Rapport fra arbeid i utredningsutvalg for styring og ledelse av lærerutdanningene ved NTNU

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Notat Til: Kopi til: Fra: Rektor v/ saksbehandler Christina Jenkins Slutås Utredningsutvalget v/utvalgsleder Marit Reitan Rapport fra arbeid i utredningsutvalg for styring og ledelse av lærerutdanningene ved NTNU Bakgrunn og mandat NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 ny fakultetsstruktur for det fusjonerte NTNU. Vedtaket om fakultetsstruktur ble fulgt opp av et styrevedtak om instituttstruktur i møte 25. august Styret vedtok i dette møtet at det skal etableres et nytt felles institutt for lærerutdanning innenfor fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet). Vedtaket var basert på en utredning av instituttstruktur innenfor SU-fakultetet ledet av Marit Reitan, og som anbefalte et slik institutt for lærerutdanning. Utredningsutvalget for instituttstruktur ved SU-fakultet anbefalte i sin uttalelse at det burde settes ned et utvalg som skulle se på organisering og ledelse av lærerutdanning ved NTNU. Rektor oppnevnte i brev av 6. september et utredningsutvalg for styring og ledelse av lærerutdanninger i NTNU. Brevet bestod av mandat for utvalget og gjorde rede for sammensetning av utvalget. Utvalgets mandat Utredningsutvalget er gitt følgende mandat gitt av rektor: 1. Lektorutdanningen og grunnskolelærerutdanningen ved NTNU De femårige lektorprogrammene tilbys av fire fakultet. Alle lektorutdanningene eies av sine respektive fakulteter og styres gjennom linja av fakultetene. Et felles forvaltningsutvalg for femårige lektorutdanninger (FUL) ivaretar tverrfakultær koordinering, utvikler felles kvalitetskrav for programmene og gir råd til Rektor i strategiske spørsmål. FUL vedtar også studieplaner og læringsmål etter forslag fra fakultetene som forvalter de disiplinfaglige emnenes innhold. Grunnskolelærerutdanningen (GLU) er per i dag underlagt Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT). Fra og med 2017 blir grunnskolelærerutdanningen femårig med mastertilbud i de fleste skolefag. Det nye lærerutdanningsinstituttet ved SU-fakultetet skal samarbeide med flere fakultet om de nye masterne. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Rotvoll allé Øystein Wormdal 7491 TRONDHEIM postmottak@flt.ntnu.no Telefaks Tlf: +47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Gruppa bes utrede og foreslå styringsstrukturer, oppgave- og ansvarsfordeling for NTNUs lærerutdanning Utvalget må utrede modeller som ivaretar behovet for koordinering og felles strategiutvikling på tvers av lektorutdanningen og grunnskolelærerutdanningen. 2. Yrkesfaglærerutdanningen Yrkesfaglærerutdanningen (bachelor) ved NTNU ble opprettet i 2007 som fellesgrad i samarbeid med daværende HiST. Etter fusjonen er SVT vertsfakultet i påvente av ny fakultets- og instituttstruktur. Gruppa bes vurdere om yrkesfaglærerutdanningen skal ligge til et vertsinstitutt eller vertsfakultet, og hvordan styring og arbeidsdeling mellom de samarbeidende fakultet og institutt best ivaretas. 3. Etter- og videreutdanning for lærere På FLT er EVU for lærere underlagt fakultetet. På gamle NTNU foregår EVU for lærere på flere fakultet og er organisert i det tverrfakultære NTNU kompetanse i skolen, KOMPiS. KOMPiS ble opprettet i 2009 som svar på den statlige videreutdanningssatsningen for lærere, Kompetanse for kvalitet (KfK). Virksomheten ledes av Rådet for KOMPiS (iht. eget mandat). Rådet består av prodekanene for utdanning ved hhv. HF, NT, IME og SVT, samt leder for NTNU Videre. Rådet ledes av prodekan ved SVT i kraft av at SVT er vertsfakultet for KOMPiS, og Rådet gir anbefalinger til Dekan ved SVT-fakultetet. Fire fakultet og åtte institutt er involvert i KOMPiS studieåret 2016/2017. I tillegg har vi Skolelaboratoriet som er opprettet som et særskilt tiltak av rektor med oppgaver knyttet til etter- og videreutdanning. Gruppa bes utrede og foreslå styringsstruktur og ansvarfordeling for NTNUs totale EVUtilbud rettet mot skole og lærere og på dette område videreføre arbeidet som er gjort i integrasjonsutvalget for lærer og lektor. Utvalgets sammensetning Utredningsutvalget har bestått av følgende medlemmer oppnevnt av rektor (studentrepresentantene er oppnevnt etter forslag fra Studenttinget): - Marit Reitan, dekan på SU-fakultetet vår 2017 (utvalgets leder) - John Brumo, FUL-leder - Camilla Nereid, dekan på FLT - John Magne Grindeland, prodekan på FLT - Brynjulf Owren, prodekan for utdanning på IME - Øyvind W. Gregersen, prodekan for utdanning på NT - Svein Gladsø, prodekan for utdanning på HF - Ingfrid Thowsen, instituttleder på FLT - Dag Atle Lysne, instituttleder på PLU - Klara Rokkones, studieprogramleder YFL - Tine Arntzen Hestbek, leder for KOMPIS-råd - Morten Djupdal, studentrepresentant fra grunnskolelærerutdanningen - Kristian Hovd Sjøli, studentrepresentant fra lektorutdanningen

3 3 av 6 Utvalgets sekretariat: - Øystein Wormdal, seniorrådgiver FLT (sekretariatets leder) - Linda Fredriksen, rådgiver SVT - Christina Jenkins Slutås, seniorrådgiver Rektors stab for utdanning I det følgende vil det gjøres rede for utvalgets fortolkning av det enkelte mandatpunkt, det arbeid og de vurderinger som utvalget har gjort knyttet til det enkelte mandatpunkt og utvalgets anbefalinger knyttet til hvert enkelt mandatpunkt. Mandatpunkt 1 lektor- og lærerutdanning Mandatpunktet er behandlet av utvalget i ett møte 7. november På grunn av den korte tiden utvalget har hatt til rådighet, ble det avgjort på utvalgets møte 13. oktober 2016 å avgrense dette punktet til å presisere relevante hensyn for å behandle spørsmålet på lengre sikt. Utvalget gir samtidig noen mer konkrete anbefalinger på kortere sikt. Utvalgets anbefalinger For å sikre samordning og god ressursutnyttelse må det etableres faste og jevnlige kontaktpunkter for lederne for lektorutdanningene og grunnskolelærerutdanningene. Utvalget anbefaler for eksempel at leder for FUL skal være fast medlem av programrådene for GLU, og likeledes at leder for ILU skal være fast medlem av FUL. Alle lærerutdanningsfakultetene bør gjennomgå struktur for studieprogramråd, samt studieprogramledelse og representasjon for å sikre god samhandling og dialog mellom enheter internt, og med skole og skoleeier. Alle fakulteter som tilbyr lærerutdanning bør aktivt fremme god samarbeidskultur i lærerutdanningsvirksomheten på NTNU. For å representere NTNU og NTNUs ledelse i nasjonale spørsmål og i kontakt med eksempelvis KD, NOKUT, Udir og nasjonale råd, bør både dekanatet på SU-fakultetet, FULleder og instituttleder på Institutt for lærerutdanning kunne ta et slikt ansvar. Ansvarsavklaring må vurderes fra sak til sak og dette forutsetter disse rollene samhandler godt. ILU vil få mange lærerutdanningsprogrammer og instituttleder bør være den som representerer disse eksternt. FUL-leder bør representere lektorprogrammene eksternt i saker som handler om alle lektorprogrammene. Generelt bør det vurderes fra sak til sak hvilket forum/hvilken enhet som bør diskutere hvilke saker. I saker som er relevante for flere enheter og ledere, bør sakseier invitere til samarbeidsmøter eller seminarer som samler alle som har interesser i spørsmålene. Ledelsen ved lærerutdanningsfakultetene bør ta initiativ til å evaluere og diskutere om det er behov for å gjøre endringer i samarbeids- og styringsformer etter ca. ett år for å gjøre den samlede lærerutdanningsvirksomheten bedre. Utvalget anser at flere problemstillinger og temaer har mye til felles for grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen og derfor bør søkes løst i fellesskap og samarbeid mellom de to utdanningene: Eksempler på dette er studentrekruttering, studentfrafallsproblematikk, overgangsproblematikk mellom de ulike skoleslagene (for eksempel overgang mellom barneskole og ungdomsskole) og oppvekst som et felles område.

4 4 av 6 Mandatpunkt 2 yrkesfaglærerutdanning Mandatpunktet er behandlet av utvalget i to møter 13. oktober 2016 og 7. november Utredningsutvalgets vurderinger er basert på eget arbeid og på et utredningsarbeid utført av arbeidsutvalget for yrkesfaglærerutdanningen. Utredningsutvalget foreslår at forvaltningen av yrkesfaglærerutdanningen legges til SU-fakultetet som vertsfakultet. Utvalget presiserer betydningen av at yrkesfaglærerutdanningen beholder sin gode forankring i det doble praksisfeltet, som består av praksis innenfor både skole og det aktuelle yrket. Dette vil ha konsekvenser blant annet for representasjon i studieprogramrådet. Utvalget anser at studieprogramlederfunksjonen kan ambulere mellom de deltagende fakulteter. Alle deltagende fakulteter bør være representert i utdanningens studieprogramråd. Den administrative driften av yrkesfaglærerutdanningen ligger i dag i hovedsak ved Program for lærerutdanning (PLU). Utvalget anser en slik ordning som hensiktsmessig også fremover og anbefaler at SU-fakultetet gir det nye Institutt for lærerutdanning ansvaret for den administrative driften og koordineringen av programmet. Per i dag har studieprogrammet en egen administrativ koordinator. Utvalget anbefaler at en slik funksjon eller tilsvarende videreføres. Per i dag er det definert en egen koordinator for de yrkesfaglige studieretningene som har felles emner. Dette er aktuelt for studieretningene bygg og anlegg (BA), elektro (EL) og teknikk og industriell produksjon (TIP). Funksjonen har tidligere vært ivaretatt av Fakultet for teknologi (FT) Utvalget anbefaler at en slik funksjon videreføres. I tillegg anbefaler utvalget at fakultetene som har ansvar for de ulike yrkesfaglige studieretningene har ansvar for å utnevne en faglig koordinator for de yrkesfaglige emnene i studieretningen. Utvalget anbefaler også at ordningen med et arbeidsutvalg for studieprogrammet videreføres. Utvalget anser at studieprogrammet vil være krevende å organisere, blant annet på grunn av omorganisering til nye fakulteter av fagmiljøene som bidrar inn i studiet fra Utvalgets anbefalinger Forvaltningen av yrkesfaglærerutdanningen bør legges til SU-fakultetet som vertsfakultet Utdanningen bør være underlagt et studieprogramråd etter dagens modell, hvor alle deltagende fakulteter bør være representert. Det bør videre sikres tilstrekkelig bredde i ekstern representasjon i studieprogramrådet, hvilket kan tilsi flere eksterne enn man normalt har i programråd. Studieprogramleder bør ambulere mellom de fagmiljø som bidrar i studiet. SU-fakultetet bør gi det nye Institutt for lærerutdanning ansvar for administrativ drift og koordinering av programmet, inklusive arbeidsgiveransvar for en administrativ koordinator for utdanningen. Dette vil ligne dagens ordning hvor arbeidet i hovedsak er lagt til Program for lærerutdanning. Fakultetene som har ansvar for de ulike yrkesfaglige studieretningene skal ha ansvar for å utnevne en faglig koordinator for de yrkesfaglige emnene i studieretningen. I tillegg må dagens ordning med en koordinator mellom studieretninger som har fellesemner videreføres. Ordningen med et arbeidsutvalg for studieprogrammet videreføres.

5 5 av 6 Mandatpunkt 3 etter- og videreutdanning for lærere og skoleverket Mandatpunktet er behandlet av utvalget i tre møter 23. september 2016, 13. oktober 2016 og 7. november I første møte har utvalget drøftet modell for organisering av virksomheten knyttet til etter- og videreutdanning (EVU) for lærere og skoleverket, og utvalget konkluderte da med at EVUvirksomheten bør ivaretas av et overordnet tverrfaktultært organ. I andre møte drøftet utvalget avgrensning av myndighet og oppgaver for et felles organ. I tredje møte har utvalget fått presentert endelig forslag til mandat. I utvalgets første møte kom det frem at styring og forvaltning av EVU for lærere i hovedsak kan ivaretas etter to modeller: Gjennom et felles tverrfakultært organ, eller ved at styringen og forvaltningen legges til det nye Institutt for lærerutdanning. I diskusjonen rundt de to modellene har blant annet omfanget av ulike tilbud ved de respektive fagmiljøer, kjennskap til og konsekvenser for marked og målgruppe, arena for diskusjoner om utvikling og innhold, betydningen av studieprogramråd og -ledelse og kvaliteter ved ulike former for EVU-tilbud for lærere og skolen blitt tematisert. Diskusjonen avdekket at det i hovedsak er behov for koordinering på to nivåer: Et overordnet og strategisk nivå og et kvalitetssikringsnivå. Utvalget har drøftet om et felles organ med ansvar for styring og forvaltning av EVU også skal ha oppgaver knyttet til studieprogramrådsfunksjon. Utvalget har vurdert det slik at kvalitetssikring og studieprogramledelse ikke bør ivaretas av et overordnet strategisk organ, men av de øvruge apparater for kvalitetssikring, blant annet studieprogramleder og -råd. Utvalget påpeker at organisering av kvalitetssikringsarbeidet bør utredes nærmere. Et flertall i utvalget anbefaler at etter- og videreutdanning for lærere skal ivaretas av et overordnet tverrfakultært organ. Organet skal ha myndighet innenfor og oppgaver tilknyttet overordnet strategi, koordinering av studietilbud og koordinering av oppgaver tilknyttet EVU-virksomheten. Modellen for organisering skal ivareta kvalitetene ved alle de ulike EVU-tilbud, både tilbud som i sin helhet forvaltes av ILU og tilbud som forvaltes av flere enheter. Et mindretall i utvalget (bestående av FLTs representanter Camilla Trud Nereid, John Magne Grindeland og Ingfrid Thowsen 1 ) støtter ikke flertallets anbefaling. De støtter prinsippet om et felles organ og et felles kontaktpunkt for EVU, men de anser at dette organet bør være organisert ved Institutt for lærerutdanning. I utvalgets andre møte er fellesorganets myndighet, oppgaver og sammensetning diskutert. Gjeldende mandat for rådet for organet Kompetanse i skolen (KOMPiS-råd) er lagt til grunn i arbeidet og har dannet grunnlag for utvalgets vurderinger. I diskusjonene er også organiseringen av etter- og videreutdanning ved FLT og mulige grenseganger mellom et strategisk råd og fakultets- og instituttlinjen tematisert. Utvalget anbefaler at SU-fakultetet blir vertsfakultet for et felles strategisk organ og at prodekan for utdanning ved SU-fakultetet er organets leder. 1 Ingfrid Thowsen var ikke til stede i utvalgets første møte, men hun har presisert at hun støtter mindretallets vurdering.

6 6 av 6 Utvalget presiserer at rådet må ha en hensiktsmessig intern og ekstern representasjon: Alle samarbeidende fakultet: Dette kan gjerne ivaretas av deres prodekaner for utdanning eller tilsvarende funksjon Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning Ekstern representasjon: Kommune, fylkeskommune og Fylkesmannen Studentrepresentasjon er sentralt. Dette er samtidig utfordrende, med tanke på at studentene er aktive i en svært begrenset tid. Utvalget presiserer at mandat og representasjon må samordnes med andre tilgrensende råd og utvalg slik at det unngås unødvendig overlapp. I tillegg anser utvalget at antallet av NTNUs råd og utvalg rettet mot skole/lærere bør begrenses dersom disse overlapper for mye. Rollefordelingen mellom et strategisk organ for etter- og videreutdanning og Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) på området utdanning og kultur må avklares. Utvalget støtter i det vesentlige gjeldende mandat for KOMPiS-råd som dekkende for et nytt felles råd for EVU for lærere. I drøftingen av mandat kom det blant annet frem at det må sees nærmere på skillet mellom NTNU-interne problemstillinger og oppgaver og saker hvor det er relevant å få innspill fra hele rådet generelt og eksterne spesielt. Utvalget foreslår at det opprettes et arbeidsutvalg tilknyttet rådet som tar et spesielt ansvar for NTNU-interne saker. Det må være knyttet utførende og koordinerende funksjoner til rådet i form av daglig ledelse og administrasjon. Utvalget presiserer at det må foretas en vurdering av studieprogramrådsfunksjon for EVU-studier som ikke leder frem til grad (og spesielt KfK-studier). SU-fakultetet har allerede igangsatt et utredningsarbeid på dette området, og utvalget anbefaler at det sees særskilt på problemstillinger knyttet til KfK-studier. Utvalgets anbefalinger Det etableres et felles organ med en tverrfaktultær rådsfunksjon etter modell fra dagens KOMPiS (Kompetanse i skolen) og KOMPiS-råd. Det må fastsettes mandat for det ovennevnte organ. Dagens mandat for KOMPiS-råd med tilhørende beskrivelser av KOMPiS bør legges til grunn for utvikling av nytt mandat. Organet bør tilordnes SU-fakultetet Organets rådsfunksjon bør ledes av SU-fakultetets prodekan for utdanning. I tillegg bør rådet bestå av prodekaner ved de øvrige fakultet som bidrar med etter- og videreutdanning, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning, studentrepresentanter og eksterne representanter. Organet må ha en daglig ledelse og en administrasjon. Det må sees særskilt på studieprogramrådsfunksjon og studieprogramlederfunksjon for området videreutdanning for lærere. Dette kan med fordel ta utgangspunkt i det pågående utredningsarbeidet ved SVT-fakultetet om studieprogramledelse og -råd. Antallet råd, utvalg og fora rettet mot skole og lærere bør begrenses.