NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

Transkript

1 NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 02

2 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige klasser av landbruksveger, og en byggebeskrivelse som forteller hvordan anleggsarbeidet bør utføres. I håndboka defineres alle aktuelle vegtyper for jord- og skogbruksformål. Dette omfatter helårs bilveger, sommer- og vinterbilveger, og traktorveger. Som vedlegg finnes en liste med definisjoner av ord og uttrykk, Krav til stikkrenner med leggeanvisning og en veiledning i bruk av de tabeller og kurver som følger de forskjellige vegklassene. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse erstatter Normaler for skogsveger fra Samtidig innebærer de nye normalene at det stilles standardkrav også for seterveger, gårdsveger og andre veger i jordbruket. Vegnormalene er utarbeidet av Skogavdelingen i Landbruksdepartetmentet, med kyndig og god hjelp fra vegplanleggere rundt om i fylkene. Konsulent Truls Andersen ved Norsk institutt for skogforskning har utarbeidet de tabeller og kurvesett som viser nødvendig breddeutvidelse og stigningsreduksjon i kurver og anbefalt bærelagstykkelse ved forskjellige massekvaliteter. Vi takker alle som har bidratt med kommentarer, innspill og bidrag til de nye normalene for landbruksveger. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse gjelder fra 1. juli I forbindelse med at vegnormalene ble lagt ut på internett i januar 02, ble det gjort mindre endringer i kapitlet med innledende bestemmelser. Oppdateringen innebærer at kapitlet er ajourført med begreper og bestemmelser som er innarbeidet i forskrifter etter at vegnormalene ble gjort gjeldende i Landbruksdepartementet 7. januar 02. 2

3 INNHOLD Forord...2 Innhold Innledende bestemmelser Definisjon av vegklassene Tekniske og geometriske krav til bilveger Vegklasse Vegklasse Vegklasse Vegklasse Vegklasse Byggebeskrivelse for vegklassene Tekniske og geometriske krav til traktorveger Vegklasse Vegklasse Byggebeskrivelse for vegklassene 7 og Vedlegg 1: Ordforklaring Vedlegg 2: Krav til stikkrenner med leggeanvisning Vedlegg 3: Veiledning for bruk av tabeller og diagram 3

4 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Søknadsplikt Med hjemmel i skogbruksloven og jordloven har Landbruksdepartementet innført søknadsplikt og krav om godkjenning for bygging av nye landbruksveger og ombygging av eksisterende veger. Dette innebærer at bygging eller ombygging av landbruksveger ikke kan settes i gang før søknaden er godkjent av kommunen. Disse bestemmelsene finnes i gjeldende Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdepartementet (Søknad om bygging av landbruksveg). Søknadsskjema og veiledning om utfylling m.m. kan man få ved å henvende seg til kommunene. 1.2 Miljøhensyn Planlegging og bygging av veger for landbruksformål skal skje på en måte som gir landbruksfaglig gode helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og til andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveger og Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål inneholder bestemmelser om dette. Ved å ta de nødvendige hensyn på et tidlig tidspunkt, vil man senere unngå forsinkelser, skader og merkostnader. Valg av vegtrasee og vegstandard bør avklares ved utarbeidelse av hovedplan for skogsveger. Ved plassering av veglinjen i terrenget må en alltid passe på å legge vegen utenom steder med kulturminner, og om mulig i god avstand fra kantsoner mot vann, myr og annen sårbar natur. En skal tilstrebe en vegtrasé som er naturlig tilpasset terreng og topografi, og store skjæringer og fyllinger skal i størst mulig grad unngås. Naturlige vannløp skal ikke endres, og grøfter og stikkrenner må dimensjoneres slik at vegbyggingen ikke forårsaker flomskader på veg og terreng. Vegarbeid og oppryddingsarbeid skal utføres på en grundig og hensynsfull måte slik at vegen glir naturlig inn i omgivelsene. Det vises for øvrig til veiledningsheftene Skogsvegbygging med miljøhensyn og Forebyggelse av løsmasseskred ved vegbygging, utgitt av Landbruksdepartementet. 1.3 Driftstekniske hensyn Alt arbeid i skogen er knyttet til arealene omkring det utbygde vegnettet, og landbruksvegene skal bygges for å betjene dette arealet på en best mulig måte. Skogtilstanden bør ikke influere på linjeføringen, bare på prioriteringen av hvilke deler av vegnettet som først skal bygges ut. Landbruksvegene skal legges naturlig i terrenget og med god linjeføring, samtidig som vegenes driftstekniske funksjon blir ivaretatt. Spesielt er dette viktig i områder med bratt og vanskelig terreng der veganlegget ofte skal fungere som kombinert standplass for vinsj- og 4

5 taubaneutstyr, opparbeidingsplass for tømmer, samt kjøreveg og snu- og lesseplass for tømmerbiler. 1.4 Byggeplan Formålet med en byggeplan er å legge grunnlag for kvalitetssikring av anleggsarbeidet på en veg. Byggeplanen brukes også for å legge til rette for bruk av anbud. En byggeplan bør bestå av kart, stukket senterlinje, lengdeprofil, tverrprofiler, masseberegning, arbeidsbeskrivelse, mengdeoversikt og kostnadsoverslag. Innholdet og detaljeringsgraden i byggeplanen vil variere med prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad. Krav til byggeplan for veger hvor det søkes om statstilskudd, er gitt i Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveger. Byggeplan gjelder foran beskrivelsene i vegnormalene. Dersom det oppstår tvister om fortolkninger i normalene, søkes dette løst ved å konferere Norsk Standard (NS) 34 (grunn og terrengarbeider). 1.5 Anbudsdokumenter Landbruksdepartementet har utarbeidet standardskjema for Anbudsinnbydelse, Anbud og Normalkontrakt, og det anbefales at disse benyttes. 5

6 2 DEFINISJON AV VEGKLASSENE Landbruksveger for bil og traktor er inndelt i 8 vegklasser. Valg av vegklasse skal bygge på en helhetsvurdering av økonomiske, miljømessige og driftstekniske forhold i vegens dekningsområde. 2.1 Vegklasse 1 Vegklasse 1 er helårs bilveg som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige vegnett. Krav til geometrisk utforming m.m. skal være i samsvar med de spesifikasjoner Statens vegvesen har fastsatt for den avtalte vegklasse. 2.2 Vegklasse 2 Hovedveg/grendeveg Vegklasse 2 er helårs bilveg med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne vegklassen skal brukes på grendeveger med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveger, gardsveger og seterveger med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. 2.3 Vegklasse 3 Helårs landbruksveg Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gards- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. 2.4 Vegklasse 4 Sommerbilveg (for tømmerbil med henger) Vegklasse 4 er bilveger som bygges for transport av tømmer i barmarksperioden, enkle seterveger etc. Vegklassen bør bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men der terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsveg. 2.5 Vegklasse 5 Sommerbilveg (for tømmerbil uten henger) Vegklasse 5 er bilveger beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Vegklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere vegstandard. Denne vegklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. 2.6 Vegklasse 6 Vinterbilveg Vegklasse 6 er bilveger for tømmertransport på vinterføre, der vegens bæreevne baseres på tele og snø. Vegklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander, og på steder der tømmerdriftene kan konsentreres på enkelte år med flere 6

7 års mellomrom. Vegklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsveg, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre vegstandard. 2.7 Vegklasse 7 Tung traktorveg Vegklasse 7 er veger for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. 2.8 Vegklasse 8 Lett traktorveg Vegklasse 8 er veger for slepkjøring av tømmer og transport av landbruksprodukter og redskap med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Vegklassen omfatter enklere traktorveger som inngår i det permanente landbruksvegnettet og som medfører varige terrenginngrep. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr vegen bygges for. 7

8 3 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL BILVEGER (VEGKLASSE 2-6) 3.1 Vegklasse 2 Hovedveg/grendeveg Vegklasse 2 er helårs bilveg med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne vegklassen skal brukes på grendeveger med blandet trafikkgrunnlag og på skogsveger, gardsveger og seterveger med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.5 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum cm under planum. Bunnbredden skal være minimum cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden avhengig av kurveradius og kurvelengde. Vegbredden utvides til følgende minimumsverdier: Kurveradius - 59 m Kurveradius - 49 m Kurveradius - 39 m Kurveradius - 29 m Kurveradius - 24 m Kurvelengde o Kurvelengde 1o Vegbredde5.0 m Vegbredde5.5 m Vegbredde5,5 m Vegbredde6.0 m Vegbredde6,0 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6,5 m Vegbredde 7,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur 1. 8

9 3.1.5 Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 0 m Stigning Maksimal stigning skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen økes til %. Maksimal stigning i horisontalkurver: I kurver med radius I kurver med radius I kurver med radius I kurver med radius I kurver med radius I kurver med radius - m - m - m - m - 59 m > 60 m Lassretning 4% 5% 6% 7% 7% 8% Returretning 4% 5% 6% 7% 7% 8% Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen består av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på -12 cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller filterlag av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag Velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). 9

10 Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 1 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Det bør være synskontakt mellom møteplassene. Der det ikke er synskontakt bør avstanden mellom plassene ikke være over 0 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden økes til 7 m i en lengde av m med overgang til vanlig vegbredde over en avstand av 5 m til hver side (se figur 4) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 4) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget.

11 Figur 1. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 2 11

12 Tabell 1. Bærelagstykkelser, vegklasse 2. Høy Middels Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, cm tykkelse Bæreevnegruppe i underbygningen Bærelagss-A s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c kvalitet 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig, sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Detaljbeskrivelse D CU Av D< mm Tele- evne- mm D60/d p<0.02 mm gruppe % 1 2 > 1,5 3 0,2-1,5 4 > 0, b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner Bære- gruppe Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) Bærelag Redusert Bærelag avlest bærelags- etter armering el. Bærelag Redusert avlest bærelags- tabell tykkelse <3 T1 tabell tykkelse <3 T1 cm cm >5 <3 T > 3-12 T > 12 cm cm

13 5a > 0, T b < 0,005 >5 >60 T < 0, T4 >0-7a < 0, T4 Figur 2. Grensekurver og krav til slitelag Figur 3. Grensekurver og krav til bærelag. 13 >0 -

14 Figur 4. Tverrprofil av vegbanen Figur 5. Snu- og møteplasser, vegklasse 2. 14

15 3.2 Vegklasse 3 Helårs landbruksveg Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gårds- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum cm under planum. Bunnbredden skal være minimum cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius -59 m -49 m -39 m -29 m -24 m -19 m -14 m Kurvelengde o Kurvelengde 1o Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5.5 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6.5 m Vegbredde 7.0 m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6,5 m Vegbredde 7,0 m Vegbredde 8,0 m Vegbredde 9,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur

16 Minste tillatte radius for horisontalkurver er m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 0 m i lavbrekk og 0 m i høybrekk Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen i lassretningen økes til 12 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 12 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: I kurver med radius - 14 m I kurver med radius - 19 m I kurver med radius - 29 m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m I kurver med radius - 59 m I kurver med radius > 60 m Lassretning 2% 4% 6% 8% 9% 9% % Returretning 5% 7% 8% % 11 % 11 % 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på m fra tangentpunktene. Kurver med radius <60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygningen Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på -12 cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag 16

17 Velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 2 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er % eller mer skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekteringsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 0 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7.0 m i m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 8) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal være minimum 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 8) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 17

18 Figur 6. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 3. 18

19 Tabell 2. Bærelagstykkelser, vegklasse 3. Høy Middels Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, cm tykkelse Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig, sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b Bærelagss-C kvalitet a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D CU Av D< mm Tele- evne- mm D60/d p<0.02 mm gruppe gruppe % 1 b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) Bærelag Redusert Bærelag avlest bærelags- etter armering el. Bærelag Redusert avlest bærelags- tabell tykkelse <3 T1 tabell tykkelse 2 > 1,5 > <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > 3-12 T

20 5a > 0, T b < 0,005 >5 >60 T < 0, T4 >0-7a < 0, T4 >0 -

21 Figur 7. Grensekurver og krav til slitelag Figur 8. Grensekurver og krav til bærelag 21

22 Figur 9. Tverrprofil av vegbanen Figur. Snu og møteplasser, vegklasse 3. 22

23 3.3 Vegklasse 4 Sommerbilveg (for tømmerbil med henger). Vegklasse 4 er bilveger som bygges for transport av tømmer i barmarksperioden, som enkle seterveger etc. Vegklassen bør bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men hvor terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsveg. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum cm under planum. Bunnbredden skal være minimum cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder), og på steder der stigningen er mer enn 14 %, skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden avhengig av kurveradius og kurvelengde. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurvelengde o Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius -59 m -49 m -39 m -29 m -24 m -19 m -14 m Kurvelengde 1o Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6.5 m Vegbredde 7.0 m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6,5 m Vegbredde 7,0 m Vegbredde 8,0 m Vegbredde 9,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på m regnet fra 23

24 tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 0 m i lavbrekk og 0 m i høybrekk Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 12 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m, kan stigningen i lassretningen økes til 14 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 18 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: Lassretning I kurver med radius - 14 m I kurver med radius - 19 m I kurver med radius - 29 m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m I kurver med radius - 59 m I kurver med radius > 60 m 4% 6% 8% % 11 % 11 % 12% Returretning. 7 %. 9 %. 11 %. 13 %. 14 %. 16 %. 18 % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på -12 cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. 24

25 Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 3 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst cm tykt ferdig komprimert, og utjamnet over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er % eller mer, skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekterinsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 0 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7.0 m i m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 12) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 12) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget.

26 Figur 11. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 4 26

27 Tabell 3. Bærelagstykkelser, vegklasse 4. Høy Middels Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, cm tykkelse Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig, sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b Bærelagss-C kvalitet a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D CU Av D< mm Tele- evne- mm D60/d p<0.02 mm gruppe gruppe % 1 b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) Bærelag Redusert Bærelag avlest bærelags- etter armering el. Bærelag Redusert avlest bærelags- tabell tykkelse <3 T1 tabell tykkelse 2 > 1,5 > <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > 3-12 T a > 0, > T >0-27

28 5b < 0,005 >60 T < 0, T4 >0-7a < 0, T4 28

29 Figur 12. Grensekurver og krav til slitelag. Figur 13. Grensekurver og krav til bærelag. 29

30 Figur 14. Tverrprofil av vegbanen Figur. Snu og møteplasser, vegklasse 4.

31 3.4 Vegklasse 5 Sommerbilveg (for tømmerbil uten henger). Vegklasse 5 er bilveger beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Vegklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere vegstandard. Denne vegklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum cm under planum. Bunnbredden skal være minimum cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder), og på steder der stigningen er mer enn 14 %, skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurvelengde o Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius -59 m -49 m -39 m -29 m -19 m -14 m Vegbredde 4.0 m Vegbredde 4.5 m Vegbredde 4,5 m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,5 m Kurvelengde 1o Vegbredde 4,5 m Vegbredde 4,5 m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur

32 3.4.5 Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 60 m i lavbrekk og 0 m i høybrekk Stigning Maksimal stigning i returretningen skal normalt ikke overstige %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen i returretningen unntaksvis økes til 22 %. Stigningen flates ut i god tid før krappe kurver. De siste m før krappe kurver skal ikke være brattere enn %. Maksimal stigning i lassretningen skal ikke overstige 18 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: I kurver med radius - 14 m I kurver med radius - 19 m I kurver med radius - 29 m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m I kurver med radius - 59 m I kurver med radius > 60 m Lassretning % 11 % 12 % 14 % % 16 % 18 % 12 % 14 % % 17 % 18 % % % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på -12 cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag 32

33 Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 4 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst cm tykt ferdig komprimert. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er mer enn %, skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekteringsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 0 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7 m i m lengde med jevn avsmalning til normal vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 16) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring skal minimum ha m ytre radius. Snuplass for rygging skal minimum være m dyp regnet fra vegkant (se figur 16) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 33

34 Figur 16. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 5. 34

35 Tabell 4. Bærelagstykkelser, vegklasse 5. Høy Middels Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, cm tykkelse Bærelagss-A s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c kvalitet Fjellskjæring og steinfylling a. 5b. 6. 7a. 7b Velgradert grus og 0 sand, grusig, sandig 0 materiale 0 5 Ensgradert sand Grus, sand og morene 5 med lite finstoff Grus, sand og morene med mye finstoff Feit fast leire og tørrskorpeleire Silt og leire Bløt silt og leire Torvmark Detaljbeskrivelse D CU Av D< mm Tele- evne- mm D60/d p<0.02 mm gruppe % b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner Bære- gruppe Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) Bærelag Redusert Bærelag avlest bærelags- etter armering el. Bærelag Redusert avlest bærelags- tabell tykkelse <3 T1 tabell tykkelse 2 > 1,5 > <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > 3-12 T a > 0, > T >0 -

36 5b < 0,005 >60 T < 0, T4 >0-7a < 0, T4 Figur 17. Grensekurver og krav til slitelag. 36

37 Figur 18. Grensekurver og krav til bærelag. 37

38 Figur 19. Tverrprofil av vegbanen Figur. Snu og møteplasser, vegklasse 38

39 3.5 Vegklasse 6 Vinterbilveg Vegklasse 6 er vinterbilveger for tømmertransport hvor vegens bæreevne baseres på tele og snø. Vegklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander, og på steder der tømmerdriftene kan konsentreres på enkelte år med flere års mellomrom. Vegklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsveg, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre vegstandard. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og t på veg (vinterakseltrykk) Vegbredde Vegbredde skal være minimum 4.5 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side (med samme bæreevne som vegen) Skogrydding Trær og kratt i veglinjen og kantsonen fjernes i nødvendig bredde Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Planeringsbredde Vegtraséen ryddes og planeres i en bredde på minimum 6 m. I tillegg kommer en 3 m kantsone på hver side av vegen for å oppnå tilstrekkelig stabilitet på det snøpakkede dekket Veggrøfter Grøfter skal bare anlegges der det er nødvendig for å beskytte vegen mot vannskader. Dette skal fremgå av prosjekteringsplanen Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver økes vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde, til følgende minimumsverdier: Kurvelengde o Kurvelengde 1o Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius - 59 m - 49 m - 39 m - 29 m Vegbredde5.0 m. Vegbredde5.5 m. Vegbredde5,5 m. Vegbredde6.0 m. 39 Vegbredde 5,5 m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 6,5 m

40 Kurveradius - 24 m Vegbredde6,0 m. Vegbredde 7,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 0 m Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen i lassretningen økes til %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 12 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: Lassretning Returretning I kurver med radius - 24 m I kurver med radius - m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m I kurver med radius - 59 m I kurver med radius > 60 m 6% 7% 8% 8% 8% 8% 8% 9% % 11 % 11 % 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på m fra tangentpunktene. Kurver med radius <60 m skal ha ensidig tverrfall Vegdekket Vegdekket skal holdes jevnt slik at vegen kan ryddes for snø med bil Møteplasser Møteplasser ryddes og anlegges etter avtale i dobbelt vegbredde i m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en avstand av 5 m til hver side Snuplasser Snuplass ryddes og planeres etter avtale. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant, jfr. skisser for vegklasse 3 og Velteplasser Velteplasser ryddes og anlegges etter avtale. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster.

41 Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. 41

42 4 BYGGEBESKRIVELSE FOR VEGKLASSENE 2-5: 4.1 Vegbredde og aksellast I helskjæringer, halvskjæringer og fyllinger består vegbredden av kjørebane pluss skulder på begge sider av vegen. Bruene bygges for 13 t aksellast og vegene for t aksellast i sommerperioden. 4.2 Rydding Skogrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst m horisontalt målt, og minst 2 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot dersom annet ikke er bestemt i prosjekteringsplanen. Gjennom yngre skog og på jordbruksarealer kan spesielle hensyn tas. Dette skal i så fall spesifiseres i prosjekteringsplanen. Alle prosjekterte sidetak og møte-, snuog velteplasser skal ryddes for vegetasjon. Trær som svekkes i rotsystemet ved vegbyggingen skal fjernes. Salgbart virke skal lunnes og legges slik at det ikke dekkes av masser eller skades under vegarbeidene, og slik at vegarbeidet ikke hindres Markrydding Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige vegkonstruksjon enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og avfall skal ikke benyttes i fyllinger som underbygger vegdekket, men kan bankes ned i fyllingsfoten, naturlige fordypninger eller lignende. Der det er lite løsmasser, må stubbene lastes opp og transporteres til egnet deponi eller til steder der de kan graves ned. Dette skal gjøres slik at det ikke virker skjemmende, er til hinder ved bruk av vegen, eller svekker konstruksjonen. Vekstjord og torv tas vare på til bruk under oppussing av anlegget (vegskråninger, vegskjæringer, massetak osv). Sidetak må begrenses til så få steder som mulig. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke skades eller ødelegges unødig. 4.3 Underbygning Planering Planeringsbredden inkluderer kjørebane, vegskuldre og grøft(er). Linjeføringen skal være i samsvar med vegens godkjente, oppmerkede senterlinje (midtstikk med eventuelle høydefliser). Linjeføring i horisontal- og vertikalplan skal være tilpasset terrenget, uten brå overganger og for øvrig i tråd med prosjekteringsplanen. 42

43 Der terrengforholdene er vanskelige skal det, før vegarbeid settes i gang, settes ut fastmerker (sidestikk) utenfor det området som blir berørt av anleggsarbeidet. Disse fastmerkene skal tjene som kontrollpunkter under anleggsperioden og ved sluttkontroll av anlegget. Anlegget skal tilpasses de naturlige terrengformasjonene, slik at vegen får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene. Spesielt virker høye skjæringer og fyllinger og steinsprut etter fjellsprengning skjemmende i naturen. Der vegen må legges nær bekker, elver, vann eller myr, skal en så langt det er mulig forsøke å gi plass til en skogsone mellom vann eller myr og veg. Overskuddsmasse skal ikke fylles i vann. Vegskråninger som kommer i berøring med vann, bekker eller elver, skal plastres med stein for å hindre utgraving. Vegetasjonsdekke og vekstjord bør fjernes når overbygningens høyde er mindre enn 0,5 m. Legges det fiberduk under overbygningen, kan det ofte være en fordel at markdekket ikke er skadet. Framgangsmåten ved fundamentering på tykkere avsetninger av torv eller andre sterkt humusholdige jordarter er avhengige av flere forhold, og må vurderes av sakkyndige i hvert enkelt tilfelle (se forøvrig kapittel om myr og bæresvak mark). I høye skjæringer med løse jordmasser bør planeringsbredden inkludere et belte på ca. en meter mellom grøftekant og skråning til plass for snø og eventuelle rasmasser Skråninger Alle skråninger skal utformes med en helningsvinkel som er mindre enn massenes naturlige rasvinkel. Største skråningshelning for skjæring: a) Fastfjell : 1 b) Løst fjell 2:1 c) Harde jordmasser (stein) 1 : 1, d) Løse jordmasser 1 : 1,5 e) Silt og leire 1:2 Skjæringsskråninger skal renskes for torv, stein, røtter og annet som kan rase ned i grøfta. I skjæringer med løse jordmasser hvor skjæringsskråningen ikke kan ventes å bli stabil, skal det mellom grøft og skråning lages plass for rasmasser. På spesielt vanskelige steder må det brukes forstøtningsmur eller andre sikringstiltak. Forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell b) Grusholdige masser c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 1, 1 : 1,5 1:2 43

44 På steder der steinskråninger er skjemmende og ligger åpent til for innsyn, bør disse dekkes med vekstjord, grastorv fra veglinjen, bark e.l. Slike steder skal angis i prosjekteringsplanen Grøfter Grøfter og grøftedybde skal tilpasses de stedlige dreneringskrav (overflatevann, grunnvann, ekstraordinært tilsig). Eksisterende bekker og grøfter skal holdes åpne og må ikke forringes. Veggrøfter skal anlegges der terrenget skråner mot veglegemet. Er det skråfjell på innsiden, skal dette sprenges for å bryte vannsiget mot vegbanen. Grøftene skal gis jevnt fall og renskes i bunn og sider. Fremstikkende fjell og større steiner skal sprenges og fjernes. Under vanskelige grunnforhold, skal grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. Drensgrøfter på myr skal anlegges i god avstand fra vegkant. Vanligvis settes det igjen en urørt sone på 2-3 meter mellom grøftekant og fyllingsfot. Ved bruk av fiberduk, geonett eller kavler på myr, bør grøftedybden være minst mulig, og vanligvis er det nok å sikre at overflatevann får fritt avløp Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres ut fra den maksimale nedbør og avrenning (topp vannføring) som kan forventes i området i løpet av vegens levetid. Minimum indre diameter på ordinære stikkrennerør er 0 mm. Stikkrennene skal dimensjoneres og legges som vist i prosjekteringsplanen, og i henhold til de krav som fremgår i vedlegg 1. Ved legging av stikkrenner må en tilstrebe å bevare alle eksisterende bekkeløp. Det vil si at en legger stikkrenner i alle bekkedaler og terrengsøkk og unngår sammenføring av flere bekker. For renner som kun har drensfunksjon kan rør med indre diameter ned til 0 mm benyttes. Det er her kun tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann eller små vannsig, og da i første rekke på flate vegstrekninger. Ved kryssing av fiskeførende elv eller bekk må det brukes installasjoner som gjør at fisken kan passere uten hindring. Brukes stikkrenner, må de overdimensjoneres og legges tilstrekkelig dypt slik at bunnen forblir permanent dekket av grus og stein. Bruer eller bueformede rørelement på støpte fundament er å foretrekke. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner vil variere med vegens stigning og nedbørsforhold. Ved vegbygging i lange lisider og i områder med risiko for skadeflom, er det spesielt viktig å bruke kort avstand mellom rennene og tilstrekkelige dimensjoner på rørene. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner: Vegens stigning 8% % 12% 14% Maksimalavstand i meter

45 4.4 Overbygning For vegklasse 2-5 legges det til grunn at vedlikeholdet av vegene skal kunne utføres maskinelt. Overbygningen består av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For bygging av landbruksveger i områder med vanskelig byggegrunn og dårlige vegbyggingsmasser, skal prosjekteringsplanen beskrive kravene til masser i hvert enkelt lag i overbygningen. For landbruksveger som har liten trafikkbelastning og som bygges på god byggegrunn, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag bli slått sammen under fellesbenevnelsen bærelag. Dette skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse. Tverrfall skal bygges opp i hvert lag i overbygningen Filterlag Det er nødvendig med et filterlag når forskjellen i korngradering mellom materialet i grunnen og forsterkningslaget/bærelaget er så stor at det er fare for at finstoff fra grunnen kan trenge opp i forsterkningslaget/bærelaget og gjøre dette mindre bæredyktig. Samtidig skal filterlaget være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen, og ha fritt avløp mot drenssystemet. Overflaten skal ha jevnt tverrfall på minst 3%. Filterlag av sand/grus skal ha slik kornfordeling at det fyller sin funksjon som filter mellom materialet i grunnen og overliggende lag, og skal ikke være telefarlig. Kravene til materialet må spesifiseres i prosjekteringsplanen. Fiberduk kan benyttes som filter i stedet for filterlag av sand/grus. På bløt grunn bør fiberduk benyttes. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon bør fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk skal legges ut med 0,5-1,5 m overlapping. Dukens overlapping er avhengig av bæreevnen i grunnen. Jo dårligere bæreevne, desto større overlapping. Et alternativ til overlapping kan være sveising eller sying. Kjøring direkte på duken skal ikke forekomme. Ved lagring lenger enn 1 måned skal duken beskyttes mot sollys. Fiberduk skal være i henhold til bruksklasse i samsvar med Vegdirektoratets klassifisering: Bruksklasse 2 Masser inntil duken: Sand, grus

46 3 4 Pukk, kult Knust fjell Forsterkningslag Forsterkningslag bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende masser med god kornform og god mekanisk styrke. Sprengt stein, kult eller pukk er de beste materialene til forsterkningslag, men steinholdig grus kan også brukes. Maksimal kornstørrelse skal normalt ikke være større enn 2/3 av den tykkelsen som et lag legges ut i. Der forsterkningslaget legges ut direkte på underbygningen, skal underlaget om mulig være godt komprimert og ha tverrfall på minst 3% for å sikre god avrenning. Transport og utlegging av masser til forsterkningslag skal utføres slik at det ikke oppstår spor eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Utlegging av forsterkningslaget bør foregå slik at laget blir mest mulig homogent. På fiberduk tippes massene på ferdig utlagt lag, og skyves fram med doser eller høvel. Forsterkningslaget skal legges ut, planeres og komprimeres (fortrinnsvis med vibrerende stålvals) slik at den ferdige overflate får jevnt fall til sidene Bærelag Ved bygging av landbruksveger på god byggegrunn og med begrenset trafikkbelastning, blir ofte filterlag og forsterkningslag sløyfet, og hele overbygningen bygget opp av bærelag og slitelag. I slike tilfeller skal det stilles strenge krav til bærelagsmasser (se krav til bærelagsmasser under hver enkelt vegklasse). Består underbygningen av dårlige vegbyggingsmasser, skal det legges fiberduk før bærelagsmassene legges ut. Der bærelaget legges direkte på underbygningen, skal underlaget om mulig være godt komprimert og ha tverrfall på minst 3 % for å sikre god avrenning. Transport og utlegging av bærelagsmasser skal utføres slik at det ikke oppstår deformasjoner eller andre skader i underlaget. Massene skal legges ut i et jevnt, homogent lag og slik at det får riktig tykkelse etter komprimeringen. Bærelaget skal være av en slik kvalitet og tykkelse at hele vegbredden tilfredsstiller de tekniske krav. Bærelagets tykkelse leses ut av tabeller under hver vegklasse, eller det legges ut som angitt i prosjekteringsplanen. Prosjekteringsplanen skal angi om stedegne masser kan brukes som bærelagsmasser, eller om det må tilføres bærelagsmasser. Planen skal også angi hvor store mengder som skal tilføres og hvor massene skal hentes. Ved bruk av steinholdige masser skal det øvre lag på ca. cm holdes fri for større stein (maks. 1/2 av lagtykkelsen). Større stein på vegskuldrene er til hinder for senere høvling, og 46

47 skal ikke forekomme. Ved fylling på myr hvor kavler, duk eller geonett benyttes, kan bærelagets tykkelse reduseres i.h.t. tabeller under den enkelte vegklasse. Brukes geonett på bløt myr bør massen nærmest nettet være skarpkantet, knust masse (forsterkningslag). Tverrfall skal opparbeides i bærelaget. Bærelaget bør komprimeres med vibrerende stålvals. Bærelag av uforedlede massetyper: De fleste uorganiske massetyper kan benyttes til bærelagsmasser, men bærelagets tykkelse er avhengig av massenes kvalitet og trafikkbelastning. Masser som har stor evne til å suge opp vann og er teledannende, må ikke brukes (masser med mye finstoff, silt og leire). Bærelag av mekanisk stabiliserte masser (knust grus, knust fjell, forkilt pukk): Mekanisk stabiliserte materialer kan benyttes rett under slitelaget, men bærelagets tykkelse er avhengig av massenes kvalitet og forventet trafikkbelastning. Bærelag av forkilt pukk består av ensgradert pukk og skal ha kornstørrelse mellom 2/3 og 1/4 av bærelagets tykkelse. Forkilingen skal utføres med finere pukk, og denne skal være jevnt fordelt på overflaten slik at den kiler seg ned i pukklaget ved komprimering. På grovplanert kult legges et avrettingslag av egnede masser, og hele vegbredden komprimeres før slitelaget legges på Slitelag Slitelaget skal bestå av på forhånd godkjente massetyper (jf. prosjekteringsplanen), og grusen skal ha en slik kornfordeling at dekket blir stabilt og tett. Kornkurven skal ligge mellom de oppsatte grensekurver for den aktuelle slitelagskvalitet, og grusen skal ha jevn gradering i forhold til disse kurvene (se under den enkelte vegklasse). Der det skal benyttes slitelag av grov, knust masse, skal dette beskrives spesielt i prosjekteringsplanen. Slitelagets tykkelse skal være minst cm ferdig komprimert over hele kjørebanens bredde, med utjamning over skuldrene. På vegstrekninger med stigning større enn % skal slitelaget bestå av knust masse. I enkelte tilfeller kan en sortert, velgradert naturgrus brukes etter nærmere avtale mellom byggherre, entreprenør og planlegger. Det må avtales på forhånd hvor massen skal hentes, hvordan den skal behandles m.m. Det samme gjelder evt. ekstraarbeider med klargjøring av massetak m.m. Stabilisering av slitelag På steder som er utsatt for støvplager, vaskebrett eller slaghull, bør slitelaget stabiliseres. Dette kan feks. gjøres med sulfittlut, bituminøse materialer, klorkalsium eller sjøvann. 4.5 Myr og bæresvak mark 47

48 Når vegen legges over myr og annen bæresvak mark må overbygningen forsterkes. På grunn og fast myr (<I m dybde) og på finstoffrike jordarter (leire/silt), vil det som regel være tilstrekkelig med en syntetisk fiberduk under bærelaget. På dyp og bløt myr legges først fiberduk, deretter geonett, forsterkningslag og til slutt bærelag. Forsterkningslaget bør bestå av en skarpkantet knust masse. Der prosjekteringsplanen foreskriver bestemte lagtykkelser må dette følges. Der forholdene ligger til rette for det, kan man i stedet for geonett legge kavler av smått skogsvirke. Bredden på kavlingen avpasses etter fyllingshøyden, men skal være minst 1 m bredere enn kjørebanen på stedet. Markdekket må i størst mulig grad holdes intakt før utlegging av fiberduk eller kavler. Derfor bør det ikke kjøres i vegtraséen før fiberduken og overbygningsmassene legges ut, og det er en stor fordel å bygge veg over myr når denne er frossen. Stubber må skjæres lavest mulig og ikke brytes opp med røttene. For nærmere orientering om bærelagstykkelser, se tabeller under den enkelte vegklasse. 4.6 Fyllinger Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer bør ikke nyttes i oppbygging av vegfyllinger. Fyllinger legges ut lagvis i 0,5 m tykke lag, og bør komprimeres med vibrerende stålvals. Om nødvendig sikres fyllingen med forstøtningsmur, fanggrøft eller grov stein for å hindre utglidninger. Der det ikke er mulig å unngå vegskråninger mot vann eller bekkefar, må skråningene steinplastres for å hindre utgraving. Ved fyllinger over 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegen ha en breddeutvidelse på 0,5 m. Vegfyllinger som legges ut i vinterhalvåret (med frost og innblanding av snø), må gis overhøyde for å kompensere setninger i massene. Slitelag må ikke legges ut før setningene har gitt seg, og bærelaget er komprimert og oppfylt til riktig høyde. 4.7 Sprengning Forekomster av fast fjell og større steiner innen planeringsbredden avsprenges til minst cm dybde under planum. Dypsprengning bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Eventuelle «gryter» fylles igjen med ikke telefarlig masse. Ved sprengningsarbeider må byggherre kreve at entreprenøren har gyldig skytebasbevis for angjeldende arbeid. Boreavstand og lading skal utføres slik at all utsprengt masse kan benyttes som fyllings- og bærelagsmasse i veganlegget. Store, sprengte blokker skal ikke ligge spredt i terrenget langs vegen eller i skråninger og fyllinger etter at vegen er ferdig. Der det er viktig å hindre steinsprut ut over skog eller 48

49 innmark, skal sprengningsarealet tildekkes med matter. Større steiner og blokker i vegtraséen skal sprenges ned til anvendbar størrelse, alternativt graves ned i eller utenfor traséen. 4.8 Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Når kurveradius er mindre enn 60 m, bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering). Tverrfall må bygges inn i underbygningen og skal følge de ulike lag i overbygningen. 4.9 Møteplasser Møteplasser bygges som vist i prosjekteringsplanen. Møteplasser bygges på terrengmessig passende steder, gjerne i tilknytning til velteplassene. Møteplassene skal ha samme bæreevne som vegen forøvrig. 4. Snuplasser Snuplasser bygges som vist i prosjekteringsplanen. Snuplasser bør så vidt mulig bygges ved endepunktet av vegen og i forbindelse med velteplasser, avkjørsler, og vegkryss. Snuplassene skal ha samme bæreevne som vegen. Der forholdene ligger til rette for det, bør rundkjøring velges framfor T-snuplass Velteplasser og avkjørsler Velteplasser anlegges slik at passerende trafikk ikke hindres. Velteplasser og avkjørsler anlegges slik som angitt i prosjekteringsplanen. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om opplastingssted for tømmerbil skal ha forsterket bærelag. Velteplassene planeres så de blir tilstrekkelig jevne og om mulig med svak helning mot vegen. Stubber og oppstikkende steiner avplaneres så mye at et vanlig underlag for tømmer vil heve seg over ujevnhetene. Velteplassene må anlegges slik at tømmeret enkelt kan nås med vanlig tømmerkran. Ved anleggelse av velteplasser og avkjørsler må tiltak iverksettes (stikkrenner, grøfter, overflaterenner e.l.) slik at vannet ledes vekk og ikke renner inn i eller ut på vegen Bruer Bruene skal dimensjoneres for 13 t aksellast, beregnet etter Statens vegvesens lastforskrifter for bruer og ferjekaier. Det kan ses bort fra kravet til maksimal nedbøyning dersom dette virker dimensjonerende. Total brubredde skal være minimum 4 meter, hvorav kjørebanebredden skal være minimum 3,5 m. Nødvendig brubredde og behov for rekkverk og 49

50 føringskanter skal vurderes ut fra en risikobetraktning i det enkelte tilfelle, og angis i prosjekteringsplanen. Bruene bygges etter særskilt avtale og godkjente tegninger Sikringsarbeider På risikofylte steder, der konsekvensene ved utforkjøringer kan bli alvorlige, bør det vurderes å sette opp vegrekkverk eller å utføre andre sikringstiltak. Eksempel på slike tiltak kan være utflating av skråninger, lukking av grøft, breddeutvidelse av vegen, utvidelse av fjellskjæringer osv. Rekkverksbehov og rekkverkstype (betong, stål, tre, stabbesteiner) skal være beskrevet i prosjekteringsplanen Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veganlegget, og det skal være satt en tidsfrist (dato) for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veganlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veganlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veganlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere, skal de lukkes. Avfallsmasser skal planeres ut og skjules best mulig i terrenget. Dersom det på grunn av veganlegget er blitt dypere utgravinger i terrenget (løsmassetak eller fjell- og steinuttak dypere enn 1 m under naturlig terrengformasjon) bør disse fylles og planeres. Tilsåing kan være aktuelt ved stabilisering av skjæringer og fyllinger, eller der deler av anlegget kan gi negativt synsbilde. Veganlegget inklusive etterarbeider og opprydningsarbeider skal være godkjent skriftlig av skogoppsynet før arbeidet regnes som avsluttet.

51 5 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL TRAKTORVEGER (VEGKLASSE 7 OG 8) 5.1 Vegklasse 7 Tung traktorveg Vegklasse 7 er veger for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. Aksellast i brukstiden: 13 t på bru og t på veg, så sant ikke annet fremgår av prosjekteringsplanen Vegbredde Vegbredden skal være minimum 3,5 m Veggrøfter Grøftedybden skal der grøft er nødvendig være minimum cm dypere enn planum og ha en bunnbredde på minimum cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. ( årsflommen). Minste tillatte diameter er 0 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 0 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 0 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Vegskuldrer Der bærelag påføres skal det på begge sider av vegen bygges skuldrer brede nok til å danne motlag for bærelagsmassene Breddeutvidelser I fyllinger over 2 meter (målt på ytterkant fylling) skal vegbredden utvides med 0,5 m. I kurver økes vegbredden avhengig av kurveradius til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurveradius Kurveradius Kurveradius - 39 m Vegbredde 4,0 m m Vegbredde 4,5 m m Vegbredde 5,0 m m Vegbredde 6,0 m. Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 5 m regnet fra tangentpunktene Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver skal normalt være m målt i 51

52 senterlinjen. Vertikalkurver bør ikke ha mindre radius enn m Stigning Maksimal stigning i transportretningen skal ikke overstige % for landbrukstraktor og % for lastetraktor. Maksimal stigning i horisontalkurver for landbrukstraktor: I kurver med radius - 14 m I kurver med radius - 19 m I kurver med radius - 29 m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m Lassretning 6% 8% % 12 % % % % % % % Maksimal stigning i returretningen %. Maksimal stigning i horisontalkurver for lastetraktor: I kurver med radius - 14 m I kurver med radius - 19 m I kurver med radius - 29 m I kurver med radius - 39 m I kurver med radius - 49 m Lassretning 8% % 12 % % % Returretning % % % % % Maksimal stigning i returretningen % Ensidig tverrfall I kurver med mindre radius enn m, og i stigninger over %, skal kjørebanen ha 5- % helning inn mot grøft og skjærskråning Møte- og snuplasser Møte- og snuplasser bygges ifølge prosjekteringsplan eller etter nærmere avtale mellom byggherre og entreprenør. 52

53 5.2 Vegklasse 8 Lett traktorveg Vegklasse 8 er veger for slepkjøring av tømmer og transport av landbruksprodukter og redskap med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Vegklassen omfatter enklere traktorveger som medfører varige terrengingrep, og som inngår i det permanente landbruksvegnettet. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr vegen bygges for. Det stilles ingen bestemte krav til aksellast, men vegen skal tåle bruk av det transportutstyr den er bygget for. Bruer skal prosjekteres og dimensjoneres for maksimal aksellast på vegen Vegbredde Vegbredden skal være minimum 2,5 m. Vegen må tilpasses det aktuelle transportutstyr, men må ikke bygges med unødvendig bredde. I fyllinger høyere enn 2 meter (målt på ytterkant fylling) økes bredden med minimum 0,5 m Kurvatur Det stilles ingen bestemte krav til kurvatur, men kurveradius må være tilfredsstillende for bruk av det transportutstyr vegen er bygget for Stigning Maksimal stigning i lassretningen bør ikke overstige %. Stigning i returretningen skal ikke overstige % Drenering Grøfter og stikkrenner anlegges etter behov. Når det legges stikkrenner, gjelder de samme kravene som for vegklasse 7. 53

54 6 BYGGEBESKRIVELSE FOR VEGKLASSE 7 og 8: Byggebeskrivelsen for traktorveger er primært utformet med henblikk på vegklasse 7. Vegklasse 8 bør normalt legges lett i terrenget og bygges av stedegne masser. Ut over dette gjelder byggebeskrivelsen også vegklasse 8, så langt den passer. Under bygging må det legges vekt på å gi vegen et harmonisk og rolig preg, slik at anlegget blir tilpasset terrenget og omgivelsene så godt som mulig. De samme skogfaglige og miljømessige prinsipper gjelder ved bygging av traktorveger som ved bygging av bilveger. 6.1 Skog og markrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst 6 m, og minimum 2 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot. I tillegg skal trær utenfor dette feltet også fjernes dersom de svekkes i rotsystemet ved vegbyggingen. Alle planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal også ryddes. Salgbart virke skal legges slik at det ikke dekkes av masse eller skades under det videre vegarbeid. Avfallsmasser skal fjernes fra skjærings- og fyllingsskråning og plasseres slik at det ikke virker skjemmende eller hindrer bruken av vegen. 6.2 Underbygging Planering Stubber, skogsavfall og vegetasjonsdekke bør fjernes når fyllingene blir mindre enn cm. På strekninger som bare brukes for vintertransport kan vegetasjonsdekket holdes intakt eller benyttes som utjevningsmasse. I større fyllinger kan eksisterende stubber, markdekke og hogstavfall bli liggende. I bunnen på slike fyllinger kan det også benyttes vegteknisk mindreverdig masse på steder der dette ikke kan føre til utglidninger eller annen skade. Den vegteknisk beste massen skal legges øverst. Der vegen må legges inntil vann, bekk eller elvefar, skal massene legges slik at de ikke eroderer. Det bør settes igjen et skogbelte mellom veg og vann. Kjørebanen skal være såpass jevn at den tillater normal transporthastighet i vegens bruksperioder. På myr og annen bæresvak mark bør vegetasjonsdekket holdes intakt. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke ødelegges unødig Skråninger Skjærings- og fyllingsskråninger anlegges slik at de blir mest mulig stabile. Største skråningshelning for skjæring. 54

55 a) Fast fjell b) Løst fjell c) Harde jordmasser (stein) d) Løse jordmasser e) Silt og leire : 1 2:1 1 : 1, 1 : 1,5 1:2 Skjærskråninger skal renskes for torv, stein, røtter o.l. som kan rase ned i grøften. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell b) Grusholdige masser c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 1, 1 : 1,5 1:2 Evt. forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale Grøfter Grøfter opparbeides etter behov, eller som vist i prosjekteringsplanen. Eksisterende bekker og grøfter skal fortsatt holdes åpne og ikke forringes. Grøfter for overflatevann lages med bunnbredde cm. I sterkt hellende terreng eller ved større vannføring må grøftestørrelsen økes. Under vanskelige forhold må grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. I bratte lier med fare for ras og utgravinger må vannet få følge sine naturlige løp og aldri settes over i dalsøkk e.l. der det ikke tidligere har gått bekker Stikkrenner Stikkrennene skal dimensjoneres og legges som vist i prosjekteringsplanen, og i henhold til de krav som fremgår i vedlegg 1. Ved kryssing av flombekker kan det brukes steinsatt overflaterenne (tverrgående dump) som alternativ til stikkrenne. I fiskeførende elv eller bekk er halvsirkelformede eller bueformede rørelement på støpte fundament eller broløsning å foretrekke. Dersom det brukes vanlige rør, bør bunnen av røret dekkes av minimum cm med grus eller stein og ikke overstige bekkens- eller elvefarets naturlige helningsgrad. 6.3 Overbygning Bløte partier der det kan være fare for skjemmende og uheldig spordannelse skal steinsettes eller evt. forsterkes med bærelag av gode masser slik at dype spor ikke oppstår. Der det lages tverrgående overflategrøfter skal disse steinsettes. Overbygningen skal være slik at det tillater rasjonell bruk av det transportutstyr vegen er bygget for, og på den årstid vegen skal brukes. For sommertransport tillates ujevnheter inntil 55

56 + - cm. På strekninger hvor kjørebanen er basert på snø og tele tåles ujevnheter på inntil + - cm. Når vegen føres over myr og annen bæresvak mark, og transporten kan forventes å foregå i barmarksperioden, skal vegen forsterkes med kavler eller duk og tilføres masse i samsvar med prosjekteringsplanen. Dyp bløt myr (> 1m dyp) må forsterkes med fiberduk underst, så geonett og oppå der minst cm bærelagsmasse av god kvalitet. Massen bør inneholde en del skarpkantet materiale som øker effekten av geonettet. Når bærelaget er bygget opp av sprengt stein skal hjulsporene jevnes med uorganiske masser dersom vegen skal brukes i barmarksperioden. Dersom det er nødvendig å tilføre bærelagsmasser skal bruk av massetak og masser gjøres i samsvar med prosjekteringsplan. Sidetak for overbygningsmasse begrenses til så få steder som mulig. 6.4 Sprengning Fast fjell og større steiner i vegbanen avsprenges.ved sprengningsarbeider må byggherre kreve at entreprenøren har gyldig skytebasbevis for angjeldende arbeid. Boreavstand og ladning skal utføres slik at alle utsprengte masser kan benyttes som fyllingsog bærelagsmasser i veganlegget. Store, sprengte blokker skal ikke ligge spredt utenfor vegbanen i terrenget eller i skråninger og fyllinger etter at vegen er ferdig. Der det er viktig å hindre steinsprut ut over skog, innmark osv. ved sprengning skal arealet tildekkes med sprengningsmatter. Større steiner og blokker innen vegtraséen skal sprenges ned til anvendbar størrelser, alternativt graves ned i eller utenfor traseen. Der forholdene på stedet tillater det og vegkvaliteten ikke forringes, kan sprengningsobjektet fylles over i stedet for å sprenges ned. 6.5 Bruer Bruene skal dimensjoneres for 13 t aksellast, beregnet etter vegvesenets lastforskrifter for bruer og ferjekaier. Det kan ses bort fra kravet til maksimal nedbøyning dersom dette virker dimensjonerende. Total brubredde bør være minimum 4 meter, hvorav kjørebanebredden bør være minimum 3,5 m. Brubredde og behovet for rekkverk og føringskanter skal vurderes utfra en risikobetraktning i det enkelte tilfelle og angis i prosjekteringsplanen. Bruene bygges etter særskilt avtale og godkjente tegninger. I vegklasse 8 dimensjoneres bruene ut fra den maksimale belastning som kan påregnes fra det transportutstyr vegen bygges for. 56

57 6.6 Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veganlegget, og det skal være satt en tidsfrist (dato) for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veganlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veganlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veganlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere skal de lukkes. Avfallsmasser skal planeres ut og skjules mest mulig i terrenget. Dersom det på grunn av veganlegget har blitt dypere utgravinger i terrenget (løsmassetak eller fjell-/steinuttak dypere enn 1m under naturlig terrengformasjon) bør disse fylles og planeres. Tilsåing kan være aktuelt ved stabilisering av skjæringer og fyllinger, eller hvor deler av anlegget kan gi negativt synsbilde. Veganlegget inklusive etterarbeider og opprydningsarbeider skal være godkjent skriftlig av skogoppsynet før arbeidet regnes som avsluttet. 57

58 VEDLEGG 58

59 Vedlegg 1 ORDFORKLARING Aksellast: Den totale last på et kjøretøys aksel. Armert masse: Masser forsterket med kunstige materialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. bæreevne, deformasjoner og stabilitet. Avrenningsfaktor: Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et område som renner bort som overflatevann. Avrettingslag: Sjikt av egnede masser for avretting (utjamning) av grovt bærelag, før pålegging av slitelaget. Bitumen: Fellesbetegnelse for faste eller flytende hydrokarboner. Brukes bl.a. som bindemiddel ved fremstilling av asfaltmasser og ved stabilisering av slitelag av grus. Breddeutvidelse: Utvidelse av vegen hvor hele vegen inkl. utvidelsen har full bæreevne. Brysthøydediameter: Trærs diameter målt 1,3 m over bakken. Byggeplan: Detaljert vegplan som utarbeides for å legge til rette for bruk av anbud og for å kvalitetssikre gjennomføring av anleggsarbeidet. Bæreevne: Den aksellast vegen tåler vurdert med grunnlag i vegbanens deformasjon. Deformasjonen vil variere sterkt over året. Nødvendig bæreevne vurderes ut fra aksellast, trafikkintensitet, akseptabelt vedlikehold og "avskrivningstid" (tid inntil det er nødvendig å forsterke, ruste opp bæreevnen). Bærelag: Det øverste laget i overbygningen under vegdekket (slitelaget og evt. bindlaget). Drensgrøft, lukket: 59

60 Drensgrøft fylt med filtermateriale og evt. med drensrør for samling og bortledning av drensvann. Dypdrenering: Fellesbetegnelse for dreneringsmetoder som tar sikte på å føre overskuddsvann fra vegens underbygning ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag. Dypsprengning: Løssprengning av fjell til et bestemt nivå under teoretisk traubunn. Erosjon: Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen, så som vann, vind m.m. Fastmerker: Se sidestikk. Fast tilstand: Den tilstand materialet er i før løsgjøring eller opplasting. Fiberduk: Permeabel filtet eller vevet tekstilduk som hovedsakelig brukes til filter og til separasjon av dårlige og gode masser. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre. Filterlag: Normalt nederste lag i overbygningen, mellom planum og forsterkningslaget. Finpukk: Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, feks mm. Fjell, knust: Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området mm. Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm. Forkiling: Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering. Forsterkningslag: Lag i vegens overbygning under bærelaget. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Friksjonsjordart: Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon. 60

61 Fylling: Kunstig utført(e) lag av løsmasser. Fyllingsfot: Der fyllingen stopper mot opprinnelig eller utplanert terreng. Fyllingshøyde: Vertikal høydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot. Geometrisk utforming: Kurvatur i horisontal- og vertikalplanet, stigning, fall, utforming av vegbane, skråning og grøfter. Geonett: Armeringsnett (-duk) av syntetisk materiale for forbedring av særlig bæresvak grunn. Grensekurver: Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger. Grunnsprengning: Løssprengning av fjell til teoretisk traubunn. Grunnvann: Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. Grus: Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende. Grus, sams: Naturlig forekommende steinmateriale hvor materiale over 1 mm er fjernet. Grus, sams, knust: Naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser. Grusveg: Veg med slitelag av grus. Horisontalkurveradius (RH): Radius for kurver i horisontalplanet. R min. = minste akseptable radius. Hovedplan: 61

62 Overordnet vegplan med avklaringer om valg av vegtrasee og vegstandard for hovedvegnettet i et område. Humus: Organisk materiale (delvis nedbrutte plante og dyrerester) i jord og steinmaterialer (oftest i øvre del av jordprofilet). Høybrekk: Overgang fra stigning til fall i vertikalplanet, bakketopp. Kjørebane: Den delen av vegbredden som er beregnet for trafikk, dvs. vegbredde minus vegskuldre. Kohesjonsjordart: Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentligste del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene. Kornform: Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Kornfraksjon: Del av steinmateriale hvor kornstørrelsen i sin helhet ligger innenfor to bestemte yttergrenser. Den betegnes med disse to yttergrensene (laboratoriebegrep). Se også sortering. Kornfordelingskurve: Grafisk fremstilling av sammensetningen i et steinmateriale etter kornstørrelsen. Kult: Knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området 80-0 mm, feks mm (se pukk). Kulvert: Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp. Kurveradius: Ved horisontalkurver er dette vegkurvens radius målt i senterlinje stukket veg. Lassretning: Den retningen opplastet kjøretøy vanligvis kjører. Lavbrekk: Overgang fra fall til stigning i vertikalplanet, "dalbunn". 62

63 Leire: Kohesjonsjordart med over masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Løs tilstand: Den tilstand materialene er i etter opplasting på transportmiddel. Masseutskiftning: Fjerning av uegnede masser som erstattes med masser av ønsket kvalitet. Massetak: Større sidetak som anlegges for uttak av vegbyggingsmasser (se sidetak). Morene: Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. Morene er gjerne usortert, dvs. at alle kornstørrelser kan være til stede. Motfylling: Opplag av masse for å sikre stabilitet i et område. Møteplass: Utvidelse av vegen hvor hele utvidelsen har samme bæreevne som vegen. Overbygning: Den delen av vegkonstruksjonen som er over planum. Kan bestå av filterlag (evt. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og slitelag. Overhøyde: Oppfylling over prosjektert nivå for at resultatet etter setninger skal bli prosjektert nivå. Overflatebehandling: Spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølgende spredning av pukk eller grus. Overheng: Fjell som henger ut over grøft eller veg. Pall: Naturlig eller utsprengt avsats i fjell. Pallhøyde: Høyde av den pall som skal sprenges i en operasjon. Planeringsbredde: 63

64 Den totale bredde av vegen inkl. grøfter. Planum: Overflaten av underbygningen. Planumslinjen: Vegens senterlinje i planum. Plastring: Sikring av skråninger og masser mot utvasking med tørrmuring, plastring med stein e.l. Pukk: Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-80 mm, feks mm. Returretning: Den retning tomt kjøretøy vanligvis kjører. Sand: Naturlig forekommende steinmaterialer hvor sandfraksjonen (0,6-2,0 mm) er den dominerende. Sandfang: Kum hvor bunnen ligger 80-0 cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Senterlinje: Vegens midtlinje i lengdeprofilet. Setning: Jordmassenes evne til å pakkes (innta den tetteste struktur). Sidegrøft: Åpen grøft langs vegkanten for samling og bortledning av overflatevann (grunn sidegrøft), eller for bortledning av overflatevann og drensvann (dyp sidegrøft). Sidestikk: Fastmerker som skal tjene som arbeidsstikk og kontrollpunkter under anleggsperioden. Sidestikk settes opp utenfor det området som blir berørt av byggearbeidet. Benyttes ved sterke brytninger i horisontal- eller vertikalplanet, ved store fyllinger og skjæringer, og ellers der senter- eller planumslinjen ønskes spesielt kontrollert. Sidetak: 64

65 Sted utenfor selve vegområdet (planeringsbredden) hvor det tas ut masser til vegbyggingen (overbygningen). Sikteanalyse: Metode til bestemmelse av kornkurve ved sikting gjennom duk med kvadratiske masker. Siktekurve: Komkurve bestemt ved siktanalyse. Silt: Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er dominerende. Skulder: Felt mellom kjørebane og grøft (evt. fylling). Slitelag: Det øverste laget i vegkroppen beregnet på å kunne tåle (oppta) trafikk- og klimapåkjenning. Snuplass: Del av vegkonstruksjonen beregnet for å snu biler/vogntog. Skal ha samme bæreevne som resten av vegen. Sortering: Sikting av grus- og steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle kornstørrelse. Steinmasser: Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt fjell. Stigning: Uttrykkes i %. Negative verdier er fall. Stikkrenne: Kulvert med maksimum diameter 00 mm. Subbus: Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjonene er tatt ut. Telefarlig jordart: Jordart som under frysing har evne til å trekke opp vann kapillært til frostsonen. Telehiv: Ujevnheter som følge av frost i underliggende telefarlige jordarter. 65

66 Teleløsning: Den perioden hvor telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen er på sitt laveste. Telerestriksjoner: Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden. Teleskader: Skader på vegen p.g.a. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen p.g.a. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Terrenggrøft (overvanngrøft): Åpen grøft langs vegen utenfor skjæringstopp eller fyllingsfot for avskjæring og bortledning av vann. Traubunn: Planum i skjæring. Tverrfall: Ensidig tverrfall: Oppbygging av ensidig sidefall (dosering) på vegbanen i horisontalkurver. Tosidig tverrfall: Oppbygging av takfall (kuv) på vegbanen på rettstrekninger og kurver med stor radius (>60 m). Tverrfall måles i %. Underbygning: Den del av vegkroppen som er under planum og som består av uforedlede materialer. Vegkant: Ytterst på vegens skulder. Vegbane: Kjørebane. Vegbredde: Kjørebane pluss vegskuldre. Vegdekke: Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag av grus. Vegfylling: Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og vegens planum. Vegskjæring: Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum. 66

67 Vekstjord: Jord med slik sammensetning av mineralske og organiske materialer at den er godt egnet som dyrkingsmedium for planter. Velgraderte materialer: Materialer av naturgrus eller knust fjell som fyller spesielle krav m.h.t. korngradering, kornform og mekanisk styrke. Velteplass: Område (areal) beregnet for opparbeidelse og lagring av tømmer. Vertikalkurve: Kurve i vertikalplanet (høybrekk/lavbrekk). 67

68 Vedlegg 2 Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV TIL STIKKRENNER MED LEGGEANVISNING STÅLRØR PLASTRØR BETONGRØR 68

69 FORORD Det har i den senere tid vært en del skredulykker og flomskader m.v. grunnet for få og/eller for dårlig dimensjonerte stikkrenner. Svært ofte skyldes disse skadene også manglende vedlikehold. Dette kan få store ansvarsmessige og økonomiske konsekvenser. Dessuten har de tekniske kvalitetskrav på en del rørtyper endret seg noe de senere årene. På denne bakgrunn reviderte Landbruksdepartementet "Midlertidige krav til bruk av metallrør ved bygging av skogsveger hvor det gis statstilskudd" og "Midlertidige krav til bruk av plastrør ved bygging av skogsveger hvor det gis statstilskudd", begge fastsatt. april De nye kravene er samlet i dette heftet og gjøres gjeldende fra 1. mars I tillegg ble det samtidig utarbeidet nye krav til bruk av betongrør. Kravene fra 1992 er utgitt i Rundskriv M29/1992, Oslo 1. mars I forbindelse med revisjonen skal departementet bemerke følgende: - Ved bruk av plastrør henvises også til "Produktnorm 8001-Anleggsrør" (NPF 8001) og håndboken "Legging av plastrør", begge utgitt av Plastindustriforbundet. - Ved bruk av stålrør settes ulike krav til overflatebelegget avhengig av vannets surhetsgrad. Det er viktig at disse kravene følges. - Ved bruk av betongrør henvises også til NS 27 og NS 28, samt til ulike gruppenormer (nærmere angitt i kravene). - Eventuelle skjøter må være så tette at risikoen for utvasking (erosjon) i fundament- og omfyllingsmassene blir minst mulig. Tetningselement (gummipakninger e.l.) må brukes der det er mulig. - Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at vegbredden ikke reduseres. Rennene bør følge bekkens lengderetning. - Minimum indre diameter på ordinære stikkrennerør økes fra 0 mm til 0 mm. Dette skyldes bl.a. en del uheldige skader og ras m.v. som har skjedd på grunn av for dårlig dimensjonerte renner. Dette minimumskravet gjelder for stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende terreng. Slike renner skal inngå i vegplanen og krever dermed godkjenning av skogoppsynet. - For renner med kun drensfunksjon kan mindre indre diameter enn 0 mm godkjennes. Det er her tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann, små vannsig e.l., og da i første rekke på flate vegstrekninger. Minste indre diameter er på slike renner 0 mm. Det presiseres at rørene må dimensjoneres ut fra hensynet til at de skal kunne 69

70 motta topp vannføring. Det forutsettes at disse endrede krav til minstediameter ikke vil føre til generell reduksjon av rørdiametre. - Leggeforskriftene må følges mest mulig. - Godkjente rør skal være merket som angitt i vedlagte krav. 70

71 Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV STÅLRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER 1. GENERELLE KRAV Ved bruk av stålrør må en ta hensyn til vannets surhetsgrad ved valg av overflatebelegg. Nedenfor nevnte korrusjonsbelegg kan benyttes ved følgende ph-verdier: - overflatebelegg 1*) ved ph 5, overflatebelegg 2 og 3*) ved ph 6, overflatebelegg 4*) ved ph 5, epoxy, se nedenfor**) ved ph 4,0-.0 *) Se tabell I for overflatebelegg. **) Hvis ph-verdien faller utenfor grensene for overflatebelegg type 1-4, skal rørene tilleggsbeskyttes med epoxy. Epoxyens tykkelse skal være minimum 0 my på rørets innside ca cm over normal vannstand. På rørets utside skal hele omkretsen belegges med 0 my epoxy 1 m inn i hver ende. Bruk av stålrør bør begrenses der det er fare for høyhastighets transport av jord, grus og stein gjennom røret. Under slike forhold skal det foretas spesielt god beskyttelse med asfaltstoffer eller betong. Et annet alternativ kan være å fundamentere fast et halvbuerør med tilstrekkelig stor diameter som "topp-hatt", mens selve grøftebunnen består av lite erosjonsutsatt materiale (fjell, stein o.1.). 2. OVERFLATEBELEGG Tabell 1: Inndeling av overflatebelegg. Type 1. Varmgalvanisert (dyppgalvanisert). Min. 8 g/m2 dobbeltsidig = 60 my pr. side. Type 2. Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert). Min. 6 g/m2 dobbeltsidig = 43 my pr. side. Type 3. Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert). Min. 8 g/m2 dobbeltsidig = 60my pr. side. Type 4. Aluzink AZ 185 (kontinuerlig belagt). Min. 185 g/m2 dobbeltsidig = my pr. side. 71

72 3. GODKJENTE RØRTYPER Stålrør varierer med hensyn til godstykkelse, korrugering og sammenføyningsmetode. Korrugering angis med korrugeringsavstand a og korrugeringsdybde d (eks. 68 x 13 mm - se fig. 1). Følgende rørtyper og korrugeringer godkjennes: A. B. C. D. Spiralfalsede rør. Korrugering 68 x 13 mm eller tilsvarende. Spiralfalsede rør. Korrugering 0 x mm eller 1 x 26 mm. Boltede rør. Korrugering 0 x mm eller stivere. Boltede rør. Korrugering 0 x mm eller 0 x 55 mm. 4. PLATETYKKELSE/RØRDIAMETER Krav til platetykkelse øker med rørdiameter og rørtype. Nedenstående tabell viser min. platetykkelser for de ulike rørtyper og diametre. Tabell 1. Rørdiameter og min. platetykkelse. Diameter mm (innv.) Min. overdekning m 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0, 0, 0,4 0,4 0, 0,5 0,5 0,6 Platetykkelse mm Rørtype A Rørtype B Rørtype C Korrosjons- Korrosjons- Korrosjons belegg: 2, 3, 4 belegg: 3, 4 belegg: I 1,5 1,5 1,9 1,9 1,8 1,9 1,9 1,8 1,9 1,9 1,8 2,3 2,2 2 2,6 2,5 2,2 3 2,7 2,5 3 2,7 3,2 3 3,5 3,2 3,5 3,7 4 72

73 For dimensjoner over 2600 mm (boltede rør) godkjennes: - Rørtype D (korr. 0 x mm og 0 x 55 mm). - Overflatebelegg type 1. Her økes også kravet til godstykkelse avhengig av dimensjon. 5. FALSING Spiralfalsede rør skal ha dobbel fals. Platekantene i falsens tverrsnitt (x) skal ha minst 8 mm overlapping: Figur DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre rørdiameter skal være 0 mm eller større. b. Renner (drensrør) med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer, stående vann e.l.: - mindre diameter enn 0 mm kan godkjennes (dog ikke mindre indre diameter enn 0 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 7. LENGDE Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger ikke reduseres. Forholdet mellom rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L være 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde L være 8,0 m fordi røret da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 8. SKJØTEMETODER 73

74 Ved eventuell skjøting skal det benyttes bånd, skjøtestykker eller plater i samme materiale og med samme korrosjonsbeskyttelse som røret for øvrig. Det tillates platetykkelse inntil 1,0 mm mindre enn for røret, men skjøtebåndene skal minimum ha en platetykkelse på 1,5 mm. Skjøtebredden øker med rørdiameteren, men skal minst være 0 mm. Skjøtebåndsbredden (B) beregnes som: B = 0, x rørdiameteren (eks. rørdiam. = 1600 mm, B = 0, x 1600 mm = 6 mm). Innvendige skjøtebånd kan benyttes ved rørdiameter <600 mm. Ved rørdiameter > 10 mm skal skjøtebåndene ha samme korrugering som røret, og de skal være boltet. Skjøtene må være så tette at risikoen for utvasking (erosjon) i fundament- og omfyllingsmassene blir minst mulig. 9. LEGGEANVISNING a) Generelt Røret skal legges med overhøyde mot midten av vegen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Rør skal legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse på mm. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret må unngås. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. Kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Stålrør må ikke legges med større fall enn %. Ideelt bør fallet være fra 1 til 6%. Ved legging av stikkrenner større enn 600 mm innvendig diameter, bør enden av stikkrenna skråskjæres etter terrengets helning. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell eller stein, skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, feks. torv og kvabb, skal røret legges på en flåte av rundvirke eller plank. Flåten skal dekkes med et ca cm tykt gruslag slik at hulrom i og under flåten fylles igjen. Fiberduk bør brukes når det er fare for masseblanding. Duken legges da under eventuelle kavler. 74

75 d) Omfylling/overdekning Stikkrenna holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen. Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på - cm tykkelse på begge sider av røret og komprimeres helt ut mot grøftens side slik at fullgod sidestøtte oppnås. Komprimeringen bør utføres til ca cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum cm. Overdekningen (inklusive bærelag og grusslitelag) avhenger av rørdiameter, men skal minimum være cm. For rør > 800 mm kan følgende formel nyttes for å finne minimum overdekning: (Diameter cm/8) + cm = min. overdekning Eks.: Minimum overdekning for diameter 10 mm: 1 cm /8 + cm = cm Den gjeldende vegklasses krav til bærelag- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse) skal følges ved gjenfyllingen. Maksimum overdekning er 6,0 meter. Figur 2. Skjematisk leggeanvisning. MERKING 75

76 Produsenten skal forsyne rørene med varig merking som inneholder følgende opplysninger: 1. Korrugeringsform i mm (korrugeringsavst. x korrugeringsdybde) 2. Platetykkelse i mm med 1 desimal 3. Rørets innvendige diameter i mm 4. Beleggtype 5. Beleggtykkelse i my på hver side 6. Rørprodusentens navn 7. Produksjonsår Eks.: 0 x ø = l000 - Zn 60 + PVS/0 - prod

77 Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV PLASTRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER (Under revisjon. Nye krav forventes våren 02) 1. GENERELLE KRAV Plastrør som brukes ved bygging av skogsveger skal følge kravene til "Produktnorm 8001, Anleggsrør" utgitt av Plastindustriforbundet (NPF 8001). 2. GODKJENTE RØRTYPER Rørene skal være glatte (ekstruderte) eller profilerte. Materialet skal følge spesifikasjonene i NPF 8001: ABS : Akrylnitril- Butadien- Styren PE : Polyetylen PP : Polypropylen PVC : Polyvinylklorid CUP : Glassfiberarmert umettet polyester 3. RØRKLASSE NPF 8001 inndeler plastrør i 4 klasser etter ringstivheten. Denne gir uttrykk for rørets styrke. Klassene angis som A, B, C eller D hvor klasse D har den største ringstivhet. Ved bygging av skogsveger hvor det ytes statstilskudd og/eller blir brukt skogavgift, tillates bare rør med ringstivhet i minimum klasse C. 4. DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre rørdiameter skal være 0 mm eller større. b. Renner (drensrør) med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer/stående vann e.l.: - mindre rørdiameter enn 0 mm kan godkjennes (dog ikke mindre indre diameter enn 0 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 5. LENGDE 77

78 Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger ikke reduseres. Forholdet mellom rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L tilsvare ca 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde være 8,0 m fordi røret da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 6. SKJØTING Eventuell skjøting av plastrør skal skje med fast muffe eller med løs muffe. Krav til minimumslengde går frem av NPF Produktnorm Plassering av skjøt bør være nær midten av vegens senterlinje. For å minske risikoen for utvasking og erosjon, må skjøtene være utført med tetningselement. 7. LEGGEANVISNING a) Generelt Røret skal legges med overhøyde i kjørebanen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Røret skal legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse på mm. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret må unngås. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. Kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Helningsgrad på røret bør være 3-7%. Ved legging av stikkrenner større enn 600 mm innvendig diameter bør enden av stikkrenna skråskjæres etter terrengets helning. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell eller stein skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, feks. torv eller kvabb, skal røret legges på en flåte av rundvirke eller plank. Flåten skal dekkes med et ca cm gruslag slik at hulrom i og under flåten fylles igjen. Fiberduk bør brukes når det er fare for masseblanding. Duken legges da under eventuelle kavler. d) Omfylling/overdekning 78

79 Stikkrenna holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen. Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på maksimum cm tykkelse på begge sider av røret, og komprimeres helt ut mot grøftens sider slik at fullgod sidestøtte oppnås. Omfyllingsfeltet skal på hver side av røret minimum ha en bredde tilsvarende rørets diameter. Komprimeringen bør utføres til ca cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum cm. Overdekningen (inklusive bærelag og grusslitelag) bør minimum være cm. Den gjeldende vegklasses krav til bære- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse) skal følges ved gjenfyllingen. Maksimum overdekning er 8,0 m. For øvrig henvises til håndboken "Legging av plastrør", (utgitt av Plastindustriforbundet). Figur 1. Skjematisk leggeanvisning 8. MERKING Hvert plastrør og hver rørdel skal ha tydelig og varig merking i henhold til NPF, Produktnorm Merkingen angir i rekkefølge: 1. Materiale 2. NPF8OOI/87 3. Dimensjon i mm 4. Rørklasse 79

80 5. Produsent 6. Evt. produksjonssted (kode) hvis produsenten har flere produksjonssteder. Produksjonsstedet kan angis med kode. Eks.: ABS - NPF 8001/ C - A/S Rørco

81 Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV BETONGRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER 1. GENERELLE KRAV Betongrør som brukes ved bygging av skogsveger skal minimum tilfredsstille kravene i: NS27ogNS28 - Gruppenormer gitt av A/S Alfanor og Pre-Bas Gruppen A/S. Det godkjennes kun bruk av rør etter kvalitet G (tilpasset bruk av tetningsring). Skadde rør skal ikke benyttes. 2. DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre diameter skal være 0 mm eller større. b. Rørledninger med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer/stående vann eller lignende: - mindre diameter enn 0 mm kan godkjennes (dog ikke mindre diameter enn 0 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 3. LENGDE Stikkrenna/rørledningen skal samlet være så lang at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger i vegkroppen ikke reduseres. Forholdet mellom total rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L tilsvare ca 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde L tilsvare 8,0 m fordi rørledningen da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 4. SKJØTING 81

82 Det skal anvendes gummipakning i skjøtene slik at utvasking og erosjon i omfyllingsmassene unngås. 5. LEGGEANVISNING a) Generelt Rørene skal legges med en viss overhøyde mot midten av vegen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Det skal graves ut for muffen. Rørene skal legges i grusblandet, telefritt materiale. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Punktbelastninger i fundamentet må unngås. Maksimalt tillatt steinstørrelse i fundamentet er mm. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Helningsgrad på røret bør være 3-7 %. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Rørene kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell og stein, skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn må rørene legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, f.eks. torv eller kvabb må fundamentet forsterkes med fiberduk og bruk av friksjonsmasser for å unngå setninger i rørledningen. d) Omfylling/overdekning Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på - cm tykkelse på begge sider av rørene. Det skal komprimeres helt ut mot grøftenes sider slik at fullgod sidestøtte oppnås. Maksimalt tillatt steinstørrelse er 0 mm inntil rørene. Ved bruk av utsprengte masser må det ikke slippes stein direkte på rørene. Komprimeringen bør utføres til ca cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum cm. For mufferør vil tillatt overdekning variere fra 0,5 m til m avhengig av produksjonsform, byggelengde og dimensjon. Tillatt overdekning for falsrør vil i tillegg være avhengig av om rørene er armert eller ikke, og av armeringsmengde. Alle rør skal være merket med maksimal overdekning. Den gjeldende vegklasses krav til bærelag- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse), skal følges ved gjenfyllingen. 82

83 For øvrig henvises til boken "Rør- og kumsystemer av betong", utgitt av Betongindustriens Landsforening -BLF. Figur 1. Skjematisk leggeanvisning. 6. MERKING Hvert rør skal ha en tydelig og varig merking i henhold til krav fra "Kontrollrådet for betongprodukter". Merkingen skal inneholde: 1. Navn eller registreringsnummer i Kontrollrådet 2. Ukenummer og år 3. Diameter 4. Spesifikasjon 5. Maksimal overdekning Eks.: X 75-13/ G - m