Vi har tatt et lite gløtt inn i folkehelsearbeidet. Hva skjer og hva gjør dere?

Transkript

1 Vi har tatt et lite gløtt inn i folkehelsearbeidet. Hva skjer og hva gjør dere?

2 Et hastig dykk i forvaltningens langsomme prosesser!

3 Folkehelseloven Kommunal planstrategi Planprogram Kommuneplan delplan Økonomiplan Sektorplaner Ørland kommune Rissa kommune Orkdal kommune Hitra kommune Frøya kommune Meldal kommune Oppdal kommune Malvik kommune 3

4 arbeidsmetode (fk) i «linja» Møter med kommunene; 1 3 folkehelsekoordinator, rådmann, kommunalsjefer, politikere, kommunestyrer enkeltmøter med aktører, ledermøter og i planprosess Innhenting av plandokumenter; nett og papirutgave, konferansedeltakelse Fellessamlinger x 3 NTNU Samfunnsforskning Møter med erfaringskommuner Møter med Helsedirektoratet 3 erfaringsfylker Innhente erfaringer andre kommuner, samarbeid med andre prosjekter

5 Påstander x 9 1. Er det slik at folkehelsearbeid kan organiseres som et tidsavgrenset prosjekt, og at folkehelsekoordinatorarbeidet er et tidsavgrenset oppdrag? 2. Er det slik at folkehelsekoordinatoren må være organisatorisk plassert sentralt i kommunen for å sikre en tett dialog (informasjon og kommunikasjon) med myndighetspersoner? 3. Er det slik at folkehelsekoordinator opplever manglende legitimitet i organisasjonen fordi politikere, rådmannen, planavdeling/sentrale utviklingsenheter i kommunen ikke har et forhold til folkehelse? 4. Er det slik at helse-, velferds og oppveksttjenestene er best på tverrfaglig-/tverretatlig samarbeid og at det derfor er flest helsetiltak som planlegges og iverksettes? 5. Er det slik at handlingsplanene og prioritering av tiltak ikke berører sentrale folkehelseproblemer fordi oversiktsdokumentet ikke fungerer som styringsverktøy? 6. Er det slik kommunene ikke har tradisjon, kompetanse eller tid/ressurser til å (videre-)utvikle folkehelsearbeidet i samarbeid med befolkningen, frivillige lag og organisasjoner og private aktører? 7. Er det slik at kommunene er helt avhengig av interkommunal erfaringsutveksling i folkehelsearbeid og at Trondheim kommune er en sentral aktør i arbeidet? 8. Er det slik at deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid er avgjørende for videreutviklingen av folkehelsearbeidet i kommunene? 9. Er det slik at fylkeskommunen kunne hatt en mer aktiv rolle i understøttelsen av folkehelsearbeidet i kommunene i så fall til hva?

6 Etter påstandene - ansvar, oppgaver og som prosjekt Folkehelsekoordinator; sentralt plassert i organisasjonen, i stab til rådmannen med mulighet for påvirkning av «linja» Oppgavene og ansvaret for folkehelsearbeidet bør ikke legges til én person/funksjon Folkehelsearbeid (hele eller deler) kan/bør prosjektorganiseres for å få «trøkk» i organisasjonen inn i plan og handlingsplaner Funksjonen som folkehelsekoordinator vil endre seg over tid - overflødiggjøring Må ha kompetanse i organisasjonen om samfunn, organisasjon-, prosjekt-/prosessledelse og planarbeid Tydelige oppgaver og ansvar; forventninger om resultater

7 - ansvar og oppgaver Informasjon og kommunikasjon god kontakt med administrasjon og politisk ledelse. Utfordre! Behov for økt kunnskap om folkehelse, politisk og administrativt (loven gjorde også noe med legitimiteten, men det er framdeles..) Knytte folkehelsearbeid til konkrete tiltak og resultater Bruke nye/andre metoder/modeller for utvikling og konkretisering av folkehelsearbeidet/-tiltak - utradisjonelle

8 - tverrsektorielt/tverrfaglig samarbeid Folkehelsearbeidet «ut av helsesektoren» Involverer alle sektorer; hvorfor er det så vanskelig? Samarbeid og samhandling; ledelse, kultur, kompetanse metoder/modeller Kulturer: - «byggesaksplanleggere og reguleringsplanarbeidet involverer på en annen måte, er mer regelstyrt» Finnes gode eksempler på org.modeller, eks Oppdal, Ørland og Malvik

9 - oversiktsdokumentet som styringsdokument Bruk dokumentet som et styringsverktøy, politisk og administrativt også prosessuelt så godt at prioriteringene er synlige i overordna styringsdokument, økonomi- og handlingsplan, eks. Frøya og Midtre-Gauldal Analyse, statistikk og forståelse- nivået på analysen? (Landssamlingen i Sandefjord) Kompetanse og samarbeid med fylkeskommune og Fylkesmann

10 - i samarbeid med «andre» Har ikke tradisjon, og særlig ikke med private aktører Metoder for medvirkning; gjestebud, dialogkafé etc. Har kommunen en frivillighetspolitikk? Modell for samhandling med befolkning; Meldal og Frøya Kompetanse, tid og ressurser

11 - interkommunal samarbeid Samarbeid om konkrete tema Erfaringsutveksling og deling med «like» kommuner Mange andre aktører å hente erfaringer fra enn kommunesamarbeid også Spisskompetanse fra Trondheim kommune Prosjektet og oppfølging i nettverk

12 - samarbeid med FOU-organisasjoner Regional aktør med ansvar for FOU-prosjekter og samarbeid = fylkeskommunen Fylkeskommunen som koordinator Prosjektet må føre til gjennomføring/implementering og være anvendbart Prosjektgjennomføringen; fordeling av oppgaver og ansvar mellom aktørene Samarbeid gir et frirom, bli sett og bevisstgjøring

13 - fylkeskommunen og Fylkesmannen Oversiktsarbeidet; hvor starter og avsluttes analyse- og politikkutformingen Kunnskapsoversikt Nettverk; organisere, sekretariat Kurs og konferanser Prosjektinitiativ og administrasjon; forsknings- og utviklingsarbeid Folkehelsemeldinga!

14 Stort prosjekt - kort tid!

15 Samfunnets viktigste oppgave er å ta vare på folket!