3. Tekniske og geometriske krav til bilveier
|
|
- Brage Dahlen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk utforming m.m. skal være i samsvar med de spesifikasjoner Statens vegvesen har fastsatt for den avtalte veiklasse. 3.2 Veiklasse 2 Helårs landbruksbilvei Veiklasse 2 er helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne veiklassen skal brukes på grendeveier med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveier, gardsveier og seterveier med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei Veibredde Veibredden skal være minimum 4,5 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 m Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt fra veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver utvides veibredden avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 6,0 m Veibredde,0 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,0 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur Veigrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpene erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning skal normalt ikke overstige %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen økes til 10 %. Maksimal stigning i horisontalkurver: I kurver med radius m 4 % I kurver med radius m 5 % I kurver med radius m 6 % I kurver med radius m % I kurver med radius m % I kurver med radius > 60 m % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 20 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 11
2 3.2. Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag, se figur 3.2. For landbruksveier som bygges på god byggegrunn vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Det skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag for veiklasse 2 i tabell 3.1. Veier som dimensjoneres for: Normal trafikkbelastning skal tåle full belastning i nedbørrike perioder og moderat belastning i teleløsningen. Liten trafikkbelastning skal tåle moderat belastning i nedbørrike perioder og små belastninger i teleløsningen Tverrfall På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 m bygges veien med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og veiens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5 % Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller filterlag av sand/ grus. Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiske normen, NorGeoSpec, se vedlegg Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. Underbygningen og forsterkningslaget skal gis tverrfall på minst 5 % før bærelaget legges ut Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne, se grensekurver for bærelag figur 3.4 og bærelagstykkelser tabell 3.1. Før slitelaget legges på skal tverrfall, minst 5 % være opparbeidet og bærelaget komprimert Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over hele veibredden. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplasser legges på naturlige steder og som vist i byggeplanen. Det bør være sikt mellom møteplassene. Der det ikke er sikt bør innbyrdes avstand mellom plassene ikke være over 300 m. Møteplassene for vogntog utformes ved at veibredden økes til,0 m i en lengde av 25 m med overgang til vanlig veibredde over en avstand av 5 m til hver side, se figur 3.5. Øvrige møteplasser anlegges etter behov Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøring er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 11 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging, se alternativer i figur 3.5 og vedlegg Standplasser for taubane og velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser og avkjørsler fra veien. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige trafikkmønster. Standplasser for taubaner anlegges i henhold til byggeplanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre i bilveien under skogsdriftene. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard. Tømmerbilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 6 % Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 01. Veg og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne og anlegges som en del av veianlegget. Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver fig Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse
3 ,5 Rsl Stigning (s) i % Med lass Uten lass Veibredde (Vb) i meter 6,5 6 5,5 Kurveradius (Rsl) i meter , Kurvelengde (Kl) i grader 60 0 Ry Rsl Ri Fh Inngang: 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Avlesning: 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Fh= Fyllingshøyde i senterlinje Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.1 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 2. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,5 m. 10:1 (4 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (2 ) Min. 0,2 m Min. 0,3 m Skulder Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (2 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Figur 3.2 Tverrprofil av veikroppen. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 13
4 Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert sikt (P) i % 90 0 s-a 0 60 s-b s-c Korndiameter (D) i mm 0 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse s-a Knust fjell Kantet Velgradert (sandig) grus 20 >25 >10 T1-T2 s-b Knust løsmasse >130 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 30 >50 >15 T1-T2 s-c Sortert løsmasse Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 40 > >25 T1-T2 Figur 3.3 Grensekurver og krav til slitelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d5/d25 Passert sikt (P) i % Silt Sand Grus Fin Middels b-a b-b b-c b-d Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov 0 Korndiameter (D) i mm 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse b-a Knust fjell Kantet Middels / velgradert grus 40 >10 >5 T1-T2 b-b Knust løsmasse > 30 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 60 >15 >5 T1-T2 b-c Sortert løsmasse 0 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 0 >25 >10 T1-T2 b-d Uforedlet 0 Rundet - godt rundet Grus, sand og morene >15 >10 T1-T3 Figur 3.4 Grensekurver og krav til bærelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d5/d25 Slitelagskvalitet Telegruppe Bærelagskvalitet Telegruppe 14 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse
5 Tabell 3.1 Bærelagstykkelser, veiklasse 2 Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff 5a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire a. Bløt silt og leire b. Torvmark Liten Normal Bærelags- Trafikkbelastning i svake perioder kvalitet Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner ved bruk av armeringsnett (6, a og b) Bærelag avlest i tabell i cm > - 25 Redusert bærelagstykkelse i cm Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 15
6 9 m. R=11 m 4,5 m. Veibredde R=13 m 4,5 m. Veibredde Rundkjøring, vogntog uten lass 20 m. 15 m. 20 m. Rundkjøring med øy, vogntog med lass 15 m. 11m m 12,5 m. 21m 6m 1 Inn-/utkjøring Høyrerygging 4,0 m. R=, 4,0m 2,0m Vendehammer, høyrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til høyre. 10,0 m. 16,0 m. Snuplass for bil med kran uten henger. Der veien brukes som standplass for taubane. 11m 23m m Inn-/utkjøring Venstrerygging 6m 1 Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til venstre. 21m 21m m 6m 1 Inn-/utkjøring Høyrerygging Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører opp til høyre og rygger til venstre. Figur 3.5 Snu- og møteplasser, veiklasse 2. m. Veibredde. Møteplass for vogntog Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse
3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei
3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger
3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil
3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges i områder der
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no
Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram
Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Sentrale tekniske og geometriske krav i Normaler for landbruksveier er presentert som tabeller og diagram for den enkelte veiklasse. Tallene som kan
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 02 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 02 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NYE VEINORMALER
NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER - TAR DE HENSYN TIL ET VILLERE KLIMA? KOLA VIKEN 2012 Kongsberg, 30. oktober 2012 Jan Bjerketvedt : Utgitt 1997 Gode erfaringer - med innholdet, men etterlevelsen? Teknisk
Kart... 2 Arbeidsbeskrivelse... 4 Lengdeprofil m. Masseberegning (siste bakke to alternativer) Forklaring kolonne-overskrifter...
Innhold Kart... 2 Arbeidsbeskrivelse... 4 Lengdeprofil m. Masseberegning (siste bakke to alternativer)... 12 Forklaring kolonne-overskrifter...17 Mengdeangivelser og kostnadsoverslag...18 Vedlegg: Normaler
Kart... 2 Arbeidsbeskrivelse... 4 Terrengprofiler Lengdeprofil... 12
Innhold Kart... 2 Arbeidsbeskrivelse... 4 Terrengprofiler... 12 Lengdeprofil... 12 Tverrprofil... 16 Forklaring kolonne-overskrifter... 26 Mengdeangivelser... 29 Vedlegg: Normaler for landbruksveier, veiklasse
4. Byggebeskrivelse for bilveier, veiklassene 2-5
4. Byggebeskrivelse for bilveier, veiklassene 2-5 4.1 Veibredde og aksellast I helskjæringer, halvskjæringer og fyllinger består veibredden av kjørebane pluss skulder på begge sider av veien. Bruene bygges
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEIER Skog og Tre 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis INA/UMB NYE VEINORMALER NYE VEINORMALER: 3
Ordforklaring. Dypsprengning: Løssprengning av fjell til et bestemt nivå under teoretisk traubunn. Aksellast: Den totale last på et kjøretøys aksel.
Ordforklaring Aksellast: Den totale last på et kjøretøys aksel. Armeringsnett: Nett av stål, plast eller annet fibermateriale for armering av konstruksjoner i jord. Se geonett. Avrettingslag: Sjikt av
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UTKAST TIL NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEI/GER Fagsamling Veg 2012 Honne, 16.-18. oktober 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis
5 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL TRAKTORVEGER (VEGKLASSE 7 OG 8)
5 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL TRAKTORVEGER (VEGKLASSE 7 OG 8) 5.1 Vegklasse 7 Tung traktorveg Vegklasse 7 er veger for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor
ORKLAND. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsutvalg/Partssammensatt utvalg Orkland Møtested: Meldal Rådhus, Meldal Rådhus Dato:
ORKLAND Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsutvalg/Partssammensatt utvalg Orkland Møtested: Meldal Rådhus, Meldal Rådhus Dato: 15.06.2017 Tid: 09:00 Gyldig forfall meldes snarest. Orkanger, 08.06.2017 Ingeborg
ORKLAND. Møteinnkalling
ORKLAND Møteinnkalling Utvalg: Fellesnemnd Orkland Møtested: Lensvik Bedehus, Lensvik Dato: 22.06.2017 Tid: 09:00 Etter møtet blir det busstur med omvisning i Agdenes kommune. Gyldig forfall meldes snarest
Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord
AMEE-consulting 30.08.2017 Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord dr.ing Erling Reinslett, AMEE-consulting Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.03.2016 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng ISBN 978-82-311-0072-0
Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta
Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn
Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:
Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding
1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
Leggeanvisning for plastrør
Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller
KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA
Beregnet til Alta kommune Dokument type Kostnadsoverslag Dato 23-09-2016 KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA KOSTNADSOVERSLAG VEG TIL BIA Revisjon Dato 23-09-2016 Utført av Øyvind Heimstad Kontrollert
Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger
Prosjektrapport fra Norges Skogeierforbund 2013 Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger Erik Gjerstadberget og Dag Skjølaas 1 Innhold Sammendrag... 3 Definisjoner og ordforklaringer...
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,
7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER
7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9).
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 20.12.2012 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2. Funksjonsbeskrivelse NS Oppgradering av veg S7 - S8 i Blåtind skytefelt. Prosjekt Kontrakt
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2 Funksjonsbeskrivelse NS 8407 Oppgradering av veg S7 - S8 i Blåtind skytefelt Prosjekt 2455366 Kontrakt 450818 1.1 Innledning Oppdraget lyses ut som totalentreprise, der
TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine
TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine Bakgrunn for registreringsprosjektet i Oppland I embetsoppdraget til Fylkesmannen: «Følge opp og bistå kommunenes
God og dårlig byggegrunn
Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200
Frostsikring - Dimensjonering
Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne
Veg fra Elvedammen til Valedalsvatn
Veg fra Elvedammen til Valedalsvatn Veilengde: Veiklasse: Detaljplanlegging: Ny vei 1842 meter Opprustning 50 meter Anleggsvei 100 meter 5 (landbruksvei) FanAgro AS Utarbeidet: Oktober/November 2016 Beskrivelse
Forord. Ås, desember 2013. Erik Gjerstadberget
1 Forord Dette arbeidet markerer slutten på min studenttilværelse ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Oppgaven er en del av masterstudiet i Skogfag ved Institutt for naturforvaltning. Oppgaven
Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune
Vei-norm for Nedre Eiker kommune NEDRE EIKER KOMMUNE OFFENTLIG VEG / GATE Side 2.01 Dimensjonering og utforming. Statens Vegvesens normaler 017, Veg- og gateutforming og 018, Vegbygging skal legges til
Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor
Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov
Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til
Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500
Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2014-12-17 Geoteknikk Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser Fv222 hp 03 m 1500 Ressursavdelingen Nr. 2014070242-29 n s e
Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i Vedlegg 2 fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende vedlegg.
Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Vedlegg 2 til Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Vedlegg 2 til Forskrift for kommunal
FORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt
FORSTERKNING AV BÆREEVNE Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt FORSTERKNING AV BÆREEVNE - HVORDAN KOMME SEG FRA A TIL B? A B 3 KONTAKTKONFERANSE 2001: Jan Bjerketvedt Faggruppe driftsteknikk Skogforsk
Byggeskildring Skogsbilveg (anleggsveg) Folkedal kraftverk, Granvin Herad.
Innhald: Byggeskildring Skogsbilveg (anleggsveg) Folkedal kraftverk, Granvin Herad. Oppdragsgjevar: Indre Hardanger Kraftlag AS Prosjektansvarleg: Magne Alpen Endre Lægreid Indre Hardanger Kraftlag AS
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...
Retningslinjer for dimensjonering av veier med tilhørende arealer - Mandal kommune
Innholdsfortegnelse 1. Forord side 2 1.1 Veityper side 3 1.2 Standardklasser side 3 2.1 Atkomstvei type A1 og A2 side 4 2.2 Samlevei type S1 og S2 side 5 2.3 Gang-/sykkelvei side 6 2.4 Privat felles atkomstvei
Finnsnes Fjernvarme AS Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.
Prosjekt: Fjernvarme- og VVA-arbeider Side 02-1 Kapittel: 02 Fjernvarme 02.1.17 FS2.333199122A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - VOLUM Prosjektert anbrakt volum m 3 500 Type lag: Bærelag av knust grus, gk
4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører
Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 17.03.14 Side 1 av 6 1. Hensikt/sammendrag Bidra til tilfredsstillende standard for veg ved oppbygging av nye og rehabilitering av eksisterende veger. Dette gjelder
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST- OG VEST-AGDER
RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST- OG VEST-AGDER Fastsatt av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 07.04. 2017 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til
Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag
Vurdering av rampeløsning, E6 Soknedal sentrum. Linje for rampe med kostnadsoverslag. E6 Soknedal sentrum Side 1 Maldato: september 10
Vurdering av rampeløsning, E6 Soknedal sentrum Linje for rampe med kostnadsoverslag E6 Soknedal sentrum Side 1 Maldato: september 10 10.september 2010 Forord Prosjektet omhandler opptegning av rampe for
Varige veger Teknologidagene
Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par
INNLEDNING 2 I FJELLVEG TIL RAMNESVATNET 3 II FJELLVEG TIL BANE 7 ØVRE 12
Side: 1 av 19 INNLEDNING 2 I FJELLVEG TIL RAMNESVATNET 3 1 RIGG OG DRIFT, PROSJEKTERING OG BA-DOKUMENTASJON 3 7 UTOMHUSANLEGG 5 ELEMENT KOSTNADER FJELLVEG TIL RAMNESVATNET 9 8 GENERELLE KOSTNADER FJELLVEG
Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred?
Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred? Jan Bjerketvedt Forsker Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap
!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)
Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!
BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...
Ballast Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PROFILER...3 2.1 Profiler for enkeltspor...3 2.2 Profiler for dobbeltspor...4 2.3 Profiler i tunnel og skjæring på hardt underlag...7 2.4 Profiler i skarpe
Grunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk
Vedlegg 1. Krav til kulverter, stikkrenner og rør på landbruksveier. 1. Generelle krav Ø250/215 C PP SN8S SOCKET PIPE STORM VANN UPONOR UPONOR
Vedlegg 1 Krav til kulverter, stikkrenner og rør på landbruksveier På landbruksveier er betegnelsen stikkrenner brukt for vanngjennomløp på tvers av veien med overliggende fylling og åpent inn- og utløp.
Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien
FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP Institutt for bygg- og miljøteknikk Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien Cyclelane with sidewalk and public initiatives along fv. 868 Jarleveien
Fremkommeligheten på skogsbilveiene.
Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Norges Lastebileier-forbund, Tømmerseminar 7.2.2015 Nils Olaf Kyllo Veiplanlegger/prosjektleder Skogsveiprosjektet i Sør-Trøndelag «Veiene er de årer der livet og virksomheten
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET. Prosjekt Oppgradering veg S7-S8 i Blåtind skytefelt. Totalentreprise NS 8407.
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET Prosjekt 2455366 Oppgradering veg S7-S8 i Blåtind skytefelt Totalentreprise NS 8407 Kontrakt 450818 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)...
Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast
ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt
Befaring av kjøretrasè til Hiåsjøen, Midtre Gauldal kommune. Befaringen ble gjennomført tirsdag 4. oktober Til stede på befaringen:
Befaring av kjøretrasè til Hiåsjøen, Midtre Gauldal kommune. Befaringen ble gjennomført tirsdag 4. oktober 2016. Til stede på befaringen: Olav Edvin Heggevold, Soknedal beitelag Kjell Edvin Stenbro, Soknedal
Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Katrine Johannesen, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 24.06.2016 Vår referanse:
Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren
Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar
K O S TN AD S O VE R S L AG S TO R E K VAL F J O R D VE G TI L BI A
Beregnet til Alta kommune Dokument type Kostnadsoverslag Dato 23092016 K O S TN AD S O VE R S L AG S TO R E K VAL F J O R D VE G TI L BI A KOSTN ADSOVERSLAG VEG TIL BIA Revisjon Dato 23092016 Utført av
Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst
Geoteknikk Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011118348-32 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk
FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL
FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,
Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge
Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer
Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk
VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første
NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnforhold SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Normalhall Storelva DOKUMENTKODE 712616-RIG-NOT-001 EMNE Orienterende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø kommune OPPDRAGSLEDER Tone Skogholt KONTAKTPERSON Birgitte
Vedlikehold av grusveger
Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold Scandic Nidelven Trondheim, 2.november 2016 Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Vegtilstand
NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering
NOTAT Oppdrag 1350001877 Kunde Notat nr. Til Fra Statens vegvesen Region Sør G-not-001-rev.01 Astrid Veronica Bjordal Rydland, Statens vegvesen Region Sør Ernst Pytten, Rambøll FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN,
ANBUD FOR UTFØRELSE AV SKOGSVEIANLEGG
LANDBRUKSDEPARTEMENTET Skogavdelingen, mai 1998 ANBUD FOR UTFØRELSE AV SKOGSVEIANLEGG Side 1 Veianleggets navn: Kommune: Byggherre: Entreprenør: Anbudet sendes til: Adresse: Anbudsfrist: Jeg/vi gir anbud
Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?
Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer
DETALJREGULERING FOR NY GANG- OG SYKKELVEI ARONNES SENTRUM ALTA KOMMUNE PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER
Siste rev: 4.2.2013 Alta kommune DETALJREGULERING FOR NY GANG- OG SYKKELVEI ARONNES SENTRUM ALTA KOMMUNE PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Planens navn Detaljregulering for ny gang- og sykkelvei Aronnes
Materialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor
Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19
Geoteknikk Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012059940-36 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon
Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen
Frostsikring -nye krav og bestemmelser Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Aftenposten 01.10.12 Aftenposten 27.03.11 Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse
Materialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115
Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
Registrering av skogsbilveier
Registrering av skogsbilveier Rapport for Akershus 2012 og 2013 1 Forord Et fungerende skogsbilveinett er en forutsetning for å øke aktiviteten i skogbruket. Skogsbilveinettet er skogens blodårer. Inntrykket
Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland
Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland og kor går veien? Avvirkning og verdiskapning fra Nordland I 2015 ble det avvirket 180000 m 3, av dette 174000 m 3 til industriformål.
Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport
Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune Geoteknisk rapport 04.11.2014 CATO GEOTEKNIKK Avkjørsel fra Rv 35 Modum kommune 1. Innledning Modum kommune har bedt
Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA
Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer Rekkverk, møteplasser, murer, stikkrenner og fjellrensk Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 Vaksdal kommune
Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning
TEGNFORKLARING: Bru. Eiendomsgrense Anleggsbelte Frisikt Kantstein av granitt MERKNADER: Støttemur av betong. Rekkverk 1
Bru 4 3 +.5 TEGNFORKLARING: Eiendomsgrense Anleggsbelte Frisikt Kantstein av granitt MERKNADER: Støttemur av betong Rekkverk Tilpass til eksisterende gs-veg Tørrmur i byggefasen se snitt på tegn. J Støyskjerm
GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE
1 GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE RAGNHILD NORDMELAN RAMBØLL GARDERMOEN 16. MARS 2011 NOEN HOVEDGRUPPER AV GEOSYNTETER Geotekstiler- Membraner- separasjon tetthet Erosjonsikring- motstand mot erosjon
Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv
REGULERINGSPLAN. Bjarkøyforbindelsene. Prosjekt: Parsell: Grytøy - Bjarkøy - Sandsøy ILLUSTRASJONSPLAN. Bjarkøy kommune
REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJONSPLAN Prosjekt: Parsell: Bjarkøyforbindelsene Grytøy - Bjarkøy - Sandsøy Bjarkøy kommune Region nord Harstad kontorsted Dato: 05.03.2012 TEGNINGSLISTE Reguleringsplan Bjarkøyforbindelsene
Adkomstforhold for renovasjonsbiler. Administrativ veileder
Adkomstforhold for renovasjonsbiler Administrativ veileder 15. april 2009 Bakgrunn. Henting og transport av avfall fra husholdningene skjer med biler med spesialbygde påbygg der avfallet komprimeres for