EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

Transkript

1 HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig på It s learning (15. mai kl. 12:3). Den enkelte kandidat skal innen 16. mai kl. 12:3 vurdere og sette poeng på hver oppgave i egen eksamensbesvarelse. Hver oppgave belønnes med 4 poeng for heilt rett svar og poeng for blank besvarelse eller helt feil. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i Egenvurdering av eksamen under faget Drift og vedlikehold av veger og gater 213 i It s learning. Sensor og fagansvarlig foretar den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte besvarelser og også kontrollere riktigheten av studentenes egenvurderingen. Dersom avviket mellom studentens egenvurdering og sensor/fagansvarlig vurdering er større enn +2 % blir det et trekk på 1 % i endelig poengsum. Sensor og faglærer setter til slutt karaktergrensene og gir endelig karakter. NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig i stikkord. - LYKKE TIL MED JOBBEN Tid: 15.mai 213, 9 12 Tillatte hjelpemidler: Hb 18 Vegbygging Hb 111 Drift og vedlikehold Hb 53 Lærebok: Drift og vedlikehold av veger Kalkulator NB! Det er tillatt med håndskrevne notater i tillatte hjelpemidler, men det er ikke lov å lime inn ekstra ark. Eksamen består av: Faglærer: 4 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsmengde Erling Reinslett

2 1a) Hva er en funksjonskontrakt? Beskriv prinsippet. Løsningsforslag: 1b) Hva står forkortelsen SOPP for og beskriv hovedprinsippet bak dette systemet. Løsningsforslag: SOPP System for OPPfølging av drift og vedlikehold

3 1c) Hva menes med etterslep? Løsningsforslag: Når et objekt ikke holder den standard som håndbok 111 beskriver 1d) Gi en kort beskrivelse av systemet BRUTUS og hva er fordelene ved å bruket et slikt system. Løsningsforslag: Dette er et sysstem for Drift og Vedlikehold av bruer. Gir en oversikt over tilstanden på bruene og behovet for tiltak på kort og lang sikt. 1e) Hvilke vedlikeholdstyper er beskrevet for bruvedlikehold? Gi eksempler innenfor hver vedlikeholdstype. Løsningsforslag.

4 2a) En trafikkskade blir delt inn i skadegrad list opp gradene. 2b) Hva er de samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker som for f.eks. ved 1 drept, 1 meget alvorlig skadet, 1 alvorlig skadet og 1 lettere skadet. 2c) Hvilke utstyr bruker Statens vegvesen for å måle tilstand på vegnettet? 2d) Hva måles med målebilen ALFRED? 2e) Hvordan måles og hva beskriver penetrasjon i asfaltsammenheng? Hva er mykningspunt?

5 3a) Hvorfor saltes det og hva er hensikten med salting av vegene? 3b) Hva menes med preventiv salting? 3c) Hvilke to strategier for vinterdrift har vi og hvilke faktorer påvirker valg av strategi? 3d) Hva er funksjonell og normert dekkelevetid? 3e) Hva er en levetidsfaktor?

6 4a) Dustex benyttes som støvbindingsmiddel. Hva er Dustex? Nevn to andre vanlige støvbindingsmidler og hva er vanligst å bruke? Løsningsforslag 4b) Under hvilke værforhold bør en grusveg høvles og hvorfor? Løsningsforslag: 4c) Hva menes med gjenanskaffelsesverdi når vi snakker om vegkapital, og hvilken størrelsesorden har denne for det norske riksvegnettet? Løsningsforslag: Gjenanskaffelsesverdien (GAV) er kostnaden for å bygge tilsvarende vegelement med dagens metoder og materialer. Horisontal og vertikalkurvatur samt vegbredde og mengde vegutstyr skal være det samme som i eksisterende vegnett. ca 364 milliarder kr i 24. 4d) Hvor stort (omtrent) er etterslepet for riksvegnettet og for hvilket vegelement er dette størst. Løsningsforslag: Beregnet til 11,3 milliarder i 23. I dag benyttes milliarder kr. Vegkonstruksjonen er det vegelementet med størst etterslep. 4e) Hvordan beregnes vegkapitalen? Løsningsforslag:

7

8 5a) Hvilke hovedgrupper av skadetyper finner vi i Skadekatalogen? Løsningsforslag: Langsgående/tversgående sprekker, krakelering, slaghull, overflateskader, ujevnheter og spor 5b) Hva er hovedårsakene til spor på høy og lavtrafikkerte veger? Løsningsforslag: Høytrafikk piggdekkslitasje og deformasjon. Lavtrafikk deformasjon 5c) Forklar med hjelp av en skisse hva som skjer når vi får telesprekker langs midten av en veg. Løsningsforslag: Telehiv som regel avhengig av frostdybde/frostbelastning. Størst i midten av vegen pga. isolerende effekt av snø på kantene. 5d) Hvordan kan vi ut fra krakeleringsmønsteret i et asfaltdekke si noe om svakhetene i vegen? Løsningsforslag: Smårutet, mindre enn 2x2 cm, svakhet høyt oppe i konstruksjonen. Storrutet, større sidelengder enn 2 cm, svakhet langt nede. 5e) Angi de viktigste årsakene til ujevnheter i en veg Løsningsforslag: ujevne telehiv, setninger, etterkomprimering av dekket eller materialene i vegfundamentet, skjærdeformasjoner i materialene.

9 6a) Hva er hensikten med drenering? Løsningsforslag: Sikre avrenning fra kjørebanen, unngå reduksjon av bæreevne, hindre oversvømmelser, sikre mot erosjon, ras og utglidning, redusere problem med telehiv og iskjøving 6b) Hvorfor er det viktig å senke grunnvannstanden under en veg i forbindelse med grøfting? Løsningsforslag: Vanninnholdet i et materiale vil kunne være viktig for materialets bæreevne. Vanninnholdet vil reduseres med økende avstand til grunnvannsspeilet (avhengig av poresugskurven). 6c) Hvorfor er vann i vegbanen uheldig? Løsningsforslag: Reduserer trafikksikkerheten gjennom fare for vannplaning, vannsprut, våt vegbane gir dårligere friksjon og vann kan fryse til is i perioder med frostnetter. Vann i vegbanen infiltreres ned i vegkonstruksjonen og reduserer bæreevnen for materialene her. Bløter også opp grusveger. 6d) Hvilke forutsetninger må være til stede for å få teleproblemer? Løsningsforslag: Frost, telefarlige jordarter, vann. 6e) Hvilke problemer medfører telehiv i vegsammenheng? Løsningsforslag:

10 7a) Hvilke to kontaktsformer har vi ved kontrahering av asfaltentreprenører? Løsningsforslag: Reseptbaserte og funksjonsbaserte 7b) Nevn minst 5 typer bituminøst bindemiddel. Løsningsforslag: Bitumen, mykbitumen, bitumenemulsjon, bitumenløsning, skumbitumen, polymermidifisert bitumen/bitumenemulsjon 7c) Hva menes med følgende forkortelser 16/22 og V6 når det gjelder bituminøse bindemidler. Løsningsforslag: Bitumen med penetrasjon mellom 16 og 22. Mykbitumen med viskositet ved 6 C med midlere verdi på 6. 7d) Hva står forkortelsene Ma og Agb for og hva er hovedforskjellen på disse? Løsningsforslag: Mykasfalt og asfaltgrusbetong. Hovedforskjellen er typen bidnemiddel. For Agb benyttes an vanlig bitumen, mens for mykasfalt er bindemiddelet tilsatt en mykner (mykbitumen). Mykere bindemiddel på Ma enn Agb. 7e) Hva består asfalt av og hvor stor %del utgjør de forskjellige bestanddelene? Løsningsforslag: Steinmateriale ca. 95 %. Bitumen ca. 5 % og tilsetningsstoffer under 1%

11 8) En veg med ÅDT=15 har behov for forsterkning. Vegen har 2 felt og 1 % tunge kjøretøyer. Antatt årlig trafikkøkning er 2 %. Vegen er tillatt for 1 tonn aksellast og dimensjoneringsperioden er 2 år. 8a) Bestem trafikkbelastningen og trafikkgruppe for bruk i dimensjoneringen. Løsningsforslag:,68 mill, trafikkgruppe B 8b) Kornfordelingskurven for undergrunnen er vist i figuren under. Hvilken telefarlighetsklasse og bæreevnegruppe tilhører dette materialet? 1 Silt Sand Grus Stein Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert, % m 1 mm mm Løsningsforslag: Telegruppe T3. Bæreevnegruppe 5. 8c) Hva menes med F diff? Løsningsforslag: Forsterkningsbehov uttrykt som lastfordelingskoeffisient multiplisert med lagtykkelsen i cm. 8d) Eksisterende veg har følgende lagdeling: 4 cm Agb krakelert 1 cm bærelag av Gk telefarlighetsgruppe T2 5 cm forsterkningslag av pukk i telegruppe T1 Beregn F diff vha. skjemaet i vedlegg 1. Forutsett at det benyttes Ma som slitelag. Vedlegg 1 legges ved besvarelsen. Løsningsforslag

12 61 Agb - krak 4 1,5 6, Gk T2 4 1,75 7,5 6, Pukk T , Undergrunn 5 13, ,5 68, ,5 8e) Som forsterkningstiltak velges å frese og blande dekke og bærelag sammen slik at vi får et stabilisert bærelag med tykkelse 14 cm og lastfordelingskoeffisient lik 1,5. Hva blir behovet for forsterkning nå uttrykt ved F diff? Dette kan vises ved bruk av skjema i vedlegg 1. Løsningsforslag 16 Agb+Gk stab. 14 1,5 21 Pukk T , Undergrunn