7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER"

Transkript

1 7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9). I dimensjoneringstabell i N200- Vegbygging (fig.512.2) står H for Hovedveg(tidligere Stamveg), S for Samleveg(Sa i hb-n100) og A for Adkomstveg. Når du har jobbet gjennom denne modulen skal du ved hjelp av håndbok-n200 Vegbygging 1. Kjenne til hvilke fysiske elementer vegen (vegkroppen) er bygget opp av. 2. Kjenne til aktuelle tiltak for å bedre grunnforholdene i forbindelse med vegbygging 3. Kunne velge materialer og bestemme dimensjoner for de ulike elementer vegen skal bygges med, både uten og med frostisolering. VEGKROPPEN Vegen bygges ved å forme terrenget med stedlige masser ved å grave ned til planum (i skjæring) eller fylle opp til planum (i fylling). (også kalt traubunn) er betegnelsen på den flaten som er etablert før overbygningen bygges med innkjøpte masser, som sortert sprengstein (kult og pukk) eller asfalterte masser, også kalt bitumenstabiliserte masser. Eventuelt kan brukes sementstabilserte masser, altså. betong. Hovedinndelingen er derfor over og under planum, med betegnelsene overbygning og underbygning Se også kap (hb-N200), der du også kan se en mer detaljert inndeling av vegkroppen, og finne svaret på: Hvilke to elementer består dekket av, og hva kaller vi de to elementene som bærelaget deles inn i? Opprinnelig terreng VEGKROPPENS ELEMENTER 1 1:n n OVERBYGNINGENS ELEMENTER 1:n Overbygning Underbygning Dekke Bærelag Forsterkningslag

2 UNDERBYGNINGEN Med underbygning tenker vi først og fremst på den fyllingen vi må legge opp for å danne planum, men underbygningen er også eksisterende masse som blir liggende under planum i skjæringer. I begge tilfeller må massene være av en slik beskaffenhet at vi kan bygge en vegkropp oppå. For fyllinger kan vi velge masser som er gode nok, mens masser i skjæringer enten må skiftes ut eller behandles på stedet. Det må også settes krav til skråningshelning (1:n, som er tangens til helningsvinkelen) både for fyllinger og skjæringer for at massen skal være stabil og ikke rase ut. Toleransekrav for planum finner du i kap (hb-n200), sjekk hvor stort middelverdi-kravet til angitt høyde for planum er for en hovedveg(h)! Skjæringsprofilet omfatter også sidegrøften og har ulik uforming avhengig av om grunnen består av fjell (kap.225) eller ulike typer løsmasse, som leire, silt, sand, grus (kap.242). Her kan du se at i fjell skal skråningen for fjell skal være 10:1 (eller n=0,1), mens den for grus skal være 1: 2 (n=2), men selv kan du sjekke hvor stor n skal være når massen er leire og det ikke skal foretas spesielle overflate tiltak! Fyllingsprofilet må også utformes med riktig skråningshelning (kap.251), og det stilles krav til massens egenskaper og komprimering ved utlegging (kap.256). Eksempelvis skal bløt grus legges ut med 20 til 60cm lagtykkelse og komprimeres med 4-6 overfarter av vibrerende vals. Hva er tilsvarende krav for sprengstein? Grunnforsterkning (kap.23) er nødvendig når store setninger kan påregnes eller vi ikke kan oppnå tilstrekkelig stabilitet og bæreevne ved normalt forsterkningslag (i overbygningen). Vi har følgende metoder: Masseutskifting til fast grunn, bløt masse erstattes med faster masser (sprengstein) Forbelastning Motfylling av grus eller sprengstein Lette fyllinger av løs Leca eller ekspandert polystyren (EPS). Armering av stålnett eller geotekstiler. Peling med betongpeler. Kalkstabilisering med innpisking av kalk til kalkpeler Grunnvannsenkning Bruk av lette fyllinger av ekspandert polystyren (EPS) er et tiltak som både hindrer setninger og fare for utglidning fordi tilleggbelastningen på terrenget blir minimal. MERK at XPS, ekstrudert polystyren, må brukes når materialet ikke ligger drenert pga forringelse ved fuktopptak. (XPS brukes normalt ikke i lette fyllinger, men som isolasjonsmateriale ved frostisolering. Lette fyllinger må ligge drenert for å unngå oppdrift). Hvilke tiltak nevnt over har kun innvirkning på setningene og ikke bæreevnen? (TIPS: se figur 230.1) VEGENS SIDEGRØFT Funksjonskravet til sidegrøft er: Den skal samle overflatevann (hovedsakelig regnvann) fra terrenget og vegbanen og transportere det langs vegen til et tømmepunkt, som kan være et sluk koblet til en overvannsledning(ved lukket drenering) eller en stikkrenne (ved åpen drenering) på tvers under vegen som tømmer vannet direkte ut i en grøft eller bekk nedstrøms vegen. Vi har også et dreneringsbehov for overbygningen som løses ved at vann, som samles på planum, ledes til en drensledning (rør med åpne spalter på oversiden som slipper inn vann), dette kalles lukket drenering(se utforming kap ). Drensledningen tømmes i samme kum som slukrist er plassert på. Nevnte kum har utforming som sandfang (se fig.463.2) ved at utløpet fra kummen (til overvannledningen) har et dykket utløp, som forhindrer sand å følge med over i overvannledningen.

3 LUKKET DRENERING Bisluk Drensledning Sandfangkum med sluk i toppen Sandfang der sand synker til bunns Overvannsledning til bekk eller sjø. Vi kan også bruke sidegrøften til å drenere overbygningen ved å plassere bunn sidegrøft minst 35cm lavere enn planum og da snakker vi om sidegrøft med åpen drenering (se utforming kap ). Stikkrenner er beskrevet i kap.45, og MERK at innløpets utforming er kritisk ved dimensjonering av stikkrenne(se kap.405.5). ÅPEN DRENERING Opprinnelig terreng Stikkrenne Terrenggrøft/bekk OVERBYGNINGEN Overbygningen bygges av ulike materialer med varierende tykkelse avhengig av trafikkmengde og underbygningens bæreevne. Vi har i praksis 6 bæreevnegupper der fjell eller sprengstein er den beste (bæreevnegruppe 1) mens dårligst bærevnegruppe (nr.6) har vi når underbygningen består av leire. Frost i underbygningen gir spesielle bæreevnemessige teleproblemer om våren og derfor har telefarligheten betydning for bestemmelse av bæreevnegruppe. Telefarlighetsgraden bestemmes utfra massens innhold av de ulike standardmassene: leire, silt, sand og grus, og vi har 4 telefarlighetsgrupper (T1-T4). Dersom massen i underbygningen består av mer enn 12% leire og silt (kornstørrelse < 0,012mm) sier vi at massen er middels til meget telefarlig, for nærmere bestemmelse se kornfordelingskurver i kap

4 Dekket, som består av slitelag og bindlag, er det øverste laget i overbygningen. Lagtykkelser bestemmes (med figur 512.1) på grunnlag av trafikkmengde (ÅDT) i åpningsåret. Av figuren ser vi at ved eksempelvis ÅDT= 4000kjt. så skal vi ha 4,0cm slitelag over 3,0cm bindlag(stive dekker). Oversikt over materialtyper finnes i figur (eventuelt fig ), og mye vanlig brukt er asfaltbetong, Ab, over asfaltgrusbetong, Agb. Vegfundamentet er en fellesbetegnelse på lagene i overbygningen som ligger under dekket, og alle disse bestemmes utfra antall (N) ekvivalente 10 tonns aksler som totalt skal passere et snitt på vegen i hele dimensjoneringsperioden. N bestemmes utfra: årlig antall tunge kjøretøy(ådt-t) dimensjoneringsperiode årlig trafikkvekst(p) tilllatt aksellast antall kjørefelt. Vi grupperer trafikkbelastningen i 6 trafikkgrupper ( A til F) der vi har gruppe F når N>10 millioner og gruppe A når N<0,5 millioner. I figur kan vi bestemme N og trafikkgruppe. Et eksempel: Vi har ÅDT-T= 3000kjt, p= 2%, dim.periode= 10 år, aksellast= 10 tonn og 2 kjørefelt, og finner at N= 6millioner, som betyr at vi er i trafikkgruppe E (3, 5-10 millioner). Bærelaget, som består av ett eller to lag (øvre og nedre), bestemmes i fig.512.2, og med trafikkgruppe E ser vi at vi har to valgmuligheter: 13cm Ag(Asfaltert grus) eller 7cm Ag over 9cm Ap(Asfaltert pukk). Oversikt over materialtyper til bruk i bærelag finnes i fig.510.9, og for nærmere beskrivelse av materialtypene se kap.523. Forsterkningslaget er det nederste laget i vegfundamentet, og er som navnet sier en forsterkning av underbygningen. Dette laget bygges av kult(knust og sortert sprengstein) eller grus, og lagtykkelsen bestemmes både utfra underbygningens bæreevnegrupppe og aktuell trafikkgruppe. For trafikkgruppe E ser vi av figur at vi skal ha en lagtykkelse på 30cm når underbygningen består av velgradert(cu>15) grus og telefarlighetsgrad T1, mens når vi har leire med udrenert skjærfasthet(c u ) lik 40 kpa så skal lagtykkelsen være 90cm. Filterlag skal hindre bløt masse i underbygningen å trenge opp i forsterkningslaget. Tidligere ble dette bygd med grus, og var i virkeligheten en del av forsterkningslaget, men i dag brukes utelukkende geotekstiler, som rulles ut på planum, til formålet. Oppgave: Bestem tykkelse og materialtype for alle lag i overbygningen for en tofelts hovedveg og tegn opp en målsatt kloss som viser resultatet, når ÅDT= 12000kjt. med andel tunge 15%, årlig trafikkvekst er 4%, aksellast er 10 tonn, dim.periode er 10 år og underbygningen består av morenegrus i telefarlighetsgruppe T3. Sjekk løsningsforslag vedlagt. FROSTSIKRING med tanke på ujevn telehiv er ikke ivaretatt i dimensjoneringstabeller vist over, kun bæreevnemessige forhold med frost i bakken og påfølgende teleløsning om våren. Frostsikring for å hindre ujevn telehiv og redusert bæreevne i teleløsningsperioden krever spesielle tiltak med bruk av et frostisolerende lag(isolasjonslag), men medfører også at forsterkningslagets tykkelse kan reduseres fordi isolasjonsmaterialer som lettlinker og XPS er plassert i bæreevnegruppe 4. Frostsikring Frostsikring er viktig for å unngå ujevn telehiv og dermed humpete vegbane. I norsk vegbygging inntrer kravet til frostsikring etter figur 511.1, og skal iverksettes ved ÅD>1500kjt. ved middels eller meget telefarlig undergrunn når ujevne telehiv er ventet. Dimensjonerende frostmengde F 10 eller F 100 (frostmengde som inntrer hvert 10. eller 100. år) skal brukes avhengig av trafikkmengde og antall kjørefelt. Frostmengde og middeltemperatur, som vi finner i vedlegg 2 for alle kommuner i alle landets fylker, og brukes som inngangsverdier i dimensjoneringsdiagram for frostisoleringslag i kap. 511.

5 Det kan brukes 4 frostisoleringsmetoder og ved tilnærmet like kostnader bør de velges etter følgende prioritet: 1. Sand- og grusmaterialer 2. Sprengstein 3. Letteklinker eller skumglass 4. Ekstrudert polystyren, XPS.(Fig ) Metode 4 kan gi ising på vegbanen dersom isolasjonsplatene ikke har stor nok overdekning (minst 50cm) fordi vegoverbygningen kjøles raskere ned enn om vegen ikke var frostisolert. Isolasjonsplatene skal jo «isolere» sommerens solvarme inne i underbygningen og beholde den ufrosset(temperatur > 0 C), mens overbygningen fryser(temperatur <0 C) om vinteren. Hovedproblemet med frost i underbygningen er at det dannes islinser (isklumper), som dannes når vann suges opp fra grunnvannet til frysefronten(der temperatur =0 C) og massen løfter seg mer enn de 10% som vann utvides når det fryser til is. Frysefronten vil i perioder på vinteren stabilisere seg på samme dyp i lengre perioder fordi «frysevarme» (varme som avgis når vann omdannes til is) hindrer videre frostnedtrengning. Masser som har god permeabilitet(vanngjennomstrømmbarhet) og stor kapillær sugeevne kan trekke vann opp fra store dyp med stor vannhastighet og dermed produsere store islinser. Leire og spesielt silt har disse uheldige egenskapene og betegnes derfor middels og meget telefarlig materiale, altså telefarlighetsklasse T3 og T4. Indeks-metoden for bæreevnemessig dimensjonering av vegoverbygning(se vedlegg 4) Vegoverbygningen har vi så langt dimensjonert etter figur 512.2, men nå skal vi introdusere den såkalte indeksmetoden som tar utgangspunkt i et krav til bærelagsindeks BI, som vi også finner samme figur (512.2). Bærelagsindeksen beregnes som summen av indeks-verdien for alle lag over forsterkningslaget. For hvert lag beregnes indeksverdien som produktet av lagets tykkelse, h, og lastfordelingskoeffisienten, a, (i fig.510.9) for det materialet som laget bygges opp av, altså I= a x h. Dersom vi bruker 4cm Agb(a=3,0) som dekke og 10cm Ap(a=2,0) som bærelag beregnes dekkeindeksen slik: BI= 4 x 3, x 2,0= 32. Denne metoden gir oss mulighet til å bygge opp overbygningen med andre materialer enn det som er vist i figur 512.2, men total styrkeindeks, SI, må alltid være større enn «krav til BI+ forsterkningslagets tykkelse i fig.512.2». Forsterkningslagets tykkelse i figur er egentlig et krav til lagets indeksverdi fordi det er antatt en lastfordelingskoeffisient, a= 1,0. Dersom vi bruker materiale med en annen verdi for lastfordelingskoeffisient (f.eks. pukk med a= 1,1) tilfredsstiller vi kravet til indeksverdi ved å la I= 1,1 x h= forsterkningslagets tykkelse i fig , der h er tykkelsen av forstrekningslaget når vi bruker pukk. En oppgave med løsningsforslag finner du her og i Fronter.

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,

Detaljer

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt

Detaljer

Frostsikring - Dimensjonering

Frostsikring - Dimensjonering Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten

Detaljer

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til

Detaljer

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...

Detaljer

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200

Detaljer

Grunnforhold og teleproblematikk

Grunnforhold og teleproblematikk Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17 Frost Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FROST... 3 2.1 Telefarlighet... 3 2.2 Dimensjonerende frostmengde... 4 3 FROSTSIKRINGSLAG... 6 3.1 Frostsikringslagets funksjoner... 6 3.2 Materialer i frostsikringslaget...

Detaljer

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,

Detaljer

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!

Detaljer

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag

Detaljer

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Frostsikring -nye krav og bestemmelser Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Aftenposten 01.10.12 Aftenposten 27.03.11 Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse

Detaljer

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer

Detaljer

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115

Detaljer

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

FROST Tekna-kurs Vegteknologi FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Katrine Johannesen, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 24.06.2016 Vår referanse:

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

FROST Tekna-kurs Vegteknologi FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2 Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden Eksempel 4 cm M cm Eg 8 cm Gk,, T2 cm grus, T1 Cu=20, godt drenerende Silt, T4 s u =44 kp ÅDT = 1200 Andel tunge kjøretøyer = 12 % Årlig trfikkvekst = 2 %

Detaljer

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med tilhørende kostnader (Priser fra entreprisene 1 og 2 Slomarka

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP Institutt for bygg- og miljøteknikk Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien Cyclelane with sidewalk and public initiatives along fv. 868 Jarleveien

Detaljer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem

Detaljer

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-04-04 Vegteknologi Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F FV 82 hp 9-11, meter 13 962-345, Andøy kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-03

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen

Detaljer

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning

Detaljer

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-02-06 Vegteknologi E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan EV 8 hp 5 meter 17350 - hp 6 meter 4720, Tromsø kommune Ressursavdelingen

Detaljer

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS Per Helge Ollestad Dimensjon Rådgivning AS Hva er konsulentens oppgave? Utarbeide robuste og kostnadseffektive planer for våre oppdragsgivere Må ha kjennskap til normer og bransjestandarder for å kjenne

Detaljer

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589

EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen

Detaljer

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4 Banelegeme Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 BANELEGEME...3 2.1 Generelt...3 2.2 Fyllinger...3 2.3 Jordskjæring og skråning...4 2.4 Naboterreng/sideterreng...4 Banelegeme Side: 2 av 5 1 OMFANG Kapitlet beskriver

Detaljer

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst Vegteknologivalg og konkurransegrunnlaget - bedre veger for pengene Hvor mye vegteknologi trenger man egentlig å kunne? (...og når er koket for gammelt?) Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet

Detaljer

- tungvekter på lette løsninger

- tungvekter på lette løsninger - tungvekter på lette løsninger Lette løsninger for et bedre klima Tema - isolasjon 1. Presentasjon av Jackon AS 2. Hvorfor isolere? 3. Kriterier for valg av isolasjon 4. Produkter 5. Bruksområder 6.

Detaljer

Banelegeme Side: 1 av 11

Banelegeme Side: 1 av 11 Banelegeme Side: 1 av 11 1 STABILITET OG SETNINGER...2 1.1 Tiltak ved ustabilitet og setninger i fyllinger...2 1.1.1 Jordfyllinger på skråterreng: Tiltak rettet mot poretrykksproblemer og erosjon...2 1.1.2

Detaljer

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første

Detaljer

del II: Prosjektering

del II: Prosjektering Belegningsstein og heller i betong teknikk del II: Prosjektering Basert på heftet «Belegningsstein og heller i betong en veiledning» utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunalt planarbeid tilgjengelighet

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet

Detaljer

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd. Frost i tunneler NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd., Region nord 04.12.2015 Frost i tunneler sentrale spørsmål Hvordan bør frostdimensjoneringen

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember 2011. Geir Berntsen, SVV Region øst

Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember 2011. Geir Berntsen, SVV Region øst Drenering Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter 8. desember 2011 Geir Berntsen, SVV Region øst Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå

Detaljer

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi

NADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi NADim 2017 30. november Den nye N200 Vegbygging Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi Gjeldende N200 Vegbygging Utgitt/revidert 1. juni 2014 520 sider Mye veiledningsstoff

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune Vei-norm for Nedre Eiker kommune NEDRE EIKER KOMMUNE OFFENTLIG VEG / GATE Side 2.01 Dimensjonering og utforming. Statens Vegvesens normaler 017, Veg- og gateutforming og 018, Vegbygging skal legges til

Detaljer

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Frost Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 FROST...3 2.1 Telefarlighet...3 2.2 Dimensjonerende frostmengde...4 3 FROSTSIKRINGSLAG...6 3.1 Frostsikringslagets funksjoner...6 3.2 Materialer i frostsikringslaget...6

Detaljer

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter

Detaljer

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Steinmaterialer Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Teknologidagene Seminar Varige veger 24. oktober 2013 Håndbok 018 Vegbygging Ny

Detaljer

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning Per Otto Aursand, Geo- og labseksjonen, Region nord Håndbok 018 Behov for data om grunnen - Dimensjonering

Detaljer

Utbedringer og forsterkningstiltak

Utbedringer og forsterkningstiltak Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale Forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold Thon hotell Prinsen Trondheim, 19/11-2015 v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt 1 Eksempel: Bæreevnebrudd 2 Eksempel: Vannfølsomt materiale 3 1 Hovedproblem

Detaljer

Nettstasjon - Fundamentering

Nettstasjon - Fundamentering NR 6028 VER 2.1 08 / 2015 Nettstasjon - Fundamentering Beskrivelse: RENbladet beskriver løsninger for plassering av nettstasjon på grunnmasser. Innhold 1 Formål... 2 2 Plassering av stasjon i terrenget...

Detaljer

H C -- 101. Plan og profil Ljøkel H C -- 101 ANBUDSTEGNING. V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD:

H C -- 101. Plan og profil Ljøkel H C -- 101 ANBUDSTEGNING. V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD: V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD: Terreng i lengdeprofil mellom profil 467 og 700 er basert på 5 m koter, tett løvskog gjorde innmåling umulig. Eksisterende terreng kan

Detaljer

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil 3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det

Detaljer

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel) NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel) Ragnar Evensen Dimensjoneringsreglene i Håndbok N200 Bygger i det alt vesentlige på resultatene fra The

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens

Detaljer

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt Forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/3-2015 v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt 1 Eksempel: Bæreevnebrudd 2 Eksempel: Vannfølsomt materiale 3 Hovedproblem For veger

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: Frost Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PLANLEGGING AV FROSTSIKRING...3 3 TRESVILLER SOM FROSTSIKRING...4 4 FROSTSIKRING MED ISOLASJONSMATERIALER...5 4.1 Utførelse...7 5 SPORLØFTING...8 6 BALLASTRENSING...9

Detaljer

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1 Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...

Detaljer

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig

Detaljer

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll

Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll Minimumskontroll for målekort teknisk kvalitet - stikkprøvekontroll RAPPORT TeTe k n ote Nr. 2560 Dato: 2010-02-05 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2560 Tittel Vegdirektoratet Minimumskontroll for målekort teknisk

Detaljer

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum. Prosjektert areal m 2 50

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum. Prosjektert areal m 2 50 Prosjekt: Vannledning Fossen - Bakken Side 01-1 01.11.04.10 FS2.21276132A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - AREAL Prosjektert areal m 2 50 Type lag: Drenslag Type masse/sortering: Grus Levering: Eksterne

Detaljer

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt Notat 01 Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering Til: Roger Holgersen, Nordplan AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: 12-03-2009 Rev.: 0 Innledning

Detaljer

Hvordan unngå feil på nyanlegg. Anleggsutførelse Store laster. Smarte produktløsninger

Hvordan unngå feil på nyanlegg. Anleggsutførelse Store laster. Smarte produktløsninger Hvordan unngå feil på nyanlegg Anleggsutførelse Store laster Terrenglaster Tele Oppdrift Smarte produktløsninger Svanker forårsaket av dårlig grøftearbeid Ved dårlig grunn skal separasjonslag eller geotekstil

Detaljer

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen.

Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. 7 UTENDØRS 7.0 GENERELT 7.0.1 Landskapsarbeider Planmateriale omfatter omlegging av eksisterende kjøreadkomst til Nedrehagen og en utvidelse av plassen. Arbeidet omfatter foruten grunn-, terreng- og plassarbeider

Detaljer

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer Rekkverk, møteplasser, murer, stikkrenner og fjellrensk Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 Vaksdal kommune

Detaljer

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk

Detaljer

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Mari Rørlien Øyen Gregory Sargeant Saksbehandler/innvalgsnr: Gregory James Sargeant - 51911473 Vår dato: 08.06.2012 Vår referanse: 2011/078120-009 2011078120 E16

Detaljer

3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei

3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei 3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger

Detaljer

Forsterkning i praksis

Forsterkning i praksis Forsterkning i praksis Eksempel fra Fv 82 Sortland -Risøyhamn Region nord Kai-Frode Solbakk, Geo- og lab seksjonen Teknologidagene 2013 24.10.13 Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Smale veger

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.1

Detaljer

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram

Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Vedlegg 5 Veiledning for bruk av tabeller og diagram Sentrale tekniske og geometriske krav i Normaler for landbruksveier er presentert som tabeller og diagram for den enkelte veiklasse. Tallene som kan

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier: Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Vad er setninger? Underbygning setninger 1

Vad er setninger? Underbygning setninger 1 Vad er setninger? Underbygning setninger 1 Setninger Noen nøkkelpunkter: Bløt grunn setninger oppstår pga. økt last. Gjerne leire og silt, men kan også opptre i løst lagret sand Tre typer av setninger:

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. Isolerende drensplate Energibesparende byggisolasjon

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. Isolerende drensplate Energibesparende byggisolasjon Drensplate Isolerende drensplate 0117 Stopper fukt Kapillærbrytende Effektiv drenering Enkel å montere Energibesparende byggisolasjon En del av Sunde-gruppen - i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia,

Detaljer

Materialer i vegbygging

Materialer i vegbygging Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold

Detaljer

Dimensjonering Veileder

Dimensjonering Veileder Belegningsstein på tungt belastede industridekker Dimensjonering Veileder Ragnar Evensen, ViaNova Plan og Trafikk AS norsk Belegningsstein www.belegningsstein.info Innledning 05 Flyplassdekker 06 Belastninger

Detaljer