Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Transkript

1 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

2 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering er det viktigste tiltaket for å løse verdens energi- og klimautfordringer. De siste årene har en rekke rapporter og utredninger påvist et betydelig potensial for energieffektivisering i Norge. Likevel går utviklingen sakte fremover. I Enovas Potensial- og barrierestudie for energieffektivisering i bygg, forsøker Enova å gi svar på hvorfor det ikke skjer mer. Enova viser blant annet til en rekke barrierer, herunder praktiske, tekniske, holdnings- og kunnskapsmessige samt økonomiske barrierer. Av disse er økonomi vurdert som den største barrieren. Inntrykket som skapes i rapporten, ikke minst i boligdelen, er at energieffektivisering i eksisterende bygg er svært dyrt og komplisert. Legger man til grunn at energieffektivisering i stor grad skal skje gjennom forserte inngrep i bygningskroppen, vil energieffektivisering utvilsomt ha store praktiske og økonomiske konsekvenser. Et ensidig fokus på tiltak i bygningskroppen bidrar til å undergrave og underkommunisere det store potensialet som ligger i fornyelse og utbedring av tekniske anlegg. Over tid bør det gjøres tiltak i bygningskroppen, men i mellomtiden er det en lang rekke mellomsteg man kan ta gjennom tiltak i tekniske anlegg som vil utløse store besparelser til en brøkdel av kostnaden. Norsk Teknologi ønsker å bidra til økt fokus på energieffektive tekniske anlegg, ved å synliggjøre det betydelige potensialet som ligger i enkle, velkjente og kostnadseffektive tekniske tiltak. I Norge har Arnstad-utvalget, på oppdrag fra Kommunalog regionaldepartementet, laget en handlingsplan for energieffektivisering i bygg med mål om 8 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen Basert på erfaring og case fra Norsk Teknologis medlemmer er det mye som tyder på at store deler, om ikke hele dette potensialet, er mulig å oppnå på en kostnadseffektiv måte utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg. For å teste denne hypotesen ba Norsk Teknologi ADAPT Consulting utarbeide en rapport som vurderer mulighetene for og kostnaden ved å redusere energibruken i eksisterende bygg med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg. Dette faktaheftet er et sammendrag av denne rapporten. Basert på informasjon fra Enovas Potensial- og barrierestudie, Siemens/Bellona Smart City studier og andre tilsvarende rapporter og faktiske case, sannsynliggjør denne rapporten at det er mulig å redusere energibruken med 8 TWh innen 2020 utelukkende gjennom tiltak i tekniske anlegg, innenfor en kostnadsramme på ca 40 mrd NOK. Ser en kun på de sparte energikostnadene gir dette en tilbakebetalingstid på ca 6,25 år (gitt 80 øre/kwh), som tilsvarer en avkastning på 10 %, sett over 10 år. 2 Faktahefte nr 16

3 «Potensialet som ligger i tekniske anlegg er blitt undervurdert eller underkommunisert, samtidig som kostnadene er blitt overvurdert.» En viktig katalysator for å utløse dette potensialet er at myndighetene tallfester et konkret mål for energieffektivisering. I tillegg må myndighetene vri virkemiddelbruken fra søknadsbaserte systemer for de få, over til rettighetsbaserte systemer for de mange, som energispareforpliktelser (hvitesertifikater) eller skattebaserte ordninger (EnergiFunn). Flere politiske partier er positive til en slik endring, men er usikre på hva et slikt system vil koste. Det er derfor viktig å synliggjøre både økonomien og potensialet som ligger i å energieffektivisere tekniske anlegg. Denne tilnærmingen er best egnet til å gjøre vurderinger av det totale potensialet og de totale kostnadene. Skal man derimot vurdere kostnadene ved å hente ut deler av potensialet, for eksempel 8 TWh som i denne rapporten, overser gjennomsnittsmetoden at svært mange bygg har et langt høyere energiforbruk enn standard- eller gjennomsnittsbygget. Kostnaden ved et tiltak derimot er gjerne den samme uavhengig av potensialet. Dermed blir tiltakskosten per kwh mye lavere for disse byggene (jf en tenkt marginalkostnadslinje illustrert i figuren under). UNDERVURDERT POTENSIALE Det finnes i dag en rekke enkeltcase og eksempler som demonstrer det store potensialet knyttet til tekniske anlegg. Likevel finnes det ingen omfattende offentlig eller privat empirisk studie av dette potensialet. De rapportene som har sett på potensialet for energieffektivisering generelt, har kun overfladisk eller i liten grad tatt for seg potensialet knyttet til tekniske anlegg. Resultatet av dette er at potensialet som ligger i tekniske anlegg er blitt undervurdert eller underkommunisert, samtidig som kostnadene er blitt overvurdert. Dette skyldes blant annet at potensialet beregnes ved å legge til grunn en generell liste over effektiviseringstiltak med typiske besparelser og deretter beregne besparelsen på et standardbygg. Dette gir en gjennomsnittlig besparelse per bygg og en gjennomsnittlig tiltakskost (kr/kwh). Faktahefte nr 16 3

4 «Energieffektivisering lider også under myten om at det er komplisert og innebærer omfattende inngrep i bygget. Denne myten står i sterk kontrast til det eksperter på energibruk i bygg rapporterer.» MARGINALKOSTNADSKURVE For å få et korrekt bilde av de faktiske kostnadene gitt ulike energieffektiviseringsmål, burde man hatt en reell marginalkostnadskurve. Å lage en slik marginalkostnadskurve vil være en meget vanskelig og omfattende oppgave fordi det krever detaljert kunnskap om energibruk i alle bygg, med tilhørende kostnader og besparelser for hvert enkelt tiltak. Det er derfor vanskelig å komme bort fra gjennomsnittsbetraktninger både for energibruk og tiltakskostnader i kr/kvm og kr/kwh. Det er likevel viktig å forsøke å komme så nærme den virkelige marginalkostandskurven som mulig, blant annet gjennom å korrigere gjennomsnittsresultatene med faktiske case og erfaringer (empiri). En virkelig marginalkostnadskurve vil måtte legge til grunn faktiske kostnader og besparelser i hele markedet og for alle tiltak. I virkeligheten derimot er det stor (opplevd) usikkerhet om kostnader og gevinster ved ulike energieffektiviseringstiltak og dette påvirker i seg selv lønnsomheten. Økt usikkerhet fører til høyere avkastningskrav og bidrar til at tiltak som i realiteten gir en avkastning som langt overgår bedriftenes egen kjernevirksomhet, ikke blir gjennomført. Dette fenomenet, også kjent som lønnsomhetsparadokset, fører til at det gjennomføres langt mindre energieffektivisering enn den underliggende lønnsomheten i tiltakene skulle tilsi. I tillegg bidrar ikke-økonomiske barrierer som den klassiske eie/leie-problematikken, manglende kompetanse og underkommunisering av mulighetene, til at potensialet for effektivisering i liten grad blir utnyttet. ENERGIEFFEKTIVISERING VED ENKLE GREP En annen viktig ikke-økonomisk barriere er myten om at det er et direkte motsetningsforhold mellom energieffektivisering av tekniske anlegg og komfort. Høy energibruk er derimot ofte en indikasjon på lav komfort. I bygg med dårlige tekniske anlegg blir klager fra leietakere på dårlig luft og for høy/lav temperatur ofte forsøkt kompensert gjennom tiltak som fører til enda høyere energibruk. For eksempel finnes det kontorbygg i Norge der leietakerne på nord-siden bruker panelovner midt i juli for å kompensere for kjøling dimensjonert for den sol-belastede sørsiden av bygget. Et soneinndelt og godt innregulert anlegg vil gi bedre komfort og et betydelig redusert energiforbruk. Energieffektivisering lider også under myten at det er komplisert og innebærer omfattende inngrep i bygget. Denne myten står i sterk kontrast til det eksperter på energibruk i bygg rapporterer. De forteller at det i praktisk talt alle eksisterende bygg er mulig å redusere forbruket med minimum 2-4 % kun gjennom å korrigere feil og mangler som man finner på befaring. For alle norske yrkesbygg tilsvarer dette i så tilfelle et potensial på GWh med en tiltakskost på kun noen få eksperttimer per bygg. 4 Faktahefte nr 16

5 Gjennom kontinuerlig overvåkning og oppfølging av energiforbruket vil de fleste byggeiere relativt enkelt kunne redusere forbruket ytterligere uten drastiske inngrep. Det kan dreie seg om følgende tiltak:» Avdekke feil og mangler (brytere som står på, eller gale innstillinger)» Innregulering av vannbårne anlegg» Sørge for at varme og kjøling ikke jobber mot hverandre» Styre/skru av så mange vifter, pumper, lys etc. som mulig utenfor driftstiden» Styre/skru av varmekabler i utearealer etter behov» Redusere luftmengden etter behov» Justere/resette temperaturen i luftanlegg, kjøleanlegg, varmtvannsanlegg, varmeanlegg etc. GODE EKSEMPLER For eksempel klarte Norconsult i sitt hovedkontor i Sandvika å redusere energiforbruket med 40 % uten å gjøre tiltak i bygningskroppen. Figuren under viser energibruken til belysning før (rød) og etter (blå) installasjon av lysstyring. vanskeligere, de må tas i drift. Det krever kunnskap, bevissthet, forståelse for sammenhengene og at man kjenner bygget. Prosjektet til Norconsult kostet 7,8 millioner kroner og har en tilbake-betalingstid på under ett år. Tilsvarende fikk man halvert energiforbruket på en skole på Østlandet etter at det ble installert energioppfølging. Systemet viste at skolen brukte betydelig mer energi enn andre tilsvarende skoler i kommunen (som også var knyttet til oppfølgingssystemet). En gjennomgang av skolens teknisk anlegg, avdekket at ventilasjonssystemet gikk for fullt døgnet rundt, syv dager i uken, hele året. I tillegg ble anlegget drevet med et kraftig undertrykk som bidro til økt infiltrasjon. Ved å balansere ventilasjonen og skru av anlegget utenfor driftstiden, klarte kommunen å redusere forbruket fra kwh til kwh. Disse tilfellene er langt fra unike. Tvert imot vil man ved befaring i de fleste eksisterende bygg kunne oppdage både lys og vifter/pumper som står på kontinuerlig året rundt. Slike konstante laster kan som regel styres ved hjelp av relativt enkle tiltak, som vil gi store besparelser. Også i helt nye bygg kan det være mye å hente. I Drammen Kommune har man blant annet klart å redusere forbruket med over 20 % etter overtakelse av helt nye bygg. Dette ble oppnådd gjennom å drive kontinuerlig energioppfølging og ha et bevisst fokus på å oppdage feil/mangler ved de tekniske anleggene. Tabellen under er basert på tall fra Enovas Potensialog barrierestudie for yrkesbygg og viser forventet energieffektiviseringspotensial knyttet til tekniske anlegg i ulike type yrkesbygg: Lederen for energieffektiviseringsprosjektet i Norconsult Tor Mjøs uttalte i etterkant av prosjektet Det er relativt lett å spare %, det kommer med rett utstyr. De siste prosentene er Potensialet i tabellen inkluderer kun drifts- og bruksmessige tiltak i bygget, samt enkle tiltak knyttet til tappevannsanlegg, lokalkjøling og sentralvarmeanlegg. Dette er med andre ord tiltak som krever svært små investeringer og er relativt enkle å implementere. Basert på tabellen over og tilhørende tall for forbruk knyttet til de ulike TEK-nivåene, tilsvarer drifts- og bruksmessige tiltak i yrkesbygg alene en reduksjon i forbruket på 5,3 TWh. Dette tilsvarer nesten 70 % av målet om 8 TWh. Tar en med investeringer i belysning, ventilasjon og varmestyringssystemer, er potensialet betydelig større og målet om 8 TWh vil trolig kunne hentes ut av yrkesbygg alene. Faktahefte nr 16 5

6 Tiltak Trondheim Oslo Bergen Næring Bolig Næring Bolig Næring og bolig Sanitæranlegg 0,8 GWh 18 GWh 4 GWh 102 GWh 0,6 GWh Varme 74 GWh 39 GWh 254 GWh 307 GWh 54 GWh Kjøleanlegg og solavskjerming 11 GWh 0 GWh 11 GWh 0 GWh 24 GWh Ventilasjonsanlegg 45 GWh 8 GWh 116 GWh 64 GWh 65 GWh Belysning 124 GWh 176 GWh 576 GWh 663 GWh 123 GWh Styringstiltak 105 GWh 64 GWh 532 GWh 154 GWh 180 GWh TOTALT 360 GWh 305 GWh 1493 GWh GWh SMART CITY I sine Smart City rapporter for Trondheim, Oslo og Bergen har Siemens/Bellona anslått det totale potensialet for energieffektivisering i de tre byene. Anslagene er basert på forutsetninger knyttet til hva slags og i hvilken utstrekning ulike teknologier blir brukt (teknologimiks) og hvor mye av potensialet som faktisk blir energieffektivisert i ulike bygningskategorier (arealmiks). Det er selvsagt usikkert hvordan den faktiske teknologi- og arealmiksen blir, men i sum anslår rapporten et potensial knyttet til tekniske anlegg i boliger og yrkesbygg som følger: Tallene over er et beste estimat og viser et totalt potensial på 3,5 TWh for disse tre byene alene. Merk at dette ikke er det totale tekniske/økonomiske potensialet, men det potensialet Siemens betrakter som realistisk at reelt sett blir utløst. Med økt fokus og ytterligere økonomiske virkemidler kan det faktiske potensialet være langt høyere. I rapporten anslår Siemens at det vil være mulig å redusere energiforbruket i yrkesbygg og boliger med om lag 24 % gjennom tiltak i tekniske anlegg (30 % totalt inkludert tiltak i bygningskroppen). Dersom en legger Siemens sine estimater til grunn og ser disse opp mot hele bygningsmassen gir dette et potensial på ca 19 TWh. 8 TWh utgjør dermed bare 42 % av det potensialet Siemens anslår å være realistisk å få utløst. Siemens har anslått tiltakskostnaden for en rekke tiltak. Disse kostnadene ligger mellom 1-34 kr/kwh. Legger man teknologi- og arealmiksen fra Siemens/Bellona sine Smart City rapporter til grunn, gir dette en veid gjennomsnittlig tiltakskost for samtlige tiltak på omlag 8 kr/kwh. Basert på dette svært teoretiske anslaget vil det koste ca 154 mrd NOK for 19 TWh. Merk at dette omfatter hele den norske bygningsmassen og forutsetter at alle tiltak gjennomføres, både dyre og kompliserte, som total utskifting av ventilasjonsanlegget, til enklere løsninger som nedbørsstyring av snøsmelteanlegg. Grafen under viser en tenkt marginalkostnadskurve basert på Siemens anslåtte tiltakskostnader for ulike tiltak og tilhørende anslåtte potensial. Grafen viser at ca 42 % av det totale potensialet eller 8 TWh (regnet ut fra potensialet i hele bygningsmassen på 19 TWh) kan realiseres til en kostnad på 5 kr/kwh eller mindre, tilsvarende 40 mrd kroner. Enovas Potensial- og Barrierestudie har også beregnet tiltakskostnader på dette nivået. 6 Faktahefte nr 16

7 «I rapporten anslår Siemens at det vil være mulig å redusere energiforbruket i yrkesbygg og boliger med om lag 24 % gjennom tiltak i tekniske anlegg.» ENERGIEFFEKTIVISERINGSPOTENSIALE FREM MOT 2020 Oppsummert viser denne rapporten til følgende energieffektiviseringspotensial frem mot 2020:» Potensial for drifts- og brukermessige tiltak i yrkesbygg: 5,3 TWh» Potensial knyttet til tiltak i tekniske anlegg i Oslo, Bergen og Trondheim: 3,5 TWh» Potensial knyttet til varmestyring i eneboliger: 4 TWh» Potensial knyttet til fordelingsmåling i leiligheter/borettslag: GWh» Potensial knyttet til vannbesparende armaturer: 2-4 TWh» Potensial knyttet til EOS i yrkesbygg: 2-5 TWh» Potensial knyttet til AMS i boliger: 4 TWh Tallene over er basert på beregninger i eksisterende rapporter og ved å rendyrke enkelttiltak (ett tiltak av gangen) og deretter vurdere det totale potensialet i bygningsmassen. Det er selvsagt urealistisk å klare å utløse hele potensialet både fordi enkelte tiltak allerede er gjennomført i en del bygg, og fordi en ikke vil klare å gjennomføre tiltakene i alle bygg (i alle fall ikke frem til 2020). Vi tror likevel listen samlet sett sannsynliggjør at potensialet for relativt enkle tiltak i tekniske anlegg i bygg alene er stort nok til å oppfylle Arnstad-utvalgets mål om 8 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg innen Kostnaden for å oppnå dette ligger trolig i størrelsesorden 40 mrd NOK, som gir en tilbakebetalingstid på 6,25 år, tilsvarende 10 % avkastning sett over 10 år (gitt 80 øre/ kwh). BYGG NED BARRIERENE Selv om det er sannsynliggjort at det er mulig å nå Arnstadutvalgets mål med kostnadseffektive tiltak, eksisterer det fremdeles en rekke ikke-økonomiske barrierer som hindrer utviklingen i energieffektiviseringsmarkedet. Norsk Teknologi er derfor opptatt av at myndighetene og bransjen i fellesskap bidrar til å bygge ned disse barrierene. Dette kan skje gjennom kunnskap og kompetanseoppbygging, etableringen av energispareforpliktelser (Hvite sertifikater), nye og innovative måter å selge og markedsføre energieffektivisering på, samt nye forretningsmodeller knyttet til blant annet garanterte energibesparelser og grønne leiekontrakter. Virkemidlene er mange, men målet må være å sørge for at det store potensialet som ligger i å energieffektivisere tekniske anlegg blir utnyttet. Faktahefte nr 16 7

8 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1700 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 40 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 1,1 milliarder kroner og har ca 950 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, industri, skip, offshore og samferdsel. Integra ble etablert i 2005 og har 91 medlemsbedrifter som omsetter for ca 1,8 milliard kroner og har ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 32 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. VKE er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen. Foreningen organiserer for tiden 85 medlemsbedrifter med samlet 2850 ansatte og 6,5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: F: post@norskteknologi.no Norsk Teknologi en landsforening i NHO