Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10"

Transkript

1 Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10

2 Forord Norsk Teknologi har, sammen med NHO-fellesskapet, gjennom flere år arbeidet for å få endret avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg. Da statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt uten endringer i avskrivningsreglene, ble Handelshøyskolen BI engasjert av NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi. Førsteamanuensis Erlend Kvaal og professorene Espen R. Moen og Christian Riis fikk i oppdrag å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene ved å innføre en egen saldogruppe for tekniske installasjoner. De skulle også vurdere den provenymessige (budsjettmessige) effekten og administrative forhold knyttet til en eventuell regelendring. Etter at rapporten fra Handelshøyskolen BI forelå, hadde NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi møte med politisk ledelse i Finansdepartementet. I statsbudsjettet for 2009 ble avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg endret. Tekniske installasjoner står for en stadig større del av verdiskapningen i bygg. De nye avskrivningsreglene som nå er vedtatt, gjør det enda mer lønnsomt for byggherrene å velge tekniske løsninger med høy standard. Dette vil betale seg over tid ikke bare på grunn av den positive skatteeffekten gjennom høyere avskrivninger, men også fordi gode tekniske installasjoner gir byggherren en rekke fordeler. Norsk Teknologi består av følgende fem bransjeforeninger: HLF, Heisleverandørenes landsforening INTEGRA, Foreningen for tekniske systemintegratorer NELFO, Foreningen for EL- og IT-bedriftene RF, Rørentreprenørenes forening VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi Medlemmene i disse bransjeforeningene tilbyr tekniske installasjoner som er omfattet av regelendringene. Faktaheftet retter seg til beslutningstagere i byggebransjen, byggeiere, entreprenører og rådgivere i tillegg til myndigheter og politikere. Hensikten med faktaheftet er å synliggjøre at det er lønnsomt for byggeiere å investere i nye og bedre tekniske installasjoner, ikke bare i nye bygg, men også ved rehabilitering av eksisterende bygg. April 2009 Adm.direktør Norsk Teknologi Jostein Skree 2 Faktahefte nr. 10

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 4 Innledning: 4 Formålet med heftet 4 Målgrupper 4 Innføring: 5 Reglene før 5 De nye reglene 7 Hva er faste tekniske installasjoner 7 Konsekvenser for byggherrer 7 En vinn-vinn situasjon 6 Samfunnsøkonomiske gevinster 6 Praktiske eksempler: 8 Eksempel 1 Varmepumpe 8 Eksempel 2 Belysning 8 Eksempel 3 Styringssystem 9 Eksempel 4 Ventilasjonssystem 9 Drøfting: 10 Endret bokføring 10 Fordeler ved salg av eiendommen? 10 Overgangsregler 11 Er 10 prosent tilstrekkelig? 11 Faktahefte nr. 10 3

4 Sammendrag og innledning Sammendrag Tidligere var avskrivningssatsen for tekniske installasjoner på 2 prosent for forretningsbygg den samme satsen som for selve bygningskroppen. For øvrige næringsbygg var satsen 4 prosent. I tillegg innebar ordningen at reinvesteringer til opprinnelig standard kunne kostnadsføres på reinvesteringstidspunktet, noe som ga sterke incentiver til å investere i gammel teknologi. Regelverket begrenset femtidsrettede tekniske investeringer, og det resulterte blant annet i bygg med lavere funksjonalitet enn nødvendig. Dette hadde negative følger for både sikkerhet, inneklima og energiforbruk. Sammen med NHO-fellesskapet har Norsk Teknologi gjennom flere år arbeidet for å få endret avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg. Da statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt uten endringer i avskrivningsreglene, ble Handelshøyskolen BI engasjert av NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi. Den påfølgende BI-rapporten var en viktig årsak til at reglene ble endret i statsbudsjettet for Med de nye reglene blir faste tekniske installasjoner i næringsbygg skilt ut som en egen saldogruppe med separat avskrivning. Avskrivningssatsen er på 10 prosent (saldoavskrivning). Regelendringene gjør det mer lønnsomt for byggherrer å investere i nye og bedre tekniske installasjoner. Dette gjelder ikke bare i nybygg de nye reglene omfatter også faste tekniske installasjoner ved rehabilitering av eksisterende bygg. Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er 9,5 prosent av det investerte beløpet. Dette forutsetter et avkastningskrav på 10 prosent. Omfanget av tekniske installasjoner har økt betydelig de siste årene. I avanserte næringsbygg og sykehus utgjør tekniske installasjoner prosent av selve byggkostnaden, og prosentandelen har vært jevnt økende de siste ti-årene. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, noe som gir direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen - eier og bruker av bygget. Oppsummert får byggherrene: En betydelig skattefordel gjennom høyere avskrivningssats. Et enda større incentiv til å velge tekniske installasjoner av høy kvalitet, med alle gevinstene det innbærer. Muligheten til å kreve høyere husleie, fordi leietakerne oppnår en rekke fordeler gjennom tekniske installasjoner av høy kvalitet. Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster og incentiver for å nå sektorviktige politiske mål: Lavere energibruk Økt el- og brannsikkerhet Lavere sykefravær Universell utforming Norsk Teknologi vil jobbe aktivt for at avskrivningssatsene økes ytterligere, spesielt for investeringer i tekniske installasjoner som gir lavere energiforbruk. Når provenyeffekten av ytterligere økte avskrivingssatser sammenlignes med de samfunnsøkonomiske gevinstene, vil endringen slå positivt ut. Innledning FORMÅLET MED HEFTET Formålet med dette faktaheftet er å synliggjøre fordelene som byggherrene kan oppnå gjennom de nye avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner. I tillegg til den direkte økonomiske gevinsten som oppstår gjennom økte avskrivningssatser, kommer også fordelene ved at byggherrene får incentiver til å ta i bruk tekniske installasjoner med høyere kvalitet. MÅLGRUPPER Primærmålgruppen for dette faktaheftet er byggherrer og byggeiere, samt tekniske entreprenører som er medlemmer i bransjeforeningene til Norsk Teknologi. Leverandørene av materiell og utstyr er også en viktig målgruppe. 4 Faktahefte nr. 10

5 Innføring Innføring REGLENE FØR Tidligere var avskrivningssatsen for tekniske installasjoner på 2 prosent for de fleste forretningsbygg 1, den samme satsen som for selve bygningskroppen. For øvrige avskrivbare bygg og anlegg er satsen 4 prosent 2. Med den gamle ordningen kunne reinvesteringer av tekniske installasjoner til opprinnelig standard kostnadsføres på reinvesteringstidspunktet, noe som ga sterke incentiver til å investere i gammel teknologi. Disse reglene ga flere uheldige utslag. Satsen på 2 prosent reflekterte en tenkt levetid på 50 år, som ikke harmonerer med løsningenes tekniske og funksjonelle levetid. Siden avskrivningsreglene ikke gjenspeilet det økonomiske mertapet, måtte byggherrene i realiteten betale en merpris (særskatt) på investeringene. Reglene var med andre ord et klart hinder for at beste tilgjengelig teknologi ble valgt. Dette hadde negative følger for både bygningenes anvendelighet, sikkerhet, inneklima og energiforbruk. DE NYE REGLENE Med de nye reglene blir faste tekniske installasjoner i bygninger skilt ut som en egen saldogruppe (saldogruppe j) 3 med separat avskrivning. Avskrivningssatsen er på 10 prosent (saldoavskrivning), som er utledet av en antatt gjennomsnittlig levetid på 20 år for faste tekniske installasjoner. Avskrivningen skal skje på samlesaldo for hvert enkelt bygg. Regelendringen omfatter faste tekniske installasjoner både i nybygg og eksisterende bygninger. Forståelsen av begrepet faste tekniske installasjoner er tenkt videreført fra tidligere regler, selv om Finansdepartementet foreslår adgang til å gi forskrift om nærmere avgrensninger. Adgangen til å kostnadsføre reinvesteringer av tekniske installasjoner i bygg blir borte. Det kan imidlertid kostnadsføres ved definert vedlikehold av ulike installasjoner. 1, 2, 3) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr. 10 5

6 Innføring HVA ER FASTE TEKNISKE INSTALLASJONER? Faste tekniske installasjoner er en integrert del av bygningen, og skal tjene byggets brukelighet. Det er et skille mellom faste installasjoner og installasjoner og utstyr som tjener virksomheten i bygget, og som skal avskrives som anlegg eller produksjons maskiner. Bygningsmessige arbeider som har funksjonell sammenheng med produksjonsmaskiner for eksempel røropplegg og spesielle elektriske anlegg inngår også. Skattelovens deler inn avskrivbare driftsmidler i ulike saldogrupper. Her er faste tekniske installasjoner nevnt som en egen saldogruppe, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. KONSEKVENSER FOR BYGGHERRER Regelendringene gjør det skattemessig mer attraktivt for eier av bygg å investere i nye og bedre tekniske installasjoner, som for eksempel høykvalitets belysningsanlegg. Dette gjelder ikke bare i nybygg de nye reglene omfatter også faste tekniske installasjoner ved rehabilitering av eksisterende bygg. Omfanget av tekniske installasjoner har økt betydelig de siste årene. I avanserte næringsbygg og sykehus utgjør tekniske installasjoner prosent av selve byggkostnaden 4, og prosentandelen har vært jevnt økende de siste ti-årene. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, som medfører direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen, eier og bruker av bygget. I kapitlet Praktiske eksempler er det gjengitt flere regneeksempler som viser den økonomiske effekten av de nye reglene. EN VINN-VINN-SITUASJON - De nye avskrivningsreglene er gode nyheter for både byggherrene og leietakerne, sier Roar Bergstrøm, som blant annet har vært daglig leder i de to selskapene bak Statens hus i Trondheim. Han viser til at drift og vedlikehold står for ca. 80 prosent av de totale kostnadene over byggets levetid. De nye avskrivningsreglene gjør det enda mer attraktivt å investere i tekniske installasjoner med høy kvalitet. Dette mener Bergstrøm at huseieren tjener på. - Gode tekniske installasjoner vil spare leietakerne for driftsutgifter, for eksempel i form av lavere energikostnader. Dette gir huseieren muligheten for å kreve høyere leie, sier Bergstrøm. - Når byggherrene sparer skatt og får økte leieinntekter, samtidig som leietakeren får lavere driftskostnader, er dette åpenbart en vinnvinn-situasjon, sier han. SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTER Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster: Lavere energibruk: Manglende investeringer i høykvalitetsinstallasjoner medfører at potensialet for energisparing ikke blir realisert. Erfaringer viser at det kan bygges høyfunksjonelle bygg med et energiforbruk som ligger prosent under referansenivå. En stor del av potensialet for energieffektivisering krever investeringer i tekniske installasjoner. Den samfunnsøkonomiske verdien av en spart kwh kan i mange sammenhenger likestilles med verdien en kwh produsert. Selve verdien fremkommer gjennom kundenes betalingsvillighet for den samme kwh. Dersom vi i Norge, som EU, legger til grunn et mål om energief- 6 Faktahefte nr. 10 4) Se referanseoversikt side 11

7 Innføring fektivisering på 20 % frem til 2020 av dagens totale stasjonære energiforbruk i bygninger på ca 82 TWh, gir dette et potensial for energieffektivisering på hele 16 TWh. Dersom NVEs håndbok og metode for nåverdiberegning av energiprosjekter legges til grunn, vil en måloppnåelse på dette nivået kunne bidra til å generere samfunnsøkonomiske verdier på over 100 milliarder kroner 5. Disse milliardene representerer forretningsmulighetene og investeringspotensialet innen energieffektivisering. Økt el- og brannsikkerhet: 40 prosent av alle branner som oppstår, skyldes oppstått feil på elektrisk utstyr. En vesentlig del av kostnadene ved brann bæres direkte av samfunnet. Høyere avskrivningssatser vil bidra til å heve kvaliteten på elektriske anlegg og dermed redusere brannfaren. produktivitet. Etaten har estimert de årlige kostnadene for samfunnet, arbeids- og næringslivet til mellom 8 og 12 milliarder kroner 6. I tillegg kommer de uheldige helsemessige effektene som arbeidstakere og byggets brukere blir utsatt for. Disse kostnad ene og plagene kan reduseres betydelig gjennom investeringer i moderne tekniske ventilasjonssystemer. Universell utforming: Tekniske installasjoner kan øke tilgjengeligheten og brukbarheten for omsorgsboliger og publikumsbygg. Det er klare forventninger fra sentrale myndigheter om at hele verdikjeden må bli bedre på dette i tiden fremover. Høyere avskrivningssatser vil gjøre det mer attraktivt å ta i bruk omsorgsteknologi og smarthusløsninger, som vil bidra til bedre omsorg og mer kostnadseffektiv drift. Lavere sykefravær: Statens byggtekniske etat har anslått at dårlig innemiljø medfører høyere sykefravær og lavere 5, 6) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr. 10 7

8 Praktiske eksempler Universell utforming: Praktiske eksempler I dette kapitlet får du se hvordan de nye avskrivningsreglene kan tas i bruk for å øke verdiskapningen i ulike bygg. Mens de gamle reglene ga økonomiske fordeler av å investere i gammel teknologi, ligger nå forholdene til rette for å velge tekniske installasjoner med høy standard. Det første eksemplet illustrerer forskjellene mellom de nye og gamle avskrivningsreglene. Eksempel viser hvor lønnsomt det er å velge høy fremfor normal eller lav standard på en teknisk installasjon. EKSEMPEL 1 - VARMEPUMPE Byggherren investerer i et varmepumpesystem. Investeringen er på 2 millioner kroner. Levetiden er 20 år, mens avkastningskravet er på 10 prosent. Det forutsettes at byggherren er i skatteposisjon og betaler betalbar skatt. Gamle regler: Investeringen på 2 millioner saldoavskrives med en sats på 2 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Nye regler: Investeringen saldoavskrives med en sats på 10 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Besparelsen altså forskjellen mellom de nye og gamle avskrivningsreglene i det tenkte eksempelet er dermed på kroner. Som en tommelfingerregel kan vi si at overgangen fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er 9,5 prosent av det investerte beløpet. Dette forutsetter et avkastningskrav på 10 prosent. EKSEMPEL 2 - BELYSNING Belysningen i et hotell på kvadratmeter skal opp graderes. Hotellet har 12 etasjer og 580 sengeplasser. Hotelleieren velger oppgradering til armatur med høy standard. Prisen er 500 kr/kvm, noe som gir en investering på 10 millioner kroner og en årskostnad på kroner (ved 6 prosent rente og 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca. 1,13 millioner kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hvis alternativet var å reinvestere i armaturer med enkel standard, ville prisen blitt 250 kr/kvm. Med tilsvarende forutsetninger gir dette en investering på 6 millioner kroner og en årskostnad på kroner. Byggherren kan oppnå en energibesparelse på ca. 50 prosent ved å velge armaturer av høy standard fremfor enkel standard. Årsaken er bedre teknologi og styring. Årlig energikostnad ved enkel standard kan estimeres til 1 million kroner (50 kwh/kvm, 1 kr pr kwh). Den årlige besparelsen i energikostnad er dermed på kroner. 8 Faktahefte nr. 10 7) Se referanseoversikt side 11

9 Praktiske eksempler EKSEMPEL 4 - VENTILASJONSSYSTEM Ventilasjonssystemet i et kontorbygg skal oppgraderes. Som i forrige eksempel er bygget på kvm fordelt på 3 etasjer med 64 arbeidsplasser. Huseieren velger oppgradering til: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning / kjøleelementer / reguleres i sekvens / soneinndeling. En kvadratmeterpris på kroner gir en investering på 2,185 millioner kroner og en årlig kostnad på kroner (6 prosent rente, 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca kroner. EKSEMPEL 3 - STYRINGSSYSTEM Styringssystemet skal oppgraderes i et kontorbygg. Bygget har tre etasjer med totalt kvm samt 64 arbeidsplasser. Huseieren velger oppgradering til avansert regulering basert på digitale reguleringssentraler tilknyttet SD-anlegg og individuell temperaturregulering med styring av varme og kjøleelementer. Prisen er 250 kr/kvm, som gir en investering på kroner. Årskostnaden er kroner (6 prosent rente, 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene, er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hadde huseieren i stedet valgt en reinvestering til enkelt ventilasjonssystem uten kjøling og uten sonedeling, ville kvadratmeterprisen blitt 700 kroner. Det tilsvarer en investering på 1,33 millioner kroner og årskostnad på kroner. Den mest avanserte løsningen kan imidlertid gi en be sparelse i energikostnaden på 50 prosent. Mens de årlige energikostnadene med den enkle løsningen blir kroner (80 kwh/kvm, 1 kr pr kwh), vil løsningen med høy standard gi årlige energibesparelser på kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hvis huseieren i stedet hadde valgt reinvestering til enkel regulering basert på digitale reguleringssentraler plassert i lokale tavler, ville investeringen blitt på kroner (50 kr/ kvm). Det tilsvarer en årskostnad på kroner. Huseieren oppnår imidlertid en besparelse på varmeutgiftene ved å velge høykvalitetsløsningen. Mens den årlige energikostnaden til varme vil være kroner med den enkle løsningen ( 90 kwh/kvm, 1 kr pr kwh), vil huseieren oppnå en besparelse på ca. 25 prosent med den avanserte løsningen. Energikostnaden reduseres da med kroner. Faktahefte nr. 10 9

10 Drøfting Drøfting ENDRET BOKFØRING Ettersom faste tekniske installasjoner skal skilles ut i en egen saldogruppe, må foretakenes bokføring tilpasses dette. Når et bygg kjøpes eller oppføres, må den samlede investerings utgiften fordeles på saldogruppe for bygninger og saldogruppe for tekniske installasjoner. I praksis innebærer dette at foretakenes anleggsregistre må utvides med denne type kontoer. Børsnoterte selskaper som avlegger finansregnskap etter internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS), er allerede pålagt å gjennomføre denne typen dekomponering for avskrivningsformål. Det er også gitt anledning til å gjøre til svarende etter god regnskapsskikk. I denne forbindelsen har norske takseringsforetak også gjort et betydelig systemarbeid for å tilpasse seg nye regler. Utvikling av regnskapspraksis har gått i retning av en mer omfattende oppdeling av forretningsbygg for avskrivningsformål enn en todeling i bygningskropp og tekniske installasjoner. Denne utviklingen viser tydelig at informasjon og systemer for å frembringe de nødvendige data for en todeling av avskrivningsgrunnlaget er til stede. HVA ER KOSTPRIS? For nybygg vil det i utgangspunktet foreligge kostnadsspesifikasjoner som gjør at det kan foretas en fordeling mellom bygning og installasjoner uten store problemer. Normalt vil det imidlertid finnes kostnader som er felles for bygget og de faste tekniske installasjoner. Finansdepartementet legger til grunn at fordeling av slike felleskostnader vil måtte innebære et skjønn. Denne fordelingen skal likevel ikke være annerledes enn fordeling som allerede må foretas ved ulike andre nyanlegg. Også regnskapsmessig må det til dels foretas en tilsvarende fordeling. Ved overdragelse av eldre bygg må den samlede omsetningsverdien for bygningen fordeles mellom bygning og fast installasjon etter komponentenes virkelige verdi. Ettersom det ikke fastsettes en separat salgsverdi for faste tekniske installasjoner, vil fordelingen her også i mange tilfeller måtte bli skjønnsmessig. Denne typen fordeling av omsetningsverdi mellom ulike komponenter er imidlertid vanlig ved overdragelse av virksomhet, og er derfor håndterbar i praksis. Enkelte byggherrer vil kanskje komme i den situasjonen at totalentreprenøren ikke ønsker å spesifisere hvor mye de faste tekniske installasjonene utgjør av totalentreprisen. Begrunnelsen kan være konkurransemessige hensyn. Spørsmålet er om totalentreprenøren blir pliktig til å komme med slike spesifikasjoner. Alternativet er at myndighetene fastsette sjablonregler som fanger opp disse tilfellene. OVERGANGSREGLER Ved utskilling av tekniske installasjoner fra byggsaldoene, er det nødvendig å finne en praktisk løsning for å skille ut saldoverdien av tekniske installasjoner i eksisterende bygg. Løsningen skal samtidig ivareta hensynet til en økonomisk riktig fordeling av kostnader på henholdsvis bygning og installasjoner. Finansdepartementet antar at en fordeling etter faktisk kostpris kan foretas for bygninger som ikke er eldre enn 10 år. For eldre bygg, der det gjerne er foretatt påkostninger både på selve bygningskroppen og installasjoner, vil ikke den opprinnelige kostprisen være et like godt utgangspunkt for fordelingen. Det kan også være problematisk å skaffe historisk dokumentasjon for kostprisen for bygg som er ervervet for over 10 år siden, og det vil være ressurskrevende for skattemyndighetene å kontrollere fordelingen. Departementet mener at hensynet til enkelhet, kostnader og forutsigbarhet taler for en sjablonmessig løsning for bygg som er eldre enn 10 år, hvor en bestemt prosentandel av saldoen anses å utgjøre verdien av installasjoner som skal overføres til egen saldo. En slik sjablonregel gir ikke uttrykk for den økonomisk 10 Faktahefte nr. 10

11 riktige fordelingen i hvert enkelt tilfelle, men vil gi en praktisk overgangsordning. For bygg eldre enn 10 år foreslår departementet: Av den totale saldo på bygg per , skal 40 prosent trekkes ut til saldo for faste tekniske installasjoner. For å få en mest mulig hensiktsmessig overgangsordning, ønsker departementet å gjennomføre en høring av forslag til overgangsregler i tråd med de nevnte prinsipper 8. ER 10 PROSENT TILSTREKKELIG? Norsk Teknologi vil jobbe aktivt for at avskrivningssatsene økes ytterligere. Det vil gjennomgående gi faste tekniske installasjoner med enda bedre kvalitet. Dette vil i sin tur gi lavere energiforbruk, bedre el- og brannsikkerhet samt et bedre innemiljø med enda lavere sykefravær. Avskrivingssatsen bør ikke bare ses i sammenheng med levetiden på den tekniske installasjonen, men også ut fra hvilke samfunnsøkonomiske gevinster som vil genereres av en høyere sats. De samfunnsøkonomiske gevinstene må igjen veies opp mot provenytapet som følger av høyere satser. For norske myndigheter er redusert energiforbruk gjennom energieffektivisering et viktig politisk tema. Det er etablert ulike ordninger for subsidiering av slike tiltak. Subsidiering av energieffektiviseringstiltak tilsier at politiske myndigheter betrakter den samfunnsøkonomiske verdien av energireduksjoner som større enn den privatøkonomiske verdien. De gamle avskrivningsreglene var utformet slik at denne type investeringer var ilagt en særskatt og var således ikke konsistent med en politikk som har som formål å subsidiere energiøkonomisering. REFERANSER ANGITT I TEKSTEN 1) Saldogruppe i (2 % saldoavskrivning) omfatter forretningsbygg. Med forretningsbygg menes bygg som benyttes hovedsakelig til kontorer, salgsvirksomhet og tjenesteyting, med unntak av overnattings- og serveringsvirksomhet. Sykehus, barnehager, skoler, alders- og sykehjem mv. faller inn under gruppen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 2) Saldogruppe h (4 % saldoavskrivning) omfatter bl.a. bygg og anlegg, hoteller, losjihus og bevertningssteder. Lagerbygg og produksjonsanlegg, avskrivbare arbeider- og funksjonærboliger og utleiehytter faller inn under gruppen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 3) Saldogruppe j (10 % saldoavskrivning) omfatter faste teknisk installasjoner i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Dette er eiendeler som tidligere har vært avskrevet på saldogruppene h eller i som en del av bygningen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 4) Andel av kostnaden for selve bygningen. (Eksklusiv kostnader til tomt, utendørsanlegg, arkitekttjenester, ingeniørtjenester, felleskostnader som rigging, byggeplassadministrasjon mv) 5) Energirådet 2008: Rapport om energieffektivisering ) Kilde: Sintef Energiforskning AS, GLIMT nr Refererer fra BE-undersøkelse fra ) Kostnadsestimater er hentet fra Holte Byggsafe Kalkulasjonsnøkkel ) Høringsfristen (30. april 2009) var ikke utløpt da dette faktaheftet ble utarbeidet. Norsk Teknologi mener det er riktig å ta avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner et steg videre. 8) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr

12 AVSKRIVNINGSREGLER FOR FASTE TEKNISKE INSTALLASJONER Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 26 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, er en videreføring av rørentreprenørdelen av tidligere VRF (Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening). RF arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. For mer informasjon eller bestilling av flere hefter: Norsk Teknologi ved Anne Berit Lindhagen på telefon: epost: integra

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

Endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11

Endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11 Forord Med utgangspunkt i en ny europeisk standard som skal ivareta personsikkerheten i heiser og andre

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Merverdi for både eiere og brukere ja takk, begge deler! Paul Haaland, Utviklingssjef Byggautomasjon & Integrasjon, Caverion Norge, 10.

Merverdi for både eiere og brukere ja takk, begge deler! Paul Haaland, Utviklingssjef Byggautomasjon & Integrasjon, Caverion Norge, 10. Merverdi for både eiere og brukere ja takk, begge deler! Paul Haaland, Utviklingssjef Byggautomasjon & Integrasjon, Norge, 10. juni 2015 Hvor mye må jeg betale i leie per kvadratmeter? Kvalitet koster,

Detaljer

NBEFs Årsmøtekonferanse

NBEFs Årsmøtekonferanse NBEFs Årsmøtekonferanse Skatt og avgift for fast eiendom Rune Fuglestrand Partner, skatterådgiver Nye regler for formuesfastsettelse og fast teknisk installasjon Hvem har dette betydning for: Reglene for

Detaljer

FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4

FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 4/2008 FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4 Det blir mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. Dette vil

Detaljer

Passivhus-krav blir morgendagens standard. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 14

Passivhus-krav blir morgendagens standard. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 14 Passivhus-krav blir morgendagens standard En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 14 Passivhus-krav blir morgendagens standard Interessen for passivhus er økende i Norge. Dette er ikke en

Detaljer

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Bransjeforening for ledende eiendomsaktører MEDLEMMENE MANDATET "Norsk Eiendom arbeider for forutsigbare rammer og handlingsrom som legger til rette

Detaljer

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft

Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft Sak: 14/4159 16.02.2015 Høringsnotat - endringer i avskrivningsreglene for vindkraft 1 Innledning og sammendrag Departementet foreslår endringer i avskrivningsreglene for vindkraftverk. Forslaget innebærer

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Denne rapporten gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh innen 2020. Oktober

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat

Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Avskrivningsregler for vindkra0 og konsekvenser for utbygging av vindkra0 Windcluster Norways førjulstreff, Trondheim 11. desember 2014 Advokat Thomas Alnæs Utgangspunkter fornybar kra0produksjon EU- mål:

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud

Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud Agenda Rettslig bakteppe og skattemessig optimalisering Avgiftsmessig optimalisering Samlet skatte- og avgiftsdokumentasjon

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 www.opak.no NØKKELTALL FOR DRIFT AV NÆRINGSEIENDOM - DRAMATISK ØKNING I ENERGIKOSTNADENE side 2/5 I vår prisstigningsrapport nr 4/2006 skrev vi: "Tiden for å iverksette

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Miljøbygg i verdensklasse

Miljøbygg i verdensklasse Miljøbygg i verdensklasse Fra energisluk til energikilde Trond Simonsen, Teknisk fagsjef Entra, 10.4.2015 Innhold Hvorfor jobbe med energi og miljø Grønne tiltak eksisterende bygg Fremtidens kontorbygg

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Årsavslutning skatt AS

Årsavslutning skatt AS Årsavslutning skatt AS Overgang til Finansregnskap Klient: AS med Finansregnskap (klikk på skjermbildene for å forstørre) Se Video Første gangs oppstart: 1. Opprette driftsmiddelkartotek på basis av siste

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar

Småkraftseminar. Stranda Hotell 21 januar Småkraftseminar Stranda Hotell 21 januar Dag Loe Olsen Revisor Viktige grenser for ytelse Påstemplet merkeytelse 5 500 kva eller mer Naturressursskatt Grunnrenteskatt Påstemplet merkeytelse 10 000 kva

Detaljer

Velferdsteknologi. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 15

Velferdsteknologi. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 15 Velferdsteknologi En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 15 I løpet av de neste 30 årene vil andelen nordmenn over 67 år dobles, fra dagens ca. 600 000 til ca. 1,2 millioner. Ansettelse

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter. Agnete Haugerud Morten Christophersen

Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter. Agnete Haugerud Morten Christophersen Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter Agnete Haugerud Morten Christophersen Agenda Skattemessig optimalisering Avgiftsmessig optimalisering Samlet skatte- og avgiftsdokumentasjon

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Enova - støtteordninger

Enova - støtteordninger Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene.

På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene. REGNSKAPS NOTAT UTKAST 30.august 2013 Fra Regnskap konsern Vedr Grieghallen IKS avdragstid Bakgrunn Fra Finans har Regnskap Konsern mottatt følgende informasjon «Grieghallen IKS skal opprettes og gjennomføre

Detaljer

Energy Performance Contracting

Energy Performance Contracting Energy Performance Contracting Energieffektivisering med garantert resultat Tor Brekke Enova Hva er EPC? Energy Performance Contracting: Forretningsmodell for å gi garantert avkastning på investeringer

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygninger

Oppgradering av eksisterende bygninger Oppgradering av eksisterende bygninger Tema: Energieffektivisering, Potensial og Barrierer Frode Olav Gjerstad, tlf 9921 2765 frode.olav.gjerstad@enova.no Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering 2002 : Kommentarer fra byggherren hvordan tenkte vi og hva ble

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Ny standard for lavenergi og passivhus - NS 3700 Mats Eriksson, Norsk Teknologi Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.550 bedrifter 32.800

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell

BRUK av INVESTERINGSANALYSER. Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell BRUK av INVESTERINGSANALYSER Teknisk Vinteruke 2007 Storefjell Innledning Investeringsanalyser Hvorfor? For å MINIMERE BOKOSTNADENE Historiens gang 1816 Staten oppnevnte en bygningskyndig konsulent. Omkring

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Regnskap for revisorer Bokmål Dato: Mandag 12. mai 2014 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Antall sider inklusive forside: 6 + ett vedlegg (3 sider),

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Har du et behov finner vi løsningen!

Har du et behov finner vi løsningen! Har du et behov finner vi løsningen! Vår visjon: Å være en av de ledende elektroinstallatørene innenfor installasjon i Oslo-regionen. WENNEVOLDS ELEKTRO AS ER KVAL- IFISERT FOR INSTALLASJON AV: ELEKTRISKE

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal

ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal Status i prosjektet EPC som verktøy FEM- og EU-prosjektet Mars 2012 / Alf Kristian Enger Sør-Østerdal : Klima: Varmere, Våtere, Villere - Kommunens Energi- og Klimaplan

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Side 1 av 4 Storsalen Menighet NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norsk regnskapsstandard for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

PlussHus Steinkjer - forprosjekt PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere

Detaljer

Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen. I henhold til ny rammeplan. 15 studiepoeng 25.11.2015. 7 (inkludert denne siden).

Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen. I henhold til ny rammeplan. 15 studiepoeng 25.11.2015. 7 (inkludert denne siden). Eksamen i skatte- og avgiftsrett/ Skatterett revisoreksamen I henhold til ny rammeplan 15 studiepoeng 25.11.2015. Tid: 0900-1500 Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: 7 (inkludert denne siden). Norges lover,

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2009 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 262 142 4 448 780 Annen driftsinntekt

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i

Installasjoner. bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i Installasjoner PBL 93 e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner krever søknad og tillatelse SAK 5-2c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

- Slik beregnes kjøpesum Frank Billingstad

- Slik beregnes kjøpesum Frank Billingstad Kjøp av eiendomsselskaper - Slik beregnes kjøpesum Frank Billingstad Eiendomsfrokosten 2007 -fredag 23. november 2007 SpareBank1 SR-Bank -organisasjonskart Adm. direktør EM1 SR-Forvaltning SR-Finans SR-Investering

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling Bodøsjøen borettslag 3. November 2015 Ved styret; Kari Nystad-Rusaanes (styreleder) Ulf Nilsen (nestleder) Hege Nilsen (styremedlem) Lillian Egren (styremedlem) Tor Bjørndal

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer