Notat Sør-Østerdalsregionen

Transkript

1 ØF-notat nr. 6/ Notat Sør-Østerdalsregionen - Regionalt framsyn Hedmark av Gro Sandkjær Hanssen Ulla Higdem Jan Erling Klausen Asgeir Skålholt

2

3 ØF-notat nr. 6/ Notat Sør-Østerdalsregionen - Regionalt framsyn Hedmark av Gro Sandkjær Hanssen Ulla Higdem Jan Erling Klausen Asgeir Skålholt

4 Tittel: Forfatter: Notat Sør-Østerdalsregionen Regionalt framsyn Hedmark Gro Sandkjær Hanssen, Ulla Higdem, Jan Erling Klausen, Asgeir Skålholt ØF-notat nr.: 6/ ISSN nr.: Prosjektnummer: 9 / Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Emneord: Regionalt framsyn Hedmark Norges forskningsråd/ Hedmark Fylkeskommune Asgeir Skålholt Dette er det regionale notatet for Sør-Østerdalsregionen i prosjektet Regionalt framsyn Hedmark. Regionalt framsyn Hedmark er en større prosess som har mål om å skaffe kunnskap om framtidens utfordring og utviklingsmuligheter i fylket. Dataene fra en analyse av befolkning og næringsliv presenteres her. I tillegg blir det presentert resultat fra en intervjuundersøkelse og en spørreundersøkelse som ble gjort i regionene. Dette resultatet ble presentert for deltakerne på det regionale verkstedet som skulle diskutere disse funnene samt drøfte andre utfordringer man kunne stå overfor i regionen. Siste del av notatet er et referat av det regionale framsynsverkstedet. Regionalt framsyn Hedmark, Glåmdalsregionen, regional foresight Dato: Februar Antall sider: Pris: Kr 6,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 6 Lillehammer Telefon Telefax post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 5 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 Forord Dette er det regionale notatet for Sør-Østerdalsregionen i prosjektet Regionalt Framsyn Hedmark. Regionalt Framsyn Hedmark er en større prosess som har mål om å skaffe kunnskap om framtidens utfordringer og utviklingsmuligheter i fylket. I den sammenheng gjorde vi en analyse av befolkning og næringsstruktur i hver region. Dataene derfra presenteres her. I tillegg blir det presentert resultat fra en intervjuundersøkelse og en spørreundersøkelse som ble gjort i regionene. Resultatet fra disse analysene og undersøkelsene ble presentert for deltakerne på et regionalt verksted som diskuterte disse funnene samt drøftet andre utfordringer man kunne stå overfor i regionen. Kapittel sju ble skrevet etter dette verkstedet og er inkludert her. Arbeidet er en del av VRI-Innlandet og er blitt gjennomført av Østlandsforskning og Norsk institutt for by- og regionforskning i tett samarbeid med Strategisk Stab Hedmark fylkeskommune. Ved Østlandsforskning har Kjell Overvåg har gjennomført de statistiske analysene av fritidshus og forsker Per Kristian Alnes har gjort deler av bakgrunnsanalysene i kapittel fire. I tillegg har forsker Erik Nergaard ved NIBR og student Hildegunn Rovik bidratt til prosessen. Forfatterne er likevel ansvarlig for det endelige resultatet som presenteres her. Vi takker Hedmark fylkeskommune, regionrådet i Sør-Østerdalsregionen, samt alle deltakere på verksted og i våre undersøkelser. Lillehammer, desember Tom Johnstad forskningsleder Asgeir Skålholt (ØF) Jan Erling Klausen (NIBR) prosjektleder

6

7 Innhold INNLEDNING Om framsyn Om Sør-Østerdalen... 8 BEFOLKNINGSANALYSE... LEVEKÅR.... Sysselsetting.... Økonomi Utdanning... 7 NÆRINGSLIVSANALYSE Skift-andel-analyse Vekst eller nedgang?.... Pendling Fritidsboliger SPØRREUNDERSØKELSEN hvordan kommuner, næringsliv og lokale organisasjoner ser for seg Sør-Østerdalsregionens framtid Innledning Hva vurderes som de største utfordringene for den framtidige utviklingen i Sør- Østerdalsregionen? Hva må til for å løse utfordringene i Sør-Østerdalsregionen? Framtidas Sør-Østerdalsregion Framtidas næringer i Sør-Østerdalsregionen Oppsummering INTERVJUENE - Hvordan intervjuede aktører ser for seg Sør-Østerdalsregionens framtid Innledning Tidsperspektiver i planleggingen Viktige rammebetingelser... 6

8 6. Resultatene av søkene hva tror de intervjuede de vil finne i regionen i? Muligheter hva kan gjøres for å støtte opp positive utviklingstrekk Nye næringer Regionens fremtid eksisterer Sør-Østerdalen som region i? Geografisk tilknytning Framtidsblikk Om framsynsverkstedet for Sør-Østerdalsregionen Arrangementet Opplegget for dagen Resultater fra framsynsverkstedet Om presentasjonen Klimaendringer Bolyst Mobilitet Omstillingsevne: De sikre kortene Omstillingsevne andre næringer Kompetanse I etterkant av framsynsverkstedet... 9 Referanser Vedlegg... 96

9 INNLEDNING Dette notatet er en del av grunnlagsanalysen for regionalt framsyn Hedmark. Dette er en bred prosess ledet av Hedmark fylkeskommune som har som mål å få inn bredest mulig kunnskap og meninger som de kan bygge opp sin regionale planstrategi rundt. Det er også en intensjon at data som samles inn skal kunne brukes av kommunene. Dette notatet fokuserer på Sør- Østerdalsregionen og har vært en del av underlaget for framtidsverkstedet på Elverum og verksted på fylkesnivå. Kapittel 7 oppsummerer resultatet fra selve verkstedet.. Om framsyn Framsyn er en fornorskning av det engelske begrepet «foresight». Dette er en måte å drive handlingsrettede, deltagelsesbaserte og framskuende prosesser på, som etter hvert har oppnådd økt popularitet i mange land, både i bedrifter og i det offentlige. Kort fortalt gjennomføres framsyn ved at man organiserer et prosessforløp som gjerne varer fra et halvt år til to-tre år. I denne prosessen henter man inn mange forskjellige typer kunnskap som kan si noe om framtiden, og drøfter denne ved hjelp av ulike teknikker. Politikere og tjenestemenn, folk fra næringslivet og sivilsamfunnet, spesialiserte eksperter og vanlige legfolk kan alle bidra med ulike typer kunnskap, og vil ha hver sine perspektiver på hva framtiden kan bringe og hvordan samfunnet kan håndtere de utfordringer og muligheter vi vil stå over for. Det er flere grunner til at man organiserer slike prosesser, men den viktigste er å øke handlingsevnen her og nå. Det er vanskelig å forutse fremtiden særlig sikkert, men ved å se på de viktigste mulighetene og utfordringene man tror vil komme fremover kan man i alle fall ta beslutninger på et mest mulig velinformert grunnlag. Man kan se for seg ulike mulige utviklingsbaner scenarier og vurdere hvilke tiltak man bør sette i verk for å oppnå de mest ønskelige, basert på en felles visjon. Men kanskje like viktig er det at framsynsprosessen i seg selv skal styrke evnen til felles handling i en region, en klynge eller i andre sammenhenger hvor framsyn brukes. Prosessen gir en mulighet for å invitere inn mange aktører som har noe å bidra med i den strategiske samtalen, og dermed får man muligheter til å bli bedre kjent og kanskje få en bedre evne til å samarbeide i framtiden. Les mer om regionalt framsyn Hedmark på og i hovedrapporten (Hanssen m.fl. ). 7

10 Målet er både å få kvalitetssikret dokumentasjon for utviklingstrekk og trender i hedmarkssamfunnet, samt gode muligheter til nettverksbygging overfor andre utviklingsaktører så vel i Hedmark som i geografiske omgivelser (Oppland, Øvre Romerike, Värmland og Dalarne). For det internasjonale arbeidet som drives fra flere miljøer i Hedmark vil den dokumentasjon som produseres ha nytteverdi. Fra fylkeskommunens side har man lagt særlig vekt på at kommunene skal involveres i prosessene, slik at de kan få nytte av dokumentasjon, nettverksbygging og prosesser som kan støtte opp under arbeidet med å utvikle egne kommunale planstrategier. Resultatet av denne prosessen blir et notat fra hver region (hvor dette notatet er et av dem) i tillegg til en syntetiserende rapport for fylket som helhet. Dette skal brukes direkte inn som grunnlagsdokument for skrivingen av regional planstrategi, og kan også brukes i arbeidet med kommunal planstrategi for hver enkelt kommune.. Om Sør-Østerdalen Sør-Østerdalen består av fem kommuner sentralt i Hedmark fylke. Mens Elverum kommune har i underkant av innbyggere, varierer de øvrige fire mellom og Det er med andre ord store forskjeller i størrelse kommunene i mellom. Regionen som helhet har hatt bortimot stabilt folketall de siste år. Dette er altså ikke en fraflyttingsregion, regionen sett under ett. Sør-Østerdalen er en middels region i folketall med i alt 995 innbyggere, men det er en svært stor region når vi ser på areal, med hele 9 96 km² (på størrelse med Rogaland fylke). Dette gir en befolkningstetthet på,5 personer per km², langt under landssnittet på 5. Elverum er det eneste tettstedet av noe størrelse, byen har vel 5 innbyggere i tettstedet. Ved siden av Elverum er det 5 mindre tettsteder, de største er Koppang (Stor-Elvdal), Rena (Åmot) og Innbygda (Trysil). Inkludert ferskvann 8

11 Figur Kart over Hedmark (inkludert Røros) med regioner og kommuner, regionene er uthevet med ekstra tjukk grense Kilde: Østlandsforskning 9

12 Tettstedene i Hedmark er inkludert i kartet på forrige side. Under følger en oversikt over de samme tettstedene i Sør-Østerdalsregionen rangert etter folketall. Tabell Tettsteder i regionen Tettsted Kommune Innbyggere Elverum Elverum 5 Innbygda Trysil Rena Åmot Koppang Stor-Elvdal 56 Heradsbygd Elverum 96 Nybergsund Trysil Kilde: Østlandsforskning/SSB 9 Elverum er altså regionens desidert største tettsted. Førti prosent av alle som bor i regionen, bor i Elverum tettsted. Regionen er ellers preget av relativt små tettsteder, men likevel bor 9 85 av regionens 8 innbyggere i et tettsted. Dette gir en urbaniseringsgrad på 57 prosent, noe som gjør regionen mer urban enn Hedmark fylke, men mindre urban enn landssnittet. Tabell Noen nøkkeltall, Sør-Østerdalsregionen Befolkning Areal Folketetthet Bosatt i tettsted Elverum , 7 7, Trysil 6 79, 658 9, Åmot 8, 6,8 Stor-Elvdal , 56, Engerdal 6 97,7, Sør- Østerdalsregionen ,5 n 85 Urbaniserings- Grad 57, Hedmark , 5 55, Norge , ,8 Kilde: Østlandsforskning/SSB Regionen er i sum relativt spredtbygd, men ser vi bort fra Elverum er regionen derimot svært spredtbygd. Regionen utenom Elverum, har en befolkningstetthet på,7 personer per km². Vi har her kort plassert regionen i demografien og geografien. Vi skal i det videre se nærmere på befolkningsutvikling. Både historisk og i framtid. Urbaniseringsgraden regnes ut etter tettsted. På den måten blir de som er bosatt i Nybergsund tettsted, med innbyggere inkludert som urbaniserte her Vi har her brukt tall fra 9, siden tettstedstall ennå ikke finnes for

13 BEFOLKNINGSANALYSE Østlandsforskning gjorde i 9 en analyse av Elverums befolkning og attraktivitet (ØF-rapport 6/9). I den analysen finnes en grundigere gjennomgang av demografien til Elverum spesielt, men også regionen. Analysen under er ment som en kort innføring og oversikt over viktige demografiske forhold. Vi viser til den nevnte rapporten over for en mer grundig analyse. Befolkningen i regionen var per.januar på 995. Dette er en liten økning relativt til situasjonen i 98, men på svært beskjedne,7 prosent. Noe som gir en årlig vekst tilnærmet null (, promille) Fjellregionen Glåmdalen Hedmark Sør-Østerdal Hamarreg Norge Figur Indeksert befolkningsendring i utvalgte regioner siden 98 Kilde: Østlandsforskning/SSB På samme tid som Sør-Østerdalsregionen har hatt en tilnærmet null-vekst, har Norge hatt en befolkningsutvikling på tjue prosent. Det vil si at man relativt sett har tapt kampen om innbyggerne. Vi skal se nærmere på hvordan denne utviklingen har vært i det videre arbeidet.

14 La oss først se tilsvarende figur som den over, bare nå på kommunenivå Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Figur Indeksert befolkningsutvikling 98-, Sør-Østerdalskommuner Kilde: Østlandsforskning/SSB Det som er verdt å trekke fram her, er selvsagt at Elverum utmerker seg svært mye. De andre kommunene har en negativ utvikling på mellom og prosent. Endringer i den demografiske utviklingen (folketilveksten) bestemmes av to faktorer. Nettoflytting, som er differansen på tilflytting og fraflytting, og fødselsoverskudd, som er antall fødte minus antall døde. Vi skal derfor se på hvordan dette har utviklet seg i regionen siden Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og tilvekst, Sør-Østerdal Kilde: Østlandsforskning/SSB Fødselsunderskuddet, regnet ut som differansen mellom antall døde og fødte, har ligget rundt minus hele perioden. Dette er ikke et stort relativt tap hvert år, men akkumulert blir det ganske mye. Også resten av fylket er preget av fødselsunderskudd; Hedmark, sammen med

15 Oppland og til dels Telemark, er de eneste fylkene i landet som stort sett har hatt negativ fødselsoverskudd de siste år. Dette kommer av en noe lavere fertilitet i disse fylkene, sammenlignet med kystfylkene. Utviklingen i nettoflytting har variert svært mye men spesielt de siste fem år kan vi se en viss positiv utvikling. Gjennomsnittlig tilflytting de siste år har vært omtrent 9 i året regionen sett under ett. Det viktig å merke seg at folketilveksten i stor grad bestemmes av nettoflytting. Det negative fødselsoverskuddet trekker helt klart ned, men det er flytting som gir de store utslagene på folketilveksten. Ser vi nærmere på nettoflytting og fødselsoverskudd siden 98 får vi følgende oversikt. Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Rendalen Stor-Elvdal Folldal Engerdal Våler (Hedm.) Grue Åsnes Tolga Åmot Trysil Nord-Odal Eidskog Alvdal Tynset Kongsvinger Os (Hedm.) Løten Stange Ringsaker Sør-Odal Hamar Elverum Figur 5 Akkumulert fødselsoverskudd og nettoinnflytting 98-9, i prosent Kilde: Østlandsforskning/SSB Summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting gir folketilvekst. I grafen over har vi funnet den akkumulerte verdien av nettoflytting og fødselsoverskudd siden 98. Om vi ser på kommunenivå oppdager vi at bare tre kommuner i fylket har hatt fødselsoverskudd; Tynset, Ringsaker og Elverum er de eneste kommunene der flere har blitt født enn dødd. Flere kommuner har derimot opplevd nettoinnflytting. Eidskog kommune, for eksempel, har hatt omtrent like stor nettoinnflytting som de har hatt fødselsunderskudd. I sum har Eidskog dermed nesten samme befolkning i dag som i 98 (668 og 697, henholdsvis.)

16 Hedmark Stor-Elvdal Engerdal Åmot Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Trysil Elverum Figur 6 Akkumulert fødselsoverskudd og nettoinnflytting 98-9, i prosent, Sør- Østerdalskommuner Kilde: Østlandsforskning/SSB Tar vi ut kommunene i Sør-Østerdal ser vi at det er bare Åmot og Elverum som har hatt, akkumulert sett, en nettoinnflytting. For Åmot sin del har de likevel hatt en befolkningsnedgang siden 98 grunnet det store fødselsunderskuddet. Elverum kommune utgjør omtrent 6 prosent av befolkningen i Sør-Østerdal. Det er derfor klart at utviklingen i denne kommunen er svært viktig for hvordan den samla utviklinga er i Sør-Østerdal Vi har her sett nærmere på de historiske data rundt folketallsendringene i regionen. I det følgende skal vi se på framskrivinger. Først skal vi se på folketallsutvikling generelt, før vi går videre og ser på alderssammensetningen. Framskrivingene til SSB baserer seg kun på det vi allerede vet om befolkningssammensetning alle utviklingstrender som beskrives i framskrivingene beskriver bare matematiske videreføringer av det vi allerede erfarer. Dette betyr at vi kan regne med å treffe ganske bra når det gjelder hvor mange som fødes og dør på kort sikt. Men siden inn-/utflytting fra andre kommuner i Norge, og ikke minst innvandring fra utlandet er så usikkert, er det knyttet en stor usikkerhet til framskrivingene vi presenterer her. Flyttesannsynlighetene varierer svært mye, og det har vist seg at trender som var gjeldende for ti år siden, treffer svært dårlig i dag (Brunborg m.fl. 5). Skift og endringer i flyttesannsynlighetene vil helt sikkert komme, også i framtida. Et slikt eksempel på en brå endring i forutsetningene for befolkningsvekst, har vi sett de siste årene. Vi har hatt en svært sterk innvandring fra utlandet som har gjort at vi har fått en historisk stor befolkningsvekst. Dette har gjort at nye befolkningsframskrivinger har bommet relativt mye selv på kort sikt. Det vil helt sikkert komme nye slike brå endringer i forutsetningene for framskrivingene som gjør at det eneste vi kan si helt sikkert, er at de vil bomme. Selv om de vil bomme, er det usannsynlig at prognosene vil bomme veldig de vil derfor gi noen mulige framtidsbilder det er mulig å strukturere tankene rundt. En måte å ta med seg disse usikkerhetene presentert over, er å presentere forskjellige scenarier. Vi skal derfor vise tre forskjellige framskrivinger. Første alternativ er MMMM, det vil si at vi regner med middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting (mobilitet) og

17 middels nettoinnvandring. Andre alternativ er MMM. Der ser vi bort fra innvandring. Det tredje er MM, der vi ser bort fra innenlands flytting og innvandring. 5

18 MMMM Hedmark Glåmdalen Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Norge Figur 7 Befolkningsframskriving versjon MMMM Kilde: Østlandsforskning/SSB MMM Hedmark Glåmdalen Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Norge Figur 8 Befolkningsframskriving versjon MMM Kilde: Østlandsforskning/SSB MM Hedmark Glåmdalen Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Norge Figur 9 Befolkningsframskriving MM Kilde: Østlandsforskning/SSB 6

19 Befolkningsveksten i Norge er som dere ser sterkt avhengig av innvandring. Uten innvandring kan vi kun vente en befolkningsvekst de neste tjue årene på 6 prosent. Dette vil i så fall utgjøre en svært lav årlig vekst. Vi ser at Fjellregionen gjør det svært mye dårligere i en situasjon der vi ikke ville fått innvandring. De gjør det derimot bedre i en situasjon der det ikke er innenlands flytting og innvandring. Det vil si at man regner med at folketilveksten i den regionen vil være drevet av utenlandsk innvandring, ikke innenlandsk flytting. For Sør-Østerdalsregionens tilfelle er ikke forskjellene veldig store mellom de forskjellige scenariene, men en kan registrere at uten innvandring ligger regionen an til å få nullvekst. Nøkkelen til folketallsvekst ser med andre ord ikke ut til å ligge i Norge, men hos utenlandsk innvandring. Vi har i det foregående gjort rede for noen utviklinger for befolkningen i Sør-Østerdalsregionen, slik framskrivingene til SSB viser det. Det er likevel ikke klart hvordan dette vil påvirke realøkonomien i regionen. Selv om det er mye som tyder på at det er viktig å ha en stor del av befolkningen i arbeidsdyktig alder for å skape vekst, er det likevel ikke sikkert at sammenhengen er helt åpenbar. Økt produktivitet og økt sysselsetting kan føre til at effekten av en mindre (relativ) arbeidsbefolkning blir mindre. Vi har likevel såpass stor arbeidsdeltakelse i Norge at det ikke er gitt at vi kan vente en videre økning i arbeidsdeltakelsen. Vi kan ikke se bort fra at fortsatt velstandsvekst vil føre til at mange vil ønske å jobbe mindre i tiden som kommer. Effekten av en mindre arbeidsbefolkning er med andre ord ikke åpenbar. Men noe kan vi si med høy sannsynlighet. For det første, det er klart at andelen eldre vil øke veldig i tiden som kommer. For det andre er det klart at helsetjenester er en tjeneste som i liten grad har vist seg å ha potensial for økt produktivitet. Dette betyr ikke at det også blir slik i framtiden, men det er høyst usikkert om vi kan regne med en stor produktivitetsgevinst i helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor svært sannsynlig at andelen eldre vil påvirke hva folk faktisk jobber med i en region, siden det er forventet at mange vil måtte jobbe innenfor helse- og omsorgsyrker. I et scenarieprosjekt for Innlandet (ØF-notat 8/7), ble det regnet ut at man ville trenge ca. 5 nye arbeidsplasser innen helse- og omsorg, gitt dagens standarder, fram mot. Den totale veksten i antall sysselsatte i Innlandet var i samme tid regnet til å være ca. 5. Det vil si at alt, og vel så det, av veksten i sysselsetting må komme innen helse- og omsorg. Dette gir et fortegnet bilde, men viser noe om utfordringene. For å se nærmere på andelen eldre relativt til befolkningen ellers finnes det en rekke mål. Vi vil her forholde oss til de mål som tidligere er blitt brukt av Østlandsforskning. 5 Det finnes flere definisjoner av arbeidsstyrken, i EU defineres arbeidsstyrken til å være de mellom 5 og 65 år. Dette finner vi ikke hensiktsmessig her. I Norge er videregående skole i dag tilnærmet en del av grunnopplæringen. De aller fleste starter på videregående skole (selv om mange faller fra), det er derfor lite trolig at vi kan regne med at de under år i stor grad vil være en del av arbeidsstyrken. Alderspensjonsalderen i Norge er teoretisk 7 år, i praksis er den ca. 65. De siste pensjonsreformer vil høyst trolig føre til at alderspensjonsalderen øker noe, vi kan derfor regne med at arbeidsstyrken er grovt regnet de mellom og 67 år. Ved å regne ut hvor mange det er i denne aldersgruppen, relativt til de over 67, får vi derfor et mål på aldersavhengighet. 5 ØF-rapport 6/9 og ØF-rapport / 7

20 Figur Utvikling i forholdet mellom de over 67 og de mellom -66, 95-, Norge, SSB (framskriving fra ) Kilde: Østlandsforskning/SSB Hvis vi ser historisk på dette målet i Norge, ser vi at det i 95 var på åtte. Det vil si at det var åtte stykker i alderen -66 for hver person som var over 67. Dette tallet gikk sakte ned etter krigen, før det nådde et foreløpig bunnpunkt i 99. Etter det steg forholdstallet noe igjen fram til, før det igjen vil synke videre mot, hvor vår framskriving slutter og forholdstallet er på ca.,5. Om vi ser på utviklingen på regionnivå i Hedmark, ser vi at vi finner denne utviklingen også der, forskjellen er at utviklingen i Hedmark jevnt over ligger under, og noe før, utviklingen ellers i landet. 6, 5,,,,,, Glåmdalen Fjellregionen Norge Sør-Østerdalen Hamarregionen Figur Utvikling i forholdet mellom de over 67 og de mellom -66, 986-, regioner i Hedmark, SSB Kilde: Østlandsforskning/SSB Sør-Østerdalen som region, har en utvikling ganske lik Glåmdalsregionen og Fjellregionen. Det er store kommunale forskjeller, la oss derfor se på kommunen i regionen. 8

21 ,5,5,5,5,5 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Figur Utvikling i forholdet mellom de over 67 og de mellom -66, 986-, kommuner i Sør-Østerdalsregionen Kilde: Østlandsforskning/SSB Elverum har hatt det høyeste forholdstallet i sin ratio mellom folk i alderen -66 og de over 67. Stor-Elvdal har historisk ligget lavest, og vil også ligge lavest i. I kan man vente seg at det for hver person over 67 vil være under som er i alderen -66. Dette gjelder også Engerdal, mens Trysil så vidt vil ha litt flere enn to i alderen -66 for de over 67. I mange analyser av aldersavhengighet, legges det vekt på at eldre i framtiden i større grad vil ta del i arbeidslivet og i mindre grad vil være avhengig av pleie. En midlertidig økning i de over 67 trenger ikke være et problem. Det kan derfor være interessant å se nærmere på sammensetningen av eldrebefolkningen. Spesielt har man vært opptatt av de over 8, siden man kan anta at man da i større grad trenger pleie Sør-Østerdal år Sør-Østerdal 8 år og eldre Figur Utvikling i antallet unge eldre og gamle eldre, indeksert til i 986, 986-9

22 Kilde: Østlandsforskning/SSB Både antallet eldre mellom 65 og 8, og de over 8 vil ha en vekst fram mot. Men den store forskjellen er at antallet gamle eldre øker mye mer. Mellom 986 og økte antallet over 8 med over 6 prosent. Framover vil antallet eldre over 8 minke noe, men etter kan en forvente en dramatisk økning, med over prosent økning relativt til 986 i regionen. Selv om det ikke nødvendigvis er slik at eldrebølgen vil være et stort sjokk, er det klart at disse tallene må tas med i planleggingen for framtiden. Grafen for hver enkelt kommune er i vedlegget.

23 LEVEKÅR Det er ingen offisiell definisjon rundt hva som skal inkluderes i en analyse av levekår. I følge NOU : kan levekår defineres som følgende: *Helse og tilgang på medisinsk behandling *Sysselsetting og arbeidsvilkår *Økonomiske ressurser og forbruksvilkår *Kompetanse og utdanningsmuligheter *Familie og sosiale relasjoner *Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet *Rekreasjon og kultur *Sikkerhet for liv og eiendom *Politiske ressurser og demokratiske rettigheter For disse har vi valgt ut noen indikatorer vi ser nærmere på. Disse indikatorene er bestemt ut fra denne listen, men også ut fra hvilke data det er mulig å finne på kommunenivå. Data er delvis allmenn tilgjengelig data fra SSB og NAV og delvis spesialkjøringer. Sysselsetting o Herunder uføregrad, sjukemeldinger, sysselsettingsgrad og arbeidsledighet Økonomiske ressurser o Herunder arbeidsinntekt Kompetanse og utdanning o Herunder utdanningsnivå Det er valgt ikke å se nærmere på levekårsindikatorer som helse og forventa levealder. Dette fordi det er stor grunn til å spørre seg om kommunenivået er riktig nivå for en slik analyse, hvis en skal gjøre en slik analyse kreves det et større og grundigere arbeid enn det vi har mulighet til å gjøre her. Vi legger også vekt på at målene vi har med her bare gir en indikasjon. Levekår handler om mye mer enn de få indikatorene vi presenterer her.. Sysselsetting Vi kan først se på sysselsettingsgrad. Vi viser her sysselsettingsgrad som antall sysselsatte mellom 5-7 relativt til befolkningen i samme gruppe. Vi ser først på regionene i fylket.

24 Norge Hedmark Fjellregionen Sør-Østerdalsregionen Hamarregionen Glåmdalsregionen Figur Sysselsettingsgrad, prosent av totalbefolkning 5-7 år, 8 Kilde: SSB/Østlandsforskning Hvis vi ser nærmere på kommunene i regionen får vi følgende oversikt: Norge Hedmark Stor-Elvdal Åmot Trysil Elverum Engerdal Figur 5 Sysselsettingsgrad kommuner, prosent av totalbefolkning 5-7 år, 8 Kilde: SSB/Østlandsforskning Det er store forskjeller mellom kommunene. Elverum og Engerdal har høyest sysselsettingsgrad, men selv om disse to kommunene er over fylkessnittet har også Elverum og Engerdal en sysselsettingsgrad under landssnittet. Vi skal videre se nærmere på uføregraden. Målet vi bruker her er basert på antallet uføre relativt til totalbefolkning mellom 8 og 67 år. Glåmdal Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarreg,,6, 6,7 Hedmark Norge,,,,, 6, 8,,,, 6, 8, Figur 6 Andel uføre relativt til befolkningen mellom 8-67 regioner i Hedmark, 9

25 Kilde: Østlandsforskning/Nav Den relative uføregraden i regionen er omtrent på fylkessnittet i regionen. Hvis vi ser nærmere på kommunene får vi følgende figur. Figur 7 Andel uføre relativt til befolkingen mellom 8-67 kommuner i Sør-Østerdal, 9 Kilde: Østlandsforskning/Nav Forskjellene over vil ikke bli kommentert videre i denne sammenheng det er tema for en mer omfattende rapport enn det det er rom for her. Antallet sykemeldte er en annen faktor vi kan se nærmere på. Det er store forskjeller mellom kjønnene når det kommer til sykemeldinger (og for så vidt på uføre, men her er forskjellene noe mindre). Vi vil derfor vise til SALDO Hedmark, utgitt av Likestillingssenteret, for en gjennomgang av kjønnsforskjeller. Her vil vi kun se på det store bilde. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Norge Hedmark Figur 8 Legemeldt sykefravær, prosent av arbeidstagere 6-69 år,.kvartal 9 Kilde: Østlandsforskning/Nav Det er små forskjeller mellomm regionene og igjen ligger Sør-Østerdalsregionenn omtrent på fylkessnittet, og igjen ligger regionen over landssnittet. Vi inkluderer en fylkesoversikt slik at leseren kan sammenligne.

26 Tolga Alvdal Os (Hedm.) Folldal Engerdal Tynset Sør-Odal Hamar Våler (Hedm.) Eidskog Åmot Løten Trysil Stange Stor-Elvdal Ringsaker Elverum Åsnes Rendalen Grue Kongsvinger Nord-Odal Norge Hedmark Figur 9 Legemeldt sykefravær. kvartal 9, prosent av arbeidstagere 6-69 år fjerde kvartal 8, kommuner i Hedmark Kilde: Østlandsforskning/Nav Sykefravær et enkelt kvartal gir ikke et fullverdig bilde tilfeldige hendelser kan påvirke spesielt små kommuner. Disse tallene må tolkes med varsomhet. Et annet viktig mål er arbeidsledigheten, her ligger regionen relativt lavt. Norge Hedmark Fjellregionen Sør-Østerdalsregionen Hamarregionen Glåmdalsregionen,5,5,5,5 Figur Registrerte arbeidsledige ved utgangen av måneden, uvekta snitt basert på kommuner, mars Kilde: SSB/Østlandsforskning Det er likevel store forskjeller når det gjelder kommunene i regionen.

27 Figur Registrerte arbeidsledige i prosent ved utgangen av måneden, mars Kilde: SSB/Østlandsforskning Grafen over viser kun situasjonen for en måned. Vi vet at arbeidsledigheten kan variere mye på kommunenivå. La oss derfor se litt på den historiske utviklingen de siste ti årene i regionen som helhet. Figur Registrerte arbeidsledige ved utgangen av måneden, uvekta snittt for Sør- Østerdalsregionen basert på kommunene Kilde: SSB/Østlandsforskning Ser vi på utviklingen i registrerte arbeidsledige siden 999, ser vi at regionen har hatt en utvik- finanskrisen, ling der man har ligget noe under lands- og fylkessnitt. Dette gjelder spesielt etter noe som kommer av at regionen har mange ansatte i skjerma sektor. Det tydeligste funnet er likevel hvor lik regionen er landssnittet. 5

28 . Økonomi I det følgende skal vi bruke bruttoinntekt som mål. Det vil enkelt si at vi inkluderer pensjoner og kapitalinntekter i tillegg til lønnsinntekter. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Norge Hedmark Figur Bruttoinntekt, regioner Hedmark, uvekta snitt basert på kommune, 8 Kilde: Østlandsforskning/SSB Sør-Østerdalsregionen som region har noe lavere bruttoinntekt enn fylket, og betydelige lavere bruttoinntekt enn landssnittet. Dette henger trolig sammen med det relativt store innslaget av folk som jobber i primærnæringene og at vi vet at kapitalinntektene er mye større i byene. Det henger med andre ord ikke bare sammen med det generelle lønnsnivået. Hvis vi ser nærmere på kommunene i regionen får vi følgende oversikt. Figur Bruttoinntekt, Sør-Østerdalsregionen, 8 Kilde: Østlandsforskning/SSB Engerdal har lav bruttoinntekt, men høg sysselsetting. Dette kommer trolig mye av nesten 5 prosent jobber i jord- og skogbruk. 6 6 Se vedlegg for oversikt over Engerdal og de andre kommunenes næringsstruktur 6

29 . Utdanning Vi skal nå se kort på utdanningsnivået i regionen. Fjellregionen Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Hedmark Norge,8 9,5 7,5, 9,5 5,5, 5,, 5,, 5,, Figur 5 Andel høyere utdanning, prosent av befolkning over 6, 8, regioner i Hedmark Kilde: Østlandsforskning/SSB Målet er basert på befolkningen over 6, det vil si at regioner med svært mange eldre vil få noe dårligere utdanningssnitt (siden de i liten grad har høyere utdanning). 7 Regioner med svært mange mellom 6 og vil også kunne få noe lavere snitt, men dette er neglisjerbart. Omtrent 5 prosent av Norges befolkning over 6 har høyere utdanning etter dette målet. I Hedmark har omtrent prosent av befolkningen høyere utdanning. Sør-Østerdalsregionen trekker litt ned med sine drøye 7 prosent. Hvis vi ser på kommunen i Sør-Østerdalsregionen, får vi følgende oversikt. Engerdal,7 Stor-Elvdal Åmot 7,6 7,8 Trysil, Elverum,, 5,, 5,, 5,, Figur 6 Andel høyere utdanning, prosent av befolkning over 6, 8, Sør- Østerdalsregionen Kilde: Østlandsforskning/SSB Det er store forskjeller mellom kommunene, men ingen kommuner når opp til landssnittet, selv om Elverum er nære (og godt over fylkessnittet). 7 Høyere utdanning er definert fram til 998 som de som minst hadde fire år høyere utdanning fra universitet og høgskolesystemet. Etter 999 er det definert som alle som har fullført studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet. 7

30 8

31 NÆRINGSLIVSANALYSE I denne delen av analysen skal vi se nærmere på to mål Først skal vi se på næringsstrukturen i regionen, og sammenligne den med landssnittet. Dette gjør vi med en skift-andelanalyse. I tillegg skal vi vise en sammenstilling av befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling, for å få et innblikk hvordan disse to avgjørende faktorene forholder seg til hverandre.. Skift-andel-analyse I en skift-andel-analyse gjøres det en analyse av om regionen henger med i den nasjonale veksten. Vi holder da rede på veksttilbøyeligheten i alle næringer på nasjonalt nivå, og ser om den regionale utviklingen er bedre eller dårligere. Metoden innebærer å stille opp den nasjonale utviklingen som en målestokk for den regionale utviklingen. Vi snakker om to typer forventet utvikling: den ene basert på næringsutvikling totalt og den andre på dem spesifikke næringssammensetningen. Tabell og viser utviklingen for henholdsvis Norge og Sør-Østerdal for perioden -8. Vi ser av tabell at det i Sør-Østerdal er forventet (A) en total vekst på 66 ut fra den nasjonale tendensen, men den faktiske jobbveksten (V) i perioden stoppet på 9 nye arbeidsplasser. Sør-Østerdal har dermed et negativt regionalt skift (RS), som er differansen mellom den faktiske og forventete utviklingen. Det er her arbeidsplasser i minus. Dette er arbeidsplasser regionen bl.a. har tapt fordi de Sør-Østerdal har litt for mange sysselsatte i næringer i tilbakegang og ikke nok næringer i framgang. 8 Vi kan gå litt grundigere inn på dette ved å se på næringsstrukturens betydning for utviklingen. Differansen mellom forventet arbeidsplassvekst ut fra næringssammensetting (AN) og totalt forventet arbeidsplassvekst (A) er minus arbeidsplasser. Næringsstrukturen har altså bidratt til svakere vekst enn landsgjennomsnittet, men den forklarer ikke den totalt svakere veksten. En annen årsak kan være svekket konkurranseevne. Den summerte effekten av næringene (AN) utgjør 68 arbeidsplasser. Dette er en beregnet verdi for forventet sysselsettingsvekst ut fra næringssammensettingen og den er 99 arbeidsplasser høyere enn faktisk endring. 8 Tallene er basert på sysselsatte etter arbeidssted, det vil si at man vil få noe galt utfall for noen kommuner, spesielt for Åmot, siden forsvaret ikke rapporterer reelt arbeidssted for alle sine ansatte. Det jobbes med å få disse tallene fra forsvaret 9

32 Vi kan sammenfatte dette slik: Regionen fikk en vekst (V) på 9 arbeidsplasser og lå dermed under sin forventete utvikling (A). Til det manglet det arbeidsplasser. Dette kalles et regionalt skift (RS). Det negative skiftet skyldes litt uheldig næringsstruktur (AN A) som ga i minus. Øvrige faktorer forsterket denne beregnede nedgangen med 99 arbeidsplasser i minus. Det er viktig å minne om at dette er beregnede tap eller gevinster. Når det kommer til stykket er det den faktiske vekst eller nedgang som teller. Det er derfor verdt å merke seg som et positivt trekk at regionen har sysselsettingsvekst. Det skift-andel-analysen viser i tillegg er hva som gir vekst og hva som gir nedgang.

33 Tabell Norges sysselsetting Norges utvikling sysselsetting - 8 Kolonne Kolonne Kolonne Kolonne Kolonne5 Kolonne6 Sysselsatte personer etter arbeidssted Norge Næringer 8-8 Endr. faktor Andel 8 Jordbruk, jakt og viltstell ,9, Skogbruk ,5, 5 Fiske og fangst ,,6 Bryting av kull, utvinning av torv 7,9, Utvinning av råolje og naturgass ,,5 Bryting av uranium- og thoriummalm,, Bryting av metallholdig malm 7 8,, Bergverksdrift ellers ,5, 5 Næringsmiddel- og drikkevareindustri ,, 6 Tobakksindustri ,95, 7 Tekstilindustri ,9, 8 Bekledningsindustri ,5, 9 Lær- og lærvareindustri ,56, Trelast- og trevareindustri ,5,6 Treforedling ,5, Forlag og grafisk industri ,95, Oljeraffinering 77 55,7, Kjemisk industri ,8,5 5 Gummivare- og plastindustri ,5, 6 Mineralproduktindustri ,,5 7 Metallindustri ,98,5 8 Metallvareindustri 8 5 5,,9 9 Maskinvareindustri ,, Data- og kontorutrustningsindustri ,78, Elektronisk industri ,6, Radio- og fjernsynsindustri ,, Instrumentverkstedindustri ,68, Motorkjøretøyindustri ,, 5 Annen transportmiddelindustri ,,5 6 Møbelindustri og annen industri ,8, 7 Gjenvinning ,9, Kraftforsyning ,96,6 Vannforsyning ,, 5 Bygge- og anleggsvirksomhet ,,7 5 Motorkjøretøytjenester ,86, 5 Agentur- og engroshandel ,5,5 5 Detaljhandel og reparasjon av varer ,79,8 55 Hotell- og restaurantvirksomhet ,58, 6 Landtransport og rørtransport ,,5 6 Sjøtransport ,,9 6 Lufttransport ,67, 6 Tjenester tilknyttet transport ,, 6 Post og telekommunikasjoner ,, 65 Finansiell tjenesteyting ,9, 66 Forsikring og pensjonsfond ,, 67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting ,66, 7 Eiendomsdrift ,7, 7 Utleievirksomhet, mask. og utstyr ,7, 7 Databehandlingsvirksomhet ,,8 7 Forskning og utviklingsarbeid 5 87,,5 7 Annen forretningsm. tjenesteyting ,,8 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,5,6 8 Undervisning ,98,76 85 Helse- og sosialtjenester ,7,9 9 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet ,5, 9 Interesseorganisasjoner ,9,9 9 Kulturell tjenesteyting og sport ,7,9 9 Annen personlig tjenesteyting ,, 95 Lønnet husarbeid ,, 99 Internasjonale organisasjoner 78 56,78, Uspesifisert næring ,, sum næringer ,,

34 Tabell Sør-Østerdals sysselsetting Sør-Østerdals utvikling sysselsetting - 8 Kolonne Kolonne Kolonne Kolonne Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7 Kolonne8 Kolonne9 Sysselsatte personer etter arbeidssted Sør-Østerdal V A AN V-AN Næringer 8 Endr. -8 Forv.tot. Forv.nær. Diff. Andel 8 LQ8 Jordbruk, jakt og viltstell ,,8 Skogbruk ,6 9,856 5 Fiske og fangst 6 7 -,,67 Bryting av kull, utvinning av torv - -,, Utvinning av råolje og naturgass,, Bryting av uranium- og thoriummalm,, Bryting av metallholdig malm,, Bergverksdrift ellers,,5 5 Næringsmiddel- og drikkevareindustri ,, 6 Tobakksindustri,, 7 Tekstilindustri ,, 8 Bekledningsindustri,,55 9 Lær- og lærvareindustri - - -,, Trelast- og trevareindustri ,8,9 Treforedling ,, Forlag og grafisk industri - -,,9 Oljeraffinering,, Kjemisk industri ,,98 5 Gummivare- og plastindustri,,7 6 Mineralproduktindustri ,6, 7 Metallindustri ,5,5 8 Metallvareindustri ,,6 9 Maskinvareindustri ,,75 Data- og kontorutrustningsindustri ,, Elektronisk industri - -,,8 Radio- og fjernsynsindustri,,6 Instrumentverkstedindustri ,, Motorkjøretøyindustri ,,59 5 Annen transportmiddelindustri 6 5,, 6 Møbelindustri og annen industri ,,6 7 Gjenvinning 5 9 -,,65 Kraftforsyning ,6, Vannforsyning ,,7 5 Bygge- og anleggsvirksomhet ,87,8 5 Motorkjøretøytjenester ,9,7 5 Agentur- og engroshandel 5,5, 5 Detaljhandel og reparasjon av varer ,95,7 55 Hotell- og restaurantvirksomhet ,,966 6 Landtransport og rørtransport 89 9,5, 6 Sjøtransport 8 - -,,6 6 Lufttransport,, 6 Tjenester tilknyttet transport ,,96 6 Post og telekommunikasjoner ,7,5 65 Finansiell tjenesteyting ,7,57 66 Forsikring og pensjonsfond ,, 67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 6 7 7,,9 7 Eiendomsdrift ,5, 7 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 5,,67 7 Databehandlingsvirksomhet ,,5 7 Forskning og utviklingsarbeid,, 7 Annen forretningsm. tjenesteyting ,,59 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr ,98,58 8 Undervisning ,87,9 85 Helse- og sosialtjenester ,7,5 9 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet ,,8 9 Interesseorganisasjoner ,5,55 9 Kulturell tjenesteyting og sport 7 7 8,7,8 9 Annen personlig tjenesteyting ,9,88 95 Lønnet husarbeid,,6 99 Internasjonale organisasjoner,, Uspesifisert næring ,5,8 Sum næringer ,, En skift-andel-analyse kan vi også bruke til å sammenligne kommunene i Sør-Østerdal, slik vi har gjort i tabell 5.

35 Tabell 5 Skift-andel-faktorer Sør-Østerdal Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Tilvekst (V) Forv.næringsendring (A) Forv. i næringene (AN) Regionalt skift (RS) Struktur (S=AN-A) Konkurranse (K=RS-S) Elverum er den eneste kommunen med positivt regionalt skift for perioden -8. Med unntak av Trysil har alle kommunene en negativ strukturkomponent. Dvs. overrepresentert av næringer i generell tilbakegang og/eller underrepresentert av næringer i generell vekst. I vedlegget ligger skift-andels analyse av alle kommunene i Sør-Østerdal, men da ukommentert.. Vekst eller nedgang? Vi har i det foregående sett på befolkning og næring hver for seg. Vi vil her se på endring i folketall og antall arbeidsplasser i sammenheng. Ved å krysstabulere disse to utviklingsindikatorene kan man lage en regiontypologi:. Utviklingsregion: positiv utvikling i både arbeidsplasser og befolkning.. Bostedsregion: negativ arbeidsplassutvikling og positiv befolkningsutvikling.. Arbeidsregion: positiv arbeidsplassutvikling og negativ befolkningsutvikling.. Uttynningsregion: negativ utvikling i både arbeidsplasser og befolkning. Figuren viser et plott med alle kommunene i Hedmark fylke for perioden -9. I øverste høyre kvadrant finner vi vekstregionene med framgang både i sysselsetting og befolkning. Elverum, Hamar, Ringsaker, Stange og Nord-Odal plasserer seg her. Vi ser at det kun er Sør- Odal som plasserer seg som en typisk befolkningskommune, med positiv befolkningsutvikling og negativ arbeidsplassutvikling. De siste årene før årtusenskiftet var det vekst i antall arbeidsplasser i denne kommunen, så Sør-Odal har beveget seg fra å være en utviklingskommune til å bli en bostedskommune. Vi ser at Engerdal er den eneste av kommunene i Sør-Østerdal som ligger i nedre venstre kvadrant. Dette er ganske så typisk for mange distriktskommuner i landet. I figur er alle kommuner i Norge med og kommunene i Sør-Østerdal er markert med rødt.

36 Figur 7 Kommunefordelt vekst i sysselsatte etter arbeidssted og befolkning 9 i Hedmark

37 - 9 % 5 % % 5 % Endring befolkning - 9 % 5 % % 5 % % -5 % - % -5 % - % -5 % - % -5 % - % -5 % -5 % - % -5 % - % -5 % - % -5 % - % -5 % % 5 % % 5 % % 5 % % 5 % % 5 % 5 % Endring sysselsetting - 9 Figur 8 Kommunefordelt vekst i sysselsatte etter arbeidssted og befolkning 9 i Norge. Sør-Østerdalskommuner er markert med rødt. Over har vi sett på endringen fra til 9, nå skal vi se på endringen i endringer. 5

38 , % Endring i befolkning 99- og -9, %, %, %, % -, % -, % -, % -, % Glåmdalen - % -8 % -6 % - % - % % % % 6 % 8 % % Endring sysselsetting 99- og -9 Hamarregionen Nord- Østerdal Sør- Østerdal Figur 9 Befolkning og sysselsettingsplott, endring 99-, -9 Kilde: Østlandsforskning/SSB Figuren over har fire felter. Befinner regionen seg i feltet nede til venstre, har man negativ befolkningsutvikling og negativ sysselsettingsendring. For perioden 99- befant Nord- Østerdalen seg i denne situasjonen. Feltet oppe til venstre indikerer negativ sysselsettingsutvikling, men positiv befolkningsutvikling. I økonomisk gode tider er dette en sjelden situasjon. Feltet oppe til høyre, indikerer positiv vekst både i befolkning og i sysselsetting. Feltet nede til høyre indikerer positiv sysselsettingsvekst, men negativ befolkningsendring. I figuren over er rød firkant endringen mellom 99-, mens grønn diamant er endringen -9. Pilen mellom dem indikerer retning og styrke på forskjeller i endringen fra de to periodene. Nord- Østerdal har en ganske stor endring i sysselsettingsveksten sin mellom de to periodene, men også en forverring av utvikling i folketall. For Sør-Østerdal har endringen vært svært positiv, regionen har hatt en positiv endring i vekst både for sysselsetting og for befolkning.. Pendling ØF-rapport 6/9 hadde en grundigere analyse av pendling for Elverums del. Her skal vi ha en kort gjennomgang av pendlingen i hele regionen. 9 9 Grunnet forsvarets måte å innrapportere registrert ansettelsessted, vil pendlingstallene ikke være av optimal kvalitet. Det jobbes opp mot forsvaret for å få tilgang til riktige tall, men det har ikke lyktes forskerne i denne omgang. 6

39 Bostedskommune Elverum Trysil Åmot Figur Pendlingsmatrise, 8 Stor-Elvdal Engerdal Arbeidskommune Figuren leses på følgende måte: 789 stykker både jobbet og bodde i Elverum i stykker bodde i Elverum, men jobbet i Trysil. stykker bodde i Trysil, men jobbet i Elverum. Den største innpendlingskommunen til Elverum er Hamar, Løten, Stange og Våler, alle kommuner som ligger utenfor det som er definert som regionen her. Det er gjort en grundigere analyse av pendling i Alnes m.fl.( 9) og vi viser til den analysen for videre kommentarer. Hamarregionen Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Hamarregionen 8 5 Glåmdal u Våler 97 5 Våler 85 - Fjellregionen Oppland Oslo/Akershus Norge for øvrig Sum Glåmdal u Våler Våler Fjellregionen Oppland Oslo/Akershus Norge for øvrig Sum. Fritidsboliger Fritidsboliger har vært en viktig ny næring for flere regioner i Hedmark og kanskje spesielt for Sør-Østerdal. Vi skal her gjøre en kort analyse av fritidsboliger i regionen og fylket. Veksten i antall fritidsboliger pr. år har vært relativ jevn i Hedmark sett i et langsiktig perspektiv, med om lag 5-6 nye fritidsboliger pr. år de siste - årene. Den vesentligste endringen de siste -5 årene er imidlertid at størrelsen og standarden, og dermed også investeringene, på de fritidsboligene som bygges har økt vesentlig. Videre bygges nå de aller fleste nye fritidsboliger relativt tett i fritidsboligfelt, med full infrastruktur og med vegtilknytning, og ofte i tilknytning til annen reiselivsmessig utbygging (skiheiser, hoteller mv). Generelt er det slik at fritidsboliger med høy standard og med lett tilgang brukes mer enn fritidsboliger med lavere standard. Denne utviklingen har ført til at fritidsboliger mange steder har blitt mer synlig fenomen, både i landskapet, politisk og sosialt. Utbygging og bruk av fritidsboliger kan gi en rekke muligheter og utfordringer for kommunene og regionene. Utbygging av fritidsboliger er et uttrykk for at mange mennesker synes at flere av 7

40 kommune i Hedmark er attraktive steder å tilbringe mye av sin ferie og fritid, og er villige til å investere til dels betydelig beløp. Økonomisk kan fritidsboliger gi betydelige inntekter både for bygg og anlegg, varehandel og reiselivsnæringen, og hvor de viktigste sysselsettingseffektene er i bygg og anlegg. Avgjørende for effektene vil imidlertid være avhengig av det lokale tilbudet. Fritidsboligeierne representerer et marked som er vesentlig mer stabilt enn andre turistmarkeder, og er på denne måten et viktig grunnfjell for mange alpinanlegg, for eksempel. Blant fritidsboligeierne er det mange ressurssterke personer, og noen av dem kan være interessert i å engasjere seg lokalt i for eksempel utvikling av aktivitetstilbud, eller på andre måter sosialt og politisk. Det kan også i fremtiden bli slik at noen fritidsboligeiere ønsker å bosette seg fast i Hedmark, selv om det foreløpig skjer i veldig liten grad. Utfordringene kan også være flere, og hvor planlegging og servicetilbud er to sentrale stikkord. For mange kommuner kan det være en utfordring å takle store utbygginger med sterkt press fra investorer og grunneiere. Det kreves god kapasitet og kompetanse å få til en planlegging som ivaretar de nødvendige og langsiktige hensyn til miljø, landskap, infrastruktur, en helhetlig resortutvikling, og til eksisterende innbyggere og næringsliv. Fritidsboligene setter også krav til det kommunale servicetilbudet, blant annet beredskap (brann) og helse- og sosialtjenester (som alle brukere av fritidsboliger har krav på når de oppholder seg i kommunene). Kommunene får overført midler fra staten på grunnlag av antallet faste innbyggere, og i en slik situasjon kan dette være særlig krevende for kommuner med mange fritidsboliger i forhold til antall permanente boliger/innbyggere. 8

41 Figur Antall fritidsboliger per km², Kilde: Østlandsforskning/GAB Kartet over viser hvor ekstremt sentralisert (paradoksalt nok) fritidsboligbebyggelsen er. Det er spesielt Ringsaker og Trysil som har store konsentrasjoner av fritidsboliger i fylket. Kartanaly- 9

42 sen over er en relativ analyse, vi skal derfor videre se på de absolutte tall for fritidsboligbebyggelse, samt at vi tar med endring siden. Tabell 6 Antall fritidsboliger i kommunene i Hedmark, Røros og Norge. Antall pr. og. Vekst fra -. Antall fritidsboliger pr. boliger Antall fritidsboliger Antall fritidsboliger Vekst % pr. bolig Hamar % Ringsaker % Løten 78 % Stange % Hamarregionen % Kongsvinger 98 - % Nord-Odal % Sør-Odal % 5 Eidskog % 9 Grue % 5 Åsnes % Våler % 5 Glåmdalsregionen % 9 Elverum 7 9 % 5 Trysil % 6 Åmot 68 % 5 Engerdal 59 % 6 Stor-Elvdal % 7 Sør-Østerdalen % 59 Rendalen 95 8 % 88 Tolga 95 6 % 7 Tynset % 6 Alvdal % 6 Folldal % 56 Os % 99 Røros % 9 Fjellregionen % 98 Hedmark (inkl. Røros) % 6 Norge % 8 Negativ vekst skyldes enten opprydding i GAB-registeret og/eller bruksendringer fra fritidsbolig til bolig Kilde: GAB/Østlandsforskning Som vi ser er Ringsaker fylkets største hyttekommune, men Sør-Østerdal er fylkets største hytteregion. I Trysil er det 6 prosent flere hytter enn hus. I Ringsaker er det bare omtrent halvparten så mange fritidsboliger som vanlige boliger. Utviklingen siden, som har vært en periode der det har vært sterk vekst i fritidsboliger, viser at Åmot hatt den relativt sett ster-