S I S T K O R R I G E R T : VOKKS Nett AS. Lokal Energiutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S I S T K O R R I G E R T : 1 8. 0 3. 1 4. VOKKS Nett AS. Lokal Energiutredning"

Transkript

1 VOKKS Nett AS Lokal Energiutredning 1

2 Utarbeidet av VOKKS Nett AS Prosjektansvarlig: Gunnar Løkkebø Tlf: *: Tlf direkte: Mobil: E-post: Besøksadresse: Jevakervegen Dokka Postadresse: Postboks Dokka Konstruktive innspill og kommentarer mottas med takk! VOKKS Nett AS Lokal Energiutredning 1 Utarbeidet av VOKKS Nett AS 2 Bakgrunn og mål 4 VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi 5 Organisering av rapporten 5 Dagens energisituasjon 6 Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området. 7 Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett Andre energiformer 10 Bioenergi 11 Olje og parafin 11 Varmepumpe 12 Varmepumpe abonnement 12 Gass / Propan 13 Bensin / Diesel aggregat 13 Solceller og Solvarme 13 Plusskunder 13 Tilskudd 14 Distribusjonssystem og Energikvalitet 15 Hytter og fritidsboliger 16 Energimerking av bygninger 17 Etnedal kommune 18 Status 19 2

3 Utviklingstrekk 19 Folketall 19 Hytter 20 Ulike gruppers andel av forbruket 22 Energibærere til Stasjonære formål 23 Vannkraft 25 Bioenergi 26 Varmepumper 26 Avfall potensialet i kommunen 26 Linker til ulike kommuner 26 Nordre Land kommune 27 Utviklingstrekk 28 Folketall 28 Kommuneplaner 28 Hytter 29 Elektrisitetsforbruk i Nordre Land Kommune 30 Forbruk i kommunale bygg 31 Energibærere til Stasjonære formål 32 Vannkraft produksjon 34 Vannkraft potensialet i kommunen 34 Avfall potensialet i kommunen 34 Fjernvarme med Bioenergi 35 Varmepumper 35 Linker til ulike kommuner 35 Søndre Land kommune 36 Status 37 Utviklingstrekk 37 Folketall 38 Kommuneplaner 38 Hytter 38 Elektrisitetsforbruk i Søndre Land Kommune 39 Forbruk i kommunale bygg 40 Energibærere til Stasjonære formål 41 Vannkraft produksjon 43 Vannkraft potensialet i kommunen 43 Avfall potensialet i kommunen 44 Bioenergi 44 Varmepumper i kommunen 45 Odnes skole 45 Fryal skole/søndre Land ungdomsskole 46 Potensielle Småkraftverksprosjekt i VOKKS sitt nettområde 48 3

4 Bakgrunn og mål Det er krav til selskap med områdekonsesjon for distribusjon av elektrisitet, om å lage en energiutredning for hver kommune. Utredningen skal være et hjelpemiddel for kommunen og andre utbyggere ved planlegging og valg av energitekniske løsninger. Utredningen er ikke en plan som skal gjennomføres, men en vurdering og gjennomgang av aktuelle alternativ som bør vurderes i forbindelse med utbygging og rehabilitering. At nettselskapene som har monopol på distribusjon av elektrisitet, og er pålagt å gjennomføre utredningen, gir ikke disse selskapene spesielle plikter eller fortrinn i forhold til andre når det gjelder bygging eller drift av andre energitekniske løsninger. Utdrag fra Veileder for lokale energiutredninger. (Understrekinger av VOKKS Nett AS.) Forholdet mellom kommuner og områdekonsesjonærer Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. I planlegging av nye utbyggingsområder bør det blant annet beskrives hvordan energiforsyningen forventes løst. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i området. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Energiloven med forskrifter forutsetter at områdekonsesjonær skal bidra til dette arbeidet på to måter: Netteier skal i nært samarbeid med kommunene planlegge og prosjektere utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Netteier skal, gjennom pålegg om å utarbeide energiutredninger og med tilhørende møter bidra med viktige grunnlagsopplysninger til kommunen og andre. Dette er ment som en hjelp til kommunene, byggutviklere og andre energiaktører slik at det til sammen velges rasjonelle energiløsninger. I noen tilfeller vil områdekonsesjonær, eller energiselskaper i samme konsern som denne, ta en rolle der en tilbyr fjernvarme, gassdistribusjon, enøktjenester eller andre alternative varmeløsninger. I andre tilfeller vil nettselskaper konsentrere seg kun om utvikling av distribusjonsnettet for elektrisk kraft. Når områdekonsesjonær har utført sine oppgaver innen elnettutbygging og lokal energiutredning, har denne oppfylt sine plikter etter energiloven. Områdekonsesjonær har ikke et overordnet ansvar for utvikling av den totale energiforsyning i kommunen, og heller ingen særrett innen energiutbygging ut over utvikling av kraftnettet.. 4

5 Mål for utredningsarbeidet Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonærer og kommuner har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte (senere endret til hvert 2. år) mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. VOKKS Nett sin Utredingsfilosofi Utredningen har ingen verdi, om den ikke blir brukt. Vårt mål er derfor at potensielle brukere /planleggere skal finne relevante opplysninger. Utredningen inneholder derfor få opplysninger om energiformer og løsninger som vi ikke tror er teknisk eller økonomikk aktuelle i kommunen i løpet av de nærmeste årene. Her henvises den enkelte til generelle søk på internett eller andre kilder. Som en lokal utredning, forutsetter vi også at potensielle brukere har grunnleggende kunnskaper om distriktet den omhandler. Dette medfører at lesere utenfra, kan ha behov for å søke tilleggsinformasjon, for eksempel fra kommunene sine nettsider for å få nærmere innblikk i bl.a. næringsstruktur. Det blir heller ikke avsatt mye plass til nasjonale og overnasjonale diskusjoner, som på kort sikt ikke vil ha næringspolitisk betydning i vårt distrikt. Vi tror lite og konkret, er mer nyttig og brukervennlig, enn omfattende og detaljert! Utredningen skal oppdateres minimum hvert 2. år, og etter som nye alternativ aktualiseres, skal disse komme med. Siden utredningen skal være under kontinuerlig utvikling, vil et papirdokument være foreldet ganske raskt. Vi prøver derfor å lage den nettbasert, med linker, slik at oppdateringen kan skje fortløpende og samtidig gi leseren enkel tilgang til kilde og tilleggsmateriale. Om du savner noe, er VOKKS Nett AS svært interesserte i innspill. Organisering av rapporten VOKKS Nett AS forsyner Etnedal, Nordre Land og Søndre Land kommuner, Snertingdal i Gjøvik, og i tillegg er et mindre område i Nord-Aurdal kommune. Kravet er at det skal utarbeides kommunevise utredninger. Vi har valgt å lage en felles generell del, som beskiver felles trekk i nettområdet. Hver kommune er så behandlet som egne kapittel med sine særtrekk og avvik fra den generelle delen. 5

6 (For Gjøvik og Nord-Aurdal bidrar vi bare med data til utredningene som utføres av Eidsiva Energi og Valdres Energiverk.) På denne måten tilfredsstilles kravet om kommunevise utredninger, samtidig som det forenkler sammenligningen med nabokommunene. Denne organiseringen har også bakgrunn i at historiske data ikke er registrert strengt etter kommunegrenser, da VOKKS har været interkommunalt selskap siden Oppbygging og drift av forsyningsnettet skjedd derfor uavhengig av kommunegrensene. Kommunene har mange likhetstrekk, men også ulikheter som kommet fram i den kommunevis delen. Utformingen med hyperlinker gir lett tilgang til underlagsmateriale og utdypende informasjon. Dagens energisituasjon Felles for hele VOKKS Nett AS sitt forsyningsområde er spredt bosetning og mange hytter, samt at hyttene er den kundegruppen som har økning. Mekanisk styrke er vanligere kriterium for dimensjonering av fordelingsnettet, enn elektrisk kapasitet. Dette medfører i stor grad at nettet har overkapasitet i forhold til dagens forbruk. I yterkantene er det en fraflyttningstendens. Dette medfører at det enkelte steder blir vanskelig å forsvare reinvesteringer i ledningsnettet. Man kan derfor komme i situasjoner der områder som i dag har strømforsyning, ikke lenger kan få det. Her må da vurderes alternative løsninger. De fleste energibrukere må knyttes til strømnettet. Ved tilknytning, vil kostnadsforskjellen på stort eller lite uttak ofte være marginal, i og med at det er mekaniske faktorer som avgjør nettdimensjoneringen. 6

7 GWh/år S I S T K O R R I G E R T : Historisk utvikling i elektrisitetsforbruket i VOKKS området. 300 Elektrisitetsforbruk inkl. nettap, i VOKKS sitt nett, Kurven viser kraftomsetningen fra oppstarten av Aavella kraftstasjon i desember 1924, i regi av Vest- Oppland Komm. Kraftselskap, og fram til og med nettomsettningen til VOKKS Nett AS i Kapasiteten på Aavella var i 1924 ansett for å skulle kunne dekke behovet for all framtid. Kurven forteller derimot at kapasiten fort ble en begrensning. På tross av noe mangelfulle data på 50 tallet, så er det ingen tvil om at tilkoblingen til regionalnettet i 1952, åpnet for et formidabel økning i forbruket. 7

8 GWh/år GWh/år MW S I S T K O R R I G E R T : Makslast og brutto transport, VOKKS Nett Brutto MW ,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 Kommunevis forbruk av elektrisitet 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 Gjøvik SøndreLand Nordre Land Etnedal Nord Aurdal 40,0 20, År 8

9 Elektrisitetsforbruk i VOKKS sitt nett 2013 MWh/år Gjøvik Søndre Land Nordre Land Etnedal Nord Aurdal Totalt Industri Bygg og Anlegg Varehandel Hotell og rest Transport m.m Bank og finans Tjenesteyting Post og tele Off. adm Gatelys Helse Undervisning Jord og skogbruk Husholdning Hytter Veksthus Fjernvarme Annet Bergverk Total Vannkraft produksjon i VOKKS området Produsent Etnedal Nordre Land Søndre Land Oppland Energi Produksjon 567 GWh 1 VOKKS Kraft AS 22 GWh 2 19 GWh 3 Andre 4+3,5 GWh 4,5 Sum 593 GWh 19 GWh 1 Dokka, Torpa og Kjøljua kraftverk, med Dokkfløy som magasin. 2 Åvella og Øvre Åvella kraftverk, med Akksjøen og Svartvatnet som magasin. 3 Fall kraftverk utnytter det meste av fallet mellom Trevatn og Randsfjorden. 4 Grytfossen i Nord-Torpa, satt i drift april 2005 og eies av Norsk Grønn Kraft AS. 5 Lauvlielva kraftverk satt i drift mars 2012, eies av Lauvlia kraft AS. 9

10 Vannkraft potensialet i nettområdet I tillegg til dagens produksjon, finnes det mindre elver og bekker som kan være aktuelle for mini og mikrokraftverk. NVE har foretatt beregninger for alle vassdrag i Norge, med hensyn til potensialet for vannkraftanlegg. Beregningene er teoretiske, men gir svært godt utgangspunkt for videre vurdering av aktuelle prosjekt, og er tilgjengelig på NVE sine nettsider. Gå til NVE sine sider. Samla Plan 1-10 MW kw < 3 kr kw < 3 kr kw kr SUM potensial Ant MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Ant. MW GWH Søndre Land 1 6,0 20,2 3 2,2 9,0 1 1,3 5,3 6 1,5 5, Nordre Land 0 0,0 0,0 6 3,2 13,1 2 2,6 10,5 18 5,8 23, Etnedal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0, SUM 1 6,0 20,2 9 5,4 22,1 3 3,9 15,9 24 7,2 29, Tabellen er et utdrag fra NVE. I tillegg har vi foretatt en enkel vurdering av de påviste prosjekt som ligger i VOKKS området, med kostnadsestimat lavere enn 3 kr/kwh. Gå til vår vurdering. Kartleggingen ble foretatt i 2004, så noen prosjekt er utført, andre under utvikling, mens for mange av dem er vi ikke kjent med at det er gjort noe som helst. Grønne sertifikat Fra ble det innført et felles norsk / svensk sertifikatmarked, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Ordningen finansieres ved at alle som selger energi til sluttbrukere, pålegges årlig kjøp av sertifikater tilsvarende en årlig varierende prosentandel av solgt mengde. All ny fornybar produksjon, kan søke om å få utsted et sertifikat pr MWh produsert. Sertifikatets verdi, ligger i at det kan selges til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe. Omsetningen er organisert i et marked. Det er forventet at verdien av sertifikatene vil medføre en ekstra inntekt for ny produksjon, på mellom 20 og 25 øre/kwh. Denne økte fortjenesten er det forventet at skal bidra til utbygging av 26,4 TWh/år i ny fornybar produksjon i løpet av en 15 års periode. Strømkundene vil få et tillegg i prisen på sine regninger, men på samme tid forventes det at økningen i produksjon skal bidra til å dempe kraftprisen, ved at forsyningssituasjonen blir mindre anstrengt. Norske og svenske forbrukere skal finansiere sertifikater tilsvarende hver sine 50 % av den nevnte energimengden. Mer om dette kan leses på NVE sine nettsider. Andre energiformer Aktuelle energibærere som kan være alternativ / supplement til ledningsbunden elektrisitet: Bioenergi som flis, ved, pellets mm Olje og parafin (Lite aktuelt i nye installasjoner, av miljø hensyn) 10

11 Varmepumper Gass. Bensin / Diesel aggregat Solceller / Solvarme Småkraftverk, for innmating i nettet eller som frittstående anlegg Vind Avfall (Lite aktuelt lokalt i dag.) De ulike energibærerne omformes til lys, varme, mekanisk arbeid med mer, og har alle sine fordeler og ulemper. Bioenergi For samtlige kommuner i VOKKS Nett AS sitt konsesjonsområde, er tilgangen på biomasse fra skog en betydelig resurs. Mellom 20 og 30 % av forbruket til stasjonære formål, dekkes i dag av ulike former for trebrensel. Dette er likevel ikke nok til å utnytte tilgjengelige resurser. Størstedelen av det som brukes i dag, er ved som brennes i husholdninger og hytter, i vedovner og kjeler. I tillegg er det en del trebearbeidende industri som bruker flisavfall til fyring. Det er også bygd flere anlegg for fyring med skogsflis, med god erfaringen. Biomasse regnes som miljøvennlig. Det krever imidlertid at brenselet er tørt og forbrennes under stabile forhold. Ved forbrenning omdannes brenselet til CO 2, vanndamp, og aske. Grunnen til at CO 2 fra biomasse regnes som miljøvennlig, mens tilsvarende fra olje og gass ikke gjør det, er at biomassen også vil omdannes til CO 2 ved forråtnelse. Dessuten binder plantene CO 2 under vekst. Alt etter brenselskvalitet, er det en del utfordringer knyttet til automatisert bruk av brensel i fast form. Det må bl.a. tas hensyn til problemer som støveksplosjon og fastkjørte mateskruer. Olje og parafin Olje og parafin er løsninger med kjent teknologi. Ulempen er at dette er fossilt brensel med negativ innvirkning på atmosfærens CO 2 innhold og klima. I drift har flytende brensel store fordeler framfor fast brensel, ved at dette er homogent og lettere å transportere i en jevn og ønsket massestrøm. Med dagens fokus på klima og miljø, vil det trolig være vanskelig å få godkjent fossil olje som varmekilde, i nye eller rehabiliterte bygg. 11

12 Varmepumpe Varmepumper henter lavverdig varme fra omgivelsene, og hever temperaturen opp til et nivå som kan brukes i et varmeanlegg. Jo høyere temperaturen på varmekilden er, og jo lavere temperatur man kan nyttiggjøre seg i varmeanlegget, jo bedre effektfaktor vil varmepumpen ha. Lokalt er det hovedsaklig varme fra grunn og grunnvann, som egner seg best til varmekilde. For små anlegg er også uteluft et alternativ. Varmepumper krever god planlegging og dimensjonering for å bli vellykket. De bør ikke dimensjoneres til å dekke mer en ca 60 % av effektbehovet, og må derfor kombineres med spisslast fra brensel eller elektrisitet. Selv om en varmepumpe bare dimensjoneres for 60 % av effektbehovet, vil den normalt kunne dekke ca 90 % av energiforbruket. Virkningsgraden for varmepumper blir bedre jo lenger driftstid og større belastning den dekker. Om varmepumper dimensjoneres for å dekke for stor del av effektbehovet, vil den gå mye på dellast, med lav virkningsgrad som følge. Vannbåren varme fra Varmepumper krever normalt større radiatorer og rørdimensjoner, da det arbeider med lavere temperaturer enn brenselsbaserte varmeanlegg. Søndre Land Kommune har satset på varmepumper i forbindelse med oppgradering av både Odnes barneskole, og Fryal barneskole / Søndre Land Ungdomsskole. Til sammen en bygningsmasse på nær m 2. Erfaringen er god! Les mer. Varmepumpe abonnement VOKKS AS tilbyr fra 2006 abonnement på luft til luft varmepumper, en ordning som også mange andre energiselskap har hatt svært positive erfaring. Ordningen fungerer på den måten at kunden leier en varmepumpe over en tidsperiode, og betaler for dette sammen med nettleien. Samtidig vil varmepumpen gir en energibesparelsen som vil redusere kundens energikostnader, fra dag en. Erfaring: Vi har foretatt en enkel analyse av forbruksutviklingen hos en del kunder som har montert slike varmepumper. Fellesnevner for kundeforholdene vi har sett på, er at dette er kunder som har hatt sammenhengende kundeforhold i minst et helt kalenderår før man inngikk avtale. I tillegg har kundeforholdet også vart minst et helt kalenderår etterpå. Året pumpen ble montert, har vi sett bort fra, mens vi har sammenlignet strømforbruket i hele året før, med hele året etter, og temperaturkorrigert. Det er ikke kartlagt om kunden har hatt bruksendringer av boligen, så dette er en av flere mulige feilkildene. Tallmaterialet må derfor brukes med forsiktighet. Vi kan likevel trekke en konklusjon: pumpene har i stor grad erstattet andre energibærere enn elektrisitet. For 69 kundeforhold som tilfredsstilte utvalgskriteriene, har strømforbruket blitt redusert med ca 420 kwh/år. I utgangspunktet lite, men samtidig er det enkelte som har hatt stor økning, trolig som følge av bruksendring, kombinert med at det er brenselsfyring som er erstattet. Om vi antar at det nevnte snittet gjelder for all pumper som er montert i nettområdet (ca 2500), er forbruket redusert med ca 1,25 GWh, eller ca 4-5 promille av transportert energimengde. 12

13 Selv om reduksjonen i strømforbruk synes lite, er det relativt logisk. Varmepumpene drives av elektrisitet, og har varmebehovet tidligere blitt dekket av ulike former for brensel, vil strømforbruket øke. Der varmepumpene erstatter elektriske ovner, vil fortsatt % av energien komme via strømnettet. Varmepumpene er en effektiv form for elektrisk fyring, så den totale effekten på energisystemet, er vesentlig bedre enn man kan lese ut av elektrisitetsforbruket. Reduserte utslipp av forbrenningsgasser, sot og partikler har bidratt positivt i både det lokal og globale miljøregnskapet. Når det gjelder maksimalbelastningen i nettet, har luft til luft varmepumper ingen positiv virkning, da varmebidraget er lite når det er på det kaldeste. Bruker kundene da elektrisitet i stedet for brensel til å ta toppen, kan effektbelastningen faktisk bli større enn før. Mange er så fornøyd med varmepumpene sine, at det glemmer å skaffe seg ved, for å dekke kuldeperiodene. Gass / Propan Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken. Bensin / Diesel aggregat For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil dette stort sett bare være aktuelt som nødstrøm. Solceller og Solvarme Solceller til produksjon av strøm i små mengder, har vert et bra alternativ på hytter, og i områder uten strømforsyning. I mange andre land har det vært satset mye på utvikling og kommersialisering av solanlegg, og teknologi og pris gjør etter hvert at dette kan bli mer aktuelt også hos oss. I mars 2014, opplyses det at IKEA, nå skal starte salg av solanlegg i alle sine varehus i England. Da er det trolig ikke lenge før denne trenden også kommer til oss, og vi vil kunne få en lignende utvikling som vi har sett på luft til luft varmepumper. En av de tingene som foreløpig ikke er avklart i Norge, er hvordan overskuddet fra plusskunder skal håndteres. Dette er imidlertid en problematikk som myndighetene jobber med. Solvarme er solstråling som magasineres i løpet av dagen, og som kan hentes ut om natten. Anleggene kan være basert på sirkulasjon av vann, eller luft. Hittil har dette ikke blitt noen stor suksess på våre kanter. Plusskunder En plusskunde er en kunde som er tilsluttet strømnettet, samtidig som han har egen strømproduksjon fra for eksempel solceller eller vindmøller. I perioder når kunden produserer mer enn det han har behov for selv, kommer spørsmålet om hva han skal gjøre med overskuddet. Et alternativ er da å selge det ut på nettet. 13

14 Selv om man skulle tro at dette i utgangspunktet er enkelt å få til, er det mange spørsmål knyttet til dette som foreløpig er uavklart her i landet. Med solceller så produseres det på dagen og om sommeren, mens det er null produksjon på natt og lite om vinteren. Man kan da lagre energi i kjemiske batterier om dagen, for så å tappe batteriene om natten. Tilsynelatende kan man slippe kostnaden med batteri, ved å levere overskuddet ut på nettet, for så å hente det ut igjen når man har behov. Dette innebærer imidlertid at man skyver lagerkostnadene over på andre aktører, som i Norge stort sett vil si produsenter med vannmagasin. Norske myndigheter jobber med å få på plass et regelverk for hvordan slik produksjon skal håndteres. Vi vil imidlertid påpeke at verdien av det man produserer til eget forbruk, er betydelig større, enn verdien av det overskuddet man eventuelt vil kunne selge. Dette fordi den energien man produserer selv, er det verken nettleie eller avgifter på. Verdien av det overskuddet han selges, er bare den rene energiprisen, minus kostnader ved å få den levert ute på nettet og avregnet. Eksempel: Verdi til eget forbruk: nettleie ca 30 øre/kwh + strømpris 35 = 65 øre/kwh Salg av overskudd: mindre enn 35 øre/kwh Et godt råd ved vurdering av installasjoner med produksjon, er derfor å ha hovedfokus på eget behov, og heller se på eventuelle salgsinntekter som en bonus. Tilskudd Det statlige organet ENOVA, forvalter støttemidler til energieffektivisering og alternativ energi. Informasjon finnes på deres nettsider Innovasjon Norge kan også ha støtteprogram som man kan holde seg informert om via deres nettside. Se: Innovasjonnorge.no 14

15 Distribusjonssystem og Energikvalitet Det snakkes ofte om vannbåren varme. Da er det ikke snakk om en spesiell energiform, men måten varme fraktes fram til forbruksstedet. Fordelen med et vannbårent varmesystem er at varmen kan produseres fra ulike energibærerer, som olje, gass, varmepumpe eller elektrisitet. Dette gir større fleksibilitet, i forhold til om man har elektriske motstandsovner. Elektrisitet regnes som høyverdig energi fordi denne enkelt kan brukes til mange ulike formål som lys, varme og motordrift. Energi i form av varme til oppvarming er derimot lavverdig energi, fordi denne har begrenset bruksområde. Det uttrykkes ofte fra politisk og miljømessige hold, at det bør satses på mer bruk av vannbåren varme. Det er fordi dette kan frigjøre høyverdig elektrisitet, og erstatte denne med lavverdi varmeenergi. Et av de store fortrinn med elektrisitet, er at dette er en energiform som uansett ønskes tilført nybygg. Lys, motordrift og styringer baseres stort sett på denne energibæreren. Det kreves i tillegg ikke noe lokalt lager eller logistikk apparat, når den først er installert. Fleksibilitet har ikke bare fordeler, men også en pris. Valgmuligheter krever at det investeres i parallelle energisystem, og når man bruker det ene har man mindre nytte av det andre. Det er gjennom bruk at ethvert system skal forsvares, og med to system reduseres gjennomsnittlig brukstid for begge systemene. Hvordan de ulike systemene dimensjoneres i forhold til hverandre, vil være svært avgjørende for totaløkonomien i prosjektet. 15

16 kwh/år S I S T K O R R I G E R T : Hytter og fritidsboliger I alle kommunene i forsyningsområdet er det stor satsing på hyttebygging. Dette er eneste kundesegmentet som har netto tilvekst av betydning. I energiteknisk sammenheng består aktiviteten av dels bygging av nytt, men det er også en omfattende elektrifisering av eldre hytter. Den nederste kurven viser gjennomsnittsforbruket pr år for samtlige hytter, slik det har vært rapportert til NVE og SSB. Den øverste viser gjennomsnittsforbruket i 2010, for hytter som er tilknyttet nettet i de ulike årene. Selv om man ser at nyere hytter har et høyere gjennomsnittsforbruk, er det fortsatt mange gamle hytter med lavt forbruk som bidrar til at gjennomsnitten for hytter som gruppe, har en relativt moderat økning Årsforbruk for hytte Snittforbruk pr tilkn. år Snittforbruk alle Elektrisitetsforbruket til nyere hytter ligger på kwh/år. De senere årene har tilveksten i antall nytilknyttete hytter ligget på Dette har gitt en økning i forbruket i hyttesegmentet på 1,1 1,3 GWh/år. Trenden er at nyere hytter har et høyere forbruk enn eldre. 16

17 Energimessig er ikke dette noen stor utfordring, men i forhold til effekt, kan det i perioder skape problem. For eksempel i påske og vinterferie når mange hytter brukes samtidig og det er kaldt, kan det oppstå lokal effektmangel. Energimerking av bygninger Fra 2010 er det krav om energimerking av bygninger. Reglene og informasjon om dette, finnes på egne nettsider hos NVE. Les mer: Over tid vil det bli krav til at alle bygninger skal energikartlegges, slik at energisparetiltak skal være tilgjengelig informasjon for eier, kjøper, leietaker og samfunnet med mer. Datakilder: Elektrisitet: Forbruksstatistikk fra VOKKS Nett AS. Fordelingen mellom ulike forbruksgrupper er ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Bl.a. vil man se at forbruket innen primærnæring er svært lavt, selv om det er mye landbruk i kommunen. Årsaken til dette er at man har et kundeforhold på gården, som dekker både driftsbygning og bolig. Som oftest havner dette under bolig i statistikken. Elektrisitetsstatistikken for perioden før 2000, er ikke fordelt på kommunenivå, men det er foretatt en skjønnsmessig fordeling av totalen i forhold til prosentvis fordelig fra de årene som er kjent. Annen energi: Kommunefordelt energistatistikk for ulike energibærere ble publisert i noen år av Statistisk Sentralbyrå. Data var nasjonale tall nedskalert til kommunenivå. SSB kom til at dette ga for dårlig datakvaliteten, og har derfor sluttet å publisere statistikk på kommunenivå. Går til energiutredning for: Etnedal Kommune Nordre Land Kommune Søndre Land Kommune Påvist potensial for småkraftverk 17

18 Etnedal kommune 18

19 Antall S I S T K O R R I G E R T : Status Bortsett fra Etnedalsheimen og Sentralskolen, er det få bygg i kommunen som har vannbåren varme. Bebyggelsen er spredt, og fjernvarme er lite aktuelt. Vurdering av varmeløsninger vil derfor for det meste måtte skje for det enkelte bygg, ved nybygging og rehabilitering. I et kortsiktig økonomisk perspektiv er det stor sannsynlighet for at elektrisitet uten fyringsalternativ, kommer ut som rimeligste alternativ. Luft til luft varmepumper og vedfyring er også svært aktuelle og alternativ. Kommunen har store skogsresurser og dermed gode muligheter for å utnytte dette til varme. Ved sentralskolen er det satt i drift et anlegg for fyring med skogsflis. Utviklingstrekk Folketallsutviklingen i kommunen har hatt en negativ trend. Dette medfører fraflytting og boliger blir fritidseiendommer, med redusert energiforbruk som følge. Samtidig er det en omfattende hyttebygging, og til dels med høystandardhytter. Elektrisitetsforbruket til hytter øker derfor, samtidig som det gikk ned for boliger. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen. Folketall Folketallsutvikling i Etnedal, ref. SSB Historisk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav mobilitet Høy mobilitet Ingen flytting vekst Figuren viser folketallsutviklingen ved inngangen til 2014, samt 6 ulike scenarier som SSB beregnet i

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Veileder for lokale energiutredninger

Veileder for lokale energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av NVE veileder nr 1 2005 Korrigert 25. august 2009 (side 37 og 38) 2 2009 V E I L E D E R Veileder for lokale energiutredninger Revidert utgave av

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer