MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Emily og Sarah. Dato onsdag Tid Kl Sted D152

Transkript

1 MØTEINNKALLING onsdag Tid Kl Sted D152 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 11/16 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte * Ref-sak 12/16 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene SVT-sak 15/16 Faglig organisering * SVT-sak 16/16 Høring om Sits eierskap i studentmediene * SVT-sak 17/16 Eventuelt Evaluering av møtet Studentrådet SVT Emily og Sarah Dersom du skal forlate møtet før det er ferdig må du gi beskjed til Sarah eller Elin før møtet. Dersom du ikke kan møte opp MÅ du gi beskjed til Sarah eller Elin før møtet. * = Alle vedlegg blir lagt i hyllene på Studentrådskontoret!

2 KAKE-TIL-MØTENE-LISTE - VÅREN 2016 FTV 17/02 GEO 2/3 SOSANT 16/3 ISØ 30/3 ISS 13/4 PED 27/4 VLR 11/5 ISH PSYK PLU HTV NOSEB IØT De som ikke får tildelt ansvar nå i vår, må regne med å få dette til høsten. Ansvar kan byttes internt, men gi gjerne FTVene/Elin beskjed om det.

3 SVT-sak 15/16 Saksbehandler: Emily Catherine F. Jackson HØRING OM FAGLIG ORGANISERING Forkortelser SVT FHS FLT - SVT-fakultetet - Fakultet for helse- og sosialvitenskap - Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Hei! Sender på vegne av utredningsgruppa en invitasjon til høring på ulike modeller for faglig organisering i det nye fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Invitasjonen sendes til de organisatoriske enhetene (FHS, FLT, instituttene ved SVT), studentorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene, men også enkeltpersoner eller grupper av ansatte er velkommen til å komme med innspill. Svarfrist er 29. april (i ephorte eller på e-post: postmottak@svt.ntnu.no) Med vennlig hilsen Merete Thorsvik Sekretariat for utredningsgruppa for Marit Reitan Leder av utredningsgruppa

4 1 av 18 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Fakultet for lærer- og tolkeutdanning og instituttene ved SVT-fakultetet LOSAM Fra: Utredningsgruppa for instituttstruktur ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (arbeidstittel) Signatur: Høringsspørsmål Utredningsgruppa for framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap legger med dette ut til høring to alternative modeller for organisering. Utredningsgruppa ber om svar på følgende spørsmål: 1. Styrker og svakheter med de ulike modellene sett i forhold til: a) Mål for fusjonen beskrevet i Fusjonsplattformen b) Sentrale kriterier som ble lagt til grunn i Kjeldstad-utvalgets innstilling om faglig organisering på nivå 2: a) faglige synergier b) faglig identitet c) strategisk evne og økonomisk handlingsrom d) ledelse, medvirkning og medbestemmelse. I tillegg har vi lagt vekt på e) omstillingskostnader 2. Eventuelle innspill på justeringer av modellforslagene eller eventuelt nye forslag 3. Anbefaling av modell 4. Forslag til navn på instituttene 5. Er det ønskelig med en formalisering av nivå 4 (faggruppenivået under institutt): Ja eller nei? Eventuelt innspill til hvordan nivå 4 kan organiseres 6. I hvilken grad er vurderingene knyttet til instituttstruktur betinget av campusutvikling og muligheter til samlokalisering av institutter på kort og lang sikt. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

5 2 av 18 Frist for innspill: 29. april Sendes på e-post til: Vi forutsetter at enhetene legger til rette for medvirkning, og vi ber om at det i høringsuttalelsen spesifikt gjøres rede for hvordan medvirkningsprosessene har foregått. Videre prosess: Utredningsgruppa vil gjennomgå alle innspill og bruke disse i arbeidet med et endelig forslag til en eller flere alternative modeller som skal fremmes av dekanen overfor rektor innen 13. mai. Rektor legger fram sin anbefaling til NTNUs styre 16. juni, og styret sluttbehandler instituttorganiseringen endelig i styremøte den 25. august. Om vedtaket i NTNUs styre og rektors utredningsoppdrag Styret behandlet saken S-sak 3/16 om fakultetsorganisering på grunnlag av en utredning fra en gruppe ledet av prorektor Berit Kjeldstad og rektors framlegg til styremøtet På bakgrunn av styrets vedtak ga rektor dekan ved SVT-fakultetet i oppdrag å lede arbeidet med å utrede forslag til framtidig faglig organisering av det nye Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Bestillingen gir følgende rammer for arbeidet: Plan og mandat Fakultetene skal utarbeide forslag til instituttstruktur. Styrets vedtak i S-sak 3/2016 skal legges til grunn for utredningen. Rektors vedtak iht. fullmakt fra styret om plassering av fagområder i fakulteter skal også legges til grunn. Det skal fortrinnsvis legges fram alternative forslag til instituttstruktur. Primært legges fram forslag til instituttstruktur som følger av endringer i fakultetenes faglige sammensetning etter fusjonen. NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund utreder forslag til organisering av sin faglige virksomhet i stedlige institutter, og fagseksjoner under institutter som er lokalisert i Trondheim. Der det er hensiktsmessig skal det også foreslås organisering av enheter på nivå under institutter (4. nivå). Forslag skal inkludere navn på foreslåtte institutter. Utredningsgruppe: Det opprettes en utredningsgruppe der bredden av fagområder innen fakultetet er representert. Arbeidstakernes organisasjoner og representanter fra studentene skal være medlemmer av utredningsgruppen. Representant fra Rektor, som vil være prorektor Helge Klungland, vil delta i gruppen som observatør for å sikre god informasjonsflyt mellom fakultetene i utredningsarbeidet, og som ledd i forberedelse av gjensidige orienteringer og drøftinger i dekanmøter.

6 3 av 18 Det ble på denne bakgrunn opprettet følgende utredningsgruppe: Leder: Marit Reitan Dag Atle Lysne (PLU), Camilla Nereid (FLT), Solrun Valen (FHS) og Riina Kiik (ISH), Knut Ole Lysø (FF), Harald Aspen (SANT) Sarah Skallist/Emily Jackson (studentrep/vara) og Helge Klungland/Arnulf Omdal (observatør fra rektors stab). Sekretariat: Merete Thorsvik (SVT), Erik Lunde (FHS), Berit Hansen Gilde/Øystein Wormdal (FLT). Suppleres ved behov. Utredningsgruppas fortolkning av oppdraget Utredningsgruppa har diskutert hvordan oppdraget skal fortolkes. Rektor legger til grunn at det fortrinnsvis skal legges fram alternative forslag til instituttstruktur. Samtidig sies det at det primært skal legges fram forslag til instituttstruktur som følger av endringer i fakultetenes faglige sammensetning etter fusjonen. Målet om å skape faglige synergier mellom de to lærerutdanningsmiljøene i det nye NTNU sto sentralt i styrets beslutning om fusjon, og det kommer tydelig til uttrykk i fusjonsplattformen. Utredningsgruppa ønsker derfor å invitere til en høring om mulig sammenslåing mellom Program for lærerutdanning (PLU) og Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT) (tolkeutdanningen flyttes til HF). Samtidig legger utredningsgruppa vekt på at spørsmålet om organisering av nivå 4 må være en sentral del av problemstillingen på grunn av størrelsen til et mulig sammenslått lærerutdanningsinstitutt. Etableringen av det nye fakultetet samler sosialfaglige miljøer innenfor Institutt for sosialt arbeid og helsefag (ISH) ved dagens SVT-fakultet og fagmiljøer innenfor sosialfag og barnevern ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS). Disse fagmiljøene har et tydelig faglig fellesskap med potensielle synergier, særlig når det gjelder forholdet mellom bachelorog masterutdanninger. Utredningsgruppa foreslår derfor en sammenslåing mellom disse miljøene uavhengig av hvilken modell som velges på andre fagområder. Utredningsgruppa ønsker også å gjennomføre en høringsprosess knyttet til mulig sammenslåing mellom Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO) og Sosialantropologisk institutt (SANT). SVT-fakultetet har tidligere gjennomført en utrednings- og medvirkningsprosess om endring i instituttstruktur der disse instituttene ble foreslått sammenslått. Medvirkningsprosessen foregikk vinteren , men den videre prosessen ble satt på vent til etter fusjonen for å avvente framtidig fakultetsstruktur. En mulig sammenslåing av disse instituttene er ikke direkte knyttet til samordning mellom fagmiljøer fra ulike fusjonspartnere. Utredningsgruppa mener likevel at spørsmålet må diskuteres som en mulig konsekvens av endringer i fakultetenes faglige sammensetning etter fusjonen som rektor legger til grunn for utredningen. Stor variasjon i instituttstørrelse og utfordringer knyttet til å være et lite institutt i et NTNU der utviklingen går i retning større enheter, reiser problemstillinger knyttet til strategisk evne og økonomisk handlingsrom på instituttnivå og styringsrelasjoner mellom institutt- og fakultetsnivå. Dette var en av

7 4 av 18 problemstillingene som ble diskutert i utredningen om instituttstruktur i , og den har antakeligvis blitt enda mer aktuell som følge av endringer i fagmiljøenes relative størrelse i det nye fakultetet. Utredningsgruppa mener at dette samlet sett begrunner tilnærmingen om å utrede to modeller. Dette omfatter mulige endringer i instituttstruktur både når det gjelder lærerutdanning, sosialfag og disiplinmiljøene sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi. De to modellene er beskrevet i tabellen under. Instituttnavnene som er beskrevet i tabellene er foreløpige arbeidstitler. Vi ber om at høringssvarene gir innspill til navn på de foreslåtte instituttene. MODELL 1 MODELL 2 Program for lærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutdanning (tidligere FLT) Institutt for pedagogikk og livslang læring (og NOSEB) Psykologisk institutt Institutt for sosialfag Institutt for sosiologi og statsvitenskap Geografisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for lærerutdanning Institutt for pedagogikk og livslang læring (og NOSEB) Institutt for sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi Psykologisk institutt Institutt for sosialfag Tabell 1 i vedlegget gir informasjon om ansatte, studenter og økonomi ved dagens institutter og fakulteter. Figur 1-14 viser prosentvis fordeling av antall ansatte, studenter, BOAaktivitet, med mere på instituttnivå i de to foreslåtte modellene. Nærmere om problemstillinger knyttet til instituttstruktur på ulike fagområder A) Lærerutdanning Visjon og ambisjon I fusjonsplattformen og arbeidsgruppa for faglig integrasjon for lærerutdanning signaliserer NTNU en ambisjon om å ta et nasjonalt ansvar for utdanning av lærere gjennom et bredt spekter av disiplin- og profesjonsfaglige spesialiseringer i hele skoleløpet Grunnskolelærerutdanningen skal implementere nye rammeplaner

8 5 av 18 med 5-årig integrert master fra NTNU vil kunne tilby utdanning på masternivå i alle skolefag basert på faglige synergier og samarbeid mellom profesjons- og disiplinmiljø. NTNU skal utdanne kandidater med kompetanse til å skape gode overganger mellom trinnene, og det skal arbeides for å etablere felles prosjekter og utdanningskomponenter som samler de tre utdanningsnivåene 1-7, 5-10 og Universitetsskolekonseptet må videreutvikles, og det må satses på forskning i tråd med skolens brede samfunnsmandat, i samspill med skoleeiere og praksisskoler. NTNU skal i sitt tilbud bidra til at kandidatene ser helheten i barns liv og oppvekst, herunder også psykisk helse. NTNU skal ligge i forskningsfronten internasjonalt når det gjelder utdanningsvitenskap, og skal videre svare på regjeringens satsing innen etter- og videreutdanning og sikre livslang læring. NTNU skal være en foregangsinstitusjon og bidra til at skolen har sentrale undervisere med ph.dkompetanse. Utdanningstilbud og organisering ved NTNU i dag NTNU tilbyr i dag grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 ved FLT, lektorutdanning 8-13 ved fakultetene SVT, HF, IME og NT i regi av FUL (lektorprogram i realfag, språk, samfunnsfag, geografi, historie og idrett). NTNU tilbyr også treårig yrkesfaglærerutdanning ved PLU i samarbeid med andre fakulteter, og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 5-10 ved PLU. Videre tilbys masterutdanning i norsk og matematikk ved FLT og master i samfunnsfags-, engelsk- og fremmedspråks-, naturfags-, kunstfags- og yrkesfagsdidaktikk og i læreprofesjon ved PLU. Innen videreutdanning av lærere tilbys et bredt spekter av kurs i både grunnskole- og lektorutdanningen, og denne porteføljen gjør NTNU samlet til den største aktøren innen videreutdanning av lærere i Norge. Ulike deler av lærerutdanningen styres av ulike nasjonale retningslinjer og forskrifter, og de organiseres på ulike måter internt ved NTNU. I grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10 er fag og fagdidaktikk integrert i studieplan og undervisning, og utdanningen har en sterk nasjonal styring gjennom til dels detaljerte rammeplaner. Lektorutdanningen, yrkesfaglærerutdanningen og PPU er basert på en modell der disiplinfaglig kompetanse gis av disiplinmiljø, mens fagdidaktikk og pedagogikk (profesjonsfaget) gis av PLU. Rammeplanene for disse utdanningene har ikke samme detaljeringsnivå. Imidlertid har alle utdanningene flere felles læringsutbyttebeskrivelser og målsettinger. Grunnskoleutdanningen ligger ved FLT som gir all undervisning knyttet til disse programmene. Lektorutdanningen er organisert under det tverrfakultære styringsorganet FUL som rapporterer til rektor. Treårig yrkesfaglærerutdanning er et tverrfakultært program der programrådet har signalisert at SUV bør bli nytt vertsfakultet. Etter- og videreutdanning av lærere ved tidligere NTNU er organisert i regi av det tverrfakultære styringsorganet KOMPiS der SVT er vertsfakultet.

9 6 av 18 Faglig synergi Som det framgår av NTNUS visjon og ambisjon for lærerutdanningen, er det et mål å utvikle faglige synergier når det gjelder a) grunnutdanning b) etter- og videreutdanning og c) forskning, ikke minst knyttet til praksisutvikling og ph.d-utdanning. Spørsmålet som ønskes belyst i denne høringen er om instituttstruktur påvirker mulighetene til å realisere disse ambisjonene. a) Grunnutdanning Spørsmålet om faglige synergier innenfor lærerutdanningen omfatter både forholdet mellom 1) disiplinfag og fagdidaktikk 2) fagdidaktiske miljøer innenfor samme fag ved dagens to institutter (for eksempel matematikkdidaktikk) og 3) pedagogiske miljøer ved de to instituttene. Forholdet mellom 1) disiplinfag og fagdidaktikk, som er viktig både i lektorutdanningen og femårig integrert master i grunnskoleutdanningen omfatter først og fremst forholdet mellom lærerutdanningsinstituttene og disiplininstituttene og er derfor et mindre relevant tema i denne diskusjonen om instituttstruktur. De to lærerutdanningsmiljøene har en bredde i kompetanse der miljøene utfyller hverandre gjennom spesialiseringer knyttet til ulike årstrinn både når det gjelder pedagogikk og fagdidaktikk. Spørsmålet er om felles institutt vil gjøre det lettere å samordne fagmiljøer på en måte som gjør at miljøet samlet sett dekker alle fagdidaktiske og pedagogiske områder som de ulike rammeplanene stiller krav til. I hvilken grad vil instituttorganisering med felles strategi og ressursfordeling påvirke mulighetene til å samordne deler av undervisningen og utvikle emne- og undervisningsplaner med utgangspunkt i faglig spisskompetanse? Det er også et spørsmål om det er problemstillinger som lærerutdanningen innenfor mange årstrinn må ha kompetanse på der det kan ligge til rette for synergier mellom lærerutdanningsinstituttene. Dette kan for eksempel gjelde problemstillinger som læring og danning, mangfold (herunder flerkulturalitet), veiledning og elevvurdering, tilpasset opplæring og inkludering, mobbing og psykisk helse, motivasjon og frafallsproblematikk. Andre felles problemstillinger kan være metodeundervisning, veiledning og mangfold i masteroppgaver gjennom større faggrupper med bredde innenfor ulike forskningsfelt. b) Etter- og videreutdanning NTNU er som nevnt Norges største aktør innenfor etter- og videreutdanning av lærere. Det tverrfakultære rådet KOMPiS har ved tidligere NTNU hatt en rolle når det gjelder EVU for lærere, og har denne rolle fortsatt i dag. Rådets rolle har vært å utvikle og samordne tilbud direktefinansiert av direktoratet (kompetanse for kvalitet) samt utvikle og samarbeide om ordinære EVU-tilbud. Spørsmålet blir hvordan dette skal organiseres framover og om instituttstruktur har betydning for strategisk arbeid på dette området eller om dette blir underordnet. PLU og FLT har begge ungdomstrinnslærere som felles målgruppe og begge må «selge» inn sine kurs overfor direktorat og skoleeier. Vil et felles institutt i større grad kunne bidra til bedre samordnet aktivitet med felles siktemål i samarbeid med felles eksterne aktører? Flere EVU-tilbud er basert på tverrfakultært samarbeid i den hensikt å

10 7 av 18 kunne levere kvalitative gode tilbud med sterk faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kvalitet. I utvikling av nye studietilbud er det ikke gitt hvilket institutt (PLU eller FLT) som skal ha rolle opp mot de øvrige samarbeidspartnerne. Eksempelvis søkes det å utvikle et tilbud både innenfor flerkulturalitet og psykisk helse rettet mot skoleverket, der begge nåværende lærerutdanninger har kompetanse inn i et samarbeid med andre disiplininstitutt ved SVT. c) Forskning og ph.d.-utdanning Lærerutdanningsmiljøene har en tydelig ambisjon om at NTNU skal være en internasjonalt synlig og nasjonalt ledende institusjon når det gjelder praksisrettet forskning og forskningsbasert utdanning. Spørsmålet her er i hvilken grad denne ambisjonen påvirkes av instituttstruktur og muligheten til å utvikle en samordnet forskningsstrategi. Lærerutdanning er et nasjonalt satsningsområde, og NTNU kan i tillegg til å være en sentral forskningsaktør på feltet også være en premissleverandør når det gjelder å sette agendaen for forskning. Et annet spørsmål er i hvilken grad størrelsen på fagmiljøet og bredden i kompetanse vil påvirke muligheten til rekruttering av fremragende forskere. Forskning er ikke nødvendigvis avhengig av instituttgrenser (eller institusjonsgrenser), men spørsmålet er om instituttenes egne forskningsstrategier samt nærhet og samarbeid mellom kolleger kan fremme initiativ og synergier også på dette området. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom Det er utvilsom mange faglige synergier mellom de to lærerutdanningsmiljøene som må realiseres i det nye NTNU i årene framover gjennom strategisk ledelse og styring på tvers av dagens to institutter. Spørsmålet er i hvilken grad instituttorganisering påvirker muligheten til dette. I noen grad er dette et spørsmål om hvor den strategiske ledelsen skal plasseres organisatorisk - i forholdet mellom nivå 2 og 3 i SUV-fakultetet. Spørsmålet som må stilles er om det ved å etablere to lærerutdanningsinstitutt kan oppstå uheldig konkurranse om studenter, fagfolk og interne og eksterne økonomiske ressurser som svekker strategisk evne og økonomisk handlingskraft for begge instituttene. Faglig identitet Faglig identitet kan knyttes både til institusjonsnivå, til lærerutdanningen samlet ved NTNU eller til de ulike lærerutdanningene (for eksempel grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning). Ulikhetene i utdanningene som følge av ulike rammeplaner, organisatoriske modeller og tradisjoner betyr antakeligvis at lærerutdannere og studenter ved PLU og FLT har noe ulik faglig identitet og inngår i ulike kulturer utdannings- og forskningsmessig. Spørsmålet er i hvilken grad fusjonen og eventuell instituttsammenslåing påvirker de ulike utdanningenes faglig identitet. Et mer overordnet spørsmål er om dette er problematisk fordi det kan svekke én lærerutdanningsidentitet på bekostning av en annen, eller om det kan føre til etablering av en felles NTNU-identitet for lærerstudenter som kan være en styrke. Det er grunn til å tro at innføringen av master i grunnskolelærerutdanningen fra 2017 vil føre til at de store institusjonene, som har mulighet for å tilby master i et bredt

11 spekter av fag, vil rekruttere sterkest til denne utdanningen. Vi kan derfor forvente et oppsving for grunnskoleutdanningen i rekruttering og studentkvalitet som gjør at den vil styrke sin posisjon både internt ved NTNU og nasjonalt. 8 av 18 Ledelse og medvirkning Simuleringene av de ulike modellene mht. til størrelse viser at et samlet institutt for PLU og FLT kan få omtrent 261 årsverk. Et slikt institutt vil være betydelig større enn de andre instituttene ved SUV-fakultet, men antakeligvis sammenlignbart med de største instituttene ved noen av de andre fakultetene. Store institutter stiller krav til god intern organisering. God faglig ledelse og medvirkning kan best ivaretas ved at det opprettes et formelt 4. nivå som ligger i linje og hvor ansvar og myndighet følge funksjon. Organisatoriske rammer for ledelse og medvirkning er ikke spesielt knyttet til lærerutdanning, men kan være betinget av størrelse, faghomogene versus fagheterogene institutt og disiplin- versus profesjonsinstitutt. B) Sosialfag Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap tilbyr masterprogrammer innenfor sosialt arbeid og funksjonshemming og samfunn, og ph.d.-program i sosialt arbeid, i en samfunnsvitenskapelig ramme. Instituttet har ikke egne bachelorprogrammer. Instituttet rekrutterer fra høgskolemiljøene ((sosialfag (sosionomutdanning, barnevern, vernepleie), ergoterapi, fysioterapi, radiograf o.l.), men også fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske bachelorprogrammer ved universitetet som psykologi, pedagogikk, sosialantropologi, filosofi m.fl. Institutt for anvendt sosialvitenskap tilbyr bachelorutdanninger: sosionom og barnevern samt en master i barnevern. Det er for øvrig ingen av de andre fusjonspartnerne som har sosialfaglige utdanninger, slik at fusjonen berører bare sosialfagene ved HIST og NTNU. Master i funksjonshemming og samfunn er et generisk og tverrfaglig masterprogram som har koblinger til helsefagene. Kunnskapsbasert undervisning, forskning og fagutvikling er sentralt. Det har hele tiden vært et nært samarbeid mellom fagene i høgskolesystemet og universitetet, og noe av forskningen har også vært samlet gjennom felles prosjektaktivitet som også inkluderer enheten mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning. Sammen har forskningsmiljøene bygd opp forskningsfelt innen funksjonshemming som er bred, tverrfaglig og nasjonalt ledende miljø. Det har vært en rekke større fellesprosjekter mellom forskningsmiljøene ved HIST og NTNU. Både i høgskolesystemet og i universitetet har det vært en betydelig formell kompetansehøyning på staben, og flertallet på begge steder knyttet til sosialt arbeid har i dag doktorgrad og det er en rekke professorer i begge miljøene. Å utdanne fremtidige profesjoner som er rustet til å møte fremtidens utfordringer og samfunnsbehov vil sette krav til større fokus på tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og utvikling av bedre helse- og omsorgstjenester. Det er også en bred kontaktflate og samarbeid mot forskningsmiljøer og undervisning internasjonalt som har sprunget ut av både HIST og NTNU de siste tiårene. Et samlet miljø vil kunne tilby forskningsbasert bachelor-, master- og

12 9 av 18 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ph.d.-utdanning. Som samlet miljø har fagene mulighet til å ta ut synergier innen det nye instituttet, samt i kombinasjonen av andre miljøer ved SUV være komplementær og styrke NTNU som helhet. Det nye instituttet vil stå svært sterkt både som utdannings- og forskningsmiljø, og vil ha gode muligheter til å bli nasjonal tyngdepunkt i sosialfaglige profesjonsutdanninger. Et samlet fagmiljø vil derfor styrke NTNU, og gi nye muligheter til å heve seg både nasjonalt og internasjonalt. C) Disiplinfagene sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi Sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi er fire samfunnsvitenskapelige kjernedisipliner ved breddeuniversitetet NTNU organisert i instituttene ISS, GEO og SANT. I den fusjonsplattformen sies følgende om disipliner generelt og de samfunnsvitenskapelige disiplinene spesielt (del 2.3 og 3.5): Disiplinfagene står helt sentralt i videreutviklingen av NTNU som et internasjonalt anerkjent breddeuniversitet. Utvikling i disiplinfagene skjer på grunnlag av disse fagenes egenart og egenverdi. Det er i stor grad genuine vitenskapelige oppdagelser som driver fagutviklingen. Disiplinene skal utvikle seg på egne premisser i et internasjonalt fellesskap med høye internasjonale standarder. Grunnforskning er en vesentlig del av disiplinfagenes identitet. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og utdanning utgjør en stor andel av NTNUs samlede virksomhet. Fagområdene er vesentlige for NTNUs identitet og rolle som breddeuniversitet. Fundamentet for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er solide og fremragende disipliner, og egenarten og egenverdien til fagene er basis for deres utvikling. Diskusjonen rundt NTNU-fusjonen har synliggjort nasjonale og internasjonale trender som utfordrer de samfunnsvitenskapelige disiplinene. Disiplinene utfordres av demografiske endringer og sterkere konkurranse om studenter både nasjonalt og internasjonalt, og av en dreining i retning økt etterspørsel etter profesjonsrettede utdanninger med et kortere nytteperspektiv. Noen av disse disiplinene kjennetegnes av relativt små fagmiljøer med utfordringer framover knyttet til studentrekruttering og finansieringsgrunnlag. De generelle kravene om god studiekvalitet, internasjonalisering, samfunnsrelevans og faglig profil blir tydeligere innenfor alle fag. Innenfor forskningen er det grunn til forvente økt press i retning ekstern finansiering og etablering av større forskergrupper for å få gjennomslag i konkurransen både mot andre samfunnsvitenskapelige fagmiljøer og i tverrfaglig satsinger. Det er grunn til å tro at mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Spørsmålet er om instituttstruktur påvirker fagmiljøenes evne til å møte disse utfordringene. På den ene siden kan det argumenteres for at disiplinenes utfordringer først og fremst er knyttet til finansieringsgrunnlag og ytre press og at hvert enkelt institutt med dagens struktur er best

13 10 av 18 rustet til å møte disse utfordringene. I dette perspektivet ligger også at den nødvendige koordineringen og strategiske styringen på tvers av disiplinene må ivaretas på fakultetsnivå. Uten at det er gått dypt inn i disse forholdene, kan det på den andre siden argumenteres for at samarbeid på tvers av institutter ofte viser seg vanskelig på grunn av formelle forhold som skaper byråkratiske barrierer dette gjelder særlig utdanning og er mindre avgjørende for forskningssamarbeid. Som det framgår av SVT-dekanens høringsdokument om instituttstruktur på dette fagområdet av , er det muligheter til samarbeid knyttet til for eksempel tverrfaglige studieprogrammer, samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og spesialiseringskurs på masternivå, ph.d-utdanning og forskningssatsinger. Det kan stilles spørsmål om hvilket nivå - fakultet eller institutt - som vil ha de beste forutsetninger for å utvikle slike synergier og gi disiplinfagene den strategiske kraft som de trenger for å ivareta sin faglige utvikling i det framtidige NTNU. Selv om instituttstruktur eller størrelse i seg selv ikke er det mest avgjørende, er det et spørsmål om et felles institutt vil gi de fire disiplinfagene en bedre strategisk evne og posisjon. Samtidig må dette diskuteres i forhold til andre hensyn som faglig identitet og ledelse, medvirkning og medbestemmelse. Et viktig moment er at samtidig som trender i etterspørsel av studieprogram går i retning nytteorientering og tematiske program så er det viktig å sikre at de enkelte fagdisiplinene her sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og geografi er helt nødvendige byggesteiner inn i nettopp attraktive tematiske eller tverrfaglige studieprogram av høy kvalitet. Derfor må disse disiplinene også i en modell 2 være tydelige og identifiserbare som fagmiljø hvor faglig identitet ivaretas. Videre vil det være avgjørende i en modell 2 at det defineres en omstillingsperiode hvor fagmiljøene får ro til å gå inn faglige diskusjoner og vurderinger for å identifisere samarbeidsmuligheter og lage strukturer for å implementere de endringer som er hensiktsmessige. Det er ikke mulig å gå inn i alle de problemstillingene som her reises i dette notatet. For en nærmere diskusjon viser vi til SVT-dekanens høringsdokument om instituttstruktur av Nærmere om spørsmål som ønskes belyst i høringen: Det overordnede spørsmålet er hvilken instituttstruktur som legger best til rette for å realisere NTNUs faglig utvikling og til at universitetet kan ivareta sine samfunnsoppdrag (breddeoppdrag, profesjonsoppdrag og hovedprofil). Utredningsgruppa har valgt å legge Fusjonsplattformen og kriteriene fra Kjeldstadutvalgets utredning av faglig organisering på nivå 2 til grunn for vurdering av de ulike modeller. Som nevnt innledningsvis, så ønsker utredningsgruppa svar på følgende spørsmål: 1. Styrker og svakheter med de ulike modellene sett i forhold til: a) Mål for fusjonen beskrevet i Fusjonsplattformen

14 11 av 18 b) Sentrale kriterier som ble lagt til grunn i Kjeldstad-utvalgets innstilling om faglig organisering på nivå 2: a) faglige synergier b) faglig identitet c) strategisk evne og økonomisk handlingsrom d) ledelse, medvirkning og medbestemmelse. I tillegg har vi lagt vekt på e) omstillingskostnader 2. Eventuelle innspill på justeringer av modellforslagene eller eventuelt nye forslag 3. Anbefaling av modell 4. Forslag til navn på instituttene 5. Er det ønskelig med en formalisering av nivå 4 (faggruppenivået under institutt): Ja eller nei? Eventuelt innspill til hvordan nivå 4 kan organiseres 6. I hvilken grad er vurderingene knyttet til instituttstruktur betinget av campusutvikling og muligheter til samlokalisering av institutter på kort og lang sikt. Nærmere om punktene under 1 b). A) FAGLIG SYNERGI Følgende sies i Kjeldstadgruppas instilling: Faglig integrasjon og synergier på tvers av campusene er sentralt i fusjonsplattformen. Faglig synergi har også flere dimensjoner både internt i fakultetene på tvers av institutt, men også på tvers av fakultetsgrensene. Mange fremholder at det er viktig å organisere beslektede fagmiljøer sammen, men samtidig legge til rette for tverrfaglig aktivitet. Faglige synergier kan i diskusjonen om instituttstruktur for eksempel være knyttet til parallelle fagmiljøer, ph.d.-utdanning, studieprogrammer, forskningsmetode og forskningssatsinger- og forskningsgrupper. B) FAGLIG IDENTITET Følgende sies i Kjeldstadgruppas instilling: Den faglige identiteten kan tolkes i to betydninger. Den ene dimensjonen er den faglige identiteten utad og kan knyttes til gjenkjennbarhet og synliggjøring av egenart. Den andre dimensjonen er den faglige identiteten innad. Det er viktig for de ansatte å beholde, men samtidig utvikle sin faglige identitet. I diskusjonen om instituttstruktur kan dette handle om både faglig internt innenfor et institutt eller internt ved fakultetet og NTNU og synliggjøring av identitet i forhold til omgivelsene når det gjelder studenter eller fagfellesskap. C) STRATEGISK EVNE OG ØKONOMISK HANDLINGSROM Følgende sies i Kjeldstadutvalgets innstilling: Fakultetene skal kunne utvikle god ledelse, ha et hensiktsmessig administrativt støtteapparat og ha økonomisk bærekraft til å gjennomføre strategiske tiltak. Strategisk evne henger også sammen med fleksibilitet med henblikk på fakultetets evne til å respondere på eksisterende og nye behov, og er dermed bestemmende for hele virksomhetens tilpasningsevne. Stikkord i denne diskusjonen er blant andre strategisk personalplan, RSO-stillinger, forskningssatsinger og studieprogramportefølje. Et sentralt spørsmål i diskusjonen

15 om instituttstruktur er hvordan valget mellom alternative modeller når det gjelder instituttstruktur vil påvirke forholdet mellom strategisk evne på nivå 2 og av 18 D) LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE Følgende sies i Kjeldstadutvalgets instilling: Den faglige organiseringen må sikre god ledelse, medvirkning og medbestemmelse. Det er lagt til grunn at NTNU skal drive god utdannings- og forskningsledelse. Avstanden til ledere med beslutningsmyndighet vil påvirke hvordan medvirkning og medbestemmelse oppleves for den enkelte ansatte. I diskusjonen om instituttstruktur er dette blant annet et spørsmål om hvordan en best legger til rette for forsknings- og utdanningsledelse, medvirkning i faglige strategiprosesser og sosialt og kollegialt arbeidsmiljø. E) OMSTILLINGSKOSTNADER Organisasjonsendringer av den størrelsesorden som diskuteres i denne utredningen må nødvendigvis innebære omstillingskostnader. Spørsmål som ønskes belyst i utredningen er blant annet knyttet til risikovurderinger, kostnader, tidsperspektiv på gjennomføring av omstillinger og konsekvenser i forhold til den faglige og administrative virksomheten. De konkrete stikkord som forhåpentligvis kan brukes til å belyse fordeler og ulemper ved modell 1 og 2 er gitt i tabell 2-4 under. VEDLEGG TABELLER OG FIGURER

16 13 av 18 Tabell 1: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap bakgrunnsfakta Årsverk totalt Årsverk TA Årsverk UFF Årsverk FVA Årsverk rekr Årsverk underv Årsverk andre UFF Antall BFVkostnadekostnader BOA- Publ. Studenter poeng FLT 159,2 33,0 126,2 54,05 9,8 62, ,6 PLU 101,7 22,0 79,7 35,48 9,5 32, ,1 IPL 59,1 11,5 47,6 26,85 11,75 7,35 1, ,9 PSY 96,9 17,6 79,3 40,4 27,4 6,8 4, ,6 FHS 44,5 9,8 34,7 13,6 2 19, ,2 ISH 13,9 2,5 11,4 5,9 4,3 0,1 1, ,9 ISS 71,4 7,5 63,9 40,32 18,5 3 2, ,3 GEO 31,7 6,0 25,7 14, ,7 SAN 18,0 3,8 14,2 10 4, ,0 NOSEB 10,8 1,7 9,1 4 4,45 0 0, ,2 Sum 607,0 115,3 491,7 245,3 101,9 131,5 13, Fakadm 74,0 71,0 3, Sum m/ fakadm 681,0 186,3 494,7 247,3 101,9 131,5 14, Årsverk fra Kostnader og PP fra 2014 FVA: prof, fam, am, dosent (II'ere inkludert) *Årsverk og kostnader beregnet. PP for alle faggrp ISH: beregnet ved å koble faggruppetilhørighet (fra styringsrapport) til årsverksdata (SFP-fil). Denne andelen er så brukt på offisielle årsverkstall i DBH. Kilder: DBH DBH DBH DBH DBH DBH DBH DBH NTNU NTNU DBH

17 14 av 18 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Figur 1 Årsverk modell 1 1 Årsverk totalt. Modell 1 3% 10% 26% FLT GEO IPL 16% ISS PLU 5% PSY SOSANT 17% 11% SOSIAL 12% Figur 2 Årsverk modell 2 Årsverk totalt. Modell 2 10% 11% 20% ISSSG LÆRER PSY SOSIAL 16% IPL 43% 1 Basert på data fra DBH/NSD for 2015 og anslag når det gjelder antall personer som foreslås plassert inn i ulike fagmiljøer der det foretas en deling. Ansatte i fakultetsadministrasjonen og fakultetsledelsen er ikke tatt med. Gjelder også figur 2.

18 15 av 18 Figur 3-4: Årsverk FVA Figur 5-6: Antall studenter Figur 7-8: Publikasjonspoeng

19 16 av 18 Figur 9-10: BOA Figur 11-12: Avlagte doktorgrader Figur 13-14: Masterkandidater

20 Tabell 2 4 Fordeler og ulemper ved ulike modeller I forhold til faglig synergi, faglig identitet, strategisk evne og økonomi handlingsrom og ledelse, medvirkning og medbestemmelse 17 av 18 FAGLIG SYNERGI FORDELER OG ULEMPER VED MODELL 1 VERSUS MODELL 2 SAMORDNING AV PARALLELLE FAGMILJØER SAMORDNING AV PH.D.- UTDANNING STØRRE (TVERRFAGLIGE) FORSKINGSGRUPPER TVERRFAGLIGE STUDIEPROGAMMER FORSKNINGSMETODE FAGLIG IDENTITET FORDELER OG ULEMPER VED MODELL 1 VERSUS MODELL 2 FAGLIG IDENTITET INTERNT VED INSTITUTT FAGLIG IDENTITET INTERNT VED FAKULTET OG NTNU FAGLIG IDENTITET I OMGIVELSENE - FAGFELLESSKAPET FAGLIG IDENTITET I OMGIVELSENE - STUDENTREKRUTTERING

21 18 av 18 STRATEGISK EVNE OG ØKONOMISK HANDLINGSROM FORDELER OG ULEMPER VED MODELL 1 VERSUS MODELL 2 STRATEGISK PERSONALPLAN RSO-STILLINGER TOPPFORSKNING, TEMATISKE SATSINGSOMRÅDER OG KVALITET I ALL FORSKNING STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE, INNOVATIV UTDANNING OG UTDANNINGSKVALITET ETTER- OG VIDEREUTDANNING LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE FORDELER OG ULEMPER VED MODELL 1 VERSUS MODELL 2 AKTIV PERSONALLEDELSE (FORSKNINGSLEDELSE OG UTDANNINGSLEDELSE) MEDVIRKNING I FAGLIG STRATEGIARBEID IVARETAKELSE AV KOLLEGIALT FAGFELLESSKAP SOSIALT ARBEIDSMILJØ

22

23 SVT-sak 16/16 Saksbehandler: Emily Catherine F. Jackson HØRING OM SITS EIERSKAP I STUDENTMEDIENE Forkortelser VT Sit - Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim - Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim Til alle interessenter. Vedlagt finner du et høringsbrev fra Velferdstinget om Sits eierskap i studentmediene. Frist for høringsinnspill er tirsdag 26. April. Vi ser frem til å høre fra dere. -- Med vennlig hilsen Kine Nilsen Myre Organisatorisk Konsulent Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim kine@velferdstinget.no Tlf: /

24 Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim Kontoradresse: Kolbjørn Hejes vei 4 - Gamle Kjemi, Gløshaugen. Postadresse: Alfred Getz vei 3, 7491 Trondheim Tlf E-post: leder@velferdstinget.no Følgebrev: Høring angående Sits eierskap i Studentmediene i Trondheim as Studentmediene i Trondheim har siden aksjonæravtalen mellom Studentersamfundet i Trondhjem og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim ble sagt opp hatt en usikker eiersituasjon. Samskipnaden anser ikke deres eierskap som vitalt for videre drift av selskapet eller for videre økonomisk støtte, og ønsker en uttalelse fra Velferdstinget på saken. Da Velferdstinget mener at det er viktig at alle perspektiver blir belyst ønsker man nå å invitere alle interessenter til å uttale seg Frist for høringsinnspill er tirsdag 26. April. Høringssvar sendes til vt@velferdstinget.no For ytterligere kommentarer og informasjon, kontakt Maiken Vasset Størkersen, leder i Velferdstinget, på mobil Velferdstinget (VT) er Gjøvik-, Ålesund- og Trondheimstudentenes øverste tillitsvalgte angående studentvelferdsspørsmål. VT består av 21 studenter fra de høyereutdanningsinstitusjonene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim som er tilknyttet Studentsamskipnaden (Sit). VTs mandat er å ivareta og bedre velferd, helse, idrett og boligtilbudet for studentene.

25 HØRING Sits eierskap i Studentmediene i Trondheim as Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim

26 1. Innledning 2. Studentmedienes historie 3. Relevante punkter å vurdere 4. Framdriftsplan 1. Innledning Hva er Studentmediene i Trondheim AS? Studentmediene i Trondheim AS er et eier- og driftsselskap for studentmedia i Trondheim. Det er et frivillig drevet, non-profit aksjeselskap, eid 50/50 av Studentersamfundet i Trondhjem og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit). Studentmediene er også en gjeng på Samfundet. Velferdstinget finansierer samskipnadens eierdel i selskapet gjennom semesteravgiften. Mediedriften foregår i selskapet, mens medlemmene har sosial tilhørighet og tilknytning til gjengen på Samfundet. Eierforholdet har blitt regulert gjennom en aksjonæravtale. Hvorfor en høring? Samskipnaden har oversendt sak fra styret hvor de ønsker at Velferdstinget skal uttale seg angående Sits eierforhold i aksjeselskapet: Tilrådning fra styret i Sit: Konsernstyret ser det som viktig å fortsatt støtte Studentmediene. Konsernstyret anser ikke Sits eierskap som vesentlig for å fortsette å gi støtte.... Velferdstinget bevilger støtte fra semesteravgiften og VTs mening veier derfor tungt mtp fortsatt eierskap for Studentmediene eller ikke. Saken oversendes Velferdstinget til uttalelse. Det bes om at saken kommer tilbake til konsernstyret for endelig beslutning. På VT-møte åpnet man saken om eierskap, og behandlingen av saken da resulterte i at Velferdstinget vedtok at man skulle gjennomføre en høring før man uttaler seg i saken: Velferdstingets vedtak: Velferdstinget ønsker en høring fra de aktuelle parter, før de uttaler seg om saken om eierskap til studentmediene. Dette var fordi situasjonen er kompleks og man savnet flere synspunkter og uttalelser i saken. Velferdstinget inviterer derfor alle studenter/interessenter til å uttale seg om samskipnadens eierskap i Studentmediene i Trondheim a/s. I 2013 varslet Samfundet oppsigelse av Aksjonæravtalen mellom Sit og Samfundet, da de ønsket å revidere den økonomiske fordelingen i avtalen. Tidligere har fordelingen vært 40-60, der Samfundet har stilt med 40 % økonomisk andel, samt oblater for de frivillige på Samfundets private områder, og Sit med 60 % i økonomisk andel fra semesteravgiften. Sit, Samfundet og Velferdstinget var i samtaler i tiden etter at Samfundet sa opp Aksjonæravtalen. Fra disse samtalene kom det klart frem fra Samfundets side, at de da ikke ønsket å bruke økonomiske midler på Studentmediene. I dag er det på plass en midlertidig

27 aksjonæravtale mellom partene, og Samfundet bidrar kun med oblater og forpleining av gjengen. Tidligere har Sit gitt økonomisk støtte uten å være eier, og da støtten er semesteravgift vil det være Velferdstingets avgjørelse hvorvidt videre økonomisk støtte opprettholdes. Denne høringen gjelder altså ikke økonomisk støtte, men hvorvidt man mener at Sit skal være eier i aksjeselskapet. Velferdstingets syn på støtte av studentmediene er per i dag at det er viktig å gi Studentmediene et økonomisk grunnlag for videre drift. I dag er støtten på , og man har for 2016 gitt arbeidsutvalget fullmakt til å eventuelt øke støtten for året med inntil på grunn av dagens situasjon. Velferdstinget har ved tidligere møte i år vedtatt: Velferdstinget mener at det er viktig at studentmediene i Trondheim har et økonomisk grunnlag for videre drift. Velferdstinget gir AU fullmakt til å øke støtten til media med inntil i VT gir AU fullmakt til å ta en avgjørelse angående Sit sin rolle mtp eierskap. Og våren 2015 vedtok man på VT-møte, : Velferdstinget mener Studentmediene er et viktig debattforum i studentkulturen som er viktig å beholde. Velferdstinget mener Under Dusken er en kjærkommen kritisk stemme i studentmassen. - Velferdstinget ønsker at SiT skal fortsette å bidra til studentmediene og at Samfundet skal dekke minimum leiekostnadene til Studentmediene AS frem til nybygget er ferdig. - SiT skal jobbe for at leiekostnadene havner på det bidraget Samfundet stiller med i dag. - Velferdstinget mener at kostnadene på de som studentmediene ønsker å øke tilskuddet med, burde fordeles mellom Samfundet og SiT. - VT mener at Samfundet skal ha en åpen og demokratisk prosess» Som resulterer i et klart standpunkt fra Samfundet ovenfor studentmediene og SiT 2. Studentmedienes historie: Første prøvenummer til Under Dusken kom ut 14. desember 1914, og er med det den eldste eksisterende studentavisa i Skandinavia. Fra starten av levde Under Dusken av salgs- og annonseinntekter. Den formelle tilknytningen til Studentersamfundet ble etablert på 20-tallet. Innføring av data i avisproduksjonen på slutten av 1980-tallet la grunnlag for en økning i kvalitet både teknisk og journalistisk. Endringen førte til at det ble stilt større krav til kompetanse i redaksjonen, og man måtte gå vekk fra ordningen med å bytte ut hele redaksjonen ved hvert valg av ny redaksjon. Redaksjonen har de senere år rekruttert en rekke journalister til både aviser og etermedier, og utgjør pr. i dag et viktig tilskudd til Norges journalistutdanning. Selskapet Studentmediene i Trondheim ble først opprettet under navnet Mediastud 27. januar 1988, og omfattet da bare Under Dusken og Studentradio'n. I 1991 etablerte Mediastud Student-TV som sin tredje medievirksomhet. Nettavisen dusken.no ble startet 18. mai 1994 og ble med det Norges eldste nettavis. Avtalen mellom eierne ble reforhandlet i 1995 og finansiering av Student-TV ble tatt opp i avtalen. Samtidig ble driftsutgiftene fordelt med 60 prosent på Samskipnaden og 40 prosent på Samfundet, mot tidligere.

28 I 1997 vedtok Velferdstinget i Trondheim å be Studentsamskipnaden å si opp Mediastud-avtalen. Avtalen ble allikevel videreført, og ved reforhandling av avtalen i perioden stilte Velferdstinget seg bak Mediastud-avtalen så lenge redaksjonen var uavhengig og upolitisk valgt. I 2008 ble det meste av de tre studentmedienes arbeidsarealer samlet i Lucasbygget på Singsakerbakken 2E på grunn av en prekær mangel på arbeidsarealer i Studentersamfundet og Radio Revolt sin satsing på 24/7-radio. I 2013 ble markedsplassen ibok.no en del av Mediastud. 1. juli 2013 realiserte Mediastud AS sitt langsiktige mål om tettere samarbeid og slo sammen de tre gjengene Under Dusken, Radio Revolt og Student-TV. Sammenslåingen ble gjennomført for å gjøre det enklere å samarbeide på én felles plattform, dusken.no, og rundt de nye produktene ibok.no og Barteguiden. Selskapet endret samtidig også navn fra Mediastud AS til Studentmediene i Trondheim AS. Studentmediene har i dag rundt 250 aktive medlemmer, og produserer Under Dusken, Radio Revolt, Student-TV, dusken.no, ibok.no og appen Barteguiden. 3. Relevante punkter å vurdere Mener man at det er viktig at man har mer enn én eier av studentmediene? Hva tilfører samskipnaden til aksjeselskapet? Hvilke konsekvenser vil det ha om Sit ikke lenger er eier? Bør Sit være eier? 4. Fremdriftsplan: Høringsfrist: 26. april 2016 kl Sendes til vt@velferdstinget.no Behandling: Velferdstingsmøte 11. Mai 2016 kl