Notat. Endringer i studieprogramporteføljen 2018/2019. Instituttleder

Transkript

1 1 av 8 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning Notat Til: Utvidet ledergruppe Kopi til: Fra: Instituttleder Signatur: Endringer i studieprogramporteføljen 2018/2019 Nye studieretninger/masterfordypninger i Grunnskolelærerutdanning trinn og Grunnskolelærerutdanning trinn: Studieretning kunst og håndverk Institutt for lærerutdanning melder inn nye studieretning/masterfordypning i kunst- og håndverk i Grunnskolelærerutdanning trinn og Grunnskolelærerutdanning trinn. Studieretningene vil ha oppstart høsten Oppstart av studieretning kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanningene i 2018 ble behandlet av NTNUs styre som del av styresak 62/16 om studieprogramporteføljen for 2017/2018. Innmelding av studieretningene i kunst og håndverk kan dermed ses som en oppfølging av dette styrevedtaket. Master som videreutdanning Fra høsten 2015 blir grunnskolelærerutdanningen femårig1. En implikasjon av denne endringen er av behovet for master som videreutdanning økes. Det siste kullet i fireårig GLU2 ble tatt opp høsten 2016 og vil være uteksaminert i Dette kullet har rett til å ta eksamen etter rammeplanen fra 2010 inntil De første studentene på femårig GLU uteksamineres i I brev av fra rektor Gunnar Bovim til Kunnskapsdepartementet understrekes behovet for at lærere får et mastertilbud innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet hvor det åpnes for en finansiering for lærerne som går over ett år (vedlegg 1). NTNU mottok foreløpig svar fra KD i brev av hvor det meldes at saken tas videre med Utdanningsdirektoratet og partene som har underskrevet strategien. KD varsler et endelig svar ved utgangen av april (vedlegg 2). 1 Forskrift om rammeplan for femårig grunnskoleutdanning vedtatt i Disse følger forskrift om rammeplan vedtatt i 2010 Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Jonsvannsveien Charlotte Gaertner 7491 Trondheim postmottak@su.ntnu.no charlotte.gaertner@n tnu.no Norway Tlf: Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

2 2 av 8 I SVTs innmelding til studieprogramporteføljesaken til universitetsstyret i fjor ble det sagt at ingen vesentlige endringer ble foretatt i porteføljen i innmeldingen for 2017/18, men at dette arbeidet igangsettes når fusjonen er ferdigstilt. Arbeidet som nå starter med de 2-årige mastertilbudene ved ILU må derfor ses som en oppfølging av det faglige integrasjonsprosjektet som en bestilling fra rektor. Institutt for lærerutdanning har i dagens portefølje følgende 2-årige mastertilbud: - Master i skoleledelse - Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon o Yrkesfag o Engelsk og fremmedspråk o Kunstfag o Naturfag o Samfunnsfag o Lærerprofesjon, utviklingsarbeid og veiledning - Master i norskdidaktikk trinn - Master i norskdidaktikk trinn - Master i matematikkdidaktikk trinn - Master i matematikkdidaktikk trinn Master i skoleledelse er i dag en erfaringsbasert videreutdanningsmaster på 120 sp hvor det er ønskelig at denne skal endres til en erfaringsbasert videreutdanningsmaster på 90 sp med virkning fra studieåret 2018 (se under). Masterne i norsk- og matematikkdidaktikk tilbys pr i dag både som ordinært tilbud og som videreutdanningstilbud. Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon tilbys som ordinært tilbud. Med utfasingen av fireårig GLU vil målgruppen for de fleste mastrene i dagens portefølje endre seg og behovet for videreutdanningsmastrene øke. Målgruppen for disse masterne vil i stor grad være lærere i grunnskolen. Instituttledelsen vil sette ned en egen gruppe med representanter både fra master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon og mastrene i norskdidaktikk og matematikkdidaktikk. Arbeidet startet høsten Gruppen vil få som mandat å jobbe frem et forslag til et helhetlig videreutdanningstilbud på masternivå med utgangspunkt i eksisterende portefølje. Vedlegg 1: Brev fra rektor til KD Vedlegg 2: Svar fra KD Nytt studieprogram: Erfaringsbasert master i skoleledelse, 90 studiepoeng Master i skoleledelse er et erfaringsbasert masterstudium rettet mot ledere i utdanningssektoren. Utdanningen ble opprettet i Studieprogrammet er en viktig del av den samlede porteføljen til Institutt for lærerutdanning fordi det bidrar til at instituttet kan gi et mest mulig komplett studietilbud for kompetansen skolene trenger. Det er også veletablert at skoleledelse er viktig for skolenes utvikling og elevenes læring.

3 3 av 8 NTNU har en ambisiøs videreutdanningspolitikk. NTNUs retningslinjer for erfaringsbaserte mastergrader slår fast at omfanget på slike grader kan være 120 eller 90 studiepoeng (sp). En viktig konsekvens av omfanget er at kun masterstudier på 120 studiepoeng kvalifiserer for opptak til ph.d.- utdanning. NTNUs andre erfaringsbaserte masterutdanningene for ledere, både innrettet mot ledere i privat og offentlig sektor, er på 90 studiepoeng. Dette notatet foreslår at det arbeides for at også ILU erfaringsbaserte studieprogram «Master i skoleledelse» blir et studie på 90 studiepoeng. En endring fra 120 studiepoeng til 90 studiepoeng er formelt sett en nedleggelse av gjeldende program og en opprettelse av et nytt program. Endringen må derfor vedtas av NTNUs styre. Et forslag om endring må oversendes fakultetet innen 12. april for at endringen skal kunne trå i kraft fra studieåret Deretter vil det være en prosess styrt av fakultets- og rektornivået fram mot vedtak i NTNU-styret høsten Bakgrunn for ønsket overgang fra 120 sp til 90 sp master I styremøte ved Program for lærerutdanning 22. januar 2015 ble det i sak PLU 05/15 gjort følgende vedtak: Vurdere hvordan vi kan legge til rette for at flere rektorer kan ta videreutdanning i master i skoleledelse dette settes opp og diskuteres på møtet i mai. Saken ble fulgt opp i styret for Program for lærerutdanning 5. juni Her ble det gjort følgende vedtak i sak PLU 08/15: Styret ber leder om a arbeide videre med a utvikle en erfaringsbasert 90-studiepoengs Master i skoleledelse, og at leder legger dette frem for styret i forbindelse med revisjon av studieportefølje. Instituttleder oppfatter det slik at PLU-styrets hovedgrunn for den ønskede endringen er intensjonen om at flere skoleledere skal ta master i skoleledelse. Den underliggende begrunnelsen er dermed knyttet til NTNUs samfunnsmandat. Faggruppen for skoleutvikling og utdanningsledelse på Moholt har på bakgrunn av dette diskutert om det er mulig å redusere omfanget fra 120 til 90 studiepoeng på en slik måte at studiet fortsatt har høy faglig kvalitet. Konklusjonen fra faggruppa er at dette er mulig og ønskelig. Master i skoleledelse profil og egenart. Mastergraden i skoleledelse er tilrettelagt som videreutdanning for tilsatte i skoleverket. For opptak kreves godkjent lærerutdanning eller tilsvarende og minimum tre års relevant praksis. De fleste som gjennomfører studiet, er samtidig i full stilling i skoleverket, mange av dem som ledere på ulike nivå. Flere har hovedfag eller mastergrad fra før. Studiet gjennomføres med 30 studiepoeng per år. Normert studietid er derfor 4 år for 120 studiepoeng. Med en reduksjon fra 120 til 90 studiepoeng, reduseres normert tid til 3 år.

4 4 av 8 Studenter og skoleeiere har gitt uttrykk for at en reduksjon i studietiden vil øke tilstrømmingen til studiet fordi den lange gjennomføringstiden oppleves som en belastning. Det er derfor en forventning om at å redusere mastergraden fra 120 til 90 studiepoeng vil føre til økt studenttilstrømming til studiet og at skoleverket dermed får flere godt kvalifiserte ledere. Faglig argumentasjon for endringen. Faggruppen for skoleutvikling og utdanningsledelse på Moholt mener at en reduksjon fra 120 til 90 studiepoeng er faglig forsvarlig av flere grunner. Det er allerede etablert velrenommerte erfaringsbaserte mastergrader på 90 studiepoeng ved NTNU, for eksempel mastergrad i organisasjon og ledelse (MOL). Studiets opptakskrav mht. utdanning og erfaring sikrer høy inntakskvalitet, noe som gjør det mulig å bygge på studentenes teoretiske og erfaringsbaserte kunnskap i gjennomføringen av studiet. Studentenes læringsutbytte øker når praksiserfaringer belyses teoretisk og teori konkretiseres med praksiserfaringer. Målgruppen for studiet er avgrenset i og med at studiet er rettet inn mot ledelse av skoler. Det er derfor mulig å spisse det faglige innholdet mot problemstillinger som er særlig relevant for ledelse av skoler. En gjennomgang av mastergrad i skoleledelse slik den foreligger har vist at ved å redusere forekomsten av delvis overlappende tema og å legge større vekt på sammenheng mellom emnene og progresjon i gjennomføringen, kan en reduksjon i omfang fra 120 til 90 studiepoeng kompenseres i form av sterkere intensitet, bedre konsentrasjon og klarere fokus. Metodologiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger vil bli introdusert på et tidligere stadium i studiet enn det som er tilfelle nå. Endringer i studieplanen. Faggruppa har diskutert mulige endringer av studieplan, emner og progresjon. I det følgende skisseres hvordan en slik endring i studieplanen kan gjøres. Det presiseres at det videre arbeidet kan føre til at det endelige forslaget til studieplan kan bli noe annerledes enn det som skisseres her. Figur 1 viser oppbyggingen av dagens Master i skoleledelse (120 studiepoeng). Figur 2 er en foreløpig skisse til oppbygning av ny erfaringsbasert masterutdanning i skoleledelse (90 studiepoeng). Profil og plattform i utdanningen blir hovedsakelig beholdt.

5 5 av 8 Figur 1 Oppbygning Master i skoleledelse (120 sp)

6 6 av 8 Figur 2 Skisse til oppbygning masterutdanning i skoleledelse (90 sp) I dagens Master i skoleledelse (120 sp) består modul 1 av to emner á 15 studiepoeng. Disse to emnene beholdes med noen justeringer i en revidert mastergrad. Disse to emnene (som også utgjør rektorutdanningas 30 studiepoeng) gir en breddekompetanse og bør så langt som mulig være sammenfallende i innhold med innholdet i rektorutdanninga. NTNUs rektorutdanning er et studietilbud på 30 studiepoeng som er finansiert direkte av Utdanningsdirektoratet. Sammenheng og progresjon vil bli sterkere vektlagt. Metodologiske og vitenskapsteoretiske problemstillinger vil bli integrert tidligere og mer systematisk enn i den eksisterende studieplanen. De mest omfattende endringene skjer på modul 2, hvor det i dag er åtte emner på 7,5 studiepoeng. I den nye mastergraden planlegges to emner på 15 studiepoeng på modul 2. Disse har fått arbeidstitlene Kunnskapsledelse og skoleutvikling (15 sp) og Forskning og utvikling i skolen (15 sp). Kunnskapsledelse og skoleutvikling bygger i hovedsak på de nåværende emnene Kunnskap og læring i skoleorganisasjoner (7,5 sp) og Ledelse og lederroller i skolen (7,5 sp). Her vil ledelse av skolen som kunnskapsbedrift og lærere som profesjonelle kunnskapsarbeidere stå sentralt, sammen med ledelse og utvikling av gode læringsmiljø for elever og lærere. Emnet Forskning og utvikling i skolen bygger videre på foregående emne, samtidig som det tar opp i seg sentrale elementer fra nåværende emner FOU I og II, begge på 7,5 studiepoeng. Emnet Forskning og utvikling i skolen (15 sp) kvalifiserer for kunnskapsbasert ledelse av utviklingsprosesser i skolen, samtidig som det kvalifiserer for og forbereder planlegging og gjennomføring av masterprosjektet i

7 7 av 8 den nye modul 3. Kjernen i det eksisterende emnet Prosjektdesign (7,5 sp) i nåværende modul 3 dekkes delvis opp av det nye emnet Forskning og utvikling i skolen (15 sp) og delvis av en tettere integrering med ny modul 3 Masteroppgave (30 sp) Økonomiske konsekvenser Mastergraden har i dag 4 moduler på 30 studiepoeng hver. Modul 1 ble gratis samtidig med etableringen av NTNUs rektorutdanning, mens modul 2 4 har kursavgift. Kursavgiften for masterstudiet for studieåret 2016/17: Modul 1, Etter- og videreutdanning i skoleledelse kr 0 Modul 2 kr studenter = kr Modul 3 kr studenter = kr Modul 4 kr studenter = kr Total kursinntekt kr NTNUs inntektsfordelingsmodell (IFM) har i tillegg gitt uttelling i form av basis- og resultatbevilgning. Basisbevilgning til instituttet for 30 studiepoeng videreutdanning var i kr. Basis- og resultatbevilgning til sammen utgjør i overkant av kr. NTNU vil fra og med 2018 erstatte IFM med en ny Rammefordelingsmodell (RFM), som er vedtatt av NTNUs styre. I RFM er det lavere basis- og resultatbevilgning til videreutdanning, noe som uansett vil redusere inntektene knyttet til Master i skoleledelse. Å fjerne 30 studiepoeng ville under IFM gitt en inntektsnedgang på om lag 1,2 million kroner per år ved det samme antallet studenter. Endringen vil samtidig redusere kostnadene fordi det skal undervises færre studiepoeng, og det forventes økt studenttall. Med dagens priser vil likevel økonomien bli svakere fordi modul 4 har relativt høye kostnader og modul 1 tilbys uten kursavgift. Modul 1 ble fritatt for kursavgift da NTNU ble tildelt rektorutdanningen. Modul 1 har derfor ikke fått dekket utgiftene fra kursavgiften, men via IFM. Økonomien i mastergraden ble svakere da rektorutdanningen ble innført, men den totale økonomien i skolelederutdanningen ble bedre. Det er positive signaler når det gjelder skolelederutdanning i Stortingsmelding , «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen". Ønsker om lovpålagt rektorutdanning for nytilsatte rektorer, videreutdanning for erfarne rektorer, utviklingsprogram for skoleledere som ikke er rektorer (via KS) og understreking av god skoleledelse som en viktig faktor for elevenes læring er godt nytt. Men med endret finansieringsform, lokal frihet til å definere behov og frihet til å velge samarbeidende utdanningsinstitusjon, er det er for tidlig å si hvilke utslag dette vil gi både for mastergraden i skoleledelse og for håndtering av videreutdanning ved NTNU generelt. Studentene på dette studiet har full stilling og krevende jobber. En reduksjon tiden studentene bruker på masterarbeidet vil av de fleste studenter oppfattes som et positivt tiltak. Også skoleeiere vil sette pris på at deres ledere får formell kompetanse på kortere tid. Rent økonomisk er det i tidsfaktoren studentenes gevinst på reduksjonen ligger.

8 8 av 8 Det må vurderes nærmere om prisene bør endres, og det må da ses hen til hva skoleeierne kan være villig til å betale. Det er uansett mange ukjente faktorer knyttet til framtidig inntekt for mastergraden. Overgangsordninger Studenter som er tatt opp på nåværende ordning, vil få tilbud om å fullføre som planlagt. De vil også få tilbud om å gå over på ny ordning når/hvis dette er hensiktsmessig.

9 Vår dato av 2 Vår referanse 2017/1349/CJS Rektor Deres dato Deres referanse Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Oslo Masterutdanning for lærere - Kompetanse for kvalitet NTNU ser svært positivt på Kunnskapsdepartementets store satsing på å heve kvaliteten i lærerutdanningen. NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden, og NTNU har som ambisjon å tilby mastere i alle skolefag ved innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning. Sammen med Kunnskapsdepartementet vil NTNU bidra til å heve kvaliteten på lærerutdanningen. Grunnskolelærerutdanningen blir femårig fra høsten Innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning utløser et stort behov for praksislærere med mastergrad. Fra høsten 2020 vil grunnskolelærerstudentene være inne i sitt fjerde studieår og forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning legger til grunn at utdanningen skal være «integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert» og at «det skal være progresjon i praksisopplæringen, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet». Forskriftens vektlegging av progresjon i praksis viser at behovet for forskningskompetanse ikke kun ligger på selve universitetene og høyskolene, men at dette også skal være en del av studentenes praksisopplæring på skolene. For å få til best mulig praksis for studentene i grunnskolelærerutdanningen er det viktig at det jobbes aktivt og strategisk for at kompetansen blant lærerne i grunnskolen økes slik at flest mulig praksisveiledere har en mastergrad i fagene de er veiledere i. Videre vil det være gunstig å legge til rette for at lærere i grunnskolen kan være veiledere for studentene i deres arbeid med masteroppgaver. Dette vil være et viktig middel for å sikre grunnskolelærerutdanningens forankring i profesjonen og lenken mellom fagstudier og praksisfeltet. Å bidra som veileder på masteroppgaver krever masterkompetanse hos veilederne. Ved NTNU ser vi for oss at etterspørselen etter master som videreutdanning vil øke de neste årene både blant lærere som er praksisveiledere og blant nyutdannede lærere. Innenfor strategien Kompetanse for Kvalitet (KfK) vil mange lærere allerede ha fått et kompetanseløft og dermed møte kompetansekravene for å undervise i fagene, det neste vil være å møte behovet for at lærerne får en solid forskningsbase for å bli best mulige veiledere av nye lærerstudenter i praksis, å kunne bidra til å heve kvaliteten på studentenes masteroppgaver og også åpne for muligheten for at flere lærere går videre til en PhD-utdanning. Det viktigste virkemidlet for å stimulere til at flere tar master er den statlige strategien Kompetanse for Kvalitet, og denne strategien er det beste insentivet for skoleeiere til å prioritere mastere for sine Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Christina Jenkins Slutås 7491 TRONDHEIM postmottak@ntnu.no Telefaks Tlf: Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

10 Vår dato av 2 Vår referanse 2017/1349/CJS lærere. Muligheten for å ta master bør derfor gjenspeiles i strategien ved at master som videreutdanningstilbud blir en integrert del, med andre ord at det gis mulighet for å søke finansiering innenfor stipend-/vikarordningen på tilbud som har varighet på mer enn ett år. Med NTNUs ambisjon om master i alle skolefag vil de videreutdanningsøkende få et bredt tilbud av masterutdanninger å velge blant. NTNU vil på denne måten yte sitt bidrag til at lærere skal ha et godt utdanningstilbud på masternivå. Vi håper Kunnskapsdepartementet vil delta sammen med NTNU i en slik satsing på master for lærere i skolen, og vi anmoder derfor Kunnskapsdepartementet om å sørge for muligheter til å ta masterutdanning gjennom strategien Kompetanse for Kvalitet ved å ta inn masterstudietilbud som del av Utdanningsdirektoratets studiekatalog om videreutdanninger for lærere. Med hilsen Gunnar Bovim Rektor Berit Johanne Kjeldstad Prorektor for utdanning Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

11 7491 TRONDHEIM Deres ref Vår ref 16/ Foreløpig svar på henvendelse om masterstudier som en del av Kompetanse for kvalitet Vi viser til deres brev av om å ta inn masterstudietilbud som en del av Utdanningsdirektoratets studietilbud gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. Vi vil gjerne hente inn en vurdering fra direktoratet i denne saken, og også diskutere spørsmålet med partene som har skrevet under på strategien. Derfor vil det ta noe tid før vi kan sende et endelig svar. Behandlingstiden anslås til om lag 2 måneder. Vi tar kontakt på nytt dersom behandlingen blir forsinket ut over dette. Med hilsen Christine Meling (e.f.) avdelingsdirektør Karin Hårstad Fonn rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Karin Hårstad Fonn 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

12 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2