7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER
|
|
- Sidsel Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9). I dimensjoneringstabell i N200- Vegbygging (fig.512.2) står H for Hovedveg(tidligere Stamveg), S for Samleveg(Sa i hb-n100) og A for Adkomstveg. Når du har jobbet gjennom denne modulen skal du ved hjelp av håndbok-n200 Vegbygging 1. Kjenne til hvilke fysiske elementer vegen (vegkroppen) er bygget opp av. 2. Kjenne til aktuelle tiltak for å bedre grunnforholdene i forbindelse med vegbygging 3. Kunne velge materialer og bestemme dimensjoner for de ulike elementer vegen skal bygges med, både uten og med frostisolering. VEGKROPPEN Vegen bygges ved å forme terrenget med stedlige masser ved å grave ned til planum (i skjæring) eller fylle opp til planum (i fylling). (også kalt traubunn) er betegnelsen på den flaten som er etablert før overbygningen bygges med innkjøpte masser, som sortert sprengstein (kult og pukk) eller asfalterte masser, også kalt bitumenstabiliserte masser. Eventuelt kan brukes sementstabilserte masser, altså. betong. Hovedinndelingen er derfor over og under planum, med betegnelsene overbygning og underbygning Se også kap (hb-N200), der du også kan se en mer detaljert inndeling av vegkroppen, og finne svaret på: Hvilke to elementer består dekket av, og hva kaller vi de to elementene som bærelaget deles inn i? Opprinnelig terreng VEGKROPPENS ELEMENTER 1 1:n n OVERBYGNINGENS ELEMENTER 1:n Overbygning Underbygning Dekke Bærelag Forsterkningslag
2 UNDERBYGNINGEN Med underbygning tenker vi først og fremst på den fyllingen vi må legge opp for å danne planum, men underbygningen er også eksisterende masse som blir liggende under planum i skjæringer. I begge tilfeller må massene være av en slik beskaffenhet at vi kan bygge en vegkropp oppå. For fyllinger kan vi velge masser som er gode nok, mens masser i skjæringer enten må skiftes ut eller behandles på stedet. Det må også settes krav til skråningshelning (1:n, som er tangens til helningsvinkelen) både for fyllinger og skjæringer for at massen skal være stabil og ikke rase ut. Toleransekrav for planum finner du i kap (hb-n200), sjekk hvor stort middelverdi-kravet til angitt høyde for planum er for en hovedveg(h)! Skjæringsprofilet omfatter også sidegrøften og har ulik uforming avhengig av om grunnen består av fjell (kap.225) eller ulike typer løsmasse, som leire, silt, sand, grus (kap.242). Her kan du se at i fjell skal skråningen for fjell skal være 10:1 (eller n=0,1), mens den for grus skal være 1: 2 (n=2), men selv kan du sjekke hvor stor n skal være når massen er leire og det ikke skal foretas spesielle overflate tiltak! Fyllingsprofilet må også utformes med riktig skråningshelning (kap.251), og det stilles krav til massens egenskaper og komprimering ved utlegging (kap.256). Eksempelvis skal bløt grus legges ut med 20 til 60cm lagtykkelse og komprimeres med 4-6 overfarter av vibrerende vals. Hva er tilsvarende krav for sprengstein? Grunnforsterkning (kap.23) er nødvendig når store setninger kan påregnes eller vi ikke kan oppnå tilstrekkelig stabilitet og bæreevne ved normalt forsterkningslag (i overbygningen). Vi har følgende metoder: Masseutskifting til fast grunn, bløt masse erstattes med faster masser (sprengstein) Forbelastning Motfylling av grus eller sprengstein Lette fyllinger av løs Leca eller ekspandert polystyren (EPS). Armering av stålnett eller geotekstiler. Peling med betongpeler. Kalkstabilisering med innpisking av kalk til kalkpeler Grunnvannsenkning Bruk av lette fyllinger av ekspandert polystyren (EPS) er et tiltak som både hindrer setninger og fare for utglidning fordi tilleggbelastningen på terrenget blir minimal. MERK at XPS, ekstrudert polystyren, må brukes når materialet ikke ligger drenert pga forringelse ved fuktopptak. (XPS brukes normalt ikke i lette fyllinger, men som isolasjonsmateriale ved frostisolering. Lette fyllinger må ligge drenert for å unngå oppdrift). Hvilke tiltak nevnt over har kun innvirkning på setningene og ikke bæreevnen? (TIPS: se figur 230.1) VEGENS SIDEGRØFT Funksjonskravet til sidegrøft er: Den skal samle overflatevann (hovedsakelig regnvann) fra terrenget og vegbanen og transportere det langs vegen til et tømmepunkt, som kan være et sluk koblet til en overvannsledning(ved lukket drenering) eller en stikkrenne (ved åpen drenering) på tvers under vegen som tømmer vannet direkte ut i en grøft eller bekk nedstrøms vegen. Vi har også et dreneringsbehov for overbygningen som løses ved at vann, som samles på planum, ledes til en drensledning (rør med åpne spalter på oversiden som slipper inn vann), dette kalles lukket drenering(se utforming kap ). Drensledningen tømmes i samme kum som slukrist er plassert på. Nevnte kum har utforming som sandfang (se fig.463.2) ved at utløpet fra kummen (til overvannledningen) har et dykket utløp, som forhindrer sand å følge med over i overvannledningen.
3 LUKKET DRENERING Bisluk Drensledning Sandfangkum med sluk i toppen Sandfang der sand synker til bunns Overvannsledning til bekk eller sjø. Vi kan også bruke sidegrøften til å drenere overbygningen ved å plassere bunn sidegrøft minst 35cm lavere enn planum og da snakker vi om sidegrøft med åpen drenering (se utforming kap ). Stikkrenner er beskrevet i kap.45, og MERK at innløpets utforming er kritisk ved dimensjonering av stikkrenne(se kap.405.5). ÅPEN DRENERING Opprinnelig terreng Stikkrenne Terrenggrøft/bekk OVERBYGNINGEN Overbygningen bygges av ulike materialer med varierende tykkelse avhengig av trafikkmengde og underbygningens bæreevne. Vi har i praksis 6 bæreevnegupper der fjell eller sprengstein er den beste (bæreevnegruppe 1) mens dårligst bærevnegruppe (nr.6) har vi når underbygningen består av leire. Frost i underbygningen gir spesielle bæreevnemessige teleproblemer om våren og derfor har telefarligheten betydning for bestemmelse av bæreevnegruppe. Telefarlighetsgraden bestemmes utfra massens innhold av de ulike standardmassene: leire, silt, sand og grus, og vi har 4 telefarlighetsgrupper (T1-T4). Dersom massen i underbygningen består av mer enn 12% leire og silt (kornstørrelse < 0,012mm) sier vi at massen er middels til meget telefarlig, for nærmere bestemmelse se kornfordelingskurver i kap
4 Dekket, som består av slitelag og bindlag, er det øverste laget i overbygningen. Lagtykkelser bestemmes (med figur 512.1) på grunnlag av trafikkmengde (ÅDT) i åpningsåret. Av figuren ser vi at ved eksempelvis ÅDT= 4000kjt. så skal vi ha 4,0cm slitelag over 3,0cm bindlag(stive dekker). Oversikt over materialtyper finnes i figur (eventuelt fig ), og mye vanlig brukt er asfaltbetong, Ab, over asfaltgrusbetong, Agb. Vegfundamentet er en fellesbetegnelse på lagene i overbygningen som ligger under dekket, og alle disse bestemmes utfra antall (N) ekvivalente 10 tonns aksler som totalt skal passere et snitt på vegen i hele dimensjoneringsperioden. N bestemmes utfra: årlig antall tunge kjøretøy(ådt-t) dimensjoneringsperiode årlig trafikkvekst(p) tilllatt aksellast antall kjørefelt. Vi grupperer trafikkbelastningen i 6 trafikkgrupper ( A til F) der vi har gruppe F når N>10 millioner og gruppe A når N<0,5 millioner. I figur kan vi bestemme N og trafikkgruppe. Et eksempel: Vi har ÅDT-T= 3000kjt, p= 2%, dim.periode= 10 år, aksellast= 10 tonn og 2 kjørefelt, og finner at N= 6millioner, som betyr at vi er i trafikkgruppe E (3, 5-10 millioner). Bærelaget, som består av ett eller to lag (øvre og nedre), bestemmes i fig.512.2, og med trafikkgruppe E ser vi at vi har to valgmuligheter: 13cm Ag(Asfaltert grus) eller 7cm Ag over 9cm Ap(Asfaltert pukk). Oversikt over materialtyper til bruk i bærelag finnes i fig.510.9, og for nærmere beskrivelse av materialtypene se kap.523. Forsterkningslaget er det nederste laget i vegfundamentet, og er som navnet sier en forsterkning av underbygningen. Dette laget bygges av kult(knust og sortert sprengstein) eller grus, og lagtykkelsen bestemmes både utfra underbygningens bæreevnegrupppe og aktuell trafikkgruppe. For trafikkgruppe E ser vi av figur at vi skal ha en lagtykkelse på 30cm når underbygningen består av velgradert(cu>15) grus og telefarlighetsgrad T1, mens når vi har leire med udrenert skjærfasthet(c u ) lik 40 kpa så skal lagtykkelsen være 90cm. Filterlag skal hindre bløt masse i underbygningen å trenge opp i forsterkningslaget. Tidligere ble dette bygd med grus, og var i virkeligheten en del av forsterkningslaget, men i dag brukes utelukkende geotekstiler, som rulles ut på planum, til formålet. Oppgave: Bestem tykkelse og materialtype for alle lag i overbygningen for en tofelts hovedveg og tegn opp en målsatt kloss som viser resultatet, når ÅDT= 12000kjt. med andel tunge 15%, årlig trafikkvekst er 4%, aksellast er 10 tonn, dim.periode er 10 år og underbygningen består av morenegrus i telefarlighetsgruppe T3. Sjekk løsningsforslag vedlagt. FROSTSIKRING med tanke på ujevn telehiv er ikke ivaretatt i dimensjoneringstabeller vist over, kun bæreevnemessige forhold med frost i bakken og påfølgende teleløsning om våren. Frostsikring for å hindre ujevn telehiv og redusert bæreevne i teleløsningsperioden krever spesielle tiltak med bruk av et frostisolerende lag(isolasjonslag), men medfører også at forsterkningslagets tykkelse kan reduseres fordi isolasjonsmaterialer som lettlinker og XPS er plassert i bæreevnegruppe 4. Frostsikring Frostsikring er viktig for å unngå ujevn telehiv og dermed humpete vegbane. I norsk vegbygging inntrer kravet til frostsikring etter figur 511.1, og skal iverksettes ved ÅD>1500kjt. ved middels eller meget telefarlig undergrunn når ujevne telehiv er ventet. Dimensjonerende frostmengde F 10 eller F 100 (frostmengde som inntrer hvert 10. eller 100. år) skal brukes avhengig av trafikkmengde og antall kjørefelt. Frostmengde og middeltemperatur, som vi finner i vedlegg 2 for alle kommuner i alle landets fylker, og brukes som inngangsverdier i dimensjoneringsdiagram for frostisoleringslag i kap. 511.
5 Det kan brukes 4 frostisoleringsmetoder og ved tilnærmet like kostnader bør de velges etter følgende prioritet: 1. Sand- og grusmaterialer 2. Sprengstein 3. Letteklinker eller skumglass 4. Ekstrudert polystyren, XPS.(Fig ) Metode 4 kan gi ising på vegbanen dersom isolasjonsplatene ikke har stor nok overdekning (minst 50cm) fordi vegoverbygningen kjøles raskere ned enn om vegen ikke var frostisolert. Isolasjonsplatene skal jo «isolere» sommerens solvarme inne i underbygningen og beholde den ufrosset(temperatur > 0 C), mens overbygningen fryser(temperatur <0 C) om vinteren. Hovedproblemet med frost i underbygningen er at det dannes islinser (isklumper), som dannes når vann suges opp fra grunnvannet til frysefronten(der temperatur =0 C) og massen løfter seg mer enn de 10% som vann utvides når det fryser til is. Frysefronten vil i perioder på vinteren stabilisere seg på samme dyp i lengre perioder fordi «frysevarme» (varme som avgis når vann omdannes til is) hindrer videre frostnedtrengning. Masser som har god permeabilitet(vanngjennomstrømmbarhet) og stor kapillær sugeevne kan trekke vann opp fra store dyp med stor vannhastighet og dermed produsere store islinser. Leire og spesielt silt har disse uheldige egenskapene og betegnes derfor middels og meget telefarlig materiale, altså telefarlighetsklasse T3 og T4. Indeks-metoden for bæreevnemessig dimensjonering av vegoverbygning(se vedlegg 4) Vegoverbygningen har vi så langt dimensjonert etter figur 512.2, men nå skal vi introdusere den såkalte indeksmetoden som tar utgangspunkt i et krav til bærelagsindeks BI, som vi også finner samme figur (512.2). Bærelagsindeksen beregnes som summen av indeks-verdien for alle lag over forsterkningslaget. For hvert lag beregnes indeksverdien som produktet av lagets tykkelse, h, og lastfordelingskoeffisienten, a, (i fig.510.9) for det materialet som laget bygges opp av, altså I= a x h. Dersom vi bruker 4cm Agb(a=3,0) som dekke og 10cm Ap(a=2,0) som bærelag beregnes dekkeindeksen slik: BI= 4 x 3, x 2,0= 32. Denne metoden gir oss mulighet til å bygge opp overbygningen med andre materialer enn det som er vist i figur 512.2, men total styrkeindeks, SI, må alltid være større enn «krav til BI+ forsterkningslagets tykkelse i fig.512.2». Forsterkningslagets tykkelse i figur er egentlig et krav til lagets indeksverdi fordi det er antatt en lastfordelingskoeffisient, a= 1,0. Dersom vi bruker materiale med en annen verdi for lastfordelingskoeffisient (f.eks. pukk med a= 1,1) tilfredsstiller vi kravet til indeksverdi ved å la I= 1,1 x h= forsterkningslagets tykkelse i fig , der h er tykkelsen av forstrekningslaget når vi bruker pukk. En oppgave med løsningsforslag finner du her og i Fronter.
Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor
Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerFAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,
DetaljerVegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast
ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt
DetaljerFrostsikring - Dimensjonering
Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerKrav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til
DetaljerAksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk
Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: John Alvin Mardal, Roar Andersen, Katrine Selnes Haugarne Per Otto Aursand Saksbehandler/telefon: Per Otto Aursand / 99251307 Vår dato: 11.09.2018 Vår referanse:
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk
DetaljerStatens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: John Njarga, Anne Knutssøn, Einar Breines Gunnar Aamodt Andersen Per Otto Aursand, Greger Lyngedal Wian, Ida Bohlin, Finn Sverre Karlsen, Trond Dreiem, Ulf-Håkon
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerFrost og snø - Problemer ift. underbygningen
Frost og snø - Problemer ift. underbygningen Telehiv, eldre baner: Driftsproblemer, saktekjøring gjerne verst når telen begynner å tine. Skyldes ofte finstoffholdig underbygning. Telehiv, nyere baner (mer
DetaljerGrunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden
NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Region øst 13. 11.2018 Kurs i Vegteknologi
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
Detaljer!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)
Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!
DetaljerNye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag
DetaljerFrostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen
Frostsikring -nye krav og bestemmelser Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen Aftenposten 01.10.12 Aftenposten 27.03.11 Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse
DetaljerKap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.09 Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17
Frost Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FROST... 3 2.1 Telefarlighet... 3 2.2 Dimensjonerende frostmengde... 4 3 FROSTSIKRINGSLAG... 6 3.1 Frostsikringslagets funksjoner... 6 3.2 Materialer i frostsikringslaget...
DetaljerFORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL
FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,
DetaljerFROST Tekna-kurs Vegteknologi
FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper
DetaljerHva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?
Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer
DetaljerStatens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2016-08-26 Vegteknologi Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D FV 82 hp 9, meter 4636-14,100, Sortland kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-02
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerFROST Tekna-kurs Vegteknologi
FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper
DetaljerStatens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Katrine Johannesen, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 24.06.2016 Vår referanse:
DetaljerUnderbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon
Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten 2015 Underbygning 24 august 2015 Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon 1 Underbygning Innhold Introduksjon Banelegeme
DetaljerEksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2
Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden Eksempel 4 cm M cm Eg 8 cm Gk,, T2 cm grus, T1 Cu=20, godt drenerende Silt, T4 s u =44 kp ÅDT = 1200 Andel tunge kjøretøyer = 12 % Årlig trfikkvekst = 2 %
DetaljerVei og anlegg. Lett frostsikring. Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018
Vei og anlegg Lett frostsikring Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018 Sundolitt XPS Frostsikring 2 Innhold XPS frostsikring av: Veier 4 Jernbaner 6 Idrettsbaner 10 Flyplasser 10 VA 11 Tuneller
DetaljerRv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med
Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med tilhørende kostnader (Priser fra entreprisene 1 og 2 Slomarka
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerLeggeanvisning for plastrør
Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller
DetaljerVann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi
Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold
DetaljerKurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem
DetaljerEksamen ANL2001 Produksjon. Programområde: Anleggsteknikk, Vg2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 20.05.2016 ANL2001 Produksjon Programområde: Anleggsteknikk, Vg2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er
DetaljerSykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien
FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP Institutt for bygg- og miljøteknikk Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien Cyclelane with sidewalk and public initiatives along fv. 868 Jarleveien
DetaljerSikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.
DetaljerVi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:
Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-04-04 Vegteknologi Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F FV 82 hp 9-11, meter 13 962-345, Andøy kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-03
DetaljerVarige veger Teknologidagene
Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet
Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Erfaring viser at veger som bygges iht vegnormalstandard under god kontroll oppnår
DetaljerForsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning
DetaljerVegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering
Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen
DetaljerDetaljreguleringsplan
Notat dekketilstand og vegoverbygning Detaljreguleringsplan Prosjekt: Fv. 515/792 Miljøgate Nedstrand Parsell: Fv515 Hp02 25500-25700/Fv792 Hp01 000-200 Kommune: Tysvær Plan id: 2018 01 Region vest Stavanger
DetaljerVegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-02-06 Vegteknologi E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan EV 8 hp 5 meter 17350 - hp 6 meter 4720, Tromsø kommune Ressursavdelingen
DetaljerRolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst
Vegteknologivalg og konkurransegrunnlaget - bedre veger for pengene Hvor mye vegteknologi trenger man egentlig å kunne? (...og når er koket for gammelt?) Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet
DetaljerPer Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS
Per Helge Ollestad Dimensjon Rådgivning AS Hva er konsulentens oppgave? Utarbeide robuste og kostnadseffektive planer for våre oppdragsgivere Må ha kjennskap til normer og bransjestandarder for å kjenne
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2016-08-26 Vegteknologi Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A FV 82 hp 8, meter 0-5020, Sortland kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-01
Detaljer1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4
Banelegeme Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 BANELEGEME...3 2.1 Generelt...3 2.2 Fyllinger...3 2.3 Jordskjæring og skråning...4 2.4 Naboterreng/sideterreng...4 Banelegeme Side: 2 av 5 1 OMFANG Kapitlet beskriver
DetaljerEKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589
HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen
Detaljer- tungvekter på lette løsninger
- tungvekter på lette løsninger Lette løsninger for et bedre klima Tema - isolasjon 1. Presentasjon av Jackon AS 2. Hvorfor isolere? 3. Kriterier for valg av isolasjon 4. Produkter 5. Bruksområder 6.
DetaljerBanelegeme Side: 1 av 11
Banelegeme Side: 1 av 11 1 STABILITET OG SETNINGER...2 1.1 Tiltak ved ustabilitet og setninger i fyllinger...2 1.1.1 Jordfyllinger på skråterreng: Tiltak rettet mot poretrykksproblemer og erosjon...2 1.1.2
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk
VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første
DetaljerGod og dårlig byggegrunn
Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig
Detaljerdel II: Prosjektering
Belegningsstein og heller i betong teknikk del II: Prosjektering Basert på heftet «Belegningsstein og heller i betong en veiledning» utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunalt planarbeid tilgjengelighet
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
DetaljerForsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger
Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger NADim 2017-11-30 Ivar Faksdal Safe Control Road Kv 43 Stettevika, Skodje Lengde: 1301 m Bredde: 4,1 m Trafikkmengde: 100 kjt/d Krakelering, hull, spor
DetaljerFrost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.
Frost i tunneler NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd., Region nord 04.12.2015 Frost i tunneler sentrale spørsmål Hvordan bør frostdimensjoneringen
DetaljerDrensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere
Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n
DetaljerDrenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember 2011. Geir Berntsen, SVV Region øst
Drenering Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter 8. desember 2011 Geir Berntsen, SVV Region øst Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå
DetaljerHåndbok 018 Vegbygging
Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering
DetaljerHåndbok N200 Vegbygging
Håndbok N200 Vegbygging Bruk av gjenbruksmaterialer nye krav? Dagskonferanse Byggeråstoffer på Østlandet, 31. januar 2018 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 01.02.2018 Bruk av gjenbruksmaterialer
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Vann og drenering 12. 03.2019 Kurs i drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 14.11.2018 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
DetaljerNADim november. Den nye N200. Vegbygging. Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi
NADim 2017 30. november Den nye N200 Vegbygging Terje Lindland Vegdirektoratet, Seksjon for drift, vedlikehold og vegteknologi Gjeldende N200 Vegbygging Utgitt/revidert 1. juni 2014 520 sider Mye veiledningsstoff
DetaljerVei-norm. for. Nedre Eiker kommune
Vei-norm for Nedre Eiker kommune NEDRE EIKER KOMMUNE OFFENTLIG VEG / GATE Side 2.01 Dimensjonering og utforming. Statens Vegvesens normaler 017, Veg- og gateutforming og 018, Vegbygging skal legges til
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Frost Side: 1 av 17 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 FROST...3 2.1 Telefarlighet...3 2.2 Dimensjonerende frostmengde...4 3 FROSTSIKRINGSLAG...6 3.1 Frostsikringslagets funksjoner...6 3.2 Materialer i frostsikringslaget...6
DetaljerDrenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater
Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen
DetaljerUtførelse av dypstabilisering
Utførelse av dypstabilisering NADim 29.11.2018 Kåre Nygård Region nord Hvorfor frese/forsterke? Strategi/Policy Region nord har ingen skrevet strategi/policy, men vi følger noen prinsipper: Strategi Hva
DetaljerKvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter
DetaljerUtbedringer og forsterkningstiltak
Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme
DetaljerDRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER HVORDAN ER STANDARDEN PÅ GRUSVEGENE Ofte gamle kjerreveger som er påfylt grus og stadig høvlet bredere og bredere Det er ofte ikke klare skiller mellom de forskjellige
DetaljerSteinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Steinmaterialer Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Teknologidagene Seminar Varige veger 24. oktober 2013 Håndbok 018 Vegbygging Ny
DetaljerForsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale
Forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold Thon hotell Prinsen Trondheim, 19/11-2015 v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt 1 Eksempel: Bæreevnebrudd 2 Eksempel: Vannfølsomt materiale 3 1 Hovedproblem
DetaljerSweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1
Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...
DetaljerRabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer
Normalprofil Fv84 Nordstrandveien profil 0-70 15,55 0,75 6, e mer Næringsareal P-sone Trafikkareal,1 Nye gjerder var. Event. lav mur ved høydeforskjell Kantstein 6 cm vis Kantstein cm vis Normalprofil
DetaljerTekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning
Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning Per Otto Aursand, Geo- og labseksjonen, Region nord Håndbok 018 Behov for data om grunnen - Dimensjonering
DetaljerEKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag
HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig
DetaljerStatens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjektgruppa fv. 834 Nordstrandveien Per Otto Aursand Leif Jenssen, vegteknologene Saksbehandler/telefon: Per Otto Aursand / 99251307 Vår dato: 09.12.2016 Vår
DetaljerForsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt
Forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/3-2015 v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt 1 Eksempel: Bæreevnebrudd 2 Eksempel: Vannfølsomt materiale 3 Hovedproblem For veger
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
DetaljerNettstasjon - Fundamentering
NR 6028 VER 2.1 08 / 2015 Nettstasjon - Fundamentering Beskrivelse: RENbladet beskriver løsninger for plassering av nettstasjon på grunnmasser. Innhold 1 Formål... 2 2 Plassering av stasjon i terrenget...
DetaljerGreen Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget
Detaljer3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil
3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det
DetaljerVegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger
Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre
DetaljerH C -- 101. Plan og profil Ljøkel H C -- 101 ANBUDSTEGNING. V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD:
V1 V2 For trasé mellom V2 og V3 V3 gjelder tegning HC120. MERKNAD: Terreng i lengdeprofil mellom profil 467 og 700 er basert på 5 m koter, tett løvskog gjorde innmåling umulig. Eksisterende terreng kan
DetaljerDimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.
Dimensjonering av dekker Havneteknisk seminar 15.-16. juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing. Klimatilpasning av dekker Varmere, villere og våtere klima skaper utfordringer Innhold i innlegg: Nyheter fra Statens
DetaljerKONTROLLPLAN for entreprenør
Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:
Frost Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PLANLEGGING AV FROSTSIKRING...3 3 TRESVILLER SOM FROSTSIKRING...4 4 FROSTSIKRING MED ISOLASJONSMATERIALER...5 4.1 Utførelse...7 5 SPORLØFTING...8 6 BALLASTRENSING...9
DetaljerPlanlegging og utførelse av komprimeringsarbeid
Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Jostein Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bakgrunn for rapporten Nye krav i Håndbok N200 Vegbygging Mangel på grunnleggende og kortfattet informasjon
DetaljerPostnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum. Prosjektert areal m 2 50
Prosjekt: Vannledning Fossen - Bakken Side 01-1 01.11.04.10 FS2.21276132A UTLEGGING AV LØSMASSER I LAG - AREAL Prosjektert areal m 2 50 Type lag: Drenslag Type masse/sortering: Grus Levering: Eksterne
Detaljer