S I S T K O R R I G E R T : VOKKS Nett AS. Lokal Energiutredning

Transkript

1 VOKKS Nett AS Lokal Energiutredning 1

2 Utarbeidet av VOKKS Nett AS Prosjektansvarlig: Gunnar Løkkebø Tlf: *: Tlf direkte: Mobil: E-post: Besøksadresse: Jevakervegen Dokka Postadresse: Postboks Dokka Konstruktive innspill og kommentarer mottas med takk! VOKKS Nett AS Lokal Energiutredning 1 Utarbeidet av VOKKS Nett AS 2 Bakgrunn og mål 4 VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi 5 Organisering av rapporten 5 Dagens energisituasjon 6 Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området. 7 Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett Andre energiformer 10 Bioenergi 11 Olje og parafin 11 Varmepumpe 12 Varmepumpe abonnement 12 Gass / Propan 13 Bensin / Diesel aggregat 13 Solceller og Solvarme 13 Plusskunder 13 Tilskudd 14 Distribusjonssystem og Energikvalitet 15 Hytter og fritidsboliger 16 Energimerking av bygninger 17 Etnedal kommune 18 Status 19 2

3 Utviklingstrekk 19 Folketall 19 Hytter 20 Ulike gruppers andel av forbruket 22 Energibærere til Stasjonære formål 23 Vannkraft 25 Bioenergi 26 Varmepumper 26 Avfall potensialet i kommunen 26 Linker til ulike kommuner 26 Nordre Land kommune 27 Utviklingstrekk 28 Folketall 28 Kommuneplaner 28 Hytter 29 Elektrisitetsforbruk i Nordre Land Kommune 30 Forbruk i kommunale bygg 31 Energibærere til Stasjonære formål 32 Vannkraft produksjon 34 Vannkraft potensialet i kommunen 34 Avfall potensialet i kommunen 34 Fjernvarme med Bioenergi 35 Varmepumper 35 Linker til ulike kommuner 35 Søndre Land kommune 36 Status 37 Utviklingstrekk 37 Folketall 38 Kommuneplaner 38 Hytter 38 Elektrisitetsforbruk i Søndre Land Kommune 39 Forbruk i kommunale bygg 40 Energibærere til Stasjonære formål 41 Vannkraft produksjon 43 Vannkraft potensialet i kommunen 43 Avfall potensialet i kommunen 44 Bioenergi 44 Varmepumper i kommunen 45 Odnes skole 45 Fryal skole/søndre Land ungdomsskole 46 Potensielle Småkraftverksprosjekt i VOKKS sitt nettområde 48 3

4 Bakgrunn og mål Det er krav til selskap med områdekonsesjon for distribusjon av elektrisitet, om å lage en energiutredning for hver kommune. Utredningen skal være et hjelpemiddel for kommunen og andre utbyggere ved planlegging og valg av energitekniske løsninger. Utredningen er ikke en plan som skal gjennomføres, men en vurdering og gjennomgang av aktuelle alternativ som bør vurderes i forbindelse med utbygging og rehabilitering. At nettselskapene som har monopol på distribusjon av elektrisitet, og er pålagt å gjennomføre utredningen, gir ikke disse selskapene spesielle plikter eller fortrinn i forhold til andre når det gjelder bygging eller drift av andre energitekniske løsninger. Utdrag fra Veileder for lokale energiutredninger. (Understrekinger av VOKKS Nett AS.) Forholdet mellom kommuner og områdekonsesjonærer Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. I planlegging av nye utbyggingsområder bør det blant annet beskrives hvordan energiforsyningen forventes løst. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i området. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Energiloven med forskrifter forutsetter at områdekonsesjonær skal bidra til dette arbeidet på to måter: Netteier skal i nært samarbeid med kommunene planlegge og prosjektere utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Netteier skal, gjennom pålegg om å utarbeide energiutredninger og med tilhørende møter bidra med viktige grunnlagsopplysninger til kommunen og andre. Dette er ment som en hjelp til kommunene, byggutviklere og andre energiaktører slik at det til sammen velges rasjonelle energiløsninger. I noen tilfeller vil områdekonsesjonær, eller energiselskaper i samme konsern som denne, ta en rolle der en tilbyr fjernvarme, gassdistribusjon, enøktjenester eller andre alternative varmeløsninger. I andre tilfeller vil nettselskaper konsentrere seg kun om utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Når områdekonsesjonær har utført sine oppgaver innen elnettutbygging og lokal energiutredning, har denne oppfylt sine plikter etter energiloven. Områdekonsesjonær har ikke et overordnet ansvar for utvikling av den totale energiforsyning i kommunen, og heller ingen særrett innen energiutbygging ut over utvikling av kraftnettet.. 4

5 Mål for utredningsarbeidet Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonærer og kommuner har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte (senere endret til hvert 2. år) mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi Utredningen har ingen verdi, om den ikke blir brukt. Vårt mål er derfor at potensielle brukere /planleggere skal finne relevante opplysninger. Utredningen inneholder derfor få opplysninger om energiformer og løsninger som vi ikke tror er teknisk eller økonomikk aktuelle i kommunen i løpet av de nærmeste årene. Her henvises den enkelte til generelle søk på internett eller andre kilder. Som en lokal utredning, forutsetter vi også at potensielle brukere har grunnleggende kunnskaper om distriktet den omhandler. Dette medfører at lesere utenfra, kan ha behov for å søke tilleggsinformasjon, for eksempel fra kommunene sine nettsider for å få nærmere innblikk i bl.a. næringsstruktur. Det blir heller ikke avsatt mye plass til nasjonale og overnasjonale diskusjoner, som på kort sikt ikke vil ha næringspolitisk betydning i vårt distrikt. Vi tror lite og konkret, er mer nyttig og brukervennlig, enn omfattende og detaljert! Utredningen skal oppdateres minimum hvert 2. år, og etter som nye alternativ aktualiseres, skal disse komme med. Siden utredningen skal være under kontinuerlig utvikling, vil et papirdokument være foreldet ganske raskt. Vi prøver derfor å lage den nettbasert, med linker, slik at oppdateringen kan skje fortløpende og samtidig gi leseren enkel tilgang til kilde og tilleggsmateriale. Om du savner noe, er VOKKS Nett AS svært interesserte i innspill. Organisering av rapporten VOKKS Nett AS forsyner Etnedal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, Snertingdal i Gjøvik, og i tillegg er et mindre område i Nord-Aurdal kommune. Kravet er at det skal utarbeides kommunevise utredninger. Vi har valgt å lage en felles generell del, som beskiver felles trekk i nettområdet. Hver kommune er så behandlet som egne kapittel med sine særtrekk og avvik fra den generelle delen. 5

6 (For Gjøvik og Nord-Aurdal bidrar vi bare med data til utredningene som utføres av Eidsiva Energi og Valdres Energiverk.) På denne måten tilfredsstilles kravet om kommunevise utredninger, samtidig som det forenkler sammenligningen med nabokommunene. Denne organiseringen har også bakgrunn i at historiske data ikke er registrert strengt etter kommunegrenser, da VOKKS har været interkommunalt selskap siden Oppbygging og drift av forsyningsnettet skjedd derfor uavhengig av kommunegrensene. Kommunene har mange likhetstrekk, men også ulikheter som kommet fram i den kommunevis delen. Utformingen med hyperlinker gir lett tilgang til underlagsmateriale og utdypende informasjon. Dagens energisituasjon Felles for hele VOKKS Nett AS sitt forsyningsområde er spredt bosetning og mange hytter, samt at hyttene er den kundegruppen som har økning. Mekanisk styrke er vanligere kriterium for dimensjonering av fordelingsnettet, enn elektrisk kapasitet. Dette medfører i stor grad at nettet har overkapasitet i forhold til dagens forbruk. I yterkantene er det en fraflyttningstendens. Dette medfører at det enkelte steder blir vanskelig å forsvare reinvesteringer i ledningsnettet. Man kan derfor komme i situasjoner der områder som i dag har strømforsyning, ikke lenger kan få det. Her må da vurderes alternative løsninger. De fleste energibrukere må knyttes til strømnettet. Ved tilknytning, vil kostnadsforskjellen på stort eller lite uttak ofte være marginal, i og med at det er mekaniske faktorer som avgjør nettdimensjoneringen. 6

7 GWh/år S I S T K O R R I G E R T : Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området. 300 Elektrisitetsforbruk inkl. nettap, i VOKKS sitt nett, Kurven viser kraftomsetningen fra oppstarten av Aavella kraftstasjon i desember 1924, i regi av Vest- Oppland Komm. Kraftselskap, og fram til og med nettomsettningen til VOKKS Nett AS i Kapasiteten på Aavella var i 1924 ansett for å skulle kunne dekke behovet for all framtid. Kurven forteller derimot at kapasiten fort ble en begrensning. På tross av noe mangelfulle data på 50 tallet, så er det ingen tvil om at tilkoblingen til regionalnettet i 1952, åpnet for et formidabel økning i forbruket. 7

8 GWh/år GWh/år MW S I S T K O R R I G E R T : Makslast og brutto transport, VOKKS Nett Brutto MW ,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 Kommunevis forbruk av elektrisitet 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 Gjøvik SøndreLand Nordre Land Etnedal Nord Aurdal 40,0 20, År 8

9 Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett 2013 MWh/år Gjøvik Søndre Land Nordre Land Etnedal Nord Aurdal Totalt Industri Bygg og Anlegg Varehandel Hotell og rest Transport m.m Bank og finans Tjenesteyting Post og tele Off. adm Gatelys Helse Undervisning Jord og skogbruk Husholdning Hytter Veksthus Fjernvarme Annet Bergverk Total Vannkraft produksjon i VOKKS området Produsent Etnedal Nordre Land Søndre Land Oppland Energi Produksjon 567 GWh 1 VOKKS Kraft AS 22 GWh 2 19 GWh 3 Andre 4+3,5 GWh 4,5 Sum 593 GWh 19 GWh 1 Dokka, Torpa og Kjøljua kraftverk, med Dokkfløy som magasin. 2 Åvella og Øvre Åvella kraftverk, med Akksjøen og Svartvatnet som magasin. 3 Fall kraftverk utnytter det meste av fallet mellom Trevatn og Randsfjorden. 4 Grytfossen i Nord-Torpa, satt i drift april 2005 og eies av Norsk Grønn Kraft AS. 5 Lauvlielva kraftverk satt i drift mars 2012, eies av Lauvlia kraft AS. 9

10 Vannkraft potensialet i nettområdet I tillegg til dagens produksjon, finnes det mindre elver og bekker som kan være aktuelle for mini og mikrokraftverk. NVE har foretatt beregninger for alle vassdrag i Norge, med hensyn til potensialet for vannkraftanlegg. Beregningene er teoretiske, men gir svært godt utgangspunkt for videre vurdering av aktuelle prosjekt, og er tilgjengelig på NVE sine nettsider. Gå til NVE sine sider. Samla Plan 1-10 MW kw < 3 kr kw < 3 kr kw kr SUM potensial Ant MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Søndre Land 1 6,0 20,2 3 2,2 9,0 1 1,3 5,3 6 1,5 5, Nordre Land 0 0,0 0,0 6 3,2 13,1 2 2,6 10,5 18 5,8 23, Etnedal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0, SUM 1 6,0 20,2 9 5,4 22,1 3 3,9 15,9 24 7,2 29, Tabellen er et utdrag fra NVE. I tillegg har vi foretatt en enkel vurdering av de påviste prosjekt som ligger i VOKKS området, med kostnadsestimat lavere enn 3 kr/kwh. Gå til vår vurdering. Kartleggingen ble foretatt i 2004, så noen prosjekt er utført, andre under utvikling, mens for mange av dem er vi ikke kjent med at det er gjort noe som helst. Grønne sertifikat Fra ble det innført et felles norsk / svensk sertifikatmarked, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Ordningen finansieres ved at alle som selger energi til sluttbrukere, pålegges årlig kjøp av sertifikater tilsvarende en årlig varierende prosentandel av solgt mengde. All ny fornybar produksjon, kan søke om å få utsted et sertifikat pr MWh produsert. Sertifikatets verdi, ligger i at det kan selges til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe. Omsetningen er organisert i et marked. Det er forventet at verdien av sertifikatene vil medføre en ekstra inntekt for ny produksjon, på mellom 20 og 25 øre/kwh. Denne økte fortjenesten er det forventet at skal bidra til utbygging av 26,4 TWh/år i ny fornybar produksjon i løpet av en 15 års periode. Strømkundene vil få et tillegg i prisen på sine regninger, men på samme tid forventes det at økningen i produksjon skal bidra til å dempe kraftprisen, ved at forsyningssituasjonen blir mindre anstrengt. Norske og svenske forbrukere skal finansiere sertifikater tilsvarende hver sine 50 % av den nevnte energimengden. Mer om dette kan leses på NVE sine nettsider. Andre energiformer Aktuelle energibærere som kan være alternativ / supplement til ledningsbunden elektrisitet: Bioenergi som flis, ved, pellets mm Olje og parafin (Lite aktuelt i nye installasjoner, av miljø hensyn) 10

11 Varmepumper Gass. Bensin / Diesel aggregat Solceller / Solvarme Småkraftverk, for innmating i nettet eller som frittstående anlegg Vind Avfall (Lite aktuelt lokalt i dag.) De ulike energibærerne omformes til lys, varme, mekanisk arbeid med mer, og har alle sine fordeler og ulemper. Bioenergi For samtlige kommuner i VOKKS Nett AS sitt konsesjonsområde, er tilgangen på biomasse fra skog en betydelig resurs. Mellom 20 og 30 % av forbruket til stasjonære formål, dekkes i dag av ulike former for trebrensel. Dette er likevel ikke nok til å utnytte tilgjengelige resurser. Størstedelen av det som brukes i dag, er ved som brennes i husholdninger og hytter, i vedovner og kjeler. I tillegg er det en del trebearbeidende industri som bruker flisavfall til fyring. Det er også bygd flere anlegg for fyring med skogsflis, med god erfaringen. Biomasse regnes som miljøvennlig. Det krever imidlertid at brenselet er tørt og forbrennes under stabile forhold. Ved forbrenning omdannes brenselet til CO 2, vanndamp, og aske. Grunnen til at CO 2 fra biomasse regnes som miljøvennlig, mens tilsvarende fra olje og gass ikke gjør det, er at biomassen også vil omdannes til CO 2 ved forråtnelse. Dessuten binder plantene CO 2 under vekst. Alt etter brenselskvalitet, er det en del utfordringer knyttet til automatisert bruk av brensel i fast form. Det må bl.a. tas hensyn til problemer som støveksplosjon og fastkjørte mateskruer. Olje og parafin Olje og parafin er løsninger med kjent teknologi. Ulempen er at dette er fossilt brensel med negativ innvirkning på atmosfærens CO 2 innhold og klima. I drift har flytende brensel store fordeler framfor fast brensel, ved at dette er homogent og lettere å transportere i en jevn og ønsket massestrøm. Med dagens fokus på klima og miljø, vil det trolig være vanskelig å få godkjent fossil olje som varmekilde, i nye eller rehabiliterte bygg. 11

12 Varmepumpe Varmepumper henter lavverdig varme fra omgivelsene, og hever temperaturen opp til et nivå som kan brukes i et varmeanlegg. Jo høyere temperaturen på varmekilden er, og jo lavere temperatur man kan nyttiggjøre seg i varmeanlegget, jo bedre effektfaktor vil varmepumpen ha. Lokalt er det hovedsaklig varme fra grunn og grunnvann, som egner seg best til varmekilde. For små anlegg er også uteluft et alternativ. Varmepumper krever god planlegging og dimensjonering for å bli vellykket. De bør ikke dimensjoneres til å dekke mer en ca 60 % av effektbehovet, og må derfor kombineres med spisslast fra brensel eller elektrisitet. Selv om en varmepumpe bare dimensjoneres for 60 % av effektbehovet, vil den normalt kunne dekke ca 90 % av energiforbruket. Virkningsgraden for varmepumper blir bedre jo lenger driftstid og større belastning den dekker. Om varmepumper dimensjoneres for å dekke for stor del av effektbehovet, vil den gå mye på dellast, med lav virkningsgrad som følge. Vannbåren varme fra Varmepumper krever normalt større radiatorer og rørdimensjoner, da det arbeider med lavere temperaturer enn brenselsbaserte varmeanlegg. Søndre Land Kommune har satset på varmepumper i forbindelse med oppgradering av både Odnes barneskole, og Fryal barneskole / Søndre Land Ungdomsskole. Til sammen en bygningsmasse på nær m 2. Erfaringen er god! Les mer. Varmepumpe abonnement VOKKS AS tilbyr fra 2006 abonnement på luft til luft varmepumper, en ordning som også mange andre energiselskap har hatt svært positive erfaring. Ordningen fungerer på den måten at kunden leier en varmepumpe over en tidsperiode, og betaler for dette sammen med nettleien. Samtidig vil varmepumpen gir en energibesparelsen som vil redusere kundens energikostnader, fra dag en. Erfaring: Vi har foretatt en enkel analyse av forbruksutviklingen hos en del kunder som har montert slike varmepumper. Fellesnevner for kundeforholdene vi har sett på, er at dette er kunder som har hatt sammenhengende kundeforhold i minst et helt kalenderår før man inngikk avtale. I tillegg har kundeforholdet også vart minst et helt kalenderår etterpå. Året pumpen ble montert, har vi sett bort fra, mens vi har sammenlignet strømforbruket i hele året før, med hele året etter, og temperaturkorrigert. Det er ikke kartlagt om kunden har hatt bruksendringer av boligen, så dette er en av flere mulige feilkildene. Tallmaterialet må derfor brukes med forsiktighet. Vi kan likevel trekke en konklusjon: pumpene har i stor grad erstattet andre energibærere enn elektrisitet. For 69 kundeforhold som tilfredsstilte utvalgskriteriene, har strømforbruket blitt redusert med ca 420 kwh/år. I utgangspunktet lite, men samtidig er det enkelte som har hatt stor økning, trolig som følge av bruksendring, kombinert med at det er brenselsfyring som er erstattet. Om vi antar at det nevnte snittet gjelder for all pumper som er montert i nettområdet (ca 2500), er forbruket redusert med ca 1,25 GWh, eller ca 4-5 promille av transportert energimengde. 12

13 Selv om reduksjonen i strømforbruk synes lite, er det relativt logisk. Varmepumpene drives av elektrisitet, og har varmebehovet tidligere blitt dekket av ulike former for brensel, vil strømforbruket øke. Der varmepumpene erstatter elektriske ovner, vil fortsatt % av energien komme via strømnettet. Varmepumpene er en effektiv form for elektrisk fyring, så den totale effekten på energisystemet, er vesentlig bedre enn man kan lese ut av elektrisitetsforbruket. Reduserte utslipp av forbrenningsgasser, sot og partikler har bidratt positivt i både det lokal og globale miljøregnskapet. Når det gjelder maksimalbelastningen i nettet, har luft til luft varmepumper ingen positiv virkning, da varmebidraget er lite når det er på det kaldeste. Bruker kundene da elektrisitet i stedet for brensel til å ta toppen, kan effektbelastningen faktisk bli større enn før. Mange er så fornøyd med varmepumpene sine, at det glemmer å skaffe seg ved, for å dekke kuldeperiodene. Gass / Propan Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. Bensin / Diesel aggregat For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil dette stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. Solceller og Solvarme Solceller til produksjon av strøm i små mengder, har vert et bra alternativ på hytter, og i områder uten strømforsyning. I mange andre land har det vært satset mye på utvikling og kommersialisering av solanlegg, og teknologi og pris gjør etter hvert at dette kan bli mer aktuelt også hos oss. I mars 2014, opplyses det at IKEA, nå skal starte salg av solanlegg i alle sine varehus i England. Da er det trolig ikke lenge før denne trenden også kommer til oss, og vi vil kunne få en lignende utvikling som vi har sett på luft til luft varmepumper. En av de tingene som foreløpig ikke er avklart i Norge, er hvordan overskuddet fra plusskunder skal håndteres. Dette er imidlertid en problematikk som myndighetene jobber med. Solvarme er solstråling som magasineres i løpet av dagen, og som kan hentes ut om natten. Anleggene kan være basert på sirkulasjon av vann, eller luft. Hittil har dette ikke blitt noen stor suksess på våre kanter. Plusskunder En plusskunde er en kunde som er tilsluttet strømnettet, samtidig som han har egen strømproduksjon fra for eksempel solceller eller vindmøller. I perioder når kunden produserer mer enn det han har behov for selv, kommer spørsmålet om hva han skal gjøre med overskuddet. Et alternativ er da å selge det ut på nettet. 13

14 Selv om man skulle tro at dette i utgangspunktet er enkelt å få til, er det mange spørsmål knyttet til dette som foreløpig er uavklart her i landet. Med solceller så produseres det på dagen og om sommeren, mens det er null produksjon på natt og lite om vinteren. Man kan da lagre energi i kjemiske batterier om dagen, for så å tappe batteriene om natten. Tilsynelatende kan man slippe kostnaden med batteri, ved å levere overskuddet ut på nettet, for så å hente det ut igjen når man har behov. Dette innebærer imidlertid at man skyver lagerkostnadene over på andre aktører, som i Norge stort sett vil si produsenter med vannmagasin. Norske myndigheter jobber med å få på plass et regelverk for hvordan slik produksjon skal håndteres. Vi vil imidlertid påpeke at verdien av det man produserer til eget forbruk, er betydelig større, enn verdien av det overskuddet man eventuelt vil kunne selge. Dette fordi den energien man produserer selv, er det verken nettleie eller avgifter på. Verdien av det overskuddet han selges, er bare den rene energiprisen, minus kostnader ved å få den levert ute på nettet og avregnet. Eksempel: Verdi til eget forbruk: nettleie ca 30 øre/kwh + strømpris 35 = 65 øre/kwh Salg av overskudd: mindre enn 35 øre/kwh Et godt råd ved vurdering av installasjoner med produksjon, er derfor å ha hovedfokus på eget behov, og heller se på eventuelle salgsinntekter som en bonus. Tilskudd Det statlige organet ENOVA, forvalter støttemidler til energieffektivisering og alternativ energi. Informasjon finnes på deres nettsider Innovasjon Norge kan også ha støtteprogram som man kan holde seg informert om via deres nettside. Se: Innovasjonnorge.no 14

15 Distribusjonssystem og Energikvalitet Det snakkes ofte om vannbåren varme. Da er det ikke snakk om en spesiell energiform, men måten varme fraktes fram til forbruksstedet. Fordelen med et vannbårent varmesystem er at varmen kan produseres fra ulike energibærerer, som olje, gass, varmepumpe eller elektrisitet. Dette gir større fleksibilitet, i forhold til om man har elektriske motstandsovner. Elektrisitet regnes som høyverdig energi fordi denne enkelt kan brukes til mange ulike formål som lys, varme og motordrift. Energi i form av varme til oppvarming er derimot lavverdig energi, fordi denne har begrenset bruksområde. Det uttrykkes ofte fra politisk og miljømessige hold, at det bør satses på mer bruk av vannbåren varme. Det er fordi dette kan frigjøre høyverdig elektrisitet, og erstatte denne med lavverdi varmeenergi. Et av de store fortrinn med elektrisitet, er at dette er en energiform som uansett ønskes tilført nybygg. Lys, motordrift og styringer baseres stort sett på denne energibæreren. Det kreves i tillegg ikke noe lokalt lager eller logistikk apparat, når den først er installert. Fleksibilitet har ikke bare fordeler, men også en pris. Valgmuligheter krever at det investeres i parallelle energisystem, og når man bruker det ene har man mindre nytte av det andre. Det er gjennom bruk at ethvert system skal forsvares, og med to system reduseres gjennomsnittlig brukstid for begge systemene. Hvordan de ulike systemene dimensjoneres i forhold til hverandre, vil være svært avgjørende for totaløkonomien i prosjektet. 15

16 kwh/år S I S T K O R R I G E R T : Hytter og fritidsboliger I alle kommunene i forsyningsområdet er det stor satsing på hyttebygging. Dette er eneste kundesegmentet som har netto tilvekst av betydning. I energiteknisk sammenheng består aktiviteten av dels bygging av nytt, men det er også en omfattende elektrifisering av eldre hytter. Den nederste kurven viser gjennomsnittsforbruket pr år for samtlige hytter, slik det har vært rapportert til NVE og SSB. Den øverste viser gjennomsnittsforbruket i 2010, for hytter som er tilknyttet nettet i de ulike årene. Selv om man ser at nyere hytter har et høyere gjennomsnittsforbruk, er det fortsatt mange gamle hytter med lavt forbruk som bidrar til at gjennomsnitten for hytter som gruppe, har en relativt moderat økning Årsforbruk for hytte Snittforbruk pr tilkn. år Snittforbruk alle Elektrisitetsforbruket til nyere hytter ligger på kwh/år. De senere årene har tilveksten i antall nytilknyttete hytter ligget på Dette har gitt en økning i forbruket i hyttesegmentet på 1,1 1,3 GWh/år. Trenden er at nyere hytter har et høyere forbruk enn eldre. 16

17 Energimessig er ikke dette noen stor utfordring, men i forhold til effekt, kan det i perioder skape problem. For eksempel i påske og vinterferie når mange hytter brukes samtidig og det er kaldt, kan det oppstå lokal effektmangel. Energimerking av bygninger Fra 2010 er det krav om energimerking av bygninger. Reglene og informasjon om dette, finnes på egne nettsider hos NVE. Les mer: Over tid vil det bli krav til at alle bygninger skal energikartlegges, slik at energisparetiltak skal være tilgjengelig informasjon for eier, kjøper, leietaker og samfunnet med mer. Datakilder: Elektrisitet: Forbruksstatistikk fra VOKKS Nett AS. Fordelingen mellom ulike forbruksgrupper er ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Bl.a. vil man se at forbruket innen primærnæring er svært lavt, selv om det er mye landbruk i kommunen. Årsaken til dette er at man har et kundeforhold på gården, som dekker både driftsbygning og bolig. Som oftest havner dette under bolig i statistikken. Elektrisitetsstatistikken for perioden før 2000, er ikke fordelt på kommunenivå, men det er foretatt en skjønnsmessig fordeling av totalen i forhold til prosentvis fordelig fra de årene som er kjent. Annen energi: Kommunefordelt energistatistikk for ulike energibærere ble publisert i noen år av Statistisk Sentralbyrå. Data var nasjonale tall nedskalert til kommunenivå. SSB kom til at dette ga for dårlig datakvaliteten, og har derfor sluttet å publisere statistikk på kommunenivå. Går til energiutredning for: Etnedal Kommune Nordre Land Kommune Søndre Land Kommune Påvist potensial for småkraftverk 17

18 Etnedal kommune 18

19 Antall S I S T K O R R I G E R T : Status Bortsett fra Etnedalsheimen og Sentralskolen, er det få bygg i kommunen som har vannbåren varme. Bebyggelsen er spredt, og fjernvarme er lite aktuelt. Vurdering av varmeløsninger vil derfor for det meste måtte skje for det enkelte bygg, ved nybygging og rehabilitering. I et kortsiktig økonomisk perspektiv er det stor sannsynlighet for at elektrisitet uten fyringsalternativ, kommer ut som rimeligste alternativ. Luft til luft varmepumper og vedfyring er også svært aktuelle og alternativ. Kommunen har store skogsresurser og dermed gode muligheter for å utnytte dette til varme. Ved sentralskolen er det satt i drift et anlegg for fyring med skogsflis. Utviklingstrekk Folketallsutviklingen i kommunen har hatt en negativ trend. Dette medfører fraflytting og boliger blir fritidseiendommer, med redusert energiforbruk som følge. Samtidig er det en omfattende hyttebygging, og til dels med høystandardhytter. Elektrisitetsforbruket til hytter øker derfor, samtidig som det gikk ned for boliger. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen. Folketall Folketallsutvikling i Etnedal, ref. SSB Historisk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav mobilitet Høy mobilitet Ingen flytting vekst Figuren viser folketallsutviklingen ved inngangen til 2014, samt 6 ulike scenarier som SSB beregnet i