Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Transkript

1 Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Denne rapporten gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh innen Oktober 2012

2 INNHOLD DELI UTVIDETSAMMENDRAG 3 DELII HOVEDRAPPORT BAKGRUNN ENERGIEFFEKTIVISERING DETENERGI OGKLIMAMESSIGEBAKTEPPET ENERGIEFFEKTIVISERINGINORGE EFFEKTENAVENERGIEFFEKTIVISERINGPÅKRAFTBALANSEN ENERGIEFFEKTIVISERINGAVTEKNISKEANLEGGVSBYGNINGSKROPP KOSTNADENVEDÅENERGIEFFEKTIVISERE GJENNOMSNITTSKOSTNADERVS MARGINALKOSTNADER ENERGIEFFEKTIVISERINGOGLØNNSOMHET ENERGIEFFEKTIVISERINGSTILTAKITEKNISKEANLEGG POTENSIALETFORENERGIEFFEKTIVISERINGAVTEKNISKEANLEGGIEKSISTERENDEBYGG 8 TWHINNEN2020MULIG? DETTOTALEPOTENSIALETFORENERGIEFFEKTIVISERINGIBYGG MÅLETOM8TWHSATTIPERSPEKTIV POTENSIALETIYRKESBYGG DRIFTOGBRUK POTENSIALETIYRKESBYGG SPESIELTOMBRUKERADFERD POTENSIALETIYRKESBYGG SPESIELTOMDRIFT POTENSIALETIYRKESBYGG SPESIELTOMFILTER DET SKJULTE FORBRUKET POTENSIALETIBOLIG GENERELT POTENSIALETIBOLIGER SPESIELTOMFORDELINGSMÅLING POTENSIALETIBOLIGER SPESIELTOMVARMTVANN POTENSIALETIBOLIGER MULIGHETERKNYTTETTILAMS OPPSUMMERING 28 1

3 10. KOSTNADENEVEDÅENERGIEFFEKTIVISERE8TWHGJENNOMTILTAKITEKNISKEANLEGG TILTAKSKOSTNADERGENERELT KOSTNADERFORYRKESBYGG GENERELT KOSTNADERFORBOLIG SPESIELTOMVARMESTYRING KOSTNADERFORBOLIG SPESIELTOMVARMTVANN OPPSUMMERING 30 2

4 DEL I Utvidet sammendrag Bådenorskeogeuropeiskemyndigheterharslåttfastatenergieffektiviseringerdetviktigstetiltaket foråløseverdensenergi ogklimautfordringer.desisteåreneharenrekkerapporterogutredninger påvistetbetydeligpotensialforenergieffektiviseringinorge.likevelgårutviklingensaktefremover. IEnovasPotensial ogbarrierestudieforenergieffektiviseringibygg,forsøkerenovaågisvarpå hvorfordetikkeskjermer.enovaviserblantannettilenrekkebarrierer,herunderpraktiske, tekniske,holdnings ogkunnskapsmessigesamtøkonomiskebarrierer.avdisseerøkonomivurdert somdenstørstebarrieren.inntrykketsomskapesirapporten,ikkeminstiboligdelen,eratenergieffektiviseringieksisterendebyggersværtdyrtogkomplisert. Leggermantilgrunnatenergieffektiviseringistorgradskalskjegjennomforserteinngrepibygningskroppen,vilenergieffektiviseringutvilsomthastorepraktiskeogøkonomiskekonsekvenser.Et ensidigfokuspåtiltakibygningskroppenbidrartilåundergraveogunderkommuniseredetstore potensialetsomliggerifornyelseogutbedringavtekniskeanlegg.overtidvilogbørallebyggforeta tiltakibygningskroppen,menimellomtidenerdetenlangrekkemellomstegmankantagjennom tiltakitekniskeanleggsomvilutløsestorebesparelsertilenbrøkdelavkostnaden. NorskTeknologiønskeråbidratiløktfokuspåenergieffektivetekniskeanlegg,vedåsynliggjøredet betydeligepotensialetsomliggerienkle,velkjenteogkostnadseffektiveteknisketiltak.inorgehar Arnstad utvalget,påoppdragfrakommunal ogregionaldepartementet,lagetenhandlingsplanfor energieffektiviseringibyggmedmålom8twhredusertenergibrukieksisterendebygginnen2020. BasertpåerfaringogcasefraNorskTeknologismedlemmererdetmyesomtyderpåatstoredeler, omikkeheledettepotensialetermuligåoppnåpåenkostnadseffektivmåteutelukkendegjennom tiltakitekniskeanlegg. ForåtestedennehypotesenharNorskTeknologibedtADAPTConsultingutarbeideenrapportsom vurderermuligheteneforogkostnadenvedåredusereenergibrukenieksisterendebyggmed8twh innen2020utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg. BasertpåinformasjonfraEnovasPotensial ogbarrierestudie,siemens/bellonasmartcitystudierog andretilsvarenderapporterogfaktiskecase,sannsynliggjørdennerapportenatdetermuligå redusereenergibrukenmed8twhinnen2020utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg, innenforenkostnadsrammepåca40mrdnok.serenkunpådesparteenergikostnadenegirdette entilbakebetalingstidpåca6,25år(gitt80øre/kwh),somtilsvarerenavkastningpå10%,settover 10år. Enviktigkatalysatorforåutløsedettepotensialeteratmyndighetenetallfesteretkonkretmålfor energieffektivisering.itilleggmåmyndighetenevrivirkemiddelbrukenfrasøknadsbasertesystemer fordefå,overtilrettighetsbasertesystemerfordemange,somenergispareforpliktelser (hvitesertifikater)ellerskattebaserteordninger(energifunn).flerepolitiskepartiererpositivetilen 3

5 slikendring,menerusikrepåhvaetsliktsystemvilkoste.deterderforviktigåsynliggjørebåde økonomienogpotensialetsomliggeriåenergieffektiviseretekniskeanlegg. Detfinnesidagenrekkeenkeltcaseogeksemplersomdemonstrerdetstorepotensialetknyttettil tekniskeanlegg.likevelfinnesdetingenomfattendeoffentligellerprivatempiriskstudieavdette potensialet.derapportenesomharsettpåpotensialetforenergieffektiviseringgenerelt,harkun overfladiskellerilitengradtattforsegpotensialetknyttettiltekniskeanlegg.resultatetavdetteer atpotensialetsomliggeritekniskeanleggerblittundervurdertellerunderkommunisert,samtidig somkostnadeneerblittovervurdert.detteskyldesblantannetatpotensialetberegnesvedåleggetil grunnengenerelllisteovereffektiviseringstiltakmed typiskebesparelser ogderetterberegne besparelsenpået standardbygg.dettegirengjennomsnittligbesparelseperbyggogen gjennomsnittligtiltakskost(kr/kwh). Dennetilnærmingenerbestegnettilågjørevurderingeravdettotalepotensialetogdetotale kostnadene.skalmanderimotvurderekostnadenevedåhenteutdeleravpotensialet,foreksempel 8TWhsomidennerapporten,oversergjennomsnittsmetodenatsværtmangebyggharetlangt høyereenergiforbrukenn standard ellergjennomsnittsbygget.kostnadenvedettiltakderimoter gjernedensammeuavhengigavpotensialet.dermedblirtiltakskostenperkwhmyelaverefordisse byggene(jfentenktmarginalkostnadslinjeillustrertifigurenunder). Foråfåetkorrektbildeavdefaktiskekostnadenegittulikeenergieffektiviseringsmål,burdeman hattenreellmarginalkostnadskurve.ålageenslikmarginalkostnadskurvevilværeenmeget vanskeligogomfattendeoppgavefordidetkreverdetaljertkunnskapomenergibrukiallebygg,med tilhørendekostnaderogbesparelserforhvertenkelttiltak.deterderforvanskeligåkommebortfra gjennomsnittsbetraktningerbådeforenergibrukogtiltakskostnaderikr/kvmogkr/kwh.deter likevelviktigåforsøkeåkommesånærmedenvirkeligemarginalkostandskurvensommulig,blant annetgjennomåkorrigeregjennomsnittsresultatenemedfaktiskecaseogerfaringer(empiri). Envirkeligmarginalkostnadskurvevilmåtteleggetilgrunnfaktiskekostnaderogbesparelserihele markedetogforalletiltak.ivirkelighetenderimoterdetstor(opplevd)usikkerhetomkostnaderog gevinstervedulikeenergieffektiviseringstiltakogdettepåvirkerisegselvlønnsomheten.økt usikkerhetførertilhøyereavkastningskravogbidrartilattiltaksomirealitetengirenavkastningsom langtovergårbedriftenesegenkjernevirksomhet,ikkeblirgjennomført.dettefenomenet,ogsåkjent somlønnsomhetsparadokset,førertilatdetgjennomføreslangtmindreenergieffektiviseringenn 4

6 denunderliggendelønnsomhetenitiltakeneskulletilsi.itilleggbidrarikke økonomiskebarrierersom denklassiskeeie/leie problematikken,manglendekompetanseogunderkommuniseringav mulighetene,tilatpotensialetforeffektiviseringilitengradblirutnyttet. Enannenviktigikke økonomiskbarriereermytenomatdeteretdirektemotsetningsforholdmellom energieffektiviseringavtekniskeanleggogkomfort.høyenergibrukerderimotofteenindikasjonpå lavkomfort.ibyggmeddårligetekniskeanleggblirklagerfraleietakerepådårligluftogforhøy/lav temperaturofteforsøktkompensertgjennomtiltaksomførertilendahøyereenergibruk.for eksempelfinnesdetkontorbygginorgederleietakernepånord sidenbrukerpanelovnermidtijuli foråkompensereforkjølingdimensjonertfordensol belastedesør sidenavbygget.etsoneinndelt oggodtinnregulertanleggvilgibedrekomfortogetbetydeligredusertenergiforbruk. Energieffektiviseringliderogsåundermytenatdeterkomplisertoginnebæreromfattendeinngrepi bygget.dennemytenståristerkkontrasttildeteksperterpåenergibrukibyggrapporterer.de fortelleratdetipraktisktaltalleeksisterendebyggermuligåredusereforbruketmedminimum2 4 %kungjennomåkorrigerefeilogmanglersommanfinnerpåbefaring 1.Forallenorskeyrkesbygg tilsvarerdetteisåtilfelleetpotensialpå GWhmedentiltakskostpåkunnoenfå eksperttimerperbygg. Gjennomkontinuerligovervåkningogoppfølgingavenergiforbruketvildeflestebyggeiererelativt enkeltkunneredusereforbruketytterligereutendrastiskeinngrep.detkandreiesegomfølgende tiltak: Avdekkefeilogmangler(bryteresomstårpå,ellergaleinnstillinger) Innreguleringavvannbårneanlegg Sørgeforatvarmeogkjølingikkejobbermothverandre Styre/skruavsåmangevifter,pumper,lysetc.sommuligutenfordriftstiden Styre/skruavvarmekableriutearealeretterbehov Redusereluftmengdenetterbehovet Justere/resettetemperatureniluftanlegg,kjøleanlegg,varmtvannsanlegg,varmeanleggetc. ForeksempelklarteNorconsultisitthovedkontoriSandvikaåredusereenergiforbruketmed40% utenågjøretiltakibygningskroppen.figurenunderviserenergibrukentilbelysningfør(rød)ogetter (blå)installasjonavlysstyring. 1 BlantannetbasertpåsamtalermedTommyRudihagentidligereadm.dir.iAFEnergiogMiljø 5

7 LederenforenergieffektiviseringsprosjektetiNorconsultTorMjøsuttalteietterkantavprosjektet Deterrelativtlettåspare20 25%,detkommermedrettutstyr.Desisteprosenteneer vanskeligere,demåtasidrift.detkreverkunnskap,bevissthet,forståelseforsammenhengeneogat mankjennerbygget. ProsjektettilNorconsultkostet7,8millionerkronerogharentilbakebetalingstidpåunderettår 2. TilsvarendefikkmanhalvertenergiforbruketpåenskolepåØstlandetetteratdetbleinstallert energioppfølging.systemetvisteatskolenbruktebetydeligmerenergiennandretilsvarendeskoleri kommunen(somogsåvarknyttettiloppfølgingssystemet).engjennomgangavskolensteknisk anlegg,avdekketatventilasjonssystemetgikkforfulltdøgnetrundt,syvdageriuken,heleåret.i tilleggbleanleggetdrevetmedetkraftigundertrykksombidrotiløktinfiltrasjon.vedåbalansere ventilasjonenogskruavanleggetutenfordriftstiden,klartekommunenåredusereforbruketfra kWhtil700000kWh.Dissetilfelleneerlangtfraunike.Tvertimotvilmanvedbefaringide flesteeksisterendebyggkunneoppdagebådelysogvifter/pumpersomstårpåkontinuerligåret rundt.slikekonstantelasterkansomregelstyresvedhjelpavrelativtenkletiltak,noesomvilgi storebesparelser. Ogsåiheltnyebyggkandetværemyeåhente.IDrammenKommuneharmanblantannetklartå redusereforbruketmedover20%etterovertakelseavheltnyebygg 3.Dettebleoppnåddgjennomå drivekontinuerligenergioppfølgingoghaetbevisstfokuspååoppdagefeil/manglerveddetekniske anleggene. TabellenundererbasertpåtallfraEnovasPotensial ogbarrierestudieforyrkesbyggogviser forventetenergieffektiviseringspotensialknyttettiltekniskeanleggiuliketypeyrkesbygg: 2 Kilde:TekniskUkeblad: 40 prosent av energiregningen 2Kilde:TekniskUkeblad: 40 prosent av energiregningen 3BasertpåsamtalermedGeirAndersen,DriftssjefiDrammenKommuneEiendom 6

8 Potensialetitabelleninkludererkundrifts ogbruksmessigetiltakibygget,samtenkletiltakknyttet tiltappevannsanlegg,lokalkjølingogsentralvarmeanlegg.detteermedandreordtiltaksomkrever sværtsmåinvesteringerogerrelativtenkleåimplementere.basertpåtabellenoverogtilhørende tallforforbrukknyttettildeuliketek nivåene,tilsvarerdrifts ogbruksmessigetiltakiyrkesbygg aleneenreduksjoniforbruketpå5,3twh.dettetilsvarernesten70%avmåletom8twh.taren medinvesteringeribelysning,ventilasjonogvarmestyringssystemer,erpotensialetbetydeligstørre ogmåletom8twhviltroligkunnehentesutavyrkesbyggalene. IsineSmartCityrapporterforTrondheim,OsloogBergenharSiemens/Bellonaanslåttdettotale potensialetforenergieffektiviseringidetrebyene.anslageneerbasertpåforutsetningerknyttettil hvaslagsogihvilkenutstrekninguliketeknologierblirbrukt(teknologimiks)oghvormyeav potensialetsomfaktiskblirenergieffektivisertiulikebygningskategorier(arealmiks).deterselvsagt usikkerthvordandenfaktisketeknologi ogarealmiksenblir,menisumanslårrapportenetpotensial knyttettiltekniskeanleggiboligerogyrkesbyggsomfølger: Tiltak Trondheim Oslo Bergen Næring Bolig Næring Bolig Næringog bolig Sanitæranlegg 0,8GWh 18GWh 4GWh 102GWh 0,6GWh Varme 74GWh 39GWh 254GWh 307GWh 54GWh Kjøleanleggog 11GWh 0GWh 11GWh 0GWh 24GWh solavskjerming Ventilasjonsanlegg 45GWh 8GWh 116GWh 64GWh 65GWh Belysning 124GWh 176GWh 576GWh 663GWh 123GWh Styringstiltak 105GWh 64GWh 532GWh 154GWh 180GWh TOTALT 360GWh 305GWh 1493GWh GWh Talleneovereretbesteestimatogviserettotaltpotensialpå3,5TWhfordissetrebyenealene. Merkatdetteikkeerdettotaletekniske/økonomiskepotensialet,mendetpotensialetSiemens betraktersomrealistiskatreeltsettblirutløst.medøktfokusogytterligereøkonomiskevirkemidler kandetfaktiskepotensialetværelangthøyere.irapportenanslårsiemensatdetvilværemuligå redusereenergiforbruketiyrkesbyggogboligermedomlag24%gjennomtiltakitekniskeanlegg(30 %totaltinkluderttiltakibygningskroppen).dersomenleggersiemenssineestimatertilgrunnogser 7

9 disseoppmothelebygningsmassengirdetteetpotensialpåca19twh.8twhutgjørdermedbare 42%avdetpotensialetSiemensanslåråværerealistiskåfåutløst. Siemensharanslåtttiltakskostnadenforenrekketiltak.Dissekostnadeneliggermellom1 34 kr/kwh.leggermanteknologi ogarealmiksenfrasiemens/bellonasinesmartcityrapportertil grunn,sågirdetteenveidgjennomsnittligtiltakskostforsamtligetiltakpåomlag8kr/kwh.basertpå dettesværtteoretiskeanslagetvildetkosteca154mrdnokfor19twh.merkatdetteomfatter heledennorskebygningsmassenogforutsetteratalletiltakgjennomføres,bådedyreog kompliserte,somtotalutskiftingavventilasjonsanlegget,tilenklereløsningersomnedbørsstyringav snøsmelteanlegg. GrafenunderviserentenktmarginalkostnadskurvebasertpåSiemens anslåttetiltakskostnaderfor uliketiltakogtilhørendeanslåttepotensial.grafenviseratca42%avdettotalepotensialeteller8 TWh(regnetutfrapotensialetihelebygningsmassenpå19TWh)kanrealiserestilenkostnadpå5 kr/kwhellermindre,tilsvarende40mrdkroner.enovaspotensial ogbarrierestudieharogså beregnettiltakskostnaderpådettenivået. Oppsummertviserdennerapportentilfølgendeenergieffektiviseringspotensialfremmot2020: Potensialfordrifts ogbrukermessigetiltakiyrkesbygg:5,3twh PotensialknyttettiltiltakitekniskeanleggiOslo,BergenogTrondheim:3,5TWh Potensialknyttettilvarmestyringieneboliger:4TWh Potensialknyttettilfordelingsmålingileiligheter/borettslag: GWh Potensialknyttettilvannbesparendearmaturer:2 4TWh PotensialknyttettilEOSiyrkesbygg:2 5TWh PotensialknyttettilAMSiboliger:4TWh Talleneovererbasertpåberegningerieksisterenderapporterogvedårendyrkeenkelttiltak(ett tiltakavgangen)ogderettervurderedettotalepotensialetibygningsmassen.deterselvsagt urealistiskåklareåutløsehelepotensialetbådefordienkeltetiltakalleredeergjennomførtiendel bygg,ogfordienikkevilklareågjennomføretiltaketiallebygg(iallefallikkefremtil2020).vitror likevellistenoversamletsettsannsynliggjøratpotensialetforrelativtenkletiltakitekniskeanleggi 8

10 byggaleneerstortnoktilåoppfyllearnstad utvalgetsmålom8twhredusertenergibruki eksisterendebygginnen2020.kostnadenforåoppnådetteliggertroligistørrelsesorden40mrd NOK,somgirentilbakebetalingstidpå6,25år,tilsvarende10%avkastningsettover10år(gitt80 øre/kwh). SelvomdetersannsynliggjortatdetermuligånåArnstad utvalgetsmålmedkostnadseffektive tiltak,eksistererdetfremdelesenrekkeikke økonomiskebarrierersomhindrerutviklingeni energieffektiviseringsmarkedet.norskteknologierderforopptattavatmyndigheteneogbransjeni fellesskapbidrartilåbyggeneddissebarrierene.dettekanskjegjennomkunnskapog kompetanseoppbygging,etableringenavenergispareforpliktelser(hvitesertifikater),nyeog innovativemåteråselgeogmarkedsføreenergieffektiviseringpå,samtnyeforretningsmodeller knyttettilblantannetgaranterteenergibesparelseroggrønneleiekontrakter.virkemidlenekanvære mange,menmåletmåværeåsørgeforatdetstorepotensialetsomliggeriåenergieffektivisere tekniskeanleggblirutnyttet. 9

11 DEL II Hovedrapport 1. Bakgrunn Detinternasjonaleenergibyråetharslåttfastatenergieffektiviseringerdenviktigsteløsningenpå verdensenergi ogklimautfordringer.itilleggvileffektivbrukavenergiblietstadigviktigere konkurransefortrinnienglobalisertverden.ieuerenergieffektiviseringenavgrunnpilarenei energistrategienfremmot2020(jf målene).INorgeharArnstad utvalget,påoppdragfra Kommunal ogregionaldepartementet,lagetenhandlingsplanforenergieffektiviseringibyggmed målom8twhredusertenergibrukieksisterendebygginnen2020.detskortermedandreord hverkenpåfokusellerambisjoner. LikevelgårutviklingensaktefremoverbådeiNorgeogiEuropa.I2011konkluderteEUmedatde ikkevilnåmåletom20%redusertenergibrukinnen2020utenytterligeretiltak.eujobbernåmedå strammeinnkraveneidetnyeenergieffektiviseringsdirektivet.inorgefinnesdetingenkonkretemål forenergieffektivisering.istedehardetstatligeforetaketenovafåttoppgavenmedåbidratil energieffektiviseringpågenereltgrunnlaggjennomsøknadsbasertestøtteordninger. Foråfåfartpåmarkedetforenergieffektiviseringharflereaktører,blantdemNorskTeknologi,tatt tilordeforenmeraktivpolitikk.aktøreneønskerkonkretetallfestedemålforenergieffektivisering, samtinnføringavenergispareforpliktelser(hvitesertifikater)ellerskattebaserteinsentivordninger somenergifunn.aktøreneønskeråvrivirkemidlenefrasøknadsbasertestøtteordningerfordefå,til markeds /skattebaserteordningerfordemange(volummarkedet). EnovasPotensial ogbarrierestudieforenergieffektiviseringibygg,konkluderermedatøkonomier denstørstebarrierenforenergieffektivisering.inntrykketsomskapesirapporten,ikkeminsti boligdelen,eratenergieffektiviseringieksisterendebyggersværtdyrt.leggermantilgrunnat energieffektiviseringutelukkendeskalskjegjennomforserteinngrepibygningskroppen,vildette utvilsomthastorepraktiskeogøkonomiskekonsekvenser.ivirkelighetenderimotfinnesdeten rekkemellomstegmankantablantannetgjennomtiltakitekniskeanlegg,somvilutløsestore besparelsertilenbrøkdelavkostnaden. BasertpåerfaringogcasefraNorskTeknologismedlemmererdetmyesomtyderpåatstoredeler, omikkehelemåletom8twhredusertenergibrukieksisterendebygningsmassesomarnstadutvalgetskisserer,kanoppnåspåenkostnadseffektivmåteutelukkendegjennomtiltakitekniske anlegg. ForåtestedennehypotesenharNorskTeknologibedtADAPTConsultingutarbeideenrapportsom vurderermuligheteneforogkostnadenvedåredusereenergibrukenieksisterendebyggmed8twh innen2020utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg. 10

12 Måletom8TWherhentetfraArnstad utvalgetsrapportogindikereringenøvregrense.tvertimot erdetfaktiskepotensialetbetydelighøyere. 11

13 2. Energieffektivisering Det energi og klimamessige bakteppet Energi ogklimautfordringeneharståttøverstpådenpolitiskedagsordenenienårrekke.inovember 2011publisertedetInternasjonaleenergibyrået(IEA)sinårligerapport«WorldEnergyOutlook». RapportenviserattidsvinduetforårealisereFNs2 gradersmåleriferdmedålukkes.målet forutsetteratutslippenereduseresmedmerenn14%fremmot2035,mensverdennåerpåveitilå økeklimautslippenemedover40%isammeperiode.itilleggspårieaenbetydeligøkningi energiforbruket(40%økningmellom ),ogskissererenpotensieltdramatiskøkningi oljeprisen. IrapportenunderstrekerIEAnokengangatenergieffektiviseringvilværedetviktigstetiltaketforå løsebådeenergi ogklimautfordringen,bådepåkortogmellomlangsikt.detteskyldesat energieffektiviseringkangjennomføresraskt,gibetydeligeresultatersamtidigsomdeter kostandseffektivt.somillustrertifigurenundervilhele72%avklimagassreduksjonenei2020måtte kommefraenergieffektiviseringstiltak.andreteknologier,særligknyttettilfornybarenergiog karbonfangstog lagringvilblistadigviktigerepålengresikt,menenergieffektivitetensandelav klimatiltakvilfortsattmåtteutgjørebetydelige44%i2035. Figur:VeikartforånåutslippsbanetilknyttetFNs2 gradersmål(kilde:worldenergyoutlook2011) 3. Energieffektivisering i Norge DesisteåreneharenergieffektiviseringfåttenstadigstørreplasspådenpolitiskeagendaeniNorge. Blantannetblirenergieffektiviseringtrukketfremsometviktigvirkemiddelidennye Klimameldingen.Videreharenlangrekkerapporterogutredningerpåvistetbetydeligpotensialfor energieffektiviseringinorge: Energieffektivisering(Energirådet2008) Energieffektivisering(Lavenergiutvalget2009) Potensialforenergieffektiviseringinorsklandbasertindustri(Enova,2010) Tiltakogvirkemidlerforredusertutslippavklimagasserfranorskebygninger(NVE2010) Handlingsplanomenergieffektivebygg(ArnstadutvalgetforKRD,august2010) EnergibrukiFastlands Norge(NVERapport9 2011) 12

14 Potensial ogbarrierestudieforenergibrukibygg(enova,januar2012) Arnstad utvalgetshandlingsplanleggertilgrunnetmålom10twhredusertenergibrukinnen2020. Avdetteforventes2TWhåbliutløstinybyggsomfølgeavstrengereenergikrav,mens8TWhvil måttekommefraeksisterendebygningsmasse.sidenfremleggelsenavrapporten,hardetskjedd sværtlitekonkretmedenergieffektiviseringinorge. StatsforetaketEnovaharsidenoppstartenhattoppgavenmedåbidratiløkeenergieffektivisering.Et avvirkemidlenesomerblitttattibrukerdensøknadsbasertetilskuddsordningenforhusholdninger knyttettilpelletskaminer/kjeler,væske vannogluft vannvarmepumper,sentrale varmestyringssystemerogsolfangere.itilleggharenovaidagtrestøtteordningerforbygg: Støttetilutredningavpassivhus Støttetilpassivhusoglavenergibygg Støttetileksisterendebyggoganlegg SelvomEnovasstøtteordningerblirbruktogharbidratttilåutløseflereinnovativeogspennende prosjekter,oppleverfortsattsværtmangeaktøreratdensøknadsbasertemetodenerfortungrodd ogkomplisert.dettotaleårligebyggmarkedet(nybyggogrot)liggeridagpåioverkantav230mrd kroner.enovassamledebudsjettrammeertilsammenlikningpåomlag2mrdkronerperårogen litenandelavdettebrukesibyggsektoren.selvomhelebudsjettrammenblebrukttil energieffektiviseringibygg,villedetlikevelværeforlitetilåutløsevolummarkedet.dettebetyr derimotikkeatenovaikkevilværeviktigogsåifremtiden.selvvedinnføringenavetrettighetsbasert støtteregime,vilenovakunnespilleensentralrolleforåforvalteordningene,itilleggtilåutløse forgangsprosjekter,samleinnogspreinformasjonogstatistikk,samtåbidratiluttestingavny teknologiogmetoder. Kravtilenergimerkingavbyggogenergivurderingavtekniskeanleggiforbindelsemedinnføringen avbygningsenergidirektivet,harogsåbidratttiløktfokuspåenergieffektivisering.inybyggmarkedet byggesdetnestenbareb byggtiltrossforatdagenskravkuntilsierc merke.ogsåi rehabiliteringsprosjekter(spesieltforyrkesbygg)sermanetøktfokuspåenergibrukforåfåhevet energimerke. NorskTeknologiserpositivtpådetøktefokusetsomenergieffektiviseringfårblantannetidenye byggeforskrifteneogiforbindelsemedenergimerkeordningen.detmålikeveletableresnye økonomiskevirkemidlerforåutløseenergieffektiviseringieksisterendebyggogdissemåogsåvære innrettetslikatdebidrartilåutløsepotensialetsomliggeritekniskeanlegg. 4. Effekten av energieffektivisering på kraftbalansen Nyeøkonomiskevirkemidlerforøktenergieffektiviseringieksisterendebyggvilpåvirkeden nasjonalekraftbalansen.menhvaskjermeddenenergienvieffektivisererbort(foreksempel8 TWh)?Underellerslikeforholdvilenergieffektiviseringbedrekraftbalansen.Bedretkraftbalansevil bidratiløktforsyningssikkerhetogmindreavhengighetavimportitørrår.forkraftselskapervil redusertetterspørselunderellerslikeforholdmedførelaverepriser(menikkenødvendigvislavere 13

15 volumtotaltsett).fordenenkeltekraftbrukervileffektenværemotsattogidobbeltforstandbåde gjennomlavereforbrukdirektepågrunnavenergieffektiviseringoggjennomlaverepriser.imotsatt retningbidrarlavereprisertilredusertlønnsomhetogdermedmindreenergieffektivisering. Nettoetterspørselseffektsomfølgeavenergieffektiviseringerlikevelnoemerkomplisert.Heltsiden denindustriellerevolusjonharbedrifterfremmetteknologiskenyvinningersomharførttilmer effektivbrukavenergi,mensomsamtidigogparadoksaltnokharbidratttilåøkedentotale energibruken.nettoeffektenharværtredusertenergiintensiteten(energibrukiforholdtilveksteni økonomien).denneeffekten,ogsåkaltrebound effekten,bleførstobservertavdenengelske økonomomenwilliamstanleyjevonsi1865.hanobservertehvordantekniskeforbedringersom bidrotilendrastiskreduksjoniforbruketavkullperprodusertenhet,samtidigbidrotilatkullble merkonkurransedyktigslikatdettotaleforbruketøkte.idennerapportenleggervitilgrunnatall energieffektiviseringbidrarpositivt,entengjennomennedgangidettotaleenergiforbruket,eller gjennomredusertbehovforøktproduksjonogdermedforbedretenergiintensitet. 5. Energieffektivisering av tekniske anlegg vs bygningskropp Myeavfokusetrundtenergieffektiviseringibygg,eridagrettetmottiltakibygningskroppen,ogdet medgodgrunn.bygningskroppenforbrukerikkeenergidirekte,menspillerenbetydeligrollebåde forbyggetsoppvarmings ogkjølebehov(ventilasjonoglokalkjøling),samtenergibruktilbelysning. Vedrehabilitering/oppgraderingavbygningskroppenerdetprimærtfiretiltaksomvektlegges: Etterisolering(øktisolasjonstykkelse) Tetthet(redusertluft lekkasje) Utskiftingavvinduer(forbedretu verdi) Solavskjerming Deteråpenbartstoreenergimengderåsparevedårehabiliterebygningskroppenieksisterende bygg.someteksempelgikkenergiforbrukettilsparebank1midt NorgesitthovedkontoriTrondheim nedfraca585kwh/kvmtilunder85kwh/kvm(sisteforbrukstallviserforbrukunder60kwh/kvm) dadetgamlebyggetblerevet/rehabilitert 4.Storedeleravdennereduksjonenkanåpenbarthenføres tilforbedringeribygningskroppen.samtidigvilledetogsåværtmuligåredusereforbruketbetydelig kungjennomoppgraderingavdetekniskeanleggene. ForeksempelklarteNorconsultisitthovedkontoriSandvikaåredusereenergiforbruketmed40% utenågjøretiltakibygningskroppen.figurenunderviserenergibrukentilbelysningfør(rød)ogetter (blå)installasjonavlysstyring: 4 SpareBank1,Styretsårsberetning

16 LederenforenergieffektiviseringsprosjektetiNorconsultTorMjøsuttalteietterkantavprosjektet: Deterrelativtlettåspare20 25%,detkommermedrettutstyr.Desisteprosenteneer vanskeligere,demåtaspådriften.detkreverkunnskap,bevissthet,forståelseforsammenhengene ogatmankjennerbygget. ProsjektettilNorconsultkostet7,8millionerkronerogharen tilbakebetalingstidpåunderettår 5. Samtidigsombygningskroppenersværtviktigvedenergieffektiviseringavgamlebygg,ertiltaki bygningskroppenofteansettsomhøyterskeltiltakfordide: Ofteerforbundetmedstoreinvesteringer(iendeltilfellerlønnsomme) Kanmedføreratleietakere/beboeremåflytteut(tapteleieinntekter) Kanværekontroversieltiforholdtilverneinteresser Imangetilfellervildetderforværeenklereåkunoppgradere/rehabilitere innmaten ellerde tekniskeanleggene.detbesteerselvsagtågjørebeggedeler,mendennerapportenserbortifra tiltakibygningskroppenogfokusererutelukkendepådetekniskeanleggeneogdaprimærttiltaki eksisterendebygg.idenforbindelsekandetværeverdtåmerkesegatenergieffektiviseringsgevinstenavågjøretiltakitekniskeanleggofteblirstørredersomenikkesamtidiggjørnoemed bygningskroppen.foreksempelvilvarmestyringgienstørregevinstietbyggmedstortvarmetap ennietpassivhus. Ideflestetilfellerderenbeslutteråriveellertotalrehabilitereetbygg,erbakgrunnensjeldenaten ønskeråenergieffektivisere,menhelleratdetofteerdenenklesteogbilligstemåtenåtilfredsstille kravfraleietakereknyttettilmodernestandardogarealeffektivitet.åvelgeenergieffektiveløsninger nårenlikevelskaloppgradere,vilstortsettalltidværemegetlønnsomt. 5 Kilde:TekniskUkeblad: 40 prosent av energiregningen 15

17 6. Kostnaden ved å energieffektivisere gjennomsnittskostnader vs marginalkostnader Deflesterapportersomforsøkeråsinoeompotensialetforenergieffektiviseringtarutgangspunkti engenerelllisteovereffektiviseringstiltakmed typiskebesparelser ogberegnerbesparelsenbasert pået standardbygg.dettegirengjennomsnittligbesparelseogengjennomsnittligtiltakskost (kr/kwh).dennetilnærmingenerbestegnettilågjørevurderingeravdettotalepotensialetogde totalekostnadene.skalmanderimotvurderekostnadenevedåhenteutdeleravpotensialet,for eksempel8twhsomidennerapporten,oversergjennomsnittsmetodenatsværtmangebyggharet langthøyereenergiforbrukenn standard ellergjennomsnittsbygget.figurenundererhentetfra Enovasbygningsstatistikkogillustrererpoenget: De29dårligstekontorbyggene(kode311)istatistikkenoverstårforover35%avforbruket,men representererbare20%avbyggene.detvilstortsettkostelikemye(perkvm)åskifteut belysningen,installerefrekvensstyringavpumperogvifteretc.ialledissebygningene,men besparelsenvilværemyestørreidedårligstebyggeneogdermedharogsådissebygningeneen vesentliglaveretiltakskostikr/kwh(jfentenktmarginalkostnadslinjeillustrertifigurenunder).): Antarmanforeksempelatet standardkontorbygg haretventilasjonsbehovpå10000m3/hog60 %varmegjenvinning,viloppgraderingtil75%varmegjenvinninggienbesparelsepåca50000 kwh/år/bygg.meddisseforutsetningenevilutskiftingavvarmegjenvinnereni100bygggientotal besparelsepå5millionerkwh/år.gittenkostnadpå100000, kr/varmgjenvinner,girdetteettotal investeringsbehovpånok , ogentiltakskostpå2kr/kwh.finnermantilsammenlikning 16

18 20byggutenvarmegjenvinner,oppnårmansammeenergibesparelseforkunNOK , eller 0,4kr/kWh.Investeringsbehovetbliridettetilfelletovervurdertmedfaktor5. Foråfåetkorrektbildeavdefaktiskekostnadenevedulikeenergieffektiviseringsmål,burdeman hattenreellmarginalkostnadskurve.ålageenslikmarginalkostnadskurvevilværeenmeget vanskeligogomfattendeoppgavefordidetkreverdetaljertkunnskapomenergibrukiallebygg,med tilhørendekostnaderogbesparelserforhvertenkelttiltak.deterderforvanskeligåkommebortfra gjennomsnittsbetraktningerbådeknyttettilenergibrukogtiltakskostnaderikr/kvmogkr/kwh.det erlikevelviktigåforsøkeåkorrigeredissegjennomsnittsresultatenebasertpåfaktiskecaseog erfaringer(empiri)slikatresultatenereflekterervirkelighetensålangtsommulig. 7. Energieffektivisering og lønnsomhet Skalenergieffektiviseringutløsesistorskala,mådetværelønnsomtågjennomføretiltak. Lønnsomhetenkankommesomresultatav: Reduserteenergikostnader Redusertedrifts ogvedlikeholdskostnader Indirekteeffektersomøktarbeidseffektivitet,bedreinneklima,omdømmeeffekteretc StøttefraEnova,markedsbasertesystemer(hvitesertifikater)ellerskatteordninger (EnergiFunn) Ienkeltetilfellervilenergibesparelsenaleneværetilstrekkeligforågilønnsomhetitiltaket.Iandre tilfellermåenitilleggtrekkeinnandregevinsterog/elleroffentligstøtte.genereltkanmandele tiltakeneinnitrekategorier: 1. Slåavlyset tiltaksomersværtenkleogbilligeågjennomføre.dettetiltaketkanofte redusereenergibrukenmed20 50%utenstoreinvesteringerogsomertilbakebetaltpåunder2 år.dettekandreiesegomåreduseredriftstidenietventilasjonsanleggfra8760timertil2100 timer,barevedåprogrammereomtidsstyringen. 2. Varmestyring tiltaksomkrevernoestørreinvesteringer,mensomstortsettkuninnebærerå forbedreeksisterendeanlegg,sliksomvarmestyringaveksisterendepanelovnerellerradiatorer. Detteertiltaksomhartilbakebetalingstidpå2 5år.Andretypisketiltakkanvære bevegelsesdetektorerforåstyreeksisterendelysellerfrekvensomformereforåturtallsregulere eksisterendevifter/pumper. 3. Nyttventilasjonsanlegg tiltaksomkreverstørreinvesteringer,ienkeltetilfellerpånivåmed etheltnyttanlegg.typisketiltakkanværeågåfrakonstantventilasjon(cav)tilmengderegulert ventilasjon(vav).sliketiltakkanhatilbakebetalingstidpå6årogoppover. Deflestebyggvilhaetpotensialinnenforalletretiltakskategorierogdetkanofteværefornuftigå startemeddebilligsteogenklestetiltakeneførst.itilleggbørenvurdereenstegvisprosess. Kostnadenevedenforsertoppgraderingviltypiskværebetydelighøyereennitilfellerderenuansett skalforetaoppgraderinger.entommelfingerregelsierforeksempelatdetnestenaldrierlønnsomtå 17

19 bytteutenel motorforåøkeenergieffektiviteten,mendetvilalltidlønnesegåvelgedenmest energieffektiveel motorendersomenførstskalbytte. Nårenskalberegnelønnsomhetenvedulikeenergieffektiviseringstiltakleggermangjernetilgrunn faktiskekostnaderogbesparelser.ivirkelighetenderimoterdetstor(opplevd)usikkerhetom kostnaderoggevinstervedulikeenergieffektiviseringstiltak,somisegselvpåvirkerlønnsomheten. Øktusikkerhetførertilhøyereavkastningskravogbidrartilattiltak,somirealitetengirenavkastning somlangtovergårbedriftenesegenkjernevirksomhet,ikkeblirgjennomført. IenAmerikanskstudie(AndersonandNewell2002)bledetgjortenanalyseavover9000 energieffektiviseringsprosjekterismåogmellomstoreproduksjonsbedrifter.studienvisteat prosjektermedtilbakebetalingstidpåover1,29årvanligvisbleavvist.detteinnebæreratprosjekter med %avkastningbleavvisttilfordelforandreogoftemindrelønnsommeinvesteringer. Dettefenomenet,ogsåkjentsomlønnsomhetsparadokset,førertilatdetgjennomføreslangtmindre energieffektiviseringenndenunderliggendelønnsomhetenitiltakeneskulletilsi.itilleggtil usikkerhetsaspektet,skyldesdetteenrekkeikke økonomiskebarrierersomdenklassiskeeie/leie problematikken,manglendekompetanse,samtatmuligheteneerunderkommunisertog undervurdert.alledissefaktorenegjøratavkastningenellerlønnsomheteniprosjektetmåvære sværthøy(gjernekombinertmedlavopplevdrisiko)førkunderervilligetilåinvestere.tabellen underviserinternrentenelleravkastningenforeninvesteringover10årgittulike tilbakebetalingstider: PAYBACK Internrente 1,2 83,1% 1,4 71,1% 1,6 62,0% 1,8 54,9% 2,0 49,1% 2,2 44,3% 2,4 40,3% 2,6 36,8% 2,8 33,8% 3,0 31,1% 3,2 28,8% 3,4 26,6% 3,6 24,7% 3,8 23,0% 4,0 21,4% 4,2 19,9% 4,4 18,6% 4,6 17,3% 4,8 16,2% 5,0 15,1% INorgestillesdetoftekravom3årstilbakebetalingstidellermindreforatkunderskalinvesterei energieffektivisering.detbetyratprosjektermedavkastningpå15 30%konsekventbliravvist.Til 18

20 sammenlikningharavkastningenpånoenavnorgesmestpopulæreinvesteringsfondværtsomfølger desenereårene: SkagenVekstsiste10år=>10,87%/år SkagenGlobalsiste10år=>10,53%år SkagenKonTiki5år=>6,42%perår 8. Energieffektiviseringstiltak i tekniske anlegg Dennerapportenvurderermulighetenforåeffektiviseretekniskeanleggieksisterendebyggmed8 TWh.Idetteavsnittetservinærmerepåhvaslagstypetiltakdetkanværesnakkomforånåetslikt mål.somenstartkanvifastslåatallenergiforbrukibyggstammerfratekniskeanleggogkan fordelespåfølgendeseksenergiposter(jftabellenunder): Energibehovetforhverenkeltpostkanvarierebetydeligfrabyggtilbyggogmellomuliketypebygg. Primærtdrivesforbruketavfølgende4faktorer: 1. Eksternefaktorersomsologutetemperatur(herspillerbygningskroppenenviktigrolle) 2. Detekniskeanleggenesiboendeeffektivitet(virkningsgradetc.) 3. Brukerne(bruksmønsteretc) 4. Driftogvedlikeholdavanleggene Nårmanskalenergieffektivisereetbygg,tarmangjerneutgangspunktienergiposteneitabellenover ogvurderertiltaksomkanpåvirkedefiredriverne. Tiltakknyttettildriftogbruk Justeringavromtemperatur/temperaturkravforkjølingogvarme Installasjonavetenergioppfølingssystem(EOS) Brukerinformasjon Installasjonavetsentraldriftskontrollanlegg(SD anlegg) Systemoptimalisering(ventilasjon,kjølingogvarme) Styring Styringavventilasjonoglysforåoppnåoptimaldriftstidiforholdtilunødvendigdriftutenfor driftstid Nattsenkingavvarmeanlegg 19

21 Ombyggingtilmengdereguleringinkluderteffektiveturtallsregulertepumper Styringavsnøsmelteanlegg BehovsstyringavventilasjonVAV Investeringinyeanlegg/oppgraderinger Oppgraderingavventilasjon Nyogforbedretvarmegjenvinner ForbedretSFTgjennomreduksjonavtrykkfalliaggregatogkanalanlegg Nyttbelysningsanleggogautomatikkforlysstyring Vannbesparendearmaturer Solavskjerming Vannrensingogvannbehandlingavvannbårneanlegg Somdetfremgåravlistenoverinnebærertiltakenealtfraomfattendeinvesteringeriheltnyeanlegg tiloppgradering/justering/innregulering/optimaliseringaveksisterendeanlegg,samttiltakforbedre driftogoppfølging.energibesparelsenknyttettildeuliketiltakenekanvarierefra1%forisoleringav rørogventilertil60%forsolavskjerming.somtidligerenevntklartenorconsultåredusere energiforbruketisitthovedkontorisandvikamed40%utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg. TilsvarendefikkmanhalvertenergiforbruketpåenskolepåØstlandetetteråhainstallert energioppfølging.systemetvisteatskolenbruktebetydeligmerenergiennandretilsvarendeskoleri kommunen(somogsåvarknyttettiloppfølgingssystemet).enenkelgjennomgangavskolens tekniskeanlegg,avdekketatventilasjonssystemetgikkforfulltdøgnetrundt,syvdageriuken,året rundt.itilleggbleanleggetdrevetmedetkraftigundertrykksombidrotiløktinfiltrasjon.vedåstyre brukenidriftstidenogskruavanleggetutenfordriftstiden,klartekommunenåredusereforbruket fra kwhtil700000kwh.dissetilfelleneerlangtfraunike.tvertimotvilmanvedbefaring ideflesteeksisterendebyggkunneoppdagebådelysogvifter/pumpersomstårpåkontinuerligåret rundt.slikekonstantelasterkansomregelstyresvedhjelpavrelativtenkletiltak,somvilgistore besparelser. Ogsåiheltnyebyggkandetværemyeåhente.IDrammenKommuneharmanklartåredusere forbruketmedover20%etterovertakelseavheltnyebygg 6.Dettebleoppnåddgjennomådrive kontinuerligenergioppfølgingoghaetbevisstfokuspååoppdagefeil/manglerveddetekniske anleggene. Nårmanskalvurdereenergieffektiviseringstiltak,erfokusofteutelukkendepåtiltakiselvebygget. Detteførerdessverreoftetilatde skjulteenergipostene somutelys,garasjeanlegg, server/datarom,snøsmelteanleggetcblirholdtutenfortiltrossforatdeutgjørenbetydeligandelav energiforbruket.foreksempelvildennyeserverhallensomstatoilbyggeriforbindelsemedsittnye hovedkontorpåsandsli,fåenmaksimalbelastningpå1000kw.vedfullbrukstidgirserverhallen aleneetforbrukpå8,76millionerkwhperår.dettetilsvarer67kwh/kvmforstatoilstotale kontorarealpå130000kvm.serverhallenharaleneethøyereforbrukperkvmennnettoforbrukettil SpareBank1Midt NorgesittnyehovedkontoriTrondheim.Potensialetforenergieffektivisering gjennomvarmegjenvinningermedandreordbetydelig. 6 BasertpåsamtalermedGeirAndersen,DriftssjefiDrammenKommuneEiendom 20

22 Generelterdetliteuenighetomhvilketiltakenbørvurderenårmanskalenergieffektiviseretekniske anleggibygg.detkannaturligvisværenoediskusjonrundtvalgavkonkreteprodukter/løsninger, menpådetoverordnedeplaneterfagfolkstortsettenigeogbådemetodeneogtiltakeneerrelativt velkjentogletttilgjengeligfordensomerinteressert.gårenidetaljpåkonkrete energieffektiviseringstiltakfortekniskeinstallasjonerblirlistenfortlang.demestanerkjente fagbøkeneomemnetbruker900siderpååbeskriveuliketiltak 7.Serenforeksempelpåtiltakknyttet tilenfyrkjel,vilenfortkunnelisteopp40 50enkelttiltak,altfraåredusereoksygenoverskuddettilå isolerekjelen. Mangeavmotforestillingenemotågjennomføretiltakeneitekniskeanleggbyggerpåmytenomat deteretdirektemotsetningsforholdmellomenergieffektivetekniskeanleggogkomfort.høy energibrukerderimotofteenindikasjonpålavkomfort.ibyggmeddårligetekniskeanleggblir klagerfraleietakerepådårligluftogforhøy/lavtemperaturofteforsøktkompensertgjennomtiltak somførertilendahøyereenergibruk.foreksempelfinnesdetkontorbygginorgederleietakernepå nord sidenbrukerpanelovnermidtijuliforåkompensereforkjølingdimensjonertfordensolbelastedesør sidenavbygget.etsoneinndeltoggodtinnregulertanleggvilgibedrekomfortoget betydeligredusertenergiforbruk. Energieffektiviseringliderogsåundermytenomatdeterkomplisertoginnebæreromfattende inngrepibygget.dennemytenståristerkkontrasttildeteksperterpåenergibrukibyggrapporterer. Dissefortelleratdetipraktisktaltalleeksisterendebyggermuligåredusereforbruketmed minimum2 4%kungjennomåkorrigerefeilogmanglersommanfinnerpåbefaring 8.Dettotale potensialetforallenorskeyrkesbyggtilsvarerisåtilfelle GWh,medentiltakskostpåkun noenfåeksperttimerperbygg.gjennomførermanytterligeretiltakogkombinererdettemed kontinuerligovervåkningogoppfølgingavenergiforbruket,vildeflestebyggeiererelativtenkelt kunneredusereforbruketmedmellom20 30%. 9. Potensialet for energieffektivisering av tekniske anlegg i eksisterende bygg er 8 TWh innen 2020 mulig? Dettekapitteletinneholderenkonkretvurderingavmuligheteneforåenergieffektivisere8TWhi eksisterendebyggutelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg.detfinnesidagenrekkeenkeltcase ogeksemplersomdemonstrerdetstorepotensialetknyttettiltekniskeanlegg.likevelfinnesdet ingenomfattendeoffentligellerprivatempiriskstudieavdettepotensialetogdeterderforheller ikkemuligåbaseredettekapitteletpåomforente,entydigeogdetaljerteberegningerog kalkulasjoner.hensiktenmeddettekapitteleteristedetåsannsynliggjørestørrelsene/ konklusjoneneidennerapportenbasertpådetrelativtbegrensedeeksisterendeunderlagsom finnes,blantannetenovaspotensial ogbarrierestudie,siemens/bellonasinesmartcityrapporterog enrekkecaseogkonkreteeksempler. 7 EnergyManagementHandbookbySteveDotyandWayneC.Turner. 8 BlantannetbasertpåsamtalermedTommyRudihagentidligereAdm.Dir.iAFEnergiogMiljø 21

23 9.1. Metodikk Potensialetforenergieffektiviseringibyggvilalltidbaseresegpåantagelserknyttettilblantannet: Arealogforbrukiulikebygningskategorier Mixenavtiltaksomgjennomføresideulikebygningskategoriene Energieffektiviseringseffektenavuliketiltakiulikebygg Enomfattendeempiriskstudievillemåttetgåidybdenpåalledissefaktorene.Detteerogsåtildels gjortiblantannetenovaspotensial ogbarrierestudie,menmedhovedfokuspåbygningskroppen.i yrkesbyggversjonenavrapportengjøresdetendelvurderingerknyttettilpotensialetitekniske anlegg,menistorgradbenyttessværtkonservativetommelfingerregler,noesomundervurderer potensialetisværtmangebygg. Idettekapitteletforsøkerviåsinoeompotensialetvedåbenytteeksisterendeunderlagsamtå rendyrkepotensialetvedenkelttiltak(etttiltakagangen).deterselvsagturealistiskatmanskalklare åutløsehelepotensialetvedalletiltakbådefordienkeltetiltakalleredeergjennomførtiendelbygg, ogfordienikkevilklareågjennomføretiltaketiallebygg(iallefallikkefremtil2020).vitrorlikevel dennetilnærmingengirentilstrekkeligogtransparentoversiktforåsinoeomsannsynlighetenforå klareetmålpå8twh Det totale potensialet for energieffektivisering i bygg Måletom8TWh,sombenyttesidennerapporten,erhentetfraArnstad utvalgetshandlingsplanog indikereringenøvregrense.tvertimoterdetfaktiskepotensialetbetydelighøyere.energibrukeni dagensnorskebyggliggerioverkantav80twh,hvorav45twhbrukesiboligog35twhiyrkesbygg. Gittatfremtidens nullenergibygg brukermellom1/3og1/5avdagensbygg,vilforbruketi eksisterendebygningsmassekunnereduseresmed50 65TWh.Tiltakdirekteknyttettiltekniske anleggkanutgjøre20 30TWhavdette.Detteforutsetterathelebygningsmassenskiftesutogmå derforsespåsomenteoretiskøvregrenseforhvasomkanværemuligåhenteutaveksisterende bygningsmasseiløpetavet hundreårsperspektiv. Fremmot2020erpotensialetuansettlangtlavere.Flererapporter,herunderArnstad utvalget,har derforvurdert8twhsometrealistisk,menambisiøstmålforeksisterendebygginnen2020.dette måletinnebærerenreduksjonidentotaleenergibrukenibyggpå10%eller17%/23%dersom manserpåhenholdsvisboligogyrkesbyggalene.basertpåempirifraenergieffektiviseringsbransjen, vildetværemuligåredusereforbruketideflesteeksisterendebyggmedminst20% 9 ogdermed synesmåletom8twhinnenforrekkevidde Målet om 8 TWh satt i perspektiv Foråsettemåletom8TWhiperspektiv,kanenbenyttebelysningsomeksempel.Detervanligå antaatbelysningstårformellom15 20%avdettotaleenergibruketibygg,eller12 16TWh.En halveringavenergibruktillysvilmedandreordalenekunneredusereforbruketmed6 8TWh.Dette erpåingenmåteeturealistiskmålpåsikt.tvertimotoppnårmanoftelangtstørrebesparelseri 9 BasertpåsamtalermedeksperteriblantannetSiemens,SchneiderElectric,Solar,Phillips,Osram,AFEnergi ogmiljø,multiconsult,sweco,ingeniørpettersen,drammenkommune. 22

24 praksis.åoppnådetteinnen2020derimot,vilværekrevendeogfordrernyeøkonomiskeinsentiver. Nårpotensialetknyttettilbelysningalenekanoppfyllehele,ellerstoredeleravmåletom8TWh,gir detengodindikasjonpåat8twhergodtinnenforrekkevidde. IsineSmartCityrapporterforTrondheim,OsloogBergenharSiemens/Bellonaanslåttdettotale potensialetforenergieffektiviseringidetrebyene.anslageneerbasertpåforutsetningerknyttettil hvaslagsogihvilkenutstrekninguliketeknologierblirbrukt(teknologimiks)oghvormyeav potensialetsomfaktiskblirenergieffektivisertiulikebygningskategorier(arealmiks).deterselvsagt usikkerthvordandenfaktisketeknologi ogarealmiksenblir,menisumanslårrapportenetpotensial knyttettiltekniskeanleggiboligerogyrkesbyggsomfølger: Tiltak Trondheim Oslo Bergen Næring Bolig Næring Bolig Næringog bolig Sanitæranlegg 0,8GWh 18GWh 4GWh 102GWh 0,6GWh Varme 74GWh 39GWh 254GWh 307GWh 54GWh Kjøleanleggog 11GWh 0GWh 11GWh 0GWh 24GWh solavskjerming Ventilasjonsanlegg 45GWh 8GWh 116GWh 64GWh 65GWh Belysning 124GWh 176GWh 576GWh 663GWh 123GWh Styringstiltak 105GWh 64GWh 532GWh 154GWh 180GWh TOTALT 360GWh 305GWh 1493GWh 1290GWh 446GWh Talleneovereretbesteestimatogviserettotaltpotensialpå3,5TWhfordissetrebyenealene. Merkatdetteikkeerdettotaletekniske/økonomiskepotensialet,mendetpotensialetSiemens betraktersomrealistiskatreeltsettblirutløst.medøktfokusogytterligereøkonomiskevirkemidler kandetfaktiskepotensialetværelangthøyere.irapportenanslårsiemensatdetvilværemuligå redusereenergiforbruketiyrkesbyggogboligermedomlag24%gjennomtiltakitekniskeanlegg (30%totaltinkluderttiltakibygningskroppen).DersomenleggerSiemenssineestimatertilgrunnog serdisseoppmothelebygningsmassengirdetteetpotensialpåca19twh.8twhutgjørdermed bare42%avdetpotensialetsiemensanslåråværerealistiskåfåutløst Potensialet i yrkesbygg drift og bruk Driftogbrukavdetekniskeanleggeneerblantdeviktigstedriverneforenergibrukenibygg.Idenne delenservinærmerepåpotensialetknyttettildissetodriverne Potensialet i yrkesbygg spesielt om brukeradferd Brukernekanpåvirkeenergibrukenibyggdirekteblantannetvedåstilleinntemperaturenpå varme/kjølesystemetpåkontorerogmøterom.itilleggpåvirkerbrukerneenergibrukenindirekte gjennomdekravsomstillestilluftmengder/temperatur/komfort/driftstidetcogde tilbakemeldingenesomgistildriftsorganisasjonen.deteridennesammenhengatbegrepettskjortegenerasjonenerdukketopp.mangeavdagensbrukereforventeråkunnegåit skjorteenten deter+20eller 20graderute.Genereltkanensiat1gradredusertinnetemperaturbidrartilå redusereforbrukettilrom oppvarmingmed5%.antarmanatca25%avenergiforbruketi yrkesbygggårtilromoppvarming,tilsvarerdette8,75twh.enreduksjonavgjennomsnittlig 23

25 innetemperaturomvinterenmed1gradvildermedkutteforbruketmed440gwh.determedandre ordikkeubetydeligemengderenergisomkansparesbarevedatmerarbeidenebrukerengenserpå jobben Potensialet i yrkesbygg Spesielt om drift Måtendetekniskeanleggenedriftesoginnregulerespåersværtviktigforenergibrukenibygg. Kompetansentildriftspersonelleterderfornøkkelentilåfåutløsteffektiviseringspotensialeti eksisterendebygg.etavdeviktigstehjelpemidleneforåfåutløstdrifts ogbruksmessige forbedringeravtekniskeanlegg,erinstallasjonavenergioppfølgingssystemer(eos systemer).eos bidrarikkedirekte,mengjørdetmuligfordriftspersonaletå: Oppdageenergikrevendefeil Optimalisereanleggene Vedlikeholdeenergiforbruketovertid Innføringavenergioppfølgingresulterertypiskietredusertforbrukpåminst5 15%tilsvarende1,75 5,3TWhforalleyrkesbygg.SomtidligerenevntklartemanpåenskolepåØstlandetåhalvere energiforbruketetteråhainstallertetenergioppfølgingssystem.systemetvisteatskolenbrukte betydeligmerenergiennandretilsvarendeskolerikommunen(somogsåvarknyttettil oppfølgingssystemet).enenkelgjennomgangavskolenstekniskanlegg,avdekketat ventilasjonssystemetgikkforfulltdøgnetrundt,syvdageriuken,åretrundt.itilleggbleanlegget drevetmedetkraftigundertrykksombidrotiløktinfiltrasjon.vedåstyrebrukenidriftstidenogskru avanleggetutenfordriftstiden,klartekommunenåredusereforbruketfra kwhtil kwh. Itilleggtilåværeetessensieltverktøyforeffektivdriftogkontinuerligforbedringavtekniskeanlegg, vileteossystemogsågjøredetmuligåoppdageenergikrevendefeilogunødvendigforbruk.i forbindelsemedenergieffektiviseringsarbeidetvedullevålsykehus,fantmanforeksempelat varmekablenepåhelikopterlandingsdekkethaddeståttpå24 timeridøgnetdesiste7årene.en enkeltermostatløsteproblemet.detervanskeligåanslåenergibrukknyttettilfeil,menatdetkan utgjøre1 3TWhertroligikkeenoverdrivelse. TabellenundererbasertpåtallfraEnovasPotensial ogbarrierestudieforyrkesbyggogviser forventetenergieffektiviseringspotensialknyttettiltekniskeanleggiuliketypeyrkesbygg: 24

26 Potensialetitabelleninkludererkundrifts ogbruksmessigetiltakibygget,samtekletiltakknyttettil tappevannsanlegg,lokalkjølingogsentralvarmeanlegg.detteermedandreordtiltaksomkrever sværtsmåinvesteringerogerrelativtenkleåimplementere.basertpåtabellenoverogtilhørende tallforforbrukknyttettildeuliketek nivåene,tilsvarerdrifts ogbruksmessigetiltakiyrkesbygg aleneenreduksjoniforbruketpå5,3twh.dettetilsvarernesten70%avmåletom8twh.taren medinvesteringeribelysning,ventilasjonogvarmestyringssystemer,erpotensialetbetydeligstørre. Måletom8TWhvildermedkunnehentesutavyrkesbyggalene Potensialet i yrkesbygg spesielt om filter Ventilasjonutgjørenbetydeligandelavenergiforbruketibyggderventilasjonerinstallert.Deteri utgangspunktetfiretiltaksomkaniverksettesforåredusereforbrukether: Merenergieffektivvifte,motorogoverføring Redusereluftmotstandenikanalnettet Frekvensomformerforturtallsreguleringetterbehov Bytteavfilter Detenklesteavdissetiltakeneerfilterbytte.Sværtmangeanleggharkontrollpåfilterbytteoggjør detteregelmessig.menianleggderslikerutinerermersporadiskeogmanikkeharsd anleggsom kanovervåketrykkfalletoverfilteret,erenergieffektiviseringspotensialetstort.trykkfalletover skitnefiltrekanistørreanleggblipåover250pa 10.Dersomviftesystemetharentotalvirkningsgrad på40%ogventilasjonsanleggetnormaltharettotalttrykkfallpå1000pa,medføreretskittentfilter etmerforbrukpåover15000kwh/årper10000m3/hluft.dersomallekontorer,forretningsbygg, hotellerogrestauranterhardårligvedlikeholdtefilter(estimerttil23000bygga10000m3/hanlegg),tilsvarerdettetiltaketaleneca345gwh/år.detteillustrereratselvsmåogenkletiltaksom åbyttefilteriventilasjonsanleggetkangirelativtstoregevinster.enrekkeslikesmåtiltakitekniske anleggutgjørtilsammenbetydeligemengderenergisomtotaltsettgjørmåletom8twhoppnåelig. 10 Kilde:Håndbok EnergieffektivViftedrift 25

27 9.6. Det skjulte forbruket Når man skal vurdere energieffektiviseringstiltak, er fokus ofte utelukkende på tiltak inne i selve bygget. Dette fører dessverre ofte til at de skjulte energipostene som utelys, garasjeanlegg, server/datarom, snøsmelteanlegg etc blir oversett til tross for at de utgjør en betydelig andel av energiforbruket.blantannetharmanienovaspotensial ogbarrierestudieforyrkesbyggsettbortfra dette forbruket. At potensialet for tiltak knyttet til det skjulte forbruket er stort, har man flere eksemplerpå,blantannetistorebrandsnyehovedkontorpålysaker.dervarambisjonenåliggepå et forbruk rundt 120 kwh/kvm. Etter første året var forbruket nærmest det dobbelte. 40 % av overskridelsen eller ca 50 kwh/kvm skyltes omfattende bruk av snøsmelteanlegget. Videre var overdreven oppvarming av garasjeanlegg og unødvendig kjøling av serverrom medvirkende til overskridelsen. Det er åpenbart at når det skjulte forbruket utgjør neste like mye som energiforbruketiselvebygget,erpotensialetherbetydelig. EtanneteksempelerdennyeserverhallensomStatoilbyggeriforbindelsemedsittnyehovedkontor påsandsli.serverhallenvilalenefåenmaksimalbelastningpå1000kw.vedfullbrukstidgir serverhallenaleneetforbrukpå8,76millionerkwhperår.dettetilsvarer67kwh/kvmforstatoils totalekontorarealpå130000kvm.serverhallenharaleneethøyereforbrukperkvmenn nettoforbrukettilsparebank1midt NorgesittnyehovedkontoriTrondheim Potensialet i bolig generelt Boligerstårfordetstørsteenergiforbruketibyggogpotensialeterderforbetydelig.Norges Vassdrags ogenergidirektoratharforsøktåanslåforbruksfordelingeniboligerjffigurenunder: TilsvarendefordelingsstatistikkfraSSBogandreviseretnoeannetforhold(spesieltfor oppvarming),mendetgenerellebildeterrelativtlikt.tarmanutgangspunktinvesoversiktmed ettotalforbrukiboligerpå45twh,girdettefølgendeforbruksfordeling: 26