Saksframlegg. Saksb: Geir Halvor Vedum Arkiv: 13/279-1 Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Geir Halvor Vedum Arkiv: 13/279-1 Dato: REETABLERING AV NORDRE STRUKSRUD SOM SELVSTENDIG JORDBRUKSENHET G/BNR 135/3 OG 135/6 I LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg: Søknad om reetablering av Nordre Stuksrud fra Anne-Berit og Hallgeir Mork, udatert Brev fra Dan Halvard Løvlid datert Kartutsnitt M 1:20000 Kartutsnitt M 1:3000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Uttalelse fra Ole Endresen, Vinje i Telemark, datert Brev fra Gaute Jacobsen, Maihaugen til Dan H. Løvlid, datert Uttalelse fra Kirsten Andberg, Fåberg og Lillehammer Historielag, datert Uttalelse fra Per Olaf Lundteigen, Stortingsrepresentant, Vestfossen i Buskerud, datert Brev fra Terje Holen, Oppland Bonde og Småbrukarlag, datert Verdivurdering Nordre Stuksrud, Hans Petter Melbø, L-Regnskap SA, datert SAMMENDRAG: Anne-Berit og Hallgeir Mork søker dispensasjon fra delingsvedtak av og ønsker å gjenopprette Nordre Stuksrud g/bnr 135/3,5 som selvstendig landbrukseiendom. Rådmannen mener samfunnsinteressene ved bevaring av et fraflyttet småbruk og økt bosetting ikke kan oppveie generelle politiske føringer med ønske om etablering av rasjonelle landbrukseiendommer. Rådmannen anbefaler planutvalget å avslå søknaden, men å stille seg positive til en evt. søknad om fradeling av tunet på Nordre Stuksrud og omdisponering til fritidseiendom. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen vedtok å innvilge søknad fra Anne- Berit og Hallgeir Mork om deling av grunneiendommen Kirkerudmoen g/bnr 159/2 m.fl. for å selge jordbruksarealene til naboeiendommer som tilleggsjord. Blant de parsellene som ble innvilget fradeling var bruket Nordre Stuksrud g/bnr 135/3,6. Deler av Kirkerudmoen er nå solgt unna og i søknaden framgår det at de er i prosess med å selge ytterligere deler av

2 bruket. Imidlertid har det vist seg som lite attraktivt for andre som driver med landbruk i denne delen av bygda å kjøpe arealene under Nordre Stuksrud. Dette forklares ut fra beliggenhet, tilgjengelighet og brukelighet av arealene. Søkerne har nå kommet til enighet med Dan Halvard Løvlid om salg av tun og landbruksarealer under Nordre Stuksrud. Løvlid ønsker å tilflytte eiendommen for å drive med bl.a. sau og skogsdrift. Han har i eget brev til kommunen datert utdypet sine planer for eiendommen som i korthet kan sies å innebære drift av et småbruk etter historiske prinsipper og metoder. Da eiendommen har vært en del av landbrukseiendommen Kirkerudmoen g/bnr 159/2 m.fl. og siden vedtatt delt og bruksrasjonalisert ved salg til naboeiendommer som tilleggsjord, omsøkes nå dispensasjon fra delingsvedtaket av og gjenopprettelse av Nordre Stuksrud g/bnr 135/3,6 som selvstendig landbrukseiendom. Landbrukskontoret foretok befaring på eiendommen Hjemmelshaverne deltok ikke på befaringen. Eiendommen ble kun besiktiget utendørs. Fakta om eiendommen: Iht. gardskart består Nordre Stuksrud av følgende arealer: I tilgjengelige kartdatabaser framstår g/bnr 135/3 og 135/6 som samme eiendom. Nordre Stuksrud ligger i baksida i Rudsbygd, avkjøring fra Håvardslivegen med ca. 2 km privat veg. Bebyggelsen ligger på 530 m.o.h. Vegen opp til bruket er bratt og har lav standard. Det opplyses at det er bilveg på sommerføre men at det ikke har vært brøytet til eiendommen vinterstid på mange år. Eiendommen har stått fraflyttet siden tidlig på tallet. Dyrkamarka er bratt og bare delvis fulldyrket. De senere år har sau i utmark beitet arealene, da eiendommen ikke lenger har gjerder som holder dyr ute. Skogen har vært beskattet men kun i de lettest tilgjengelige områdene. Deler av skogen er brattlendt og har vanskelig tilgjengelighet og lang uttransport. Bebyggelsen består av våningshus, størhus, driftsbygning, stabbur samt flere mindre hus. Gjennomgående er bebyggelsen preget av alder, slitasje og manglende vedlikehold. Det har ikke vært noen form for fornyelse eller modernisering og hele eiendommen bærer preg å ha stått ubebodd i over 40 år. Eiendommen ligger i LNF-område iht. kommuneplanens arealdel Gjeldende vedtaksstatus: Landbrukseiendommen Kirkerudmoen g/bnr 159/2 m.fl. herunder g/bnr 135/3,6 er i vedtak av godkjent delt. Dette med hjemmel i jordloven 12 annet ledd med begrunnelse av rasjonaliseringseffekter dersom parsellene legges som tilleggsjord til naboeiendommer og at det er samfunnsinteresser forbundet med dette. Vedtakets punkt 3 lyder som følger:

3 Grunneiendommene gnr. 135, bnr. 3, gnr. 135, bnr. 6, gnr.157, bnr. 2 og gnr. 158, bnr.2 under Kirkerudmoen skal også fradeles for å legges til naboeiendommer slik at det oppnås god drifts- og arronderingsmessig løsning. Frist for å rekvirere fradeling er 3 år, ellers vil samtykket til deling bortfalle. Deler av fradelingen er allerede gjennomført. Dersom bare deler av arealene etter 3 år er fradelt vil dette være brudd på vilkårene for oppdeling av Kirkerudmoen. At arealer selges, men ikke til naboeiendommer, vil følgelig også være brudd på vilkårene. Søkerne er dermed betinget av en dispensasjon fra delingsvedtaket for å kunne selge til Dan Halvard Løvlid. VURDERING: Grunnlaget for søknaden begrunnes med 2 forhold: 1. Nordre Stuksrud har vært vanskelig å selge til naboeiendommer grunnet lav attraktivitet 2. Dan Halvard Løvlid ønsker å kjøpe eiendommen og gjenopprette dette som selvstendig landbrukseiendom med et totalareal på 392 daa, herav ca. 30 daa dyrket mark. Det framkommer ikke av søknaden på hvilken måte søkerne har forsøkt å selge landbruksarealene under Nordre Stuksrud, eller hvilke ressurser de har nedlagt for å finne en eller flere kjøpere av arealene. I prinsippet kan en si at enhver eiendom er salgbar dersom prisen settes tilstrekkelig lav. I samtale med Hallgeir Mork har landbrukskontoret fått opplyst at de som selgere ikke ønsker å «gi bort» arealene og at de er av den oppfatning at arealene representerer et visst økonomisk potensiale. Siden det heller ikke er gått 3 år siden delingsvedtaket kan for så vidt kommunen avslå søknaden med den begrunnelse at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at eiendommen Nordre Stuksrud ikke er salgbar. Det forholdet at de har en kjøper som ønsker å reetablere bruket som selvstendig driftsenhet gjør situasjonen imidlertid spesiell. Det er et uttrykt mål gjennom lovverket å stimulere til at de som ønsker å drive landbruk skal ha muligheter til å styrke sitt driftsgrunnlag. En oppmykning av delingsbestemmelsene i jordlova 12 er et ledd i dette. I brev fra Landbruksog matminister Lars Peder Brekk av kan en lese følgende relatert til praktisering av delingsbestemmelsen i jordlova 12: ( )Å skape en økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur er etter min oppfatning en samfunnsinteresse av stor vekt som kan gi grunnlag for et delingssamtykke etter jordloven 12. Saken må vurderes konkret på kommunalt nivå. Det må på den ene side legges vekt på fordelen ved å unngå at jorda blir drevet på leiebasis. På en annens side må det legges vekt på drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen, og for landbruket i området. Det er et mål å etablere rasjonelle driftsenheter hvor det drives et aktivt landbruk. Etter en fradeling av jord, skog og utmarksarealer må ikke resteiendommen være så stor at den framstår som en urasjonell driftsenhet knyttet til landbruk( ). Gjennom Stortingsmelding nr 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) sier regjeringen følgende i forhold til å bevare jordbruk i hele landet: For å stimulere til tjenlig variert bruksstruktur, økt harmonisering mellom eiendomsstrukturen og bruksstrukturen og bidra til målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret vil Regjeringen endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom. Hensynet til bosetting tilsier at det bør gjøres enklere enn i dag å kunne

4 beholde eller dele fra romslige tomter eller bolighus som ikke ligger i tunet. Reglene skal ivareta jordvernet og delingspraksis skal være i tråd med målene i landbruks- og matpolitikken. Dersom selger ønsker å beholde bygninger og tun, må det stilles vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsjord til nærliggende bruk i drift. Dette befester tidligere uttalelser fra departementet om hvilken retning vi skal gå med hensyn til bruksstruktur, og at det en klar føring på at å opprette eller gjennomføre deling som medfører at det gjenstår små landbrukseiendommer ikke er en ønsket utvikling. Nordre Stuksrud hevdes å være lite attraktivt som tilleggsareal. Arealene er små, har en urasjonell arrondering og grovfôrarealene er angivelig kostbare å fornye og høste maskinelt med de landbruksmaskinene som er vanlige på gardsbrukene i området. Dan Halvard Løvlid gjør i sitt brev til kommunen rede for sine planer for drifta på eiendommen. Han ønsker å drive matproduksjon i liten skala og på sikt kunne leve av småbruket alene. Ved siden av ren matproduksjon ønsker han å formidle kunnskap om den gamle bondekulturen, håndverk og gamle driftsmetoder. Han planlegger å gjerde inn eiendommen, pløye opp dyrkamarka og fornye enga. Dette for å skaffe fôrgrunnlag til en sauebesetning og evt. andre produksjonsdyr. Det framholdes at det meste av arealet kan høstes med traktor mens deler kan høstes med tohjuls slåmaskin. Ut fra hans planer vil trolig landbruksressursene i større grad bli benyttet enn om arealene blir benyttet som tilleggsareal hvor kun beiting mest sannsynlig ville blitt den reelle bruken. Dette er også i tråd med jordlovens formålsparagraf, 1. Lovverket gjennom jord- og konsesjonslov, forskrifter og rundskriv er tydelige på at det er ønsket politikk å opprettholde bosetting i hele landet. Gjennom landbruksmeldinga gjøres det klart at det er en tydelig sammenheng mellom bosetting og drift av landbrukseiendommer. Gjennom å gjøre det lettere å omsette og dele landbrukseiendommer ønsker man å stimulere til at fraflyttede og ubebodde eiendommer på ny tilflyttes. Nordre Stuksrud er fraflyttet og har stått ubebodd i over 40 år. For at bygningsmassen for framtiden skal bestå er det viktig at plassen faktisk blir brukt. Løvlids planer vil utvilsomt medføre at husene blir brukt og primært også vedlikeholdt. Dersom tunet hadde blitt fradelt til fritidsformål kan en også se for seg at bygningsmassen hadde blitt brukt og vedlikeholdt. Erfaringsvis vil tidligere småbruk ofte bli tilført betydelige ressurser ved omdisponering til fritidseiendommer, riktig nok ofte avhengig av beliggenhet og lokalt prispress på fritidseiendommer. Det dårligste alternativet er kanskje at tunet som nå ligger uten målrettet bruk, nærmest som byrde til en annen landbrukseiendom. Av hensyn til tunet og bebyggelsen er derfor omdisponering til fritidsformål med et begrenset areal eller reetablering til landbrukseiendom alternativene en bør vurdere. Hvorvidt det er samfunnsinteresser forbundet med varig bosetting i Nordre Stuksrud er en annen sak. Bruket ligger avsides med dårlig vegforbindelse. Det er ca. 2 km felles privat veg, hvorav ca. 1,2 km er mest å regne som traktorveg. Det må til betydelige påkostinger på vegen for at denne skal være tilfredsstillende farbar som helårsveg. Med tanke på tilgjengelighet for f.eks. utrykningskjøretøyer, evt. skoleskyss etc. vil kommunens ansvar for alle innbyggerne medføre noen utfordringer. Dette oppveies uvisst i hvilken grad av økt bosetting, skatteinngang m.m. Den som ønsker å etablere seg på bruket ser for seg å kunne tilføre samfunnet verdier i form av kompetanseformidling, bevaring av kulturhistorie m.m. Det er klart positivt at noen

5 ønsker å bevare gammel bondekultur, kulturlandskap og gamle hus. Likeledes er det positivt at noen ønsker at avsidesliggende bruk med historie og tradisjoner skal bevares for framtidige generasjoner og framtidige behov. Dette er øvrige momentene i saken som ikke kan tillegges avgjørende betydning, men som kan sies å være korrigerende faktorer. Om søknaden innvilges har man ingen garanti for at brukets framtid blir som beskrevet i søknad og brev fra Løvlid og andre. Vurderingen om gjenopprettelse av Nordre Stuksrud skal godkjennes blir en avveining mellom de føringer som er gitt gjennom lovverk, forskrifter og rundskriv, samt brev fra Landbruks- og matdepartementet og landbruksmeldinga på den ene siden. På den andre siden kommer samfunnsinteresser ved bosetting, drift og bevaring av et nedlagt småbruk samt de sideeffekter som kan tenkes av dette. Det som taler for reetablering rent landbruksmessig, er at dyrkamark og beiter som tilleggsareal står i fare for å bli gjengrodd og at Nordre Stuksrud med tiden går tapt som kulturlandskapselement. Det som taler mot er en politisk villet utvikling mot rasjonelle og robuste driftsenheter. Det er klart samfunnsinteresser med økt bosetting og at fraflyttede bruk tilflyttes. Det som taler mot er om kommunen og samfunnet for øvrig er tjent med bosetting på et avsidesliggende bruk med bl.a. dårlig tilgjengelighet. Et vesentlig moment i saken er bebyggelses- og stukturutviklingen i området hvor eiendommen ligger. Nordre Stuksrud ligger i enden av Stuksrudvegen. Langs denne vegen ligger flere nedlagte småbruk uten fast bosetting. Det som tidligere har fungert som boliger på disse eiendommene ligger nå med status våningshus benyttet som fritidsbolig. Utviklingen i denne delen av kommunen har dermed gått i retning av at slike nedlagte bruk fraflyttes og får status som fritidseiendommer. Selv om det i LNF-områder skal utvises aktsomhet mot å opprette fritt omsettbare bolig- og fritidseiendommer, kan det som en naturlig del av utviklingen tenkes at også Nordre Stuksrud er best egnet som fritidseiendom. Dette vil imidlertid fordre en fradeling av tunet med dispensasjon etter plan- og bygningsloven 20-1 første ledd. Konklusjon: Med bakgrunn i søknad, de brev som vedrører saken, befaring og drøftelser mener rådmannen at samfunnsinteressene ved tilflytting, ny drift og bevaring av Nordre Stuksrud ikke kan oppveie de generelle føringer gitt av lovverk og øvrige politiske dokumenter i forhold til en ønsket utvikling mot rasjonelle driftsenheter innen landbruket. Utviklingstrekk ved området med at nedlagte småbruk omdisponeres til fritidseiendommer tilsier at en bør anbefale denne utgangen også for Nordre Stuksrud. På denne måten vil en kunne følge praksis for behandling av eiendommene i denne delen av kommunen og denne vesle grenda spesielt. Rådmannen er derfor av den oppfatning at søknaden bør avslås, men at kommunen skal se positivt på en søknad om fradeling av selve tunet på Nordre Stuksrud og omdisponering av dette til fritidsformål. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K :

6 Lillehammer Kommune avslår med dette søknad fra Anne-Berit og Hallgeir Mork om reetablering av g/bnr 135/3,6, Nordre Stuksrud i Lillehammer kommune til selvstendig landbrukeiendom for å selge denne til Dag Halvard Løvlid. Det er ikke samfunnsinteresser ved tilflytting og gjenopptagelse av drift på eiendommen som oppveier de føringer gitt av lovverk og øvrige politiske dokumenter som skal sikre rasjonelle driftsenheter innen landbruket. Det er også samfunnsinteresser som taler imot tilflytting av Nordre Stuksrud, sett fra kommunens side som tjenesteyter. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtak er mottatt. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Christian Fotland Rådmann Geir Halvor Vedum Saksbehandler