Masvo - nye muligheter

Transkript

1 Masvo - nye muligheter

2

3 Masvo - nye muligheter

4

5 Sola symboliserer menneskene, de varme verdiene, relasjoner og det sosiale liv. Tannhjulet symboliserer økonomien, verktøy og produksjon. I 1993 ble det fra Masvos side tatt kontakt med Westerdahls reklameskole i Oslo. Man ønsket at elevene der skulle komme med et forslag til logo for Masvo AS. Det ble ordnet på den måten at de skulle ha Masvos logo som en eksamensoppgave. Hele eksamenskullet på ca 20 elever kom og besøkte bedriften i 2-3 dager for å bli kjent med arbeidet, kulturen og ideologien. MASVO skulle ha rett til å plukke den av eksamensoppgavene man likte best. Etter at eksamen var avsluttet, dro flere av Masvos ansatte inn til Westerdahls reklameskole for å se på og bedømme forslagene. En oppgave skilte seg ut i mengden. Den ble valgt. Personen bak vinnerlogoen fikk en oppmerksomhet, men forble anonym.

6

7 Forord fra redaksjonskomiteen Masvo er tiltaksarrangør for NAV med følgende godkjente arbeidsmarkedstiltak: Avklaring (15 plasser), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (45 plasser), Arbeid med bistand (10 stillinger) og Varig tilrettelagt arbeid (48 NAV-plasser og 12 plasser kjøpt fra kommunene). Dette heftet utgis i forbindelse med Masvos 20-årsjubileum og består av tre deler: DEL 1 er en historisk del der Magne Berggren, Kari Naustbakk og Wenche Gudesen trekker opp de store linjene fra opptakten og fram til i dag. Berggren var, som helse- og sosialpolitiker i Rygge, med på å starte Masvo og var styremedlem i til sammen ti år. Han er lokalhistoriker. Naustbakk og Gudesen er avdelingsledere på Masvo og har begge lang fartstid innen dette feltet. DEL 2 er en del som har fokus på nåtiden og som presenterer Masvo slik virksomheten framstår i dag. Ikke minst er det viktig i denne delen å la mennesker som har vært i Masvo få komme til ordet og fortelle om hvordan de har opplevd virksomheten. I DEL 3 har vi samlet en del faglige perspektiver, med både interne og eksterne bidrag, som har som hensikt å bidra til å profilere Masvos faglige ståsted. I denne delen kan man lese om blant annet supported employment, tanken bak arbeidsavklaringspenger, hjelperrollen, grensesetting, økt faglighet hos arbeidsleder/personalutvikler, fremtiden for skjermet sektor og mer. Redaksjonskomiteen vil takke alle bidragsytere. En spesiell takk går til Ruth-Bente Strøm, som har samlet og redigert alt stoffet, gjort intervjuer og utarbeidet det grafiske uttrykket. Uten hennes innsats hadde dette arbeidet ikke vært sluttført nå. Masvo, november 2010 Helge Jan Nilsen, Wenche Gudesen, Knut Refsdal Redaksjonskomité

8

9 Styrelederen Fred Iversen Masvo er 20 år. Hva denne virksomheten har utviklet seg til tror jeg de som tok initiativet til å starte den, hadde få forutsetninger for å vite noe om. De som har arbeidet her har løst sine oppgaver på en fin måte, og bidratt til at Masvo i dag er en virksomhet i utvikling, med et stort potensial til å løse de oppgaver samfunnet vil kreve av oss i fremtiden. En virksomhet som ikke har evnen til å beskrive sin historie, ta vare på den og bruke den som grunnlag for fremtidige beslutninger, er en virksomhet som vil gå i oppløsning. Det er min ærbødige påstand. Kulturarven er vegviseren på vegen mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Uten slike rettesnorer blir samfunnet svekket og smuldrer opp. Dette er sitert etter Wangari Maathai, vinneren av Nobels Fredspris i Derfor har det vært så viktig å få beskrevet vår fortid og ta vare på viktige minnesmerker for fremtiden. Dette er jeg sikker på at vi har fått til gjennom denne jubileumsboken. Personlig har jeg hatt gleden av å følge Masvo fra 1992 og frem til dags dato. Først som fagforeningsleder i Moss Fagforening og bistands klubbleder for Varig tilrettelagt arbeids (VTA) ansatte på Masvo ut Deretter som styreleder og representant for eierne fra 2008 frem til i dag. Når jeg nå, som representant for eierne, skal gi uttrykk for eiernes oppfattelse av virksomheten, er det bare positive ord og uttrykk jeg kan formidle. Bare gjennom målbevisst arbeid og stor arbeidsinnsats har det vært mulig å nå de resultater som virksomheten kan vise til. Jeg vil på vegne av meg selv og tidligere styreledere, takke dere alle sammen for hva dere har klart å skape. En spesiell takk til redaksjonskomiteen og forfatterne av denne boken. Jeg gratulerer med 20-årsjubileet og ønsker oss alle sammen en utfordrende og spennende, men trygg fremtid.

10

11 Ordføreren Inger-Lise Skartlien Rygge kommune I 1990 etablerte kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler Masvo. Hensikten var å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Som ordfører i Rygge, en av eierkommunene, er jeg utrolig stolt når jeg i dag kan gratulere Masvo med 20 års drift. Masvos historie er preget av vekst og utvikling. Bedriften har fulgt samfunnsutviklingen, den har fornyet seg, tilpasset seg og den har utvidet tilbudene. I dag har Masvo et variert, tilrettelagt og fleksibelt tilbud som gir mestring og selvtillit for de som er innom bedriften. Masvo har mange ben å stå på, og mange tjenester og produkter å tilby. Mange har kanskje vært innom Cafe Pocket i Moss sentrum, noen nyter kanskje godt av jobbfrukt, levert av Masvo. Ellers vil jeg oppfordre til et besøk i butikken Østenfor. Ett av de nyeste tilskuddene i Masvo-familien. Østenfor er opptatt av å fortelle historier om produktene. Produktene er unike og laget med en hensikt. Miljøvennlighet er viktig i Østenfor. For meg blir tanken om miljøvennlighet og redesign et symbol på det Masvo jobber med. Arbeidstakere med behov for litt ny input - litt redesign - kommer til Masvo. De har alle en historie å fortelle. De møter vennlighet, respekt, et godt miljø, og de får en ny start. Jeg vil på vegne av eierkommunene få lov til å takke ledelsen og ansatte på Masvo med vel utført jobb gjennom 20 år. Dere har en vital og spennende bedrift, og jeg ønsker dere lykke til videre. Gratulerer med 20-års jubileet!

12

13 Del 1 Historiske perspektiver

14

15 Fra tilrettelagt arbeid til arbeidsutvikling og personalbistand Magne Berggren ~ lokalhistoriker Opptakten Masvo ble etablert 24. september 1990 av kommunene i Mossedistriktet. Formålet med etableringen var å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede og virksomheten startet opp med 20 deltagere. I løpet av de 20 årene som har gått har bedriften utviklet seg til å bli en aktiv virksomhet innenfor NAVs tiltakskjede med 42 ordinært ansatte og ca 240 brukere. Masvo startet som en virksomhet som tilbød tilrettelagt arbeid for personer med innvilget uføretrygd. I løpet av de 20 årene som har gått har virksomheten utviklet seg mye. Fortsatt tilbyr Masvo arbeid til personer som har fått innvilget uføretrygd og som trenger arbeidsoppgaver i et skjermet miljø. I tillegg tilbyr Masvo tre andre arbeidsrettede tiltak. Det hele startet med HVPU-reformen som ble vedtatt i 1988 og iverksatt 1. januar De store institusjonene for psykisk utviklingshemmede skulle på sikt legges ned og beboerne skulle, i den grad det var mulig, flytte hjem til sine opprinnelige kommuner. Kommunene måtte derfor gjøres i stand til å ta i mot og aktivisere de nye innbyggerne. Samtidig skulle lokale og hjemmeboende psykisk utviklingshemmede få et aktiviseringstilbud. Kommunene ville dermed stå overfor store og nye oppgaver med å huse og aktivisere de tidligere institusjonsbeboerne. Til det trengtes penger, oppbygging av lokal kompetanse og hjelp til å aktivisere de utviklingshemmede. I Mossedistriktet var det forholdsvis mange psykisk utviklingshemmede. Oslo kommune hadde en av sine sentrale institusjoner på Orkerød i Moss. Mange av beboerne der hadde bodd på institusjonen på Jeløy i hele sitt liv og hadde verken nær familie eller noen nær tilknytning til Oslo. Løsningen ble at de ble boende i Moss. Rygge hadde på sin side lenge ført en politikk som var gunstig for familier med psykisk utviklingshemmede barn slik at flere hadde flyttet til kommunen. Det var politisk vilje både i Rygge og Moss til å samarbeide om felles løsninger. Planleggingen av en interkommunal virksomhet som kunne sysselsette utviklingshemmede startet i 1988 med helse- og sosialsjef i Moss, Kristian Hjortkjær-Hansen, og prosjektsjef Rolf Klokkerud i Rygge. I tillegg deltok Fred Sigve Andersen fra fylkesarbeidskontoret og Per Davidsen fra arbeidskontoret i Moss. I statuttene var det bestemt at styret i Masvo skulle ha leder fra Moss og en

16 16 representant fra hver av eierkommunene. Kjell Kristiansen ble den første styrelederen. John Magne Fjelde ble ansatt som daglig leder. Styret aksepterte et tilbud fra Moss kommune om å kjøpe Vogtsgate 38, den tidligere vannverksbygningen. Etter hvert (1992) følte Våler kommune behov for å kunne benytte seg av noen av selskapets tjenester. Dette ble løst ved at Våler kjøpte seg inn som aksjeeier og kjøpte plass til uføre personer som de mente burde ha et tilbud innen Masvo. Styret ble deretter utvidet med en representant. Oppstarten I oppstarten hadde Masvo 20 ASVOplasser, en daglig leder, en personalkonsulent, en kontormedarbeider og fem arbeidsledere. Selv om virksomheten først og fremst var rettet inn mot brukere fra HVPU-reformen, var Råde og Våler tidlig ute og kjøpte plasser til andre brukere som trengte en tilpasset arbeidsplass. De statlige investeringstilskuddene både til arbeidslokaler og utstyr var forholdsvis romslige i begynnelsen. Det samme var de tilskuddene man fikk for å gi arbeid til brukerne. henværende vannverksbygning ved Vansjø i Moss. Den hadde i de siste årene fungert som kommunalt lager og stod i 1990 som et tomt skall. Den måtte bygges om slik at man fikk egnede produksjonslokaler med nødvendige personalrom. Brukere og noen av de ansatte ankom 9. oktober. Først ute var arbeidsleder Terje Løken fra Rygge kommune. Den første arbeidstakeren som møtte opp, var Thor Overhalden. Ut over dagen og i tiden etter begynte de 20 første arbeidstakerne og de øvrige ordinært ansatte. Arbeidslederne var i utgangspunktet kommunalt ansatte fagarbeidere og andre med fagbrev. De fikk ansvar for en gruppe med fem arbeidstakere hver. I utgangspunktet var Masvo en ren produksjonsbedrift som gav arbeid til personer som hadde fått uføretrygd. De skulle få en tilrettelagt arbeidsplass hvor det ble lagt vekt på trivsel, arbeids- Masvo fikk kjøpt Vogtsgate 38, en fortrening og trygghet. De ble betraktet som ansatte i et arbeidsforhold og var dermed omfattet av arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne kom etter hvert inn under betegnelsen Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Variert virksomhet Etter at ombyggingen i Vogtsgate var ferdig, var bedriften i full virksomhet. Noen av arbeidstakerne var med på å rydde og pusse opp lokalene. Utegrupper stod for gartneriarbeid, kjøring av matavfall i Ekholt-området i Rygge, samt høstrydding og gressklipping i hager og fellesareal. Andre arbeidet med rydding under kraftgater og kapping og pakking av ved. Vedproduksjonen ble etter hvert stor med hensyn på volum. Det ble også hugget juletrær på Nærum i Rygge som ble solgt på torvet i Fredrikstad. Enkelte arbeidstakere hadde sin arbeidsplass i Lindbãcks og Bergeruds gartnerier i Rygge. En vaskerigruppe ble etablert høsten I begynnelsen hadde man jobb i det gamle vaskeriet på Orkerød hvor man vasket sengetøy og annet. Før jul 1991 ble vaskemaskinene og tørketromlene flyttet til Vogtsgate. Vaskerimaskinene ble grunnstammen i et eget vaskeri. Det kunne tilby publikum vask av sengetøy, gardiner og filleryer. Etter at Masvo flyttet til Carlbergveien, fikk vaskeriet nye og moderne lokaler og plass til nye maskiner. Da et privat selskap fikk anbudet på et av sykehjemmene i Moss, fikk Masvo anbudet

17 17 på anskaffelse og vask av sengetøy og håndklær. To monteringsgrupper startet opp høsten Der ble det montert sveisemasker og låser for lokal industri, og de pakket alt fra rottegift til helsekost. Arbeidslederne skulle lede arbeidet på den enkelte arbeidsstasjonen, og de måtte også skaffe arbeidsoppdragene. Da var det godt å ha et godt utbygd kontaktnett. Kompostkasser og kanoutleie En oppfinner i Sarpsborg hadde utviklet en kompostbinge i plast. Der kunne husavfall bli nedbrutt og redusert til en brøkdel av volumet uten at det tiltrakk seg rotter og mus. Masvo tok i bruk teknologien og ble kompostbingeprodusent. Produktet hadde et godt salgspotensiale, men hadde et problem med at komposteringsprosessen hadde en tendens til å stoppe opp når temperaturen ble lav om vinteren. Ideen med kompostkassene ble videreutviklet på Masvo. Ved å sørge for nok lufttilgang, ble temperaturen inne i kassa høy nok selv om utetemperaturen gikk ned til 20 kuldegrader. Produktet ble en suksess. En rekke kommuner slo seg på den grønne bølgen og ga reduksjon i søppelavgiften dersom husholdningsavfallet ble kompostert og brukt i egen hage som jordforbedringsmiddel og gjødsel. Kompostkassene ble opprinnelig produsert i Vogtsgate 38. Men der ble det fort for liten plass til å møte etterspørselen. Løsningen ble å leie produksjonsplass i lokaler på tidligere Moss Verft. Da den såkalte Eriksensaga litt lengre vest i Vogtsgate ble lagt ned, ble det lokaler tilgjengelig som passet bedre til Masvo både når det gjaldt størrelse og nærhet til modervirksomheten. Kompostkasseproduksjonen ble lagt dit. Kompostkassene var et stort produkt som ble solgt over hele landet. Så langt mot nord som i Hammerfest skal det finnes Masvokasser. Eriksensaga ble også utgangspunkt for kanoutleie i regi av Masvo. Fra sentrum i Moss kunne man leie kano og padle opp Mosseelva og ut i Vansjø og observere et unikt dyreliv med bever, svaner og flott natur, samt glede seg over skjønne naturopplevelser. Det var mange som benyttet seg av tilbudet, blant annet skoleungdommer fra Danmark. Konsolidering Styret i Masvo bestod av erfarne kommunestyrerepresentanter. Selv om statens investeringstilskudd og driftstilskuddene per arbeidstaker i utgangspunktet var romslige, la styret opp en strategi fra dag én om at virksomheten måtte gå med et lite overskudd som skulle settes på fond. Det måtte man klare uten å presse de ansatte på lønnsomheten. Trivsel og arbeidsglede måtte komme først. Masvo kunne øke virksomheten ved at man gradvis fikk økt antall plasser gjennom Aetat/NAV. De 20 ASVO-plassene i 1990 ble etterhvert utvidet slik at man hadde kommet opp i 39 plasser i Bonuslønn og VTAoverenskomsten Bedriften hadde ikke vært i virksomhet lenge før spørsmålet om en bonuslønn i tillegg til arbeidstakernes uføretrygd meldte seg. Bedriftsledelsen mente at arbeidstakernes frammøte og arbeidsinnsats skulle honoreres. Samtidig ønsket flere av arbeidstakerne at arbeidssituasjonen på Masvo skulle være så normal som mulig. Det ble uttrykt ønske om egen fagforeningsklubb. Daglig leder, John Magne Fjelde, rettet en forespørsel til Fred Iversen i Jern og Metall senere Fellesforbundet - om man der kunne være behjelpelig med opprettelsen av en klubb på Masvo. Jern og metall hadde allerede enkeltmedlemmer innen ASV på Krapfoss Industrier AS og satte i gang. Klubben ble ikke en helt ordinær fagforeningsklubb siden man ikke hadde noen ordinær motpart. ASVO-arbeidstakerne hadde sin uføretrygd og kunne ikke forhandle om lønn. Det hele ble ordnet ved at de skulle betale en forsikringskontingent og ved at man skulle respektere Hovedavtalen mellom LO og NHO. I tillegg var det mye annet man kunne ønske og kreve. Et av klubbens første krav var ønsket om en tur til Danmark og at frammøtebonusen skulle heves.

18 18 ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) ble i år 2000 vår nye arbeidsgiverforening etter at de skilte lag med arbeidsgiverforeningen til AMB-bedriftene. ASVL er i dag arbeidsgiver-forening for de 230 Vekstbedriftene, hvor Masvo har vært medlem siden starten. Nye lokaler nye muligheter Masvo vokste ut av Vogtgate 38. Etter hvert som både antallet arbeidstakere, arbeidsledere og aktiviteten økte, ble lokalene i Vogtsgate for trange. Lokalene på Eriksensaga var til hjelp, men de var midlertidige. Skulle bedriften kunne utvikle seg videre, måtte det skje i større og mer egnede lokaler. Bedriften hadde opparbeidet en del penger på fond. I tillegg hadde oppussingen og utvidelsen av lokalene i Vogtsgate gitt en solid verdiøkning. Det ville derfor ikke være noen hasardiøs handling å selge Vogtsgate 38 og kjøpe og bygge om nye lokaler et annet sted. Løsningen ble Televerkets kontor og verksted i Carlbergveien 5 i Rygge. Kontorbygningen kunne lett pusses opp og med relativt enkle midler gjøres om til egnede lokaler for Masvo. Med lagerbygningen på den andre siden av gårdsplassen var det noe annet. Det var et kaldt lager med jordgulv og solide takstoler av betong. Skulle det bli gode, egnede arbeidstrenings lokaler, måtte det omfattende arbeider til. De ble utført. Vann og avløp ble ført fram, gulv ble lagt og vegger og tak ble etterisolert. Etter hvert ble det gode lokaler for både vaskeriet, monteringsavdelingene, bruktmarkedet og hjelpemiddellageret for Rygge og Råde. Hemsen under taket ble lokaler for en kreativ avdeling, trimrom og datakursing. Utomhus ble innkjøpt tømmervirke kappet til ved, pakket og tørket for salg. Etter hvert ble det også distribusjon av frukt fra Masvo. Selv om man var kommet godt i hus på Carlbergveien, var det fortsatt aktiviteter utenfor. Man hadde fått leie lokaler av Moss kommune i de ombygde lokalene til den gamle Helly J. Hansen-fabrikken på Høienhald hvor det ble etablert en kafé. Der ble det solgt middag til beboere i området, kaffe med tilbehør til besøkende i svømmebassenget, samt at man drev med catering. En renholdsgruppe hadde i en periode base i Høienhald hvor den stod for rengjøring på kafeen, bassenget og andre steder i området. Dessverre ble kafeen nedlagt da Moss kommune ville ha markedsleie for lokalene. Det kunne ikke driften bære. Men noe kafédrift ble det likevel. Masvo har egen lunchcafé/kantine i Carlbergveien og driver skolekantinen på Malakoff videregående skole og Cafe Pocket i Torggata 4 i Moss. Etter flyttingen til Carlbergveien fikk man både hensiktsmessige og tilstrekkelige lokaler i alle fall for en stund. Som vi har sett, spredte arbeidstilbudet seg over mange og forskjelligartede produkter. Det ga bedriften en mulighet til å teste ut arbeidsevnen til personer som ble henvist fra, den gang, Aetat. På bakgrunn av utprøvningen kunne personene fra Aetat søkes videre til andre hensiktsmessige tiltak. En stadig større del av virksomheten gikk ut

19 19 på å betjene arbeidskraftsmyndighetene med utredninger, samt å rettlede arbeidssøkende. Det betydde flere ansatte, krav til økt formalkompetanse og økt kontorbehov. Den som hadde ledet bedriften gjennom de første ti årene gjennom oppbyggingen og konsolideringen, John Magne Fjelde, sluttet i Som ny daglig leder ble Helge Jan Nilsen ansatt. Jobbrotasjon og Personalutvikler Som tidligere nevnt var de første arbeidslederne kommunale fagarbeidere og andre med fagbrev. Flere av dem sørget for, ved etterutdanning og kursvirksomhet, å få utvidet både sin fagkompetanse og sin generelle kompetanse. For at man ikke skulle stivne til i arbeidssituasjonene, ble det foretatt en jobbrotasjon blant arbeidslederne. Det hadde mange fordeler. Hele organisasjonen ble mer fleksibel. Arbeidsledere kunne vikariere for hverandre i tilfelle sykefravær eller deltakelse på kurs. Den enkelte arbeidsleder kunne utnytte sine erfaringer fra én arbeidssituasjon til en annen. Fra et brukerperspektiv, ville dette by på spennende utfordringer med å få ny leder i gruppa. Rollen som arbeidsleder ble mer tydelig. Det ble mer fokus på endring og tilrettelegging for mestring av arbeidsoppgaver for den enkelte. Rolletittelen arbeidsleder ble byttet ut med personalutvikler. Dette for å gi innholdet i rollen et mer riktig bilde. Masvo skulle ha fokus på menneskers utvikling og tone ned betydningen av produkt/vare og tjeneste. Arbeidsleder og veileder Siden produksjonsdelen etter hvert utgjorde en mindre del av Masvos samlede virksomhet, og etter hvert som Masvo i stadig større grad ble en arbeidsmarkedsbedrift med vekt på observasjon, aktiv kartlegging, arbeidstrening og motivasjon, endret kvalifikasjonsbehovene seg. Det ble behov for andre spesialiteter og man rekrutterte stadig flere med høgskole- og universitetsutdannelse. Det ble etter hvert behov for både pedagoger, psykologer og folk med veilederkompetanse. Fra 2002 er kravet minst tre års høyskoleog universitetsutdannelse. Fra 2002 har også Masvo flere ordinært ansatte som arbeider i attføringstiltak sammenlignet med ordinært ansatte som arbeider i tiltaket VTA. I 2010 er 25 % av Masvos tiltaksplasser og 30 % av bedriftens ordinært ansatte rettet mot målgruppen uføretrygdede og tiltaket VTA. Opplæringsbedrift En banebrytende avtale mellom VTAbedriftene i Østfold og Østfold fylkeskommune kom på plass fra En sentral person i denne prosessen var førstekonsulent i Østfold fylkeskommune Torstein Wroldsen. Avtalen skulle vise seg å bli et godt eksempel for flere fylker. Fra å ha få valgmuligheter til yrkesvalg som elev i videregående skole ble dette en mulighet som åpnet seg for mange ulike yrkesmuligheter. Hovedløpet var en modell, to år med opplæring på skolen og så to år med opplæring i en VTA-bedrift. Kontrakten som skrives ved en slik opplæring er en Opplæringskontrakt og de som er innenfor ordningen er lærekandidater. Opplæringen i bedrift er individuelt tilpasset og avsluttes med en praktisk kompetanseprøve. Masvo var fra 2002 en opplæringsbedrift for personer som trenger tilrettelagte opplæringsarenaer. Den første eleven kom i 2002 og det var i anleggsgartnerfaget. Etter den tid har det vært elever i fagene salg og service og kokk og servitør. Lærekandidatordningen ble også viktig for Masvos metodiske utvikling av kvalifiseringsplaner som arbeidsverktøy for alle arbeidstakere i VTA-tiltaket. Cafe Pocket Aetat var fra årtusenskiftet inne i en

20 20 sterk omstillingsprosess med et stadig klarere brukerfokus og en større markedsorientering. Som et ledd i denne utviklingen etablerte Aetat nye tiltaksplasser og mer individuell tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging. Det var viktig for Masvo også å være i forandring og kunne tilby nye velferdstjenester til Aetat. Tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) hadde behov for arbeidstreningsplasser med et noe annet innhold og en ny beliggenhet enn hva man opprinnelig kunne tilby. Det var ønskelig med en nærhet til Moss sentrum og med arbeidsoppgaver tilnærmet lik en ordinær arbeidsplass. Det var spesielt butikk- og servicefagene som ansatte de som gikk til fast jobb gjennom Arbeid med Bistand (AB). Det ble også etter hvert et krav fra arbeidskraftmyndighetene at man hadde kursmuligheter i nærheten av sentrum og kollektivtransporten. Løsningen ble at Masvo i 2004 kjøpte Torggata 4 i Moss. Lokalene i underetasje, første etasje og annen etasje ble tømt slik at man nok en gang ble stående igjen med et skall av en bygning. Etasjene ble rehabilitert. Den innvendige trappen ble fjernet og gjort om til blant annet toaletter. En ny utvendig trapp ga adkomst fra bakgården opp til etasjene, samt kontorene over garasjene i bakgården. Ombyggingen var ferdig i Her fikk APS, Personalbistand og Individuell Oppfølging attraktive lokaler. Masvo kunne nå tilby en ny pakke av velferdstjenester til Aetat: Personalbistand som selger av konsulenttjenester til næringslivet innenfor forebyggende arbeid med tanke på å hindre utstøtning fra arbeidslivet. Individuell Oppfølging var en formidlingstjeneste til NAV, men også et pilotprosjekt i Østfold. Tiltaket ble fra 2009 et nasjonalt tiltak for tilbydere utenfor skjermet sektor. Datastue og kurslokale ble lokalisert i andre etasje. Første etasje ga rom til en moderne bokkafé, Cafe Pocket. Kafeen er et viktig prosjekt innen APS og en arbeidsstasjon med oppgaver og arbeidssetting som skal være direkte overførbar til ordinært arbeid hva gjelder krav og utfordringer. Bruktmarkedet, hjertet i Masvotorget Formidling av arbeidskraft via tiltaket Arbeid med Bistand på Masvo, viste tidlig at de fleste som fikk ansettelse i det ordinære arbeidslivet, gikk til salg- og servicestillinger. Tendensen ble understreket ved at flere store kjøpesentra var under etablering eller på tegnebrettet i Mosseregionen. Det var viktig for Masvo å tilby arbeidstrening i relevante områder. Arbeidsstasjoner innen salg og service skulle utvikles og et sentralt element i denne utviklingen var et nytt Masvotorg, et torg som fikk kunden til å komme til Carlbergveien for å handle. Man trengte kunder for å kunne tilby realistisk arbeidstrening innen salg og service. Masvotorget ble et utviklingsprosjekt for Markedsrådet i Bygningene i Carlbergveien var plassert slik at de dannet et naturlig torg. Det var mulig å etablere adkomster med kjøretøy fra flere sider, samt å kjøre rundt begge bygningene. Masvo fikk bruksrett til tverrveien i nord. Dette ble tinglyst våren To nye adkomster til torget fra nord ble opparbeidet. Senere ble også adkomsten til Masvo fra Carlbergveien endret til to utkjøringer. Markedsrådet jobbet fra 2002 etter en plan om at arbeidsstasjonene som drev innen salg og service og som hadde regelmessig privatkunder på besøk, skulle ha beliggenhet i de to bygningene inn mot Masvotorget. En større ombygning av produksjons- og lagerbygget startet. Gulv ble støpt og en ny andre etasje etablert i nesten halve bygget. Dette skulle bli det nye bruktmarkedet og den nye avdelingen for hjelpemidler. Hjelpemiddelavdelingen ble etablert med kundemottak,

21 21 vaskehall og lager. Dette ble hensiktsmessige og gode lokaler, men også mer kundevennlige for besøkende til Masvotorget. Alle arbeidsstasjonene mot torget - vaskeriet, bruktmarkedet og hjelpemidler har i dag en jevn strøm av privatkunder på besøk. Jobbfrukt, en brobygger mot næringslivet Levering av fruktkurver til bedrifter på abonnementsordning ble startet av Bergen ASVO. Flere ASVO-bedrifter fulgte etter. Masvo var i gang med fruktdistribusjon fra 2001 i regi av APSavdelingen. Med god hjelp fra våre jobbkonsulenter i AB, vokste antall bedrifter med fruktabonnement raskt til 100. ASVO frukt ble etter hvert for stort for Bergen ASVO og i 2004 kom et samarbeid i gang med Bama, og merkenavnet Jobbfrukt ble etablert. I 2010 selges over Jobbfruktkurver per uke til bedrifter over hele landet gjennom ca 70 VTA-bedrifter. Det er den største fellessatsing på produktsiden innen ASVO-familien. Salget av Jobbfrukt utgjorde i 2009 ca 200 millioner kr på landsbasis og er et godt eksempel på at bransjesamarbeid nytter. Fra 1. januar 2005 ble fruktavdelingen på Masvo overført til tiltaket VTA. Avdelingen var lokalisert i det som er dagens trimrom, men hadde et stort behov for større plass og mer egnede lokaler. Man valgte å flytte avdelingen nær den store kjøreporten i sør. Der ble det bygd opp en helt ny avdeling med to kjølerom, pakkeområde, område for produksjon av oppskåret frukt og kontorer til to personalutviklere. Tre biler med fruktreklame står for distribusjonen. Løsningen ga langt flere tilrettelagte arbeidsoppgaver og en bedre logistikk av produktene. Det fikk et modulsystem for menneskelig vekst og utvikling. Anlegget stod klart i Jobbfrukt er for Masvo en viktig brobygger mot det lokale næringslivet. Hver uke i 2010 ble det levert ca 250 fruktesker. Utvidelse av Carlbergveien 5 Planer om å bygge i høyden langs Carlbergveien var oppe som sak allerede i Styret valgte da å si nei til byggeplanene. Siden den gang har både antallet tiltaksdeltakere og ordinært ansatte vokst markant. Dette medførte et stort behov for å utvide kontorkapasiteten, samt å gjøre lokalene mer hensiktsmessige. I området rundt Masvo har det i de senere årene foregått store forandringer. City Syd-området har endret seg og blitt større og mer handelspreget. Dette representerer en unik mulighet for Masvo til vekst og utvikling. Styret vedtok i februar 2008 en investeringsramme på opp til 14,5 millioner til påbygg av ny 2. etasje og diverse omgjøringer i 1. etasje mot Carlbergveien. Det var en jubeldag på Masvo og ansatte gledet seg til å komme i gang. Daglig leder fikk etablert en prosjektgruppe bestående av arkitekt Svein Sundby, rådgivende ingeniør Eivind Ruud, Roar Løken for fagene elektro, ventilasjon og rør og interiørarkitekt Sigrid Aarønæs. I et ekstraordinært styremøte 11. juli 2008 ble det vedtatt byggestart og som totalentreprenør ble firmaet Jan Østmark AS valgt. Prosjektleder for påbyggingen og ombyggingen var Eivind Ruud. Byggestart var 1. oktober 2008 og ferdigattesten fra Rygge kommune kom 22. desember Omgjøringene av bygget representerte tre nye arbeidsstasjoner/kurslokaler: Butikken Østenfor i nordre hjørne, ny kantine/kafé og ny datastue og kurslokale. I tillegg ble det nye kontorplasser for alle arbeidsmarkedstiltakene med tilhørende samtale- og møterom. Dette ble en stor berikelse for arbeidsmiljøet generelt. Østenfor, en arbeidsstasjon som forteller historier Butikken Østenfor skulle få en lengre

22 22 planleggingsprosess enn planlagt. I hele tre år var den nye butikken en fast sak på agendaen til Markedsrådet. Tiden gikk og man ventet på at påbygget av en ny 2. etasje skulle vedtas, planlegges og ferdigstilles. Imens ble den nye arbeidsstasjonen planlagt detalj for detalj. Det lå en viss hemmelighet over prosjektet da man ville overraske markedet og være den første i Mosseregionen med en butikk som hadde denne type sortiment. Plasseringen av den nye butikken ble i det 150 kvadratmeter store området som tidligere var resepsjon, kontor for daglig leder og konferanserom. Der ville den være synlig mot gaten og ville være det første forbipasserende fikk se av Masvo når de kom i Carlbergveien. Østenfor skulle presenteres som en profesjonell butikk. Den skulle innholde sterke og glade farger og stikkord for butikken er; rettferdig handel, miljøvennlig profil og at hvert produkt som selges har en unik historie. Åpningen av Østenfor fant sted 2. desember Kvalitetssikring av Velferdstjenestene EQUASS (European Quality in Social Services) er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. Det gir tjenesteleverandører i velferdssektoren anledning til å sikre kvaliteten av tjenestene overfor brukere og andre samarbeidspartnere. I Norge er EQU- ASS nå tatt i bruk innenfor skjermede virksomheter i arbeidsmarkedssektoren. Arbeid- og velferdsdirektoratet (NAV) har satt krav om kvalitetssikring med ekstern revisjon og sertifisering for å kunne drifte en del arbeidsmarkedstiltak. EQUASS Assurance dekker myndighetenes krav til kvalitetssikring. Dette kvalitetssikrer tjenestetilbudet ved å bekrefte at bedriften arbeider i overensstemmelse med de krav som EQUASS Assurance setter. Dette kan sees på som et grunnleggende nivå for levering av velferdstjenester. En organisasjon som møter EQUASS Assurance kriteriene er sertifisert for en periode på to år. Kvalitetssikringsprosessen ved Masvo startet i september Prosjektleder var Wenche Gudesen og det ble over en periode på to år gjennomført en rekke aktiviteter og mange arbeidsgrupper var involvert. Vekst- og attføringsarbeidet på Masvo ble systematisert i arbeidsprosesser og underliggende dokumentasjon og rutinebeskrivelser ble utarbeidet. Det ble investert i et dokumenthåndteringsprogram, TQM, og høsten 2009 søkte Masvo om revisjon. Bedriften ble i sin helhet revidert av ekstern revisor november 2009, både i Carlbergveien og i Torggata. Allerede den 30. november 2009 kom den gledelige meldingen fra Brussel om at Masvo var sertifisert og godkjent som EQUASS bedrift. Prosessen har gitt bedriftens ansatte gode sekundærgevinster som felles fokus på kvalitet og et meget godt oppslagsverk i TQM. Man har blitt kjent på tvers av tiltakene med innhold og arbeidsprosesser. Nærhet og inkludering av brukerne er blitt tydeligere og man er tryggere på at arbeidet med attføring, vekst og utvikling utføres etter gjeldende krav, forskrifter og regler.