FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4"

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 4/2008 FOR HØYERE AVSKRIVNINGSSATSER s. 4 Det blir mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. Dette vil realisere en rekke samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster og gi positive ringvirkninger for vår bransje. Konferanse om byggavfall s. 2 NELFOs fagdag 8. mai 2009 s. 2 Energikalkulator bolig s. 2 Somler med EU-direktiv s. 3 Høring i Energi- og miljøkomiteen s. 8 Ny runde i Stortinget i regi av Elektroforum s. 8 Høring om Plan- og bygningsloven s. 8 Ny studie om energieffektivisering s. 10 Nytt faktahefte om varmepumper s. 11 Rapport om energieffektivisering s. 12 Høy tvangsmulkt for manglende PCB-fjerning s. 13 Avventende sykmelding en suksess s. 14 Strømskader og forebygging av ulykker s. 15 FoU/kompetanseutvalg opprettet i Norsk Teknologi s. 16

2 Hva skjer Energikalkulator Konferanse om byggavfall Byggavfallskonferansen 2009 arrangeres på Oslo Kongressenter i tidsrommet januar. Dette er forumet for faglig oppdatering og erfaringsutveksling for alle ansatte i privat og offentlig sektor som på en eller annen måte jobber med byggavfall. INNHOLD: Hva er status etter ett år med nytt regelverk? Hva finnes av flaskehalser for byggavfall? Hvilke endringer kommer i lovverket? Hvilke farlige materialer brukes i bygg i dag? Hvordan vil dagens bygningsmasse påvirke fremtidens avfallsstrømmer og klima? Hvis dette opptar deg, bør du bli med og møte kollegaer og engasjerte foredragsholdere fra hele landet på Byggavfallskonferansen Arrangører: SFT, BNL, NGU, Renas, Veolia, NELFO og Norsas AS. Mer informasjon og påmelding på Energikalkulator bolig NELFOs fagdag 8. mai 2009 I forbindelse med NELFOs generalforsamling arrangeres den tradisjonelle fagdagen fredag den 8. mai 2009 på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. Temaet denne gang er Elektrobransjens kompetansebehov i et marked i sterk endring. Temaet burde være høyaktuelt når vi nå opplever sviktende konjunkturer. Programmet er på det nærmeste klart og vil bli sendt ut i januar. Aftenposten lanserte i november Energikalkulator bolig, som er utarbeidet i samarbeid med Norsk Teknologi. Det er Erik Pilgaard som hadde idéen og som har utarbeidet basisversjonen av kalkulatoren. Etter en lang prosess sammen med Aftenposten er endelig lanseringen blitt en realitet. Den ble lagt ut som første sak på aftenposten.no. Den ble også slått opp over to sider i papirutgavens økonomidel. Kalkulatoren regner ut hvilket varmesystem man bør velge og den tar med i beregningen både energipriser, finansieringsutgifter, driftskostnader og systemets levetid. Variablene vil bli oppdatert med jevne mellomrom. Første dagen registrerte Aftenposten over brukere. Erik Pilgaard - Vi har lagt ned mye tid i prosjektet. Vi er veldig fornøyd med resultatet og at den nå er lansert i Aftenposten, sier Erik Pilgaard. - Vi har lagt spesiell vekt på at kalkulatoren skal være oversiktlig og enkel i bruk, og vi har fått verdifulle innspill fra et testpanel underveis. Vi har også laget en versjon for dem som ønsker å dykke dypere i materien. De kan velge avansert versjon på forsiden. Vi håper kalkulatoren vil bli et godt hjelpemiddel for folk flest og at den vil bidra til større bevissthet rundt energibruk og energieffektivisering, sier Erik Pilgaard. Kalkulatoren ligger også på Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: Telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 Energimerkeordningen Fortsatt henger selve implementeringen i luften og vi vet ikke når den kommer og hvilken form den vil få. Dette er synd, fordi det i en slik ordning ligger klare incentiver til næringen om bedre energiforvaltning. Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Tore Strandskog Somler med EU-direktiv Fra 1. januar i år skulle alle boliger og næringsbygg som legges ut for salg være forsynt med et energimerke. Men den såkalte Energimerkeordningen er ennå ikke på plass. Nå stevner ESA Norge for EFTA-domstolen. Direktivet ble vedtatt av EU i 2002 og fastsetter en metode for beregning av bygningers energieffektivitet og krever at landene innfører minstekrav for dette. Attesten skal inneholde data om bygningens energieffektivitet og forslag til forbedringer. Offentlige bygninger skal ha attesten godt synlig for allmennheten. Krav om energimerking skal gjelde for alle nye boliger og næringsbygg, eldre boliger og næringsbygg som blir solgt, utleid eller rehabilitert, alle offentlige bygninger over 1000 kvm, samt alle nye fritidsbygg over 150 kvm som er tilknyttet strømnettet. Bedre energiforvaltning stort potensial for energieffektivisering Det er helt utrolig at man ikke har klart å lande energimerkeordningen ennå, med tanke på at det lå et ferdig forslag fra NVE da den rødgrønne regjerningen overtok for tre år siden, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør. Fortsatt henger selve implementeringen i luften og vi vet ikke når den kommer og hvilken form den vil få. Dette er synd, fordi det i en slik ordning ligger klare incentiver til næringen om bedre energiforvaltning. Det er også på det rene at det ligger et stort potensial for energieffektivisering i boliger og næringsbygg. Når vi nå etter hvert opplever tøffere tider, vil ordningen gi et ekstra løft for byggebransjen. Direktivet fordrer at myndighetene setter minimumskrav til energibruk for nye bygg og større bygg som gjennomgår omfattende rehabilitering. Videre skal det utarbeides energisertifikat for bygg og det skal etableres inspeksjonsordning for kjeler og ventilasjonsanlegg. Anbefalinger Norsk Teknologi har i et høringsnotat i forbindelse med ordningen foreslått en del anbefalinger overfor Olje- og energidepartementet Departementet bør fastsette energimerket på grunnlag av systemgrensen levert energibehov ettersom dette gir det mest realistiske bildet over hva som blir det faktiske energiforbruket og energikostnader i bygget. Symbolet for bruk av fonybare energikilder bør inneholde en objektiv beskrivelse av varmesystem og energibærer. Det må stilles kvalifikasjonskrav til dem som skal utarbeide energiattest for yrkesbygg og offentlige bygg og som skal foreta energivurdering av tekniske anlegg. Energimerking av boliger bør i tillegg til boligeier selv også kunne utføres av kvalifisert uavhengig tredjepart. Energivurdering av tekniske anlegg utvides til å gjelde for alle kjelanlegg og klima/ventilasjonsanlegg. Tiltak rettet mot automatisert behovsstyrt styring av lys, ventilasjon, kjøling og varme inkluderes i energiattesten. 3

4 BAKGRUNN Avskrivningssatser NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi ba våren 2007 professorene Espen R. Moen og Christian Riis, samt førsteamanuensis Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI om å foreta en vurdering av de samfunnsøkonomiske effekter, provenyvirkning (budsjettmessig effekt) og administrative forhold knyttet til innføring av egen saldogruppe for tekniske installasjoner. Rapporten ble sendt Finansdepartementet 6. september 2007 med et oppsummerende brev. 10. desember 2007 hadde NHO, Foreningen Næringseiendom og Norsk Teknologi møte med politisk ledelse i Finansdepartementet for å diskutere BI-rapportens innhold og konklusjoner. Underveis i prosessen tok vi initiativ til flere oppslag i pressen om saken. Gjennomslag for høyere 4 I statsbudsjett for 2009, som nå er vedtatt, vil faste tekniske installasjoner i næringsbygg bli skilt ut som en egen saldogruppe for separat avskrivning med en avskrivningssats på 10 prosent. Faste tekniske installasjoner i næringsbygg avskrives i dag sammen med bygget med en sats på to prosent for forretningsbygg og fire prosent for øvrige næringsbygg. Det blir dermed mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. Dette vil realisere en rekke samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster og gi positive ringvirkninger for vår bransje. Stor betydning for bransjen Dette har vært en fanesak for Norsk Teknologi i flere år og har vært et av hovedbudskapene våre i møter med politikere og på andre viktige arenaer. Dette er et meget godt eksempel på betydningen av bransjeorganisasjonenes enighet, samarbeid, påtrykk og utholdenhet. Endringen vil medføre betydelige investeringer i nye og bedre tekniske installasjoner, som for eksempel elektriske anlegg. Dette gjelder selvsagt i nye byggeprosjekter, men vil også skape betydelige positive ringvirkninger i rehabiliteringsmarkedet som vil bli svært viktig for vår bransje fremover, nå som mye tyder på at veksten vil avta. Timingen kunne neppe vært bedre. Samfunnsøkonomiske gevinster økt energieffektivisering Nye tekniske installasjoner er avgjørende for bedret helse, miljø og sikkerhet i bygninger. Økt avskrivningssats vil medføre økte investeringer og mer moderne tekniske installasjoner i landets bygningsmasse. Dette vil utgjøre et viktig incentiv for byggeierne. Forslaget vil fremme økt energieffektivisering i bygg med et innsparingspotensial på minimum 14 TWh, som med dagens pris tilsvarer ca 11 milliarder kroner. Andre gevinster er bedre inneklima og arbeidsmiljø, samt økt produktivitet. Infrastruktur for IT, tele og elektro vil bli oppdatert samtidig som brannog elsikkerheten vil bli forbedret. Det ligger et betydelig markedspotesial for våre bransjer i de nye reglene. Det planlegges et nytt faktahefte som vil inneholde en beskrivelse av markedsmulighetene for alle bransjene med praktiske eksempler og relevante referanseprosjekter. Det blir mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. Dette vil realisere en rekke samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster og gi positive ringvirkninger for vår bransje.

5 HISTORIKK Høsten 2006 ble statsbudsjettet for 2007 vedtatt uten endringer i avskrivningsreglene. Finansdepartementet mente at utskillelse i egen saldogruppe ville være administrativt og skatteteknisk kompliserende. Samtidig ville den budsjettmessige effekten, den såkalte provenyvirkningen, som av departementet på et usikkert grunnlag ble anslått til 1800 millioner kroner, medføre utfordringer for budsjettbalansen. Med dagens ordning avskrives tekniske installasjoner som bygninger, dvs 2 % saldo-avskrivning. Reinvesteringer kostnadsføres opp til opprinnelig standard. Vi fremmet følgende forslag til ny ordning; Tekniske installasjoner avskrives med 12 % og reinvesteringer aktiveres. avskrivningssatser BI-RAPPORTEN Kvaal. Moen og Riis leverte en meget grundig rapport som blant annet konkluderer med følgende; Dagens skattemessige behandling av investeringer i tekniske installasjoner medfører samfunnsøkonomisk effektivitetstap Provenyvirkningen ved å legge om systemet er beskjeden Langt sikt: millioner Kort sikt: millioner (første året deretter synkende over tid) Det er ingen vesentlige administrative problemer knyttet til en omlegging av systemet Endringer i dagens system vil dessuten kunne realisere en rekke viktige sektorpolitiske og samfunnsøkonomiske gevinster, herunder store gevinster innen energieffektivisering, blant annet som følge av større investeringer i ny teknologi i bygninger Dagens system innebærer at det legges en særskatt på høykvalitets tekniske installasjoner dette hemmer realisering av viktige sektorpolitiske mål og utløser bruk av mindre samfunnsøkonomiske effektive løsninger Effekten ved dagens investeringer får en tilleggskostnad (særskatt) beregnet til 5 %. Dette betegnes som en betydelig økning som fortrenger samfunnsøkonomiske effektive investeringer Dagens system medfører en vridning i retning av å favorisere teknologier med kortere levetid og dårligere effekt 5

6 Økonomi Det kan se ut som om vi er litt heldigere enn de fleste konjunkturut PROBLEMER I SKIPSUT- BYGGINGSINDUSTRIEN Mange av våre medlemmer er involvert i utbygging av skip spesielt rettet mot offshoresiden. Mange har ordrereserver i flere år fremover. Finanskrisen ser likevel ut til å kunne påvirke denne utbyggingen siden flere av båtene mangler finansiering. Det er likevel grunn til å tro at dette kommer på plass etter hvert. Et større problem kan være allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten. Dette kan føre til problemer med lønnsomheten til flere verft som i stor grad har basert sine tilbud på rimeligere utenlandsk arbeidskraft. Finanskrisen hva skjer 6 OFFSHOREMARKED I ENDRING Med en lavere pris på olje og gass er det naturlig å tro at også offshoreutbyggingen vil få merke dette etter hvert. Det er likevel en større planleggingshorisont i dette markedet som gjør at kortsiktige økonomiske endringer i markedet i mindre grad påvirker utbyggingsoppgavene. Likevel tror vi at det prøves å kuttes på kostnadssiden, og at det nok vil være større nøkternhet på investeringene i vedlikeholdssektoren offshore. I tillegg vil det også bli mer fokus på anbud og timepriser som vil få betydning for våre bedrifters lønnsomhet. Med avisoverskrifter, som varsler tøffe tider for så vel Norge som nasjon og spesielt byggebransjen, er det naturlig å ta en stopp for å finne ut hvordan dette påvirker våre bedrifter innenfor de tekniske fagene. At vi blir påvirket er det liten tvil om siden vi på mange måter speiler norsk næringsliv, men det kan se ut som om vi er litt heldigere enn de fleste konjunkturutsatte næringene fordi vi både har flere ben å stå på, og fordi vi i en viss utstrekning har muligheten til å bytte beite når tidene blir vanskeligere. Nedgangen i bygg- og anlegg Ser vi på bygg- og anleggsbransjen varsler både SSB og Prognosesenteret at det blir nedgang i nybyggaktiviteten i årene som kommer. Begge institusjonene mener likevel at markedet vil snu i 2010/2011. Nedgangen sees ut i fra et svimlende høyt marked i de siste 3-4 årene som har krevet at vi har hatt fokus på å skaffe fagfolk enten fra Norge eller fra resten av Europa. Likevel antas det at man allerede fra neste år vil få en reduksjon på boligbyggingssiden fra nye boliger i 2006 til i Dette er en voldsom nedgang, og vi må tilbake til 1993 for å se et så lavt volum. På yrkesbyggsiden tror Prognosesenteret at bildet er noe mer sammensatt. Her skilles det mellom offentlig og privat sektor. Privat sektor viser en tydelig nedgang. Dette får vi jo også bekreftet i dagspressen. Nedgangen skyldes både mangel på finansiering, samt en frykt for at leiemarkedet vil endre seg vesentlig i de neste årene. Også på offentlig side er det forventet nedgang, men her er endringen mindre. Nedgangen kommer allerede fra neste år, men foreløpig er det en viss optimisme om at man ser en liten lysning/økning i Usikkerheten er stor fra både SSB og Prognosesenteret, og det er ingen slike institusjoner som liker å spå langt fremover under den usikkerheten vi nå ser i finansmarkedet. Forutsetninger for normalisering Det er tre faktorer som bestemmer mye om hvordan byggemarkedet vil bli i tiden

7 satte næringene Jens Lysøe, administrasjonssjef i Norsk Teknologi med vår bransje? fremover. Disse er renten, sysselsettingssituasjonen, og behovet for flere boliger og yrkesbygg. I tillegg til dette er det også vesentlig at finansmarkedet virker. Det ser nå ut som om Norges Bank vil gi stimuli ved å sette ned renten i tiden som kommer. Det er vel også grunn til å tro at man får orden på finansmarkedet etter hvert. Slik det oppleves i dag skapes det større usikkerhet ved at bankene strammer inn kreditten ved å minske muligheten til å få lån, samt at det er vanskelig å få til mellomfinansiering i boligmarkedet. Dette har igjen skapt usikkerhet i boligsalget som igjen kommer i en negativ spiral som gjør at boligsalget stopper opp. Usikkerheten blir forsterket av sannsynligheten for dårligere arbeidsmarked i tiden fremover. Når det gjelder reduksjonen i yrkesbyggsektoren venter vi at dette blir kompensert ved at det offentlig går inn og igangsetter nye prosjekter. Selv om Prognosesenteret totalt sett Jens Lysøe tror at det ikke blir vesentlig nedgang i dette markedet, er det vel likevel grunn til å tro at vi får en stor nedgang her. Vi kjennere allerede til at flere vedtatte utbyggingsprosjekter er lagt på is i påvente av en avklaring av den økonomiske situasjonen. Det som likevel er et lyspunkt for de tekniske fagene er at når man opplever en nedgang i utbygging av yrkesbygg, vil ofte det motsatte skje i rehabiliteringsmarkedet. Dette bunner i at eksisterende utleiere ønsker å tilby renoverte lokaler til nye leietakere. Av dette markedet har ofte de tekniske fagene en stor andel av oppdragene. Ser vi på det som hendte på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det dette som i stor grad kompenserte mye av nedgangen i nybyggmarkedet. Finanskrisen vil merkes for bransjen vår. Det er likevel grunn til å tro at vi er bedre rustet enn andre til å kunne komme oss igjennom dårligere tider. Økonomi Ny markedsrapport for bygg- og anleggsbransjen NELFO har i samarbeid med Prognosesenteret i noen år nå utgitt egen markedsrapport for bygg og anleggsmarkedet og da med spesiell fokus på elektromarkedet. Prognosen er tuftet på Prognosesenterets generelle prognoser for bransjen og utgis to ganger i året. Rapport nummer to ble ferdig i november og eksisterer kun i pdf-format. Medlemmer som ønsker denne rapporten kan enten laste den ned på no eller ta kontakt med Jens Lysøe. Optimisme Mange er nå interessert i hva som skjer i bransjen, og spesielt hva som kommer til å skje til neste år. Prognosesenteret har i sine estimater tatt med seg prognoser frem til og med Usikkerheten i tallene begynner å bli stor på grunn av finanskrisens antatte innvirkning på dette markedet. Det er likevel en stor grad av optimisme i Prognosesenterets anslag i tiden fremover, selv om det er en enighet om at boligmarkedet vil bli vesentlig redusert allerede fra neste år. Til tross for dystre spådommer er det flere positive elementer som til en viss grad vil nøytralisere utviklingen i elektrobransjen. Dette er blant annet fokus på energieffektivisering, økte offentlige bevilgninger til omsorgsboliger, energiverkenes ambisjon om å bytte ut alle strømmålere med nye målere med toveiskommunikasjon (for blant annet å kunne lese av strømmen automatisk), nye avskrivningsregler for tekniske fag (nytt i statsbudsjettet hvor avskrivningstiden reduseres fra 50 år til 10 år) og økte offentlig investeringer i etterslepet på offentlig vedlikehold. Regionale forskjeller I Norge er det også store regionale forskjeller som markedsrapporten plukker opp ved å kunne gi prognoser for alle landets fylker. Dette betyr også at det er mulig å bruke rapporten i forbindelse med budsjetteringsarbeidet i bedriftene. I tillegg til bygg- og anleggsbransjen har medlemmene i NELFO også andre arbeidsområder innen service, industri, skipsbygging og offshore. I markedsrapporten er det også medtatt informasjon om lønnsutviklingen i bransjen. Tallene er hentet fra SSB. I tillegg er de tekniske fagenes andel av bygg- og anleggsbransjen tatt med i egen rapport tuftet på informasjon fra Holte Prosjekt. 7

8 Næringspolitikk Høring i Energi- og miljøkomitéen Olje- og energiministeren har nylig annonsert at den bebudede Energimeldingen avlyses. En energimelding som næringslivet, miljøorganisasjonene, befolkningen, det politiske Norge og en rekke andre samfunnsaktører har sett frem til, sa direktør Tore Strandskog, som stilte i høringen for Norsk Teknologi. Vil bidra med løsninger og kompetanse - Regjeringen inviterte næringslivet til idédugnad i forbindelse med Energimeldingen, blant annet rundt et så viktig tema som energieffektivisering. Dette skulle bli et sentralt innslag i den nye Energimeldingen. En rekke næringslivsorganisasjoner har lagt ned et betydelig arbeid for å vurdere potensialet og lønnsomheten i ulike tiltak for industrien, forretningsbygg og husholdninger. Det skulle gjøres en gjennomgang av aktuelle modeller for finansiering av tiltakene for energieffektivisering, og mulige samarbeidsmodeller mellom markedsaktørene og næringslivet. Vi tok del i dette arbeidet fordi vi ble lovet at Regjeringen ville lytte til våre innspill, og fordi vi i næringslivet har et oppriktig ønske om å bidra med løsninger, kompetanse og erfaringer, sa Tore Strandskog. Betydelig innsats - Avlysningen av Energimeldingen er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Det synes som om Regjeringen ikke ønsker å prioritere tiltak som vil gi mer effektiv bruk av energi. Et annet eksempel er idédugnaden Energi21, utviklingen av en FoU-strategi for det 21. århundre for energiområdet. Nærmere hundre personer, ledere og eksperter fra næringslivet, akademika/forskning og andre interesser, brukte tusenvis av timer på å lage et helhetlig og bredt forankret strategigrunnlag med forslag til tiltak, blant annet for energieffektivisering. Rapporten ble levert i februar 2008 og lite har skjedd. Vi ber derfor om at Energi- og miljøkomitéen tar initiativ overfor Regjeringen, og sikrer at OEDs budsjettkapitler gir rom for å prioritere følgende aktiviteter i 2009, for å sikre mer effektiv bruk av energi: Lage en Stortingsmelding om energieffektivisering. Prioritere forskningsstrategien Energi21s innsatsområder, særlig på området energieffektivisering Det må settes måltall for energieffektivisering i OEDs årlige tildelingsbrev til Enova. Støtte til energieffektivisering, både i omfang og nivå, må behandles likt med ny produksjon og omlegging. Etablering av systemer for energiattestering av bygg må prioriteres. Implementering av Energitjenestedirektivet med tilhørende tiltakspakke. Evaluering av Energiloven for å sikre mer effektiv bruk av energi. Det er aktørene i næringslivet som skal realisere politikernes krav og klimapolitiske mål. Derfor må det være et effektivt samspill mellom politikk og visjoner på den ene siden, og de praktiske løsningene på den andre siden. Vi må kort og godt ha en klimadugnad i hele verdikjeden som må være klart definert i konkrete mål. Knut Chr. Christensen, Norsk Teknologi 8 Ny runde i Stortinget i regi av Elektroforum I forrige runde var budskapet energieffektivisering og klimapolitikk. Denne gangen var temaet kompetanse. Den 4. november ble det avholdt møte med representanter for AP, SV og SP i Energi- og miljøkomitéen, Kirke-, utdanningsog forskningskomitéen og Næringskomitéen. Flere møter er planlagt i nærmeste fremtid. - EU har besluttet at energieffektivisering er det viktigste enkeltområdet å satse på innenfor sitt klimaarbeid. En rekke analyser viser at det også i Norge er et enormt potensial på dette området - bare i bygg nærmere 30 TWh hvis vi skal følge EUs eget mål om 20 prosent redusert energibruk innen Skal vi lykkes med dette, kreves det en betydelig kompetanseoppbygging. Det er viktig at myndighetene og næringslivet spiller på lag, og samkjører dette kompetanseløftet, sa direktør Knut Chr. Christensen, som representerte Norsk Teknologi og NELFO sammen med direktør Tore Strandskog. - Kompetanse er vårt viktigste produkt, og utdanningsinstitusjonene er en av våre viktigste råvareleverandører. Det er utrolig viktig at vi i hele verdikjeden evner å høyne kvaliteten på kompetansetilførselen, og at man er målrettet og kostnadseffektiv. Vi

9 Høring om Plan- og bygningsloven Kommunal- og forvaltningskomitéen arrangerte tidligere i høst en åpen høring i Stortinget angående Regjeringens forslag til plan- og bygningslov. - Vi er opptatt av å fremme konkurranse nøytrale energiløsninger som skal være begrunnet klimamessig, samfunnsøkonomisk og brukerøkonomisk, sa direktør Tore Strandskog i høringsmøtet. - Det er viktig at tilknytningsplikten til fjernvarme fjernes, subsidiært påse at miljødefinisjoner som skal være vilkår for fritak er faktabasert og oppmuntrer til rasjonelle valg av energiløsninger. Tiltak som vrir konkurranseflatene mellom ulike løsninger må ikke være diskriminerende og i strid med EØS-avtalens regler. Dersom tilknytningsplikten skal opprettholdes, må det legges inn klare føringer for bruk av forskriftshjemler om tilknytning. Krav til energieffektivitet Vi ber komitéen påse at forskriftenes valg av energiløsninger er samfunnsmessig og brukerøkonomisk rasjonelle, og at de er i samsvar med energilovens formål. Dette bør tas inn som uttrykkelige føringer i lovforarbeidene. Vi ser det som svært viktig at det legges inn føringer om skjerpet krav til energieffektivitet og at det samtidig gjøres realistisk og økonomisk forsvarlig å oppnå energieffektivitetsmål. Nye og fremtidige skjerpede krav til økt energieffektivitet må også omfatte krav til energiforvaltning inne i byggene. Komitéen bør dessuten påse at eventuelle planer som departementet har om forbud mot bestemte energiformer, er basert på faktakunnskap og i overensstemmelse med EØS-lovgivningen. Det kan ikke settes forbud mot løsninger som fanges opp av handel med utslippsrettigheter, siden slike forbud ikke er egnet eller nødvendige, hevdet Strandskog i høringsmøtet. jobber i teknologiske bransjer, og teknologi er den viktigste driveren i markedet. Blir det et for stort gap mellom den faktiske markedsutviklingen og hva utdanningsinstitusjonene evner å produsere, oppstår et problem. Dette er allerede en realitet. Skal vi lykkes i vårt klimaarbeid, må vi bruke den teknologien, de løsninger og den kompetansen vi allerede har. Men vi ser at vi har et betydelig rekrutteringsproblem innenfor relevante områder i tiden som kommer. Ikke minst med tanke på de utfordringer som ligger i mer effektiv energiforvaltning - både innenfor industri, men også bygg. I tillegg til behovet for økt rekruttering, må vi bygge enda mer kompetanse. Og vi må drive aktiv teknologiutvikling. Det er aktørene i næringslivet som skal realisere politikernes krav og klimapolitiske mål. Derfor må det være et effektivt samspill mellom politikk og visjoner på den ene siden, og de praktiske løsningene på den andre siden. Vi må kort og godt ha en klimadugnad i hele verdikjeden som må være klart definert i konkrete mål. Kompetanseutviklingen må også være målrettet. Det er denne dialogen med myndighetene vi nå må gå aktivt inn i, sa Knut Christensen. Bror Yngve Rahm fra Norsk Industri poengterte nødvendigheten av at Norge må produsere og rekruttere ingeniører og sivilingeniører innen energi og miljø. Dette arbeidet haster fordi vi allerede er langt på etterskudd. I tillegg må rekrutteringen til realfag intensiveres, hevdet han. 9

10 Energieffektivisering Bellona og Siemens Ny studie om energieffektivisering 10 Eiendomsbransjen ønsker å være med i klimakampen, men etterlyser myndighetenes deltakelse. Et for liberalt lovverk, vanskelig finansiering og organisering, og for svake støtteordninger er hovedutfordringene for å øke energieffektiviseringen i bygninger, viser en ny studie fra Bellona og Siemens. Det bør være såre enkelt for regjeringen å gjøre som bygningsaktørene ønsker her. De kan starte med å følge Danmark, og skjerpe energikravene til bygg med 25 prosent hvert femte år fram til Og de kan som et minimum tredoble budsjettet til energimerking av bygg, som vi allerede er på etterskudd med å innføre, sier Frederic Hauge, leder i Miljøstiftelsen Bellona. Bygninger er klimaverstinger Det internasjonale energibyråets (IEA) siste prognose anslår at energieffektivisering utgjør 54 prosent av tiltakene som må gjennomføres for å stabilisere den globale temperaturøkningen til to grader innen Internasjonalt trekkes nå bygninger frem som en klimaversting med et stort potensial for energieffektivisering. I Norge står bygninger for hele 40 prosent av energiforbruket. Myndighetene har solide miljøambisjoner, men tillater at det sløses med store energimengder når forbruket kan reduseres betraktelig med tilgjengelig og lønnsom teknologi. 13 Altakraftverk Med energieffektivisering i bygninger kan man spare energi tilsvarende 13 Altakraftverk. - Bellona og Siemens påviste gjennom fjorårets Energieffektiviseringsrapport at Norge kan frigjøre ti prosent av energiforbruket i bygninger. Den ferske barrierestudien viser at dette potensialet kan utløses med forholdsvis få myndighetstiltak, og teknologien er allerede tilgjengelig, sier Per Otto Dyb, adm. direktør i Siemens AS. For liberalt regelverk 76 prosent av statlige og private eiendomsaktører, som deltar i undersøkelsen, En ny rapport fra Bellona og Siemens peker på fire hovedutfordringer for å øke energieffektiviseringen. Her representert ved Ane T. Brunvoll i Bellona og Per Otto Dyb, adm. direktør i Siemens AS.

11 EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR. 9 Faktahefte Nytt faktahefte om varmepumper Formålet med det nye faktaheftet om varmepumper er å vise hvordan ulike varmepumpesystemer bidrar til energieffektivisering, samtidig som brukerne kan oppnå en betydelig økonomisk fordel med lave driftskostnader. Heftet har fått stor oppmerksomhet og det første opplaget ble revet bort etter kort tid. melder om et potensial for energieffektivisering i byggmassen som de forvalter. Hele 88 prosent av kommunale aktører melder om et potensial for energieffektivisering. Dagens regelverk er alt for liberalt for å kunne fange opp potensialet i bygningsmassen. Det mener 68 av statlige og private eiendomsaktører, og 60 prosent av kommunale eiendomsaktører. En kraftig innskjerpelse av kravene til energibruk og en forbedring av det offentlige støtteapparatet er viktige virkemidler for å utløse det svært lønnsomme potensialet på ti prosent av energibruken i bygningsmassen. Spesielt kommuner har problemer med å finansiere investeringer i energieffektivisering. 86 prosent av kommunerepresentantene svarer i undersøkelsen at størrelsen på investeringsbudsjettene hindrer investeringer. Fire virkemidler Bellona foreslår fire virkemidler for å få i gang energieffektivisering: Skjerpe teknisk byggforskrift (TEK) med 25 prosent hvert 5. år, slik som Danmark gjør. Minimum tredoble budsjettet til Med energieffektivisering i bygninger kan man spare energi tilsvarende 13 Altakraftverk Energimerket, slik at dette løftes til klimatiltak. Innføre Performace Contracting slik at finaniseringsbarrierer blir brutt. Innføre rettighetsbasert støtte. Utrede hvite sertifikat. Myndighetene har nå en gylden mulighet til å følge eiendomsaktørenes ønske, og hjelpe dem i å være med i klimakampen. Den sjansen bør de gripe, sier Ane T. Brunvoll, leder for energiavdelingen i Bellona. Les også Rapport om energieffektivisering på neste side Kompetanse Faktaheftet viser hvordan et utvalg av ulike varmepumpesystemer, illustrert ved praktiske eksempler, kan brukes for å oppnå energieffektivisering. Det skal også synliggjøre den kompetansen som norske kulde- og varmepumpeentreprenører besitter. Et varmepumpeprosjekt krever grundige forundersøkelser og V a r m e p u m p e r god planlegging. Fagfolk og kompetanse er viktige nøkkelbegreper for å vurdere tekniske løsninger og lønnsomhet, og for å unngå fallgruver. Målgruppen for dette faktaheftet, som er det niende i rekken fra Norsk Teknologi, er primært eiere og brukere av private og offentlige bygg. Miljøvennlig De siste årene har det vært en kraftig økning i salget av varmepumper i Norge. Ved hjelp av et riktig tilrettelagt varmepumpesystem, kan energiforbruket til oppvarming av boliger og bygg reduseres betydelig. Varmepumper er dessuten et miljøvennlig alternativ, ettersom de bidrar til å redusere forbruket av fossile brennstoffer til oppvarming av bygninger. Dette vil i sin tur redusere utslipp av klimagassene CO 2 og NO X. Kjølebehov og oppvarming av tappevann I tillegg til oppvarmingsformål, kan varmepumpen dessuten benyttes til å dekke kjølebehovet i blant annet boliger, yrkesbygg og idrettshaller. Den kan også brukes til oppvarming av tappevann. Forbruket av nettopp varmtvann er høyt i Norge og vil også i tiden fremover utgjøre en høyere del av energikostnadene til husholdningene enn tidligere. Det har sammenheng med at behovet for romoppvarming i nye boliger reduseres på grunn av nye og strengere byggeregler og krav til energieffektivisering. 11

12 Energirådets rapport om energieffektivisering ble den 1. desember presentert av Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen som er leder av Energirådet. Norsk Teknologi har deltatt i gruppen som har utarbeidet rapporten som er oversendt Regjeringen. I følge utredningen kan energieffektivisering bidra til å generere samfunnsøkonomiske verdier på 250 milliarder kroner innen Bakgrunn Utredningen tar utgangspunkt i foreliggende materiale om energieffektivitet, og det som sterkest og mest direkte kan skape resultater innen energieffektivisering. Det er fokusert på operative og praktiske tiltak for energieffektivisering som både kan oppfylle myndighetenes mål, bidra til brukernes økonomi og skape nye forretningsmuligheter for norske bedrifter. I følge mandatet er utredningen begrenset til energieffektivisering innen industri og bygg. Transportsektoren er derfor ikke inkludert. Utredningen er også begrenset til tiltak på forbrukssiden. Mål for energieffektivisering I tiden frem til 2020 har EU satt 20 % som mål for energieffektivisering i forhold til det en normal utvikling skulle tilsi. Norge må som et minimum synliggjøre en tilsvarende ambisjon for energieffektivisering. Energieffektivisering representerer et stort forretningspotensial. Den samfunnsøkonomiske verdien av en spart kwh kan i mange sammenhenger likestilles med verdien en kwh produsert. Selve verdien fremkommer Energieffektivisering Rapport om energi effektivisering gjennom kundenes betalingsvillighet for den samme kwh. Dersom Norge, som EU, legger til grunn et mål om energieffektivisering på 20 % frem til 2020 av dagens totale stasjonære energiforbruk på om lag 180 TWh, gir dette et nivå for energieffektivisering på hele 36 TWh. Dersom NVEs håndbok og metode for nåverdiberegning av energiprosjekter legges til grunn, vil en måloppnåelse på dette nivået kunne bidra til å generere samfunns økonomiske verdier på over 250 milliarder kroner. Disse milliardene representerer forretningsmulighetene og investeringspotensialet innen energieffektivisering. Bygg- og eiendomssektoren representerer et energiforbruk på om lag 82 TWh. En energieffektivisering på 20 % basert på dagens forbruk vil frem til 2020 bety en energieffektivisering på hele 16 TWh. Dette betyr at samfunnet vil være tjent med en investering på over 100 milliarder kroner for å oppnå dette. Anbefalinger til tiltak Arbeidsgruppen oppsummerer de mange mulighetene som er skissert i utredningen i følgende anbefalte myndighetstiltak: Det er viktig at myndighetene implementerer de krav og regelverk for energieffektivisering som EU-direktivene foreskriver. Dersom Norge ikke får etablert disse kritiske elementene i utviklingen, er det en betydelig risiko Energirådets rapport om energieffektivisering ble den 1. desember presentert av Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen som er leder av Energirådet. for at Norge ikke vil lykkes i å ta del i den utviklingen som har skjedd og skjer i andre land innen energieffektivisering. Norge låses dermed ute fra en del industrielle og forretningsmessige muligheter. Energieffektivisering er et område som gir gode resultater i forhold til ressursinnsatsen. Energieffektivisering fortjener derfor en langt større andel av Enovas tilgjengelige midler enn tilfellet er i dag. Enovas arbeid må videreføres, utvides og forsterkes. Vår anbefaling allerede fra 2009 er at ca 1/3 av Enovas årlige disponible midler brukes for tiltak innen energieffektivisering. For å sikre fortsatt satsing på dette området, må det tilgodeses løpende med ca 1/3 av disponible midler i perioden 2010 til Virkemidlene til Enova innen energieffektivisering har til nå i hovedsak vært rettet mot store profesjonelle sluttkunder. Disse virkemidlene vil i liten grad kunne bidra til energieffektivisering hos det store antallet av mindre virksomheter og private sluttkunder. For å utløse dette markedet, ikke minst i dagens økonomiske situasjon, må myndighetene vurdere bruk av økonomiske virkemidler, som markedsstimulerende tiltak; informasjon, sertifisering, energimerkeordninger og energiledelse med sluttbrukertilskudd, avskrivingssatser og direkte skattefradragsordninger for dokumenterte investeringer i energieffektiviseringstiltak, heter det i rapporten. Bygg- og eiendomssektoren representerer et energiforbruk på om lag 82 TWh. En energieffektivisering på 20 % basert på dagens forbruk vil frem til 2020 bety en energi effektivisering på hele 16 TWh. Dette betyr at samfunnet vil være tjent med en investering på over 100 milliarder kroner for å oppnå dette. 12

13 PCB FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Høy tvangsmulkt for manglende PCB-fjerning Rundt 200 kommuner, bedrifter og andre byggeiere risikerer tvangsmulkt på opptil kroner og kan bli anmeldt. Årsaken er manglende fjerning av lys armaturer med miljøgiften PCB. Tålmodigheten slutt Den endelige fristen for å få fjernet slike kondensatorer fra innendørs lysrørarmaturer og damplampearmaturer (ute og inne) utløp 1. januar i år. På vegne av miljøet er vår tålmodighet med dem som ikke fjerner lysarmaturer med miljøgiften PCB, slutt, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Fylkesmannen varsler nå en rekke bygg- og anleggseiere om tvangsmulkt på opptil kroner. De risikerer også å bli anmeldt kontroller I samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) har miljøvernavdelingene hos de 18 fylkesmennene i år kontrollert over 600 virksomheter i hele landet. Kontrollene viser at drøyt 200 av virksomhetene fortsatt ikke har fjernet de forbudte PCB-kondensatorene. Dette er svært nedslående resultater, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Har samlet inn 300 tonn PCB Den største bruken av PCB var på tallet. Omtrent 90 prosent av dette er tatt ut av bruk siden 1980 og det er fjernet kondensatorer med omtrent 300 tonn PCB siden Det gjensto i 2007 å fjerne kondensatorer, som totalt inneholder rundt 10 tonn PCB. Kravet om fjerning ble vedtatt og gjort kjent allerede i Kondensatorene har vært forbudt å bruke siden 1. januar Eiere som da hadde en tidfestet saneringsplan, fikk tre års utsettelse på å gjennomføre planen. Når noen fortsatt ikke har gjort jobben, må vi reagere strengt, sier SFT-direktør Ellen Hambro. PCB ble brukt blant annet i kondensatorer i lysarmaturer fra 1960 og fram til produksjonen ble forbudt i PCB-innholdet i en enkelt kondensator i lysarmatur er tiltrekkelig til å omdanne 1,4 tonn jord til farlig avfall eller forurense 30 milliarder liter vann. PCB-kondensatorene som fortsatt er i bruk, er nå minst 28 år gamle. Risikoen for lekkasjer øker med alderen. Det er veldig mye dyrere å fjerne PCB som har lekket ut til miljøet, enn å håndtere den kontrollert. Forurensningsmyndighetene har gjennomført fire landsdekkende tilsynsaksjoner der rundt 3000 virksomheter er blitt informert og kontrollert. Lønnsomt for byggeiere I tillegg til at eiere av bygg og anlegg og omgivelsene blir kvitt et stort helse- og miljøproblem, er det lønnsomt å skifte ut gammel lysarmatur. Ny lysarmatur bruker halvparten så mye strøm som de gamle. Moderne armatur gir også bedre lys og det trengs færre lyspunkter. Det er viktig at avfall med PCB ikke dumpes ulovlig eller havner på avveie. Norge har gode ordninger for trygg håndtering av slikt avfall og alle kan levere PCB-avfallet gratis selv om fristen for fjerning er gått ut, sier SFT-direktør Ellen Hambro. Når noen fortsatt ikke har gjort jobben, må vi reagere strengt SFT-direktør Ellen Hambro 13

14 HMS Etter hvert som muligheten blir bedre kjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og leger, vil bruken av avventende sykmelding øke Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Avventende sykmelding en suksess arbeidstakere ble avventende sykmeldt i september. Tall fra NAV viser at 2,5 prosent av arbeidstakerne har blitt avventende sykmeldt i september, istedenfor å bli sykmeldt på ordinær måte. I av i alt sykmeldingstilfeller mente legen at arbeidstakeren ville være tjent med å få arbeidsoppgavene bedre tilrettelagt fremfor å få en ordinær sykmelding. - Etter hvert som muligheten blir bedre kjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og leger, vil omfanget øke. Vi har grunn til å være tilfreds med erfaringene fra den første måneden med den nye ordningen, som vil bli et viktig grep for å redusere sykefraværet i Norge, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie, i en pressemelding. Muskel og skjelett Det er muskel/skjelettlidelser som står for de fleste avventende sykmeldingene med nesten tilfeller. Østfold topper statistikken. Her har hele fem prosent av arbeidstakerne blitt avventende sykmeldt. Det er det dobbelte av landsgjennomsnittet. MÅLSETTINGEN MED DEN NYE SYKMELDINGS- BLANKETTEN PER 1. SEPT 2008: Redusere sykefraværet ved å styrke kommunikasjonen mellom lege og arbeidsgiver. Blanketten åpner for toveis kommunikasjon gjennom arbeidstaker. Se på mulighetene for å unngå sykmelding ved at arbeidet tilrettelegges bedre (avventende sykmelding) Sammen finne løsninger som gjør det mulig å være helt eller delvis i arbeid Samarbeidet med lege gjør arbeidsgiver trygg på at det er helsemessig forsvarlig at arbeidstakeren kan være i tilrettelagte jobber. Ordningen gjelder for de 16 første dagene (arbeidsgiverperioden) Hver dag sykmeldes arbeidstakere og ca arbeidstagere er til enhver tid sykmeldt. Vi har stor tro på at muligheten for avventende sykmelding og bedre dialog mellom partene vil redusere sykefraværet. Det viser ikke minst erfaringene fra forsøksprosjektet i Sogn og Fjordane, sier Saglie. Forsøksprosjektet tyder på at så mye som hvert tiende sykmeldingstilfelle kan egne seg for avventende sykmelding. Muligheten for avventende sykmelding trådte i kraft 1. september i år og åpner for at legen kan anbefale at arbeidet tilrettelegges bedre slik at ordinær sykmelding kan unngås. Avventende sykmelding legger opp til et tettere samarbeid og en bedre dialog mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker. Ordningen gjelder for de første 16 dagene. Vil gjøre andre oppgaver En spørreundersøkelse som Norstat har gjennomført for NAV viser at fire av fem arbeidstakere er villige til å endre sine arbeidsoppgaver for å unngå å bli sykmeldt. To av tre arbeidstakere tror at arbeidsgiver vil tilrettelegge arbeidsforholdene slik at sykmelding kan unngås. Tre av fire arbeidstakere tror bedre dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og lege vil redusere sykefraværet i Norge.

15 Strømskader og forebygging av ulykker Hvert år rammes ca yrkesaktive av strømulykker her i landet. Undersøkelser viser at personer utsatt for strømulykker kan få helseplager som psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og nerveskader i etterkant som følge av hendelsen. Forebyggende arbeid er viktig for å redusere antall ulykker og skader. Langt hyppigere enn antatt De fleste strømulykker blir ikke rapportert til myndighetene. I følge undersøkelser foretatt i Norge, Sverige og Danmark, skjer strømulykker langt hyppigere enn tidligere antatt. Selv om mange opplever strømgjennomgang uten alvorlige konsekvenser, kan skadevirkningene være omfattende. Problemet med denne type ulykker er at det er vanskelig å vite hvilken strømpåvirkning man har vært utsatt for. Lavspent strømgjennomgang kan også medføre betydelig skade, spesielt hvis kroppen varmes opp av strømmen. Det er også individuelle forskjeller hvordan kroppen leder strøm. Senskader Det er kjent at strømulykker kan gi alvorlige akutte helseskader som hjertestans og forbrenninger. Mindre kjent er skader som ikke nødvendigvis viser seg med en gang, men som kan utvikle seg over uker, måneder eller år. Det kan vise seg vanskelig å knytte slike senskader direkte til en tidligere ulykke. En undersøkelse som STAMI har foretatt blant elektrikere i et energiverk, viser at 42 prosent hadde hatt nakkeplager. 75 prosent av dem som selv mente at de hadde vært utsatt for en alvorlig strømulykke i løpet av de siste 7 årene, hadde hatt slike plager det siste året. Av dem som ikke hadde vært rammet av en alvorlig ulykke, var det kun 36 prosent med tilsvarende plager. Dette gjaldt også skulderplager. Man fant også symptomer på søvnproblemer, anspenthet, følelsesmessige og humørmessige svingninger og depresjon. Bransjen og elektromontørene selv mener at de fleste årsakene til strømulykker skyldes slurv eller knapphet på tid. Det er fristende å benytte feil verktøy eller droppe verneutstyr. Forebygging Den enkelte bedrift er den viktigste arenaen for å forebygge arbeidsulykker knyttet til strøm, og bedriftene må selv sørge for at de tilfredsstiller kravene til sikkerhet. Rapportering av ulykker er svært viktig for bransjen. Uten kunnskap om hva som reelt skjer i bransjen Eirik Remo usynliggjøres ulykkene. HMS SLIK FOREBYGGES STRØMSKADER Sørg for at krav til sikkerhet er ivaretatt. Ledelsen bør vektlegge ros og anerkjennelse for sikker adferd mer enn pålegg, tvang og formaninger God planlegging reduserer risiko. Ta ulykkesrisiko med i betraktningen når overtidsbruk, antall personer eller tidsbruk vurderes Sørg for god opplæring i hvordan arbeidet utføres sikkert, hvordan verneutstyr skal brukes og god opplæring i forskriftskunnskap og førstehjelp Etablér kontakt med lokalt sykehus/helsevesen, gjerne ved å invitere dem til å undervise i helsetema på bedriftenes sikkerhetskurs. Da er sykehusene faglig oppdatert om ulykken skjer Organiser arbeidsplassen slik at egnet sikkerhets og verneutstyr er lett tilgjengelig Den enkelte arbeidstaker må selv ta ansvar for arbeidet som utføres Bidra til god sikkerhetskultur i bedriften. Gi beskjed til kolleger dersom de utfører arbeid på en måte som kan medføre risiko. Vær positiv når noen sier fra til deg om det samme Vær gode rollemodeller. Bruk sikkerhetsutstyr og riktig verktøy. Unngå unødige snarveier Registrer alle ulykker i bedriften. Når ulykker skjer, let mer etter årsakene enn etter den skyldige Jobb med å finne både direkte og bakenforliggende årsaker til ulykken og prøv ut tiltak for å begrense nye ulykker (KILDE: STAMI) 15

16 FoU/kompetanseutvalg FoU/kompetanseutvalg opprettet i Norsk Teknologi Det ble avholdt konstituerende møte den 29. oktober. Utvalget består av seks personer fra ulike medlemsbedrifter tilsluttet Norsk Teknologi. De fleste bransjeforeningene i Norsk Teknologi er representert. Sekretariatet er representert ved lederne i bransjeforeningene. Sekretariatsfunksjonen er lagt til kompetanseseksjonen i Norsk Teknologi ved Knut Chr. Christensen. Utvalget rapporterer til styret i Norsk Teknologi, og skal fungere som rådgivende organ i etablerte kompetanse- og FoU-prosjekter i organisasjonen. Leder av utvalget er Arild Skar fra Skogland AS. Knut Chr. Christensen Mandat FoU/kompetanseutvalget skal arbeide for tiltak som sikrer kompetansetilgang på alle nivåer i Norsk Teknologis bransjer og medlemsbedrifter. Utvalget skal arbeide for gode samarbeidsordninger mellom bedrifter i Norsk Teknologi, myndigheter og institusjoner for høyere utdanning, herunder forskningsprogrammer, og utvikling av samarbeidsprosjekter og tiltak som fremmer teknologiutvikling og lønnsomhet. Økt rekruttering av bachelor- og masterutdannede kandidater til Norsk Teknologis medlemsbedrifter er en viktig forutsetning for å nå målsettingen. Utvalget skal arbeide for å øke rekruttering av begge kjønn til bransjene. Lav rekruttering Det er svikt i realfagsatsingen og tilgangen på teknisk utdannet personell i bransjene. Det er særlig for lav rekruttering på de høyeste nivåene. Næringslivet må engasjere seg sterkere i arbeidet for å øke interessen for rekruttering til yrkesfag og høyere teknisk utdanning. I forarbeidet til utdanningsreformen var det nødvendig å påvirke den nye modellen i Kunnskapsløftet. Norsk Teknologi har ivaretatt medlemmenes interesser og fikk aksept i Stortinget for eget utdanningsprogram for elektrofagene. I arbeidet med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, slås det fast at det fortsatt er nødvendig å videreutvikle samarbeidet mellom arbeidslivet og skolene. Måleindikatorene er innsats og finansiering. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. RF, Rørentreprenørenes forening, arbeider i nært samarbeid med Norsk Teknologi for å oppnå god lønnsomhet og konkurransekraft for medlemsbedriftene innen rørfaget. VKE, Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon: HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: Telefon: INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: Telefon: VKE Foreningen for Ventilasjon, Kjøling og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: Telefon: Mats Eriksson, daglig leder Epost: Telefon: NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon: RF - Rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: Telefon: Vi ønsker alle lesere en god jul og et godt nytt år!

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10

Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10 Avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 10 Forord Norsk Teknologi har, sammen med NHO-fellesskapet, gjennom flere år arbeidet for å få

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Stillasdagene 2010. Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010. Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen

Stillasdagene 2010. Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010. Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen Stillasdagene 2010 Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010 Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen Byggenæringen i Norge er helt avhengig av verden Utvikling i BNP 2009-2011, anslått vekst fra

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El-tryggleik Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El tryggleik 10 punkt for forebygging av strømulykker i bedrifter 1. Sørg for at krav til sikkerhet er ivaretatt. Ledelsen bør vektlegge ros og anerkjennelse

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål

Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Spesialister innen vann- og energiforvaltning skaper løsninger på nasjonalt-, kommunalt- og bedriftsnivå Din energieffektivitet

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Innst. S. nr. 64. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:108 (2007 2008)

Innst. S. nr. 64. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:108 (2007 2008) Innst. S. nr. 64 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:108 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 30.januar 2013 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/27/EU om energieffektivisering Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer