetorsk Gadus morrhua L. Finnmark cod Morue du Finnm. Finmarkdorsch Lomre Pleuronectes microcephalus Lemon dab Limande sole Limande Lyr Gadus pollachius L. Pollack Lieu Pollack Lysing Merluccius vulgaris L. Hake Merlus Seehecht Makrell Scomber scomber L Mackerel Maquereau Makrele Makrellstørje Thunnus thynnus L Tunny, tuna Thon Thunfisch Mareflyndre Cynoglossus vulgaris Witch Plie cynoglosse Rotzunge Orskjell, se Agnskjell. Pigghå Squalus acanthias L Dogfish Aiguillat Dorn.hai Pigghvarr Rhombus maximus L. Turbot Turbot Steinbutt Pir, årsmakrell Scomber scomber L. Mackerel, jg Maquereau jeune Makrele, jge. Reke Pandalus borealis Shrimp Crevette Garneele Rognkjeks CycloPterus lumpus L. Lumpsucker Lompe Seehase Sandflyndre Pleuronectes limanda L Dab I,imande Kliesche Sandhummer NephroPs norvegicus Norway-lobster Langoustine Kaisergranat Sei Gadus virens L Coalfish saithe.... Lieu noir, colin Köhler Si! Ammodytes spp Sand-eel Lancon Sandspierling Sild Clupea harengus L Herring Hareng Hering Sjøaure Salmo trutta L Sea trout Truite de mer Meerforelle Skate Raja batis fullonica etc. Skate, ray Raie Roche Skjell, se Agnskjell, Blåskjell Skrei Skrubb Gadus morrhua L Cod (spawning) Pleuronectes flesus L Flounder Morue de mer Flet Laichdorsch Thunder Stet thvar Rhombus lævis L. Brill Barbue Glattbutt Sput, se Akkar. Stavsild Argentina silus Asc. Gr. silver smelt. Saumon doré Goldlachs Steinbit Anarrhicas minor, lupus Catfish Loup de mer Katfisch Strømsild Argentina sphyrana L. Less. silv. smelt Argentin Glasauge Sypike Gadus minutus Miill. Poor cod Capelan Zwergdorsch Tang (tare) Laminaria spp. Kelp Varech Tang Tangbrosme... Ones tricirratus Bt. Rockling Motelle Seequable Tert (Smålaks) Salmo salar L. Grilse Saumoneau Junglachs Torsk Gadus morrhua L Cod Morue Kabeljau Tunge. Solea vulgaris Sole Sole Seezunge Uer. Sebastes marinus L Redfish Sébaste norvégien Rotbarsch Våbskjell, se Agnskjell. Øyenpile Gadus esmarki Nillss Norway pout østers Ostrea vulgaris L. Oyster Huitre Auster Ål Anguilla vulgaris L Eel Anguille Aal Her er også tatt med sorter som ikke står oppfort 'særskilt i statistikken og således heller ikke er med i innholdsfortegnelsen foran. Quelques-unes des espéces indiquées dans cette liste ne sont pas mentionnées dans les statistiques, et, par conséquent, no figurent pas non plus dans la table des matiéres qui précéde.

13 FORORD»Norges Fiskerier«1943 er utarbeidet på noenlunde samme grunnlag som tidligere år, men enkelte nye ting er kommet til. Notfiskarsamskipna,dens Sildesalslag og Norges Levendefisklag har gitt herredsoppgaver over fangstmengden. Dette er kommet til nytte i de geografiske spesifikasjoner. Norges Råfisklag har gitt månedsoppgaver over fangsten av de forskjellige produkter. Dette er kommet til nytte i innledningstabellene. Gjennom brislingfiskernes organisasjoner er innhentet oppgave over deltakelsen i brislingfisket. Beregningen av stykketallet under torskefiskeriene er sløyfet. Teksten er ordnet på en litt annen måte enn tidligere, for oversiktens skyld. I aysnittet om»hva havet ga«er tatt med alt om fiskets gang. Det som har med fangstens bruk å gjøre, er samlet i eget avsnitt om»tilvirkning og omsetning«. Det er mangelfullt det som er med i dette avsnittet, men en håper at også denne side av fiskeriene i sin tid kan bli noe bedre belyst. Forhold som skyldes krigen er grunnen til at denne årgang av»norges Fiskerier«foreligger så vidt seint. Bergen i mars Ola Brynjelsen. G. M. Gerhardsen.

14 AVERTISSEMENT Les materiaux qui constituent la base de la publication»p'éches Maritimes«sont a peu prés les mémes que dans les années précédentes, mais il existe aussi des changements, et on esp6re des ameliorations. Le Syndicat de vente des pécheurs de hareng A, la senne (Notfiskarsamskipnaden Sildesalslag) et l'association national pour la vente des poissons vivants (Norges Levendefisklag) ant donné des chiffres par commune. On a employé ces chiffres dans les specifications geographiques. L'Association pour la vente des poissons non preparés (Norges Råfisklag) a donné des chiffres mensuels de la prise des differents produits. Ces chiffres ont été employés dans les tableaux d'introduction. Par l'intermédiaire des organisations des pécheurs de l'esprot on a obtenu des données portant sur la participation A, la péche h l'esprot. On a supprimé le calcul de la quantité des objets se rapportant aux péches A. la morue. Le texte a été redigé d'une autre maniére qu'autrefois afin d'arnéliorer la perspective. Dans le chapitre»résultats des péches en 1943«on a collecté toutes les données au sujet de la marche de la péche. On trouve tous cc qui concerne l'utilisation de la prise dans un chapitre séparé»production et Ecoulement«. Les données dans ce chapitre sont incomplétes, mais on espére qu'aussi ce cóté des péches sera mieux éclairé postérieurement. Des raisons pour lesquelles la guerre seule est responsable, ont apporté du retard å l'apparition de»péches Maritimes 1943.«Bergen, mars 1945.

15 FISKERIENE Fiskere. Også oppgavene for 1943 ble det nødvendig å underkaste en omfattende revisjon. Statistikken viser nå for 1943 i alt fiskere. Av disse hadde fiske som eneste erverv, som hovederverv og som bierverv. Det hefter fremdeles stor usikkerhet ved tallene. Så mange som , har neppe drevet fiske i Atskillig treghet synes å gjøre seg gjeldende. Økingen fra 1942 som i alt hadde fiskere, innebærer likevel en realitet. Fra flere kanter av landet kom det i løpet av 1943 melding om at fiskerne trakk tilbake fra anleggsarbeid. Regelen or statistikken er nå at det samlete antall som tellingsmennene oppgir, skal svare til antallet i syketrygden for fiskere (Manntallstrygden). Til bruk under revisjonen fikk en tilstillet en liste fra Rikstrygdeverket, som viste antall medlemmer i hvert herred og hver by. I de tilfelle hvor det var særlig dårlig samsvar mellom Rikstrygdeverkets oppgave og tellingsmannens, henvendte en seg til tellingsmannen og ba om nærmere forklaring. Nedenfor gjengis en del av svarene. Undersøkelsen gir det resultat at heller ikke syketrygdens medlemsliste er noe godt grunnlag for denne statistikken. Skulle en kunne danne seg et brukbart bilde av hvor meget arbeidskraft som settes inn i fiskeriene år om annet, måtte statistikken sikkert bringes til veie på en annen måte. Det er jo av betydning å vite ikke bare hvor mange som har drevet fiske mer eller mindre, men også hvor lang tid og om mulig med hvilket økonomisk resultat. Dette kan neppe gjøres på annen måte enn ved en spesiell telling. Spørsmålet om hva som settes inn av produksjonsfaktoren arbeid, er blitt så vidt viktig at en telling vel må komme på tale i nær framtid. Det har imidlertid ikke wed - mulig å gjøre noe med dette for året For at denne årgang av»norges Fiskerier» skal kunne være til hjelp når +allene skal revideres, har en i tabell I b tatt med tall for hvert herred og hver by.

16 14 Utdrag av svarene fra tellingsmenn som ble spurt nærmere om det oppgitte antall fiskere: a. Fra tellingsmenn som i sin første oppgave forte opp mer enn Rikstrygdeverket.»Da jeg på skjema D for 1943 oppga at der i alt var 34 fiskere, er dette for det vesentlige glassverksarbeidere og folk i andre yrker, som sommermånedene driver laksefiske i Drammensfjorden som et rent bierverv. Dette har de drevet på med i mange år. Manntallstrygdens tillitsmann opplyser på henvendelse i dag at der ikke er registrert fiskere i herredet.«at den skilnad på 78 personer mellom fiskermanntallet og de som i skjema D anføres som fiskere under bierverv, skriver seg nok fra f. eks. gårdbrukere og liknende som driver litt småfiske og hummerfiske og således ikke er oppført i det ordinære fiskermanntall. Hertil kommer at antallet på fiskere som blir oppført i skjema D er etter beste evne foretatt skjønnsmessig«.»...når i skjema D er oppført 112 fiskere som syketrygdete personer, så skyldes det den omstendighet at jeg under fordelingen på a, b og c i øyeblikket ikke var oppmerksom på at de under b og c oppforte, henholdsvis 32 og 12, i henhold til reglene for 1943 skulle holdes utenfor årets fiskermanntall. I de siste årene har en flerhet av personer, som egentlig ikke representerer fiskerstanden, drevet små- og hjemmefiske som mellomaktsarbeid. Blant disse kan nevnes transportarbeidere, tilfeldige bryggesjauere og ellers folk fra forskjellige grener av ervervslivet. Det store begjær etter fisk- og fiskeprodukter har fristet til forsøksvis erverv i fiskeribedriften, til bifortjenester naturalforpleining iflg. tilleggskort, tilgodesett folk av ikke akkurat fiskertypen. Bortsett fra ekstraforpleiningen, har jeg i henhold til tidligere og tøyeligere regler funnet å kunne plasere denne kategori av fiskere i rekken blant medvirkende til byens forsyning av levnetsmidler, ferskfisk nærmere betegnet. Ut over dette har jeg ikke noe videre å tilføye i forbindelse med fjorårets skjema D«.»...Noe stone enn antallet av trygdete vil det alltid bli, da ikke så få deltar i hjemmefisket uten å ha nådd trygdepliktig alder. Det kan også for en del skyldes at manntallet for den enkelte ikke er a jour det øyeblikk han reiser ut på sjøen for å drive fiske. Småskipsfart forekommer praktisk talt ikke i herredet, hvorfor denne ervervsgren ikke foranlediger noen differanse i oppgavene. Jeg må anta at min oppgave er så vidt riktig at mulig feil skulle være minimal. Men jeg kan ikke garantere den feilfri«.»...med opplysning om at der i herredet nå er 288 manntalls fiskere, men det er en hel del som driver fiske hjemmefiske -førte som ikke er manntallsført. De som er manntallsførte er slike som regelmessig driver lofotfiske og sildefiske. Når antallet av fiskere i herredet er angitt til 468, så er det fordi jeg gikk ut fra, at alle som overhodet drev saltvannsfiske, enten det var som hoved- eller bierverv, skulle medtas i oppgaven, men for framtiden vil kun de manntallsførte fiskere bli medtatt.«

17 15»...Etter nærmere konferanse og undersøkelse viser det seg at oppgaven er uriktig. En kan sette tallet på personer som i 1943 kan regnes som fiskere til årsaken til at der fra R T. V. er oppgitt et antall fiskere av 664 har sin grunn i at de ved den endelige avgjørelse ble ferre enn fra fast av antatt. Årsaken til dette var at det viste seg at mange fiskere hadde sluttet fisket og tatt fatt på landarbeid delvis vegarbeid i fremmede kommuner og delvis arbeid for den tyske vernemakt på de forskjellige steder«. b. Fra tellingsmenn som i :sin første oppgave forte opp mindre enn Rikstrygdeverket..Det kan jo være tvil om enkelte manntallsførte fiskere virkelig har dette som leveveg«..idet meddeles at det for året 1943 var opptatt 21 mann som fiskere i manntallstrygden. Av disse er 3 mann ordinære arbeidere ved aluminiumsindustrien, 1 mann er arbeider ved Norges Statsbaner, 1 er kommunal arbeider (kirkegårdsgraver), 1 er bryggearbeider ved dampskipsselskapsekspedisjon og 1 er elektriker. De øvrige 14 mann har ingen arbeidsgiver. Det antas at størsteparten av de manntallsførte bare driver fiske til husbehov. Det er dog 4 a 5 mann som man med sikkerhet kan si avhender noe av sine fangster til fiskeoppkjøperen«.»...når tallet avviker såpass fra det som er oppgitt av Rikstrygdeverket, skulle jeg anta at det skyldes at der står innført i manntallet en rekke menn som nok i alminnelighet driver fiske, men som under de ekstraordinære forhold har tatt annet arbeid uten at de i faste omgang er stroket av fiskermanntallet. Til dette kommer muligens også i noen grad personer som går inn under punkt b i de oppgitte punkter«.»i statistikken har jeg oppgitt 8 fiskere da dette svarer til dem som har fått utstedt kjøpeløyve for avgiftsfri bensin for dette år. På grunn av bensinmangelen er det flere fiskere som ikke driver fiske midlertidig, men disse står fremdeles innmeldt i fiskermanntallet, og dette er grunnen til at antallet i de to oppgaver er så forskjellig«.»...den innsendte oppgave over fiskere antas 6. være riktigst mulig. Jeg har ikke medtatt dem som ikke har drevet fiske i 1943 selv om de står i fiskermanntallet. Flere av dem arbeidet på veganlegg og drev ikke nevneverdig fiskeri&»...de øvrige i oppgaven oppførte personer er alle folk som har egen robåt og utelukkende driver fiske til eget behov. Det kan ikke påvises at noen av disse personer har levert fisk til godkjent oppkjøper-. I vår oppgave er bare medtatt fiskere som driver fiske i ervervsøyemed, enten som hovedernæring eller som biernæring«.... Oppgaven fra Rikstrygdeverket er formentlig også riktig. Her i distriktet er nemlig et stort antall personer beskjeftiget som mannskap på motorfartøyer, som går i sandtrafikken«.»...at tallet på manntallsførde fiskarar har stege so mykje i den seinare tid har nok fleire grunnar, først og fremst at det er ei billeg

18 16 trygd. Og soleis er det etter kvart kome med i fiskarmanntalet fleire og fleire som ein ikkje kan kalle fiskarar, etter mitt skyn. Fordi om ein gardbrukar no og då er stad og fiskar seg kokfisk, og kanskje ein hende gong kan selja ei fiskekoke, vil eg ikkje kalla honom fiskar. Men i fiskarmanntalet får han stå. Likeeins står folk som går i fraktfart i fiskarmanntalet. Det er sjølvsagt eit tøyeleg begrep kven ein her skal taka med som fiskarar. Men eg trur eg har teke bra til når eg har ført opp 605 fiskarar. Det er ncerpå ein fjerdepart av alle menneskjer i kommunen, og... kommune er ikkje nokon utprega fiskarkommune. Det er mange mannfolk som ikkje har fiskeri til yrkje<(....en går ut fra at tallet på fiskere oppført med fiske sem bierverv, er et skjønnsspørsmål. Tallet kan tredobles og en kan redusere det betraktelig alt etter som en betrakter fiske som bierverv. Her er et betraktelig antall personer som nå og da kan reise ut på fjorden med sin færing og fiske litt til eget brulm»..idet skjema D omfatter antall fiskere som har fiskeri til hovedyrke og antall medlemmer i fiskeritrygden omfatter både fiskere som har fiske til hovedyrke og andre som har fiske til bierverv. At en del personer står tilsluttet fiskeritrygden som bare har fiske til bierverv og fiske til eget behov, skyldes naturligvis at de på denne måte kommer billigere fra sin syketrygd. Hvorvidt dette forhold er overensstemmende med fiskeritrygdens regler og bestemmelser, ligger til Deres avgjørelse«. Deltakelsen i de enkelte sesongfiskerier er ofte meddelt i de samme tabeller som fangsttallene. En oversikt over de tabeller hvor en kan finne tall for deltakelsen, er gitt på s. 17 (under omtalen av fiskefarkostene): Fiskefarkoster. Det er fremdeles Fiskeridirektørens register over merkepliktige fiskefarkoster og transportfarkoster som ligger til grunn for denne statistikken. Registret inneholdt ved nyttårsskiftet dekksfartøyer med motor og 67 dekkete seileie. Dessuten har en gjennom tellingsmenn fått oppgitt åpne båter med motor og båter uten motor og doryer som er knyttet til registrerte dekksfartøyer. Tallene vise r som en vil se en betydelig øking, noe som utelukkende skyldes båteiernes gunstigere stilling under rasjonering av driftsmidler når bå ene er innmeldt i merkeregistret eller på annen måte regnes som knyttet til fiskeriene. I virkeligheten har fiskeflåten vært gjenstand. for en reduksjon i 1943 Nybyggingene har nemlig ikke svart til utrangsjeringene og slitasjen. Det er dessuten å merke at gjennomsnittsalderen er blitt høyere for de farkostene som står oppført i registret. Også tallet på fiskefarkoster e gitt distriktsvis i tabell I b.

19 17 Opptelling i Merkeregistret viser at det i årene fra og med 1935 ble bygd følgende tall dekksfarkoster med motor: o Mindre enn 35 f. 16o fot fot.. I' fot og over I alt Av dette levert til Nord-Norge Sør-Norge Tallet på båter som er med i de enkelte fiskerier, står sammen med fangsttallene, akkurat som tallet på fiskere. Følgende oversikt går ut på å gjøre det lettere å finne fram de tallene som en leter etter. Tabellnummer hvor deltakertallene står Samlet deltakelse Antall farkoster' Antall mann Fangstmengde Samlet antall fiskere I a Lofotfisket 1 0 V Annet skreifiske... io V d, f. Vårtorskefisket i Finnmark 8 VI a, b. Vintersildfisket ii IV b Brislingfisket 18 IV b Makrellfisket for 1/7 25 IV b Disse fiskerier tils En vil lett se at det i tallet for deltakelsen på disse fiskerier forekommer dobbeltellinger. Brislingfiskerne er således i stor utstrekning med på vintersildfisket, og det samme gjelder mange av makrellfiskerne. Fiskeredskaper. Det er ikke innhentet oppgave over hele redskapsbestanden i Oppsynssjefen ved vintersildfisket har meddelt tall over deltakernes redskapsutrustning. Disse tall finnes gjengitt i oppsynssjefens beretning, trykt i»årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1943(i nr. 3. Bare hovedfarkostene, unntatt brislingfisket, hvor også»foljernet er tatt med.

20 18 Fiskeriinspektørenes uttalelser om olje- og redskapssituasjonen i Sammenstillet pd grunnlag av kvartalsrapporter. Fiskeriinspektøren pci Skagerakkysten: 1. kvartal: På grunn av oljerasjoneringen og de sperrete områder samt mangel på driftsmidler for øvrig, har det dog ikke vært mulig for distriktets fiskere på langt nær å dekke ferskfiskbehovet. Forsyningene av driftsmidler har vært meget knappe, først og fremst oljerasjonene og dernest kan nevnes mangel på redskaper og botingsmateriell til vedlikehold av redskapene. I midten av januar bisto jeg administrasjonen med fordelingen av en ekstra rasjon av baingsmateriell som ble tildelt distriktet. Denne ekstrarasjon kom meget vel med, og fiskerne ble istand til i høyere grad å kunne sette sine redskaper effektivt i drift. Det finnes nå i distriktet innmontert 150/200 små trekullgeneratorer, og gjennom Fiskeridirektoratets Gassgenerator kontor har en i den senere tid fått seg tildelt ytterligere et betydelig antall slike generatorer. Generatorene har vist seg å fungere bra når der bare kan skaffes tilstrekkelig god kvalitet trekull. Trekullspørsmålet har lenge vært et problem, men syntes etterhvert å bli mer tilfredsstillende. 2. kvartal: Makrellforekomstene var så rike at til tross for at der ble stillet ekstra brenselolje til disposisjon for fiskerne, klaget disse over at de ikke maktet å utnytte fangstmulighetene på grunn av mangel på brennstoff. Mangel på brennstoff skapte også vanskeligheter for makrellomsetningen, slik at den planmessige fordeling av makrellen til de forskjellige forsyningsdistrikter ikke helt kunne reguleres. Mangelen på redskaper og redskapsmaterialer til fiskeredskapene gjor seg etterhvert sterkere og sterkere gjeldende for samtlige fiskeriers vedkommende i distriktet. 3. kvartal: Tildelingen av manilla til snurrevaddrotter til dette distrikt (730 kg) har også foranlediget en del arbeide. Av den tildelte oljekvote holdes tilbake 5 %, som kan tildeles som ekstratildeling til de steder det måtte vise seg mest nødvendig for å kunne gi det størst mulige næringsmessige utbytte. 4. kvartal: Unntatt første halvdel av desember måned var værforholdene stort sett dårlige i siste kvartal. Dertil kom de mange vansker fiskerne har å kjempe med, såsom minimale tildelinger av drivstoff, vanskeligheter med å skaffe vedlikeholdsmateriell til redskapene, nattsperringer etc. På et mote i Kristiansand hvor det ble drøftet hva som kunne gjøres for å få tilført byen mer fisk ble reglene for oljerasjoneringen skjerpet. Fiskeriinspektøren pd Vestlandet: 1. kvartal: Vanskelighetene med redskaper og annet utstyr, samt små rasjoner av brensel- og smøreolje har dog bevirket atskillig tilbakegang mer i innsatsen i selve fisket enn i deltakelsen. Der hvor småfiskerne tidligere i stor utstrekning benyttet bensin som driftsolje -- som f. eks. i Stavangerdistriktet har den sterke reduksjon av bensinkvoten satt sitt preg på denne fiskerigren. Også rasjonene av solarolje har for mange småfiskere vært så snaue, at de i forbindelse med mangel på redskaper og utstyr har bevirket en del tilbakegang.

21 19 Stillingen framover vil sannsynligvis avhenge meget av tilgangen på nye redskaper og andre driftsmidler, samt fiskeprisene og lønnsomheten sammenliknet med arbeidsprisen i andre yrker. Kan prisforholdene bli rettet på så småfiskerne med de utilstrekkelige oljerasjoner kunne se seg i stand til i sommerhalvåret å gå over til det mindre innbringende robåtfiske, så ville det sikkert hjelpe noe på den vanskelige situasjon som det vil bli med fiskeforsyningen i nærmeste framtid. 2. kvartal: Knapphet på driftsmidler gjør seg etterhvert mer og mer gjeldende og setter sitt preg på fiskeriene. De eldre brukte redskaper slites etterhvert ut, og nye redskaper er nesten ikke å få kjøpt. Fiskerier som foregår med notredskaper har dog hittil vært mindre hårdt rammet, da nøter i alminnelighet har en lenger bruksalder enn andre redskaper og kan med forsiktighet brukes nokså lenge. For samtlige fiskere gjelder at tildelingene av driftsolje har vært utilstrekkelige og følgelig innvirket på innsats og utbytte. Sild- og makrellfiskerne som har fått ekstratildeling av olje gjennom de resp. salgslag har dog vært noe bedret stillet. 3. kvartal: Knapphet på driftsolje og redskaper har gjort seg gjeldende og satt sitt preg på fiskeriene. Sild- og brislingfiskeriene har dog vært mindre berørt av vanskeligheter med redskaper, mens disse fiskerier tildels har hatt vanskeligheter med å skaffe passende farkoster til not- og følgefartøyer. Småbåter er det også vanskelig om. Fra flere steder i distriktet hører en således klage over at feeringsbåter er ikke å få kjøpt. Distriktets tildeling av brenselolje til fiske utgjør for juli, august og september henholdsvis 9,0, 6,5 og 5,44 % av beregnet normalt forbruk til fiskerier som kan drives under nåværende forhold. Til tillegg til den ordinære kvote kommer ffjor som iå,r ekstrakvoten som Noregs Sildesalslag tildeler sild- og brislingfiskeriene. Utilstrekkelig tildeling av olje i forbindelse med mindre godt utstyr av redskaper har bevirket en noe svakere fiskeinnsats. 4. kvartal: De ekstraordinære vansker for fiskeriene har helst øket også i ovennevnte kvartal. Redskapssituasjonen forverres etterhvert, tildelingen av driftsolje er like knapp bensindrevne båter er således nesten kommet ut av drift, og nye hindringer ved sperrete fiskefelter og andre lokale sperringer er kommet til. Fiskeriinspektøren i More og Romsdal, SOY- og Nord-Trøndelag. Snurrevadfisket tok seg godt opp i februar og mars. Da dette fiske under de nåværende forhold er et av de mest matnyttige fiskerier, vil det ha sin betydning å forsøke å hjelpe til med de nødvendige foranstaltninger som må til for at fisket kan holdes oppe. Således har en ved rasjoneringa av olje forsøkt å ta særlig hensyn til oljetildelinga for dette fiske. Snurrevadfiskerne klager over mangel av taug og annen utrustning og en skal om kort tid forsøke å få istand en fortegnelse over det mest nødvendige for å holde dette fiske oppe. Småhvalfangsten tok sin begynnelse i mars. Driften har dog hittil vært sterkt hindret av mangel på brenselolje, idet tildelinga for mars var innskrenket til liter. 2. kvartal. For hvalfangsten er dog den vanskelighet tilstede at oljerasjonene er så alt for små, så fangerne av den grunn ofte må ligge

22 20 i havn selv om været er godt. Redskapssituasjonen er nokså vanskelig. Det blir ikke anledning for fiskerne å skaffe seg materialer for reparasjon av brukte redskaper, langt mindre anskaffelse av nye, og de gamle redskaper og også båter slites ut, hvorfor flere og flere fiskere av den grunn kommer ut av drift. 3. kvartal: Transportforholdene har vært tilfredsstillende og fiskeprisene så noenlunde tilsvarende. Redskapsmangel gjør seg stadig gjeldende Oljemangel er det stadig klage på, og en har fra herværende kontor fått utvirket at oljekvoten for distriktet er øket fra for september liter til for oktober liter. 4. kvartal: Intet av betydning. Fiskeriinspektoren i Nordland. 1. kvartal: Beretning mangler. 2. kvartal: I forløpne halvår har det vært bra tilgang på drivstoffer for fiskerienes vedkommende, om enn noen med gamle maskiner klager over smørolje, som det vil bli i minste laget av, likeledes smørefett. Dog er situasjonen atskillig bedret siden en fikk departementets tillatelse til å forhøye smøreoljeprosenten. Med hensyn til småkvalfangsten må en si at drivstofftilgangen har vært meget prekær. Det viser seg at hvalen i denne sesong har holdt seg langt til hays, så fangerne har hatt lang vei til feltet. Når så oljerasjonene har vært så små at de fleste kun har fått drifte 4-5 dager i måneden, så forstår en at situasjonen har vært alt annet enn lys for denne gren av bedriften. Redskaper: Disse er for de flestes vedkommende for tiden høyst mangelfulle. Det som er igjen er så slitt at det nesten ikke er råd å drive noe ordinært fiske med. Det er især fetsild og torskegarnene det har gått værst utover, men også linebruket er i temmelig dårlig forfatning, da det har vært liten tilgang av snore og forsyn så fiskerne ikke har kunnet foreta noensomhelst fornyelse. 3. kvartal: Av solar har det vært nok for fiskerienes vedkommende. Derimot har kvalfangsten vært sterkt hemmet av alt for små ol;erasjoner, likeledes de som har små bensindrevne motorer har ikke på langt nær fått nok drivstoff. Situasjonen med hensyn til redskaper er like dårlig, om ikke verre enn ved forrige kvartalsrapport. Fiskeridirektoratet stilte et lite parti manilla som skulle brukes til snurrevaddrotter til disposisjon, og som ble fordelt av distriktsoljenemnda, men partiet var så forsvinnende lite at kun en brøkdel av de som søkte kunne komme i betraktning. 4. kvartal; I oktober og november var tilgangen på solarolje om ikke tilstrekkelig, så dog såpass at fiskerne hadde nok de dager det var sjøvær. For desember var oljerasjonene så små at flere fiskere simpelthen ikke orket å hente kortene. De foretrakk heller å bruke motorbåtene til lossementer, og så driftet de fra disse med robåter. Av de med bensin. drevne småmotorer klages det over altfor lite med drivstoff. Redskapssituasjonen har jeg inntrykk av har ikke forværret seg. Vel nok er det gamle som forefinnes av redskaper meget slitt, men det viser seg at myndighetene har greid å få innført atskillig både av tråd og snore, slik at de gamle redskaper for en stor del har kunnet repareres, samtidig som der er forekommet en del nyanskaffelser både av garn og liner.

23 21 Det som er mest mangel på er taugverk, men det som har kunnet skaffes, har slett ikke vært av dårlig kvalitet. Fiskeine klager over små ullrasjoner til strømper og våtter, likeledes over at den dongery og de oljehyrer som forefinnes i handelen, er av meget slett kvalitet. Fiskeriinspektøren i Troms: 1. kvartal: For mars var oljetildelingen så knapp, at hvis været hadde vært bra, så fiskerne har kunnet drifte normalt, ville det ganske sikkert blitt landligge for oljemangel. Imidlertid er det gitt en større oljetildeling for april, som jeg antar vil holde noenlunde, hvis ikke deltakelsen blir større enn hva den var i februar og mars. Hva driftsmidler og den øvrige utrustning angår så er disse meget mangelfulle for ikke å si umulig å oppdrive. Fiskeriinspektøren i Finnmark: 1. kvartal: Enkelte tider har det vært utilfredsstillende tilførsler av solar. Smøreoljer har det derimot vært stor mangel på. De klimatiske forhold i Finnmark er jo forholdsvis meget strengere enn i de øvrige distrikter, og for å kunne drive fiskefeltene utfor Finnmarkskysten, trenges der absolutt sterkbyggete og godt vedlikeholdte fiskefartøyer. Det har jo nå i ganske lang tid vært umulig å få kjøpt materiell til vedlikehold, og dessuten er det i dette vidstrakte distrikt ytterst få slippanlegg for opptak og reparasjon av båter. Verre er det med det utstyr som fiskerne under sitt yrke trenger.det gjelder blant annet dongeri, støvler, brukbare oljeklær, sokker og sjøvanter, og en kan også tenke seg til at det allerede er mangel på underklær. 2. kvartal: Det klages nå høylydt over mangel på redskaper særlig snore og forskjellige trådtykkelser til vedlikehold av garn og nøter. Det er også mangel på notlin til seisnurpenøter. For øvrig er det mangel på de forskjellige slags bruksgjenstander som trenges under fisket, samt klær av alle slags. 3. kvartal: Snurpenotfisket er vanskeliggjort på grunn av mangel på notlin for reparasjon. På mine reiser har jeg ofte sett hvor vanskelig det har vært for fiskerne å holde nøtene i noenlunde brukbar stand, og en uforholdsmessig lang tid er medgått til dette arbeid. På grunn av elde blir nøtene svake, og når der av hençyn til større ievner og for å komme på fangstfeltet snarest mulig, kun må foretas sammensnurping av de største hull, er det innlysende at nøtene er utsatt for en større brekkasje. Det har ofte vært lett både høyt og lavt for å finne noe gammelt notlin for utbedring av skaden. På grunn av mangel på linebruk tar fiskerne ingen sjangse med driften under mindre gunstige værforhold. -- Der klages nå høylydt over mangel på såvel redskaper som materiell til vedlikehold. Det er også risiko for tap av faststående redskaper, idet iler blir bortrevet av minesveipere. Under disse forhold er fiskerne blitt engstelige under driften av frykt for å miste noe, hvorfor driften ikke blir så intens som vanlig.

24 22 Anlegg for produktenes tilvirkning. Tallene i tabell I er i det store og hele de samme som ble brukt i årgangen Hva havet ga. Fiskeriene i 1943 foregikk på de samme områder som året for. På enkelte mindre områder oppnådde fiskerne lettelser i sperregrensene, men de fleste steder ble de gamle sperringer opprettholdt og enkelte steder ble de utvidet. Ulykker som skyldes krigen var ikke sjeldne i Særlig i Finnmark fikk fiskerne fole krigen på denne måten. Av olje fikk fiskerne noenlunde tilstrekkelig under de store sesongfiskerier, men fremdeles knapt til annet fiske. I det store og hele var oljetildelingen omtrent som i Mangel på materialer til vedlikehold av redskapsbestanden gjorde seg sterkt gjeldende. Fiskefarkostenes antall var antakelig omtrent det samme som året for, men vedlikeholdet var mangelfullt. Den viktigste årsak til at fangstmengden i 1943 ble mindre enn på 20 år, er sikkert disse ekstraordinæi e forhold som krigen skapte ved siden av særdeles ugunstige værforhold under de store sesongfiskeriene. Tabell viser en samlet fangstmengde på Forstehåndsverdien var mill. kroner. Nedgangen finner en igjen om en. deler fangstresultatet gruppene»sild og brisling«,»torsk med biprodukter«og»annet». Her er ikke regnet med resultatet av fiskernes småhvalfangst. Denne ga i alt Førstehåndsverdien var 5.8 mill. kroner. Resultatet av vintersildfisket var noe dårligere enn året for. I alt ble det i 1943 fisket 2.5 mill. hl. Forstehåndsverdien var 38.9 mill. kroner. Av småsild ble fisket 1.1 mill. hl, av fetsild som året for, noe over 1/2 mill. hl. Brislingfisket sto også noenlunde på høyde med året før, vel mot Seifisket er redusert med og verdien noenlunde tilsvarende. Resultatet av de store torskefiskerier ga sløyd skrei og loddetorsk. Fangstmengden i denne statistikken gjelder bare de mengdei som er omsatt. Store deler av fangstmengden er omregnet fra rommål til vekt. I denne omregning er, som alltid for i fiskeristatistikken, brukt forholdet 1 hl = 100 kg, men dette forer med seg at sild i den totale fangstmengde egentlig får noe for stor betydning enn i virkeligheten. Etter vanlig oppfatning nå kan vel 1 hl sild gjennomsnittlig i hoyden settes til 95 kg, og bruker en dette omregningstall for all sild og brisling, får en for sild og brisling (mot ). Totalfangsten

25 23 Tabell 1. - og verdiutbytte av norsk fiske ' Ar Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Forholdstall gj.snittlig = , o oo o Ioo , " o I I I I ' Ioo '74554 i6o o II " III "3 8o Fiske i norske og fjerne farvann er her slått sammen. Tabellen omfatter bare sjøfiske. Hvalfangst og selfangst er ikke med. utbyttet av fiskernes hvalfangst på norskekysten var 5,8 mill, kroner i 1943, se tabell 31. av alt sjøfiske blir etter den nye omregning (i følge tabell 1: ). Etter den nye omregningsmåte utgjør sild og brisling 63.6 % av hele fangstmengden, etter den gamle 66.9 %. På den annen side ville tallet for samlet fangstmengde bli større dersom en under torsk og torskeartet fisk ikke bare tok med de biproduktene som omsettes men også alle andre biprodukter. På den måte ville en få vekten av disse produkter som de var da de ble tatt opp av sjøen. Fiskeridirektoratets Havforskningsavdeling har gitt holdepunkter for en slik omregning. Nå er det ikke så godt å vite nøyaktig hvor meget av den oppfiskete råfiskmengde som gjelder sløyd fisk og hvor meget som gjelder rund fisk, men en kan gå ut fra at alt som er oppgitt av torsk, sei, hyse, lange, brosme og liknende sorter nord for Stad er omsatt, i sløyd tilstand. For den sløyde vekt er her gjort et

26 24 Tabell 2. Samlet mengde- og verdiutbytte av ilandbrakte produkter fylkesvis'. Fylke Gj.snitt () (i000 ) Gj.snitt Oslo Østfold Akershus 2 o Buskerud Vestfold I Telemark I I 378 I Aust-Agder I 663 I 565 Vest-Agder II Rogaland Hordaland Bergen I Sogn og Fjordane Møre og 2 15 Romsdal I I Sør-Trøndelag ,8 Nord-Trøndelag II Nordland o o Troms Finnmark III I alt Fra og med 1941 ble gjennomført en gruppering av vintersild etter det distrikt som silda var tatt i eller utenfor. Dette må tas i betraktning ved sammenlikning av resultatet i de forskjellige distrikter, se»norges Fiskerier«1941, s. 34. Tabell 3. Utbyttet av en del viktige fiskearter : 1 Ar Sild Brisling Torsk' Hysel- Makrell Kveite' Gullflyndre o o II o III : I 1000 I I I I I I I 252 I II I i 188 1) Vekten gjelder sløyd fisk.

27 25 tillegg på 60 % for skrei og 40 % for annen fisk. Den omsatte lever og rogn har en da ikke tatt med i summeringen. Tar en hensyn både til denne nye omregningen av torsk m. v. og den nye omregning av sild og brisling, kommer en fram til en totalfangst av Av dette faller på sild og brisling 53,1 %, torsk med biprodukter 33,4 % og annet 13,5 %. En har ment det kunne være grunn til 6. nevne disse andre måter å regne ut fangstmengden på, selv om en foreløpig er blitt stående ved de gamle omregningsnøkler. Nedgangen i fangstmengde finner en ikke igjen i totaltallene for alle fylkene, se tabell 2, i Finnmark er fangstmengden i 1943 større enn i 1942, mot Således er det også i Trøndelagsfylkene, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest- Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Østfold. I alle de andre fylkene var fangstmengden mindre. Og verditallene går i det store og hele i samme retning. I tabell 4 er /angstmengden fordelt på måneder. Norges Råfisklag har for 1943 fort en nøyaktig månedsstatistikk hvor fangstmengden er henført til den måned da den ble oppfisket. Det er nå bare eller 6,2 % av hele landets fangstmengde som det ikke foreligger oppgayer for om når på året den ble oppfisket. Det meste av månedsoppgavene kommer nå fra fiskernes store salgsorganisasjoner, og grunnlaget for månedsstatistikken i 1943 er bedre enn det har vært tidligere. Følgende oppstilling viser den totale fangsten som er registrert av Norges Råfisklag, fordelt på fylker og måneder. Biproduktene er medregnet. Totalfangst Finnm. Troms Av dette i Nordl. Tr.-lag N.-more Hele året Januar Februar Mars T T.661 April o Mai Juni Juli August T September Oktober November Desember De fleste gjennomsnittspriser som var oppgitt i iiskeristatistikken var så langt en kunne kontrollere det, i samsvar med maksimalpris-

28 26 Tabeli 4. Fangstmengden Sort Januar Febr. Mars April Mai 3Vintersild Små,sild Fetsild Brisling Norges Råfisklags totalomsetning Jo 277 Av dette: Torsk Hyse Sei Lange og brosme Flyndre Uer Pigghå Steinbit Blåkveite _ 7 7 Råfisk 047 i alt Rogn Torskelever I Hyselever Seilever Annen lever 1 1i8 689 Biprodukter i alt Levende torsk Levende sei Månedsoppgaver for bankfiske 111. V I I 237 MakrelP Reker I alt oppgitt månedsvis ,0 23,4 26,7 8,9 5,0 Fiskerier hvor intet er oppg. månedsvis Total Total Tabellene bygger i det vesentligste på oppgaver fra fiskernes organisasjoner og ningsvesen. Meldingene omfatter dessverre ikke alt fiske. Derfor blir fordelingen ikke Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 4 Etter Råfisklagets egne omsatt gjennom Norges Levendefisklag. 6 Sør for Nordmøre. Gjelder bare en del av skriver oppgavene seg fra ukerapporter fra spesielle tellingsm,enn.

29 27 fordelt pd rndnederl. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Uoppgitt I alt tone I II o I o I o i6o o II 2 T I o I I 12 2 I I 589 I 742 I 811 I II ,7 5,7 2,6 1,9 2,7 2,5 1,5 0,4 100, I I dessuten meldinger som gjennom sesongen sendes inn til Fiskeridirektoratets etterrethelt fullstendig. 2 Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. 3 Vesentlig etter oppgaver fra oppgaver for strekningen fra og med Finnmark til og med Nordmøre. 5 Det som ble fangstene. April, mai og juni etter oppgaver fra Norges Makrellag. For resten av sesongen

30 Tabell 5. Sjøproduktenes betydning for det samlete mengde- og verdiutbytte. 28 Arter Vintersild Småsild Skrei Fetsild Sei Leser Fjordtorsk Brisling Hyse Rogn Loddetorsk Banktorsk Makrell ooö II Fjordsild Pigghå Lyr Brosme Krabbe i Lange Kveite Uer (rødfisk) Reker Gullflyndre2 975 Hummer Laks Blåkveite Skjell Hvitting Blålange 5o Al Makrellstørje Steinbit I 581 Skate Håbrann 352 Hå.kjerringlever 9 Mareflyndre Brugdelever Sjøaure Horngjel østers Piggvar Slettvar 42 6 Andre sorter Tilsammen utbytte' Nr. Nr I ,22 17,81 13,24 7, , , , , , , , , , o6o 2 I 522 0, , , I 09 0, , , , o,o6 185 o, 16 I 007 0, , , I 492 0, , ,01 I 0, ,03 6o 0, , , , , :2:4: , II Io utbytte I I o ,21 8, ,75 7,53 1,61 4,20 3,62 2,39 0,12 1,30 1,39 3, 23 1,67 9 0,69 1,02 5 1,38 1,13 0,14 1, 44 0, ,08 0,19 13,21 1 0,02 3 0,07 0,43 o,o8 9 < 0,01 0,12 0,05 o,o8 0,03 o,o8 0,02 < 0,01 0,43 100, II o I I 076 I I o Sammendrag: Sild, brisling, makrell Torskearter 4 Andre ,94 26,68 5, ,45 40,76 11, Vekten av de sorter som oppgis i hl er angitt som om 1 hl = 1 tønne = 100 kg. 2 Rødspette, kongeflyndre. 3 Smørflyndre. 4 Torsk. sei, lange, blålange, brosme, hyse, hvitting og lyr.

31 29 bestemmelsene. I de tilfelle hvor det var klart at det i skjemaene var oppgitt høyere priser, ble tallene rettet under revisjonen i Fiskei idirektoratet. Enkelte tvilstilfelle ble forelagt for Prisdirektoratet. Det kunne jo være interessant å se hvor meget overprisene gjor av seg alt i alt, men dette ville fiskeristatistikkens skjemaer likevel ikke gi grunnlag til å bedømme. De prisene som fiskerne iflg. denne statistikken gjennomsnittlig oppnår for de forskjellige produkter, er regnet ut i flere av innledningstabellene og står også i flere tilfelle nevnt i teksten I tabell 6 er fort opp en del gjennomsnittspriser på første hånd for årene Tabellen gir uttrykk for store endringer. Best merker en det i overgangen fra 1940 til Nivået i 1941, 1942 og 1943 har så noenlunde vært konstant for hver enkelt sort, men når en tar i betraktning at maksimalprisbestemmelsene i det store og hele har vært de samme, kan nok endringene for de enkelte sorter virke overraskende. En må da være klar over at maksimalprisene fastsettes etter fangstens bruk og til dels også forskjellig for forskjellige størrelser av vedkommende sort. Maksimaiprisene varierer også noe med årstiden og mellom kyststrøkene. Til forskjellig bruk kan det være nyttig å ha et felles uttrykk for de prisendringer som har funnet sted. Det som da ligger nærmest, er å regne en gjennomsnittspris for alle sioprodukter under ett. Følgende tall viser gjennomsnittspris i pr. 100 kg: En ser alt her at overgangen fra 1940 til 1941 merker seg tydelig ut, men endringene både da og senere kan delvis skyldes at fangsten ikke er sammensatt av de forskjellige produkter hvert år. på samme måte. Samme svakhet hefter ved tallene om en regner dem ut som prosenttall. Settes gjennomsnittsprisen pr. 100 kg , får en følgende prosenttall (indekstall): Det er imidlertid også en annen måte å uttrykke prisbevegelsen på. For de 25 viktigste sortene har en regnet ut verdien under forutsetning av at fangstmengden av disse (som representerer den overveiende del av hele fangstverdien) var den samme hvert år og lik den gjennomsnittlige fangstmengde i 10-året Utv;klingen blir da noe avdempet, men i det store og hele gir dette indekstallet samme bilde som det fore-

32 Tabell 6.Gjennomsnittspriser pd første hdnd Pst.vis stign Vintersild Fetsild Småsild Fjordsild Brisling Skrei Lever av skrei. Rogn Loddetorsk.. Lever av do Lever, annen Banktorsk Fjordtorsk Sei Hyse Lyr Hvitting Lange Blålange Lysing Brosme Laks Sjøaure Al Hummer Reker Krabbe Makrell Pir Makrellstørje Horngjel Kveite Blåkveite Gullflyndre Mareflyndre Pigg- og slettvar Tier Breiilabb Steinbit..... Pigghå Håbrann Håkjerringtran.. Brugdelever Brugdekjøtt Håkjerringkjøtt. Skate Skjell østers Tang, tørket..... Forskjellig pr. hl 3,76 11,67 2,76 10,65-23,30 øre pr. kg 13,11 pr. hl 26,68 1 7,34 øre pr. kg 12,23 pr. hl ' øre pr. kg 14,03 21,30 9,78 14,35 19,94 27,12 16,85 12,38 59,62 10,18 208,89 147,18 83,08 210,66 77,10 14,74 23,82 15,16 29,64 19,50 101,77 11,78 69,21 55,21 74,90 16,64 16,31 8,53-17,29 25,03 pr. hl 35,08-13,84 øre pr. kg 22,46 pr. hl 86,04-494,1 3 øre pr. kg 5,91 3,72 6,23 15,47 15,65 10,65 21,04 23,20 21,02 4,5 8 4,11 10,61 8, 73 9,87 14,58 48,45 28,78 23,22 25,89 31,97 46,67 13,04 13,50 23,72 29,17 15,63 29, ,83 10,61 14,15 12,05 10,70 34,76 26,01 37,72 28,18 11,41 19,87 39,9 2 42,93 22,64 26,06 38,82 44,70 13,65 16, ,74 22,91 25,86 45,34 34,68 10,82 13, ,46 14,53 19,15 3 8,44 39,80 21,01 29,53 54, 03 59,82 29,33 44,44 68,29 82,78 16,87 28,67 54,88 56,81 10,75 18,08 39,25 44, , 47 63,73 77,14 105,50 9,73 14,90 32,56 38, ,57 353,56 408,82 157,80 163,87 227,67 271,74 85,02 95, ,31 208,22 222,69 306, ,22 95,98 152,53 185,38 13,75 18,49 39,70 42, 54 28,58 32,49 66,11 79,73 13,09 15,16 47,5 2 54, ,39 55,00 104,01 154,31 17,73 24,03 55, 21 78,58 96,49 101,41 136,24 154,18 17,30 16, ,61 66,63 71,54 109,43 115,33 54,3 2 69,63 93,57 124,15 64,51 65,97 93, , ,68 21,91 39,62 44,2 7 18,93 24,14 34, 84 47, 98 8,24 11,03 34, 77 40, 77 13,75 12,91 20,15 26,04 27,97 34,62 137,81 136,21 47,62 85,69 40,00 53,97 10,67 9, 48 30,99 38,84 55, ,98 16,22 29,23 31,32 99,61 115,99 177, ,74 183,61 326,88 315,90 648,50 1,92 2,38 3,38 3, ,59 34,26 22,71 15,85 18,00 12,61 43,5 8 46,91 31,09 59, 29 38,43 29,16 44,18 46, 70 37,33 42, ,14 61,70 78,17 55,63 53,86 111,40 42,77 547, ,84 273,89 375,95 180,04 43,25 78,56 76,70 162,54 85, ,82 36,98! 121,83 128,13 139,28 46,46 54,44 44,48 25,81 132,61 1)39,43 40,11 59,78 56, ,16 633,04 5,94 23, o * ') Tallene er utarbeidet på grunnlag av»norges Fiskerier*. * Sammenliknet med i 1-1åkjerringlever.

33 31 gående: en betydelig stigning (omtrent fordobling) av prisnivået fra 1940 til 1941 og en svak men likevel merkbar stigning fra 1941 til 1942 og fra 1942 til 1943: Torskefiske. Av torsk ble i 1943 i alt fisket cg solgt mot i var oppgitt som skrei, loddetorsk, banktorsk og fjordtorsk. Samlet resultat av fisket etter skrei og loddetorsk var i følge tabell sløyd fisk (1942: ), hl lever (1942: ) og hl rogn (1942: ). Samlet førstehåndsverdi utgjorde 34.8 mill. kroner (1942: 43.0). En må helt tilbake til 1919 for å finne dårligere mengderesultat enn dette under»de store torskefiskerienec Resultatet lå omtrent på samme nivå i de tre krigsårene 1917, 1918 og 1919, men det var meget bedre enn da, både i de sist foregående år og i hele mellomkrigstiden. Leverholdigheten var usedvanlig lav i 1943: bare 70 liter pr kg fisk mot 85 i 1942 og enkelte år over 100. Innholdet av rogn var gjennomsnittlig 55 liter pr kg fisk og således ganske tilfredsstillende. Klippfiskproduksjonen i 1943 er beregnet til Produksjonen av tørrfisk er av Norges Tørfiskeksportørers Landsforening oppgitt til Vintertisket i Firtnmark: Forholdene i 1943 innebar ingen bedring eller lettelser for utøvelsen av dette fiske tvertimot: vanskene var som følge av krigssituasjonen blitt tilspisset. Til beskrivelse av fisket i 1943 hitsettes følgende fra fiskeriinspektør SKOTNES'S kvartalsrapport for tiden 1. januar 31. mars 1943:»I januar måned merket en stor fisketyngde under land fra Båtsfjord og rundt kysten vestover. I første halvdel av måneden som følge av korte dager og utryggheten på sjøen, var deltakelsen liten. Ultimo januar begynte et storartet torskelinefiske på Breivikfjorden, med overveiende lastete båter, og enkelte måtte gjøre 2 turer på linesetningen. Fisket har holdt seg noenlunde bra helt ut kvartalet. Også for Batsfjord og Kjøllefjord, samt Honningsvåg- og Loppastedene, har fisket etter forholdene vært bra. For Mehamn, Berlevåg, Vardø og Varangerfjorden har driften vært ubetydelig. Fra omkring midten av mars har dog fisket tatt seg godt opp i den innerste del av fjorden, og i slutten

34 a ca cn cd ad :74 cb d CL) tvj H a) 4.) 4-> o 0 32 oo ko in 0 N. cv oo 0 ko 0) 0) N cÿ) ON.4 0 on in 000 InCO Cr) in.4- Hk0 et- el- cnk0 ON cf) Cl1-4 H t Cr) Nt" CO,:t 1/40 Or= ()1 tr)cx) 000H C) 1/ C) ON 1/4C) t', C) tr)(x) (- 0 vc. In Cfr N H H 0N 00 ON in CO 1 /4C., ON H N N In In N 00 H cv N in ON 1,00 q) 1/40 NASD In N I I I I 74I I I I I In in Go H Cr) In N N d- :t ON CY) *VD /40 in N.1/40 H 0000 In Cr) 0 In 'CI" 1/40 H tn 1-4 H N Cr) N N 1,00 Cr) 0 0 H Cr) In 0 CA 01 0 q) In 0' in 04 0) in H CO 0 N. in ko H In 0' Cl ON t, 0 N.00 1/40 CT N "t" ON Cc) "4" ON N 1/40 1/40 tn ON t, 0 CN c,t 01 0 ch H H...(4.(Y)C,) Cl tr) 0 *H N. tr) in 0 in el- iln rf- M 00 N 0 1, 0 --CO en GO Cr) N Cr) In d- q) Cr) In Cr) ON *I- t, ON CO 1"... ON CA00 Cr) ON en cn CA N 1-01/40 In *01 N d- Lc) d. cc) N N.4 tncx) H H CO.1-q) H In0 0 Cr) Cr) CT cx) t, in in ko CX) ON Cr) d". N it) CO H CO 0 N Cr) d- CO 0 t, N ON In In,e)q) d- In N N N Cr) d- Cr)CO. O N 0 d-d- 0 en CA.1-1/40 GO in 1/40 ON q).0 ON00 0 '1- '0 *0 InH t,. C) Cl C) *0 (7) C) (7, e4 0,,_, co 00 in 0 Cr) cn1/40 In 1010 in H 1, 00 N 1/40 CO CO 0 01 CO ko N. N 1, in in N N N 0 0'C,e) :h CA 0 O 0 ) CO *CO 10 in Cr) O N.. CO in in Cr) Cr) In *CO co e4.4 Cl hi hi N F4 04 F ,1 04 F tv) H 0 ;-+,H ,szt N *,t C' C--.10 A0 COClN. 1/40 0 M P. LC? :4: Cr). g H /40In C) H H C4 `,1-1/40 *0' CO In Cr) Cr) In *CO g:.4 S t-. e4 CO on Cr) LrIcx) In Cl M1/4t,D.1- Co Cr) N In tr) 1/40 1/40 10 t -,0 N.00 C N in ON H Cr) 4 0 4,m Cf) ,..: ON N d- N '.1-0 enc0 0 _ N N CA t, * ON 0 0 ON CY-). N in.4 In v) 0110 ON ON 1/40 00 g) en N,..,, 1/40 H *CO 1-c). 0) 00 ON in CA N GO CA 0 o H N..1- el- N CO 00 N Cr) 5 N ON `1" In CA d- d- d- d- N Cl 0 In.4 o H H H +.) N. N N N N cn N N N. C-- H CO ON. t, N d- d- CO Cr) CA00 CO In CA in N 00 t, 0 '1, t," 04.et? ; I,24) 0(0,4.1;1: 12)1 (1 4- H 0 c:a eg cco) InG o N N H Cr) N1,GO 1/40 ON `4" cf.) CO ON Cr) Cl N CA H. 8 NN Cr) Cl 'Tr Cl Cl - COtnk0 d- ko 1/40 0 CO d- `,1" N 66 0 InCO H Cl ink0 N. CA 1-r) qd 0 CA cc) q) C 00 1/40 d-,n1/40 a) 4, I-CP ;g-) gi 3 Fr; ti2 *0' t;t:ct N CO N 1/40 d-cc- ) Cl CO CO CO. In ON 1/40 N. Cl H CO Cl C/) g N H Cl Cl Cr).ct Cr) CO CY) 1/40 N N.1/40 1/40 in r - oo H ts. In Cr) H1-4 H.. inci 00 0 N. ON in Cl q) CO c;3 CO q) 0 Cl N N. Le') Cl t, C4 1/40 CO CO ;E5 0 1/ ON t, in Cl. d" Cl 1/40 in 0 1, In d- Cr) CT d-d- if)00 t,.c) q) 0 N H Cr) t, Cr) CO ON CO M1/40 N. d-. 0 Cl d- o 0 * 0' N- I C) O in Cl 1c)00 CO. 1/40 0 CT 0 CA CO C , GO *10. r.-- Cl N d- ca o,... d- N en N,c)q) d- N N M N... N. H N N en N d" d- cn 1 CO 0 q) q). 1, Cr).1-. d- In Cr) Cr) d-.4- In d-,f)q) in 0 CN In 0 0 IICl N 1, Cr) t,k0 0 0 CA 1/40 In 0 Cl N Cr) in N irdoo d- rot.. 10 t bz 1_ moo 0 oo oo *0' ON Cr) 0 N 000 ON 0 Cl ON *CO Cl d- Cr) Cl 0 a)i 0 43 * 0 Cl Cr) in ON ON 0 00Cl Cr) N. N.00 t-- CA Cl M1/ H f , g Cr) d- d- In In , 1/ N. 1.01/40 in In Cr) d-q) IC CO $010 q) , r0 <I),t 1, el- N. cn in In d- N H10 -, CO 1/40 CA 010 t, , N. 0 0 CO CO,I- in. 1/40 in tc)00 CA 0 1,00 N. N. N. 1, N in 0. 1/40 b4) 0 ko oo 1/4.0 k0 t - in d cn 01 tr)00 (7, N.. 00 N.,r) ON 1/40 1/40 1, N. N ) Cr) Cr) ci-, moo CO ko *CO CO. 1/40 N t, *0' CA,n00 d-. Cl t". ON V.) ON 1'.. CO 0 N- Cl CO tnkf) Cr) Cr) in *CO :1"' H C"0.4.4 II.4 04 C4.4 N 04 F4 N.4 F /400 Ocnend- Ner) H CO t 0 ON N 1/40 N- IC ON C' CO ON 0 CO H In ClCr) H In,r)00 0, N. N- C' Cl p Cr) Cr) in In.4 N N Cl d- N d-. 0. CO Cl t, f; ts) 1/40. te). CO 1-ClinN00 0 CnNNH. *.t. N 0 H H NONg) H 4:1 4., 0 H Ce) 1/40 H 1/40 N H Cl Cr) N,1 H CY') 1/40 1/40 H In Cr) H HHH OI HCI OIH N ( F H Cl en.1- tn1/40 t -.0() ON 0. C4 Cr) * In 10 r-.00 CA 0 H Cl Cr) N Cl N C4 Cl C4 C4 N C4 Cr) Cr) Cr) Cr) Cr) Cr) Oi", Cr) Cr) CO.4- et-.4- c).n (7.7, on c", ON CA ON ON ON ON ON (7) ON C:N ON C:N ()N ON ON O H

35 33 av måneden var et godt jukse- og garnfiske i gang nær land. Da ingen fiskekjøpere var til stede, ble det en kort tid vanskelig med aysetningen, hvorfor dispensasjonen fra hengningsforbudet kom meget beleilig. Fisken var full av blandingssild og delvis også stor fetsild. At resultatene for Vardø har vært så slett, kommer av de fleste fiskere er evakuert fra byen. Fra Varangerfjorden har det vært sperret område og for Mehamn at de beste båter er i tysk fraktfart. Kun småbåter lite tjenlig til linedrift har deltatt. Derimot synes forholdene for Berlevåg og for Ingøystedene ikke å ha ligget slik til rette 4t der kunne driftes. For stedet Gamvik har driften vært noe bedre, særlig etter at det er blitt litt lysere dager. Fra omkring midten av mars synes fisken å ha seget ut fra Snefjord, Kobbefjord og Ryggefjord samt de nærmest liggende fjorder, og i samme tidsrom er der formerket lodde utenfor Gjesvær. Enkelte eksemplarer er også blitt formerket i fisken inne i Varangerfj orden. Senere el denne sjeldne gjest ikke blitt observert. Der er også tatt litt torsk på mindre torskenøter i Må.søydistriktet. Årsaken til det slette resultat for Øst- Finnmark er selvsagt minesperringer og at utror til sine tider har vært forbudt. Det har også i dette tidsrom vært drevet med torskegarn, kanskje i større målestokk enn tidligere år. Været har denne vinter som vintrer flest i Finnmark vært noe urolig<. Av torsk ble det under vinterfisket (etter 1. januar) brakt i land mot i 1942 og i Deltakelsen i fisket viste nedgang fra 1941 til 1942 og ble i 1943 ytterligere redusert. Det deltok 884 farkoster med mann mot farkoster med mann i Vårtorskefisket i Finnmark: I likhet med vinterfisket er også vårfisket (loddefisket) i Finnmark blitt redusert til et lavmål i løpet av krigstiden. I 1943 FA forholdene fra naturens side godt til rette, idet Vårtorskefisket i Finnmark. Tabell 8. Oversikt for årene Ar Sløyd torsk i alt saltet Av dette hengt brukt fersk Samlet Lever verdiutbytte farkoster Antall mann hl o II I I I 365 I I

36 34 lodda for første gang på 7 år seg inn under kysten (i Varangerfjorden). Under normale forhold ville fisket antakelig gitt et stort utbytte. Men det ble bare oppfisket torsk, mot i På sitt høydepunkt nådde deltakelsen i fisket i 1943 opp i mann på farkoster mot mann på farkoster i Utenom torsk ble det oppfisket hyse (året for: ), 72 brosme og uer (70), 488 steinbit (397), 133 sei (221), 191 kveite (130) og 90 flyndre (70). Oppsyn med vårfisket, ble satt den 29. mars og hevet den 21. juni. Fiskeriinspektør SKOTNES skriver følgende om fangstforløpet i sin kvartalsrapport for tiden 1. april 30. juni.»på grunn av utlagte minebelter er vårfisket også i år kun drevet under kysten og ganske nær land. I begynnelsen av kvartalet var fisket også hindret av tidsbegrensete sperringer på opptil 4 å 5 døgn. Etter storm eller kulinger som har rast langs kysten, har fisket også vært hindret av drivminer. Det hat også delvis vært forbudt å være på sjøen den mørke tid av døgnet. Omkring midten av april begynte det gode fisket å ebbe ut på Breivikfj orden som er vanlig på denne årstid, mens det årvisse fisket ut april til ut i midten av mai utenfor Sørvær måtte innstilles grunnet utlagte minebelter. For Øksfjord og Loppadistriktet har fisket ikke vært særlig rikt men gjennomgående ganske bra med forholdsvis god deltakelse. Derimot har driften for Hammerfest og Ingøystedene omtrent ligget nede, både på grunn av liten fisketyngde under kysten og på grunn av utrygghet på sjøen. Håkjerring har vært til stede i store mengder under kysten fra Båtsfjord og vestover til og med Honningsvåg, som til dels har forårsaket store brukstap av liner. Hå.kjerringfisket har ikke kunnet blitt drevet på grunn av flyvirksomhet og utrygghet på sjøen. Den 20. april ble de første loddefangster tatt ved Bugøynes i Sør-Varanger etter 7 års fravær og brakt inn til Vadsø og solgt som agn og delvis sendt vestover til de vestenfor liggende vær. Senere er flere steng satt på Vadsø havn, og lodden er også blitt formerket og fanget helt vest til Syltefjord. Eiendommelig nok viste lodden seg mindre brukbar som agn fra Berlevåg og vestover. Vanligvis har fisket på deri forstfangete lodde vært meget rik helt fra Finnmark til Troms, Vester- Alen og helt ned til Lofoten. For Båtsfjord, Vardø og inn gjennom Vat angerfjorden har fisket derimot vært meget rikt både på loddeegnet line og på jukse. Best var fisket for Vardø, særlig fra 10 til 30 favners dybde mellom Vardø og fastlandet og hvor der på jukse ble fanget opptil kg stor pen 4-5 kilos torsk på døgnlagte båter på 3 til 4 mann. Også for Kiberg og inn gjennom Varangerfjorden var fisket meget godt med forholdsvis god deltakelse. Der ble også fanget en masse fisk nær land i det forbudte område fra Kiberg og innover uten at det ble lagt noen alvorlige hindringer fra Wehrmachts side. Der ble også i begynnelsen av juni tatt mindre seisnurpenotfangster på opptil kg utenfor Kiberg og overveiende fort til Båtsfjord. På grunn av mangel på kaiarbeidere ble avsetningsforholdene meget vanskelige og fisket særlig for Vardø og Kiberg måtte innstilles

37 35 eller reguleres, og det hendte også at fiskerne måtte sperre fisket for å bli av med fangstene. En del av fisken som ble overliggende i stone dynger på kaiene, ble også mer eller mindre skadet. Fisk som ble fanget utfor Skallelv måtte en tid fraktes den lange vei til Rævøysund i Sot-- Varanger for salg. Fisket ble også av denne grunn hindret og solaroljeforbruket uforholdsmessig stort. En hel del torsk gikk også inn i loddenøtene på Vads0 havn og ble tatt opp etterhvert som det kunne tas unna på kaiene. En større del av fisken i Østfinnmark er blitt hengt. Særlig gjelder dette innover Varangerfj orden, hvor fiskerne har hengt fisken selv. Derimot er den største del av kvantumet i Vestfinnmark levert i fersk tilstand. Fisken i Vestfinnmark har overveiende vært fort og levert til filétfabrikken i Hammerfest. Kvaliteten har ikke alltid vært bra, idet der har vært mangel på is«. Tekstlige rapporter fra oppsynsbetjentene i de enkelte fiskevær: Alta: I oppsynstiden har det vesentlig foregått hjemmefiske til eget og* distriktets forbruk. Det har i oppsynstiden her i Alta til dels vært vanskelig om kokfisk for stedets befolkning. Det meste av fisken ble tatt i Rafsbotn og ellers en del ute ved Åroy. Loppa. Fisket kunne i år ikke drives på de vanlige felter. På grunn av minebelter og minefeining har fisket kun vært drevet under land og inne i fjordene. Mangel på fiskeredskaper bevirket også mindre deltakelse i fisket enn vanlig. Agnforholdene var gode, da der under hele fisket ble kastet fin sild Oksfjordbotn. Hasvik. Fisket var meget hindret av dårlige værforhold. Breivik/jorden. Været hindret fisket sterkt i første halvdel av sesongen. Deretter stagnerte så å si minesperringen hele fisket. Rolvsøy. Omkring medio mai formerktes et sig av torsk, samtidig også av hyse på 70 til 100 favner, men i mineområdet, hvor fiskerne ble advart mot å drive fiske. Ingoy. Det har i oppsynstiden vært svært liten fisketyngde til stede, så vårfisket må anses å være helt mislykket. Hjelmsoy. Det var ingen fisketyngde under kysten i vår, hverken nær land eller til hays. Torsken var tynn og mager, fantes nesten ikke lever i den. Hyse var det en masse av, men i begynnelsen av juni kom den helt bort. Værforholdet var bra hele våren, men deltakelsen fisket var minimal. Kamøyvær og Skarsvåg. Værforholdene hat under vårfisket vært ganske bra når unntas enkelte uker. Fisket foregikk mellom Nordkapp Helnes, hvor båter fra Kamøyvær og Skarsvåg fisket på samme havstrekning. Redskapene var alminnelig torskeline, og fisket foregikk»bakken«på en dybde av 150 favner. Fra Kamøyvær til»bakken«er det ca. 2,5-3 mils vei, og fra Skarsvåg nærmere 1,5-2 mil. Ute i bakken mellom NordkappHelnes ble i ukene som begynte 10. mai og 17. mai merket større fisketyngde, men straks ukene var

38 36 til ende, ble fisken borte. Senere ble der heller ikke merket noe til den og fangstene ble små. Resultatet er meget dårligere i år enn i fjor. Fangstresultatet er på kg torsk på line fra»bakken«samt hyse, kveite, brosme og øvrige fiskesorter. Småbåter fikk 500 kg på garn og 600 kg på jukse på Kamøyfjorden. Av båter som har driftet i bakken har vært småsjøldragere fra 36 til 45 fot og motorbåter fra 28 til 30 fot. Agntilførselen har vært nokså tilfredsstillende. Det ble benyttet mest sild. Lodde har også vært benyttet som agn, men fisket dårligere enn sild. Lodda støtte ikke under land for Kamøyvær og Skarsvåg under vårfisket. All fisk som er oppfisket under vårfisket, er anvendt fersk iset. Fiskens leverholdighet har vært fra 1.800/ Fiskevekten har vært fra 250/300. Honningsvåg. Værforholdene var meget stormende de første dager av april. Fisket foregikk ute på Porsangerfjord. Fiskeflåten besto av robåter og motorsjarker. Det var ikke noen fisketyngde til stede. Det var ikke lodde under land på Vest-Finnmark. Kjelvik. Den første uke i april var det ganske pent med torsk, men dårlig om agn. Der var så et stur til sist i april der det var meget hyse til stede. Været var godt hele sesongen og fisken sto nær land. I juni måned var her lite fisk til stede og dårlig agntilførsel. Kistrand. Værforholdene var upåklagelige. Det var intet spesielt tilsig av fisk noen steder men jevnt fordelt i fjorden. Lebesby. Lodda kom ikke under land og heller ikke loddetorsk. Der sto imidlertid en jevn fisketyngde av gytetorsk i sjøen rundt om i hele distriktet i den første del av oppsynstiden, og der ble da til dels gjort gode fangster på garn i den indre del av distriktet og på line og jukse i den ytre del av distriktet. Garnfisket og juksefisket sluttet imidlertid tidlig, og linefisket avtok også i den siste del av oppsyns- Wen. Fisket var for en stor del stormhindret og der var en del agnmangel. Gamvik. Værforholdene var overveiende gode. Fisket var alminnelig bra på line fra april, mindre i mai og omtrent svart i juni, når unntas at juksebåtene drog en del på grunnene (oppe i kg på 2 døgnlagt). Linefisken sto i bakken fra favners dyp. Mehamn. Været har vært stormende første halvdel av juni. Også tidligere har driften ligget nede for Mehamns vedkommende av samme grunn. Ingen større båter har driftet her, og de små motorbåter og robåter som har drevet fiske, har ikke kommet seg så langt ut som nodvendig. Fisken sto nokså langt utpå. Ingen lodde har vært til stede i år. Fisket har foregått mest med juksa og dessuten med snurrevad etter flyndre og steinbit. Linefisket foregikk i bakken, hvor meget hyse var til stede omkring 1. mai. Såvel torsken som hysen var jevnt stor i år. Meget håkjerring har oppholdt seg ute i bakken hele sesongen. En tid var fiskerne bange for å gå ut grunnet minefare. Berlevåg. Ved oppsynets ikrafttreden den 29. mars var der ingen som hadde begynt fisket, men allerede den 2. april ble første forsøk

39 37 gjort med linesmåsjoldragere. Disse hadde fangster fra til kg. Der ble nå forsøkt regelmessig hver dag, men fangstene holdt seg jevnt små til ut over midten av mai, da der ble gjort store fangster med juksa, men dette fiske foregikk på Vardohavet. De som drev fiske her og i Kongsfjord var kun de fastboende. Der har ikke vært noenslags åte å se i sjøen her ut for Berlevåg og Kongsfjord. Lodde var ikke å se. Fisket foregikk i bakken ca. 3 kvartmil fra land på ca. 40 til 60 favners dybde. Der var ikke noen slags forandring i driftsmåten i år. Vardø by. Været har stort sett vært godt hele sesongen når unntas uken for pinse. Fisket har hele tiden vært drevet nær land. I begynnelsen av sesongen var fisket dårlig, men etter at lodden kom, uken for påske, ble fisket godt og varte til begynnelsen av juni. Torskefisket foregikk hovedsakelig med jukse på 10 til 30 favners dybde. Torsken var gjennomgående 4-5 kg, leverholdigheten fra 1.400/ Leveren var meget mager og ga en tranprosent av 30/31. Det beste hysefiske hadde en i ukene som endte 3. og 10. mai. Torskefisket var jamt godt fra påske til begynnelsen av juni. Agntilførselen har vært tilfredsstillende. For påske ble der brukt frossen sild, deretter lodde til slutten av mai, resten av sesongen ble der brukt fersk sild som ble tatt ved Kiberg og inne Varangeren. Fangstresultatet må sis å være meget dårlig for Vardøs vedkommende, når man tar i betraktning den store fisketyngde som sto under land. Oljeforsyningen har i år vært tilfredsstillende. I april måned var omsetningsforholdene bra, men senere da torskefisket slo til, vanskelige, da kjøperne ikke kunne avta fisken p. g. a. mangel på arbeidere, da disse var rekvirert til annet arbeid. De største fangstene gikk derfor til Båtsfjord. Fisket har hele tiden vært drevet med robåter, sjarker og småmotorer. Fra begynnelsen av juni har det vært store mengder av sei til stede for Kiberg, men p. g. a. de usikre forhold på sjøen er det oppfisket lite, og fangstene er fort til Båtsfjord. Seien var stor, ca. 3,5 A. 4 kg. Leveren var meget mager. Kiberg. Under sesongen var det sers gunstige værforhold, i hoyden 1 uke har det vært landligge p. g. a. storm. I den siste del av sesongen var det i ca. 3 uker opphold i fisket p. g. a. krigsuroligheter. Alt fiske foregikk på havet rett utenfor Kiberg. Båtsfjord. Det har hele tiden vært et noe ujevnt fiske. Det skyldes delvis storm og delvis den flytrafikk som har vært. I mange tilfelle gjaldt intet mindre enn livet for den som rodde. Beste fiskeuker var i tiden fra 15. mai til 5. juni. I tiden fra 15. mai til 29. mai foregikk der et godt juksafiske, men da fisket foregikk for Vardø og Kiberg, ble veien lang for de båter som skulle ro. De forsyninger som det var vanskeligst med for fiskerne og da særlig for de tilreisende, var melk og margarin. På slutten ble dette en del avhjulpet. I april måned var det 4 hele og 6 delvise utrorsdager. For mai var det 21 hele og 2 delvise utrorsdager. I juni foregikk det beste fiske. Men der var bare 8 delvise utrorsdager.

40 38 Vadsø. Værforholdene har vært forholdsvis gode i hele oppsynstiden. Den 19. april ble det oppdaget store loddeflak som seg inn Varangerfjorden for 1. gang på hele 7 år. Lodda befant seg da i det av Admiral Norwegen forbudte fiskeområde, men det ble iakttatt store»bruk< av sjøfugl, springer og hval, som gjorde det mulig å følge loddas gang innover fjorden, og allerede den 20. april 1943 om morgenen ble de første kast gjort i Bugøyfjorden, som aldeles»kokte< av lodde. Den 21. april seg den inn på Vadsø havn og fyllte straks de der stående loddenoter. Forst 1 uke etter loddas ankomst begynte fisket å ta seg opp, og det beste fiske foregikk utenfor Skallelv, hvor fiskerne for en stor del virket på eget ansvar i det forbudte fiskeområde. Sør-Varanger. Værforholdene var gunstige hele sesongen. Fisken sto i de første 14 dager kloss under land og til dels inn i fjordene men seg så ut på dypet. Lodda støtte første gang under land omkring 20. april og forsvandt omkring 30. april Skreifisket i Troms. Også i Troms er skreifisket blitt satt sterkt tilbake som følge av krigsforholdene. En viktig del av fisket der foregikk som et havfiske i de senere fredsår. Nå drives det bare ved kysten og inne i fjordene. Da alle innseilingsfyr var slukket, falt den mørkeste tid i januar måned for en stor del vekk som driftstid. Driften i februar og senere var også mindre enn før. Men det var ganske bra med fisk under lard. Oppsyn med Senjafisket for Hillesøy og Øyfjord ble satt den 25. januar og for Berg og Torsken den 8. februar I begge distrikter ble oppsynet hevet den 17. april. I løpet av sesongen ble det i Troms fisket tilsammen torsk mot i Fisket i Berg og Torsken ga tilsammen (1942: 2.873), i Hillesøy og Øyfjord (2.331), Karlsøy og He lgøy 598 (427) Skjervøy 374 (320), Tromso by 302 (528), Tromsøysund 241 (537), Bjarkøy 81 (183). Om fiskets gang for øvrig skriver fiskeriinspektør INGEBRIGTSEN bl.a. følgende i sin rapport for tiden 1. januar 30. juni 1943:»I første del av januar var deltakelsen i totskefisket ubetydelig. Det var nok fisk under kysten og forholdsvis bra N, ær, men på grunn av mørketiden og minefaren var fiskerne engstelige for å begynne rasjonell drift. Derimot var det ganske bra deltakelse i kveitegarnfisket, som ga bra utbytte for fiskere fra Bjarkøy og Hillesøy. Fisket foregikk på. Malangen og Vågsfjorden. Fra midten av januar og utover økte deltakelsen i torskefisket etterhvert, så det ble noenlunde samme belegg som i 1942 på samme tid. Det var bra med fisk til stede i januar, og særlig for liner ble det gjort flere bra fangster på Torsvåghavet, men også på garn for Hillesøy ble det tatt pent med fiek opptil kg

41 Tabell 9. Torskens gjennomsnittlige rogn- og leverholdighet Møre og Romsdal fylke Lofotfisket Troms fylke Finnmark fylke Skrei 1Lodde torsk I alt Skrei- og loddetorsk Antall liter pr. i000 kg fisk Lever Rogn Lever Rogn 1lLeverlRogn Lever I Rogn Lever Lever I Rogn 2 Kg pr. Ioo liter lever III o Ioo o 6o ioi o ' io I utvalgsformannens beretning er mengde av rogn og fisk på det stadium av fisket da nyttiggjørelsen av rognen opphører, lagt til grunn for beregningen. For å kunne sammenlikne distriktene er vi her nødt til å legge hele skreimengden til grunn for beregningen. 2 Bare skreimengden er lagt til grunn for beregningen. på nattstått bruk For Sommarøy fikk fiskerne i landbakksettene opptil kg på nattstått garn og dette må sis å være pene fangster, sett forhold til at det ble brukt lite redskaper. Første halvdel av februar artet torskefisket seg på samme måte, skjønt garnfangstene begynte å bli mindre og mer ujevne, hvilket fiskerne mentes skyldtes at fisken var mager og tok bedre på line. En del garnbåter aysluttet fisket og gikk til Lofoten. Kveitegarnfisket begynte også å avta. Fra midten av februar satte det inn med storm, som bevirket meget landligge, store redskapstap og dårlige driftsvilkår. Da været bedret seg i siste halvdel av mars og fiskerne fikk bedre vilkår å drifte i, viste det seg å være liten fisketyngde til stede. Det ble også agnmangel, eller rettere sagt vanskelig om å skaffe brukbart agn, da den sild som ble fanget i Nord-Norge var så mager, at den var lite tjenlig, og storsild sørfra var omtrent ikke å oppdrive. Fangstene for de båter som var ute, var derfor små. For Sommarøy og øyfjord var garnfisket ubetydelig hele siste uke av mars, og en regnet at dette fiske nærmest var slutt«. Skreifisket i Vesterålen og pd yttersiden av Lofotøyene. I løpet av krigstiden har det vist seg at skreifisket på strekningen fra Andøya til yttersiden av Lofotøyene i Borge har holdt seg best oppe ved siden av lofotfisket. I 1943 begynte fisket som vanlig tidlig i januar måned. Driften fra Andøya ble til å begynne med mindre omfattende, men i Øksnes

42 Tabell 10. Skreifiskeriene Ar Sløyd skrei i alt saltet Av dette hengt' brukt fersk Lever Rogn Samlet verdiutbytte farkoster Antall mann , hl a. Lofotfisket I I IO I hl d. Skreifisket i Nordland utenom lofotfisket I 3 969i I Ioo o i II I I I b. Skreifisket i Troms fylke J I o I i e. Skreifisket i Trøndelag I I I I I j 286 I 376 c. Vinterfisket i Finnmark fylke etter nyttår I I oo I I I I f. Skreifisket i More og Romsdal. I I I I I I 250 '43' I 454 I I o Vesentlig rundfisk men også no rotskjær. 2 J oppsynstiden og oppsynsdistriktet. 3 Alt som ble fisket i tiden fra 1. januar 1943 til oppsyn med vårtorskefisket ble satt. 4 Omfatter skreifisket i Vesterålen og yttersiden, i Ofoten, Salten og på Helgeland samt skreifisket i Lofoten utenom Lofotsesongen. Angående de enkelte distrikters betydning henvises til grunntabellene.

43 41 og Langenes seg store skreimengder oppunder ytterbakken, hvor det etterhvert utviklet seg et omfattende fiske. I B0 ble det i midten av måneden tatt opptil kg torsk på garn, men noe mindre fangster på line og juksa. En antok imidlertid at oppsiget av skrei var ganske stort. I Borge ga prøvesetninger opptil 200 stk. på garn, men noen mer omfattende drift kom ikke i gang for ved månedsskiftet. Alt i alt gikk det bra med driften for samtlige distrikter inntil 6. februar, men best for Øksnes og Langenes, hvor fangstmengden i januar, på ca. 850, var bedre enn på lange tider. I hele tiden fra begynnelsen av uken til 13. februar inntil uken som endte 20. mars var værforholdene slette. Redskapstapene ble store. Således mistet enkelte garnskøyter i Øksnes og Langenes opptil 50 garn og tilsammen antok en at garn var gått tapt. Dertil kommer store tap av linebruk. I Borge gikk det tapt mange linebruk og mange garn. Ukefangstene for hele distriktet vai i dette tidsrom små og varierte fra 471 ned til 374. Da værforholdene bedret seg i uken til 20. mars, ble det agnmangel så atskillige lineskøyter hadde landligge størsteparten av uken. På denne tid var også flere av de større fiskefartøyer gått til Lofoten. I april var værforholdene bra, men det gikk tilbake med linefisket og garnfisket, unntatt et kortere blaff i Borge og 130 omkring midten av måneden. På denne tid regner en med at fisket i Andøya oppsynsdistrikt var aysluttet, mens oppsynene i Øksnes og Langenes samt Borge først ble hevet mot slutten av måneden. I B0 ble det drevet en del»skråpfiske<( fram til 15 mai, men dette fiske falt mindre heldig ut. Alt i alt kan det sies at fisket for Andøya var smått. Årsaken var de slette værforhold i samspill med de vanskelige driftsforhold som skyldes krigen. Fangstmengden ble mindre enn på flere Ar. I Øksnes og Langenes var fisketyngden meget stor og fangstmengden i 1943 Jigger over fangstmengden i Redskapstapene som følge av storm var imidlertid meget store. I 130 var fiskeinnsiget mindre omfattende enn fra først av antatt. Da driften her i stor utstrekning dessuten foregår med mindre fartøyer, lå utbyttet betraktelig tilbake for Værforholdene og strømsettingen hindret fisket i Borge. Den beste fisketid for dette distrikt falt sammen med den verste uværstid. Fangstmengdene i de 4 oppsynsdistrikter framgår av denne oppstilling: Andøya oppsynsdistrikt (1942: 2.083), Øksnes og Langenes (3.940), Bø (2.638), Borge (3.397). I alt i sesongen regner en at de t tilsammen på hele strekningen AndøyaBorge ble brakt i land tona torsk mot i Fangstmengden i 1942 lå på sin side på høyde med det vanlige i de

44 42 siste fredsår. Fiskeforholdene i 1943 tatt i betraktning må en si at utbyttet var over forventning. Lofotfisket i Da lofotsesongen sluttet den 30. april 1943, var det i alt omsatt sløyd skrei, hl lever, hl rogn og hl iselje. en av skreifangsten med biprodukter (også torskehoder) utgjorde 21.4 mill. kroner. Av fangsten ble bare saltet og hengt ble brukt fersk. Som en ser, Jigger lofotkvantumet betraktelig tilbake for de nærmest foregående år: I 1942 ble det brakt i land og i Dårlig vær gjennom det meste av sesongen var en vesentlig grunn til de forholdsvis lave fangsttall. Det var i alt 12 hele og 27 delvise landliggedager som skyldtes været i sesongen 1943 mot henholdsvis 6 hele og 13 delvise i Deltakelsen i lofotfisket var mann på farkoster, altså praktisk talt den samme som i 1942, med mann nå farkoster. Oppsynet ble satt den 25. januar, 1 uke tidligere enn året før. Det var ingen fremmede fiskere kommet til Lofoten da oppsynet trådte i funksjon. Av de fastboende hadde en og annen vært ute med prøvesett på linebåt, men det var nærmest å regne for svart hay. For Rost hadde imidlertid fisket med garn tatt til forholdsvis tidlig allerede 7. januar begynte de fastboende å fiske på yttersiden. Forsøksfiske med liner ble drevet på yttersiden av Værøy den 15. januar av 2 båter som fikk 130 og 150 stykker torsk. Fangstene var tilfredsstillende, og fra den 20. januar var det full linedrift på yttersiden av Værøy. I 2. fiskeuke til 6. februar økte deltakelsen i fisket betraktelig. Ved ukens slutt var hele fiskere med båter innmeldt til oppsynet. I denne uke var været bra, det var 5-6 sjøværsdager i alle vær langs Lofoten. Fisket bedret seg, men noen særlig fisketyngde var ikke å formerke. Belegget i tredje driftsuke (som endte 13. februar) var mann på farkoster. Forst i uken var det forholdsvis bra fiske i Vest- Lofoten. Også for Henningsvær og Østover viste det seg å være fisk på innsig. Storm hindret imidlertid fiskerne fra å drive rasjonelt. I 4. driftsuke (20. februar) kom mange fremmede fiskere til Lofoten. Belegget steg med vel mann. Fisket var fremdeles i stor utstrekning hemmet av uvær, som medførte brukstap for Ballstad og Nusfj ord. Uværet gjorde det vanskelig å følge fiskens vandring på fiske feltet. Det syntes imidlertid som om det sto fisk langs hele Lofoten fra Værøy til Risvær. I femte driftsuke (27. februar) var været meget storm( nde. Fra Kalvåg meldtes at det var formerket nytt innsig av fisk inn for Moholmen med største fisketyngden langt inne. Fisken sto limyt i sjøen,

45 43 og en antok den gikk i sild. Dette medførte ubetydelige garnfangster. For yttersiden av Værøy var det i uken store brukstap. I sjette driftsuke (6. mars) var været som i de foregående uker temmelig stormende. 2-3 dager fikk en arive noenlunde uhindret, Disse dager viste at hovedtyngden av skrei sto på strekningen Ballstad Østover med størst fisketyngde utfor Stamsund og Henningsvær. For Henningsvær var fangstene på juksa opptil kg. Nattliner gjorde til dels gode fangster, men noen fart over linefisket vai det ennå ikke. Agnsituasjonen var heller ikke tilfredsstillende. Garnfisket gikk det fremdeles smått med. I syvende driftsuke (13. mars) var været så stormende at kontinuerlig drift var ugjørlig. I uken steg fiskepartiet bare med et meget dårlig resultat på denne tid i sesongen som ellers har de største ukefangster. Stormen medførte betraktelige brukstap. Åttende driftsuke (20. mars) var stormende i første ukehalvdel bedre i siste. Brukstapene kulminerte i denne uke under en sterk vestgående strøm. For enkelte ble brukstapet totalt. Det syntes som om. skreien var på østsig med forholdsvis bra fart. Det ble meldt om skreiforekomster for innlandet ved Hamarøy og Steigen. Uken til 27. mars 9. driftsuke bød på strålende vær, og som ventet tok fisket seg godt opp i Ost-Lofoten. Fisken seg der inn på Austnesfjorden, hvor det ble gjort fangster på opptil kg på garn. Også for Ballstad, Sund og Nussfjord tok fisket på garn seg opp. I uken steg fiskepartiet med Det ble klaget over agnmangel fra forskjellige vær. Det var særlig vanskelig cm skjellagn. I 10. driftsuke (3. april) var fisket noenlunde tilfredsstillende Ost-Lofoten og på strekningen BallstadSund. Ellers var det nærmest smått. For Rost tok fisket seg noe opp på innersiden. Fisken viste seg over alt å være svært mager. Den gikk derfor dårlig på garn. Enkelte garnbåter gikk derfor over til å bruke liner, til dels juksa. Fiskepartiet steg i uken med I ellevte driftsuke (10. april) steg fiskepartiet med Trass i det at en var langt ut r sesongen ble det fisket bra helt østover til Rinøy. Det lot til å stå bra med fisk på alle fiskefelt fra Kjoy til Rost. Belegget av fiskere gikk i uken noe ned i de østlige Lofotvær, men viste stigning i Vest-Lofoten og Røst. I uken som endte 17. april ble fisket ikke så bra som i de 2 foregående uker. Grunnen var stormende vær onsdag, torsdag og fredag. Ukefangstene ble på tilsammen form. Fangstresultatene i uken viste at det sto atskillig fisk langs Lofotveggen fra Skrcva til Sørvågen. Det viste seg at fisken var på forholdsvis hurtig vestsig. Garnfiskerne Øst-Lofoten forberedte seg på hjemreise. Juksafiskerne syntes heller

46 44 ikke det gikk an å ligge i Lofoten stort lenger. På liner ble det dog fisket ganske bra og best i Vest-Lofoten. Skreifisket for Helgeland og Salten. Det lot til å være noe mer skrei i år enn i 1942 oppunder fiskeværene på strekningen HelgelandSalten, men værforholdene var vanskelige og reduserte fisket betydelig. Andre vansker hindret også. Således lot det til at agnforsyningen var dårlig organisert, noe som vel for en stor del skyldes de vanskelige transportforhold i forbindelse med utstrakte sperresoner. Utbyttet i sesongen ble noe mindre enn året før: 658 i 1943 mot 705 i Av lensmann LOSVIKS beretning hitsettes følgende utdrag vedkommende fisket for Myken og Valvær (Rødøy):»Da oppsynet trådte i virksomhet den 20. januar, var det i fiskeværene tilsammen frammøtt 7 garnskøyter med 33 manns besetning. Dette belegget økte til for Myken 5 garnskøyter, 4 linebåter med 32 mann, og for Valvær 2 garnbåter, 1 linebåt med 11 mann tilsammen 12 fartøyer med 43 manns besetning. Fra begynnelsen av februar tegnet det til å bli meget fisk, men uvær hindret jevn drift, og dertil var tilførselen av agn dårlig. En sperresone var til stor hindring for trafikken. Fiskerne hadde meget knapt med redskaper og reparasjonsmateriale, dessuten var der periodevis mangel på smøreolje og solar. Fangstmengden for begge fiskevær utgjorde 84 torsk, rognpartiet 20 hl, damptranpartiet 19 hl«. Skreifisket i Nord-Trøndelag. utbyttet i Vikna oppsynsdistrikt ble 339 mot 276 i 1942 og 490 i Det var bra med fisk oppunder værene, men fisket ble sterkt hindret av dårlige værforhold. Fra oppsynsbetjent J. E. Lovmos beretning om fisket i Vikna hitsettes følgende: Allerede omkring midten av februar ble der gjort forsøk etter skrei for Ytrevikna, og der ble for Frelsøya og Skjærvær tatt fangster opptil stk. Været var enda godt, og det tegnet til en forholdsvis tidlig sesong. Oppsynet ble satt i siste uke av februar. Været hindret ethvert forsøk på de vanlige oppsigpjasser helt til 5. mars, som er notert som første delvise sjøværsdag. 17. mars er notert som første hele sjøværsdag. Da der over midten av mars ble noen sjøværsdager viste det seg, at der var fisk rundt hele Vikna, best for Nordøya, men også for Sørøya og Sørgjeslingan ble gjort gode fangster. Det var linebruket som ga de beste fangster. På garn var det dårlig og på snore enda dårligere.

47 45 Først i påskeuken tok snørefisket seg opp. For mars måned er notert 11 hele og 10 delvise sjovaarsdager samt 10 landliggedager. Men både de hele og delvise utrorsdager blir lite verdifulle under slike værforhold. På linebruk, som har stått i flere døgn er fisken slitt 10s, og på garnbruk mer eller mindre skadet. Dertil kommer, at innkjøpt agn ødelegges og at der oppstår stort brukstap. Fiskens sig kan heller ikke følges når det går flere døgn mellom hver trekning. Det som er særmerkt for året er også at fisken har seget opp og innover belt til slutten av april. Alt i alt kan en slå fast at det er været som denne sesong har ødelagt utbyttet. Hadde det ikke vært så stormfullt, så hadde det sikkert blitt et utmerket utbytte for fiskerne som deltok. Det har vært mildvær hele sesongen med stormfullt vær fra vest med høy sjø. Moloen i Nordøya ble nedbrukket på et sted, men uten at kronen ble brudt, så havnen var trygg. Fisken var mager på lever, og tranprosenten var lay. Almuen var størst i Nordøya og rorburommene der var i alt vesentlig opptatt. For Sørgjeslingan var ikke burommene opptatt. For Skjærvær var det nærmest overfylt. For Skjærvær et forholdet at de rorbuer sow storstormen i 1938 rev bort, ikke er oppført på ny. Det har også denne sesong vært innsig av storsild rundt hele Vikna. Allerede først i april var det klart, at her var mye storsild på de ytterste fangstfelter. Med tidsmessig bruk av garn og snurpenøter kunne her sikkert vært tatt gode fangster allerede for påske i år. Da oppsynet ble hevet 1. mai var det enda ganske godt fiske særlig av grunngjed som fulgte silden. Almuen sluttet i alt vesentlig ved den tid. De fleste har jordbruk, og våronna må gjøres i rett tid. Jeg vil til slutt særlig peke på redskapssituasjonen. Beholdning av redskap av alle slags er minket og nedslitt til et minimum av normal driftsbeholdning. Skreifisket i Sør-Trøndelag. Som vanlig ble det opprettet oppsyn med skreifisket i Sula, Bogøy og Mausund oppsynsdistrikt, Kya og Humlingsvaer oppsynsdistrikt samt i Halten og Titran. I Bjørnør (Osen, Roan og Stokksund) ble nødvendig oppsyn utført av lensmannen. I oppsynsdistriktene ble fangstmengden ca , og tillagt de distrikter hvor særskilte oppsyn ikke ble foretatt, var fangstmengden mot og i Den største årsfangst i siste 10-årsperiode nest etter 1943 hadde 1937 (med 1707 ). Det mest omfattende fiske foregikk som vanlig for Sula, Bogøy og Mausund samt for Kya og Humlingsvaer. I Titran og Halten distrikter var fisket mindre, dog bedre enn i Det lot til å være rikt oppsig av skrei under fiskeværene, men værforholdene holdt seg meget dårlige.

48 46 I likhet med i Sør-Norge for øvrig hadde en i uken til 27. mars sesongens beste fangstuke med 513. Dette gode ukesresultat gjentok seg ikke senere i sesongen, da været igjen ble ustadig og stormfullt. Det var dessuten til sine tider noe vanskelig om agn, men for det meste greide fiskerne selv å skaffe seg på landgarn i øyene det de trengte av sild. Deltakelsen i årets fiske var ganske omfattende og større enn i For øvrig henvises til etterfølgende beretninger fra oppsynsbetjentene. Sula, Bogøy og Mausund. Den 12. februar 1943 reiste undertegnete til Sula for å overta fiskerioppsynet for Sula, Bogøy og Mausund. Da været var stormende, og få fiskere til stede, ble oppsynet først satt fra og med 19. februar. I fisket for hele oppsynsdistriktet har deltatt 546 mann fordelt på 108 motorbåter med 498 mann og 21 robåter med 48 mann. Alt fiske er foregått med snore. I hele oppsynsdistriktet var stasjonert 31 fiskekjøpere med en besetning på 124 mann. Dertil kommer leiefolk og kokker, slik at der i det hele har vært stasjonert og knyttet til fiskeribedriften 705 mann. Det innen distriktet oppfiskete kvantum utgjør stk. til en vekt av kg. Oppsynstjenesten sluttet 4. mai. Titran. Oppsynstjenesten begynte 9. februar og ble avsluttet den 30. april. Det var ved begynnelsen ikke kommet fremmede fiskere. Været var hele vinteren stormende og utrygt. Det er i sesongen notert 19 hele og 8 delvise sjøværsdager. I fisket deltok 62 robåter med 164 mann, 21 åpne båter med motor 76 mann, 22 dekkete motorfartøy med 107 mann. I alt 105 farkoster med 347 mann. Dessuten var til stede på havnen 10 kjøpefartøyer. Det var meget vanskelig for fiskerne å få losji på stedet. Det hadde antakelig vært større belegg av fiskere, hvis det hadde vært lettere å få husrom. Det oppfiskete kvantum for vinteren er beregnet til kg fisk. Agnsild ble fisket på settegarn. Først på vinteren var det tyngder av sild til stede. På grunn av forskjellige omstendigheter var det ingen som forsøkte sildefiske med drivgarn. Det skjedde ikke noen ulykke. Skreifisket i More og Romsdal. Oppsyn med fisket ble satt den 28. januar. På denne tid foregikk det en del fiske fra småbåter i Borgundfjorden og Tomrefjorden. Noe fiske utenom fjordfisket ble det ikke før i uken til 20. mars, på grunn av

49 47 ytterst slette værforhold. Fjordfisket var imidlertid tildels bra med dagsfangster på garn for småbåtene på 30/350 kg. I uken til 27. mars var det gode værforhold og godt fiske med alminiaelig deltakelse. Ukefangsten kom til å utgjøre en vesentlig del av sesongens samlete fangst, nemlig av En hadde da garnfangster på fra 217 til kg for Nordmøre, linefangster på kg, snørefangster på kg. For Romsdal var de tilsvarende tall henholdsvis kg, kg, kg. På Sunnmøre ble det tatt kg på garn og kg på snore. I resten av oppsynstiden inntil 12. april fortsatte det med uvær. Utover i april var det bra med torsk på Nordmøre. Det hersker ikke tvil om at skreimengden under kysten i 1943 var betydelig større enn på mange år. Utbyttet ville uten tvil blitt stort dersom været hadde tillatt mer kontinuerlig drift i den beste fisketiden. Sesongens fangst ble som nevnt sløyd skrei, mot og i Størst deltakelse var det i uken til 3. april med mann på båter. I 1942 var deltakelsen størst i uken til 28. mars med mann på båter. Oversikt av oppsynssjef ANDR. L. GISKE. Som vanlig de siste år begynte fisket i Borgundfjorden omkring 15. januar, og da oppsynet ble satt den 28. januar, var fisket i full gang der. Også for Romsdal og Nordmøre hadde man fornemmelser av fisk i slutten av januar. Ut i mars måned var der gode forekomster av torsk i hele distriktet de beste på mange år, og man hadde grunn til å tro at det ville bli et godt fiske som kunne komme opp mot forrige fiskeperiode. tyngden sto noenlunde jevnt fordelt over hele distriktet. Imidlertid satte det inn med et vedvarende uvær som ikke noen nålevende kan minnes, og av den grunn ble utbyttet vesentlig mindre enn det ellers ville ha blitt. I det stormfulle vær var det uunngåelig trass i forsiktighet at en hel del redskaper ble ødelagt og gikk tapt. Dette er under de nåværende forhold dobbelt følbart, da det er vanskelig å skaffe redskaper til erstatning for det tapte. Fiskeprisene er forholdsvis gode, men pa grunn av redskapstap og forholdsvis lille oppfiskete kvantum, ble utbyttet for de flestes vedkommende nærmest smått. Deltakelsen i fisket var i år noenlunde som tidligere med båter med et samlet antall av mann. For øvrig henvises til oppsynsbetjentenes beretninger.

50 48 Sande. Som alminnelig de siste år begynte småmotorene som fisker med snore å gjøre seg klar til torskefiske i slutten av januar. Men i år ble det nær sagt umulig for alle redskapsklasser å drive fiske. I oppsynstiden fra 28. januar til 12. april var der 31 dager med kuling og 11 dager med storm, derav 3 dager med full storm. De få dager snore- og garnfiskerne fikk komme til var der bra med fisk. I uken som endte 29. mars var værforholdene gode og det ble tatt gode fangster. Senere ble det igjen storm og mot slutten av oppsynstiden hadde 10 båter garn ute og mistet mer eller mindre samtlige. De fleste båter sluttet av tidlig, da det var smått med redskapsutrustningen og liten mening i å risikere den under sådanne forhold, men som sagt de dager en fikk bruke, drog de pent med torsk. Ordenen på sjøen var god og det har ikke forekommet noen forelegg eller tvistemål. Hem/. Torskefisket i Herøy tok til først i mars måned. Fisken kom i år sent, så man begynte å tro det skulle bli svart år igjen. Men da midten av mars kom, viste det seg at her var ikke så lite fisk til stede. Fisken var også på et videre havområde enn de senere år. Dessverre satte det inn med uvær i beste fisketiden, og det satte en stopper for det gode håp man en tid hadde om godt.utbytte, Redskapene kom til å stå så, lenge i sjøen i det opprørte hav, at meget ble ødelagt og en stor del gikk helt tapt. Fisken var i år stor men lite leverholdig. Ordenen på sjø og land var god. Ulstein. Det var noko urolegt ver då oppsynet vart sett i år, og det vart verre og verre til lenger det leid. Ikkje ein gong dei store sildebåtane kom seg på havet i heile fem vekor. Ei slik lang og hard uversperiode kann ingen minnast. Det vart ikkje ver til å setja ut torskevegn fyrr den 17. mars, men då vart det stilt fint ver i 14 dagar, Og det synte seg at der var bra med fisk, det meste på mange dr. Hadde veret yore laglegt lenger, kunde det ha blitt eit rikt utbytte. Men so kom ruskeveret att. Det var i år innmeldt 34 båtar med 171 mann i Ulstein. Utbytte vart kg verdi ca noko meir enn i fjor. Fisken var stor og pen og alt vart seldt fersk. Vegnskade vart det ein heil del til slutt i år. Same dagen oppsynet vart heva, gjekk mange av dei stone båtane ut um djupet og vilde prove der, da det var bra ver. Dagen etter vart det sterk kuling med stor sjø, og ein kunde ikkje få drage garna. Veret vart stormfullt dag etter dag og garna vart ståande i yver ei vike. Mange miste halvparten av vegna dei hadde ute. Framferdi på sjøen var heile tida god. Giske og Vigra. Da oppsynet ble satt, var det allerede inntrådt snoløsing med utrygt vær for sild- og seifiskerne. Her var både sild og sei til stede på havet så sildefisket var jamnt bra, og de kunne også dra opp til stk. sei. Men så kom det et vær uten like med kuling til storm (orkan) så sild, sei og snorefisket ble ødelagt. Den 9. mars satte en del båter torskegarn, men det økte atter til storm, så garnene ble stående over en uke, og ble delvis ødelagt og delvis gikk de tapt uten A gi nevneverdige fangster. Det ble atter satt ut torskegarn den 17. mars med delvis trekning ut gjennom uken med god fornemmelse av torsk.

51 49 Uken mars ble det strålende vær med stor deltakelse og ganske godt fiske i forhold til de foregående år. Fra 30. mars til fiskets slutt satte det atter inn med storm, silo og regn. Trass i været var det mange båter som satte og trakk garn, men fisket var skralt fordi det var for stor sjø, og fisken måtte av den grunn gå ned på dypere vann. Jeg har talt med flere gamle fiskere som har lagt opp, men de kan ikke huske så stormende vintervær som i denne sesong. Borgund. Da oppsynet ble satt den 28. januar var fisket allerede i full gang i ostre del av Borgundfjorden. Fisken gikk i år på meget grundt vann. Ved måling viste det seg at temperaturen ved bunnen på 80 m dyp var på + 8, på 60 m 7 og på 30 m 6. Fisket foregikk hele tiden i bunnen av fjorden på et lite felt, men her var også fisket godt. Enkelte robåter hadde tilsammen opp til stk. torsk. Totalkvantumet ble kg. Deltakelsen var 564 båter med mann. Under stormen den 10. mars hendte en ulykke som krevde et menneskeliv, idet en motorbåt som lå og drog garn utfor Langedraget i Hessafjorden ble nedbrukket av sjøen og Alfred Stadsnes omkom. Samtidig ble også en robåt med 2 mann kastet rundt av sjøen utfor Langevågen, men disse ble berget i meget forkommen tilstand etter å ha sittet på hvelvet i over en time. For øvrig har været i år vært så stormende hele fisketiden at folk fra Suloen og liessa ikke har fått deltatt i Borgundfjordfisket. Ordenen på sjøen var god. Al?sund. Da oppsynet ble satt foregikk det et godt sildefiske med drivgarn på Svinoyfeltet, likeså var det godt seifiske et par dager januar. Fra 25. januar til 9. februar var det storm. Natten til 10. februar fikk sildedriverne prove igjen, og det var gode fangster hl. Fra 11. februar til 20. mars var det et sammenhengende uvær med vekslende stormretninger fra sydvest til nordvest og hele fiskeflåten lå inne i 5 uker, noe som ikke har hendt i manns minne. Fra 20. mars til 29. mars fikk vi et strålende vær, og det ble et godt torskefiske utved skjærene. På en uke ble oppfisket kg. Men nå kom atter igjen ruskeværsperioden som varte fisket ut. Som folge av uværet ble det store vegntap for torskefiskerne. Ulla. Den langvarige uværsperiode fra hosten 1942 fortsatte også i 1943 og da oppsynet for More ble satt den 28. januar, var det fremdeles dårlige værforhold. Med slukkete innseilingsfyr, minefare og andre risikomomenter var utryggheten på sjøen betydelig øket. De utallige restriksjoner på redskaper, driftsmidler og uunnværlige ernæringsmidler virket nedsettende på driftsintensiteten. Selv om fiskeprisene var en del øket mot i normale tider står de dog ikke i rimelig forhold til de langt mer okete priser på driftsmidler og redskap. Trass i alt var pågangsmotet usvekket, og det stadige uvær med kuling til storm fra sydvest til nordvest ble utnyttet til istandsetting og komplettering av de for så sterkt reduserte beholdninger av redskaper. De første dager av mars reiste også i år flere av distriktets stare motorbåter til Lofoten for å delta i skreifisket der. Under fortsatt urolige værforhold ble de første prøvesetninger av garn foretatt henimot midten av mars og fangstene ble i forhold til

52 50 det utsatte bruk upåklagelige. Ved de få trekninger i uken fra 15. til 20. mars kan fisket betegnes som godt med fangster opptil kg sløyd fisk. I uken fra 22. til 27. mars ble det endelig godt vær med til dels bra men en del ujevne fangster, idet fisken tydelig gikk i sildesnurer. Heretter ble fisket sterkt avtakende det så ut til at den tilstede-. værende fisketyngde forlot feltet. I uken fra 29. mars til 3. april ble det atter uvær med kun 2 delvise sjoværsdager og i uken 5 til 10. april også kun 2 delvise sjoværsdager og liten deltakelse. Det dårlige bruksvær forvoldte også i år en del vegntap. Vegntapet i forbindelse med sedvanlig forringelse og avgang tærer sterkt på beholdningene av redskaper. Smågarnfisket i fjorden har i år vært ubetydelig. Forholdet blant fiskerne har vært meget godt. OnaBfornsund. Da oppsynet ble satt, var en del fiskere begynt med torskefiske, men størstedelen av fiskeflåten var beskjeftiget i storsildfisket sonnenfor Stad. Her var ingen særlig fisketyngde til stede på Landmebakken, men man håpet det skulle bli bedre. Været var imidlertid ustadig og heller lite fisk gjorde at driften ikke fikk den fart som alminnelig. Det som er årsak til det elendige resultat av fisket i år er værforholdet. Stormende vær og svært hav har hindret omtrent alt fiske, såvel storsildfisket som torskefisket her i dette distrikt. Det må sies 5. være et under at ikke flere redskaper er gått tapt i vinter, ettersom værforholdene har artet seg. Men ilår en bare kan få lite til vedlikehold og fornyelse, blir en nodsaket til å passe vel på det lille en har. Om værforholdene hadde vært bra ville skreifisket i Onahavet i år ha gitt et heller bra utbytte. Fisk var til stede for garn, men for line og snøre var det smått eller nærmest ingen ting. Ordenen på sjø og land har vært utmerket god. Redskapstapet i oppsynsdistriktet er lite i forhold til værforholdene, men en del er gått tapt. BudHustad. De båter som var rustet kun for torskefisket, forsøkte allerede ved oppsynets ikrafttreden, 28. januar med smågarn og snore. Været var dårlig så de kom ikke så langt ut, og fangstene var ujevne. De største garnbåtene måtte på grunn av sperringen gå helt sørover til Ona, og fangstene der var enkelte dager bra, men dessverre så inntrådte det uvær. Fra 1. februar til 20. mars var været svært stormfullt, med til dels stor sjø, regn og sludd. Når man enkelte dager kom ut for å trekke, viste det seg at fisk var til stede. Men dessverre ble redskapene ofte stående alt for lenge i sjøen, så både fisk og redskap tok skade. Fra mandag 22. mars ble været bedre, og da storsilddriverne nå var kommet hjem og gikk over til å drive torskefiske, ble det nå utsatt både garn og line og fangstene var pene. Fiskerne hadde godt håp på et bra fiske, men uværet satte atter inn. Fra 29. mars til 10. april var det omtrent umulig å få dra ordentlig og fiskekvantumet ble, man kan godt si for uværets skyld kun kg. I år er intet saltet. Innmeldt til oppsynet i år var 60 båter med 258 mann Ordenen på sjø og land har vært bra

53 51 HonningsoyÅrsbog. Likeeins som ifjor, byrja garnbåtane frå Sandøy og Vevang å drive etter seien med garn alt fyre nyåret, og fortsatte med garn heile sesongen ut. Seifisket var svært godt, opptil 800 stk. sume dagar, men veret var utrygt, vegni var det smått med, so fiskarane måtte være svært forsiktige, so dei ikkje miste noko av reidskapen. Det vart av sei oppfiska stk. i alt. Da oppsynet vart sett, kunne ein alt merke der var torsk tilstaes på vanlegt fiskefelt, serleg på garn, men so kom ruskeveret for alvår og fiskarane kom ikkje på sjøen meir enn 4 dagar for 22. mars, då veret bettra seg noko. Det viste seg framleis å vera bra med fisk tilstades, so fangstane var gode både på garn og line, ja ei vike då veret var godt, var fiskje svært rikt. Men so kom ruskeværet att, og det var berre ei og annor gong at fiskarane kom seg på havet. Fisk var det godt om, særleg på line, og i slutten av sesongen var fangstane opptil 900 stk. på angler line. Til agn var det brukt fersk sild som dei fiska sjølve innmed landet på ilgarn. Sjølv om fiskarane ikkje hadde meir enn 19 sjøværsdagar for heile sesongen, var det opfiska kvantum kg torsk. All fisk og fiskeprodukti vart seld fersk til fiskekjøparane. Deltaket i fiskje var iá'r pålag som ifjor. KristiansundGrip. Ved oppsynets ikrafttreden 28. januar var her for distriktet enda ikke merket noe nevneverdig av torsk. En del båter fra Oksenvågen og Grip hadde drevet med seigarn omkring de vanlige torskegrunner siden midten av desember. Fangstene var ujevne, enkelte dager opptil stk. og neste dag omtrent svart. De høye priser bevirket at utbyttet kan sies å være bra. Været som i førstningen av februar var sånn halvrusk, slo omkring den 12. om til storm og kuling fra SV og NV. Bortsett fra en ukes tid slutten av mars fortsatte det med uvær hele sesongen, så det visstnok neppe er noen som kan minnes en så hård værvinter. Det kom da også til å gå hardt utover bruket og da særlig garnbruket hvorav en del gikk tapt. De få forsøk som ble gjort med line under uværet viste at det ikke var så lite fisk til stede, og hvis der under de få godværsdager som var i mars hadde vært tilgang på agn kunne utbyttet blitt atskillig bedre. Sildefisket som pleier å pågå her i februar og mars måtte i år innstilles på grunn av at feltet utenfor her er sperret for drift. Sildefiskerne her fra distriktet reiste over nyttår sørover for å delta i fisket der, men været som også da var ulagelig bevirket at det ble bomtur for de fleste. Utenfor kysten her har sikkert også i år vært sild til stede, der er fisket litt på settegarn av og til i skjærene, men til agn forslår ikke det stort. Fisken viste seg i år å være en del magrere og mindre leverholdig enn for. Kvantum og utbytte av torskefisket kommer i år litt over de nærmest foregående år og utgjør kg. I fisket deltok i alt 52 båter med 176 mann. Det er notert i alt 27 hele og 14 delvise sjøværsdager. Den vanlige orden har vært god både på sjø og land, ingen anmeldelser mottatt.

54 52 Nord- og Vestsmøla. Hele januar måned var det godt driftsvær, og i siste halvdel av måneden ble det flere ganger gjort forsøk både med garn og snore, men en merket ikke noe til skreien, for i de siste dager av januar. Derimot ble det med garn fisket en del sei og lyr. Det ble i år ikke drevet med drivgarn etter sild utenfor Smøla, da drivgarnsfeltet ligger innenfor det sperrete område. Av den grunn måtte torskefiskerne forsøke med settegarn for å skaffe seg agn, og i januar kunne de av og til få noen fetsild og forfangstsild. Senere ble det på grunn av været vanskelig med settegarnene, og det var mange som da mistet de utsatte redskaper. Agnmangelen gjorde seg sterkt gjeldende både i februar og mars. I april ble det bedre, da var det jevnt bra med agn å få på settegarn. Februar måned begynte med dårlig driftsvær, og det kan en gjerne si det fortsatte med helt til 21. april. I første halvdel av februar var det en og annen hel eller delvis sjøveersdag. De forsøk som da ble gjort, tydet på at det var noe fisk til stede. Fra 12. februar og helt til 17. mars var det sammenhengende urolig vær med stiv til sterk kuling og til dels storm fra sydvest, nordvest og nord med stor sjø. I nevnte tidsrom var det landligge hver eneste dag. Fra 17. mars til 21. april var det også urolig vær men dog flere sjøværsdager. I uken 12. til 19. april var det en mengde fisk til stede. Så gode utsikter har det ikke vært på mange år. De 3 første dager av omtalte uke var det godt sjøvær og rikelig med fersk agn, hvilket medførte at det i løpet av dette korte tidsrom ble brakt på land i alt kg torsk. Så gode utsikter som det var til et godt skreifiske i april i år, har det ikke vært på mange år, men som før nevnt hindret været all drift, og sluttresultatet av årets torskefiske må derfor hva kvantum angår betegnes som dårlig. Det oppfiskete kvantum torsk pr. 21. april er kg. Det ble utvunnet hl rogn. Deltakelsen i fisket har vært noe større enn i fjor. Tallene for /jordtorsk som i 1943 var (1942: ) omfatter også det som er omsatt gjennom Norges Levendefisklag. Laget har på anmodning med sikte på denne statistikken utarbeidet herredsvise oppgaver, og disse er det tatt hensyn til i statistikken. Nå har en lenge fryktet at lensmennene (og eventuelle andre tellingsmenn) ikke hadde tatt med denne omsetningen i sine vanlige oppgaver til fiskeristatistikken. At ikke alle lensmenn hadde tatt med det hele, hadde en et bestemt inntrykk av tidligere, og spesielle undersøkelser som ble satt i gang vedrørende 1943, bekreftet dette inntrykk. En skrev til alle tellingsmenn i de distrikter som laget hadde i sin statistikk, oppgav lagets fangsttall og spurte om dette var medtatt av tellingsrnannen. Det lyktes ikke å få helt klare svar fra alle, men de fleste svar gikk ut på at Levendefisklagets omsetning ikke var tatt med. Grunnen til at denne omsetningen var falt utenom, er sikkert den at det er meget vanskelig for tellingsmennene å registrere slik omsetning etterpå. Laget

55 53 dirigerer nemlig de enkelte kjøpefartøy direkte til fiskerne, og det er således ingen»kjøper< i hvert enkelt distrikt, som når året er slutt, kan gi lensmannen opplysning om hvor meget som har vært fisket. På grunn av denne forbedring i statistikken er herredsoppgavene vedrørende fjordtorsk denne gang mer pålitelig enn for. Av den grunn blir det da ikke mulig helt å jevnføre hvert av herredstallene for 1943 med tilsvarende herredstall for tidligere år. Av banktorsk ble det i 1943 fisket 3 ganger så meget som i 1942 og også noe mer enn de to første krigsårene, men jevnført med 1939 og andre førkrigsår, er resultatet fremdeles temmelig lite. Det kunne jo også tenkes at økingen i tallet for banktorsk skyldes forvekslinger med fjordtorsk, men dette er neppe trolig, da det finnes en øking i flere av de viktigste distriktene. Til Ålesund ble i 1943 brakt inn 410 (1942: 78 ), Herøy, Sunnmøre 89 (5), Leka, Namdal, 40 (5), Herøy, Helgeland, 52 (8), Øksnes (220), Langenes (626), DIferberg 55 (4), Andenes 323 (35), Hillesøy (38), Vardø by 69 (19). Alle disse distriktene viser betydelig stare tall for Tendensen er den samme i flere andre distrikter. En merker seg Moskenes, Værøy, Rost og Tromsøysund, hvor det ikke er oppført noe tall for 1943 mens tallene foregående år var 94, 107, 30 og 121. Men enkelte distrikter viser tilbakegang. I Bjarkøy var fangstmengden i (1942: 90), Torsken 104 (361) og Vard0 herred 40 (51). Følgende oppstilling viser hvordan fangstmengden av banktorsk fordeler seg på de forskjellige kyststrøk de siste 5 år: Banktorsk Ska,gerak-kysten Rogaland og Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt o II io Sildefiske. Vintersildfisket Det ble i alt i sesongen utmålt til kjøperne hl vintersild, altså vel 1/4 mill. hl mindre enn i Omsetningsverdien (salgsverdien.) utgjorde Fiskerne fikk oppgjør for hl. Skil-

56 54 Tabell 11. Vintersildfisket Fylke hvor opptisket 1943 hl Gj.sn. pris pr. hl Fangsten delt etter fangstmåte Garn hl Landnot hl Snurpenot hl 14,11 Aust-Agder Vest-Agder , Rogaland ,28 I Hordaland Sogn og Fjord More og Romsd I alt , , , ,85 I o ,65 I , , , , , I I I I Vintersildfisket. Tabell 12. Oppsynssjefens oppgaver over deltakelsen m. v Antall i 1000 o 0 'id 4S) 0 r13 t ii 4 cd, -1-) 4) VI 4) a; 4, rtj E E, -1-' 4) t ;til.0 rt; -+P) Q)Cð), 0 *.: " (6).0-41 z4.1 '0 a t(4 A cn Settegarn 4 5I Drivgarn I Kombinert settegarr og drivgarn Kombinert garn og landnot Snurpenot I Landnot i6oi o1 Kombinert snurp- og landnot Kombinert snurp og garn I alt I alt I Transportfartøyer '---

57 Tabell 13. Fangstmengden av vintersild 1943 fordelt på de herreder (byer) hvor fangstene ble brakt i land. 55 Aust-Agder i alt. Arendal Grimstad Lillesand Vest-Agder i alt.. Kristiansand. Mandal Sør-Audnedal. Flekkefjord... Farsund Lista Lyngdal Hidra Rogaland i alt... Sokndal by og herred Egersund og Eigersund Stavanger Hetland Strand Rennesøy Bokn Kvitsøy Skudeneshavn hl I 250 I goo i o 550 Skudenes Åkra Stangaland Kopervik Avaldsnes Utsira Torvastad Haugesund Skåre Bergen og Hordaland i alt... Bergen Kvinnherad Skånevik Fjelberg Sveio Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Fusa... Strandvik Os Austevoll Fana hl Sund Fjell Askøy Laksevåg Herdla Hjelme Hordabø Austrheim Sogn og Fjordane i alt Gulen Solund Askvoll Kinn Florø Bremanger Sør-Vågsøy o,More og Romsdal i alt Ålesund Sande Herøy Fræna Sandøy hl Ioo II II Ioo goo naden mellom dette tall og det som utmålingen til kjøperne viser, kommer av at noe av silda ble målt to ganger. På den måten oppsto et svinn på 873 hl. Som før er det utmålingen til kjøperne som er lagt til grunn statistikken. Fiskerne fikk utbetalt I dette beløp er ikke regnet med det vederlag som enkelte farkoster fikk utbetalt for frakttjenester utført for laget. Dette vederlag beløper seg til i alt Derimot er som i 1942 regnet med stimuleringstillegg (premie) med i alt Det er det som er grunnen til at beløpet for samlet utbetaling er større en»salgsverdienc»stimuleringstillegget< fordeler seg således på redskapsgruppene: 1942 hl Snurp Garn Landnot hl Tilsammen

58 56 Vintersildfisket Antall farkoster som leverte /angst til Noregs Sildesalslag 1943, og deres fangstmengde og /angstverdi, fordelt pd redskaper fylkesvis etter utrusterens hjemsted. Tabel 14. Nord- Norge Møre og Romsd. Sogn og Fjord. Hordal. og Bergen Trøndelag Rogaland Vest- Agder Resten av Skager. kysten alt Bare garn: Ant. fark , hi , Robåter med bare garn: Ant. fark..., hi..,.. Bare snurpenot: Ant. fark..., hi..,.. Samme farkost både med garn og snurpenot: Ant. fark. Garnfangst:, hl, Snurpenot/angst 1283, hi , Samlet, hi , Landnot:, hi..,. I alt:, hi , I o II() I oo8 I0 6 16o /

59 57 Tabell 15. Dagsfangster under vintersildfisket 1943, (Etter Noregs Sildesalslags årsmelding. Dagsfangstene bygger på, foreløpige meldinger til laget. Korreksjonene er gjort på grunnlag av lagets endelige statistikk). Dato Total- I Dato fangst Dagsfangst Dagsfangst Totalfangst 1 Dagsfangst Dato Totalfangst hl hl hl hl hl hl Storsild Febr Mars Januar for o 22 6o Korr I I I April I I Korr I oaq --.-.J.,,iars ru I Korr.jan I Febr. I 7 56o o I II I o Korr o Korr. + I o II Korr. -L I I Endelige tail Lau II Korr. -i Korr. -: f- 235I Endelige tall I Vårsild Febr Bestemmelsene om stimuleringstillegg finner en i»pristidende«1941 nr. 41, s Medregnet stimuleringstillegg (men ikke medregnet fraktgodtgjøreise) fikk fiskerne for storsild utbetalt gjennomsnittlig pr. hl, (1942: 19,64), for vårsild 14,51 pr. hl (1942: 14,16) og for all vintersild under ett 15,85 pr. hl (1942: 15,65).

60 Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for Tabell 16. storsild og vårsild hl 010 hl hl hl I I. 10 Fangstmengde i alt Foredlingsmcite: Iset for eksport Frosset for eksport. Saltet Fabrikksild Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot... Garn Landnot Storsild ,45 26,87 18,93 9, I," 2, ,74 19,18 21,98 8, , ,62 77, ,12 5,27 2,19 1, ,63 1,21 0, 44 1, ,70 6,89 6,6i 1,50 I I , ,96 42, ,33 50,13 49, 77 ()Jo 44, ,49 Fangstmengde i alt I I Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Fabrikksild Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmdte: Snurpenot Garn Landnot I ,34 18,14 15, ,18 0,04 2, ,79 25,06 28, , 57 45,75 43, ,60 5,07 4, ,94 1,93 2, ,58 4,01 2, ,78 19,52 22, I ,86 79,05 76, t ,36 1,43 1,56 18,89 3,19 9,97 60,60 2,62 L97 2,76 32,04 61,39 6,57 Storsild og vårsild tilsammen. Fangstmengde i alti Foredlingsmdte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Fabrikksild Hermetikk Agn Fersk innenlands FangstmcZte: Snurpenot Garn Landnot I I ,067 I I Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag. fordelt skjønnsmessig på de ulike anvendelser ,16 21,92 42,07 6,28 1,66 6, , , , , ,03 23, 46 44,35 5,12 1,74 4,79 25,73 72,87 1, ,99 2,71 26,00 45, 04 3,72 1,55 3,99 32,55 66,43 1, ,06 L49 8,82 70,89 2,13 1,6o 2,01 39,59 57,49 2,92 Fangstmengden av henstandssild er

61 59 De grunnpriser som har dannet utgangspunktet for utbetalingen til fiskerne, har vært faste fra og med 1942: 18,50 for storsild og 14, for vårsild. (Se»Pristidende< 1941 nr. 41 s. 1074). Etter bestemmelsene skal Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet) utbetale forskjellen dersom Noregs Sildesalslag med sitt salg til de maksimalpriser som er satt for hver anvendelse, alt i alt ikke oppnår disse gjennomsnittspriser. Omvendt innbetaler Noregs Sildesalslag skilnaden til Forsyningsdepartementet såframt maksimalprisene gir større gjennomsnittspriser enn 18,50 og 14,. Bestemmelsene om faste grunnpriser har fort til følgende resultat: Storsild Utbetalt av departementet... Innbetalt fra laget V drsild. Utbetalt av departementet Innbetalt fra laget Tilsammen: Utbetalt av departementet Innbetalt fra laget Premie kommer i tillegg til grunnprisen, og avgifter m. v. trekkes fra. På den felles gjennomsnittspris for all vintersild under ett får det også betydning at mengdeforholdet mellom storsild (som er dyrest) og vårsild (som er noe billigere) ikke er det samme fra år til år. Om fiskets gang kan meddeles følgende, som i det vesentlige er hentet fra oppsynssjef VIKSES beretning. Heller ikke sesongen den tredje krigssesong ble imøtesett med særlig opptimisme. Fangstfeltet var nemlig ytterligere begrenset, blant annet ved Stad, på strekningen FedjeUtvær og på strekningen SkudenesLista. Fra det offentliges side ble det truffet samme foranstaltninger som foregående sesong for å stimulere deltakelsen og intensivere driften. Den betingete adgang til dispensasjon fra forbudet mot bruk av 2 motordrevne snurpebåter kan nevnes, likeledes nevnes ekstraordinære foranstaltninger til å skaffe fiskerne proviant. De utøvende fiskere merket i år mer til krigssituasjonen enn de to foregående sesonger. Mens en tidligere ikke har vært særlig plaget av drivende miner, var det i 1943 en sann overflod av dem. Enkelte gikk på miner som ikke eksploderte, andre måtte kappe fra seg red-

62 60 skapene. En motorkutter ble minesprengt natt til 5. februar i sperreområdet mellom Holmengrå og Utvær. Besetningen 9 mann omkom. Også. siste sesong måtte en nøye seg med lysbåter som erstatning for fyrbelysningen mot havet. Således fikk en leie 5 fartøyer mot tidligere 3. Lysbåtene lå stasjonert henholdsvis ved Skotningen, Korsfjorden, Skarvøyosen, Bulandet og Geitmaren. Gjennom sesongen ble det flere ganger klaget over mangel på Øvete lossearbeidere. I Egersund måtte skøytene ligge opptil flere døgn for 6 bli utlosset. Det var kuling og storm nesten uavbrutt under hele vintersildfisket. Dette bevirket mange store avbrekk i fisket og vanskeligheter med å folge sildegangen. Silden kom seint nemlig 20. januar. Det påstås i alminnelighet at det sto store sildetyngder på strekningen SvinoyhavetLista. Været hindret imidlertid for det meste fisket på havet. Heldigvis trakk imidlertid silden inn i Hjeltefjorden, Bommelfjorden, Bærøfjorden, Karmsundet og på settegarnfeltene ved Skudenes, Bokn, Kvitsøy og Egersund. Tross alle vanskeligheter lyktes det derfor å fiske opp nærmere hl inntil 11. april. Den alt overveiende del av dette kvantum er fisket innenskjærs eller ved land. Av det oppfiskete kvantum er hl garnsild (herav ca hl settegarnsild, resten drivgarnsild), hl landnotsild og hi snurpenotsild. Av totalkvantumet er hl garnsild, hl landnotsild og hl snurpenots'ld fisket nordfor Stad resten sørfor. Drivgarnfisket: Som nevnt ble det i alt oppfisket ca hl drivgarnsild mot hl foregående sesong. Sesongen var således en skuffelse for driverne. På grunn av værforholdene ble det relativt få drivdøgn, og det var vesentlig de stone fartøy som forsøkte seg. Deltakelsen var også litt mindre enn foregående sesong. I More og Romsdal ble det i alt oppfisket hl drivgarnsild, hvorav 300 hl ble tatt på Onahavet, resten på Svinoyhavet. I Sogn og Fjordane ble det kun oppfisket ca hl drivgarnsild. Herav er hl fisket på strekningen OlderveggenYtterøy og hl på Bulandsfeltet I Solund foregikk litt drivgarnfiske på strekningen AspøyfjordenUtvær på samme dager og under liknende forhold som på Bulandsfeltet. I Gulen ble bare gjort 2 forsøk. Også i Hordaland ble drivgarnfisket minimalt i alt ca hl, hvorav hovedtyngden ble tatt i Hjeltefjorden og Fedjeosen. På strekningen FedjeEspevær kunne det bare i liten utstrekning forsøkes på havet. I HjeltefjordenFedjeosen foregikk drivingen i slutten av januar og begynnelsen av februar. Drivgarnsflå.ten konsentrerte seg nå på dette felt, som ble for lite for den store deltakelse. I Rogaland ble det i år tatt drivsild for første gang etter okkupasjonen. I alt ble det oppfisket hl, vesentlig tatt i Skudefjorden og omkring Bokn og Høvring. Settegarnfisket: Deltakelsen i årets settegarnfiske var omtrent som. foregående sesong. Fisket konsentrerte seg i likhet med de to foregående sesonger om bestemte distrikter. Det slo godt til ved Skudenes og Bokn og var særlig rikt i Egersundavsnittet. Nord for Stad ble det ikke settegarnfiske i år. I alt ble det oppfisket hl settegarnsild mot i 1942.

63 61 ArendalJeerens Rev: Det opptrådte store sildetyngder i dette distrikt, hvor det ble oppfisket hl. Det ble fisket på Klettagrunnen fra 17. til 25. februar, på Siragrunnen fra 18. februar til 20. mars og på Løsgrunnen fra 23. februar til 18. mars og i Ognabukten fra 17. til 19 mars. I Stolsfjorden ved Flekkefjord ble det etter 14. mars fisket hl og på strekningen ListaHisøy hl. Kvitsøy: Her ble det fisket hl. Den største sildetyngden sto på nordsiden. Vest- sør og innom Karmøy: Settegarnfisket på Karrnøys vestside var værhindret og gav bare hl. Ved Skudenes deltok opptil 400 lag som fisket hl. Fisket var best på strekningen Geitung- Beiningen. Bokn: Omkring Bokn var settegarnfisket godt lag fisket ca hl som vesentlig ble tatt i tiden februar. Fosen: I tiden februar foregikk litt fiske RøværUrterUtsira: Uvær ødela fisket i disse distrikter, hvor ca hl ble fisket på Urters ost og nordostside og resten ved Utsira. Bømlo og Bremnes: Det ble oppfisket ca hl, hvorav ca på kaggesett. Det var bra med sild ved Sørøyene, hvor det meste av silden ble tatt. Snurpenotfisket: Det ble oppfisket ca hl mot ca foregående sesong. Av det oppfiskete kvantum ble ca hl tatt nordfor Stad, ca hl i Sogn og Fjordane, ca hl i Hordaland og ca hl i Rogaland. De fleste snurpere var klar til å begynne fisket omkring nyttårstider og tok etterhvert stasjon i Øygaren. De første større fangster ble tatt i Gåsværosen, Plitosen og ved Tårneskjær i Solund 21. januar, da 40 lag fikk tilsammen ca hl. Om kvelden 27. januar slo det til med rik snurping sørvest for Bulandet, hvor det ble tatt hl. Seinere i januar og i stor utstrekning også i februar var snurpingen sterkt værhindret, men de muligheter som var for hånden ble utnyttet. Den 20. februar om kvelden og utover natten foregikk det et bra snurpefiske i Karmsundet. Her og i tilliggende farvann ble det etterhvert tatt atskillige snurpefangster. Enn videre ble det snurpet ved Kvitsøy. Natt til 3. mars ble det snurpet ved Bømmelhavn og fra nå. av til omkring midten av måneden ble det snurpet atskillig i Bømmelog Bærøyfjorden. I tiden mars foregikk bra snurpefiske ved Rarnsholmene og fra 13. mars til slutten av måneden spredt snurping ved Loddersy, Rødholmene, Espevær, Nordøyene, Gisøy, Holsøyene, Geitung og Toska. Landnot tisket: Utsiktene for landnotfisket siste sesong var bedre enn på flere år. Under storsildfisket hindret været dels kasting, dels trakk silda seg tilbake på dypere vann i det avgjørende øyeblikk. Under vårsildfisket var det store muligheter for landnotkasting i Karmsundet. Men det var kun ytterst få landnotlag til stede. I alt ble det tatt opp hl landnotsild av i alt 224 steng. Herav er 10 steng satt under storsildperioden i tiden 27. januar-4. februar, hvorav opptatt hl. Hovedtyngden av landnotfisket foregikk i Hordaland, hvor det ble tatt opp hl. I Rogaland ble det tatt opp i alt hl landnotsild, Sogn og Fjordane hl, i Møre og Romsdal hl og i Vest-Agder hl.

64 62 I vintersildfisket deltok ifølge innmeldingene til oppsynet 570 drivgarnlag, 905 settegarnlag, 144 landnotlag, 140 snurpenotlag, 309 kombinerte driv- og settegarnlag, 27 garn og landnotlag, 23 garn- og snurpenotlag, 54 snurp og landnotlag. Den samlete besetning var mann. Fetsild- og småsildfisket. (Sommersildfisket). Denne statistikken er for Noregs Sildesalslags distrikt kommet I stand på samme måte som i Laget krever nå etter anmodning fra Fiskeridirektoratet at fangstherredets navn påføres sluttsedlene og har meddelt oppgave over hvordan fangstmengden fordeler seg på herredene, men under arbeidet med å finne tilsvarende førstehåndsverdier herredsvis har det i 1943 vært hove til en litt finere spesifisering enn før. I virkeligheten foregår det slik' at laget for hver uke og særskilt for hvert av sine to prisutjevningsdistrikter»nord for Stad«og»sør for Stad«og der igjen særskilt for hver størrelsesgruppe av fetsild og småsild regner ut netto utbetaling til fiskerne på grunnlag av det som ukens fangst har utbrakt. I et års-gjennomsnitt for all småsild og et for all fetsild i hvert av disse distriktene blir det skilnad mellom ukene, både fordi maksimalprisene for de ulike anvendelser til dels varierer med årstiden, men også fordi det jo ikke fra uke til uke omsettes de samme størrelser av fetsild og småsild og ikke like meget til de ulike anvendelser. Det mest korrekte ville derfor være å regne ut verdien for hvert herred hvet uke og særskilt for hver av de størrelsesgrupper som betegnelsene fetsild og småsild innebærer. Men herredsoppgavene foreligger bare månedlig. Foreløpig er en derfor blitt stående ved å bruke årsgjennomsnitt, men ett for distriktene nord for Stad og ett for distriktene sør for Stad. Dessuten er gjort den endring at forfangstsild, som før ble slått sammen med fetsild, nå under verdiutregningen for herredene, er behandlet særskilt. Maksimalprisene på forfangstsild ligger nemlig ikke så lite lavere enn på tilsvarende fetsildstørrelse resten av året. Som vist i tabellen 17 e blir gjennomsnittsprisene disse til fiskerne i»søre omsetningsdistrikt«(noregs Sildesalslags distrikt): Forfangst- Fetsild Småsild sild Nord for Stad Sør for Stad Hele strekningen I følge Noregs Sildesalslags trykte»forretningsregler for omsetning av forfangstsild, nordsjøsild, fetsild og småsild«, punkt 9.

65 Tabell 1 7. Fetsild- og smdsildlisket. a. - og verdiutbytte, fylkesvis L Verd1i942 hl Rogaland 28 6o6 Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt T Fetsild' Småsild2 Fetsild' hl o hl IOI oo Småsild2 Inntil 20 stykker pr. kg fersk stykker og flere pr. kg fersk. b. Bruken av fangsten fylkesvis hl ow I I I I I Distrikt hvor oppfisket" Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikksild Hermetikk Saltet Agn Fersk inne n- lands hl il hl hl hl Fetsild Haugesund distr. I 7 1 II Bergen distrikt Ålesund distrikt Trondheim distr N.-Trøndel. 2 distr r -- Nordland Troms Finnmark I alt fetsild I Småsild Haugesund distr Bergen distrikt Ålesund distrikt Trondheim distr N.-Trønde1. 2 distr I Nordland Troms Finnmark I alt småsild I Noregs Sildesalslags distrikt er brukt grensene for lagets distriktskontorer. Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som ligger sønnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter More og Romsdal fylke. Trondheim distrikt omfatter Sør-Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden. 2 Utenom Trondheimsfjorden.

66 Tabell 17 c. Fangstens anvendelse månedlig Måned Oppfisket i alt hl Fersk eksport Fabrikksild Hermetikk Saltet Agn Fersk innenlands hl hl hl hl hl hl Fetsild. 22 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August o September II Oktober November I 009 Desember I alt fetsild Småsild 24 Januar Februar Mars 8o April Mai 8o oi Juni Juli August September Oktober November Desember II I alt småsild ' ' III Fetsild og småsild tilsammen. Januar Februar oo Mars o April Mai o Juni Juli August I September II Oktober No vember o ii Desember II I alt fetsild og småsild

67 65 Nord for Sør-Trøndelag (i»nordre omsetningsdistrikt«) stiller forholdene seg noe annerledes. Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag omsetter ikke fangsten, slik som Noregs Sildesalslag. På strekningen No' d- TrøndelagFinnmark blir fangstene bare registrert, og avgiftene blir ikke tilbakeholdt av laget men innkassert for dette av kjøperne. Også Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag har fulgt henstillingen om å kreve fangstherred oppgitt på sluttsedlene. For hver måned i kalenderåret 1943 har derfor laget gitt herredsoppgaver, og på disse er oppgitt både mengde og brutto omsetningsverdi. Det ville vært mulig å oppgi netto utbetalt verdi for hvert herred dersom en hadde tatt sikte på det fra først av, men det hadde skapt atskillig mer arbeid og ble ikke funnet hensiktsmessig. En kommer de faktiske forhold meget lieu med å regne ut for hele lagets distrikt under ett (men særskilt for fetsild og småsild) hvor meget netto utbetaling utgjør i prosent av brutto omsetningsverdi, se tabell 17 e. Dette prosenttall er så brukt for å regne ut nettoverdien av fangsten i hvert herred. For småsild utgjorde netto utbetalingen % av brutto og for fetsild %. Fiskerne i nordre omsetningsdistrikt oppnådde gjennomsnittlig pr. hl for småsild og pr. hl for fetsild. (Tilsvarende tall i sore omsetningsdistrikt var og 22.91, altså betydelig mer). Omlegningen av sommersild-statistikken har dessverre ikke kunnet foretas samlet, slik at det blir skille et bestemt år. Både 1941, 1942 og nå 1943-utgaven har brakt noe nytt. Etterhvert skulle en imidlertid være kommet fram til en brukbar framgangsmåte, som nå kan bli stående så lenge lagenes virkemåte blir uforandret. En håpet en tid å kunne gjennomføre fra og med 1943 en oppdeling av fetsild og småsild i forskjellige størrelsesgrupper, således som disse framgår av sluttsedlene. Men det har ikke lykkes å få dette gjennomført for fra 1. januar Etter denne gjennomgåelse skal en gi en kort beskrivelse av fangstresultatet og fiskets gang under sommersildfisket. Fangstmengden i dret 1943 utgjorde hl smdsild og hl fetsild (hvorav hl lorfangstsild i sore omsetningsdistrikt), eller i alt bare hl (1942: hl). Førstehåndsverdien av fetsild og småsildfisket i 1943 utgjorde 23.7 mill. (1942: 24.4 mill. ). At verdien holdt seg så pass godt oppe trass i det at mengden var redusert betydelig, skyldes fangstens ulike bruk og ulike sammensetning av fetsild og småsild. En må se fisket i de første vintermåneder 1943 i sammenheng med fisket foregående host. Høstfisket i 1942 var lite. Det foregikk en del fiske i Vestfinnmark og Troms i november og første halvdel av desember.

68 Tabell 17 d. Salgslagenes omsetning av Måned Oppfisket i alt Fersk eksport Fabrikksild Noregs Sildesalslag. Fetsild i alt 2 Januar 3 Februar 4 Mars 5 April 6 Mai 7 Juni 8 Juli 9 August io September II Oktober 12 November Desember 14 Smcisild i alt 15 Januar 16 Februar 17 Mars 18 April 19 Mai 20 Juni 21 Juli 22 August 23 September 24 Oktober 25 November 26 Desember 27 Fetsild og små slid i alt. hl o io o o I I 268 o6o hl I I o32 II hl ' I Notfiskarsamskipnadens Sildesalslag. 28 Fetsild i alt 29 Januar 30 Februar 31 Mars 32 April 33 Mai 34 Juni 35 Juli 36 August 37 September 38 Oktober 39 November 40 Desember Småsild i alt 42 Januar 43 Februar 44 Mars 45 April 46 Mai 47 Juni 48 Juli 49 August 50 September 51 Oktober 52 November 53 Desember 54 Fetsild og smcisild i alt o o o I II I Lagene tilsammen. 55 Fetsild 56 Småsild I alt ' ' o

69 fetsild og smdsild Saltet Hermetikk Agn Fersk innenlands hl hl hl hl I I I o64 8o II() o I ' o6o I I io I o I I o I II I II 774 ' I I o I II I o6o o I 942 I 614 I 337 I I 292 I o I

70 68 ), +3 7=1, Z PL4 CD $_ 0) 000) N. in CO Cr) 0 k0 0 in 0»o C\ N H N. H r 1 (1) ; 1 r,s1 N. 0 CO 0 it)0.4 N 1/ H 0 N ri Cd n 0 Cr) t(o CI NCY1 7' `) 0 (1) torti CI 0 (4 0 ti p pp o 0\ N CO * If) O Cr) Cl N. 0 \ 11/445. 0)0) 0 \ N. k0 k0 If) it) N O N. O en 00 in Cl CO H 00 N. CO Cr),t 00 CO CO H H H CO Cl Cr) N ON Cr) Cr) H 66 (4 Cl 1/40 N CI 00 H 00* N N. 1.1/4C3 Cr) en in N. CO I-4 H 0000 CO N 00 in :1- If) 00 N kts kc; 1/46, 1/44:; 0) 0) 0\ 0, O N 0 g) ks) N Cr) Cr) N 0\ H N. O 0 O N N. N O 0 H H co CO H 0 Cl H 01/4C CO N. H N CO CO CI N. 0\ CO 0 N N CO 0 N. 00 v.) op H 00 CO 471-0\ N. Cr) *0 Cl Cl N.00 N 0 N 1/40 N 0 gf) 0\ 0\ If) H N c0,t CO,:t N cn 00 O O O cn COCO N. N. N N co N. in en N 71- N. H0Q0* 71- in 0) N 1/40 N. 0 N. (4 ir) HHCI Ce) N Cr) N. 11/) Ce) 0 N. Cr) N C) C) H H H N. CO H N H O 0 0 1/46 1/4:3, CC 0\ 0\. 0)00 N. CO 71- Cl * 0 N 1/40 in 1/40 4,1 4, 0) bp 0 00 Cl.4 CO 0\ N gd H 1.1: g 0 0 in d GO N 0 cr) C\ C\ I-1 Cl) rssi i -1 0 "--1 r 1 (1) ts, tm 'is., 4, d -4, im H 0\ N. H cn 00 H 0. H N N N Cl 00 0 in N 00 H gp "Zt a) no rn Ln 00 ztq;) 00 O 0) CO CO q) 0 1/40 0 ', I- H,. Z H H N N cn k * 0 COCO O H HN. in ta IX) tr, CO Cl H t, 00 N CO CO O N N00H cd 4., + CO H Cr) O `4" ;...,..., ko "ti cd 00C) N. zt- N 0 CI CO H 00H 00 ON 00 oo N 0 N HHP 0 cn ii Cl,...,, 44 0.).... cn 4-) 'M ) rti.... r,... ;-4 0 rti...,..,... u). cd tl.0. ro. "0. r0 r-. cd. d -,,i -...:, co 4, rd. -I-). cd rd. d rzi -4-) Ci). C f) '8-1-, cd cn cd. 4) C) (I) '.. GO al to(). V). -1-) 0,,, CI) I-, Cf). s -, (I) CC). ''' ',.3. 0,...: 0 0, t,,,.., 1-4,,z. I"' ,,, (,) 0. o cr),%') 7i ' -4-) rd "'''' -4-) -,, Pci 4' o 1.4 CD CD -4-). ro `-`-' -4, Tai w3, co txo,., t Z 0 GI $_, ca.i..._. cf.) r.it.,_2 ;-. 0, ca I. r,:t I,,, i, 7,. z ;-,,.., - al -4- r-1, r 0 0 '..---,,, o 0 o O CD, Acn 1-1 -,,44(1-) 1-1.,1 L-4 g) 1---i H p... o o 4,1 0 0 E-4 0) 0 Cr) Cl H CO CO H 00 CO 1/40 H 00 N. CO CO N CO 0 t, CO If) 00 Cr) H In 00 rz, rz, (r) N C\ If) H CO 0\ N. 0) Cr) CY) O* Cr) N N Cr) 0\ H CO CO N. N. C') CO,t N. CO CI * CO 0 00 CO H Cr) N. N. er) N CO N.,r) 01 N. H CO N. in N. Cr,c) 0000 N. \ 0 00 N. 00 N t, 0 't) CO co H N c0 H HP CO 0 N CO Cr) it) tr) if) 00 N. 00 N- u.) Cr) Cr) H c0 CO CC CC CI cc Cr),f op N. If) N. co 0 0 tlar cd w, 1-4 1) rg tz0. O b,0 g 0.9 ocd E O g ci) 0 O CI) CD al 0.1- Çar, ci) C/) Ci) a.) H g (4-.L1 a) r -4 Cp "ral H 4) N. ct N g g g (1.) g,. r0 g H cn rt:1 r,' cn p., H r. g cd g Cf) Cl ov.. H ; 1-1 CD (1) 4) 4 b,0 g O 0 (1.) tip g cd H O CO Tj CD 7, cd c H M - 1 rci Lc, cn 0 g 1-; TcS O (1) g to (0 Cl) 'P 'P ;-+ r-t bo g -4-) cd tae cf) g Fa' o O 0d te - 1 1

71 69 Omkring juletider var fisket ytterst smått. Men de første dager av januar 1943 tok det en vending til det bedre. Rike sildeinnsig fant sted til Eidsfjorden i Vesterålen og dessuten til flere fjorder i Nord-Troms. Det var også sild til stede i Vestfinnmark. Fisket i Eidsfjorden begynte den 5. januar da 3 snurpere tok inntil hl og drivere inntil 35 hl. Den 6. januar hadde snurpere fi a 400 hl til full last; dtivere og landnotbruk fisket også bra. I uken som endte 16. januar var fisket meget bra. Snurperne var jevnlig lastet og driverne hadde fangster på opptil hl. Redskapsmengden på feltet var omfattende, det ble opplyst at 300 drivere, 150 snurpere og 10 landnotlag deltok. Nevnte uke ble det fisket hl sild. En betydelig del av fangstene besto i ren fetsild. Det gode fiske fortsatte fram gjennom januar med enkelte avbrytelser på grunn av kortere uvær. Mot slutten av måneden gikk det tilbake med garnfisket, og samtidig ble silden mer småfallen. Fangstforholdene i februar var ikke så gode som i januar, men snurpefisket fortsatte med gode fangster inntil slutten av måneden, da det ebbet ut. Det ble i Eidsfjorden i januar og februar oppfisket ca hl fetsild og hl småsild. Samtidig med fisket i Eidsfjord slo det også til med fiske på Burfjord i Kvænangen (Troms). Silden var her til å begynne med av størrelse 20/22 stk. pr. kg. Det foregikk såvel snurping som landnotfiske. Den 7. januar slo det også til med fiske på Nordreisa. I uken til 16. januar fortsatte fisket i begge fjorder og dessuten seg silden inn på Jøkelfjord (også i Kvænangen), hvor fangstene besto av ren fetsild. Fisket på Nordreisa og Burfjord holdt ved fram gjennom januar og på Jøkelfjord også begynnelsen av februar. I Nordreisa besto fangstene hovedsakelig av blandingsvare, men i Burfjord og Kvænangen ble det overveiende tatt fetsild i størrelsen 10/20 stk. pr. kg fersk. Fangstmengden i Nordreisa ble hl fetsild og hl småsild, alt fisket i januar. I Kvænangen ble det i januar fisket hi småsild, hl fetsild og i februar hl fetsild samt litt småsild. I Vestfinnmark var det bra sildeutsikter allerede før nyttår. Det var sild til stede i Øksfjord, på Kåfjord i Alta og andre steder. Deltakelsen i fisket i Vestfinnmark i januar og februar ble betydelig mindre enn i Troms og Nordland, hvorfor tilsvarende kvantumsutbytte ikke ble nådd. Av fetsild ble det i Alta i januar fisket hl, av småsild og i februar henholdsvis og hl. I Øksfjord var fangstmengden i januar hl fetsild, hl småsild. Fisket i Vestfinnmark viste seg imidlertid også å ha muligheter utover årets første måneder. Især var dette tilfelle i Alta, hvor det i mars ble fisket hl småsild, hl fetsild, i april og hl og i mai litt småsild og hl fetsild. Småsilden fra Alta holdt i februar 50 stk. pr. kg.

72 70 Det fjerde betydelige fangstområde under sildefisket i Nord-Norge i vintermånedene var Kalfjord i Tromsøysund, hvor det slo til med atskillig landnotfiske og en del snurping i midten av februar. Også her var det betydelige mengder fetsild og storfallen småsild, men værforholdene var for en stor del dårlige og hemmet fisket. Fisket falt sammen med de store torskefiskerier i Lofoten og Vesterålen og betydelige sildemengder ble fra Kalfjord levert som agn til disse distrikter. I Tromsøysund herred ble det i hver av månedene februar/mai fisket fra til hl småsild. Fetsildutbyttet var i januar 2.300, februar 6.000, mars 7.500, april og mai hl. Utenom de her omtalte fangststeder ble det i Nord-Norge i tiden januarapril bare tatt noen mussafangster på Helgeland og i mars mai noe småsild i Dyrøy i Troms. I Sør-Norge var fetsild- og småsildfisket uanseelig i årets første måneder. I januar ble det fisket noe mussa og småsild ved Stoksund, dessuten litt i fjorder i Møre og Romsdal, litt i Sogn og litt i Osterfjorden. i Hordaland. Derimot gav småsild- og mussafisket i mai og juni til dels bra utbytte i Sør-Norge. I Romsdal ble det i mai tatt atskillig mussa i Isfjorden og Eresfj orden. Småsildfisket i Sogn og Fjordane begynte i Gulen og utviklet seg etterhvert til flere andre kystdistrikter, således Solund, Hyllestad, Askvoll, omkring Florø og i Måløyområdet. Først i mai ble det også fisket en del i Nordhordland. I Vinjefjorden på Nordmøre samt i Innheradsfjord og Åfjord i Trøndelag foregikk det småsildfiske i slutten av mai. Fisket på strekningen BergenMåløy var mest omfattende og gav også bra utbytte gjennom størsteparten av juni. Det ble mest fisket storfallen småsild, men også noe mussa. Et av de distrikter som hadde best fiske var Askvoll, hvor det pågikk livlig kasting omkring Atløy I slutten av juni og begynnelsen av juli foregikk det også et meget bra småsildfiske i Bærøyfjorden i Sunnhordland. Foriangstsildfisket. Umiddelbart etter vå.rsildsesongens slutt den 11. april slo det til med bra fiske. En kan si at vårsild- og forfangstsildfisket gikk over i hinannen. Til å begynne med ble de fleste fangster tatt i distriktene ved Selbjørnsfjorden, men det beste fiske kom til å foregå på strekningen fra Vågsøy til Kinn med de største og fleste fangster i Bremanger. Mange landnotlag og en god del snurpere gjorde bra fangster. Ellers ble det kastet en del i Askvoll, Solund og Gulen. I Hordaland var det mindre samling over fisket. I Rogaland ble det fisket en del fra Nedstrandlandet utover mot Hervikfjorden. I More og Romsdal pågikk det en del fiske i første halvdel av mai i Vanylven og i Ytre Romsdal. I slutten av mai og i juni var fiskeforløpet over alt spredt og tilfeldig. I april måned ble det opptatt hl forfangstsild,

73 71 i mai og i juni hl tilsammen hl, som kan karakteriseres som et middels utbytte. Storsildfisket pd Helgeland. Militære sperreområder hemmet fangstvirksomheten på flere kjente sildefelt på Helgelandskysten. Ved siden av dette var fiskeforholdene dårlige og sildeinnsiget tilsynelatende lite. I Br y ble det fisket omtrent hl storsild omkring månedsskiftet aprilmai. I Her-0y ble det tatt ca hl storsild i mai. Alt i alt ble storsildkvantumet for Nord- og Sør-Helgeland bare ca hl. I Vikna var fiskeforholdene også dårlige og kvantumet her ble bare ca hl i april og hl i mai. Fetsildfisket i juli ble mindre livlig. Forekomstene på Vestlandet og i More og Romsdal var betydningslose, men det ble fisket litt i ytre distrikter av Trøndelag. Det ble satt noen notsteng og en større driverflåte bestående av mindre fartøyer var i aktivitet. I slutten av juli deltok omtrent 400 drivere i Sør-Trøndelag og innbrakte enkelte dager gode fangster til Sistranda, Knarrlagsund og Uthaug. Sildens størrelse var 12/14 stk. pr. kg. I Nord-Norge lot det til å være bra fetsildutsikter på Vestfjorden, men noe fiske kom ikke i gang. For øvrig ble det fisket noe fetsild i Vestfinnmark i Øksfjord og Alta. Denne sild var ganske storfallen omkring 12 stk pr. kg men den var mager. I Troms forekom det litt fetsild og blandingssild i enkelte av Senjafjordene. Småsildfisket i Hordaland og Sogn og Fjordane var mindre enn i juni, men til dels bra. På Sjona på Helgeland var det forekomster av storfallen småsild (20-30 stk. pr. kg) og i Senjafjordene i Troms fortsatt fangster av blandingssild. I Finnmark foregikk det sildefiske i Lerrisfjord, hvor sildens størrelse var stk. pr. kg, og dessuten ble det tatt ganske betydelige mengder småsild (30 stk. pr. kg) i Varanger (ved Elvenes). Fetsildfisket skuffet også i august. Det ble stengt noe fetsild Stjørna i Sør-Trøndelag og noe ble også tatt i de ytre distrikter av samme fylke. Fangsten i hele Sør-Norge i august ble tilsammen kun vel hl fetsild. I Nord-Norge gikk de noe bedre, det ble opptatt ca hl. Det ble tatt spredte småfangster på Helgeland og i Vestfjorden i Nordland og i Senjafjordene i Troms samt i Varanger i Finnmark. Av småsild ble det i august tilsammen fisket hl, hvorav hl i sore omsetningsdistrikt. Det ble kastet småsild på strekningen KorsfjordenHjeltefjorden i Hordaland og i Sogn og Fjordane noe i Solund, Askvoll og Hyllestad. På More ble det tatt spredte småfangster på Sunnmør og i Sør-Trøndelag foregikk det notfiske omkring Orland. I Nordland foregikk det kasting i Bjerangsfjord i Meløy, dessuten forskjellige steder i Alstahaug, Rødøy og Gildeskål. Fangstene i Nordland besto tilde's av hermetikkvare og noe ble også levert til sild-

74 72 olje, samtidig som forekomster av mer storfallen vare gikk til eksport, salting og liknende. I Troms ble det tatt blandingssild i Senjafjordene og i Finnmark bra med småsild i Oksfjorddistriktet. Fetsildfisket i september ble når en ser bort fra en del fiske i Tanafjord i Finnmark helt uvesentlig. I Tana foregikk det snurping og her ble oppfisket ca hl. I Troms forekom det litt fetsild spredt i kystdistriktene, men fangsten i hele måneden ble kun hl. I Noi d- land, Nord-Trøndelag og i hele Sør-Norge var fisket helt ubetydelig. Småsildfisket i samme måned var praktisk talt helt svart i hele Nord-Norge. I Sør-Trøndelag foregikk ganske livlig mussasnurpiag Stjørnfjorden, Bjugnfj orden og Valsfj orden. Silden var noe småfallen, men fettprosenten var tilfredsstillende og i slutten av måneden oppe i 7-8 %. I More og Romsdal samt på Vestlandet ble det kun tatt en og annen fangst. I Sør-Norge var småsildfangsten i september på tilsammen hl. Oktober måned brakte ingen forandring for fetsildfisket. I Tana i Finnmark ble det snurpet hl fetsild, men i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag omtrent intet. I Sør-Norge var forholdene likedan. Noe småsildfiske i Nord-Norge forekom så å si heller ikke i oktober. Det ble opptatt hl småsild vesentlig i Nord-Rana i Nordland og fra midten av måneden ble det fisket ca hl mussa i Namsendistiiktet (Vemundvik). I sore omsetningsdistrikt var små.sildfisket ganske betydelig og gav i månedens lop tilsammen ca hl. Særlig foregikk det et bra fiske i Sør-Trøndelag i Størnfjorden, Bjugnfjorden, Skjøra, Linesfjorden ved Stoksund og Imsterfjorden i Hemne. På Nordmøre ble det kastet i Aure og i Romsdal på Rødvenfjorden. I Hordaland. pågikk en del kasting i Osterfjorden og Sørfjorden og for øvrig på Vestlandet ble det tatt spredte fangster. November måned brakte heller ingen vesentlig forandring i fetsildfisket. Snurpefisket slo imidlertid påny til i Tanafjorden. De første dager av måneden fikk snurperne hl, men forlot deretter feltet. Mer vinterlige forhold inntrådte og isdannelser på fjorden begynte å hindre fisket. For øvrig var det så å si helt svart for fetsild overalt. Småsildfisket slo i november bra til enkelte steder i Nord-Norge, men var i avtakende i Sør-Trøndelag. Det ble blant annet fisket ca hl mussa i Kvalsund (Repparfjord) i Finnmark og et par tusen hektoliter i Hasvik. I Lyngendistriktet i Troms utviklet det seg en del landnot- og snurpefiske etter kril og småsild. Månedsfangsten i Lyngen ble hl, i Storfjord hl, i Nordreisa hl. Sørover var det ytterst smått med alt sildefiske inntil Sør-Helgeland, hvor det pågikk livlig mussakastin.g i Ursfjord. Seinere slo det også til med fiske ved Mo i Rana. I månedens løp ble det fisket hl i Somna, hl

75 73 i Mo. I Nord-Trøndelag foregikk et mindre sildefiske. Der ble kastet hl småsild og mussa. I Sør-Trøndelag foregikk det gjennom størsteparten av måneden en del fiske ved Levanger. Fangstene her var mange, men små og besto dels av ren mussa, dels av storfallen småsild eller blanding av begge deler. For øvrig ble det i november tatt småsild og mussafangster i mindre mengder i Stjorna og Hemne, dessuten i Aure på Nordmøre samt noe i Askvoll, Kinn og Gulen i Sogn og Fjoi dane samt i Osterfj orden i Hordaland. Desember brakte tilbakegang for sildefisket i sin helhet. Værforholdene som hadde vært dårlige i oktober og november utviklet seg til det verre, og hemmet fisket sterkt. Noe fetsildfiske av betydning fant overhode ikke sted. Småsildfisket fortsatte omtrent i samme områder som for. I Finnmark ble det fisket hl i Kvalsund, hl i Oksfjord (Loppa). I Troms ble det fisket nær hl i Lyngendistriktene, hl i Malangen, hl i Hillesøy og mindre mengder andre steder. I Nordland var månedsfangsten vel hl, hvorav i Nord-Rana og i Somna hl. I Sør-Trøndelag fortsatte det til dels gode snurpefiske etter småsild og mussa ved Levanger, men fisket var ofte hindret av uvær og dessuten av leirslam, som ble fort ut i fjorden av oppsvulmete elver. For øvrig var sildefisket i desember ubetydelig. Som et samlet resultat kan det sies at fisket var vellykket i vintermånedene, men smått utover sommeren og hosten. Av småsilden ble således 56 % oppfisket i tiden fra nyttår til midten av mai og av fetsilden 86 % i første halvår. Av fangstmengden i nevnte tidsrom taller igjen den alt overveiende del på årets 3 første måneder. Brislingfisket. Brislingfisket i 1943 gav skjepper, et tilfredsstillende fangstutbytte om enn noe mindre enn året for som hadde skjepper. Førstehåndsverdien i 1943 beløper seg til 5.8 mill. (1942: 7.3 mill. ). Gjennomsnittsprisen pr skjeppe blir da 9.38 i 1943, mot 9.33 i Maksimalprisene var de samme begge år, nemlig 10. pr. skjeppe for fullmålsvare og 5. pr. skjeppe for storbrisling og mager brisling. Når prisen i 1943 oppgis å være 9.38 pr. skjeppe, så uttrykker dette at fangstens kvalitet gjennomsnittlig var noe bedre enn i Imidlertid kommer denne bedre kvalitet ikke fullt tilsyne i prisen, I 1943 ble det på grunn av egenartete omsetningsforhold nyttet forholdsvis meget brisling til salting til 9. pr. skjeppe ja, i enkelte hove enda lavere pris. Den overveiende del av fangstmengden i 1943 ble tatt under sommerfisket høstfisket slo nærmest feil. En regner at det for utgangen

76 Tabell 18. Brislingfisket rcs bit) (1.) Fylke bio rcl bp Lu a.) 74 skj. I ski. skj. Oslo ,50 Østfold , , ,30 Akershus , Buskerud , ,00 Vestfold , , ,00 Telemark , ,00 Vest-Agder , , Rogaland ,01 111, , ,81 Hordaland , , ,71 SOgil og Fjordane , o 779 9, ,1i Møre og Romsdal T0, Sør-Trøndelag. - - Ioo I ,00 - Nord-Trøndelag , , ,00 I alt , , ,38 av juli var opptatt over skjepper. Fisket umiddelbart etter at sesongen ble åpnet i juli maned, artet seg nærmest som styrtfiske, særlig på Vestlandet. I juni var der meget brisling på feltene i Sunnhordland og Hardanger, Rogaland og Oslofjorden, men lite i Nordhordland og Sogn og Fjordane. Fangstmengden i Hordaland var i hele sesongen skjepper eller 49.2 '3/0 av totalfangsten, i Rogaland skjepper (27.8 /0) og i Oslofjorden vel skjepper (21.4 %). I Sogn og Fjordane ble det bare fisket skjepper og i Nord-Trøndelag 155 skjepper. Det største fangstherred var Hjelmeland (Rogaland) med , dernest følger Skånevik (Hordaland) med skjepper og Hvaler (Østfold) med skjepper. Da hermetikkindustrien ikke kunne skaffe seg tilstrekkelig øvet arbeidshjelp, ble kapasiteten til fabrikkene betydelig redusert. Til hermetikk ble i alt brukt skjepper eller bare 75 % av totalfangsten. Fiskerne hadde avtale med hermetikkfabrikkene om bare å levere til hermetikk, men gjorde nå henvendelser om adgang til å ta opp til annet bruk, da brislingen ble forringet i kvalitet og nøtene ødelagt ved for lang låssetting. Ved myndighetenes mellomkomst ble det ordnet slik at brisling som ikke kunne tas opp til hermetikk innen 3 uker, av Hermetikkfabrikkenes Noteringsutvalg kunne frigis til annet bruk. I alt skjepper ble brukt til salting og skjepper (11 %) ble brukt fersk til mat innenlands, en anvendelse som normalt er svært lite omfattende skjepper ble utført fersk. Det var særlig i

77 75 Tabell 19. Brislingopptak ukentlig i en del viktige distrikter Tilforselsuken som endte 4-4 ski. 12. juni juni juni juli io. juli juli juli juli I august august 21. august ski I Ti cd bi) 0 ski august sept II. sept 18. sept sept 2. okt okt 17. okt. 24. okt 30. okt nov 13. nov NT 27. nov Tid uoppgitt I alt skj. 781 oo (f) skj. ski. ski ! s-4 g o z:j CI) 1.) Ct rg g ba CI) I I ski. skj a) 0 I. +, ce 0 CI) rry 4-, eizi cv ' r o tu) Z 0b (1) ski. I alt skj II I o Vesentlig til fersk anvendelse og til agn. Denne fangst fordeler seg over hele året, da brislingfredningen jo bare omfatter hermetikkråstoff. Streken etter 21. august viser skillet mellom sommerfisket og høstfisket. Det»naturliget skille ligger i juli, da det alltid er en stans i fisket. Oslofjorddistriktene at brisling ble brukt fersk, men også på Vestlandet ble brukt atskillig mer enn vanlig. Det har vært framholdt at de egenartete opptaksforhold hadde en direkte virkning på fangstmengdens størrelse, men dette er vel tvilsomt. Fiskets gang under brislingfisket. Ate- og temperaturforholdene sjøen minnet temmelig meget om de tilsvarende forhold i På Vestlandet gikk det langsomt med utviklingen av ett-årsbrislingen, og det ble derfor nødvendig å utsette sesongåpningen utover den vanlige åpningsdato 1. juni. I Oslofjorden var forholdene bedre, og tillatelse til fiske ble gitt

78 76 for området øst for Jomfruland fyr fra og med 4. juni kl. 12. Opptak kunne ta til 7. juni k1.12. Det slo straks til med livlig kasting i Hvalerdistriktet og nordover langs Oslofjordens østside. Fangstene var mange og til dels store. Brislingen i Hvalerdistriktet viste seg å ha et lite fettinnhold, mens brislingen fra Son og innover inneholdt 12 % og til dels mer fett. Størrelsen var det ikke noe å si på. Den 7. juni slo det til med en del fiske i Langesundsdistriktet, hvor forekomstene var store, men fiskerne fåtallige og deres utstyr utilstrekkelig. Kvaliteten var her ypperlig. I uken til 25. juni begynte fisket å slakke av, men det ble satt flere betydelige steng, således ved Larkollen og innover mot Oslo. Fisket på Vestlandet begynte den 23. juni kl. 12 med opptak fra 26. juni kl. 12. Rogalandsfiskerne holdt seg i Rogalandsfjordene da. sesongen åpnet, vestlandsfiskerne for øvrig sate hovedsakelig til Sunnhordland. I Rogaland slo fisket straks til med mange og store fangster i Jøsenfjorden, Høgsfjord og Ardalsfjorden. Det viste seg at brisingen til dels var noe småfallen med opptil 20 % og mer utkast. I enkelte hove var varen helt undermåls, således i Vindafjord og Erfjord hvor fisket ble stoppet fra henholdsvis 3. juli-31. juli og 30. juni-23. august. Fettinnholdet derimot viste seg gjennomgående høyt. I Hordaland slo fisket straks til i Åkrefjorden og dens sidegren Matrefjorden, på strekningen UskedalRosendal og på strekningen JondalØystese. Destørste fangster ble tatt i Onarheimsfj orden, nordover gjennom Lukksundet langs Bjørnefjordens østside ved Sundvor, Sævareid, Samnanger, Trengereidfjorden. Dertil ble det kastet ved Strønen i Os, i Bømlo, Alfjorden, Etne og Ølen. Alt i alt ble sesongåpningen meget vellykket. Brislingen i Hordaland hadde gjennomgående et høyt fettinnhold, og størrelsen var i de fleste tilfelle fordelaktig. Lenger nord var fisket meget smått. Det ble stengt litt rognbrisling ved Sogndal og Vik i Sogn. I Nordfjord var det forholdsvis bra forekomster av brisling, som holdt fettprosenten, men den var storfallen. Meget av den brisling som var stengt i Nordfjord døde ned i låsene på grunn av ferskvannet. I uken til 3. juli fortsatte fisket på Vestlandet med tyngdepunktet HardangerSunnhordland. Ryfylke og de øvrige felt gav mindre resultat. I Oslofjorden var det mer stille. Det ble fortsatt kastet en del mager brisling i Hvaler og noe innover fjorden, men flere av fiskerne gikk over til fiske etter pir. I uken til 10. juli slaknet fisket betraktelig av over alt og var helt stille i Oslofjorden. I Rogaland ble det satt spredte steng. I Hordaland ble det tatt flere fangster i Hardangerfjorden, Åkrefjorden og Samnan-

79 77 gerfjorden, men de var meget mindre enn tidligere. I Oslofjorden ble for øvrig Hvalerdistriktet sperret for fiske fra 7. juli til 5. august. I indre Hardanger ble det også et område aysperret for fiske, men ble åpnet igjen kort etter, nemlig den 10. juli. Fisket i uken til 17. juli var smått. De fleste fiskere holdt seg fortsatt i Hardanger, og noen nye steng ble satt ved Ulvik og Ringøy. I tiden fram til 31. juli kom det praktisk talt til stans i fisket, og fiskerne reiste hjem etterhvert som låsene ble tomt. Framover til 14. august skjedde ingen forandring av betydning Fisket på Vestlandet var begivenhetsløst og på Østlandet, hvor de sperrete områder av Hvalerdistriktet ble frigitt for fiske, var fisket også praktisk talt resultatløst. I uken til 21. august tok flere vestlandsfiskere på ny fatt på søkingen etter brislingforekomster. Det ble kastet litt i Osterfjorden og Matrefjorden i Hordaland og dertil stengt rundt om skjepper i enkelte fjorder i Ryfylke. I uken til 28. august foregikk det intet fiske og i uken til 4. september, praktisk talt heller intet. Dog ble det stengt 200 skjepper storbrisling ved Granvin i Hardanger, og flere lag holdt seg i fjorden i håp om at fisket skulle ta seg opp. I uken til 11. september slo det da også til med en del småkasting ved Ringøy og Folkedal i Hardanger, hvor det også i påfølgende uke foregikk fiske. Denne gang ved Simadal i Eidfjord, hvor det ble stengt omlag skjepper. I Oslofjordens ytre del foregikk det samtidig litt kasting. I uken til 25. september slo det til med et forholdsvis betydelig fiske i Ulvik- og Osafjorden i Hardanger. Enkelte bruk var heldige og hadde dagsfangster på opptil skjepper men mest gikk det på småkast på 50/200 skjepper. Brislingen i Ulvitfjorden var delvis storfallen og noe av den ble anvendt til krydring. Samtidig foregikk det et mindre fiske ved Larkollen og Hvaler i Oslofjorden, hvor en del av fangstene ble levert til ansjos, men det meste til folkemat. Heller ikke i uken til 2. oktober kom det noen fart i høstfisket. Det ble tatt en del småfangster i Ulvikfjorden i Hardanger, og et par landnoter gjorde fangst ved Sogndal i Sogn. Brislingen var her meget fin. Samtidig ble det kastet noe blanding i Fjærland i Sogn. I påfølgende uke hadde en del bruk mindre fangster ved Årdalstangen og Lærdal i Sogn, hvor brislingen viste et fettinnhold av 14 %. I Oslofjorden ble det kastet noen småslumper, men ansjosfabrikkene klaget over råstofftilgangen, som bare var 1/10 av mengden i vanlige år. Fisket i uken til 16. oktober gav enkelte mindre fangster i Osafjorden i Hardanger, liksom det fortsatte med litt småkasting i Sogn I tiden fram til 30. oktober meldtes det om et og annet steng i

80 78 Hardanger og dessuten om noen ved Skjolden i Sogn. I uken til 6. november regnet hermetikkfabrikkene pakkingen av brisling som avsluttet. Noen fangster av betydning ble heller ikke tatt. En og annen ubetydelig fangst ble tatt på Vestlandet, likesom noen småslumper ble kastet i Oslofjorden I uken til 13 november ble meldt om sesongens siste steng på 300 skjepper i Eidfjord i Hardanger. Alt i alt ble sesongen tilfredsstillende med rike fangster under sommerfisket, men med en mislykket høstsesong. Deltakelsen i brislingfisket. I fiskeristatistikken til og med 1940 ble meddelt oppgaver over deltakelsen i brislingfisket. Slike oppgaver ble første gang gitt De har hele tiden basert seg på meldinger fra lensmennene, som i det samme skjema som de skulle gi oppgave over fangstmengden også ble bedt om»særlige opplysninger om alt sild- (og brisling)-fiske som er drevet innen distriktet«. Det ble spurt særskilt om deltakelsen i fetsildfisket, små.sildfisket og brislingfisket. Det skulle oppgis antall farkoster (lag), antall mann for hver redskapsgruppe og, i samband med dette, fangstmengden for hver redskapsgruppe. Etter at det i 1942 ble ordnet slik at oppsynssjefen sør for Stad også skulle skrive beretning Brislingfangstene 1942 og 1943 fordelt etter fiskernes heimstad. Tabell 20. Fangst av fiskere som 'wirer heime Fangstdistrikt i Sogn og Fjord. i Hordaland i Rogaland på Skag erakkysten uoppgitt hele heimstad kysten Nord for Stad Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Skagerakkysten I alt skj. II 929 II 929 skj io skj skj skj. skj Nord for Stad Sogn og Fjordane 4 6ioi goo Hordaland Rogaland Skagerakkysten I alt II

81 79 Tabell 21. Deltakelsen i brislingfisket 1942 og (Etter oppgaver fra hvert enkelt notbruk). Fiskernes heimstaddistrikt Sogn og Fjord. Hordaland Rogaland Skagerakkysten Tils ammen Snurpenot: 6 Antall bruk 181 8o Antall hovedfarkoster med motor o Disses gjennomsn. lengde i fot. 42,9 43,3 40,7 34,4 41,2 antall hk Antall felljere Disses gjennomsn. antall hk Antall bruk med fangsttid oppgitt o o o o o Disses gjennomsn. fangsttid i uker. Antall mann i alt 55 I Antall bruk som leverte fangst Landnot: Antall bruk Antall hovedfarkoster med motor i6o Disses gjennomsn. lengde i fot.. 32,6; 30,6 28,2 23,028,8» antall hk 14 io Antall bruk med fang-ttid oppgitt o o o o 0 Disses gjennomsn. fangsttid i uker Antall mann i alt Antall bruk som leverte fangst Snurpenot og landnot tilsammen: Antall hovedfarkoster med motor i Antall mann tilsammen I Snurpenot: Antall bruk Antall hovedfarkoster med motor Disses gjennomsn. lengde i fot... 43,0 44,1 40,8 35,0 41,8» antall hk Antall foljere xoi Disses gjennomsn. antall hk Antall bruk med fangsttid oppgitt o 300 Disses gjennomsn. fangsttid i uker 12 II 8 10 Antall mann i alt Antall bruk som leverte fangst Landnot: Antall bruk Antall hovedfarkoster med motor Disses gjennomsn. lengde i fot... antall hk Antall bruk med fangsttid oppgitt Disses gjennom.sn. fangsttid i uker Antall mann i alt Antall bruk som leverte fangst. Snurpenot og landnot tilsammen: Antall hovedfarkoster med motor Antall mann tilsammen o ,3 27,9 26,2 24,8 27, o I 309 io

82 80 om og fore statistikk for deltakerne nord for Stad, har en fått bevis for at lensmannsstatistikken over deltakelsen i vintersildfisket 1.6 meget langt fra virkeligheten. Da en hadde et bestemt inntrykk av at det samme var tilfelle for fetsildfisket, småsildfisket og brislingfisket, ble lensmannsoppgavene fra og med 1940 ikke meddelt videre. Det er også klart at lensmennene umulig kan gi slike oppgaver på en tilfredsstillende måte, og arbeidet med oppgavene er selvsagt blitt vanskeligere etterhvert som fisket er blitt mer og mer ambulerende. Det er et tilfelle om lensmannen får greie på hvor mange fiskere som har vært i distriktet, og selv om han det fikk, ville slike oppgaver ikke egne seg for summering. En ville nemlig da få temmelig mange dobbeltellinger. I den nye statistikk over deltakelsen i brislingfisket, som legges fram i denne årgang av fiskeristatistikken, har en derfor valgt en annen måte. Denne er blitt mulig etter at brislingfiskerne sluttet seg sammen Brislingfiskernes Landslag (som omfatter de fleste), og Sogn og Fjordane Sild- og brislingfiskerlag, som igjen er tilsluttet Notfiskarsamskipnaden. Gjennom disse organisasjoner rettet en henvendelse til hver enkelt av medlemmene, som så sendte inn et skjema gjennom sin organisasjon. I 1942 var det organisasjonene selv som påtok seg det meste av bearbeidingen, men i 1943 ble bearbeidingen utført i direktoratet. Tabell 21 har med de ting som det er spurt om: antall bruk, hovedfarkoster og hjelpefarkoster (føljere). Videre er spurt om fangsttid, fangstmengde og antall mann. Det er også regnet ut visse gjennomsnittstall Tabellen skiller mellom snurpenot og landnot. Fiskerne er fordelt etter heimstedsfylke. Det vil alltid melde seg spørsmål om hvilke farkoster en skal ta med i en slik statistikk. Alle som har vært medlem av organisasjonen kan en ikke ta med. Det meste en kan ta med er alle de som holder seg klar til fangst for det tilfelle at det skulle bli gunstige fangstmeldinger, og selv om ikke alle var på fangstfeltet. Det er da også nærmest dette syn som ligger til grunn for utvalget i tabellen. I 1943 ser en at av i alt 357 bruk hadde 315 selv oppgitt å ha levert fangst. Av i alt 231 landnotbruk, oppgav 134 bruk at de hadde levert fangst. Men da denne fangstmengden de har oppgitt bare utgjør skjepper eller 91.5 % av den totale fangstmengde som en på annen måte har fått greie på ( skjepper), er det grunn til å tro at en del av deltakerne har unnlatt å oppgi fangst i det hele tatt, selv om de har sendt inn de øvrige oppgaver vedrørende sine deltakelser. De viktigste resultater av denne telling er følgende: I 1943 deltok 357 snurpenotbruk med i alt mann og 231 landnotbruk med i alt mann. Tilsammen blir dette 588 bruk med mann. Ikke alle landnotbrukene hadde hovedfarkost med motor, bare 186 av i alt 231. Tilsammen var det således med på brislingfisket

83 hovedfarkoster med motor. Gjennomsnittslengden var for snurperne 41.8 fot og for landnot Til dette kommer et stort antall føljere (bare for snurperne), i alt 345. Alle disse hadde motor, gjennomsnitt 13 HK, hvilket svarer til en gjennomsnittlig lengde på ca. 30 fot. Snurperne hadde en gjennomsnittlig fangsttid på 10 uker. Landnotfiskerne gjennomsnittlig bare 6 uker. Merk at det bare er en del av deltakerne som har oppgitt sin fangsttid. Tabellen viser videre at mer enn halvparten av fiskerne horte heime i Hordaland, i av i alt hørte heime i Rogaland, 446 på Skagerakkysten og 269 i Sogn og Fjordane. Tallene for 1942 gir i det store og hele det samme bilde som for Ved første øyekast kan det se litt underlig ut at disse tallene stemmer så vidt godt med de gamle tall for deltakelsen i brislingfisket. For 1940 er oppgitt i alt mann på i alt 844 lag (bruk), men dette år var nok deltakelsen kanskje noe mindre enn normalt. Et år som 1936 er tallet oppe i over mann. I det hele tatt er det vanskelig å forklare vekslingen i deltakertallene i førkrigsårene. Det kan være et tilfelle at skilnaden mellom disse gamle tallene og de nye tallene fra krigsårene ikke er større. Annet fiske. Seifisket. Seifisket i 1943 gav i alt Førstehåndsverdien var kroner. Dette resultat er meget dårligere enn i rekordåret 1942, men mengden ligger omtrent på høyde med 1940 og Om seistatistikken er å merke, at en i herredsoppgavene denne gang har brukt oppgaver fra Norges Levendefisklag IDA samme måte som for torsk, se nærmere om dette under fjordtorsk på side 52. Tallene viser ikke samme tendens på de forskjellige kyststrok. I Finnmark ble det fisket mer i 1943 enn i 1942, mot , men i Troms og Nordland, Sogn og Fjordane og Hordaland, er det en betydelig tilbakegang. Tallene er også mindre enn året for i Nord-Trøndelag, More og Romsdal og Rogaland fylker. På Skagerakkysten er det en ubetydelig øking. Oppgavene over seilever er noe bedre i 1943 enn de har vært for. I alt er oppgitt hl seilever til en samlet verdi av kroner. Under betegnelsen»annen lever«må en nå kunne regne med at det ikke forekommer seilever. Fiskeriinspektør SKOTNES har gitt følgende beskrivelse av seifisket i Finnmark:»De første seifangster ble tatt på Varanger ved Kiberg i begynnelsen av juni. Der ble tatt til dels gode fangster, men fiskerne måtte forlate

84 82 Tabell 22. Seifisket Skagerakkysten Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark I alt I I I o I I I 291 I io I I feltet grunnet krigshandlinger. Størrelsen var gjennomsnittlig 2% kg. Leverholdigheten omlag 800 kg. Tranprosenten lå mellom 25 og 34 %, som er vanlig på denne tid av året. Omkring midten av juli tok fisket seg opp for Gamvik og omegn med til dels gode fangster. Gjennomsnittsstørrelse lå omkring 1.8 A 2 kg. Leverholdigheten 800 kg, tranprosent omkring 35. Fra og med august og utover høsten foregikk fisket vesentlig i fjordene, særlig Laksefjord, Snefjord og fjordene i Sørøysund. Kvalsund og Loppadistriktene. Sent på høsten ble der tatt en del gode fangster Tanafjord. Leverholdigheten dreiet seg om 700 kg og tranprosenten 55/60 og til dels høyere. Deltakelsen i fisket kan anslås til ca. 60 nøter med ca. 550 á 600 mann. Driftsforholdene var stort sett bra og været var noenlunde tilfredsstillende. Det var dog en tid knapt på solar og smøreolje som visstnok har hemmet driften en del«. Fiskeriinspektøren i Troms skriver i sin kvartalsrapport følgende om seifisket:»ved kvartalets begynnelse ble det fisket en del sei i Bjarkøy. Dette fiske lå ellers nede til i begynnelsen av august, da det ble tatt til dels gode fangster i nordfylket. Seifisket varte her ut september måned og kan for dette distrikts vedkommende betegnes som noenlunde bra, mens seifisket i fylket for øvrig var slett. I oktober ble det fisket en del sei i midtfylket. Dette fisket ebbet imidlertid ut i slutten av måneden og det ble seinere kun tatt spredte fangster vesentlig på gam«. Fiskeriinspektøren i Nordland skriver i sine kvartalsrapporter:»det foregikk et ganske bra seifiske for Helgeland og oppe i Vester- Alen de to første måneder av kvartalet. Men fiskerne klaget over at

85 83 fisken gikk i en slags åte så den bet vanskelig både på dorg og jukse, men med noter gjordes kast på opptil kg både for Helgeland og Vesterålen«. Om seifisket i More og Romsdal og Trøndelag skriver fiskeriinspektøren følgende:»seifisket med snurpenot har ikke vært så godt som tilsvarende tid i fjor, da fisket har vært svært ujevnt og fangsten på Griptaren nærmest mislykket. Dette skyldes vesentlig at det ikke har forekommet åte i sjøen. Deltakelsen har vært omtrent som vanlig. Det deltok 70 snurpenotlag i dette fiske i 1943 mens det på samme tid i fjor deltok 76 notlag. Det blir flere og flere notlag som anskaffer seg posenoter (innslepningsnoter) for levende sei. Dette anses som en stor fordel, idet fisken da kan stå i not noen døgn og kan leveres åtefri til forbrukerne. Seifisket tok seg bra opp for Bjørnsund og har fortsatt like til det siste. Notbruk som var ute på fetsildtur og kom hjem uten å ha gjort fangster, tok inn sine vårsildnoter og gikk ut og gjorde gode seifangster«. Makrellfisket i 1943 var alt i alt meget bra. Samlet fangstmengde var 6.616, førstehåndsverdien kr Den vesentligste del av fangstmengden ble tatt i Norges Makrellags virketid, i alt Fra lagets årsberetning hitsettes følgende:»statistikken viser det imponerende tall av 5.780, det beste resultat av noen sesong i lagets periode. Til sammenlikning kan nevnes at under sesongen 1939, den siste før krigen, ble totalkvantumet 4.264, og fangstutbyttet det år lå godt an jamført med forutgående sesonger. Ja, dorgefisket er sikkert det beste noen kan minnes. Både var fangstene for de enkelte båter noe av en rekord, og dessuten foregikk dorgingen på en meget lenger strekning enn en har vært vant til, nemlig helt fra Egersund til svenskegrensen. Relativt sett kunne makrellfisket i år drives under rolige forhold. Visstnok gjorde det seg alltid gjeldende en utrygghetsfølelse med hensyn til sjøtrefninger eller flyangrep på konvoier som gikk langs kysten, og dermed muligheten for fiskerflåten til å komme inn i ildlinjen. Men fiskerne trodde ikke på noe direkte angrep, så lenge de kunne holde seg klar pågående kamphandlinger. Det beflittet de seg naturligvis på, men det lyktes ikke alltid. Minefaren var heller ikke liten, i særdeleshet ikke i begynnelsen av sesongen. Det slang drivminer på alle felt, men kanskje mest i de Østre distrikter. Det hendte også at miner vaset seg inn i lenken og at fiskerne måtte kappe fi a seg garn av den grunn. Men heldigvis skjedde det ingen ulykker.

86 Tabell 23. Makrellfisket Fangstmengdel og /angstverdi. 84 _Hvor brakt i land ' 4) -4, rtj g 0 pi 0 CI cd 0.,-, 4.1 E Fangst;- verdi,... Ts. P4 <1. al "E 1--1 Fangstmåned,:-, -4 0 '---) ta:0 0 <1 4-; al cn ' +;,- 0 I bid ' I 1 Oslo 1, ,8; 3, Akershus , ,2 4I I 3,8-1 3 Østfold 544, ,3 124,0 3,9 15,5 7,5 35,1 4 Buskerud , ,4 i6,1 ( 13,6 4, Vestfold 1 001, ,4 4 23,4J 7,58,71,71 2,4 - --:-- 0,1 6 Telemark. _. 579, ,6 295,6 5,7 16,91 4,1-4,2 7 Aust-Agder.. 1o6, ,7 932,3 9,4 35,0 33,8 0,7 --21,8 8 Vest-Agder , ,1 1040,8 676,5 201,8 66,o 7,1 4,5 226,0 9 Rogaland , ,4 344,0 397,6 53,7 22, '---. :' 7 TO Hordaland og Bergen , ,8 12,0 12,4 5,6 0,9-62,1 li Sogn og Fjord. 34, ,i 2,8, ,9 12 Andre fylker.. 2, , 2,8 I alt , ,5 2882,0 2885,7 328,0 183,51 55,8! 5, 2 262,9 13 I alt o * , ,2 15» 194o I * , 1 ow # # , * o # Prosenttall: I alt ,0 43,6 43,6 4,9' 2,8 o,8 0,1 4,0 21 * ,0 0,3 19,8 62,3 1 1,9 4,5, -.0,9 22 # ,0 0,1 31,3 45,3 8,6 4,0 1,4.9,0 23 # 1940 I 00, ,8 52,4 10,8 5,o 4,3 15,4 21» ,0 1,8 43,8 20,4 14,8 11,2 3,2 1,1 3,7 25 # ,0 6,2 31,5 31,7 ii,i 8,5 7,3 o,8 2,9 26 # ,0-0,4 21,7 36,9 12,9 9,2 7,9 0,4 io,6 27 # ,0 1, 1 41,4 34,3 6,8 6,5 5,2 0,7 4,0 28 # ,0-0,1 49,9 2 13,0 7,8 4, 4 1,3 3,2 Fordelingen på måneder for hele fangsten under ett ansees for å være temmelig sikker, derimot er det visse uoverensstemmelsei på enkelte fylker. De fylkesvise oppgayer for fangstens fordeling er meddelt av Norges Makrellag, hvis statistikk viste seg å ha en noe annen fordeling på totalfangsten på de enkelte fylker. Når det under Rogaland står uoppgitt 7, så betyr dette at det er månedsoppgaver for 7 mer enn totalfangsten for dette fylke viser. Dette oppveies imidlertid av et overskudd i andre fylker, slik at det for alle distrikter under ett blir 262,9 som fangstens fordeling på måneder ikke er oppgitt for.

87 Tabeil Makrelliisket Deltagelse fylkesvis ved opptelling CI, Z cd F., 6 cd Cf) rci 44-, 0 0 Q.) Z 4-) 0 0. c,! çai,,,-. a-4 0,ii Z,C) P 0 1. rw d.4 b"2,-,-4.;., 0 g 'Li, (1) ''' c, 0,,-=, tc,1, cd t-a) Z r a4) cd,, r o t),--4 E c73) rd (1).+. E 0 t-4, t z rd 0 48 E g (1) cit z w re ci) 0 E,,1 tlo, -:.6-. m 2 rti Q (1) g E 14 d tr; gb z 48) r0 Annen opptelling '1 4) 0 to',.,, t+-1 : =1 t t:1,0-4a),51 <1 OS Østfold 515 i Akershus..._ Buskerud II Vestfold Telemark 110 II() Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland' , Sogn og Fjordane 94 io I Møre og Romsda, I alt I alt I alt års oppgave. Tabell 25. Makrelltisket. Drivgarnsesongenl Etter Norges Makrellags årsberetninger. a. Oversikt distriktsvis. Lagets distrikter2 Haugesund Egersund Kristiansand Langesund Fredrikstad I alt Antall leverandører I Fangstmengde i kg Fangstverdi i o Fangstmengde pr. leverandør i kg Fangstverdi pr. leverandør i I I 572 I Gjennomsn.priser i øre pr. kg 81,16 73,44 75,72 79,22 77,38 77,06 1 Med drivgarnsesongen mener en her tiden fra fisket begynte og til utgangen av juni, altså den tiden da Norges Makrellag forestod omsetningen. 2 J tabell 26 er distriktene spesifisert. Nærværende tabell omfatter det som hvert distrikts hjemmehørende fiskere har brakt i land, uansett hvor. De øvrige makrelltabeller i dette hefte har for hvert distrikt oppfort hele den i distriktet ilandbrakte fangst, uansett fiskernes hjemsted.

88 86 b. Bruken av fangsten Forbrukt fersk innenlands Eksportert fersk Saltet Frosset Hermetikk Guano Agn Utkast og svinn Røyking, fór, hummerm.at, svinn. I alt kg /0 85,8 0,9 7,4 5,2 kg IOI I I , , 8 2,1 2,4 0,I 0,1 100,0 ig o ,1 0,6 0,4 100,0 Tabell 26. Norges Makrellags distriktsvise daglige oppgaver over omsetningen Distrikt' Fiskedag Haugesund Eger- Kristiansund sand Samlet kvantum Utbetalt fiskerne Langesund Fredrikstad Gj.sn.- ore pr. kg April 29..» 30.. Mai I.. I alt 29/4-1/5 kg kg kg kg kg kg TOO TOO Mai ii I alt 4/5-8/ i6o I o II Mai Ialt 13/5-15/ I o Mai I (» o * » So» » I alt 17/5--22/ o III

89 87 Distrikt' Fiskedag Haugesund Egersund Kristiansand Lange- 1 Fredriksund stad Samlet kvantum Utbetalt fiskerne 0Grrje.sn. kr kg kg kg kg kg kg Mai » Ioo 552 8o iio » » III » 28. II o » o I alt / Mai juni o » , » I, I alt 31/5--5/ juni o » » » »II » o * I alt 7/6-17/ juni » » » IS o » I alt 15/6-19/ juni » 22. TO 102 I o » II » II() II 8o6 70» » I II I alt 21/ 6_26/ Juni i » I alt 28 /6--30/ I alt 29/4--30/ Z _ Hvert distrikt omfatter følgende mottakersteder: Haugesund: Sira, Røvær, Bergen, Stavanger, Haugesund. Egersund: Kirkehamn, Ana-Sira, Flekkefjord, Egersund. Kristiansand: Randesund, Søgne, Ab, Farsund, Mandal, Lillesand, Grimstad, Arendal, Kristiansand. Langesund: Stavern, Nevlunghamn, Kragerø, Risør, Sandefjord, Ula, Langesund. Fredrikstad: Hvasser, Papperhamn, Skjærhalden, Fredrikstad.

90 88 Når en betenker hvilke farer fiskerne er omgitt av i denne tid, og at det er en meget stor flåte som deltar og på en lang og utsatt kyststrekning, må det betegnes som usedvanlig heldig at hver eneste deltaker kan komme velberget heim igjen etter endt tum Makrellfisket etter at laget var sluttet (etter 30. juni), ble nærmest mislykket. I alt er det meldt om 836. Av ir ble tilsammen bare fisket 262, altså meget mindre enn i 1942, som også var et dårlig år. Bankfiske og heimefiske. Også for 1943 har oppsynssjef ANDR. L. GISKE etter anmodning skrevet en oversikt over bankfisket fra More og Romsdal fylke På. MOrebankene oppnådde fiskerne en del lettelser med hensyn til sperregrenser og dette virket på fangstresultatet. Oppsynssjefens beretning: )>Omkring 20. mars gikk de første båter på Storegga. Etter en stormfull vinter var været nå pent, og båtene kom inn 25. og 26. mars med, meget gode fangster på opptil kg pigghå, fra 1.000/4.000 kg rundfisk, en del kveite og hyse og opptil kg skate. En del av de større båter gikk nå på Halten og Røstbanken. Den 28. mars ble det omslag i været med kuling og storm fra SV til NV og delvis snøbyger. Dette vær vaite til påske. Den 20 april kom de første båter fra Haltenbanken og hadde fra 3 000/7 000 kg rundfisk, og en del av båtene som leverte i Kristiansund hadde liknende fangster. Der var meget fisk til stede på bankene, men været var så umulig at de fleste bare hadde driftet fra 1 til 2 døgn på en tre ukers tur. Den 24 april kom 3 båter fra Røst med fangster fra 3.000/8.000 kg rundfisk, 3.000/6.000 kg saltfisk og opptil 600 kg kveite. Også på dette felt var der meget fisk til stede, men væi_ et hindret driften. Etter påske ble været til å begynne med en del bedre, og fisket fortsatte både på Storegga og Haltenbanken. Den 10. mars kom hertil fra Haltenbanken 5 båter med meget gode fangster fra 6.000/ kg rundfisk, fra 200/500 kg kveite og opptil kg pigghå. Det gode fiske fortsatte, men båtene som driftet på Haltenbanken, ble overrasket av et voldsomt uvær (det verste i manns minne), og flere av båtene fikk skade og måtte tildels gå fra sine redskaper. De fleste av disse leverte sin fangst i Stoksund og Kristiansund N, og en regner med at der på denne tur ble innbrakt ca kg rundfisk til disse steder.

91 Tabell 27. Laks- og siocturefisket Fylke Laks, mengde i Vest-Agder Rogaland Hordaland o 63 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag o Nordland 94 io Troms Finnmark Andre fylker I alt ' q.snittspris pr. kg. 1,79 1,73 1,76 1, ,30 1, ,09 5,48 Sjøaure i alt,, woo Gj.snittspris pr. kg. kr ,23 1, " ,38 1,44 1,4 8 1,57 1,64 2, ,7 3, 3 Tabell 28. Hummerfisket Kyststrøk i Skagerakkysten Vestlandet Møre og Romsdal Nordenfor I alt I Gj.snittspris pr. kg , , o , I , IOI 15 I , i , I , , , I 741 3,76 Imidlertid ble det nå knapt om olje, og dette sammen med det ugunstige vær hemmet driften. 20. mai kom flere båter fra Rost med / kg rundfisk og opptil kg kveite. Fortsatt godt fiske på Storegga med fangster fra 4.000/ kg. rundfisk og en del pigghå og kveite.

92 90 Tabell 29. Krabbefisket i 1000 stk _ IoI Skagerakkysten 53 II Rogaland Hordaland I Sogn og Fjordane More og Romsdal I oo6 I 359 I 651 I Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge alt o8o - i Gjennomsn.pris pr. stk.,.. o,o8 0, Juni måned er begunstiget med godt vær, og det meget gode bankfiske fortsetter. På Storegga kommer der inn fangster fra 4.000/ kg rundfisk (rekordfangst) og opptil kg kveite. Fra Rostbanken går fangstene på / kg fisk. Det er et sjelden syn å se båtene kommer full-lastet inn og flere med fisk på dekk. Årsaken til det meget rike fiske er vel at bankene har fått kvilt på grunn av forholdene. Olje- og agnmangel hemmer driften, og hadde der vært rikelig tilgang på. disse driftsmidler, ville det oppfiskete kvantum blitt helt eventyrlig. I juli er været delvis ugunstig, og sterk strøm har bevirket til dels store redskapstap, men det rike fiske fortsetter både for Storegga og Rostbanken. Fra Rost fangster på opptil kg fisk, og fra Storegga opptil kg rundfisk og kg kveite. Det samme gode fiske vedvarer også i august måned, og kveitefangster på Aktivneset oker til opptil kg pr. båt. Der er framleis olje- og agnmangel. En del av flåten har i august og september fisket på bankene utfor Ytterøene og Bulandet, og har jamnt over tatt gode fangster av lange, brosme og pigghå. Etter 15 september gir bank-fisket ubetydelig utbytte. Hoststormene setter tidlig inn, og sammen med vedvarende agnmangel gjorde dette sitt til at sesongen sluttet tidligere enn vanlig. (Unntatt 1942 hvor forholdene var omtrent de samme). Forholdene tatt i betraktning må bankfisket i år betraktes som det beste i dette århundre, og det innbrakte kvantum må kunne sies å være særdeles tilfredsstillende. Deltakelsen til fisket har vært omfattende, men på grunn av mangel på driftsmidler har fangstturenes antall pr. båt vært sterkt begrenset.

93 Tabell 30.Bank fisket og heimefisket Ar Banktorsk Fjordtorsk Gj.sn.- Gj.sn.- pris pr. pris pr. Ioo kg. Ioo kg. Sei Gj.sn.- pris pr. 100 kg Ar oo I I Lange 12,57 15,04 13,65 16,71 30,65 35, 74 37, Blålange 19,80 21,30 22,91 25,86 45,34 34,68 49, II Brosme 9,97 9,78 10,82 13, , I I ,63 16,85 16,87 28,67 54,88 56,81 55, Ar Hyse Kveite 11,65 12,38 10,75 18,08 39,25 44, 56 53,86 5 o , , ,73 I , I ,56 3 o6oi , i ,77 Gullflyndre o ,28 14,35 14,53 19,15 3 8,44 39,80 41, I 276 I 352 I 015 I I I ,63 101,77 96,49 101,41 136,24 154,18 160, o I 931 I I 188 Ar Ai Uer Reker 69,74 69,21 66,63 71,54 109,43 115,33 121, Ar Lyr 87,23 83,08 85,02 95, ,31 273,89 I , , , , , ,46 Steinbit I 098 I Skate 76,43 77, ,98 152,53 185,38 180, i Ar Håbrann 21,78 19,94 21,01 29,53 54, 03 59,82 61, I 362 I 492 I , , , ,74 34, , ,48 Hå (pigghå) III Krabbe 22, , ,23 31, ,38 25,03 27,97 34,62 137,81 136,21 132, , , , , , , , I ,55 1 4, 74 13,75 18,49 39,70 42,54 43,25

94 92 Hcibrannfisket på kysten gav i alt 352, altså litt mer enn i 1942 Pigghcifisket ga 3.656, altså bare en ubetydelighet mer enn året for. Tallene for brugdekfott og hdkjerringkiott kan vanskelig sammenliknes med året for, da statistikken nå er blitt mer fullstendig. For 1943 ble det etter de oppgavene en har mottatt omsatt 417 brugd.ekjott og 73 hajerringkjott. Fangstmengden av makrellstørje utgjorde bare 72 mot 456 året før. Av bankfiskesortene lange og brosme ble det fisket litt mer, enn året for lange og brosme. Fisket etter kveite, gullflyndre, dl, reker, steinbit og krabbe ligger også noe over fjoråret men ikke særlig meget. Av uer ble fisket litt mindre enn i I tabell 29 er tatt med en liten oversikt over krabbefisket i de siste 5 år på de forskjellige kyststrok. Tilvirkning og omsetning. Det foreligger ikke noe fullstendig materiale over bruken av fangsten norsk sjøfiske. Det er bare for de store sesongfiskerier at slike oppgaver foreligger, og også for en rekke av disse er oppgavene mangelfulle. Manglene skyldes til dels det forhold at statistikken ikke har vært tilstrekkelig utbygget, dels at det ikke for alle produkter foreligger grei beskjed om hva de skal brukes til i det øyeblikk de skal omsettes på forste hånd. Trass i alt er denne statistikken blitt bedre i krigsårene, og i tabell 32 er gjort forsøk på å sette opp en samlet oversikt over hva produktene ble brukt til i 1942 og Det foreligger en del opplysninger om bruken av fangsten for de forskjellige fiskerier, og disse skal en nevne her for å utdype tabell 32. Råfisklaget skiller dessverre ikke mellom det som er hengt og det som er saltet, da prisene er de samme for begge disse foredlingsmåter. I fiskeristatistikken har fra gammelt vært meddelt slike spesifikasjoner (se tabell 7) for skrei og loddetorsk. Følgende oppstilling viser at den omlegningen til fersk bruk som ble vist i årgangen 1942, har fortsatt i 1943: 1000 Prosentvis Saltet Hengt Fersk I alt I Ioo 100

95 93 Tabell 31. Småhvalfangst pd norske,kysten a. og verdi av hver sort i hvert distrikt, Fangstområdel Antall hval Kjøtt Spekk Bein Hodeolje I alt V cigehval 45 II 115 III 273 IV 50 V 760 VI 359 VII alt I i 6119 kg kg I kg II IT o6o II kg kg _ _ II Spekkhogger II iii I o V i VI I alt Bottlenose II I III 24 VI 1 9 I alt I 34,Grindhval III 8 Finnhval -II I 3 III Icn V 6 Ialt Seihval III V I alt I o II o o6o i II io I 701 6o I o 746' Knolhval2 IIIi I alt v I o Ioo i II 895 Spermhval II III 3 VI 2 I alt 6 13 TOO I I Ioo I I

96 1 94 Tabell 31 (forts.). Fangst- om.- rådel Disse sorter tilsammen: Antall hval kg II Kjøtt I o6o Dal 515 Spekk 11 kg I Bein I kg Hodeolje I alt I kg II goo o I o6o I 094 I I J Dessuten springerfangst Bare de områder hvor det var fangst av vedkommende sort er tatt med. 2 Ulovlig fangst. ' Her er også medregnet Fangstkontorets anslag av lever, tunge m.. v.: 50, verdi Omfatter bare det som konsesjonshaverne har meldt at de har fanget av springer. Da springerfangsten ikke er undergitt konsesjon, har konsesjonshaverne ikke plikt til å melde fra om springerfangst. Dessuten er sikkert fanget en del springer av fangere som i det hele tatt ikke har konsesjon. Fangstmåned Antall hval b. Fangstmengden av alle sorter undo gitt konsesjon fordelt pci måneder. Kjøtt Spekk Bein Hodeolje I alt I kg I kg kg kg kg I Jan. Ii I Febr I Mars April Mai or Juni Juli o8o 820 I I Aug I 094 I Sept o6o Okt Si Nov Sum IoI s'si I o Ar Antall Kjøtt hval c. Vekt og I Spekk 852 6o I Også medtatt verdien av bein og andre biprodukter. Hodeolje Meng. I Samlet verdiutbytte I

97 95»Fersk«er øket fra 55.3 til 69.4 i 1942 og relativt fra 47 til 76 %.»Saltet«er redusert til en tredjedel,»hengt«til noe mindre enn det halve av hva det var i Tabell 10 viser hvordan skreifangsten blir anvendt på de ulike kyststrøk. For en stor del av de fangstene av andre sorter som er brakt inn til Sunnmøre og Romsdal har bruken vært oppgitt, men for annen fisk og skalldyr har en bare rett og slett gått ut fra at det hele er brukt fersk. Tabell 32. Produksjon av en del tiskeriprodukter Klippfisk3 Tørrfisk' Fiskemel2 Sildemel2 Sildolje Sildehermetikk Annen fiskehermetikk Saltsild4 Medisintran Skarpsaltet rogn5 Sukkersaltet rogn i8 000 II o6o I o og 1940 beregnet oppgitt av Norges Tørfiskeksportørers Landsforening etter produksjonsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå. Resten etter Sildemelutvalget (Torskemelutvalget). Tallet for 1946 er omtrentlig. 3 Beregnet. 4 Beregnet på grunnlag av salgslagenes oppgaver over hva som er brukt til salting. En har gått ut fra at 1,5 hl fersk sild gir ioo kg saltsild. 5 For årene er brukt utforselstallene. For årene er tallene meddelt av Saltrogneksportørenes Landsforening. For makrell har en i tabell 25 b oppgaver over bruken. Norges Makrellag oppgir den for hele sin omsetning og for sommerfisket hentes spesielle oppgaver. Noregs Sildesalslag har som for gitt oppgave over hvordan vintersildfangsten er brukt, se tabell 32. Om sommersildfangsten har en fått oppgave fra Noregs Sildesalslag og Notfiskarsamskipnad.ens Sildesalslag. All fjordsild har en regnet med brukes fersk. Brislingfangstene føres det i Fiskeridirektoratet egen statistikk for på grunnlag av ukemeldinger fra kjøperne. Tallene for sild- og brislingfisket blir således mer pålitelige enn for de øvrige sjøprodukter. Resultatet av de grove beregninger for alt fiske under ett er at av en totalfangst på i 1943 ble eller 48 % brukt fersk, (12 %) ble saltet, (2 %) ble hengt,

98 96 (5 %) var råstoff i hermetikkindustrien, (31 %) var råstoff i sildemel og fiskemelfabrikkene og (2 %) ble brukt til agn. Til sammenlikning kan nevnes at i folge en del grove beregninger for 10-året ble gjennomsnittlig bare femteparten brukt fersk, og selv dette er nok kanskje høyt regnet. Til denne årgang av»norges Fiskerien er samlet en del oppgaver over mengden av sjøprodukter som er framstilt fabrikkmessig, se tabell 32. I noter til tabellen er kilder oppgitt. Tabellen omfatter årene Det er vekten eiter foredling som er oppgitt i tabellen.

99 Grunntabeller.

100

101 99 Fiske 1943 Tabell I a. Antall fiskere, fiskearbeidere og fiskefarkoster for hvert herred og hver by. Antall fiskere --., Fiskefarkoster "Z" LI) if-:.., ) > - ;-, > Åpne båter.4,...; 0 a).+9, " d (i), cv -4-i y,. (L) 0 0 $_,, 4 0 r..0 0 u/ m/ 5 4), c., z 0 motor motor 1::: Riket i alt E Oslo Østfold fylke Halden Idd.. Berg II Skjeberg Hvaler Borge I Torsnes Fredrikstad Moss I Glemmen 8 I: I Kråkerøy.... I Onsoy Råde Rygge Akershus fylke Drøbak Vestby Son ] As j Frogn io Nesodden II Nordstrand sogn Bærum Asker I 0 6o Oppegård Buskerud fylke Drammen Lier 5 Røyken I 6 Hurum Ioo [5 Vestfolk fylke Tønsberg Horten Holmestrand T Svelvik I Åsgårdstrand Stromm I I - - Skoger Sande Botne Våle Jo To 3 6 Borre 5 i II Stokke I Seal Nøtterøy Tj øme Larvik Sandefjord ii I Sandar

102 Fiske Tabell Ja (forts.). Tjølling.. Stavern... Brunlanes. Telemark fylke. Kragerø.. Brevik.. Langesund 6 Stathelle Sannidal.. Skåtøy.. Bamble.. Eidanger.. Aust-Agder Grimstad.. Tvedestran Arendal. Risør... Søndeled. Lillesand. Flosta Dypvå,g. Holt Stokken. Tromøy. Hisøy... Øyestad. Fjære. Landvik. Eide Vestre Mol Høvåg... lke. I..... Ind Vest-Agder ty lke Kristiansan. d.. Mandal. Tveit... Oddernes Randesund Søgne... Halse og H Sor-Audne Spangereid Mandal.. Antall fiskere,, , 0 4 $.., c,i C.) 4.) ;L;)4,-- C.) 0.,." a.) 4 > V) ''' C) 1-4 (i.) c, > :1, o i cv a) Ioo _ i _ _ , Åpne båter u/ motor Ioo 15 II o o _ II Ioo Fiskefarkoster m/ motor t1.4, ;-, o p I-.,....+9, 4 0 r. v E c: -i TO Ioo L, ca 7,1 Q o C111, lal _ I I I Flekkefjord ' Farsund Lista i8o Herad I Spind I Austad Lyngdal I - 22 Feda I Kvinesdal Hidra Ioo Nes II - Lista

103 101 Fiske 1943 Tabell I a (forts.). 4.) (I) fz..1 a) Antall fiskere a) 4-4 ;- o Fiskefarkoster Åpne båter o 4-, 0 17zi g u/ m/ E motor motor (:) P E E P Rogaland fylke. Sokndal by og herred Eigersund herr. Egersund by. Ogna Varhaug Nærbø Lund Jæren og Dalane i I o 8o I Klepp Sola Madla Randaberg Stavanger Hetland Sandnes Høyland Høle Forsand Strand Mosteroy Rennesøy Finnøy Nedstrand Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland. Jelsa Erfjord Im.sland Sand Sauda Suldal Vikedal Sandeid 15 I I 0 6 I Vats Skjold Tysvær 15 no Bokn 6o Kvitsøy Skudeneshavn Skudenes Åkra Stangaland Kopervik Avaldsnes Utsira Torvastad Haugesund Skåre Nord-Rogaland I to 75 8 I00 125o 8 I io o o 6o 'To o II - 19 I Også eneste erverv.

104 i I, 1 Fiske Tabell I a (forts.). Hordaland fy Varaldsøy Strandebar Kvinnhera Odda. Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal 49 > u) ;-. Q) CL) - i. G:4 a.) Antall fiskere,24 6,.6 4-) (1.) al 4 > c..) ' () 0 a) s. a) > co 4 4-) r--i ---i ') rg (1) Fiskefarkoster f-t Åpne båter w...; o CU Cl) -4-) u/ m/,-, r-1 E 0 a) ca,-.,--,,,, motor motor g: P f:) _ 1?e , I , - I i 9 3i l I ,. -- II I.... _ Ii i I Harda iger i I, ! II 3, II Skhnevik Etne Fjelberg Olen Vikebygd Sveio.. Valestrand Moster.. Bømlo. Bremnes. Stord.. Fitjar.. Tysnes.. Fusa Strand vik Os Samnanger Austevoll Sunnho.dland Fana Sund Fjell Askoy Laksevåg Haus Bruvik. Hosa nger Modalen. Hamre Åsane... Alversund Meland. Herdla... Manger. Hjelme Hordabø Sæbø Lindås Austrheim Masfj orden II i6 18, , II , , l Í o , I , 275, I I I I io ' i6o I, I I, oo I, Too ,. 2 2 I 5 -- ' 3 4, I 1 TO II -, - 1 I i o 3 I, I i IOI ; To' To' 6o I i ' Nordhor lland ,

105 103 Fiske 1943 Bergen Tabell I a (forts.). Sogn og Fiord. hike Luster Hafslo Årdal Lærdal Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik.. Brekke. Gulen Solund Hyllestad Fjaler Gaular Sogne Førde Naustdal Vevring Kinn og Fl Bru Eikefjord Brem.anger Selje Sør-Vågso Nord-Vågs Davik Eid Gloppen Innvik Stryn 413 > u) ;--4 0 a.) r4, > $-4 44 a) Antall fiskere Fiskefarkoster I.-T-1 4) >,4 > I CD c1. 3 Åpne cd a) t". 0..), i båter 44 o c.) -4-,, a) >,- 7". Q) '' > I-1 d 4 ''''. r". u/ m/ 0 1- Z a) -. a) o,- E motor motor _. g.p.., d... _ Fjord ane I I II _ ' _ Sognefj )rden I :ysten i 2 I 7 a), )rø o IT i I io II Ii o I 3 4 II TO I I. - I - More og.romsd ily Ålesund Vanylven Io Syvde o Sande Rovde 6 io Herøy S I Ulstein Hareid Vartdal i Ørsta II Volda Ioo Ioo Ioo Dalsfjord Hjørundfjord 5j

106 Fiske Tabell I a (forts.). "4 cn I, 0 0 i_, w G.) Antall fiskere 1 > 7-1 +J 2 c, 4; 1-, 4 > i-, 4.) ct 0 S. C.),--L-'.,. r'4a) c.., >i-, cl a). t".4,-- 0 i_, 0.) z c, ÅpneÅ båter U / motor Fiskefarkoster IIII motor '), I-, 0 p 44 0 r. o c.) A.i, a, ai cn A Sunnylven Norddal. Stranda. Stordal. Sykkylven Ørskog Skodje.. Borgund Giske Vigra Vatne Haram.. Sunnm, Molde Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen \Teo y Eresfj. og V Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukr Sør- Aukra Sandøy Hustad Bud Rom,sd Kristiansu Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Ore Straumsne Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Åsskard Surnadal Aure Stemshaug Valsøyfjor Halsa Tustna Edøy Brattvær Hopen Nordm I , , i II i -0 i 1 io i II 4 2 -, II o I Ioo o o Ioo re , I Poo I 4 2 II istdal I I I o I id i, Io o i, 6o i8 6 I II i To I i6o o ire.. I 799 I 115 I I '

107 , 105 Fiske 1943 Tabell I a (forts.). 4.) CL) 0 W a.) Antall fiskere a) t-, 0 ca 7I a,, -ū')...r: > ') C I. ad,(1), 4:1 " Ç--"14. Fiskefarkoster Åpne båt,.,/..._ motor m/ motor ;-, 0 p 1..T7;4; f.- o p. 5 4 A. I E,-. c a,.- cn p Sør-TY011de Agdenes Sør-Frøy Nord-Fr Hitra Kvenvær Fillan 'ag lylke o EL iya I Sandstad o Heim Hemne II 13 4 Snillfjord I Vinje FrøyaSkeia io Orland Osen. Roan Stoksun Åfjord jøssund Nes Bjugn Stjørna Fose Rissa Lensvik Stadsby Trondhe Børsa. Geitastr Buvik Byneset Strinda Malvik Orkange Ytre Tron o 387 Ioo IoI II o o6i I I - 5 -d I I,nd o 3 I _ _ _ - 3 Aheimsfj Nord-Tron (elag fyl : by I _ Levange Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvoll Sparbu Steinkjei _ I Io an

108 Fiske Tabell I a (forts.). rn ci) 0.0 g I) Antall fiskere > ;- o a) -4-) d Åpne båter u/ m/ motor motor Fiskefarkoster Egge Beitstad. Malm... Ogndal Indre Trondh.fjord io Namsos Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nan-Wad. I Ioo 25 JO Ioo o I Ioo i Nordland fylke. Bindal Somna Brønnøy Brønnøysund Vega Velfjord Vevelstad Tjøtta Mosjøen Vefsn Drevja Alstahaug Stamnes Leirfjord Heroy Nordvik Sør-Helgeland- Bodø Gildeskål Beiarn Bodin I I I Ioo i8o I Korgen 200 Donnes Nesna Hemnes Mo Sør-Rana TOO Nord-Rana Lurøy Træna o Rødøy I0 Meløy Elsfjord Nord-Helgeland I Ioo ; 16 Ioo 103! 20 33i ! ;

109 , Fiske 1943 Tabell Ia (forts,). Skjerstad Fauske.. Saltdal. Sørfold Nordfold.. Kjerringøy. Salten Folla _ Antall fiskere,--7.. Fiskefarkoster $-, > 7' 41 -z tt4 -f2 ' cu r,s4 0 CD i''. 4 > ;... A pne båter b $.4...; 0-4., 9? (1) 1-4,.. 0 CD ' 4 > (.4 Q.) Pc),. S-1 ^4 '''..c,,...i 0 $.4 > 0 t_, > I. 71 II/ m/ 0 o a) A co ci.) :.-.2, motor motor p A P i CI. '4 c", 8o io II II TO Narvik..., il i8 II Leiranger , Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes , Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Steigen( foten ' , o TOO n , Iols , , 321 TO ' ' 42 8 'IS , Lofoten o I 016 I Svolvwr Vågan Gimsøy Borge sog Valberg so Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst, 2 Hadsel I TOO ; , Bo I , Øksnes TOO Langenes Ioo 100 'To Sortland Dverberg Bjørnskin Andenes i6,z len , 702 I 190, 2 1 Vesterå ! 170 I Troms fylke Harstad, II Kvæfjord Ioo Trondenes I Sandtorg I I20 Skånland 40 II() io ' Bjarkøy Ibestad io 44 Gratangen Astafjord o o: Andørj a (:)1, 5 8o Lavangen , Salangen I75",

110 Fiske Tabell I a (forts.)..4 1 g 44. Antall fiskere,. --4 e.) rsn 4 > '-' 0 c.) '7 -, Fiskefarkoster 2 Apne båter $., u / motor nv motor c., 4.,.; OI 48,_ E i gic,, up Dyrøy, Sørreisa., Tranøy o 33 - Berg Torsken +Do o Vågsfjord- ;enja I g Hillesøy Lenvik Målselv. Malangen Balsfjord Tromsoysu Tromso KvaløyMa Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvamange Lynge Kwen i o I o :id io ; 61 2 langen I I o o 86o , I- ngen I I Finnina,rk ty he Alta Talvik Loppa o Hasvik i8o 18o 469 8o Alta- iasvik I Hammerfe it , Sørøysund Ioo Kvalsund Måsøy Sørøysund -Måsøy 8o l Kjelvik o Kistrand Lebesby _ Porsa igerjord I Lakse Gamvik o Berlevåg Tana Tana I Vardø by 343 _ Vardø her red ; Vardø o III Nesseby.. 6o Ioo Vadsø Nord-Varangen Sør-Varan ;er Va ranger I Også eneste erverv.

111 109 Fiske 1943 Tabell I b. Annlegg på land for hvert fiskeristatistikkdistrikt a) cn et Kjøleanlegg 1.4 E E ro -4-) 71 4) til) E v-w. cf) C co,411 a, 89 Hele riket Ost/old Akershus 1 3. Oslo Buskerud 2 5. Vestfold Telemark Aust-Agder Mandal Lista Vest-Agder o. Jæren og Dalane 4 II. Nord-Rogaland Rogaland Hardanger 13. Sunnhordland Nordhordland Hordaland Bergen Sognefjorden 17. Sognekysten 5 2 ' Fjordane I Sogn og Fjordane Sunnmøre Romsdal I Nordmøre II More og Romsdal Frøya-Skeia Fosen I Ytre Trondheimsfjord I Sør-Trøndelag ^ 25. Indre Trondheimsbfjord Nam,dal Nord-Trøndelag Sør-Helgeland Nord-Helgeland.. 5i 6o 229. Salten-Folla 19 I 30. Steigen-Ofoten 16 I1 52 3,. Lofoten I Vesterålen Nordland Vågsfjord-Senja I 34. Kvaløy-Malangen ' Lyngen-Kvænangen Troms Alta-Hasvik Sørøysund-Måsøy I 26 I 38. Porsanger-Laksefjord Tana , Vardø 57 6 i6 I 4 1. Varanger 3-8 I Finnmark I - I årsoppgaven. 2 Tallene er de samme som i årgangen For 1943 er ikke innhentet nye oppgaver

112 Fiske Tabell II. og verdi av ulike... Fiskesort enhet Skagerakkysten Vestlandet More og Romsdal 1. Vintersild (stor- og vårsild) 2. Fetsild 3. Småsild 4. Fjordsild 5. Brisling 6. Skrei 7. Lever av skrei 8. Rogn av skrei 9. Rogn, annen 10. Loddetorsk II. Lever av loddetorsk 12. Lever, annen 13. Banktorsk 14. Fjordtorsk 15. Sei 16. Hyse 17. Lyr 18. Hvitting 19. Lange 20. Blålange 21. Lysing 22. Brosme 23. Laks 24. Sjoaure 25. Al 26. Hummer 27. Reker 28. Krabbe 29. Makrell 30. Pir 31. Makrellstørje 32. Horngjel 33. Kveite 34- Blåkveite 35. Gullflyndre 36. Mareflyndre 37. Piggvar 38. Slettvar 39. Uer 40. Breiflabb 41. Steinbit 42. Pigghå 43. Håbrann 44. Håkjerringlever 45. Brugdelever 46. Brugdekjott 47. Hakj erringkj t 48. Skate 49. Skjell 50. Østers 51. Tang, tørket 52. Lodde 53. Forskjellig I alt 1943 hl hl hl hl» tnr. hl hl, , ,6 567,5 191,0 990,8 931,9 53, 8 16,0 33,1 3,4 57,6 102,9 94 1,4 88, ,9 55,1 22,1 53,6 2,7 27,8 85,9 7, 8 3,4 0,9 13,2 3,2 79,5 143,5 2,4 0,1 38, , I o o8i , ,8 12,181 9, , , ,6 I 551 II, ' , ,5 I , I To I ,9 81 4, 4 695,2 726,3 106,5 3 89, 7 12,7 498,0 207,9 22,7 5 8,5 287,1 133,9 873,2 877,9 207,3 3,7 55, ,5 2,2 21, , oo6 359, I I Ioo II 250 I II , , ,8, I oo ,3 I , ,0 1404, ,4 169,4 50,9 4, ,8 27,6 10, ,8 63,3 5,1 18,5 71,1 84, 3 825,3 1,8 16,1 175,8 2,1 133,2 32,9 1,0 7,0 1 4, 4 16,2 I 281,0 28, ,8 40, 5 376, , ,817 I , I 85o I i6o , ,

113 111 Fiske 1943 fiskesorter på større kyststrøk. Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Nr , ,4 I , , , , , , , , , , 4 902,1 33,1 9,3 223,4 7,1 205,6 196,4 9,0 I,0 1,4 8o,o 253,4 I,0 23,6 72,8 98,3 15,1 o,i 0,6 51,2 3,0 33,3 72,3 4, ,0 7, 8 1, I II , , , ,0 3,3 0,1 461,0 1,5 657,0 42,5 2,7 o,6 22,3 - - T,8 279,8 822,0 268,5 5,6 323,0 3,9 578,6 7,8 31, ,6 22,1 2, Herav melke 7923 hl I , I I I I 237, , ,0 365,0 3,4 298,6 21,0 24,3 4, 9 125,9 64,0 12,0 85,6 185,0 20,0 5, , , , , , I , , , , , , , 6 305,0 2,0 754, I ' ' , , , , , ,7 804,4 052, ,1 49, 7 27, ,4 43,7 135,6 463, 1 I 286, ,6 262,4 72,2 53,6 I 125,5 824,1 975, ,5 5, 8 473,4 46,1 I 581, ,2 351, , 3 72, , , I :2; I II o , ,

114 Fiske Tabell III. og verdi Hele riket Oslo og Akershus Øst- Buskefold rud Tele- Austmark Agder Vestfold Vest- Agder Skrei i000 2 Loddetorsk i000 3 Banktorsk I ,0 26,3 4 Fjordtorsk ,1 115,2 29,4 I ,9 119,6 5 Sei 39917,7! 9,3 63,7 I ,5 9,1 55,2 10,6 6 Lange 981,1 8, ,8 Too() 7 Blålange. I000 8 Brosme... I ,2 1,7 9 Hyse 12,0 1, ,5 322,0 115,6 274,1 357,7 5 22,5 159,8 221,9 moo 10 Hvitting.. i000 ii Fjordsild. i Vintersild.. i Fetsild i000 14Småsild. moo 15 Brisling i Laks I Sjøaure.. i ,6 1947,8 260,4 906,1 1,7 1,2 8,9 6,5 0,4 0,1 18 Makrell 6 615,6 28,2 544,3 2 r ,4 9,3 44 1, 1 19 i Gullflyndre.. i Al i Uer i000 23Hummer... zoo 24 Reker i Forskjellig.. i000 I alt. Too , , , ,3 6 oo8,1 49,7 26, , , , 6 I 052,4 822, , , , , , , , , , ,8 610, ,2 43,7 132,3 I 125,5 810,1 975,2 I 188, I 135,6 37 1,4 473, 4 219,9 463,1 74 1, 0 286, , , , , ,9 2,7 7,7 6,8 34,7 0,8 3,3 49,5 99, 4 94, 6 77,2 232,1 8 37,7 9, 8 17,8 23,6 89,5 0,4 6,5 30,1 191,9 345,6 129,7 106, , ,2. 2,0 2,0 0,I 7,0 5,5 115,0 49, 0 26,0 13,0 5,5 o,6 2,0 4I,I 35,8 0,4-0,I 0, 4 8,o i6,o 12,7 8, 4 214,0 138,1 244, 5 248,1 31,4 25,7 9,0 7, 8 22,3 19,8 116,8 96, ,6 I 152,5 72,4 36,2 9,2 5 8,7 0,7 2,5 I 001,3 7 89, ,5 15, ,6 11,2 46, 9 139,7 255,2 120,4 96, , ,8 146,2 145,9 9,6 7,7 1,3 37,0 29,9 201,4 161,9 86[,I 430,0 78,7 39,3 0,7 2,9 o,6 579, 1 461,3 I ' s 2,9 6,4 10,9 4,0 16,2 147,6 265,4 219,2 215, ,8 I 791,7 6,o 6,0 289,3 290,0 58,4 49,4 3, 9 3,0 4 1, 3 24,2 86,3 65,o 515,8 225,9 455,0 64;2 3,1 17,0 0,4 I 306,1 009,7 0,6 1,0 1,6 2,7 11,2 19,5 22,7 90, ,2 219,6 182, , ,5 5,0 3,5 240,1 203,1 394,9 254, 4 28,7 17,6 0,1 76,7 59,1 70,9 4 6,3 922,5 444, , ; 6 i6,i 113,9 3, ,8 1732,6 2,1 3,8 3,2 4,6 26 4,4 0,4 0,4 57,6 231,0 284,2 511,5 983,3 704, ,6 5 01

115 113 Fiske 1943 av ulike fiskesorter fylkesvis. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Troms Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Rogaland Hordaland Nordland Finnmark 306, ,3 i 854,8 728, ,1 178,3 I 758,8 I 039,8 415, , ,0 ii,8 3, 0389,5 850, 041, ,1 20,0 7,6 1,5 231,2 523,0 24,1 I 018,4 620,8 304,4 160, ,9 I 429,1 024, ,4 358, ,8 873,8 809,9 557,3 i 626,0 I 157,7 863,3 793, , , 2 413, ,0 527,1 408,9 338,1 I 939, 0i 159,4 150,8 I 742,5 38, 078,6 273, ,8 147,3 76,1 461,0 20,4 37, 0163,7 I 695,4 75,6 37,6 145,7 1,2 1,5 8,o 3,5 27,6 6,8 0,7 3,3 2,1 16,4 3, 0 o,6 38,3 93,4 366, ,8 146,7 58,9 657,0 18,6 43,8 177, ,7 25,8 193,1 421,8 92,9 18 I 169,4 753,5 148,6I 238, 0 267,8 59,5 104,7 717,2 415,5 87,7 403,3 99,3 5,2 2,0 4,6 6,7 2,60,1 49,2 2,1 o,8 1,8 2,7 1, , , ,0 11,390, ,9 II 151, , ,2-497,01009,14 050, ,01463,6918,4 101, 0203,4 83 0, ,3533,1 241,6 46,8 5,900,166o,6 6485,37 877, ,2 I 154,2 I 301,0 I 246,51514,0825, , ,1 204, ,1 1519, ,3 82,8 - o, ,4 I 552, , , ,5 i 812,8 I 237,5 376, , 1 766, ,0 797,6 3,4 I,o 298,6 83,9 365,0 127, , , , ,6 I 664, , ,3 108,5 3 31,5 410, , , , ,0 8 44, 1 4,7 84, 0 9 i16,8 - To II 12 13, , ,2 14 I 703, ,5 23,4 62,4 122,1 63,3 142,3 54,1 21,0 46, ,3 386,6 712,5 370,0 737,5 329,9 188,6 83,5 168,9 2, ,1 5,1 5,4 3,6 2,7 17 8,5 24,3-39,6 15,5 15,3 9,8 7,8 747,3 81,0 14,8 34,8 1,8 i,o ,2 69,7 12,0 3 1,8 279,8 11,6 1-34,1 175,8 31,2 41,6 125,9 412, ,5 19,2 61,5 289,7 57,9 79,9 442,9 203,2 631,5 28,3 4,1 46,0 133,2 51,5 46,8 268,5 6648; ; , 85,5 63,9 173,8 67,6 60,9 316,3 1 35,3 12,9 18,5 i,o ,3 83, 037,1 49,2 2,2 0,10,9 2,7 7, 029,8 21,4 323,0 85,6 2,0 22 0,1 o,6 1,7 4,7 16,7 11,9 141,4 40,9 o,6 171,8 75,5 39,8 71,1 0,7 0, ,5 283,5 138,4 245,9 2,01,1 1,8 99,2 19,0 15,7 84,3 68,6 11,4 22,3 24, ,7 31,8 23, ,9 19,8 39,7 40,8 I 162,1 I 253,02402,6 4241,5I 295:4 153, ,1I 954, ,6 25 I 586,6 682,3 698,41591,7656, ,9 675,7I 449, , ,8 38,879,3 43,030,7 19,148,18097, , ,I 70,678, , ,7 12,09968, , ,1 2917, , , ,6

116 Fiske Riket i alt.. Oslo Ostiold fylke Berg Skjeberg. Hvaler. Borge Torsnes. Fredrikstad Moss Onsøy. Råde Rygge Akershus I. Drøbak.... Vestby.. Son As Frogn Nesodden. Nordstr. Oppegård.. Bærum. Asker Buskerud f. Drammen.. Lier. Røyken Hurum , , ,4 228,2 198,4 I 411,4 8,9 2,9 561,0 128,0 786,7 256,9 319,0 1118,1 148,1 8,9 211,6 8,8 8,o 94, 2 277,3 42,7 157,9 160,6 214,0 I,0 0,4 139,9 72, o Bamble.... Eidanger.. Aust-Agd. I. Grimstad Tvedestr. Arendal. Risør Søndeled Lillesand Flosta Dypvåg. Holt Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Fjære Eide V Moland Høvåg.... Vest-Aga?. f. Kristiansand Mandal... Tveit Oddernes Randesund Søgne Halse og arkmark S.-Audnedal Spangereid Mandal Tabell IV a. Samlet mengde og verdi 172,3 91, ,6 288,8 16,2 626,3 643,1 3,7 220,8 81,7 299,8 15,8 80,9 164,8 160,7' 19,3 90,0 96,0 118,2 215, ,6 748,9 256,8 1,8 657,8 427,3 590,6 5o,6 53,9 146, Stavanger.. Hetland.... Sandnes Høyland. Høle Forsand... Strand Mosterøy Rennesøy Finnøy Nedstrand Sjernarøy Fister Ardal Hjelmeland Jelsa Erfjord Im.sland Sand vsaiku eddaa; o 6 Suldal... Sandeid.. Vats Skjold Tysvær. Bokn Kvitsøy Skudenesh. 38, Skudenes. Åkra Stangaland Kopervik. Avaldsnes Utsira Torvasta.d Haugesund Skåre N.-Rogaland 2 934, 1 Vest/old f , Tønsberg 166, Flekkefjord 03_, Horten.. 183, Farsund 285, Holm,estr. 90, Lista 394, Svelvik Herad 4, Åsgårdstr.. 5, Spin.d 54, Strømm. 2,1 854 Austad... 85,4 Ioo 952 Skoger.. 1, Lyngdal Sande 24, Feda 35, Botne Kvinesdal. 25, Våle 7, Hidra Borre 3, Nes , Stokke 20, Lista 7 075, Sem Nøtterøy. 241, Rogaland f , Tjønre. 664, Sokndal by Larvik. 37, og herred , Sandefjord 198, Eigersund h ,3 12, Sandar Egersund by 44 1, Tjølling.. 67, Ogna 510,6 267 III Stavern , Varhaug.. 10, Brunlanes , Nærbø... 35, Jæren og Vikebygd Telemark f. 2294, ,1 9. Kragerø.... Dalane , Brevik. 9,9 II 493 Klepp.. 10, Langesund. 064, Sola 236, Sannidal.. II Madla , Skåtøy , Randaberg Hordaland Varaldsøy. Strandeb... Kvinnherad Ullensvang Kinsarvik.. Eidfjord.. Ulvik Granvin... Kvam Jondal... Hardanger Skånevik. Etne Fjelberg. Ølen Sveio Valestrand Moster.... Bømlo.... Bremnes. 782,8 98,2 31,8 30,7 507,2 729,0 261,2 43,1 28,2 23, , , ,7 140,9 70,6 22,5 5,7 0,6 33,3 37,9 227,4 852, , ,4 320, ,7 355,9 41,0 56, ,6 602, ,6 503, , , ,1 9 8,5 88, ,3 265,1 130,6 498,6 29,5 118,8 424, ,9 056,9 133,1 64,5 99,2 338,0 449, 0 420, , , ,6 Verd io II o o I '53943" , o o

117 115 Fiske 1943 i de enkelte byer og herreder. Stord Fitjar Tysnes. Fusa Strandvik Os.. Samnanger Austevoll. Sunnhordl. Fana Sund Fjell Askøy Laksevåg. Haus Bruvik... Hosanger. Modalen... Hamre.. Asane.. Alversund. Meland Herdla.... Manger.... Hjelme.... Hordabø. Sæbø Lindås. Austrheim, Masfjorden Nordhordl. Bergen.... Sogn og Fjordane fylke Luster. Ardal Lærdal... Sogndal.. Aurland Leikanger. Balestrand Vik Kyrkjebø. Lavik Brekke... Sognefj. Gulen Solund. Hyllestad Askvoll. Fjaler Gaular... Sognekysten Ford e Naustdal. Vevring. Kinn Flom Bru. Eikefjord. 208, Bremanger ,1 I Bremsnes , I 129, Selje 2 051, Kornstad.. 702, , Sør-Vågsøy 2516, Eide 52, N.-Vågsøy. 159, Frei 211,4 60 oo8 362, Davik , Gjemnes.. 48, , o Eid 181, Øre 151, ,2 99 o8o Gloppen. 28, Straumsnes 406, , Innvik , Tingvoll ,9 233, , Stryn 3,4 8,284 Øksendal.. 2, Fjordane ,4 4 Alvundeid.. 83, , Sunndal.... 3, , More 0, Stangvik 122, Romsdal I , Askard III , Ålesund.... Surnada l i , _ 642 Vanylven Aure '. 779, o, Svvde Stemshaug 185,o , Sande Valsøyford j 924,0 457, Rovde Halsa 117, , Herøy S. Tustna 30, ' o ,2 26u --, ,4 27_ , o, ,2 12u ,3 I , II 908, , , Ulsteiṇ -r T ,1 iio 656 Edøy...are., ;,-1 Brattvær.... 5o3, , Vartdal.... ow Hopen.... 5,4 5,050 43, Orsta. 8o,1 29,064 Nordmøre 5153,4 1 24o 281 Volda 91,4 32,166 Uoppgitt 1 74, Dalsfjord.. 2,5 I 250 herredsvis 7705, Hjørundfj. 294, More og 189, Sunnylven. 37,9 8,561 Romsdal. 3, 0 ---:- I , Norddal ,5 1 5, , Stranda. 1, S.-Trondel. / , , Stordal... 62, Agdenes , , Sykkylven. 41, Sør-Frøya.. 715, , Orskog , Nord-Frøya 3 209, Ioo 14, Skodje , Hitra 836, Borgund ,9 339,804 Kvenvær 367, Giske 110,1 25,314 Fillan 851, , Vigra 131, Sandstad.. 209, , Vatne 315, Heim 176, , Haram , Hemne , Sunnmøre , Snillfjord.. 7, , Vinje , Molde , o Frøya-Skeia 145, Tresfjord 122, ,o Vestnes.. 139, Orland , , Voll 242, Osen 924, , Eid 20, Roan 2 167, , , ,8 23 Soo Grytten. 571,8 109,900 Stoksund , , Hen , Aijord , Veøy 284, Jøssund , ''I' Eresfjord og Nes 423, , Vistdal.. 406, Bjugn 1593, , Nesset Stjørna , , Bolsøy , Fosen 11792, , Fræna. 614, , Nord-Aukra 502, Rissa. 62, , Sør-Aukra. 336, ,, Q Lensvik 5,8 II 678 Sandøy ,3 3,J7 Q 3 go Stadsbygd. 8, , Hustad , Trondheim. 143, , Bud 234, Børsa 1, , Geitastrand 0, Romsdal 5 366, , Buvik ,7 705,455 Kr.sund , Byneset , Kvernes. 58,3 II 205 Strinda , , Grip 666, Malvik ,

118 Fiske Y.Trondh.fj. Uoppgitt herredsvis S.-Trøndelag 275,9 190, Dønnes Nesna Hemnes... Mo Sør-Rana Korgen.... 0, Gratangen N.-Trondel.f , Nord-Rana 2 013,7 Levanger by 220, Lurøy. 625, Astafjord. Skatval. 3, Træna 1,6 844, Andørja. Stjørdal. 443 Rødøy 649, Lavangen Leksvik. 59, Meloy. 259, Salangen Frosta. 54, N.Helgel 109, ,1 I Dyrøy Skogn Sorreisa. Frol 9, Bodo 704, Tranøy... Verdal 259, Gildeskål 10, , Berg Ytterøy Beiarn 2,I 890 Torsken.. Mosvik.. 207, Bodin 62,1 Verran.. 12, Vågsfjord Skjerstad 26, Inderøy. 38,0 Senja , Fauske.. 15, Rora , Saltdal.. 118, Hillesøy , ,021 Sandvollan 7, Sørfold.. 11, , Lenvik ,7 Sparbu. Nordfold 235,7 Målselv Steinkjer 8, Kjerringøy 36, Malangen. 835, Egge 23, Balsfjord Beitstad Salten-Folla , Tromsøys ,4 I Malm 11, Narvik , Tromso , I. Trondh fj , Leiranger 907, Kvaløy- Steigen ,9 Namsos.. 6, Malangen , Hamarøy. 511, Vem,un.dvik 2 151, Tysfjord. 536,7 III 261 Lyngen , Klinga , Ankenes. 226, Kåfjord. 507, Fosnes.. 77, Evenes , , Storfjord 2 218, Otterøy... Ballangen.. 41, Ullsfjord. 641, Flatanger 625, Lødingen. I 789,4 Karlsøy. 771, Nærøy. 161, Tjeldsund.. 317, ii 9, Helgøy.. I 398, Vikna. Skjervøy 2 789,2 Leka 599, Steigen Nordreisa. Gravvik.. 80, Ofoten 7 957, Kvænangen , Kolvereid 467, Lyngen- Foldereid 3,1 723 Kvænangen , Nam,dal , Uoppgitt Uoppgitt herredsvis herredsvis Troms , N.-Trøndel. 23, Svolvær. Vågan Gimsøy. Borge sogn. Valberg sogn Buksnes. Hol Flakstad Moskenes Nordland f , Bindal , Værø Somna ,5 514 y 971. Brønnøy.. 612, Brønnøys. 123, Vega 793, Velfjord... 14, Vevelstad. 87,3 52 IOI Tjøtta 214, Mosjøen 6,o o Vefsn 44, 1 Drevja 1,5 Alstahaug. 722, Stamnes.. 23, Leirfjord 69, Herøy , Nordvik.. 187,6 8o 081 Sør-Helgel , Rost Lofoten Hadsel.. Bo Øksnes Langenes Sortland. Dverberg. Bjørnskinn Andenes.. Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland Tabell IV a Samlet mengde og verdi 473,8 330,4 22,5 10,0 61, , , ,4 785, , , , ,o 4 064,5 800, , , , , ,1 246,5 228, , , , II I , Troms fylke Harstad... Kvæfjord. Trondenes Bjarkøy Ibestad... Finnmark f. Alta Talvik Loppa- Oksfj ord Hasvik.... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund.. Måsoy. Sørøysund- Måsøy ,1 705,3 3 89, ,4 1-7, , 4 96,9 3 8,4 152,2 3,2 I 092,0 158,5 18,4 I 823, , , , , , , ,7 906, , , , , , o

119 i de enkelte byer og herreder. Forts.). 117 Fiske 1943 Nesseby. Kjelvik , 7 I Gamvik. 1618, Kistrand. 400, Berlevdg. 852, Vadsø Lebesby og Tana 579,9 6o6 449 N.-Varanger Kj øllefj ,9 I Tana 4 051, S.-Varanger Porsanger- Varanger Laksefj , Vardø by , Uoppgitt Vardø herr , herredsvis Vardø 5 125, Finnmark 39 1,7 I 502,8 507,5 428, ,0 I 908, oso Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte byer og herreder. Vintersild i alt Aust-Agd. f. Hisøy Fjære Eide V. Moland Høvåg.... Rogaland f. Sokndal by og herred Eigersund h. Ogna.1-wren og Dalane.. hl I Vest-Agd Mosterøy Oddernes II 288 Sund Rennesøy. 423 Randesund Fjell Finnøy '43' Søgne Herdla Nedstrand I Halse og Hjelme Sjernarøy Harkmark Austrheim Fister 149 S.-Audnedal Nordhordl Mandal Lista Hidra Nes II Lista g 8 77 II Hordaland f Sv6io Valestrand Moster... Bømlo. Bremnes Dalane) Fitjar Sola Austevoll Hetland Forsand... Sunnhordl Sogn Flordane I Gulen Solund... Askvoll Sognekysten Kinn Bremanger Selje..... hl Ioo I Fetsild i alt Rogaland f. Egersund ( Jæren og Hjelmeland jelsa Vikedal... Skjold Tysvær Bokn Kvitsøy. Skudenes. Åkra, Avaldsnes Torvastad hl Ioo Skåre Davik. 4 8o5 I N -Rogaland Fjordane Hordaland f Nedstrand More og Sveio Tysvær Romsdal f Valestrand Bokn Vanylven Bømlo Kvitsøy Sande Bremnes. I Skudenes Herøy Fitjar Avaldsnes Giske Tysnes Utsira Vigra 550 II 195 Austevoll Torvastad Sunnmøre Sunnhordl Skåre Sandøy Sund N.-Rogaland 768 Ioo (Romsdal) Fjell I Verd

120 Fiske hl I (no I Vigra Kolvereid I Lyngen Vatne. i6o Foldereid KA,fj ord o I Askøy Bremsnes Dønnes Hamre Kornstad. Io 373 Nesna o88 Herdla Frei Hemnes Hjelme.... I Gjemnes, Sør-Rana Austrheim Øre Nord-Rana Lindås I Straumsnes Lurøy Ma sfjorden Tingvoll Rødøy _Nordhordl Surnadal Meløy o Aure N.-Helgel Sogn og Fjordane /. Brekke (Sognefj.) Gulen Solund... Hyllestad. Askvoll. Sognekysten Vevring. Kinn Bru. Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøv Davik.. Fjordane More og Romsdal f. Vanylven. Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Volda Hjorundfj Norddal.. Stordal.... Sykkylven Ørskog.. Skodje.... Borgund.. Giske.. Haram. Sunnmøre Tresfjord Voll Veøy Bolsoy Fræna. N_.rd-Aukra Sør-Aukra Sandøy. Bud Romsdal io Ioo In Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Valsøyfj ord Tustna.... Nordmøre S.-Trondel,f. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra.. Kvenvær. Fillan Sandstad. Heim. Vinje Frøya-Skeia Orland.. Åfjord... Nes Bjugn Stjørna.... Fosen Stadsbygd Trondheim Y.Trondh.fj. N.-TY011del.f. Levanger.. Leksvik Frosta Verdal. Mosvik. Malm,.... I. Trondh.fj. Vemundvik Fosnes.... Otterøy Nærøy... Vikna, Leka Namdal Nordland I, Sørana... Brønnøy Vega Tjøtta.. Vefsn,.... Alstahaug Leirfjord.. Herøy.... Nordvik S,-Helgeland hl I II I i Io II o oo I I I Gildeskål Bodin.. Sørfold.. Nordfold Salten-Folla Tysfjord,.. Andenes Steig,-Ofot, Vågan... Borge Lofoten Hadsel. Bø Sortland. Bjørnskinn Vesterålen hl '739' i8o I Troms fylke Harstad Kvæfjord Trondenes Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Dyrøy Sørreisa, 7 75 Berg 331 II 924 Torsken, Vågsf.-Senja Hillesøy Malangen Tromsøys,, Kvaløy- Malangen Ullsfjord. Karlsøy. Skjervøy.. Nordreisa.. Kvænangen Lyngen- Kvænangen io6 933 I Finnmark f, Alta Talvik

121 produkt i de enkelte byer og herreder. Loppa... Hasvik.... Alta-Hasvik Sørøysund (Sørøysund- Måsøy) Tana (Tana) S,-Varanger (Varanger) Småsild i alt Rogaland I, Hetland... Hole Forsand... Strand.. Nedstrand Sandeid Skjold.... Tysvær. N, Rogaland Hordaland /, Kvinnherad (Hardanger) Fjelberg Valestrand Moster.... Bømlo.... Bremnes,. Fitjar Tysnes.. Fusa... Strandvik. Os Samnanger Austevoll. Sunnhordl, Fana Sund Fjell Askøy,... Laksevåg. Bruvik.... hl I I 200 I I II I io 642 I Sogn og Fjordane fylke Lærdal.... Sogndal Aurland.... Leikanger. Vik Kyrkjebø. Brekke Sognefjord, Gulen Solund... Hyllestad. Askvoll... Fjaler,... Gaular... Sognekysten Førde Naustdal. Vevring Kinn. Bru... Eikefj ord. Bremanger Selje Sør-Vågsøy Davik Eid Gloppen,.. Fjordane More og Romsdal Vanylven.. Syvde.... Sande Herøy.. Ulstein.. Ørsta.. Volda.... Sunnylven Nord -dal.... Stordal.... Sykkylven, Skodje Fiske 1943 hl I I ii 6o II I I I I ioi I 365 I Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy.... Romsdal Kvernes Bremsnes. Kornstad. Eide..... Frei Gj emnes. Ore Straumsnes Tingvoll Alvundeid.. Stangvik.. Åsskard Surnadal. Aure Stemshaug Valsøyfjord Tustna... Edøy Nordmøre S,-Trondel,f, Agdenes.. Sør-Frøya, Heim,.. Hemne. Vinje,.... Frøya-Skeia Orland... Roan Stoksund. Åfjord.. Tossund Nes Bjugn.. Stjørna Fosen Rissa (Ytre Trondh,f,) hl I I I II I o I Borgun.d, I Hosanger.. Giske 502, II 205 N,-TrØndel,I, Modalen,.. Vigra I 518 Levanger by I Hamre.... Vatne.. I Frosta Åsane Haram Skogn Alversund 901 Sunnmøre Verdal Ytterøy Meland ' Tresfjord. I Mosvik.... Herdla I Vestnes Inderøy Manger Voll Beitstad Hjelme Grytten Malm Hordabø, Hen Sæbø 170 I,Trondh,fj, Veøy Lindås... 4 III 8o 425 Eresfj ord os Vemundvik Austrheim Vistdal Klinga.... I Masfj orden I 88o Nesset Fosnes Nordhordl, (1, Bolsay Otterøy, I

122 Fiske hl 986 Flatanger Nærøy Vikna Kolvereid Narn.dal Nordland /, I Bindal Som.na Brønnøy Vega Vefsn, Alstahaug Leirfj ord Herøy Nordvik Sør-Helgel, I Nesna Sør-Rana Nord-Rana Lurøy Træna I Rødøy... MI Meløy,... N,Helgeland Bodo Gildeskål Skjerstad Saltdal o Nordfold Salten-Folla Narvik... 86o Leiranger. 135i 698 Tysfjord. 4 o Ankenes Steigen-Ofot Svolvær, Vågan, Buksnes Moskenes Lofoten Dyrøy.. Sørreisa Berg Torsken,. Vågsfj ord- Senja Hillesøy... Malangen. Tromsøys, Tromso... Kvaløy- Malangen Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Lyngen.... Kåfjord Storfjord.. Ullsfjord.. Helgøy.... Skjervøy.. Nordreisa.. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Finnmark f, Alta Talvik... Loppa-Øksf, Hasvik.... Alta-Hasvik Sørøysund Kvalsund. Sørøysund- Måsøy Lebesby og Kjøllefj, (Porsanger- Laksefj,) Tana (Tana) Fjordsild i alt Oslo Hadsel Bø Østfold fylke Berg Øksnes Sortland Borge Bj ørnskinn Fredrikstad Andenes.. Moss I Onsøy Vesterålen Råde.. Rygge hl i8o o6o o I Buskerud f, Røyken Hurum.... Vestfold I, Tønsberg.. Horten.... Holmestr,.. Asgårdstr,. Sande Våle Stokke... Nøtterøy.. Tjøme,.... Larvik.... Sandefjord Sandar. Tj offing Stavern Brunlanes Telemark I, Kragerø.... Brevik... Langesund San.nidai Skåtøy Bamble.... Eidanger Aust-Agd, /, Grimstad. Tvedestrand Arendal Risør Lillesand. Flosta... Dypvåg Holt Stokken... Hisøy V, Moland Høvåg.... Vest-Agd, f, Kristiansand Mandal... Tveit Søgne Spangereid Mandal hl I i8o Ioo Ioo o I Troms fylke Harstad....i 466 Akershus/, Flekkefjord Kvæfjord Drobak.... I o Farsund., Trondenes Vestby Spind Bjarkoy... on, 750 Austad 25 I Ibestad.... Ås 5o Feda ISO Nesodden Gratangen Kvinesdal. 15o Astafjord Nordstrand ow Hidra Too Andørja Bærum Nes 800 8i 000 Lavangen..i Asker, Lista o Too I I o 347 i

123 121 Fiske 1943 produkt i de enkelte byer og herreder. Brisling i alt 9slo 9st/old fylke Berg Skjeberg. Fivaler... Fredrikstad \loss Dnsøy Råde Rygge Uuskerud, Røyken skjepper o Forsand. Strand... Nedstrand. Årdal,... Hjelmeland Jelsa Erfj ord... Vikedal. Skjold... N,-Rogaland Skånevik Etne Fjelberg Olen Vikebygd. Sveio Valestrand skjepper I Too T o 986 Os Samnanger Austevoll. Sunnhordl, Fana Fjell Bruvik... Hosanger Manger... Austrheim Nordhordl, Gulen (Sognekyst,) skjepper I II o Hordaland f, Varaldsøy Strandebarm 4 oi o Sogn og Kvinnherad Fjordane, kershus f, Ullensvang 667 ion, Luster Kinsarvik Ardal I I Frogn, Eidfjord, Lærdal 100 Nesodden IJivik, Sogndal Nordstrand To6 184 Granvin... I Aurland Dppegård Kvam Leikanger Bærum Jondal Balestrand I Asker Hardanger io6 194 Sognefj, Hurum, Eikefjord I Davik Vest/old f, Eid N-øtterøy ,90 I 843 Gloppen,. 86o Innvik Telemark f, Moster Stryn, Skåtøy Bremnes, I Fjordane Eidanger. To8 o8o Stord, Fitjar '?ogaland /, Tysnes N Hetland I Fusa II Inderøy Elole Strandvik (I,Trondh,fj, Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder ;krei i alt Herav rund fisk ī'ogn og Fjord. fylke \.skvoll (Sognek.) /evring finn og Flom 3remanger ;elj e ;ør-vågsøy -ord-vågsøy. Davik ,3 43, 8 306,9 11,0 11,0 6,o 123,6 55,3 55,0 30,0 15, i8 000 hl hl hl i o JO400 Fjordane 295, Herav 43,8 rund skrei. en av biproduktene blir for dette kvantums n.ende inkludert i de anforte med vedkom-

124 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder hl hl hl _More og Romsdal I. 2548, Ålesund 728, o Vanylven 4, Sande 39, Herøy 124, Ulstein 69, Ørskog 18,9 II I Borgund 315, Haram 69, I Sunnmøre 1 369, o Vestnes 52, Fræna 23, Nord-Aukra 22, I 560 II Sandøy 71, Hustad 66, I Bud 26, Romsdal 262, Kristiansund , Grip 108, Bremsnes 127, Kornstad 67, I I 900 Tustna 41, I I I 3 00 Edøy 21, Brattvær 231, Hopen ,1 108 o6o Nordmøre 916, I Sor-Trondelag fylke 1854, Sør-Frøya 230, Nord-Frøya 1148, Hitra 214, Kvenvær 68, Frøya-Skeia 1662, Osen 103, I Roan 67, I Stoksund 21, Fosen 192, Nord-Trøndelag f. 728, Verran (I. Tr.h.fj.) 10, Flatanger 186, Nærøy Vikna 338, o Leka 148, Ioo Gravvik 20, Namdal 718, Nordland fylke , Vega 189, o o o Herøy 67, Sør-Helgeland 256, Dønnes 10, Soo Lurøy 20, Træna 88, Rødøy 8o,o o Nord-Helgeland 198,o

125 produkt i de enkelte byer og herreder. 123 Fiske 1943 Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder Bodin.... Sørfold Nordfold Kjerringøy Salten-Folla Leiranger Steigen Hamarøy.. Lødingen Steigen-Ofoten Svolvær Vågan Gimsøy Borge Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Rost Lofoten Bo Øksnes Langenes Dverberg Andenes Vesterålen 1,2 46, 5 140,0 16,0 203,7 208,6 230,0 328,0 521, , , ,0 579,0 802, , , , 0 7 oi6,o 3 220,0 358, , ,0 I 772, ,9 6o,o 306, , II() ][ o hl I 117 I I 325 I I Ioo hl , I hi I 950 no III Troms fylke Bjarkøy Berg Torsken Vågsfjord-Senja Hillesøy Tromsøysund... Tromso Kvaløy-Malang. Karlsøy Helgøy Skjervøy Lyngen-Kvmnang 5 055,5 80,9 590,0 148,2 I 819,1 720,7 241,5 302, , , , , , o6o o o6o o I o Finnmark fylke. Alta Talvik Loppa-Øksfjord Hasvik Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund Kvalsund Måsøy Sørøysund-Måsøy 5 016,6 10,0 491,1 45 2,1 133, ,2 194,0 180,1 71,1 559, 0 I 004, Rogn til hjemmeforbruk også medtatt I , II I o

126 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Sløyd fisk Lever Rogn Melke Hoder Kjelvik Kistrand Lebesby og Kjollef. Porsang.-Laksefj. 912,8 42,8 53 2,3 I 487, hl 65o hl SO kr, hl Gamvik Berlevåg Tana Tana' Vardø by Vardø herred... Vardø 108,6 32,3 30 o 170,9 27,5 167,4 194, I I0 I Nesseby Vadsø Nord-Varanger Sør-Varanger.... Varanger 11,3 2 37,1 3,6 72, I Sløyd fisk Lever Hoder hl Loddetorsk i alt 6 654, Finnmark tylke 6 654, Alta 6,o Talvik 283, Loppa-Øksfjord 225, Hasvik 486, i8o Alta-Hasvik I 002, IS Hammerfest Sørøysund 96, II Kvalsund 58, Måsøy Sørøysund-Måsøy 705, Kjelvik 404,0 116 iio Kistrand, 93, Lebesby og Kjøllefjord 534, II Porsanger-Laksefjord 1031, Gamvik 385, Berlevåg 236, I 001 Tana 6o,o Tana 682, Vardø by 522, Vardø herred I 336, I 570 Vardø 1859,0 539 o Nesseby 334, o - Vadsø, Nord-Varanger 266, I 054 Sør-Varanger 213, o - Varanger 1 374, T

127 produkt i de enkelte byer og herred er. Torskerogn i alt I Fiske Troms fylke Hordaland Bjarkøy... I5 600 Sund More og (Vågsfj ord- Romsdal Senja) Sogn og Herøy 39 I 560 Hillesøy Fjordane Ulstein (Kvaløy- Bremanger Ioo Volda Malangen) Vatne 8o Sør-Vågsøy Skj ervøy N -Vågsøy.. 30 I 800 Haram Kvænangen Fjordane Sunnmøre I Lyngen- Kvænangen Fræna.... I0 400 More og 965 Nord-Aukra 17 68o Romsdal f Sandøy Annen rogn Sande Hustad o i alt Herøy Bud Ulstein Vest-Agder f 1 40 Volda Romsdal Spangereid 40 Vatne 360 Aure Edøy Brattvær Hopen.. Nordmøre S -Trondel Hitra Kvenvær.. Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund. Fosen N -Trondel f Flatanger.. Nærøy... Vikna.. Leka Nam,dal Nordland f Brønnøy.. Herøy.... Nordvik.. S -Helgeland Dønnes.... (N -Helgel ) Bodø (Salten- Folla) Leiranger (Steigen- Ofoten) Røst (Lofoten) Oksnes... Lan genes Andenes.. Vesterålen 10 Ioo I I I o 370 More og Romsdal Alesund. Herøy Vatne Haram. Sunnmøre Fræna... Nord-Aukra Sandøy.... Romsdal S -Trondel f Sør-Frøya Nord-Frøya Frøya-Skeia Uoppgitt herredsvis Sør-Trøndel Nordland f Langenes.. Bjørnskinn Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland.. Finnmark f Måsøy.... (Soroysund- Måsoy) Gamvik.. (Tana) Uoppgitt herredsvis Finnmark.. hl I Rogaland f10 Stavanger.. To I II Torskelever i alt Haram... Sunnmøre Fræna... N -Aukra. Sandøy... Hustad... Bud Romsdal Kr.sund Grip Aure Edøy Brattvær Hopen. Nordmøre S -Trondel /. Sør-Frøya -Frøya Hitra... Kvenvær. Frøya-Skeia jossund (Fosen) Rissa Trondheim Y. Trondh.f. N -Trondel Flatanger. 43 Vikna.. Leka Namdal Nordland I Brønnøy. Brønnøys. Al staha-ug. Herøy... Nord-vik S -Helgeland hl o i i o I I I

128 Fiske Lurøy.. Træna.. Rødesv... N.-Helgel Bodø Gildeskål. Salten-Folla Leiranger. Lødingen. Tjeldsund Steigen- Ofoten hl 6o II Vardø by Vardø herr Vardø I Vadsø.... S.-Varanger Varanger Seilever i alt Hordaland Sund (Nordliordl.) Borge Sogn og Værøy Fjordane I Askvoll Rost Lofoten o Hadsel.. Øksnes.... Langenes.. Sortland.. Dverberg.. Bj ørnskinn Andenes.. Vesterålen (Sognekyst ) Bremanger Selje Sør-Vågsøy N -Vågsøy Fjordane Svolvær o Vågan... Metre og Gimsøy. f Borge 32 I 536 Sande Værøy 103 Herøy Rost - 21 oo8 1 Troms 490 fylke Ulstein Bjarkøy Vatre. Lofoten (Vågsfjord- Sunnmøre Hadsel Sen j a) Fræna Bø Hillesøy Sandøy.. 30 Oksnes Tromsøys. 6o Hustad Langenes o8o Kvaloy- Dverberg Romsdal Malangen Andenes Kr sund Skjervøy II 656 Vesterålen Grip Kvænangen Aure 30 I 440 Lyngen- Edøy Kvamangen Brattvær Hopen Nordmøre Finnmark f. Talvik.... Loppa-Øksf. Alta-Hasvik Kvalsund.. Måsøy.. Sørøysund- Måsøy Kjelvik.... Kistrand.. Lebesby og Kjøllefjord S.-Trondel. f. Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra Kvenvær Heim Frøya-Skeia Rissa Trondheim Y.Trondh.fj. Porsanger- N.Trondel. f. 264 Laksefjord Flatanger.. Gamvik Vikna... Berlevåg 4 8 Leka 15 Tana 66o Gravvik... Tana INamdal Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt hl o 61 Io I o o I 129 Nordland /. Bindal.... Brønnøy... Brønnøys. Alstahaug.. Herøy.. Nordvik.. S.-Helgeland Nesna Lurøy Træna Rødøy. Meløy N.-Helgel. Gildeskål. (Salt.-Foll.) Leiranger. Lødingen. Tjeldsund. Steigen- Ofoten Troms fylke Bjarkøy.... (Vågsfj ord- Senj a) Hillesøy.... Tromsøys. Kvaløy- Malangen Karlsøy... Helgøy.... Skjervøy.. Lyngen- Kvænangen Finnmark Talvik.... Loppa-Øksf. Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. hl Io I II o I 572 8o I I

129 produkt i de enkelte byer og herreder. 127 Fiske 1943 Kvalsund.. Måsøy.... Sørøysund- Måsøy Kjelvik.... Kistrand.. Lebesby og Kjøllefjord Porsanger Laksefjord Gamvik... Berlevåg.. Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Vadsø.... S.-Varanger Varanger hl kr, Hyselever 1 i alt Gamvik... Berlevåg.. 67 Tana More og 108 Romsdal f Vardø by Herøy... Vardø herr. 673 II Haram Vardø Sunnmøre 610 Vadsø 5 6 Fræna... i8o S.-Varanger Sandøy Varanger 22 Hustad Romsdal Grip Habrannlever i alt Aure Nordmøre N.-Trondel.f. 32 Nærøy (Namdal) Oksnes.. Langenes Dverberg I Vesterålen o Nordland I Alstahaug (5.-Helgel.) Lødingen Tjeldsund 2 56 Steigen- Ofoten Sunnmøre N.-Trondel.f Gimsøy Borge Leka Lofoten (Nanidal) hl Troms fylke 25 Karlsøy. 17 Helgøy.. 3 Skjervøy5 Lyngen- Kvænangen 25 Finnmark f. Måsøy.... (Sørøysund- Måsøy) Kjelvik Lebesby og I Kj øllefj ord 68 Porsanger- Laksefjord 307 Rogaland f. Egersund by 96 S.-Trondel.f (Jæren og 25 Sør-Frøya 750 Dalane) 6o N.-Frøya.. i800 Hordaland Frøya-Skeia I Rissa Sund Trondheim Askøy. Herdla.... II Y.Trondh.fj. 330 Nordhordl. Sogn og Fjordane Askvoll (Sognekyst.) More og Romsdal f: 42 Herøy Haram I I o 800 I I o hl Nordland f Herøy. 32 (S.-Helgel.) Gildeskål 40 (Salten- Folla) Værøy (Lofoten) Pigghålever i alt Hordaland f Sund Herdla Austrheim Nordhordl Sogn og Fjordane Askvoll (Sognekyst.) Kinn og Florø Bremanger Sør-Vågsøy Fjordane 315II 025 More og Romsdal / Sande Herøy Vatne Sunnmøre Trondel. f Sør-Frøya5 165 N.-Frøya Frøya-Skeia Stoksund (Fosen) Annen lever i alt' Vest/old f Brunlanes Telemark f Langesund 2 66 Vest-Agder f Flekkefjord (Lista) Hordaland / Fitjar (Sunnhordl.) Sund (Nordhordl.) Inkluderer uspesifisert lever og kan derfor også inneholde en del av de sorter som er spesifisert foran.

130 Fiske Sogn- og Fjordane I. Askvoll.... (Sognekyst.) hl More og Romsdal Ålesund Herøy. 35 Vatne. 28 Haram. 20 Sunnmøre Fræna N.-Aukra 24 Sør-Aukra 20 Sandøy.. 70 Hustad.. Jo Bud 4 Romsdal 134 Kr.sund Grip 10 Stemshaug 3 Nordmøre I 201 I I Ioo o Troms fylke Trondenes (Vågsfj ord- Senj a) Hillesøy. Tromso. Kvaløy- Malangen Karlsøy... (Lyngen- Kvænangen) Uoppgitt herredsvis Troms... Finnmark f. Loppa-Øksf. Hasvik. Alta-Hasvik Vadsø.... (Varanger) Uoppgitt herredsvis Finnmark S.-Trondel.f Banktorsk Sør-Frøya 360 i alt N.-Frøya.. 25 I 125 Frøya-Skeia Telemark f. Orland Brevik.... Osen Aust-Agd. Roan f Eide Stoksund 745 Fosen Trondheim 24 (Y.Trondhf.) N.Trondel./. 2 Flatanger.. 1 Nærøy.... I Namdal 2 Nordland / Brønnøys. 4 Herøy Sør-Helgel. 23 Dønnes Lurøy Træna... 8o o Ioo I Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Vest-Agd. I. Feda (Lista) Rogaland f. Randaberg Åkra N.-Rogaland Hordaland /. Herdla.... (Nordhordl.) Sogn og Fjordane f. Bru Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy. Fjordane hl ISO ,1 6,0 6,o 5,0 5, ,0 6,8 1 1, 8 3,0 3,0 389,5 5,0 75,8 1 7,4 253,7 37,6 389, I Skodje. Vatne. Haram.... Sunnmøre Molde.... Fræna.... N -Aukra.. Sandøy... Hustad Bud Romsdal Brattvær ( N ordmøre) S.-Trondel.f. Kvenvær.. (Frøya- Skeia) Trondheim (Y Trond.. heimsfj.) N-Trondel. f. Leka (Namdal) Nordland f. Velfj ord.... Herøy.... S.-Helgeland Nesna... - Meløy..... N.-Helgel. Bodo Skjerstad. Salten-Folla Hamarøy (Steigen- Ofoten) Borge (Lofoten) Bø Oksnes... Langenes. Dverberg. Bj ørnskinn Andenes... Vesterålen Tysfjord Bjarkøy. (Steigen Ofoten) 4 Borge 18o More og (Lofoten) Romsdal /. 850, Bø 192 Ålesund , (Vesterålen) Sande.. 7,6 3 Soo Uoppgitt Herøy 88, herredsvis Ørsta 20, Nordland Volda... 7,0 3 85o Troms fylke Berg Torsken.. Vågsfj.-Senj Hillesøy.. (Kvaløy- Malangen) 1,5 2,6 89,3 626,9 4,0 21,6 2,9 64,2 24,3 12,1 129,1 94, 0 41,5 37,7 3, 8 40,0 40, ,1 5,2 52,3 57,5 2,0 10,1 12,1 4, 8 I,o 5,8 55,0 16,0 42,2 I 091,1 I 657,1 54, 7 I,o 322, , ,5 54, 1 4 1, 4 103,9 1 99,4 I 038,1 750 I I o o I 68o

131 produkt i de enkelte byer og herreder. 129 Fiske 1943 kr, 1,5 Finnmark f. 108, Aust-Agd. I. 289, Finnøy.... I 050 3,0 Vardø by.. 68, Grimstad.. 22, Nedstrand.. I 800 Vardø herr. 39,9 II 557 Tvedestrand 7, Sjernarøy. 1,6960 Vardø 108,5 Arendal , Fister 0,1 70 1,0700 Risør 48, Årdal Fjordtorsk Søndeled. 0,7 700 Hjelmeland 1,5 I 050 i alt , Lillesand. 24, Jelsa o,6 385 Flosta... 12, Imsland o,6300 Oslo Dypvåg.. 15, Sand 0,, 6o Holt 2, Sauda ,150 Øst/ old bilke 115, Stokken... 28, Vikedal... 1,2 Berg ,0 II 979 Tromøy.. 50, Sandeid 600 0,4280 Skjeberg. 16, Hisøy o,6 656 Vats 8,8 Borge 0, Øyestad.. 7, Skjold ,0 Torsnes Eide 7, Tysvær ,0i Fredrikstad 14, V. Moland 31, Bokn 800 Moss 15, Høvåg. 12, Onsøy 29,6 31 o8o Råde 12, Rygge 16, Akershus / 15,8 Drøbak... 1,4 Vestby... Son 2,0 Nesodden 9, 0 Nordstrand Bærum... Asker 2,5 240,1 37, 1 24,2 0, Flekkefjord 32, , Farsund.. 16, Lista 21, Herad... I,0 700 Hordaland /. 304, Buskerud I. 2, Spind.. 6,o Varaldsoy ,1 Røyken.. 2, Austad.. 2,5 1,700 Strandeb. 8o 2,0 Feda 1,0 700 Kvinnherad I 520 1,0500 Vestfold f. 244, Kvinesdal 8,o 5 Ullensvang 200 Tønsberg.. 29, Hidra 36, Kinsarvik.. 1, ,1 Horten.. 2, Nes 4, Jondal Holmestr... 4, Lista 128,6 Hardanger 5, Svelvik.... 0, Skånevik 2,0I. 500 Asgårdstr... 1,5 I 574 Rogaland /. 620, Ølen 1,8 I 102 Strømm Vikebygd Sokndal. 2,5 I 625 Sande 0,7 770 og herred.. 10, Våle Sveio 15, , ,03 Eigers. herr. 15, Borre.... Valestrand 500 1,0 I 100 3,0 Egersund by 59, Stokke... Moster.... I , Ogna 51, Bømlo Sem 1, , Varhaug. 350 Nøtterøy Bremnes 18, Nærbø 29,0... 3, Stord Tjøme... 8o,o 8o 000 4,0 Larvik... 15, Jæren og Fitjar Sandefjord 21, Dalane.. 141,1 79 io8 Tysnes. 10, Sandar... Fusa 0, , Strandvik Klepp. 2,5 675 Tjølling , Sola 53, Stavern. 5, Os 6, Madla... 8,o Brunlanes. Samnanger 1, , Randaberg 12, ,8 Sunnhordl Stavanger 50, Telemark /. 146, Hetland.. 6, Fana 15,0 II 250 Kragerø... 42, Sandnes.... 1,0 75o Sund 2,11650 Brevik.... 3, Høyland. 1,3 910 Fjell 37, Langesund 34, Høle 0,4 294 Askøy.. 15, Forsand. o,8 Sannidal.. 1, ,8 I 260 Laksevåg Skåtøy , Strand. 2,0 I 400 Hosanger Mosterøy.. 8,o Hamre. 2, Rennesøy.. 3, Herdla 50, Bamble ,9 Eidanger.. 4,3 Vest-Agd. I. Kr.sand.. Mandal Tveit I 422 Oddernes. 18o Søgne 800 Spangereid Mandal 37, 1 12,5 111, o II Kvitsøy.. Skudenesh. Skudenes Åkra Stangaland Kopervik.. Avaldsnes Utsira... Torvastad Haugesund Skåre N.-Rogaland 14, , , , , , ,4i 68o 2,5 I , , ,7 I 404

132 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Manger.... 5,0 Hjelme... 12,0 Hordabø 3,0 Sæbø o,8 Lindås... 21,3 Austrheim 33,6 Masfj orden Nordhordl. 198,4 Sogn og Flordane f. 160,7 Ardal Sogndal. 4,0 Aurland... 0,1 Balestrand 2,5 Vik 75 Ålvundeid Sunndal... Stangvik Kyrkjebø 3, Sognefjord.10, Åsskard. Surnadal. Gulen 6, Aure Solund... 30, Stemshaug Hyllestad 2,0 I 200 Valsøyfjord Askvoll... 22, Halsa Fjaler 1,4 923 Tustna Sognekyst. 62, Edøy Naustdal 150 Brattvær Vevring. 2, Hopen.... Kinn og Nordmøre Florø... 31, Bru 21, Bremanger 25, Selje 205 Davik... 0,9 534 Eid 6,o Fjordane 87,7 More og Romsdal 1. Ålesund... Vanylven Sande. Herøy. Ulstein. Hareid. Vartdal.. Sunnylven Sykkylven Ørskog. Vatne. Haram. Sunnmøre Tresfjord Vestnes. Voll Eid Hen Veøy Eresfjord og Vistdal.. Nesset.... Bolsøy ,9 53,5 6,2 70,0 66,4 35,0 4,0 2,0 1,5 15,0 o,8 20,4 275,1 4,0 5,0 0,4 1,0 2,6 0,4 1, I o I Fræna... Sandøy.... Hustad... Bud Romsdal Kr.sund Grip Bremsnes. Kornstad. Frei Gjemnes.. Øre Straumsnes Øksendal.. S.-Trondel. /. Agdenes... Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra Kvenvær Fillan Sandstad. Heim Hemne... Snillfj ord Vinje Frøya-Skeia Orland.. Osen Roan Stoksund Åfjord.. Jøssund. Nes Bjugn.. Stjørna.. Fosen Rissa Lensvik.. Stadsbygd Trondheim Byneset Strinda Malvik.. Ytre Trondheimsfjorol 25,0 34,3 83,0 19,7 177, ,3 27,7 57,0 5,0 2,0 7,5 13,2 0,4 0,7 5 8,5 12,1 1,5 1,3 15,0 133,6 288,1 203,9 952, ,1 34,5 130,0 400,0 214,6 59,7 61,0 24,0 21,4 o,8 I,o 8,o 955,0 28,5 159,5 133,8 53,1 3,0 38,8 8,0 6,o 12,0 Kr I 200 4, o II N.-Trondel.f. Levanger by Skatval... Stjørdal... Leksvik... Frosta... Skogn. Frol Verdal Ytterøy Mosvik.... Verran.... Inderøy.. Røra Sandvollan Sparbu. Steinkjer Egge Beitstad Malm.... I. Trondh.fj. Namsos... Vem,undvik Klinga.... Fosnes Otterøy. Flatanger Nærøy.... Vikna.. Leka Gravvik... Kolvereid. Namdal Nordland /. Bindal.... Sømna... Brønnøy. Brønnøys. Vega Velfj ord... Vevelstad. Tjøtta... Mosjøen. Vefsn Drevja... Alstahaug Stamnes.. Leirfj ord.. Herøy.... Nordvik.. S.-Helgeland Dønnes.. 442, , Nesna Hemnes. 195 Mo 8, Sør-Rana. 0,7 423 Lurøy.... 8,o Træna.. 4, Rødøy.. Meløy. 31, Nord-Helgel 1 024,7 26,5 2,0 0,9 I0,0 25,0 10,1 8,o 16,o 4,4 1,6 14,5 4,0 6,o 4,9 3,5 15,0 1,5 5,7 160,1 o,8 4,0 5,0 146,1 i8, 476,0 139,0 29,8 45,3 864, ,4 13,7 62,7 148,9 50,0 407,0 5,7 45,0 193,0 2,5 3,0 0,7 337,7 4,5 1,2 246,7 109,8 1632,1 44,0 9,0 10,0 4,0 25,0 170,0 120,0 103,0 79,2 564,2 Verd I o I I 100 I I ; o0o

133 produkt i de enkelte byer og herreder. 131 Fiske ,2 Bodo 102, Balsfjord 175 Gildeskål 109, Trom,søys. 81, Bodin , Tromso , Skjerstad. 3, 8 I 520 Kvaløy- Fauske.... 9, Malangen 528,1 Saltdal ,0 Lyngen.. Sørfold I, Nordfold.. Kåfjord 67,1 44, Kjerringøy Karlsøy. 86,6 9, Helgøy , , Salten-Folla Narvik.. Leiranger Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes.. 310,0 8,5 470,0 35,0 28,0 10,0 12, i6o 034 II Skjervøy.. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Finnmark / , Alta 12, Ballangen 11, ,6 Talvik. 109, Lødingen Telemark f ,o Loppa-Oksf Tjeldsund. 74, Brevik , ,1 Hasvik ,9 50,477 Langesund Buskerud f. Hurum. Vest/old fylke Tønsberg Holmestr. Strømm. Sande Botne Stokke.. Nøtterøy. Larvik.... Sandefjord Sandar.. Tjølling.. Stavern.. Steigen- Alta-Hasvik 349,4 II() 209 Sannidal ,1 Ofoten 583, Hammerfest 35, Bamble Svolvær 18, Sorøysund. 18, Eidanger Vågan... 19, Kvalsund 91, ,4 Gimsøy... 38, Måsøy ,3 Aust-Agd. f ,5 Buksnes. 56, Grimstad Hol 8,o Sørøysund Tvedestrand 0,7 553 Flakstad.. 11,3 Måsøy 44 1, Arendal. 16, ,0 Moskenes. 59, Kjelvik , Søndeled Værøy , Kistrand. 1 47, Flosta.. 3, Røst 116,8 76, Lebesby og Holt 160 Lofoten Kjøllefj 472,2 Stokken , Porsanger- Hadsel. Tromøy , Bo Laksefjord 369,1 I, Hisøy 0, Øksnes.. 282,4 Gamvik.. 45, Øyestad... 1, , Langenes Berlevåg 14,6 39, Eide Sortland. 25,0 Tana , V. Moland 5, Andenes 37,1 II 125 Tana 94, Høvåg.... 4, Vesterålenj418, Vadsø.. 4, 1 I 179 Vest-Agd. f S.-Varanger 15, Kr.sand.. 121, Varanger 19, TrOVIS fylke Mandal.. 14,2 II , Uoppgitt Harstad.. Tveit , herredsvis Kvæfjord Oddernes , Finnmark.. Trondenes 28,0 36, Søgne 1, Bjarkøy Spangereid 3, , Ibestad.. 2,0 600 Mandal 140, Sei i alt I , Gratangen 10, Flekkefjord 113, Astafj ord 5,0 I 500 Oslo 8, Farsund. 5, Andørja.. 3,0 900 Lista Lavangen Østfold f. 38,022 Soo 63, , Herad Salangen 1,5 Berg 24, Spind Dyrøy... 6,5 Skjeberg 2,0 I ,275 Feda Sørreisa.. 36,0 Torsnes. 2, ,5 900 Hidra Tranøy.. 8,5 Fredrikstad 10,8 2, , Nes Berg 361, Moss 8,o o,o Torsken. 365, Onsøy6,o 5 zoo Lista 254, Råde 1, Vå,gsfj -Senj a 930, Rygge 9,0 8 Ioo Rogaland f , Hillesøy. 284, Sokndal by 12,6 Lenvik 5,0 200.Akershus f. 880 og herred Målselv... 4,3 I 290 Vestby... 8o Eigers. herr. 17, Malangen. I,0 350 Son 800 Egersund by 65, , , , ,1 90 6,o ,1 90 6,o ,0I 700 1,4I 192 1,0900 5, ,

134 Fiske Ogna Varhaug. Nærbø... Jæren og Dalane Klepp.. Sola Madla... Randaberg Stavanger Hetland.... Sandnes.... Høyland. Høle Forsand... Strand... Mosterøy. Rennesøy Finnøy... Nedstrand 10,0 2,0 5,3 113,3 25,0 4,8 1,0 200,0 20,0 6,0 5,0 5, Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Moster. Bømlo... Bremnes. Stord Fitjar Tysnes Fusa Strandvik. Os Austevoll. Sunnhordl Fana.. Sund Fjell Askøy... Laksevåg. Hosanger.. Hamre.... 6, , 8 Eresfjord og 1,03,o 800 Herdla.. 25, Vistdal ,o' Manger , Nesset 1, ,0 Sjernarøy. 3,0 I 500 Hjelme , Bolsøy.... I 000 Fister 1,5 900 Hordabø. 10, Fræna , Årdal 10, Sæbø 3,0 I 500 Sør-Aukra 4,8 Hjelmeland 5, Lindås... I ,7 Sandøy , Jelsa 7, Austrheim 50, Hustad... 51, Erfjord. 18,5 8 88o Masfj orden 1,7 I 020 Bud 4, Imsland 12, Nordhordl. 247, Romsdal 399, Sand 2,0 Ioo Vikedal. 2,0 000 Sogn og Kr.sund Sandeid 2,0 000 Fjordane f. 793, Grip 466, Vats 0,4 240 Sogndal.. 0,4 200 Bremsnes. o86, Skjold.. 7, Balestrand 0,9 Kornstad. 257, Tysvær.. I,0 600 Vik Frei 1 45: Bokn 12, Kyrkjebø. 14, Gjemnes. Kvitsøy.. 50, Ore 10, Sognefjord 15, Skudenesh. 190, Straumsnes 13, Gulen 558 Skudenes. 17, ,1 Tingvoll... 6,o ,4 Solund... 18,0 8 Ioo Åkra 146, Øksendal Hyllestad. 1,0 Stangaland 8,o Alvundeid Askvoll. 42,0 Kopervik.. 6,o Sunndal.... 0, ,o Fjaler Avaldsnes 5,0 1,5 75o Stangvik o,6 Utsira.... Sognekysten 4 66,6 37 o58 Asskard Torvastad 23, Haugesund 210, , Skåre , N.-Rogaland 1 044, Naustdal Vevring Kinn og Florø.. Bru Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy. Davik.. Eid Fjordane 3,3 350,0 150,0 21,0 6,o 25,0 0,4 6,o 10,0 602,7 30,0 35,0 50,0 1,5 o,6 23,0 3,6 411,4 17,9 233,9 12,3 1,5 2, ,1 I o i o I Vartdal... Ørsta Volda Dalsfjord. Sunnylven Sykkylven Ørskog Vatne.. Haram... Sunnmøre Molde.... Tresfjord Vestnes... Voll Eid Hen Veøy Surnadal. Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna.. Edøy Brattvær. Hopen.... Nordmøre Hordaland /. Varaldsøy Strandeb... Kvinnherad Ullensvang Kinsarvik.. Jondal 863,3 0,4 10,0 1, Hardanger 13, More og Skånevik. 3,0 800 Romsdal f , N.-Frøya Etne 3,0 800 Ålesund 313, Olen 5, Sande 34, Vikebygd. 5, Herøy 120, Sveio Valestrand 5,0 9, Ulstein Hareid 2,0 1, S.-Trondel./. Agdenes... Sør-Frøya Hitra Kvenvær. Fillan Sandstad 1,2 5,5 2,0 0,4 0,7 o,8 1, , 2 10,0 4,5 16,0 8,o 5,0 L5 2, I o I "I , , ,0 I 500 2,0 I 000 8, ,0 II , , ,2 II , , o,o , , , ,

135 produkt i de enkelte byer og herreder. Heim Hemne... Snillfjord. Vinje Frøya-Skeia Orland. Osen Roan Stoksund. Åfjord Jøssund Nes Bjugn Stjørna Fosen Rissa Lensvik Stadsbygd Trondheim Byneset.. Strinda.... Malvik.. Y.Trondh.fj. N.Trondel. f. Levanger Skatval... Stjørdal Leksvik Frosta. Verdal. Mosvik. Verran. Inderøy Sparbu. Egge Malm I. Trondh fj. Namsos... Vemundvik Klinga. Fosnes. Otterøy. Flatanger Nærøy. Vikna. Leka I 400 I I I I 200 I o Narvik Leiranger Hamarøy Tysfjord. 920 Ankenes. 294 Evenes Ballangen. 176 Lødingen. I 200 Tjeldsund Steigen I Ofoten Svolvær.. Vågan.. Gimsøy... Borge Buksnes Hol Flakstad. Moskenes. Værøy Fiske 1943 Kvalsund Gravvik... Røst 33, Lofoten 623, Kolvereid.. Namdal Nordland f Bindal.. Scanna Brønnøy... Brønnøys. Vega Velfjord.. Vevelstad.. Tjøtta. Mosjøen ,9 4,0 3,0 I 253,4 800,o 555,4 540,8 497,7 64,7 5, 8 6,o 3,0 18, ,4 13,3 3,0 3,5 15,1 12,0 2,0 49,4 413,2 5,9 8,o 10,0 9,0 2,3 0,7 7,5 0,4 3,0 47, 8 0,8 0,1 5,0 8,o 112,0 2,5 83, ,3 34, 8 365, ,0 86,o 9,0 139,2 21,0 26,7 2,0 26,1 9,0 1, Vefsn.. Drevja... Alstahaug Stamnes Leirfjord Herøy... Nordvik. S -Helgeland Dønnes... Nesna Hemnes Mo Sør-Rana. Lurøy Træna Rødøy Meløy.... N-Helgeland Bodø Gildeskål Bodin.. Skjerstad Fauske.. Sørfold.. Nordfold Salten-Folla Hadsel. Bø Øksnes. Langenes Sortland Dverberg.. Andenes Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland.. 1,5 190,7 o,6 I,0 118,7 23,9 656, ,4 7,0 6,o 12,0 150,0 350,0 142,0 182,1 I 226,0 62,7 47,7 5,5 2,4 3,5 6,5 I,' 129,4 2 48,3 41,0 13,5 2,0 17,0 15,0 5,0 4,0 166,3 28,0 210,0 8, 4 133,0 20,0 5,0 36,0 49,0 101,0 205,0 835,0 345,4 265,3 128,4 50,0 438, ,7 274, o o 700 I I 352 II o ' i, Troms fylke Harstad.... Kvæfjord.. Trondenes Bjarkøy.. Ibestad.... Gratangen Astafj ord.. Andørja. Lavangen.. Salangen.. Dyrøy... Sørreisa. Tranøy.. Berg Torsken.. Vågsfj ord- Senj a Hillesøy.... Målselv. Malangen. Balsfjord. Tromsøys. Tromso.. Kvaløy Malangen Lyngen.. Kåfjord. Karlsøy. Helgøy.. Skjervøy.. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Uoppgitt herredsvis Troms.... Finnmark f. Alta Talvik... Loppa-Oksf Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund Måsøy... Sørøysund.- Måsøy Kjelvik. Kistrand. Lebesby og Kjøllefjord Porsanger- Laksefjord Gamvik. Berlevåg Tana 6 814,0 475,0 1,7 85,o 637,6 20,0 40,0 30,0 20,0 1,0 3, 5 7,0 3,5 620,8 841, ,6 766,1 3,0 36,0 0,I 668,o 172, ,8 72,0 20,0 56,5 764,0 1420,9 20, boo o , , ,0 20,0 249,1 299,3 229,9 798,3 392,1 568,5 364, , ,1 927,2 70, I o 2 841,oj , , , ,

136 Fiske Nesseby.... Vadsø.... N.-Varanger S.-Varanger Varanger 226, Mandal Uoppgitt... herredsvis Finnmark.. I 05 2,4 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt kr, 4 Vardø by.. 21, Tromøy 5, Kopervik.., Vardø herr. 233,1 6o 568 i,61 I 120 Vardø 254, I,0 0,145 Hosanger. 5,0 Rogalands f. 421, Vestfold I. 22,3 Herdla Sokndal by Tønsberg.. 1,8 Hjelme... 16,0i2000 I 620 og herred 6, Horten. 1,7 Hordabo. 2,5 I Eigersund h 8, Holmestr... 2,5 Lindås.... 6, Egersund by 53,7 30 o88 Åsgårdstr.. 0,7 Austrheim 5, Ogna 14, Sande. 0,4 Masfj orden Borre o,6 542 Nordhordl. 58, Sem 82, ,2 900 Nøtterøy. 1, Tjøme... 1, Sogn og 900 Larvik... I, Fjordane o Ardal 140 Sandefjord 5, Sogndal. 5, Sandar Aurdal.. 0,4 300 Tjølling.. 1,0 950 Balestrand 2,5 I 750 Stavern... 3, Vik...0 0,1 70 Brunlanes o,6 510 Sognefjord8,25760 Telemark f. Kragerø.... Brevik.... Langesund Skåtøy.... Bamle.... Eidanger.. Aust-Agd. f. Grimstad.. Arendal.. Risør Lillesand. Flosta... Dypvåg. Holt Stokken... 30,0 164,4 II,5 20,4 37,0 5,0 25,7 3,5 2,4 41,3 4, 4 14,0 5,8 2,0 2,0 0,I 1, Hisøy Oyestad. Eide V. Moland Høvåg Vest-Agd. f. Kr.sand Tveit Oddernes. 3, Søgne Spangereid 7, Skånevik 2,0 I 600 3,0i Hyse i alt 9 344,7 Sveio Mandal Østfold fylke 12, Flekkefjord Berg Farsund.. 2, ,I 89 Fitjar 5,0 Fredrikstad Lista 4, Tysnes , Moss o,8 Herad 170 Fusa 6o 720 Onsøy Spind 2, Strandvik. 0, ,2 I 020 Os Rygge Austad I, , ,4 360 Feda I,0 700 Austevoll 3,0I 800 Akershus f. 1,7 Kvinesdal Sunnhordl. 31, Vestby... Hidra 15,0 0,I Son Nes 2,0 I 200 Sund, Nesodden. 1,1 Lista 37, Fjell 20, I 045 Asker Askøy... 2,0I I I 700 Jæren og Dalane Sola Randaberg Stavanger.. Hetland.... Sandnes.. Hole Forsand.. Strand. Mosterøy.. Rennesøy.. Finnøy.... Nedstrand Fister Årdal Hjelmeland Sand Vikedal... andeid Skjold.. Tysvær... Bokn Kvitsøy.. 0,4800 Skudenesh. 40, Davik o Skudenes : Åkra I,0 2,0 76,7 14,2 10,1 0,1 7, 4 39,5 8,3 39, 0 5,0 5%o 0,7 o,6 2,0 1,5 1,5 4,0 0,1 0,4 I,0 5,6 1,5 1,5 26, I II I I o TOO goo Avaldsnes Torvastad Haugesund N.-Rogaland Hordaland I. Varaldsoy.. Stran.deb.. Kvinnherad Hardanger Bremnes Stord 7,5 30, , , ,I 88 0,1 Ioo 3, ,5 I 750 9,06300 o,6 480 Gulen 2,0 600 Solund... 8,o Hyllestad. 1,0 500 Askvoll... 11, Fjaler Sognekysten 22, Kinn og Flow... 9, Bremanger 23, Selje 1,4 805 Sør-Vågsøy92, N.-Vågsøy.. 20,7 6o8 Eid 0,9 630 Innvik... o,i 49 Fjordane150,i 1585 Stangaland 2,

137 produkt i de enkelte byer og herreder. More og Romsdal I. Alesund.. Sande... Herøy.. Ulstein.. Hareid.. Vartdal. Ørsta Volda Ørskog. Vatne. Haram. Sunnmøre Molde.... Tresfj ord.. Vestnes Voll Eid Hen Veøy Eresfjord og Vistdal.. Nesset.. Bolsøy.. Fræna.... N.-Aukra. Sandøy... Hustad.. Bud Romsdal tonu 1 169,4 591,4 61,6 24,7 37,0 2,0 10,0 5,0 2,2 57,4 792,0 9,0 2,5 5,0 2,0 1,5 1,4 0, I I I 500 I Hemne. Snillfjord Vinje Frøya-Skeia Orland. Osen.. Roan Stoksund Åfjord Jossund. Nes Bjugn. Stjorna.. Fosen Rissa Lensvik.. Trondheim Byneset. Strinda Malvik.... Y.Trondh.fj 1 35 iske ,3 0,4 2,5 362,2 300,0 6,2 1 9,2 1,0 7,6 3,0 1,0 6,o 344, 5 7,7 0,4 27,0 2,7 6,o 3,0 46,8 I I , Tjøtta.... LI 452 Mosjøen... 1,0560 Vefsn 1,0 56o Alstahaug 51, Stamnes 1,0 340 Leirfjord. 0,9 306 Herøy... 33,7 II 781 Nordvik. 11, S.-Helgeland 152, Dønnes 5,0 I 734 Lurøy... 15,0 5 Ioo Træna 20, Rødøy 8,o Meløy 23, N-Helgeland 71, Bodø Gildeskål Beiarn.. Bodin Skjerstad. Fauske.. Saltdal. Nordfold Salten-Folla Leiranger. Tysfjord. Ankenes.. Evenes... Ballangen. Lødingen. Tjeldsund.. 13, , ,0 740 I, , , ,I , ,I 90 N.-Trondelt. 148, ,0 Levanger by 3, , ,1 9 o6o Skatval , , Stjørdal. 0, Leksvik ,0i , , Frosta.. 2, , , Skogn. 3,0 I 200 Frol 158, ,0 I Verdal.. 7, ,0 I 050 Kr.sund 55, Ytterøy. 350 Steigen- 39,9 Grip 12, Mosvik.. 3, Ofoten Bremsnes 7, Verran Kornstad 63,0 Sandvollan I, ,0 I Svolvær. 6,o Frei 0,9 675 Sparbu.. 4, Vågan Gjemnes 1,0 600 Steinkjer 4, Gimsøy. 48, ,03960 Ore 175 Egge 2,0 I 420 Borge 12,03600 Straumsnes 6, Malm 0,4 270 Buksnes 7,0 Tingvoll Hol I. Trondh.fj 1 49, Flakstad. 1, Øksendal ,0 Ålvundeid.. Namsos.. 0,I 50 Moskenes. 8o,o Vemundvik I,o 710 Asskard. 120 Værøy... 75, Klinga.... 0,4 284 Aure 22, Røst 27, , ,990 Stemshaug Fosnes... 5, Lofoten 092 5, Valsøyfjord 1,5 Otterøy... 9,2 I 050 4, Halsa Flatanger Hadsel , Tustna.. 5,0 Nærøy. Bo 3,8 I ,4 Øksnes Vikna 46, Langenes Edøy 8, Leka 21, Sortland. Brattvær. 14, ,3 122 Hopen Gravvik..... Dverberg 13, Kolvereid.. 7, Nordmøre 219, Namdal 99, , ,0 3 o6o 38, Bjørnskinn 4,01440 Andenes.. 22, S.-Trondel. f. 753, Nordland / , Vesterålen 438, ,4 Agdenes... 8,o Bindal.... Uoppgitt 644 herredsvis Nordland.. 218, Sør-Frøya.. 110, Sømna.... 5, ,2 N.-Frøya. 210,0 III 300 Brønnøy Hitra Kvenvær. 9,6 3, Brønnøys. I 780 Vega 7, , Troms fylke 365, Harstad Kvæfjord.. I 084 3,0 Fillan 7, Velfjord ,9 Heim 8, Vevelstad. 2,4

138 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Trondenes Bjarkøy. Ibestad.. Astafjord Andørja. Lavangen Salangen.. Dyrøy.... Sørreisa.. Tranøy. Berg Torsken Vågsfjord- Senja Hillesøy... Målselv. Malangen Balsfjord.. Tromsøys. Tromso... Kvaløy- Malangen Kåfjord.. Karlsøy. Helgøy Skjervøy.. Kvænangen Lyngen- Kvmnangen Uoppgitt herredsvis Troms... Finnmark f. Talvik.. Loppa-Oksf. Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund Måsøy.... Sørøysund- Måsøy Kjelvik.. Lebesby og Kjøllefj Porsanger- Laksefj. Gamvik.. Berlevåg. Tana Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Nesseby.... Vadsø 6,o 5,5 1,0 2,0 1,2 6,o o,8 42,6 29,3 102,4 32,1 5,0 1,5 14,2 33, 1 86,1 0,1 60,9 43,5 21,8 o,6 126,9 49, ,0 2,0 14,0 38,6 54,6 17,3 11,0 0,9 253,5 282,7 657,5 253,8 911,3 194,7 192,1 6,o 39 2, 8 649,3 I 598, ,3 16,4 524, ISO 33o 66o I o II i6o ,967 8o I N.-Varanger S.-Varanger Varanger Uoppgitt herredsvis Finnmark.. Lyr i alt Østfold fylke Skjeberg.. Fredrikstad Moss Onsøy Råde Rygge Akershus I. Drøbak Vestby Son Nesodden Asker Buskerud f. Røyken... Vest/old f. Tønsberg.. Holmestr. Sande Borre Stokke Sem Nøtterøy.. Tjøme. Larvik.... Sandefjord Sandar.... Tjølling.. Stavern... Brunlanes Telemark f. Kragerø Brevik.... Langesund Sannidal... Skåtøy.... Bamble.. Eidanger Aust-Agd. /. Grimstad.. Tvedestrand Arendal. Risør Lillesand Flosta Dypvåg. Holt. Stokken.. 115,1 59,2 715,5 1 79, ,4 33,1 9,9 4, 0 8,o 1,7 9,0 3,9 2,5 0,1 1,0 0,1 1,5 1,5 35,2 2,4 7,0 2,0 2,2 5,0 2,0 3,0 4,0 0,I 2,0 4,0 I,' 51,0 11,0 20,7 2,8 9,5 4, 1 2,6 169,7 35,0 1,3 16,o 21,7 7,9 3,5 6,o o,6 5, Ioo o i6o I o I I 400 3, I Tromøy. 50,0 Eide 8,2 Høvåg. 14,4 Vest-Agd. f. Kr.sand Mandal Oddernes Søgne Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund Lista Herad. Spind Austad Feda Hidra Nes Rogaland /. Sokndal by og herred Eigersund herred.. Egersund by Ogna Varhaug.. Nærbø. Jæren og Dalane Klepp Sola Madla Randaberg Stavanger Hetland... Sandnes Høyland.. Høle Forsand. Strand... Mosterøy. Rennesøy Finnøy. Nedstrand. Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland jelsa Imsland... Sand Sauda Suldal Vikedal.. Sandeid. Vats Skjold , , , , , , , , , , ,0 6 5oo 6,o , , , Listal 421, , o,8 16,2 12,6 6,o 1o,8 81,4 2,0 52,0 7,0 5,0 150,0 13,3 0,6 7,7 2,0 2,0 8,o 4,0 7,0 0,8 2,0 3,0 1,2 8,o 2,5 0,I 0,1 3,0 5,0 13, o II I I I o 5 480

139 produkt i de enkelte byer og herreder. Skånevik. Etne Ølen Vikebygd. Sveio Val estrand Moster.... Bømlo.... Bremnes.. Stord Fitjar Tysnes. Fusa Strandvik. Os Samnanger Austevoll.. Sunnhordl 137 Fiske 1943 Askvoll Tysvær.. 2, , Orland.. Bokn 3,0 I 200 Fjaler 0,4 Osen Kvitsøy.. 30, Sognekysten 16, Roan Skudenesh. 1,3 505 Stoksund Skudenes. 12,4 Naustdal.. 0,I Stjørna.... Åkra 12, Vevring... 0,9 405 Fosen Stangaland 2,1 840 Kinn og Kopervik.. 8,o Florø.... 4,1 867 Rissa Avaldsnes 1,2 480 Bru o,8 360 Stadsbygd Utsira.... 3,0 I 200 Fjordane Trondheim 5, Torvastad 5, Strinda Haugesund More og Malvik , Skåre.... 4, Romsdal f. 50, Y.Trondh.fj. Alesund N.Rogaland 426, , Sande I,0 285 Hordaland f. 194, Herøy... 3,2 282 Varaldsøy 132 Sunnylven o,6 300 Strandeb Ørskog. 150 Kvinnherad 4, Sunnmøre 12,6 Jondal.... 0,1 6o Hardanger ,5 3,0 2,1 1,0 3,0 1,5 5,0 20,0 10,0 18,0 20, I Tresfj ord.. Vestnes Voll Eid Hen Veøy Eresfjord og Vistdal.. Nesset.... Sandøy.... Hustad... Bud Romsdal 4,0 Kr.sund 0,4 Grip 1,2 Frei 5,2 Gj emr.es. 0,7 Øre 15, Tingvoll.. 2,0 I,0 1,5 I,0 I,0 110, Øksendal. Fana 1,5 900 Alvundeid. Sund 6, Sunndal... Stangvik Fjell 9, Askøy. 3,0 800 Surnadal. Laksevåg 1,3 780 Aure Herdla.. 10, Stemshaug Hjelme.. 35, Valsøyfjord Hordabø 1,2 600 Halsa..... Lindås.... 5, Tustna.. Austrheim 6, Edøy Masfj orden 0,1 45 Hopen... Nordhordl. 79, Nordmøre 29,4 Sogn og S.-Trondel.f. Fjordane f. 23, Sør-Frøya N.-Frøya Sogndal. 1, Aurland... 0,1 60 Hitra Vik 0,4 200 Fillan Sognefjord. Sandstad. 7601,5 Snillfjord. Solund.... Hyllestad.. 8,o 1, Vinje Frøya-Skeia 8,9 1 11,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,1 o,6 1,5 0,7 0,9 27,4 3,0 12,0 I,0 1,0 1,5 19, I TOO o 150 8o o 383 II 473 N-Trondel. f. Levanger by Skatval... Frol Verdal.. Mosvik... Inderøy.. Steinkjer Egge Malm I. Trondh.fj Flatanger. Leka Namdal Nordland I. Brønnøy... Velfjord.... Sør-Helgel. Bodø Gildeskål. Salten-Folla Hvitting i alt Oslo o, , , ,1 20 1, , II o8 o, , ,61i oo8 5, o o o,6240 0,4 i6o 0,1 40 3,0 I 200 0,1 32 5, o 0, , , ,120 2,4780 o, ,1 30 0, , , Østfold f. 322, Berg 19, Skjeberg.. 5, Borge 4, Torsnes... 0,1 45 Fredrikstad 242, Moss io,o Onsøy 31, Råde 6, Rygge 3, Akershus /. 121, Drøbak Vestby 219 Son 5: 8o,o Ås 2,0 I Nesodden 0, Nordstrand 2, Bærum... 2, Asker 28,

140 Fiske Buskerud /. Røyken. Hurum.... Vest/old Tønsberg.. Horten.... Holmestr... Svelvik.... Åsgårdstr.. Stromm.. Sande Våle Borre Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Larvik... Sandefjord Sandar.... Tjølling.. Stavern... Brunlanes Tysvær Telemark f. 201, Brevik.... Langesund Sannidal.. o,8 184,1 0,I Skåtøy.... 7, Bamble.... 5, Eidanger.. 3, Aust-Agd. f. Grimstad.. Tvedestrand Arendal.. Risør Lillesand Flosta. Dypvåg Holt Tromøy Hisøy Øyestad Eide V. Moland 7,0 5,0 2,0 116,8 3,0 6,6 40,0 0,4 1,6 I,o o,6 0,7 7,8 11,0 2,0 2,5 17,0 1,6 3,0 16,5 86,3 1,8 42,0 4,3 3,6 3,0 20,0 1,3 6,o 1, i8o I I I Tabell IV b og verdi av hvert enkelt Kvinesdal Nes Lista Rogaland I. Sokndal by og herred Egersund by Jæren og Dalane. Stavanger Hetland... Sandnes... Hoyland. Hole Forsand... Strand. Mosterøy Rennesøy. Nedstrand. Årdal Hjelmeland Imsland. Skjold.. Bokn Kvitsøy. Åkra Stangaland Kopervik.. Avaldsnes N.-Rogaland Hordaland f. Strandeb. Kvam Hardanger Skånevik. Stord Tysnes Fusa Strandvik Sunnhordl. 4,6 2,0 I,0 0,4 3,4 0,I 0,7 1,2 6,7 0,I 3,0 3,1 2,0 2,3 o,i 1,3 2,6 0,I 0,1 0,4 0,1 0,9 1,0 1,7 0,1 0,I TOO I 230 I , 8 Lange i alt 3 981, Lindås Høvåg 1,5 275 (Nordhordl). Østfold fylke 10, Berg V est-agd. /. 70, Fredrikstad 8, Kr.sand 22, Sogn og Moss 1,0 800 Mandal... 15,9 II 944 Fjordane / 2,0 760 Onsøy 1,0 85o Tveit 0,I 6o Årdal 8o Rygge 180 Oddernes. 0,7 630 Sogndal. 0,8 320 Søgne 12, Aurland 0,4 200 Akershus I. 270 Spangereid 2,2 I 572 Vik 0,1 20 Son 180 Mandal 54, 1, , Sognefjord Asker 9,0 Flekkefjord 11, Fjaler 0,I 20 Vest/old I o,8 Farsund (Sognekyst.) Horten Herad... 0,I 65 Naustdal. 0,I 30 Hoim,estr.. 0,7 595 Spind 0,I 65 Eid 90 Åsgårdstr.. o,6 540 Feda 2,0 I 000 Fjordane 0, Sande o,8 2,0 16,8 99,3 5,2 0,I 0,I 0,I 4,0 0,I 0,1 435 I , , , , , , , , ,150 1, , o io,oi , , , More og Romsdal f. Voll Eid Sandøy... Romsdal Øksendal. Sunndal.. Aure Hopen.. Nordmøre S.-Trondel. f. Kvenvær Sandstad.. Frøya-Skeia Orland... Bjugn.... Fosen Rissa Lensvik Strinda. Malvik. Y.Trondh.fj. N-Trondel. /. Skatval... Frol Verdal Verran Malm I. Trondh.fj Namsos.. Vem.undvik Klinga. Namdal Nordland I. Brønnøy. (S.-Helel.)

141 produkt i de enkelte byer og herreder. 139 Fiske 1943 br. 36 Borre Hordaland f 78,6 Ørsta Sem. Fj om,e 0,8 1,5 640 I 350 0, I 90 Volda 6o Dalsfjord. Larvik , I 81 Sunnylven Sandefjord 1,4 I 235 Sandar.. 0,1 72 -Stavern. Brunlanes 1,5 0, Telemark /. Kragerø... Brevik.. Skåtoy. Bamble... 4ust-Agd. 3, l'irrimstad.. I,0 85o Fusa krendal.. 1, Risør 0,1 Flosta Eide o,6 E-lovåg o,8 V est-agd. I. Kr.sand. VIandal.. Søgne Spangereid Mandal 1,3 0,1 o,8 28,7 11,2 1,2 1,9 14,8 Flekkefjord 8,8 Farsund.. o, Lista 1,5 Spind Austad... Feda E-Iidra Nes 2,0 Lista 13,9 Rogaland /. 38,0 Stavanger 6,o Hetland... 2,0 Forsand.... 0,I strand.... Nedstrand.. 2,0 Årdal Hjelmeland [m,sland.. sand Vikedal.. Sandeid.. 5,0 Skjold.. 0,4 Tysvær.. 0,4 13-okn. 0,4 Stangaland o,8 Kopervik Avaldsnes o,8 Utsira. 1,3 Torvastad 3,0 Haugesund 12,0 Skåre LI N-.-Rogalandš 38, I I I Varaldsøy Strandeb.. Jondal... Hardanger Skånevik. Olen Vikebygd. Sveio Valestrand Moster.... Bømlo.. Bremnes. Stord Fitjar Tysnes... Strandvik Os Su ndhordl Sund Fjell Askøy.. Hosanger. Herdla.... Lindås.. Austrheim Masfj orden Nordhordl. Sogn og Fjordane /. Ardal Sogndal Aurland... Vik Sognefjord Gulen Solund Askvoll. Fjaler Sognekysten Vevring. Kinn og Florø... Bru Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Innvik.. Fjordane More og Romsdal /. Ålesund Sande Herøy. Ulstein Hareid Vartdal 0,4 1,0 2,5 3,0 2,0 5,0 5,0 2,0 0,1 2,8 25,1 17,3 15,0 2,0 0,1 2,0 4, 5 12,0 53,1 273,1 0,1 I,0 0, 1,5 4,0 5,0 8o,o o,i 89,1 0,4 10,9 1,1 32,5 0,9 133,2 3,3 182, ,8 I 975,7 16,3 29,2 0, I 500 I 800 I ISO 68o Ioo o o o Sykkylven Vatne Haram... Sunnmøre Molde. Tresfjord. Vestnes... Voll Eid Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset. Bolsøy. Fræna.. Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy.. Hustad... Bud Romsdal Kr.sund. Grip Bremsnes Kornstad Frei Tingvoll Sunndal. Åsskard.. Surnadal Aure Stem.shaug Valsøyfjord Edøy Brattvær Hopen.. Uoppgitt herredsvis Nordmøre.-Trondel. f Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær. Fillan Sandstad. Heim. Snillfj ord. Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund Jossund. Bjugn.. Stjørn.a Fosen 2,0 7,0 0,4 0,4 17,2 35, ,1 L5 1,0 2,0 7,0 I,0 0,I 0,1 0,4 28,4 33,3 89,1 108,9 L4 27,8 302,7 369,1 6,4 34,4 30,0 1,0 0,4 4,4 o,6 8,i 6,2 462,01 147,3 8,o 6;o 0,I 2,5 o,6 18,3 6,5 56,9 0,8 66,o.. I I o o o o o I

142 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Vikna.. Leka Gravvik... Kolvereid. Namdal Uoppgitt herredsvis N.-Trøndel. Nordland I. Sømna.... Brønnøy.. Vega Alstahaug Stamnes... Herøy. Nordvik.. 11, Rissa Hadsel... 0,4 140 Kinn og. Trondheim 14, Bø 8,o Florø... 1,5 900 Byneset Øksnes , Bru 120 Strinda Langenes. 28, Innvik. Io8 Fjordane Y.Trondh.fj. 15, Dverberg 7, ,9I 128 Andenes Uoppgitt 54, herredsvis Vesterålen 220, Møre og Sør-Trønd el. 47, Uoppgitt Romsdal /. 27, herredsvis Hareid... 1,5 900 N.-Trondel.f. 76, Nordland 155,0 Volda 1, Sunnylven Leksvik ,4 Skogn 0, Skodje... 1,2 Troms fylke 720 0,7 Verdal Trondenes 175 Vatne 3, Sunnmøre Inderøy.. 0,1 57 Bjarkøy.. 0, , 0 4 Ioo I.Trondh.fj. o,6 299 Berg 0,4 114 Voll 1,0 600 Torsken.. 0,1 38 Namsos. 114 Eid 1,5 900 Fosnes Vågsfj ord- Veøy 1,0 600 Otterøy... o,6 300 Senja 2,1 642 Bolsøy Flatanger.. 13, Hillesøy Sandøy... 16, Romsdal Nærøy.... 4, Tromso.... 0, , , Frei 0,1 50 o, Åsskard... 8o 119 1,3 671 Nordmøre , Kvaløy- Malangen Skjervøy... (Lyngen- Kvænangen) Uoppgitt herredsvis Troms , ,1 39 Blålange i alt 0,9 439 io, Telemark f. 11, Eidanger.. 0,1 43 9, Rogaland 3,1 I 192 Nedstrand S.-Helgeland Sand 35, Sauda Donnes. 0, ,02 Lurøy. 000 N.-Rogaland Træna. 20, Rødøy... 0,7 252 Hordaland f. Meløy. 175 Varaldsøy Strandeb... N.-Helgel. 27, Jondal.... Bodo o,6 237 Hardanger 1,2 Gildeskål 504 Bodin 85 Skånevik. Skjerstad. 0,1 32 Stord Strandvik. Salten-Folla 2,1 858 Sunnhordl Lødingen 56 (Steigen- Sund Ofoten) Fjell Svolvær 175 Lindås.. Vågan 150 Nordhordl. Gimsøy.. 0,1 29 Borge 3,2 960 Sogn og 145 Flakstad Fjordane I. 5,0 Værøy.. I 500 Sogndal.. Rost o Vik Lofoten I Sognefjord , , , ,1 55 0,1 72 1, , ,148 0,1 40 0, ,160 4, ,1 20 4, o, , ,5i 118 3, , ,16o 1,6 960 S.-Trøndel.f.16, Hitra ,o (Froya- Skeia) Stjørna.. 0,1 25 (Fosen) Rissa 0,1 57 Stadsbygd. 171 Trondheim 145 Y. Tron dh.fj. 0,7 373 N.-Trondel.f. 174 Inderøy... 0,1 6o (I. Trondh.f.) Namsos (Namdal) Nordland I. 1,5 585 Dønnes. 1,0 440 (N.-Helgel.) Flakstad (Lofoten).. Troms fylke 150 Hillesøy (Kvaløy- Malangen) Lysing i alt 27, Østfold fylke 1,1 555 Berg 0,9 375 MOSS 180 Vestfold f. 14, Tønsberg Holm.estr... 1,6 I 360

143 produkt i de enkelte byer og herreder. 560 Sem Strandvik o,8. Tjøme. Larvik... Sandefjord I,o I,0 I 000 Os Ioo Austevoll. 900 Sunnhordl Sund Sogn og 510 Fjordane N.-Vågsøy 510 (Fjordane) More og Romsdal f. 10, Ålesund. 3, Austrheim Sande. 7, Herøy. Masfj orden 0,4 600 Nordhordl. Sunnmøre 10, Brosme i alt 141 Fiske , Sande 10, Leksvik Heroy.. 21, Hordaland f. 93, Inderøy... 1,5720 Ulstein Varaldsøy 0,1 33 Hareid.. 0,4 160 I.Trondh.fj. 1,7 816 Strandeb... 0,1 40 Volda o,8 320 Fosnes... o,8 Jondal ,I 36 Sunnylven 0,4 175 Otterøy... 0,4 192 Hardanger 109 Sykkylven zoo Flatanger.. 1,3 585 Skånevik Vatne 14,0 4, Nærøy 55 Moster.. Bomb. Bremnes Stord. Fitjar Tysnes. Fusa 3 823,3 Askøy.. Herdla. Manger.... Hjelme.... Hordabø. Lindås.... Kr.sund. 0,I 50 Sogn og Kornstad Fjordane /. Nordmøre 330 Årdal Sogndal V est-a gd. I. Sognefjord Flekkefjord 150 (Lista) Gulen Solund... Rogaland Hyllestad Stavanger.. Askvoll. 4, Hetland. Fjaler... 2,0 800 Strand... o Sognekysten Nedstrand 3,0 I 650 Vevring. Imsland. Sand I,0 500 I 10 Kinn og Florø Sauda 0,1 74 Bru Suldal 0,1 28 Bremanger Vikedal... 0,4 200 Selje Sandeid Skjold... Skudenesh. 1, Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Davik. Stangaland 95 Innvik.... Avaldsnes 0,4 220 Fjordane Utsira... 3,2 I 184 Torvastad 4,8 I 776 Haugesund More og 15, Skåre Romsdal 1,5 f. 555 Ålesund. N -Rogaland 0,I 2,0 8,o 8,o 5, ,0 0,I Aurland Vik Kyrkjebø. I I Haram... Sunnmøre Voll Eid Veøy Eresfjord og Vistdal.. 1,5 3,0 35,0 2,4 15,0 3,0 10,0 5,0 5,0 1,5 1,5 14,5 58,1 366,3 0,I 3,0 0,I 0,4 6,4 10,0 7,0 7,0 1,0 140,0 0,I 155,1 o,8 33,8 1,5 46, 3 2,1 114,3 2,1 0,I 21,0 270,1 1, ,11 k I I I Ioo Nesset. 0,1 Bolsøy 0,1 Fræna ,0 Sør-Aukra 3 8,7 Sandøy ,6 Hustad... 13,1 Bud 26,8 Romsdal 159,0 Kr.sund ,6 Grip 5,4 Bremsnes. 17,1 Kornstad. 99,0 Frei Åsskard.. Aure 2,8 Valsøyfjord0,4 Edøy Brattvær. 9,4 Hopen. 6,i Uoppgitt herredsvis Nordmøre 572,7 S.-Trondel./. Sør-Frøya N.-Frøya. Kvenvær. Fillan Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund Jøssund.. Bjugn... Stjørna... Fosenl 56, I Rissa 144 Trondheim 11, Strinda.... 0,I 48 Y.Trondh.fj. 12, , Uoppgitt herredsvis Sør-Trøndel. 47, , I 58, N-Trondel. f Vikna.. Leka Kolvereid. Namdal Uoppgitt herredsvis N-Trøndelag 146,7 12,0 15,0 2,5 0,9 30,4 3,2 10,8 4 1,1 1,2 0,I I o , , ,2 I , ,

144 Fiske 1943 I 42 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Nordland. Bindal.. Som.na... Brønnøy.. Vega Alstahaug Heroy. Nordvik. S.-Helgeland Dønnes.... Lurøy. Træna Rødøy. Meloy. N-Helgeland Bodø Gildeskål. Bodin Skjerstad. Salten-Folla Leiranger. Lødingen. Steigen.- Ofoten Gimsøy. Borge Flakstad. Moskenes Væroy. Røst Lofoten Bø Øksnes.. Langenes Dverberg. Andenes. Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland.. Troms fylke Kvæfjord. Trondenes Bjarkøy... Berg Torsken. Vågsfj ord- Senj a Hillesøy... Tromsøys. Tromso... Kvaløy- Malangen Karlsøy. Helgøy ,0 0,4 5, 2 11,9 32,3 22,7 4, 6 77,3 16,3 10,0 30,0 10,8 0,4 67,5 3,6 6,o 2,2 0,1 11,9 3,2 o,8 4,0 16,7 17,0 1,0 16,2 22,0 5,8 78,7 7,3 82,8 73,9 1,4 31,1 196,5 221,1 298,6 0,4 30,0 17,6 15,7 34,7 98,4 17,8 81,i 110,0 39,3 15, oi I oo '97' io TO o II 8o Skjervøy. Kvænangen Lyngen- Kvænangen Uoppgitt herredsvis Troms.. Finnmark f. Talvik Loppa- Øksfjord Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund Kvalsund. Måsoy. Sørøysund- Måsøy Kjelvik... Lebesby og Kjøllefj. Porsanger- Laksefj Gamvik. Berlevåg Tana Vardø by Vardø herr. Vardø Uoppgitt herredsvis Finnmark Laks i alt Østfold fyllit Moss Onsøy Rygge Akershus /. Vestby... Son Bærum Asker Buskerud f. Drammen. Lier Røyken. Hurum. Vest/old /. Tønsberg Holmestr. Skoger. Sande Sem 16,8 2,5 74,2 16,o 162,0 2,9 18,o 18,7 39,6 13,6 6,1 40,I 6o, 17,2 9,1 26,3 8,6 2,1 10,7 0,4 0,6 24,7 610,4 1,2 0,4 1,7 1,3 0,1 0,1 1,1 0,1 9,2 I,0 1,2 o, I , I Nøtterøy. Tjøme.. Larvik.. Sandar.. Tjølling. Stavern. Telemark f. Skåtøy.... Eidanger.. Aust-Agd. /. Grimstad Arendal. Risør Tromøy. Eide V. Moland est-agd. /. Kr.sand.... Mandal... Tveit Oddernes. Randesund Søgne Halse og Harkmark S.-Audnedal Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund. Lista Herad Spind Austad.. Lyngdal.. Kvinesdal Hidra Lista Rogaland f. Sokn.dal by 1,9 1,0 0,9 I,0 0,7 o,6 0,1 3,1 o,8 I,0 o,6 16, ,6 0,4 0,I 2,0 3, 8 1,4 o,8 9,0 1 2,2 1 0,1 5,0 0,4 0,I 0,1 0,9 7,1 23,4 og herred Eigersund h. 5,8 Ogna 1,4 Jæren og II I I o I Dalane 7,5 6o 557 Klepp 2, Sola 1, Randaberg 800 Stavanger 1 4, Høle Forsand... 0,4 I 750 Strand Mosteroy Rennesøy o, Nedstrand 0, Fister 0, og verdi er ikke tatt med i fylkessummene.

145 produkt i de enkelte byer og herreder. Meng de Hjelmeland Jelsa 1,0 Sand Skjold Tysvær. Bokn o,8 Skudenesh. 0,1 Skudenes 1,4 Stangaland 0,9 Kopervik o,8 Avaldsnes 0,i Utsira Torvastad 0,7 Skåre N.-Rogaland 15,9 Hordaland f. 62,4 Strandeb... Kinsarvik. Granvin... 0,I Kvam Jondal... 0,I Hardanger 0,9 Skånevik.. 0,7 Etne Fjelberg. 0,1 Ølen Sveio Bømlo o,6 Bremnes 5,0 Fitjar 4,0 Tysnes Fusa 0,1 Strandvik. Os Samnanger 0,1 Austevoll 8,o Sunnhordl 20,6 143 Fiske 1943 o, , , , , , , o, , , , , , ,1 840 o, , , , , , , , , , ,1960 0, , , I 924 1,0 6 5oo , , ,8 3,5 Sund 904 2, , Fjell o, , Askøy , Haus I 500 Bruvik... 10, Skodje... 5,9 Hosanger. Vatne 0, Stjørna Hamre.. 3,1 Haram. o, Fosen 43, Herdla... 9, Sunnmøre 15,2 8o 762 Rissa 1, Manger... 1, Molde 1 3, Lensvik. 1,59750 Hjelme... 5, Tresfj ord 0,I 736 Stadsbygd Hordabo Vestnes.. 0, Børsa.... 1, Sæbø o,8 Voll 0, Geitastrand o, Austrheim 4, Eid 0, Buvik Nordhordl. 40, Veøy 1, Byneset 8, Eresfjord og Strinda Vistdal.. 2, Malvik.... 0, Nesset.... 1, Y.Trondh.fj. 16, Bolsøy... I 260 Fræna.... 1, N.-Aukra.. Sogn og Fjordane f. 122,1 Lærdal.... 1,2 Sogndal... 0,7 Leikanger.. 12,2 Balestrand Vik 5,4 Kyrkjebø 2, I I I I I I Lavik Brekke... Sognefjord Gulen Solund... Hyllestad. Askvoll... Fjaler Sognekysten Førde Naustdal Vevring. Kinn og Flom.. Bru Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy.. Davik.... Eid Gloppen.. Innvik Stryn Fjordane More og Romsdal /. Ålesund... Sande Herøy. Ulstein. Hareid. Vartdal. Orsta Volda Hjørundfj. Norddal... Stranda. Stordal... Sykkylven Ørskog... 3,5 4,0 29,5 4,2 7,9 7,0 16,3 35,7 2,2 1 2,9 6,9 12,8 1,2 1 3,6 2,0 1,3 0,9 56,9 63,3 1 9,0 1,7 5,4 1,2 0,7 0,I 0,8 0,4 0,7 o,6 1,2 0, Sandøy Hustad Bud Ioo I o o, Sør-Aukra ' og verdi er ikke tatt med i fylkessummene. Romsdal Kornstad. Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll... Øksendal.. Ålvundeid. Sunndal.... Stangvik. Surnadal Aure Valsøyfjord Halsa Tustna.. Edøy Brattvær. Hopen... Nordmøre S.-Trondel.f. Agdenes... Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra... Kvenvær. Fillan Sandstad. Heim. Vinje Frøya-Skeia Orland. Osen Roan Stoksund. Afjord.. Jøssund Nes Bjugn. N.-Trondel.f. Skatval.. Stjørdal Leksvik Frosta.. 54, , o, ,

146 Fiske tona Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt 2,1 Skogn I 242 Vågan... 2, Vardø herr Frol 0,1 600 Valberg (Vardø) Mosvik 0,I 566 Buksnes. I 200 N.-Varanger 4, Sparbu Hol S.-Varanger 14, Flakstad I. Trondh.fj. 2, , Varanger 18, Moskenes Namsos. 1,2... 0,I Fosnes , Lofoten 6, Sjeaure i alt 43, Otterøy... 11, Hadsel... 0,4 188 Flatanger.. 20, Bø 1, Østfold f.. 0, ,1 Nærøy. 1, Dverberg. I 500 Moss 200 Vikna. 2, Bj ørnskinn I, ,4 Leka 2, Vesterålen Gravvik... 3, Akershus f I 537 Nordstrand 0,I 200 0,1300 Kolvereid. I 68o Bærum.... Namdal 51, Troms fylke 21, Asker Kvæfjord.. o, ,6 Nordland f. 42, Bjarkøy Buskerud I Bindal.... 0,1 Gratangen. 500 Drammen. I Sømna.... o,6 Astafjord. 0,1 250 Lier 0, Andørja I, Brønnøy. 0,7 842 Vega 700 Lavangen Vestfold f Vevelstad. I, Salangen 900 Skoger ,1310 Tjøtta... 0, Berg 1, Sande Vefsn 2,3 II 755 Torsken. I,o Larvik. 0,I 350 Drevja Vågsfjord- Sandar.. 0,1 320 Stamnes. 800 Senja 5, Stavern.. 0,1 250 Leirfjord. 2, Brunlanes 0,I 400 Hillesøy Herøy... I, Lenvik... 5, Nordvik.. Telemark f. 571 I, ,I Målselv... 0,I 200 Sannidal S.-Helgeland Io, Malangen. 5, Eidanger.. 0,1 400 Dønnes. 0, Balsfjord. 0,1 400 Nesna. 0,1 300 Trom.søys. 0, Aust-Agd. f. 400 Hemnes.. 0,1 400 Tromso... 3, Høvåg Sør-Rana. 0,4? 620 Kvaløy- 1,2 Korgen... I 328 Malangen 14,5 6o 995 Vest-Agd. / Lurøy.. 7, Kr.sand 509 Mandal. Træna.. 0,4 600 Lyngen... 0, Rødøy. 2, Karlsøy.. 0,I 330 Søgne 852 Meloy Skjervøy. 0, , Halse og N-Helgeland Lyngen- 12, Harkmark i 160 Kvænangen 1,2 4 88o Bodø 0,4 829 Spangereid 0, ,6 Gildeskål. I, Mandal Beiarn.... 0,1 ISO Finnmark f. 46, Farsund ,1165 Bodin.... 2, Talvik.... 2, Lista Skjerstad.. 2 o88 Loppa- Øksf. 1,3 Herad Fauske.... 0,I 6o6 Spind Alta-Hasvik 700 4, '6 0,1200 Saltdal Feda o,6 Sørfold.... 1, Måsøy.... 2, Lista I 705 Nordfold.. 1, (Sørøysund- Kjerringøy 0,4 I 940 Måsøy) Rogaland f. 2, Salten-Folla Kjelvik. 7,1 2, Stavanger Soo Kistrand.. 6, o Høle 920 Forsand. Steigen.... 0,4 810 Lebesby og.. I 200 Hamaroy Kj øllefj 1, Mosterøy. 0,I 24o Tysfjord.. o,i 426 Rennesøy. 0,i Evenes.... Porsanger- 35o 869 Nedstrand. 700 Ballangen.. Laksefj. 1 0, Fister 0,1 200 Lødingen.. o,8 2,400 Gamvik Årdal 0,I Tjeldsund 0,I Berlevåg. Steigen- Ofoten 2,2 Tana Tana 1,5 3,7 3,5 8, Hjelmeland og verdi er ikke tatt med i fylkessummene.

147 produkt i de enkelte byer og herreder. Sand 0,1 300 Skjold0,7 I 450 Tysvær Bokn 0,1Ioo Stangaland 600 Kopervik. 800 Avaldsnes 0,I 200 N.-Rogaland 2, Hordaland f. 7,7 Varaldsøy 0,I Strandeb.. 0,I Kvinnherad I,0 Granvin.... 0,I Kvam.. 0,I. Jondal.... 0,I Hardanger 1,5 Skånevik 0,1 Etne 0,1 Fjell 0,1 Haus 0,1 Bruvik.. 1,3 Hosanger Hamre. Lindås. o,6 Austrheim Masfj orden 0,1 Nordhordl. 3,4 Sogn og Fjordane /. 12,1 Lærdal... Sogndal.. 5,0 Aurland... 0,1 Leikanger.2,3 Balestrand 0,1 Vik 0,1 Lavik Brekke... Sognefjord 8,6 Gulen Solund... 0,1 Fjaler Sognekysten 0,7 Naustdal 0,I Vevring. Kinn og Flom.. 0, o Bru Davik Eid Gloppen Innvik Stryn Fjordane More og Romsdal 1. Sunnylven Norddal.... Stranda. Stordal... Sunnmøre Molde Voll Eid Veøy Nesset.-Trondel. /. Agdenes Fillan Sandstad Hemne.. Frøya-Skeia Bjugn Stjørna Fosen Rissa Trondheim Byneset... Strinda. Malvik... Y.Trondh.fj. N-Trondel. 1.1 Levanger by Leksvik... Frosta.... Skogn.... Verdal Fiske ,I 0,8 0,4 0,6 2,8 5,1 0,1 0,1 0,8 0,1 0,1 0,1 5,4 0,7 1,0 o,6 2,6 0,1 o,8 0,9 0,1 1,9 3,6 0,4 0,I 1, o I I I 200 I I o I og verdi er ikke tatt med i fylkessummene. Mosvik. Inderøy... Sparbu. I.Trondh.fj. Namsos. Vem.undvik Fosnes.. Otteroy. Leka _Namdal Nordland /. Bindal. Alstahaug S.-Helgeland Nesna.. Hemnes... Sør-Rana.. Korgen. A engde 0,1173 0,I 175 0,1360 2, , ,1150 0, , , ,4 I 400 0,I 45 I 445 0, I 350 0,4 I Ølen 0, ,1 N-Helgeland ,9 Vikebygd 0,I 250 Bolsøy 0,I Bodø Sveio 500 Fræna Fauske Valestrand 500 Hustad o,6 Salten-Folla Stord 500 Bud 0,1 Fitjar I,o Romsdal 1, Troms lylke 325 Tysnes 0,1 350 Frei... 0,I 400 Fusa Lavangen. 0,1 375 Gjemnes 0, Strandvik. 500 Salangen. 0,1150 Øre I 000 OS 625 Tingvoll I,o Vågsfjord- Øksendal Sunnhordl. 2, Senj a 0,1 100 Sunndal 750 Målselv 200 Åsskard. 0,I 150 (Kvaløy- 193 Aure 0,4 I 400 Malangen) Valsøyfjord 525 Finnmark 470 Nordmøre 2,8 I Kistrand o I I II I 050 I (Porsanger- Laksefjord) Oslo Al i alt Øst/ old fylke Berg Skjeberg Borge Torsnes... Fredrikstad Moss Onsøy Råde Rygge Akershus Drøbak. Son... Nordstrand Bærum... Asker , , , , , ,8i , ,, 500 2, , , , ,4 I 487 0, ,3 65o 2,

148 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Hordaland estfold f. 7, f Holmestr. 2, Kvinnherad Sande Våle 0, (Hardanger) Skånevik Nøtterøy. Tjøme... Sandar.. Stavern... 0,4 Brunlanes.. 3, Etne Moster.. Bremnes. Fitjar Tysnes... Fusa Telemark /. 6, Strandvik. Kragerø.... 4, Samnanger Sannidal 1,o I 700 Sunnhordl. Skåtøy o,6 I 013 Bamble.... 0,7 I 241 Fana Sund Aust-Agd , Fjell Tvedestr. 465 Askøy Arendal. 1, Bruvik... Risør 3, Hosanger.. Lillesand o,6 I 034 Alversund Flosta.. 1,0 Dypvåg. 1,2 I Manger... Hjelme.... Holt i,o 700 Hordabø.. Stokken... 0,1 75 Lindås.... Oyestad. 0,4 I 200 Austrheim Eide 510 V. Moland 850 Nordhordl. Høvåg.. i,o I 700 V est-agd. f. 2,6 Kr.sand.. Mandal.. 0,1 Søgne 0,9 Mandal 1,3 Flekkefjord Farsund 0,1 Lista Herad. 0,4 Spind o,i Lista 1,3 Rogaland f. 1 Egersund by 0,4 (Jæren og (Dalane) Stavanger 1,0 Hetland.... 0,7 Høyland Forsand... Mosterøy Rennesøy Nedstrand 0,1 Skjold.. Tysvær... 0,4 Bokn Kvitsøy. Skudenesh. 0,I Åkra Stangaland 1,7 Avaldsnes 1,2 Haugesund 2,0 N.-Rogaland 9,9, o o I 115 I o I 000 I Ioo Sogn og. Fjordane Sogndal. Leikanger. Balestrand Sognefjord. Gulen Solund.. Askvoll... Fjaler. Sognekyst. Naustdal Vevring. Kinn og Florø.. Bru Eid Gloppen Innvik. Fjordane More og Romsdal f. Ålesund... Herøy... Sunnylven Sunnmøre Molde Hen Fræna... Hustad... Bud Romsdal 35,3 I,0 0,4 6,o 4,0 2,0 2,0 16,4 0,I 1,2 I,0 0,7 6,o 1,5 1,2 3,7 1,2 18,4 12,9 2,0 0,6 0,7 3,3 0,7 4,0 0,1 5,0 0,1 I,0 1,0 o,6 4, 6 18,5 4,0 4,8 3,0 1,2 4,0 0,1 I,' 9, Kr.sund.. I 000 Frei Surnadal Aure 800 Halsa Tustna.. Nordmøre I Hummer 370 alt Østfold / Hvaler Fredrikstad Moss Onsøy Råde J Rygge I 280 I I 500 goo II S.-TY0lidel./. Sør-Frøya Nord-Frøya Kvenvær.. Frøya-Skeia Stjørna... (Fosen) Akershus f. Drøbak.... Nesodden.. Nordstrand Bærum... Asker Buskerud Røyken... Vest/old f. Tønsberg.. Asgårdstr... Stokke.... Nøtterøy.. Tjøme.... Larvik.... Sandefjord Sandar.. Tjølling. Stavern... Brunlanes Telemark f. Kragerø... Langesund Skåtøy.... Bamble.... Eidanger.. Aust-Agd. f. Grimstad.. Tvedestrand Arendal... 2, o,6 I , o,8i 600 4, , , ,1l , , , , , Soo 0, I III 0,1400 0, ,1425 0, ,140 11, , ,1563 0,1200 2, ,8 8 Ioo 86o 86o , ,0 8 o00 1, : I 380 0,4 I 532 I :4 I , , , ,

149 produkt i de enkelte byer og herreder. 1,5 0,7 8,2 17,0 1 1,6 1 5,2 20,0 3,5 7,0 9,2 4,4 2,3 6,9 30,9 2,3 16,o 62,8 2,9 29,0 2,0 1 5,0 I,0 0,4 0,4 5,0 5,0 2,5 5,0 3,5 1,2 147 Fiske 1943 kr, Risør 2,3 9 GOO Erfjord. I 216 Kinn og 5,9 Lillesand 0, Imsland 600 Florø Flosta Vikedal... 0,4 I 200 Bru 1,2 4 o,6 Dypvåg Sandeid. 900 Bremanger 5, Stokken... Tromøy. 1,0 I Skjold Tysvær 0,I 3,0 200 II 100 Sør-Vågsøy N.-Vågsøy.. 3, , Øyestad.. Eide 3, Bokn Kvitsøy. 5,0 12, Fjordane 17, V. Moland 6,o Skudenesh. 2, , , , Åkra 5, , , Stangaland 1,0 3 Soo 6,o , Kopervik. I,o 3 Soo 5,0 1 9, Avaldsnes 2, , I,o 4,500 Utsira 3, ,I 280 5, Torvastad 5, , Haugesund 1 8,o ,1 286 Skåre 6, , Høvåg... Skuden.es N.-Rogaland 109, V est-a gd. I. Kr.sand Mandal.... Oddernes. Søgne Halse og Harkmark S.-Audnedal Spangereid Mandal Flekkefjord Farsund. Lista Bud Herad 800 Skånevik. 0,4 I 400 1, , Spind Fjelberg 2, Romsdal Austad Olen 931 Kr.sund... 2, Feda 800 Vikebygd. 760 Grip 2, Hidra Sveio 3,0 II 400 Bremsnes. 525 Nes Valestrand 2, Kornstad. 1, ,5 Lista Moster Aure 0, , Bømlo. 13,0 Stemshaug ,0 Rogaland f. Bremnes Halsa , Sokndal by Fitjar 6,o Tustna I 750 og herred Tysnes 1, Edøy I 155 Eigers. herr Fusa 0,4 I 400 Nordmøre 8, Strandvik 0, Egersund by ,7 Ogna Os 0,7 2 66o 5-Trendel. f ,1 Varhaug Samnanger 0,4 I 520 Sør-Frøya 175 0,1350 Nærbø.. 6o 800 Austevoll. 7, N.-Frøya. 0,1175 Jæren og Sunnhordl. 55, Hitra Kvenvær. I 180 Dalane Klepp... Fana I 575 Frøya-Skeia o,6 i88o Sola Sund 2, Roan (Fosen) o,i ,0 Randaberg Fjell ,7 Stavanger Herdla 3, N-Trondel. I ,7I Hetland.... Manger I 900 Vikna Sandnes.... Hjelme... 5,0 I (Namdal) Høyland.. Hordabø ,6 Forsand... Lindås... I 900 Nordland I I 330 0,1 Austrheim. II 250 Træna Nordhordl. 109;,4: I 485 Strand.... Mosterøy.. Rennesøy.. Finnøy. Nedstrand Sjernarøy. Fister Årdal Hjelmeland Jelsa o I 786 og verdi er ikke tatt med i fylkessummene. Hordaland f. Kvinnherad (Hardanger) Sogn og Fjordane t. Gulen Solund Askvoll... Sognekysten 75,5 I,0 39,8 0,7 18,0 4,0 22, og verdi er ikke tatt med i fylkessummene. More og Romsdal /. Alesund.... Sande.. Herøy.. Ulstein Volda Vigra Vatne... Haram. Sunnmøre Bolsøy. Fræna Sandøy.. Hustad.. (N.-Helgel.) Tysfjord... (Steigen- Ofoten) Reker i alt Oslo Østfold fylke Berg Hvaler... 47, ,1350 I 715 9, , , , ,9 1,3 141,

150 I Fiske Onsøy Råde.. Rygge Akershus Drobak. Vestby.. Son Ås... Nesodden.. Nordstrand Asker.. 47,1 1,9 4 1,7 4,0 14,0 0,1 1,9 o,6 18, I Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Rogaland Sokndal by og herred Egersund by Jæren og Dalane Stavanger Finnøy.. Tysvær.... Stangaland Kopervik. Haugesund N -Rogaland Trondheim (Ytre Trondheimsfj.) Buskerud / 8, , Hordaland /. 19, Røyken.. 8, ,3 Etne o,61 I o8o Nordland / Vest/old I , ,0 139,7 Bømlo... Stamnes Bremnes. 2 88o Tønsberg 19, ' 6 1 (Sør-Helgel.) Sunnhordl Horten. 15, Bodø 0,7I 127 Holmestr... 8,o Lindås... 3, Bodin Austrheim. Sande.... I 000 i,o 1i 800 Salten-Folla 1, Sem. 1,2 955 Nordhordl. 4, Narvik.. 1 ) 6, Tjøme.... 6o,o (Steigen- Sogn Larvik.. Soo og Ofoten) Sandefjord 13,7 Fjordane / , ,3 Sogndal Sandar 263 3, ' Troms fylke (Sognefj ) 2 Stavern. 7, Balsfjord.., Gulen... Brunlanes ,5, ,0 Tromso : Askvoll Kvaløy- 24,3 Telemark f. 147, Sognekyst. 12, Malangen Kragerø.... 5, More og 1000 stk. Brevik. 3,0, Romsdal / 84, Langesund 106, Ålesund o Krabbe i alt Skåtøy 26, Hareid Østfold fylke 1, Bamble... 3, Volda 0:2 1,0 360 Skjeberg Eidanger 2, Vatne... 2, Rygge.... 0,1 30 Sunnmørel 27,3 Aust-Agd /, ,2 Nord-Aukra 4, Vestfold /. 320 Grimstad. 1, Sør-Aukra 1, Larvik Tvedestrand 0, Sandøy.... 0,1 216 Sandefjord 0,1 20 Arendal 52, Romsdal 5, Tjølling. 6o Risør. 35, Kr.sund.. 21, Stavern. 150 Lillesand 1, Bremsnes. 1, ,41 Flosta 000 Kornstad. 2,7 4 86o Telemark ,4 Dypvåg 4, Frei 5,8 _ro 350 Eidanger. 720 Tromøy 20, Surnadal ,1 Oyestad 900 Aure 12,, Aust-Agd. 30 0,130 Høvåg.. 5, Steinshaug 3, Lillesand.. Halsa... 2, ,4 Vest-Agd /. 284, Tustna... I,0 800 Vest-Agd. / Kr.sand. 88, Nordmøre 51, Tveit 6o Mandal.. 2,0; Søgne 36 Spangereid 12, S.-Trondel. f. 68, Spangereid 3,8 I 014 4,2 Mandal Fillan 2,0 I ,1, Mandal I II0 125,9 Heim 0,7 233 Flekkefjord Flekkefjord 75, Frøya-Skeia 2, Herad.... 0,4 8o Farsund 306 Osen 0,6 o8o Spind.... 1,0 200 Austad.. 11, Roan 15, ) Herav tilført av fiskere fra Hidra. 91, Jøssund. 15, Ankenes herred kg, fra Nes... 3, Stjørna.. 6,o Tysfjord herred 482 kg og fra Lista 181, Fosen 36, Narvik i 280 kg. 99,2 2,0 19,3 21,3 44,5 4, 0 2,0 17,1 6,3 4,0 77, Too ' 812 II N-Trondel..f. Levanger.. Frosta.. Skogn Mosvik... I. Trondh.fj. Fosnes Otteroy. Flatanger Namdall 29,3 11,4 1,7 o,8 0,9 4,5 2,0 4,0 0,

151 produkt i de enkelte byer og herreder. Austad. Feda Kvinesdal Hidra Nes Lista 1000 stk Gulen. Solund Askvoll. Sognekysten Kinn og Florø. Bru Bremanger Sør-Vågsøy Fjordane More og Romsdal /. Ålesund... Herøy Vigra Vatne Haram Sunnmøre Molde... Fræna Mosterøy 6,o I 200 3,9 I ,1 Rennesøy. 2, , Buskerud f Nedstrand. 10, Hurum , , Fister 1, ,0 I 000 Skjold 2,1 420 Vestfold / , , ,5 Tysvær. 8,o 600 Sandøy.. 25, Horten Bokn 10, Hustad... Kvitsøy 7,5 1,500 Åsgårdstr.. 1,1 I 050 2,2 66o Bud 61, Nøtterøy. 5, Åkra I,0 200 Tjøme , Stangaland Romsdal 6o 1 54, Sandefjord Kopervik. Kr.sund.. 5 6, ,o , Stavern.. 249, Avaldsnes 2,5 Frei 500 4, 0 Soo Brunlanes 189, Haugesund 30,0 Aure 21, Stemshaug 6 0 I 200 N.-Rogaland 24,673 Halsa 3,0 ' Telemark f. 579, , Kragerø , Tustna.. 50, Hordaland/. 939, Langesund 297, Edgy Skånevik.. 49, ISO Sannidal 200 4,0 Vikebygd.. Nordmøre 724, Skåtøy Soo Ioo I S.-Trondel. I. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær. Fillan Sandstad. Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund. Fosen Vikna.... (N amdal) Nordland f. Traena... (N.-Helgel.) Bodø (Salten- Folla) Makrell i alt Oslo 149 Fiske stk. 28,0 35,0 120,0 183,0 250,1 19,5 3, ,9 Rogaland /. 119, Akershus I. 26, Sokndal by Drøbak , Ioo 572 6,1 I 230 og herred Egersund by Jæren og Dalane Stavanger Hetland... Sandnes. Sveio Valestrand Moster. Bømlo Bremnes Stord Fitjar Fusa Strandvik. Os Sunnhordl Fana Sund Fjell Laksevåg Herdla. Manger. Hjelme Hordabø Sæbø Lindås. Austrheim.. Nordhordl. 10,0 2,4 2,0 25,0 167,2 25,1 10,0 0,7 3,0 3,0 14,0 10,0 9,0 3,5 75, 0 200,0 500,0 0,6 0,8 3,0 819,4 12,5 15,0 2,0 10,0 15,0 35,0 5,5 3,0 21,01 12 Sogn og Fjordane, 686,4 Kyrkjebø.. j (Sognefjord.) ,6 95,0 443,0 1,8 498,8 10,0 160,0 1 54,8 63,5 30,0 15,0 433,3 3,8 56,0 5,7 65,5 7,9 7, ,6 1, TOO I I Østfold fylke Hvaler... Fredrikstad Moss Onsøy Råde Vestby Son Ås Nesodden Oppegård. Bærum... Asker Bamble. Aust-Agd. I. Grimstad. Arendal. Risør Lillesand Flosta. Dypvå,g. Tromøy. Hisøy Vest-A gd. I. Kr.sand... Mandal. Oddernes Randesund Sogne S.-Audnedal Mandal Flekkefjord Farsund Lista Austad.. Hidra Nes. Lista 544, ,8 115,8 2,0 8,4 4, IoI 014 I ,5 I , ,5 I 569 1,1 I 332 0, , , ,1 118,o 39659;70 5, ,1 2,0 260,9 6,3' 6,1, 'To 988 I , , , , , , , I 564, ,9 114,5 15,6 48, 4 243,7 125,8 669,

152 Fiske Rogaland Sokndal by og herred Egersund by Ogna Jæren og Dalane Stavanger Skudenes.. Utsira... Haugesund Skåre N.-Rogaland Hordaland Strandeb... Kvinnherad Hardanger Skånevik. Etne Olen Vikebygd. Sveio Valestrand Moster... Bømlo... Bremnes Stord Fitjar Tysnes.. Fusa Strandvik Os Austevoll Sunnhordl. Fana Sund Fjell Laksevåg. 747,3 62,6 182,8 47,1 292,5 46,8 8,0 127,6 122,6 149,8 454, 8 81,0 7,0 2,0 9,0 2,0 4, 0 4,0 1,5 1,0 1,0 8,o 9,0 8,o 4,0 5,0 I,0 2,5 3,0 0,4 5,0 59, 4 1,2 I,0 0,1 2,0 6,o I,0 0,1 12,6 34,8 0,1 0,8 1,4 12,8 17,0 3,3 20, o I Soo I 000 I I IS 188 Telemark f. Kragero.... Langesund Skåtøy.. Eidanger Aust-Agd. i Tvedesir. Arendal.. Risør Oyestad. Vest-A gd. Hidra (Lista) Rogaland /. Egersund by Jæren og Dalane) Stavanger (N.-Rogal.) Hordaland f Skånevik.. Strandvik.. Os. Sunnhordl. Fana Askøy... Nordhordl. More og Romsdal I. Herøy... (Sunnmøre) Kr.sund... Tustna. Nordmøre Hordaland f. 4, Varaldsøy 4, S.-Trondel. f. Agdenes Hosanger. (Hardanger).. Hamre... Heim Herdla Makrellstorje i alt 72, Hemne... Lindås.... Austrheim Frøya-Skeia Masfjorden Orland.... Øst/old I. 2, (Fosen) Nordhordl Trondheim 14, (Ytre Trondh.fj.) Bergen. Sogn og Fjordane f. Ardal Sogndal.. Balestrand Sognefjord. Solund... (Sognekyst.) N.-Vågsøy Eid Innvik... Fjordane Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt More og Romsdal f. Volda (Sunnmøre) Veøy (Romsdal) S.-Trondel. f. Fillan (Frøya-. Skeia) Stjørna.... (Fosen) Pir i alt Oslo Akershus I. Asker Vest-A gd. I. Flekkefjord Farsund... Lista Rogaland /. Sokndal by og herred (Jæren og Dalane) Stavanger Hole Forsand... Strand... Vikedal.... Sandeid... Haugesund N.-Rogaland Berg Fredrikstad Onsøy... Råde Vestfold I. Tønsberg. Horten... Borre Sem Nøtterøy. Tjøme... Tjølling.. Stavern.. Brunlanes 1,8 1,0 o,8 1,0 o,8 262,4 0,7 10,0.10,0 44,4 43, 8 o,6 44, 4 203,3 2,3 128,5 24,5 2 4,0 1,4 21,0 1,4 201,0 1,5 4,9 1,4 0,1 o,6 1,0 I,0 0, I I I I N-Trondel. f. Gravvik. (Namdal). Nordland 1. Vågan.... Værøy.... Lofoten Hadsel Bjørnskinn Vesterålen 11,2 3,6 5,6 1,8 2,4 0,I 1,2 0,8 1,0 I,0 3,2 0,4 o,8 1, I , , ,8 6,8 7,5 14,3 23,3 1,8 1,1 3,1 17,0 3, I I i II o6o , ,8 I , , ,7 958

153 151 Fiske 1943 produkt i de enkelte byer og herreder.. Troms fylke 4, Kveite i alt 1 125, Gulen 420 Berg 2, Solund 1, ,1162 (Vågsfjord- Aust-Agd. /. 0,6 959 (Senja)Grimstad. 0,1 Tromso... 2, Risør 0,1 108 (Kvaløy-Eide 0,1 200 Malangen)Høvåg 54 Horngjel i alt 16,6 0,4 1,4 3,0 0,1 0,7 I,0 0,1 6,o 3, I o I , , , ,9 I , , Spangereid 0,7 I 332 N.-Vågsøy. 1Østfold fylke 20, Mandal 1, I,0 I 932 Eid Skjeherg 10,0 IO 000 Innvik... 0,1 180 Moss Flekkefjord o, , Fjordane 31, Onsøy Lista I 000 2, Råde I, I 100 Lista I 855 Rygge 4, , , , Akershus f. 1, , Drøbak.. 1,2» , , Bærum o,6 I 129 Asker 0,4 I 320 I, ,0 I 950 1,0 759 Buskerud f. 1, Røyken... o, ,4 800 Hurum o 2, , Vest/ old /. Tønsberg.. Horten.. Holrnestr Strømm... Sande..... Botne. Våle Stokke. Nøtterøy.. Tjøme Sandefjord Sandar.. Vest-Agd. I. Kr.sand. Rogaland f. Sokndal by og herred Egersund by Jæren og Dalane. Stavanger Jelsa Skudenesh. Åkra, Stangaland Kopervik. Avaldsnes Torvastad Haugesund Skåre N.-Rogaland Hordaland /. Varaldsøy Kvinnherad Kvam,. 98, I o,8i 600 I 000 I , ,7 I 143 0,4 68o 3, , , Hardanger 0,4 648 Bud 21,1 Telemark f. 1, Sannidal.. Skånevik. 400 Romsdal , ,2i Skåtøy Bremnes.... Kr.sund. 0, ,1 200 OSO Bamble.... Stord Grip 0, , Eidanger., 90 Strandvik Bremsnes Os 0,9 800 Kornstad Gjemnes 480 2,0 Aust-Agd. f. 5,8 Sunnhordl Tingvoll. Grimstad.. o, Sund... 1,I Oksendal 0,7 I 400 0, Arendal. 0: Fjell Åsskard,.. Lillesand 5 Askøy Surnadal 680 Hisøy Herdla 1 40 Høvåg... 4, Linda's... Austrheim,. Masfj orden Nord hordl. 0,7 I 128 0,, 75 0, ,4 I 893 1, Vest-Agd. /. 6, Kr.sand... 4, ,814 Soo Sogne 175 Hopen Mandal Sogn og 4, Nordmøre l, Fjordane I. 34, ,2 Flekkefjord 1,0 600 Sogndal... 1, S.-Trondel. f ,9 Farsund Aurland.... 0,1 100 Agdenes.. I SOO 1,2 Lista 1, Sognefjord. 1,1, Sør-Frøya ,1 2,0 0,7 4, 2 0,1 0,I 0,6 2,0 0,4, 10,6 1 0,1 0,I i8o , ,0 I , ,1 100 Askvoll. Sognekysten Vevring.. Kinn og Florø. Bremanger Selje Sør-Vågsøy More og Romsdal 'Alesund Sande Herøy Ulstein FIareid Volda Orskog Skodje Vatne Haram, - Sunnmøre Molde. Tresfjord. Vestnes. Voll Eid Veøy Bolsoy Fræna. N.-Aukra. Sør-Aukra Sandøy... Hustad. Aure Stemshaug Valsøyfjord Edøy Brattvær

154 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt N.-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne... Snillfjord. Frøya-Skeia Orland. Osen Roan Stoksund Stjørna... Fosen Rissa Stadsbygd Trondheim Y.Tr.heim sf. N-Trondel. f. Frosta.... (I.Trondh.fj.) Vemundvik Otterøy... Flatanger.. Nærøy. Vikna Leka Gravvik... Kolvereid.. Namdal Nordland. Bindal Somna. Brønnøy. Brønnøys. Vega Velfjord... Vevelstad. Tjotta. Mosjøen. Vefsn..... Alstahaug Stamnes. Leirfjord.. Herøy Nordvik... S.-Helgeland i Donnes. Nesna Hemnes Sør-Rana. Lurøy Træna Rødøy Meløy. N-Helgelan.d 1 Bodo Gildeskål. 3,0 0,7 0,4 0,I 1 1 7,9$ 9,01 0,71 i 6,61 17,3 1 5, 3 6,o 41,6 2,0 12,0 15,7 8,3 1,5 4 1,3 279, 8 3,o 4,0 5,2 o,6 7, 4 o,6 1,5 2,0 10,0 1 10,91 1,91 61,3 0, 41 1,5' o,8 4,0 5,0 4, 7,1 27,5 38,4 9, I I I o g Bodin.. Skjerstad. Fauske.. Sørfold. Nordfold.. Kjerringøy Salten-Folla Leiranger Hamarøy. Tysfjord.. Evenes... Ballangen. Lødingen. Tjeldsund Steigen- Ofoten Vågan Gimsøy. Borge Buksnes. Flakstad Moskenes. Værøy Røst Lofoten Hadsel Bo Oksnes - Langenes Dverberg Andenes Vesterålen Troms fylke Harstad... Kvæfjord. Trondenes Bjarkøy... Ibestad.. Andørja... Lavangen. Dyrøy.... Sørreisa Tranøy Berg Torsken Vågsfjord- Senja Hillesøy.. Trofnsøys. Tromso... Kvaløy- Malangen Karlsøy. Helgøy... Skjervøy.. Lyngen- Kvænangen 1,3 1,8 0,7 3,0 0,7 0,8 56,1 11,6 3,5 22,8 1,8 2,1 3,0 45, 0 1,2 2,1 3, 0 1,2 1,3 8,o 2 6,4 43,5 3,2 12,6 24,7 4,0 1, 4 46, 4 125,9 2,0 0, I 5,0 19,2 2,0 4,0 o,8 2,5 I,0 5,4 6,6 49,1 6,6 o,6 4 8, 9 56,1 7,4 3,6 9, o I I 254 I o I o I I o I ' , Finnmark /. Talvik. Loppa-Oksf. Hasvik... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund. Måsøy... Sørøysund- Måsøy Kjelvik... Lebesby og Kjøllefj. Porsanger- Laksefj. Gamvik. Berlevåg Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Vadsø N.-Varanger S.-Varanger Varanger Blåkveite i alt More og Romsdal I. Ålesund... Vatne... Sunnmøre Sandøy.. (Romsdal) Brattvær. (Nordmøre) Nordland f. Bodo Kjerringøy Salten-Folla Oksnes Langenes.. Dverberg.. Bjørnskinn Vesterålen Uoppgitt herredsvis Nordland. Gullflyndre i alt Oslo Østfold Berg Skjeberg Borge 412,6 1 9,4 57,4 25,2 102,0 59,8 15,9 3,0 42, 7 121,4 55,4 23,3 78, 7 36,5 7, 4 43,9 21,8 37,1 5 8,9 2, 4 I,0 4,3 7, 7 824,1 2,1 1,3 0,I 1,4 822,0 6,2 1,2 7,4 105,5 214,8 182,3 502,9 311,7 975,2 2,0 9,8 0,I ISI II ' I II o I'S o

155 produkt i de enkelte byer og herreder. Torsnes... Fredrikstad Moss Råde Rygge o,8 4, 0 1,8 2,3 Akershus 1. 0,7 Drøbak. Son Sola Stavanger Skudenes Åkra Kopervik. Avaldsnes Haugesund N.-Rogaland Asker Hordaland f Skånevik. Buskerud 360 Stord Røyken Fusa Strandvik Sunnhordl. Sund Herdla Hjelme. Austrheim Nordhordl Vest/old /. 8,5 Tønsberg o,6 Horten.. o,8 Åsgårdstr.. 0,1 Sande.. Våle o,6 Stokke. Sem ,1 Nøtterøy 3, 0 Tjøme... 1,5 Sogn Fjordane Sogndal. (Sognefj.) Gulen Askvoll... Fjaler. Sognekysten Stavern. 35o Roan 2, ,8 Brunlanes 0,1 236 Stoksund ,0 Kinn og Åfj ord... 68o Telemark / 1, Florø 8,5 i, 872 Jossund Kragerø... 0,I 185 Bru 700 Nes 650 Langesund 1,5 Bremanger 12, Bjugn... 0, Bamble... 0,1 160 Selje 0,6 818 Stjørna... 3, ,1 Eidanger 167 Sør-Vågsøy 19, Fosen N.-Vågsøy 2, Eid.... Rissa 420 0,6 840 A ust-a gd. I. 1, Trondheim 0,1 70 Arendal... 0,7 I 260 Fjordane 43,3 úo 800 Byneset. 442 Stokken.... 0,1 io8 Strincla Tromoy o More og Malvik Øyestad. 0,i 18o Romsdal 133, Alesund.. 32,8 Y.Trondh.fj. 1,4i82 Høvåg Sande 9, Herøy 1,2 I 630 V est-a gd. I. 3, Ulstein 3, Kr.sand Ørsta. I,0 I 400 Mandal... 0,4 357 Vatne 0,4 560 Spangereid0,1 143 Haram.. 7, Mandal 0,7 819 Sunnmøre 55, Molde. Tresfjord Vestnes. Bolsøy Fræna Sandøv Fiske 1943 Bremsnes.. Kornstad. Frei Aure. Stem.shaug Valsøyfjord Halsa.... Tustna Edøy Brattvær Hopen. Uoppgitt herredsvis Nordmøre S.-Trondel. f Agdenes. Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra Kvenvær. Fillan... Sandstad Heim Hemne.. Larvik.. 0, ,0 Sandefjord 0,6 108 Frøya-Skeia ,2 o8o Sandar... 0, ,8 I 078 Orland. Tjølling. 360 TOO Osen Flekkefjord 1,3 Farsund. Hidra 0,7 Lista 2,5 120 I I I N-Trondel. /. Levanger Frosta.. Skogn Verdal Ytterøy. Mosvik.. Inderøy. Røra Sandvollan Sparbu.. Steinkjer Rogaland /. 28, , Egge 11,5 Eigers. herr. 0,4 516 Hustad... 6, I. Trondh.fj Egersund by 2,9 Bud 1,3 I Fosnes.. 0,6 780 Ogna 5, Romsdal 32, Flatanger 3, Jæren og Kr.sund... 13, Nærøy.. 1,5i 812 Dalane 8, Grip Vikna 17, ,5 3,0 2,0 3,5 0,I 0,I 2,5 19,7 4,1 0,I 0, I 0,I 0,1 0,4 2,01 1,01 0,4 3,7 46,0 o,6 o,8 0,4 1,9 II o I o 675 2,2 3 o8o 0, , , , , , , , ,0I 300 3, , , o,8 i o86 1,2 I 560 o, , ,5 I 950 1, , , ,5i 800 2, , 78 0, , ,0 I , ,1140

156 1 Fiske Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Leka Gravvik... Kolvereid. Nam,dal Bjørnskinn Andenes... I 968 Vesterålen I I 200 I 200 o8o o II Too Karlsøy.. Helgøy.... Lyngen Kvænangen Uoppgitt herredsvis Troms... Finnmark /. Talvik.... Loppa-0ksf. Hasvik Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Måsøy.... Sørøysund- Måsøy Kjelvik.. Kistrand.. Lebesby og Kjøllefj. Porsanger Laksefj. Gamvik.. Berlevåg.. Tana Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Vadsø S.-Varanger Varanger Uoppgitt herredsvis Finnmark.. 14,3 51,5 Troms fylke 64, Harstad 0,7 8o5 Nordland I. 268, Kvæfjord. 3,1 Bindal... 0, Bjarkøy... 7, Somna 14, Berg Brønnøy , Akershus Vestby 8,6 Torsken.. 8, Brønnøys. 3, Vega 8, Vågsf.-Senja 25, Son Dønnes.. Lurøy Træna Rødøy Meløy N-Helgeland Bodø Gildeskål Bodin Skjerstad. Fauske....Sørfold. Nordfold.. Salten-Folla Leiranger. Hamarøy. Evenes... Ballangen. Lødingen. 'Tjeldsund. Steigen- Ofoten :Svolvær.. Vågan. Gimsøy. Borge Buksnes. Hol Flakstad Moskenes Voerøv... Rost - Lofoten Hadsel... Bo Langenes. Sortland.. Dverberg. 9,5 1,6 1,5 35,3 1,8 4, 0 6,0 9,2 13,7 34, ,6 1,8 0,4 I,o 1,2 27,6 18,7 I,0 I,0 0,9 0,6 0,4 22,6 3,5 8,o 7,9 4, 0 4, , 8 18,4 10,4 11,0 76,o 7, 8 3,5 16,3 6,1 3,0 2,51 20,9 305,0 0,4 1,5 30,8 32,7 11,7 6,8 8,11 26,6 9, 8 13,5 21,0 44, 3 34, 6 49,5 5,.0 89,1 16,9 10,4 27,3 10,8 26,6 37, 4 47, Mareflyndre i alt Øst/old fylkel Berg Borge Fredrikstad Moss Onsøy. Bærum. Velfjord... 0,I 138 Hillesøy... I 951 5, Asker Vevelstad. 1,6 Malangen. 230 Tjøtta... 1,2 I 463 Balsfjord. 0,I 115 Alstahaug 6, Trom.søys. 1,7 939 Stamnes Tromso... Leirfjord , ,I Herøy. 7,4 Kvaløy Nordvik.. 4, Malangen 15, S.-Helgeland 56, , o II Vest/old 1. Tønsberg Horten.. Strøm m. Sande Sem Tjøme.. Larvik. Sandefjord Tjølling... Stavern... Brunlanes Telemark I. Kragerø.... Langesund Skåtøy.. Eidanger.. Aust-Agd. f. Grimstad.. Tvedestrand Arendal. Risør Lillesand Flosta Dypvåg Tromøy Vest-Agd. f. Kr.sand.. Søgne Mandal l Flekkefjord Farsund. Lista II 899 Rogaland /. Egersund (Jæren og Dalane) Sola 'Stavanger Avaldsnes Haugesund N.-Rogaland , , i6, ,0I 500 3, , , , 75 o, , o,8 I ,, 57 0,1 93 0, ,0 I 85o 438 2, ,7 I 225 1,0 I , o,6 I o80 22, ,9 I , , ,I 127 0,8 I 440 1, , ,0 I 500 3, , 4i IA i,8i , , ,3I 125 3, o, 6o 1,5 I 200 5,6 66i0

157 produkt i de enkelte byer og herreder. Uordaland Lillesand f 1, Stamnes. o, Fjell 220 Nordvik 310 Eide iskøy... 0,7 630 S.-Helgeland 2,4' Høvåg kustrheim.. o,8 o8o Træna.... Nordhordl , Vest-Agd. /. (N.-Helgel.) Kr.sand Bodin.... Sogne (Salten- Spangereid Folla) Mandal 0,8 Sogn og 774 Fjordane I.,2 160 Kinn og Lødingen.. o, ,8 I 281 1,2 Flom Tjeldsund.. (Fjordarie) 285 Flekkefjord I 693 Steigen- Farsund ,91 More og Ofoten 855 Lista Hidra 0,4 58o Romsdal f. 32, Svolvær Herøy 0,8 I 120 (Lofoten) Lista 2, Vatne.. 0,4 34 Bjørnskinn 475 Haram... 0,8, Rogaland /. 8, (Vesterålen) Eigers. herr. 312 Sunnmøre 2, Egersund.. 1, Hen Troms fylke 12, Sandøy... 2,1 Kvæfjord.. Ogna 1, ,5 I (Vågsfj ord- Jæren og Romsdal - 2, Senj a) Dalane 3,8?4 643 Kr.sund 14,0 II 238 Hillesøy.. 1,8 863 Sola 1,3 I 820 Kornstad. 3, Tromso.... 8, Stavanger 1,2 I 4-4 Frei 240 Kvaløy Akra 1, Aure 2, Malangen 1 I O 565 Haugesund 200 Edøy 444 Nord-Rogal. Brattvær 4, Hopen.. 7, Piggvar i alt 18, Nordmøre 28, S.-Trondel. f Fillan Sandstad. Heim. Hemne... Frøya-Skeia Rissa Trondheim (Ytre Trondheimsfj.) N-Trondel. /. Levanger. Frosta... Verdal... Sparbu... Steinkjer. I. Trondh.fj. Flatanger. Vikna Leka Gravvik. Namdall 4,6 1,2 0,6 2,2 2,1 1 5,0 0,4 6,4 o,6 3,2 0,1 4, I , ,4 f o IoI Østfold fylke Skjeberg. Fredrikstad Moss Rygge.. Akershus /. As Nordstrand Bærum... Asker Buskerud f. Roy-ken.. Vest/old /. Tønsberg Horten... Nøtterøy Tjøme. Larvik... Sandefjord Stavern... Telemark f. Kragerø Fiske 1943 Østfold Langesund f Nordland f. 5, Bamble.... 0,I 119 Bindal.... 0,1 67 Brønnøy Aust-Agd. f. 1, Brønnøys. 0,6 57o Grimstad Velfjord Arendal Alstahaug 0,4 360 Risør ,I 0,1 0,I 1,0 0,I 0,I 1,1 0,1 0,I 0,4 0,1 0,I 0,I 0, o Hordaland /. Skånevik.. Strandvik. Sunnhordl. Fjell Lindås Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Kinn og Florø. Eid Fjordane. More og Romsdal f. Nord-Aukra (Romsdal) N-Trondel./. Sparbu (I.Trondh.f.) Slettvar i alt Fredrikstad Moss Vest/old /. Horten... Tjørne... 0,I , , ,1 73 0, , , , , ,0 I 000 0,1 48 0,, 48 5, ,, ,

158 Fiske Sandefjord 175 More og Nesna 45 50,01 Stavern. 0,I 175 Romsdal /. 7, Lurøy Vatne. 0,6 4 9 Træna 100, ,4d Telemark I. 0,4 671 (Sunnmøre) Rødøy Langesund 0,4 671 Aust-Agd. f. Arendal. Stokken... Vest-Agd. I Mandal (Mandal) Flekkefjord Hidra Lista 175 Rogaland I. 1, Sola 1,2 68o 869 Evenes 7,5! Stavanger 360 Ballangen ,0 Haugesund 200 S.-Trondel. I. 29, Lødingen. I 000 N.-Rogaland 1, Agdenes... 0,4 240 Steigen- Sør-Frøya 6, Ofoten 27, Hordaland I. 0,1 73 N.-Frøya 15, Vågan. 9, Skånevik 0,1 73 Kvenvær 203 (Lofoten) (Sunnhordl.) Sandstad 168 Bø Vest-Agd. Kr.sand. (Mandal) Sogn og Fjordane f. Gulen Solund... Askvoll... Sognekysten Kinn og Florø. (Fjordane) 0,6 0,I 1, Voll Eid Fræna Hustad. Bud Romsdal Frei Tingvoll. Meløy... N-Helgeland Bodø Gildeskål Bodin. Skjerstad. Fauske Salten-Folla 49, Aure 13o 6,o' Narvik... Stemshaug 0, II Hopen... Leiranger. 1,4 99 3,71 I Uoppgitt Hamarøy. 0,6 270 i herredsvis Tysfjord. 2,3 900 Ankenes. 2,0 I 000 Nordmøre 3,0 I 650 Heim 120 Øksnes S.-Trondel./. 0, Hemne Langenes Hitra 0,I. 129 Frøya-Skeia 22, Sandstad. Andenes ,4 Frøya-Skeia Orland o,6 Vesterålen Osen 1,2 660 Roan 2,7 I 620 Uer i alt 473, Stoksund 1,6 869 Afjord 300 Østfold fylke 378 Bjugn 132 Fredrikstad 378 Stjørna.. 0,1 35 Fosen 6, ,4 0,4 Rissa (Y.Trondhf.) Rogaland /. 0,1 70 N. Trondel. f. 21, Stavanger 76, ,I 70 Fosnes.. 1,5 75o (N.-Rogal.) Otterøy... 1, ,1 ' Hordaland f. 0,9 596 Flatanger. 4, Strandvik. Vikna 0,I 51 0, I 50 4, (Sunnhordl) Leka 8,1 4 o, Sund Gravvik... 1, Kvaløy- 0,I 91 5,0 Lindås... Kolvereid. 230 Malangen Austrheim 1,1505 0,4 245 Namdal 2 1,4 II 917 Karlsøy. Nordhordl. o,8 3,5 I ,7 0,4 I,0 1, go 7 15 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Nordland /. Sonoma. Brønnøy Vega Velfjord. Alstahaug Leirfjord Herøy. Nordvik S.-Helgeland; 2,0 1,0 1,5 5,3 0,4 323,0 1,0 1,9 o,8 6,5 33,6 44,6 I o TOO Troms fylke Trondenes Bjarkøy.... Gratangen.. Astafjord.. Dyrøy.... Sørreisa.. Tranøy.... Torsken... Vågsfj ord- Senja Hillesøy... Målselv.. Balsfjord Tromsøys. Skjervøy. Lyngen- Kvænangen Finmark f. Talvik... Loppa-Oksf. Alta-Hasvik Uoppgitt herredsvis Finnmark.. 0, I58, , , , , ,5,5 0, I 24,1 34, 2 85,6 1,5 13,9 2,0 1 2,01 3,5 8,5 4, 6 40,0 4, 6 2,0 0,1 1,7 I I I I 009

159 produkt i de enkelte byer og herreder. Breiflabb i alt, Østfold f.. Fredrikstad Moss Vest/old f. Tønsberg.. Sem. Tjøme. Larvik. Sandefjord Stavern. Telemark /. Kragerø.. Langesund Eidanger.. Aust-Agd. I. Arendal.. Risør Lillesand Vest-Agd. I. Kr.sand Søgne Spangereid Mandal Flekkefjord Austad... Hidra Lista Rogaland I. Egersund 157 Fiske 19'3 (Jæren og S.-Helgeland 1,3 Kinn og 449 Dalane) Florø 150 0,136 Stavanger 2,0 I 000 Dønnes Bru Skudenesh. 1,1 Lurøy.. 6o 33 8 Bremanger 0, Skudenes 1,6 640 Træna 350 0,7 Åkra 5, Rødøy.. Fjordane 251 0, Avaldsnes 6o N-Helgeland 1,6 704 More og 16,2 N.-Rogaland 10, Bodø Romsdal I ,130 Gildeskål. 0,I 20 Sande Salten-Folla Herøy 59 Dverberg. 0,I 0,I Vatne 0,1 45 Andenes o,6 253 Haram Vesterålen 0,7 288 Sunnmøre 0,7 292 Hordaland f. Skånevik.. (Sunnhordl.) Fjell Austrheim, Nordhordl. Sogn og Fjordane f. Kinn og Florø. N.-Vågsøy.. Fjordane 46,1 0,4 0,I 1,7 0,4 0,I 0,1 0,1 5,2 0,1 4,5 o,6 1,2 o,8 0,I 4,6 o,6 0,9 o,6 2,1 1,8 2,5 11,0 1,0 0,1 0,I 0, I I 471 I I More og Romsdal /. Ålesund... Sande Herøy Volda Vatne Haram.. Sunnmøre Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy... Romsdal Bremsnes. Aure Hopen... Nordmøre 5.-Trondel. f. Sør-Frøya Nord-Frøya Frøya-Skéia Roan Jøssund. Stjorna. Fosen N-Trondel./. Flatanger. (Namdal) Nordland I. Alstahaug Stamnes Herøy... Nordvik.. Steinbit i alt Østfold fylke Moss Vest/old I. Sandefjord Tjølling... 14,4 7,1 1,0 1,7 0,4 11,0 I,0 o,6 2,7 0,I 0,7 2,8 0,6 I,0 1,7 3,9 0,4 0,1 0,4 0, ,4 0,1 0,1 0, oo o Telemark f. Langesund Skåtøy. Bamble. Aust-Agd. Arendal. Risør Stokken. Eide Vest-Agd. I. Kr.sand.. (Mandal) Flekkefjord (Lista) Rogaland I. Stavanger Skudenesh. Haugesund N-Rogaland Hordaland Skånevik. Fusa Sunnhordl Fjell Askøy Herdla Lindås... Auqrheim Nordhordl Sogn Fjordane /. Sogndal. (Sognefj.) Fræna Sandøy. Hustad. Bud Romsdal Kr.sund.. Kornstad. Aure... Stem,shaug 0, ,1 85 1, , , , , , I 28 0,I 33 1,5 804 o,8i440 0,I 34 o, , , ,125 0,1 TO 35 0, , , ,1 I , , ,0 I 000 3,2i 600 0,7 369 o, , ' 0,8 320

160 Fiske Tustna. Edøy Brattvær. Hopen.. Nordmøre S.-Trondel. f. Sør-Frøya N.-Frøya. Hitra Kvenvær. Heim Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund. Stjørna... Fosen Rissa Trondheim Byneset... Strinda.. Malvik.... Y.Trondh.fj. 0,7 2,1 4, 4 10,6 19,3 2,0 10,0 o,6 0,6 13,4 o,6 0,4 1,7 0,4 3,0 0,1 0,4 4, T goo o Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Luroy-. Træna.. Rødøy Meløy.... N-Helgeland Bodø Gildeskål. Bodin.. Skjerstad Sørfold.. Nordfold.. Kjerringøy Salten-Folla Leiranger. Evenes... Ballangen.. Steigen- Ofoten Svolvær.. Vågan. Gimsøy. Borge Buksnes Hol Flakstad. Moskenes. Værøy... Rost Lofoten Hadsel.. Bø Øksnes.. Langenes Sortland Dverberg Andenes Vesterålen N-Trondel. I. 14, Levanger 145 2,4 Frosta. o,6 234 Skogn. 0, Frol , Verdal... o, Inderøy I 702 Røra 0,I 50 Io 143 Pigghå i alt 3 656, Sandvollan 0,I Sparbu Øst/old fylke 17, Malm.. 0, Berg 0,7 179 I. Trondh.fj. 3,6 298 Fredrikstad I 601 6,3 I 701 Nærøy Onsøy. 10, Vikna.. 5, ,3 Gravvik. 1,6 Troms fylke , Vest/old f ,5 Kolvereid 113 Kvæfjord.. 5, Tønsberg 675 Trondenes Namdal 7,1 1,7 765 Horten. 1, Bjarkøy Uoppgitt 28, Borre 250 1,7 Berg herredsvis 2,3 I 052 Sem 445 N.-Trondel. 13, ,3 I ,0 20,0 30,1 84,7 168,9 4 39,3 19,4 2,6 8, ,3 0,7 1,5 27,5 3,0 9,5 2,8 0,I 5,0 12,0 5,5 9,1 25,5 44, 0 116,5 21,4 3,7 22,1 7,4 8,i 0,4 0,7 63, I " I I II Finnmark I. Talvik. Loppa -Oksf. Hasvik.... Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund.. Kvalsund.. Måsøy.. Sørøysund- Måsøy Kjelvik.... Lebesby og Kj øllefj Porsanger- Laksefj ord Gamvik... Berlevåg.. Tana Vardø by.. Vardø herr. Vardø Vadsø.... N.-Varanger Varanger Uoppgitt herredsvis Finnmark.. 754,0 35,0 29,9 82,6 147,5 53,7 50,9 13,:r 105, III " o Torsken Nøtterøy 2,5 675 Tjøme. 1,0 270 Vå,gsfj ord- Larvik.. Nordland f. 578, Senj a 50, Bindal.. o,6 270 Hillesøy , Sandefjord 3, Brunlanes Som.na. 9, Tromsoys Brønnøy. 11, Tromso.. 29, Telemark f 14, Brønnøys. 4, Kvaløy- Langesund 13, Vega 18, Malangen 44, Skåtøy.. o,6 164 Vevelstad. 3,8 845 Karlsøy. 34, Bamble 0,7 18o Tjøtta... 2,0 980 Helgøy. 19, Eidanger.. Alstahaug 28, Skjervøy. 11, Stamnes. o,6 240 Kvænangen 1,5 709 Aust-Agd. 18, Herøy... 9, Lyngen- Grimstad.. 1,2 324 Nord-vik.. - 4, Kvænangen 66, Tvedestrand 0,119 S.-Helgeland 91, Uoppgitt Arendal. 8,o Dønnes.... 3,9 I 371 herredsvis Risør 3,1 837 Nesna.. 74 Troms , I Lillesand ,3 45,4 27,2 72,6 61,4 42,6 104,0 51,2 39,1 9 2,1 ḃ

161 produkt i de enkelte byer og herreder. Flosta... 2,0 Dypvág 0,9 Holt Stokken... 1,2 Flisøy 0,1 Eide Fløvåg... i,o Sogn og Fjordane f ,6 Sogndal.. 3,0 Kyrkjebø.. 29,0 Sognefjord 32, 0 Gulen 3 Solund... 40,0 Askvoll ,0 Sognekysten o Ioo o 000 Sør-Vågsøy N.-Vågsøy.. Fjordane More og Romsdal f. Ålesund.. Sande 159 Fiske ,9 10,6 I 463, ,0 765,6 28,4 Telemark f. 35, Vest-Agd. f. 16, Herøy. 69, ,5 Kr.sand... 13, Haram.. 8,9 Kragerø Langesund 18, Søgne 0,7 195 Sunnmøre 872, Skåtøy.... 7, Spangereid 0,1 35 Fræna.. 5,4 I 350 Eidanger. 0,1, 70 Mandal 14,2 Sandøy ,4 4 9" Hustad.. 16, Flekkefjord 7o Bud 13, Aust-Agcl. j ,4 Farsund.. 1,3 356 Herad Romsdal 40 54, Grimstad Hidra o,i 30 Kr.sund. 159,1 Arendal.. 1, Bremsnes. 112,2 Lista 1, Risør o,6 840 Lillesand 496 Kornstad. 57, ,4 522 Øyestad Aure. 1 1, Rogaland f. 120, Brattvær. 4, Sokndal by Hopen... 20, Vest-Agd. 101, Kr.sand. 11,3 og herred 68 Uoppgitt (Jæren og herredsvis Sogne Dalane) 476 Nordmøre 354, 2 Stavanger io,o Spangereid Nedstrand 4,0 I 000 Mandal 11, S.-Trondel.f. 67, ,9 Skudenesh. 14, Sør-Frøya.. 2,0 540 Flekkefjord Skudenes 3, Åkra 48, Kopervik io,o Haugesund 30,0 8 Too N.-Rogaland 119, N.-Frøya. Hitra Kvenvær. Frøya-Skeia Osen Roan Stoksund. Jøssund... Stjørna.... Fosen Uoppgitt herredsvis S.-Trøndelag 2,5 1,9 2,2 8,6 0,1 1,3 8,5 0,I 1 7,8 2,7 2,1 o, Leka 1, Namdal Uoppgitt. 5,3 345 herredsvis N-Trøndelag 258 Nordland f. Alstahaug Herøy.. Nordvik HAbrann i alt Vest/old 1. Sem Stavern. Brunlanes Farsund. Lista Austad... Feda Hi.dra Lista Imsland.... Sandeid Åkra... Kopervik.. Haugesund N.-Rogaland Hordaland f. Tysnes , , o,8i 106 1, , , , , , , , Hordaland /. 290, Varaldsøy Rogaland 27, (Hardanger) 27 Sokndal by Skånevik.. 1,o og herred 0,4, 56o (Sunnhordl.) Egersund.. Sund 18,5 5, Jæren og Hosanger 68 48, Herdla.. 75,8 i8 955 Dalane 5,78o6 ii,o, Lindås.... o,i 27 N-Trondel./. 5, Stavanger Austrheim 194, Flatanger. 66 Nedstrand.. 1, Nordhordl. 288, Vikna... 3,9 979 Hjelmeland 0, , ,0 I 400 4, , , , S.-Helgeland 5,4 I 219 (Sunnhordl.) 1,3I Kinn og Dønnes... o,8 184 Sund 820 Florø... 58, Træna... I,o 230 Askøy.. 15, Bru 125 N-Helgeland 1,8 Herdla , Bremanger 495, Værøy... o,6 'Do Austrheim 14, Selje 5,2 I 290 (Lofoten) Nordhordl

162 Fiske Sogn og Fjordane Kyrkjebø. (Sognefj.) Askvoll.... (Sognekyst.) Kinn og Floro... Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Fjordane S.-Trondel. f. Kvenvær. Heim Hemne... Frøya-Skeia Osen Roan Stjorna.. Fosen 2,7 N-Trondel./ Brugdelever Vikna 2,2... I 641 Brattvær.. i alt Leka (Nordmøre) 375 2,7 Namdal Hordaland / S.-Trondel. I. 204, Austrheim ,0 Sør-Frøya ,8 Nordland (Nordhordl.) 1 N.-Frøya. 55, Som.na Hitra 45, Brønnøy. 1,8 I 849 More og 204, Brønnøys. 1,8 I 800 Romsdal / Frøya-Skeia Vega 3, Ålesund ,1 93 Herøy Sande N-Trondel./. 0,193 S.-Helgeland 7, Herøy Leka (Namdal) Sunnmøre Donnes.... 0,4 420 Træna.. 5,0 6 75o 41, o Rødøy.. o,6 o, Meløy. 2, I N-Helgeland 12, ,3 I 820 8,o II 200 I,0I 400 0, , , , More og 28,9 Romsdal / ,8 Ålesund Herøy. 9, Ulstein. o,6 550 Volda 1,0 I 050 Vatne 0,1 8o Haram 1,3 I ,0 Sunnmøre Sandøy... o, (Romsdal) Kr.sund. 252 Kornstad. 1, Frei 110 Halsa 250 3,8 Brattvær ,2 Hopen. I 266 Nordmøre 7, , , o, I, , Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt Bodo Nordfold. Salten-Folla Narvik... (Steigen- Ofoten) Svolvær.. Vågan.. Værøy Røst - Lofoten Hadsel.. Dverberg Andenes. Vesterålen Troms fylke Kvæfj Ord. Berg Vågsfj ord- Senj a Håkjerringlever i alt More og Romsdal f. Ålesund.. (Sunnmøre) N-Trondel. f. Flatanger.. (Namdal) Finnmark Loppa-Oksf. (Alta-Hasv.) Vardø herr. (Vardø) 3,6 3,9 2,1 3,8 4, 4 10,7 1,6 2,1 20,0 18,3 1,7 20,0 hl Sandøy.. 70 (Romsdal) Brattvær (Nordmøre) I S.-Trondel. f. Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Frøya-Skeia Nordland t. Herøy. (Sør-Helgel.) Dønnes.... Træna.... Nord-Helgel. Leiranger.. (Steigen- Ofoten) Værøy. Røst Lofoten Hadsel... Bo Vesterålen Brugdekjøtt i alt V est-agd. /. Kr.sand... (Mandal).. Lista (Lista). 20 Hordaland I. 20 Austrheim.. (Nordhordl.) 235 More og 135 Romsdal f. Ålesund. Too Herøy. Sunnmøre Sandøy.... (Romsdal).. Nordland /. Alstahaug Herøy S.-Helgeland hl I0 I II ,3 2,4 1,4 I,0 22,5 22,5 145,8 44, 3 35,8 80,1 25,2 3, I II , I 695

163 produkt i de enkelte byer og herreder. Dønnes Trama.. Meløy N-Helgeland Leiranger. (Steigen- Ofoten) Svolvær.. Værøy Røst Lofoten Hadsel. Bø Vesterålen Håkjerringkjøtt i alt Telemark 1. Eidanger Rogaland I. Jelsa Kopervik. N.-Rogaland S.-Trondel. f. Kvenvær (Frøya- Skeia) Stoksund. (Fosen) N-Trondel. f. Flatanger.. Vikna. Namdal 161 Fiske ,7 855 Nordland 1. 22, Nedstrand.. 2, , Dønnes... Lo 300 Kopervik. 6o 0,1 5 0 (N.-Helgel.) Haugesund 0, , Bodø 3,6 I 806 N.-Rogaland 4,9 I 840 o 5, (Salten- Folla) Vågan 300 Hordaland /. 0,7 334 Rost 17, Varaldsøy 0,1 34 5, , Lofoten 17, (Hardanger) Skånevik.. 6o 2, (Sunnhordl.) 16, Skate i alt Austrheim.. 0, , (Nordhordl.) 1,5 I 540 Østfold fylke 5, , Berg 0,1 15 Sogn og Fredrikstad 1, Fjordane f. 12, Moss 0,1 25 Sogndal... 1,0 300 Onsøy 4, (Sognefj.) 72,7, Rygge 120 Kinn og I Florø... 1, ,1 55 o,, 55 0, ,1 Ioo 8o Akershus 1. Son Vest/old I. Tønsberg Tiom.e... Larvik... 3,0 3,0 3, TOO Brem.anger Sør-Vågsoy N.-Vågsøy. Eid Fjordane 0,i 24 o, , , i8o Sandefjord 1,9 947 Brunlanes 250 More og Hordaland f. 136 Romsdal /. 376, Lindås 0,1 40 Telemark 1. 8, Ålesund , Austrheim 96 Kragerø.:.. 0,4 160 Sande. 2,6 650 Nordhordl 136 Langesund 4, Herøy 2,4 696 Skåtøy... 1,1 Volda Sogn og Eidanger 1,9 97o Vatne 0,1 54 Fjordane f. 1,4 756, Haram... 3, Kinn og Aust-Agd. f Sunnmøre 268, ,7 Florø. o,6 308 Grimstad. o, Eid 0,8 448 Arendal. 2, Fræna 925 Sør-Aukra 0,4 199 Fjordane 1,4 756 Risør ',II 540 Lillesand. I f 60 San døy... 2,91003 More og Flosta T,0 500 Hustad... 21,8, Romsdal DYPvåg o,i' 38 Bud 9, Romsdal Ålesund... 33, Eide TOO 37, Sande 6,o Høvåg i,o 500 Kr.sund... 16, Haram. 0,6 414 Bremsnes. 40, V est-agd. 1. Sunnmøre 11, Kornstad. 11, , Kr.sand.. 6, Aure 0,1 20 Hopen... Søgne 2,1 I 280 Stemshaug 120 0,I 26 Spangereid i,o 238 Edøy (Nordmøre) 59 Mandal 10, Brattvaer 0, , 'Flekkefjord 0,7 215 Hopen... 1, ,1 38 Farsund. 104 Nordmøre Austad Hidra 58 1, ,9 97 Lista 1, S.-Trondel./. Stoksund. 0,8 200 Stjørna... TOO Rogaland 1. 8, , Egersund. 3,5 706 Fosen 1, ,8 554 (jæren og, Trondheim 0,, 70 5, Dalane) (Ytre Stavanger 2, Trondh.fj.)

164 Fiske N-Trondel. f Flatanger Vikna Namdal Nordland I. Alstahaug Herøy.... Nordvik... S.-Helgeland Træna (N.-Helgel.) Bodo (Salten- Folla) Østers i alt Værøy 0,4 16o Aust-Agd. (Lofoten / Hadsel 0,1 3 Holt Bo 125 Vesterålen 0,4 155 Skjell i alt 0,I 2,4 0,7 0, I 1,0 0,I tnr Oslo 11 Tabell IV b. og verdi av hvert enkelt tnr. More og Romsdal Halsa. Tustna. Edøy Hopen... Nordmøre Lodde i alt Finnmark /. Vardø herr. (Vardø) Vadsø.... N.-Varanger Varanger Forskj. i alt Østfold fylke Fredrikstad Akershus /. Drøbak.... Asker. Vest/old Akershus f Hordaland f f Drøbak Os (Sunni].) 000 Borre As 125 Laksevåg Sandar. Nesodden 8o (Nordhordl.) Stavern. Nordstrand Bærum Asker Buskerud f. 100 Røyken... Ioo Telemark I. Langesund Skåtøy.... Bamble.... Eidanger Aust-Agd. Vest/old f Veøy / (Romsdal) Risør 263 Stokken... Nøtterøy 75 Stavern o S.-Trondel. f. Sør-Frøya N Frøya-Skeia Nordland f. Tjøtta.. Alstahaug S.-Helgeland Dønnes.... Lurøy.... N-Helgeland Rogaland f. Eigersund h.! (Jæren og Dalane) Stavanger (Nordhordl.) Sogn og Fjordane I. Solund 2 More og Romsdal f II ,0 20,0 30,0 170,0 100,0 320,0 hl I I 850 ' 167,0 24,5 24,5 8,1 7,5 o,6 1,5 0,I 1,2 36,0 11,6 6,3 3, 7 1 4,4 2,1 0,7 1,4 1,0 0,1 0,7 26,0 3,1 1, I o Tang, tørket Telemark i alt 391, V est-agd. f 3, Bamble Søgne 0,I 45 Rogaland. 17,0 621 Spangereid 3,6 040 Rogaland Sola 17,0 621 Mandal 3,7 I 085 Stavanger (N. Rdgal.) Forsand , Rogaland Skjold.... I Hordaland /. 50, ,0 Stavanger N.-Rogaland I (N.-R.ogal.). Herdla ,0 475 Lindås ,0 600 Hordaland/ Masfj orden 25,0 750 f Skånevik Ioo Nordhordl. 50,0 I 825 Fusa Stord i6o Strandvik. Sunnhordl Sogn og Fjordane 1 4,0 180 Sunnhordl Fjell 63 Askøy Bru 4,0 18o Fana 75 (Nordhordl.) Bruvik (Fjordane) Modalen Hertil kommer Sogn og Alversund I 220 stk. ostersyngel, verdi Fjordane f. Lindås Her er solgt stk. Bremanger Nordhordl ostersyngel, verdi Selje hl 'I o I

165 produkt i de enkelte byer og herreder. 163 Fiske 1943 Sør-Vågsøy 19, S.-TYOndel. N.-Vågsøy..2,2 892 Stjørna... Fjordane 26, (Fosen) Trondheim (Y.Trondh.f) More og Romsdal f. 9,3 Norddal.... 1,3 Stranda... :r,i Stordal... 1,6 Vatne 5, I N-Trondel./. Vikna (Nam.dal). Sunnmøre9,2 Nordland f Brattvær.. 0,1 Bodø Hopen.... (Salten Nordmøre 242 Folla) 15,8 2, Værøy... (Lofoten) 13, Troms fylke Hillesøy 1,9 1,9 2,1 1, (Kvaløy Malangen) Finnmark f. Berlevåg. (Tana) Vadsø.... N.-Varanger Varanger I,0 5,0 5, I

166 Fiske Tabell V. Skreia. - og verdiutbytte. Gjennomsnittspriser. ;-; ;-4 Distriktsnavn cf, Skrei sløyd Lever Melke Rogn Solgte hoder Gjennomsnittspriser Skrei slovd pr. 100 kg Solgte Lever, Rogn hoder pr. hi:pr. hl. pr. 100 stk. Skrei sløyd 17 Sognekysten 11,0 18 Fjordane 295,9 Sogn og Fjord. 306,9 19 Sunnmøre ,7 20 Romsdal ,61 21 Nordmøre ,0 Sør-Trøndelag 25 I. Trondh.fjord 26 Namdal , , 10, , , 142 Nord-Trøndel. 728, Sør-Helgeland 256, Nord-Helgel.. 198,0 Ioo Salten-Folla 203, Steigen/Ofoten 2 287, Lofoten , Av 30. og 31. var Lofoten oppsyns-1 disrik under oppsynstiden , ,10 6o,00 32 Vesterålen , ,80 Nordland 69564, ,34 59,92 33 Vågsfj./Senja 819, ,09 59,77 34 Kvaløy/Malang 2264,4 o6o ,97 35 Lyngen- Kvænangen 972,0 598 I ,92 6o,00 Troms 5055, ,2 36 Alta-Hasvik Sørgys./Måsøy 1004, Porsanger-- Laksefjord , Tana 170, Vardø 194,9 67 Varanger... 72, , , hl hl 1000 stk , I10II More og Romsd ,3 22 Frøya-Skeia 662,8 23 Fosen 192,0 Finnmark I alt 1943 hl ' ! ,62 56,44 44,55 152,62 56,44 61,41 59,79 56,98 57,68 61,24 59,87 60,89 59,61 50,71 63,34 54,11 58, ,9 1 29, , 89 14, 55 45,61 39,35 50, ,86 40, 03 40,00 51,06 62,89 40,03 65,00 6o,00 50,66 58,35 39,73 50,86 58,36 39,73 42,41 6o,00 40,00 38,40 6o,00 40,00 30,00 50,00 28,99 58,55 36,83 29,14 59,99 38,06 38,00 40,00 38,19 39,98 37,93 40,00 39,24 38,85 37,49 28,64 47, ,01. 44,00 34,01 48,00 30,00 27,50 46,88 29,54 46, 99 38,83 231,09 59,29 38,43 5,00 5,00 9,16 4,39 6,94 8,02 4,57 3,00 0,97 8,00 - o,8o 2, o , , , , II() 3, , , ,00 3, 4 2 o,8o o,8o 3, , III , , ,17 58,83 37,7 2 23,72 54, 34, ,53 14,15 13,04 15,63 10,61 13,11 26,68 17,34 12,01 23,63 17,62 11,74 22,69 16,55 12,01 26,24 13,19 3, , , , , , ,28 9, , Utregnet etter en mengde av 263,1, resten solgt rund. 2 Utregnet etter en mengde av

167 1 i, 165 Fiske 1943 fiskeriene. Fangstmåte. Samlet deltakelse. Lever Rogn Fangstmåte Samlet deltak..7 -, o Melke 1, Solgte hoder Tilsammen Garn Line Snore "-Tie 75 1-A -4a) c, 3 4 td c1.a t -4a).4, - <-8 Tj ' cis 1 -, E kr ii,o r 9, ,9 2,0 35, Ii ,9 2,0 35, I 196 8o ,4 0,4 343, IC II ,4 2 4, ( ,4 286,7 421, : o I ,6 77 I ,9 2,8 1629, ,0 12,0 73, " I ,9 14,8 1702, r , i - 6o 2, ,4 240,7 270, ( ,4 240,7 270, I 293 II ,5 173,7 41) ' ,5 74, ,2 26, 0 78, < ,0 381,6 536, ( I I I , ,0 9912, I : , ,0 9943, , , ,4 3532,9 335, I , , , ,6 1338,0 13, : o ,2 383, , 35 88o 45 68o TR) 20,0 952, , ,2 13, ,1 697, 0 15, ( ,7 332,4 84, ; ,9 1217,3 9, , 0 140, , ( ,8 38, ] , , , , , ! o ! I() I I() II 289, i , I , resten solgt rund. *7-1 t 4

168 Fiske Cl) Distrikt-navn Åpne båter Båtenes art Tabell V (forts.). b. Deltakelsen etter Dekkete båter Uten motor Med motor Med motor Antall hovedfarkoster Antall mann Antall hovedfarkoster Antall doryer Antall mann Antall. hovedfarkoster Antall doryer Antall mann Sognekysten Fjordane Sogn og Fjordane 257 Sunnmøre 720 Romsdal Nordmøre More og Romsdal 930 FrøyaSkeia 155 Fosen 142 Sør-Trøndelag Indre Trondheimsfjord Namdal Nord-Trøndelag Sør-Helgeland Nord-Helgeland SaltenFolla SteigenOfoten Lofoten I o 121 I 00I Av 30. og 31 var i Lofoten oppsyns-\ distrikt under oppsynstiden. Vesterålen 6 19I Nordland 33 VågsfjordSenja 34 Kvaløy--Malangen 35 LyngenKvænangen I Troms I AltaHasvik SørøysundMåsøy PorsangerLaksefjord 42 Tana Vardø 30 Varanger Finnmark Riket i alt I _ oo6 I I o I o ii o85 II I 235 I I 324 I I I

169 167 Fiske 1943 Skreifiskeriene. båttype og bruksart. Bruksart Garn Line Snore Garn sammen med andre redskap Line sammen med snore 'h.' 0 g Antall farkoster Antall mann Antall farkoster Antall mann Antall fark. Antall mann Antall farkoster Antall mann Antall farkoster Antall mann 1,1 cf) --' P I * I 8o _ 30 _ i III o I I I I I o o io I 515 6o _ II II 190 I , I I o I I I 132 I I 223 I 452 I 072 I I 372 I 109 I

170 ok ) d H - a.) r-c-4 cfl, I 1 o N 0 I I I 1 C d- N 0,0 00 X N-00 LO,S X 0 N H H d- d- d- in0c ir; H VP d- N, 0 N N (..7)1 Cs") C If). 11/40 C, In in 0 er) 00 0 en N cr) N N en 00 X 71- i VD' VD t H 00 cc 01,C io VP 1/40 en 1/40. 1f) H I 't H In H d- I 0 1/40 N 0 cn H in 0 N 0 &- c) N m d- d- cc 01cC 0 if) Cr) H N- t,t's..i H. 0 I I 0 1,") C,/ tn en N In N d- c0 0, VP VP N. 0 N ) X dt- ni et- k.0 Cn t",. H Cr). 1/40 N 71- H OC 00 H H N I x. C n t - H it x d- er: N. N 0 C, N N- 01 t 1/40 in N O N d- et, N O 011/40 N- d1 - OH I 1 1 ' Cr) N. in 0 x cccs, O in N cc 00 Co cc-) II 1 H HOC cc rel 0 H t - N en 04. N N dt- 0 0) 00 er) 00 VD 71-'00 H. CoC H Co 0 H N en '..r) N.. it0 04 cc Le) o co o 00 N c,'") 0.4 X 7,-.) (,) H H H en 7fr n 0) (X) VD in if) cf) N in VP 0 VP. N... en N dtm 00 en 0 0) VP VD en 0) H H cc C; 7t- 00 Co 0 t X. tr) 0) cc c-r),c cc cc cc re) Co 71- en d- in oo Co o (SAO N OIH N 00 C;) ne, in 00 0 el- 1 I 1 CY-) d1- I Cr.) Cn C H H H H H H 00 0 'in Co CoH H H d- I 0 H en N ). c-) H H H I I in c:3s H 00 0, H 71- In oc H H o H- Oo H.' 00- c:5,0o o H Co I I 1 N d cc d- 00 0) 1-n 0 rn. (Y").-)00 C1/41, H CO N 71- en CI) 14 cl) ri ',1 8 '8 '4 4) 2 I be g ig -, -8 I e cr, bt) - 4, 4-) - E0 I 0 1 if) 0 Cl. 4:1) CI I 1.I L7., 1 2 (f) P-C-4d Cd Cl). OcO COOC 0)1 0) N 0 in 0 0 VD-en i;) 1/46 OS oc5 N o rnso Lc -too mloo C C4,r) N en N t - N. H X in )H H1/40 roi 1 1 I I I I IIlI c'n h.j in in O- dt- 05 H 1-4 O In H 0 H X H 0) 0 CI 1/40- cc o if %.cp t-, H, o oo co N cy-.)(x) in 0,-; Co cn ' N H cccc I I I I N Ccc cc'cco N-CO 0 cx) N d- 00c00 0,--) c;) 1 1/40-1. N.' (Y.') 0-iii 0- On on 4 Oil 1 I I I I ir). N 1/40 1/40 1 I 1 I I HO try N- 1/40 I 1 H H H H I C o CccN 00- csirit N. N N I 010) 00 0 cc cc I H Of) et- ' 0') N cc rzi ", al S-4 CI') L6 cc 00 H I I 0) CX) N.1/40 H cx) O 0- N-t co H H O H I H N Nt- oo- H '00 Co CC (-;-) In 00 dl' 0 ry-) S. bi0 (I) cn cl).. ',.. 0 *. z. o _, g. 9 '.1 ic, : '',CS cd Q.).,-,. CL) `4 cl) ;.., : I-4 Si. cd 5 ocd `", 'ZS rt d -4-). ct 2 '.-'r 00 Cid =4,,- : Lcil.rrlc! (T) i..,, ta al (I) 0,-,,...,.,t zx H 0. 0 (I),7::.. g Hg - 73 LI? 4. i i - o H to cu, - Po cu Z., --J 1 H cd 0. 0 ' ; -,,--,. (Y.,..,...,, $..,. ' s -,.. ' 8E-1 od "d71-4.)z I g,,,,.. ;i'lt 0,f,, i.,, _ 2 z i mo -. o 1 cd d Q i, 5 0,--, 1-) b.)0 cz '' 4 i rzi ;- -4-) ,-4-) cil 7,1 v) rt7i cd rci,.., al Hcno. cn b.1) Z ct ta 0 i... ca 0 cd 0 P4 (1) ocd -4,--, ; - ;--. 0 cd al cd HZcf) 4 cn cf) -, -ai S'> t cf) P-I E-", 1-; N.00 CO N en 1-n1/40 t, c) 0 H N en d- VD 1,-00 O'N 0. 4 H H. N N N N N N N Nfr) en on en en enenenenet CO H C 0 0 cc e;.), cc *cc Cr) O 0 cc if) N.00 I re) N 0 dt H HH

171 Nr. Herred (by) 169 Fiske 1943 Tabell V cl. Skreifisket utenom lofotfisket. g,-,..., -c 0.) s, cd Q) 5, o -4-j, 71$ '" ö,--.,-- 7j ' -c-i -4-.) ri 'cti -t k ;--, +, 2.Cd 0 Pc) 5 (41; Herav k ;_, 41 -,) - ' i-,) od 0,-. a rri P-, 0 a. Deltagelse...,.-,..0- I) -. - r, Ct 0 i,..,... rzi ci) 0) Nr. Herred (by) g 0 cd E,--, +' 7.t,.,.., "1-4 < (1) '". 0 (1) 4U1,--,,_.,, ;_, 4-),,s.,-, '.1`4 43' CS :cd 0 r. E P., ') He rav, I Troms i alt Sor-Trande- 2 Bjarkøy To 20 lag i alt Berg ' I I Sør-Frøya Torsken Nord-Frøya ; Hillesøy Hitra Tromsøys Kvenvær o 8 7 Tromso Osen II 13 8 Karlsøy io 51 Roan Helgøy Stoksund o Skjervøy Mare og ii NOY&. i alt Romsdal i alt Vega I Ålesund Herøy _. 55 Vanylven Dønnes Sande Lurøy.... 8o Herøy Træna Ulstein Rødøy Ørskog B0d1n o Borgund.. ii Sørfold o Giske Nordfold Haram Kjerringøy Vestnes Leiranger , 5 8,4 Fræna Steigen Nord-Aukra 8o 1 o 1 C 24 Hamarøy o 6 6 S an day Gimsøy ' 67 Hustad II Borge Bud Buksnes n.r.sund Hol o Grip Flakstad o 71 Bremsnes IC 30 Moskenes Ilo Korr stad I 31 Vaerøyi Tustna ROW 74 Edø i 33 Bø o Bra? vær 316 I II ( Øksnes o Hopen nopen o II I = 35 Langenes Dverberg Andenes Sogn og Fjordane ialt Nord-Tran- 78 Askvoll c/e/ag i alt ii6 79 Vevring Verran.... 6o o Kinn TO 7 40 Flatanger i Bremanger So 15 3( 41 Nærøy.... 6o Selje 299 io I( 42 Vikna Sør-Vågsøy ( 43 Leka N.-Vågsøy I ( 44 Gravvik o 85 Davik ) Oppgave over deltagelsen mangler. t Ó oc's 0 ro E Ç14,', 5 'a') (3.Cd o,c) E rej), ---, 75 s6 E

172 Fiske Tabell V e. Skreifisket Fangstmengde, fangstverdi, Nr. Herred (by) Skrei sløyd Fangstmengde Lever Rogn I alt Fangstverdi Herav for sløyd lever rogn skrei 1000 hl hl Troms i alt Bjarkøy 80, Berg 590, Torsken I 148, Hillesøy 1720, Tromsøysund 241, Tromso 302, Karlsøy , Helgøy 156, o 50 7 Skjervøy 373, Nordland 225 i alt 11701, II 12 Vega 189, Herøy 67, Dønnes 10, Lurøy 20, Træna 88,o Rødøy. 8o,o i8 Bodin 1, Sørfold 46, Nordfold 140, Kjerringøy 16, Leiranger 208, Steigen 230, Hamarøy 328, Gimsøy 579, Borge 802, Buksnes 143, Hol 36, Flakstad 20, Moskenes 107, Værøy 30,0 6 6 IC) 32 Røst 66, Bo 1 526, Oksnes I 772, Langenes 2 827, Dverberg 6o,o Andenes I 306,5 I Nord-Trøndelag i alt Verran Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik 728,1 10,0 186,6 24,6 33 8,9 148,0 20, Io Sør-Trøndelag i alt , Sør-Frøya 230, Nord-Frøya I 148, o 4 8 Hitra 21 4, Kvenvær 68, Osen 103, Roan 67, Stoksund. 21, Også med line kr, o I()

173 171 Fiske 1943 utenom löfotfisket fangstmate, anvendelse Fangstmåte sloyd skrei med garn line snore saltet Fangstens anvendelse Sloyd skrei til hengt fersk Rogn saltet Lever til damptran Tilvirket damptran Nr, hl hl hl 2368,82 13,5 673, ,5 20, ,9 80, ,5 340,0 24 3,3 586, ,6 ioi6,6 4, 062,8 085, ,7 21,0 223,7 11,8 485, ,5 6o,o 60,7 8,9 171, ,2 36,0 266,2 To 44 1,7-44 1, ,6 156, ,0 353,7 70,0 303, ,65595, ,82596,61 039, , ,0 134,5 4 1,5 189, ,5 39,2 67, ,0 10,0 20,0 20,0 28,0 506o,o 88,o ,5 14,5 6,o 74,0 19 1,2 1,2 28,5 18,o I 10,0 36,5 8o,o 10,0 50,0 50,0 90,0 16,0 6,5 86,o 91,6 31,0 198,5 9,5 9, ,0 40,0 140,0 190,0 10,0 30, ,0 180,0 28,0 199,0 129, ,0 429,0 304,0 25,0 250, ,0 I 000,0 379, 0 634,0 789, o 143,0 143,0 6o 24 36,0 36,0 20,0 7,0 13,0 107,0-107,0 8 30,0 3,0-27, ,0 18,0-66,o ,4 574,3 327,3 703,0 8o,o 743, I 000,0 772,7 60,7 62,2 649, ,0 I 827,9 1 53,4 83, , ,02,0 17,7 3,6 3 8, I 000,0 300,0 6,5 371,3 76,2 859,0 Ioo I ,4 240,7 270,0 3,2 3,8 721, , ,0-110,0-76,6 186, ,0 3,0 3, , ,4 237,7 29,8 3,0 3,8 332,1 22 8,o , , ,0 20, ,9 1732,611 14, ,1 122,2 2,8 228,0 230,8 30,9I 117,8 12,7 I 136,0 214, ,0 68,8 4,6 64,2 101,04 75, 0 5,0 23,5 2,5 24,0 7,0 36,5 1,9 65,6 7 8,o 13,0 21, , I >

174 Fiske Nr. Herred (by) Skrei sløyd Fangstmengde Leve: I alt sløyd skrei Herav for lever rogn 1000 t -nn 1,1 hi More oef Romsdal i alt 548, Ålesund 728, II Go Gi o Vanylven Sande Herøy..... Ulstein Orskog Borgund Haram Vestnes Fræna Nord-Aukra Sandøy Hustad Bud Kristiansund Grip Bremsnes Kornstad Tustna Edøy Brattvær Hopen Sogn og Fjordane i alt Askvoll Vevring Kinn Bremanger Selje Sor-Vågsøy... Nord-Vågsøy Davik 4, 2 39,7 124,3 69,7 18,9 315,0 69,9 52,6 23,7 22,0 71,5 66,5 26,3 136,8 108,7 127,7 67,5 4 1, 9 21,4 231,9 I80,I 306,9 11,0 11,0 6,o 123,6 55, 3 55,0 30,0 15, Rogn II o Tabell V e. Skreifisket Fan gstmengde, fangstverdi, o io :10 9 Fangstverdi

175 173Fiske 1943 utenom lofotfisket (forts.). fangstmåte, anvendelse Fangstmåte Fangstens anvendelse sloyd skrei med garn line snore Sløyd skrei til saltet hengt fersk Lever Rogn til saltet damptran Tilvirket damptran Nr ,0 4,2 37,8 118,9 69,7 18,9 300,0 69,9 52,6 18,6 22, ,5 14,2 14,2 6 66,5 41,0 6,2 19,0 307,6 0,4 5,1 5, 4 10,0 34,0 29,7 61,2 26,5 30,4 12,0 79,0 13, ,0 1,9 5,0 15,0 2,6 2,1 88,6 18,5 5, 3 9, 4 152,9 147,2 70,7 2,5 21,0 2,3 23,7 1,7 2,0 2,5 5,0 7,5 2, ,6 728,o 1,7 39,7 124,3 69,7 18,9 2 94,0 67,6 28,9 23,7 2 69,5 66,5 26,3 134,3 103, ,5 39,4 21,4 231,9 180,1 hi hl 44 ' ' hi I' o ,9 11,0 1 1,0 6,o 123,6 4 55, 0 8,o 15,0 2,0 2,0 35,0 15, ,0 306,9 11,0 11,0 6,0 123,6 55,3 55,0 30,0 15, o Si

176 Fiske Tabell V 1. Vinterfisket Oppfisket mengde q-r. Distriktsnavn Torsk Hyse Kveite Andre fiskesorter Lever Rogn Hoder hl hl 1000 stk. Finnmark / ylke i alt 5 016,6 275,7 66,1 82, Alta io,o Talvik 491,1 1,7 16,4 o, Loppa 452,1 9,9 29,3 5, I 4 Hasvik 1 133, 0 13,4 6,i Alta-Hasvik 2 086,2 25,0 46,2 12,1 I Hammerfest 194, 0 2,6 1,2 1, Sørøysund 180, 1 5,4 1,3 3, Kvalsund 71,1 o, Måsøy 559,0 47,4 1,8 9, T -. 0 Sørøysund-Måsøy 1 004,2 56,0 4,5 14,2 576 i Kjelvik 912,8 72,6 11,2 14,2 650 i8o 6 2 Kistrand 42, ,7 i :3 Lebesby og Kjollefj ,3 37,6 1,7 9, :4 Porsanger-Laksefj. 1487, ,9 26, :5 Gamvik io8,6 26,3 o,6 7,5 35 I -.6 Berlevåg 32,3 i,o 0, I 6, Tana 30, , 0 Io Tana 170,9 27,3 0,7 18,6 45 I 12 :9 Vardø by 27,5 0, to Vardø herred 167,4 36,8 1,0 8o io -!I Vardø 194,9 37,5 1, ;2 Nesseby 11,3 6, !3 Vadsø 2 5, ! 4 Nord-Varanger 37,1 7,9 1, t5 Sor-Varanger 3, , t6 Varanger 72,5 19,7 1, Herav til rotskjær. 2 Herav 0,1 røkt.

177 175 Fiske 1943 i Finnmark Saltet vanlig Bruken av torskefangst Hengt Fersk Saltet Fersk filet filet Samlet fangstverdi Tilvirket damptran Deltagelsen Antall mann Antall båter Nr , , ,8 489, ,0 432, ,0 124, ,8 566,1 489, , ,7 178, , ,0 0,4 547, ,7 0, ,0 71, , 0 o,8 908, , ,6 11,0 39 2,3 17, ,6 15,0 435, 1 18,2 908, , 9 54, 7 6o , ,0 70 8o ,1 86,8 5 i6o ,8 1 77, , , o,6 3, ,9 1 4, 9 16,2 o, ,0 24,6 152,5 71,9 18, ,2 hl Ioo o JO

178 Fiske Tabell VI a. Vårtorskefisket i Finnmark (loddefisket) Sammendrag for fiskeristatistikkdistriktene. Fangstmåte, fangstmengde, priser, verdi, anvendelse og deltagelse. Statistikkdistrikt Distrikt-nummer... Pors- Alta - Sørøy- anger-- sund Hasvik Lakse- Måsøy fjord Tana Vardø Varanger I alt 6-4/ Fangstmengde: 100,0 81,8 Torsk fisket m. garn 454, 7 146,9 23, 5 5,1 812,0 I ---»- 157,0 line 347,5 286,5 794,5 42 7,2 605,i 3 617,8 snore 1 99, 8 98,7 75,7 231,9 z 248,8 30,4 I 885,3 220,0 not 14,4 105,0 339,4 I alt torsk (sløyd) 1 002,0 705,2 I 031,5 682,6 859,0 374,2 6654,5 193 Lever hl Solgte hoder zoo stk Andre sorter fisk 242,3 452,1 722,8 393,8 I 4.03, 928, ,8 Giennomsnittspriser 28,39 29,03 31 Torsk (sløyd) pr. zoo kg 28,95 29,00 29,00 29,16 43, Lever pr. hl 45,54 43,70 44, 03 43,84 44, ,18 Solgte hoder pr. moo st» 31,11 21,50 3 1,44 35,09 24,15 21,52 28,06 : Torsk sloyd o Lever», Solgte hoder..... # I alt av torsk» Andre sorter» Samlet verdi» I Foredlingsmåte: 353,0 Sløyd 10,4 26,9 torsk saltet 104, 191,3 679,4 I 365,1 -»- rundfisk» 0,7 143,6 260, ,8 I 585,4 3,0 -»- rotskjær» 2,8 7,5 118,3 197,4 329,0 -»- fersk vanl. 614,2 624,8 549,4 53,3 695,0 247, ,8 -»-- filét» 283,7 66,5 139,7 12,5 i5,8 73,0 591, Lever til damptran hl » andre transort.» » fersk any. # Tilvirket damptran» Tranprosent 0/ ,4 19,0 17,6 30,0 27,0 31,1 26,3 Deltagelse: Åpne båter uten motor Antall mann I 915 Åpne 4båter med motor 7o Antall mann III 829 Dekksbåter (med motor) II Antall mann Ialt. Antall hovedfarkost I 552» doryer » mann 762 8o

179 177 Fiske 1943 Tabell VII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst. Nr. Fylke Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse II Oslo' Østfold Akershus. Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland Hordaland... Bergen Sogn og Fjord. More og Romsd. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... I alt3 35,5 256,4 34, 8 56, ,5 199,5 536,0 4 o89,9 21 ISO tom ).. 39, 8 9,7 56,6 23,6 46, 9 2 5, 4 226,9 7 8, 4 64,7 392,1 234,3 241,0 1327,1 1214,5 4 24,5 4405, o o ,5 4,1 52,1 26, ,0 15 io8, 207, , , , ,7 8o 6o6 552, I 554, Nr. Sild Makrell Uer Sei Sorten unevnt2 I alt hl hr II , , o , , , , , TS,I o8o 14,1 II , , , , I , , , , , , , , , , , , , op) , , , , , o, , ' '5 1 Oppgave mangler. 2 J oppgavene mangler for en del spesifikasjon av forbruket bare totalverdien er angitt. For enkelte herreder mangler oppgave helt. 3 Disse mengder og verdier er ikke regnet med i noen av de andre tabellene i nærværende hefte.

180 Fiske Tabell VI b. Vårtorske- Nr. Torsk Hyse Kveite Andre fiskesorter Lever av torsk, sei og hyse Torskehoder Finnmark fylke i alt Alta Talvik Loppa Hasvik Hasvik, Breivikfj orden Alta-Hasvik Hammerfest Sørøysund Kvalsund Måsøy, Rolvsøy Måsøy, Ingøy Måsøy, Hjelm,søy Måsøy Sørøysund-Måsøy Kjelvik for øvrig Kjelvik, Kam.øyvær, Skarsvåg Kjelvik, Honningsvåg Kjelvik Kistrand Lebesby Lebesby, Kjøllefjord Porsanger-Laksefjord Gamvik Gamvik, Mehamn Gamvik, Finnkongk-eila Berlevåg Berlevåg, Kongsfjord Tana Tana 2797,8 185, , ,6 263,7 17, Vardø by 522, ,3 39, Vardø herred, Kiberg 255,2 218,2 4,5 4, Vardø herred, Havningberg og Syltefjord 1 44, 2 77,3 1, ,1 33 Vardø herred, Båtsfjord 937, , ,3 34 Vardø 1 859,0 I ,4 I Nesseby Vadsø Nord-Varanger Sør-Varanger Sør-Varanger, Gr. Jakobselv Varanger 6654,5 6,o 283,7 225,6 105,5 381,2 I 002,0 5 96,3 5 8,4 35,1 55,7 35,7 373, 8 705,2 17,5 84, ,6 93,2 104,6 429, 7 031,5 65,8 41,6 278,3 164,4 72,5 6o,o 334, ,8 207,6 5,5 I 374,2 1,5 5,8 7,5 1,8 8,5 24,2 58,5 78,1 171,6 94,2 176,0 107,8 3,9 118,7 500,8 52,3 1 43,7 107,8 46, 4 3,0 10,0 508,6 107,2 58,2 684, 0 1,5 8,3 1,5 9,3 20,6 15,1 5,2 2,8 6,o 11,1 16,2 57,5 12,7 11,9 7,2 0,1 6,7 38,8 4,5 1,5 7,6 2,9 1,1 20,0 50,1 54,4 33,5 56,2 214,2 4 1, 3 47,3 1 4, 4 23,5 26,4 5,5 64,6 223,0 0,9 7,9 29,3 5,0 36,0 6,2 18,7 183,2 4,4 46,4 23,1 34,5 2,1 2,0 12,0 1,9 140,4 71,5 3,8 15,3 hl II ,7 239,2 997 low stk IOI

181 179 Fiske 1943 fisket i Finnmark Samlet fangstverdi Saltet Hvordan råfisken av torsk er brukt Hengt til rundfisk Hengt til 1 rotskjær I i Fersk Filet Tilvirket damptran av torskelever Deltagere Antall i alt Mann Båter -- hl , , ,8 591, ,o I , ioi , , o 104,1-277, ,1-614,2 283, o ,8-94,5 - - ii ,4 0,7-57, ,3 1,0-30, , , ,9 1,8 367, ,4 0,7 2,8 624,8 66, , _ , , ,5 - II 203 8o , ,0-69, ,8 9,0 - o, ,5 93,3 7,3 189,5 48, ,3 143,6 7,5 549,4 139,7 62 8o ,6 9, 0-11,7 12, ,7 ' 0, ,6 145, ,8 51,5 3, 0 17, ,3 13,7-4, ,0-20, , 0 260,8 3, 0 53,3 12, ,6 75,1 5,6 178,4 15, ,4 79,8 62,7 3, ,8 50,0 39, ,4 140, , , ,3 695, 0 15, ,0 1 0,0-73, ,9 281,0 127,8 125, ,8 27,3 86, ,7 31,1 31, I 775 1,0 1,2 3, ,9 829,8 197,4 247,1 73, Nr I0 II 12 I

182 .

183 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la NorOge, série X). Rekke X. Trykt Nr Norske skip i utenriksfart 1938 og (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne.) Nasjonalinntekten i Norge (Revenu national en Norage.) 103. Arbeidslønninger i industrien 1943 og (Salaires des ouvriers industriels.) 104. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 106. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des ban ques pr pour les travailleurs de l'industrie.) - - odes par actions et des caisses d'épargne.) 107. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 108. Norges industri (Statistique industrielle.) 109. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norage.) 111. Norges handel (Commerce.) 112. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 113. Norges private akjebanker og sparebanker (Statistique des banques Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 115. Norges Brandkasse (Statistique de l'oflice national d'assurance contre Norges postverk (Statistique postale.) 117. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récolles etc.) 118. Sinnsykehusenes virksomhet (Statistique des hospises d'aliénés.) 119. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 120. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) 121. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) privées par actions et des caisses d'épargne.) l'incendie.) Rekke X. Trykt Nr Kriminalstatistikk 1943 og (Statistique de la criminalité pour les aides 1943 et 1944.) Statistisk-økonomisk oversikt over året (Apero de la situation lconomique Norges handel (Commerce.) 125. Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) en 1946.)

184 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meddelelser. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce exterieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m v , desember Kristiania og (Catalogue de la Statistique Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug C o., 0 si o. Av følgende årganger av»statistisk Årbok i og»norges Handelo er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige årganger til og med Norges Handel samtlige årganger til og med 1915, dessuten 1921, 1927, jonuar A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI, BERGEN Ali MI