8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling
|
|
- Edgar Abrahamsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og også redusere muligheten for innflytting. Dette vil påvirke befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i store deler av fylket. I neste omgang vil en da redusere mulighetene for å utnytte s ressurser. Næringsstrukturen i kjennetegnes av en stor andel arbeidsplasser innenfor næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang. Samtidig har fylket en lav andel arbeidsplasser innenfor næringer som vokser. Offentlig sektor utgjør 36 prosent av arbeidsplassene i fylket. I er det store regionale forskjeller mht. næringsstruktur og arbeidsplassutvikling. Størsteparten av veksten kommer i regionsentrene. I tillegg til at offentlig sektor er domine- rende i alle regioner er jord- og skogbruk viktige næringer. Arbeidsplasser basert på varer fra primærnæringene er viktige mht. verdiskapingen i fylket. Næringslivet i kjennetegnes videre av at det er lite FoU-intensivt og at det er en stor andel små bedrifter (mindre enn 5 ansatte). Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for
2 8.1 Utvikling av arbeidsplasser Offisiell arbeidsplass-statistikk viser en nedgang på alle geografiske nivå fra Noe av forklaringen på dette er en endring i statistikk-grunnlaget fra SSB. Det kan derfor være noe usikkerhet mht. å sammenlikne tall over tid før og etter Ser man på arbeidsplassutviklingen over en lengere periode, er det likevel klart at den har vært svak i i sammenlikning med snittet for. For perioden ser vi imidlertid positive tendenser for flere av s regioner. Særlig Hamarregionen har hatt god og høyere vekst enn for landet som helhet. Over tid har Sør-Østerdalen, Kongsvingerregionen og Fjellregionen hatt nedgang i antall arbeidsplasser. I oversiktene over kommune-vise endringer i antall arbeidsplasser, ser man at det er litt flere kommuner i som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser enn fremgang i et femårig perspektiv. Fra var det en vekst på totalt 549 arbeidsplasser i. Den største prosentvise reduksjon i antall arbeidsplasser finner vi i Engerdal og Rendalen, mens kommunene med størst vekst er Ringsaker, Løten og Alvdal. I et ettårig perspektiv fra 2015 til 2016 har Trysil, Kongsvinger og Grue hatt den største prosentvise vekst i antall arbeidsplasser, mens den største prosentvise nedgang var i Våler. 110% 108% 106% 104% 102% 100% 98% 96% 94% 92% 90% 109% 107% 105% 103% 101% 99% 97% 95% Arbeidsplassutvikling (etter sysselsattes arbeidssted) Arbeidsplassutvikling Hamarregionen; 105 Hamarregionen; 105 ; 103 ; 103 ; 101 ; 101 Sør-Østerdal; 98 Kongsvingersregionen; Glåmdalsregionen; Sør-Østerdalsregionen; Fjellregionen; Fjellregionen; 95 Nord-Østerdal; Figur 93. Kilde: PANDA. Indeksert arbeidsplassutvikling (pr.31.12) på regionnivå, fylket og landet (2010=100%) Ringsaker Løten Alvdal Stange Åmot Hamar Nord-Odal Kongsvinger Sør-Odal Elverum Eidskog Os Våler Tolga Trysil Grue Åsnes Stor-Elvdal Tynset Folldal Engerdal Rendalen Prosentvis endring arb.plasser % -15% -10% -5% % 5% 10% Trysil Kongsvinger Grue Stange Løten Åsnes Ringsaker Engerdal Tynset Tolga Elverum Eidskog Alvdal Hamar Os Åmot Nord-Odal Rendalen Folldal Sør-Odal Stor-Elvdal Våler Prosentvis endring arb.plasser % -6% -5% -4% -3% -2% -1% % 1% 2% 3% Figur 94. (venstre) og Figur 95. (høyre). Prosentvis endring i antall arbeidsplasser / (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda 74 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
3 8.2 Kommunal tjenesteyting er størst Vi ser her på næringsstrukturen ut i fra hvilke næringer som sysselsetter flest personer. Kommunal tjenesteyting er den klart største næring, både i og for øvrig. Denne sektoren sysselsatte over personer i i Etter kommunal tjenesteyting følger varehandel og statlig tjenesteyting som begge har cirka ansatte. Med over 36% sysselsatte innenfor offentlig tjenesteyting har flere offentlig arbeidsplasser enn som helhet (30%). Arbeidsplassutviklingen varierer innenfor næringer og regioner: Hamarregionen har flest næringer i vekst, og samsvarer mest med utviklingen på nasjonalt nivå. De to regionene i Østerdalen ligger i den andre enden av skalaen med en tilbakegang i flertallet av næringer. I Kongsvingerregionen er utviklingen for de forskjellige næringene noe mer positiv enn i Østerdalen, men også her er det tilbakegang for de tradisjonelle industrinæringene. Sør-Østerdalen er regionen med flest offentlige arbeidsplasser med en andel på over 43% ved utgangen av Dette skyldes en høy andel statlige arbeidsplasser (høgskole, sjukehus og forsvar). Differanse Trebearbeidende industri -368 Jordbruk -191 Varehandel (inkl.rep.kjøretøy) -124 Kraft og vannforsyning -96 Overnattings- og serveringsvirksomhet -52 Skogbruk -35 Fiske, fangst & oppdrett 6 Ufordelt og uoppgitt 7 Forlag og grafisk industri 46 Kommunal tjenesteyting 72 Næringsmiddelindustri 76 Post og telekom.&transport 91 Statlig tjenesteyting 130 Privat tjenesteyting 179 Opplevelsesnæringer (inkl.reiseliv) 192 Industri for øvrig (inkl.oljeutv og bergverksdrift) 209 Bygge- og anleggsvirksomhet 711 Fin.og foretn.messig tjenesteyting (inkl. FoU) 744 Tabell 12. Kilde Panda. Tall pr Store prosenttall innenfor enkeltnæringer vil ofte kunne forklares med at dette er nye næringer / det var tidligere små næringer Fjellregionen og Hamarregionen har den laveste andel offentlige arbeidsplasser i på cirka 34%. I Fjellregionen utgjør jordbruk en stor andel av næringene med nesten 8% mot under 1,4% på landsplan. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for
4 I alle s regioner er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett utgjør denne næringen likevel en liten del av alle sysselsatte (4% er sysselsatt innenfor jordbruk i ). Det samme gjør seg gjeldende for skogbruksnæringen som utgjør 1,3% i mot 0,2% på landsbasis. Relaterte næringer som den trebearbeidende industri og næringsmiddel-industrien utgjør samtidig også en større andel i enn i. I forhold til hele, har en lav andel sysselsatte innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt innenfor industri for øvrig (inkl. oljeutv. og bergverksdrift). Hovedutfordringen for med hensyn til arbeidsplassutvikling er en næringsstruktur bestående av næringer som er i tilbakegang og få næringer som er i nasjonal og internasjonal vekst. Figur 96 viser hvordan arbeidsplassutviklingen ville vært dersom hadde hatt samme arbeidsplassutvikling som i. For det første ville det vært etablert mer enn dobbelt så mange arbeidsplasser (2 103 mot 549) for perioden For det andre ville fylket mistet rundt 370 arbeidsplasser innenfor trebearbeidende industri, og 315 innenfor varehandel og jordbruk. Dette ville vært kompensert med en sterk vekst innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og øvrig industri. Arbeidsplassutvikling i hvis den tilsvarte den nasjonale utviklingen Fin.og foretn.messig tjenesteyting (inkl.fou) Bygge- og anleggsvirksomhet Industri for øvrig (inkl.oljeutv og bergverksdrift) Opplevelsesnæringer (inkl.reiseliv) Privat tjenesteyting Statlig tjenesteyting Post og telekom.&transport Næringsmiddelindustri Kommunal tjenesteyting Forlag og grafisk industri Ufordelt og uoppgitt Fiske, fangst & oppdrett Skogbruk Overnattings- og serveringsvirksomhet Kraft og vannforsyning Varehandel (inkl.rep.kjøretøy) Jordbruk Trebearbeidende industri Figur 96. Kilde Panda. Tall pr for perioden Hvis tallet for en næring er null, betyr det at det at det innenfor denne næringen ikke er noen forskjell er på den utviklingen har hatt og utviklingen i for øvrig. 76 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
5 8.3 Mange små bedrifter I noen kommuner har nesten 80% av bedriftene ingen ansatte (typisk enkeltmannsforetak) (se figur på neste side). Dette gjelder f.eks. for Tolga og Rendalen. I tillegg har begge kommunene ca. 10% bedrifter med 1-4 ansatte. Det betyr at kun er i overkant av 10% av bedriftene har fem eller fler ansatte. I Hamar og Elverum er det 20% av bedriftene som har mer enn fire ansatte. I Ringsaker er det bedrifter. Dette er 250 fler enn i Hamar. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Bedrifter, fordelt etter størrelse Hamarreg. Glåmdalsreg Sør-Østerdalsreg Fjellregionen Det er færrest bedrifter i de nordlige deler av. Ved siden av at dette er mindre kommuner skyldes lave tall også at primærnæringen ikke er med i statistikken. Dette er områder hvor denne næringen står sterkt eller har en stor andel av bedriftene. Ingen ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Figur 97. Andel bedrifter med mindre enn 5 ansatte pr.1.jan Kilde SSB, tabell Figur 97 viser fordeling på bedriftsstørrelse i de forskjellige regionene, samlet og i. har en høyere andel småbedrifter enn gjennomsnittet i, men det er store variasjoner mellom kommunene i fylket Antall bedrifter kommunefordelt Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for
6 Andel bedrifter med mindre enn 5 ansatte (unntatt off.forvaltning og primærnæringer) Tolga Rendalen Folldal Os Grue Eidskog Alvdal Engerdal Holtålen Åsnes Nord-Odal Våler Sør-Odal Løten Tynset Stor-Elvdal Åmot Stange Ringsaker Trysil Kongsvinger Røros Elverum Hamar 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ingen ansatte 1-4 ansatte Figur 98. Bedrifter fordelt etter størrelse og region pr.1.jan Kilde SSB tabell Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
7 8.4 Antall nyetableringer I løpet av 2016 ble det registrert nye foretak i (primærnæringer og offentlig forvaltning ikke medregnet). Det er fem prosent fler enn året før. På nasjonalt nivå var det i samme periode en økning på 2,5%. Tabell 13 viser antall nyetablerte foretak på regionnivå for perioden ). Med unntak av Sør-Østerdalsregionen har alle regioner hatt en vekst i antall nyetableringer det siste året. For alle regionene er tendensen en vekst hvis en ser på perioden fra 2010 og fram til utgangen av Hamarregionen har hatt den sterkeste veksten. Tallunderlaget viser at det er i regionsentrene den største veksten har kommet de siste årene med unntak av Hamarregionen, hvor Ringsaker har hatt størst vekst det siste året. I Sør-Østerdalregionen kom 172 av 299 nyetableringer i Elverum. Av de 422 nyetableringene i Glåmdalsregionen kom 159 i Kongsvinger. I Fjellregionen bidro de to regionsentrene, Røros og Tynset, med totalt 109 av 214 nye bedriftsetableringer. Figur 99 viser utviklingen i antall nyetableringer for antall nyetableringer i, Oppland og landet som helhet. Som det fremgår har begge fylkene og hatt vekst i den forgangne perioden Hamarregionen Kongsvingerregionen Sør-Østerdalsregionen Fjellregionen Tabell 13. Antall nyetableringer på regionalt nivå fra 2010 til Kilde: SSB tabell Utvikling nyetablerte foretak (unntatt off.forvaltning og primærnær.) % ; 132% 130% Oppland; 126% 125% ; 126% 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% 85% Figur 99. Indeksert utvikling i antall nyetablerte bedrifter. 2010= 100%. Kilde SSB tabell Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for
8 8.5 Lav FoU-aktivitet i Til tross for at har lav næringslivsrettet FoU-aktivitet viser innovasjonsundersøkelser at s bedrifter scorer høyt når det gjelder dette. og Møre og Romsdal har høyest andel foretak med produktinnovasjon innenfor vareproduserende sektor. Innenfor tjenesteytende sektor kommer også fylkets bedrifter høyt i en nasjonal sammenheng. scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU-utgifter og ligger langt under landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er at har en lav andel bosatte med høgskole- og universitetsutdanning og en stor andel næringer som er lite forskningsintensive (sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, reiseliv og næringsmiddelindustri). Dette er næringer som pr i dag er lite forskningsdrevet. I tillegg er noe av forklaringen på det lave nivået på FoU-aktiviteten et resultat av den sterke sentraliseringen i norsk forskning. Av s forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2015 gikk 85% av alle tilsagnene til de fem store universitetsfylkene. Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 1999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden har det vært en vekst på 72% i samlede FoU utgifter i mot 44 prosent for (løpende priser). Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoU-aktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til deler av næringsmiddelindustrien og i virksomhet knyttet til bioteknologi. På bakgrunn av den lave FoU-aktiviteten mottar også fylket en relativt lav andel av bevilgningene fra Forskningsrådet, på 0,6%. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ FoU-utgifter totalt per innbygger Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger FoU-intensitet i næringslivet² Samlede FoU-utgifter, mill.kr kr 179 kr 308 kr kr Pr. innbygger kr 920 kr kr kr %-vis økning % 44% Herav næringsliv mill kr Herav instituttsektoren mill kr Herav høgskolene mill kr Bevilget fra forskningsrådet mill. kr (%-andel av nasjonal) 40* 49 (0,6%) Figur 100. og Tabell 14. Framstilling av sentrale FoU-indikatorer. Figuren øverst viser tall for år *Tall for Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
9 Møre og Romsdal Vestfold Agderfylkene Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Rogaland Oslo Østfold Nord-Trøndelag Telemark Buskerud Nordland Troms/Finnmark Sogn og Fjordane Andel foretak med produktinnovasjon vareproduserende-sektor % 5% 10% 15% 20% 25% Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oppland Hordaland Rogaland Akershus Nordland Sogn og Fjordane Vestfold Troms/Finnmark Agderfylkene Telemark Buskerud Møre og Romsdal Andel foretak med produktinnovasjon tjenesteytende sektor Oslo Østfold % 5% 10% 15% 20% 25% Figur 101. Andel foretak med produktinnovasjon, vareproduserende sektor. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 7 Figur 102. Andel foretak med produktinnovasjon, tjenesteytende sektor. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 6 Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for
10 - utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i Fylke FoU-utgifter totalt per innbygger 0,14 1,0 FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ 0,18 1,0 FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger 0,16 1,0 FoU-intensitet i næringslivet² 0,14 1,0 Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet 0,65 1,0 Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ 0,69 1,0 Andel offentlig finansiering av FoU 1,23 1,0 Andel sysselsatte med høyere utdanning 0,56 1,0 Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen FoU-aktivitet i FoU-utgifter etter sektor (2015) mill. kr Andel av (%) Universitets- og høgskolesektoren 114 0,6 Instituttsektoren 56 0,4 Næringslivet 138 0,5 Helseforetak (inngår i UoH- og instituttsektor) 68 1,7 Totalt 308 0,5 FoU-aktivitet etter innbyggere (2015) FoU per innbygger i kroner Forskere/faglig personale per sysselsatte 6 20 Finansiering av FoU og innovasjon (2016) mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 49 0,6 Herav næringsrettet forskning 23 0,6 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 318 1,2 Innovasjon - brutto-tilsagn 237 3,8 Innovasjon - netto-tilsagn 106 3,6 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode og sektor (2014) i 1000 kr Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (2016) Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 38 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen 11 Annen tjenesteyting Forretningsmessig tjenestyting Faglig, vitensk. og tekn. tj.yting Finansiering, forsikring, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Bergverk, elforsyning, bygg og anlegg Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Fordeling av tilsagn fra Innovasjon % 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Figur 103. Fordeling av tilsagn fra IN 2016 fordelt etter næring. Kilde: Indikatorrapporten 2017 Nøkkelindikatorer FoU i Hedmak. Kilde: Indikatorrapporten Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 2. kvartal )
Kongsvingerregionen 1 (i 2. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1-7 79 22-28 -19-1 2-1 - -71-1 21K2 211K2 212K2 213K2 214K2 21K2 216K2 217K2 218K2 Hamarregionen
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerFolketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting (i 3. kvartal )
Kongsvingerregionen 15 (i 3. kvartal 21-218) Folketilvekst Fødselsoverskudd Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring 1 5 5 51-5 -5-11 -58-31 -47-75 -13-1 -15 21K3 211K3 212K3 213K3 214K3 215K3 216K3 217K3
Detaljer7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling
7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser
DetaljerHedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag
Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
DetaljerOrientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold
Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087
DetaljerNyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg
NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
Detaljer5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)
5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning....................................... 5.5. Østfold..................................... 4 5.5. Akershus...................................
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 158 2,2-403 -16 Delvis ledige 981 1,0-39 -4 Arbeidssøkere på tiltak 487 0,5-69 -12 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 906 1,9-364 -16 Delvis ledige 1 022 1,0-141 -12 Arbeidssøkere på tiltak 547 0,6 67 14 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 635 2,7-436 -14 Delvis ledige 955 1,0-58 -6 Arbeidssøkere på tiltak 300 0,3 56 23 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 842 1,9-326 -15 Delvis ledige 983 1,0-117 -11 Arbeidssøkere på tiltak 561 0,6 60 12 Kvinner
DetaljerHvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?
HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 374 2,4-323 -12 Delvis ledige 1 197 1,2-121 -9 Arbeidssøkere på tiltak 481 0,5-257 -35 Kvinner
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
Detaljer5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)
5.5 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning....................................... 5.5. Østfold..................................... 4 5.5. Akershus...................................
DetaljerHedmark år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamarregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerNord-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerSør-Østerdalen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerVåler kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerOs kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerElverum kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerGrue kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerTrysil kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerAlvdal kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerLøten kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerFjellregionen år
år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerHamar kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
DetaljerKongsvingerregionen år
Kongsvingerregionen år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned
Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 926 2,0-310 -14 Delvis ledige 1 089 1,1-82 -7 Arbeidssøkere på tiltak 491 0,5-59 -11 Kvinner
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerBransjefordeling i Stange
Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2
DetaljerKongsvinger kommune år
kommune år 2000-2018 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst pr år og etter type Nettoflytting Sysselsetting og befolkningsvekst Inn- og utflytting + inn- og utflyttingsmobilitet Fødte og døde + Fødselsoverskudd
Detaljer4. Likestilling og inkludering
4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.
DetaljerBefolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
Detaljer7. Arbeidsliv og sysselsetting
7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerLandbruksbasert næringsutvikling i Hedmark
Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
Detaljer5.4 Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon (kun nett)
5.4 Fylkesvise indikatorer for FoU innovasjon (kun nett) Innledning....................................... 5.4. Østfold..................................... 5 5.4. Akershus...................................
DetaljerFlere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid
Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerNæringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland
Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner
DetaljerFylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R
Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre
Detaljer5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning
5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-
Detaljer3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon
3 Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Frank Foyn Frants Gundersen Hebe Gunnes Kristine Langhoff Svein Olav Nås Knut Onsager Trude Røsdal Tore Sandven Tom Skyrud Lars Wilhelmsen 3 Regionale
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerStatsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye
Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Indikator på 0,5 samsvarer statistisk med en BNP-vekst
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerBestand medier voksne
Innbyggere pr. 01.01.13 Bestand medier barn Bestand medier voksne Bestand, annet Bestand totalt Innkjøpsordn., % av tilvekst Bestand digitale medier Komm unenr. 0402 Kongsvinger bibliotek 17 638 19 124
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerNyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner
NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerNæringsutvikling i Hedmark
Foto: Jo Michael Næringsutvikling i Hedmark Christl Kvam, regiondirektør i NHO Innlandet Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 21 500 medlemmer og 527 500 årsverk i medlemsbedriftene
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerGlåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerSamspill om regional forskning noen utfordringer
Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerØF- rapport nr. 21/2006. Ny etablerermodell i Hedmark. Espen Køhn og Reidun Grefsrud
ØF- rapport nr. 21/2006 Ny etablerermodell i Hedmark av Espen Køhn og Reidun Grefsrud ØF- rapport nr. 21/2006 Ny etablerermodell i Hedmark av Espen Køhn og Reidun Grefsrud Tittel: Forfattere: Ny etablerermodell
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerBedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked
Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som
DetaljerSaknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerFoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan
FoU i Nord-Norge status, Hvorfor og hvordan Nordnorsk fellessamling for VRI og RFF MS Midnatsol 9. mars 211 Elisabeth Blix Bakkelund og Eivind Sommerseth, Forskningsrådet Totale FoU-utgifter og FoU-utgifter
DetaljerSone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr
Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
Detaljer6. Utdanning og oppvekst
6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerKonjunkturbarometeret for Innlandet
Konjunkturbarometeret for Innlandet lanseres nå for andre gang av Sparebanken Hedmark. er en kunnskapsdatabase om utviklingen i Innlandet og er utarbeidet i samarbeid med Østlandsforskning. er i hovedsak
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
Detaljer10. Forskning og utvikling (FoU)
Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
Detaljer