KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER"

Transkript

1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng

2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng ISBN Omslagsfoto: Ørnulf Warberg, Buskerud og Oppland Virkestransport Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

3 FORORD Dette prosjektet er ledet av Norsk institutt for skog og landskap og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Jørn Lileng har stått for gjennomføringen av prosjektet og skrivingen av rapporten. Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund har bistått i forbindelse med gjennomføringen av sporingsforsøkene og vært en diskusjonspartner i prosjektet. I tillegg har Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) ved Kjell Messenlien bidratt med nyttig informasjon og kontakter ut mot transportørene. Transportør Jan Berger i Enebakk stilte velvillig opp med sjåfør (Svein Nordby) og vogntog i feltforsøkene. Begge bidro positivt med sine erfaringer og kunnskap. Uten å nevne enkelte navn må det også rettes en takk til de skogsbrukslederne, skogbrukssjefene, veiplanleggerne og transportørene som har kommet med gode råd og innspill til problematikken rundt snuplasser i veinormalene. Ås, 14. oktober 2008 Jørn Lileng

4 SAMMENDRAG Landbruks- og matdepartementet (LMD) har satt i gang et arbeid med å revidere Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fra I den forbindelse fikk Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) ansvar for et prosjekt som skulle vurdere de eksisterende kravene til snuplassene i veinormalene, og eventuelt komme med forslag til nye krav. De eksisterende snuplassene i veinormalene er konstruert for 22 m tømmervogntog som fortsatt brukes av tømmertransportørene i Norge. Selv om lengden på vogntogene er uforandret har det skjedd noen tekniske forandringer på utstyret som har gjort det nødvendig med en ny gjennomgang av kravene til snuplassene. I tillegg til dette har tømmertransportørene gitt uttrykk for at snuplassen i mange tilfeller er for små i forhold til vogntogenes plassbehov. I prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant tømmertransportene for å få et bilde av hvor ofte de opplever problemer med å snu i rundkjøringene, og hva det eventuelt skyldes. Resultatene viste at de forholdsvis ofte opplever problemer og at den vanligste årsaken til dette er for liten diameter i rundkjøringene. Det ble også foretatt en gjennomgang av et sporingsberegningsprosjekt ved SINTEF som gjorde forsøk på asfalt med et 22m lastet tømmervogntog. Den generelle anbefalingen til minstekrav av rundkjøring på asfalt som SINTEF kom med til Veivesenet var en ytre diameter på 13m og en veibredde på 9,5m. I prosjektet gjennomførte vi også egne praktiske snuplassforsøk med et 22m (7-akslet) tømmervogntog, med og uten lass, på en gruslagt fotballbane. Både rundkjøringene og vendehammerne ble testet ut. Resultatene av disse studiene viste at minstekravene til de eksisterende rundkjøringene i veinormalene stort sett holder mål i forhold til plassbehovet til dagens tømmervogntog. Derfor er det forholdsvis små justeringer som må gjøres med kravene til snuplassene. Innenfor de eksisterende kravene til vendehammerne klarte ikke sjåføren å snu vogntoget. På grunn av dette ble det konstruert og testet ut nye forslag til vendehammere som presenteres i denne rapporten. Nøkkelord: Veinormaler, snuplasser, skogbilsveier, landbruksveier

5 INNHOLD 1. Innledning Problemstilling Aktuell litteratur Materiale og metode Spørreimdersøkelse Feltforsøk Rundkjøringene Vendehammer Resultat Spørreundersøkelsen Kravene og tegningene i dagens veinormaler Feltforsøkene Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Diskusjon Konklusjon Litteratur 12 Vedlegg. 13 i

6 1. INNLEDNING Skogsveier er en viktig forutsetning for å kunne drive et rasjonelt og konkurransedyktig skogbruk. Transport av tømmer på skogsbilvei er mange ganger så effektivt som å transportere i terrenget. Derfor er det viktig at tømmervogntogene har best mulig forhold gjennom hele året slik at transporten kan foregå effektivt. På de første 22 m lange tømmervogntogene som ble tatt i bruk i Norge, var det vanlig at den bakre boggien på tilhengeren kunne flyttes i lengderetningen. Under kjøring uten lass kunne boggiene trekkes sammen slik at vogntogets sporingsegenskaper ble bedret og kravet til snuplasser redusert. De siste årene har de fleste av disse tilhengerne blitt erstattet av tilhengere med faste boggier. Dette medfører at dagens vogntog krever større plass for å snu. Transportører har også de senere årene gitt uttrykk for at snuplassene i mange tilfeller er for små i forhold til det som er ønskelig. En gjennomgang av kravene til snuplasser har derfor vært nødvendig som grunnlag for revisjonen av veinormalene som Landbruks- og matdepartementet skal gjennomføre Problemstilling Problemstillingen i prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad kravene til snuplasser i Normaler for landbruksveier tilfresstiller plassbehovet til dagens moderne tømmerbiler. Dersom dagens krav ikke er tilfredsstillende skal det utarbeides et forslag til nye krav Aktuell litteratur Dagens normaler for landbruksveier I veinormalene (Landbruksdepartementet 1997) beskrives tekniske og geometriske krav til seks bilvei- og to traktorveiklasser. For bilveiklassene beskrives minstekrav til tre snuplasser; to rundkjøringer og én vendehammer. Rundkjøringen uten sentraløy og vendehammeren er beregnet for snuing med tømmervogntog uten lass, mens rundkjøringen med sentraløy er dimensjonert for snuing med lass. Dagens rundkjøring uten sentraløy har et minstekrav til ytre radius på 10 m. Rundkjøringen med sentraløy har et minstekravet til ytre radius på 13 m, og minimum veibredde på 7 m. Dette gir en sentraløy med radius på 6 m. Vendehammeren skal etter kravene ha en lengde på 24 m regnet fra veikant. Alle kravene til snuplassene finner man i veinormalene som ligger på hjemmesiden til Skogbrukets kursinstitutt (www.skogkurs.no) (Figur 1), og i papirutgaven fra Landbruks- og Matdepartementet fra 1997 (Figur 2). 1

7 Figur 1. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Denne ligger på hjemmesiden til SKI. Figur 2. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Disse er presentert i papirutgaven av veinormalene fra

8 Rapport fra SINTEF Børnes og Moltumyr (2006) fra SINTEF gjennomførte sporingsberegninger og -forsøk med tømmervogntog (22m) med 3-akslet trekkvogn og 4-akslet henger (Figur 3). Figur 3. Tegning av tømmervogntoget på 22m med 3-akslet trekkvogn og 4-akselt henger som SINTEF brukte til feltforsøkene. SINTEF sine beregninger ble foretatt både teoretisk i dataprogrammet AutoTURN og med praktiske forsøk på asfalt. Deretter ble resultatene av de teoretiske og praktiske forsøkene sammenlignet. De kjørte testene på tre typer rundkjøringer som kalte A, B og C (Figur 4). I denne rapporten presenterer vi resultatene for type A fordi det er denne typen rundkjøring som er beskrevet i veinormalene for landbruksveier. Figur 4. Tre typer rundkjøringer som ble testet ut av SINTEF. Denne rapporten viser at tømmervogntoget behøver større radius på svingen inn i rundkjøringen (R20m) i forhold til radiusen ut av rundkjøringen (R15m). Når vogntoget følger den ytre radiusen i rundkjøringen på 13 m (R13) er det behov for en indre radius på minimum 3,62 m (R3,62) for at hengeren ikke skal komme inn på midtrabatten (Figur 5). 3

9 Figur 5. SINTEF sitt forslag til minimumsløsning av rundkjøring for 22m tømmervogntog (Børnes & Moltumyr 2006) Med bakgrunn i SINTEF sine forsøk kom de med anbefalte verdier for dimensjonering av tre forskjellige typer rundkjøringer. For den typen rundkjøringer som benyttes i normalene for landbruksveier (type A) anbefalte de en radius inn i rundkjøringen på 20m (R3) og ut av rundkjøringen på 15m (R4). Den ytre og indre radiusen ble anbefalt til henholdsvis 13m (R1) og 3,5m (R2). I alle disse anbefalingene er det lagt inn noe sikkerhetsmargin (Figur 6). Figur 6. SINTEF sine anbefalinger til dimensjonering av rundkjøringer av typen som benyttes i normalene for landbruksveier. De praktiske testene ble foretatt på asfalt. Forskifter I kjøretøyforskiftene fra Statens vegvesen stilles det krav om at dagens tømmerbiler med lengder mellom 18,75 og 22 m skal kunne kjøres mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5 og 2,0 m (jf. Forskift om bruk av kjøretøy 4-2 nr. 8). De samme kravene gjelder for modulvogntogene i EU med lengde på 25,25 m. I Norge er det på noen stamveier i grenseområdene til Sverige og Finland innført en prøveordning med 25,25 m vogntog med totalvekt opp til 60 tonn. 4

10 2. MATERIALE OG METODE 2.1. Spørreundersøkelse Skog og landskap gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot tømmertransportørene som omhandlet rundkjøringene i skogbruket. Dette ble gjort for å kartlegge i hvilken grad transportørene opplever rundkjøringene på skogsbilveiene som problematiske. I spørreundersøkelsen skulle man krysse av for hvilken landsdel man opererer i, og hvilken type kjøretøy man kjører. Videre ble det spurt om hvor ofte man har problemer på snuplassene som skyldes plassmangel, nedbør og kvalitet. Dette ble rangert i syv ulike kategorier, fra aldri til svært ofte (se vedlegg) Feltforsøk Skog og landskap gjennomførte i samarbeid med Norges skogeierforbund og Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) praktiske snuplassforsøk med et tømmervogntog på en gruslagt fotballbane. Vær- og kjøreforholdene var optimale på forsøksdagen ( ). Føreren av vogntoget hadde 17 års erfaring med tømmertransport og flere års erfaring med vanlig lastebiltransport før det. Vogntoget som ble brukt var 22 m langt, med tre aksler på trekkvogna og fire aksler på hengeren (7-akslet), samt oppsatt med luftfjærer og tandemdrift på boggien til trekkvogna. For å bedre snuegenskapene til tømmervogntoget når det kjører uten lass kunne lufttrykket i fjærene på den bakerste boggien på trekkvogna reduseres. I tillegg kunne den bakerste boggien på tømmerhengeren løftes opp etter behov. Med bakgrunn i disse feltforsøkene har Skog og landskap utarbeidet nye anbefalinger til snuplassene i veinormalene for landbruksveier Rundkjøringene I forsøket ble de eksisterende kravene til snuplassene og de nye forslagene merket opp med markeringsspray og stikkstenger. Deretter prøvde sjåføren å snu vogntoget innenfor disse markeringene, både med og uten lass. For å ta hensyn til eventuelle veiskuldre ble føreren bedt om å holde forhjulene omtrent en halv meter innenfor ytre radius på rundkjøringen. Alle forsøkene ble gjennomført med og uten lufttrykk på boggien på tømmerbilen, samt med og uten løft på den bakerste akselen på tømmerhengeren. Dette ble gjort for å se hvordan ulikt oppsett av vogntoget påvirket sporingsegenskapene Vendehammer Snuing av tømmervogntog i vendehammerne ble testet med tre forskjellige kombinasjoner av innkjøring og rygging. To av disse ble gjennomført i samme type vendehammer som allerede er i den eksisterende veinormalen, dvs at vogntoget kjører rett frem i hammeren før man starter ryggingen. Den tredje kombinasjonen av vendehammer er ny fordi vogntoget svinger opp i vendehammeren istedenfor å kjøre rett fram før ryggingen starter. De ulike kombinasjonene beskrives nedenfor: 5

11 I. Vogntoget kommer inn fra venstre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man god oversikt over hengeren fordi den rygges opp på den siden som sjåføren sitter. Det blir ingen blindsoner som kompliserer ryggingen for sjåføren. II. Vogntoget kommer inn fra høyre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til høyre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man dårlig oversikt over hengeren fordi den rygges opp på motsatt side i forhold til der sjåføren sitter. Det oppstår blindsoner som gjør det vanskeligere for sjåføren. III. Vogntoget kommer inn fra høyre og svinger trekkvogna opp til høyre, rygger hengeren og trekkvogna ned til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. På samme måte som alternativ I har sjåføren god oversikt over hengeren. Ryggingen foregår på samme side som man sitter i førerhuset slik at det ikke oppstår blindsoner. 6

12 3. RESULTAT 3.1. Spørreundersøkelsen Til sammen svarte 61 transportører på spørreundersøkelsen og de fleste av disse kjørte på Østog Sørlandet. Et klart flertall av transportørene kjørte 22 m vogntog. Gjennomsnittlig kjøreerfaring for alle som deltok var 26 år, med en variasjon fra 3 til 46 år (Tabell 1). Tabell 1. Antall svar i spørreundersøkelsen fordelt på distrikt og vogntogtype samt gjennomsnittlig kjøreerfaring. Vogntog Distrikt 22m 18,75m Kjøreerfaring Antall Antall År Østlandet Sørlandet 9 30 Vestlandet Midt-Norge 5 18 Nord-Norge 2 29 På spørsmålene om hva transportørene opplever som problemer i forbindelse med rundkjøringene var det diameter de oftest opplevde som problematisk. På skalaen fra 0 (aldri) til 6 (svært ofte) havnet diameter i gjennomsnitt på 4,5 for alle distriktene. Problemer som skyldes nedbør, snø og kvalitet ligger noenlunde på samme nivå med et gjennomsnitt for alle distriktene på omtrent 4,0. Midt-Norge kommer dårligst ut innenfor alle kategoriene med et gjennomsnitt på 5,1. Svarene innenfor alle distriktene og kategoriene har lave standardavvik noe som indikerer at transportørene innenfor alle distriktene er noenlunde samstemte om svarene (Tabell 2). Tabell 2. Hvor ofte opplever transportørene problemer i rundkjøringene i forhold til diameter, nedbør, snø og kvalitet (fra aldri=0 til svært ofte=6). Distrikt Hyppigheten av problemer Diameter Nedbør Snø Kvalitet Gj.snitt Antall StdAvvik Østlandet 4,4 3,8 3,9 3,9 4,0 39 0,87 Sørlandet 4,4 3,4 3,8 4,0 3,9 9 0,54 Vestlandet 4,0 3,5 2,5 4,0 3,5 2 0 Midt-Norge 5,6 5,4 4,4 5,0 5,1 5 0,65 Nord- Norge 4,5 4,0 4,0 4,5 4,3 2 0,71 Gj.snitt 4,5 3,9 3,9 4,0 4,1 57 0,83 StdAvvik 1,12 1,12 1,03 1,09 7

13 3.2. Kravene og tegningene i dagens veinormaler I papir- og nettutgaven av veinormalene er det forskjeller på både krav til veibredder og den grafiske fremstillingen. Nettutgave: o I rundkjøringen med sentraløy er det ikke samsvar mellom kravene til veibredde og størrelsen på øya. o I vendehammeren er det som skal være en sirkelbue ikke tegnet som sirkelbue, samt at sirkelbuen havner midt i veibanen. Sirkelbuen skal markere sidelinjen på veibanen. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert fra 6,5 m linja. Papirutgave: o Veibredde på begge rundkjøringer er beskrevet som 3,5 m mens kravene er 4 m. o Formen på vendehammeren er ikke i samsvar med de oppgitte målene. 6,5 m linja står ikke i forhold til 5,0 m linjene. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert med utgangspunkt i veibredden, og ikke 6,5 m linja som i nettutgaven Feltforsøkene Rundkjøring (10 m)- uten sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på den bakerste boggien klarte å snu med en margin på 2 m. I dette tilfellet svingte sjåføren vogntoget så mye det lot seg gjøre. Rundkjøringen ble litt for liten når vogntoget kjørte med lufttrykk på boggien. Rundkjøring (13 m) - med sentraløy og med lass Et lastet tømmervogntog med lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 8 m. Rundkjøring (13 m) med sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 6 m. Vendehammer Forsøkene viste at eksisterende minstekrav til vendehammerne er for knappe i forhold til det reelle plassbehovet til tømmervogntoget. Derfor ble nye minstekrav konstruert og testet i praksis. I disse forsøkene så vi at transportørene helst rygger til venstre i vendehammerne. Rygging til høyre stiller større krav til sjåføren fordi vedkommende mister øyekontakten med hengeren Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Rundkjøring (10m): uten lass og uten sentraløy For rundkjøringen i veinormalene beregnet for tømmervogntog uten lass, med ytre radius på 10 m, anbefaler Skog og landskap ingen forandringer i forhold til dagens minstekrav (Figur 7). 8

14 Figur 7. Anbefalt minstekrav til rundkjøring uten sentraløy og uten lass på vogntoget. Rundkjøring (13m): med lass og med sentraløy Skog og landskap anbefaler at veinormalene fortsatt definerer en rundkjøring med sentraløy som kan kjøres med lass. Minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes, mens veibredden økes fra 7 til 9 m. De andre kravene beholdes uforandret (Figur 8). Figur 8. Anbefalt minstekrav til rundkjøring med sentraløy og mulighet for å kjøre med lastet vogntog. Det kan være tilfeller der skog- og terrengforholdene gjør det hensiktsmessig å bygge rundkjøringer med ytre radius større enn 13 m. Når radius i rundkjøringene økes, kan veibredden reduseres. Derfor anbefales det å utarbeide krav til hvor mye veibredden kan reduseres dersom rundkjøringen bygges større enn den med ytre radius på 13 m. I de eksisterende veinormalene presenteres det, i et diagram, ulike krav til veibredder i sving avhengig av kurveradius og -lengden. Tallene i dette diagrammet kan brukes som et utgangspunkt dersom det i de oppdaterte veinormalene skal presenteres krav til veibredder i de utvidede rundkjøringene. Dersom eksempelvis radius i senterlinje (Rsl) er 15 m eller 20 m i veiklasse 3, er kravene til veibredden ved 180 graders kurvelengde henholdsvis omtrent 8,5 m og 7,5 m. Dette tilsvarer ytre radius på henholdsvis omtrent 17 m og 22 m. 9

15 Vendehammere Feltforsøkene viste at det er nødvendig å definere nye krav til vendehammerne. Vi anbefaler at det presenteres tre skisser av vendehammerne i de nye veinormalene, to med venstrerygging (Figur 9) og (Figur 11) og en med høyrerygging (Figur 10). Figur 9. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra venstre og rygging til venstre. Figur 10. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til høyre. 10

16 Figur 11. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til venstre. 4. DISKUSJON Spørreundersøkelsen viser en klar tendens til at tømmertransportørene ofte opplever problemer i rundkjøringene. Resultatene av sporingsforsøkene i dette prosjektet viser at disse problemene ikke kan forklares ut i fra dagens minstekrav til rundkjøringene. Derimot viser resultatene at problemer med å snu i vendehammerne kan skyldes for knappe krav i de eksisterende veinormalene. Anbefalte minstekrav fra SINTEF for rundkjøring på asfalt beregnet for lastet tømmervogntog var en ytre radius på 13 m og en sentraløy med ytre radius på 3 m. Dette tilsvarer en veibredde på 10 m. Dette er en meter bredere enn i våre anbefalinger. Dette kan forklares med at våre anbefalinger er basert på grusveier mens SINTEF tok utgangspunkt i kjøring på asfalt. SINTEF anbefaler også forskjellige kurveradier inn og ut av rundkjøringene. Resultatene fra Skog og landskap sine sporingsforøk viser at det kan brukes samme kurveradius inn og ut av rundkjøringene på skogsbilveiene. Dette vil også forenkle arbeidet til entreprenørene som skal bygge rundkjøringene. SINTEF testet ut tre forskjellige varianter av rundkjøringer der man kommer forskjellig inn i rundkjøringene. I veinormalene for landbruksveier brukes bare den ene av disse variantene. Vi anbefaler at man fortsetter med dette ettersom det er forholdsvis lite å tjene på de andre variantene og at det vil komplisere bruken av veinormalene, noe som ikke er ønskelig. I dette prosjektet har vi ikke testet ut snuplassbehovet til modulvogntogene på 25,25 m som er innført som en prøveordning på noen av stamveiene i Norge langs grensen til Sverige og Finland. I dag er det ikke aktuelt å bruke modulvogntog til tømmertransport. I Sverige hvor det er innført modulvogntog, er tømmervogntogene fortsatt på 24 m uten moduloppbygging. Det er ikke hensiktsmessig med lengre tømmervogntog blant annet på grunn av stokklengdene som brukes i dagens tømmermarked. Ideelt sett burde man testet ut plassbehovet til tømmervogntogene på 24 m og 60 tonn med tanke på eventuelle fremtidige krav til snuplassene. Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av begrensede ressurser i prosjektet. 11

17 I praksis trenger man svært sjeldent, eller aldri, å snu med lastet tømmervogntog på skogsbilveiene. Vi har derfor stilt spørsmålstegn ved behovet for å dimensjonere en rundkjøring for snuing med lass. Siden det kan oppstå situasjoner der det er aktuelt å kjøre inn på skogsbilveiene med vogntog som ikke er fullastet for å laste opp til maksimal tillatte totalvekt, har vi likevel valgt å bygge videre på denne forutsetningen. 5. KONKLUSJON Dette arbeidet har vist at rundkjøringene i de eksisterende veinormalene for landbruksveier, med noen små justeringer, fortsatt vil tilfredsstille plassbehovet til moderne tømmervogntog. For vendehammerne derimot, dokumenterte feltstudiene at tømmervogntogene har store problemer med å snu innenfor de eksisterende kravene. Det anbefales at rundkjøringen, uten sentraløy (10 m), beregnet for tømmervogntog uten lass, bør beholdes uforandret i veinormalene. Breddekravet til inn/-utkjøringen bør være det samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. For rundkjøringen, med sentraløy (13 m), beregnet for tømmervogntog med lass, anbefales det at minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes uforandret, mens veibredden økes fra 7 m til 9 m. Krav til veibredden i inn/-utkjøringen er den samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. I tillegg anbefales det å beskrive hvor mye veibredden i rundkjøringen kan reduseres når ytre radius blir større enn 13 m. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i eksisterende krav til veibredder i veinormalene som er basert på kurveradius og -lengde. Dersom rundkjøringen med sentraløy skal dimensjoners for tømmervogntog uten lass, viser feltstudiene at man kan beholde det eksisterende kravet til veibredde på 7 m når ytre radius er 13 m. Ved ytre radius fra 15 til 30 m anbefales en veibredde på 6,5 m. Når ytre radius kommer over 30 m anbefales det å bruke eksisterende krav til veibredder som gjelder for lastet vogntog. Dette prosjektet utarbeidet nye minstekrav til vendehammere. For å kunne ta hensyn til både lihelningsforholdene og fordelene med å rygge vogntoget inn til venstre (førersiden) ble det utviklet tre varianter av vendehammerne, i motsetning til den eksiterende veinormalen som bare beskriver èn vendehammer. Det er viktig at vendehammerne presenteres i riktig målestokk slik at det visuelle inntrykket i normalene stemmer overrens med de virkelige målene. 6. LITTERATUR Børnes, W., & Moltumyr, T., Sporingsberegning Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging. Rapport SFT50 A s. Landbruksdepartementet Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Håndbok med tekniske og geometriske krav til sju forskjellige klasser av landbruksveier for jord- og skogbruksformål. LD, 20. juni s. 12

18 VEDLEGG Spørreundersøkelse Nye krav til snuplasser på skogsveier Det har vært diskusjoner om skogsveienes snuplasser er for knappe. På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker Skog og landskap å kartlegge problemstillingene rundt snuplassene. Svarene i denne spørreundersøkelsen skal brukes i arbeidet med å utforme evt nye krav til snuplassene i veinormalene. Besvar både spørsmål A og B (og C) (Undersøkelsen er anonym) A. Tømmerbil m/henger Kjører du tømmerbil m/henger Nei Ja hvis nei, gå til B. 18,75m 22m Erfaring.år Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet B. Lastebil m/ svane henger Kjører du lastebil m/ svane Nei Ja hvis nei, gå til C. Erfaring Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord.år Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet C. Andre kommentarer til snuplasser 13

Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger

Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger Prosjektrapport fra Norges Skogeierforbund 2013 Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger Erik Gjerstadberget og Dag Skjølaas 1 Innhold Sammendrag... 3 Definisjoner og ordforklaringer...

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik

Detaljer

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk

Detaljer

Forord. Ås, desember 2013. Erik Gjerstadberget

Forord. Ås, desember 2013. Erik Gjerstadberget 1 Forord Dette arbeidet markerer slutten på min studenttilværelse ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Oppgaven er en del av masterstudiet i Skogfag ved Institutt for naturforvaltning. Oppgaven

Detaljer

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges i områder der

Detaljer

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel

Detaljer

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE FORSLAG TIL REVIDERT REGELVERK BLE SENDT PÅ HØRING 16.JULI 2012. HØRINGSFRISTEN VAR 21. DESEMBER

Detaljer

STF50 A06064 Åpen RAPPORT. Sporingsberegning. - Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. Vilhelm Børnes og Torunn Moltumyr. www.sintef.

STF50 A06064 Åpen RAPPORT. Sporingsberegning. - Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. Vilhelm Børnes og Torunn Moltumyr. www.sintef. STF50 A06064 Åpen RAPPORT Sporingsberegning - Grunnlag for revisjon av Håndbok 017 Vilhelm Børnes og Torunn Moltumyr www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Juni 2006 s 3

Detaljer

NLF. Sikring av last

NLF. Sikring av last NLF Tømmerseminar Oslo, 6. 7. februar 2015 Sikring av last Arne Larsen Island VD Vegtrafikklovens 3.Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no

Detaljer

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil 3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det

Detaljer

Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog

Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog Saknr. 13/7344-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 1 2 Hva er minste tillatte mønsterdybde på dekkene til vogntogets tilhenger? n a) 1 mm n b) 1,6 mm n c) 3 mm n d) 4 mm Hva bruker vi en manuell kopling

Detaljer

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002 NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

gods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for

gods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for Foreløpig forskriftstekst per 5. mars 2014, 5-7 til 5-9 5-7 Kjøring med større lengde eller bredde uten dispensasjon for motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil og transport av udelbart gods

Detaljer

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Høringsnotat. Vegdirektoratet. Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Høringsnotat. Vegdirektoratet. Trafikant- og kjøretøyavdelingen Høringsnotat Økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn m.m. Forslag til endring av forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg pkt.

Detaljer

Prosedyre for bruk av HI/Rederiavdelingens lastebil

Prosedyre for bruk av HI/Rederiavdelingens lastebil Versjon: 1.00 Opprettet: 07.06.2012 Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: 25.04.2013 Ref.id.: KS&SMS.6.5-01 Standard Sidenr: 1 av 5 1. Hensikt Denne prosedyren for bruk av HI/Rederiavdelingens

Detaljer

Tungtrafikken i trafikkbildet. Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland

Tungtrafikken i trafikkbildet. Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland Tungtrafikken i trafikkbildet Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland 1 NLF - næringsorganisasjon og arbeidsgiverforening 4000 medlemmer Ca 15 000 biler 20 000 arbeidstakere

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet, medianen og

Detaljer

SØKNAD OM UTVIDELSE AV RUTENETTET FOR MODULVOGNTOG I SAMBAND MED AT NETTET GJØRES PERMANENT.

SØKNAD OM UTVIDELSE AV RUTENETTET FOR MODULVOGNTOG I SAMBAND MED AT NETTET GJØRES PERMANENT. Samferdselsdepartementet Vår dato 20.05.2014 postmottak@sd.dep.no Deres dato Vår referanse Erling Sæther Deres referanse Carsten Horn Hansen SØKNAD OM UTVIDELSE AV RUTENETTET FOR MODULVOGNTOG I SAMBAND

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Boggi enkel. Trippel med to tvilling BK10 8 tonn 8 tonn 12 tonn 14 tonn 18 tonn 21 tonn BK10 7 tonn 7 tonn 10,5 12 tonn 15,75 18 tonn.

Boggi enkel. Trippel med to tvilling BK10 8 tonn 8 tonn 12 tonn 14 tonn 18 tonn 21 tonn BK10 7 tonn 7 tonn 10,5 12 tonn 15,75 18 tonn. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på kommunale veger i Gran kommune, Aksellastrestriksjoner under teleløsningsperioden. Vedtatt i Gran kommunestyre i sak 0074/06, med hjemmel i vegtrafikklov

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Forskrifter i henhold til ECE-regulativ nr. 48

Forskrifter i henhold til ECE-regulativ nr. 48 Forskrifter i henhold til ECE-regulativ nr. 48 For biler og tilhengere 2 3 Oversikt over forskriftene for belysning og lysutstyr For å kunne montere evt. ettermontere lysutstyr på en bil, må man følge

Detaljer

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei

Høringssvar utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstransport på vei Fra: Ken Roger Bratteng (YTF) [mailto:ken.roger@ytf.no] Sendt: 12. mars 2015 11:09 Til: Stueflaten Bodil; Finsland Ingrid Kopi: Svein Furoy (YTF) Emne: Høringssvar - gods Høringssvar utkast til forskrift

Detaljer

Kommentar til forskriften og høringsnotatet til forskriften

Kommentar til forskriften og høringsnotatet til forskriften Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Att.: saksbehandler Elin Elisabeth Norby Dato: 18. desember 2012 Deres ref: 2010/024624-008 Vår ref: HK/21/AB121221 Vegdir/ Forsk om bruk av

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

Registrering av skogsbilveier

Registrering av skogsbilveier Registrering av skogsbilveier Rapport for Akershus 2012 og 2013 1 Forord Et fungerende skogsbilveinett er en forutsetning for å øke aktiviteten i skogbruket. Skogsbilveinettet er skogens blodårer. Inntrykket

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK

RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 20.12.2012 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,

Detaljer

Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe 14. -15. oktober 2015 Oslo

Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe 14. -15. oktober 2015 Oslo Nordisk møte 14. 15. oktober 2015 Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe 14. -15. oktober 2015 Oslo 14. oktober 1100 1130 Statusrapport Norge 1130-1230 Lunsj 1230 1300 Norge forts 1300-1400 Statusrapport

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Høringsoppsummering. Forskrift om bruk av kjøretøy revidert kapittel 5 med vedlegg og 6-2

Høringsoppsummering. Forskrift om bruk av kjøretøy revidert kapittel 5 med vedlegg og 6-2 Høringsoppsummering Forskrift om bruk av kjøretøy revidert kapittel 5 med vedlegg og 6-2 Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Revidert utgave 8. august 2014 1 Vegdirektoratet gjør oppmerksom

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Sageie Consulting AS

Sageie Consulting AS Sageie Consulting AS Adresse: Lauvvegen 4 N-3800 Bø Telefon: 35950921 Mobil: 90889505 Foretaksnr: Ansvarlig: 933 465 160 MVA Jostein Sageie Rehabilitering av Klosterskogen Travbane. Bø 25.5.2008 FORELØPIG

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Hovedmål for opplæring klasse B kode 96 og BE, jf 12-1 Etter å ha gjennomført føreropplæring i klasse BE, skal eleven ha den kompetansen som trengs for

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger Sammendrag: sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2012 73 sider Kravene i den norske

Detaljer

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord

Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Mer effektiv biltransport av tømmer, flis og trevarer. Skog & Tre 2013 Ove Bergfjord Vesentlige faktorer påvirker effektiv transport Rammebetingelser. Skogsbilveger, snuplasser, velteplasser Flere transportører

Detaljer

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424.

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Dato: 2012-03-19, revidert 11.02.13 VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Det er i sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan 0424 for firefeltsveg på Rv509

Detaljer

Sikkerhetskontroll BE

Sikkerhetskontroll BE 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys, Bremselys,Baklys og skiltlys

Detaljer

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak Vegdirektoratet, Vegdirektoratet Postmottak, Region øst Postmottak, Region sør Postmottak, Region vest Postmottak, Region midt Postmottak, Region nord

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen TØI rapport 468/1999 Forfattere: Arild Ragnøy, Fridulv Sagberg Oslo 1999, 92 sider Sammendrag: Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Detaljer

Revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming STF22 A04305 Åpen RAPPORT Revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Dimensjoneringsutfordringer Dag Bertelsen, Torunn Moltumyr, Arve Augdal SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Februar 2004 3 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE

HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE HØRINGSNOTAT: INNFØRING AV HØYDEBEGRENSNING PÅ KJØRETØY I NORGE 1.Bakgrunn. 1.1 Generelt I dag har vi ingen generell bestemmelse som angir høydebegrensning på kjøretøy i Norge. Høyden er kun begrenset

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Kjørerute og båtplassering i Bergens Seilforening

Kjørerute og båtplassering i Bergens Seilforening Praktiske opplysninger 1. BÅTOPPSTILLING 1.1 Deltakende båter vil få anvist plass på oppmerket område. Se skisse / kart over Bergens Seilforening. 1.2 Av og pålessing skal skje på parkeringsplass eller

Detaljer

Registrering av skogsbilveier

Registrering av skogsbilveier Registrering av skogsbilveier Ikke slik men slik Rapport for Akershus - 2012 Registering i Eidsvoll, Fet og Nes 1 Bilder på forsiden: Øverst t.v. FOTO: FRANK MONSEN Nederst t.h. FOTO: JON BRAASTAD Til

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: 20110651-00-2-TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Detaljer

Instruksjonshefte. - tilhenger av norsk kvalitet NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID

Instruksjonshefte. - tilhenger av norsk kvalitet NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID Instruksjonshefte NORSK TILHENGER KONSTRUERT FOR: STYRKE STABILITET LANG BRUKSTID FRITIDSHENGERE PROFFHENGERE BIL/MASKINHENGERE BÅTHENGERE SKAPHENGERE SPESIALHENGERE - tilhenger av norsk kvalitet INNHOLD

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering Emleimsfjellet Fra Eikenos Fra Høgkubben mot øst. Navn Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet Vår vurdering med toppen Høgkubben (450 moh). Sted Eikenos Fordelen med å starte her

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST

LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS

Rapport Skissefase. BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi. Fosse Eiendom AS Fosse Eiendom AS Rapport Skissefase Skisse 5 - illustrasjon ny Kiwi Ulset, Sweco BERGEN KOMMUNE Åsane, Ulset, gnr 189 bnr 178, del av bnr 65 Reguleringsplan Ulset Kiwi Side 1 av 12 1. SAMMENDRAG... 3 2.

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

FOSS - EIK. Norskproduserte hengere med lastekapasitet fra 1 til 20 tonn

FOSS - EIK. Norskproduserte hengere med lastekapasitet fra 1 til 20 tonn FOSS - EIK Norskproduserte hengere med lastekapasitet fra 1 til 20 tonn Foss-Eik hengere stort utvalg i modeller og størrelser Robuste tilhengere bygget for å tåle store påkjenninger og røff bruk over

Detaljer

Ny landbruksveiforskrift

Ny landbruksveiforskrift Norsk mal: Startside Arne Sandnes seniorrådgiver Skog og Tre, Gardermoen, 27. mai 2015 g. Norsk mal:tekst med kulepunkter, t 2 Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde - paradigmeskifte? Nei,

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug - 22073466 2008/087841-001 20.05.2008

Detaljer

PÅBYGGERFORENINGEN 5. JUNI 2014

PÅBYGGERFORENINGEN 5. JUNI 2014 PÅBYGGERFORENINGEN 5. JUNI 2014 Fordeling av bremsekrefter akselvis og mellom bil og dens tilhenger (Måling av startertrykk og kompatibilitet i henhold til ECE13-11 Vedlegg10) Geir J. Hjertvik - Reidar

Detaljer

Kommentar: Dette er forsøkt imøtekommet ved å samle seg mest mulig om et felles flytebryggeanlegg i den sørlige delen av bukta.

Kommentar: Dette er forsøkt imøtekommet ved å samle seg mest mulig om et felles flytebryggeanlegg i den sørlige delen av bukta. 6311 (C LYNGDALKOMMUNE v/ plansjef Stein Erik Watne Postboks 353 4577 LYNGDAL Flekkefjord, 19.04.2014 Reguleringsplan for Svennevikbukta innkomne merknader Viser til e-post fra deg med innkomne merknader.

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer