FORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt

Transkript

1

2 FORSTERKNING AV BÆREEVNE Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt

3 FORSTERKNING AV BÆREEVNE - HVORDAN KOMME SEG FRA A TIL B? A B 3

4 KONTAKTKONFERANSE 2001: Jan Bjerketvedt Faggruppe driftsteknikk Skogforsk Forsterkning av eksisterende bærelag ved vedlikehold av skogsbilveier 4

5 Skogsbilveibygging, akkumulerte km Veier bygd med stedegne masser Større tømmerbiler Transport gjennom hele året Klimaforandringer km km km eldre enn 25 år Ombyggingskostnad: Nyanlegg Ombygging 270 kr/m 8,64 milliarder kroner 0

6 Den rasjonelle formel: Kommentar: Dette gir en økning på % av vannmengden! Jernbaneverket har benyttet 1,2

7 SVV: HÅNDBOK N200 VEGBYGGING Forsterkning er aktuelt på eksisterende veg dersom man ønsker å: øke tillatt aksellast forlenge dekkelevetiden Et forsterkningsarbeid kan bli utløst av andre behov enn det rent forsterkningsmessige, som for eksempel: behov for geometrisk oppretting (tverrfall, lengdeprofil) overgang fra grusdekke til fast dekke breddeutvidelse, f.eks. for etablering av midtrekkverk kantforsterkning 7

8 530.2 Kvalitetssikring Generelt Det gjelder samme kvalitetskrav ved forsterkningsarbeid som ved nyanlegg. Følgende element vurderes spesielt: drenering, riktig fall, dybde, profil (grøfteskråning) stikkrenner (dimensjonering og plassering), enhetlig kvalitet tiltak mot telehiv overgang mellom gammel veg og ny fylling ved breddeutvidelse riktig tverrprofil (takfall, tverrfall) filterforhold mellom gammel veg og nytt forsterkningslag og/eller bærelag, bruk av duk/filterlag forsterkningslag bærelag vegdekke armering, krav til produkt og korrekt arbeidsutførelse 8

9 REGISTRERING AV EKSISTERENDE BÆREEVNE HVOR ER A? Visuelt (forstlig skjønn) DCP Benkelmannsbjelke Fallodd GPR 9

10 10

11 11

12 Standardheving av skogbrukets transporter: - hvordan øke veienes bæreevne Delmål: Undersøke prestasjoner og kostnader knyttet til bæreevneforsterkning av skogsbilveier Etablere langsiktige feltforsøk for å analysere effekten av alternative metoder for å øke skogsbilveiers bæreevne

13 FORSTERKNING AV VEI UTEN BREDDEUTVIDELSE? Veikroppen er formet som et trapes og en tradisjonell forsterking av bærelaget gjennom å tilføre mere masser vil gjøre kjørebanen (på toppen av trapeset) smalere. Dette er uønsket da man allerede sliter med for smale veier. Konsekvensene er at man må både forsterke og breddeutvide veien. Et alternativ kan være å forbedre de eksisterende massene gjennom å tilføre bæreevneforsterkende materialer uten breddeutvidelse. Dustex er et produkt basert på lignin fra celluloseproduksjonen, biologisk nedbrytbart og ikke pålagt noen miljørestriksjoner (Borregaard LignoTech 2015). Tradisjonell anvendelse av Dustex til veiformål har vært som støvbindingsmiddel for grusveier, men bindemiddel i selve veikroppen vil kunne forbedre egenskapene til løsmasser med høyt finstoffinnhold, både med tanke på bæreevne og å begrense vanntransporten med lavere finstoffandel. 13

14

15 Hva har vi gjort? 1. Bæreevne-måling 1, før behandling, - Juni Fresing og Dustex-behandling, - Juni Bæreevne-måling 2, etter 1 år, - Juli Bæreevne-måling 3, høstregn, - Oktober Bæreevne-måling 4, etter 2 år, - Juni

16

17

18 Innebygd fallodd fra SWECO (tidligere Grontmij)

19 Bæreevnen er registrert ved at målebilen først gjorde målinger med 50 meters mellomrom på høyre veiside og deretter tilsvarende på venstre side av veien under returen, - men med 25 meter forskyvning. Det betyr at veiene er kartlagt med målinger for hver 25. meter, men på vekslende side. Generelt for begge veiene må det sies at det er store variasjoner mellom nabopunkter og innenfor delstrekninger. Egentlig ikke overraskende for en gammel skogsbilvei anlagt med stedegne masser

20 Vei 1, Sommer 2013, Før behandling

21

22

23

24

25 Før_

26 Før_1306 Som1_

27 Før_1306 Som1_1407 Høst_

28 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

29 Før_1306 Som1_1407 Som2_

30 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

31

32 25,00 20,00 15,00 10,00 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_1506 5,00 20,00 0, , ,00 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_1506 5,00 0,

33 % Ubehandlet Behandlet 50 0 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

34

35 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_ Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

36 Ubehandlet Behandlet Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

37 Sett fra skogbrukets krav om 10 tonns bæreevne A-Ubh A-Dustex 0 B-Ubh B-Dustex Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_1506 Før_1306 Som1_1407 Høst_1410 Som2_

38 Forsterkning og breddeutvidelse 25 cm 4 meter 25 cm «topplag» av knust fjell reduserer veibredden med 30 cm på hver side 35 cm «topplag» av grusholdige masser reduserer bredden med 2x50 cm 25 cm topplag med 4 m bredde tilsvarer 1 m 3 eller 1,5 tonn masse pr løpemeter vei 1,5 t a 100 kr = 150 kr/lm vei + transport + breddeutvidelse = ca kr/lm vei Dustex-behandling: ca kr/lm vei

39 Konklusjon Klar positiv effekt av Dustex-behandling på bæreevnen i nedbørsperioder, - på kort sikt Usikkerhet knyttet til varighet av behandlingen, og dermed også lønnsomheten av tiltaket i forhold til andre alternativer Ytterligere oppfølging utover prosjektperioden ( ) nødvendig for å gi mer bastante anbefalinger. Dette gjelder også tiltak som «overflatesupplering med Dustex», som kan være med på å forlenge effekten, samt erfaringer knyttet til et eventuelt redusert vedlikeholdsbehov

40 ALTERNATIVE TILSETNINGSMIDLER? Groundeco Kjemisk stabiliserende væske som fortrenger vann fra jordkolloidene. Krever høy prosentandel finstoff (< 0,06 mm) Brukt på 10 km vei i Regionfelt Østlandet (Rena), 2005 September 2015: 2 km skogsbilvei i Aurskog Høland, Akershus November 2015 : gjentak av bæreevnemåling (for tidlig) Mai/Juni 2016: gjentak av bæreevnemåling? 40

41 ALTERNATIVER TIL FALLODDSMÅLINGER? Lettvektsfallodd? Masteroppgave NMBU Henrik Tvengsberg Mai 2016 Bruk av veivals med responsmåler og kontinuerlig kompakteringskontroll (CCC) kan gi oss detaljert informasjon om hvordan bæreevnen varierer langs hele veien. 41

42 TAKK FOR MEG