KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER
|
|
- Theodor Kjell Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng
2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng ISBN Omslagsfoto: Ørnulf Warberg, Buskerud og Oppland Virkestransport Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås
3 FORORD Dette prosjektet er ledet av Norsk institutt for skog og landskap og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Jørn Lileng har stått for gjennomføringen av prosjektet og skrivingen av rapporten. Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund har bistått i forbindelse med gjennomføringen av sporingsforsøkene og vært en diskusjonspartner i prosjektet. I tillegg har Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) ved Kjell Messenlien bidratt med nyttig informasjon og kontakter ut mot transportørene. Transportør Jan Berger i Enebakk stilte velvillig opp med sjåfør (Svein Nordby) og vogntog i feltforsøkene. Begge bidro positivt med sine erfaringer og kunnskap. Uten å nevne enkelte navn må det også rettes en takk til de skogsbrukslederne, skogbrukssjefene, veiplanleggerne og transportørene som har kommet med gode råd og innspill til problematikken rundt snuplasser i veinormalene. Ås, 14. oktober 2008 Jørn Lileng
4 SAMMENDRAG Landbruks- og matdepartementet (LMD) har satt i gang et arbeid med å revidere Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fra I den forbindelse fikk Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) ansvar for et prosjekt som skulle vurdere de eksisterende kravene til snuplassene i veinormalene, og eventuelt komme med forslag til nye krav. De eksisterende snuplassene i veinormalene er konstruert for 22 m tømmervogntog som fortsatt brukes av tømmertransportørene i Norge. Selv om lengden på vogntogene er uforandret har det skjedd noen tekniske forandringer på utstyret som har gjort det nødvendig med en ny gjennomgang av kravene til snuplassene. I tillegg til dette har tømmertransportørene gitt uttrykk for at snuplassen i mange tilfeller er for små i forhold til vogntogenes plassbehov. I prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant tømmertransportene for å få et bilde av hvor ofte de opplever problemer med å snu i rundkjøringene, og hva det eventuelt skyldes. Resultatene viste at de forholdsvis ofte opplever problemer og at den vanligste årsaken til dette er for liten diameter i rundkjøringene. Det ble også foretatt en gjennomgang av et sporingsberegningsprosjekt ved SINTEF som gjorde forsøk på asfalt med et 22m lastet tømmervogntog. Den generelle anbefalingen til minstekrav av rundkjøring på asfalt som SINTEF kom med til Veivesenet var en ytre diameter på 13m og en veibredde på 9,5m. I prosjektet gjennomførte vi også egne praktiske snuplassforsøk med et 22m (7-akslet) tømmervogntog, med og uten lass, på en gruslagt fotballbane. Både rundkjøringene og vendehammerne ble testet ut. Resultatene av disse studiene viste at minstekravene til de eksisterende rundkjøringene i veinormalene stort sett holder mål i forhold til plassbehovet til dagens tømmervogntog. Derfor er det forholdsvis små justeringer som må gjøres med kravene til snuplassene. Innenfor de eksisterende kravene til vendehammerne klarte ikke sjåføren å snu vogntoget. På grunn av dette ble det konstruert og testet ut nye forslag til vendehammere som presenteres i denne rapporten. Nøkkelord: Veinormaler, snuplasser, skogbilsveier, landbruksveier
5 INNHOLD 1. Innledning Problemstilling Aktuell litteratur Materiale og metode Spørreimdersøkelse Feltforsøk Rundkjøringene Vendehammer Resultat Spørreundersøkelsen Kravene og tegningene i dagens veinormaler Feltforsøkene Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Diskusjon Konklusjon Litteratur 12 Vedlegg. 13 i
6 1. INNLEDNING Skogsveier er en viktig forutsetning for å kunne drive et rasjonelt og konkurransedyktig skogbruk. Transport av tømmer på skogsbilvei er mange ganger så effektivt som å transportere i terrenget. Derfor er det viktig at tømmervogntogene har best mulig forhold gjennom hele året slik at transporten kan foregå effektivt. På de første 22 m lange tømmervogntogene som ble tatt i bruk i Norge, var det vanlig at den bakre boggien på tilhengeren kunne flyttes i lengderetningen. Under kjøring uten lass kunne boggiene trekkes sammen slik at vogntogets sporingsegenskaper ble bedret og kravet til snuplasser redusert. De siste årene har de fleste av disse tilhengerne blitt erstattet av tilhengere med faste boggier. Dette medfører at dagens vogntog krever større plass for å snu. Transportører har også de senere årene gitt uttrykk for at snuplassene i mange tilfeller er for små i forhold til det som er ønskelig. En gjennomgang av kravene til snuplasser har derfor vært nødvendig som grunnlag for revisjonen av veinormalene som Landbruks- og matdepartementet skal gjennomføre Problemstilling Problemstillingen i prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad kravene til snuplasser i Normaler for landbruksveier tilfresstiller plassbehovet til dagens moderne tømmerbiler. Dersom dagens krav ikke er tilfredsstillende skal det utarbeides et forslag til nye krav Aktuell litteratur Dagens normaler for landbruksveier I veinormalene (Landbruksdepartementet 1997) beskrives tekniske og geometriske krav til seks bilvei- og to traktorveiklasser. For bilveiklassene beskrives minstekrav til tre snuplasser; to rundkjøringer og én vendehammer. Rundkjøringen uten sentraløy og vendehammeren er beregnet for snuing med tømmervogntog uten lass, mens rundkjøringen med sentraløy er dimensjonert for snuing med lass. Dagens rundkjøring uten sentraløy har et minstekrav til ytre radius på 10 m. Rundkjøringen med sentraløy har et minstekravet til ytre radius på 13 m, og minimum veibredde på 7 m. Dette gir en sentraløy med radius på 6 m. Vendehammeren skal etter kravene ha en lengde på 24 m regnet fra veikant. Alle kravene til snuplassene finner man i veinormalene som ligger på hjemmesiden til Skogbrukets kursinstitutt ( (Figur 1), og i papirutgaven fra Landbruks- og Matdepartementet fra 1997 (Figur 2). 1
7 Figur 1. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Denne ligger på hjemmesiden til SKI. Figur 2. Kravene til snuplasser for veiklassene 2, 3, 4 og 6 i veinormalene for landbruksveier. For veiklasse 5 gjelder kravene til Tomt vogntog og Snuplass for rygging. Disse er presentert i papirutgaven av veinormalene fra
8 Rapport fra SINTEF Børnes og Moltumyr (2006) fra SINTEF gjennomførte sporingsberegninger og -forsøk med tømmervogntog (22m) med 3-akslet trekkvogn og 4-akslet henger (Figur 3). Figur 3. Tegning av tømmervogntoget på 22m med 3-akslet trekkvogn og 4-akselt henger som SINTEF brukte til feltforsøkene. SINTEF sine beregninger ble foretatt både teoretisk i dataprogrammet AutoTURN og med praktiske forsøk på asfalt. Deretter ble resultatene av de teoretiske og praktiske forsøkene sammenlignet. De kjørte testene på tre typer rundkjøringer som kalte A, B og C (Figur 4). I denne rapporten presenterer vi resultatene for type A fordi det er denne typen rundkjøring som er beskrevet i veinormalene for landbruksveier. Figur 4. Tre typer rundkjøringer som ble testet ut av SINTEF. Denne rapporten viser at tømmervogntoget behøver større radius på svingen inn i rundkjøringen (R20m) i forhold til radiusen ut av rundkjøringen (R15m). Når vogntoget følger den ytre radiusen i rundkjøringen på 13 m (R13) er det behov for en indre radius på minimum 3,62 m (R3,62) for at hengeren ikke skal komme inn på midtrabatten (Figur 5). 3
9 Figur 5. SINTEF sitt forslag til minimumsløsning av rundkjøring for 22m tømmervogntog (Børnes & Moltumyr 2006) Med bakgrunn i SINTEF sine forsøk kom de med anbefalte verdier for dimensjonering av tre forskjellige typer rundkjøringer. For den typen rundkjøringer som benyttes i normalene for landbruksveier (type A) anbefalte de en radius inn i rundkjøringen på 20m (R3) og ut av rundkjøringen på 15m (R4). Den ytre og indre radiusen ble anbefalt til henholdsvis 13m (R1) og 3,5m (R2). I alle disse anbefalingene er det lagt inn noe sikkerhetsmargin (Figur 6). Figur 6. SINTEF sine anbefalinger til dimensjonering av rundkjøringer av typen som benyttes i normalene for landbruksveier. De praktiske testene ble foretatt på asfalt. Forskifter I kjøretøyforskiftene fra Statens vegvesen stilles det krav om at dagens tømmerbiler med lengder mellom 18,75 og 22 m skal kunne kjøres mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5 og 2,0 m (jf. Forskift om bruk av kjøretøy 4-2 nr. 8). De samme kravene gjelder for modulvogntogene i EU med lengde på 25,25 m. I Norge er det på noen stamveier i grenseområdene til Sverige og Finland innført en prøveordning med 25,25 m vogntog med totalvekt opp til 60 tonn. 4
10 2. MATERIALE OG METODE 2.1. Spørreundersøkelse Skog og landskap gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot tømmertransportørene som omhandlet rundkjøringene i skogbruket. Dette ble gjort for å kartlegge i hvilken grad transportørene opplever rundkjøringene på skogsbilveiene som problematiske. I spørreundersøkelsen skulle man krysse av for hvilken landsdel man opererer i, og hvilken type kjøretøy man kjører. Videre ble det spurt om hvor ofte man har problemer på snuplassene som skyldes plassmangel, nedbør og kvalitet. Dette ble rangert i syv ulike kategorier, fra aldri til svært ofte (se vedlegg) Feltforsøk Skog og landskap gjennomførte i samarbeid med Norges skogeierforbund og Akershus og Østfold Virkestransport (AØV) praktiske snuplassforsøk med et tømmervogntog på en gruslagt fotballbane. Vær- og kjøreforholdene var optimale på forsøksdagen ( ). Føreren av vogntoget hadde 17 års erfaring med tømmertransport og flere års erfaring med vanlig lastebiltransport før det. Vogntoget som ble brukt var 22 m langt, med tre aksler på trekkvogna og fire aksler på hengeren (7-akslet), samt oppsatt med luftfjærer og tandemdrift på boggien til trekkvogna. For å bedre snuegenskapene til tømmervogntoget når det kjører uten lass kunne lufttrykket i fjærene på den bakerste boggien på trekkvogna reduseres. I tillegg kunne den bakerste boggien på tømmerhengeren løftes opp etter behov. Med bakgrunn i disse feltforsøkene har Skog og landskap utarbeidet nye anbefalinger til snuplassene i veinormalene for landbruksveier Rundkjøringene I forsøket ble de eksisterende kravene til snuplassene og de nye forslagene merket opp med markeringsspray og stikkstenger. Deretter prøvde sjåføren å snu vogntoget innenfor disse markeringene, både med og uten lass. For å ta hensyn til eventuelle veiskuldre ble føreren bedt om å holde forhjulene omtrent en halv meter innenfor ytre radius på rundkjøringen. Alle forsøkene ble gjennomført med og uten lufttrykk på boggien på tømmerbilen, samt med og uten løft på den bakerste akselen på tømmerhengeren. Dette ble gjort for å se hvordan ulikt oppsett av vogntoget påvirket sporingsegenskapene Vendehammer Snuing av tømmervogntog i vendehammerne ble testet med tre forskjellige kombinasjoner av innkjøring og rygging. To av disse ble gjennomført i samme type vendehammer som allerede er i den eksisterende veinormalen, dvs at vogntoget kjører rett frem i hammeren før man starter ryggingen. Den tredje kombinasjonen av vendehammer er ny fordi vogntoget svinger opp i vendehammeren istedenfor å kjøre rett fram før ryggingen starter. De ulike kombinasjonene beskrives nedenfor: 5
11 I. Vogntoget kommer inn fra venstre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man god oversikt over hengeren fordi den rygges opp på den siden som sjåføren sitter. Det blir ingen blindsoner som kompliserer ryggingen for sjåføren. II. Vogntoget kommer inn fra høyre og kjører rett fram, rygger hengeren og trekkvogna opp til høyre, og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man dårlig oversikt over hengeren fordi den rygges opp på motsatt side i forhold til der sjåføren sitter. Det oppstår blindsoner som gjør det vanskeligere for sjåføren. III. Vogntoget kommer inn fra høyre og svinger trekkvogna opp til høyre, rygger hengeren og trekkvogna ned til venstre, og kjører ut samme vei som det kom inn. På samme måte som alternativ I har sjåføren god oversikt over hengeren. Ryggingen foregår på samme side som man sitter i førerhuset slik at det ikke oppstår blindsoner. 6
12 3. RESULTAT 3.1. Spørreundersøkelsen Til sammen svarte 61 transportører på spørreundersøkelsen og de fleste av disse kjørte på Østog Sørlandet. Et klart flertall av transportørene kjørte 22 m vogntog. Gjennomsnittlig kjøreerfaring for alle som deltok var 26 år, med en variasjon fra 3 til 46 år (Tabell 1). Tabell 1. Antall svar i spørreundersøkelsen fordelt på distrikt og vogntogtype samt gjennomsnittlig kjøreerfaring. Vogntog Distrikt 22m 18,75m Kjøreerfaring Antall Antall År Østlandet Sørlandet 9 30 Vestlandet Midt-Norge 5 18 Nord-Norge 2 29 På spørsmålene om hva transportørene opplever som problemer i forbindelse med rundkjøringene var det diameter de oftest opplevde som problematisk. På skalaen fra 0 (aldri) til 6 (svært ofte) havnet diameter i gjennomsnitt på 4,5 for alle distriktene. Problemer som skyldes nedbør, snø og kvalitet ligger noenlunde på samme nivå med et gjennomsnitt for alle distriktene på omtrent 4,0. Midt-Norge kommer dårligst ut innenfor alle kategoriene med et gjennomsnitt på 5,1. Svarene innenfor alle distriktene og kategoriene har lave standardavvik noe som indikerer at transportørene innenfor alle distriktene er noenlunde samstemte om svarene (Tabell 2). Tabell 2. Hvor ofte opplever transportørene problemer i rundkjøringene i forhold til diameter, nedbør, snø og kvalitet (fra aldri=0 til svært ofte=6). Distrikt Hyppigheten av problemer Diameter Nedbør Snø Kvalitet Gj.snitt Antall StdAvvik Østlandet 4,4 3,8 3,9 3,9 4,0 39 0,87 Sørlandet 4,4 3,4 3,8 4,0 3,9 9 0,54 Vestlandet 4,0 3,5 2,5 4,0 3,5 2 0 Midt-Norge 5,6 5,4 4,4 5,0 5,1 5 0,65 Nord- Norge 4,5 4,0 4,0 4,5 4,3 2 0,71 Gj.snitt 4,5 3,9 3,9 4,0 4,1 57 0,83 StdAvvik 1,12 1,12 1,03 1,09 7
13 3.2. Kravene og tegningene i dagens veinormaler I papir- og nettutgaven av veinormalene er det forskjeller på både krav til veibredder og den grafiske fremstillingen. Nettutgave: o I rundkjøringen med sentraløy er det ikke samsvar mellom kravene til veibredde og størrelsen på øya. o I vendehammeren er det som skal være en sirkelbue ikke tegnet som sirkelbue, samt at sirkelbuen havner midt i veibanen. Sirkelbuen skal markere sidelinjen på veibanen. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert fra 6,5 m linja. Papirutgave: o Veibredde på begge rundkjøringer er beskrevet som 3,5 m mens kravene er 4 m. o Formen på vendehammeren er ikke i samsvar med de oppgitte målene. 6,5 m linja står ikke i forhold til 5,0 m linjene. o I vendehammeren er lengdekravet på 24 m markert med utgangspunkt i veibredden, og ikke 6,5 m linja som i nettutgaven Feltforsøkene Rundkjøring (10 m)- uten sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på den bakerste boggien klarte å snu med en margin på 2 m. I dette tilfellet svingte sjåføren vogntoget så mye det lot seg gjøre. Rundkjøringen ble litt for liten når vogntoget kjørte med lufttrykk på boggien. Rundkjøring (13 m) - med sentraløy og med lass Et lastet tømmervogntog med lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 8 m. Rundkjøring (13 m) med sentraløy og uten lass Et tomt tømmervogntog uten lufttrykk på boggien brukte en veibredde på 6 m. Vendehammer Forsøkene viste at eksisterende minstekrav til vendehammerne er for knappe i forhold til det reelle plassbehovet til tømmervogntoget. Derfor ble nye minstekrav konstruert og testet i praksis. I disse forsøkene så vi at transportørene helst rygger til venstre i vendehammerne. Rygging til høyre stiller større krav til sjåføren fordi vedkommende mister øyekontakten med hengeren Anbefalte minstekrav til de nye snuplassene Rundkjøring (10m): uten lass og uten sentraløy For rundkjøringen i veinormalene beregnet for tømmervogntog uten lass, med ytre radius på 10 m, anbefaler Skog og landskap ingen forandringer i forhold til dagens minstekrav (Figur 7). 8
14 Figur 7. Anbefalt minstekrav til rundkjøring uten sentraløy og uten lass på vogntoget. Rundkjøring (13m): med lass og med sentraløy Skog og landskap anbefaler at veinormalene fortsatt definerer en rundkjøring med sentraløy som kan kjøres med lass. Minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes, mens veibredden økes fra 7 til 9 m. De andre kravene beholdes uforandret (Figur 8). Figur 8. Anbefalt minstekrav til rundkjøring med sentraløy og mulighet for å kjøre med lastet vogntog. Det kan være tilfeller der skog- og terrengforholdene gjør det hensiktsmessig å bygge rundkjøringer med ytre radius større enn 13 m. Når radius i rundkjøringene økes, kan veibredden reduseres. Derfor anbefales det å utarbeide krav til hvor mye veibredden kan reduseres dersom rundkjøringen bygges større enn den med ytre radius på 13 m. I de eksisterende veinormalene presenteres det, i et diagram, ulike krav til veibredder i sving avhengig av kurveradius og -lengden. Tallene i dette diagrammet kan brukes som et utgangspunkt dersom det i de oppdaterte veinormalene skal presenteres krav til veibredder i de utvidede rundkjøringene. Dersom eksempelvis radius i senterlinje (Rsl) er 15 m eller 20 m i veiklasse 3, er kravene til veibredden ved 180 graders kurvelengde henholdsvis omtrent 8,5 m og 7,5 m. Dette tilsvarer ytre radius på henholdsvis omtrent 17 m og 22 m. 9
15 Vendehammere Feltforsøkene viste at det er nødvendig å definere nye krav til vendehammerne. Vi anbefaler at det presenteres tre skisser av vendehammerne i de nye veinormalene, to med venstrerygging (Figur 9) og (Figur 11) og en med høyrerygging (Figur 10). Figur 9. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra venstre og rygging til venstre. Figur 10. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til høyre. 10
16 Figur 11. Ny vendehammer med inn-/utkjøring fra høyre og rygging til venstre. 4. DISKUSJON Spørreundersøkelsen viser en klar tendens til at tømmertransportørene ofte opplever problemer i rundkjøringene. Resultatene av sporingsforsøkene i dette prosjektet viser at disse problemene ikke kan forklares ut i fra dagens minstekrav til rundkjøringene. Derimot viser resultatene at problemer med å snu i vendehammerne kan skyldes for knappe krav i de eksisterende veinormalene. Anbefalte minstekrav fra SINTEF for rundkjøring på asfalt beregnet for lastet tømmervogntog var en ytre radius på 13 m og en sentraløy med ytre radius på 3 m. Dette tilsvarer en veibredde på 10 m. Dette er en meter bredere enn i våre anbefalinger. Dette kan forklares med at våre anbefalinger er basert på grusveier mens SINTEF tok utgangspunkt i kjøring på asfalt. SINTEF anbefaler også forskjellige kurveradier inn og ut av rundkjøringene. Resultatene fra Skog og landskap sine sporingsforøk viser at det kan brukes samme kurveradius inn og ut av rundkjøringene på skogsbilveiene. Dette vil også forenkle arbeidet til entreprenørene som skal bygge rundkjøringene. SINTEF testet ut tre forskjellige varianter av rundkjøringer der man kommer forskjellig inn i rundkjøringene. I veinormalene for landbruksveier brukes bare den ene av disse variantene. Vi anbefaler at man fortsetter med dette ettersom det er forholdsvis lite å tjene på de andre variantene og at det vil komplisere bruken av veinormalene, noe som ikke er ønskelig. I dette prosjektet har vi ikke testet ut snuplassbehovet til modulvogntogene på 25,25 m som er innført som en prøveordning på noen av stamveiene i Norge langs grensen til Sverige og Finland. I dag er det ikke aktuelt å bruke modulvogntog til tømmertransport. I Sverige hvor det er innført modulvogntog, er tømmervogntogene fortsatt på 24 m uten moduloppbygging. Det er ikke hensiktsmessig med lengre tømmervogntog blant annet på grunn av stokklengdene som brukes i dagens tømmermarked. Ideelt sett burde man testet ut plassbehovet til tømmervogntogene på 24 m og 60 tonn med tanke på eventuelle fremtidige krav til snuplassene. Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av begrensede ressurser i prosjektet. 11
17 I praksis trenger man svært sjeldent, eller aldri, å snu med lastet tømmervogntog på skogsbilveiene. Vi har derfor stilt spørsmålstegn ved behovet for å dimensjonere en rundkjøring for snuing med lass. Siden det kan oppstå situasjoner der det er aktuelt å kjøre inn på skogsbilveiene med vogntog som ikke er fullastet for å laste opp til maksimal tillatte totalvekt, har vi likevel valgt å bygge videre på denne forutsetningen. 5. KONKLUSJON Dette arbeidet har vist at rundkjøringene i de eksisterende veinormalene for landbruksveier, med noen små justeringer, fortsatt vil tilfredsstille plassbehovet til moderne tømmervogntog. For vendehammerne derimot, dokumenterte feltstudiene at tømmervogntogene har store problemer med å snu innenfor de eksisterende kravene. Det anbefales at rundkjøringen, uten sentraløy (10 m), beregnet for tømmervogntog uten lass, bør beholdes uforandret i veinormalene. Breddekravet til inn/-utkjøringen bør være det samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. For rundkjøringen, med sentraløy (13 m), beregnet for tømmervogntog med lass, anbefales det at minstekravet til ytre radius på 13 m beholdes uforandret, mens veibredden økes fra 7 m til 9 m. Krav til veibredden i inn/-utkjøringen er den samme som bredden på den veiklassen rundkjøringen skal representere. I tillegg anbefales det å beskrive hvor mye veibredden i rundkjøringen kan reduseres når ytre radius blir større enn 13 m. Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i eksisterende krav til veibredder i veinormalene som er basert på kurveradius og -lengde. Dersom rundkjøringen med sentraløy skal dimensjoners for tømmervogntog uten lass, viser feltstudiene at man kan beholde det eksisterende kravet til veibredde på 7 m når ytre radius er 13 m. Ved ytre radius fra 15 til 30 m anbefales en veibredde på 6,5 m. Når ytre radius kommer over 30 m anbefales det å bruke eksisterende krav til veibredder som gjelder for lastet vogntog. Dette prosjektet utarbeidet nye minstekrav til vendehammere. For å kunne ta hensyn til både lihelningsforholdene og fordelene med å rygge vogntoget inn til venstre (førersiden) ble det utviklet tre varianter av vendehammerne, i motsetning til den eksiterende veinormalen som bare beskriver èn vendehammer. Det er viktig at vendehammerne presenteres i riktig målestokk slik at det visuelle inntrykket i normalene stemmer overrens med de virkelige målene. 6. LITTERATUR Børnes, W., & Moltumyr, T., Sporingsberegning Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging. Rapport SFT50 A s. Landbruksdepartementet Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Håndbok med tekniske og geometriske krav til sju forskjellige klasser av landbruksveier for jord- og skogbruksformål. LD, 20. juni s. 12
18 VEDLEGG Spørreundersøkelse Nye krav til snuplasser på skogsveier Det har vært diskusjoner om skogsveienes snuplasser er for knappe. På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker Skog og landskap å kartlegge problemstillingene rundt snuplassene. Svarene i denne spørreundersøkelsen skal brukes i arbeidet med å utforme evt nye krav til snuplassene i veinormalene. Besvar både spørsmål A og B (og C) (Undersøkelsen er anonym) A. Tømmerbil m/henger Kjører du tømmerbil m/henger Nei Ja hvis nei, gå til B. 18,75m 22m Erfaring.år Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet B. Lastebil m/ svane henger Kjører du lastebil m/ svane Nei Ja hvis nei, gå til C. Erfaring Kjøredistrikt i landet Øst Sør Vest Midt Nord.år Aldri Svært ofte Hvor ofte opplever du at rundkjøringene har for liten diameter Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes store nedbørmengder Hvor ofte opplever du problem i rundkjøringene som skyldes snøbrøytekanter Hvor ofte opplever du at veikvaliteten i rundkjøringene ikke er god nok Annet Annet C. Andre kommentarer til snuplasser 13
Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger
Prosjektrapport fra Norges Skogeierforbund 2013 Krav til snuplasser og breddeutvidelser i kurver på skogsbilveger Erik Gjerstadberget og Dag Skjølaas 1 Innhold Sammendrag... 3 Definisjoner og ordforklaringer...
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
DetaljerNormaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik
DetaljerKlassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog
Foto Dag Skjølaas Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog Utarbeidet på grunnlag av veglister fra april 2019 Ola Molstad og Dag Skjølaas Innholdsfortegnelse Formålet
DetaljerForord. Ås, desember 2013. Erik Gjerstadberget
1 Forord Dette arbeidet markerer slutten på min studenttilværelse ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Oppgaven er en del av masterstudiet i Skogfag ved Institutt for naturforvaltning. Oppgaven
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
Detaljer3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei
3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger
Detaljer3. Tekniske og geometriske krav til bilveier
3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges i områder der
DetaljerPRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE
PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE FORSLAG TIL REVIDERT REGELVERK BLE SENDT PÅ HØRING 16.JULI 2012. HØRINGSFRISTEN VAR 21. DESEMBER
DetaljerLandbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta
Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel
DetaljerPROSJEKTLEDER. Gunnar Veastad OPPRETTET AV. Gunnar Veastad SIDEMANNSKONTROLL NAVN. Magne Bjertnæs
KUNDE / PROSJEKT Skogbrukets kursinstitutt Landbruksvegbruer, revisjon trafikklast og tilpasning til 75 tonn totalvekt. PROSJEKTNUMMER 26183001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REV. DATO EGENKONTROLL NAVN
DetaljerForslag til forskriftstekst 5-7 til 5-9
Forslag til forskriftstekst 5-7 til 5-9 Forskrift om endring av forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet dd. måned 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerDETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEIER Skog og Tre 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis INA/UMB NYE VEINORMALER NYE VEINORMALER: 3
DetaljerSTF50 A06064 Åpen RAPPORT. Sporingsberegning. - Grunnlag for revisjon av Håndbok 017. Vilhelm Børnes og Torunn Moltumyr. www.sintef.
STF50 A06064 Åpen RAPPORT Sporingsberegning - Grunnlag for revisjon av Håndbok 017 Vilhelm Børnes og Torunn Moltumyr www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Juni 2006 s 3
DetaljerHvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred?
Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred? Jan Bjerketvedt Forsker Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap
DetaljerNLF. Sikring av last
NLF Tømmerseminar Oslo, 6. 7. februar 2015 Sikring av last Arne Larsen Island VD Vegtrafikklovens 3.Grunnregler for trafikk. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan
DetaljerTrinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse 1 2 Hva er minste tillatte mønsterdybde på dekkene til vogntogets tilhenger? n a) 1 mm n b) 1,6 mm n c) 3 mm n d) 4 mm Hva bruker vi en manuell kopling
DetaljerHøringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy
Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til
DetaljerTrafikkanalyse for Harstad
Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning 14.05.2013 Trafikkanalyse for Harstad Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Side: 1 Innhold 1. Sammendrag...
DetaljerSamling for skogentreprenører og transportører Bardufoss 18. desember Totalvekt og lengde for tømmertransport på fylkesvegnettet
Samling for skogentreprenører og transportører Bardufoss 18. desember 2015 Totalvekt og lengde for tømmertransport på fylkesvegnettet Transport av tømmer Unntak; forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 1
DetaljerVurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy
TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NYE VEINORMALER
NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER - TAR DE HENSYN TIL ET VILLERE KLIMA? KOLA VIKEN 2012 Kongsberg, 30. oktober 2012 Jan Bjerketvedt : Utgitt 1997 Gode erfaringer - med innholdet, men etterlevelsen? Teknisk
DetaljerNORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
DetaljerHva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning?
Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning? Bernt Iversen, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2. juni 2017 De siste årene er det gjennomført en ganske omfattende gjennomgang av vegnettet med sikte
DetaljerDimensjoner uten disp. KJETIL
Dimensjoner uten disp. KJETIL 5-6 Særlige bestemmelser om transport av 2 husmoduler, 2 båter og biler Transport uten dispensasjon på veger med tillatt vogntoglengde 19,50 meter som ikke er i veggruppe
DetaljerHøringsoppsummering. Høyde på slepvogn i tømmervogntog med lengde over 19,50 meter
Høringsoppsummering Høyde på slepvogn i tømmervogntog med lengde over 19,50 meter Forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 1 bokstav a og b Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerMODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET Det vises til bestemmelsene om modulvogntog jf. forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 2
DetaljerOppstilling for å vise foreslåtte endringene i Vedlegg 2 fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende vedlegg.
Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Vedlegg 2 til Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Vedlegg 2 til Forskrift for kommunal
DetaljerStatens vegvesen. Revisjon av forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5. Rettelser i forskriftstekst
Statens vegvesen Høringsinstansene Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Thomas Tangvik Magnussen - 2010/024624-048 09.11.2012 22073678
Detaljer1 Innledning Trasè Konklusjon Tilbakemelding fra statens vegvesen... 4
Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdrag: 521551 Reguleringsplan for fjernvarmeanlegg Loddefjord Del: Dato: 2010-11-02 Skrevet av: Christian Rørtveit Teig Kvalitetskontroll: Morten Henriksen VEG-VURDERING HETLEVIKSÅSEN
DetaljerNormaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no
DetaljerNormaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no
DetaljerOppdragsgiver: Bergens seilforening Reguleringsplan for småbåthavn Bergens seilforening Dato: Innledning...1
Oppdragsgiver: Bergens seilforening Oppdrag: 524116 Reguleringsplan for småbåthavn Bergens seilforening Dato: 2014-08-25 Skrevet av: Linda Telle Kvalitetskontroll: TW TRAFIKK KVITUREN/ KVITURSPOLLEN INNHOLD
DetaljerSIKKERHETSKONTROLLSPØRSMÅL
SIKKERHETSKONTROLLSPØRSMÅL Sikkerhetskontrollspørsmål er et spørsmål, med et mulig oppfølgingsspørsmål som du får i starten av førerprøven. Dette er spørsmål for å sjekke om du kan avgjøre om bilen er
DetaljerMulticonsult har sett på snumuligheter for lastebil for feltet B9 ved Torvmyrane, Gnr/Bnr 129/725, 727.
NOTAT OPPDRAG Laksevåg bydel, Gnr 129 Bnr 725 m.fl., Torvmyra. Arealplan-ID 63940000 DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 617045-RIVeg-NOT-02 OPPDRAGSGIVER Selvaag Bolig Torvmyra AS OPPDRAGSLEDER Solveig
DetaljerHøring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog
Saknr. 13/7344-2 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::
DetaljerSikkerhetskontroll kl: B96 og BE.
Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,
Detaljer3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil
3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det
DetaljerPiggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring
Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring Sollerud, januar 2003 1 Bakgrunn Piggdekkene sliter asfalt som i byområder kan medføre helsefare, og kostnadene
DetaljerWEBSEMINAR RUNDKJØRING I 2D
WEBSEMINAR RUNDKJØRING I 2D Rundkjøring i 2D mai 2011 1 Alle rettigheter, Vianova Systems AS Mangfoldiggjøring av innholdet i dette kursheftet, helt eller delvis er ifølge lov om opphavsrett av 30. desember
DetaljerKriterier og simuleringer for modulvogntogstrekninger i Norge. Cathrine Thorbjørnsen Vegdirektoratet i Norge
Kriterier og simuleringer for strekninger i Norge Cathrine Thorbjørnsen Vegdirektoratet i Norge Modulvogntog Kort historikk Start prøveordning med 2008 Vår 2014 ble det bestemt at det skal utarbeides kriterier
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat. Høring om endring av utformingen av veglistene
Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om endring av utformingen av veglistene Vegdirektoratet Transportavdelingen 25. mars 2019 Høringsnotat Endring av utformingen av veglistene, kobling bruksklasse og totalvekt
DetaljerRetningslinjer for dimensjonering av veier med tilhørende arealer - Mandal kommune
Innholdsfortegnelse 1. Forord side 2 1.1 Veityper side 3 1.2 Standardklasser side 3 2.1 Atkomstvei type A1 og A2 side 4 2.2 Samlevei type S1 og S2 side 5 2.3 Gang-/sykkelvei side 6 2.4 Privat felles atkomstvei
DetaljerHøringsnotat. Vegdirektoratet. Trafikant- og kjøretøyavdelingen
Høringsnotat Økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn m.m. Forslag til endring av forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg pkt.
Detaljergods ikke tillatt gods ikke tillatt a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Bredde m (for
Foreløpig forskriftstekst per 5. mars 2014, 5-7 til 5-9 5-7 Kjøring med større lengde eller bredde uten dispensasjon for motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil og transport av udelbart gods
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.03.2016 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat. Høring om endring av utformingen av veglistene
Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om endring av utformingen av veglistene Vegdirektoratet Transportavdelingen 25. mars 2019 Høringsnotat Endring av utformingen av veglistene, kobling bruksklasse og Innledning
DetaljerVår ref.: b/akn Dato: Sign. Rælingen kommune Trafikkvurdering i forbindelse med detaljregulering av Hansefellåsen B1-3
TRAFIKKNOTAT Notat nr.: 1 Vår ref.: 1288.17b/akn Dato: 27.02.18 Sign. Oppdragsnavn: Detaljreguleringsplan for Hansefellåsen B1-3. Kunde: Block Watne AS Utarbeidet av: Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger
DetaljerFoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble
DetaljerDETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UTKAST TIL NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEI/GER Fagsamling Veg 2012 Honne, 16.-18. oktober 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis
DetaljerBNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai
BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerModulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009
TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det
DetaljerA. ENDRINGER I FORSKRIFT OM BRUK AV KJØRETØY. Kapittel 5. Vekt, dimensjoner
A. ENDRINGER I FORSKRIFT OM BRUK AV KJØRETØY «Forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 25. januar 1990 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 4,
DetaljerStatens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Bjarte Skogheim - 22073439 2015/099099-001 12.10.2015 NA-rundskriv 2015/14 - Nye
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Deponidrift AS Trafikkanalyse deponi i Riiser i Hobøl PROSJEKTNUMMER 27366001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO REV. DATO Figur 1 Plankart hentet fra planprogrammet
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerSkogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug
Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser Steinar Lyshaug Hva kan man gjøre av tiltak for å unngå uønskede flom- og skredhendelser med hensyn til eksisterende skogsbilveier? Skogsveier
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF. av 13. juli 2009
25.8.2016 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 47/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF 2016/EØS/47/03 av 13. juli 2009 om speil for jordbruks- eller skogbrukstraktorer (kodifisert
DetaljerVedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram
Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Sentrale tekniske og geometriske krav i Normaler for landbruksveier er presentert som tabeller og diagram for den enkelte veiklasse. Tallene som kan
DetaljerTRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ
TRAFIKKANALYSE Detaljplan for Bbnr. 56/9, 56/9/2,56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Adresse: Vidnesveien 29, 1816 Skiptvet Innledning I forbindelse med regulering av Mørk og Bergsjø har det framkommet krav om
DetaljerSammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper
TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens
DetaljerVEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD
VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av de eksisterende ordningene
DetaljerSikkerhetskontroll BE
1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys, Bremselys,Baklys og skiltlys
DetaljerDekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000
Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000 Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på tunge kjøretøy vinteren 2000 er utført på oppdrag
DetaljerErik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes
Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med
DetaljerVEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerKontroll av bremsetestere
www.lastebil.no Kontroll av bremsetestere September 2003 Forord Forbundsstyret i NLF bestemte at det skulle gjennomføres en kontroll av bremseprøvere i Østlandsområdet tilsvarende den kontrollen som NLF
DetaljerFv. 48 x Fv Hellandskrysset
Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen 22.10.2014 Fv. 48 x Fv. 44 - Hellandskrysset Alternativsvurdering og kostnadsanalyse av kryssutbedring Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Ulykker... 4 3. Beskrivelse
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet, medianen og
DetaljerAskania AS Vestre Spone i Modum kommune
COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Konsekvensutredning Tema: Transport og trafikk Mars 2008 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse
DetaljerKapittel 5 skal lyde:
Forskrift om endring av forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 08. august 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 jf. delegeringsvedtak
DetaljerTrafikktelling Svinesund
Trafikktelling Svinesund 12-14. august 2018 En rapport fra Transport & Logistikkforbundet BILD IN HÄR Innhold 72 - timers trafikktelling på Svinesund...3 Overraskende omfang...4 Svinesund 12. august 2018......5
DetaljerNOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202
NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...
DetaljerMiljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994
TØI notat 1028/1996 Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 Beboernes opplevelse av visuelle forhold i gatemiljøet - et pilotprosjekt Ola Omenås Marika Kolbenstvedt Ronny Klæboe ISSN 0806-9999 Oslo,
DetaljerBorgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE
Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med
DetaljerPlanbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger
Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en
DetaljerR Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT
R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.
DetaljerRÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015
RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerBÅRD FADNES BERNHARD HAUGE Vogntog FØRERKORT KLASSE FASIT ARBEIDSBOK
BÅRD FADES BERHARD HAUGE Vogntog FØRERKORT KLASSE CE FASIT ARBEIDSBOK KI Forlaget AS, 2016 6. utgave, 1. opplag 2016 Utgiver: KI Forlaget AS, Universitetsgata 10, 0164 Oslo Postboks 6705, St. Olavs plass,
DetaljerSikkerhetskontroll klasse BE
Daglig kontroll Dekk Last Lys Brems Ta en synlig kontroll av lufttrykk og at de er fri for skader og rift. Sjekk at lasten er forsvarlig sikret. Blinklys Bremselys Skiltlys Se at refleksene er hele Prøvekjør
DetaljerProsedyre for bruk av HI/Rederiavdelingens lastebil
Versjon: 1.00 Opprettet: 07.06.2012 Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: 25.04.2013 Ref.id.: KS&SMS.6.5-01 Standard Sidenr: 1 av 5 1. Hensikt Denne prosedyren for bruk av HI/Rederiavdelingens
DetaljerTungtrafikken i trafikkbildet. Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland
Tungtrafikken i trafikkbildet Regionsjef Guttorm Tysnes Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland 1 NLF - næringsorganisasjon og arbeidsgiverforening 4000 medlemmer Ca 15 000 biler 20 000 arbeidstakere
DetaljerGeoGebraøvelser i geometri
GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...
DetaljerHei. Som sagt tidligere er det ikke vårt ansvar å si hva som er de rette /gode valg.
Fra: Kjell Leonhard Selsøvold[Kjell.Leonhard.Selsovold@bodo.kommune.no] Dato: 24.02.2017 09:37:00 Til: ''; Erlend Andreas Meisal; Tor Jens Åseng Tittel: SV: Øveråsan B7 Som sagt tidligere er det ikke vårt
DetaljerSØKNAD OM UTVIDELSE AV RUTENETTET FOR MODULVOGNTOG I SAMBAND MED AT NETTET GJØRES PERMANENT.
Samferdselsdepartementet Vår dato 20.05.2014 postmottak@sd.dep.no Deres dato Vår referanse Erling Sæther Deres referanse Carsten Horn Hansen SØKNAD OM UTVIDELSE AV RUTENETTET FOR MODULVOGNTOG I SAMBAND
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerAUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø
AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene
DetaljerLottotrekningen i Excel
Peer Andersen Lottotrekningen i Excel Mange leverer ukentlig inn sin lottokupong i håp om å vinne den store gevinsten. Men for de aller fleste blir den store gevinsten bare en uoppnåelig drøm. En kan regne
DetaljerStatens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen
Statens vegvesen - organisering Norske krav til vinterdekk Reidar Henry Svendsen reidar.svendsen@vegvesen.no Vegdirektoratet *) Legges direkte under Samferdselsdepartementet fra 1. juli 2016 Vi er der
Detaljer