Endring og reparasjon av heis og rulletrapp. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11

Transkript

1 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 11

2 Forord Med utgangspunkt i en ny europeisk standard som skal ivareta personsikkerheten i heiser og andre løfteinnretninger, ble det også innført en ny norsk standard i Den europeiske standarden er tilpasset norske forhold gjennom en grundig prosess i Kontrollrådet for heis. Kontrollrådet består av representanter fra: Kommunenes Sentralforbund Byggherreforeningen EL og IT Forbundet Heisleverandørenes Landsforening Heiskontrollen i Oslo kommune Norsk Heiskontroll Det Norske Veritas I tillegg er Statens Bygningstekniske Etat og Direktoratet for brann- og el-sikkerhet (DBE) observatører. Sekretariatet ligger hos Standard Norge. 2 Faktahefte nr. 11

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 4 Innledning: 4 Formålet med heftet 4 Målgrupper 4 Innføring: 5 Hva er nytt? 5 Frivillige endringer 6 Ansvarsforhold 6 Byggesaksbehanling 6 Kontroll 6 Praktiske eksempler: 7 Drøfting: 10 Bygge nytt eller flikke på gammel heis? 10 Driftsstabilitet 10 Vedlikehold eller oppgradering? 10 Ombyggingskostnader 10 Energiforbruk 10 Vedlikeholds- og servicekostnader 10 Personsikkerhet 10 Statsbygg hvordan vurderer de? 11 Rulletrapper og rullende fortau: 11 Faktahefte nr. 11 3

4 Sammendrag og innledning Sammendrag Det er gjennom flere år blitt arbeidet med retningslinjer på europeisk nivå for å forbedre sikkerheten på eksisterende løfteinnretninger. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har utarbeidet en europeisk standard, som også ble norsk standard i Det nye regelverket angir - som tidligere hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike frivillige endringer og reparasjonsarbeider. Dette gjelder endringer og reparasjoner som er omfattende og/ eller at risikoen ved feil utførelse er høy. I tillegg er det utarbeidet en liste med 25 høyrisikopunkter for eksisterende heiser. Dette er punktene med høy risiko for personskade dersom ingen beskyttelsestiltak og/eller risikoreduserende tiltak blir gjennomført. Derfor har disse et høyt prioritetsnivå. Når utførelsen av eksisterende heiser er slik at forholdet vurderes til å representere høy risiko for personskade, kan dette ikke betraktes som forenlig med krav til sikkerhet angitt i lov og forskrifter. Innledning FORMÅLET MED HEFTET Formålet med faktaheftet er å gi en innføring i regelverket som skal ivareta personsikkerheten i forbindelse med løfteinnretninger generelt og heiser spesielt. For ytterligere fordypning i temaet hevnvises til temaveiledningen HO-2/2008 Endring og reparasjon av heis og rulletrapp fra Statens byggtekniske etat (BE). Den er tilgjengelig på nettsiden Den nevnte temaveiledningen fungerer både som rettledning og bruksanvisning for heiseiere, kontrollorganer, kommuner og heisinstallatører. MÅLGRUPPER Primærmålgruppen for faktaheftet er heiseiere, dvs byggeiere. Disse er ansvarlige for at det enkelte anlegg er i driftssikker stand. I tillegg henvender heftet seg til eiendomsforvaltere. Hvis heiskontrollen avdekker slike risikopunkter, kan heiseieren pålegges å iverksette tiltak for utbedring innen en gitt frist. Når noe må utbedres, vil det alltid være et spørsmål hvorvidt det hadde lønt seg å installere en ny heis. Her er det mange forhold som spiller inn: Personsikkerhet, driftstabilitet, ombyggingskostnader, vedlikeholds- og servicekostnader samt energikostnader. Alle disse forholdene hører hjemme i det totale regnestykket. 4 Faktahefte nr. 11

5 Innføring Innføring Sikkerhet er høyt prioritert i forbindelse med heiser. Heiser er store løfteinnretninger som beveger seg med stor kraft. I tillegg beveger de seg i sjakter med stor fallhøyde. Hvis ikke sikkerheten tas på alvor, utgjør heisene en fare for både passasjerer, kontrollører og personell som utfører vedlikehold. Det er gjennom flere år blitt arbeidet med retningslinjer på europeisk nivå for å forbedre sikkerheten på eksisterende løfteinnretninger. I Europa finnes det ca. 4 millioner heiser, og mer enn halvparten av dem er 25 år eller eldre. I tillegg øker den gjennomsnittlige levetiden blant innbyggerne i de europeiske landene, slik at stadig flere blir avhengige av å bruke heis. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har utarbeidet en europeisk standard for nye heiser og en tilsvarende standard for eksisterende heiser. Den nye standarden er et resultat av mange års arbeid utført av sikkerhetseksperter fra heisindustrien, offentlige myndigheter, uavhengige inspektører, forbrukerorganisasjoner og forsikringsselskaper. I 2008 ble den europeiske standarden også innført som norsk standard. HVA ER NYTT? Mens det tidligere regelverket primært omtalte tiltak ved frivillig endring og reparasjon av elektriske heiser, peker den nye standarden også på forhold ved heiser i drift som har stor betydning for personsikkerheten. I den europeiske standarden er det satt opp en liste med 74 risikopunkter som det skal være spesielt fokus på. Den europeiske standarden anbefaler bruk av ev såkalt filtreringsmetode for å finne frem til hvilke høyrisikopunkter som skal fremheves i det enkelte land. I denne metoden tas det hensyn til hva det eksisterende regelverket fanger opp. Med utgangspunkt i denne metoden er 25 av disse høyrisikopunktene innarbeidet i temaveiledningen. Faktahefte nr. 11 5

6 Innføring ANSVARSFORHOLD Eieren av heisen er ansvarlig for at anlegget er i driftssikker stand. Det innebærer at huseieren må sørge for at nødvendig vedlikehold, ettersyn, sikkerhetskontroll og pålagt oppgradering blir gjennomført. BYGGESAKSBEHANDLING Oppføring, endring og reparasjon av byggtekniske installasjoner krever søknad og tillatelse fra bygningsmyndighetene. Dette gjelder endringer og reparasjon som påvirker bygningskonstruksjon eller tekniske bestemmelser. I temaveiledningen er det beskrevet hvilke tiltak som er søknadspliktige. Dette gjelder blant annet ved: Endring av hastighet Endring av løftekapasitet Endring av løftehøyde Ved vektendring av heisestol Endring eller installering av stoldør Rent vedlikehold er ikke søknadspliktig. Punktene representerer høy risiko for personskade dersom ingen beskyttelsestiltak og/eller risikoreduserende tiltak blir gjennomført. Derfor har disse et høyt prioritetsnivå. Når utførelsen av eksisterende heiser er slik at forholdet vurderes til å representere en høy risiko for personskade, kan dette ikke betraktes som forenlig med krav til sikkerhet angitt i lov og forskrifter. Hvis heiskontrollen avdekker slike risikopunkter, kan heiseieren pålegges å iverksette tiltak for utbedring innen en gitt frist. KONTROLL Alle heiser skal sikkerhetskontrolleres annethvert år. Sikkerhetskontroll av heiser i drift utføres av Norsk Heiskontroll på vegne av kommunene. I tillegg til å gjennomføre den periodiske kontrollen, kan Norsk Heiskontroll anbefale kommunen at det pålegges tiltak om utbedring. Unntaket er Oslo kommune, som har valgt å stå for kontrollen selv. Heiskontrollen i Oslo er en del av plan- og bygningsetaten i hovedstadskommunen. Når det er teknisk og/eller økonomisk urimelig å kreve oppgradering av sikkerheten til dagens standard for nye heiser, angir temaveiledningen hva som kan aksepteres som kompenserende løsninger. I kapitlet praktiske eksempler er noen av de nevnte høyrisikopunktene gjengitt. FRIVILLIGE ENDRINGER Det nye regelverket angir - som tidligere hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike frivillige endringer og reparasjonsarbeider. Dette gjelder endringer og reparasjoner som er omfattende og/ eller at risikoen ved feil utførelse er høy. Hvis endring eller reparasjon etter kommunens skjønn innebærer at løfteinnretningen i det vesentlige blir fornyet, kan det forlanges at hele anlegget skal tilfredsstille dagens kravnivå for nye løfteinnretninger. Det er altså en vesensforskjell mellom vedlikehold og modernisering av en gammel heis. 6 Faktahefte nr. 11

7 Praktiske eksempler Praktiske eksempler I dette kapittelet er det gjengitt eksempler på utbedring av spesielle mangler (høyrisikopunkter). For flere eksempler henvises til temaveiledningen. Der er det også skissert aksepterte kompenserende tiltak for å redusere risiko i hvert enkelt tilfelle. Nivåforskjell mellom stol og etasjeplan kan medføre snubling og fall for passasjerer. I tillegg gir det redusert anvendelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Manglende kraftbegrenser eller mangel av innretning som hindrer at kraftdrevne dører treffer passasjerene i døråpningen, kan medføre skade ved klemming eller ved at personene faller. Dersom det er flere heiser i samme sjakt, kan manglende skillevegg mellom heisene være en fare for personer ved utførelse av vedlikehold og kontroll. Faktahefte nr. 11 7

8 Praktiske eksempler Hvis det ikke finnes tilstrekkelig sikringsrom i sjakttoppen og sjaktgruve, vil det være svært farlig å utføre vedlikehold og kontroll. I verste fall kan personen bli knust når heisen er i øverste eller nederste stilling. Manglende sikring av atkomstveien til maskinrommet utgjør en fare ved vedlikehold, tilsyn og kontroll. Utilstrekkelig belysning i sjakt og rom for maskiner medfører risiko for personskade ved vedlikehold, kontroll og nødbetjening av heisen. 8 Faktahefte nr. 11 Glass i etasjedør og stoldør må ha tilstrekkelig styrke, ellers kan det lett knuses av publikum. Det kan i så fall føre til skader i form av klipping og klemming av personer.

9 Praktiske eksempler Hvis låsen i etasjedøren svikter, kan passasjerer åpne døren uten at heisstolen befinner seg i etasjen. Dermed kan de falle inn i sjakten eller bli skadet av heisstolens bevegelse. Hvis stolåpningen ikke har dør eller annen form for sikring, kan passasjerer hekte seg fast. Det er også en fare for at de kan klemmes og knuses av last som hekter seg fast. Bremsesvikt kan forårsake at heisen beveger seg ukontrollert. Dette kan medføre skader som følge av fall, klemming og knusing. Manglende merking og kapsling av elektrisk utstyr kan medføre at vedlikeholds-, tilsyns- og kontrollpersonale kan skades ved elektrisk støt. Manglende skjørteplate underheisestolens døråpning vil kunne medføre fall inn i sjakten, dersom passasjerer må evakueres fra en heis som har stoppet over etasjenivået. Faktahefte nr. 11 9

10 Drøfting Drøfting BYGGE NYTT ELLER FLIKKE PÅ GAMMEL HEIS? Det er ingen tvil om at nye heiser ivaretar personsikkerheten på en mye bedre måte enn eldre heiser. I tillegg er nye heiser mer effektive. På et eller annet tidspunkt er det derfor naturlig å gjøre en økonomisk vurdering om det skal investeres i en ny heis, eller om flikkingen på den gamle heisen skal fortsette. Her er noen viktige momenter å ta med i vurderingen: DRIFTSSTABILITET En gammel heis er ofte langt mindre stabil enn en ny heis. Derfor er det viktig å vurdere om den eksisterende heisen tilfredsstiller de kravene som stilles til driftssikkerhet og design. Eksempelvis vil en heis med mye stans, redusere verdiskapningen i et næringsbygg. Sjekkpunkt: Vil produktiviteten/verdiskapningen i bygget øke hvis det installeres en ny heis? Kan det oppnås andre fordeler? VEDLIKEHOLD ELLER OPPGRADERING? Som tidligere nevnt, er det en betydelig forskjell mellom vedlikehold og modernisering av en gammel heis. Hvis heisen i det vesentlige er å anse som fornyet, kan det forlanges at hele anlegget skal tilfredsstilles samme krav til sikkerhet og brukbarhet som for nye heiser. Sjekkpunkt: Er det mulig å fortsette med rent vedlikehold av heisen, eller må den før eller senere oppgraderes slik at den sikkerhetsmessig blir klassifisert som ny? OMBYGGINGSKOSTNADER Det er store kostnader forbundet med å bygge om en gammel heis. Sjekkpunkt: Hvor høye blir ombyggingskostnadene i forhold til å installere en ny heis? ENERGIFORBRUK Heiser er store løfteinnretninger som krever et høyt energiforbruk. Ny teknologi har imidlertid gjort det mulig å utvikle heiser med et betydelig lavere energiforbruk enn for eldre heiser. Hvis en gammel heis er i kontinuerlig bruk, og det er muligheter for å kutte energiforbruket med prosent, er det betydelige beløp å spare. Sjekkpunkt: Hvor mye lavere blir de årlige energikostnadene i bygget med en ny heis? VEDLIKEHOLDS- OG SERVICEKOSTNADER Generelt er det langt dyrere å vedlikeholde og gjennomføre periodisk service av gamle enn nye heiser. Sjekkpunkt: Hvor høye er vedlikeholds- og servicekostnadene på dagens anlegg? PERSONSIKKERHET Hvis ikke personsikkerheten ivaretas, kan det få katastrofale følger for vedkommende som blir rammet av en heisulykke. I tillegg løper heiseier en betydelig risiko i forhold til en eventuell forsikringssak. Dessuten er det høy omdømmerisiko forbundet med å nedprioritere risiko; det ser man tydelig når media omtaler ulykker og nesten-ulykker. Sjekkpunkt: Hvilken sikkerhetsprofil har den gamle heisen? VURDERER HVER ENKELT HEIS Statsbygg gjør en kost-nytte-vurdering når den enkelte heis begynner å dra på årene. - Når servicekostnadene blir urimelig høye, samtidig som driftssikkerheten blir lavere, gjør vi alltid en vurdering av om heisen skal byttes ut, sier senioringeniør Terje Flygind i Statsbygg. Statsbygg eier og forvalter bygninger tilsvarende ca. 2,6 millioner kvadratmeter i Norge og utlandet. Dette er formålsbygg som blant annet offentlige administrasjonsbygg, høgskoler og nasjonale eiendommer. - Når vi vurderer om den enkelte heis skal byttes ut eller holdes i live, tar vi utgangspunkt i bruken. I de fleste av våre bygg er det normalt et krav om at heisene skal være tilnærmet 100 prosent operative, sier Flygind. Statsbygg har serviceavtaler med eksterne firmaer for alle typer heiser. - Innspill fra servicebedriftene, heisleverandørene og heiskontrollen er viktige vurderinger. I tillegg har vi tett dialog med brukerne for å sikre at heisene tilfredsstiller deres krav og behov. Samtidig må vi forholde oss til kravene om tilgjengelighet i offentlige bygg (universell utforming), påpeker Flygind. 10 Faktahefte nr. 11

11 Rulletrapper og rullende fortau Rulletrapper og rullende fortau En europeisk norm for oppgradering av sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau er under utarbeidelse. Temaveiledningen har et eget avsnitt som omhandler dagens regler i Norge. I veilederen er det tatt med et nytt punkt som omhandler fallhøyde fra rulletrappens balustrade. Når rulletrappen er plassert slik at falløyden fra trappens balustrade/håndlist er stor, må muligheten for fall forebygges. Sikring anses alltid nødvendig når den vertikale fallhøyden overstiger 3 meter. Noen andre eksempler som er nevnt i temaveiledningen: Dersom ikke strømforsyningen til motoren brytes når rulletrappen skal stoppe, kan dette føre til skader på passasjerer og vedlikeholdspersonale. Jordfeil kan føre til farlige feilfunksjoner. Stoppknapper-/brytere kan være helt nødvendig for å avverge/redusere skade ved tilfeller av fastkiling, klemming m.v. Som nevnt er det ventet flere regler som skal redusere risikoen for ulykker ytterligere. For eksempel kan det være aktuelt å sette krav om at rulletrapper sperres for rullestoler. En rullstol som velter i en rulletrapp, kan gi store personskader. Samtidig er det viktig at huseieren sikrer tilgjengelighet for alle, noe som er lovfestet. Faktahefte nr

12 ENDRING OG REPARASJON AV HEIS OG RULLETRAPP Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca millioner kroner og har ca 900 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 26 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, er en videreføring av rørentreprenørdelen av tidligere VRF (Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening). RF arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra