Energieffektive tekniske anlegg

Transkript

1 Energieffektivetekniskeanlegg 8TWhinnen2020? Dennerapportengirenvurderingavmulighetforogkostnadenvedå energieffektiviseretekniskeanleggieksisterendebyggmed8twhinnen2020. April2012 I

2 INNHOLD DELI UTVIDETSAMMENDRAG 3 DELII HOVEDRAPPORT 7 1. BAKGRUNN 7 2. ENERGIEFFEKTIVISERING DETENERGI OGKLIMAMESSIGEBAKTEPPET 8 3. ENERGIEFFEKTIVISERINGINORGE 8 4. EFFEKTENAVENERGIEFFEKTIVISERINGPÅKRAFTBALANSEN 9 5. ENERGIEFFEKTIVISERINGAVTEKNISKEANLEGGVSBYGNINGSKROPP ENERGIEFFEKTIVISERINGAV STANDARDBYGG ENERGIEFFEKTIVISERINGOGLØNNSOMHET HVORDANENERGIEFFEKTIVISERE? POTENSIALETFORENERGIEFFEKTIVISERINGINORSKEBYGG 15 DELIII TEKNISK /ØKONOMISKANALYSE ENERGIEFFEKTIVISERINGSPOTENSIALETKNYTTETTILTEKNISKEANLEGGIBOLIGBYGG FEIL! BOKMERKEERIKKEDEFINERT INTRODUKSJON FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT GENERELLEBETRAKTNINGERAVPOTENSIALOGKOSTNADER FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT ROMOPPVARMING FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT VARMTVANN FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT BELYSNING FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT TEKNISKUTSTYR FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT BRUKERNE FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT. 11. ENERGIEFFEKTIVISERINGSPOTENSIALETKNYTTETTILTEKNISKEANLEGGIYRKESBYGGOG KOSTNADENE FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT INTRODUKSJON FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT. 1

3 11.2. ROMOPPVARMING FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT VIFTEROGPUMPER FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT BELYSNING FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT TEKNISKUTSTYR FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT BRUKERNE FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT DRIFT FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT DETSKJULTEFORBRUKET FEIL!BOKMERKEERIKKEDEFINERT. 2

4 DEL I Utvidet sammendrag Bådenorskeogeuropeiskemyndigheterharslåttfastatenergieffektiviseringerdetviktigstetiltaket foråløseverdensenergi ogklimautfordringer.desisteåreneharenrekkerapporterogutredninger påvistetbetydeligpotensialforenergieffektiviseringinorge.likevelgårutviklingensaktefremover. IEnovasPotensial ogbarrierestudieforenergieffektiviseringibygg,forsøkerenovaågisvarpå hvorfordetikkeskjermer.enovaviserblantannettilenrekkebarriererherunder;praktiske, tekniske,holdnings ogkunnskapsmessigesamtøkonomiskebarrierer.avdisseerøkonomivurdert somdenstørstebarrieren.inntrykketsomskapesirapporten,ikkeminstiboligdelen,erat energieffektiviseringersværtdyrtogkomplisert. Leggermantilgrunnatenergieffektiviseringistorgradskalskjegjennomforserteinngrepi bygningskroppen,såvilenergieffektiviseringutvilsomthastorepraktiskeogøkonomiske konsekvenser.etsliktensidigfokuspåtiltakibygningskroppenbidrartilåundergraveog underkommuniseredetstorepotensialetsomliggeriåenergieffektiviseretekniskeanlegg.overtid vilogbørallebyggforetatiltakibygningskroppen,menimellomtidenerdetenlangrekke mellomstegmankantagjennomtiltakitekniskeanleggsomvilutløsestorebesparelsertilen brøkdelavkostnaden. NorskTeknologiønskeråbidratiletøktfokuspåenergieffektivetekniskeanlegg,vedåsynliggjøre fordelene: Etbetydeligpotensial>8TWh Enkleogvelkjentetiltak(ikkebehovfornyteknologiellerkompetanse) Lønnsomtoglavetiltakskostnader SometleddidettearbeidetharNorskTeknologibedtADAPTConsultingutarbeideenrapportsom vurderermuligheteneforogkostnadenvedåredusereenergibrukenieksisterendebyggmed8twh innen2020utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg. BasertpåinformasjonfraEnovasPotensial ogbarrierestudie,siemens/bellonasmartcitystudier, Klimakurogandretilsvarenderapporterogfaktiskecase,sannsynliggjørdennerapportenatdeter muligåredusereenergibrukenmed8twhinnen2020utelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg, innenforenkostnadsrammepåca40mrdnok.serenkunpådesparteenergikostnadenegirdette entilbakebetalingstidpåca6,25år,noesomtilsvarerenavkastningpå10%,settover10år. Enforutsetningforåutløsedettepotensialeteratmyndighetenefastsetteretkonkretmålfor energieffektivisering.itilleggmåmyndighetenevrivirkemiddelbrukenfrasøknadsbasertesystemer fordefå,overtilrettighetsbasertesystemerfordemange,somenergisparekontrakter (hvitesertifikater)ellerskattebaserteordninger.flerepolitiskepartiererpositivetilenslikendring, menerusikrepåhvaetsliktsystemvilkoste.deterderforviktigåsynliggjørebådeøkonomienog potensialetsomliggeriåenergieffektiviseretekniskeanlegg. 3

5 Tilnåharmangerapporterundervurdererellerunderkommunisertpotensialetsomliggeritekniske anleggogovervurdertkostnadene.detteskyldesblantannetatpotensialetberegnesvedåleggetil grunnengenerelllisteovereffektiviseringstiltakmed typiskebesparelser ogderetterberegne besparelsenpået standardbygg.dettegirengjennomsnittligbesparelseperbyggogen gjennomsnittligtiltakskost(kr/kwh)jffigurenunder: Dennetilnærmingenoverserimidlertidatsværtmangebyggerlangtdårligereenn standard eller gjennomsnittsbygget.denmarginaletiltakskostenpådissebyggenevilliggelangtunder gjennomsnittskostnaden(jfmarginalkostnadslinjenifigurenover).statistikksomviserenergibruki byggfordeltpåbygningskategori,viseratdedårligstebyggeneihverkategorigjernestårforen uforholdsmessighøyandelavenergiforbruket.tiltakskostnadenikronerderimotergjerneden sammeuavhengigavpotensialet.dermedblirtiltakskostenperkwhmyelaverefordissebyggene. Detideellehaddederforværtålagetenreellmarginalkostnadskurvemedtilhørendevolumer.På denmåtenkunnemanfåttetheltkorrektbildeavkostnadsnivåetgittulikeenergieffektiviseringsmål. Ålageenslikmarginalkostnadskurvederimotvilværemegetvanskeligomikkeumuligfordidet kreverdetaljertkunnskapomenergibrukiallebygg,medtilhørendekostnaderogbesparelserfor hvertenkelttiltak.enmåderforfortsattnøyesegmedgjennomsnittsbetraktninger,iallefallper tiltak,ogistedekorrigeredisseresultatenesålangtdetlarseggjørebasertpåfaktiskecaseog erfaring(empiri).pådenmåtenfårmanetsåriktigbildeavkostnadeneogdermedlønnsomheten sommulig. Usikkerhetknyttettilkostnaderoggevinstervedulikeenergieffektiviseringstiltakpåvirkerisegselv lønnsomheten.øktusikkerhetførertilhøyereavkastningskravogbidrartilattiltaksomirealiteten girenavkastningsomlangtovergårbedriftenesegenkjernevirksomhet,ikkeblirgjennomført.dette paradokset,ogsåkjentsomlønnsomhetsparadokset,førertilatdetgjennomføreslangtmindre energieffektiviseringenndenunderliggendelønnsomhetenitiltakeneskulletilsi.itilleggbidrarikkeøkonomiskebarrierersomdenklassiskeeie/leieproblematikken,manglendekompetanseog underkommuniseringavmulighetenetilatpotensialetforeffektiviseringilitengraderutnyttet. Enannenviktigikke økonomiskebarriereneermytenomatdeteretdirektemotsetningsforhold mellomenergieffektiviseringavtekniskeanleggogkomfort.høyenergibrukderimoterofteetsignal pålavkomfort.ibyggmeddårligetekniskeanleggblirklagerfraleietakerepåluftogtemperaturofte forsøktkompensertgjennomtiltaksomførertilendahøyereenergibruk.etgodtinnregulertanlegg vilpåsinsidegibedrekomfortsamtidigsomenergiforbruketreduseresbetydelig. 4

6 Energieffektiviseringliderogsåundermytenomatdeterkomplisertogalltidkreveromfattende inngrep.dennemytenståristerkkontrasttildeteksperterpåenergibrukibyggrapporterer.disse fortelleratdetideflestebyggdeerinnei,ermuligåredusereforbruketmed2 4%kungjennomå korrigerefeilogmanglersomdefinnerpåbefaringen.foryrkesbyggtilsvarerdette GWh medentiltakskostpåkunnoenfåeksperttimerperbygg. Gjennomkontinuerligovervåkningogoppfølgingavenergiforbruketvildeflestebyggeiererelativt enkeltkunneredusereforbruketytterligereutendrastiskegrep.tiltakenedetkandreiesegomkan væreå: Avdekkefeilogmangler(bryteresomstårpå,ellergaleinnstillinger) Innreguleringavvannbårneanlegg Sørgeforatvarmeogkjølingikkejobbermothverandre Skruavsåmangevifter,pumper,lysetc.sommuligutenfordriftstiden Skruavvarmekabler Redusereluftmengdenetterbehovet Justere/resettemperatureniluftanlegg,kjøleanlegg,varmtvannsanlegg,varmeanleggetc. SometeksempelklarteNorconsultisitthovedkontoriSandvikaåredusereenergiforbruketmed40 %utenågjøretiltakibygningskroppen.figurenunderviserenergibrukentilbelysningfør(rød)og etter(blå)installasjonavlysstyring: LederenforenergieffektiviseringsprosjektetiNorconsultTorMjøsuttalteietterkantavprosjektetat Deterrelativtlettåspare20 25%,detkommermedrettutstyr.Desisteprosenteneer vanskeligere,demåtasidrift.detkreverkunnskap,bevissthet,forståelseforsammenhengeneogat mankjennerbygget. ProsjektettilNorconsultkostet7,8millionerkronerogharen tilbakebetalingstidpåunderettår. Ogsåiheltnyebyggkandetværemyeåhente.IDrammenKommuneharmanblantannetklartå redusereforbruketmedover20%etterovertakelseavheltnyebygg.detteklartemangjennom kontinuerligenergioppfølgingogetbevisstfokuspåenergibruksammenmedstrekkompetansepå tekniskeanleggogdrift. 5

7 Dennerapportenkonkluderermedatpotensialetfortiltakitekniskeanleggibyggaleneerstortnok tilåoppfyllearnstad utvalgetsmålom8twhredusertenergibrukieksisterendebygginnen2020. Kostnadenforåoppnådetteliggeristørrelsesorden40mrdNOK,noesomgirentilbakebetalingstid på6,25år,tilsvarende18%avkastningsettover10år(gitt80øre/kwh). DetermedandreordbådelønnsomtogmuligånåArnstad utvalgetsmålbarevedågjøretiltaki tekniskeanlegg.likeveleksistererdetsomtidligerenevntendelikke økonomiskebarrierersom hindrerutviklingenienergieffektiviseringsmarkedet.norskteknologierderforopptattavat myndigheteneogbransjenifellesskapbidrartilåbyggeneddissebarrierene.dettekanskjegjennom kunnskapogkompetanseoppbygging,etableringenavenergispareforpliktelser(hvitesertifikater), nyeoginnovativemåteråselgeogmarkedsføreenergieffektiviseringspå,samtnye forretningsmodellerknyttettilblantannettilgaranterteenergibesparelseroggrønneleiekontrakter. Virkemidlenekanværemange,menmåletmåværeåsørgeforatdetstorepotensialetsomliggeriå energieffektiviseretekniskeanleggblirutnyttet. 6

8 DEL II Hovedrapport 1. Bakgrunn Detinternasjonaleenergibyråetharslåttfastatenergieffektiviseringerdenviktigsteløsningenpå verdensenergi ogklimautfordringer.itilleggvileffektivbrukavenergiblietstadigviktigere konkurransefortrinnienglobalisertverden.ieuerenergieffektiviseringenavgrunnpilarenei energistrategienfremmot2020(jf målene).INorgeharArnstad utvalgetpåvegneav KommunalogRegionaldepartementetlagetenhandlingsplanforenergieffektiviseringibyggmed målom8twhredusertenergibrukieksisterendebygginnen2020.detskortermedandreord hverkenpåfokusellerambisjoner. LikevelgårutviklingensaktefremoverbådeiNorgeogiEuropa.I2011konkluderteEUmedatde ikkevilnåmåletom20%redusertenergibrukinnen2020utenytterligeretiltak.eujobbernåmedå strammeinnkraveneidetnyeenergieffektiviseringsdirektivet.inorgefinnesdetingenkonkretemål forenergieffektivisering.istedehardetstatligeforetaketenovafåttoppgavenmedåbidratil energieffektiviseringpågenereltgrunnlaggjennomsøknadsbasertestøtteordninger. Foråfåfartpåmarkedetforenergieffektiviseringharflereaktører,blantdemNorskTeknologi,tatt tilordeforenmeraktivpolitikk.blantannetønskeraktørenekonkretemålforenergieffektivisering, samtinnføringavenergispareforpliktelser(hvitesertifikater)ellerskattebaserteinsentivordninger somskattefunn.aktøreneønskeråvrivirkemidlenefrasøknadsbasertestøtteordningerfordefå,til markeds /skattebaserteordningerfordemange(volummarkedet). EnovasPotensial ogbarrierestudieknyttettilenergieffektiviseringibygg,konkluderermedat økonomierdenstørstebarrierenforenergieffektivisering.inntrykketsomskapesirapporten,ikke minstiboligdelen,eratenergieffektiviseringersværtdyrt.leggermantilgrunnat energieffektiviseringutelukkendeskalskjegjennomforserteinngrepibygningskroppenvildette utvilsomthastorepraktiskeogøkonomiskekonsekvenser.ivirkelighetenderimotfinnesdeten rekkemellomstegmankantablantannetgjennomtiltakitekniskeanlegg,somvilutløsestore besparelsertilenbrøkdelavkostnaden. MeddettesombakteppeharNorskTeknologibedtADAPTConsultingomåvurderemulighetenefor ogikkeminstkostnadenvedåenergieffektiviseretekniskeanleggieksisterendebyggmed8twh innen2020.måletom8twherhentetfraarnstad utvalgetsrapportogindikereringenøvregrense. Tvertimoterdetfaktiskepotensialetbetydelighøyere. 7

9 2. Energieffektivisering Det energi og klimamessige bakteppet Energi ogklimautfordringeneharståttøverstpådenpolitiskedagsordenenienårrekke.inovember 2011publisertedetInternasjonaleenergibyrået(IEA)sinårligerapport«WorldEnergyOutlook». RapportenviseratvinduetforårealisereFNs2 gradersmåleriferdmedålukkes.måletforutsetter atutslippenereduseresmedmerenn14%fremmot2035,mensverdennåerpåveitilåøke klimautslippenemedover40%isammeperiode.itilleggspårieaenbetydeligøkningi energiforbruket(40%økningmellom ),ogskissererenpotensieltdramatiskøkningi oljeprisen. IrapportenunderstrekerIEAnokengangatenergieffektiviseringvilværedetviktigstetiltaketforå løsebådeenergi ogklimautfordringen,bådepåkortogmellomlangsikt.detteskyldesat energieffektiviseringkangjennomføresraskt,girstoreenergiresultatersamtidigsomdeter lønnsomt.somillustrertifigurenundervilhele72%avklimagassreduksjonenei2020måttekomme fraenergieffektiviseringstiltak.andreteknologier,særligknyttettilnyfornybarenergiog karbonfangstog lagringvilblistadigviktigerepålengresikt,menenergieffektivitetensandelav klimatiltakvilfortsattmåtteutgjørebetydelige44%i2035. Figur:VeikartforånåutslippsbanetilknyttetFNs2 gradersmål(kilde:worldenergyoutlook2011) 3. Energieffektivisering i Norge DesisteåreneharenergieffektiviseringfåttenstadigstørreplasspådenpolitiskeagendaeniNorge. Detteskyldesblantannetdenlangerekkenmedrapporterogutredningersomharpåvistet betydeligpotensialforenergieffektiviseringinorge: Energieffektivisering(Energirådet2008) Energieffektivisering(Lavenergiutvalget2009) Potensialforenergieffektiviseringinorsklandbasertindustri(Enova,2010) Tiltakogvirkemidlerforredusertutslippavklimagasserfranorskebygninger(NVE2010) Handlingsplanomenergieffektivebygg(ArnstadutvalgetforKRD,august2010) EnergibrukiFastlands Norge(NVERapport9 2011) Potensial ogbarrierestudieforenergibrukibygg(enova,januar2012) 8

10 Arnstad utvalgetshandlingsplanleggertilgrunnetmålom10twhredusereenergibrukinnen2020. Avdetteforvents2TWhåbliutløstinybyggsomfølgeavstrengereenergikrav,mens8TWhvil måttekommefraeksisterendebygningsmasse.sidenfremleggelsenavrapportenhardetskjedd sværtlitekonkretmedenergieffektiviseringinorge. StatsforetaketEnovaharsidenoppstartenhattoppgavenmedåbidratiløkeenergieffektivisering.Et avvirkemidlenesomerblitttattibrukerdensøknadsbasertetilskuddsordningenforhusholdninger knyttettilpelletskaminer/kjeler,væske vannogluft vannvarmepumper,sentralt varmestyringssystemerogsolfangere.itilleggharenovaidagtrestøtteordningerforbygg: Støttetilutredningavpassivhus Støttetilpassivhusoglavenergibygg Støttetileksisterendebyggoganlegg SelvomEnovasstøtteordningerblirbruktogharbidratttilåutløseflereinnovativeogspennende prosjekter,såoppleverfortsattsværtmangeaktøreratdensøknadsbasertemetodenerfortungrodd ogkomplisert.dettotaleårligebyggmarkedet(nybyggogrot)liggeridagpåioverkantav230mrd kroner.enovassamledebudsjettrammenertilsammenlikningpåomlag2mrdkronerperår,noe somerforlitetilåutløsevolummarkedet.selvvedinnføringenavetrettighetsbasertstøtteregime, vilenovafortsattkunnespilleenviktigrollevedåutløseforgangsprosjekter,samleinnogspre informasjonogstatistikk,samtåbidratiluttestingavnyteknologiogmetoder. Kravtilenergimerkingavbyggogenergivurderingavtekniskeanleggiforbindelsemedinnføringen avbygningsenergidirektivet,harogsåbidratttiløktfokuspåenergieffektivisering.inybyggmarkedet byggesdetforeksempelnestenbareb byggtiltrossforatdagenskravkuntilsierc merke.ogsåi rehabiliteringsprosjekter(spesieltforyrkesbygg)sermanetøktfokuspåenergibrukforåfåhevet energimerke.ieksisterendebyggderimoterdetlitesomtyderpåatmerketbidrartilmereffektiv driftavbygg,dadennetypeforbedringerilitengradblirivaretattidagensenergimerkeordning. NorskTeknologiserpositivtpådetøktefokusetsomenergieffektiviseringfårblantannetidenye byggeforskrifteneogiforbindelsemedenergimerkeordningen.detmålikeveletableresnyeog sterkerevirkemidlerforåutløseenergieffektiviseringieksisterendebyggogdissemåogsåvære innrettetslikatdebidrartilåutløsepotensialetsomliggeritekniskeanlegg. 4. Effekten av energieffektivisering på kraftbalansen Nyeogsterkerevirkemidlerrettetmotenergieffektiviseringieksisterendebyggvilkunnebidratiløkt energieffektiviseringogdermedpåvirkedennasjonalekraftbalansen.menhvaskjermedden energien(foreksempel8twh)vieffektivisererbort?altannetlikevilenergieffektiviseringbedre kraftbalansen.bedretkraftbalansevilbidratiløktforsyningssikkerhetogmindreavhengighetav importitørrår.forkraftselskapervilredusertetterspørselaltannetlikemedførelaverepriser.for kraftbrukernevileffektenværemotsattogidobbeltforstandbådegjennomlavereforbrukdirekte pågrunnavenergieffektiviseringoggjennomlaverepriser.imotsattretningbidrarlavereprisertil redusertlønnsomhetogdermedmindreenergieffektivisering. 9

11 Nettoetterspørselseffektsomfølgeavenergieffektiviseringerlikevelnoemerkomplisert.Heltsiden denindustriellerevolusjonharbedrifterfremmetteknologiskenyvinningersomharførttilmer effektivebrukavenergi,mensomsamtidigogparadoksaltnokharbidratttilåøkedentotale energibruken.nettoeffektenharlikevelværtpositivgjennomredusertenergiintensiteten (energibrukiforholdtilveksteniøkonomien).denneeffektenogsåkaltrebound effektenbleførst observertavdenengelskeøkonomomenwilliamstanleyjevonsi1865(deravjevons paradox).han observertehvordantekniskeforbedringersombidrotilendrastiskreduksjoniforbruketavkullper produserteenhet,samtidigbidrotilatkullblemerkonkurransedyktigslikatdettotaleforbruket økte.idennerapportenleggervitilgrunnatallenergieffektiviseringbidrarpositivt,entengjennom nedgangidettotaleenergiforbruketellerredusertbehovforøktproduksjon,altsåforbedret energiintensitet. 5. Energieffektivisering av tekniske anlegg vs bygningskropp Myeavfokusetrundtenergieffektiviseringibygg,eridagrettetmottiltakibygningskroppen,ogdet medgodgrunn.bygningskroppenforbrukerikkeenergidirekte,menspillerenbetydeligrollebåde forbyggetsoppvarmings ogkjølebehov(ventilasjonoglokalkjøling),samtenergibruktilbelysning. Vedrehabilitering/oppgraderingavbygningskroppenerdetprimærtfiretiltaksomvektlegges: Etterisolering(øktisolasjonstykkelse) Tetthet(redusertluft lekkasje) Utskiftingavvinduer(forbedretu verdi) Solavskjerming Deteråpenbartstoreenergimengderåsparevedårehabiliterebygningskroppenieksisterende bygg.someteksempelgikkenergiforbrukettilsparebank1midt NorgesitthovedkontoriTrondheim nedfraca585kwh/kvmtilunder100kwh/kvm(sisteforbrukstallviserforbrukunder80kwh/kvm) dadetgamlebyggetblerevet/rehabilitert.storedeleravdennereduksjonenkanåpenbarthenføres tilforbedringeribygningskroppen.samtidigvilledetogsåværtmuligogredusertforbruketbetydelig kungjennomoppgraderingavdetekniskeanleggene.beslutningenomåriveellertotalrehabilitereet byggblirderforsjeldentattutelukkendeforåoppnåstørstmuligenergigevinst,menskyldesistede atdetofteerdenenklesteogbilligstemåtenåtilfredsstillekravfraleietakereknyttettilmoderne standardogarealeffektivitet. Samtidigsombygningskroppenersværtviktigvedenergieffektiviseringavgamlebygg,ertiltaki bygningskroppenofteansettsomhøyterskeltiltakfordideer: Forbundetmedstoreinvesteringer(oftelønnsomme) Medførerofteatleietakere/beboeremåflytteut(tapteleieinntekter) Kontroversieltiforholdtilverneinteresser Imangetilfellervildetderforværeenklereåkunoppgradere/rehabilitere innmaten ellerde tekniskeanleggene.detbesteerselvsagtågjørebeggedeler,mendennerapportenserbortifra tiltakibygningskroppenogfokusererutelukkendepådetekniskeanleggeneogdaprimærttiltaki 10

12 eksisterendebygg.idenneforbindelsekandetværeverdtåmerkesegat energieffektiviseringsgevinstenavågjøretiltakitekniskeanleggofteblirstørredersomenikkegjør noemedbygningskroppen.foreksempelvilvarmestyringgienstørregevinstietbyggmedstort varmetapennietpassivhus. 6. Energieffektivisering av standardbygg Deflesterapportersomforsøkeråsinoeompotensialetforenergieffektiviseringtarutgangspunkti engenerelllisteovereffektiviseringstiltakmed typiskebesparelser ogberegnerbesparelsenbasert pået standardbygg.dettegirengjennomsnittligbesparelseogengjennomsnittligtiltakskost (kr/kwh)jffigurenunder: Dennetilnærmingenoverserimidlertidatsværtmangebyggerlangtdårligereenn standard eller gjennomsnittsbygget.denmarginaletiltakskostenpådissebyggenevilliggelangtunder gjennomsnittskostnaden(jfmarginalkostnadslinjenifigurenover).statistikksomviserenergibruki byggfordeltpåbygningskategori,viseratdedårligstebyggeneihverkategorigjernestårforen uforholdsmessighøyandelavenergiforbruket.tiltakskostnadenikronerderimotergjerneden sammeuavhengigavpotensialet.dermedblirtiltakskostenperkwhmyelaverefordissebyggene. FigurenundererhentetfraEnovasbygningsstatistikkogillustrererpoenget: De29dårligstekontorbyggene(kode311)igrafenstårforover35%avforbruket,menrepresenterer bare20%avbyggene.detvilstortsettkostelikemye(perkvm)åskifteutbelysningen,installere 11

13 12 frekvensstyringavpumperogvifteretc.ialledissebygningene,menbesparelsenvilværemyestørre idedårligstebyggeneogdermedogsåtiltakskostenikr/kwh. Antarmanforeksempelat standardkontorbygget igrafenoverharetventilasjonsbehovpå10000 m3/hog60%varmegjenvinning,såviloppgraderingtil75%varmegjenvinninggienbesparelsepåca 50000kWh/år/bygg.Meddisseforutsetningeneviloppgraderingengientotalbesparelsepå kWh/årforde29dårligstebyggene.Gittenkostnadpå100000, kr/varmgjenvinner, kosteroppgraderingentotaltnok ,.finnermantilsammenlikning6bygguten varmegjenvinner,oppnårmansammeenergibesparelseforkunnok600000,.investeringsbehovet bliridettetilfelletovervurdertmedfaktor5. Detideellehaddeselvsagtværtålagetenreellmarginalkostnadskurvemedtilhørendevolumer.På denmåtenkunnemanfåttetheltkorrektbildeavkostnadsnivåetgittulikeenergieffektiviseringsmål. Ålageenslikmarginalkostnadskurvederimotvilværemegetvanskeligomikkeumuligfordidet kreverdetaljertkunnskapomenergibrukiallebygg,medtilhørendekostnaderogbesparelserfor hvertenkelttiltak.enmåderforfortsattnøyesegmedgjennomsnittsbetraktninger,iallefallper tiltak,ogistedekorrigeredisseresultatenesålangtdetlarseggjørebasertpåfaktiskecaseog erfaring(empiri).pådenmåtenfårmanetsåriktigbildeavkostnadeneogdermedlønnsomheten sommulig. 7. Energieffektivisering og lønnsomhet Skalenergieffektiviseringutløsesistorskalamådetværelønnsomtågjennomføretiltak.Imange tilfellervilenergibesparelsenaleneværetilstrekkeligtilågilønnsomhetitiltaket.iandretilfellermå enitilleggtrekkeinnandregevinster,blantannetknyttettilredusertedrifts og vedlikeholdskostnader.gitteninvesteringskost,enårligbesparelseogenlevetid,villønnsomheten knyttettiletkonkrettiltakellerporsjektavhengeavbeslutningstakersavkastningskrav. Avkastningskravetkanreflekterealtfrakapitalkostnaden,avkastningpåalternativplasseringogikke minstdenantatterisikoeniprosjektet.etprosjektkanderforværelønnsomtforenkundeog ulønnsomtforenannen,somfølgeavulikeavkastningskrav. IenAmerikanskstudie(AndersonandNewell2002)bledetgjortenanalyseavover9000 energieffektiviseringsprosjekterismåogmellomstoreproduksjonsbedrifter.studienvisteat prosjektermedtilbakebetalingstidpåover1,29årvanligvisbleavvist.detteinnebæreratprosjekter med %avkastningbleavvisttilfordelforandreogoftemindrelønnsommeinvesteringer bådeiprivatogoffentligsektor. Dettefenomenetkalleslønnsomhetsparadoksetogskyldesblantannetatmangekunderopplever storusikkerhetbåderundtkostnadeneoggevinstenevedågjennomføreenergieffektiviseringstiltak. Dermedsettesavkastningskravetkunstighøyt.Itilleggkommerenrekkeikke økonomiskebarrierer somdenklassiskeeie/leieproblematikken,manglendekompetanse,samtatmuligheteneer underkommunisertogundervurdert.alledissefaktorengjøratavkastningenellerlønnsomheteni prosjektetmåværehøy(gjernekombinertmedlavrisiko)førkunderervilligetilåinvestere.

14 Tabellenunderviserinternrentenforeninvesteringover10årgittuliketilbakebetalingstider: PAYBACK Internrente 1,2 83,1% 1,4 71,1% 1,6 62,0% 1,8 54,9% 2,0 49,1% 2,2 44,3% 2,4 40,3% 2,6 36,8% 2,8 33,8% 3,0 31,1% 3,2 28,8% 3,4 26,6% 3,6 24,7% 3,8 23,0% 4,0 21,4% 4,2 19,9% 4,4 18,6% 4,6 17,3% 4,8 16,2% 5,0 15,1% INorgestillesdetoftekravom3årstilbakebetalingstidellermindreforatkunderskalinvesterei energieffektivisering.detbetyratprosjektermedavkastningpå15 30%konsekventbliravvist.Til sammenlikningharavkastningenpånoenavnorgesmestpopulæreinvesteringsfondeneværtsom følgerdesenereårene: SkagenVekstsiste10år=>10,87%/år SkagenGlobalsiste10år=>10,53%år SkagenKonTiki5år=>6,42%perår Idennerapportenharvivurderttiltaksomharenanslåtttilbakebetalingstidpå5årellermindre, ellerenminimumsavkastningpå15%settover10år. 8. Hvordan energieffektivisere? Dennerapportenskalvurderemulighetenforåeffektiviseretekniskeanleggieksisterendebyggmed 8TWh.Idetteavsnittetservinærmerepåhvaslagstypetiltakdetkanværesnakkomågjøreforå nåetsliktmål.somenstartkanvifastslåataltenergiforbrukibyggstammerfratekniskeanleggog kanfordelespåfølgendeseksenergiposter(jftabellenunder): 13

15 Energibehovettilhverenkeltpostkanvarierebetydeligfrabyggtilbyggogmellomuliketypebygg. Primærtdrivesforbruketavfølgende4faktorer: 1. Eksternefaktorersomsologutemperatur(herspillerbygningskroppenenviktigrolle) 2. Detekniskeanleggendesiboendeeffektivitet(virkningsgradetc.) 3. Brukerne(bruksmønsteretc) 4. Driftogvedlikeholdavanleggene Nårmanskalenergieffektivisereetbyggtarmangjerneutgangspunktienergiposteneitabellenover ogvurderertiltaksomkanpåvirkedefiredriverne.generelterdetliteuenighetomhvilketiltaken børvurderenårmanskalenergieffektiviseretekniskeanleggibygg.detkannaturligvisværenoe diskusjonrundtvalgavkonkreteprodukter/løsninger,menpådetoverordnedeplaneterfagfolk stortsettenigeogbådemetodeneogtiltakeneerrelativtvelkjentogletttilgjengeligfordensomer interessert. Gårenidetaljpåkonkreteenergieffektiviseringstiltakfortekniskeinstallasjonerblirlistenfortlang. Demestanerkjentefagbøkenepåemnetbruker900siderpååbeskriveuliketiltak.Serenfor eksempelpåtiltakknyttettilenfyrkjelvilenfortkunnelisteopp40 50enkelttiltak,altfraåredusere oksygenoverskuddettilåisolerekjelen.listenundervisernoenavdetiltakenesomharværttrukket fremiulikerapporterblantannetenovaspotensial ogbarrierestudieogsiemens/bellonassmart Cityrapporter: Justeringavromtemperatur/temperaturkravforkjølingogvarme Installasjonavetenergioppfølingssystem(EOS) Brukerinformasjon Installasjonavetsentraldriftskontrollanlegg(SD anlegg) Systemoptimalisering(ventilasjon,kjølingogvarme) Styringavventilasjonoglysforåoppnåoptimaldriftstidiforholdtilunødvendigdriftutenfor driftstid Oppgraderingavventilasjon Nyogforbedretvarmegjenvinner ForbedretSFTgjennomreduksjonavtrykkfalliaggregatogkanalanlegg BehovsstyringavventilasjonVAV Nyttbelysningsanleggogautomatikkforlysstyring 14

16 Nattsenkingavvarmeanlegg Vannbesparendearmaturer Solavskerming Ombyggingtilmengdereguleringinkluderteffektiveturtallsregulertepumper Styringavsnøsmelteanlegg Vannrensingogvannbehandlingavvannbårneanlegg Dennerapportensøkerikkeågienutømmendelisteoveralletiltak,menlistenovergiretoverblikk overdemestaktuelletiltakene.somdetfremkommeravlisteninnebærertiltakenealtfra investeringiheltnyeanleggogoppgraderingaveksisterendeanleggtil justering/innregulering/optimaliseringaveksisterendeanleggogtiltakforåbedredriftog oppfølging. 9. Potensialet for energieffektivisering i norske bygg Dettekapitteletinneholderenkonkretvurderingavmuligheteneforogkostnadenevedå effektivisere8twhutelukkendegjennomtiltakitekniskeanlegg.resultatenesompresenteresher erprimærtbasertpådel3idennerapportensomgiretmerdetaljertteknisk /økonomisk gjennomgangavpotensialet. Måletom8TWherhentetfraArnstad utvalgetsrapportogindikereringenøvregrense.tvertimot erdetfaktiskepotensialetbetydelighøyere.energibrukenidagensnorskbyggliggerpåioverkantav 80TWh,hvorav45TWhbrukesiboligog35TWhiyrkesbygg.Gittatfremtidensnærnullenergibygg vilbrukemellom1/3og1/5avdagensbygg,girdette(sattpåspissen)enpotensiellreduksjoni energiforbruketpå50 65TWh.Detteforutsetterathelebygningsmassenskiftesutogtarikke hensyntilenergibrukfranyebygg.dettepotensialetmåseespåsomenteoretiskøvregrenseforhva somkanværemuligåhenteutaveksisterendebygningsmasseiløpetavet hundreårsperspektiv. Fremmot2020erpotensialetuansettlangtlavere.Flererapporter,herunderArnstad utvalget,har derforvurdert8twhsometrealistisk,menambisiøstmålforeksisterendebygginnen2020.dette måletinnebærerenreduksjonidentotaleenergibrukenibyggpå10%eller23%dersomenserpå yrkesbyggalene.mestepartenavbesparelsenerplanlagthentetutgjennomtiltakibygningskroppen. Foråsettemåletom8TWhiperspektiv,kanenbenyttebelysningsomeksempel.Detervanligå antaatbelysningstårformellom15 20%avdettotaleenergibruketibygg,eller12 16TWh.En halveringavenergibruktillysvilmedandreordalenekunneredusereforbruketmed6 8TWh.Dette erpåingenmåteeturealistiskmålpåsikt,tvertimotoppnårmanoftelangtstørrebesparelseri praksis.fremmot2020derimot,vildetikkeværemuligåoppnåensåomfattendeomleggingav lysanleggeneialleeksisterendebygg.eksempeletgirlikevelenindikasjonpåderelativtstoreog lavthengendefruktenesomliggeriåenergieffektiviseretekniskeanlegg. 15

17 TabellenundererbasertpåtallfraEnovasPotensial ogbarrierestudieforyrkesbyggogviser forventetenergieffektiviseringspotensialetknyttettiltekniskeanleggiuliketypeyrkesbygg: Potensialetitabelleninkludererkundrifts ogbruksmessigetiltak,samttiltakknyttettil tappevannsanlegg,lokalkjølingogsentralvarmeanlegg.basertpåtabellenoverogtilhørendetallfor forbrukknyttettildeuliketek nivåenetilsvarerdetteentotalreduksjoniforbruketpå5,3twh. Ogsåforboligererpotensialetbetydelig.Rom oppvarmingutgjøropptil58%avdettotale energibrukeniboliger,tilsvarende26twh.forutsattatvarmestyringredusererforbrukettilromoppvarmingmed20%utgjørdettetiltaketaleneetpotensialpå5,22twh.serenkunpå varmestyringieneboligererpotensial3,95twh.medengjennomsnittligkraftpristilboligkunderpå 80øre/kWh,girdetteenøkonomiskbesparelsepåca3,2mrd/årforeneboliger.Basertpåtallfra Enovaomtilskuddtilstyringssystemer,liggergjennomsnittsprisenpåetstyringssystempåNOK 9000,.Dettegirentotalinvesteringpåca9mrdNOKfor1millioneneboligeroginnebæreren tilbakebetalingstidpåunder3årtilsvarendeenavkastning(internrente)påover30%. ISiemens/BellonasineSmartCityrapporterforTrondheim,OsloogBergenblepotensialetfor energieffektiviseringavtekniskeanleggibyggfremmot2020vurdertsomfølger: Tiltak Trondheim Oslo Bergen Næring Bolig Næring Bolig Næringog bolig Sanitæranlegg 0,8GWh 18GWh 4GWh 102GWh 0,6GWh Varme 74GWh 39GWh 254GWh 307GWh 54GWh Kjøleanleggog 11GWh 0GWh 11GWh 0GWh 24GWh solavskjerming Ventilasjonsanlegg 45GWh 8GWh 116GWh 64GWh 65GWh Belysning 124GWh 176GWh 576GWh 663GWh 123GWh Styringstiltak 105GWh 64GWh 532GWh 154GWh 180GWh TOTALT 360GWh 305GWh 1493GWh GWh Totaltviserrapportenetpotensialpå3,5TWhfordissetrebyenealene.IrapportenleggerSiemens tilgrunnatdetvilværemuligåredusereenergiforbruketiyrkesbyggogboligermediallefall24% 16

18 gjennomtiltakitekniskeanlegg.settoppmothelebygningsmassengirdetteetpotensialpåca19 TWh.IfølgeSiemensvilinvesteringeneforsamtligetiltakutgjøreca154mrdNOKeller8kr/kWhi gjennomsnitt,noesomgirentilbakebetalingstidpå10år(gitt80øre/kwh).merkatdetteforutsetter atalletiltakgjennomføres,bådedyreogkompliserte,somtotalutskiftingavventilasjonsanleggetog enkletiltaksomnedbørsstyringavsnøsmelteanlegg.serenpåkostnadstallenetilsiemensimer detaljfinnermanforeksempelatca38%avdettotalepotensialet(jfmarginalkostnadskurvenunder) eller7,2twhkanrealiserestilenkostnadpåbare22mrdkronereller3kr/kwh.dettegiren tilbakebetalingstidpå>4år. Kurvenviserbådedemarginaletiltakskostnadenesamtpotensialet(i%)pådeulikekostnadsnivåene. IDel3avdennerapportenerdetgjortflereberegningeravtypenover.Totaltsettbidrardisse beregningenetilåsannsynliggjøreatpotensialetforenergieffektiviseringavtekniskeanleggi yrkesbyggerpåminst8twh.videreanslåsdetatdettepotensialetkanhentesutinnenforen kostnadsrammepå40mrdnoesomgirentilbakebetalingstidpå6,25årogenavkastningpå10%. 17

19 DEL III Teknisk /økonomisk analyse Dennedelenavrapportengirennoemerdetaljertteknisk /økonomiskgjennomgangavpotensialet forogkostnadenevedåenergieffektiviseretekniskeanleggiboligerogyrkesbygg.analysenbygger påinputfraenovaspotensial ogbarrierestudie,siemens/bellonasmartcityrapporter,klimakur, samtalermedleverandørerogentreprenører,samtfaktiskecase.mensmulticonsultienovas Potensial ogbarrierestudieharforetattdyptgåendeanalyserogberegningeravenlangrekketiltaki alletypeyrkesbyggogforuliketek standarder,såbegrenserdenneanalysensegtilåsannsynliggjøre funneneogkonklusjoneneirapporten.kapitteleterdeltoppitodeler,enforboligogenfor yrkesbygg. 18