Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10

Transkript

1 Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10

2 Forord Norsk Teknologi har, sammen med NHO-fellesskapet, gjennom flere år arbeidet for å få endret avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg. Da statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt uten endringer i avskrivningsreglene, ble Handelshøyskolen BI engasjert av NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi. Førsteamanuensis Erlend Kvaal og professorene Espen R. Moen og Christian Riis fikk i oppdrag å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene ved å innføre en egen saldogruppe for tekniske installasjoner. De skulle også vurdere den provenymessige (budsjettmessige) effekten og administrative forhold knyttet til en eventuell regelendring. Etter at rapporten fra Handelshøyskolen BI forelå, hadde NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi møte med politisk ledelse i Finansdepartementet. I statsbudsjettet for 2009 ble avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg endret. Tekniske installasjoner står for en stadig større del av verdiskapningen i bygg. De nye avskrivningsreglene som nå er vedtatt, gjør det enda mer lønnsomt for byggherrene å velge tekniske løsninger med høy standard. Dette vil betale seg over tid ikke bare på grunn av den positive skatteeffekten gjennom høyere avskrivninger, men også fordi gode tekniske installasjoner gir byggherren en rekke fordeler. Norsk Teknologi består av følgende fem bransjeforeninger: HLF, Heisleverandørenes landsforening INTEGRA, Foreningen for tekniske systemintegratorer NELFO, Foreningen for EL- og IT-bedriftene RF, Rørentreprenørenes forening VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi Medlemmene i disse bransjeforeningene tilbyr tekniske installasjoner som er omfattet av regelendringene. Faktaheftet retter seg til beslutningstagere i byggebransjen, byggeiere, entreprenører og rådgivere i tillegg til myndigheter og politikere. Hensikten med faktaheftet er å synliggjøre at det er lønnsomt for byggeiere å investere i nye og bedre tekniske installasjoner, ikke bare i nye bygg, men også ved rehabilitering av eksisterende bygg. April 2009 Adm.direktør Norsk Teknologi Jostein Skree 2 Faktahefte nr. 10

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 4 Innledning: 4 Formålet med heftet 4 Målgrupper 4 Innføring: 5 Reglene før 5 De nye reglene 7 Hva er faste tekniske installasjoner 7 Konsekvenser for byggherrer 7 En vinn-vinn situasjon 6 Samfunnsøkonomiske gevinster 6 Praktiske eksempler: 8 Eksempel 1 Varmepumpe 8 Eksempel 2 Belysning 8 Eksempel 3 Styringssystem 9 Eksempel 4 Ventilasjonssystem 9 Drøfting: 10 Endret bokføring 10 Fordeler ved salg av eiendommen? 10 Overgangsregler 11 Er 10 prosent tilstrekkelig? 11 Faktahefte nr. 10 3

4 Sammendrag og innledning Sammendrag Tidligere var avskrivningssatsen for tekniske installasjoner på 2 prosent for forretningsbygg den samme satsen som for selve bygningskroppen. For øvrige næringsbygg var satsen 4 prosent. I tillegg innebar ordningen at reinvesteringer til opprinnelig standard kunne kostnadsføres på reinvesteringstidspunktet, noe som ga sterke incentiver til å investere i gammel teknologi. Regelverket begrenset femtidsrettede tekniske investeringer, og det resulterte blant annet i bygg med lavere funksjonalitet enn nødvendig. Dette hadde negative følger for både sikkerhet, inneklima og energiforbruk. Sammen med NHO-fellesskapet har Norsk Teknologi gjennom flere år arbeidet for å få endret avskrivningsreglene for tekniske installasjoner i bygg. Da statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt uten endringer i avskrivningsreglene, ble Handelshøyskolen BI engasjert av NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi. Den påfølgende BI-rapporten var en viktig årsak til at reglene ble endret i statsbudsjettet for Med de nye reglene blir faste tekniske installasjoner i næringsbygg skilt ut som en egen saldogruppe med separat avskrivning. Avskrivningssatsen er på 10 prosent (saldoavskrivning). Regelendringene gjør det mer lønnsomt for byggherrer å investere i nye og bedre tekniske installasjoner. Dette gjelder ikke bare i nybygg de nye reglene omfatter også faste tekniske installasjoner ved rehabilitering av eksisterende bygg. Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er 9,5 prosent av det investerte beløpet. Dette forutsetter et avkastningskrav på 10 prosent. Omfanget av tekniske installasjoner har økt betydelig de siste årene. I avanserte næringsbygg og sykehus utgjør tekniske installasjoner prosent av selve byggkostnaden, og prosentandelen har vært jevnt økende de siste ti-årene. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, noe som gir direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen - eier og bruker av bygget. Oppsummert får byggherrene: En betydelig skattefordel gjennom høyere avskrivningssats. Et enda større incentiv til å velge tekniske installasjoner av høy kvalitet, med alle gevinstene det innbærer. Muligheten til å kreve høyere husleie, fordi leietakerne oppnår en rekke fordeler gjennom tekniske installasjoner av høy kvalitet. Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster og incentiver for å nå sektorviktige politiske mål: Lavere energibruk Økt el- og brannsikkerhet Lavere sykefravær Universell utforming Norsk Teknologi vil jobbe aktivt for at avskrivningssatsene økes ytterligere, spesielt for investeringer i tekniske installasjoner som gir lavere energiforbruk. Når provenyeffekten av ytterligere økte avskrivingssatser sammenlignes med de samfunnsøkonomiske gevinstene, vil endringen slå positivt ut. Innledning FORMÅLET MED HEFTET Formålet med dette faktaheftet er å synliggjøre fordelene som byggherrene kan oppnå gjennom de nye avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner. I tillegg til den direkte økonomiske gevinsten som oppstår gjennom økte avskrivningssatser, kommer også fordelene ved at byggherrene får incentiver til å ta i bruk tekniske installasjoner med høyere kvalitet. MÅLGRUPPER Primærmålgruppen for dette faktaheftet er byggherrer og byggeiere, samt tekniske entreprenører som er medlemmer i bransjeforeningene til Norsk Teknologi. Leverandørene av materiell og utstyr er også en viktig målgruppe. 4 Faktahefte nr. 10

5 Innføring Innføring REGLENE FØR Tidligere var avskrivningssatsen for tekniske installasjoner på 2 prosent for de fleste forretningsbygg 1, den samme satsen som for selve bygningskroppen. For øvrige avskrivbare bygg og anlegg er satsen 4 prosent 2. Med den gamle ordningen kunne reinvesteringer av tekniske installasjoner til opprinnelig standard kostnadsføres på reinvesteringstidspunktet, noe som ga sterke incentiver til å investere i gammel teknologi. Disse reglene ga flere uheldige utslag. Satsen på 2 prosent reflekterte en tenkt levetid på 50 år, som ikke harmonerer med løsningenes tekniske og funksjonelle levetid. Siden avskrivningsreglene ikke gjenspeilet det økonomiske mertapet, måtte byggherrene i realiteten betale en merpris (særskatt) på investeringene. Reglene var med andre ord et klart hinder for at beste tilgjengelig teknologi ble valgt. Dette hadde negative følger for både bygningenes anvendelighet, sikkerhet, inneklima og energiforbruk. DE NYE REGLENE Med de nye reglene blir faste tekniske installasjoner i bygninger skilt ut som en egen saldogruppe (saldogruppe j) 3 med separat avskrivning. Avskrivningssatsen er på 10 prosent (saldoavskrivning), som er utledet av en antatt gjennomsnittlig levetid på 20 år for faste tekniske installasjoner. Avskrivningen skal skje på samlesaldo for hvert enkelt bygg. Regelendringen omfatter faste tekniske installasjoner både i nybygg og eksisterende bygninger. Forståelsen av begrepet faste tekniske installasjoner er tenkt videreført fra tidligere regler, selv om Finansdepartementet foreslår adgang til å gi forskrift om nærmere avgrensninger. Adgangen til å kostnadsføre reinvesteringer av tekniske installasjoner i bygg blir borte. Det kan imidlertid kostnadsføres ved definert vedlikehold av ulike installasjoner. 1, 2, 3) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr. 10 5

6 Innføring HVA ER FASTE TEKNISKE INSTALLASJONER? Faste tekniske installasjoner er en integrert del av bygningen, og skal tjene byggets brukelighet. Det er et skille mellom faste installasjoner og installasjoner og utstyr som tjener virksomheten i bygget, og som skal avskrives som anlegg eller produksjons maskiner. Bygningsmessige arbeider som har funksjonell sammenheng med produksjonsmaskiner for eksempel røropplegg og spesielle elektriske anlegg inngår også. Skattelovens deler inn avskrivbare driftsmidler i ulike saldogrupper. Her er faste tekniske installasjoner nevnt som en egen saldogruppe, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. KONSEKVENSER FOR BYGGHERRER Regelendringene gjør det skattemessig mer attraktivt for eier av bygg å investere i nye og bedre tekniske installasjoner, som for eksempel høykvalitets belysningsanlegg. Dette gjelder ikke bare i nybygg de nye reglene omfatter også faste tekniske installasjoner ved rehabilitering av eksisterende bygg. Omfanget av tekniske installasjoner har økt betydelig de siste årene. I avanserte næringsbygg og sykehus utgjør tekniske installasjoner prosent av selve byggkostnaden 4, og prosentandelen har vært jevnt økende de siste ti-årene. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, som medfører direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen, eier og bruker av bygget. I kapitlet Praktiske eksempler er det gjengitt flere regneeksempler som viser den økonomiske effekten av de nye reglene. EN VINN-VINN-SITUASJON - De nye avskrivningsreglene er gode nyheter for både byggherrene og leietakerne, sier Roar Bergstrøm, som blant annet har vært daglig leder i de to selskapene bak Statens hus i Trondheim. Han viser til at drift og vedlikehold står for ca. 80 prosent av de totale kostnadene over byggets levetid. De nye avskrivningsreglene gjør det enda mer attraktivt å investere i tekniske installasjoner med høy kvalitet. Dette mener Bergstrøm at huseieren tjener på. - Gode tekniske installasjoner vil spare leietakerne for driftsutgifter, for eksempel i form av lavere energikostnader. Dette gir huseieren muligheten for å kreve høyere leie, sier Bergstrøm. - Når byggherrene sparer skatt og får økte leieinntekter, samtidig som leietakeren får lavere driftskostnader, er dette åpenbart en vinnvinn-situasjon, sier han. SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTER Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster: Lavere energibruk: Manglende investeringer i høykvalitetsinstallasjoner medfører at potensialet for energisparing ikke blir realisert. Erfaringer viser at det kan bygges høyfunksjonelle bygg med et energiforbruk som ligger prosent under referansenivå. En stor del av potensialet for energieffektivisering krever investeringer i tekniske installasjoner. Den samfunnsøkonomiske verdien av en spart kwh kan i mange sammenhenger likestilles med verdien en kwh produsert. Selve verdien fremkommer gjennom kundenes betalingsvillighet for den samme kwh. Dersom vi i Norge, som EU, legger til grunn et mål om energief- 6 Faktahefte nr. 10 4) Se referanseoversikt side 11

7 Innføring fektivisering på 20 % frem til 2020 av dagens totale stasjonære energiforbruk i bygninger på ca 82 TWh, gir dette et potensial for energieffektivisering på hele 16 TWh. Dersom NVEs håndbok og metode for nåverdiberegning av energiprosjekter legges til grunn, vil en måloppnåelse på dette nivået kunne bidra til å generere samfunnsøkonomiske verdier på over 100 milliarder kroner 5. Disse milliardene representerer forretningsmulighetene og investeringspotensialet innen energieffektivisering. Økt el- og brannsikkerhet: 40 prosent av alle branner som oppstår, skyldes oppstått feil på elektrisk utstyr. En vesentlig del av kostnadene ved brann bæres direkte av samfunnet. Høyere avskrivningssatser vil bidra til å heve kvaliteten på elektriske anlegg og dermed redusere brannfaren. produktivitet. Etaten har estimert de årlige kostnadene for samfunnet, arbeids- og næringslivet til mellom 8 og 12 milliarder kroner 6. I tillegg kommer de uheldige helsemessige effektene som arbeidstakere og byggets brukere blir utsatt for. Disse kostnad ene og plagene kan reduseres betydelig gjennom investeringer i moderne tekniske ventilasjonssystemer. Universell utforming: Tekniske installasjoner kan øke tilgjengeligheten og brukbarheten for omsorgsboliger og publikumsbygg. Det er klare forventninger fra sentrale myndigheter om at hele verdikjeden må bli bedre på dette i tiden fremover. Høyere avskrivningssatser vil gjøre det mer attraktivt å ta i bruk omsorgsteknologi og smarthusløsninger, som vil bidra til bedre omsorg og mer kostnadseffektiv drift. Lavere sykefravær: Statens byggtekniske etat har anslått at dårlig innemiljø medfører høyere sykefravær og lavere 5, 6) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr. 10 7

8 Praktiske eksempler Universell utforming: Praktiske eksempler I dette kapitlet får du se hvordan de nye avskrivningsreglene kan tas i bruk for å øke verdiskapningen i ulike bygg. Mens de gamle reglene ga økonomiske fordeler av å investere i gammel teknologi, ligger nå forholdene til rette for å velge tekniske installasjoner med høy standard. Det første eksemplet illustrerer forskjellene mellom de nye og gamle avskrivningsreglene. Eksempel viser hvor lønnsomt det er å velge høy fremfor normal eller lav standard på en teknisk installasjon. EKSEMPEL 1 - VARMEPUMPE Byggherren investerer i et varmepumpesystem. Investeringen er på 2 millioner kroner. Levetiden er 20 år, mens avkastningskravet er på 10 prosent. Det forutsettes at byggherren er i skatteposisjon og betaler betalbar skatt. Gamle regler: Investeringen på 2 millioner saldoavskrives med en sats på 2 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Nye regler: Investeringen saldoavskrives med en sats på 10 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Besparelsen altså forskjellen mellom de nye og gamle avskrivningsreglene i det tenkte eksempelet er dermed på kroner. Som en tommelfingerregel kan vi si at overgangen fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er 9,5 prosent av det investerte beløpet. Dette forutsetter et avkastningskrav på 10 prosent. EKSEMPEL 2 - BELYSNING Belysningen i et hotell på kvadratmeter skal opp graderes. Hotellet har 12 etasjer og 580 sengeplasser. Hotelleieren velger oppgradering til armatur med høy standard. Prisen er 500 kr/kvm, noe som gir en investering på 10 millioner kroner og en årskostnad på kroner (ved 6 prosent rente og 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca. 1,13 millioner kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hvis alternativet var å reinvestere i armaturer med enkel standard, ville prisen blitt 250 kr/kvm. Med tilsvarende forutsetninger gir dette en investering på 6 millioner kroner og en årskostnad på kroner. Byggherren kan oppnå en energibesparelse på ca. 50 prosent ved å velge armaturer av høy standard fremfor enkel standard. Årsaken er bedre teknologi og styring. Årlig energikostnad ved enkel standard kan estimeres til 1 million kroner (50 kwh/kvm, 1 kr pr kwh). Den årlige besparelsen i energikostnad er dermed på kroner. 8 Faktahefte nr. 10 7) Se referanseoversikt side 11

9 Praktiske eksempler EKSEMPEL 4 - VENTILASJONSSYSTEM Ventilasjonssystemet i et kontorbygg skal oppgraderes. Som i forrige eksempel er bygget på kvm fordelt på 3 etasjer med 64 arbeidsplasser. Huseieren velger oppgradering til: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning / kjøleelementer / reguleres i sekvens / soneinndeling. En kvadratmeterpris på kroner gir en investering på 2,185 millioner kroner og en årlig kostnad på kroner (6 prosent rente, 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca kroner. EKSEMPEL 3 - STYRINGSSYSTEM Styringssystemet skal oppgraderes i et kontorbygg. Bygget har tre etasjer med totalt kvm samt 64 arbeidsplasser. Huseieren velger oppgradering til avansert regulering basert på digitale reguleringssentraler tilknyttet SD-anlegg og individuell temperaturregulering med styring av varme og kjøleelementer. Prisen er 250 kr/kvm, som gir en investering på kroner. Årskostnaden er kroner (6 prosent rente, 20 års levetid). Besparelsen i betalbar skatt ved å gå fra 2 til 10 prosent avskrivning de første 20 årene, er ca kroner ved et avkastningskrav på 10 prosent. Hvis avkastningskravet er på 6 prosent, blir besparelsen på ca kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hadde huseieren i stedet valgt en reinvestering til enkelt ventilasjonssystem uten kjøling og uten sonedeling, ville kvadratmeterprisen blitt 700 kroner. Det tilsvarer en investering på 1,33 millioner kroner og årskostnad på kroner. Den mest avanserte løsningen kan imidlertid gi en be sparelse i energikostnaden på 50 prosent. Mens de årlige energikostnadene med den enkle løsningen blir kroner (80 kwh/kvm, 1 kr pr kwh), vil løsningen med høy standard gi årlige energibesparelser på kroner. I tillegg kommer energibesparelsen ved å oppgradere til høy standard. Hvis huseieren i stedet hadde valgt reinvestering til enkel regulering basert på digitale reguleringssentraler plassert i lokale tavler, ville investeringen blitt på kroner (50 kr/ kvm). Det tilsvarer en årskostnad på kroner. Huseieren oppnår imidlertid en besparelse på varmeutgiftene ved å velge høykvalitetsløsningen. Mens den årlige energikostnaden til varme vil være kroner med den enkle løsningen ( 90 kwh/kvm, 1 kr pr kwh), vil huseieren oppnå en besparelse på ca. 25 prosent med den avanserte løsningen. Energikostnaden reduseres da med kroner. Faktahefte nr. 10 9

10 Drøfting Drøfting ENDRET BOKFØRING Ettersom faste tekniske installasjoner skal skilles ut i en egen saldogruppe, må foretakenes bokføring tilpasses dette. Når et bygg kjøpes eller oppføres, må den samlede investerings utgiften fordeles på saldogruppe for bygninger og saldogruppe for tekniske installasjoner. I praksis innebærer dette at foretakenes anleggsregistre må utvides med denne type kontoer. Børsnoterte selskaper som avlegger finansregnskap etter internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS), er allerede pålagt å gjennomføre denne typen dekomponering for avskrivningsformål. Det er også gitt anledning til å gjøre til svarende etter god regnskapsskikk. I denne forbindelsen har norske takseringsforetak også gjort et betydelig systemarbeid for å tilpasse seg nye regler. Utvikling av regnskapspraksis har gått i retning av en mer omfattende oppdeling av forretningsbygg for avskrivningsformål enn en todeling i bygningskropp og tekniske installasjoner. Denne utviklingen viser tydelig at informasjon og systemer for å frembringe de nødvendige data for en todeling av avskrivningsgrunnlaget er til stede. HVA ER KOSTPRIS? For nybygg vil det i utgangspunktet foreligge kostnadsspesifikasjoner som gjør at det kan foretas en fordeling mellom bygning og installasjoner uten store problemer. Normalt vil det imidlertid finnes kostnader som er felles for bygget og de faste tekniske installasjoner. Finansdepartementet legger til grunn at fordeling av slike felleskostnader vil måtte innebære et skjønn. Denne fordelingen skal likevel ikke være annerledes enn fordeling som allerede må foretas ved ulike andre nyanlegg. Også regnskapsmessig må det til dels foretas en tilsvarende fordeling. Ved overdragelse av eldre bygg må den samlede omsetningsverdien for bygningen fordeles mellom bygning og fast installasjon etter komponentenes virkelige verdi. Ettersom det ikke fastsettes en separat salgsverdi for faste tekniske installasjoner, vil fordelingen her også i mange tilfeller måtte bli skjønnsmessig. Denne typen fordeling av omsetningsverdi mellom ulike komponenter er imidlertid vanlig ved overdragelse av virksomhet, og er derfor håndterbar i praksis. Enkelte byggherrer vil kanskje komme i den situasjonen at totalentreprenøren ikke ønsker å spesifisere hvor mye de faste tekniske installasjonene utgjør av totalentreprisen. Begrunnelsen kan være konkurransemessige hensyn. Spørsmålet er om totalentreprenøren blir pliktig til å komme med slike spesifikasjoner. Alternativet er at myndighetene fastsette sjablonregler som fanger opp disse tilfellene. OVERGANGSREGLER Ved utskilling av tekniske installasjoner fra byggsaldoene, er det nødvendig å finne en praktisk løsning for å skille ut saldoverdien av tekniske installasjoner i eksisterende bygg. Løsningen skal samtidig ivareta hensynet til en økonomisk riktig fordeling av kostnader på henholdsvis bygning og installasjoner. Finansdepartementet antar at en fordeling etter faktisk kostpris kan foretas for bygninger som ikke er eldre enn 10 år. For eldre bygg, der det gjerne er foretatt påkostninger både på selve bygningskroppen og installasjoner, vil ikke den opprinnelige kostprisen være et like godt utgangspunkt for fordelingen. Det kan også være problematisk å skaffe historisk dokumentasjon for kostprisen for bygg som er ervervet for over 10 år siden, og det vil være ressurskrevende for skattemyndighetene å kontrollere fordelingen. Departementet mener at hensynet til enkelhet, kostnader og forutsigbarhet taler for en sjablonmessig løsning for bygg som er eldre enn 10 år, hvor en bestemt prosentandel av saldoen anses å utgjøre verdien av installasjoner som skal overføres til egen saldo. En slik sjablonregel gir ikke uttrykk for den økonomisk 10 Faktahefte nr. 10

11 riktige fordelingen i hvert enkelt tilfelle, men vil gi en praktisk overgangsordning. For bygg eldre enn 10 år foreslår departementet: Av den totale saldo på bygg per , skal 40 prosent trekkes ut til saldo for faste tekniske installasjoner. For å få en mest mulig hensiktsmessig overgangsordning, ønsker departementet å gjennomføre en høring av forslag til overgangsregler i tråd med de nevnte prinsipper 8. ER 10 PROSENT TILSTREKKELIG? Norsk Teknologi vil jobbe aktivt for at avskrivningssatsene økes ytterligere. Det vil gjennomgående gi faste tekniske installasjoner med enda bedre kvalitet. Dette vil i sin tur gi lavere energiforbruk, bedre el- og brannsikkerhet samt et bedre innemiljø med enda lavere sykefravær. Avskrivingssatsen bør ikke bare ses i sammenheng med levetiden på den tekniske installasjonen, men også ut fra hvilke samfunnsøkonomiske gevinster som vil genereres av en høyere sats. De samfunnsøkonomiske gevinstene må igjen veies opp mot provenytapet som følger av høyere satser. For norske myndigheter er redusert energiforbruk gjennom energieffektivisering et viktig politisk tema. Det er etablert ulike ordninger for subsidiering av slike tiltak. Subsidiering av energieffektiviseringstiltak tilsier at politiske myndigheter betrakter den samfunnsøkonomiske verdien av energireduksjoner som større enn den privatøkonomiske verdien. De gamle avskrivningsreglene var utformet slik at denne type investeringer var ilagt en særskatt og var således ikke konsistent med en politikk som har som formål å subsidiere energiøkonomisering. REFERANSER ANGITT I TEKSTEN 1) Saldogruppe i (2 % saldoavskrivning) omfatter forretningsbygg. Med forretningsbygg menes bygg som benyttes hovedsakelig til kontorer, salgsvirksomhet og tjenesteyting, med unntak av overnattings- og serveringsvirksomhet. Sykehus, barnehager, skoler, alders- og sykehjem mv. faller inn under gruppen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 2) Saldogruppe h (4 % saldoavskrivning) omfatter bl.a. bygg og anlegg, hoteller, losjihus og bevertningssteder. Lagerbygg og produksjonsanlegg, avskrivbare arbeider- og funksjonærboliger og utleiehytter faller inn under gruppen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 3) Saldogruppe j (10 % saldoavskrivning) omfatter faste teknisk installasjoner i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. Dette er eiendeler som tidligere har vært avskrevet på saldogruppene h eller i som en del av bygningen (kilde Lignings-ABC 2008/09). 4) Andel av kostnaden for selve bygningen. (Eksklusiv kostnader til tomt, utendørsanlegg, arkitekttjenester, ingeniørtjenester, felleskostnader som rigging, byggeplassadministrasjon mv) 5) Energirådet 2008: Rapport om energieffektivisering ) Kilde: Sintef Energiforskning AS, GLIMT nr Refererer fra BE-undersøkelse fra ) Kostnadsestimater er hentet fra Holte Byggsafe Kalkulasjonsnøkkel ) Høringsfristen (30. april 2009) var ikke utløpt da dette faktaheftet ble utarbeidet. Norsk Teknologi mener det er riktig å ta avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner et steg videre. 8) Se referanseoversikt side 11 Faktahefte nr

12 AVSKRIVNINGSREGLER FOR FASTE TEKNISKE INSTALLASJONER Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 26 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, er en videreføring av rørentreprenørdelen av tidligere VRF (Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening). RF arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. For mer informasjon eller bestilling av flere hefter: Norsk Teknologi ved Anne Berit Lindhagen på telefon: epost: anne.berit.lindhagen@norskteknologi.no integra