Utbedringer og forsterkningstiltak

Transkript

1 Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim

2 Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme årsaken til forsterkningsbehovet Forslag til forsterkningstiltak Dimensjonering Økonomi miljø stedlige forhold Endelig beskrivelse av forsterkningstiltak

3

4 Eksempel: Bæreevnebrudd

5 Dekkelevetid Spormålinger 25 mm Levetid 8 år Levetid i forhold til det som er normalt!

6 Levetidsfaktor f = funksjonell dekkelevetid normert dekkelevetid Funksjonell dekkelevetid er den dekkelevetid man registrerer fra dekket er nylagt og fram til utløsende vedlikeholdsstandard er nådd Normert dekkelevetid er den dekkelevetid man bør forvente på en veg som er dimensjonert riktig og under normale klima og belastningsforhold f > 0,7 nytt dekke tilstrekkelig f: 0,5 0,7; forenklet dimensjonering gitt i N200 f <0,5; omfattende forsterkning

7 Når er det behov for forsterkning? Bæreevnesvikt og fremkommelighetsproblemer Kort dekkelevetid mye kortere enn normalt Ved stor andel skader som ikke måles i forbindelse med tilstandsmålingene Overgang fra grusveg til veg med fast dekke Økning av tillatt aksellast Breddeutvidelser/kantforstrkning

8 Aktuelle grunnlagsdata Grunnlagsdata vegbredde ÅDT + andel tunge dekkelevetider/vedlikeholdsbehov befaring, gjerne med lokalkjente skaderegistrering registrering av drensforhold nedbøyningsmåling tilstandsdata (spor/jevnhet) oppgravingsprøver georadar DCP +++ Årsak til problemene

9 Dataregistre med grunnlagsdata NVDB (Nasjonal vegdatabank): Trafikkbelastninger Spormålinger Jevnhetsmålinger Nedbøyningsmålinger Oppgravingsdata Vegbredde Vegens tverrprofil, tverrfall Ujevnt telehiv Drenering og overvannssystem PMS 2010 (Planleggingssystem for vegdekkevedlikehold): Tilstandsutvikling Tilstand, lengdeprofil Historiske dekkelag ViaPPS (Viatech Pavement Profile system): Registrerte sprekker Bilder (ViaPhoto) Drenering og overvannssystem Vegbredde Vegens tverrprofil, tverrfall

10

11 Antall slag og dybde Overbygningstykkelse 27 cm Overbygningstykkelse 27 cm I følge N200 bør overbygningen være omkring 70 cm for denne veien. Er det riktig å legge dekke her uten forsterkning?

12 Georadar

13 Metode georadar (GPR) En energipuls blir sendt ut. Refleksjoner blir målt i tid (ns). Asfalt Refleksjoner oppstår ved grenseflater mellom lag med ulike elektriske egenskaper. Betong Sand Silt Grunnfjell

14 GPR Lagtykkelse Fv502 Hp01 -NES/EIDSVOLL 60 mm Bitumenstabilisert bærelag Bitumenstabilisert bærelag Ca. 60mm Kurs i drift og vedlikehold

15 Nedbøyningsmålinger

16 Stivt Mykt Stivt Stivt/mykt Behov for tykkere overbygning. (Øke styrkeindeksen) Mykt/stivt Øke stivhet i bærelag. Stabilisering.

17 Årsak Tiltak Årsak til problemene Tiltak

18 Hovedproblem For veger med forsterkningsbehov har vi i hovedsak tre hovedproblemer: telefarlige og ustabile materialer i overbygningen for liten overbygning sett i forhold til undergrunnsmaterialene (også ift. dagens trafikkbelastning) dårlig kantstabilitet Sporslitasje, dårlig drenering, og telehivsproblem er også vanlige årsaker til veger må forsterkes. NB! Ny dekktyper med høyt ringtrykk skaper store utfordringer!

19 Utbedring av andre forhold samtidig med forsterkning Ved forsterkning vil det være riktig å vurdere andre utbedringsbehov som f.eks.: Utbedring av telehiv Utbedring av tverrfall Ulykkespunkter og steder som kan forårsake ulykker Utbedring av geometri og vegbredde (kantforsterkning) Rekkverk + justering av eksisterende rekkverk +++

20 Aktuelle forsterkningstiltak for de ulike formål NB! 1. pri.

21 Første tiltak for alle forsterkningsjobber Drenering Dreneringen av vegkonstruksjonen må fungere før andre forsterkningstiltak iverksettes. Utføres 1-2 år før det øvrige forsterkningsarbeidet starter slik at vegen er drenert. Utføres i henhold til registreringer av strekninger hvor vegen har skader som skyldes manglende drenering.

22 Drenering, utfordringer Tid for drenering: Drenering min. 1år før (Hb. N200) KRAV! Drenering samtidig Drenering (kanskje) etterpå Dreneringsutførelse: Eksisterende nivå Forbedret nivå Skifte/ senke/forstørre stikkrenner (ref: Klimaprojektet) Rensk/etablering av terrenggrøfter

23 Eksisterende drensnivå Bilde: Jan Erik Dahlhaug

24 Forbedret drensnivå Bilde: Jan Erik Dahlhaug

25 «Forverret drensnivå?» Forhindrer dette drenering av overbygningen? Bilde: Jan Erik Dahlhaug

26 «Løp» i grøfta! Bilder: Jan Erik Kurs Dahlhaug i drift og vedlikehold

27 Breddeutvidelse

28 Sprekker ved breddeutvidelse

29 Breddeutvidelse + utbedring av svake kanter

30 Eksempel kantforsterkning- /breddeutvidelse

31 Nytt dekke Gir en viss forsterkningseffekt Ofte gir et nytt dekke kun en kompensasjon for økt belastning og nedbrytning av materialene i vegoverbygningen Bæreevneøkningen er avhengig av dekketykkelsen Foto: Velde as

32 Vann i veg Fuktighet fordamper fra grusslitelag Fuktighet samler seg oppunder dekket i et vannømfintlig/telefarlig grusslitelag Fuktighet vil ikke gjøre skade i et bit.- stab. bærelag

33 Typiske problem med vannømfintlige materialer i vegoverbygningen

34 Løse problemet med vannømfintlighet gjøre de vannømfintlige materialene ikke-vannømfintlige ved å tilsette bitumen (og/eller sement) benytte materialer som drenerer bort vannet og/eller ikke får nedsatt sin bæreevne ved økt vanninnhold redusere belastningen på de svake lagene

35 Drenerende bærelag Drenerende bærelag: Fp, Pp, Ap Gir reduksjon av belastningene på underliggende lag. Kan være aktuelt å fjerne eksisterende dekke og bærelag før legging av drenerende bærelag for ikke å redusere vegbredden. (Kan/bør kombinere med breddeutvidelse!)

36 Drenerende bærelag Bærelag av forkilt pukk (Fp) består av ensgradert pukk som forkiles med finere pukk eller asfalterte materialer for å få tilstrekkelig stabilitet. Asfaltert pukk (Ap) er en ensartet stabil blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale, hvor den overveiende del er pukk (stein> 4 mm), og oppvarmet bitumen. Penetrert pukk (Pp) består av et ensgradert åpent pukklag, som avbindes ved påsprøyting av et bindemiddel og deretter avstrøs med ubehandlet finpukk, knust asfalt (Ak), asfaltert finpukk (Af) eller asfalt (Agb, Ag, Ap, Ma).

37 Veger med omfattende behov for forsterkning Eksempel på utførelse Drenerende bærelag i nødvendig tykkelse Dren. bærelag Dren. bærelag Dren. bærelag

38 Stabiliseringsmetoder

39 Dypstabiliseringsfres

40

41 Veger med behov for forsterkning telef. bærelag Eksempel på utførelse

42 Veger med behov for forsterkning Eksempel på utførelse

43 Spor (mm) 25 Rv868-04, km 4,0-10, /10 % 15 10,5 års levetid 50/50 % 27,7 års levetid Dato Dypstabilisering + Ma16

44 Forsterkning som innbefatter nytt dekke+bærelag+forsterkningslag

45 Eksempel pukkforsterkning Stikkord: Bredde Skulder Drenering Skråning Eiendomsinngrep

46 Stålarmering

47 ARMERING

48 Hva kan vi si om bruk av armering? Vi kan si at: det er sjelden at bruk av armering som forsterkning kan forsvare kostnadene bransjen har meget gode selgere

49

50 Metode 6 NB! Skråningskantene må ikke være for bratte (1:2) Vurder behov for eiendomsinngrep!!

51 Oppsummering Drenering Bedrer bæreevnen generelt Kan forverre kantbæreevnen Kan gi problemer angående TS Må kanskje foreta eiendomsinngrep Oppbygging (pukk-/grus-/bituminøst bærelag) Får mindre bredde Gir mindre dreneringsarbeider Kan bli nødvendig med breddeutvidelse Mulig å redusere noe breddetap (ved bruk av armering) Må ofte foreta eiendomsinngrep Gjenbruk (dypstabilisering) Kun en forbedring av toppen (ca 15-25cm) Forutsetter tykk nok totaloverbygning Beholder bredden Kan unngå eiendomsinngrep Problemer ved mye infrastruktur (kummer etc.) Krever mer dreneringstiltak -> eiendomsinngrep likevel? Kan kombineres med Pukkoppbygging/evt.armering Uttrauing Beholder bredden Beholder høyden Omfattende tiltak (hensyn til kommunale installasjoner, drens, kabel etc.) Kan og bør kombineres med andre arbeider (vann/avløp/elektro/tele etc.) Krever ofte «trafikk»-tiltak, evt. også omlegging til midlertidig veg

52 Sluttord! La fagfolk se på dimensjoneringen, men personer med erfaring og praktiske kunnskaper må være med i diskusjonen om tiltak og endelig beskrivelse av forsterkningstiltaket!