Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse"

Transkript

1 Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

2

3 Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

4 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik Johnsrud Per Håkon Granum / Eva Stensby Skogbrukets Kursinstitutt Honnevegen 60, 2836 Biri ISBN:

5 Foto: Truls-Erik Johnsrud Forord Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til landbruksveier. Byggebeskrivelse med henvisninger til fagstoff viser hvordan anleggsarbeidet skal utføres. Normaler for landbruksveier danner grunnlaget for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og forvalter landbruksveier. I håndboka defineres alle permanente veityper godkjent for jord- og skogbruksformål. Dette omfatter helårs bilveier, sommerbilveier, vinterbilveier og traktorveier. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse er en revidert og bearbeidet utgave av normalen fra Utfyllende fagstoff er lagt ved som vedlegg. Veinormalen er utarbeidet for Landbruks- og matdepartementet. Revisjonsarbeidet er ledet av en styringsgruppe bestående av: Jan Bjerketvedt, Universitetet for miljø- og biovitenskap Jørn Lileng, Statens landbruksforvaltning Nils O. Kyllo, Norsk institutt for skog og landskap Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund Prosjektledelse og revisjonsarbeidet er utført av Truls-Erik Johnsrud, Skogbrukets Kursinstitutt. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse gjelder fra 1. juni Landbruks- og matdepartementet, 21. mars 2013.

6

7 Innhold 1. Innledende bestemmelser Søknadsplikt Miljøhensyn Driftstekniske hensyn Byggeplan Anbudsdokumenter Definisjon av veiklassene Veiklasse Veiklasse 2 Helårs landbruksbilvei Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 6 Vinterbilvei Veiklasse 7 Traktorvei Veiklasse 8 Enkel traktorvei Tekniske og geometriske krav til bilveier Veiklasse 1 Vei som bygges i samarbeid med det offentlige Veiklasse 2 Helårs landbruksbilvei Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 6 Vinterbilvei Byggebeskrivelse for bilveier, veiklassene Veibredde og aksellast Rydding Underbygning Overbygning Myr og bæresvak mark Fyllinger Sprengning Møteplasser Snuplasser Velteplasser og avkjørsler Bruer og veioverbygg Sikringsarbeider Etterarbeider Tekniske og geometriske krav til traktorveier Veiklasse 7 Traktorvei Veiklasse 8 Enkel traktorvei Byggebeskrivelse for traktorveier, veiklassene 7 og Skog og markrydding Underbygning Overbygning Sprengning Bruer Etterarbeider Ordforklaring Vedlegg: 1. Krav til kulverter, stikkrenner og rør på landbruksveier Bruk av geosynteter Snuplasser Sikringsarbeider Veiledning for bruk av tabeller og diagram... 75

8 1. Innledende bestemmelser 1.1 Søknadsplikt Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål (landbruksveiforskriften) regulerer bygging av landbruksveier og ombygging av eksisterende landbruksveier. Forskriften er hjemlet i skogbruksloven og jordlova. I forskriften vises det til at landbruksveier skal bygges i samsvar med normaler for landbruksveier fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Bygging og ombygging av landbruksveier er søknadspliktig og krever godkjenning av kommunen. Det innebærer at veibygging ikke kan settes i gang før søknad er godkjent av kommunen. Kommunen kan ellers sette vilkår som er påkrevd av hensyn til de formål landbruksveiforskriften skal tjene ved godkjenning av søknad om veibygging. Unntak for søknadsplikten følger av forskriften 1-2 andre ledd. Eget rundskriv fra Landbruks- og matdepartementets omtaler dette nærmere. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsskjema kan man få ved å henvende seg til kommunen eller på 1.2 Miljøhensyn Planlegging og bygging av veier for landbruksformål skal skje på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og til andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Landbruksveiforskriften inneholder bestemmelser om dette. Kommunens behandling og vedtak skal baseres på en helhetlig vurdering av veien og de interesser og arealer den skal betjene. Der det finnes overordnede veiplaner slik som hovedplan for skogsveier, skal disse gi føringer for behandling av enkeltsaker. Veilinjen bør legges slik at den følger og understreker de store formene i landskapet. Veilinjen bør bygges opp med lange kurver som gir veien et rolig og harmonisk preg. Ved plassering av veilinjen i terrenget må en alltid passe på å legge veien utenom kulturminner og biologisk viktige områder og om mulig i god avstand fra kantsoner mot vann, myr og annen sårbar natur. Store skjæringer og fyllinger skal om mulig søkes unngått. Naturlige vannløp bør ikke endres. Grøfter og stikkrenner må dimensjoneres slik at veibyggingen ikke forårsaker flomskader på vei og terreng. Veiarbeid og oppryddingsarbeid skal utføres på en grundig og hensynsfull måte slik at veien glir naturlig inn i omgivelsene. Bygging og ombygging av landbruksveier vil som hovedregel berøre naturmangfoldet. Derfor kommer naturmangfoldloven 7 til anvendelse for kommunens saksbehandling. Etter 7 skal prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og denne vurderingen skal framgå av kommunens beslutning. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal inngå som en integrert del av saksforberedelsen og skjønnsutøvingen ved saksbehandling etter landbruksveiforskriften. Det vises for øvrig til veiledningsheftene Skogsveibygging med miljøhensyn, LMD 1995 og Skogsveger og skredfare, LMD og NVE Driftstekniske hensyn Landbruksveiene skal legge til rette for en rasjonell transport og samtidig gi adkomst til arealene. Veiene skal som hovedregel planlegges uavhengig av eiendomsgrensene. Skogtilstanden bør ikke influere på utformingen av vegnettet, bare på prioriteringen av hvilke deler av veinettet som først skal bygges ut. Landbruksveiene skal legges naturlig i terrenget og med god linjeføring, samtidig som veienes driftstekniske funksjon blir ivaretatt. Spesielt er dette viktig i områder med bratt og vanskelig terreng der veianlegget ofte skal fungere som kombinert standplass for vinsj- og taubaneutstyr, opparbeidingsplass for tømmer, samt kjørevei og snu- og lasteplass for tømmerbiler. Vinterbilveier kan være et alternativ i marginale skogområder og sårbart terreng der de klimatiske forholdene ligger til rette. Det vises til veilederne Skogsdrift og veger i bratt terreng, SKI 2007 og Vinterbilveger og isveger, SKI Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

9 1.4 Byggeplan Kommunen kan ved godkjenning av veier for landbruksformål, stille som vilkår at det foreligger en byggeplan før anleggsarbeidet settes i gang. For alle anlegg som delfinansieres med statstilskudd, er dette et krav, jf. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Formålet med en byggeplan er å beskrive veianlegget, kvantifisere arbeidene som grunnlag for inngåelse av kontrakter og å kvalitetssikre arbeidet. En byggeplan skal bestå av kart, stukket senterlinje, lengdeprofil og tverrprofiler, masseberegninger, arbeidsbeskrivelse (prosjekteringsplan med byggebeskrivelse) og kostnadsoverslag. Innholdet og detaljeringsgraden i byggeplanen vil variere med prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad. Byggeplan gjelder foran beskrivelsene i veinormalene i det veinormalene er å se som minimumskrav for den enkelte veiklasse. Kontraktstandaren, NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt, bør ligge til grunn for kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør. Dersom det oppstår tvister om fortolkninger i normalene, søkes dette løst ved å konferere til Norsk Standard, NS 3420 Grunn- og terrengarbeider. 1.5 Anbudsdokumenter Det er utarbeidet standardskjema for Anbudsinnbydelse, Anbud og Normalkontrakt, og det anbefales at disse benyttes. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 9

10 2. Definisjon av veiklassene Landbruksveier for bil og traktor er inndelt i 8 veiklasser. Valg av veiklasse skal bygge på en helhetsvurdering av økonomiske, miljømessige og driftstekniske forhold i veiens dekningsområde. 2.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk utforming m.m. skal være i samsvar med de spesifikasjoner Statens vegvesen har fastsatt for den avtalte veiklasse. 2.2 Veiklasse 2 Helårs landbruksbilvei Veiklasse 2 er helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne veiklassen skal brukes på grendeveier med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveier, gardsveier og seterveier med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. 2.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. 2.6 Veiklasse 6 Vinterbilvei Veiklasse 6 er bilveier for tømmertransport på vinterføre, der veiens bæreevne baseres på tele og snø. Veiklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander. Veiklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsvei, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre veistandard. 2.7 Veiklasse 7 Traktorvei Veiklasse 7 er veier for transport med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse veiene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. 2.8 Veiklasse 8 Enkel traktorvei Veiklasse 8 er veier for transport av tømmer og landbruksprodukter med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Veiklassen omfatter enkle traktorveier som inngår i det permanente landbruksveinettet. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr veien bygges for. 2.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen bør bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men der terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsvei. 2.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere veistandard. Denne veiklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. 10 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

11 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk utforming m.m. skal være i samsvar med de spesifikasjoner Statens vegvesen har fastsatt for den avtalte veiklasse. 3.2 Veiklasse 2 Helårs landbruksbilvei Veiklasse 2 er helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne veiklassen skal brukes på grendeveier med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveier, gardsveier og seterveier med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei Veibredde Veibredden skal være minimum 4,5 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 m Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt fra veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver utvides veibredden avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 6,0 m Veibredde 7,0 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,0 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur Veigrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpene erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen økes til 10 %. Maksimal stigning i horisontalkurver: I kurver med radius m 4 % I kurver med radius m 5 % I kurver med radius m 6 % I kurver med radius m 7 % I kurver med radius m 7 % I kurver med radius > 60 m 8 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 20 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 11

12 3.2.7 Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag, se figur 3.2. For landbruksveier som bygges på god byggegrunn vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Det skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag for veiklasse 2 i tabell 3.1. Veier som dimensjoneres for: Normal trafikkbelastning skal tåle full belastning i nedbørrike perioder og moderat belastning i teleløsningen. Liten trafikkbelastning skal tåle moderat belastning i nedbørrike perioder og små belastninger i teleløsningen Tverrfall På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 m bygges veien med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og veiens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5 % Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller filterlag av sand/ grus. Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiske normen, NorGeoSpec, se vedlegg Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. Underbygningen og forsterkningslaget skal gis tverrfall på minst 5 % før bærelaget legges ut Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne, se grensekurver for bærelag figur 3.4 og bærelagstykkelser tabell 3.1. Før slitelaget legges på skal tverrfall, minst 5 % være opparbeidet og bærelaget komprimert Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over hele veibredden. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplasser legges på naturlige steder og som vist i byggeplanen. Det bør være sikt mellom møteplassene. Der det ikke er sikt bør innbyrdes avstand mellom plassene ikke være over 300 m. Møteplassene for vogntog utformes ved at veibredden økes til 7,0 m i en lengde av 25 m med overgang til vanlig veibredde over en avstand av 5 m til hver side, se figur 3.5. Øvrige møteplasser anlegges etter behov Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøring er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 11 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging, se alternativer i figur 3.5 og vedlegg Standplasser for taubane og velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser og avkjørsler fra veien. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige trafikkmønster. Standplasser for taubaner anlegges i henhold til byggeplanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre i bilveien under skogsdriftene. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard. Tømmerbilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 6 % Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 017. Veg og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne og anlegges som en del av veianlegget. Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver fig Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

13 7,5 Rsl Stigning (s) i % Med lass Uten lass Veibredde (Vb) i meter 6,5 6 5,5 Kurveradius (Rsl) i meter , Kurvelengde (Kl) i grader Ry Rsl Ri Fh Inngang: 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Avlesning: 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Fh= Fyllingshøyde i senterlinje Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.1 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 2. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,5 m. 10:1 (84 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (27 ) Min. 0,2 m Min. 0,3 m Skulder Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Figur 3.2 Tverrprofil av veikroppen. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 13

14 Silt Sand Grus 100 Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert sikt (P) i % s-a s-b s-c Korndiameter (D) i mm 0 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse s-a Knust fjell 100 Kantet Velgradert (sandig) grus 20 >25 >10 T1-T2 s-b Knust løsmasse >130 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 30 >50 >15 T1-T2 s-c Sortert løsmasse 100 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 40 >100 >25 T1-T2 Figur 3.3 Grensekurver og krav til slitelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Passert sikt (P) i % Silt Sand Grus Fin Middels b-a b-b b-c b-d Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov 0 Korndiameter (D) i mm 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse b-a Knust fjell 100 Kantet Middels / velgradert grus 40 >10 >5 T1-T2 b-b Knust løsmasse > 30 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 60 >15 >5 T1-T2 b-c Sortert løsmasse 0 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 80 >25 >10 T1-T2 b-d Uforedlet 0 Rundet - godt rundet Grus, sand og morene 100 >15 >10 T1-T3 Figur 3.4 Grensekurver og krav til bærelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Slitelagskvalitet Telegruppe Bærelagskvalitet Telegruppe 14 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

15 Tabell 3.1 Bærelagstykkelser, veiklasse 2 Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff 5a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Liten Normal Bærelags- Trafikkbelastning i svake perioder kvalitet Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner ved bruk av armeringsnett (6, 7a og 7b) Bærelag avlest i tabell i cm > Redusert bærelagstykkelse i cm Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 15

16 9 m. R=11 m 4,5 m. Veibredde R=13 m 4,5 m. Veibredde Rundkjøring, vogntog uten lass 20 m. 15 m. 20 m. Rundkjøring med øy, vogntog med lass 15 m. 5m 11m 7m 4m 12,5 m. 21m 5m 6m 15m Inn-/utkjøring Høyrerygging 4m 4,0 m. R=8,5m 4,0m 2,0m Vendehammer, høyrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til høyre. 10,0 m. 16,0 m. Snuplass for bil med kran uten henger. Der veien brukes som standplass for taubane. 5m 5m 11m 23m 4m 7m Inn-/utkjøring Venstrerygging 4m 6m 15m Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til venstre. 5m 21m 21m 5m 7m 4m 6m 15m 4m Inn-/utkjøring Høyrerygging Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører opp til høyre og rygger til venstre. Figur 3.5 Snu- og møteplasser, veiklasse 2. 7 m. Veibredde 5m. Møteplass for vogntog 25m. 5m. 16 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

17 3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei Veibredde Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver utvides veibredden avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 7,0 m Veibredde 9,5 m m Veibredde 6,5 m Veibredde 8,0 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 7,0 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,0 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur Veigrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpet erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal normalt ikke overstige 10 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen i lassretningen økes til 12 %. Maksimal stigning i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten tømmerlass, skal ikke overstige 12%. I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: Kjøreretn. Kjøreretn. med lass uten lass I kurver med radius m 2 % 5 % I kurver med radius m 4 % 7 % I kurver med radius m 6 % 8 % I kurver med radius m 8 % 10 % I kurver med radius m 9 % 11 % I kurver med radius m 9 % 11 % I kurver med radius > 60 m 10 % 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 17

18 3.3.7 Overbygningen Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag, se figur 3.7. For landbruksveier som bygges på god byggegrunn og har moderat trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Det skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag i veiklasse 3 i tabell 3.2. Veier som dimesjoneres for: Normal trafikkbelastning skal tåle full belastning i nedbørrike perioder og moderat belastning i teleløsningen. Liten trafikkbelastning skal tåle moderat belastning i nedbørrike perioder og små belastninger i teleløsningen Tverrfall På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 m bygges veien med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og veiens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5 % Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/ grus. Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiske normen, NorGeoSpec, se vedlegg Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. Underbygningen og forsterkningslaget skal gis tverrfall på minst 5 % før bærelaget legges ut Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne, se grensekurver for bærelag i figur 3.9 og bærelagstykkelser i tabell 3.2. Før slitelaget legges på skal tverrfall, minst 5 % være opparbeidet og bærelaget komprimert Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over hele veibredden. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er større enn 10 % skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder og som vist i byggeplanen. Innbyrdes avstand mellom plassene bør ikke være over 500 m. Møteplassene for vogntog utformes ved at veibredden utvides til 7,0 m i 25 m lengde med overgang til vanlig veibredde over en lengde av 5 m til hver side, se figur Øvrige møteplasser anlegges etter behov Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøring er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 11 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging, se alternativer i figur 3.10 og vedlegg 3. Stigningen på snuplasser er gitt ved stigningskravene i kurver, se figur Standplasser for taubane og velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser og avkjørsler fra veien. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige trafikkmønster. Standplasser for taubaner anlegges i henhold til byggeplanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre i bilveien under skogsdriftene. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard. Tømmerbilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 6 % Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen Håndbok 017. Veg- og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne og anlegges som en del av veianlegget. Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver fig Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

19 10 9,5 Stigning (s) i % Med Uten Rsl lass lass Veibredde (Vb) i meter 8,8 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 Kurveradius (Rsl) i meter Kurvelengde (Kl) i grader Ry Rsl Ri Fh Inngang: 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Avlesning: 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Fh= Fyllingshøyde i senterlinje Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.6 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 3. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,25 m. 10:1 (84 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (27 ) Skulder Min. 0,2 m Min. 0,3 m Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Figur 3.7 Tverrprofil av veikroppen. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 19

20 Silt Sand Grus 100 Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert sikt (P) i % s-a s-b s-c Korndiameter (D) i mm 0 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse s-a Knust fjell 100 Kantet Velgradert (sandig) grus 20 >25 >10 T1-T2 s-b Knust løsmasse >130 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 30 >50 >15 T1-T2 s-c Sortert løsmasse 100 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 40 >100 >25 T1-T2 Figur 3.8 Grensekurver og krav til slitelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Passert sikt (P) i % Silt Sand Grus Fin Middels b-a b-b b-c b-d Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov 0 Korndiameter (D) i mm 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse b-a Knust fjell 100 Kantet Middels / velgradert grus 40 >10 >5 T1-T2 b-b Knust løsmasse > 30 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 60 >15 >5 T1-T2 b-c Sortert løsmasse 0 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 80 >25 >10 T1-T2 b-d Uforedlet 0 Rundet - godt rundet Grus, sand og morene 100 >15 >10 T1-T3 Figur 3.9 Grensekurver og krav til bærelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Slitelagskvalitet Telegruppe Bærelagskvalitet Telegruppe 20 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

21 Tabell 3.2 Bærelagstykkelser, veiklasse 3 Liten Normal Bæreevnegruppe i Bærelags- Trafikkbelastning i svake perioder underbygningen kvalitet Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c 1. Fjellskjæring og steinfylling b-a b-b b-c b-d 2. Velgradert grus og sand, b-a grusig sandig materiale b-b b-c b-d 3. Ensgradert sand b-a b-b b-c b-d 4. Grus, sand og morene b-a med lite finstoff b-b b-c b-d 5a. Grus, sand og morene b-a med mye finstoff b-b 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire b-c b-d 6. Silt og leire b-a b-b b-c b-d 7a. Bløt silt og leire b-a 7b. Torvmark b-b b-c b-d Korreksjoner ved bruk av armeringsnett (6, 7a og 7b) Bærelag avlest i tabell i cm > Redusert bærelagstykkelse i cm Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 21

22 9 m. R=11 m 4,5 m. Veibredde R=13 m 4,5 m. Veibredde Rundkjøring, vogntog uten lass 20 m. 15 m. 20 m. Rundkjøring med øy, vogntog med lass 15 m. 5m 11m 7m 4m 12,5 m. 21m 5m 6m 15m Inn-/utkjøring Høyrerygging 4m 4,0 m. R=8,5m 4,0m 2,0m Vendehammer, høyrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til høyre. 10,0 m. 16,0 m. Snuplass for bil med kran uten henger. Der veien brukes som standplass for taubane. 5m 5m 11m 23m 4m 7m Inn-/utkjøring Venstrerygging 4m 6m 15m Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til venstre. 5m 21m 21m 5m 7m 4m 6m 15m 4m Inn-/utkjøring Høyrerygging Figur 3.10 Snu- og møteplasser, veiklasse 3. Vendehammere er dimensjonert for 24 m vogntog. Der det øvrige veinettet for tømmertransport har restriksjoner på vogntoglengden kan vendehammere kortes tilsvarende ned. Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører opp til høyre og rygger til venstre. 7 m. Veibredde 5m. Møteplass for vogntog 25m. 5m. 22 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

23 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men hvor terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsvei. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei Veibredde Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant og på steder der stigningen er mer enn 12 %, skal veibredden økes med 0,5 m Veigrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpet erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal normalt ikke overstige 12 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen i lassretningen økes til 14 %. Fyllingshøyde Veikant Maksimal stigning i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten tømmerlass, skal ikke overstige 18 % Fyllingsfot I kurver utvides veibredden avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 7,0 m Veibredde 9,5 m m Veibredde 6,5 m Veibredde 8,0 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 7,0 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,0 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: Kjøreretn. Kjøreretn. med lass uten lass I kurver med radius m 4 % 7 %. I kurver med radius m 6 % 9 %. I kurver med radius m 8 % 11 %. I kurver med radius m 10 % 13 %. I kurver med radius m 11 % 14 %. I kurver med radius m 11 % 16 %. I kurver med radius > 60 m 12 % 16 % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 23

24 3.4.7 Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag, se figur For landbruksveier som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Det skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag i veiklasse 4 i tabell 3.3. Veier som dimensjoneres for: Normal trafikkbelastning skal tåle full belasstning i nedbørrike perioder og moderat belastning i teleløsningen. Liten trafikkbelastning skal tåle moderat belastning i nedbørrike perioder og små belastninger i teleløsningen Tverrfall På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 m bygges veien med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og veiens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5 % Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/ grus. Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiske normen, NorGeoSpec, se vedlegg Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. Underbygningen og forsterkningslaget skal gis tverrfall på minst 5 % før bærelaget legges ut Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne, se grensekurver for bærelag i figur 3.14 og bærelagstykkelser i tabell 3.3. Før slitelaget legges på skal tverrfall, minst 5 % være opparbeidet og bærelaget komprimert Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnet over hele veibredden Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder og som vist i byggeplanen. Innbyrdes avstand mellom plassene bør ikke være over 500 m. Møteplassene for vogntog utformes ved at veibredden utvides til 7,0 m i 25 m lengde med overgang til vanlig veibredde over en lengde av 5 m til hver side, se figur Øvrige møteplasser anlegges etter behov Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøring er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 11 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging, se alternativer i figur 3.15 og vedlegg 3. Stigningen på snuplasser er gitt ved stigningskravene i kurver, se figur Standplasser for taubane og velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser og avkjørsler fra veien. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige trafikkmønster. Standplasser for taubaner anlegges i henhold til byggeplanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre i bilveien under skogsdriftene. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard. Tømmerbilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 10 % Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 017. Veg- og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne og anlegges som en del av veianlegget. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er større enn 10 % skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver, se fig Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

25 10 9,5 Stigning (s) i % Med lass Uten lass Rsl Veibredde (Vb) i meter > 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 Kurveradius (Rsl) i meter Kurvelengde (Kl) i grader Ry Rsl Ri Fh Inngang: 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Avlesning: 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Fh= Fyllingshøyde i senterlinje S > 12 % gir + 0,5 m veibredde Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.11 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 4. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,25 m. 10:1 (84 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (27 ) Min. 0,2 m Min. 0,3 m Skulder Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Figur 3.12 Tverrprofil av veikroppen. Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 25

26 Silt Sand Grus 100 Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert sikt (P) i % s-a s-b s-c Korndiameter (D) i mm 0 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse s-a Knust fjell 100 Kantet Velgradert (sandig) grus 20 >25 >10 T1-T2 s-b Knust løsmasse >130 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 30 >50 >15 T1-T2 s-c Sortert løsmasse 100 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 40 >100 >25 T1-T2 Figur 3.13 Grensekurver og krav til slitelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Passert sikt (P) i % Silt Sand Grus Fin Middels b-a b-b b-c b-d Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov 0 Korndiameter (D) i mm 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse b-a Knust fjell 100 Kantet Middels / velgradert grus 40 >10 >5 T1-T2 b-b Knust løsmasse > 30 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 60 >15 >5 T1-T2 b-c Sortert løsmasse 0 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 80 >25 >10 T1-T2 b-d Uforedlet 0 Rundet - godt rundet Grus, sand og morene 100 >15 >10 T1-T3 Figur 3.14 Grensekurver og krav til bærelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Slitelagskvalitet Telegruppe Bærelagskvalitet Telegruppe 26 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

27 Tabell 3.3 Bærelagstykkelser, veiklasse 4 Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff 5a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Liten Normal Bærelags- Trafikkbelastning i svake perioder kvalitet Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner ved bruk av armeringsnett (6, 7a og 7b) Bærelag avlest i tabell i cm > Redusert bærelagstykkelse i cm Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 27

28 9 m. R=11 m 4,5 m. Veibredde R=13 m 4,5 m. Veibredde Rundkjøring, vogntog uten lass 20 m. 15 m. 20 m. Rundkjøring med øy, vogntog med lass 15 m. 5m 11m 7m 4m 12,5 m. 21m 5m 6m 15m Inn-/utkjøring Høyrerygging 4m 4,0 m. R=8,5m 4,0m 2,0m Vendehammer, høyrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til høyre. 10,0 m. 16,0 m. Snuplass for bil med kran uten henger. Der veien brukes som standplass for taubane. 5m 5m 11m 23m 4m 7m Inn-/utkjøring Venstrerygging 4m 6m 15m Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til venstre. 5m 21m 21m 5m 7m 4m 6m 15m 4m Inn-/utkjøring Høyrerygging Figur 3.15 Snu- og møteplasser, veiklasse 4. Vendehammeren er dimensjonert for 24 m vogntog. Der det øvrige veinettet for tømmertransport har restriksjoner på vogntoglengden kan vendehammere kortes tilsvarende ned. Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører opp til høyre og rygger til venstre. 7 m. Veibredde 5m. Møteplass for vogntog 25m. 5m. 28 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

29 3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere veistandard. Denne veiklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei Veibredde Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 60 m i lavbrekk og 100 m i høybrekk Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant og på steder der stigningen er mer enn 14 %, skal veibredden økes med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver utvides veibredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 5,5 m Veibredde 6,0 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,0 m m Veibredde 4,5 m Veibredde 5,0 m m Veibredde 4,5 m Veibredde 4,5 m m Veibredde 4,0 m Veibredde 4,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 15 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur Veigrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpet erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal ikke overstige 18 %. Maksimal stigning i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten tømmerlass, skal ikke overstige 20 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen i returretningen økes til 22 %. Stigningen flates ut før knappe kurver. I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: Kjøreretn Kjøreretn. med lass uten lass I kurver med radius m 10 % 12 % I kurver med radius m 11 % 14 % I kurver med radius m 12 % 15 % I kurver med radius m 14 % 17 % I kurver med radius m 15 % 18 % I kurver med radius m 16 % 20 % I kurver med radius > 60 m 18 % 20 % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveier som bygges på god byggegrunn og har liten Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 29

30 trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag. Det skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag i veiklasse 5 i tabell 3.4. Veier som dimensjoneres for: Normal trafikkbelastning skal tåle full belastning i nedbørrike perioder og moderat belastning i teleløsningen. Liten trafikkbelastning skal tåle moderat belastning i nedbørrike perioder og små belastninger i teleløsningen Tverrfall På rett vei bygges veien med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra veiskulder til senterlinje skal være minst 5 %, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 m bygges veien med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og veiens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5 % Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/ grus. Fiberduk (geosynteter) skal holde kravene til den nordiske normen, NorGeoSpec, se vedlegg Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform. Underbygningen og forsterkningslaget skal gis tverrfall minst 5 % før bærelaget legges ut Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne, se grensekurver for bærelag i figur 3.19 og bærelagstykkelser i tabell 3.4. Før slitelaget legges på skal tverrfall, minst 5 % være opparbeidet og bærelaget komprimert Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over hele veibredden. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er større enn 10 %, skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder som vist i byggeplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 500 m. Møteplassene utformes ved at veibredden utvides til 7,0 m i 15 m lengde med jevn avsmalning til normal veibredde over en lengde av 5 m til hver side, se figur Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøring skal minimum ha 10 m ytre radius. Snuplass for rygging, se alternativer i figur 3.20 og vedlegg 3. Stigningen på snuplasser er gitt ved stigningskravene i kurver, se figur Standplasser for taubane og velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser og avkjørsler fra veien. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige trafikkmønster. Standplasser for taubaner anlegges i henhold til byggeplanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre i bilveien under skogsdriftene. Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard. Tømmerbilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 10 %. Der kippkjøringsveien ender i veier med høyere veistandard må det opparbeides tilstrekkelig lagerplass for tømmer med opplastingsplass for vogntog Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 017. Veg- og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelser og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne og anlegges som en del av veianlegget. Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver (se figur 3.16). 30 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

31 6,5 Rsl Stigning (s) i % Med lass Uten lass Veibredde (Vb) i meter 5,5 5 4,5 Kurveradius (Rsl) i meter Kurvelengde (Kl) i grader Ry Rsl Ri Fh Inngang: 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Avlesning: 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Fh= Fyllingshøyde i senterlinje Stigning > 14 % gir + 0,5 m veibredde Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 15 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.16 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 5. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,25 m. 10:1 (84 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (27 ) Min. 0,2 m Min. 0,3 m Skulder Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Figur 3.17 Tverrprofil av veikroppen. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 31

32 Silt Sand Grus 100 Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert sikt (P) i % s-a s-b s-c Korndiameter (D) i mm 0 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse s-a Knust fjell 100 Kantet Velgradert (sandig) grus 20 >25 >10 T1-T2 s-b Knust løsmasse >130 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 30 >50 >15 T1-T2 s-c Sortert løsmasse 100 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 40 >100 >25 T1-T2 Figur 3.18 Grensekurver og krav til slitelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Passert sikt (P) i % Silt Sand Grus Fin Middels b-a b-b b-c b-d Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov 0 Korndiameter (D) i mm 0,001 0,01 0, Knust Foredling vekt - % Kornform Jordartsbeskrivelse b-a Knust fjell 100 Kantet Middels / velgradert grus 40 >10 >5 T1-T2 b-b Knust løsmasse > 30 Kantet-kantavrundet Velgradert (sandig) grus 60 >15 >5 T1-T2 b-c Sortert løsmasse 0 Kantavrundet-rundet Grus, sand og morene 80 >25 >10 T1-T2 b-d Uforedlet 0 Rundet - godt rundet Grus, sand og morene 100 >15 >10 T1-T3 Figur 3.19 Grensekurver og krav til bærelag. Dmax mm Cu d60/d10 So d75/d25 Slitelagskvalitet Telegruppe Bærelagskvalitet Telegruppe 32 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

33 Tabell 3.4 Bærelagstykkelser, veiklasse 5 Bæreevnegruppe i underbygningen 1. Fjellskjæring og steinfylling 2. Velgradert grus og sand, grusig sandig materiale 3. Ensgradert sand 4. Grus, sand og morene med lite finstoff 5a. Grus, sand og morene med mye finstoff 5b. Feit fast leire og tørrskorpeleire 6. Silt og leire 7a. Bløt silt og leire 7b. Torvmark Liten Normal Bærelags- Trafikkbelastning i svake perioder kvalitet Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d b-a b-b b-c b-d Korreksjoner ved bruk av armeringsnett (6, 7a og 7b) Bærelag avlest i tabell i cm > Redusert bærelagstykkelse i cm Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 33

34 Skjæring 12,5 m. R=10 m 4,5 m. Veibredde 4,0 m. R=8,5m 4,0m 2,0m 20 m. 15 m. Fylling Rundkjøring 10 m. 16 m. Snuplass for bil med kran i bratt terreng 5m 7 m. Veibredde 5m. 15m. 5m. 4m 6m 4m Møteplass 5m Snuplass for rygging 15m 5m Figur 3.20 Snu- og møteplasser, veiklasse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

35 3.6 Veiklasse 6 Vinterbilvei Veiklasse 6 er bilveier for tømmertransport på vinterføre, der veiens bæreevne baseres på tele og snø. Veiklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander. Veiklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsvei, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre veistandard. Ved anlegg av vinterbilveier er det vanligvis ikke nødvendig med omfattende terrenginngrep. Når bearbeiding av terrenget i veitraséen er nødvendig (planering, fylling, sprenging, grøfting etc), skal byggebeskrivelsen for de øvrige veiklassene følges så langt den passer. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på vei. Anlegg og preparering av vinterbilveier varierer med lokale tilpasninger. Det henvises til Vinterbilveger og isveger en veileder, SKI Veibredde Veibredde skal være minimum 4,5 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side, med samme bæreevne som veien. Veibredden bør i våtmarksområder være dobbel kjørebredde minst 6 m og med en bearbeidet sone på 3 m på hver side for å få ned telen Planeringsbredde Trær og kratt i veilinjen og kantsonen fjernes. Veitraseen ryddes og planeres i tilstrekkelig bredde på minimum 6 m. I tillegg kommer en 3 m kantsone på hver side av veien for å oppnå tilstrekkelig tele og et stabilit snø og isdekke. På bløt myr bør veibredden og bearbeidet sone være noe større opp mot 20 m. På våtmark skal rotarmeringen i torva være intakt Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 m Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant skal veibredden økes med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver økes veibredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde, til følgende minimumsverdier: Kurveradius Kurvelengde 45 Kurvelengde m Veibredde 6,0 m Veibredde 7,0 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 6,0 m Veibredde 6,5 m m Veibredde 5,5 m Veibredde 5,5 m m Veibredde 5,0 m Veibredde 5,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon, se figur Veigrøfter Grøfter skal bare anlegges der det er nødvendig for å beskytte veien mot vannskader. Dette skal fremgå av byggeplanen Stikkrenner Midlertidige stikkrenner dimensjoneres etter forholdene. I permanente fyllinger skal stikkrenner dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området og anlegges i følge byggebeskrivelsen som for de øvrige veiklassene. Krav til stikkrenner går fram av vedlegg Stigning Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen i lassretningen økes til 10 %. Maksimal stigning i returretningen dvs. den retningen det normalt kjøres uten tømmerlass, skal ikke overstige 12 %. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 35

36 I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: Kjøreretn. Kjøreretn. med lass uten lass I kurver med radius m 6 % 8 % I kurver med radius m 7 % 9 % I kurver med radius m 8 % 10 % I kurver med radius m 8 % 11 % I kurver med radius m 8 % 11 % I kurver med radius > 60 m 8 % 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius mindre enn 60 m skal ha ensidig tverrfall. trafikkmønster. Bilens standplass under lasting må ikke ha større helling enn 6% Avkjørsel Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 017. Veg- og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Avkjørsler fra landbruksvei skal avtales med grunneierne. Stigningskravet i avkjørsler er gitt ved stigningskravene i kurver, se figur Veidekket Veidekket skal være så jevnt at snø og isdekket kan høvles Møteplasser Møteplasser ryddes og anlegges etter byggeplan i dobbelt veibredde i 25 m lengde med overgang til vanlig veibredde over en avstand av 5 m til hver side Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging. Rundkjøringe er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal ha en kjørebane med minimum 11 m ytre radius. For å snu med lass skal kjørebanen ha en ytre radius på minimum 13 m. I tillegg til kjørebanen må det opparbeides en sone på minst 3 m på hver side for å få ned telen i veien. Snuplasser for rygging, se alternativer i figur 3.22 og vedlegg Velteplasser Velteplasser ryddes og anlegges etter byggeplan. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og veiens øvrige Veibredde (Vb) i meter Inngang: 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 Avlesning: Kurvelengde (Kl) i grader Ry 1. Kurveradius, velg radiuslinje i diagram 2. Kurvelengde, vertikalt opp til radiuslinje 1. Minste veibredde, horisontalt til venstre 2. Største stigning, horisontalt til høyre 3. Velg lass- eller returretning etter situasjon Rsl Kurveradius (Rsl) i meter Fh Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene Figur 3.21 Veibredde og stigning i kurver, veiklasse 6. Rsl Stigning (s) i % Med lass Uten lass Ri Ry - Ri = Veibredde inkl. skuldre Ry - Rsl = Minimum 2 m Fh= Fyllingshøyde i senterlinje 36 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

37 9 m. R=11 m 4,5 m. Veibredde R=13 m 4,5 m. Veibredde Rundkjøring, vogntog uten lass 20 m. 15 m. 20 m. Rundkjøring med øy, vogntog med lass 15 m. 5m 11m 7m 4m 12,5 m. 21m 5m 6m 15m Inn-/utkjøring Høyrerygging 4m 4,0 m. R=8,5m 4,0m 2,0m Vendehammer, høyrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til høyre. 10,0 m. 16,0 m. Snuplass for bil med kran uten henger. Der veien brukes som standplass for taubane. 5m 5m 11m 23m 4m 7m Inn-/utkjøring Venstrerygging 4m 6m 15m Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører rett fram og rygger opp til venstre. 5m 21m 21m 5m 7m 4m 6m 15m 4m Inn-/utkjøring Høyrerygging Vendehammer, venstrerygging. Vogntoget kjører opp til høyre og rygger til venstre. Figur 3.22 Snu- og møteplasser, veiklasse 6. Vendehammere er dimensjonert for 24 m vogntog. Der det øvrige veinettet for tømmertransport har restriksjoner på vogntoglengden kan vendehammere kortes tilsvarende ned. 7 m. Veibredde 5m. Møteplass for vogntog 25m. 5m. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 37

38 4. Byggebeskrivelse for bilveier, veiklassene Veibredde og aksellast I helskjæringer, halvskjæringer og fyllinger består veibredden av kjørebane pluss skulder på begge sider av veien. Bruene bygges for 13 t aksellast og veiene for 10 t aksellast. 4.2 Rydding Skogrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst 15 m horisontalt målt, og minst 3 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot dersom annet ikke er bestemt i byggeplanen. Gjennom yngre skog og på jordbruksarealer kan spesielle hensyn tas. Dette skal i så fall spesifiseres i byggeplanen. Alle planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal ryddes for vegetasjon. Trær som svekkes i rotsystemet ved veibyggingen skal fjernes. Salgbart virke skal lunnes og legges slik at det ikke dekkes av masser eller skades under veiarbeidene, og slik at veiarbeidet ikke hindres Markrydding Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige veikonstruksjon enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og avfall skal ikke benyttes i overbygningen, men kan bankes ned i fyllingsfoten, naturlige fordypninger eller lignende. Der det er lite løsmasser, må stubbene lastes opp og transporteres til egnet deponi eller til steder der de kan graves ned. Dette skal gjøres slik at det ikke virker skjemmende, er til hinder ved bruk av veien, eller svekker konstruksjonen. Vekstjord og torv tas vare på til bruk under oppussing av anlegget (veiskråninger, veiskjæringer, massetak osv.). Sidetak må begrenses til så få steder som mulig. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke skades eller ødelegges unødig. 4.3 Underbygning Planering Planeringsbredden inkluderer kjørebane, veiskuldre og grøfter. Linjeføringen skal være i samsvar med veiens godkjente, oppmerkede senterlinje (midtstikk med eventuelle høydefliser). Linjeføring i horisontal- og vertikalplan skal legges slik at den følger og understreker de store linjene i landskapet, med lange kurver og jevne overganger, og for øvrig i tråd med byggeplanen. Der terrengforholdene er vanskelige skal det, før veiarbeid settes i gang, settes ut fastmerker (sidestikk) utenfor det området som blir berørt av anleggsarbeidet. Disse fastmerkene skal tjene som kontrollpunkter under anleggsperioden og ved sluttkontroll av anlegget. Anlegget skal tilpasses terrengformasjonene, slik at veien får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene. Spesielt virker høye skjæringer og fyllinger og steinsprut etter fjellsprengning skjemmende i naturen. Der veien må legges nær bekker, elver, vann eller myr, skal en så langt det er mulig forsøke å gi plass til en skogsone mellom vann eller myr og vei. Overskuddsmasse skal ikke fylles i vann. Veiskråninger som kommer i berøring med vann, bekker eller elver, skal plastres med stein for å hindre utgraving. Vegetasjonsdekke og vekstjord skal fjernes når overbygningens høyde er mindre enn 0,5 m. Legges det fiberduk under overbygningen på markslag med dårlig bæreevne, kan det ofte være en fordel at markdekket ikke er skadet. Framgangsmåten ved fundamentering på tykkere avsetninger av torv eller andre sterkt humusholdige jordarter er avhengige av flere forhold, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle, se vedlegg 2. I høye skjæringer med løse jordmasser skal planeringsbredden inkludere et belte på minst en meter mellom grøftekant og skråning til plass for snø og eventuelle rasmasser. Utgjør traubunn ved planering planum i underbygningen skal det gis et tverfall på minst 5 %. Det er viktig å unngå lommer i trauet der det kan bli stående vann. 38 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

39 4.3.2 Skråninger Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforhold og skal utformes med en helningsvinkel som er mindre enn massenes naturlige rasvinkel. Skjæringstoppen gis en avrunding. Største skråningshelning for skjæring: a) Fastfjell 10 : 1 b) Løst fjell 2 : 1 c) Harde jordmasser (stein) 1 : 1,25 d) Løse jordmasser 1 : 1,5 e) Finsand, silt og leire 1 : 2 Skjæringsskråninger skal renskes for torv, stein, røtter og annet som kan rase ned i grøfta. I skjæringer med løse jordmasser hvor skjæringsskråningen ikke kan ventes å bli stabil, skal det mellom grøft og skråning lages plass for rasmasser. På spesielt vanskelige steder må det brukes forstøtningsmur eller andre sikringstiltak. Forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale. Vi henviser til: Statens vegvesen Håndbok 182. Tørrmuring med maskin. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell 1 : 1,25 b) Grusholdige masser 1 : 1,5 c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 2 På steder der steinskråninger er skjemmende og ligger åpent til for innsyn, bør disse dekkes med vekstjord, grastorv fra veilinjen, bark e.l. Slike steder skal angis i byggeplanen. Veibredde Kjørebane Skulder min. 0,25 m. 10:1 (84 ) 2:1 (64 ) 1:1,25 (39 ) 1:1,5 (34 ) 1:2 (27 ) Min. 0,2 m Min. 0,3 m Skulder Overbygning Planum Underbygning Tverrfall 5% Slitelag Bærelag Forsterkingslag Filterlag (fiberduk, armeringsnett) 1:2 (27 ) 1:1,5 (34 ) 1:1,25 (39 ) Skjæringer: 10:1 Fast fjell 2:1 Løst fjell 1:1,25 Harde jordarter, stein 1:1,5 Løse jordarter 1:2 Silt, leire Figur 4.1 Tverrprofil av veikroppen. Minimum veibredde: Veiklasse 2 og 6 = 4,5 m Veiklasse 3, 4 og 5= 4,0 m Fyllinger: 1:1,25 Stein, sprengt fjell 1:1,5 Grusholdige masser 1:2 Sandholdig masse, leirer Tabell 4.1 Omregningstabell for helning oppgitt i prosent %, grader º og nygrader g Omregningstabell % g 10: g 2:1 200 % g 1:1,25 80 % g 1:1,5 67 % g 1:2 50 % g Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 39

40 4.3.3 Grøfter Grøfter og grøftedybde skal tilpasses de stedlige dreneringskrav (overflatevann, grunnvann, ekstraordinært tilsig). For drenering av veikroppen skal grøftedybden være minimum 20 cm under planum og bunnbredden minimum 30 cm. Naturlige vannløp, bekker og grøfter skal holdes åpne og må ikke forringes. Veigrøfter skal anlegges der terrenget skråner mot veikroppen. Er det skråfjell på innsiden, skal dette sprenges for å bryte vannsiget mot veikroppen. Grøftene skal gis jevnt fall og renskes i bunn og sider. Fremstikkende fjell og større steiner skal sprenges og fjernes. I ustabile løsmasser og vanskelige grunnforhold, skal det ved innløpet til stikkrenner og kulverter lages sandfang og grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. Sandfanget, sedimentasjonsgropen dimensjoneres etter vannføringen og skal være minst 80 cm dyp og 150 cm lang langs grøften. Den skal kunne renses med gravemaskin. Drensgrøfter på myr skal anlegges i god avstand fra veikant. Vanligvis settes det igjen en urørt sone på 2-5 m mellom grøftekant og fyllingsfot. Avstanden avhenger av myras helling mot veien. Stor helling, kort avstand for at vannet ikke skal komme opp mellom grøften og veikanten. Ved bruk av fiberduk, armeringsnett eller kavler på myr, skal eventuell grøft legges godt ut fra fyllingsfoten. Vanligvis er det nok å sikre at overflatevann får fritt avløp. Der det av sikkerhetsmessige eller andre grunner er behov, kan dreneringen føres i lukket grøft, se vedlegg Kulverter og stikkrenner Kulverter og stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og å bruke rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpene må erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Det er her kun tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann eller små vannsig, og da i første rekke på flate veistrekninger. Kulverter og stikkrenner skal dimensjoneres og legges som vist i byggeplanen, og i henhold til krav og leggeanvisning som fremgår i vedlegg 1. Ved legging av kulverter og stikkrenner må en tilstrebe å bevare alle eksisterende bekkeløp. Det vil si at en legger stikkrenner i alle bekkedaler og terrengsøkk og unngår sammenføring av flere bekker. For dimensjonerende vannføring og hydraulisk utforming av kulverter og stikkrenner henvises til Skogsveger og skredfare veileder, LMD og NVE. (www.skogkurs.no) Ved kryssing av fiskeførende elv eller bekk må det brukes installasjoner som gjør at fisken kan passere uten hindring. Brukes rør må de overdimensjoneres og legges tilstrekkelig dypt slik at bunnen forblir permanent dekket av grus og stein. Bruer eller bueformede rørelement på støpte fundament er å foretrekke. Det henvises til DN håndbok : Slipp fisken fram. (www.dirnat.no). Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner vil variere med veiens stigning og nedbørsforhold. Ved veibygging i lange lisider og i områder med risiko for flomskade, er det spesielt viktig å bruke kort avstand mellom rennene og tilstrekkelige dimensjoner på rørene. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner: Veiens stigning Maksimalavstand i meter 8 % % % % Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

41 Overflaterenner vil avskjære vann som renner i veien og er aktuelt på bratte veier i områder med hyppig og stor nedbørintensitet. Der det er gode sidegrøfter og stikkrenner, bør overflaterennene legges innover mot veiens øvre kant. Sand og grus fra veibanen vil samles i grøften og kan legges inn i veibanen igjen. Se leggeanvisning av overflaterenner i vedlegg Overbygning For veiklasse 2-5 legges det til grunn at vedlikeholdet av veiene skal kunne utføres maskinelt. Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For bygging av landbruksveier i områder med vanskelig byggegrunn og dårlige veibyggingsmasser, skal byggeplanen beskrive kravene til masser i hvert enkelt lag i overbygningen. For landbruksveier som har liten trafikkbelastning og som bygges på god byggegrunn, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag bli slått sammen under fellesbenevnelsen bærelag. Dette skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt veiklasse. På veiskuldre skal lagstykkelsen og materialer i veikroppen være det samme som i kjørebanen. Tverrfall skal bygges opp i hvert lag i overbygningen med minst 5 % Filterlag Det er nødvendig med et filterlag når forskjellen i kornfordelingen mellom materialet i grunnen og forsterkningslaget/bærelaget er så stor at det er fare for at finstoff fra grunnen kan trenge opp i forsterkningslaget/bærelaget og gjøre dette mindre bæredyktig. I en veioverbygning brukes i hovedsak fiberduk (geosynteter) som filter og separasjonslag mellom undergrunnen og forsterkningslaget/bærelaget, men sand og grus som oppfyller filterkriteriene, kan også brukes. Egenskapene til filterlaget skal være å separere massene, være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen, og gi fritt avløp mot drenssystemet i veien. Overflaten på filterlaget skal ha jevnt tverrfall på minst 5 %. Fiberduk finnes med kvaliteter for en rekke egenskaper og bruksområder. For bruk på landbruksveier skal fiberduken være klassifisert i det felles nordiske systemet for spesifikasjon og kontroll, NorGeoSpec Bruk av fiberduk og armeringnett, se vedlegg 2. Filterlag av sand / grus kan være aktuelt der det er god tilgang på sand / grus med riktig kvalitet og der filterlaget inngår som en del av et frostsikringslag. Massen skal ha en slik kornfordeling at den fyller sin funksjon som filter mellom materialet i grunnen og overliggende lag. For at filtermaterialet skal være vesentlig bedre drenerende enn materialet i grunnen, gjelder d 15, filtermateriale d 15, undergrunn 5 og minst 50 % av filtermaterialet bør være større enn 2 mm. På ferdig planert underlag skal filterlaget være minst 15 cm tykt, ferdig komprimert. Maks steinstørrelse skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Kravene til materialet må spesifiseres i byggeplanen. Det henvises til Statens vegvesen, håndbok Forsterkningslag Forsterkningslag bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende masser med god kornform og god mekanisk styrke. Sprengt stein, kult eller pukk er de beste materialene til forsterkningslag, men steinholdig grus kan også brukes. Maksimal kornstørrelse skal normalt ikke være større enn 2/3 av den tykkelsen som et lag legges ut i. Der forsterkningslaget legges ut direkte på underbygningen, skal underlaget om mulig være godt komprimert og ha tverrfall på minst 5 % for å sikre god avrenning. Transport og utlegging av masser til forsterkningslag skal utføres slik at det ikke oppstår spor eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Utlegging av forsterkningslaget bør foregå slik at laget blir mest mulig homogent. På fiberduk tippes massene på ferdig utlagt lag, for så å legges ut over duken. Fiberduk er et reint separasjonslag og vi regner ikke med økning av bæreevnen. På bæresvak mark vil bruk av armeringsnett (geonett) oppå fiberduk bidra til økt bæreevne og reduksjon av forsterkninglag/bærelag er gitt i.h.t. tabeller under den enkelte veiklasse.bruk av armeringsnett, se vedlegg 2. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 41

42 Forsterkningslaget skal legges ut, planeres og komprimeres slik at den ferdige overflaten får et tverrfall på minst 5 % Bærelag Ved bygging av landbruksveier på god byggegrunn og med begrenset trafikkbelastning, blir ofte filterlag og forsterkningslag sløyfet, og hele overbygningen bygget opp av bærelag og slitelag. I slike tilfeller skal det stilles strenge krav til bærelagsmasser. Se grensekurver og krav til bærelag under den enkelt veiklasse. Består underbygningen av dårlige veibyggingsmasser, skal det legges fiberduk før bærelagsmassene legges ut. Der bærelaget legges direkte på underbygningen, skal underlaget om mulig være godt komprimert i hele veibredden og ha tverrfall på minst 5 % for å sikre god avrenning. Transport og utlegging av bærelagsmasser skal utføres slik at det ikke oppstår deformasjoner eller andre skader i underlaget. Massene skal legges ut i et jevnt, homogent lag og slik at det får riktig tykkelse etter komprimeringen. Bærelaget skal være av en slik kvalitet og tykkelse at hele veibredden tilfredsstiller de tekniske krav. Bærelagets tykkelse leses ut av tabeller under hver veiklasse, eller det legges ut som angitt i byggeplanen. Byggeplanen skal angi om stedegne masser kan brukes som bærelagsmasser, eller om det må tilføres bærelagsmasser. Planen skal også angi hvor store mengder som skal tilføres og hvor massene skal hentes. Ved bruk av steinholdige masser skal det øvre laget være av velgradert materiale, slik at man har et fuktmagasinerende lag under grusdekket. Laget holdes fri for større stein, maksimalt halvparten av lagtykkelsen. Større stein på veiskuldrene er til hinder for senere høvling, og skal ikke forekomme. Ved fylling på myr hvor armeringsnett benyttes, kan bærelagets tykkelse reduseres i.h.t. tabeller under den enkelte veiklasse. Brukes armeringsnett på bløt myr bør massen nærmest nettet være skarpkantet, knust masse som forkiles i nettet. Bærelaget skal ha et tverrfall på 5 % og skal komprimeres. Bærelag av uforedlede massetyper De fleste uorganiske massetyper kan benyttes til bærelagsmasser, men bærelagets tykkelse er avhengig av massenes kvalitet og trafikkbelastning. Masser som har stor evne til å suge opp vann og er teledannende som silt og leire må ikke brukes. Bærelag av mekanisk stabiliserte masser (knust grus, knust fjell, pukk) Mekanisk stabiliserte materialer kan benyttes rett under slitelaget, men bærelagets tykkelse er avhengig av massenes kvalitet og forventet trafikkbelastning. Bærelag av ensgradert pukk skal ha kornstørrelse mellom 2/3 og 1/4 av bærelagets tykkelse. Forkiling, tetting av pukklaget i overflaten skal utføres av pukk med finere gradering. Denne skal være jevnt fordelt på overflaten slik at den kiler seg ned i pukklaget ved komprimering. På grovplanert kult legges et avrettingslag av velgraderte, egnede masser, og hele veibredden skal komprimeres før slitelaget legges på Slitelag Slitelaget skal bestå av på forhånd godkjente massetyper jf. byggeplanen, og grusen skal ha en slik kornfordeling at dekket blir stabilt og tett. Kornfordelingen skal ligge mellom de oppsatte grensekurver for den aktuelle slitelagskvalitet, og grusen skal ha jevn gradering i forhold til disse kurvene. Se grensekurver og krav til slitelag under den enkelte veiklasse. Der det skal benyttes slitelag av grov, knust masse, skal dette beskrives spesielt i byggeplanen. Slitelagets tykkelse skal være minst 10 cm ferdig komprimert over hele veibredden. Slitelaget skal ha et tverrfall på minst 5 %. På veistrekninger med stigning større enn 10 % skal slitelaget bestå av knust masse. 4.5 Myr og bæresvak mark Når veien legges over myr og annen bæresvak mark må overbygningen forsterkes. På grunn og fast myr (< 1 m dybde) og på finstoffrike jordarter (leire/silt), vil det som regel være tilstrekkelig med fiberduk under bærelaget. På dyp og bløt myr legges først fiberduk, deretter armeringsnett, forsterkningslag og bærelag. Forsterkningslaget bør bestå av en 42 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

43 skarpkantet knust masse. Der byggeplanen foreskriver bestemte lagtykkelser må dette følges. Der forholdene ligger til rette for det, kan man i stedet for armeringsnett legge kavler av skogsvirke. Bredden på kavlingen avpasses etter fyllingshøyden, men skal være minst 1 m bredere enn kjørebanen på stedet. Markdekket må i størst mulig grad holdes intakt før utlegging av fiberduk eller kavler. Derfor bør det ikke kjøres i veitraséen før fiberduken og overbygningsmassene legges ut, og det er en stor fordel å bygge vei over myr når denne er frossen. Stubber må skjæres lavest mulig og ikke brytes opp med røttene. For nærmere orientering om bærelagstykkelser, se tabeller under den enkelte veiklasse og vedlegg Fyllinger Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer skal ikke nyttes i oppbygging av veifyllinger. Fyllinger legges ut lagvis i 0,5 m tykke lag, og komprimeres. Til komprimering anbefales det å bruke vibrerende stålvalse. Helling i fyllingsskråninger, se pkt Skråninger. Om nødvendig sikres fyllingen med forstøtningsmur, fanggrøft eller grov stein for å hindre utglidninger. Der det ikke er mulig å unngå veiskråninger mot vann eller bekkefar, må skråningene steinplastres for å hindre utgraving. Ved fyllinger høyere enn 2 m, målt på veikant skal veien ha en breddeutvidelse på 0,5 m. Veifyllinger som legges ut i vinterhalvåret med frost og innblanding av snø, må gis overhøyde for å kompensere setninger i massene. Slitelag må ikke legges ut før setningene har satt seg, bærelaget er komprimert og oppfylt til riktig høyde. 4.7 Sprengning Forekomster av fast fjell og større steiner innen planeringsbredden avsprenges til minst 20 cm dybde under planum. Dypsprengning bør utføres slik at den blir dypest der grøften er plassert. Eventuelle «gryter» fylles igjen med ikke telefarlig masse. Boreavstand og lading skal utføres slik at all utsprengt masse kan benyttes som fyllings- og bærelagsmasse i veianlegget. Store, sprengte blokker skal ikke ligge spredt i terrenget langs veien eller i skråninger og fyllinger etter at veien er ferdig. Der det er viktig å hindre steinsprut ut over skog eller innmark, skal sprengningsarealet tildekkes med matter. Større steiner og blokker i veitraséen skal sprenges ned til anvendbar størrelse, alternativt graves ned i eller utenfor traséen. Ved sprengningsarbeider må entreprenøren framlegge nødvendig dokumentasjon som bergsprenger. DSB. nr 922: Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. 4.8 Møteplasser Møteplasser bygges som vist i byggeplanen. Møteplasser bygges på terrengmessig passende steder, gjerne i tilknytning til velteplassene. Møteplassene skal ha samme bæreevne som veien forøvrig. 4.9 Snuplasser Snuplasser bygges som vist i byggeplanen. Snuplasser bør så vidt mulig bygges ved endepunktet av veien og i forbindelse med velteplasser, avkjørsler, og veikryss. Snuplassene skal ha samme bæreevne som veien. Der forholdene ligger til rette for det, bør rundkjøring velges framfor vendehammer, (T-snuplass). Alternative snuplasser er vist i figurer under den enkelte veiklasse og i vedlegg Velteplasser og avkjørsler Velteplasser og avkjørsler skal anlegges i tilstrekkelig antall og som angitt i byggeplanen. Tømmerbilens standplass under lasting skal være i samsvar med veiens standard og må ikke ha større helling enn 6 % i veiklasse 2, 3 og 6 og 10 % i veiklasse 4 og 5. Tømmeret skal enkelt kunne nås med vanlig tømmerkran på bil, 6 m og bunnfloa i velta skal ikke ligge mer enn 1 m over eller under veibanen. Der forholdene ligger til rette anlegges velteplasser og avkjørsler slik at skogsmaskinene unngår å kjøre på bilveien under skogsdriften. Velteplassene planeres så de blir tilstrekkelig jevne og om mulig med svak helning mot veien. Stubber og oppstikkende steiner planeres så mye at et vanlig underlag for tømmer vil heve seg over ujevnhetene. Ved anleggelse av velteplasser og avkjørsler må drenering utformes slik at vann med oppbløtte Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 43

44 masser forårsaket av terrengtransport ledes vekk og ikke renner inn i på veien eller ut i vassdrag. Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei skal godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal vei skal godkjennes av kommunen. Generelle retningslinjer er beskrevet i Statens vegvesen håndbok 017. Veg- og gateutforming. De regionale veikontorene gir tillatelse og utformer avkjørselen tilpasset de lokale vei- og trafikkforholdene. Stigningskravene i avkjørsel er gitt ved stigningskravene i kurver for den enkelte veiklasse Bruer og veioverbygg Bruene skal dimensjoneres for 13 t aksellast og dimensjoneres med laster gitt i Statens vegvesens lastforskrifter for bruer og ferjekaier. Statens vegvesen, håndbok 185. Total brubredde skal være minimum 4 m, hvorav kjørebanebredden skal være minimum 3,5 m. Nødvendig brubredde og behov for rekkverk og føringskanter skal vurderes ut fra en risikobetraktning i det enkelte tilfelle, og angis i byggeplanen. Bruene bygges etter særskilt avtale og godkjente tegninger. Typetegninger for bruer er utarbeidet. Typetegninger for aktuelle bruer på landbruksveier finnes hos Skogbrukets Kursinstitutt. Veioverbygg er aktuelt der større trafikkerte veier og jernbane krysser landbruksveier. Ved veiprosjektering skal minste fri høyde for vei under overgangsbruer være 4,90 m med 0,10 m i byggetoleranse og 0,10 m for beleggstoleranse (slitelag). Statens vegvesen, håndbok 017 Veg og gateutforming. I kurver må veibredden økes i samsvar med kravet til breddeutvidelse i den aktuelle veiklassen Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veianlegget. Det skal være satt en tidsfrist for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veianlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veianlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veianlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere, skal de lukkes. Avfallsmasser skal planeres ut og skjules best mulig i terrenget. Dypere utgravinger i terrenget, 1 m under naturlig terrengformasjon som følge av veianlegget, skal gis naturlig avretting. Tilsåing kan være aktuelt ved stabilisering av skjæringer og fyllinger, eller der deler av anlegget kan gi et negativt synsbilde. Veianlegget inklusive etterarbeider og opprydningsarbeider skal være godkjent skriftlig av kommunen før arbeidet regnes som avsluttet Sikringsarbeider På risikofylte steder, der konsekvensene ved utforkjøringer kan bli alvorlige, bør det vurderes å sette opp veirekkverk eller å utføre andre sikringstiltak. Eksempel på slike tiltak kan være utflating av skråninger, lukking av grøft, breddeutvidelse av veien og utvidelse av fjellskjæringer. Veibom og skilting inngår i sikringstiltakene. Sikringsarbeidene skal være beskrevet i byggeplanen, se vedlegg Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

45 5. Tekniske og geometriske krav til traktorveier 5.1 Veiklasse 7 Traktorvei Veiklasse 7 er veier for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse veiene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bru og 10 t på vei, så sant ikke annet fremgår av byggeplanen Veibredde Veibredden skal være minimum 3,5 m Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver skal normalt være 10 m målt i senterlinjen. Vertikalkurver bør ikke ha mindre radius enn 50 m Breddeutvidelser I fyllinger over 2 m, målt fra veikant skal veibredden utvides med 0,5 m. Fyllingshøyde Fyllingsfot Veikant I kurver økes veibredden avhengig av kurveradius til følgende minimumsverdier: Kurveradius m Veibredde 6,0 m Kurveradius m Veibredde 5,0 m Kurveradius m Veibredde 4,5 m Kurveradius m Veibredde 4,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 5 m regnet fra tangentpunktene Veigrøfter Grøftedybden skal der grøft er nødvendig være minimum 20 cm dypere enn planum og ha en bunnbredde på minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpene må erosjonssikres. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg 1. I lengre, bratte stigninger vil en steinrenne (dump av grov stein på tvers av veien) redusere vannhastigheten i veibanen og fungere som en overflaterenne/stikkrenne. Se byggebeskrivelse kapt Stigning Maksimal stigning i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal ikke overstige 15 % for landbrukstraktor og 20 % for lastetraktor. Maksimal stignin i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten lass, skal ikke overstige 30 %. Maksimal stigning i horisontalkurver: Kjøring med lass Kjøring uten lass I kurver med radius m 6 % (8 %) 20 % I kurver med radius m 8 % (10 %) 20 % I kurver med radius m 10 % (12 %) 25 % I kurver med radius m 12 % (15 %) 25 % I kurver med radius m 15 % (20 %) 30 % (%) Unntak for lastetraktorveier Overbygning Består undergrunnen av masser med god bæreevne bygges veien opp av den stedegne massen som utgjør et kombinert bære- og slitelag. Består undergrunnen av masser med dårlig bæreevne bygges veien opp med filterlag, forsterkningslag og kombinert bære- og slitelag. Når bærelaget er bygget Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 45

46 opp av sprengt stein legges et avretningslag av finere uorganisk masse i hjulsporene. Kjørebanen jevnes ut og gis tverrfall. For kjøring på barmark tillates ujevnheter på inntil ± 10 cm og for kjøring på snø og tele tillates ujevnheter på inntil ± 20 cm Drenering Grøfter og stikkrenner anlegges etter behov. Når det legges stikkrenner, gjelder de samme kravene som for veiklasse 7. I kurver med mindre radius enn 20 m, og i stigninger over 15 %, skal kjørebanen ha 5-10 % helning, ensidig tverrfall inn mot grøft og skjærskråning Møte- og snuplasser Møte- og snuplasser bygges ifølge byggeplan eller etter nærmere avtale mellom byggherre og entreprenør. 5.2 Veiklasse 8 Enkel traktorvei Veiklasse 8 er veier for transport av tømmer og landbruksprodukter med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Veiklassen omfatter enkle traktorveier som inngår i det permanente landbruksveinettet og som medfører varige terrenginngrep. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr veien bygges for. Det stilles ingen bestemte krav til aksellast, men veien skal tåle bruk av det transportutstyr den er bygget for. Bruer skal prosjekteres og dimensjoneres for maksimal aksellast på veien Veibredde Veibredden skal være minimum 2,5 m. Veien må tilpasses det aktuelle transportutstyr, men må ikke bygges med unødvendig bredde. I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant fylling) økes bredden med minimum 0,5 m Kurvatur Det stilles ingen bestemte krav til kurvatur, men kurveradius må være tilfredsstillende for bruk av det transportutstyr veien er bygget for Stigning Maksimal stigng i lassretningen, dvs. motkjøring med tømmerlass, skal ikke overstige 15 %. Maksimal stigning i returretningen, dvs. den retningen det normalt kjøres uten lass, skal ikke overstige 30 %. 46 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

47 6. Byggebeskrivelse for traktorveier, veiklasse 7 og 8 Byggebeskrivelsen for traktorveier er primært utformet med henblikk på veiklasse 7. Veiklasse 8 bør normalt legges lett i terrenget og bygges av stedegne masser. Ut over dette gjelder byggebeskrivelsen også veiklasse 8, så langt den passer. Under bygging må det legges vekt på å gi veien et harmonisk og rolig preg, slik at anlegget blir tilpasset terrenget og omgivelsene så godt som mulig. De samme skogfaglige og miljømessige prinsipper gjelder ved bygging av traktorveier som ved bygging av bilveier. 6.1 Skog og markrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst 8 m, og minst 3 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot. I tillegg skal trær utenfor dette feltet også fjernes dersom de svekkes i rotsystemet ved veibyggingen. Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige veikonstruksjonen enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og avfall skal ikke benyttes i overbygningen, men kan bankes ned i fyllingsfoten, naturlige fordypninger eller lignende. Alle planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal også ryddes. Salgbart virke skal legges slik at det ikke dekkes av masse eller skades under det videre veiarbeid. Avfallsmasser skal fjernes fra skjærings- og fyllingsskråning og plasseres slik at det ikke virker skjemmende eller hindrer bruken av veien. 6.2 Underbygning Planering Stubber, skogsavfall og vegetasjonsdekke bør fjernes når fyllingene blir mindre enn 50 cm. På strekninger som bare brukes for vintertransport kan vegetasjonsdekket holdes intakt eller benyttes som utjevningsmasse. I større fyllinger kan eksisterende stubber, markdekke og hogstavfall bli liggende. I bunnen på slike fyllinger kan det også benyttes veiteknisk mindreverdig masse på steder der dette ikke kan føre til utglidninger eller annen skade. Den veiteknisk beste massen skal legges øverst. Der veien må legges inntil vann, bekk eller elvefar, skal massene legges slik at de ikke eroderer. Det bør settes igjen et skogbelte mellom vei og vann. På myr og annen bæresvak mark bør vegetasjonsdekket holdes intakt. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke ødelegges unødig Skråninger Skjærings- og fyllingsskråninger anlegges slik at de blir mest mulig stabile. Største skråningshelning for skjæring. a) Fast fjell 10 : 1 (84º) b) Løst fjell 2 : 1 (64º) c) Harde jordmasser (stein) 1 : 1,25 (39º) d) Løse jordmasser 1 : 1,5 (34º) e) Silt og leire 1 : 2 (27º) Skjærskråninger skal renskes for torv, stein, røtter o.l. som kan rase ned i grøften. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell 1 : 1,25 (39º) b) Grusholdige masser 1 : 1,5 (34º) c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 2 (27º) Evt. forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale Grøfter Grøfter opparbeides etter behov, eller som vist i byggeplanen. Eksisterende bekker og grøfter skal fortsatt holdes åpne og ikke forringes. Grøfter for overflatevann lages med bunnbredde 30 cm. I sterkt hellende terreng eller ved større vannføring må grøftestørrelsen økes. Under vanskelige forhold må grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. I bratte lier med fare for ras og utgravinger må vannet få følge sine naturlige løp og aldri settes over i dalsøkk e.l. der det ikke tidligere har gått bekker Kulverter og stikkrenner Kulverter og stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene ved årsflommen (Q ) i det aktuelle området. Minste tillatte indre diameter er 300 mm. I nedbørrike Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 47

48 områder og i bratt terreng anbefales det å øke minste indre diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon fra mindre vannlommer og små vannsig kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. I lengre, bratte stigninger vil en steinrenne (dump av grov stein på tvers av veien) redusere vannhastigheten i veibanen og fungere som en overflaterenne/stikkrenne. Overflaterenne se vedlegg 1. Figur. 6.1 Steinrenne. Ved kryssing av flombekker kan det brukes steinsatt overflaterenne eller vad som alternativ til å legge rør. Kulverter og stikkrenner skal dimensjoneres og legges som vist i byggeplanen, og i henhold til krav og leggeanvisning som fremgår i vedlegg 1. Ved legging av kulverter og stikkrenner må en tilstrebe å bevare alle eksisterende bekkeløp og unngå sammenføring av flere bekker. For dimensjonerende vannføring og hydraulisk utforming av kulverter og stikkrenner henvises til Skogsveger og skredfare veileder, LMD og NVE. (www.skogkurs.no) Ved kryssing av fiskeførende elv eller bekk må det brukes installasjoner som gjør at fisken kan passere uten hindring. Brukes rør må de overdimensjoneres og legges tilstrekkelig dypt slik at bunnen forblir permanent dekket av grus og stein. Bruer eller bueformede rørelement på støpte fundament er å foretrekke. Det henvises til DN håndbok : Slipp fisken fram. (www.dirnat.no). Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner vil variere med veiens stigning og nedbørsforhold. Ved veibygging i lange lisider og i områder med risiko for flomskade, er det spesielt viktig å bruke kort avstand mellom rennene og tilstrekkelige dimensjoner på rørene. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpene må erosjonssikres. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner: Veiens stigning Maksimalavstand i meter 8 % % % % 50 Overflaterenner vil avskjære vann som renner i veien og er aktuelt på bratte veier i områder med hyppig og stor nedbørsintensitet. Der det er gode sidegrøfter og stikkrenner, bør overflaterennene legges innover mot veiens øvre kant. Sand og grus fra veibanen vil samles i grøften og kan legges inn i veibanen igjen. Se leggeanvisning for overflaterenner i vedlegg Overbygning Overbygningen skal bygges opp av masser med god bæreevne tilpasset kravet til veiklassen og veiens transportbruk. På undergrunn hvor massene har god bæreevne bygges veien opp av den stedegne massen som utgjør et kombinert bære- og slitelag. På bløte partier der det kan være fare for skjemmende og uheldig spordannelse skal det steinsettes eller evt. forsterkes med bærelag av gode masser slik at dype spor ikke oppstår. På undergrunn hvor massene har dårlig bæreevne, torvmark, leire og silt bygges veien opp med filterlag, forsterkningslag og kombinert bære- og slitelag av masser med god bæreevne. Krav til bæreevne i bærelag, se i tabeller og i figurer i kap. 3. Veier over myr og annen bæresvak mark som er basert på transport i barmarks perioden skal bygges opp med filterlag, forsterkningslag og kombinert bære- og slitelag som beskrevet i vedlegg 2. Kjørebanen jevnes ut og gis takfall. 48 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

49 Overbygningen skal være slik at det tillater rasjonell bruk av det transportutstyr veien er bygget for, og på den årstid veien skal brukes. For sommertransport tillates ujevnheter inntil ± 10 cm. På strekninger hvor kjørebanen er basert på snø og tele tåles ujevnheter på inntil ± 20 cm. Når bærelaget er bygget opp av sprengt stein skal hjulsporene avrettes med uorganiske masser dersom veien skal brukes i barmarksperioden. Der det er nødvendig å tilføre bærelagsmasser skal bruk av massetak og masser gjøres i samsvar med byggeplanen. Sidetak for overbygningsmasse begrenses til så få steder som mulig. 6.4 Sprengning Fast fjell og større steiner i veibanen avsprenges. Boreavstand og ladning skal utføres slik at alle utsprengte masser kan benyttes som fyllings- og bærelagsmasser i veianlegget. Store, sprengte blokker skal ikke ligge spredt utenfor veibanen i terrenget eller i skråninger og fyllinger etter at veien er ferdig. Der det er viktig å hindre steinsprut skal sprengningsarealet tildekkes med sprengningsmatter. Større steiner og blokker innen veitraséen skal sprenges ned til anvendbar størrelser, alternativt graves ned i eller utenfor traseen. Der forholdene på stedet tillater det og veikvaliteten ikke forringes, kan sprengningsobjektet fylles over i stedet for å sprenges ned. Ved sprengningsarbeider må entreprenøren framlegge nødvendig dokumentasjon som bergsprenger. DSB. nr 922: Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. I veiklasse 8 dimensjoneres bruene ut fra den maksimale belastning som kan påregnes fra det transportutstyr veien bygges for. 6.6 Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veianlegget, og det skal være satt en tidsfrist (dato) for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veianlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veianlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veianlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere skal de lukkes. 6.5 Bruer Bruene skal dimensjoneres for 13 t aksellast og dimensjoneres med laster gitt i Statens vegvesens lastforskrifter for bruer og ferjekaier. Statens vegvesen, håndbok 185. Total brubredde bør være minimum 4 m, hvorav kjørebanebredden bør være minimum 3,5 m. Brubredde og behovet for rekkverk og føringskanter skal vurderes utfra en risikobetraktning i det enkelte tilfelle og angis i prosjekteringsplanen. Bruene bygges etter særskilt avtale og godkjente tegninger. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 49

50 Ordforklaring Aksellast: Den totale last på et kjøretøys aksel. Armeringsnett: Nett av stål, plast eller annet fibermateriale for armering av konstruksjoner i jord. Se geonett. Avrettingslag: Sjikt av egnede masser for avretting (utjamning) av grovt bærelag før utlegging av slitelag. Breddeutvidelse/breddeøkning: Utvidelse av veien hvor hele veien inkl. utvidelsen har full bæreevne. Brysthøydediameter: Trærs diameter målt 1,3 m over bakken. Byggeplan: Detaljert veiplan som utarbeides for å legge til rette for bruk av anbud og for å kvalitetssikre gjennomføring av anleggsarbeidet. Bæreevne: Den aksellast en vei kan tåler vurdert med grunnlag i veiens deformasjon. Deformasjonen vil variere sterkt over året. Nødvendig bæreevne vurderes ut fra aksellast, trafikkintensitet, akseptabelt vedlikehold og avskrivningstid (tid inntil det er nødvendig å forsterke, ruste opp bæreevnen). Bærelag: Det øverste laget under veidekket (slitelag og evt. bindlag). Hovedfunksjonen til bærelaget er å oppta spenninger knyttet til ringtrykket. Se også forsterkningslag. C u : Graderingstall, beskriver variasjonen av kornstørrelsene i en jordprøve. Se vedlegg 5. D max: Maksimal kornstørrelse i mm. Se vedlegg 5. Drensgrøft, lukket: Drensgrøft fylt med filtermateriale og evt. med drensrør for samling og bortledning av drensvann. Dypsprengning: Løssprengning av fjell til et bestemt nivå under teoretisk traubunn. Enfelts vei: En vei med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser. Ensgradert masse: Materiale av naturgrus eller knust fjell med liten variasjon i kornstørrelsen. Erosjon: Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen, så som vann, vind m.m. Fastmerker: Se sidestikk. Fast tilstand: Den tilstand materialet er i før løsgjøring eller opplasting. Fiberduk: Permeabel filtet eller vevet tekstilduk som hovedsakelig brukes til filter og til separasjon av dårlige og gode masser. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre. Filterlag: Lag av filtermateriale. Normalt nederste laget i overbygningen, som et separerende og drenerende lag mellom planum og forsterkningslaget. Finpukk: Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, feks mm. Fjell, knust: Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området mm. Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm. Forkiling: Tetting av pukklag/steinlag i overflaten med pukk/ stein av finere gradering. Forsterkningslag: Lag i veiens overbygning, mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag. 50 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

51 Friksjonsjordart: Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon. Fylling: Kunstig utført(e) lag av løsmasser. Fyllingsfot: Der fyllingen stopper mot opprinnelig eller utplanert terreng. Fyllingshøyde: Vertikal høydeforskjell mellom veikant og fyllingsfot. Geometrisk utforming: Kurvatur i horisontal- og vertikalplanet, stigning, fall, utforming av veibane, skråning og grøfter. Geonett: Armeringsnett av syntetisk materiale med hovedfunksjon armering av veier, plasser, fyllinger og forbedring av særlig bæresvak grunn. Geosynteter: Fellesbetegnelse på geotekstiler, geonett og geomembraner. Geotekstil: Se fiberduk. Grensekurver: Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger. Grunnsprengning: Løssprengning av fjell til teoretisk traubunn. Grunnvann: Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. Grus: Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende. Grus, sams: Naturlig forekommende steinmateriale hvor materiale over 120 mm er fjernet. Grus, sams, knust: Naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser. Horisontalkurveradius (RH): Radius for kurver i horisontalplanet. R min. = minste akseptable radius. Hovedplan: Overordnet veiplan med avklaringer om valg av veitrase og veistandard for hovedveinettet i et område. Humus: Organisk materiale (delvis nedbrutte plante og dyrerester) i jord og steinmaterialer (oftest i øvre del av jordprofilet). Høybrekk: Overgang fra stigning til fall i vertikalplanet, bakketopp. Kjørebane: Den delen av veibredden som er beregnet for trafikk, dvs. veibredde minus veiskuldre. Kjøring med lass: Den kjøreretning på veien hvor det kjøres med fullt opplastet kjøretøy. Kjøring uten lass: Den kjøreretning på veien hvor det kjøres med tomt kjøretøy. Kohesjonsjordart: Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentligste del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene. Kornfordeling: Kornstørrelsenes fordeling i et steinmateriale. Se kornfordelingskurve. Kornform: Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Kornfraksjon: Del av steinmateriale hvor kornstørrelsen i sin helhet ligger innenfor to bestemte yttergrenser. Den betegnes med disse to yttergrensene (laboratoriebegrep). Se også sortering. Kornfordelingskurve: Grafisk fremstilling av sammensetningen i et steinmateriale etter kornstørrelsen. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 51

52 Kult: Knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i området mm, f.eks mm (se pukk). Kulvert: Vanngjennomløp på tvers av veien med overliggende fylling og åpent inn- og utløp. Kurvelengde: Avstanden mellom tangentpunktet inn i kurven til tangentpunkter ut av kurven, målt i grader. Tangentpunktet er der kurven begynner og der den slutter. Kurveradius: Ved horisontalkurver er dette veikurvens radius målt i senterlinje stukket vei. Lavbrekk: Overgang fra fall til stigning i vertikalplanet, "dalbunn". Leire: Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Løs tilstand: Den tilstand materialene er i etter opplasting på transportmiddel. Massetak: Område med løsmasser eller fjell som anlegges for uttak av veibyggingsmasser. Morene: Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. Morene er gjerne usortert, dvs. at alle kornstørrelser kan være til stede. Motfylling: Opplag av masse for å sikre stabilitet i et område. Møteplass: Utvidelse av veibredden på enfelts vei, hvor hele utvidelsen har samme bæreevne som veien. Nedbørsintensitet: Nedbøren som faller på et areal i løpet av en tidsperiode, målt i l/s km 2. Overbygning: Den delen av veikroppen som er over planum. Overbygningen kan bestå av filterlag (evt. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og slitelag. Overdekning: Tykkelsen på veibyggingsmasse, bærelag og slitelag over en stikkrenne/kulvert. Overflaterenne: Åpen drenering på tvers av veien for å samle opp overflatevann. Overhøyde: Oppfylling over prosjektert nivå for at resultatet etter setninger skal bli prosjektert nivå. Overvannsledning: Tette rør som fører overflatevann fra grøfter/samlekummer til naturlige avløp. Planeringsbredde: Den totale bredde av veien inkl. grøfter. Planum: Overflaten av underbygningen. Se også traubunn. Planumslinjen: Veiens senterlinje i planum. Plastring: Sikring av skråninger og masser mot utvasking med tørrmuring, plastring med stein e.l. Pukk: Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-80 mm, f.eks mm. Rsl: Kurveradius i senterlinjen. Sand: Naturlig forekommende steinmaterialer hvor sandfraksjonen (0,6-2,0 mm) er den dominerende. 52 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

53 Sandfang/sedimentasjonsgrop: Kum eller sedimentasjonsgrop hvor bunnen ligger cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Senterlinje: Veiens midtlinje i lengdeprofilet. Setning: Jordmassenes evne til å pakkes (innta den tetteste struktur). Sidestikk: Fastmerker som skal tjene som arbeidsstikk og kontrollpunkter under anleggsperioden. Sidestikk settes opp utenfor det området som blir berørt av byggearbeidet. Benyttes ved sterke brytninger i horisontal- eller vertikalplanet, ved store fyllinger og skjæringer, og ellers der senter- eller planumslinjen ønskes spesielt kontrollert. Sidetak: Sted langs veien utenfor selve veiområdet (planeringsbredden) hvor det tas ut masser til veibygging. Se massetak. Siktanalyse: Metode til bestemmelse av kornfordelingskurve ved sikting gjennom duk med kvadratiske masker. Siktkurve: Kornfordelingskurve bestemt ved siktanalyse. Silt: Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er dominerende. Skulder: Felt mellom kjørebane og grøft (evt. fylling). Slitelag: Det øverste laget i et veidekke beregnet på å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenning. Snuplass: Del av veikonstruksjonen beregnet for å snu biler/ vogntog. Skal ha samme bæreevne som resten av veien. S O : Sorteringstall, viser stigningen på en kornfordelingskurve mellom en fastsatt nedre og en øvre vektprosent i en jordprøve. Se vedlegg 5. Sortering: Sikting av grus- og steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle kornstørrelse. Standplass: Oppstillingsplasss for taubanevinsj og utstyr. Opplastingsplass for tømmerbil for lasting av tømmer. Steinmasser: Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt fjell. Stigning: Uttrykkes i % eller 1: x dvs. (1 m vertikalt på x m horisontalt). Positive verdier er stigning. Negative verdier er fall. Stikkrenne: Kulvert med maksimum diameter 1000 mm fri åpning. Subbus: Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjonene er tatt ut. Telefarlig jordart: Jordart som under frysing har evne til å trekke opp vann kapillært til frostsonen. Teleløsning: Den perioden hvor telen går ut av veikroppen, og hvor bæreevnen er på sitt laveste. Telerestriksjoner: Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden. Terrenggrøft (overvanngrøft): Åpen grøft langs veien utenfor skjæringstopp eller fyllingsfot for avskjæring og bortledning av vann. Traubunn: Se planum. (Traubunn brukes ofte om planum i skjæring). Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 53

54 Tverrfall: Ensidig tverrfall: Oppbygging av ensidig sidefall (dosering) på veibanen i horisontalkurver. Tosidig tverrfall: Oppbygging av takfall (kuv) på veibanen på rettstrekninger og kurver med stor radius. R >60 m. Tverrfall måles i %. Tverrprofil: Snitt av en vei vinkelrett på veiens midtlinje. Underbygning: Den del av veikroppen som er under planum og som består av uforedlede materialer. Veikant: Ytterst på veiens skulder. Veibredde: Kjørebane pluss veiskuldre. Veidekke: Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag av grus. På vinterbilveier består veidekke av pakket snø og is. Vendehammer: Snuplass hvor hele kjøretøyet rygger eller kjører inn i en avkjøring på tvers av veien. For så ved kjøring eller rygging ut snur kjøreretningen. Vertikalkurve: Kurve i vertikalplanet (høybrekk/lavbrekk). Vogntog: Tømmerbil med henger. ÅDT (Årsdøgntrafikk): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av et år, dividert med 365. Årsflom: Årsflommen beskrives med hvor mange år det i gjennomsnitt er mellom hver gang en bestemt flomvannføring overskrides. Beskrevet med returperiode, f.eks. Q 25, et gjentaksintervall på 25 år. Veifylling: Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og veiens planum. Veikroppen: Overbygningen og den planerte delen av underbygningen. Veiskjæring: Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og veiens planum. Vekstjord: Jord med slik sammensetning av mineralske og organiske materialer at den er godt egnet som dyrkingsmedium for planter. Velgraderte materialer: Materialer av naturgrus eller knust fjell som fyller spesielle krav m.h.t. korngradering, kornform og mekanisk styrke. Velteplass: Område (areal) beregnet for opparbeidelse og lagring av tømmer. 54 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

55 Vedlegg 1 Krav til kulverter, stikkrenner og rør på landbruksveier På landbruksveier er betegnelsen stikkrenner brukt for vanngjennomløp på tvers av veien med overliggende fylling og åpent inn- og utløp. Stikkrenne er vannløp med lysåpning mindre enn 1 m. Kulvert er vannløp med lysåpning fra 1 m til 2,5 m. Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m regnes som bru. Det har vært en del skredulykker og flomskader mv. grunnet for få og/eller for dårlig dimensjonerte grøfter og stikkrenner på landbruksveier. Svært ofte skyldes disse skadene mangler ved legging og forsømt vedlikehold. Dette kan for veieier føre til stort ansvars med økonomiske konsekvenser. Kulverter og stikkrenner skal inngå i byggeplanen og krever dermed godkjenning fra kommunen. 1. Generelle krav 1.1 Plastrør Plastrør som brukes skal holde kravene til trykkløse overvannsledninger: NS 2961: 2000 PE (Polyetylen) NS 2962: 2000 PP (Polypropylen NS 2963: 2000 PVC (Polyvinylklorid) Ringstivhet: SN 8 (Min 8,0 kn/m 2 ) Merking: Nordic Poly Mark Felles nordisk sertifisering av plastrør. Merkingen skal inneholde: Produkt Bruksområde (f.eks. trykkløse overvannsledninger) Materiale (f. eks polypropylen) Ringstivhet klasse ( f.eks SN 8) Rørtype ( f.eks rør med muffe) Dimensjon, utvendig og innvendig diam. Produkt nr. Lengde Produkttidspunkt Produsent Kvalitetskontroll utført av NN. UPONOR STORM VANN PP SN8S SOCKET PIPE Ø250/215 C Produkt Bruk: overvann Materiale: polypropyle n Stivhetsklasse Dimensjon UPONOR No Length: 6 m PROD UPONOR Forssa, Finland Inspector: P.A. Uponor nr. Rørlengde Produksjonstidspunkt dag / måned / år Produsent, produksjonsenhet Kontrollør initialer Figur V1.1 Merking av plastrør. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 55

56 1.2 Betongrør Betongrør skal holde kravene til: NS 3121 Rør og rørdeler av betong NS 3139 Kummer av betong. Merking Rørene merkes etter kvalitetskravene til Basal gruppen med: Produsent, navn og registrerings nr. Produksjon, uke-år Diameter Produktstandard / produsentrguppe Maks overdekning Figur (fra 1.2 DN 600) Merking av betongør Merking Stålrør skal være forsynt med varig merking med: Korrugeringsform i mm (korrugeringsavstand og korrugeringsdybde) Platetykkelse i mm med 1 desimal Rørets innvendige diameter i mm Beleggtype Beleggtykkelse i my på hver side Rørprodusentens navn Produksjonsår Krav til korrugering Korrugeringen angis med korrugeringsavstand a og korrugeringsdybde d (eks. 68 x 13 mm) Figur V1.2 Merking av betongrør. ViaCon 1.3 Korrugerte stålrør Korrugerte stålrør som skal brukes har krav til korrugering, platetykkelse og korrosjonsbeskyttelse. Bruk av stålrør bør begrenses der det er fare for høyhastighets transport av jord, grus og stein gjennom røret. Under slike forhold skal overflaten forsterkes med spesielt god beskyttelse av epoxy-, asfaltbelegg eller betong. Et alternativ kan være å montere et halvbuerør hvor den naturlige grøftebunnen består av lite erosjonsutsatt materiale (fjell, stein o.l.). Ved bruk av stålrør må en ta hensyn til vannets surhetsgrad ved valg av overflatebelegg. x Figur v1.3 Korrugering a x d Fals: Min 8 mm overlapp,(x) Korrugering a x d Figur V1.3 Spiralfalsede rør. Stålbånd korrugeres og falses i løpende lengder. a d 56 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

57 Følgende rørtyper og korrugeringer godkjennes: A. Spiralfalsede rør. Korrugering 68 x 13 mm eller tilsvarende. B. Spiralfalsede rør. Korrugering 100 x 20 mm eller 125 x 26 mm. C. Boltede rør. Korrugering 100 x 20 mm eller stivere. D. Boltede rør. Korrugering 150 x 50 mm eller 200 x 55 mm. Dobbelfals. Platekantene i falsens tverrsnitt skal ha minst 8 mm overlapping Krav til platetykkelse Krav til platetykkelse øker med rørdiameter og rørtype. Nedenstående tabell viser min. platetykkelser for de ulike rør typer og diametere. Korrosjonsbelegg se tabell V1.2 For dimensjoner over 2600 mm (boltede rør) godkjennes: - Rørtype D (korr. 150 x 50 mm og 200 x 55 mm) - Overflatebelegg type 1. Her økes også kravet til godstykkelse avhengig av dimensjon. Tabell V1.1 Rørdiameter og min. platetykkelse Platetykkelse mm Diameter mm (innv.) Min. overdekning m Rørtype A Korrosjonsbelegg: 2, 3, 4 Rørtype B Kokorrosjonsbelegg: 3, 4 Rørtype C Korrosjonsbelegg: I 300 0,3 1, ,3 1, ,3 1,9 1,9 1, ,3 1,9 1,9 1, ,3 1,9 1,9 1, ,3 2,3 2, ,35 2,6 2,5 2, ,35 3 2,7 2, ,4 3 2, ,4 3, ,45 3,5 3, ,5 3, ,5 3, ,6 4 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 57

58 1.3.3 Krav til overflatebelegg. Ved bruk av stålrør må en ta hensyn til vannets surhetsgrad ved valg av overflatebelegg. Nedenfor nevnte korrosjonsbelegg kan benyttes ved følgende ph-verdier: Krav til korrosjonsbeskyttelse: NS-EN ISO 1461 Varmforsinkede belegg på produkter av jern og stål. ASTM A 742 (Amerikansk standard for laminering av stålrør dvs kombinert korrosjonsbeskyttelse). Tabell V1.2 Krav til overflatebelegg Type Overflatebelegg Bruksområde, ph-verdier 1 Varmgalvanisert ( dyppgalvanisert) Min. 840 g/m 2 dobbeltsidig = 60 my pr. side 2 Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert) Min. 610 g/m 2 dobbeltsidig = 43 my pr. side 3 Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert) Min. 840 g/m 2 dobbeltsidig = 60 my pr. side 4 Aluzink AZ 185 (kontinuerlig belagt) Min. 185 g/m 2 dobbeltsidig = 25 my pr. side Ved ph 5,5 10,0 Ved ph 6,0 9,0 Ved ph 6,0-9,0 Ved ph 5,0 8,0 Epoxy Tykkelse min. 200 my på rørets innside ca. 20 cm over normal vannstand. På rørets utside skal hele omkretsen belegges med tykkelse min. 100 my, 1 m inn i hver ende. Ved ph 4,0 10,0 Kombinert beskyttelse TrenchCoat er et spiralfalset, korrugert veirør i varmforsinket stål med en ekstra laminering av polyetylen (HPDE) både innvendig og utvendig. Figur V1.4 TrenchCoat rør med kombinert beskyttelse (tej). 58 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

59 2. Dimensjoner Kulverter og stikkrenner skal dimensjoneres ut fra maksimal nedbør og avrenning som kan forventes i løpet av veiens levetid, dvs årsflommen (Q ) i det aktuelle området. For beregning av dimensjonerende vannføring og hydraulisk utforming av kulvert og stikkrenner henvises til Skogsveger og skredfare veileder, LMD og NVE. (www.skogkurs.no) - Rørne skal være tilstrekkelig lange slik at veibredden ikke reduseres. De skal følge bekkens lengderetning. 2.1 Spesielle uttrykk og symboler: OD - Røret er betegnet med utvendig diameter i mm. Alternativt (Dy)(d e ). ID - DN - Røret er betegnet med innvendig diameter i mm. Alternativt (Di)(d i ). Rørets nominelle diameter. Et helt tall i millimeter som er tilnærmet lik diameteren på røret. For betongrør: DN = DI. e - Rørets veggtykkelse i mm. SN - Rørets nominelle ringstivhet i kn/m Skjøting Rørskjøter skal være utført med tetningselement for å unngå utvasking og erosjon i omfyllingsmassene. B H L Plastrør med fast eller løs muffe, med tetningspakning. Korrugerte stålrør med skjøteband. Betongrør skal ha gummipakning. Eks.: For veiklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L tilsvare 7 m. Ved stigning over 8 % bør minimum lengde L tilsvare 8,0 m fordi rørledningen da må legges i skrå vinkel på veibanen. - Minste indre diameter på ordinære stikkrenner er 300 mm. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum indre diameter til 400 mm. Dette kravet gjelder for stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende terreng. - I risikoområder for løsmasseskred er det viktig å bruke kort avstand mellom stikkrennene og rør med tilstrekkelig dimensjoner. Der det er nødvendig må innløpet sikres med sedimentasjonsgroper og utløpet må erosjonssikres. - For renner som kun har drensfunksjon kan rør med indre diameter ned til 150 mm benyttes. Det er her kun tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann eller små vannsig, og da i første rekke på flate veistrekninger. 4. Leggeanvisning: 4.1 Generelt Røret skal legges med overhøyde i kjørebanen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca. 5 cm. For mufferør skal det graves ut for muffen. Røret skal legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse i følge rørtypens spesifikasjoner. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret må unngås. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. Kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Fallet på røret bør være 3 7 %. Røret vil da kunne renske seg selv for sand og grus, selvspyling. For korrugerte stålrør bør fallet være 1-6 % og skal ikke være større enn 10 % for å unngå slitasje. Ved erosjonsfare ved utløpet bør fallet være lite. Vannets gravende krefter øker med hastigheten og vannmengden i vannløpet. Utsatte skråninger må steinsettes og energidrepere anlegges, f.eks.ved trapper eller steinheller på tvers av vannløpet. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 59

60 Utløpet skal normalt bygges så langt ut at rørenden helt eller minst 4/5 av diameteren ligger utenfor fyllskråningen. Er lysåpningen i røret over 1 meter skal minst 1/3 av diameteren ligge utenfor fyllingsskråningen. Ved større rør enn 600 mm innvendig diameter bør enden av stikkrenna skråskjæres etter terrengets helning Legging på fast grunn Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell eller stein skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng Legging på løs grunn På løs grunn, f.eks. torv, leire eller silt, skal røret legges på en flåte av rundvirke eller plank. Flåten skal dekkes med et ca. 10 cm gruslag slik at hulrom i og under flåten fylles igjen. Fiberduk bør brukes når det er fare for masseblanding. Duken legges da under eventuelle kavler. 4.2 Omfylling/overdekning Stikkrenna holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen (gjenfylling omkring røret). Sidefylling legges symmetrisk ut i jevne, maksimum 20 cm tykke lag på begge sider av røret og komprimeres med lett utstyr/fottråkking helt ut mot grøftens sider slik at fullgod sidestøtte oppnås. Omfyllingsfeltet skal på hver side av røret minimum ha en bredde tilsvarende rørets diameter. Lett komprimering av beskyttelseslaget bør utføres til minst 20 cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er 30 cm. Overdekningen (inklusive bærelag og slitelag) skal være minimum 0,50 m for plast- og betongrør og minimum 0,30 m for korrugerte stålrør. Overdekningen varierer med rørdimensjon etter produsentens spesifikasjoner. Massene til gjenfylling skal holde gjeldende veiklasses krav til bære- og slitelagsmasser og må ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra røret til steinen, eller 2/3 av lagtykkelsen når massene komprimeres. Maksimal kornstørrelse i massene inntil røret er spesifisert for de enkelte rørtypene. Det skal påses at skadelig deformering ikke forekommer. Gjennfyllingsmasse Veiklassens krav til bære- og slitelag, uten stor stein. Maskinkomprimeres. Overdekning min. 0,5 m Ikke maskinell komprimering over røret. Rør. diam. Sidefylling og beskyttelseslag. Legges i lag cm lett komprimering. Fiberduk i bløt grunn Fundament cm legges i fjell, steinmasser og tørrskorpeleire. Grunnforsterking om nødvendig Figur V1.5 Skjematisk leggeanvisning for rør. 60 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

61 Tabell V1.3 Krav til omfyllingsmasser og overdekning Rørtype Største nominell kornstørrelse, velgraderte og naturlige masser i sidefylling og beskyttelseslag Minimum overdekning Plast Rør dim. Lik rørets diameter, men ikke mindre enn 0,50 m DN mm 300 < DN mm DN > mm Betong Rør dim. Min. 0,50 m alle dimensjoner. Dersom ikke annet er angitt. DN < mm DN mm Korrugerte stålrør Galvaniserte rør 32 mm DN min. 0,30 m DN min. 0,35 m Trench Coat rør 100 mm DN min. 0,40 m DN > 1800 min. 0,50 m 5. Overflaterenner Overflaterenner vil avskjære vann som renner i veien og er mest aktuelt på bratte veier i område med hyppig og stor nedbørsintensitet. For å være selvrennsende bør veiens stigning være over 10 %. Overflaterenner krever spesiell oppmerksomhet ved vedlikehold av veibanen (brøyting, høvling og grusing). Rennene er produsert av galvaniserte stålprofil. Standard W formet stålskinneprofil til veirekkverk er brukt, men profilet har stor åpning og ubehaglig å kjøre over med personbil. En renne produsert i Østerrike har bedre egenskaper. Trerenner av plank har mindre holdbarhet ! Tabell V1.4 Erfaring med legging av overflaterenner Veiens stigning Avstand mellom 10 % 35 m % 30 m % 25 m % 20 m % 15 m Vinkel til veiens tverrlinje Dersom det finnes gode sidegrøfter og stikkrenner, bør overflaterennene legges innover mot veiens øvre kant. Sand og grus fra veibanen vil samles i grøften og kan legges inn i veibanen igjen. I motsatt fall utover Figur V1.6 Overflaterenne fra Østerrike (Mål i mm). Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 61

62 62 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

63 Vedlegg 2 Bruk av geosynteter Geosynteter er et samlenavn for en rekke produkter som brukes innen vei og anleggsbransjen. På landbruksveier benyttes geotekstiler (fiberduk) ved separasjon, filtrering, og drenering, og geonett ved jordarmering og forsterkning. Geosynteter fremstilles av: Polypropylen (PP) Polyester (PET) Polyetylen (PE) 1. Geotekstiler Geotekstiler produseres som nålefilt og termisk bundet (non woven) og vevde fiberduker. Nålefilt produseres av meget tynne fibre hvor fibrene filtreres sammen med mange nålestikk pr cm 2. Dette gir gode styrkeegenskaper med stor forlengelse før brudd. Nåleprosessen gir duken en 3-dimensjonal struktur med et stort vanngjennomløp, mens de små poreåpningene holder selv små faste partikler tilbake. Duken er derfor godt egnet til veibygging. Termisk bundete geotekstiler blir produsert ved at endeløse fibre smeltes sammen i berøringspunktene, uten nåling. Duken blir pga. produksjonsmetoden stivere og får en 2-dimensjonal struktur. Duken har gode styrkeegenskaper, men mindre forlengelse før brudd enn nålefilt. Tynne duker har ofte et større vanngjennomløp og store poreåpninger, mens kraftigere duker har mindre vanngjennomløp og poreåpninger. Duken brukes til drenering og veibygging. Vevde geotekstiler blir produsert av brede fibre som veves sammen. Strukturen i vevingen styrer egenskapene og gir duker med både tett og duker med åpen struktur. Dukene benyttes der det stilles store krav til strekkstyrke. Figur V2.1 Geonett og geotekstil (fiberduk) (tej). Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 63

64 Geotekstiler har funksjon som separasjonslag mellom materialer, filter med vanngjennomgang og drenering av vann ut av veikroppen. Se figur V2.2. Separasjon Figur V2.2 Geotekstiler, funksjoner i veikonstruksjonen. Filtrering Drenering Geotekstiler klassifiseres i et felles nordisk system for spesifikasjon og kontroll, NorGeoSpec Kravene er inndelt i fem spesifikasjonsprofil (bruksklasser). For hver bruksklasse er det satt krav til strekkstyrke, forlengelse, motstand mot gjennomhulling, vanngjennomtrenging og maks poreåpning. gir oversikt over spesifikasjonsprofiler og aktuelle sertifiserte geotekstilprodukter. Se tabell V2.1 og V2.2. Tabell V2.1 Spesifikasjonsprofil NorGeoSpec Egenskap Maks toleranse Krav til egenskaper i forhold til 95 % konfidensgrense Spesifikasjonsprofil Min. strekk styrke (kn/m) -10 % Min. tøyning ved maks styrke (%) -20 % Maks fallkonus diameter (mm) +20 % Min. energiindeks* (kn/m) Min. hastighetsindeks -30 % (10-3 m/s)(permeabilitetsmål) Maks poreåpning, 0 90 (mm) +/-30 % Maks toleranse for arealvekt ± 12 % ± 12 % ± 10 % ± 10 % ± 10 % Maks toleranse for CBR-styrke 10 % * Energiindeks = strekkstyrke * tøyning / 2 Tabell V2.2 Valg av spesifikasjonsprofil (bruksklasse) på landbruksveier* Undergrunn Øvre nominelle steinstørrelse mot duken dmax < < dmax < < dmax < 500 dmax > 500 Meget bløtt Middels bløtt * Betingelser ved liten trafikk < 500 biler pr. dag og tung trafikk, skarpkanta stein og komprimering med tungt utstyr under bygging. 64 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

65 2. Geonett Geonett (armeringsnett) fremstilles av polymer ved ekstrudering, utstansing av hull og varmstrekking av råduken til riktig dimensjon og styrke. En oppnår: Svært høg styrke ved lav tøying Stor styrke og stivhet i knutepunktene Ribber med tilnærmet rektangulær form Stor torsjonsstivhet. Jordarmering med geonett er basert på nettets evne til å forkile og fastholde grus- og steinmaterialer i nettmaskene. En oppnår samvirke i konstruksjonen mellom nettet og fyllmaterialet. Det må være samsvar mellom maskestørrelsen i nettet og massens kornfraksjon. Se produsentens spesifikasjoner for det enkelte nett. Skal det benyttes særlig grove fyllmasser f.eks. sprengstein, må det først legges ut et forkilingslag av passende masser på geonettet. De grovere massene vil deretter forkiles i dette laget. Kreftene overføres gjennom mekanisk forkiling av gruskornene. Tverribbene gir Kreftene overføres gjennom forankring i mekanisk omliggende forkiling av gruskornene. masser. Figur V2.3 Geonett. Tverribbene gir forankring i omkringliggende masser. 3. Veikroppen På bløt grunn og morenemasser med mye finstoff, bæreevnegruppe 5, 6 og 7 bør fiberduk benyttes som filterlag. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon og myr bør fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Ved spesielt bløt undergrunn, silt, leire og torvmark, eller der undergrunnen vanskeliggjør anleggstrafikk bør en gå opp en bruksklasse og eller legge armeringsnett (geonett) oppå fiberduken for å sikre bæreevnen. Ved bruk av armeringsnett kan tykkelsen på forsterkningslag og bærelag reduseres, se tabellene under bærelagstykkelser for den enkelte veiklasse i kap. 3. På bløt myr kan utlegging av massene til overbygningen med fordel legges på snøpakket og frossen mark. Praktiske råd: Fjern trær og kratt stubb lavt mindre enn 30 cm. Hold rotarmeringen intakt. Fyll ut større dumper. Geotekstilen, fiberduken skal ligge stramt også i kurver. Ved flere bredder skal duken ha en overlapp på 0,5 1,5 m. Dukens overlapp er avhengig av bæreevnen i grunnen, jo dårligere bæreevne, desto større overlapp. Alternativ til overlapping er sveising eller sying. Geonett skal forankres på fast grunn og strekkes ut under utlegging. Massen tippes på utlagt vei, for så å legges ut over duken. Fyllingshøyden må være så høy at massene bærer tippbilen, dvs cm. Direkte kjøring på duken må ikke forekomme. Ved lagring må geosynteter beskyttes mot sollys. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 65

66 66 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

67 Vedlegg 3 Snuplasser 2.1. Veiklasse 2 4 og 6, Tømmervogntog Geometrisk utforming av snuplasser er for veiklasse 2 4 og 6 tilpasset 24 m s tømmervogntog og for veiklasse 5 tømmerbilen med kran uten henger. Snuplasser skal ha full bæreevne 10 tonn over hele veiarealet. R=11 m 4,5 m. Veibredde 1. Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som vendehammer for rygging (T- snuplass). Rundkjøring er å foretrekke. Dersom vendehammer brukes, er venstrerygging å foretrekke. 20m Figur V3.1 Rundkjøring, vogntog uten lass. 15m Ved taubanedrifter i bratt terreng hvor bilveien blir brukt som standplass for taubanevinsjen og til tømmerlager, må snuplasser anlegges spesielt for å unngå lang rygging inn til standplassen. R=13 m 9 m. 4,5 m. Veibredde 2. Rundkjøring Rundkjøring for snuing uten lass skal for: Veiklasse 2-4 og 6, ha minimum 11 m ytre radius. Veiklasse 5, ha minimum 10 m ytre radius. 20 m. 15 m. Figur V3.2 Rundkjøring med øy, vogntog med lass Veiklasse 5, Tømmerbil Rundkjøring med øy for snuing med lass skal ha: Minimum 13 m ytre radius og veibredde på 9 m. Økes den ytre radien i rundkjøringen kan kravet til veibredde reduseres. R=10 m 4,5 m. Veibredde Stigning i rundkjøringen er gitt ved kurveradius. 20 m. 15 m. Se figurer for veibredde ved kurveradius, kurvelengde og stigning i kurver for de enkelte veiklassene i kap. 3. Figur V3.3 Rundkjøring veiklasse 5, tømmerbil uten lass. Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 67

68 3. Snuplass for tømmerbil i bratt terreng Ved taubanedrifter i bratt terreng hvor veien blir brukt som standplass for vinsjen og tømmerlager, må tømmerbilen rygge inn til standplassen. Enkle snuplasser for tømmerbilen bør ligge nær standplassen for å unngå lang rygging. Snuplassen utformes med skjæring og fylling hvor tømmerbilen med kran kjører inn mot skjæringa og rygger med overhenget på bilen ut over fyllingskanten, fram og tilbake til den har kommet rundt. Det må forankres en stoppekant på fyllingskanten. 11m 4m 5m 7m Skjæring Inn-/utkjøring Venstrerygging 6m 12,5 m. 4m 15m 5m 21m 4,0 m. R=8,5m Figur V3.5 Innkjøring fra venstre venstrerygging. 4,0m 2,0m Fylling 10 m. 16 m. Figur V3.4 Snuplass for tømmerbil med kran i bratt terreng Innkjøring fra høyre venstrerygging Vogntoget kommer inn fra høyre og svinger opp til høyre, rygger vogntoget til venstre og kjører ut samme vei som det kom inn. Sjåføren sitter på venstre side, har god oversikt over hengeren og får ingen blindsoner. 4. Vendehammer (T-snuplass) Vendehammere er dimensjonert for 24 m vogntog. Der det øvrige veinettet for tømmertransport har restriksjoner på vogntoglengden kan vendehammere kortes tilsvarende ned Innkjøring fra venstre venstrerygging Vogntoget kommer inn fra venstre og kjører rett fram, rygger vogntoget opp til venstre og kjører ut samme vei som det kom inn. I dette tilfellet har man god oversikt over hengeren fordi den rygges opp på samme side som sjåføren sitter. Det blir ingen blindsone for sjåføren under ryggingen. Figur V3.5. 5m 23m 7m 4m 5m 6m 4m Inn-/utkjøring Høyrerygging 21m 15m Figur V3.6 Innkjøring fra høyre venstrerygging. 68 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

69 4. 3. Innkjøring fra høyre høyrerygging Vogntoget kommer inn fra høyre og kjører rett fram, rygger vogntoget opp til høyre og kjører ut samme vei som det kom inn. Sjåføren sitter på venstre side, får blindsoner og har dårlig oversikt over hengeren. 5m 11m 7m 4m 21m 5m 6m 15m Inn-/utkjøring Høyrerygging 4m Figur V3.7 Innkjøring fra høyre høyrerygging Vendehammer veiklasse 5 Vendehammeren er symmetrisk utformet. Tømmerbilen kjører rett fram og rygger inn, enten den kommer inn fra høyre eller fra vestre side. 5m 4m 6m 4m 5m 15m Figur V3.8 Vendehammer veiklasse 5. 5m Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 69

70 70 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

71 Vedlegg 4 Sikringsarbeider På risikofylte steder, der konsekvensene ved utforkjøringer kan bli alvorlige, bør det vurderes å sette opp veirekkverk eller utføre andre sikringstiltak. Eksempel på slike tiltak kan være utflating av skråninger, lukking av grøft, breddeutvidelse av veien, utvidelse av fjellskjæringer osv. Veibom og skilting inngår i sikringstiltak. Sikringstiltak skal være beskrevet i byggeplanen. 1. Veirekkverk Rekkverkets formål er å fange opp kjøretøyer på avveie og lede kjøretøyet i en liten vinkel tilbake mot kjørebanen eller langs rekkverket til det stopper. Risikovurderingen må vurderes ut fra skaderisikoen ved påkjørsel. Rekkverk er et faremoment i seg selv, og bør derfor bare settes opp dersom det er farligere å kjøre ut av veien ved farlige skråninger, kunne treffe sidehindre, enn å kjøre inn i rekkverket. Utformingen av rekkverket Rekkverk er visuelle elementer som må være tilpasset omgivelsene og det stilles krav til jevn og presis linjeføring, både horisontalt og vertikalt. Konstruksjonen må tjene formålet som rekkverk, gi foreskreven deformasjon ved sammenstøt og uten å være en fare for omgivelsene. Ved valg av rekkverkstype bør materialene være minst mulig miljøskadelige i en livsløpsvurdering og at reservedeler kan skaffes på en hurtig og problemfri måte. Rekkverket må ikke være til vesentlig hinder for veivedlikehold og snøbrøyting. Trestolper med standard W- formet stålskinne, vil være et hensiktsmessig rekkverk på landbruksveier. Følger en Statens vegvesen, håndbok 267: Standard vegrekkverk vil Rekkverksnormalens krav bli oppfylt Rekkverk med trestolper og stålskinne Veirekkverk med trestolper og stålskinne er godkjent i styrkeklasse N1 med stopleavstand 4 m og i styrkeklasse N2 med stolpeavstand 2 m. Styrkeklasse for veirekkverk Grunnlaget for valg av styrkeklasse er veiens fartsgrense, trafikkmengde og utformingen av veiens sideterreng. Normalt benyttes rekkverk dimensjonert for personbil, N1 og N2, da påkjørsel med personbil er det aller mest vanlige. N1: Ved fartsgrens 60 km/t eller fartsgrense 70km/t og liten trafikk ÅDT N2: Ved hastighet 60 km/time og stor trafikk ÅDT > Ved støttemurer og stup (fall brattere enn 1:1,5) med høyde 1,5 4 For bruer og kulverter med lengde 4 m og liten trafikk Trestolper Trestolper skal være av furu og impregnert med CCA eller kreosot. Stolpene skal være dreiet med 140 mm diameter og ha en lengde på 2,0 m. De kan leveres rett avskåret eller med en spiss i den ene enden på 30 cm tilpasset monteringsmåten. Før montering skal Figur v4.1. det foretas en visuell kontroll Figur av stolpene v4.1. slik at Standard trestolpe Rekkverksskinne stolper med skadelig sprekker, Etter: Statens vegvesen kvister håndbok eller 267 løs ved som utgjør en vesentlig svekkelse, ikke benyttes. Datablad med spesifikasjoner skal følge stolpeleveransen fra leverandør. Etter: Statens vegvesen håndbok mm ø140 mm Figur V4.1 Standard trestolpe og rekkverksskinne (Statens Tegnet vegvesen, ved SKI håndbok 267). Tegnet ved SKI Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse 71

72 Rekkverksskinne Standard rekkverkskinne er en W-formet skinne av stålkvalitet S 235 (DIN standard A profil) 310 mm høy og med 3 mm veggtykkelse. Overflatebehandling i varmforsinket utførelse etter NS-EN ISO 1461 Figur v4.2. Figur v4.2. med sinktykkelse 85 µ. Standardlengder er 2 og 4 m. Feste av stålskinne til trestolpe Feste av stålskinne til trestolpe Skinnene Etter: leveres Statens vegvesen med håndbok hullavstand 267 tilpasset 1,0 m, 2,0 m og 4,0 m stolpeavstand. Skinnene leveres både i rett og kurvet utførelse og med forskjellig type endeavslutninger. Etter: Statens vegvesen håndbok cm 20 Ca Figur V4.2 Feste av stålskinne til trestolpe. (Statens vegvesen, håndbok 267). Montering Avstanden fra stolpe til skråningskant skal være 40 cm. Dette er viktig for at stolpene skal få tilstrekkelig sidefeste og ikke bli lagt ned og trekke med seg rekkverkskinnen ved påkjørsel slik at kjøretøyet kjører over denne. Stolpen settes ned i bakken slik at høyden fra veibanen til overkant av skinne blir 750 mm. Stolpene skråskjæres med en høydeforskjell mellom forkant og bakkant på ca. 20 mm, for at vannet skal renne av. Etter kapping skal stolpene ikke stikke mer enn 20 mm over skinnetoppen. Hullet rundt stolpen etterfylles med velgradert drenerende masse som komprimeres. Figur V4.3 Montering av stopler. (Statens vegvesen,håndbok 267). Innfestingen av rekkverksskinnen til stolpen må alltid være slik utført at skinnen under en kollisjon holder høyden over bakken og fører kjøretøyet ut på veien igjen uten for store retardasjoner og skader. Innfestingen må derfor ikke være for solid slik at skinnen trekkes ned av stolpen som fører til overkjøring av skinnen. Den må heller ikke være for myk slik at skinnen løsrives for lett fra stolpene ved påkjørsel eller ved press fra snø og snøploger. På landbruksveier med fartsnivå under 60 km/t kan rekkverk avsluttes med nedført rekkverk. På veikant med kjøreretningen inn i risiko området utføres nedføringen over 12 m med 2 m stolpeavstand. Ut av risikoområdet kan nedføringen ha en minimumslengde på 4 m med 1 m stolpeavstand. På enfelts vei regnes begge ender av rekkverket som inn i risikoområdet. Det anbefales å svinge rekkverket 0,5 1,0 m ut over nedføringslengden. 72 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

73 74 Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Februar 2014 Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 284 Foto:

Detaljer

Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert:

Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert: side 1 Forord Statens vegvesen, Region midt har i samarbeid med Steinkjer kommune utarbeidet reguleringsplan for trafikksikkerhetstiltak og forskjønning av fv. 17 gjennom Vellamelen sentrum i Steinkjer

Detaljer

Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING

Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING Geometrisk utforming av veg- og gatekryss VEILEDNING Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok nivå 2 i Statens vegvesens håndbokserie. Det

Detaljer

Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995

Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995 Vegetasjon og terreng før husbygging Enhver utbygging i et område medfører inngrep som gjør at området forandres. Det er viktig å vite hva som forandres og hvordan, før utbyggingen settes i gang. Det er

Detaljer

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE0 01. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB)

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) FORORD INNHOLD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ønsker å bidra til at landets veinett blir bedre. OFVs

Detaljer

Teknisk brosjyre: Glasopor skumglass 10 60. Veiledning i bruk av Glasopor skumglass. Glasopor 10 60 teknisk brosjyre

Teknisk brosjyre: Glasopor skumglass 10 60. Veiledning i bruk av Glasopor skumglass. Glasopor 10 60 teknisk brosjyre Teknisk brosjyre: Glasopor skumglass 10 60 Veiledning i bruk av Glasopor skumglass Glasopor 10 60 teknisk brosjyre Innhold 1. Hva er Glasopor skumglass 10 60?...3 1.1 Produktets egenskaper... 4 1.2 Tekniske

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Graving og avstiving av grøfter

Graving og avstiving av grøfter Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 151 Forskrift om Graving og avstiving av grøfter Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 19. november 1985, nr. 2105 Utgitt januar

Detaljer

Kommunalteknisk norm. Vei Vann Avløp

Kommunalteknisk norm. Vei Vann Avløp Kommunalteknisk norm Vei Vann Avløp NEDRE EIKER KOMMUNE Jan. 2005 V:\Informasjon og service\dokumenter\teknisk\komm teknisk norm\kommtekn norm forside rev jan.2005.doc Kommunalteknisk norm Ansvar: G.W.

Detaljer

Veiledning. Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler

Veiledning. Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler Veiledning Grad av utnytting Beregnings- og måleregler Utgitt av: Utenriksdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Arbeid på og ved veg Krav og retningslinjer til varsling og sikring normal Håndbok N301 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene

Detaljer

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Kristin Margarete Crawford Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Bildene er hentet fra Lillehammer kommunes bildearkiv. Opplag: 3.000

Detaljer

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 KONKLUSJON 3 1.3 TEMA I KU 3 1.4 BYGGEFORBUD I STRANDSONEN

Detaljer

Tosterødberget videregående skole

Tosterødberget videregående skole Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: 07.07.2014 Dato for siste revisjon av beskrivelse: 21.11.2014 Dato for

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Trafikkskilt. Del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og skilt med trafikksikkerhetsinformasjon

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Trafikkskilt. Del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og skilt med trafikksikkerhetsinformasjon Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Trafikkskilt Del 3 Forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og skilt med trafikksikkerhetsinformasjon normal Håndbok N300 Statens vegvesens håndbokserie får

Detaljer

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg

Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg Detaljreguleringsplan for nye Brevik oppvekstsenter og Furulund idrettsanlegg PLANBESKRIVELSE UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK FOR PORSGRUNN KOMMUNE 15.SEPTEMBER 2014 1.BAKGRUNN Arbeidet med reguleringsplanen

Detaljer

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014

Konsekvensutredning. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Konsekvensutredning Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Del 1. Tomtealternativer i Molde kommune 16.6.2014 Oppdraget Oppdragsgiver Helsebygg Midt Norge Oppdragsgivers kontakt Gudmund Moen Oppdragets navn KU

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer

2013-2020. Hovedplan skogsveier

2013-2020. Hovedplan skogsveier 2013-2020 Hovedplan skogsveier Levanger kommune Levanger kommune Innherred samkommune Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn...2 2.0 Innledning...3 2.1 Føringer for arbeidet...3 2.2 Definisjoner og bruk av hovedplanen...3

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/523 10.07.2014

Deres ref Vår ref Dato 14/523 10.07.2014 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/523 10.07.2014 Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark

Detaljer

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerhet mot kvikkleireskred Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 7 2014 Initialskred A A Kvikkleire 45º

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak RAPPORT M26-2013 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier 1 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak M26-2013 Forord Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Planbeskrivelse for detaljregulering for del av Lyngås grustak - gjenvinningsstasjon

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Planbeskrivelse for detaljregulering for del av Lyngås grustak - gjenvinningsstasjon Planbeskrivelse for detaljregulering for del av Lyngås grustak - gjenvinningsstasjon Utgave: 04 Dato: 2014-04-08 Planbeskrivelse for detaljregulering for del av Lyngås grustak - gjenvinningsstasjon 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET RAPPORT FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET Opplysningsrådet for Veitrafikken FORORD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har engasjert Rambøll Norge AS til å utarbeide en rapport som redegjør

Detaljer

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2015 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse (1) Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse

Detaljer

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5 System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr.35 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Byggherreseksjonen September 2011 VD rapport VD report Tittel

Detaljer

Trafikkskilt Del 1 Fellesbestemmelser

Trafikkskilt Del 1 Fellesbestemmelser Trafikkskilt Del 1 Fellesbestemmelser NORMALER Håndbok 050 Vegdirektoratet Trafikksikkerhetsseksjonen 2009 Trafikkskilt Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal)

Detaljer

Forslag til detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B0 g nr/bnr del. av 101/106 og del av 103/220 m.fl. Øvre Eiker kommune

Forslag til detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B0 g nr/bnr del. av 101/106 og del av 103/220 m.fl. Øvre Eiker kommune 1 Forslag til detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B0 g nr/bnr del 1.0 Sammendrag av 101/106 og del av 103/220 m.fl. Øvre Eiker Beskrivelse av planforslaget Dato: 28.4.2015 Siv. Ing. Stener

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG

KONSEKVENSUTREDNING NY BRU OVER GLOMMA I SARPSBORG KONSEKVENSUTREDNING KU og KDP for ny bru over Glomma i Sarpsborg fase 3 HØRINGSUTGAVE RAPPORT NR. 10057000/7 10.09.2014 Endringsliste VER. DATO STATUS KONTR. AV UTARB. AV 01 09.09.2014 1. utkast Mette

Detaljer