Varige veger Teknologidagene

Transkript

1 Varige veger Teknologidagene Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par nye avsnitt gjenstår Del B: Beskrivelse av aktuelle forsterkningstiltak Ble utarbeidet i 2013 Noen suppleringer/justeringer er utført i 2014 Del C: Eksempler på forsterkning av veg Skal foreligge i løpet av høsten

2 Hva forsterkningsveilederen ikke omfatter: Dimensjonering av forsterkning basert på beregnede levetidsfaktorer, jfr. Håndbok N200 kap 53. Metoden ble tatt inn i Håndbok 018 i 2005, men er ikke videreutviklet til en operativ og pålitelig metode Det er gjort relativt lite av systematisk oppfølging av metoden med hensyn på metodens presisjon og nøyaktighet Ingen åpenbart god kobling mellom Vedlikeholdsstandardens utløsende verdier for dekketiltak og krav ved forsterkning av veg Spor- og jevnhetsmålinger har ikke helt den nøyaktighet man bør kreve når de skal brukes som grunnlag for forsterkning av veg Resultatene fra NordFoU-prosjektet Pavement Performance Models Erfaringene til nå er for begrenset Modellene på prosjektnivå må videreutvikles for å bli operative Vi ønsker å forsterke når Dekkelevetiden er for kort Behov for økning i tillatt aksellast Behov for breddeutvidelse og kantforsterkning Behov for å redusere ujevn telehiv Legging av fast dekke på grusveg 2

3 Planlegging av forsterkningstiltak Prioritering/utvelgelse av strekninger som skal forsterkes Baseres på analyser av vegnettet Dekkes ikke av det arbeidet som nå er gjort Hvilke krav skal det settes til en forsterket veg? Vedlikeholdsstandardens krav er ikke egnet Er ikke utarbeidet med dette som siktemål? 90/10-verdier pr PMS-parsell for spor og IRI Andre tilstandsparametre er under utvikling Kravene må omfatte tilstandsutvikling (evt. tilstand etter et bestemt antall år), for spor, jevnhet, sprekker, etc. (inkl. homogenitet) Krav til dimensjonering av grøfter, stikkrenner etc. Grunnlagsdata fra NVDB Trafikkbelastninger Spor Jevnhet, IRI Tverrfall ViaPhoto Vegbredder Nedbøyning, fallodd Oppgraving Registrerte sprekker Ujevnt telehiv Drenering og overvannsystem Dekkehistorikk 3

4 Årlig sporutvikling som supplement til dekketiltak i NVDB Nye, supplerende grunnlagsdata ViaPhoto og befaring Vegens drenering og overvannshåndtering Registrering av dekkeskader og skadeårsaker Kontakt med lokalkjente personer Personer involvert i driftskontraktene Oppgravingsdata Bruk av løsmassekart fra NGU Nedbøyningsmålinger med fallodd Tradisjonell «norsk» metode er behandlet Georadar Asfalttykkelsen er viktig for flere metoders anvendbarhet DCP-Dynamic Cone Penetrometer Begrenset til løsmasser uten stor stein 4

5 Planlegging av forsterkningstiltak Inndeling i «homogene» delstrekninger Tilstandsutvikling med hensyn på spor Tilstandsutvikling med hensyn på jevnhet, IRI Befaring med kartlegging av dekkeskader Fastlegge delstrekningenes forsterkningsbehov Basert på lagtykkelser og lastfordelingskoeffisienter Supplert med nedbøyningsresultater fra falloddsmålinger Klarlegge andre utbedringsbehov Drenering og overvannshåndtering Utbedring av lokale skader Breddeutvidelse, kantforsterkning Valg og dimensjonering av tiltak, evt. kombinasjoner av tiltak Utarbeide konkurransegrunnlag og gjennomføring av tiltak Registrere hva som er utført av tiltak i NVDB Årlig sporutvikling, middel over 100 meter 5

6 Årlig sporutvikling omregnet til levetidsfaktor med hensyn på spor Forsterkningsbehov basert på beregning av F DIFF F DIFF er differansen mellom krav til indeksverdier og beregnet indeksverdi for veg med forsterkningsbehov F DIFF beregnes for hvert lag i vegfundamentet Dimensjonerende F DIFF i et beregningspunkt er den største F DIFF i beregningspunktet Indeksverdiene beregnes ved hjelp av uttrykket: I i,n = n j=1 a i,j h i,j hvor a i,j = lastfordelingskoeffisienten til lag j i punkt i h i,j =tykkelsen på lag j i punkt i 6

7 Forslag til dimensjoneringstabell ved forsterkning, krav til indeksverdier KRAV TIL INDEKSVERDIER ETTER FORSTERKNING TRAFIKKGRUPPE (Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.) Over materialer i overbygningen eller i grunnen Bæreevne gruppe A1 (< 0,2 ) A2 (0,2-0,5) B 0,5-1) C (1-2) D (2-3,5) E (3,5-10) F ( > 10 ) Materialer med lastfordelingskoeffisient a = 1,35 2) 18 1) 18 1) 18 1) Grus Cu 15, T1 Knust fjell, Cu 15, T1 1, Grus Cu < 15, T1 Sand Cu 15, T1 Knust fjell, T Sand Cu < 15, T1 Grus, sand, morene, T Grus, sand, morene, T Silt, leire, T4, ) Dersom dekket består av Agb eller stivere dekketype 2) Stabilisert bærelag med sprekker eller krakelering, alvorlighetsgrad H (håndbok V261) skal ikke regnes med Tabellen tilsvarer ca. 80 % av indekskravene ved bygging av ny veg, HB N200 Til sammenlikning: Forsterkning av veg 1999-utgaven av Håndbok 018: ca. 70% av ny veg Forsterkning til Normert dekkelevetid: ca. 60% av ny veg Et beregningseksempel Oppgravingspunkt E 6 HP 25 km 4,0 i Nord-Trøndelag Materialet i grunnen: Fjell, steinfylling Fra «dekkeregisteret» Oppgravingsdata uten dato Oppgravingsdata fra 1988 Profil 4000 Dybde Tykkelse Lag Lastford. koeffisient Indeks 3 3 Ab 11 3,0 9, Asfaltdekke 1,5 13, Asfaltdekke 1,5 18,0 Indekskrav Krakelert asfaltdekke 1,5 39,0 31-8, Krakelert oljegrus, ottadekke, asfaltløsn.grus 1,25 51, , T2-materialer 0,75 63, , T2-materialer 0,75 78, ,5 FDIFF Mellom oppgravingspunktene kan forsterkningsbehovet korrigeres ved hjelp av nedbøyningsmålinger: En differanse i beregnet bæreevne på 1,0 tonn tilsvarer en endring i indeksverdi i størrelsesorden 7,0 7

8 Prinsippskisse kantforsterkning breddeutvidelse Dimensjonering av kantforsterkning bør i størst mulig grad involvere geotekniske beregninger, f.eks. med følgende forutsetninger: Eksisterende veg: sikkerhetsfaktor = 1,0 Kantforsterkning til sikkerhetsfaktor = 1,4 Fortsatt skader til tross for fyllingsskråning med helning mindre enn 1:2 8

9 Utskifting av stikkrenner Dimensjoneringsreglene i Håndbok N200 skal gjelde. Forutsatt at eksisterende stikkrenne var riktig dimensjonert: ny stikkrenne skal ha større dimensjon, f.eks. 600 mm til 800 mm. Utkiling skal brukes, også når stikkrennen er plassert under frostdybden. Til slutt: En forsterkningsjobb er ikke ferdig før tiltaket er behørig registrert i NVDB Også en mangel ved store vegprosjekter med bygging av ny veg? Uten en god registrering har vi så godt som ingen mulighet for i fremtiden å ta lærdom av det vi gjør i dag. 9