Industriutvikling i Gudbrandsdalen

Transkript

1 ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen

2

3 ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen

4 Tittel: Forfatter: Industriutvikling i Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen ØF-notat nr.: 03/2013 ISSN nr.: Prosjektnummer: 1155 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Næringslivet i Gudbrandsdal Oppland Fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Per Kristian Alnes Notatet beskriver i grove trekk de siste 25 års sysselsettingsutvikling i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og noe mer detaljert utviklingen i industriarbeidsplasser. Videre sees det på næringsstrukturen i Gudbrandsdalen og industriens betydning som sysselsetter i regionen. Notatet drøfter også i hvilken grad sysselsettingsutviklingen i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen kan tilskrives næringsstruktur eller gevinst/tap av markedsandeler. Gjennomgående sammenlignes utviklingstrekk i Midtog Nord-Gudbrandsdal med utviklingen i Valdres, Nord-Østerdal og Hallingdal. Emneord: Gudbrandsdalen, industri, sysselsetting, skift-andelsanalyse Dato: Januar 2013 Antall sider: 78 Pris: Kr 150,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD I første del av notatet beskrives i grove trekk de siste 25 års sysselsettingsutvikling i Nordog Midt Gudbrandsdalen og noe mer detaljert utviklingen i industriarbeidsplasser. Videre sees det på næringsstrukturen i Gudbrandsdalen og industriens betydning som sysselsetter i regionen. I siste del av notatet drøftes det i hvilken grad sysselsettingsutviklingen i Midtog Nord Gudbrandsdalen kan tilskrives næringsstruktur eller gevinst/tap av markedsandeler. Gjennomgående sammenlignes utviklingstrekk i Midt og Nord Gudbrandsdal med utviklingen i Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Vi vil takke Oppland fylkeskommune for oppdraget og godt samarbeid. Lillehammer, april 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

6

7 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Innhold Sammendrag Utviklingstrekk- arbeidsmarked Næringsstruktur Industriutvikling Skift andel Næringsstruktur og vekstkraft en enkel skift-andelsanalyse Faktisk og forventet industrisysselsetting Vedlegg Vedleggstabeller. Skift-andelsanalyse Alle næringer Vedleggstabeller. Sysselsatte etter arbeidssted i industrien 2002 og Faktisk og forventet endring Nøkkeltall og verdiskapning blant industriforetak i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen Figurer Figur 1: Antall sysselsatte etter arbeidssted på regionnivå Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Midt-Gudbrandsdalen Figur 4: Vekst i befolkning og sysselsetting Alle økonomiske regioner i landet Figur 5: Vekst i befolkning og sysselsetting på kommunenivå Figur 6: Utvikling i antall industriarbeidsplasser på regionnivå Figur 7: Utvikling i andel industriarbeidsplasser av totalt antall arbeidsplasser. Regionnivå Figur 8: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Figur 9: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Midt-Gudbrandsdalen Tabeller Tabell 1: Sysselsatte i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal 2011 etter både bosted- og arbeidsstedskommune Tabell 2: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted Tabell 3: Næringsstruktur blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted Tabell 4: Næringsstruktur blant kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted Tabell 5: Lokaliseringskvotienter på regionnivå Tabell 6: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Nord-Gudbrandsdalen Tabell 7: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Midt-Gudbrandsdalen

8 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 8: sysselsatte i bransjer innen industrien. kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdal. November Tabell 9: De største industriforetakene med forretningsadresse i Midt- eller Nord-Gudbrandsdal Tabell 10: Skift-andelsanalyse for regioner nord i Oppland, Hedmark og Buskerud Tabell 11: Skift-andelsanalyse for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen Tabell 12: Skift-andelsanalyse for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Tabell 13: Endringer i industrisysselsettingen Tabell 14: Endringer i industrisysselsettingen Tabell 15: Nasjonal vekst i industribransjer og fordeling på regionnivå

9 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 SAMMENDRAG Næringsmiddelindustrien og trelast og trevareindustrien sysselsetter flest innen industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Dette er bransjer hvor sysselsettingen har falt nasjonalt etter årtusenskiftet, og hvor utviklingen også Midt og Nord Gudbrandsdalen dels har vært nedadgående de senere årene. Ser vi på de lange linjer viser SSBs sysselsettingsstatistikk at industrisysselsettingen har falt betydelig siden midten av 1980 tallet i de regionene vi ser på (Gudbrandsdalen, Nord Østerdalen, Valdres og Hallingdal). Riktig nok har det vært betydelige svingninger innenfor perioden , spesielt i Hallingdal og Nord Gudbrandsdalen, men samlet for perioden snakker vi om et fall på rundt 25 prosent i Midt Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, rundt 20 prosent fall i Nord Østerdalen og 8 prosent fall i Nord Gudbrandsdalen. Siden 2008 har pilene pekt nedover for alle regionene og fallet de siste 3 årene er i litt under 10 prosent i Nord Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, litt i overkant av 10 prosent i Midt Gudbrandsdalen og 17 prosent i Valdres. For Nord Gudbrandsdalen og Hallingdal begynte pilene tydelig å peke nedover allerede i 2007, ett år før den internasjonale nedgangskonjunkturen i kjølvannet av finanskrisen. Fallet de siste 4 årene i Hallingdal dempes riktig nok noe av et oppsving i På kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen har Sel skilt seg ut som den kommunen med klart flest industriarbeidsplasser i hele perioden Fra midten av 1990 tallet og fram til årtusenskiftet var det en sterk vekst i antall industriarbeidsplasser i kommunen. Deretter var det utflating fram til 2007, mens det de siste 4 årene har det vært et ganske kraftig fall. For Skjåks og Vågås del har pilene dels pekt nedover helt siden årtusenskiftet. I Lom er det fremdeles flere industriarbeidsplasser i 2011 enn ved årtusenskiftet, men det siste året har pilen pekt nedover, noe som nok i stor grad kan tilskrives at Lom Møbelindustri har nedbemannet. For Lesjas del har industrisysselsettingen ligget rundt 50 siden slutten av 1980 tallet. Dovre skiller seg litt ut med jevn vekst i industriarbeidsplasser siden 2007 og nærmer seg nå 1986 nivået på rundt 100 industriarbeidsplasser. Blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen er det meget varierende utvikling i antall industriarbeidsplasser de siste 25 årene. I Sør Fron har det vært en nedadgående trend helt siden slutten av 1980 tallet. I Nord Fron har trenden vært nedadgående siden slutten av 1990 tallet, etter noen år med vekst i forkant. I Ringebu var det en tydelig positiv utvikling fra årtusenskiftet og fram til Deretter har pilen pekt nedover og i løpet av de siste 3 7

10 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 årene har det i følge statistikken forsvunnet 69 industriarbeidsplasser i kommunen. Dvs. et fall på 17 prosent. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift andelsanalyser. I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En strukturkomponent som sier noen om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. Vår skift andelanalyser for perioden på regionnivå viste at alle regioner hadde sysselsettingsvekst (sysselsatte etter arbeidssted, dvs. vekst i antall arbeidsplasser.) Veksten varierte sterkt fra 26 i Midt Gudbrandsdalen til 443 i Hallingdal, alle regionene har store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten, Hallingdal og Valdres har en mindre ugunstig næringsstruktur enn Gudbrandsdalen, men de skårer enda dårligere enn Gudbrandsdalen når vi ser på konkurransekomponenten. Nord Østerdalen kommer best ut når det gjelder å opprettholde markedsandeler (konkurransekomponenten) Det at regionene har store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Vår skift andelanalyser for perioden på kommunenivå i Midt Gudbrandsdalen viste at Ringebu og Sør Fron hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, mens Nord Fron hadde relativt sterk vekst, alle de tre kommunene har en næringsstruktur som bidrar til redusert sysselsetting, dvs. de skårer negativt på strukturkomponenten. 8

11 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Ringebu og Sør Fron har også store negative verdier på konkurransekomponenten, mens Nord Fron er den eneste kommunen i Gudbrandsdalen som skårer positivt på konkurransekomponenten. Vår skift andelanalyser for perioden på kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen viste at Lom, Skjåk og Lesja hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i Vågå og Dovre hadde en vekst på rundt 6 prosent. Alle kommunene ligger langt under den nasjonale vekstbanen, også når en korrigerer for næringsstrukturen, alle kommunene i Nord Gudbrandsdalen skårer negativt både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten. Særlig Sel og Lom har tapt mange arbeidsplasser, også når en korrigerer for næringsstrukturen. Begrenser vi oss til kun å se på industrien hadde alle regioner hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, og det er som forventet ut fra den nasjonale utviklingen i industrisysselsettingen. Bare i Midt Gudbrandsdalen var nedgangen svakere enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale nedgangen. Hallingdal, Valdres og Nord Gudbrandsdal fikk redusert sin industrisysselsetting langt mer enn det den nasjonale trenden skulle tilsi. Hovedinntrykk: Gudbrandsdalen har en industristruktur som tilsier ytterligere redusert sysselsetting i årene som kommer. Også i industrien er det bransjer med sysselsettingsvekst. Dette er i hovedsak bransjer som leverer til olje og gassindustrien. (Mye ligger i maskinvareindustrien.) Disse bransjene/bedriftene er svakt representert i Gudbrandsdalen. Gitt den industristrukturen Gudbrandsdalen har, er ikke bildet så dystert. Midt Gudbrandsdalen hadde en mindre reduksjon i sysselsettingen enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale trenden. I Nord Gudbrandsdalen var nedgangen noe større enn den nasjonale trenden, men avviket er ikke så stort. 9

12 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/

13 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/ UTVIKLINGSTREKK- ARBEIDSMARKED Både Midt og Nord Gudbrandsdalen preges av kommuner med underdekning av arbeidsplasser. Dvs. at det er flere registrert sysselsatte innbyggere i kommunene enn det er arbeidsplasser. Det eneste unntaket er Sel kommune med en netto innpendling på 100 personer. Tabellen nedenfor viser sysselsatte etter bosted (antall sysselsatte innbyggere) og sysselsatte etter arbeidssted (antall arbeidsplasser) for kommunene i midt og Nord Gudbrandsdalen. Tabell 1: Sysselsatte i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal 2011 etter både bosted- og arbeidsstedskommune. Bosted Arbeidssted Netto innpendling 0516 Nord Fron Sør Fron Ringebu Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB. Går vi opp på regionnivå kan vi ut fra tabell 1 summere oss fram til at det var arbeidsplasser i Midt Gudbrandsdalen og arbeidsplasser i Nord Gudbrandsdalen ved årsskiftet 2011/12. Hvordan har så arbeidsplassutviklingen vært de siste 10 årene for regionene? Vi velger å se på utviklingen siden 1986 av den enkle grunn at statistikkprogrammet Panda, som baserer dataene på SSB, gir oss tidsserier tilbake til det året. Ved å bruke såpass lang tidsserie får en imidlertid enkelte metodiske problemer pga. SSBs omlegging av statistikken i Fra det året av ble kravet til å registrere en person som sysselsatt endret slik at yrkesbefolkningen gjorde et hopp oppover. Hva denne statistikkomleggingen betydde ser vi av figur 1. Etter omleggingsåret 2000 er kurvene parallellforskjøvet 5 10 prosent opp. Nevnte figur viser utviklingen i antall arbeidsplasser på regionnivå for Gudbrandsdalen og sammenlignbare 11

14 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 regioner i Innlandet/Buskerud. Vi ser at sysselsettingsnivået har ligget mellom og i Nord Gudbrandsdalen i perioden I 2001 var det en vekst på 8 prosent, som kan tilskrives statistikkomlegging, og etter det har nivået ligget i overkant av fram til i dag. Figur 1: Antall sysselsatte etter arbeidssted på regionnivå Midt Gudbrandsdalen 0594 Nord Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0694 Hallingdal Nord Østerdal Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. I Midt Gudbrandsdalen var det i perioden jevn, moderat vekst i antall arbeidsplasser. I 2000 var det en dupp, før sysselsettingstallene igjen løftet seg med 7 prosent. Fra 2001 til 2008 var det i regionen en vekst på 6 prosent, og deretter ett fall på 4 prosent i løpet av de neste 3 årene. Antall arbeidsplasser har også hatt en negativ utvikling de siste 3 årene for nært samtlige av de andre regionene vi har valgt å se på. Unntaket er Nord Østerdal med svak vekst. Blant kommunene i Nord Gudbrandsdal var det i perioden sterkest arbeidsplassvekst i Sel med en vekst på 10 prosent. Svakest utvikling hadde Dovre med et fall på 20 prosent. Etter årtusenskiftet har utviklingen relativt sett vært best i Vågå med en vekst i perioden på 7 prosent. Svakest ut her kommer Lom med et fall på 6 prosent. 12

15 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. Det er relativt store forskjeller i arbeidsplassutviklingen siden 1986 blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen. I Sør Fron var det god vekst i siste halvdel av 1980 tallet. Deretter forholdsvis stabilt frem til De siste 7 årene har det vært en svak nedadgående tendens. I Nord Fron og Ringebu har det med få års unntak vært en positiv utvikling i antall arbeidsplasser siden begynnelsen av 1990 tallet og fram til Deretter kom det et markert fall i Ringebu og utflating i Nord Fron. Velger vi å dele opp perioden vår i to, som i beskrivelsen av Midt Gudbrandsdalen, ser vi at arbeidsplassveksten i perioden var på 9 prosent i Sør Fron og Ringebu og 5 prosent i Nord Fron. I perioden var arbeidsplassveksten på 9 prosent i Nord Fron, 12 prosent i Sør Fron og tilnærmet uendret ( 0,4 prosent) i Ringebu. 13

16 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Midt-Gudbrandsdalen Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. Avslutningsvis i dette kapitlet vil vi se endring i antall arbeidsplasser i sammenheng med befolkningsutviklingen. Nedgang i antall innbyggere kan gi en negativ effekt på antall arbeidsplasser og/eller næringsutviklingen fordi det kan gi redusert etterspørsel etter varer og tjenester fra både offentlig og privat sektor. Redusert innbyggertall kan gi lavere rammetilskudd til kommunene og redusert kommunal tjenesteproduksjon. Et redusert tjenestetilbud kan i neste omgang svekke regionens attraksjonskraft i forhold til tilflytting, alternativt øke utflyttingen, og vi kan få en selvforsterkende negativ utviklingsspiral. Ved å krysstabulere utviklingsindikatorene kan man lage en regiontypologi: 1. Utviklingsregion: positiv utvikling i både arbeidsplasser og befolkning. 2. Bostedsregion: negativ arbeidsplassutvikling og positiv befolkningsutvikling. 3. Arbeidsregion: positiv arbeidsplassutvikling og negativ befolkningsutvikling. 4. Uttynningsregion: negativ utvikling i både arbeidsplasser og befolkning. Både en utviklingsregion og en bostedsregion vil generere næringsutvikling og dermed positive utviklingsspiraler. Dette kommer av at befolkningsvekst for det første genererer økt etterspørsel etter varer og tjenester og for det andre gir økte kommunale inntekter gjennom inntektssystemet. 14

17 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Kategorien arbeidsregion har, i hvert fall på kort sikt, mindre vekstkraft enn bostedsregionene fordi effekten på kommuneøkonomien vil være mindre. Dessuten er det høyst usikkert om etterspørselen etter varer og tjenester øker nevneverdig ved økt antall arbeidsplasser i kombinasjon med befolkningsnedgang. Dette vil avhenge av om arbeidstakere bruker lønna si arbeids eller bostedsregionen. Figuren nedenfor viser et plott med alle landets økonomiske regioner for perioden I øverste høyre kvadrant finner vi vekstregionene, med framgang både i sysselsetting og befolkning. Hallingdal plasserer seg her. Nord Østerdal, Valdres og Midt Gudbrandsdalen plasserer seg i øverste venstre kvadrant, og ut fra definisjonene over, er regionene dermed å betrakte som arbeidsregioner. Dvs. positiv arbeidsplassutvikling og negativ befolkningsutvikling. Nå har riktig nok de to sistnevnte regioner kun 1 prosent arbeidsplassvekst i perioden, og ligger dermed nær grensen til det vi har kalt uttynningsregion. Nord Gudbrandsdalen ligger på grensen mellom arbeidsregion og uttynningsregion. Figur 4: Vekst i befolkning og sysselsetting Alle økonomiske regioner i landet. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. 15

18 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Vi har også et eget plott på kommunenivå. Vi ser der at alle kommuner i Midt og Nord Gudbrandsdalen har negativ befolkningsutvikling i perioden, mens sysselsettingsutviklingen varierer en del fra sterkt fall i Sør Fron til vekst i Nord Fron. Ut fra vår definisjon av en utviklingsregion er dermed ingen av Gudbrandsdalskommunene i denne kategorien når en ser på utviklingen siden Figur 5: Vekst i befolkning og sysselsetting på kommunenivå. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda. 16

19 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/ NÆRINGSSTRUKTUR Hvordan ser så næringsstrukturen ut i Gudbrandsdalen? I tabellen nedenfor er dette vist på et grovt næringsnivå for regionene i Gudbrandsdalen. For sammenligningens skyld har vi også her valgt å ta med Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Som for landet totalt er offentlig sektor den største arbeidsgiveren i alle regioner, og står for om lag en tredjedel av arbeidsplassene. Holder vi oss til privat sektor utgjør primærnæringene, bygg og anlegg og varehandel en relativt høy andel i nesten alle regioner. Unntaket av Hallingdal med en forholdsvis moderat andel i primærnæringene. Andelen sysselsatt i industrien er for Nordog Midt Gudbrandsdalen på linje med fylkesgjennomsnittet, og litt høyere enn i Valdres, Nord Østerdal og Hallingdal. Tabell 2: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Valdres Østerdalen Hallingdal Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % % % Bergverksdrift og utvinning 4 0 % 68 1 % 34 0 % 17 0 % 51 0 % Industri % % % % % Kraft og vannforsyning % 99 2 % % 75 1 % % Bygge og anleggsvirksomhet % % % % % Varehandel % % % % % Hotell og restaurant % % % % % Transport og kommunikasjon % % % % % Finans og forretningsmessig tjenesteyting % % % % % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting % % % % % Uoppgitt 73 1 % 50 1 % 70 1 % 44 1 % 79 1 % Sum næringer % % % % % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning % % % % % Fylkeskommunal forvaltning % % % % % Kommunal forvaltning % % % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % % % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. Merk: I Panda er forlagsvirksomhet definert som en del av industrien og ligger dermed inne i industritallene. På kommunenivå er det forholdsvis avvikende næringsstruktur, selv innen den enkelte region. De to påfølgende tabeller illustrerer det med tydelighet. Ser vi først på Nord Gudbrandsdalen fremgår det at andelene innen for eks. primærnæringer varierer fra 5 prosent i Sel til 24 prosent i Lesja. Innen industrien er det også relativt store forskjeller i andelen sysselsatte mellom kommunene. Her varierer den fra 3 prosent i Vågå til 13 prosent i Sel og Skjåk. Nord Midt Nord 17

20 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 3: Næringsstruktur blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % % % % Bergverksdrift og utvinning 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 4 0 % Industri 90 7 % 52 6 % % % 45 3 % % Kraft og vannforsyning 9 1 % 0 0 % 27 2 % 9 1 % 87 5 % 5 0 % Bygge og anleggsvirksomhet % % % % % % Varehandel % 69 8 % 85 7 % % % % Hotell og restaurant % 35 4 % 52 5 % % 76 5 % % Transport og kommunikasjon 57 4 % 59 6 % 53 5 % 54 5 % 40 3 % % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 72 5 % 33 4 % 90 8 % 59 5 % 86 5 % % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting % % % % % % Uoppgitt 12 1 % 7 1 % 11 1 % 8 1 % 12 1 % 23 1 % Sum næringer % % % % % % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning 76 6 % 29 3 % 13 1 % 20 2 % 48 3 % % Fylkeskommunal forvaltning 26 2 % 0 0 % 2 0 % 22 2 % 2 0 % % Kommunal forvaltning % % % % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % % % % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. I Midt Gudbrandsdalen skiller Ringebu seg ut fra de øvrige kommuner med både et betydelig høyere antall og andel arbeidsplasser innen industrien. Tabell 4: Næringsstruktur blant kommuner i Midt-Gudbrandsdalen. Sysselsatte etter arbeidssted Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Antall Andel Antall Andel Antall Andel Jordbruk, skogbruk og fiske % % % Bergverksdrift og utvinning 42 2 % 0 0 % 26 1 % Industri % 38 4 % % Kraft og vannforsyning 91 3 % 0 0 % 8 0 % Bygge og anleggsvirksomhet % % % Varehandel % 69 6 % % Hotell og restaurant % % % Transport og kommunikasjon % 38 4 % 73 3 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting % 28 3 % 59 3 % Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting % % % Uoppgitt 22 1 % 7 1 % 21 1 % Sum næringer % % % Fordelt på institusjonell sektor Statlig forvaltning 69 2 % 13 1 % 30 1 % Fylkeskommunal forvaltning % 0 0 % 15 1 % Kommunal forvaltning % % % Privat sektor og offentlige foretak % % % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda og SSB. En regions næringsstruktur og spesialisering kan beskrives og analyseres med lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn den er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. Lokaliseringskvotient på 1 vil da si at næringens andel av sysselsettingen (etter arbeidssted) er like stor på regionalt nivå som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen/kommunene relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. 18

21 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Våre regioner er sterkt overrepresentert er innen landbruk. I Nord, Midt Gudbrandsdalen og Valdres er det rundt fire ganger så stor andel som på landsnivå. I Nord Østerdalen er landbruket i enda sterkere grad overrepresentert, mens den er overrepresentert med i underkant av to ganger landsnivået i Hallingdal. Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning og hotell og restaurantvirksomhet er øvrige næringer hvor alle regionene er overrepresentert. Innen industri er alle regionene litt underrepresentert. Tabell 5: Lokaliseringskvotienter på regionnivå Nord Midt Nord Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen Valdres Østerdalen Hallingdal Jordbruk, skogbruk og fiske 4,42 4,13 3,70 5,63 1,73 Bergverksdrift og utvinning 0,02 0,51 0,51 0,10 0,22 Industri 0,94 0,91 0,91 0,81 0,78 Kraft og vannforsyning 2,21 2,41 2,41 1,49 3,06 Bygge og anleggsvirksomhet 1,37 1,53 1,53 1,28 1,72 Varehandel 0,89 0,94 0,94 0,85 1,07 Hotell og restaurant 1,83 1,92 1,92 0,74 2,51 Transport og kommunikasjon 0,86 0,66 0,66 0,61 0,64 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,47 0,30 0,30 0,42 0,52 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,91 0,94 0,94 1,04 0,94 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Går vi ned på kommunenivå i Nord Gudbrandsdal ser vi landbruket er overrepresentert i alle kommuner, også i Sel. Også bygg og anlegg og hotell og restaurantvirksomhet er overrepresentert i alle kommuner. Innen industri er det en tydelig overrepresentasjon i Skjåk og Sel og underrepresentasjon i de øvrige kommuner. Tabell 6: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Nord-Gudbrandsdalen Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Jordbruk, skogbruk og fiske 3,81 8,58 6,65 5,57 4,97 1,85 Bergverksdrift og utvinning 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,06 Industri 0,69 0,60 1,34 0,90 0,29 1,38 Kraft og vannforsyning 0,97 0,00 3,51 1,12 8,07 0,25 Bygge og anleggsvirksomhet 1,53 1,34 1,24 1,14 2,04 1,09 Varehandel 1,05 0,53 0,52 0,83 0,80 1,13 Hotell og restaurant 3,44 1,19 1,42 2,89 1,48 1,21 Transport og kommunikasjon 0,67 1,05 0,75 0,73 0,40 1,21 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,39 0,27 0,58 0,36 0,40 0,61 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,87 0,97 0,80 0,89 0,96 0,93 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Landbruk, bygg og anlegg og hotell og restaurantvirksomhet er overrepresentert i alle kommuner i Midt Gudbrandsdalen. Industrien er overrepresentert i Ringebu, og klart underrepresentert i Frons kommunene. 19

22 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 7: Lokaliseringskvotienter på kommunenivå. Midt-Gudbrandsdalen Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Jordbruk, skogbruk og fiske 3,42 5,43 4,38 Bergverksdrift og utvinning 0,69 0,00 0,53 Industri 0,56 0,37 1,61 Kraft og vannforsyning 4,83 0,00 0,53 Bygge og anleggsvirksomhet 1,61 1,77 1,30 Varehandel 1,13 0,45 0,93 Hotell og restaurant 1,66 3,17 1,65 Transport og kommunikasjon 0,80 0,57 0,53 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0,43 0,19 0,20 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 0,89 1,13 0,90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda 20

23 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/ INDUSTRIUTVIKLING Industrisysselsettingen har falt betydelig i de fleste av våre regioner siden midten av 1980 tallet. Riktig nok har det vært betydelige svingninger innenfor perioden , spesielt i Hallingdal og Nord Gudbrandsdalen. Samlet for perioden snakker vi om et fall på rundt 25 prosent i Midt Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, rundt 20 prosent fall i Nord Østerdalen og 8 prosent fall i Nord Gudbrandsdalen. Siden 2008 har pilene pekt nedover for alle regionene og fallet de siste 3 årene er i litt under 10 prosent i Nord Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal, litt i overkant av 10 prosent i Midt Gudbrandsdalen og 17 prosent i Valdres. For Nord Gudbrandsdalen og Hallingdal begynte pilene tydelig å peke nedover allerede i 2007, ett år før den internasjonale nedgangskonjunkturen i kjølvannet av finanskrisen. Fallet de siste 4 årene i Hallingdal dempes riktig nok noe av et oppsving i Figur 6: Utvikling i antall industriarbeidsplasser på regionnivå Nord Østerdalen 0593 Midt Gudbrandsdalen 0594 Nord Gudbrandsdalen 0596 Valdres 0694 Hallingdal Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda 21

24 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Siden vi nå har sett at på regionnivå har tendensen de siste 25 årene vært stabilitet eller noe vekst i totalt antall arbeidsplasser og samtidig avtakende antall industriplasser, må det bety at andelen industriarbeidsplasser også har vært nedadgående for perioden under ett. Figuren nedenfor illustrerer det med tydelighet. Siden 1986 har andelen gått mest ned i Midt Gudbrandsdalen og Hallingdal med et fall på 5 prosentpoeng. Minst nedgang er det i Nord Gudbrandsdal med et fall på 2 prosentpoeng. Figur 7: Utvikling i andel industriarbeidsplasser av totalt antall arbeidsplasser. Regionnivå Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda På kommunenivå i Nord Gudbrandsdalen har Sel skilt seg ut som den kommunen med klart flest industriarbeidsplasser i hele perioden Fra midten av 1990 tallet og fram til årtusenskiftet var det en sterk vekst i antall industriarbeidsplasser i kommunen. Deretter var det utflating fram til 2007, mens det de siste 4 årene har det vært et ganske kraftig fall. For Skjåks og Vågås del har pilene dels pekt nedover helt siden årtusenskiftet. I Lom er det fremdeles flere industriarbeidsplasser i 2011 enn ved årtusenskiftet, men det siste året har pilen pekt nedover, noe som nok i stor grad kan tilskrives at Lom Møbelindustri har nedbemannet. For Lesjas del har industrisysselsettingen ligget rundt 50 siden slutten av 1980 tallet. Dovre skiller seg litt ut med jevn vekst i industriarbeidsplasser siden 2007 og nærmer seg nå 1986 nivået på rundt 100 industriarbeidsplasser. 22

25 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 8: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Blant kommunene i Midt Gudbrandsdalen er det meget varierende utvikling i antall industriarbeidsplasser de siste 25 årene. I Sør Fron har det vært en nedadgående trend helt siden slutten av 1980 tallet. I Nord Fron har trenden vært nedadgående siden slutten av 1990 tallet, etter noen år med vekst i forkant. I Ringebu var det en tydelig positiv utvikling fra årtusenskiftet og fram til Deretter har pilen pekt nedover og i løpet av de siste 3 årene har det i følge statistikken forsvunnet 69 industriarbeidsplasser i kommunen. Dvs. et fall på 17 prosent. 23

26 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Figur 9: Utvikling i antall industriarbeidsplasser blant kommunene i Midt-Gudbrandsdalen Nord Fron 0519 Sør Fron 0520 Ringebu Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Panda Vi skal nå se litt nærmere på bransjefordelingen innen industrinæringen slik den så ut ved siste publisering av sysselsettingsdata fra SSB (Sysselsatte per november 2011). Fordelingen er gjengitt i tabellen under. De samlede sysselsettingstallene avviker litt fra de verdier vi har benyttet til nå. Det skyldes at sysselsatte innen forlagsvirksomhet og fiskeforedling var en del av industritallene i gjennomgangen over (hentet fra Panda), mens de holdes utenfor her. 24

27 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 8: sysselsatte i bransjer innen industrien. Kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdal. November Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord Fron Sel Sør Fron Ringebu Sum 10 Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Lær og lærvareindustri Trelast og trevareindustri Papir og papirvareindustri Trykking, grafisk industri Petroleums og kullvareindustri Kjemisk industri Farmasøytisk industri Gummivare og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri Metallvareindustri Data og elektronisk industri Elektroteknisk industri Maskinindustri Motorkjøretøyindustri Transportmiddelindustri ellers Møbelindustri Annen industri SUM Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Næringsmiddelindustrien og trelast og trevareindustrien sysselsetter flest innen industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Flere av de bedrifter som inngår i denne statistikken har ikke forretningsadresse eller hovedkontor i Gudbrandsdalen. F.eks. Forestia, Nordan, Tine og Nortura. 1 I vår senere gjennomgang av regnskapstall for de største industribedriftene i de to regionene, har vi derfor måtte holde nevnte type bedrifter utenom vår gjennomgang pga. mangel på regnskapsstatistikk for aktiviteten i Midt og Nord Gudbrandsdal. I tabellen nedenfor er de listet opp de 19 største industriforetakene i Ravn Info (baserer seg på Brønnøysundregisteret) med forretningsadresse i Midt eller Nord Gudbrandsdalen. 1 Gudbrandsdal Industrier AS (GIAX) er ikke med i disse tallene. Dette fordi GIAX i SSBs statistikker ikke er registrert som industri, men har fått NACE-kode Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, dvs. som en gruppe under bransje Sosiale tjenester uten botilbud. GIAX har rundt 70 ansatte. 25

28 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 9: De største industriforetakene med forretningsadresse i Midt- eller Nord-Gudbrandsdal Firmanavn Kommune Antall ansatte 1 TINDE BYGG AS RINGEBU 76 2 INTERFIL AS SKJÅK 63 3 AIT OTTA AS SEL 52 4 ISOTERM AS RINGEBU 39 5 FÅVANG SAG OG HØVLERI AS RINGEBU 31 6 HORTEN HUS AS RINGEBU 31 7 OTTADALEN MØLLE A/L LOM 27 8 OTTA SAG OG HØVLERI AS SEL 22 9 GOMAN DOMBÅS AS DOVRE BAKER HANSEN Terje Hansen* RINGEBU STOKK & STEIN AS LOM LOM MØBELINDUSTRI AS LOM O R ØDEGÅRDEN AS NORD FRON FRON TRAKTOR SERVICE AS* NORD FRON GRANIT KLEBER AS SEL LONBAKKEN MEKANISKE VERKSTED AS SEL OPPLANDSKE RØRSYSTEMER AS SØR FRON BISMO INDUSTRIER AS SKJÅK J TVEITS SMIE AS SØR FRON 12 Kilde: RavnInfo *Er også innen varehandel 26

29 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/ SKIFT ANDEL 4.1 Næringsstruktur og vekstkraft en enkel skift-andelsanalyse I alle næringer vil en finne bedrifter som går bra, mens andre bedrifter går dårlig. Når en samler bedrifter i næringsgrupper, eller bransjer, og ser utviklingen over noen år, vil en likevel se at noen næringer er i framgang, mens andre er i tilbakegang. En vil også se at veksten, eller tilbakegangen, for eksempel målt med sysselsettingstall, varierer fra kommune til kommune. På lokalt nivå (region/kommune) vil noe av den samlede veksten skyldes en gunstig næringsstruktur, dvs. stort innslag av næringer som er i framgang nasjonalt, og kanskje internasjonalt. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang dels skyldes at kommunen har stort innslag av næringer som stagnerer eller går tilbake nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom næringsstruktur og vekst/tilbakegang i sysselsettingen i en kommune. Likevel er det selvsagt ikke slik at næringsstrukturen på et gitt tidspunkt er helt bestemmende for framtidig næringsutvikling i en kommune. Kommunen kan ha bedrifter som bidrar til at sysselsettingen i enkelte næringer har en utvikling som avviker fra den gjennomsnittlige, nasjonale endringen for denne næringen. Blant kommuner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte vinnerkommuner, mens andre taper terreng. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift andelsanalyser. I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En strukturkomponent som sier noen om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En konkurransekomponent som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. I våre skift andelsanalyser bruker vi sysselsatte etter arbeidssted som indikator på vekst/tilbakegang i en kommune, og vi bruker den gjennomsnittlige nasjonale veksten i de 27

30 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 enkelte næringer som referansebane. På kommunenivå vil etablering/nedlegging/sterk vekst eller tilbakegang i enkeltbedrifter kunne slå sterkt ut på sysselsettingen. Dette gjelder særlig når en ser på enkeltnæringer. For at analysen skal bli mer robust, bruker vi en relativt grov næringsinndeling, med 60 næringer, i skift andelsanalysene. I skift andelsanalysen bruker vi sysselsettingstall for årene 2002 og I 2008/2009 ble det gjort noen endringer i SSBs sysselsettingsstatistikk og/eller i SSBs Standard for næringsgruppering. Endringene er såpass små at vi her har valgt å se hele perioden under ett. Analysen av endringer er en ren regnskapsmessig oppsplitting eller dekomponering av sysselsettingsendringene på regionnivå. Avvik fra den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten splittes i en andel eller strukturkomponent, og en skift eller konkurransekomponent. Tabell 10: Skift-andelsanalyse for regioner nord i Oppland, Hedmark og Buskerud Nord Gudbrandsdal Midt Gudbrands dal Regioner Nord Østerdal Valdres Hallingdal Sysselsatte A Faktisk sysselsettingsendring B C Endring Prosent 1,0 0,4 4,8 0,8 4,4 endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt endring korrigert for kommunens næringssammensetning D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) E Strukturkomponent (C B) F Konkurransekomponent (A C) I tabell 10 ser en at alle regioner hadde sysselsettingsvekst (sysselsatte etter arbeidssted, dvs. vekst i antall arbeidsplasser.) Veksten varierte sterkt fra 26 i Midt Gudbrandsdalen til 443 i Hallingdal. Vi forklarer tabell 10 med Nord Gudbrandsdal som eksempel. Faktisk sysselsettingsendring (Nord Gudbrandsdal 90) viser den faktiske veksten i antall arbeidsplasser fra 2002 til endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (Nord Gudbrandsdal 1 212) viser hva sysselsettingsveksten ville vært om regionen hadde hatt samme vekstrate som den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten, summert over alle næringer. endring korrigert for kommunens næringssammensetning (Nord Gudbrandsdal 636) er den veksten regionen ville hatt om alle næringer i regionen hadde fulgt den nasjonale vekstraten for de samme næringene. Avvik fra forventet nasjonal vekst (Nord Gudbrandsdal 1 122) viser avviket mellom den faktiske veksten i regionen og den veksten regionen ville hatt om den hadde 28

31 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 fulgt gjennomsnittlig nasjonal vekst. Gjennom skift andelsanalysen splittes dette avviket i to komponenter; en strukturkomponent og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten (Nord Gudbrandsdal 576) er den delen av det regionale avviket som kan forklares med regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slike er det for alle regioner i tabell 10. Konkurransekomponenten (Nord Gudbrandsdal 546) er et uttrykk for hvor stor del av det regionale avviket som kan tilskrives regionenes gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til de nasjonale vekstratene, og korrigert for den næringsstrukturen regionen har. Også her har alle regioner i tabell 10 negative tall. Det betyr at disse fem regionene mister arbeidsplasser fordi de har en lite gunstig næringsstruktur, men også fordi de taper i forhold til andre regioner med samme næringsstruktur. 2 Det at regionene har så store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. Hallingdal og Valdres har en mindre ugunstig næringsstruktur enn Gudbrandsdalen, men de skårer enda dårligere enn Gudbrandsdalen når vi ser på konkurransekomponenten. Nord Østerdalen kommer best ut når det gjelder å opprettholde markedsandeler (konkurransekomponenten) Tabell 11: Skift-andelsanalyse for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Midt Gudbrandsdal Ringebu Sør Fron Nord Fron Sysselsatte A Faktisk sysselsettingsendring Endring Prosent 2,5 16,4 11,7 B C D E F endring ut fra nasjonal vekst endring korrigert for kommunens næringssammensetning Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) Strukturkomponent (C B) Konkurransekomponent (A C) Vi har brukt en relativt grov næringsinndeling i denne analysen. Den fanger ikke opp at det innen hver næringsgruppe kan være store forskjeller i hva slags bedrifter som inngår. Ikke minst gjelder det hvilke produkter og kunder de har. 29

32 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Ringebu og Sør Fron hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i I Sør Fron var nedgangen på hele 16,4 prosent. Nord Fron hadde relativt sterk vekst. Men også Nord Fron ligger under det nasjonale gjennomsnittet for sysselsettingsvekst (289 mot 333). Alle de tre kommunene har en næringsstruktur som bidrar til redusert sysselsetting, dvs. de skårer negativt på strukturkomponenten. Ringebu og Sør Fron har også store negative verdier på konkurransekomponenten, mens Nord Fron er den eneste kommunen i Gudbrandsdalen som skårer positivt på konkurransekomponenten. Tabell 12: Skift-andelsanalyse for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Nord Gudbrandsdal Sel Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre A Sysselsatte Faktisk sysselsettingsendring Endring Prosent 2,0 6,2 7,5 0,7 3,6 6,0 B endring ut fra nasjonal vekst endring korrigert for kommunens C næringssammensetning D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A B) E Strukturkomponent (C B) F Konkurransekomponent (A C) Lom, Skjåk og Lesja hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i Vågå og Dovre hadde en vekst på rundt 6 prosent. Alle kommunene ligger langt under den nasjonale vekstbanen, også når en korrigerer for næringsstrukturen. Alle kommunene i Nord Gudbrandsdalen skårer negativt både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten. Særlig Sel og Lom har tapt mange arbeidsplasser, også når en korrigerer for næringsstrukturen. ( 191 i Sel og 183 i Lom). 30

33 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/ Faktisk og forventet industrisysselsetting I det videre ser vi nærmere på industrinæringene. Tabell 13: Endringer i industrisysselsettingen Kommune Nord Gudbrandsdal Sysselsatte industri Endring i industrisysselsetting Faktisk Differanse Midt Gudbrandsdal Nord Østerdal Valdres Hallingdal I tabell 13 ser vi bare på industrisysselsettingen. Alle regioner hadde færre arbeidsplasser i 2011 enn i 2002, og det er som forventet ut fra den nasjonale utviklingen i industrisysselsettingen. Når en korrigerer for industriens sammensetning i den enkelte region er det bare Midt Gudbrandsdalen som hadde en svakere nedgang enn det en kunne forvente ut fra den nasjonale trenden. Hallingdal, Valdres og Nord Gudbrandsdal fikk redusert sin industrisysselsetting langt mer, enn det den nasjonale trenden skulle tilsi. Her må en huske at tallene er små, og nedlegging ev en bedrift, eller kraftig nedtrapping i en større bedrift, er nok til å stå for hele avviket fra den nasjonale trenden. I tabell 14 ser vi på tilsvarende tall for industrien i Gudbrandsdalen. 31

34 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Tabell 14: Endringer i industrisysselsettingen Kommune Sysselsatte industri Endring i industrisysselsetting Faktisk Differanse Ringebu Sør Fron Nord Fron Midt Gudbrandsdal Sel Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre Nord Gudbrandsdal To av kommunene, Lom og Dovre, hadde høyere industrisysselsetting i 2011 enn i (+13 i Lom og +33 i Dovre). Vi kan merke oss at Skjåk i 2002 hadde en sammensetning av industrien som var slik at en ikke skulle forvente redusert sysselsetting, om en hadde greid å følge den nasjonale trenden. Likevel var det 51 færre industriarbeidsplasser i 2011 enn i Ved siden av Lom og Dovre kommer Ringebu og Nord Fron positivt ut, med en langt mindre reduksjon i industrisysselsettingen enn det en skulle forvente etter industriens sammensetning og den nasjonale trenden. I tillegg til Skjåk kommer Sør Fron, Sel og Vågå dårlig ut sett i forhold til nasjonal trend. 3 Hovedinntrykk: Gudbrandsdalen har en industristruktur som tilsier ytterligere redusert sysselsetting i årene som kommer. Også i industrien er det bransjer med sysselsettingsvekst. Dette er i hovedsak bransjer som leverer til olje og gassindustrien. (Mye ligger i maskinvareindustrien.) Disse bransjene/bedriftene er svakt representert i Gudbrandsdalen. Gitt den industristrukturen Gudbrandsdalen har, er ikke bildet så dystert. Midt Gudbrandsdalen hadde en mindre reduksjon i sysselsettingen enn det en kunne 3 Sysselsettingstallene er fra november 2002 og november I 2012 har det skjedde store endringer, ikke minst i Nord-Fron og Sel. 32

35 Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 forvente ut fra den nasjonale trenden. I Nord Gudbrandsdalen var nedgangen noe større enn den nasjonale trenden, men avviket er ikke så stort. Tabellen nedenfor viser nasjonal vekst i antall arbeidsplasser innen industribransjer i perioden og bransjefordelte andeler av totalt antall sysselsatte i industrien i Midt og Nord Gudbrandsdalen. Vi ser at de to klart største industribransjene i Midt og Nord Gudbrandsdalen, næringsmiddel og treindustrien, er bransjer hvor sysselsettingen har falt nasjonalt. Tabell 15: Nasjonal vekst i industribransjer og fordeling på regionnivå. Fordeling av industriarbeidsplasser 2011 Nasjonal vekst Midt- Nord - Industribransje Gudbrandsdalen Gudbrandsdalen 10 Næringsmiddelindustri -7 % 33 % 24 % 11 Drikkevare- og tobakksindustri -27 % 0 % 0 % 12 Tekstilindustri -38 % 0 % 0 % 13 Bekledningsindustri 10 % 0 % 0 % 14 Lær- og lærvareindustri -65 % 0 % 0 % 15 Trelast- og trevareindustri -12 % 37 % 24 % 16 Treforedling -41 % 0 % 0 % 17 Forlag og grafisk industri -26 % 6 % 12 % 18 Produksjon av kjemiske råvarer -33 % 0 % 0 % 19 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter -3 % 0 % 0 % 20 Raffinering av jordolje (og kullprodukter) 18 % 0 % 0 % 21 Gummivare- og plastindustri -22 % 10 % 0 % 22 Keramisk industri -55 % 0 % 0 % 23 Glass- og glassvareindustri -12 % 0 % 2 % 24 Mineralsk industri 25 % 4 % 11 % 25 Jern- og stålindustri -19 % 0 % 1 % 26 Ikke-jernholdig metallindustri -29 % 0 % 0 % 27 Metallvareindustri -2 % 5 % 3 % 28 Maskinvareindustri 38 % 2 % 13 % 29 Elektrovareindustri -15 % 0 % 0 % 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr -6 % 0 % 0 % 31 Bygging av fartøy og oljeplattformer -19 % 0 % 0 % 32 Transportmiddelindustri ellers -22 % 0 % 0 % 33 Møbelindustri -35 % 3 % 9 % 34 Annen industriproduksjon -57 % 0 % 0 % 100 % 100 % Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB Bransjer i nasjonal vekst Bransjer med relativt mange sysselsatte i Gudbrandsdalen 33