Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser

Transkript

1 Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser Dialogsamling Kringler gård 15. mai 2012 Ola Molstad Statens vegvesen Region øst

2

3 Vegmyndighet og vegeiers ansvar Krav til kjøretøyet (SVV) Sikkerhet, stabilitet, «vegvennlighet» Hva «tåler» veger og bruer? (SVV, Fylkeskommunen/SVV, kommuner, private) Sikkerhet Slitasje, levetid. Vedta / bestemme tillatt last (vegeier) Fastsetting og kunngjøring av forskrift. (SVV) Kontroll og sanksjonering (SVV)

4 Veg med god standard

5 Nedslitt veg

6 Årsak til nedbrytning/skadeutvikling Belastning på vegen Trafikkbelastning Klima Vegens egenskaper Grunnforhold Vegkonstruksjon - lagtykkelse - materialkvalitet - geometri - drenering Belasting Aksellast egenskaper Bæreevne avgjørende for hvor raskt nedbrytningen skjer

7 Påkjenninger trafikken klima aksellast ringtrykk piggdekk hastighet dekktemperatur horisontale krefter vridninger +++ nedbør lufttemperatur temperatur i veg frostmengde forløp frysing/tining endret bæreevne materialkvalitet drenering

8 Utvikling av vegstandard over tid Vegstandard Tiltaksgrense Svak veg eller høy belastning Sterk veg eller lav belastning Tid

9 Klima og egenskaper for vegen Materialegenskaper vil endre seg med klimaet! fukt/vann gir grus/sand dårligere bæreevne teleløsning spesielt vanskelig da det er et ekstra overskudd av vann i og under vegen som reduserer bæreevnen høy varme gjør asfalt ustabil fare for deformasjoner frost gir telehiv ujevnheter nedbrytning i frosset veg er beskjeden - bruene svakeste punkt

10 Bæreevne over året

11 Litt fra håndbok om vegbygging Dimensjonering av vegoverbygning Overbygningen skal fordele laster fra trafikken slik at det ikke oppstår skader eller uakseptable deformasjoner Dimensjonerende trafikkbelastning er summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden. (levetid) Ligger innebygde forutsetninger om at blant annet: Tillatt ringtrykk Tillatte akselast- og boggilastkombinasjoner At noen kjøretøygrupper har spesialtillatelser

12 Trafikkbelastninger

13 Hva tåler vegen? Hver enkelt hjulpassering bryter ned vegen litt. Antall hjulpasseringer og belasting de gir avgjør levetida. (En enkelt overlast kan likevel gjøre stor skade, særlig i teleløsningen) Dekktrykk, akselkombinasjoner og avstander, altså fordelingen av totalvekta, er avgjørende for vegslitasjen. Alle aksler må være «aktive» ved full last.

14 Referanseaksellast Aksellast: 1 t 8 t Relativ nedbrytning: 0,0001 0,41 10 t 12 t 14 t 1,0 2,07 3,84

15 Relativ nedbrytning som funksjon av aksellast

16 Hva er et vegvennlig kjøretøy?

17 Hva er et vegvennlig kjøretøy? svar: et kjøretøy med liten nedbrytende effekt per transportert tonn (dvs nyttelast ) Vegvennlighet = Nyttelast Relativ nedbrytende effekt

18 Vegvennlige kjøretøyer

19 HVA TÅLER BRUENE?

20 BRUENE skal bære både seg selv og trafikkbelastningen Både aksellast og totalvekt blir avgjørende

21 Hva tåler brua? totalvekt ikke av så stor betydning ved korte spenn.

22 PROSESS FOR VEGLISTEARBEIDET

23 Normal Prosess for veglistearbeidet Utgangspunkt er «gjeldende vegliste» Endringsmuligheter vurderes og «vedtas» av vegeier Endringer legges inn i Nasjonal Vegdatabank Nye lister skrives ut Ny forskrift (inkludert liste) fastsettes og kunngjøres på lovdata

24 Veglista er en forskrift Vegdirektoratet fastsetter og kunngjør for riksveger etter faglig vurdering i regionene. Regionvegsjef fastsetter og kunngjør etter faglig vurdering i egen organisasjon for fylkesvegene og av kommune for kommunale veger.

25 Historikk Større og større tømmervogntog 18 19, For T8-veger Vinter På veger og bruer som er bygd til forskjellige tider med forskjellige lastklasser og ulike krav til dimensjonering

26 Oppdrag fra Vegdirektoratet Bedre framkommelighet for tømmertransport 1. Hvilke 56t veger kan oppskrives til 60 tonn? (delvis gjennomført og innarbeidet i siste lister). Ny liste etter sommeren. 2. Vurdering av muligheter for utbedring av de viktigste rutene basert på innspill som er kommet fra Norges skogeierforbund. Frist :EN GANG TIL HØSTEN (Opprinnelig medio mai) 3. Vurdering av øvrige fylkesveger der det kan påregnes så stort transportvolum at bedre tilrettelegging vil ha økonomisk betydning for næringen. Frist ca 15. september?

27 Akershus Strekninger i Fase 1 Forslag til skognæringens prioritering Vegnr. Strekning Kommune Årlig tømmervolum m 3 Fv 501 Andelv bru X Fv 508 (Østre Hurdalsveg) Årlig innsparing kr Eidsvoll Fv 479 X Tussebuveien - Bjørknes Bru Nes Fv 177 Årnes X Fv 175 Vormsund Minnesund X E 6 Nes, Eidsvoll Fv 22 Fetsund bru Fet Fv 171 Gran X E 6 Finstad Sørum Fv 120 Engelstad Nannestad kirke Nannestad Fv 172 Fetsund bru Ø X Rv 22 Sørumsand X Fv 171 Fv 178 Eltonåsen x Fv 120 Jessheim Nannestad, Ullensaker Fet, Sørum

28 Verktøy for registrering se for å registrere og "førstegangsprioritere" FV og KV som er viktige for tømmertr Trykk på nedtrekkspilene for å Når kolonnen p pri 1 Svært viktig Da står vi igjen pri 2 Viktig Delsum filtrerte i KM ##### pri 3 Litt vik tig åpen: Uinteressant er i NVDB pr. 6. februar Fylles ut av næringa opr_sort fylke kommune V_ka V-nr Vegstrekning Veglengd L_T T_t Pri kbm m erknad AKERSHUS primf FV Østfold/Mortegropa - Tangen 21X fv AKERSHUS primf FV 22Gjelleråsen - Hvam AKERSHUS primf FV 33Rkj. Østfold/Haslerudåsen E6 - Oppland/Sikkerlia AKERSHUS primf FV 11 Gangnes X pv. - Dalsbrua AKERSHUS primf FV 11 Hellegård X fv AKERSHUS primf FV 11 Bjørkelangen Østfold/Mjærskog X fv AKERSHUS primf FV 12 Enebakk/Rælingen

29 Status og videre arbeid Kommunale veger: Skognæringa ansvar for å ta opp ønsker med kommunene Samferdselsdepartementet oppfordrer kommunene til å prioritere arbeidet. Brev sendt ut. Svv kan bidra med faglige råd Rapporter fra arbeidet Svv utarbeider rapporter og gjør nødvendige bru- og vegutredningsarbeid for å klarlegge muligheter og kostnader. Skognæringa må bidra med begrunnelser for behov SVV legger fram for fylkeskommunen.

30

31

32

33

34 Ev og Rv 56 eller 60 tonn

35 Ev Rv og Fv 56 eller 60 tonn

36 KV 56 eller 60 tonn