Tilstandsregistrering

Transkript

1 Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden størrelsen på nedbrytning Type nedbrytning og utviklingsforløp gir informasjon om egenskapene for vegen Registrering av tilstand åling av tilstand på overflaten spor jevnhet tverrfall overflatestruktur friksjon nedbøyningsmålinger 1

2 Registrering av tilstand Visuell registrering av tilstand Registrering av dekkeskader i hht. skadekatalogen Registrering av dreneringsforhold Andre registreringer VidKon bilder hver 20. meter Skadekatalog for bituminøse vegdekker - handbok 193 jelpemiddel for registrering av vegdekkeskader på en enhetlig måte Inndeling av skadetyper i grupper Skadens alvorlighetsgrad Skadens utbredelse ulige årsaker til skaden Kjennetegn Utbedringstiltak ovedgrupper - skadetyper 1. angsgående sprekker 2. Tversgående sprekker 3. Krakelering 4. Slaghull 5. Overflateskader 6. Ujevnheter 7. Spor 2

3 Skadens alvorlighetsgrad Inndelt i 3 nivåer av alvorlighetsgrad iddels alvorlighetsgrad øy alvorlighetsgrad Alvorlighetsgrad er vurdert ut fra konsekvensene for videre nedbrytning, trafikksikkerhet og fremkommelighet. Skadens utbredelse Registreres fra start til slutt i lengderetning Skadens utbredelse i tverretning angis i 3 nivåer avhengig av utbredelse eller hyppighet Ved få skader registreres samtlige Ved stor utbredelse vurderes nytten av detaljregistrering i forhold til nytten. Kan være hensiktsmessig å registrere strekning i stede for enkeltskader Skaderegistrering Utføres fra bil eller til fots Væravhengig Registreringsskjema 3

4 ovedgruppe 1 angsgående sprekker angsgående sprekker Alvorlighetsgrad: Sprekkebredde - < 5 mm 5-20 mm - >20 mm, ev. avskalling i kantene Utbredelse: I forhold til vegens/kjørefelts bredde 1. < 1/3 av vegbredden/kjørefeltbredden 2. 1/3-2/ > 2/ Skadeårsak: Trafikkbelastning nær vegkant, kantsprekker Ujevne telehiv over vegens tverrprofil Breddeutvidelse angelfull utkiling mellom ulike massetyper Utglidning/utvasking Dårlig langsgående asfaltskjøt angsgående fuger i underliggende betongdekke UG 1.1: angsgående telesprekker 4

5 UG 1.1: angsgående telesprekker Vegbredde 7-9 m Teledybde UG 1.2: Kantsprekker 5

6 UG 1.3 Sprekker ved breddeutvidelse UG 1.3 Sprekker ved breddeutvidelse UG 1.4: Andre langsgående sprekker 6

7 ovedgruppe 2 Tversgående sprekker Tversgående sprekker Tversgående sprekker Alvorlighetsgrad: Sprekkebredde - < 5 mm 5-20 mm - >20 mm, ev. avskalling i kantene Utbredelse: Gj. sn. avstand mellom sprekkene 1. > 25 m mellom sprekkene (<= 2 sprekker pr. 50 m) m (dvs. 3-5 sprekker pr. 50 m) 3. - < 10 m (dvs. mer enn 5 sprekker pr. 50 m) Skadeårsak: Telehiv eller annen def. i forbindelse med stikkrenner eller forskjellige byggverk Svinn i sem. stab. bærelag avtemperaturoppsprekking Gravearbeider Fuger i underliggende betongdekker som reflekteres gjennom asfaltdekket 7

8 UG 2.1: Tversgående svinnsprekker UG 2.2: Tversgående telesprekker UG 2.3: Andre tversgående sprekker 8

9 ovedgruppe 3 Krakelering Krakelering Alvorlighetsgrad: årfine sprekker, ingen avskalling i kantene Rutenettet er markert, noe avskalling i kantene Rutenett av sprekker med med bredde 5 mm eller større, ofte med betydelig avskalling i kantene. Fare for at ruter løsner. Utbredelse: I forhold til vegens/kjørefelts bredde 1. < 1/3 av vegbredden/kjørefeltbredden 2. 1/3-2/ > 2/ Skadeårsak: Utilstrekkelig bæreevne i forhold til belastningene på vegkonstruksjonen Dårlig drenering har redusert bæreevnen For tynt dekke Vannømfintlige materialer finnes for nær dekket Vegdekket er for stivt i forhold til underliggende lag 9

10 Krakelering - utvikling over tid UG 3.1: Smårutet krakelering 3.2 Storrutet krakelering 10

11 ovedgruppe 4 Slaghull Slaghull Slaghull - klassifisering Alvorlighetsgrad: Slaghull med diameter mindre enn 15 cm Slaghull med diameter mellom 15 og 30 cm Slaghull med diameter større enn 30 cm Utbredelse: Skadeårsak: slaghull pr. 100 m veg slaghull pr. 100 m veg 3. er enn 5 slaghull pr. 100 m veg Videreutvikling av krakeleringer okale partier med dårlig massekvalitet Tynt dekke i kombinasjon med dårlig vedheft til underlaget okale partier med tynt slitelag på underlag av grus 11

12 ovedgruppe 5 Overflateskader Overflateskader - klassifisering Alvorlighetsgrad: ett synlige skader, men uten praktisk betydning for kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet Skader som i noen grad påvirker kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet Skader med betydelig innvirkning på kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet Utbredelse: skader pr. 100 m veg, eller skade på mindre enn 10 % av vegarealet skader pr. 100 m veg, eller skade på % av vegarealet 3. er enn 5 skader pr. 100 m veg, eller skade på mer enn 25 % av vegarealet Skadeårsak: Separasjon i asfaltmasse eller feil i mengdesammensetningen astbytteområder Regnvær/uheldige forhold under utlegging Dårlig vedheft mellom stein og bindemiddel Skader fra vedlikeholdsutstyr og maskiner Aldring 12

13 UG 5.1: Ujevn overflatestruktur UG 5.2: Åpen lengdeskjøt UG 5.3: Blødning 13

14 UG 5.4:Steinslipp UG 5.5: urvekant UG 5.6: ekaniske skader 14

15 ovedgruppe 6 Ujevnheter Ujevnhet Alvorlighetsgrad: ett synlige ujevnheter, men uvesentlig for kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet. IRI<3 for 100 m strekning mm målt med 3 m rettholt. Skader som i noen grad påvirker kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet. IRI lik 3-6 for 100 m strekning mm med 3 m rettholt. Skader som i betydelig grad påvirker kjørekomfort, trafikksikkerhet eller fremkommelighet. IRI >6 for 100 m strekning. er enn 20 mm med 3 m rettholt. Utbredelse: 1. Utbredelse over mindre enn 1/3 av vegens/kjørefeltets bredde 2. Utbredelse over 1/3-2/3 av vegens/kjørefeltets bredde 3. Utbredelse over mer enn 2/3 av vegens/kjørefeltets bredde Ujevnheter Skadeårsak: Setninger Ujevne telehiv Omlagring av masser som følge av telehivsbevegelse Etterkomprimering Skjærdeformasjoner i materialene Jevnheten måles årlig for hele vegnettet. Dataene lagres for hver 20. meter i vegdatabanken. Visuell registrering gir svar på årsaken til jevnhetsproblemene! 15

16 Ujevnhet - utvikling over tid UG 6.1 okalt ujevnt telehiv UG 6.2 okale setninger 16

17 UG 6.3 Kantdeformasjoner UG 6.4 Ujevnt lengdeprofil ovedgruppe 7 - Spor 17

18 Spor Alvorlighetsgrad: Spordybde mindre enn 10 mm. Ingen trafikksikkerhetsrisiko Spordybde mm. Ubetydelig trafikksikkerhetsrisiko Spordybde > 25 mm og ev. at sporets form medfører risiko for redusert trafikksikkerhet Utbredelse: 1. Kun ett hjulspor har den angitte alvorlighetsgrad. Øvrig spordannelse har ingen betydning. 2. Kun ett hjulspor har den angitte alvorlighetsgrad. Øvrig spordannelse har også betydning, men er av en lavere alvorlighetsgrad. 3. inst to hjulspor har den angitte alvorlighetsgraden Skadeårsak: Deformasjoner i vegdekket eller underliggende lag Piggdekkslitasje Spor Spor måles årlig for hele vegnettet. Dataene lagres for hver 20. meter i vegdatabanken. Visuell registrering gir svar på årsaken til sporproblemene! 18

19 UG 7.1 Piggdekkslitasje Piggdekkslitasje - utvikling over tid UG 7.2 Deformasjon 19

20 Skjema for skaderegistrering 20

21 Symbolliste for skaderegistrering 21

22 Sluttkommentar 22