TILLATELSE TIL FRADELING AV 12 DAA BEBYGD GÅRDSTUN FRA G/BNR 121/5 FOLLEBUHØGDA 515 REKVIRENT: HALLDIS PAULA OG SVEIN GUDBRAND HOLEN

Transkript

1 Teknisk enhet Halldis Paula og Svein Gudbrand Holen Follebuhøgda FOLLEBU ØSTRE GAUSDAL, Arkivkode Mottatt: Vår ref.: Komplett: GNR 121/ / TILLATELSE TIL FRADELING AV 12 DAA BEBYGD GÅRDSTUN FRA G/BNR 121/5 FOLLEBUHØGDA 515 REKVIRENT: HALLDIS PAULA OG SVEIN GUDBRAND HOLEN Saken er behandlet som saksnr 338/17. Halldis Paula og Svein Gudbrand Holen søker om å dele landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4, ved at den delen av grunneiendommen gnr/bnr 121/5, Liomstuen, som ligger på nedsiden av vegen Follebuhøgda fradeles. Denne søknaden er en oppfølging av søknad av 1. juni 2017, som ble avslått i brev av 7. juli Det ble da søkt om å fradele grunneiendommen 121/5 i sin helhet. Delingssøknaden gjelder fradeling av et areal på ca 12 daa inkl. det gamle bebygde gårdstunet på eiendommen til uforandra bruk. Behandling etter jordloven. Det er deler av grunneiendommen med gnr/bnr 121/5 som søkes fradelt. Den delen som søkes fradelt ligger i underkant av 1 km fra hovedtunet, og det er arealet på nedsiden av Follebuhøgda som søkes fradelt. Den omsøkte parsellen består av 6,5 daa overflatedyrka jord, 4 daa skog og 1 daa bebygd areal. Det er bebyggelse på hovedtunet på eiendommen og det er bebyggelse på parsellen på gnr/bnr 121/5 som søkes fradelt. Eiendommen drives ved bortleie av jorda. Holen har lagt ved et kart som viser driftsvansker på den overflatedyrka jorda som ligger på den omsøkte parsellen. Dette er steiner og fjell i dagen, og deler av parsellen er etter Holens vurdering for bratt for traktordrift. Han legger også til at det ikke er nærliggende gårder i drift. Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Telefon: e-post: postmottak@gausdal.kommune.no

2 Lovgrunnlaget: Jordloven 12 første til tredje ledd har slik ordlyd: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiest opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurdering inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell under formålet i jordlova». Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. I rundskrivet kap står det at mellom anna at «Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog.» Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap at «Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf. jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må reknast som ei driftseining.» Vurdering Lovanvendelse Eiendommen består av 27 daa fulldyrka jord, 6 daa overflatedyrka jord og 211 daa skog av. Det er uten tvil at eiendommen kan nyttes til jord- eller skogbruk, delingsbestemmelsen i 12 kommer til anvendelse. Så er det spørsmålet om dette må regnes som en landbrukseiendom eller om de ulike delene kan selges hver for seg uten delingssamtykke. At alle g/bnr eies av samme person er uomtvistelig. Før begge ble eiere av landbrukseiendommen, var det bare Halldis Paula Holen som var eier. Hun overtok hele eiendommen fra faren, Karl Steinsletten i Han overtok gnr/bnr 123/4 fra faren sin i 1952, og gnr/bnr 121/5 fra onkelen sin i Eiendommene har siden vært på samme eierhånd, og vært drevet sammen. Kommunen konstaterer derfor at deling av eiendommen ikke kan skje uten samtykke til deling etter jordloven 12. Tjenlig og variert bruksstruktur Det er overordnede målsettinger i landbrukspolitikken at en skal stimulere til mer robuste og rasjonelle driftsenheter. Det ble ved endringer i jordloven i 2013 lagt vekt på at det skulle bli lettere å dele eiendommer dersom det kunne tjene de overordnede politiske målsettinger,

3 samtidig som en skulle tilstrebe et større samsvar mellom eierskap og drift av landbruksarealer. I dette tilfellet søkes det om å dele fra en parsell fra eiendommen, og denne skal bli stående som en selvstendig enhet. Det legges ikke opp til en mer rasjonell driftsenhet, men heller 2 mindre. Så er den parsellen som nå søkes fradelt tungdrevet. Det som betegnes som skog rundt eiendommen er stort sett lauvtre i bratt terreng rundt dyrka marka. Den delingen som nå er omsøkt gir en bedre løsning enn forrige søknad. Størstedelen av landbrukseiendommen beholdes samla og det er mer marginale og tungdrevne areal som følger med fradelingen av husene i Liomstuen. Løsningen er langt fra optimal, og gir ikke en slik bruksstruktur som målsetningene i landbrukspolitikken legger opp til. Driftsmessig løsning Ved delingssaker skal kommunen vurdere om delinga vil medføre en god driftsmessig løsning. I dette ligger det om det oppnås arronderingsmessige fordeler, effekten på transportbehovet, om belastningen for omgivelsene ellers blir påvirket m.m. Kommunen må vurdere saken opp mot de aktuelle muligheter en har. En er ikke nødt til å velge den beste løsningen, det holder at løsningen er god. En deling vil ikke gi en driftsmessig bedre løsning enn den som er i dag, da bruket bare skal splittes opp i to mindre bruk. Den driftsmessige løsningen blir vel heller dårligere. Likevel er den nå omsøkte delingen en bedre løsning enn at hele ene grunneiendommen skulle deles fra, siden det bare er de tungdrevene arealene rundt husene som deles fra. Øvrige hensyn Fradelingen vil etter kommunens vurdering ikke være i strid med hensynet til arealressursvernet og det vil heller ikke oppstå drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Helhetsvurdering Kommunen legger til grunn nasjonale føringer ved praktisering og tolking av lov- og regelverk. Praksis ved behandling av saker etter jordlovens delingsbestemmelse har vært at samfunnsinteressene må være tydelige, private interesser skal ha liten relevans for saken. Kommunedelplan for landbruk, , som er tydelig på at landbrukets produksjonsarealer og bruk skal bevares vektlegges også. Det er ingen særlige samfunnsinteresser som blir ivaretatt ved denne delinga. En forholdsvis liten landbrukseiendom skal deles i to, som vil gi to mindre landbrukseiendommer. Dette er ikke i tråd med å sikre robuste og rasjonelle landbrukseiendommer. Så er det slik at det er to tun på landbrukseiendommen. Det ville derfor være en mulighet til å dele fra tunet på gnr/bnr 121/5 med et mindre areal rundt enn omsøkt. En slik fradeling vil gi betydelige drifts- og miljømessige ulemper, ved at det blir dyrka mark tett inntil en fritt omsettelig boligeiendom. Det er også et spørsmål hvor hensiktsmessig resteiendommen vil bli. Noe av den flate delen av den overflatedyrka jorda ville da bli delt fra, og resten ville blitt lite hensiktsmessig. Det er også betydelige driftsvansker på resten av jorda, og deler er svært bratt. Det er ikke vanlig å dele fra så store parseller ved fradeling av tun fra landbrukseiendommer. Det er ikke drift på naboeiedommene, men jorda leies bort. Det kunne tenkes at deler av parsellen kunne deles ifra og legges til eiendommen i sør. Så er det slik at den eiendommen høstes ved slått, og nedre deler av den omsøkte parsellen har ikke andre bruksområder enn

4 beiting. Dermed framstår dette som et lite reelt alternativ. Det er heller ikke drift i form av beiting på eiendommmen i nord. Ut i fra at det er omsøkt å få dele i fra tunet, har kommunen kommet til at det ikke er noen opplagt gode alternativer, og at den omsøkte fradelingen ikke gir noe dårligere resultat enn andre alternativ. Derfor har kommunen kommet til at den omsøkte fradeling kan tillates. Det er da lagt vekt på at det er store driftsvanskerr på den parsellen som søkes fradelt, og at det trolig ikke vil bli noen bedre løsning å bare dele fra tunet. Behandling etter plan- og bygningsloven. Eiendommen har avkjøring fra Fv 345. Vann er innlagt i boligen og det er avløp fra WC til tett tank. Det er ingen dokumentasjon på anlegget som er anlagt uten søknad, dvs ulovlig. Plan- og bygningslovens 27-2 krever at før eiendom blir opprettet skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Da det er et bestående bolighus på eiendommen kan vi likevel tillate fradeling, men vi krever at det må foreligge utslippstillatelse før boligen kan tas i bruk. Parsellen ligger i kommuneplanens LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsliv). Da parsellen fortsatt vil være å betrakte som landbrukseiendom er søknaden i tråd med kommuneplanen. Vedtak etter jordloven: Med hjemmel i jordloven 12, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt, innvilges søknad fra Halldis Paula og Svein Gudbrand Holen av 28. juli 2017 om fradeling av parsell på nedsiden av Follebuhøgda med påstående hus på Liomstuen gnr/bnr 121/5 fra landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4. Det vektlegges at store deler av overflatedyrka mark har betydelige driftsvansker ved at det er bratt og med steiner og fjell i dagen, og at en resteeiendom ved fradeling av bare tunet vil bli uhensiktsmessig. Vedtak etter plan- og bygningsloven: I medhold av Plan- og bygningslovens bestemmelser 20-1 m, jfr. kommunestyrets delegering av , godkjenner Gausdal kommune foreliggende søknad om fradeling av ca 12 daa fra eiendommen Liomstuen g/bnr 121/5 til uendret bruk. For delingstillatelsen gjelder følgende vilkår: 1. Grensene fastsettes av oppmålingsmyndigheten. 2. Før boligen tillates tatt i bruk må det foreligge utslippstillatelse etter forurensningsloven.

5 Generelle opplysninger om klageadgang: I den grad søknaden ikke fullt ut er imøtekommet, eller at det er stilt spesielle vilkår for tillatelsen, eller at evt. protest er avvist, kan vedtaket påklages etter reglene i forvaltningslovens 28. Frist for å framsette klage er 3 uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Klagen, som må være begrunnet, framsettes skriftlig og sendes Planutvalget i Gausdal. Orientering om videre saksgang: Saken oversendes oppmålingsavdelingen som innkaller til oppmålingsforretning (grenseoppgang med naboer), merker, måler, utarbeider matrikkelbrev og tinglyser eiendommen. Vi gjør oppmerksom på at ved tinglysing av skjøte krever tinglysingen vedlagt skjemaet Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv. Skjemaet skal fylles ut av kjøper og stemples av kommunen. Med vennlig hilsen Gausdal kommune Bjørn Nyfløtt Fagansvarlig Dir.tlf Carl Olav Holen Enhetsleder i Lillehammerregionen

6 Halldis Paula og Svein Gudbrand Holen Follebuhøgda FOLLEBU Delnr: 338/17 BEHANDLINGSGEBYR 2017 Fradeling 12 daa Liomstuen GNR 121/5 Pkt. nr. i OPPGAVE PRIS gebyrregulativ 9a Søknad om fradeling 3.078,- Behandling etter jordloven (vedtatt i K.sak 8/ ) 2.000,- SUM 5078,- Saksbehandler: BN