Potensialstudie for Lavenergiprogrammet. Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

Transkript

1 Potensialstudie for Lavenergiprogrammet Gunnar Grini, Partner i Gehør strategi og rådgivning AS

2 Hensikten med potensialstudien Stortinget har fattet et vedtak der regjeringen ble bedt om å fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå. For å nå målet mest mulig effektivt, bør de mest kostnadseffektive tiltakene gjennomføres først (de tiltakene som gir mest energisparing per investerte krone). Lavenergiprogrammet ønsker derfor utført en potensialstudie som kartlegger effekt av å gjennomføre et utvalg kostnadseffektive energitiltak, herunder et estimat på effekt tiltakene vil ha på den samlede energibruken nasjonalt.

3 Energibruk i bygninger Yrkesbygg 29 TWh (inkl. fiskeri- og landbruksbygg + forsvar). Boliger 47 TWh (inkl. 2 TWh til fritidsboliger). Kilde: NVE rapport nr (lett industri/verksted inkl. her også energibruk i bygg tilknyttet prosessindustri, etc.)

4 Eksempler på tiltak - yrkesbygninger Driftsoptimalisering (EOS, SD-anlegg, energiledelse, etc.) Installasjon av varmepumpe Forbedret varmegjenvinning av ventilasjonsluft Behovsstyring av ventilasjonsluft Mer energieffektive ventilasjonsvifter (EC-vifter) LED-belysning og lys-styring + +

5 Eksempler på tiltak - bolig Installasjon av varmepumpe LED-belysning (og lys-styring) Tiltak på varmtvannsanlegg (vannbesparende utstyr, utskifte til nye varmtvannsberedere, isolering av rør/deler i energisentral) Forbedret varmegjenvinning av ventilasjonsluft Tiltak på klimaskjerm når det uansett skal rehabiliteres + +

6 Eksempler på tiltak det ikke er regnet på Mer energieffektivt teknisk utstyr (hvitevarer, pc, tv, etc.) Senkning/styring av innetemperatur Utskifte av vedovner Energioppgradering av klimaskjerm - yrkesbygg Større oppgraderinger eller rehabiliteringer Forbrukervalg og brukerinformasjon Rebound-effekter vil omtales, men vi inkluderer ikke slike effekter i beregningene, da usikkerheten vurderes til å være for stor.

7 Noen konklusjoner Effekten av teknisk utvikling er stor (varmegjenvinning, EC-vifter, LED, etc.). For yrkesbygninger gir energitiltak som driftsoptimalisering, installasjon av varmepumpe (luft-vann, væske-vann), tiltak på ventilasjonssystemet (styring, varmegjenvinning, EC-vifte), og LED-belysning/lys-styring store besparelser. For boliger er installasjon av luft-luft varmepumper, energioppgradering (når det likevel utføres vedlikehold), LED-belysning og vannbesparende utstyr viktige tiltak. Potensialene for energibesparelser er beregnet for enkelttiltak. Energisparepotensialene for de ulike tiltakene kan altså ikke summeres for å anslå det samlede potensialet for energisparing i den eksisterende bygningsmassen.

8 TWh Estimater - yrkesbygg Energisparepotensiale - tiltak i yrkesbygg (TWh) 2,5 2 1,91 1,85 1,74 1,5 1,05 1 0,83 0,73 0,5 0,27 0,16 0,10 0,06 0,03 0,02 0

9 TWh Fordeling ulike yrkesbygg 1 Energisparepotensiale i ulike yrkesbygg 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Installasjon - varmepumper LED-belysning og lysstyring Forbedret varmegjenvinning Driftsoptimalisering Skifte til EC-vifte Skolebygg Kontorbygg Forretningsbygg Lett industri/verksted

10 TWh Estimater - bolig 3,50 3,00 3,27 Energisparepotensiale - energitiltak i bolig (TWh) 2,50 2,00 1,50 1,00 0,94 0,92 0,91 0,50 0,00 0,56 0,44 0,25 0,17 0,05 0,02 0,01

11 TWh Fordeling ulike boliger 2,50 Energisparepotensiale i ulike boligtyper 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Installasjon - varmepumper Etterisolering yttervegg - ifm rehabilitering LED-belysning Vannbesparende utstyr Enebolig Rekkehus Boligblokk

12 Usikkerhet Bruk av gjennomsnittsbetraktninger for formålsdelt energibruk Andel av bygningene som allerede har gjennomført tiltakene Ett energitiltak påvirker effekten av et annet energitiltak Bygningsarealer for den eksisterende bygningsmassen Teori vs. praksis

13 Andre faktorer som påvirker energibruken Årlig nybygging, rehabilitering og rivning. Flere fritidsboliger + modernisering av fritidsboligene. Demografiske endringer. Endringer i bo- og bosetningsmønster.